Flytt til Innlandet

ANNONSEBILAG

Flytt til noe nytt

Eventyrlige Innlandet

Sa opp drømmejobben og fant eventyret på Dombås

Fra Lindesnes til Nordkapp, til «klimaflyktning» i Vågå

52-åringen som beviser at det er aldri for sent å flytte

Foto: Martin Amble Ruge/Bortelaget

Foto: Mali Frydenlund

Flytt til Innlandet!

I dette magasinet skal vi inspirere deg til å flytte til Innlandet. Istedenfor å fortelle deg at fylket består av Norges h ­ øyeste fjell, lengste elv eller største innsjø. Eller å trekke frem at Arne Brimi startet restauranten sin «Vianvang» i Jotunheimen.

Eventuelt poengtere at Innlandet er Norges største hyttefylke. Eller skryte av de elleville 11 nasjonal­ parkene du kan utforske, så vil vi heller at du skal få høre det fra noen de som tok steget og flyttet til fantastiske Innlandet.

V

i har hatt gleden av å snakke med Martin som sa opp drømmejobben i Oslo for å flytte til Dombås. 52-åringen som flyttet fra Bergen til Lillehammer. Studenten som startet med tårer på Gjøvik men fant kjærligheten og ble boende. Og «71 grader nord»-vinneren Mari, som flyttet fra trygge rammer i Stavanger for å gi barna fire sesonger i året.

Du møter altså fire modige mennesker som har våget seg ut fra etablerte storbyliv. De har valgt det nye, spennende og ukjente. Hvordan disse har opplevd dette med å få seg nye venner, ny jobb og en ny hverdag kan du lese om i magasinet. Her finner du informasjon som kan være nyttig. Hvis du står på vippen til et nytt kapittel i ditt liv.

Utgiver/Design/Innhold Apriil Tr y k k S c h i b s t e d Tr y k k | Fo rs i d e fot o M a rt i n A m b l e Ru g e/ B o rt e l a g et

Foto: Beate Husa

Hva er innlandet?

Innlandet er et relativt nytt begrep. Det er en sammenslåing av fylkene Oppland og Hedmark. Det skjedde i 2020. Fylket er faktisk større enn Danmark! Årstider som leverer

Destinasjoner å besøke

Karrieremuligheter

Regionen Innlandet har fire tydelige sesonger, i motsetning til andre steder i Norge som ikke er fullt så heldige. Her kan du planlegge aktiviteter etter årstid. Du har kalde vintre og varme somre.

Våren er bra for toppturer. Mens høsten presenterer et fargesprakende landskap og jaktmuligheter.

Du kan lese mer om Martin og Beate forteller mer om hvor kaldt det er om vinteren.

Innlandet har noen av Norges mest markante reiselivsdestinasjoner.

Med alpinanlegg som Trysil, Hafjell og Kvitfjell. Samt sjarmerende steder som Beitostølen, Sjusjøen og Skeikampen. Attraksjoner som Hunderfossen Eventyrpark, Domkirkeodden, Maihaugen, Prøysenhuset og Aukrustsenteret bidrar til en rik kultur. I tillegg utmerker områdene rundt Lillehammer, Gudbrandsdalen og Valdres seg som unike perler.

De fleste kommunene i Innlandet vil ha flere tilflyttere. De tar deg godt imot og ønsker å tilrettelegge for muligheter. Men det kan også være noen utfordringer på veien, og det forteller Martin mer om i sin historie. Regionen er spesielt god på teknologi, bærekraftig landbruk og grønn energi. De har Norges ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon.

Komtiloss.no er et tips om du skal søke jobbmuligheter i Innlandet, spesielt i Nord-Gudbrandsdal.

Hold av datoen 8. februar. Da blir stillinger og lærlingplasser sluppet på nettsiden.

Tynset

Os

Tolga

Folldal

Lesja

Alvdal

Dovre

Engerdal

Skjåk Rendalen Sel

Lom

Vågå

Nord-Fron

Ringebu Stor-Elvdal

Sør-Fron

Øystre Slidre

Vang

Åmot

Øyer

Gausdal

Trysil

Lillehammer Ringsaker

Vestre Slidre Nord-Aurdal

Etnedal

Nordre Land

Elverum Gjøvik Hamar Løten

Sør-Aurdal

Søndre Land

Vestre Toten

Stange

Våler

Åsnes

Østre Toten

Nord-Odal

Gran

SørOdal

Grue

Kongsvinger

Eidskog

Foto: Martin Amble Ruge/Bortelaget

Foto: Privat

Foto: Beate Husa

3

Bli en del av løsningen på morgendagens teknologiske utfordringer, mens du på fritiden kan nyte naturen, spennende aktiviteter og et rikt kulturliv.

I Gjøvikregionen finner du balansen mellom byatmosfære, sjarmerende landsbyer og en praktfull natur.

Enten du er påkoblet en verden i rask utvikling eller nyter stillheten, gir denne regionen deg en opplevelse av både fortidens s­ tolthet og fremtidens potensial. Bo, lev, og opplev det beste av begge verdener.

Les mer på

Forlot drømmejobben i et av landets beste reklamebyrå

Fant eventyret på Dombås T: Christel Mathiesen, Apriil F: Martin Amble Ruge, Bortelaget

I søken etter noe mer enn den hektiske hverdagen i Oslo, tok Martin Amble Ruge (36) og kona et modig skritt. De sa opp jobbene sine for et kort eventyr i Gudbrandsdalen. Seks år senere er ekteparet fortsatt på Dombås. Eventyret utviklet seg til mer enn bare en adresseendring.

5

Hos Glittersjå fjellgård i Heidal finner Martin den perfekte balansen mellom dyreliv og natur.

– Jeg fryser ihjel, men ellers er det fint. I dag er det rolige -26 grader, men vi har vært oppe i -32, sier Martin Amble Ruge og ler.

Han fortsetter: – Det er så innmari kort vei til storslått natur.

Romsdalen, Jotunheimen og Rondane er tett på.

Det gir mye energi.

Utenfor døren har han fire nasjonalparker som nabo; Jotunheimen, Rondane Dovrefjell og Breheimen.

Opplevelsen ble farget av sluttdatoen Ekteparet hadde fortalt familie og venner at de skulle være borte fra Oslo i to år. Huset på Hosle var midlertidig utleid. Planen var å returnere tilbake til hovedstaden igjen.

– Man blir vant til kulden, legger Martin til.

Det hele startet med et ønske om eventyr, planlagt som en toårig avstikker fra Oslo.

– Flere og flere begynte å nevnte at «nå er det ikke lenge til dere kommer tilbake». Da blir man jo litt stressa. «Er dette den siste sommeren vi får fiske med flue i Gudbrandsdalslågen?» eller «Er dette siste vinteren med skiturer i Dovre nasjonalpark?»

Det preget oss, sier Martin.

#2024 Flytt t i l In n l an d et

– Alt begynte med at vi så “71 grader nord” og “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” på tv. Det gjør noe med en. Vi fikk veldig lyst til å oppleve naturen.

6

36-åringen kommer fra Oslo Vest, Røa. Han sa opp jobben som kreatør i reklamebyrået POL, mens konen Ida Amble Ruge sa farvel til jobben som seniorøkonom i Menon Economics.

Å vokse opp på Dombås innebærer mye tid i naturen.

– Vi jobbet begge med en del prosjekter som ikke passet helt med vårt bilde av fremtiden. Lar man de tankene mørne seg, så får man lyst til å dra på eventyr, deler Martin.

Den prosessen er dritskummel. Helt til du har funnet en jobb. Så må du søke på den. Deretter må du si opp det trygge karriereløpet du har i Oslo, der du gjerne kunne vokst, forteller Martin.

De er friluftsmennesker til fingerspissene og elsker alt som er utendørs. Fra fjellturer til fiske, jakt, randonee og snøbrett.

Han legger til: – Men med en gang du har gjort det, er det verdt det. Når du endelig kommer opp her, og en uke inn i den nye tilværelsen, er alt annet glemt. Man blir litt sånn 70-åring klisjé «soloppgangen er så fin» og «det er sauer over alt». Det er eksotisk for oss fra byen, sier Martin.

– Ida er her fra Dombås. Hun flyttet som 16-åring og sverget på at hun aldri skulle tilbake. Etter ti år i Oslo ville vi på eventyr. Vi valgte Dombås blant annet fordi vi hadde besteforeldre her som kunne være barnevakt, så vi fikk litt egentid også, sier Martin med et smil.

Skummel prosess Den var krevende å gå på jobbjakt i distriktet, mens de sa opp alt de hadde bygget opp i Oslo.

– Det er et stykke mellom de mest spennende stillingene i distriktet, i hvert fall av de stillingen som når ut til folk flest. Det hjelper på om du er lokal og kjenner folk.

Du er der når forholdene er gode Ekteparet konkluderer med at en av hovedfordelene ved å bo på Dombås er å være der når forholdene er gode.

– Sitter man i Oslo eller Bergen og planlegger pudder­ tur til Voss eller Hemsedal, så planlegger du to måneder frem. Når helgen endelig kommer risikerer du at det ikke var så bra forhold. Eller at det regnet.

Mens nå bor vi her, så da kan jeg ta fri den torsdagen for å kjøre pudder.

Han fortsetter: – Vi fikk vi heldigvis en unge, og kunne skylde på den for å bli her lengre.

Men så dukket drømmehuset opp på Dombås.

– Det var et skikkelig idyllisk hus med bekken ­rennende gjennom hagen. Det føltes ut som et småbruk. Da vi kjøpte det og solgte huset i Oslo var det sånn «Dette er meant to be».

”

Jeg ser hvor mye vi kan påvirke selv.

At du som enkelt­ individ kan påvirke livs­kvaliteten til andre rundt deg.

Dovre kommune ligger rett under tregrensen.

Martin legger til: – Når man har bestemt seg for å flytte permanent, er neste steg å holde på eventyrlysten. Alle s ­ teder har en sofa og tv-serier, en jobb hverdag og barnehagehenting. Jobben er å omstille seg og si «vi er fortsatt på eventyr da». Og jeg skal være på eventyr i 40–50 år.

Livet på Dombås Dombås har rundt 1.150 innbyggere. Tettstedet ligger i Dovre kommune, 600 meter over havet.

– Det er knøttlite her. Det er nok ikke Dombås sentrum som får tv-serien «Verdens mest idylliske bygder» eller blir kjent for å plassen med de kule kaféene, slik som Lofoten og Trevarefabrikken i Henningsvær.

Dombås er et lite samfunn. Tilværelsen er det du skaper selv.

Videre forteller Martin: – Jeg ser hvor mye vi kan påvirke selv. At du som enkeltindivid kan påvirke livskvaliteten til andre rundt deg. Du kan sette i gang prosjekter som får en positiv effekt på barndommen til andre. Fordi arenaen du har vært med på å skape legger til rette for en god oppvekst. I Oslo regner folk med at andre gjør det. På bygda har vi dugnadsånden. Vi får lyst til å skape ting.

Ellers er møtepunktet ute i naturen.

Familien har alltid sett verdien av å la barn utforske naturen. Nå har de egen bekk hvor ungene får herje.

– Vi møtes oppe i nasjonalparkene. Vi møtes på stier eller på jakt. Høstens tre uker med eksotisk villreinjakt er populært. Da møtes vi i en nasjonalpark med mange folk. Alt er eksotisk for meg fra byen.

Jeg fikk oppleve kuslepp første sommeren jeg var her, og jeg klarer ikke å slutte å prate om det, sier Martin entusiastisk.

Martin har også startet eget selskap. Nå driver han det kreative byrået Bortelaget. Det var enklere enn han trodde.

– Flyttingen har påvirket alle valg jeg har gjort. Jeg har gjort det største av de store tingene i livet. Jeg sa opp livet i Oslo og startet livet her. Alle beslutninger etter det føles enkelt. Det å starte et selskap er ikke så stress. Du får en helt annen innstilling til endring, etter å ha flyttet fra by til landsbygda, avslutter Martin.

Helt øverst i Gudbrandsdalen ligger idyllen Hjerkinn Fjellstue. Her har familien venner som tilbyr fjellridning.

Ida og Martin har lært seg å høste av de råvarene naturen har å by på.

Store deler av foreldrepermisjonen med yngstemann ble brukt til å gå med pulk i Dovrefjell nasjonalpark.

Dombås skiheiser er et viktig knutepunkt. Parken er en av Norges beste. Den brukes til trening og konkurranse. X-gamesutøverne Marcus Kleveland, Petter Ulsletten og Johanne Killi er noen av dem som har lagt grunnlaget sitt der.

– Vi har et skianlegg i verdensklasse, mye fordi vi har verdens beste snowboarder. Marcus Kleveland, gjennom sine sponsorer, og Ove Vadet som driver anlegget, har skapt Norges beste SFO. Godt for oss som foreldre, sier Martin.

7

Bare å glede seg til sommer i Hamarregionen.

Fra Amsterdam til drømme­jobben i Hamar

#2024 Flytt t i l In n l an d et

Glad, som beskriver sin nåværende stilling som drømmejobben, hadde en positiv oppfatning av Hamarregionen gjennom gründeren Kjetil Wold, og teamet i Anti Hamar hvor han nå jobber som kreativ leder. Han hadde hørt mye om gründermiljøet i Hamar, at det er mange som tørr å satse her og at det er gode systemer rundt. Han trekker fram PARK gründer- og næringshus, et senter for innovasjon og kreativitet, som blant annet rommer selskaper innen VR og spillutvikling. Et viktig møtested for teknologisk nyskapning og samarbeid, noe som gjenspeiler Hamarregionens ambisjon om å bli en nyskapende aktør i teknologibransjen.

8

Koselig tur med Bjørn i byen.

Robert Glad, en 32 år gammel kreativ leder hos Anti, har nylig gjort en betydelig livsendring ved å flytte fra den pulserende storbyen Amsterdam til Hamar. Sammen med sin kone, Ine, og deres hund Bjørn, har han bosatt seg sentralt i Hamar.

Robert legger til: «Jeg har kommet i kontakt med mange ulike bedrifter og bransjer gjennom jobben min i Anti.

Jeg føler at det er mange som tar initiativ og har satsinger innenfor klima, ny industri og teknologi. De neste årene blir veldig spennende – vi trenger flere folk og jeg tror at Hamar stiller sterkt med en by som tar dette på alvor på mange måter».

Spennende jobbmuligheter her I spørsmål om hvordan han ser på jobbmulighetene i Hamarregionen svarer han raskt. «Det er mange ­spennende muligheter her i Hamar. Både innenfor ­kommunikasjon og andre bransjer i alt fra små s­ tartups til mer etablerte selskaper. Selv om innbyggertallet ikke er som Oslo, Trondheim eller Bergen så

er mulighetene i denne byen bra, og det er mange nok innbyggere».

Robert trekker begeistret fram innflyttertreffet, hvor de møtte ordførerne og andre innflyttere. Han har flyttet mange ganger, men aldri opplevd en lignende velkomst. Det er en region som bærer preg av et sterkt samarbeid. Skulle ønske at samarbeidet hadde vært like bra der jeg kommer fra utbryter Robert. Her satses det på samarbeid og det er tydelig at man deler mye og får til mye legger han til.

hamarregionen.no

God vekst i teknologibedrifter og økt internasjonalt satsing. Bilde fra årlige Nordisk VR forum på Hamar Kulturhus.

Innflyttertreffene ga Robert mulighet til å bli kjent med regionen og andre innflyttere.

Robert, med kona Ine og hunden Bjørn trives godt med mulighetene de har fått i Hamarregionen.

Han bemerker at lokalsamfunnet i Hamarregionen er imøtekommende og lett å engasjere seg i. Når det gjelder fritidsaktiviteter, uttrykker Glad en interesse for å utforske byen ytterligere og engasjere seg i frivillig arbeid. Han er også ivrig etter å bli bedre kjent med lokale bedrifter og kulturelle tilbud. Han gleder seg til sommeren og til å utforske regionen med besøk på gårdsutsalg og Munch opplevelser og til å oppleve Atlungstad og golfmuligheter. Det er korte avstander og enkelt å komme mellom.

Atlungstad: Finnes det finere golfbane? Her finner du også historiske Atlungstad Brenneri for gode opplevelser.

Foto: Hamarregionen/Visit Mjøsa

Robert innrømmer at de var spent på boligsituasjonen, spesielt ettersom de ikke har bodd i Norge på over ti år. De var imidlertid heldige og fant en leilighet sentralt å leie i byen. Glad understreker viktigheten for dem i å bo sentralt spesielt ettersom de har valgt å ikke ha bil men foretrekker å sykle eller gå.

God balanse jobb og fritid På spørsmål om fremtiden, ser Glad for seg et langt opphold i Hamar, tiltrukket av byens balanse mellom arbeid og fritid og dens nærhet til Gardermoen lufthavn. «Vi har venner overalt i verden og da er nærhet til flyplassen veldig fint. Vi får allerede nå besøk fra utlandet – det er stas».

Avslutningsvis uttrykker Glad stor takknemlighet for måten han og hans familie har blitt ønsket velkommen. Med store forventninger til fremtiden, ser han frem til å utforske byens kulturelle tilbud og bidra til det levende samfunnet i Hamar.

Idyllisk stemning på Mjøsisen med aktiviteter for store og små.

9

GJØR INTERNASJONAL KARRIERE MENS DU BOR LANDLIG OG NATURSKJØNT! PÅ TOTEN, KUN HALVANNEN TIME MED BIL ELLER TOG FRA OSLO, LIGGER RAUFOSS INDUSTRIPARK SOM HUSER NÆRMERE 50 BEDRIFTER OG RUNDT 3000 ANSATTE INNEN BILINDUSTRI, VANNFORSYNING, FORSVARSINDUSTRI, ROMTEKNOLOGI OG MYE ANNET SPENNENDE. NÆRMERE 130 ÅRS INDUSTRIHISTORIE VED HUNNSELVAS BREDD HAR UTVIKLET SEG TIL Å BLI ETT AV LANDETS MEST SPENNENDE OG DYNAMISKE KOMPETANSEMILJØER. En av industriparkens største fabrikker er Kongsberg Automotive Raufoss, som leverer komponenter til bilindustrien verden over. Bedriften er i rivende utvikling og jakter stadig de beste utviklingsingeniørene og produksjonsmedarbeiderne som finnes. Det er et utpreget internasjonalt miljø med ansatte fra nærmere 30 ulike land som jobber med globale prosjekter mot samarbeidspartnere over hele verden. Bedriften samarbeider tett med NTNU Gjøvik og Fagskolen Innlandet og sikrer god faglig utvikling for sine ansatte.

Og hva gjør de ansatte fra nær og fjern etter endt arbeidsdag? De reiser ut og koser seg! Omgitt av skoger og åser, utallige fiskevann og badeplasser, skiløyper og slalåmbakker, restauranter, caféer og barer i regionen er mulighetene mange.

Med et rikt næringsliv, universitet, skoler, barnehager, sykehus og en rekke idrettslag og aktivitetstilbud er Gjøvik/Toten-regionen også en trygg og attraktiv plass å etablere seg med familie og barn uansett alder. Industrien på Raufoss trenger topp motiverte ingeniører og fagarbeidere fremover, og det trengs mange!

Man kan gjøre internasjonal karriere innen teknologi, finans, salg og administrasjon mens man bor rimelig og i naturskjønne omgivelser, kort vei fra Oslo og Gjøvik.

WWW.KONGSBERGAUTOMOTIVE.COM

Raufoss industripark, 2830 Raufoss, tlf. 32 77 05 00 / / post.raufoss@ka-group.com

Fra Lindesnes til Nordkapp, til «klimaflyktning» i Vågå T: Christel Mathiesen, Apriil

Hun stakk av med seieren i «71 grader nord» i 2010 og har alltid vært glad i fjell – og uteaktivitet.

Derfor sa Mari Arnøygard Wedum (39) brått opp det trygge livet i medie­ bransjen i Stavanger. Hun ville gi barna fire sesonger i året.

Fra Norges tak på ski: Galdhøpiggen 2469 moh.

Turen går fra Juvasshytta.

Familien på tur over Besseggen sommeren 2023.

Foto: Privat

Journalistspiren Mari vokste opp i bunnen av Hafjell i Øyer. Etter fullført videregående skole i Lillehammer og ett år i Frankrike, flyttet hun til Stavanger for å studere.

– Jeg ble værende i Stavanger etter journaliststudiene. Det handler om å få arbeidserfaring og klore seg fast i mediebransjen, sier Mari.

#2024 Flytt t i l In n l an d et

Men så skjedde det noe. Mari og samboer Hans Magne Helland fikk sitt første barn – og etter hvert andre barn.

12

– Jeg ville gi ungene den samme gleden av vinter – som jeg selv hadde vokst opp med. Vi begynte å kjenne sterkere på savnet etter tydelige årstider.

Savnet å bo et sted hvor du kan ake, gå på ski i hagen, leke snøballkrig og ikke minst; kjenne på den barnslige gleden av årets første snøfall. Dette behovet kom plutselig mye sterkere da jeg ble mor, forteller Mari.

Livet i asfaltjungelen Mari beskriver seg selv som en «klimaflyktning». Men i motsetning til andre som bruker dette uttrykket, reiste ikke Mari fra vinteren, men til den.

– Vi opplevde at da vi fikk barn, ville vi fortsatt ut i naturen i helgene. Livet i byen handlet om å pakke på torsdag og stresse seg avgårde på fredag. Vi reiste langt for å komme oss til et sted med snø eller natur. For å ha en dag på ski. Og så var det hjem igjen søndag. Da pakket vi ut. Og så kom pakke-torsdagen igjen. Et evig stress, synes Mari.

Brekurs på Bøverbreen.

”

Jeg ville gi ungene den samme gleden av vinter – som jeg selv hadde vokst opp med. Vi begynte å kjenne sterkere på savnet etter tydelige årstider.

Savnet å bo et sted hvor du kan ake, gå på ski i hagen, leke snøballkrig og ikke minst; kjenne på den barnslige gleden av årets første snøfall.

– Jobben min handler mye om å vise hvor fint det er her – og følge opp de nærmere 70 medlemsbedriftene våre. Vi har god plass og trenger flere folk på bygda!

Jeg er mest på kontoret, men ute så mye jeg kan – for å friste enda flere til å komme på besøk – og kanskje til og med bli boende på bygda, forteller Mari.

Høye fjell og kort vei ut i naturen Mari har kort vei fra kontorpulten i Lom til Norges høyeste fjell.

– De fleste 2000-meterstoppene i Norge ligger faktisk innenfor Lom kommune, deriblant Galdhøpiggen og Glittertinden som de to høyeste. Vi har breer, daler og vakre innsjøer – og muligheter for storslåtte naturopplevelser året rundt.

Terrengsykling i Vågå.

Billigere å bo desentralisert Det sies ofte at du får mer for pengene på bygda.

Det bekrefter Mari.

– Spesielt når det gjelder bolig. Du trenger ikke betale en million kroner ekstra for utsikt eller hage. Eller en liten balkong.

39-åringen legger til: – Vi fikk sjokk og trodde vi ble lurt da vi kikket på det første huset. Det var for godt til å være sant.

I tillegg er det mye billigere å leve. Du har ikke har så mange fristelser eller «pengesluk». Du har tilgang på alt du trenger, men blir ikke eksponert for det på samme måte.

Mari tipser om at det kan være lurt å ta flyttingen som et prøveprosjekt i første omgang.

Hoppet i det

– Vi tok det som et testprosjekt på tre år. Jeg vil oppfordre andre til å sette en tidslinje – så det føles mindre skummelt. Det verste som kan skje er at du reverserer prosessen. Men husk at du da skal inn igjen i et heftig boligmarked i byen, avslutter Mari med et stort smil.

Faren til Mari er fra Øyer og moren er fra Vågå. Men det var tilfeldigheter som gjorde at Mari og samboeren endte opp i Vågå. Den lille bygda ligger helt nord i Gudbrandsdalen, midt mellom Dovrefjell, Rondane og Jotunheimen.

– Det var et vennepar av oss som først flyttet til Vågå. Vi trengte selv et lite spark for å ta det store steget og prøve bygdelivet. «Skaff oss jobb og et sted å bo, så kommer vi kanskje etter», skrev jeg til dem. Og slik ble det.

– Vi hadde akkurat fått barn nummer to og dro på husvisning. Samboeren var på jobbintervju i energiselskapet Eidefoss. Han landet jobben. Og jeg fikk jobb i Visit Jotunheimen.

Foto: Privat

Nå jobber hun med å lokke flere turister til Jotunheimen, Lom og omegn. Hovedmålet er å styrke reiselivet.

Foto: Sol Fure, Helle Frogner

Kortreist vinter­ aktivitet med aking i hagen.

Mari (h) med Kollega Marit Tangvik (v) i turist­ informasjonen i Lom – Visit Jotunheimen.

Det er vakkert alle årstider. Høsten er en fargefest.

13

CC COWBOYS DDE EMELIE HOLLOW CECILIA VENNERSTEN GAUTE ORMÅSEN LILL REGINE SKAUG RANDI OLINE Billetter i salg nå Mjøsparken.no

8. JUNI 2024

MJØSPARKEN LIVE

På Gjøvik finner du Norges kuleste minihus som ”alle” har råd til!

Dette er Norges kuleste minihus og sannsynligvis den billigste eneboligen du kan kjøpe deg! På snaue 60 kvm får du entre, bod, stue, kjøkken, 2 (3) soverom, bad og en flott takterrasse på 15 kvm med utsikt over Mjøsa og fantastiske solforhold. Bli en del av hagebyen på Bondelia, 2 km fra Gjøvik sentrum. Her blir det treningspark, parsellhager, felles samlingshus med gjesteleilighet og lokaler for fest og morro.

PRISER Innskudd: Kr 1.140.000,Totalpris: Kr 2.850.000,PS! Mulighet for del-eie og leie-før-eie.

Gjøvik og Omegn Boligbyggelag Besøksadresse: Øvre Tovgate 28 Tlf: 61 18 13 00 • gobb@gobb.no

gobb.no

Ta kontakt med våre meglere: Gunnar Putten, tlf. 992 25 656 Kristian Løkken, tlf. 480 93 829

Les mer om GOBB Huset på gobbhuset.no eller scan qr-koden.

– Skal jeg bo her?!

T: Christel Mathiesen, Apriil F: Ida Kristine Kårbø

Skitur i solnedgangen i Gjøvik.

Ida hadde store planer om et studentliv i hjembyen Bergen, da skjebnen tok henne til Gjøvik. Det startet med tårer da hun innså at skogen skulle bli hennes nye nabolag som 19-åring.

Men så snudde det.

Det er kort vei til skiløypene.

– Jeg kjente ingen i Gjøvik. Det var en helt ny by. Og der jeg skulle bo, var det bare masse skog. Jeg tenkte, skal jeg virkelig bo her? forteller Ida Kristina Kårbø (24).

Hun beskriver seg selv som innadvendt og sjenert, og så det som en utfordring å dra alene til Østlandet.

– Det var ingen å finne trygghet hos. Jeg måtte komme meg ut av komfortsonen, deler Ida.

Byen der alle blir kjent med alle Ida fant sin plass i Gjøvik under fadderuken på NTNU. – Fadderuken var der jeg ble kjent med folk. Det var kjempe­ gøy. At byen ikke er så stor er bra. Det er ikke vanskelig å slå av en prat med en tilfeldig person, sier hun entusiastisk.

Ida studerte bachelor i økonomi, ledelse og bærekraft.

Studiet tok tre år.

Da mange av hennes medstudenter forlot byen etter ­studiene, ble Ida igjen. Årsaken? Kjærligheten. Hun traff sin nåværende kjæreste et halvt år før hun egentlig planla å returnere til Bergen.

”

Jeg kjente ingen i Gjøvik. Det var en helt ny by. Og der jeg skulle bo var det bare masse skog.

Jeg tenkte, skal jeg bo her?

Gjøvik er mer enn bare skog Fire og et halvt år senere bor Ida fortsatt i Gjøvik og storkoser seg i byen. Hun bor midt i sentrum og har gåavstand til alt.

– Gjøvik mangler ikke ting å finne på. Svømmeklubben, volleyball, håndball, e-sport, ski, badeland, badstu, og ikke minst ishockey og bokseklubben. Det er også kafeer, utesteder og restauranter, forteller Ida. Hun fortsetter: – Jeg har truffet flere venner gjennom svømmeklubben. Nå har vi blitt en gjeng. Studenthuset er et fantastisk sted for fester og konserter. Hjemmefester i Gjøvik er også en greie her. Det er mye lettere å få til enn i Bergen.

For Ida ble Gjøvik mye mer enn bare en mellomlanding.

Det ble et sted hun fant kjærligheten, en karriere og et hjem.

– Det var kjipt at mange venner flyttet. Men jeg tenkte at jeg kan bli her litt til hvis jeg får jobb, reflekterer Ida. Og det var akkurat det som skjedde – hun fikk jobb i Azets og valgte videre å ta en master i Industriell Innovasjon og Digital Sikkerhet.

Ida Kristine Kårbø.

15

Spennende grønne jobber i Innlandet I Innlandet skal vi tjene penger på ombruk og gjenvinning. Slikt blir det arbeidsplasser av.

Spillkompetanse blir stadig viktigere inn i andre næringer. Mange har begynt å ta i bruk VR i opplæring og trening. Her øver Fredrik Holte Breien i Innlandet fylkeskommune på førstehjelp ved å bruke VR.

Læring gjennom spill

Innen 2030 skal vi ha skapt 10 000 nye grønne arbeidsplasser i Innlandet, ifølge målsetningen til Innlandsporteføljen (se egen sak).

Disse arbeidsplassene vil blant annet være innenfor sirkulær økonomi, nærmere bestemt ombruk og gjenvinning.

Teknologi er ett av satsingsområdene i Innlandsporteføljen.

IKT-næringen er en sektor i vekst i Spillkompetanse viktig Innlandet. I Hamar var en tredel av Hamar Game Collective er en annye arbeidsplasser i 2022 innenfor nen aktør i teknologiknutepunktet i Innlandsporteføljen. De startet opp denne sektoren. i 2013 og har blitt landets største Hamarregionen har de siste årene spillutviklingsklynge. blitt et sentrum for utvikling av Spillkompetanse blir stadig viktispill og løsninger innen virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelig- gere inn i andre næringer. Hamar Game Collective har blant annet het (AR). samarbeidet med GudbrandsdaEnergi for å undersøke hvordan Eksportere spillteknologi len kunnskap om spill kan hjelpe folk VRINN Immersive Learning er en med å spare strøm. klynge for bedrifter og organisasjoner som jobber innenfor denne bransjen. Klyngen har en nasjonal Cybersikkerhet I tett samspill med Forsvaret og målsetning om av Norge i framtiNTNU, er det de siste tiårene da skal eksportere banebrytende etablert en internasjonalt orientert VR og AR til resten av verden. De ønsker å være det mest anerkjente næringsklynge innenfor cybersikkerhet i mjøsregionen. miljøet for kommersialisering av læring- og treningsløsninger ved å Norwegian Cyber Range er etabruke spillteknologi. blert på NTNU i Gjøvik. Her trener, øver og tester Europas ledende Klyngens medlemmer tilbyr et kunnskapsmiljøer på teknologier bredt spekter av løsninger innen eksempelvis byggeprosjekter, byg- vi er stadig mer avhengig av for å ivareta personvern og forhindre geplanlegging, helse og forsvar. cyberangrep.

Framtidas løsninger

Sirkula IKS er et interkommunalt selskap som satser stort på framtidas renovasjonsløsninger.

Ifølge EU skal 60 prosent av avfallet gjenbrukes eller gjenvinnes innen 2030. Sirkula er allerede godt i gang.

ANNONSE

Nye grønne arbeidsplasser med Innlandsporteføljen

– Vi har som ambisjon å bli et regionalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi, sier bærekraftog utviklingssjef i Sirkula, Jorunn Thingnes, og hun legger til at de alltid ser på nye løsninger for å legge mindre på deponi – som betyr at det ikke kan brukes igjen.

Selskapet håndterer avfallet fra private husholdninger i kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten.

Ombruk og reparasjon

I dag har Sirkula rundt 100 ansatte. I tillegg har de et samarbeid med arbeidsinkluderingsbedriften Mjøsanker. Denne bedriften driver blant annet en kafé og en bruktbutikk, som ligger på området til Sirkula rett utenfor Hamar.

Innlandsporteføljen skal Avfall blir ressurs avfall kan være en ressurs løfte fram de viktigste Noens for andre. For eksempel kan Sirkula levere avfall til Obio som de grønne innovasjonsproduserer biokull av. Biokullet kan prosjektene i fylket.

Sirkula bruke for å forbedre jorda Dette skal være de prosjektene med størst mulighet til å lykkes med eksport og verdiskaping.

Innlandsporteføljen handler om ny grønn vekst. Vi må få utnyttet ressurser som i dag går til spille til verdiskaping gjennom samarbeid mellom bedrifter.

de lager av hageavfall. Dette kalles industriell symbiose.

Poenget er at 1+1 blir mer enn 2, og at nytten er gjensidig for alle involverte parter. Sirkelen kan bli enda større om vi putter inn flere råstoffer.

10 000 nye arbeidsplasser Ett av målene for arbeidet med

I tillegg leier de ut lokaler til næringsdrivende, som blant annet selger brukt idrettsutstyr og elektronisk utstyr. Her kan man også få hjelp til reparasjon og redesign. Samlingen med butikker kaller de Resirkula.

– Dette er som et lite kjøpesenter. På gjenvinningsstasjonen kan folk levere inn ting til ombruk, så kan de ulike butikkeierne hente inn de varene de ønsker å ha i sin butikk, sier hun.

I tillegg til ombruk, jobber de også med redesign av både interiør og klær. I samarbeid med UFF Second Hand tilbyr Resirkula også sykurs for å lære reparasjon og redesign.

Fra hageavfall til jord

På baksiden av hovedbygningen til Sirkula, ligger det store jordhauger. Dette er hageavfall som skal bli til jord. Sirkula mottar 7000 tonn hageavfall hvert år som kvernes og blir tilsatt biomasse fra HIAS, et interkommunalt avløpsselskap. Dette blir etter hvert til jord, som selges til både private og næringsdrivende og som både kan brukes i hager og i større prosjekter.

– Dette med å produsere jord er kjempestort og blir enda viktigere i framtida. Vi jobber med å videreutvikle virksomheten, og vi tester ut ideer, sier Thingnes.

porteføljen er å skape 10 000 nye grønne arbeidsplasser innen 2030.

For å få til dette, har vi plukket ut 14 prosjekter fra hele Innlandet til å være med i porteføljen.

Ett av kriteriene for å bli med, er samarbeid. Det skal være flere virksomheter i hvert prosjekt som drar nytte av kompetansen og/eller ressursene til hverandre. Det er samarbeidet som skaper merverdien.

Fire satsingsområder

Vi har også valgt ut fire satsingsområder: • grønn industri

Vil ta nasjonal posisjon innen biokøonomi Fylkesordfører Thomas Breen (bildet) mener det er et fortrinn for Innlandet at industrien ikke har vært knyttet til oljen i særlig grad.

– Vi har allerede jobbet med bioøkonomi lenge. Mye av vår industri har utspring fra jord og skog. Vi produserer 30 prosent av all mat i Norge, vi avvirker 40 prosent av alt tømmer og vi driver tungt innen tremekanisk industri, sier han.

Må dreie forbruket Øyvind Nordstrand fra Innlandet fylkeskommune og bærekraft- og utviklingssjef i Sirkula IKS Jorunn Thingnes mener produksjon av jord blir enda viktigere i framtida. Her blir hageavfall omdannet til jord gjennom en prosess som tar minst ett år.

Ombruk av byggevarer

Et annet prosjekt Sirkula jobber med i samarbeid med Østlandet Gjenvinning er ombruk av byggevarer. Her skal de prøve å få til et samarbeid med boligvarehus og boligutbyggere. Ingenting er bestemt ennå, men én mulighet kan være å opprette en butikk for brukte byggevarer sammen med de andre butikkene på Resirkula.

ANNONSE

beidspartner. Hun avslører også at de har flere konkrete planer om videre samarbeid, men at det er for tidlig å gå ut med innholdet i planene.

Thingnes framhever Eidsiva Bioenergi som en viktig samar-

– Vi har et verdensledende miljø innen bioteknologi som sikrer at vi avler fram trygge og bærekraftige planter og dyr. Inn i et tid med klimaendringer, blir dette enda viktigere, mener Breen.

– Vi må dreie forbruket vårt i en bærekraftig retning. Det betyr at vi også må produsere varer og tjenester på en annen måte enn vi har gjort.

– Vi har mye på tegnebrettet.

Det jeg kan si, er at Eidsiva Bioenergi også har store tanker om satsinger framover, som vil skape grønne arbeidsplasser i regionen, sier hun.

Gunstig å etablere industri

Breen er også opptatt av å framheve hvor gunstig det er for bedrifter å etablere seg i Innlandet.

Innlandsporteføljen

Sammen med Eidsiva Bioenergi har Sirkula blitt tatt inn i Innlandsporteføljen. Sirkula leverer restavfall til Eidsiva. Dette blir til fjernvarme på Trehørningen energisentral, som blant annet leveres tilbake til Sirkula, som en av mange kunder.

Bioøkonomi er framtida, og det er dette Innlandsporteføljen bygger på.

– I Sør-Norge er vi det eneste fylket som produserer mer kraft enn vi forbruker. I tillegg har vi masse areal som er regulert for industri, sier han.

Breen understreker også at den geografiske plasseringen gjør at vi i Innlandet er koblet på alle de store rutene og kan lett nå markeder, både innenlands og i utlandet.

Vidar Frøysaa eier butikken Resport og fritid med en kollega.

Der selger de brukt idrettsutstyr, og varene går unna.

Nasjonalt ledende • landbruksteknologi • sirkulær bioøkonomi • teknologi ved vekt på spillteknologi og cybersikkerhet

Mål for porteføljen

Innen 2030 skal vi ha oppnådd • 50 prosent reduserte utslipp • 40 milliarder kr. i økt verdiskaping • 10 000 nye grønne arbeidsplasser • 26 millioner kr. i økt eksport Innlandsporteføljen er et samarbeidsprosjekt mellom Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren

i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet.

Innlandsporteføljen består av 14 prosjekter innenfor de 4 satsingsområdene: • Raufoss industripark • Grundsetmoen industripark • Heggvin industripark • Industricluster Kongsvinger • Vekstprogram landbruksteknologi • Skjerven biohub • Begna biohub • Granli biohub • Sørli biohub • Tech Valley

• Sirkula/Trehørningen • Nord-Østerdal miljøpark • Frya Næringspark 2.0 • Sirkulære Solør

I Innlandet har det i mange år vært satset på teknologiutvikling, særlig innenfor VR, AR og cybersikkerhet.

Breen vil også framheve de gode mulighetene for å ta høyere utdanning på universitetet NTNU Gjøvik og Høgskolen i Innlandet.

Fylkesordføreren mener Innlandet på mange måter er godt rigget for de neste to generasjonene.

– Jeg tror innlandet går inn i en vekstfase.

www.innlandetfylke.no

Foto: Emil Nyeng/Hafjell

Noe av det beste med Lillehammerregionen er at her kan du få i pose og sekk: En spennende jobb med gode karrieremuligheter og en fritid der det er kort vei til opplevelsene som gir påfyll. Midt i blinken for ambisiøse livsnytere – møt noen av dem her!

Småbruker med karriereambisjoner

#2024 Flytt t i l In n l an d et

Hanne Maren Kristensen og hennes nederlandske samboer valgte å flytte til Lillehammer-regionen fra en hektisk storbyhverdag i Nederland. Ønsket om å leve tettere på kvalitetene de brukte fritida på å oppsøke, uten å gi opp mulighetene for en karriere, førte dem til et småbruk i Gausdal. Her lever de livet de lenge drømte om: Tett på naturen med skiløyper og turstier rett utenfor stuedøra, omgitt av høner, katter og hunden Leo. Og det gode livet på landet går på ingen måte på bekostning av karrieren.

18

Hanne Maren har jobbet noen år som prosjektleder hos Skåppå, som blant annet hjelper gründere og etablerte bedrifter å vokse. Nå har hun nylig startet i ny jobb som daglig leder for Varde Investeringslaug, som investerer i vekstbedrifter i Gudbrandsdalen.

Hun har arbeidsplass i kontorfellesskapet Hub LHMR, midt i Lillehammer sentrum.

– Jeg synes det er viktig å ha en jobb der jeg får utviklet meg og får utfordringer. Jeg ville ikke legge karrieren på hylla selv om vi ønsket oss en hverdag som var fylt med mer natur og gode opplevelser.

Det var det som trakk oss til Lillehammer-regionen, forteller hun.

Hanne Maren setter også pris på det rikholdige og aktive kulturlivet i regionen. Her finner du blant

Lillehammerregionen – for den ambisiøse livsnyteren! annet Nordens største litteraturfestival, mange ulike lag og foreninger å engasjere seg i, flere store årlige musikkfestivaler, et spennende filmmiljø og en kino som er kåret til Norges beste på flere områder.

Hanne Maren er selv ivrig hobbymusiker og hver uke utfolder hun seg sammen med likesinnede i Fåberg musikkforening. Hun og mannen liker også å ta seg en matbit på én av de koselige kafeene og restaurantene i det livlige bysentrumet i Lillehammer.

– Det er klart det krever litt mer planlegging, om vi har lyst til å ta oss en bedre restaurantmiddag, men det er verdt det. Og det er tross alt hverdager det er flest av, konkluderer Hanne Maren.

Se film! Skann QR-koden og ta del i Hanne Marens hverdag!

Hanne Maren og hunden Leo.

Gründere i Norges triveligste bysentrum To av dem som bidrar til attraktiviteten i Lillehammer sentrum er Gro-Eva Lyngås Owren og Sigurd Owren. De tok med seg erfaring fra bakeri- og kafébransjen i Oslo-området da de flyttet til Lillehammer, og for to år siden tok de steget og etablerte Lillehammer Bakeri i ærverdige lokaler langs Mesnaelva.

– Lillehammer er en passe stor by. Du har en fin sentrumskjerne og naturen rett utenfor døra. Den kombinasjonen er en stor forskjell fra storbyen, mener Sigurd.

Foto: Nilsson Cinematics

Paret var spente på hvordan det ville bli å starte opp i Lillehammer.

Opplevelsen har vært udelt positiv.

– Vi føler at Lillehammer har tatt imot oss med åpne armer, sier Gro-Eva. Med Lillehammer Bakeri ønsker Gro-Eva og Sigurd å skape en samlingsplass for alle generasjoner. De vil begeistre gjestene med gode smaksopplevelser og en hyggelig atmosfære, noe de virkelig har lykkes med. Bakeriet har vært en suksess fra dag én og er i dag en solid bedrift med over 40 ansatte og en høy stjerne hos kundene. Det er derfor ikke uten grunn at bedriften nylig ble kåret til Årets bakeri 2023 i den nasjonale kåringen til Bakerienes og konditorienes landsforening.

Gro-Eva og Sigurd.

Se film! Skann QR-koden og bli bedre kjent med Lillehammer Bakeri og de to gründerne!

Det gode familielivet Kenneth Nordahl-Pedersen er fra Bjørnafjorden, sør for Bergen, og flyttet til Lillehammer for 13 år siden. Kona hans, Live, jobber som innkjøper i Forsvaret, mens Kenneth jobber som markedssjef i dalens store eventyrpark, Hunderfossen.

Det var de fine vintrene som først trakk Kenneth til Lillehammer-regionen.

– Jeg elsker vinter og snø! Her er du garantert gode skiforhold og har umiddelbar nærhet til verdens beste løypenett og flere alpinanlegg.

– Å bo i Lillehammer-regionen som en familie på fem er veldig bra. Her er det masse å finne på av naturopplevelser, kulturliv og byliv. Jeg løper mye, spiller frisbeegolf, sykler og spiller curling i bedriftsligaen. På vinteren spiller jeg ishockey og går mye på langrenn. For barna er det mange fritidsaktiviteter å velge blant innen både kultur og idrett, og om vinteren står vi mye på alpint sammen i Hafjell og Kvitfjell, forteller han.

Kenneth har imidlertid erfart at Lillehammerregionen er så mye mer enn vinter og snø, og etter hvert som barna har kommet til har han også fått føle på hvordan det er å være barnefamilie i Lillehammer-regionen. Han har ikke blitt mindre begeistret.

Se film! Skann QR-koden og få et innblikk i livet til Kenneth og familien!

Kenneth og familien.

Den lille forskjellen

Visste du dette?

I Lillehammer-regionen får du det beste fra flere verdener. Alt i en region sentralt beliggende på Østlandet, med gode kommunikasjonsforbindelser både nasjonalt og internasjonalt. Her trenger du ikke gi opp karrieren for å leve ut drømmen! Det er den lille forskjellen.

• Lillehammer-regionen består av kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer • 40 000 innbyggere • Stort IT-miljø med mange spennende arbeidsplasser • Gode jobbmuligheter innen reiseliv, handel, bygg- og anlegg, kulturnæringer og offentlig sektor • Populær høgskole, komplett akuttsykehus og hovedsete for Cyberforsvaret • Under to timer med tog eller bil til Gardermoen • Store årlige nasjonale og internasjonale kultur- og idrettsarrangementer • Et opplevelseseldorado sommer som vinter • Milevis med nypreparerte skiløyper

Lillehammer-regionen har et stort IT-miljø med mange spennende arbeidsplasser.

• Noen av Norges største og beste alpinsentre • En av landets koseligste gågater

www.lillehammer.no

#lilleforskjellen 19

Vingrom kirke i nydelig vinterlys (en av de seks kirkene Beate har ansvar for).

I de sjarmerende gatene på Lillehammer finner vi Beate Husa (52). Hun forlot sitt kjente liv i Bergen for å oppdage nye muligheter på Østlandet. For Beate var det et sprang ut i det ukjente. Et valg som ikke alle kunne forstå.

Beate på ski.

T: Christel Mathiesen, Apriil F: Beate Husa

52-åringen som beviser at det er aldri for sent – Det å flytte har gitt meg ny energi, sier Beate.

#2024 Flytt t i l In n l an d et

Hun smiler bredt mens hun spaserer gjennom gågaten i sentrum av Lillehammer. Hun er nyforelsket i sin nye by og i sitt nye liv.

– Det er vakkert her. Skikkelig «Skomakergatastemning», sier hun entusiastisk.

20

Det er fire måneder siden hun tok en dristig beslutning. Beate sa opp jobben i Bergen for å forfølge et liv som hun hadde tenkt på en stund.

Beate påpeker at hun elsker Bergen, men at tanken på et mer stabilt klima var en stor grunn til å oppsøke Østlandet. Den eldste datteren har flyttet til Jevnaker, så å komme nærmere henne var et moment.

Da muligheten for en ny jobb som Kirkeverge på Lillehammer dukket opp, var beslutningen soleklar.

– Jeg takket ja til å bli daglig leder for kirkevirksomheten. Det er noe jeg har erfaring med fra tidligere. Å ha ansvar for kirkene på Lillehammer var en utfordring jeg hadde lyst på, sier Beate.

– Det å ta et større steg, som å flytte, har ligget i meg i noen år. Men jeg var ikke sikker på hvor.

OL- og kulturbyen Lillehammer.

Moren, 83 år, var skeptisk.

52-åringen utdyper hvorfor Lillehammer var ekstra spennende:

– Nei, du er for gammel til det, sa mamma til meg.

Men barna mine har blitt store, og jeg følte det var nå eller aldri, forteller Beate.

– Lillehammer har helt siden OL i 1994 hatt en stor stjerne hos meg. Når en såpass liten by klarer å gjennomføre et sånt gedigent arrangement med hele

verdens øyne på seg, med et så fantastisk resultat, tenkte jeg at her må det være bra folk, og ikke minst driftige mennesker som bor.

Vestlendingen beskriver de første fire månedene som veldig fine.

– Jeg har ikke angret en dag. Jeg er nok i den nyforelsket-fasen enda, sier Beate og ler.

Hun har også blitt begeistret for regionen.

– Gudbrandsdalen er fascinerende. Det er en kjent forfatter herfra som heter Lars Mytting. Hans bøker er fiksjon, men de tar utgangspunkt i geografien og folkesjelen, og de har gitt meg «Wow-følelsen!» Hans beskrivelser har fascinert meg, og gjør at jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med regionen fremover.

Og som forfatteren beskriver – det er mye som skjer på LIllehammer.

”

Det å flytte har gitt meg ny energi.

hendelser, og alltid takket ja når noen har invitert meg med. Jeg har gode kollegaer som har vært flinke til å inkludere meg, forteller Beate.

Hun legger til: – «Eg e ny her og har nettopp flyttet hit», er en setning jeg har brukt mye. Det synes folk er gøy. De er stolte av hjemplassen og forteller om turstier og gallerier, eller andre ting jeg bør sjekke ut.

Hun er også blitt invitert med på mye.

– Jeg ble invitert med på et julearrangement. På kino. Foredrag. Folk har invitert meg hjem til seg.

Og så har jeg blitt med på ting som skjer i de ulike menighetene i byen. Jeg har ikke opplevd at jeg har sittet ensom hjemme eller følt meg alene.

Beate går også på quiz hver mandag på den lokale puben.

– Det er noe jeg aldri har gjort før. Det er noe med å ha en fast rutine. Det er gøy, sier Beate.

Overgangen til Østlandet Selv om utfordringer som å lære bykartet og takle snøfall var til stede, har Beate stått imot kulden og omfavnet den nye livsstilen.

– Vi har hatt stabilt vær siden oktober, og det er deilig.

Beate har endelig fått det jevne klimaet.

– Tidligere pleide jeg å hate lue og ullundertøy. Men det er nå mine beste venner. Foreløpig kulderekord er -23 grader celsius. Jeg har vært spent på om kulden kom til å plage meg, men foreløpig har det gått greit.

Det er tørt og fint, sier hun.

Beate er klar for å ta opp nye aktiviteter, som langrennski. Hun fikk nye ski til jul.

– Jeg tenkte at når jeg flyttet til Lillehammer må jeg ta frem skiene. Ski har jeg ikke stått på siden jeg var barn. De nye skiene ble innviet for noen uker siden.

Alt ligger tilrette, det er jo bare rett utenfor døren.

Til deg som vurderer å flytte Beate oppmuntrer andre som vurderer å ta steget til å følge drømmene sine.

– Alle må ta den tiden de trenger, men hvis du står der og lurer, er mitt råd å ta steget. Livet er for kort. Å tørre å gjøre noe helt nytt er bra for helsen, for hjernen, og for oss som mennesker.

Hun legger til: – Du kan alltid ta det som et prøveprosjekt. Gi det et år, med mulighet til å flytte tilbake hvis det ikke skulle fungere, avslutter Beate med et glimt i øyet.

Fra gågata i Lillehammer sentrum.

– Det er en kulturby, det er en litteraturby. De har en stor litteraturfestival til våren som jeg gleder meg til. Jeg kjenner på den gode følelsen av at det er gøy å utforske byen.

Beate legger til: – Lillehammer har også et kunstmuseum. Det er virkelig en perle. Maihaugen har jeg også vært på flere ganger, blant annet på det flotte julemarkedet.

Det var kjekt.

Å få nye venner i voksen alder Det å etablere seg som nyinnflyttet i en by som voksen, kan være både spennende og utfordrende.

Beate deler sin hemmelighet: – Det handler om innstilling. Jeg kjente ingen her.

Jeg måtte ta ansvar for mitt eget sosiale liv, gå ut av komfortsonen og oppsøke arrangementer. Jeg har abonnert på lokalavisen, fulgt med på byens

Fra Maihaugen.

Utstilling i Lillehammer Kunstmuseum (Hilmar Fredriksen, «Øye-Blikk»).

Fra Gamlevegen mot sentrum.

21

Velg Valdres

ANNONSE

Et moderne bygdeliv Vi kjenner på det, av og til, at vi lever et litt annet liv. Kanskje fordi fingeren oftere er i jorda enn veivende i lufta. Fordi barna våre veit hvor maten de spiser kommer fra og at de kjenner navnet til kalvene på nabogården. At vi kan drikke vann rett fra bekken og alltid ser stjernehimmelen på klare netter.

Spør du en valdris, er oppveksten her både er trygg og herlig utfordrende. Å bygge trehytte, plukke buketter av villblomster eller lage hoppbakke i nysnøen går helt fint an, i egen hage eller rett i nærheten. Her er det gode grunner til å ta et avbrekk fra skjermen, både for liten og stor.

Generasjoner lever tett på hverandre i Valdres. Mange flytter hjem, etter endt utdanning eller når førstefødte melder sin ankomst, for å koble besteforeldre og barnebarn tettere sammen. Kanskje også for å få uvurderlig hjelp med barnepass? Ærlig sak. Velkommen heim alle dere som unner ungene en oppvekst lik deres egen, eller en helt annen.

ANNONSE

Rom nok Vår største luksus er armslag, stillhet og vidsyn. Joda, også her kan vi velge å bo tett og oppå hverandre, men det er alltid kort vei til både fysisk og psykisk boltreplass. Visste du at stillhet er i ferd med å bli en eksklusiv vare i verden? Vi gleder oss over å gjenkjenne gjøken, sovne til raslende høstblader og våkne til øredøvende lyd fra brekende lam på et nært eller fjernt jorde.

I Valdres skal det være lov til å være seg sjøl. Her finner du fine bygdeorginaler og trygge nabokjerringer. Alle har sin rolle i mangfoldet, og vi skal ha plass til en mosaikk av mennesker. Det jobbes godt med inkludering hver dag. Det trengs og vi tror det hjelper.

Kommer du til Valdres, kommer du heim. Og velkommen skal du være. Vi håper du finner din plass i flokken og blir med å skape et robust lokalsamfunn inn i framtida.

Livet i Valdres Alle vet hvor fint det er i Valdres, men vet du hvor godt det er å bo og leve her?

Når du ser for deg Valdres er det kanskje med et bonderomantisk slør, med minner om en ferie i fjellheimen eller opphold på hytta. Men for oss som bor her er livet i Valdres først og fremst en god hverdag og en meningsfull fritid. Vi har den trygge oppveksten, den beroligende naturen og de fine folka. Ønsker du å flytte til Valdres, eller leter etter jobb og bolig i regionen vår, håper vi du finner svar på dette og litt til på velgvaldres.no eller tar kontakt med oss.

Valdres midt mellom Bergen og Oslo og består av seks kommuner som samarbeider om mange oppgaver, og vi er en felles bo- og arbeidsregion. Vi pendler mye kommunene imellom. Jobber gjerne i en, bor i en annen og oppsøker fritidstilbud og arrangementer på tvers av kommunegrensene.

Foto vinterbilder: Yngve Ask

Valdres

Foto hagebilder: Fredrik Holte Breien

velgvaldres.no

Flytt jobben nærmare naturen

TA MED KONTORET TIL FJELLBYGDA LOM! Foto: Ove Nestvold

Frisk fjelluft ute som inne – tømmerveggar med sjel – Bakeriet i Lom som næraste nabo og sjølvaste Jotunheimen som bakgård.

Vi har ledige kontor i vårt stilreine og nyoppussa kontorfellesskap – midt i fjellbygda Lom.

• Drop-in eller fast m/ fleksibel leige

• Fellesareal

m/ kjøken, spisebord og lounge

• Møterom m/ konferanseutstyr

• Wifi, kaffe, te inklusiv i leiga

• Gratis parkering • Mogleg å leige fleire kontor samla

NILSBUE KONTORFELLESSKAP

visitjotunheimen.no | booking@nilsbue.no | 612 12 990