Utdannelse og karriere 2019

ANNONSE

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

Utdannelse og karriere Nytt studium i anvendt robotikk SIDE 11

Utdanning blir stadig mer viktig fremover SIDE 16

Spennende lokomotivførerutdanning Side 19

Denne boka hjelper deg i lærlingtida Side 10

Hvor er det best for deg å studere SIDE 22

HVORFOR VALGTE 7700 FOLKEHØGSKOLE I ÅR? Opptaket startet 1.februar Søk på folkehogskole.no

· SPENNENDE FAGTILBUD · IKKE KARAKTERER OG PENSUM · 80 SKOLER Å VELGE BLANT · 700 FORSKJELLIGE LINJER · EN MENGDE VALGFAG · STØTTE FRA LÅNEKASSEN

2

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

- Folkehøgskolen har en viktig plass i samfunnet Jeg tror litt for mange hopper på studier uten å helt vite hvorfor, eller hva de egentlig vil. Her kan et år på folkehøgskole spille en viktig rolle, sier Åge Skinstad, direktør i Swix.

Åge Skinstad. Foto: Moment Studio 3

Tekst Redaksjonen – Litt for mange ungdommer starter på studier etter videregående, uten å vite hva de egentlig går til eller hvorfor de har valgt akkurat dette, sier Åge Skinstad, tidligere regiondirektør i NHO Innlandet og sportssjef i Norges Skiforbund.

– Hvis man ikke er sikker på eget utdanningsvalg, tror jeg et år på folkehøgskole er lurt. Her vil man oppdage tydeligere hvem man er, og ikke minst hva man selv vil videre, sier han.

I tillegg til faglig fordypning i et interesseområde man selv har valgt, får man med vennskap og samarbeidskompetanse «på kjøpet».

– Ikke stress. Bruk tid på å tenke!

– Jeg tror de færreste går ut av videregående og vet akkurat hva de vil bli. Det er ikke sikkert de ønsker å fortsette i den retningen de først hadde tenkt, og veldig få har oversikt over hvilke utdanninger det er behov for fremover. Det er vanskelig å ta et valg, sier Skinstad.

– Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke ha det så travelt. Selv brukte jeg fem år på å fullføre en

Utdannelse og karriere Prosjektleder Christopher Ali Shojaei al@contentpublishing.no

Forside Jan Tore Sanner Foto: Marte Garmann

Tekst Gunn Iren Kleppe Jørn Wad Ann-Magrit Berge Rita Tvede Bartolomei Dist. Dagbladet, jan. 2019

bachelorgrad, fordi jeg drev aktivt med idrett ved siden av. De to ekstra årene har aldri betydd noe negativt, snarere tvert imot, fortsetter han.

– Man har bedre tid enn man tror! Det viktigste for ungdommene er å finne ut hva de selv vil, ikke hva andre ønsker at de skal gjøre. Dette blir gjerne tydeligere etter et år på folkehøgskole. Man blir tryggere på seg selv, og dermed også sikrere på det valget man skal ta, sier han.

Negativt resultatjag Skinstad er ikke redd for fokus på prestasjon i skolen, men mener dagens resultatjag er skremmende.

– Elevene tenker altfor mye på sluttresultatet, og glemmer å fokusere på selve prestasjonen de står midt oppe i. Resultat skal komme som en følge av den innsatsen du legger ned, ikke være fokuset underveis, sier han.

Han mener samme tankegang hadde vært oppskriften på fiasko i idretten – uansett gren.

- Mange går gjennom skolehverdagen og er redde for å ikke få det resultatet de ønsker.

Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Skuteviksbodene 2 5035 Bergen Telefon: 9972 3955 contentpublishing.no

Det er klart at man blir sliten av en slik tankegang!

Klarer man å vri fokuset til selve prestasjonen, det man selv kan gjøre noe med, er det bedre.

Bekymringer for hva «alle andre tenker» er det som gjør deg sliten, sier Skinstad.

Viktig å kunne samarbeide – Noe av det fine med folkehøgskolen er at man møter ungdommer fra hele landet, med ulik bakgrunn. Det gjør at man også har ulike synspunkt på ting, sier Skinstad.

Ved å bo tett sammen et helt år må man lære seg å samarbeide. Også med de som er veldig ulik seg selv.

– Ulikhet er det som skaper fremgang!

Jeg kjenner ingen som har blitt dårligere av å samarbeide, men bare de beste klarer samarbeide med noen de er uenige med. Det er en veldig god egenskap. Jeg tenker på folkehøgskolen som en god investering for framtida. Man lærer seg å samarbeide, akseptere ulikheter og bli tryggere på seg selv. Det har man bruk for uansett hva man skal jobbe med, avslutter Åge Skinstad. /

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

3

Kreativt metallarbeid Om du er en kreativ problemløser og en fingerferdig praktiker, kan blikkenslageryrket være noe for deg.

Tekst Rita Tvede Bartolomei – Vi trenger både teoretikere og praktikere, de kreative og de nevenyttige til faget. En blikkenslager må kunne tenke ut egne løsninger på problemstillinger. Derfor er kreativitet og praktiske evner gode egenskaper å ha. Dessuten må man så klart like å jobbe med hendene, og å jobbe ute.

Det meste av blikkenslagerarbeid på tak og fasade foregår ute, selv om man produserer de fleste bestanddelene inne på verksted, forklarer Ane Dyrnes, daglig leder for Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund.

Slik jobber blikkenslageren Arbeidsoppgavene til en blikkenslager er blant annet å montere plater på tak og fasader til bygninger (taktekking), reparere lekkasjer i tak og bygninger, montere stiger på private bygninger, lage og montere nedløpssystemer, produsere og montere ventilasjonsanlegg. Men også service og reparasjoner.

– En blikkenslager som skal lage et pipebeslag, må dra på befaring, ta mål, produsere beslaget på verksted. Deretter må blikkenslageren dra tilbake på byggeplassen og montere og tilpasse beslaget.

På en større byggeplass kan det være en helt annen type jobb – som å montere ventilasjonskanaler i et stort næringsbygg, sier Ane Dyrnes.

Hun beskriver jobben som variert, og arbeidet er avhengig av hva slags bedrifter man er ansatt i.

– Små bedrifter jobber ofte med mye forskjellig, mens det i større foretak er mer spesialiserte oppgaver, sier Dyrnes.

Klimaendringer og et våtere klima, gir nå andre

utfordringer til blikkenslagerfaget. Vann kan gjøre enorme skader på et bygg.

– Det stilles større krav til at byggene er tette og at vannet holdes ute. Faktisk er det en av blikkenslagernes absolutt viktigste oppgaver å holde vannet ute. Energieffektive ventilasjonsanlegg, og kompetanse på ventilasjonssystemer blir også viktigere og viktigere. For eksempel krever nye forskrifter balansert ventilasjon i alle nybygg, sier hun.

Trenger flere blikkenslagere Å få arbeid som blikkenslager skal ikke være vanskelig i Norge i dag, forteller Ane Dyrnes. For det er mangel på blikkenslagere.

Ane Dyrnes sier det er gode muligheter for videreutdanning for blikkenslagere, via mesterutdanningen og fagskolen, men også via ingeniørstudiet.

– Medlemsbedriftene våre etterspør kompetanse, og det stilles stadig strengere krav til å bruke faglært arbeidskraft i markedet. Hvor enkelt det er å få lærlingplass varierer i landet, men for dem som tar jobben på alvor, så vil det alltid være svært gode muligheter, sier hun.

Den digitale utviklingen med flere avanserte maskiner, gjør jobben enklere for blikkenslagere.

– Nå har vi blant annet plasmaskjærere, der man plotter inn på tastatur hvordan en metallplate skal bli seende ut. Men likevel så må blikkenslageren foreta finjusteringene i etterkant. Det er fortsatt mye igjen av håndverkdelen i faget. Mange arbeidsoppgaver krever spesialløsninger og fingerferdigheter. Det tror jeg mange synes er spennende, sier Ane Dyrnes.

Ane Dyrnes. Foto: Einar Solfjeld

Mindre fysisk tungt Yrket har blitt mindre fysisk tungt enn tidligere, og det er en fordel når flere jenter skal rekrutteres til blikkenslagerfaget. For det er fortsatt kun rundt 2 prosent jenter blant blikkenslagerlærlingene i Norge.

– Den nye maskinparken gjør at man ikke trenger den samme fysiske styrken som tidligere.

Blikkenslagere tar i bruk heiser og kuttere mer.

5 av 35 lærlinger i Trondheim er jenter. Flere steder i landet sliter vi med å rekruttere jenter til faget, noe vi håper vil bedre seg i nær fremtid, sier Dyrnes. /

Norge trenger flere

blikkenslagere!

Med røtter tilbake til 1200-tallet er ventilasjons- og blikkenslagerfaget et skikkelig tradisjonshåndverk, men også et fag i stadig utvikling med utstrakt bruk av datastyrt teknologi.

Nå trenger vi flere flinke fagfolk!

Foto: Statsbygg/Elias Dahlen

Spennende fag

Garantert læreplass

En blikkenslagers arbeid er spennende og variert, og omfatter en rekke oppgaver innenfor ventilasjon og inneklima, ytterkledning på fasader og takløsninger.

Det er et stort behov for blikkenslagernes fagkompetanse i byggebransjen, og vi kan garantere læreplass for motiverte ungdommer.

Mulighetene for fast jobb etter endt utdanning er også svært gode.

Mange muligheter – både for jenter og gutter!

Vil du bli blikkenslager? Les mer på: www.vbl.no

Grunnutdanningen går over fire år på skole og i bedrift, og passer like bra for jenter som gutter. Utdanningen avsluttes med svenneprøve, men det er også mange muligheter for videre utdanning for de som ønsker det.

brett KNEKK fold

-og monter din egen fremtid

Bli blikkenslager

4

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Fagskolen i Vestfold er på hugget Fagskolen er utviklingsorientert i forhold til arbeidsmarkedets behov og kjente udanninger må justeres, samtidig som nye må utvikles i takt med at markedet endrer seg. Nyheter er Palliativ omsorg, Velferdsteknologi og Energitekniker.

Foto: iStockphoto

Tekst Ann-Magrit Berge Fagskolen i Vestfold har eksistert i 50 år. Skolen flyttet høsten 2018 til Bakkenteigen i Horten og er i dag en del av et utdannelse- og forskningsmiljø. Skolen har en meget god utvikling og antall studenter øker kraftig. Alle studiene legges i januar ut på nettet og søknadsfristen er 15. april. Flere nye studier blir igangsatt høsten 2019.

Helsefagstudier Skolen har to helsefagstudier; Helse, aldring og aktiv omsorg og Psykisk helsearbeid og rusarbeid.

Begge har en normert studietid på et år, men er tilrettelagt som deltids, stedbasert studium over to år.

– Er det noen nye utdanninger innen helsefag?

– Fra høsten 2019 har skolen fått godkjent en ny utdanning; Palliativ omsorg. Det er Kreftomsorg og lindrende pleie som nå omfatter alle sykdommer hvor man trenger omsorg i livets siste fase.

Utdanningen blir stedbasert og tilrettelagt for deltid over to år. Dette studiet er helt nytt og finnes bare på Fagskolen i Vestfold, sier rektor Ola Småkasin.

Ola Småkasin

Nettstudie i Velferdsteknologi – Velferdsteknologi er et område det nå er stort fokus på og Fagskolen har fått godkjent et tverrfaglig nettstudie. Her dreier seg om å bruke teknologi for å hjelpe de som arbeider i helsesektoren, spesielt innenfor eldre omsorgen. Dette gir rom for å ta seg av enkeltpersoner mens teknologien passer på de andre pasientene. Mange eldre vil gjerne bli boende hjemme så lenge som mulig, og det kan de ved hjelp av moderne teknologi. Den må helsepersonell sette seg inn i, samtidig som teknisk personell må lære om helsefag. Utdannelsen er nettbasert og tilrettelagt for deltid på et år. Oppstart er til høsten og dette studiet er unikt for Fagskolen i Vestfold.

Elektrofagstudier – Skolen tilbyr også Elektronikk og Elkraft både som stedbasert heltids og deltidsutdanning på henholdsvis to og fire år. Elektronikkutdanningen er den enste stedbaserte utdanningen i Norge.

Elkraftlinja har stort fokus på Det grønne skiftet.

– Hva innebærer det?

– Det omfatter plusshus som gir mer elektrisk energi enn de trenger og kan gi fra seg noe. Dette som er i ferd med å bli et viktig næringsområde; solceller, vindmøller, smarthus og redusere strømforbruk i store bygninger. Vi kan tjene penger på Det grønne skiftet for her kommer det nye arbeidsplasser. Våre studenter skal ha en fordel når de er utdannet hos oss. Vite hva Det grønne skiftet innebærer, ha kunnskaper innenfor alternativ energi og kunne gi sine kunder gode råd.

Studentene kan også utdanne seg til Elektroteknikere som er beregnet på elektrikere. Dette studiet er nettbasert, finnes bare i Horten og går over et år på deltid. Energiteknikerstudiet er et nytt nettbasert studie som er tilrettelagt for deltid på et år og finnens bare her på Fagskolen. Dette er en utdannelse beregnet på energimontører. Fremtiden

er elektrisk så dette studiet vil heve kompetansen til montørene, sier rektor.

Nettbasert undervisning – De nettbaserte studentene er koblet opp og deltar i klasseromsundervisning, følger forelesninger, er med på diskusjoner eller jobber i grupper på skjermen.

– Hvordan fungerer denne formen for undervisning for elevene?

– Mange foretrekker nettbasert undervisning som er veldig effektivt. Undervisningen foregår på slutten av en vanlig arbeidsdag og mange sitter på jobben, følger undervisningen derfra og gjør seg ferdig med skolearbeidet før de drar hjem.

Andre drar tidligere hjem fra jobben og sitter hjemme og følger undervisningen. Alt streames, så studentene kan til enhver tid gå inn å se på forelesningene, oppgaver og løsninger. Det finnes også grupper som møtes på nettet uten at lærere er til stede.

Maritime fag – Fra høsten av vil Fagskolen i Vestfold være den enste skolen på Østlandet som setter i gang Maritime fag. Vi tilbyr utdannelse for matroser og motormenn og utdanne dem til dekksoffiser og maskinoffiser. Utdannelsen vil være et heltids, stedbasert toårig studie der man bruker simulatoranlegget til Universitetet.

– Vi prøver å tenke nytt og jobber sammen med organisasjonene i arbeidslivet for å høre hvilken kompetanse de trenger framover, og legge til rette for det. Fagskolen blir ofte kalt arbeidslivets skole, for alle utdanningene blir utviklet i samarbeid med arbeidslivet. Det står i loven at vi skal gi korte yrkesrettede utdanninger uten annen opplæring i arbeidslivet, og da må vi være veldig tett på arbeidslivet for å få dette til, sier Ola Småkasin, rektor ved Fagskolen i Vestfold. /

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

5

Alle må ha mat og drikke Vil du være med å forvalte verdens viktigste ressurs? Matbransjen er i vekst og trenger flere fagarbeidere og folk med høyere utdanning.

En miljøvennlig mat- og drikkeindustri Vi vet at det er vanskelig å finne ut hvilken utdanning en bør satse på. Verden endrer seg hurtig, hva skal man velge? Trender kommer og går. Men du kan være helt sikker på at matindustrien vil bestå.

Det snakkes mye om bærekraft og å ta vare på ressursene. Det er vi i matindustrien også opptatt av. Mat handler også om etikk. Vi blir stadig flere mennesker på jorden. Maten må produseres på en

bærekraftig måte, og med minst mulig klimaavtrykk.

Disse tingene arbeider matindustrien med hele tiden. Vi arbeider for at det skal være god mat nok til alle, fordi alle må jo ha mat.

Hva er din greie?

Liker du teknologi og roboter så har du en fremtid hos oss. Matindustrien er en høyteknologisk industri hvor både automatikere, mekanikere, teknologer

Illustrasjon: Matindustrien

og ingeniører behøves. Vil du pynte kaker, lage hamburgere og pølser, øl, yoghurt eller pizza, eller er kanskje fisk din greie? Velkommen til matindustrien, vi behøver bakere og konditorer, pølsemakere og slaktere, sjømatarbeidere og operatører i mat og prosess.

Lager all mat fra bunnen av, men i stoore porsjoner.

Matindustrien finner du over hele landet.

Nesten 3000 små og store bedrifter lager alt du kan tenke deg av mat og drikke. Hver dag går over femti tusen arbeidere til jobben i disse bedriftene. Noen arbeider med prosesstyring og teknologi, justerer produksjonslinjer og sørger for at alt går som det skal. Andre er med og utvikler nye smaker og varianter, og noen arbeider med råvarer og foredler dem til ferdige matvarer.

Noe for enhver smak Mat og drikke er noe alle mennesker må ha, og flere ganger om dagen. Det faktum har gjort matindustrien til Norges største industri, og den mest varierte av dem alle. Nesten uansett hvilken vei dine interesser går, har vi en jobb til deg.

Matindustrien er mangfoldig, og består både av de minste bakerier hvor alt lages for hånd, via håndverksbryggerier og helt opp til store fabrikker hvor de aller fleste arbeider med teknologi og prosesstyring. Det som er felles for disse bedriftene er et trygt og godt arbeidsmiljø, gode kolleger og ordnede arbeidsforhold. Fordi man blir glad av å jobbe med noe alle liker og behøver.

Velkommen til matindustrien! /

Spennende samarbeid Kongsberg videregående skole og det lokale næringslivet på Kongsberg samarbeider om to unike utviklingsprosjekter initiert av næringslivet. den om til et permanent løp. Det andre er Industriteknologi som er et Vg2 løp hvor vi har flyttet en klasse ut i Kongsberg teknologipark sammen med en opplæringsbedrift.

Foto: Kongsberg videregående skole

Tekst Ann-Magrit Berge Kongsberg videregående skole tilbyr framtidsrettet opplæring i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv. Skolen har to spennende utviklingsprosjekter der opplæringen foregår på opplæringsarenaer sammen med samarbeidspartnere.

– Vi har to viktige prosjekter innenfor TIP, sier Pål Bjørshol som er avdelingsleder for Teknikk og industriell produksjon, Design og håndverk, Ur på Kongsberg videregående skole.

– Det ene er Plast og kompositt som er en forsøksordning på tredje året som vi er alene om i hele landet. Prøveperioden går frem til sommeren og vi vil nå søke Utdanningsdirektoratet for å gjøre

Plast og kompositt - Dette nyetablerte tilbudet er landsdekkende, men de fleste søkerne er lokale. Skolen arbeider aktivt med å gjøre linjene mer kjent blant Vg1 elever på TIP utenfor regionen gjennom markedsføring på sosiale medier og turneer i Buskerud, Østfold og Vestfold. Utdanningen er kjent i bransjen og i det faglige miljøet, og vi får gode tilbakemeldinger.

Interesserte elever kan søke seg inn på TIP på Vg1, videre inn på Vg2 Plast og kompositt og ut i lære som ender med fagbrev.

Dette er en unik utdanning med fremtidsrettede fag i stadig utvikling som næringslivet etterspør. Våre elever vil når de går ut i lære ha en stor fordel fordi de allerede har et høyt faglig nivå. Vi samarbeider med lokalt næringsliv, elevene er utplassert i yrkesfaglig fordypnings-bedrifter lokalt og i andre fylker.

Vi jobber tett med Fagskolen Tinius Olsen og Høyskolen på Kongsberg, Universitetet i SørøstNorge. Vi har et laboratorium knyttet til Fagskolen i Kongsberg hvor våre elever undervises.

Industriteknologi – Industriteknologi er en Vg2-klasse på mange skoler som har TIP. Det spesielle ved vår undervisning er at den foregår i Teknologiparken med Kongsberg Defence & Aerospace, TechnipFMC og GKN Aerospace som eiere. Ideen er å få undervisningen

fremtidsrettet og mer tilpasset den kompetansen næringslivet ønsker. Vi har fått en praksisnær undervisning i det miljøet der fagarbeiderne jobber.

Det betyr at vi når læreplanmålene mye bredere og bedre. Dette har vakt nasjonal interesse for undervisning i skole- og industrimiljø er det ikke andre skoler som har.

– Hvordan er erfaringene så langt?

– De er veldig gode. Elevundersøkelsen viser betydelige forbedringer på samtlige måleparametre.

Det å føle seg som en arbeidstaker i et vanlig arbeidsmiljø gjør at elevene blir verdsatt på en helt annen måte og er mer tilfredse. Dette er et utviklingsprosjekt som etter hvert skal omfatte flere områder, blant annet automatisering med Elektro i bunnen. Det som er felles for begge disse prosjektene er at de er sterkt ønsket av arbeidsog næringslivet. Det gir ekstra energi at det er flere aktører som deler på å utvikle dette, og så langt har vi lykkes veldig godt, sier avdelingskleder Pål Bjørshol. /

Pål Bjørshol Foto: Anne Elinde Omholdt

6

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Følger drømmen, ikke strømmen: blir frisør Stine Vaaland stortrives som frisørlærling og finner det både inspirerende, utviklende og utfordrende. Hun valgte Norsk Frisørskole på grunn av jobbgarantien og Nikita-kjeden fordi de satser på lærlinger.

Tekst Gunn Iren Kleppe Stine Vaaland er frisørlærling på siste året hos Nikita og skal ta svenneprøven i august 2019.

Hår har vært hobbyen hennes helt siden hun var liten. Men etter hvert som hun vokste opp, ble hun veldig usikker. Hun følte det var mye press på at «alle» skulle ta høyskole, og begynte å studere.

– Det var jo trenden. Men jeg kjente at det var feil, sier hun, og droppet ut etter et halvt år.

– Jeg ville følge drømmen, ikke strømmen, forklarer hun.

Hun kjenner seg godt igjen i arbeidslivsundersøkelsens resultater som sier frisører er de mest lykkelige på jobb.

– Jeg jobber med en fantastisk gjeng som vil meg bare det beste.

Hun får mye gode tilbakemeldinger fra dem hun har rundt seg og det gir henne energi å være sosial på jobb.

– Det er en glede, bekrefter hun.

Selv har hun jobbet siden hun var 13 i forskjellige jobber og miljøer. Hun har tro på at et godt arbeidsmiljø har alt å si. Derfor var det viktig for henne å velge et arbeidssted med godt miljø, spesielt siden hun har tenkt å holde på med dette hele livet.

– Fremover ser at jeg har fortsatt lyst å være i Nikita. Det er veldig mye gode muligheter i kjeden og veldig mye flinke folk, sier Vaaland som har lyst å lære seg alt hun kan.

Blir utfordret hver dag – Her må du jobbe med deg selv, du får virkelig praktisert det du kan, forteller Vaaland.

Valgene du tar har stor betydning for kundens utseende. Og du får utviklet deg i å jobbe med

Foto: iStockphoto

mennesker, å opptre profesjonelt og å lære deg å bli serviceinnstilt.

– Det utfordrer meg på mange forskjellige områder, sier hun.

Hun hadde hørt at som lærling måtte man gjerne vaske hår i et halvt år, så klippe dukker i et halvt år og fungere nærmest som en tjener for frisøren.

Selv ville hun bare komme seg ut og få klippe.

– Jeg fikk tips at hos Nikita, der satser de på lærlinger, sier hun.

Vaaland begynte som assistent hos Nikita allerede et halvt år før hun begynte på frisørskolen.

Og hun har fått jobbe med kunder i læretiden.

– Jeg fikk begynne rett på det. Du skal få begynne å jobbe, sa de. Vi skal gjøre det vi kan for at du skal bli best. De vil virkelig at du skal bli den beste frisøren [du kan bli]. Jeg har blitt kastet ut i det, jeg får lære det jeg kan lære. Jeg har masse modeller og får øve på det jeg trenger å øve på.

Og med modeller mener hun kunder, ikke dukkehoder.

Forberedelse til svenneprøven Selv valgte Vaaland Norsk Frisørskole som har jobbgaranti og er knyttet til Nikita. Hun hadde også hørt at skolen hadde en veldig flink og jordnær lærer.

– Hun er helt fantastisk. Hun ville få alle gjennom, hun var sykt dyktig, understreker hun.

Miljøet på skolen var kjempebra. Elevene ble en veldig sammensveiset gjeng som også møttes etter skoletid og gikk ut for å spise sammen.

På skolen gikk de fem måneder før det var rett ut i lære.

– Det beste var at vi fikk lære så mye på kort tid.

Vi hadde på en måte to år på fem måneder. Det var veldig greit og effektivt.

For å ta svenneprøven må man ha noen VG1 og VG2 fag. Disse fagene tok Vaaland i læretiden ved å gå på skolen to ganger i uken i løpet av et år.

I læretiden jobbes det også mye med lærepermen, som har mange oppgaver de går gjennom.

Nikitas opplæringskontor arrangerer også workshops et-par ganger i måneden hvor lærlingene får testet seg. Hun synes det er lagt opp til god og tett oppfølging, og har de spørsmål, får de hjelp.

Får mye inspirasjon Foreløpig liker hun å være «den minste» i salongen og synes det gir trygghet å ha erfarne frisører rundt seg.

– De har så mye å vise og lære. Jeg får veldig mye inspirasjon av de rundt meg, sier Vaaland.

– Nikita generelt er en utrolig bra kjede med utrolig mye dyktige folk, folk som hører på deg og vil deg det beste.

Vaaland synes det er som en stor familie som samarbeider på kryss og tvers. Hun kan for eksempel ta en telefon til Nikita i Oslo og spørre om hun kan få komme dit og jobbe en helg. Og det at kjeden har salonger over hele landet, i Sverige og nå også i USA, gir ekstra jobbtrygghet. Ønsker du å flytte, finnes det gjerne muligheter dit du skal.

– Det er jobbmuligheter der for deg, Det er det som er så vanvittig greit.

– Du må absolutt gjøre det. Det er så verdt det, oppmuntrer hun andre som vurderer frisørutdanning.

Vaaland mener yrket passer for absolutt alle, selv om du er innesluttet og sky. Man kan lære å åpne seg gjennom jobben.

– Det utfordrer deg å bli en bedre versjon av deg selv. Og du blir veldig godt tatt imot, så lenge du gjør kundene fornøyd, avslutter hun. /

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

7

Ny utdanning: lokal overvannsdisponering Med det nye studiet i lokal overvannsdisponering (LOD) ved Norges grønne fagskole – Vea, vil du kunne takle utfordringene med ekstremregn.

Tekst Gunn Iren Kleppe Høsten 2018 introduserte Norges grønne fagskole – Vea, studiet Lokal overvannsdisponering (LOD). Studiet omfatter planlegging og bygging av tiltak der overflatevann brukes som ressurs i blågrønne løsninger med fokus på vann og vegetasjon.

Den høyere yrkesfaglige utdanningen passer for anleggsgartnere, VA-ingeniører og andre som jobber med grøntanlegg eller lokalt overvann.

Opptakskrav er bestått fagprøve i anleggsgartnerfaget eller realkompetansevurdering. Studiet foregår på deltid over et år med seks samlinger på fem dager, kombinert med nettbasert undervisning.

LOD-tiltak forhindrer eller minsker skadeomfang ved oversvømmelse, samtidig som beplantning og vannspeil gir økt trivsel. Behovet er størst i urbane strøk hvor naturlige vannveier endres, og bygges ned. Her gjør faste dekker at vannet får en annen hastighet og ikke filtreres ned i bakken.

Må tenke alternativer Sveinung Sviland er virksomhetsleder for bydrift i Sandnes kommune med driftsansvar for vei, grøntområder og idrettsanlegg. Han er utdannet anleggsgartner med Mesterbrev, men hadde lyst å ta noe videre. Det skjer i samarbeid med arbeidsgiver som er positiv til videreutdanning innen LOD. – Det er rettet mot det jeg holder på med, sier han.

– Vi ser jo mer ekstremregn nå enn før. Det er veldig aktuelt å tenke alternativer for å ta vare på vannet og fordrøye rundt bygg.

Studiet inkluderer planlegging, teknisk utførelse og drift av tiltak. Jord- og plantekunnskap er også inkludert, og man lærer å beregne jordas infiltrasjonsevne og gevinsten av tiltak (blå-grønn faktor).

Studiet inneholder også ADK-sertifisering (utførelse av VA-ledningsanlegg).

Tiltak går ut på å håndtere lokalt overvann fra veier, p-plasser og tak med regnbed som filtreres ut på eiendommen, grønne tak, grønne vegger, beplantning eller fordrøyningsbasseng i parker og større grøntområder.

Godt opplegg – Jeg tar jo dette i tillegg til jobben. Det krever jo litt.

Seks samlinger på en uke hver og cirka en gang i uken på nett, i tillegg til mye selvstudier og oppgaver, gjør støtte fra familien nødvendig.

– Jeg synes det har fungert veldig fint slik det er lagt opp, pluss lærerne er tilgjengelige slik at vi kan snakke med dem underveis, sier Sviland, som synes han får veldig godt faglig utbytte.

Han synes også at Vea bruker offentlige utredninger, veiledere og Norsk standard på en god måte i undervisningen. Diskusjoner, samarbeid og nettverksbygging med de andre studentene er også veldig nyttig. Og lærdommen tar han med seg videre i arbeidet sitt med lærlinger. /

Nyttig fra dag én Sviland har hatt nytte av studiet fra dag én.

– Der jeg bor er det mye regn, det svelger ikke unna, påpeker han.

– Det er veldig aktuelt for min del. Eksempler er innspill ved bygging av ny brannstasjon hvor det benyttes grønt tak og vegg, eller til tiltak for parkområder som er utsatt for oversvømmelse. Med LOD-tiltak kan en skatepark tåle å bli oversvømmet et døgn, og så er den klar til bruk neste dag. Det kan også beskytte turvei ved siden av, så slipper man kostnadene med å bygge den opp igjen.

Et annet tiltak er kjørbare, permeable dekk på parkeringsplasser. Normale regnmengder slipper da ned i grunnen, så tar slukene det overskytende.

Sveinung Sviland

Bli med og fargelegg Norge!

En utdanning innen overflateteknikk gir mange muligheter til et fargerikt og spennende yrke!

Variert og kreativt

Overflateteknikk er mye mer variert enn de fleste er klar over. Maleren jobber både inne og ute, og er ansvarlig for nesten alle overflater i huset, både tak, vegger og gulv. Tapet og gulvlegging er også en del av bransjen.

Faget handler like mye om å beskytte det som er under overflaten, som å gjøre overflaten spennende, fin og inspirerende å se på. Noen malere tar hånd om nybygg, mens har spesialisert seg på renovering, og tar vare på gamle hus og bygninger.

Garantert læreplass!

Liker du en fysisk og variert jobb? Vihar et stort behov for flere faglærte malere, og garanterer læreplass til alle som er motiverte og ønsker en læreplass i malerfaget. Om du har gått ett eller to år på VGS, ønsker fire år i bedrift, eller er voksen og vil lære noe nytt, så hjelper vi deg!

Vedlikehold Dekorering Restaurering

Mulighetene er mange!

Mer info finner du på erdufargerik.no

8

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Maleryrket er fult av muligheter – Jeg vil si at malerfaget, eller overflateteknikk som vi gjerne vil at det kalles nå, er et av de mest mangesidige av yrkesfagene. Derfor har vi også fulgt opp dette fra MLF sin side, og sørget for at hver enkelt lærling skal kunne få følge den retningen som oppleves mest interessant.

Kari S. Wilsgård. Foto: NHO

Tekst Jørn Wad Kari S. Wilsgård er kompetanse- og utviklingssjef i Malermesternes Landsforbund (MLF), og jobber til daglig med disse spørsmålene i forbundet.

Hun viser til et sterkt engasjement fra både medlemsbedrifter og forbund for å rekruttere gjennom å by på gode fremtidsmuligheter, og sier at hun er trygg på at forbundet gjør mye for lærlingene.

Vi gjør vårt – Vi skal gjøre mye for lærlingene – og vi gjør det.

For oss i MLF er lærlingene vår felles fremtid i et fag som kanskje er blant de mest varierte i hele byggebransjen: Enten du er opptatt av maling og tapetsering, gulvlegging, industrimaling eller maritim malervirksomhet, kan du spesialisere deg gjennom en læretid ved en av våre bedrifter. Det er nemlig et skrikende behov etter fagfolk i malerbransjen, og derfor har vi vært opptatt av å gjøre det mest mulig attraktivt å bli lærling i overflateteknikk-faget.

– Hvorfor endret dere navn – det het maler tidligere?

– Dette handler om å være markedstilpasset – og følge med i tiden. Tidligere har det sågar vært to forskjellige utdannelser, nemlig byggtapetserer og maler. Nå er dette forlengst blitt ett fag, og det var på tide å endre navnet fordi vi stadig ser en utvikling i faget.

– Og nå får man også garantert lærlingplass om man velger maleryrket?

– Ja, det gjør man, i alle fall i Oslo og Akershus, og jeg er opptatt av at vi skal få til det over hele landet. Stort sett går det bra, sier hun med et smil.

Bli mester!

– Hvilke fremtidsmuligheter har man, om man tenker litt lenger frem i karrieren?

– Massevis, vil jeg si. For det første kan man fortsette å bygge på faget sitt, og bli mester. Det

er det stadig flere som gjør, og vi har et prosjekt gående nå der vi bevisst satser på å utdanne flere mestere. I og med at vi er den del av en bransje med veldig stor spredning på arbeidsoppgavene, er jeg ganske sikker på at de som vil, kan finne sin egen spesialitet å gå videre med. Fra forbundets side rekrutterer vi som sagt aktivt om dagen, både med å vise oss frem på jobbmesser og sende folk til nordisk mesterskap for lærlinger, men også ved å stimulere til videre utvikling via stipender for enkelte vi tror ekstra mye på. Så her er det bare å vise at man vil noe, og gå inn for yrket man velger, så er mulighetene nær sagt ubegrensede, frister hun.

– Mange er i tvil om karrierevalg om dagen, fordi man kanskje kjenner utrygghet i forhold til hvilke fremtidsutsikter man har med den utdannelsen man tenker på?

– Dersom det er sikkerhet for fremtidig ansettelse og utvikling rent faglig man søker, er jeg helt overbevist om at malerfaget – eller altså overflateteknikk som vi gjerne vil det skal hete – er det riktige faget. Faktisk er vi kanskje blant de utdannelsene som kan by på en mest sikker fremtid, for uansett hvor teknisk komplisert en byggeprosess måtte bli, trengs det alltid en overflatebehandling for å verne om verdiene. Når det er sagt, betyr det ikke at vi er et «low tech» yrke.

Tvert om er det eksperimenter i gang både med bruke av roboter og droner, så også langs den utviklingsveien er det mye spennende å finne på, smiler hun til slutt. /

HVA SKAL DU TIL VÅREN? Jobbe i et kreativt og sosialt yrke, med verden som arbeidsplass?

Norsk Frisørskole gir deg en solid utdannelse i frisørfaget og du er klar for betalt jobb etter 5 mnd!

Søk her: norskfrisorskole.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

9

Stortrives på Norsk restaurantskole Daniel Aall Skillinghaug stortrives som elev ved Norsk restaurantskole og synes han lærer veldig mye.

Skolens bransjenærhet betyr også gode muligheter for læreplass og muligheter senere.

Tekst Gunn Iren Kleppe Daniel Aall Skillinghaug er elev på VG2 ved Norsk restaurantskole i Oslo. Etter kokkefagbrevet ønsker han seg ekstra kompetanse med et år på servitørlinjen. Etter fagbrevet kan du nemlig ta et nytt på bare ett år. Han har også lyst å bli vinkelner.

– Jeg har veldig lyst å bli konditor også, men det spørs om jeg rekker det. Jeg skal jo leve også, ler han.

En forståelse for de forskjellige rollene tror han blir nyttig når han en dag starter restaurant.

– Det er ikke umulig at det blir utenfor byen.

Jeg liker det rustikke, det norske og det eksperimentelle kjøkken. Å bli TV-kokk er også fristende.

– Jeg liker å være aktiv, sier han.

Skillinghaug er oppvokst på gård hvor de driver selskapslokaler. Han har også jobbet på travkafé i oppveksten. Han er veldig glad i å lage mat og yrkesvalget var ganske naturlig.

– Jakt og fiske og natur har vært det jeg er oppvokst med. Jeg brenner virkelig for å høste fra naturen og de matvarene vi får fra den.

– Mat er mer enn bare mat, det er en opplevelse, sier Skillinghaug, som liker å formidle natur- og jaktopplevelser til gjestene.

han kan utvikle seg. For tiden er han utplassert på en restaurant med Michelinstjerne, takket være kontaktlæreren som kjenner folk i bransjen.

– Det er jo spennende. Jo tidligere du får utviklet deg, jo større muligheter. Jeg føler at jeg lærer veldig mye.

Skolens samarbeid med Lærlingekompaniet, som har mange restauranter, betyr også mange fordeler.

Klassen har besøkt mange virksomheter og blant annet lært om HMS, vært på slakteri, og besøkt en restaurant med tre Michelinstjerner.

– Det var en inspirasjon til de grader, sier Skillinghaug, som synes han har lært mye på utfluktene.

Han setter stor pris på at skolen setter akademiske fag i en praktisk og relevant sammenheng.

– At skolen klarer å kombinere de fagene med det vi gjør på kjøkkenet, synes jeg er fabelaktig.

Vi lærer om norsk kosthold, tradisjoner og å skrive menyer.

I engelskfaget har de startet prosjektet «Afternoon tea» hvor de lager menyen og inviterer inn gjester.

Aller best trives han på kjøkkenet med å være produktiv og lage noe.

Lærer utrolig mye I bransjen hører han ofte at så fort du får fagbrev, er du sikret jobb.

– Hvis du satser, så kan du få jobb nesten hvor som helst. Jeg tror mange dører åpner seg når du får fagbrev.

I læretiden ønsker Skillinghaug seg et sted der

Stortrives Skillinghaug kommer fra Holmestrandområdet, så det blir mye pendling.

– Nærmeste matfagskole var ti minutter unna der jeg bor. Folk spør ofte hvorfor jeg ikke valgte den. Jeg tenker at hvis du skal satse, da kan jeg like gjerne satse så bra som mulig.

Daniel Aall Skillinghaug. Foto: NRS

– Jeg angrer ikke. Jeg har lært så mye. Vi lærer noe nytt hver dag, sier Skillinghaug som absolutt anbefaler skolen til andre.

Han synes skolemiljøet er veldig fint og liker at klassen er liten.

– Det er en utrolig stor fordel. Du blir sett av læreren, du får mye mer kontakt, mye mer individuell opplæring. Jeg tror det er nøkkelen til at man ikke mister gleden av å lære noe. Du får litt mer motivasjon og mestringsfølelse.

Han stortrives også med medelevene.

– Vi har så god kontakt. Vi ringer hverandre og forteller hverandre om matopplevelser. Vi kommer til å være venner etter skolegangen, avslutter han. /

Espen Lynghaug

Håndbok for lærlinger Hvordan skaffe læreplass? Hva forventer lærebedriften av deg? Hvordan kan du og bedriften i fellesskap lage en god opplæring?

I denne håndboken er alt du som lærling trenger å vite samlet, og presentert i korte lettleste tekster.

Boken er aktuell for alle lærlinger i alle lærefag.

ISBN: 9788244623292 150 sider kr 250,-

Annonse_Utdannelseogkarriere_246x181_2.indd 1

Bestilling: e-post: bestilling@kf.no Telefon: 24 13 29 50 Internett: www.kommuneforlaget.no

14.12.2018 10:25:16

10

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Denne boka hjelper deg i lærlingtida Usikker på hvordan du skaffer deg lærlingplass i en bedrift? Savner du råd om hvordan det er å være lærling?

Da er «Håndbok for lærlinger» av Espen Lynghaug noe for deg.

Tekst Rita Tvede Bartolomei – Som lærling lærer man seg et yrkesfag gjennom eget arbeid. Først under veiledning, og deretter stadig mer selvstendig. Dette er den beste måten å lære på, men den kan også være krevende, fordi det er avhengig av et godt samspill mellom lærlingen og lærebedriften. Boka er en døråpner til å forstå dette samspillet. Ungdommer i dag har ofte ikke erfaring med arbeidslivet når de begynner som lærlinger, og det kan være en stor omveltning for mange, sier forfatter Espen Lynghaug om boka som ble gitt ut for første gang av Kommuneforlaget i fjor høst.

En lettfattelig guide: Uansett fagretning Boka vil passe godt for elever i videregående skole, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

Uansett om man studerer helsefag, tømrer-, eller bilmekanikerfaget, eller ett av de andre 180 lærefagene som finnes. Espen Lynghaug forteller boka dekker et behov for en pedagogisk og enkel innføring i lærlingtida fra A til Å.

– Til nå har det ikke eksistert en generell håndbok som passer for alle lærlinger i alle lærefag.

Det finnes mange gode tips og råd på nettsider og i enkelte hefter som deles ut, men her er alt samlet mellom to permer og presentert i korte, lettleste tekster, sier han.

Han forteller tilbakemeldingene fra opplæringskontorer som allerede har kjøpt inn «Håndbok for

lærlinger» og delt den ut til sine lærlinger, har vært overveldende positive.

– Tilbakemeldingene er at boka oppleves som veldig nyttig, og at dette var en etterlengtet guide.

At boka motiverer. Boka er krydret med intervjuer og egne erfaringer og råd fra lærlinger, opplæringskontorer og instruktører. Det er med på å konkretisere temaene, sier Lynghaug Forklarer skrevne og uskrevne regler Forfatter Espen Lynghaug sier «Håndbok for lærlinger» ikke er ment å være en vanlig lærebok, men heller en hjelpsom guide om hele læretiden.

– Hvordan man kan bruke skoletiden til å finne lærebedrifter og hvordan man går frem når man søker lærlingplass. Her tar jeg for meg hvordan man skriver søknad og CV, forberedelser til intervju og første dag på jobb. Men også alle de skrevne og uskrevne regler man må forholde seg til når man kommer inn i arbeidslivet, sier han.

Arbeidstid, lønn og ferie, PC og mobilbruk på jobb, arbeidsplaner, halvårsvurdering og forberedelse til fag- eller svenneprøven, håndtering av uenighet eller konflikter i arbeidsforholdet er også omtalt.

Nyttige arbeidslivsbegreper, som kan være ukjente for mange unge mennesker, blir i boka forklart av Lynghaug på en lettfattelig måte.

– Yrkeslivet har blitt mer komplisert og det er flere regler og lover å forholde seg til som kan være nyttige å vite noe om, sier han. /

Fagopplæringen er i utvikling – I de siste årene har vi sett en fornyelse og utvikling av fagopplæringen, en utvikling som får en foreløpig topp ved Lied-utvalgets innstilling. Men sikkert er det at det blir enda mer spennende å ta fagutdanning i tiden som kommer!

Tekst Jørn Wad Olav Horne er fagopplæringsansvarlig i Buskerud Fylkeskommune, og sier med styrke at det er mye å glede seg til for dem som følger med på utviklingen av fagopplæringen for tiden.

I godt gjenge – Liedutvalget ble nedsatt 1. september 2017 og skal levere to innstillinger. Den første innstillingen skal beskrive styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring og ble levert i desember 2018. Hovedinnstillingen skal leveres et år etter delinnstillingen og skal inneholde forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring.

– Det knytter seg med andre ord stor spenning til dette?

– Ja, det er helt sikkert. Mange mener jo mye om utdanningens innhold, og det skjer en stadig utvikling på dette feltet. For eksempel er det en pågående diskusjon om hvordan forholdet til de teoretiske fag skal være, og ikke minst hvilken tilnærming man skal ha på dem. En tid var det en gjengs oppfatning at de som ønsket å ta en fagopplæring, ikke var så interessert i teoretiske fag som norsk og historie. Men samtidig viser det seg jo at ungdommene er veldig interessert i å få vite mest mulig om faget sitt, så dermed er det kanskje om å gjøre å finne en tilnærming til de teoretiske fagene som slår to fluer i ett smekk. Både er en opplæring i norsk, historie eller matematikk, og samtidig har dette i en setting som er fagrelevant.

Da tror mange det ville bli mer interessant for mange. Men det skal bli veldig spennende å se hvilke konklusjoner Liedutvalget kommer med når det leverer sin endelige innstilling neste år, filosoferer han.

Fagfornyelse – Det skjer vel også en del endringer når det gjelder hvilke fag som tilbys?

– Ja, det skjer hele tiden. Enkelte fag blir jo borte, mens andre kommer til.Dette er en dynamisk prosess, akkurat som utviklingen innen det enkelte fag også er det. Så blir det skoleverkets oppgave i samråd med de forskjellige bransjene å tilrettelegge for en utvikling av faget som samsvarer med den opplevde virkelighet bedriftene der ute har.

– Og kanskje strekke den litt lenger?

– Vi har som sagt en dynamisk opplæring, og det er klart at den må være både relevant og oppdatert. I tillegg kommer kanskje en del nyheter og spennende utvikling i det enkelte faget som ikke alle bedrifter har implementert enda. Det er en spennende dynamikk som jeg håper vi får se mer av. Som for eksempel den tverrfagligheten som mange nå tar sterkt til orde for. Her kan flere fag gripe over i hverandre, og kanskje bidra til at ungdommene lettere kan være en del av den løpende omstillingen som de aller fleste fagene er midt oppe i hele tiden.

– Men kjerneområdet i fagene vil likevel være der?

– Ja, det er jo ganske selvsagt. Vi må beholde den delen av faget som gjør at en tømrer er akkurat det – en tømrer. Og likeledes er det med andre fag.

Olav Horne. Foto: Buskerud Fylkeskommune

Det fagspesifikke skal bestå. Likevel ville vi gjort en dårlig jobb dersom vi ikke også fikk med oss den utviklingen som skjer – også i tømrerfaget.

Den videregående skolen – som fylkeskommunene har ansvaret for – må levere relevant utdannede ungdommer til et marked som er i stadig endring.

Det er utfordringen, og det er den vi må svare på fortløpende, understreker Horne til slutt. /

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

11

Nytt studium i anvendt robotikk Høsten 2019 starter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) et nytt Masterprogram (sivilingeniør) i anvendt robotikk. Studentene vil få hands-on erfaring fra dag én og karrieremulighetene er gode.

NMBU Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) har et særlig ansvar for forskning og utdanning som sikrer livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Bærekraft er forankret i alt NMBU gjør og universitetet leverer kunnskap for livet.

NMBU har 1700 ansatte og 5200 studenter og er organisert i sju fakulteter. NMBU har campus på Ås og i Oslo men blir samlokalisert på Ås fra høsten 2020. Nærmere opplysninger om NMBU finnes på nmbu.no.

Foto: iStockphoto

Tekst Gunn Iren Kleppe Det nye studiet har en varighet på fem år på heltid. Det er opprettet 30 studieplasser og opptakskravene er generell studiekompetanse pluss sivilingeniørkrav (SIVING).

– Bakgrunnen er at vi ser et voksende behov for studenter som har kompetanse innen roboter og automasjon. Vi ser også at industrien etterspør studenter med mer praktisk erfaring, forteller professor Pål Johan From ved NMBU. From har vært med på å utvikle studieretningen og undervisningen og det er han som har programansvaret.

– Vi ser jo behov i nær sagt alle industrier og områder for økt kompetanse på automasjon og robotisering.

– Stadig flere ønsker å automatisere og robotisere prosesser for å holde produksjonen i Norge eller ta produksjon i utlandet hjem igjen. Det er mange som har gjort det allerede. De har innsett at det er en fordel å være nær produksjonen.

Mange har erfart at det er komplisert å produsere

Pål Johan From

i utlandet. Pluss det er klart at det er et kostnadsspørsmål, de klarer det ikke uten robotisering.

Fabrikkautomasjon er et godt utviklet område der roboter bygger alle slags produkter fra biler til mobiltelefoner.

– Det vil være en viktig del av kurset. Vi ser også nå at roboter kommer inn i flere områder, det utvikles også en helt ny type roboter. Mobile roboter som kan forflytte seg, det er for eksempel de robotene som er utviklet for landbruksområdet.

Roboter gjør alt fra ugressluking til høsting, forklarer From.

Det forventes at bruken av mobile roboter vil vokse eksponentielt, ikke bare i landbruk, men også innen transport og til hjemmebruk.

– Pluss i helsevesenet, mange operasjoner kan gjøres tryggere og bedre, for eksempel kikkhullsoperasjoner. Det er veldig mye brukt og det kommer nok til å øke.

To hovedretninger Studiet vil også fokusere på NMBUs kjerneområder som bioøkonomi, matproduksjon, landbruk og helse.

– Det er jo der vi har kompetanse utenfor robotteknikk. Vi ønsker å dra på kompetansen vi har på andre områder, sier From, i hovedsak fordi det er her NMBU driver forskning.

Etter fullført studium vil man også kunne gå videre med doktorgrad. NMBU har allerede en stor gruppe doktorgradsstudenter som driver forskning på roboter innen kjerneområdene.

– Det er et tradisjonelt sivilingeniørstudium.

Du starter med grunnpakke: matte, fysikk og programmering. Så vil vi ha robotikkfag allerede fra år én. Vi starter med en gang å implementere,

å bygge roboter. Vi vil ha fokus på de anvendte fagene. Og det blir mye programmering, det er det som ligger til grunn.

Man kan velge to hovedretninger: maskinretning med maskinfag og tegnefag der studentene vil lære å tegne og dimensjonere roboter, eller databiten med kunstig intelligens og maskinlæring.

Lærer ved å gjøre – Det de sitter igjen med er mye praktisk kunnskap.

De kan gå rett ut i industrien og implementere robotene rett etter studiene. Det blir mye hands-on arbeid allerede fra dag én, lover From.

Studiet passer for dem som er interessert i teknologi. Har man forkjærlighet for programmering, elektro, mekanikk og kunstig intelligens, burde det være en interessant linje – kanskje spesielt om man liker å være hands-on og bygge systemer.

– Det er nok der vi skiller oss ut, påpeker han.

– Det er veldig mye kontakt med roboter fra dag én. Vi har fokus på å lære ved å gjøre. Vi vil tilbringe mye tid på laben.

Karrieremuligheter ventes å være gode.

– De aller fleste industrier trenger folk som kan automasjon og robotikk, og så vil de være veldig praktiske når de er ferdige. Veldig mange vil nok gå dit. De vil være med på å installere og drifte systemer i industrien. Pluss de vil være med på å videreutvikle og forske på robotisering og automasjon, sier han om studentenes fremtidsutsikter.

From forventer at de nye studieplassene vil fylles.

– Studentmiljøet på Ås blir stadig kåret til landets beste. Det er nok det studentene setter mest pris på. Studentene trives, fastslår han. /

12

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Drømmer du om å bli pilot?

– Da er timingen god for å realisere drømmen. Europa alene trenger 146 000 nye pilotstillinger de neste 20 årene, forteller markedssjef hos OSM Aviation Academy, Stein Mjåtveit.

Foto: OSM Aviation Academy

– Dette er selvsagt en viktig del av utdanningen, men nøkkelferdigheter som lederskap, problemløsning og kommunikasjon er kritiske egenskaper for en profesjonell pilot å mestre. Dersom du er punktlig, har gode kommunikasjonsevner, høy stresstoleranse og liker å jobbe i team er du mest sannsynlig en bra pilotkandidat, sier han.

Tekst Rita Tvede Bartolomei – Dette er estimater gjort av Boeing, som er en av verdens største flyprodusenter. Flyflåten globalt kommer i tillegg til å dobles i denne perioden, samtidig som antall piloter som når pensjonsalder tiltar. Samtidig forventer et av Skandinavias største flyselskaper, SAS, at 700 av deres 1500 piloter kommer til å pensjonere seg i løpet av de nærmeste 10 årene. Rekrutteringsbehovet er altså sterkt, forteller Stein Mjåtveit.

Utfordrende, givende og med fantastisk utsikt Stein Mjåtveit sier det er flere gode grunner til å velge en karriere i luften. Det kreves mye disiplin for å bli en dyktig pilot, men man får til gjengjeld en veldig variert og interessant jobb.

– En pilot har så klart verdens mest fantastiske kontorutsikt, du får reise mye i jobben og se nye steder. Det er et utfordrende og givende yrke, som tilbyr en god miks av teori og praksis, sier han.

Mange tenker på flygerutdanningen som en døråpner inn i spennende hverdag hvor man lærer å fly et fly.

Pilotklare etter 2 år: Med flyskoler i Norge, Sverige og USA OSM Aviation Academy er en av Skandinavias mest erfarne flyskoler, og har utdannet piloter siden oppstarten i Sverige i 1963. Skolen har i dag flyskoletilbud i Sverige og USA, og i september 2018 åpnet skolen også opp sitt utdanningstilbud i Norge ved Arendal lufthavn Gullknapp.

– Etter at den nye skolen åpnet i september, har OSM Aviation Academy fått en kapasitet på til sammen 200 elever ved de to skolene i Sverige og Norge, sier Stein Mjåtveit.

Etter 20 måneders utdannelse er elevene uteksaminerte piloter med de sertifikater og godkjenninger som kreves for å kunne jobbe som styrmenn (first officers) hos europeiske flyselskaper.

– Fordi vi har et konsept som vektlegger kvalitet, foretar vi en grundig utvelgelse av våre kandidater. Til gjengjeld lykkes også våre elever i arbeidslivet, og vi erfarer at elever fra OSM Aviation Academy også er foretrukket blant flere flyselskaper, forklarer Stein Mjåtveit.

OSM Aviation Academy ble nylig kåret til «Pilot training center of the year» i Europa.

– Det er selvsagt veldig smigrende å få en slik utmerkelse, spesielt når vi vet at veldig mange stemmer kom fra våre nåværende og tidligere elever, sier han.

For de dedikerte: Mulighet for fast ansettelse hos OSM Aviation OSM Aviation sysselsetter i dag 6000 piloter og kabinansatte, har operasjoner i 18 land, med kunder

som blant annet Emirates, Norwegian, Finnair, ASL Aviation, Turkish Airlines og Thomas Cook.

Er du en dedikert student som vil gjøre det beste ut av utdannelsen din, gir OSM Aviation deg et betinget jobbtilbud som Junior First Officer.

– Allerede når de begynner på sin utdannelse, vil elevene ved OSM Aviation Academy få tilbud om fast ansettelse hos oss. Dermed vet de at de har en jobb som venter når de har gjennomført utdannelsen. Vi har allerede flere internasjonale flyselskaper som kunder, så vi har gode forutsetninger for å tilby våre elever attraktive og spennende jobber, sier Espen Høiby, administrerende direktør i OSM Aviation.

Stein Mjåtveit sier OSM Aviation Academy har gode relasjoner med de største flyselskapene i Europa, og lytter aktivt til deres behov og til hvilke forventninger de stiller til fremtidens piloter.

– Tilbakemelding fra arbeidsgiverne om hvordan elevene presterer i yrkeslivet er utrolig viktig for oss. Vi må hele tiden forsikre oss om at den utdannelsen vi tilbyr gir elevene den faglige tyngden og praktiske erfaringen de trenger for å lykkes i karrieren som pilot, forklarer markedssjef Stein Mjåtveit.

Mjåtveit beskriver miljøet på skolen som faglig og sosialt sterkt.

– I tillegg til å tilby en kvalitetsutdannelse har vi et utrolig bra samhold og miljø på skolen, sier han.

Nysgjerrig? Gratis informasjonsdag året rundt Stein Mjåtveit anbefaler unge mennesker som drømmer om å bli pilot, om å besøke OSM Aviation Academys informasjonsdager (Pilot Open Day).

Her vil du få vite mye mer om yrket, utdannelsen, jobbmuligheter, bransjen og studiekostnader.

– Vi har slike arrangementer løpende hele året.

Så langt har disse blitt holdt i Oslo og Arendal, men vi vil komme på besøk i mange flere norske byer fremover. I tillegg har vi informasjonsdager i flere andre land. Hjemmesiden vår er alltid oppdatert med kommende informasjonsdager, sier han. /

Har du sans for god mat og drikke? Er du kreativ og nøyaktig? Har du interesse for kosthold og helse?

Da kan restaurant- og matfag være noe for deg.

Restaurant- og matfag på Norsk Restaurantskole har flotte praksislokaler med restaurant, bar og godt utstyrt produksjonskjøkken. Skolen har tett samarbeid med bransjen og lokalt næringsliv. Vi ligger sentralt i Oslo, Landbrukskvartalet Schweigaardsgate. I skolens egen lunsjrestaurant og Ungt Entreprenørskap får elevene praktisk og realistisk opplæring.

Schweigaardsgate 34, 0191 Oslo www.norskrestaurantskole.no

VIL DU BLI PILOT? www.osmaviationacademy.com

SPORT Vi utdanner deg til FREMTIDENS YRKER Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport, juss, samfunnsfag og IT.

SØKNADSFRIST 15. APRIL I himolde.no

14

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Bertel O. Steen:

Viktig å satse på våre lærlinger – Vi er opptatt av å satse på våre lærlinger. Både fordi det er viktig for oss å ha tilgang på fagarbeidere som vi har lært opp selv, og fordi vi ser på det som et samfunnsansvar.

Og vi mener at bedrifter som oss bør være med på å ta et samfunnsansvar.

Tekst Jørn Wad Hos tradisjonsrike Bertel O. Steen er man opptatt av lærlinger og karriere i bedriften, forteller Thea Marie Ølstad. Ølstad jobber HR-avdelingen i Bertel O. Steen med fokus blant annet på lærlingordningen i konsernet. Hos Bertel O. Steen er man både bevisste på og glade for den tilstrømmingen man har av lærlinger. Faktisk går man lenger. Bertel O. Steen ønsker å vise seg som en attraktiv bedrift for lærlingene å søke seg til.

Stabilitet – Her hos oss kan ungdommene avgjort finne fremtidsyrker, forteller Thea Ølstad, og viser til at både mekanikere, opprettere og lakkerere kommer til å ha hendene fulle også i fremtiden.

– Det er en svært spennende utvikling som skjer i bransjen når det gjelder digitalisering, elektrifisering og automatisering. Utdanningen og faget vil endre seg i takt med denne utviklingen, og potensialet for å tilegne seg ny kunnskap vil være stort. Men uansett hvor digitalisert bilbransjen kommer til å bli i fremtiden, vil disse yrkene bestå.

De står per i dag for store deler av inntjeningen til vårt konsern, og de er viktige for oss. Det er dessuten en del av vår historie og interne kultur at vi skal satse på lærlinger, understreker hun.

– Hvorfor er det viktig for Bertel O. Steen å rekruttere lærlinger?

– Et veldig enkelt spørsmål å svare på. Fordi vi trenger dem. Og når de blir opplært her hos oss, har vi også erfaring for at de blir værende. Det er en situasjon vi ønsker oss, og arbeider for. Dersom vi

i fellesskap kan bygge en karriere for hver enkelt, betyr det nemlig, slik vi ser det, at vi samtidig bygger lojalitet til bedriften. Og dette er som sagt en viktig ressurs for oss, som vi er villige til å bruke tid, innsats og penger på.

– Hvor store er dere?

– Vi har totalt 2.500 medarbeidere, og 42 egeneide forhandlere, slik at vi er en bedrift som har mye å tilby. Dersom folk skulle ønske å utvikle seg videre eller flytte litt på seg etter at fagbrevet har hengt på veggen en stund, er det massevis av muligheter for det her hos oss. Folk er jo mer mobile i dag enn tidligere, og slik sett er nok vi nærmest en ideell arbeidsplass, siden vi har et så solid og bredt sammensatt forhandlernett, forklarer Ølstad.

Utvikling – Dermed er det duket for at man kan ha en hel yrkeskarriere i ett og samme firma?

– Ja, vi har flere eksempler på det, siden vi er en bedrift som har arbeidet med biler i over 100 år.

Mange medarbeidere har vært hos oss i 25 år eller mer, og det sier noe om stabilitet og trivsel. En slik trivsel kommer ikke av seg selv, og det er vi bevisste på.

– Hvordan skal man kunne bli lærling hos dere?

Siden dere er en attraktiv arbeidsplass, er det vel høye karakterer som gjelder?

– Det er aldri negativt med gode karakterer, men det er ikke nødvendigvis det vi er aller mest opptatt av. Vi har mange elever i YFF (yrkesfaglig fordypning) som er vår primære rekrutteringsplattform for lærlinger. Det vi ser etter i våre mulige fremtidige medarbeidere, er gode holdninger og

verdier. Har man det, skal nok vi vite å dyrke fram både kompetanse og forståelse for faget, understreker hun.

– Dessuten er vi som sagt opptatt av at folk får muligheter for å utvikle seg, og det ser vi også at en del er veldig glade for. Igjen er dette prosesser som er spennende for oss, og gode for dem det gjelder.

Fornøyde medarbeidere skaper tilfredse kunder, sier Ølstad.

– Du nevnte at det vil finnes mange fremtidsmuligheter med en lærlingplass hos Bertel O. Steen.

Men hva med de store endringene som vil treffe bilbransjen?

– Det er klart vi alle kommer til å bli preget av den stadig raskere digitaliseringen og alt det den vil føre med seg. Men selv om vi står overfor en utvikling der mobiliteten endrer seg, og bilholdet sammen med den, vil det fremdeles være behov for de yrkene vi snakker om her, og de vil videreutvikle seg. Vi har et sterkt behov for å rekruttere fagkompetanse, og som fagarbeider vil du ha store muligheter hos oss, sier Thea Ølstad. /

Thea Marie Ølstad

Simen Magnussen (20) er fra Nittedal og ble tatt inn som lærling innen mekanikerfaget for tunge kjøretøy hos Bertel O. Steen Vare Last og Buss på Lørenskog. Han besto fagprøven sommeren 2018 og er nå fagarbeider: – Det beste med å være lærling i Bertel O. Steen er at man tidlig får mulighet til å prøve seg på forskjellige områder og at man raskt får tillit til å vokse i faget. Det gode miljøet jeg ble møtt med da jeg var utplassert i praksisuke her, var helt avgjørende for at jeg søkte lærlingplass her, sier Simen.

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

15

Etablerer ny fagskole i Oslo

Fra venstre Jørn Jensen (rektor), Karl-Petter Arvola (student) og Ommund Vegge (daglig leder)

Tekst Bjørn Arild Syversen Etter mer enn 25 års drift i Fredrikstad har Fredrikstad FagAkademi valgt å etablere nytt skolested i Oslo. Navnet på skolestedet i Oslo er Oslo FagAkademi, og tilbudet blir det samme som ved skolestedet i Fredrikstad. Skolen tilbyr studiepoenggivende fagskolestudier innen Regnskap/ økonomi, IT/nettverk og Reiseliv, i tillegg til utdanningen Medisinsk sekretær. Vi har truffet ledelsen ved skolen.

– Hvorfor har dere valgt å etablere nytt skolested i Oslo?

– Vi har et skolested i Fredrikstad som leverer oppdaterte og direkte yrkesrelevante studier tilpasset næringslivets behov sier rektor Jørn Jensen. I løpet av de siste årene har vi fått stadig hyppigere henvendelser fra personer som bor i og rundt Oslo. For mange av disse blir reiseveien for

lang til Fredrikstad, og vi har med bakgrunn i dette besluttet etablering av det nye skolestedet sier Jensen.

– Hvem er den typiske studenten ved skolen?

– De fleste av våre studenter er voksne personer fra 20 til 45 år sier daglig leder Ommund Vegge. Våre studier er av kort varighet, og de egner seg derfor godt til etter- og videreutdanning.

I tillegg til studier på heltid tilbyr vi også studier på kveldstid. Kveldsstudiene er tilrettelagt for kombinasjon med jobb forklarer Vegge. Han sier videre at alle skolens studier er direkte jobbkvalifiserende.

Flyttet fra Kirkenes for å studere Karl-Petter Arvola er student ved skolestedet i Fredrikstad. Arvola forteller at skolen er relativt liten, noe som innebærer at lærere og administrasjon har mulighet for tett faglig opp-

NMBU gir deg verktøyene du som student trenger for å utvikle og realisere banebrytende prosjekter og ideer. Vår unike kombinasjon av fag gjør deg rustet til å løse komplekse, globale utfordringer som verden står overfor. nmbu.no

følging av den enkelte student. I tillegg sier Arvola at skolen er svært opptatt av studentenes generelle trivsel, og at studiene til enhver tid er relevante, oppdaterte og direkte jobbkvalifiserende. Arvola forteller at han flyttet fra Kirkenes til Fredrikstad for å gå på studiet Nettverksadministrator. Han har tidligere jobbet som ventilasjonsmontør og blikkenslager, men ønsket å bytte karrierevei. «Etter endt studie vil jeg søke jobber i området rundt Kirkenes. Det er mangel på relevante stedbaserte studietilbud innen nettverksadministrasjon i området jeg kommer fra. Jeg har en bekjent som har tatt samme studie ved Fredrikstad og Oslo FagAkademi tidligere, og som er veldig fornøyd med skolen og studietilbudet. Det ble derfor naturlig for meg å velge denne skolen.»

– Når starter dere de første klassene i Oslo?

– De første klassene starter i Oslo i månedsskiftet januar/februar 2019 forteller Jørn Jensen.

Da starter vi klassene Regnskapsmedarbeider og Medisinsk sekretær. Øvrige studier starter fra høsten 2019.

– Hvor godt kjenner dere Oslomarkedet?

– Avstanden mellom Oslo og Fredrikstad er relativt kort, og vi samarbeider med næringslivet over hele Østlandet sier Ommund Vegge. Han forteller videre at mange av studentene i Fredrikstad starter i jobb i Oslo, og dette har også gjort at skolen er godt kjent for mange bedrifter også utenfor Fredrikstad. Jørn Jensen forteller videre at ledelsen ved skolen har jobbet med ledelse og utvikling av fagskoler i lang tid. Selv har han jobbet 25 år i funksjoner som daglig leder og rektor ved tidligere NæringsAkademiet og Fredrikstad FagAkademi.

Vegge forteller at han i 14 år frem til årsskiftet 2017/2018 var administrerende direktør ved Treider Fagskoler, og at han i tillegg har hatt en rekke styreverv for ulike fagskoler gjennom disse årene. /

16

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Utdanning blir stadig mer viktig fremover Utdanningen din kommer til å bli stadig viktigere i tiden fremover, uansett hvilken karrierevei du velger. Vi har tatt en prat med kunnskapsminister Jan Tore Sanner, som nedenfor kommer med sine råd for din fremtidige utdanning.

Tekst Jørn Wad Se nøye på disse kommentarene, for her har kunnskapsministeren oppsummert sitt syn på hva som kommer til å bli viktig for deg som skal velge utdanning om ikke mange månedene. Tenk deg godt om, og lytt gjerne til ham som har det øverste ansvaret for utdanningen her i landet.

– Vil det bli sterkere fokus på yrkesfag, realfag og høyere utdanning i tiden som kommer?

– Utdanning blir bare viktigere og viktigere.

Den teknologiske utviklingen krever at vi alle må belage oss på å lære hele livet. Det kan bety et nytt fagbrev, videreutdanning eller annen kompetansepåfyll. Stadig flere jobber krever formell kompetanse, og det blir færre muligheter for dem som ikke har utdanning. Men det betyr ikke at alle skal ta høyere utdanning. Vi har behov for mange dyktige fagarbeidere i årene som kommer. Yrkesfag gir mange spennende muligheter både for arbeid og videreutdanning. Det er bra at stadig flere ungdommer nå velger yrkesfag, synes kunnskapsministeren.

– I den grad det måtte finnes noe som kan kalles «fremtidens utdanning». Hva vil den i så fall være?

– Vi kommer til å ha behov for personer med alle typer utdanning. Hvis jeg likevel skal trekke frem to utdanninger for fremtiden, må det være yrkesfagene og lærerutdanningen. Flinke fagfolk kommer vi til å ha stort behov for, og fagbrev gir store muligheter. I dag er det slik at fagbrev er mer etterspurt enn mastergrad. Vi kommer også til å trenge mange flinke lærere i årene fremover.

Og lærerutdanningen gir deg sjansen til å jobbe med det aller viktigste som finnes: fremtiden til barn og unge.

– Hvilke kriterier mener departementet unge bør legge til grunn for sine skolevalg - i tillegg til at man er interessert i faget?

– Det å bestemme seg for utdanning er et stort valg, og man må lytte til både hjertet og hode.

Det er lurt å sette seg inn i hvilke muligheter de ulike yrkene gir, og også vite litt om hvordan fremtiden

ser ut for de fagene man er interessert i. Hvis du er i tvil vil jeg oppfordre deg til å benytte deg av de ulike karriereveiledningstjenestene som finnes. Det kan være nyttig å få litt hjelp når man skal ta et så stort og viktig valg er Jan Tore Sanner sitt råd.

– Planlegger regjeringen med spesielle tiltak for yrkesfagene i det nærmeste året?

– 2018 var yrkesfagenes år, og de siste årene har det vært en veldig god utvikling innen yrkesfagene. Nå er det like mange elever som velger yrkesfag som studiespesialiserende. Aldri før har så mange fått læreplass, og det er flere som fullfører og består enn tidligere. Men vi fortsetter arbeidet med å løfte yrkesfagene, også i årene fremover. Vi er i gang med å endre strukturen på yrkesfagene, blant annet slik at elevene får mer praksis tidligere i utdanningen. Vi skal sørge for enda flere gode yrkesfaglærere, blant annet gjennom etter- og videreutdanning, og vi skal fortsette arbeidet med å skaffe flere læreplasser.

– Kunne Høyre - om man hadde hatt flertall alene - ønsket seg en sterkere privatisering av skoletilbudene i fremtiden - og ville dette i så fall betydd en større frihet til å velge?

– Vi ønsker ikke privatisering av skoletilbudet.

Skolen er en viktig fellesarena i samfunnet vårt.

Men det er positivt med et mangfoldig tilbud.

I dag har vi noen friskoler. Det bidrar til nytenkning og gir foreldre og elever valgmuligheter. En skole som gir muligheter til alle, og som løfter alle elever uavhengig av bakgrunn er Høyres hovedmål i skolepolitikken, forklarer Sanner.

– Hender det at det blir en sprik mellom det unge ønsker seg av utdanning - og det som er samfunnets behov? Hva mener departementet eventuelt kan gjøres med dette?

– Vi vet at det er områder hvor vi kommer til å trenge flere kompetente mennesker fremover.

Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å vise frem de mulighetene som finnes, slik at ungdommen kan ta gode valg, både med hjertet og med hodet, sier Sanner til slutt. / Jan Tore Sanner. Foto: Marte Garmann

Elsker du å skru bil?

Bensin, diesel eller elektrisk motor? Bilbransjen er i stor endring, men uansett hva som driver bilen fremover, så trenger vi deg som kan reparere bilen. Bertel O. Steen er et av Norges største bilkonsern med 42 egeneide forhandlere med verksteder spredt over store deler av Norge. Og vi trenger lærlinger!

Hos oss får du god opplæring og mange karrieremuligheter. Ønsker du å bli mekaniker, biloppretter eller kanskje lakkerer? Er du interessert i elektronikk og programmering?

Les mer om mulighetene hos oss på www.boskonsern.no/karriere/larlingeordning/

Bertel O. Steen er et av Norges største service- og handelsselskap. Konsernet importerer bilmerkene Mercedes-Benz, Kia, Peugeot, Citroën, DS, Opel, smart®, Fuso og Setra til Norge. Bertel O. Steen er også en betydelig aktør innen bildetalj, bilfinans, verksteddrift og eiendomsvirksomhet. Selskapet omsatte i 2017 for 16,8 milliarder kroner og har ca. 2 500 medarbeidere. Hovedkontoret ligger i Lørenskog kommune.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

utdannelseogkarriere.no

17

Vi trenger mange lærlinger i fremtiden – Det er klart at vi i GK ønsker oss mange lærlinger i tiden som kommer. Vi trenger dem minst like mye som de trenger oss. Derfor sørger vi for å ha et skikkelig opplegg for dem, så de føler seg ivaretatt. Vi ønsker nemlig egne ansatte i stedet for innleie.

Fagprøve elektro. Foto: GK Norge

Tekst Jørn Wad Steinar Holm er direktør Marked i GK Norge, som er en stor aktør innenfor rørleggeryrket og VVS-bransjen. Han understreker at konsernet ikke bare er opptatt av lærlinger fordi det har egen nytte av det – men det også.

Samfunnsoppgave – Vi ser på det som en samfunnsoppgave, rett og slett. Og når man til og med kan ha nytte som bedrift av å bidra med samfunnsoppgaver, er det jo en skikkelig vinn-vinn situasjon for alle parter, slår han fast.

– Hvilket løp er best for lærlingene?

– Det er et spørsmål som i grunn lærlingene selv må svare på, synes jeg. Det mest vanlige er vel 2+2 år, altså to år i skole og to som lærling ute i bedrift, og det er da også det enkleste løpet å lage et opplegg for. Men dersom noen ønsker seg et annet løp, er det bare å komme og snakke med oss, så skal vi nok se om vi ikke finner ut av det, sier han med et smil. Så tenker han seg om, og sier at 1 + 3 også er et greit alternativ for dem som måtte ønske seg det.

– Saken er nemlig den at enkelte er rimelig lei skolegangen etter det første året på videregående,

Steinar Holm

og dersom de er tydelige i sine valg, og snakker med oss om et slikt opplegg, er det som sagt også noe vi gjerne går inn i.

Det er mange som kan bli meget gode håndverkere, selv om de begynner å kjenne seg ferdige med klasserommet for en stund, sier Holm. Men understreker likevel at det er viktig å velge Tekniske byggfag på VG 1.

Rekruttering – Hva gjør dere selv for å påvirke fremtidige lærlinger til å søke seg til dere?

– Vi forsøker å gjøre en jobb for å vise oss som den attraktive bedriften jeg mener vi er for ungdommene som skal inn i en lærlingsituasjon.

Vi har et solid og gjennomprøvet lærlingopplegg, og vi er som sagt opptatt av dette fordi vi ganske enkelt trenger lærlingene. Når vi lærer dem opp selv, får vi akkurat den kompetansen i konsernet som vi er ute etter, så dette er veldig viktig for oss, understreker han. Så kommer han i tanker om en annen viktig faktor, noe han kaller «word on the street».

– Omdømme er viktig, altså?

– Ja, kall det gjerne det. Folk snakker med hverandre, og det ryktes fort om man har gode eller mindre bra arbeidsforhold. Vi følger opplæringsplanene, og legger opp til at hver enkelt lærling skal få en virkelig god utdannelse med fine fremtidsmuligheter.

– Betyr det at utdannelsen hos dere ikke stopper med fagbrevet?

– Nei, for om man vil, er fagbrevet bare begynnelsen! Enkelte går ganske raskt videre og tar en teknisk KEM utdannelse, enten på heltid eller kveldstid, som man kan få til både i Oslo og Gjøvik.

Som fagingeniør har du massevis av muligheter i fremtiden, og siden vi er et stort konsern, kan vi by på muligheter med veldig stor bredde. Så for den som virkelig vil noe, er mulighetene nesten ubegrenset, forklarer han.

GK rekrutterer årlig et stort antall lærlinger innen rørleggerfaget, og administrerende direktør Gaute Gundersen i GK Rør AS sier det jobbes målrettet med å øke kvaliteten på opplæringen.

- GK Rør er avhengig av gode håndverkere og har høyt fokus på utviklingen av egne rørleggere gjennom inntak av lærlinger. I GK Rør har vi om lag 100 lærlinger og kommer til å fortsette rekrutteringen fremover. Vi arbeider hele tiden med å forbedre lærlingeløpet hos oss, hvor vi skal gjøre vårt for at lærlingene står på svenneprøven. Listen legges selvfølgelig høyere og vi har en årlig ambisjon om at noen fra oss deltar i NM i rørlegging.

Nok er nok – Men hva med dem som synes det er nok med et fagbrev, og ønsker å jobbe etter at det er overstått?

– Så er det mer enn velkomne til det. Vi trenger som sagt mange fagarbeidere i årene som kommer, og dersom det kjennes nok etter å ha avlagt fagprøve, er også det greit. Jeg nevner likevel dette med mulighetene for en videre utdannelse, for vi har sett mange eksempler på at man kanskje har tenkt at «nok er nok, og så jobbet noen år, og likevel kommet i tanker om at man vil gå videre. Det kan være veldig mange grunner til dette, vil jeg si.

En ting er at man utvikler seg hele tiden, og når man har etablert seg med familie og det hele, så ønsker man kanskje å «stige i gradene», eller tjene bedre for eksempel. En annen sak er den tekniske utviklingen, som gjør at mange opplever at de gjerne skulle visst mer om den jobben de er en del av. Dette er også en motivasjon for veldig mange, sier Steinar Holm – Så det betyr at selv om folk er forskjellige, er alle velkomne hos GK? – Ja, slik kan du gjerne formulere det. Jeg kjenner meg overbevist om at folk som nå står overfor et karrierevalg, vil kunne trives like godt som alle dem som allerede er i daglig arbeide hos oss, sier han overbevisende. /

18

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Aldri en lik dag som telekom-lærling Det er gode fremtidsutsikter for den som vil utdanne seg innen telekom.

Mulighetene er mange og arbeidsoppgavene varierte.

Foto: Fredrik Fanghol

Tekst Gunn Iren Kleppe Opplæringskontoret for Tele, Data og Elektro (OTDE) dekker områdene Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold. Hovedkontoret er på Frogner i Akershus og i Tønsberg har de et avdelingskontor. Ved siden av å administrere lærlingeprogrammet, tilbyr de kurs og utdanning – inkludert voksenopplæring – innen sine fagområder, også med fokus på utdanning innen fiberoptikk.

– Det vi er størst på er telekom og elektro, forteller daglig leder Terje Enersen.

Opplæringskontoret ønsker seg også flere bedrifter innenfor IKT. Iblant trenger firmaene de samarbeider lærlinger innen kontor og salg, derfor formidler de også læreplasser innen disse områdene.

– Firmaer som søker etter lærling, de får det.

Det er ikke noe veldig etterslep, opplyser Enersen.

Innen telekomyrket er fremtidsutsiktene gode på grunn av all utbyggingen med fiberoptikk.

– Det er det veldig behov for. Vi ser foreløpig ikke noe nedgang.

Skal føle seg ivaretatt Opplæringskontoret følger opp lærlingene i samarbeid med lærebedriftene og hjelper dem med fremdriften mot fagprøven. De vil at lærlingene skal føle seg både sett og ivaretatt. De sørger også for opplæring i områder som ikke dekkes av lærebedriftene.

– Vi må støtte dem slik at de får den bredden de trenger i telekomfaget. Det er mange små fagområder innen telekom. Det er ingen firmaer som dekker hele fagområdet. Når de skal opp til eksamen må de vite hvordan hele fagområdet fungerer.

Enersen har følgende råd til elever som ønsker seg læreplass: – Det er en fordel med gode karakterer i programfagene, men holdning er nr. 1, kunnskap er nr. 2. Det som er aller viktigst er fravær. Det er det det blir fokusert på. Har du mye fravær så er du ikke interessant i det hele.

Lærling i telekom Tora Kristine Holen (20) er telekommontør-lærling hos Eltel Networks og skal snart opp til fagprøve.

Hun synes støtten fra Opplæringskontoret har vært veldig bra. De ringer og spør om hun trenger noe og hun vet at hun kan stikke innom eller ringe med spørsmål når som helst.

På videregående valgte hun yrkesfag fordi hun ikke ønsket mer fremmedspråk. I første klasse begynte hun med elektro, og gjennom utplassering fikk hun luket bort to uaktuelle yrker.

– Da jeg kom på VG2 prøvde jeg telekom. Jeg syntes det var spennende, jeg tenkte at her kunne jeg finne min plass, forteller hun.

– Jeg var på utplassering hos Eltel, det var veldig lærerikt. Jeg så hva jobben gikk ut på, og så at det var et firma med mange muligheter. Jeg så at dette er noe jeg kan tenke meg å gjøre i noen år fremover. Det var så mye forskjellig, aldri en lik arbeidsdag.

Variert arbeidsdag Som lærling har hun da også en variert arbeidsdag som inkluderer fiber til privatkunder og firmaer, mobil – inkludert klatring i mobilmaster og arbeid på sentralene, og kabel-TV. – Vi driver med alt som gjør at internett funker.

Eltel har en hel haug med avdelinger. Det er mye å lære, slår hun fast.

– Jeg har vært inne på alle avdelinger, hele firmaet. Det har jo blitt en del navn å huske, sier Holen, som synes det er mest lærerikt å jobbe med de samme personene over en tid.

Og selv om det kan bli litt slitsomt å bytte ofte, er det også lærerikt.

– Du lærer å tilpasse deg forskjellige situasjoner, sier hun.

Det kjekkeste er å jobbe med fiber til bedrifter der hun møter mange forskjellige mennesker og får se hva de jobber med.

– Jeg liker å få ting gjort og se at det funker.

Folk blir så glad når vi fikser internett for dem. Man

Terje Enersen

føler seg veldig nyttig da, sier Holen, som er glad for å ha fått tilbud om jobb videre.

Uendelig med muligheter – Jeg tenker nok at jeg skal jobbe en stund fremover og se hvordan det går. Jeg føler at jeg har uendelig med muligheter, sier Holen om fremtiden.

Det er også mange forskjellige arbeidsoppgaver å velge mellom. Og siden hun har tatt påbygging med generell studiekompetanse kan hun studere videre hvis hun vil.

– Jeg tror at om ikke markedet endrer seg så har jeg jobb i ti år fremover, kanskje resten av livet.

At hun er jente i et mannsdominert yrke blir påpekt nesten til daglig.

– Det er sjelden noe negativ oppmerksomhet, (men) det blir jo litt slitsomt når man ikke er så glad i oppmerksomhet. Men jeg blir veldig godt tatt vare på, forsikrer Holen.

– Du blir veldig godt tatt imot overalt, er hennes råd til jenter i 9. og 10. klasse som også vurderer et utradisjonelt yrke.

– Du må heller tenke hvor god jobb kan jeg gjøre, er det morsomt, er det noe jeg kan være stolt av.

Holen vant nylig Norgesmesterskapet i World Skills og skal være med i VM i august.

– Jeg tror det blir ganske likt Norgesmesterskapet. Vi hadde forskjellige oppgaver hver dag. Det er litt stressende og litt morsomt, og man får testet hva man kan, avslutter hun. /

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

19

Spennende lokomotivførerutdanning Lokomotivførerutdanning gir god lønn, sikker jobb og gode arbeidsforhold.

Utdanningen er ettårig med både teori og praksis. Vi snakket med to studenter som er storfornøyde med utdanningen.

Tekst Gunn Iren Kleppe – Det er en veldig spennende utdanning, forteller Sunniva B. Notland som er student ved Norsk fagskole for lokomotivførere, tidligere kalt Norsk jernbaneskole.

Lokomotivførerutdanningen er en ettårig offentlig fagskole. Utdannelsen bygger på generell studiekompetanse med fysikk og matte eller teknisk fagbrev. Du må være minst 20 år ved studiestart. Ved bestått eksamen blir man lokførerkandidat og kan søke på jobb.

Skolen ligger i Oslo og åpner for opptak i begynnelsen av mars. Siste søknadsfrist er 1. mai.

Interesserte finner informasjon på www.lokforerskolen.no. Fra nyttår 2019 skifter skolen navn til Norsk fagskole for lokomotivførere.

Notland liker at opplæringen er delt opp i fire deler med teori og praksis. Studentene sendes på til sammen 20 ukers øvelseskjøring og praktisk skifting i forskjellige bedrifter.

– Det er et veldig fint lagt opp utdanningsløp, der praksisperioden bygger på den teorien du har lært i forkant, og kjørelærerne er oppdatert på hva de kan forvente av deg i forhold til hvor langt du har kommet i utdanningen.

– Nå er jeg på Øvelseskjøring 2. Jeg merker at jeg forstår mer enn på Øvelseskjøring 1, konstaterer hun.

– Nå er det flytog, sist var det NSB, kanskje neste gang er godstog.

Gode fremtidsutsikter Fra før har Notland fagbrev både som prosessoperatør og i støperifag. Jobben i Stavangerområdet innebar stålproduksjon for oljeindustrien.

Nedgangen i oljeindustrien gjorde fremtidsutsiktene dårligere.

– Jeg ville skifte retning. I tillegg var jobben veldig fysisk tungt arbeid, forklarer hun.

– Det slo meg en dag at jeg kan søke på lokfører.

Hun tror fremtidsutsiktene som lokfører er svært gode siden befolkningen øker og behovet

Cerelyn Solgløtt er ute i praksis i Egersund sammen med kjørelærer Ståle Helleren.

Studenter Sunniva Notland og Cerelyn Solgløtt på befaring på Nyland stasjonsområde.

for tog vokser, mens man vil begrense antall biler i byene.

– Når jeg søkte på skolen så var ønsket å få jobb i Stavanger. Jeg ønsker fremdeles å jobbe i Stavanger, men kommer til å søke på alt som er aktuelt, sier Notland, som satser på en livslang karriere.

– I utgangspunktet tenkte jeg passasjertog, men det kan godt være at jeg søker på gods også.

Det virker vel så interessant.

Godt miljø – Det krever en del, du må ha fokus, sier hun.

– Det er et kjekt, spennende og utfordrende yrke, sier Notland, som har inntrykk av at lokførermiljøet i Norge er veldig godt med gode kollegaforhold.

Søkere til utdanningen må gjennom en helsetest og en psykologisk test.

– De vil teste deg på stress. Og du må være komfortabel med å jobbe skift, er Notlands råd til andre som er interessert i å bli lokfører.

Det er også en fordel med litt teknisk innsikt.

Og du bør like litt utfordring siden tempoet kan bli høyt til tider.

– Det er en veldig kjekk utdanning, synes Notland, som opplever kjekke og flinke folk både ute i selskapene og på skolen der lærerne også er lokførere.

– De vet hva de snakker om. De har oppdatert kunnskap. Det er et veldig bra opplegg, slår hun fast.

Notland oppfordrer folk til å søke – spesielt jenter.

– Vi er like godt egnet som mannfolk til å kjøre tog, understreker hun.

Verdens beste kontor Cerelyn Solgløtt er også lokførerstudent. Hun ble interessert på grunn av at mannen, som er lokfører, trives veldig godt med jobben. Hun liker også å utfordre seg selv. Opprinnelig kommer hun fra

Filippinene, hvor arbeidsmarkedet har sterkere skiller mellom hva en kvinne kan søke på av jobber og hva en mann kan søke på.

– Her er det mulig for meg å prøve noe nytt.

Jeg synes det er veldig utfordrende og spennende å lære om tog. Det er jo verdens beste kontor.

Du ser natur, og du ser forandringer i naturen når du kjører.

– Jeg liker å ha flere ben å stå på og å gå utenfor komfortsonen, forteller Solgløtt, som er utdannet bioingeniør fra før og er veldig fornøyd med undervisningen.

– Allerede første dag fikk vi inntrykk av at skolen er veldig godt forberedt. Det er velorganisert, synes hun.

Beste valget jeg har gjort Solgløtt liker også at det veksles mellom teori og praksis. Hun setter også pris på at studentene følges nøye opp og at de kan komme med forslag til forbedringer og faktisk blir hørt.

Tidligere hadde hun øvelseskjøring med lokaltog i Egersund. Nå har hun praksis hos flytoget.

– Du får på en måte opplevelse av å være i arbeidsrutine som lokfører. Vi følger turnusen til kjørelæreren, forklarer Solgløtt, som også liker variasjon i arbeidstiden og å møte forskjellige folk hver dag.

– Jeg ser meg selv som lokfører. Jeg vet ikke ennå hvilket selskap, men jeg får se på mulighetene ut fra hvor det er behov, sier hun om fremtidsplanene.

Hun skal søke overalt men Drammen hadde vært aller best, alternativt Oslo.

Solgløtt synes utdanningen passer for dem som er interessert i tog og som liker å utfordre seg selv, og som liker spenning og variasjon. Man må også like å lese, siden det er mye lesing i utdanningen.

Selv må hun jobbe hardt, men det kan variere fra person til person.

– Jeg koser meg. Jeg synes det er det beste valget jeg har gjort, avslutter hun. /

20

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Lærlinger viktig for Color Line Color Line AS er en av de største lærlingbedriftene innen norsk skipsfart.

Selskapet har i dag rundt 80 lærlinger, rundt halvparten innen maritime fag (dekk og maskin), resten innen kokk- og hotellfag. Mange blir der resten av karrieren.

Foto: Color Line

Tekst Gunn Iren Kleppe – Color Line er i dag det eneste rederiet i den internasjonale passasjer- og godstrafikken mellom Norge og utlandet med norsk eierskap, norsk hovedkontor og skip under norsk flagg, forteller HR Utviklingssjef Britt Otterhals.

– Som en stor arbeidsgiver er det viktig for oss å bidra til å sikre rekrutteringen til næringen.

I tillegg er det også svært berikende både faglig og miljømessig å ha lærlinger om bord, slik at denne ordningen er en absolutt vinn-vinn situasjon for oss.

– Vi rekrutterer alle våre lærlinger gjennom Maritimt Kompetansesenter Sørøst-Norge (MKS).

Mange som kommer inn som lærlinger, blir hos oss resten av karrieren, og flere av de som startet som lærlinger har gått gradene og seiler i dag i ledende stillinger både i hotell-, dekk- og maskinavdelingen.

– Vi ser etter pålitelige og motiverte ungdommer, sier Otterhals, som mener at med gode holdninger og engasjement ligger alt til rette for å kunne tilegne seg det faglige, og dermed lykkes godt om bord.

Nesten 1000 Color Line har tatt inn lærlinger uavbrutt siden 1996. En av de snart tusen som har vært gjennom selskapets lærlingordning er motormannslærling Marita Havsø fra Egersund. Hun ble kåret til årets lærling og avla en oppsiktsvekkende god fagprøve etter to år i lære om bord på MS Superspeed 1.

Olav Andreas Lurås Myklestul fra Porsgrunn avla fagprøven med glans etter to år som dekkslærling om bord på MS Bohus. Han stortrivdes og syntes de to årene gikk veldig fort. Ønsket var å jobbe videre som matros noen år til.

Marvin Oskar Halvorsen fra Fredrikstad avla fagprøve etter to år som dekkslærling ombord på MS Superspeed 2. Drømmen er å bli styrmann og kanskje kaptein etter hvert. Etter avlagt fagprøve fortsatte han derfor på fagskole.

Christopher Bang tok fagbrev etter to år som lærling ombord på MS Color Viking. Han satte pris på et lærerikt miljø med imøtekommende kollegaer der han stiftet gode vennskap. Kanskje ikke så rart at ønsket var å fortsette videre hos Color Line.

Kokkelærling Elise Mandira Johnsen Elise Mandira Johnsen er kokkelærling om bord på MS Color Fantasy og skal opp til fagprøven i august.

– Jeg hadde lyst å prøve noe nytt. Jeg ville ikke ha en kjedelig 8–4 jobb, forteller hun.

Likevel syntes hun det var en stor overgang å begynne på båt og være sammen med folk hele døgnet.

– Men jeg har blitt mye mer sosial, sier hun.

Hun får være med på mye forskjellig og har hatt flere oppgaver på forskjellige dekk og stasjoner.

Nå er det buffékjøkkenet, og neste stasjon er gourmetkjøkkenet.

– Vi har veldig mange flinke kokker om bord.

Hvis det er noe du ikke kan, eller sliter med, så får du hjelp.

Lærlingene har også en faglig leder på land som koordinerer og passer på at de ligger bra an.

– Jeg elsker arbeidsmiljøet om bord, sier Johnsen, som synes det er veldig gøy å jobbe med mange forskjellige folk.

– Nå har jeg prøvd å jobbe turnus det siste året, og det trives jeg veldig godt med, forteller hun.

– Men sjølivet er ikke for hvem som helst.

Du må være sosial og du må kunne tåle å stå i det, er hennes råd til andre som vurderer kokkekarriere på sjøen.

Kokkelærling Madelen Tellefsen Madelen Tellefsen er også kokkelærling på Color Fantasy. Hun har alltid hatt lyst å jobbe turnus og på sjøen. Hun hadde hørt at man kunne lære mye hos Color Line.

– Jeg har lært masse. De er veldig dyktige her, bekrefter hun.

Som Elise får også hun arbeide på forskjellige

Marita Havsø motormannslærling. Foto: Color Line

stasjoner, og får dermed mulighet til å lære mye fra mange forskjellige kollegaer.

Tellefsen synes hun får god støtte opp mot fagprøven og at det legges opp til at lærlingene er klar for den, og at de skal gjøre det så bra som mulig.

– Vi må være forberedt på å være borte fra familie og venner i to uker i strekk. For å takle dette må man være ganske voksen, kunne stå på egne ben og klare å jobbe ganske mye, det er hennes råd til andre som vurderer lignende karrierevei.

– På båten får vi mange muligheter til å være med i forskjellige kokke- og servitørkonkurranser.

Det er veldig lærerikt.

– Jeg har lyst til å reise, og planen fremover er å jobbe på forskjellige steder i utlandet, for eksempel i Australia, Frankrike og Italia, sier hun.

To av lærlingene skal videre til NM i Stavanger 11. januar.

– Det er det vi driver og øver mye på frem til januar, avslutter Tellefsen. /

Sats på et yrke innen bygg og anlegg!

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

EBA (Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg) har 247 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

byggopp.no | eba.no

Bli lokomotivfører!

God lønn, sikker jobb, gode arbeidsforhold og gode kollegaer.

Søknadsfrist 1. mai.

Fra begynnelsen av mars kan du søke på lokforerskolen.no Her finner du mer informasjon om studiet : Lokførerskolen – Norsk fagskole for lokomotivførere E-post: post@lokforerskolen.no Sentralbord: 990 99 949 lokforerskolen.no

Ane H. Jordal Studieinspektør 995 10 159

Silje Høiland Stenersen Koordinator 958 57 483

VI TILBYR TEORETISK OG PRAKTISK KURS FOR FIBERTEKNIKER Utbygging av fiberoptiske bredbåndsnett i Norge er stor og stadig i vekst. Samfunnet har blitt avhengig av at kommunikasjon til enhver tid fungerer, enten det er bruk av PC, TV, sosiale medier, mobiltelefon, trygghetstjenester, alarmer m.m Prøv å forestille deg en dag uten at kommunikasjonen fungerer?

Fiberoptiske kabler blir i all hovedsak benyttet til bredbåndsbygging. Dette gjelder i alle typer transport til sentraler for videre distribusjon til undersentraler for til slutt å gå over i fiberoptisk kabling frem til master og frem til bygg.

I tillegg til nye fiberoptiske bredbåndsnett er det også et stort behov for utskifting og rehabilitering av eksisterende fiberoptiske kabler.

OTDE´s fibertekniker kurs/skole består av to moduler.

Disse kan tas i sammenheng som påbygging eller enkeltvis. Hver modul avsluttes med eksamen og begge modulene må bestås.

All undervisning foregår som en kombinasjon av teori og praksis! Les mer på www.otde.no

OTDE Opplæringskontoret for Tele, Data og Elektro Farexvegen 7, 2016 FROGNER E-post: post@otde.no Tlf.: 63 82 61 54 - Mob.: 92 04 05 93 - www.otde.no

Påmelding på mail: post@otde.no, eller på www.otde.no

22

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Hvor er det best for deg å studere?

Det begynner å bli på tide å peke seg ut hvor du skal studere eller gå videre på skole.

Tilbudene er mange, litt avhengig av hvilke karakterer du har sikret deg, rimelig nok.

Nedenfor følger det 4 læresteder svarte da vi stilte ale sammen et lite knippe spørsmål: Tekst Jørn Wad

OSLO MET

Her er der prorektor Nina Waaler som svarer: – Hva er det beste ved å studere hos dere?

– OsloMet har et stort fortrinn med vår sentrale beliggenhet. Med campus i Oslo sentrum og på Kjeller er det lett å komme seg til og fra studiestedet. Vi tilbyr et stort mangfold at viktige studieprogrammer innen helse, utdanning, teknologi, design og samfunnsvitenskap, og de fleste av våre studenter går rett ut i jobb etter fullførte studier.

I tillegg gir de aller fleste av studiepro-grammene våre gode muligheter for å gå videre med både master- og phd-studier.

Ikke minst har vi et yrende studentliv ved OsloMet, med mange og varierte studentforeninger.

Her er det noe for alle!

– Hvilke av studieretningene/fagene er mest populære?

– Våre fem mest populære studier er: Sykepleie Vernepleie Grunnskolelærerutdanning Fysioterapi Økonomi og administrasjon Fra 2017 til 2018 var det størst økning i søkere til IKT-, helsefag-og grunnskolelærerstudier, forteller hun.

– Om man skal plukke ut kun ETT yrke - hvem er det mest fremtidsrettede, slik dere ser det?

– Ved OsloMet er vi i den heldige situasjonen at vi utdanner studenter som skal ut i samfunnet og løse viktige velferds- og samfunnsoppgaver

Foto: iStockphoto

innen blant annet helse og sosial, utdanning og teknologi. Dette er områder hvor vi vet det vil være stort behov for kvalifiserte arbeidstakere i årene fremover. Samtidig vet vi at studenter innen alle fagområder vil trenge en grunnleggende forståelse av vår digitale verden og hvordan teknologi påvirker livene våre og måten vi arbeider på, slik at de selv kan være med på å utvikle fremtidens løsninger til beste for alle. Dette gjelder like mye for lærere og sykepleiere som for ingeniører. Derfor tilbyr OsloMet fra våren 2019 kurset “Technology and society” til alle våre studenter.

MOLDE

Her er det Jens Petter Straumsheim som svarer på vegne av HiMolde: – Hva er det beste ved å studere hos dere?

– Det beste med å studere ved HiMolde er i følge studentene selv den tette oppfølgingen den enkelte faglærer har med studentene. Det skal være lett å banke på døra til professoren. I tillegg tilbyr en mengde forelesninger på nett, slik at studentene kan følge med forelesninger utenfor campus eller repetere vanskelige forelesninger.

Studentene kan glede seg over et nært og sosialt studentmiljø, for ikke å snakke om kort vei til naturopplevelser i verdensklasse.

– Hvilke av studieretningene/fagene er mest populære?

– De mest populære studieretningene er sykepleie, vernepleie, økonomi- og logistikkstudiene.

– Om man skal plukke ut kun ETT yrke - hvem er det mest fremtidsrettede, slik dere ser det?

– Det er selvsagt alltid behov for sykepleiere og vernepleiere, men vi ser også at behovet for ferdige kandidater innen logistikk øker for hvert år, og her er vi landets ledende utdanningsinstitusjon.

UiA

Ved Universitetet i Agder ser man slik på tingene, forteller Lars Anders Lai Gathe-Ilebekk: – Hva er det beste ved å studere hos dere?

– Universitetet i Agder er et universitet med mange ulike studiemuligheter fordelt på to campuser i Kristiansand og Grimstad, med 14000 studenter og over 1400 ansatte. Ved UiA vil du som student oppleve gode fasiliteter og få studere i fagmiljøer med forskere i toppklasse, blant annet ved våre fem toppforskningssentere.

UiA har også landets mest fornøyde studenter, viser tall fra en undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2018. På UiA blir man kjent med andre studenter på tvers av fagmiljøer og studieretninger. For eksempel er både sykepleierstudiet og ingeniørstudiet plassert i Grimstad, noe som bidrar til god dynamikk på campus - både faglig og sosialt. Få andre universiteter og høgskoler tilbyr tilsvarende mangfold av studentboliger, nærhet til sentrum, treningssenter, barnehage, turterreng og kulturhus i nærheten av campus som oss.

Studiene er ofte praksisnære, med fokus på relevans for arbeidsgivere så vel som studenter. Ni av ti av våre studenter får relevant jobb i løpet av det første året etter endt utdanning.

– Hvilke av studieretningene/fagene er mest populære?

– Studier som utdanner lærere, ingeniører, økonomer og sykepleiere er de fire store fagområdene der UiA leverer store kull til arbeidslivet, både lokalt og nasjonalt. UiA utdanner studenter med kompetanse som arbeidslivet etterspør, vi har et tett samarbeid med arbeidslivet og et sterkt fokus på nyskaping og innovasjon.

– Om man skal plukke ut kun ETT yrke - hvem er det mest fremtidsrettede, slik dere ser det?

– UiA utdanner framtidsrettede lærere og sykepleiere. I 2019 åpner derfor blant annet UiA et helseteknologisenter med formål om å utvikle og teste framtidens løsninger innen helseteknologi.

Som følge av fokuset på blant annet sikkerhet og robotisering i stadig nye bransjer vil IT- og ingeniørkompetanse stadig bli mer ettertraktet.

Utdanninger som utvikler studentenes kritiske tekning, kreativitet og omstillingsevne vil også bli etterspurt fremover.

UiB

Ved universitetet i Bergen svarer viserektor for utdanning, Oddrun Samdal på denne måten: – Hva er det beste ved å studere hos dere?

– Som student ved UiB møter du undervisere som er aktive forskere. God utdanning der du også lærer deg forskning av de som er i fronten i fagfeltet. Gjennom samarbeid med næringsliv og innovasjonsbedrifter i kunnskapsklynger, legger vi også til rette for å knytte bånd mellom akademia og arbeidslivet, noe som bidrar til samfunnsrelevans. Det er et klart mål at studentene blir rustet til å møte en fremtid med mye omstilling og at våre utdanninger er samfunnsrettede. I tillegg til det faglige har vi stort fokus på trivsel. Det er viktig for god læring å trives på institusjonen og i studiebyen. Bergen byr på et rikt og spennende tilbud også utenom studiene, med byfjellene som kulisse og populært turmål. Og det der regnet alle snakker om er ikke så ille...

– Hva er mest populært?

– Hvis vi ser på søkertallene fra april er dette våre 5 mest populære studier (antall førstevalgssøkere) Rettsvitenskap: 1754 (landets mest populære studium) Medisin: 892 Psykologi, profesjonsstudium: 730 Psykologi, årsstudium: 447 Generell psykologi: 249 – Om man skal plukke ut kun ETT yrke – hvem er det mest fremtidsrettede, slik dere ser det?

– Her tror jeg vi må våge å innse at det fort kan være at det mest fremtidsrettede yrket ikke finnes enda. Jeg tror det viktigste vi gir våre studenter er omstillingskompetanse, og bygge opp under initiativ og innovasjon. Vi vektlegger generelt at våre utdanninger skal være fremtidsrettede og at vi skal gi studentene våre ferdigheter til å møte et samfunn i rask utvikling. Her står evne til samarbeid, analytisk metode og kritisk perspektiv sentralt. Arbeidslivet etterspør dette, og vi må hele veien prøve å ligge litt fremfor og se litt lengre enn arbeidslivet. /

TOTALTEKNISK

TA R H Å N D O M A L L T E K N I K K I BYG G E T I GK spiller vi hverandre gode, løfter det beste i hverandre frem, og utvikler vår kompetanse.

I kombinasjonen av faglig spiss og bredde finner vi smarte løsninger som gir våkne elever i klasserom, friske barn barnehager, trygge pasienter i sykehus og produktive medarbeidere i energieffektive næringsbygg.

VENTILASJON

RØR

KULDE

BYGGAUTOMASJON

ELEKTRO

SIKKERHET

Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner som leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro, rør og sikkerhet. –Vi tar hånd om all teknikk i bygget.

24

utdannelseogkarriere.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Yrkesfag som førstevalg, ikke siste utvei I yrkesfagets år er det på tide at unge, foreldre og karriereveiledere tar innover seg de nye realitetene i arbeidsmarkedet og ser mulighetene innen yrkesfag, så vi unngår å utdanne folk til ledighet.

Bygge- og anleggsnæringen alene trenger 8500 nye medarbeidere hvert år fremover.

Foto: EBA

Tekst Redaksjonen Til tross for at søkertallet til Vg1 bygg- og anleggsteknikk og læreplasser hadde en økning på over seks prosent i år, er det på langt nær nok. For å realisere tidenes norske samferdselsløft ligger Norge an til å mangle 90 000 fagarbeidere. Til sammenligning vokste det totale antall sysselsatte i oljenæringen fra 33 000 til 66 000 arbeidsplasser i gullårene fra 2004 til 2014 . De neste 12 årene er det planlagt å investere 1000 milliarder kroner i jernbaner, veier, flyplasser og kaier i Norge. I tillegg kommer private og offentlige bygg som skal huse en voksende befolkning. Sykehus, barnehager, skoler og universitet, kontorplasser, boliger og gamlehjem må bygges for å holde tritt med samfunnsutviklingen.

Skal vi lykkes, trenger vi dyktige ingeniører innen bygg og anlegg, prosjektledere og fagarbeidere som blir verdsatt for fagkunnskap, kreativitet, effektivitet og godt håndverk. Unge mennesker som tar yrkesfaglig utdanning og karrierevalg kan velge og vrake blant jobber i et sikkert arbeidsmarked, med konkurransedyktige lønninger og mange valgmuligheter. Så hvorfor søker ikke flere unge yrkesfaglig utdanning?

Myter om yrkesfag og næringer I en undersøkelse gjennomført blant arbeidssøkende gjort på vegne av Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA), fremgår det ikke overraskende at foreldre, venner og karriereveiledere i skolen er de som har størst påvirkning på de unges karrierevalg. Den samme undersøkelsen viser at nettopp disse gruppene ikke opplyser de unge om mulighetene som ligger i bygg og anlegg, eller andre vekstnæringer. Tvert imot, det viser seg at 30 prosent velger studiespesialisering i stedet for yrkesfag etter press, særlig fra foreldre. Det er grunn til å tro at gruppepress fra venner og omgangskrets har en tilsvarende effekt.

Studiespesialisering og veien om høyskole og universitet oppleves av mange som den trygge vei å gå, selv om behovene for arbeidskraft i blant annet bygge- og anleggssektoren og helse- og omsorgssektoren er godt kjent. Karriereveiledere anbefaler oftest studiespesialisering for elever med gode karakterer, mens de med dårlige karakterer fremdeles henvises til yrkesfag. Myter og mangel på kunnskap bidrar fremdeles til at mange unge ikke ser på bygg og anlegg som en attraktiv næring,

til tross for at innovasjon og digitalisering har ført til nye kompetansekrav og helt nye utviklingsmuligheter.

Velg selv!

Ungdommenes rådgivere hjemme, og karriereveiledere på skolen har et stort ansvar.

Konsekvensene av at unge overbevises om å ta studiespesialisering er uheldige. Det gir større frafall i skolen og en dårlig kobling mellom utdanningen til befolkningen og det reelle behovet i arbeidslivet. Statistikken viser tegn til dette: Nesten hver fjerde bachelorstudent dropper ut av studiet og mange av de som fullfører, utdanner seg til arbeidsledighet.

Et positivt funn i EBAs undersøkelse er at mange oppgir «meg selv» som den som har størst påvirkning på valg av skole og karriere. Så selv om foreldre og rådgivere «svikter», er det mulig å appellere til ungdommen som til syvende og sist tar valget. Bygge- og anleggsnæringen trenger mange hender og kloke hoder i fremtiden, og vi skal ta imot dem som vil og evner. Er du i tvil når tiden kommer til å krysse av for ønsket skole og studieretning, velg yrkesfag! /

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

utdannelseogkarriere.no

25

- Fagskoleutdanningen ga meg ny jobb Tonje Sivesindtajet (44), teamkoordinator, Kongsberg Automotive Raufoss – Jeg har fagbrev som verktøymaker, og i 2000 begynte jeg å jobbe som operatør hos Kongsberg Automotive på Raufoss. Jeg har hatt ulike arbeidsoppgaver, bl.a. har jeg jobbet mye med kvalitet og oppmåling. Samtidig hadde jeg lyst til å jobbe mer med prosess og tilrettelegging – og da ble valget om å begynne på fagskole enkelt. Særlig fordi den nye linjen «Plast og kompositt» dukket opp.

– Høsten 2016 begynte jeg derfor på Fagskolen Innlandet, som nettstudent. Jeg vil være ferdig utdannet våren 2020, men utdanningen på fagskolen har allerede skaffet meg en ny jobb som teamkoordinator. Det er en veldig fin jobb! Ingen dag er lik den neste. Jeg har ansvar for kvaliteten i avdelingen, det handler bl.a. om LEAN og veiledning av operatører. Til tider kan det være litt armer og

bein, men å løse oppgaver og problemer er både interessant og lærerikt. Innholdet i jobben er også relevant for studiene på fagskolen, jobb og studier utfyller hverandre.

– Jeg har full jobb mens jeg studerer. Om det er strevsomt? Det tar jo en del av fritiden. Jeg er gift og har to tenåringer i huset, så det er lurt å være enige om satsingen. Men hvis man er strukturert, er det fullt mulig å kombinere. Vi har seks samlinger på fagskolen i året, hver på tre dager. Resten er selvstudium og skype-undervisning. Vi som går på «Plast og kompositt» har mye felles undervisning med maskindrift-linjen, og flere av oss har et fast møte hver uke. Vi bor i nærheten av skolen, og vi har kjempenytte av hverandre og våre ulike bakgrunner. Jeg har vært veldig heldig! /

– Fant det jeg ville drive med Fredrik Myrsveen (24), BIM-tekniker/DAK-operatør, JAF Arkitektkontor Gjøvik – Jeg tok svennebrev som tømrer i 2014, og jobbet som tømrer på Skreia et års tid. Men en gammel håndballskade i skulderen stanset meg,

jeg måtte slutte og finne på noe annet. Det var bittert, og jeg visste ikke hva jeg skulle finne på. Men noen kamerater begynte på Fagskolen Innlandet, så da

fant jeg ut at jeg også skulle prøve det. Høsten 2015 fikk jeg begynne på linjen Bygg og treteknikk, halvannen måned etter de andre.

– Jeg hadde tidligere vært litt skolelei, og jeg hadde ikke sett for meg flere år på skolebenken.

Men på fagskolen gikk det veldig greit. Det var så mye reell og nyttig læring, altså prosjektarbeider som handlet om det virkelige liv. Kontakten med lokale bedrifter var tett, vi hadde seminarer etc. med dem, og vi kunne spørre om hjelp når vi trengte det.

Jeg hadde tenkt å søke jobb etter studiet, men det siste halvåret på fagskolen snakket lærerne mye om BIM (Building Information Modeling), de ønsket å starte en ny linje på Gjøvik. Det var en guds lykke at linjen tilslutt ble NOKUT-godkjent!

For meg ble året på BIM-studiet det aller beste på fagskolen. Det var veldig spennende, virkelig interessant. Og jeg fant ut at det var dette jeg ville drive med. Det siste halvåret fikk vi mulighet til å søke praksisplass i to uker, så jeg tok kontakt med et arkitektkontor. Da praksisen var over, fikk jeg tilbud om jobb. Og her er jeg nå, jeg begynte sommeren 2018. Arbeidsoppgavene er mange, jeg har veldig mye å gjøre. Jeg har det kjempefint, helt gull, faktisk! /

www.fagskolen-innlandet.no

Alle har en spesialkompetanse.

Vår er å utvikle din.