Innovasjon, vekst og forskning. 2018

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Innovasjon, vekst og forskning Slik blir fremtidens kreftbehandling Side 8

Fremtidens bank Side 6

Hvordan øke sjansene for forskningsstøtte SIDE 4

Innovative løsninger gir stor tidsreduksjon SIDE 2

DIGITALISERING ENDRER SAMFUNNET

Rådgivning om fremtidens arbeidsformer og komplette løsninger for de som designer, bygger, skaper og produserer.

nticad.no

2

innovasjonvekstogforskning.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Innovative løsninger gir stor tidsreduksjon I NTI er de opptatt av at både industrien og byggenæringen utvikler seg for å være konkurransedyktige. I den industrielle revolusjonen som nå finner sted må norske bedrifter ta i bruk softwareteknologi for å effektivisere og automatisere oppgaver som var helt utenkelig for bare få år siden.

Foto: iStockphoto

Tekst Ann-Magrit Berge Firmaet byttet i fjor høst navn fra NTI CADcenter til NTI. Vi beholder NTI-navnet for å ivareta historien vår, vi startet opp i bransjen i 1945 og er fremdeles et familieselskap. Det er 270 ansatte i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Island, hvorav 52 i Norge.

Alle våre kontorer har kurssenter, det største ligger på hovedkontoret i Sandvika med plass til 30 personer. Vi har også kontorer i Horten, Porsgrunn, Bergen, Ålesund og Stavanger, sier administrerende direktør Halvor Jensen.

Som selskap har vi evnet å være med på reisen fra den analoge verden til den digitale med AutoCAD på åtti- og nittitallet. Vi fortsatte over i mer avanserte 3D-løsninger på slutten av nittitallet. I dag snakker vi om avanserte modellerings og analyse verktøy, cloud-løsninger og mer integrerte løsninger med et mye større tjenestespekter. Vi arbeider kontinuerlig med produkt- og kompetanseutvikling for å forsvare vår eksistens i et marked med store endringer som går fryktelig fort.

NTI har utviklet seg til å bli et konsulentselskap som leverer konsulenttjenester til arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører og byggherrer innenfor byggenæringen. Innenfor industrien er kundene ingeniørselskaper, produktutviklingsselskaper som designer og utvikler produkter innenfor maritim næring, offshore, subsea eller landbasert industri. Vi bygger konsulentvirksomheten

Innovasjon, vekst og forskning Prosjektleder Christopher Ali Shojaei al@contentpublishing.no

Art Direction LOUD AND CLEAR AS loudandclear.no

Tekst Gunn Iren Kleppe Rita Tvede Bartolomei Ann-Magrit Berge red@contentpublishing.no Dist. Dagbladet - feb. 2018

vår opp rundt softwareløsninger fra Autodesk, og andre ledende leverandører til industrien. Egne innovative løsninger og plattformer er også viktig og med mer enn 25 egne utviklere leverer vi også egenutviklede løsninger til våre kunder.

Små og store kunder – I Norge er veldig mye industri relatert til subsea og offshore, og mye dreier seg nå om fornybar energi og fornybare løsninger. Vi jobber i hovedsak mot SMB-markedet som er dominerende i Norge, og har fra enkeltmannsforetak til vår største kunde Norconsult med flere tusen ansatte som kjøper tjenester, kurs og løsninger fra oss. Det er også en del av vår styrke at vi evner å snu oss rundt og bruke resursene våre, enten kunden er veldig liten eller veldig stor.

Hele softwareverden er i stor endring hvor alt nå går fra å eie til og leie. Vi har derfor tatt vår egen medisin og digitalisert hele verdikjeden vår i tillegg til at vi leverer en mye større andel av konsulenttjenester og opplæring. Vi har blant annet utviklet vår egen leveransemetode som heter NTI metoden.

Jobbe og digitalisere sammen – Vi kommer til å vokse og utvikle oss på konsulentsiden, som rådgivere og utviklere av løsninger for effektivisering av industrien og de næringene vi jobber mot. Vi skal løse reelle problemer for våre

Ansvarlig utgiver CONTENT PUBLISHING AS Husebybakken 28B 0379 Oslo Telefon: 99 72 39 55 contentpublishing.no

Halvor Jensen

kunder. Problemforståelse er viktig, hva kan effektiviseres gjennom digitalisering og nye prosesser?

Det som kan kodes digitaliseres og det som kan digitaliseres automatiseres, det handler om effektivisering av prosesser og oppgaver.

Vi samarbeider tett med kunden, basert på behov foreslår vi løsninger og bruker teknologi og vår ekspertkompetanse for å løse utfordringene sammen med kunden. Når en av våre kunder evner å effektivisere en prosess med 92 prosent, fra en time til 5 minutter, sier det seg selv at det er uante muligheter. Hvis norske bedrifter reagerer nå, ligger alt til rette for at Norge kan være helt i front for vi er veldig godt oppdatert på teknologi i forhold til mange andre land. Klarer vi det blir vi veldig konkurransedyktige, sier Halvor Jensen. /

Content Publishing AS utvikler, finansierer og publiserer temaorienterte bilag i nordisk presse. Content Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst. Dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør.

Making Research and Innovation Happen

Vi stod ikke bak ostehøvelen, men vi har bidratt til forskning og innovasjon siden 2005.

Mangler du tid, kompetanse elle erfaring med å skaffe offentlig finansiering til dine innovasjonsprosjekter?

NOFAS hjelper deg. Det hele starter med et uforpliktende møte.

AVTAL DITT MØTE – RING 32 22 10 40

32 22 10 40

post@nofas.no

www.nofas.no

*) Thor Bjørklund fant opp og fikk patent på ostehøvelen i 1925. Thor Bjørklund & Sønner AS var verdens første ostehøvelprodusent. Siden den gang har Bjørklund [eller: ostehøvelen] vært et klassisk symbol på norsk innovasjon, kvalitet og design.

4

innovasjonvekstogforskning.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Foto: NOFAS

Hvordan øke sjansene for forskningsstøtte Bedrifter må posisjonere seg tidlig og ha en god plan når de konkurrerer om forskningsstøtte. Konkurransen er tøff men med NOFAS’ hjelp kan man øke sjansene.

Får man ikke støtte, betaler man heller ikke honorar.

Tekst Gunn Iren Kleppe De fleste programmene i Innovasjonsprosjekter for næringslivet (IPN) har søknadsfrist i midten av oktober. Forskningsprosjektene starter i januar året etter og løper i tre år. Utlysningsteksten publiseres senest seks uker før fristen.

– Hvis man venter på den, så har man ikke lang tid, poengterer Emil Løvgren, Ph.D. og Managing Consultant hos NOFAS AS. Svar gis i desember–januar. Konkurransen er tøff: normalt får kun 25 – 35 % av søkerne støtte.

Allerede i januar–februar diskuterer NOFAS kommende utlysninger med lovende klienter.

Planlegging må starte allerede på våren.

Søkere må ha med partnere fra industri, akademia eller andre forskningsinstitusjoner.

Søknaden må dokumentere problemstillingen man ønsker å forske på. Det er ofte gunstig at det inngår et doktorgradsprosjekt.

– Dette er virkelig tunge prosjekter. Sånne samarbeid trekker man ikke ut av hatten seks uker på forhånd, slår han fast.

– Det som er viktig er ikke bare forskningsinnhold, de må også se på verdiskapingspotensialet og forutsetningene for at de skal kunne realisere det potensialet.

NOFAS anbefaler en spesifikk markedsplan med en konkret markedsanalyse. Man må vite at det er noen som faktisk ønsker det man forsker på i tre år. En forretningsplan er også et av kriteriene Forskningsrådet vurderer.

Må forankres internt Prosjektet må forankres internt, også finansielt. Man må dokumentere gjennomføringsevne – det betyr egne ressurser, kompetanse og finansiering. Med en prosjektstøtte på 50 %, må man dekke 50 % selv.

Når sommeren nærmer seg, følger NOFAS opp.

De gjør seg kjent med prosjektet og vurderer om de tror det kan nå opp i konkurransen. Hvis ikke, ser de på hva som skal til.

– Vi kjenner jo i stor grad forskningsfronten og kan utfordre dem litt på hva som er gjort tidligere.

De må strekke seg for å få det til, understreker Løvgren.

Bedriften bør også være i kontakt med samarbeidspartnerne før sommeren. Og når utlysningsteksten kommer i starten av september med ekstra kriterier, starter skriveprosessen for alvor.

– Vi har jo erfaring, vi vet hvilke vurderingskriterier panelet vurderer, vi vet hvordan få frem gode svar. Det er en profesjonell prosess. Vi har et team som skriver pluss et annet som finleser at man har fått alle punkter med. Vi setter av minst to personer i fire uker pluss et QA-team.

Mange bedrifter bekymrer seg over at konkurrenter skal bli kjent med innholdet.

– NOFAS behandler alt konfidensielt.

Og søknaden til Forskningsrådet er konfidensiell, forsikrer han.

Tittel og støtteperiode offentliggjøres, derfor bør ikke tittelen være for spesifikk. Et sammendrag

publiseres også. NOFAS bistår slik at man ikke røper for mye. Øker sjansene Hos Forskningsrådet vurderes søknadene av et ekspertpanel ut fra fastsatte kriterier. Panelet har typisk kun én time til rådighet på hver søknad.

– De kjenner ikke prosjektet fra før. Her er det ekstremt viktig at søknaden er krystallklar, presiserer Løvgren.

– Det vi hører er at 7 av 10 søknader eller prosjekter er svært gode eller gode. Samtidig er det bare 25 – 35 % som blir godkjent. Selv om det er gode prosjekter, er det ikke gitt at de får godkjenning.

Vinnerne får vedtaksbrev fra Forskningsrådet og må signere en forpliktende kontrakt. NOFAS bidrar med hjelp til utkast, purrer på partene etter behov og håndterer dialogen med Forskningsrådet.

Har det skjedd endringer, må man sende revidert plan. NOFAS bistår også med rapportering.

– Vi er med hele veien, helt til sluttrapporten er sendt, bekrefter han.

I enkelte program hvor typisk 25 % av søknadene godkjennes, har NOFAS en hit-rate på 50 – 60 %.

Får man ikke støtte, krever ikke NOFAS honorar.

– Vi har egne programansvarlige for de ulike programmene Forskningsrådet har. Vi har eksperter som kjenner programmene inn og ut, forklarer Løvgren.

Vurderer man å søke til høsten, er rådet hans å starte nå. /

Bestill i dag! Tlf. 56 12 37 00 • Passer alle typer bedrifter.

• Svært brukervennlig, med norsk tale.

• Robust og vedlikeholdsfri. Tåler fukt og støv.

• Den fremste teknologien innen defibrillering.

• CE og FDA godkjent.

• Markedets beste garanti på hele 10 år.

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

innovasjonvekstogforskning.no

5

Innovative på biologiske legemidler Amgen utvikler nye biologiske legemidler mot kreft, hjerte-kar-sykdommer og benskjørhet. Nå arbeider legemiddelfirmaet spesifikt med utvikling av nye immunterapeutiske legemidler.

Tekst Rita Tvede Bartolomei Det er et stort behov for nye legemidler mot flere typer alvorlige sykdommer. Vi jobber iherdig med å alltid være i forkant, slik at vi ut i fra behovene til pasientgruppene vi jobber mot, kan levere den typen medisiner som kan gi pasienter økt livskvalitet med minst mulig antall bivirkninger. Derfor er det viktig å bruke den nyeste teknologien til å utvikle, produsere og tilby disse legemidlene, sier Mads Hansen, medisinsk direktør for Amgen i Norge og Danmark.

Hansen er spesialist i hematologi (blodsykdommer. red. merk.) og har arbeidet i legemiddelindustrien siden 2008.

Nye medisiner mot høyt kolesterol Amgen har brakt innovativ medisin mot hjerteog karsykdommer på markedet. Det er såkalte biologiske legemidler, som er legemidler produsert fra levende celler.

– Vi i Amgen har utviklet et antistoff som binder seg til proteinstoffet-PCSK9. Dette stoffet finnes hos alle mennesker, og når antistoffet fester seg til proteinet, fjernes mer av det dårlige kolesterolet i blodet. I medikamentet vi har utviklet blir PCSK9 deaktivert, og det senker kolesterolet, sier Mads Hansen.

Det amerikanske legemiddelfirmaet Amgen ble etablert i 1980 og har 20.000 ansatte på verdensbasis. Filialen i Norge har 20 ansatte.

såkalt BiTe-teknologi, som har gjort at vi har klart å utvikle et antistoff som gjør det mulig å binde kreftcellen til kroppens immunsystem. Slik kan kreftcellen enklere elimineres av immuncellene, forklarer Hansen.

Utfordringen med kreftceller er at de er så variable i sine måter å forsvare seg mot kreftmedisiner på: De har evne til å mutere, og overleve både stråling, immunterapi og kjemoterapi.

– Det er veldig smart om man kan aktivere pasientens eget immunsystem. Mengden av normale celler som rammes med immunterapi, er færre. Her er BiTe-teknologien revolusjonerende fordi den er spesifikk, og fordi den også aktiverer eget immunsystem. Det vil i teorien fange de få kreftcellene som man må ta, i stedet for å drepe mange friske celler i tillegg, sier han.

Viktig å begrense bivirkninger Lymfeknutekreft er en av kreftformene det per i dag ikke eksisterer god nok behandling for. Her kan immunterapi være et godt alternativ.

– Det vil alltid være bivirkninger med all slags behandling, men vi anstrenger oss på det ytterste for å begrense bivirkninger. Livskvalitet avhenger av både antall og typen bivirkninger. Men også symptomene på sykdommene, sier Mads Hansen. /

Kreftceller manipulerer immunsystemet Madsen forklarer at biologiske legemidler påvirker celler, slik som kreftceller og immunceller, på mole-kylært nivå. På engelsk kalles disse medikamentene ofte for «selective» immunomodulating drugs eller agents.

– Akkurat nå arbeider vi mye med immunterapi, hvor målet er å aktivere pasientens eget immunforsvar mot kreftcellene. Vi benytter oss da av Foto: iStockphoto

Personlån - Høyrentekonto Hos oss kan du låne opptil 500 000,- uten sikkerhet.

Vi tilbyr også god innskuddsrente på vår høyrentekonto.

monobank.no Priseksempel Personlån: 65 000,- over 5 år med eff. rente på 17,19 % inkl. etabl. gebyr på 950,- Totalt 94 780,-

Mads Hansen

6

innovasjonvekstogforskning.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Taleteknologi hjelper lesesvake Taleteknologi blir stadig mer utbredt, til stor hjelp for oss alle.

Men for noen er det en nødvendighet.

Tekst Gunn Iren Kleppe Nær 30 % av befolkningen anslås å være lesesvake. Lesesvake må ikke forveksles med blinde og sterkt svaksynte som har egne løsninger som ikke kan brukes av lesesvake med dysleksi, afasi, tåkesyn og andre kognitive funksjonshemninger.

– Alt skal jo digitaliseres, men en stor del av befolkningen mangler forutsetninger for å kunne lese ’det digitale’, påpeker Vibeke Stølen Andrup, markedssjef hos VoiceASP. Forskning viser at lesing av digital informasjon stiller andre kognitive krav enn lesing av tekst på papir. Sikrer man ikke innbyggerne muligheten til å tilegne seg digital informasjon, risikerer man et digitalt klasseskille.

Vibeke Stølen Andrup

Det offentlige Norge er klar over dette. Likevel tilbyr under halvparten av kommunene kvalitetssikrede, brukervennlige opplesingsfunksjoner på sine hjemmesider. Majoriteten satser i stedet på at innbyggerne selv klarer å benytte seg av opplesningsfunksjoner i nettlesere og operativsystemer.

Når ansvaret for digital tilgjengelighet skyves over på brukerne, risikerer man at lesesvake ikke klarer å benytte tjenesten og dermed mister muligheten for å delta i det digitale samfunnet.

– Myndighetene bør ta det ansvaret de faktisk har, at alle innbyggerne får tilgang til digital informasjon fra det offentlige. Dette er også nedfelt i norsk lov samt i en FN-resolusjon som Norge har ratifisert, understreker hun.

LeseWEB 2.0 er en norsk løsning for opplesing av nettsider, basert på 15 års erfaring fra arbeid for lesesvake som kostnadseffektivt sikrer tilgang på digital informasjon. Løsningen koster i underkant av kr 10.000 i året for en gjennomsnittskommune.

Andrup ser det som en stor utfordring at det ikke står noe eksplisitt om opplesning i de siste forskriftene til Universell utforming av IKT og at kommunene bare følger minimumskravene.

Etter at DIFI lanserte de nye retningslinjene, har flere kommuner valgt å ikke lenger tilby opplesing av sine nettsider.

– Vi kan ikke pøse på med digitalisering uten å sikre at befolkningen klarer å lese informasjonen, sier hun.

Foto: iStockphoto

VoiceASP har derfor søkt støtte til en reell kartlegging av lesesvakes digitale forutsetninger.

De søker også støtte til å utvikle en talestyrt løsning for hjemmesykepleien for å øke kvaliteten i tjenesten og mer effektiv utnyttelse av ”ubenyttet” tid.

– Vi deler Amazon og Googles forventninger om at talebaserte løsninger er det neste store innen IKT, avslutter Andrup. /

Fornøyde kunder et must med heldigital bank Monobank er en heldigital bank, noe som også gjør det lett å bytte bank. Da er fornøyde kunder spesielt viktig.

Derfor er kundeopplevelsen i fokus, med mobilløsninger og ved å gjøre alt så enkelt som mulig.

Bent Gjendem. Foto: Monobank

Forventinger endrer seg også over tid. Siden smarttelefonen ble allemannseie har mye skjedd på digitaliseringsfronten. Det er ikke mange som opplever treghet på nettet lenger. De fleste bruker apper til så mye og det meste skjer fra mobilen.

Det setter forventninger til at banken også må være tilgjengelig på mobil.

Bedre skjermer gjør det enklere å fylle inn lånesøknader, samtidig er mobilen liten nok til at man kan bruke den over alt uten at andre ser hva som er på skjermen. Bankene henger likevel litt etter i forhold til andre når det gjelder mobil, ifølge Gjendem.

– Vi har jobbet mye med å lage søknadsprosesser så enkle som mulig og å få dem til å fungere på smarttelefon. Det er en utfordring, forteller han.

Kundene er imidlertid godt fornøyde og halvparten av lånesøknadene i Finland kommer faktisk fra smarttelefon.

Tekst Gunn Iren Kleppe Monobank ASA er en heldigital nettbank som tilbyr forbrukslån og høyrentekonto til privatpersoner. Lånesøknader kan gjøres fra mobilen hvor man får svar umiddelbart. På innskudd er det ingen bindingstid.

– Når man lager gode kundeopplevelser, har det veldig mye med forventninger å gjøre, sier CEO Bent Gjendem.

Robust vekst Siden de åpnet i 2015 har Monobank nemlig opplevd sterk vekst og har åpnet opp i Finland.

Banken har også signert avtale i Tyskland for innskudd, og har planer om å åpne opp i enda et land.

– Vi har veldig ambisiøse vekstplaner. Som del av det er vi notert på Oslo Børs i dag og blir fullt notert i løpet av året.

– Vi vil operere på samme måte. Alt foregår via nettet, bekrefter Gjendem.

– Ellers har vi ikke så mange tjenester. Vi er jo en nisjebank. Det som er så bra er at man kan søke lån og få svar på nettet, på mobilen. Så kan man selv opprette konto, sette inn sparepenger og du kan logge inn og se saldo. Men vi kommer ikke til å tilby boliglån; de andre bankene er veldig gode på det.

Fornøyde kunder et must – Kundeopplevelsen er veldig viktig og de fleste liker best å greie seg selv. Hvis de får problemer, vil de gjerne snakke med en person så snart som mulig, påpeker Gjendem.

En av fordelene med ren internett-bank er at det er veldig lett å skifte bank. Geografi har ikke noe å si og kundene kommer fra hele landet.

Som ren internettbank kan man også drive veldig effektivt med lave driftskostnader.

– Vi har ikke noe annet valg enn å ha helt fornøyde kunder. Slik som det er nå, er det veldig lett for kunder å skifte.

Banken jobber for tiden med en kredittkortløsning. Gjendem tror at plastikk vil forsvinne etter hvert og at alt vil foregå på mobil. Når det vil skje og hvilken betalingsmåte som vil vinne, er ukjent.

– Vi tror løsningen blir å kjøre en hybrid modell, sier Gjendem avslutningsvis, og banken ønsker derfor å tilby en løsning med både kort og app i mellomtiden. /

ta kontakt

Varmere ønsker du en

og bedre hVerdag?

i dag for en Varmere og bedre hVerdag!

Send gjerne en e-post til salg@unovita. com med en forespørsel med emne; Tilbud på mPulse-badstue etterfulgt i teksten med fullt navn, adresse og antall personer badstuen skal ha plass til. Vi kan så beregne en komplett pris (inkludert frakt). Be gjerne om avtale for demonstrasjon (Moss).

sunlighten infrarøde 3 i 1 intelligente helsebadstuer mPulse 3 i 1 infrarøde badstuer er en forskningsbasert badstueserie. Infrarød stråling er ufarlig og den mest helsefremmende stråling fra solen. Sunlighten mPulse-serien er de eneste badstuene i verden som avgir helsefremmende fullspekter infrarødt.

Daglig opphold i mPulse-badstuene kan gi en rekke helsefremmende effekter:

NOR-PS-NPS-0916-037194

• • • • • •

Motvirke smerter Motvirke sykdommer i ledd og skjelett Gi anti-aldring og cellefornyende effekter Virke avslappende og stressreduserende Virke avgiftende Bidra til vektreduksjon ved overvekt

• • • • •

Forbedre blod- og lymfesirkulasjon Motvirke hjerte- og karsykdommer Motvirke utmattelse og lavt stoffskifte Virke generelt helsefremmende og motvirke kronisk sykdom Forsterke effekten av andre terapier på en positiv måte

Klinikk for Integrert Medisin Sjøgata 15, 1516 Moss | Telefon: 22 09 18 80 Nettbutikk: shop.unovita.com

Vi ønsker å forbedre den enkelte pasients liv Blodsykdommer omfatter sykdommer i de forskjellige bestanddelene i blodet og i de bloddannende og blodregulerende organene; benmarg, lymfeknuter og milt.

Hovedmålet med all behandling er å kunne stoppe og kurere sykdommen. Noen ganger vil målet likevel være å lette smerte, forebygge komplikasjoner og forbedre livskvaliteten for deg som må leve med sykdommen.

Persontilpasset, skreddersydd behandling, med diagnostisering, forebygging og behandling basert på individuelle egenskaper, er i kontinuerlig utvikling.

Amgens målsetning Vår målsetning er å utnytte det biologiske potensialet, gjennom forskning, utvikling og produksjon av innovative humane legemidler til pasienter som lider av alvorlige sykdommer. I dette arbeidet kartlegger vi den humane genetikken, for å avdekke kompleksiteten i sykdommer og forstå den grunnleggende menneskelige biologi. Amgen forkuserer primært på områder hvor det er et udekket medisinsk behov, og utnytter vår kompetanse innenfor utvikling og produksjon av biologiske legemidler som kan forbedre behandlingen og den enkelte pasientens liv.

Amgen er et av verdens største bioteknologiske legemiddelselskap. Gjennom studier av molekyler, celler og organismer jobber vi for å forstå hvordan biologiske prosesser i menneskekroppen fungerer. Ved å utvikle og fremstille stadig bedre og mer persontilpassede behandlingsmetoder har legemidler fra Amgen endret den medisinske praksis og hjulpet millioner av mennesker i behandlingen av kreft og blodsykdommer, nyresykdom, revmatoid artritt, hjerte- og karsykdommer og andre alvorlige sykdommer.

Amgen Norge - Besøksadresse: Munkedamsveien 45F, 0250 Oslo Postboks 1532 Vika, 0117 Oslo - Telefon: 23 30 80 00

innovasjonvekstogforskning.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Slik blir fremtidens kreftbehandling Immunterapi, målstyrt og individtilpasset kreftbehandling vil prege fremtidens bekjempelse av kreft. Leder for Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus, Kjetil Tasken, sier klassisk kreftbehandling fortsatt vil være viktig. bruk mot svært dødelige kreftformer som melanom (føflekkreft. red. merk.) og lungekreft. Medisinene fungerer ved «å skru på pasientens eget immunsystem».

– Kreftformene med flest mutasjoner, som føflekkreft og lungekreft, rammes hardest av disse medikamentene. Men nye studier viser at immunterapi av denne typen kan brukes mot nyrekreft og enkelte former for tykktarmskreft. Sannsynligvis flere andre kreftformer også etter hvert som det kommer flere studier og flere medikamenter, sier Kjetil Tasken.

En rekke kreftvaksiner, og ulike celleterapier, er under utvikling. Prostatakreft-vaksine er allerede godkjent i USA. – Celleterapi kan foregå ved at man tar ut immunceller og stimulerer dem slik at de multipliserer seg. Man kan også genmanipulere cellene til å bli bedre på å bekjempe kreft. Kliniske studier blir nå gjort med modifiserte overflatemolekyler av kroppens egne celler, for eksempel såkalte CARs – som tas i bruk mot barneleukemi. Modifiserte overflatemolekyler hjelper pasientens immunsystem med å gjenkjenne kreftcellene, sier Tasken.

NCMM, Universitetet i Oslo. Foto: Trond Isaksen

33

57

9 17 -05

Vi ønsker å forbedre den enkelte pasients liv! www.benmargskreftinfo.no

S-0

Fra klassisk til målstyrt behandling I artikkelen «Kjemoterapiens historie» i Onkonytt fra 2017, gir lege i spesialisering ved Radiumhospitalet, Erlend Tenden Øverby, en oversikt over kreftbehandling i historisk perspektiv. Da anestesi ble tatt i bruk under siste halvdel av 1800-tallet, ble kirurgi en viktig behandlingsform mot kreft.

I starten av 1900-tallet, fikk medisinstudenten Emil Grubbe ideen om å bruke stråling til å behandle kreft. Først i 1947 utviklet den amerikanske patologen Sidney Farber et nytt stoff som kunne påvirke celledeling. Da var målgruppen barn med leukemi.

Tasken sier fordelene med kirurgi, stråling og cellegift, er at alle metodene er veldokumenterte.

De er også effektive på mange pasienter.

– Motivasjonen til å utvikle andre typer kreftbehandling, er manglende effekt og bivirkninger, Likevel kan bruk av klassisk kreftbehandling, som dreper mange celler, faktisk gjøre immunterapi og målstyrt behandling enda mer virkningsfull, sier Tasken.

Behandling tilpasset hver enkelt Individtilpasset kreftbehandling vil også bli viktig i fremtiden.

– Da kan man finne ut akkurat riktig behandling basert på de molekylære mekanismene som trigger vekst av kreftceller i pasienten. I behandling av brystkreft fra slutten av 1990-tallet, undersøkte man om brystkreft-cellene hadde østrogenreseptorer og vokste ved østrogenpåvirkning. Da ga man anti-østrogene medikamenter til pasienter med denne krefttypen, sier Tasken.

Flere pågående studier undersøker nå mutasjoner i svulstens DNA, og virkningen av kreftlegemidler testes ut direkte på pasientens celler i laboratoriet. Slik kan man finne den mest effektive behandlingen til hver enkelt pasient.

– Dette er ennå på utviklingsstadiet. Likevel er det stor interesse for metodene, fordi de i fremtiden kan hjelpe kreftleger med å finne den behandlingsformen som på de molekylære årsakene til kreft hos hver enkelt pasient, sier Kjetil Tasken.

Han sier datateknologi vil kunne revolusjonere fremtidens behandling mot kreft, ved å systematisere informasjon om pasienten: Slik som krefttype, effekt av medikamenter og gener – og slik finne en ideell, individuell behandling.

– Men når man tester ut virkningen av individtilpasset medisin, så kan man ikke lenger dele pasientene i to grupper. Det er fordi individ-tilpasning tar utgangspunkt i at hver pasient har særskilte, molekylære mekanismer for sin sykdom. Gullstandarden før har vært randomiserte placebokontrollerte studier, der man tester ut falsk og ekte medisin på to pasientgrupper. Nye metoder krever andre prosedyrer for klinisk utprøvning, sier Tasken. /

Kreftvaksiner styrker immunsystemet De første immunterapeutiske legemidlene kom ikke på verdensmarkedet før 2011 og 2012.

– Immunterapi er en del av fremtidens kreftbehandling, og får stor interesse internasjonalt.

Det foregår spennende og innovativ forskning på celleterapi og andre typer immunterapi også i Norge. Vi har blant annet et bra immunologisk fagmiljø i Oslo, sier Kjetil Tasken.

Immunterapi kommer i to former: Den ene formener den som dreier seg om å få kroppens eget immunsystem til å gjenkjenne kreftcellene. Den andre delen går ut på å veilede og forbedre immunsystemets aktivitet mot kreftcellene, ved kreftvaksinering eller celleterapi.

– Kreftceller har evnen til å unngå immunsystemet, ved å skjule seg eller skru av immunaktiviteten. Hvis man klarer å få immuncellene skrudd på igjen slik at de gjenkjenner og eliminere kreftcellene, har vi en vellykket immunterapeutisk effekt, sier Kjetil Tasken.

De siste to-tre årene har immunterapi, ved hjelp av såkalte biologiske medikamenter, vært tatt i

-NP

Det er stor forskjell på hva forskerne håper og tenker seg skal bli ideell, fremtidig kreftbehandling – og hvordan dette kommer til å fungere for pasientene i praksis. Man kan ikke bli så opptatt av ny teknologi at fokuset på målet forsvinner: Å forbedre livskvaliteten til kreftsyke. Da er det viktig at tradisjonell kreftbehandling, med dokumentert livsforlengende effekt, ikke blir sett bort fra. Den vil fortsatt være nødvendig og livreddende for mange, sier Kjetil Tasken.

Tasken er et kjent navn innen kreftforskning i Norge, og fikk Kong Olav Vs Kreftforskningspris i 2016. Han er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og har også vært leder for Norsk senter for Molekylærmedisin. I januar 2018 startet 52-åringen som leder for Institutt for kreftforskning (grunnlagt i 1954) ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Først på tidlig 2000-tall kom det første, målstyrte medikamentet, Gleevec eller Imatinib, fra legemiddelfirmaet Novartis, på markedet.

– Målstyrt behandling er bruk av småmolekylære substanser og biologiske legemidler som virker på celle-maskineriet som regulerer vekst. Rett og slett på hvordan kreftcellene deler seg og vokser i kroppen, sier Kjetil Tasken.

Tasken forteller det er mer enn 50 forskjellige typer målstyrte medikamenter på det norske markedet i dag.

– Imatinib ble brukt spesifikt mot kronisk myelogen leukemi, og brukes nå også ved flere kreftformer. Behandlingsformen var transformerende da den kom. Selv om oppfinnerne og forskerne som utviklet de første målstyrte medikamentene foreløpig ikke har fått Nobelprisen i medisin, så diskuteres det, forklarer Tasken.

-PS

Tekst Rita Tvede Bartolomei

NOR

8

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

innovasjonvekstogforskning.no

9

FOU som strategisk virkemiddel Ved hjelp av FoU utvikler Tommen Gram emballasje som er mer bærekraftig, øker holdbarheten og reduserer matsvinn. De mener det er FoU som skiller dem fra konkurrentene.

I samarbeid med Nofima og andre aktører har også forskning på CO2-emittere gitt opp mot to-tre dagers lengre holdbarhet på laks.

– Vi jobber veldig tett med og har gode relasjoner med Nofima. FoU er egentlig et strategisk virkemiddel, en måte vi jobber med kundene på, sier Arve Solheim, salgs og markedssjef for Sjømat og Næringsmiddel hos Tommen Gram.

Foto: Tommen Gram

Tekst Gunn Iren Kleppe Emballasjeleverandøren Tommen Gram AS bruker mye ressurser på forskning og utvikling.

De bruker FoU som et aktivt redskap i å hjelpe sine kunder å utvikle bedre og mer bærekraftige løsninger.

Mye av FoU-arbeidet fokuserer på økt holdbarhet av matvarer. Et eksempel er forskningsprosjektet Riktig Emballering for Redusert Matsvinn (REforReM) i samarbeid med forskningsinstituttet Nofima, BAMA og andre aktører. Prosjektet vant Optimeringsprisen for 2017.

Bidrar til det grønne skiftet – Akkurat FoU er det vi distingverer oss på. Vi har valgt å forsøke å være en kompetent leverandør.

Vi har derfor knyttet oss opp mot forskningsaktører som hjelper oss der vi kommer til kort.

Selskapet jobber også opp mot sine markedsledende leverandører for å påvirke dem til å bruke ikke-fossile råvarer i matemballasje, for eksempel i laminat.

– Det gjør filmen litt dyrere, men det gjør CO2-avtrykket mye mer fordelaktig, forklarer Solheim.

– Markedet er ikke der ennå, men vi føler at vi er en pådriver i og med at vi rett og slett setter i gang.

Tommen Gram deltar for eksempel i det svensk-norske prosjektet PlastiCel der cellulose erstatter plast i emballasje. De er også først i verden med miljøvennlig dampsperre produsert av sukkerrør.

Ifølge Solheim er det flere norske selskaper som virkelig ønsker å ta sitt ansvar i det grønne skiftet.

– Vi jobber tett med dem og vi jobber opp mot leverandørene. Når volumet går opp, så vil prisene gå ned. Da kan det skje enorme steg i utviklingen.

Da kommer det helt nye materialer på banen – nettopp fordi vi har fokus på det. Vi vil jo gjerne bidra til at utviklingen går rette veien.

Foroverlent holdning Biologisk nedbrytbar emballasje er imidlertid ikke godt egnet for proteinholdige matvarer. Her trengs det oksygenbarriere så maten ikke forderves. Derfor kan ikke all matemballasje gjøres 100 % grønn med en gang.

– Man må jo ta skritt for skritt, man må ta i bruk nyvinningene etter hvert som de kommer, mener Solheim.

– Vi får høre at vi er en foretrukken samarbeidspartner i FoU-prosjekter fordi vi har det fokuset vi har. Det er en av de tingene vi er stolte av, at vi jobber på den måten og at vi representerer en foroverlent holdning.

Før jul inngikk BEWi Produkter AS en avtale om å kjøpe Tommen Gram.

– Både BEWi og Tommen Gram har hatt FoU som virkemiddel. Begge er fremoverlente aktører som hjelper kundene å finne løsninger. Når vi nå slås sammen blir vi en enda mer slagkraftig motor for den utviklingen. Dette gjør at FoU som virkemiddel og målet om å hjelpe kundene å få bedre og grønnere løsninger er lettere gjennomførbart nå enn før, avslutter han. /

Få solens vitaminer - også i gråvær

Visste du at solen er den mest effektive kilden til D-vitamin?

Men solen gir ingen D-vitamin: • Når du bruker solkrem.

• Når solen hele syv måneder om året står lavt i Norge.

• Hvis du går tildekket.

• Hvis du oppholder deg mest innendørs.

NYHET! D-Pearls 40 og 80 µg

Fås kjøpt i helsekostforretninger, Vita, apotek og www.pharmanord.no.

Meld deg på gratis Pharma Nord’s Helsenytt på www.pharmanord.no

NO_D-Pearl_AD_246x181_0917.indd 1

Tlf.: 32 26 70 00

NO_D-Pearl_AD_246x181_0917

D-Pearls gir deg: • 20, 40, 80 µg D₃-vitamin pr. kapsel.

• Små svelgevennlige gelatinkapsler.

• Gelatinen er halalsertifisert.

• For sunne knokler og tenner.

• Støtter immunforsvaret.

• Oppløst i kaldpresset olivenolje, som sikrer en god opptakelighet.

18-09-2017 08:30:27

10

innovasjonvekstogforskning.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

Forskning og innovasjon øker holdbarheten på fersk fisk Forskning på emballering og innovative pakkemetoder bidrar til forbedret kvalitet og økt holdbarhet på fersk fisk. Dermed kan man også redusere matsvinn.

Tekst Gunn Iren Kleppe Ved matforskningsinstituttet Nofima forsker man blant annet på hvordan ulike pakkemetoder påvirker kvaliteten på fersk fisk.

– De ulike pakkemetodene kan optimaliseres.

Det er viktig at emballasjen er tilpasset produktet.

Ulike pakkemetoder gir ulik holdbarhet, sier forsker Anlaug Ådland Hansen.

Modifisert atmosfære-pakking (MAP), også kalt gasspakking, er en pakkemetode som er vanlig i dag og baseres på flere tiår gammel kunnskap knyttet til den antimikrobielle effekten av pakkegassen CO2. Dagens pakkemaskiner gjør det mulig å anvende denne kunnskapen slik at matkvaliteten bevares og matsvinn kan unngås.

Det skjer også mye innen emballasjematerialer, blant annet når det gjelder sammensetning av ulike

Anlaug Ådland. Foto: Nofima

materialer og tykkelse. Det er stort fokus på mer miljøvennlig emballasje, for eksempel ved å erstatte oljebasert plast med bioplast. Men blandes det inn en prosentandel bioplast, er det ikke nødvendigvis enkelt å gjenvinne.

– Emballasje kan bestå av ulike sjikt. Hvis de er homogene, er de lettere å gjenvinne, forklarer hun.

Nyere materialer må også oppfylle visse krav for å bevare maten godt nok.

Startkvalitet og økt holdbarhet – Det er viktig at fiskeproduktet har best mulig startkvalitet. Den vil jo ikke bli bedre enn den er ved pakking. Vi ser mye på hygiene og bakteriesammensetning i forhold til kvalitet. Bakterier finnes naturlig, men de må være ved et minimum. Noen bakterier er mer begrensende for holdbarheten enn andre, sier forskeren.

Det har vært forsket på hvordan CO2-innhold påvirker holdbarheten på både torsk og laks ved MAP-pakking. CO2 hemmer bakterieveksten og CO2-emittere er til god hjelp i å opprettholde CO2-nivået som gjør at gass- og forpakningsvolum kan reduseres. CO2-emittere ser likedan ut som fuktabsorbenter, som er vanlig til fersk fisk og kjøtt.

–CO2-gass er ikke giftig. Det er en veldig vanlig gass ved pakking av kjøtt og fisk. Den er helt ufarlig, forsikrer Hansen, som i sitt doktorgradsarbeide testet ut CO2-emittere til fisk.

– Kvalitetsmessig jobber vi med å oppnå økt holdbarhet. Kvalitetsendring skjer gradvis. Det går sakte ved lav temperatur hvis råvaren er av god kvalitet og pakkemetoden er best mulig.

Produsentene må gjøre jobben med å sikre at alt dette er på stell, understreker hun.

Rett temperatur viktig Lagringsforhold har også stor betydning. Å sikre rett temperatur er viktig både ved prosessering, transport, i butikk og ikke minst i kjøleskapet hjemme.

Kjøleskapet ditt kan nemlig ha feil temperatur.

Ifølge regelverket skal fersk fisk lagres ved 0 – 4 grader, men forskning viser at holdbarheten halveres hvis man lagrer ved 4 °C istedenfor 0 °C. – Hvis den ligger for lenge i butikk med for høy temperatur, vil det påvirke holdbarhet og kvalitet, påpeker Hansen.

Her finnes tid-temperatur-indikatorer som kan måle temperaturen produktene utsettes for. Her er den norske innovasjonen Keep-it® allerede i bruk.

En klistrelapp utenpå pakningen indikerer restholdbarhet basert på temperaturen produktet har vært utsatt for og om det samsvarer med holdbarhetsdatoen. Dette skjerper også butikkenes fokus på riktig temperatur.

Riktig emballering bidrar til redusert matsvinn.

Men matsvinn kan også reduseres hjemme. Her er lukt og utseende en god pekepinn. Steking og koking dreper bakterier, men spiser du fisken rå, er hygiene og temperatur viktigere.

– Torskefilet håndtert på riktig måte, kan gjerne ligge en uke. Rett etter fangst, da er den nesten uten smak. En slags modning kan faktisk gi en veldig god fisk forutsatt god kvalitet i utgangspunktet, avslutter Hansen. /

Bestill i dag! Tlf. 56 12 37 00 • Passer alle typer bedrifter.

• Svært brukervennlig, med norsk tale.

• Robust og vedlikeholdsfri. Tåler fukt og støv.

• Den fremste teknologien innen defibrillering.

• CE og FDA godkjent.

• Markedets beste garanti på hele 10 år.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA CONTENT PUBLISHING

ANNONSE

innovasjonvekstogforskning.no

11

Sin egen lykkes smed Ideer kommer og går - men hvordan skal du skille ut de gode fra mengden?

Idar Vollevik har prøvd - feilet og prøvd igjen. Men han har også hatt braksuksess!

Her er hans råd!

Først får man en ide, men så er det lurt å tenke: Hvordan skal jeg oppnå suksess med dette?

Mange er nemlig så ivrige på å starte, og blir så forelsket i sin egne tanker, at de rett og slett bare går i gang.

De starter firma, skaffer investorer, ansetter folk, leier lokaler, kjøper it-verktøy, lager logoer, hjemmesider, gjerne også apper ... osv Som jeg selv har gjort – og lært av.

– Hva er viktigst?

– Det er viktig å ha en regi i bunn på hele prosjektet, og gjerne et manus hvor en tydelig og klart lager en konkret plan for hvordan man skal gå fram. Også kalt en foretningsplan – Hvorfor er det mindre enn under 2 % av alle grundere oppnår suksess, og mindre en 3 % av alle sivilingeniører og utdannede økonomer velger å starte egen bedrift?

– Kan det være fordi de er blitt for «smarte», analysereer risikoen, og er kjent med denne «2-prosenten»?

Disse er jo som oftest garantert en grei jobb, og slik sett trenger de da heller ikke ta risikoen med å starte for seg selv.

– Men min påstand er likevel at de best skodde til å lykkes som grundere er de som velger å ta utdanning!

– Har du eksempler på det?

– Tja, vi kan jo bare ta min nye «baby», appen Geddit, der vi «flytta inn» hos BTO (Bergen Teknologioverføring), og sammen med andre 90 startups fra Universitetsmiljøet i Bergen. I dette miljøet bobler det av energi og vilje til å lykkes!

– Trenger vi gründere i fremtiden?

– Drømmen om å bli økonomisk uavhengig på å drive egen bedrift, ligger nok latent hos store deler av befolkningen, og vi har et mye større behov for at det «fødes» nye grundere, enn det allmenheten innser.

– Hva skal vi gjøre når oljepengene er borte?

– I dag vet vi at en servicemedarbeider i bunn og grunn er like viktig som en industriarbeider, hva angår å skape verdi for samfunnet. I fremtiden vil det oppstå hundrevis av nye serviceyrker, så mulighetene blir egentlig bare større og større hva angår det å være sin «egen lykkes smed» Min anbefaling er følgende: Ta maksimal utdanning, det er en flott måte å samle venner på, men også viktig å bygge nettverk. Lær deg nok til å kunne stole på deg selv men stol også på andre.

Det er, og skal være lov å feile.

Men smaken av å lykkes er fantastisk. /

Idar Vollvik Foto: iStockphoto

Visste du at i løpet av tiden det tar deg å lese denne setningen,så har kroppen din produsert 85 millioner nye celler?

I Kreftforeningens Vitensenter kan du lære om hvordan kroppens 35 milliarder celler arbeider for at kroppen din skal fungere. Hva er fakta, hva er myter og hvordan kan teknologien hjelpe oss nå og i fremtiden?

I opplevelsessenteret kan du la deg inspirere og engasjere gjennom interaktive installasjoner, utstillinger og fremtidsbilder.

AKKURAT

NÅ:

s og kreft

aresisten

tik om antibio Utstilling

renger enter t eftpasi ka. r k 5 v 1 a ioti v antib ds viktigste effekti . r ti å v r e g en tråd Nå hen ktøy i r e v e k s medisin

Besøk Kreftforeningens Vitensenter i Kongens gate 6, Oslo. Åpent: Torsdag kl. 1600–1900 lørdag og søndag kl. 1100–1600 kreftforeningen.no/vitensenter Gratis inngang.