Issuu

Assistanse

Redaktøren Coloplast Assistanse

– nå også med nettbutikk

Coloplast Assistanse er stadig i utvikling og vi lærer mye for hver dag som går. Det har vært et svært innholdsrikt og spennende år. Det er nå litt over et år siden vi lanserte muligheten for å bestille produktene dine direkte fra oss. Samtidig lanserte vi også klippetjenesten for stomiplater, et tilbud som er blitt svært godt mottatt. Les mer om erfaringer på side 44.

Utover det har vinteren gitt oss muligheten til å møte mange av dere på ulike arrangement, noe vi setter stor pris på å få muligheten til. Det er fint å høre hva som betyr noe for dere i hverdagen.

I denne utgaven kan du lese om Pernille Patricia, som etter deler mye fra sin hverdag med stomi på TikTok og Instagram. Hun deler med oss litt om hvordan stomien har endret livet hennes, men at hun også måtte lære å akseptere sin nye kropp. Les hennes historie på side 14.

Du kan også lese om både Lars Ivar og Kristian som begge fikk sine liv snudd opp ned etter ulykker, men har funnet sine nye veier videre i livet.

I denne utgaven har vi fått med oss Kristin Evjen til å skrive om hvorfor seksuellhelse er viktig, les artikkelen på side 22.

Vi har også valgt å fokusere på kvinnehelse og overgangsalder, Helena Enger sier klart at «Kvinner fortjener å bli tatt på alvor», artikkelen kan du lese på side 28.

Har du egne erfaringer eller en spennende historie å dele, ta kontakt med redaksjonen på e-post: assistanse@coloplast.com

Ønsker deg en fin vår og sommer.

Lena Lyseggen Brenden

Ansvarlig redaktør

Lena Lyseggen Brenden

Redaksjon

Iselin Røsaker

Design

Sandstens Tryckeri

Trykk

Sandstens Tryckeri

Coverfoto

Pernille Patricia Sandbakken

Opphavsrett

Magasinets innhold og bilder er beskyttet av loven om opphavsrett. Materiellet kan ikke gjengis uten tillatelse fra Coloplast samt opphavsrett.

Utgitt 05-2026

Besøksadresse

Coloplast Norge AS Ryenstubben 10 0679 Oslo

Postadresse

Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo

Telefon: 22 57 50 20

E-post: assistanse@coloplast.com

Nett: www.coloplast.no

Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Vi kaller dette intimsykepleie. Våre forretningsområder inkluderer stomi, urologi og kontinens, hud- og sårpleieprodukter. Vi er et internasjonalt selskap med over 18 000 ansatte.

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S ©. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3060 Humlebæk, Danmark

Stomien ga meg livet tilbake, Pernille Patricia Sandbakken

livet faller og bygges opp igjen, Lars Ivar Eilerås

er seksuell helse viktig? Kristin Evjen ...........................

fortjener å bli tatt på alvor. Helena Enger

Smånytt

Sommer, sol og ferietid

– smarte tips for deg som har stomi

Bestill produkter hos apotek eller bandasjist i god tid før ferien, slik at du får med deg alt stomiutstyret du har behov for. Skal du reise til varmere strøk bør du ta med deg dobbelt så mye som du vanligvis bruker hjemme. Sol og bading kan gjøre at stomiutstyret må skiftes oftere, og da er det kjekt å ha nok utstyr.

Hvis du har kolostomi og vanligvis bruker lukkede poser, kan det være lurt å ta med noen tømbare poser, i tilfelle du skulle få diaré. Eventuelt kan du vurdere våre store High outputposer. Selv om du ikke bruker tilbehørsprodukter til vanlig, kan det være nyttig å ta med noe på ferie. Elastisk tape sikrer at kanten på hudplaten sitter godt, og at den ikke løsner eller ruller seg opp. Kleberfjerner spray gjør det enklere å skifte stomiutstyr hvis man ikke har vann tilgjengelig.

Hvis du skal reise til andre deler av verden kan kjennskapen til stomi være liten, og spørsmål om posen på magen kan dukke opp. Vi anbefaler deg å bestille "Mitt reisesertifikat" fra Coloplast. Dette inneholder bl.a. informasjon om stomi og stomiprodukter på flere språk.

Flyreiser

Vi anbefaler at du pakker så mye som mulig av stomiutstyret i håndbagasjen, og resten i innsjekket bagasje. Fordel gjerne stomiutstyret i flere kofferter som skal sjekkes inn. Hvis den innsjekkede bagasjen blir forsinket på veien, har du nok stomiutstyr i håndbagasjen til å klare deg noen dager. Det er også lurt å klippe hull i hudplatene på forhånd slik at det er enkelt å skifte på stomien underveis.

Planlegg hva du spiser og drikker før avreise dersom du vil redusere luft i tarmen, eller mengden stomiinnhold. Drikkevarer med kullsyre og fet mat kan for eksempel gi mer gass i tarmen og mer oppblåst pose. Skift gjerne pose før du går om bord i flyet, så sikrer du at filteret fungerer optimalt.

Det å gå gjennom sikkerhetskontrollen byr sjelden på problemer i Norge, men husk reglene for flytende væske og spisse gjenstander. Du kan trygt ha med Brava kleberfjerner spray, barrierefilm spray og barrierekrem i håndbagasjen.

På feriestedet

Det er viktig at stomiutstyr ikke blir oppbevart i solen, eller for varmt. Dette kan svekke hudplatenes klebeevne. Stomiutstyret tåler bading både i sjøen og i basseng. Før du bader kan det være lurt å bytte/tømme posen hvis den er full. Ta også en ekstra kikk på hudplaten for å forsikre deg om at den sitter som den skal. Ved varme, svette og bading kan det være behov for å skifte stomiutstyr oftere enn vanlig.

Husk å drikke rikelig, spesielt om du har ileostomi. Pass også på at du får i deg nok salt om du svetter mye. Får du diaré må du være ekstra nøye på at du får i deg nok væske, salt og sukker. Melkesyretabletter og Imodium kan hjelpe til ved diaré. Dersom diaréen ikke stopper etter et døgn anbefales det å ta kontakt med lege.

En god ferietur starter med god planlegging

• Sjekk at du har gyldig resept.

• Bestill utstyr hos apotek/bandasjist i god tid.

• Ta med mer utstyr enn du bruker til vanlig.

• Har du kolostomi, anbefaler vi at du tar med tømbare poser i tilfelle diaré.

• For deg som bruker kateter, kan et kateter med integrert pose være fint å ha med på tur.

• Sjekk med flyselskapet om du kan ta med ekstra bagasje.

Kjøp av produkter når du er på ferie

• Ikke alt utstyr vi har i Norge er tilgjengelig i alle land – sjekk om det er mulig å kjøpe utstyr der du skal på ferie.

• Apotek i Norge har ikke alt utstyr tilgjengelig på lager, det må ofte bestilles.

SenSura®️ Mio

Ulike posestørrelser

• Ta med bilde eller noter ned varenummer og navn på det du bruker.

• Trygghetsguiden til Coloplast gir deg oversikt over hvor du finner Coloplast i andre land.

• Utstyr i utlandet må betales – ta med kvittering for refusjon av utlegg når du kommer hjem.

Husk reiseforsikring

Reiseforsikring beskytter deg mot økonomiske tap og gir deg hjelp i kritiske situasjoner under reisen. Den kan dekke flere typer risikoer, som for eksempel kansellering av reise, medisinske nødsituasjoner, tapt bagasje, tyveri og andre hendelser som kan oppstå mens du er på tur.

Mitt reisesertifikat For enklere innsjekking

Bestill gratis reisesertifikat

SenSura Mio finnes i ulike utgaver. Du kan få den i 1-delt og 2-delt, samt ulike størrelser på posene.

For lukkede og tømbare poser har vi størrelsene mini, midi, maxi, XL og XXL. Urostomiposer finnes i størrelse midi og maxi. Du kan ha ulike størrelser på posene, og velge det som passer deg best i ulike situasjoner. Bruker du en tømbor SenSura Mio-pose, kan du gjøre den mindre ved å brette den opp og feste utløpet til borrelåsen i inspeksjonsvinduet.

Reisesertifikatet er praktisk å ha med på reise. Det forklarer på flere språk at du har behov for å ha medisinsk utstyr i håndbagasjen.

Bestill ved å ringe 22 57 50 20 eller send inn kupongen bak i bladet

Godartet prostata

Kateter kan være til hjelp for å tømme blæren ved forstørret prostata. Ønsker du å lese mer om behandlingsformen og ulike typer kateter, kan du bestille vår nye informasjonsbrosjyre.

Bestill brosjyren

Telefon: 22 57 50 20 E-post: assistanse@ coloplast.com

Eller send inn kupongen bakerst i bladet.

Ring til oss – vi svarer deg!

Coloplast kundeservice har sykepleiere og produktveiledere som kan svare på spørsmål om stomi- og kontinensprodukter. Vi kan sende deg gratis vareprøver, og vårt mål er å finne den beste løsningen for deg. Send oss gjerne tips og forslag til forbedringer og utvikling av nye produkter som kan gjøre hverdagen din enklere.

Kundeservice er åpen mandag – fredag kl. 08.00 - 16.00 22 57 50 20 | assistanse@coloplast.com

Coloplast tøyklemme

– En liten detalj og en stor hjelp

Tøyklemmene holder skjorten eller genseren slik at du får frie hender når du skal skifte stomipose.

Bestill gratis

Telefon: 22 57 50 20 man-fre 09.00 - 16:00

E-post: assistanse@coloplast.com

Eller send inn kupongen bakerst i bladet

Tøyklemmene er festet til en snor. Legg snoren rundt halsen, rull opp skjorten eller genseren og fest i begge klemmene. Eller du kan først feste klemmene i tøyet og etterpå dra snoren over hodet. Snoren kan justeres til passende lengde ved at du lager en ny knute. Du kan også velge å bruke den slik som det er vist på bildet over.

Lisa May Emma

Peristeen Analpropp

– nå tilbake

Enkel, sikker og diskré

Peristeen Analpropp er et enkelt og effektivt hjelpemiddel mot avføringsinkontinens. Den hindrer lekkasje av avføring. Den er veldig liten i størrelse og kan bidra til økt selvtillit når du skal delta i aktiviteter som for eksempel ved svømming. Analproppen settes inn som en stikkpille i endetarmen.

For mer informasjon eller vareprøver, kontakt Coloplast på 22 57 50 20

Følg Coloplast Assistanse

og bidra til engasjement og åpenhet:

/ColoplastAssistanse

Temamagasiner fra Coloplast

I tillegg til Assistanse-magasinet som utgis to ganger i året har vi også flere temamagasiner.

Temaer som kan være aktuelle for deg er; Stomioperert, Brokk og stomi, Kosthold, UVI. Disse kan bestilles gratis på www.coloplast.no eller ved å sende inn kupongen i dette bladet.

NÅR

livet endrer seg

Colopla s t er stolt medSunna a sstiftelsen

SAMARBEIDSPARTNER

– OG NYE MULIGHEATER BEGYNNER

Et samarbeid for økt livskvalitet etter skade og sykdom

Hva skjer etter at rehabiliteringen er over?

Når hverdagen begynner – og man skal finne tilbake til seg selv, til livet og til mulighetene? For mange er dette den mest krevende fasen. Det er her Sunnaasstiftelsen kommer inn. Vi er en ideell organisasjon som jobber for at mennesker med funksjonsnedsettelser etter skade eller sykdom skal kunne leve aktive, selvstendige og meningsfulle liv. Gjennom våre programmer for Aktiv rehabilitering møter vi mennesker i overgangen fra pasient til deltaker – fra usikkerhet til mestring.

Og nettopp derfor betyr samarbeidet med Coloplast så mye for oss.

Et felles mål: bedre livskvalitet

Vi er både stolte og takknemlige for samarbeidet med Coloplast. Sammen deler vi en tydelig og viktig visjon: å bidra til bedre livskvalitet for mennesker som lever med

konsekvenser etter skade eller sykdom. Coloplasts arbeid med å utvikle løsninger som gjør hverdagen enklere og tryggere, utfyller vårt arbeid med å bygge mestring, selvstendighet og tro på egne muligheter. Der Coloplast bidrar med produkter og kompetanse som støtter funksjon i hverdagen, bidrar vi med arenaer hvor mennesker kan utvikle ferdigheter, nettverk og livskraft.

Sammen skaper vi en helhet – hvor både det praktiske og det menneskelige ivaretas.

Rehabilitering som skjer i livet – ikke bare på sykehus

Mange opplever at rehabiliteringen stopper for tidlig. Når man kommer hjem, står man ofte alene med store spørsmål:

• Hvordan skal jeg mestre hverdagen?

• Hvordan kan jeg delta i arbeid, skole og fritid igjen?

• Hvem er jeg nå?

Sunnaasstiftelsen jobber nettopp i dette rommet. Vi fungerer som et bindeledd mellom helsevesenet og livet videre – der rehabilitering ikke bare handler om å bli bedre, men om å leve godt.

Mestring gjennom aktivitet og fellesskap Kjernen i vårt arbeid er aktiv rehabilitering – en metode der mennesker lærer gjennom å gjøre, i trygge, men utfordrende omgivelser. Gjennom programmer som Camp Spinal, Brain Camp Yng og våre mentorprogrammer, får deltakerne:

• Teste egne grenser og utvikle nye ferdigheter

• Møte andre i samme situasjon

• Bygge nettverk og tilhørighet

• Få rollemodeller som viser at et aktivt liv er mulig

En viktig del av metoden er bruk av likepersoner – instruktører og mentorer som selv har erfaring med skade eller sykdom.

Dette er Sunnaasstiftelsen

Sunnaasstiftelsen er en ideell organisasjon som jobber for at mennesker med funksjonsnedsettelser etter skade eller sykdom skal kunne leve aktive,

selvstendige og meningsfulle liv. Gjennom programmer for aktiv rehabilitering, mentorstøtte og inkluderingsarbeid bidrar vi til økt mestring, deltakelse og livskvalitet.

De representerer håp, realisme og konkrete strategier for mestring.

Fra pasient til deltaker

Vi ser gang på gang hvordan mennesker går fra å føle seg usikre og begrenset – til å oppleve mestring, frihet og nye muligheter. Det handler ikke bare om fysisk funksjon, men om identitet, tilhørighet og troen på at man fortsatt kan delta – i arbeid, i relasjoner og i samfunnet. Dette er også grunnen til at samarbeidet med Coloplast er så verdifullt. Sammen bidrar vi til at flere får tilgang til både verktøyene og erfaringene de trenger for å leve gode liv.

Sammen skaper vi muligheter

Når vi kombinerer kompetanse, erfaring og engasjement, kan vi gjøre en reell forskjell. Samarbeidet mellom Sunnaasstiftelsen og Coloplast handler ikke bare om enkeltprosjekter – det handler om en felles ambisjon om å flytte rehabilitering ut i livet, og om å gi mennesker muligheten til å ta tilbake hverdagen. For når livet endrer seg, betyr det ikke at mulighetene forsvinner. De må bare oppdages på nytt. Og det gjør vi – sammen.

FOREBYGGING AV

lekkasje og hudproblemer

– NØKKELEN TIL BEDRE LIVSKVALITET

Lekkasje fra stomien er en av de mest belastende utfordringene for personer som lever med stomi. Ikke bare skaper det praktiske problemer, men det kan også føre til hudkomplikasjoner og redusert livskvalitet. Studier viser at opptil 77 % av stomipasienter har opplevd lekkasje den siste måneden, og 57 % har hatt hudproblemer i varierende grad. Denne artikkelen belyser de viktigste risikofaktorene og gir innsikt i hvordan feil tilpasning av stomiprodukter kan forsterke disse problemene.

Hvorfor oppstår lekkasje?

Lekkasje skjer når stomiproduktet ikke danner en tett forsegling mellom hudplaten og stomien. Dette kan skyldes flere faktorer:

• Kroppsprofil og stomiens plassering: Ujevn hud, folder, arr eller brokk kan skape hulrom under hudplaten, noe som gir lekkasje.

• Stomitype og høyde: En lav eller tilbaketrukket stomi som vil ligge under hudnivå øker risikoen for at avføring eller urin havner under hudplaten. Konvekse hudplater kan være nødvendig for å kompensere for dette.

• Endringer over tid: Området rundt stomien kan forandre seg som følge av endring i kroppsvekt, brokk og aldring kan påvirke hvordan stomiutstyret passer til den enkelte. Dette krever regelmessig vurdering og tilpasning.

• Feil hullstørrelse: Hvis åpningen i hudplaten er for stor eller liten, vil det enten gi lekkasje eller skade på huden.

Hudutfordringer som følger lekkasje

Når stomiinnhold kommer i kontakt med huden, oppstår irritasjon og skader. De vanligste hudkomplikasjonene inkluderer:

• Irritativ kontakteksem: Forårsaket av tarminnhold rikt på enzymer eller urin som blir liggende på huden. Dette kan medføre rødhet, fuktig hud, hudavskrapning, kløe, svie og/eller en brennende følelse i huden rundt stomien.

• Hudstripping: Mekanisk skade ved feil fjerning av hudplaten gir rød og irritert hud.

• Infeksjoner: Skadet hud gir grobunn for bakterier og sopp, som forverrer situasjonen.

Disse hudproblemene kan utvikle seg fra milde til alvorlige symptomer og krever rask kontakt med helsepersonell.

Lekkasje trenger ikke være en del av hverdagen

Lekkasje og hudplager trenger ikke være en del av hverdagen når man lever med stomi. Med riktig kunnskap, gode rutiner og stomiutstyr som er tilpasset, kan de fleste problemer forebygges. Jevnlig oppfølging av helsepersonell og en aktiv tilnærming til hudpleie gjør at stomipasienter kan føle seg trygge, ha det mer komfortabelt og få en bedre livskvalitet.

Forebygging – nøkkelen til bedre livskvalitet

Forebygging handler om riktig produktvalg og tilpasning:

• Individuell vurdering: Bruk av risikofaktormodeller hjelper helsepersonell med å identifisere pasienter med høy risiko for lekkasje og hudkomplikasjoner.

• Riktig passform: 84 % av sykepleiere mener at korrekt tilpasning av stomiutstyret er avgjørende for å unngå lekkasje og hudproblemer.

• Konvekse løsninger: Ved lav stomi eller ujevn hud kan konvekse hudplater redusere lekkasjefrekvensen betydelig.

• Hudpleie: Sørg for ren og tørr hud før du setter på stomiutstyret, og bruk beskyttende produkter som tetningsringer og barriereprodukter ved behov.

Referanser:

1. Vendelbo, G., Carlsson, E., Tøndel, L. T., Myller, E., Sternhufvud, C., Simonsen, K. S., Munch, P., & Petersen, B. (2023). Using peristomal body profile assessment to improve leakage-related quality of life for individuals with an ostomy. British Journal of Nursing, 32(4).

2. Martins, L., Andersen, B. D., Colwell, J., Down, G., Forest Lalande, L., Novakova, S., Probert, R., Hedegaard, C. J., & Hansen, A. S. (2022). Challenges faced by people with a stoma: Peristomal body profile risk factors and leakage. British Journal of Nursing, 31(7).

3. Hansen, A. S., Bechshøft, C. J. L., Martins, L., Fellows, J., Andersen, B. D., Down, G., Karlsmark, T., Jemec, G., Voegeli, D., Størling, Z., & Nielsen, L. F. (2022). A risk factor model for peristomal skin complications. WCET Journal, 42(4), 14–30. https://doi.org/10.33235/wcet.42.4.14-30

4. Coloplast. (2016). Ostomy Life Study 2015/2016. Coloplast A/S.

5. Coloplast. (2016). Ostomy Life Study 2018/2019. Coloplast A/S

“Det gjør kateteriseringen enklere”

Et mykt kateter med gripehåndtak og fleksibel tupp

For skånsom innføring og enkel passasje gjennom urinrørets naturlige kurver og bøyninger

Helt klart til bruk

Det er pakket i en steril saltvannsoppløsning og krever ingen forberedelse

Gripehåndtak

Gripehåndtaket brukes til å føre inn kateteret på en hygienisk og kontrollert måte. Det er designet for å gi et sikkert grep om kateteret, samtidig som den belagte overflaten holder seg glatt

Fleksibel tupp

Fleksibel avrundet tupp som gjør det enklere å navigere inn i urinrøret og å passere kurver og bøyninger

www.coloplast.no

Ta kontakt med Coloplast Assistanse på telefon 22 57 50 20 for bestilling av vareprøve eller mer informasjon.

Helt klart til bruk

Paco, SpeediCath Navi bruker

STOMIEN GA MEG

livet tilbake

Jeg ville være realistisk og samtidig snill mot meg selv. Jeg hadde forberedt meg på at det kom til å være vanskelig – og ble positivt overrasket over hvor lite skremmende det faktisk var.

Allerede før første stomioperasjon begynte Pernille Patricia å dele reisen sin på TikTok. Hun savnet selv innhold som viste virkeligheten slik den faktisk er – ikke polerte brosjyrer, men ekte mennesker, ekte liv.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN, BILDER; PRIVATE

For Pernille Patricia Sandbakken startet mageproblemene tidlig i livet. Hun ble født med gastroschise – en tilstand der tarmen ligger utenfor kroppen – og ble operert allerede som nyfødt. Barneårene gikk uten store plager, men som tenåring endret alt seg.

– Da jeg var 13–14 år sluttet tarmen bare å fungere som normalt. Jeg sleit med kronisk forstoppelse i ti år. Livet mitt kretset rundt avføringsmidler, smerter og bekymringer, forteller hun.

De neste årene bestod av Movicol, tabletter, opptrapping av doser og en kropp som ble mer og mer avhengig av medisiner for i det hele tatt å fungere. Hun beskriver ungdomstiden som preget av stress, sosial begrensning og en konstant uro for om kroppen ville samarbeide.

Veien mot stomi – et valg hun tok selv

Aller første gang Pernille Patricia nevnte stomi var som 18-åring. Fastlegen avviste det blankt. Hun var «for ung», og temaet ble lagt dødt.

Fem år senere hadde hun fått nok.

– Jeg var så lei. Jeg ville ha et vanlig liv. Så jeg tok initiativ selv og ba om en utredning på sykehuset. Det var ikke noe dramatisk som hadde skjedd, jeg var bare ferdig med å leve på denne måten. På sykehuset møtte hun endelig fagfolk som lyttet til henne. De stilte de kritiske spørsmålene man skal stille en ung pasient – men fikk raskt tillit til at hun forsto konsekvensene og hadde gjort grundig research. I juni 2023 hadde Pernille Patricia sin første stomioperasjon på St. Olavs hospital i Trondheim.

– Det var min egen avgjørelse, og jeg var helt sikker. Jeg så det som et hjelpemiddel, ikke en begrensning.

Tiden etter operasjonen – glede, nye rutiner og en ny identitet

Pernille Patricia hadde forberedt seg godt. Hun hadde sett utallige videoer, hørt podkaster, funnet andre unge stomipasienter på sosiale medier og kjøpt inn klær som hun visste ville fungere etter operasjonen. – Jeg ville være realistisk og samtidig snill mot meg selv. Jeg hadde forberedt meg på at det kom til å være vanskelig – og ble positivt overrasket over hvor lite skremmende det faktisk var.

Likevel kom det emosjonelle etterdønninger. – Det vanskeligste var ikke stomien. Det

var identiteten. Hvem er jeg nå? Hvordan ser jeg ut i klær? Hvordan skal jeg eie dette?

Dagene var fulle av «første ganger»: første trening, første restaurantbesøk, første reise, første lekkasje. Noen av episodene var brutale – men nødvendige. – Jeg tror alle må gjennom det. Etter hvert blir alt helt vanlig. Å tømme posen er som å pusse tennene.

Fra bøylestomi til feiloperasjon – et dramatisk år

Da hun senere skulle korrigere stomiens plassering og gå fra en bøylestomi til én åpning, gikk alt galt. Feil hull ble lagt ut –og det som skulle være en ukomplisert re-

visjon endte i en akutt og kritisk situasjon. – Jeg ble fraktet mellom sykehus, lagt inn i narkose flere ganger, fikk infeksjoner og lå tre måneder på sykehus. Det var dramatisk, og ærlig talt traumatiserende. Hun beskriver året som både det verste og det beste i livet.

– Det verste, fordi kroppen min gikk gjennom ting jeg ikke trodde var mulig. Det beste, fordi jeg innså hvor mye jeg elsker livet – og hvor mye jeg tåler.

Engasjementet vokser – fra privat person til åpen ambassadør

Allerede før første operasjon begynte Pernille Patricia å dele reisen sin på TikTok. Hun savnet selv innhold som viste virke-

ligheten slik den faktisk er – ikke polerte brosjyrer, men ekte mennesker, ekte liv. – Jeg ville gi noen det jeg selv ønsket meg: hvordan ser det ut etter operasjonen? Hvordan føles det? Hvordan blir hverdagen?

I dag når hun ut til tusenvis gjennom TikTok og Instagram. Folk deler egne historier, stiller spørsmål, ber om råd og takker for ærligheten hennes.

– Jeg får meldinger fra alt fra unge med mageproblemer til pårørende som sitter ved sykesengen til noen som er alvorlig syk. Det føles meningsfullt.

Usynlige utfordringer

– og gleden over gode produkter Hverdagen er god, men ikke friksjonsfri. Etter en turbulent helsereise har hun fortsatt dager preget av smerter og opptrening. Hun har selv testet ulike stomiprodukter for å finne de som fungerer for hennes kropp.

– Jeg fant Coloplast-produktene gjennom egne søk lenge før jeg jobbet med dem. Det var viktig for meg å velge basert på egne erfaringer – ikke samarbeid eller spons.

Hun er opptatt av å være tydelig: alle må selv prøve seg frem for å finne det som gir trygghet, komfort og frihet.

– Når utstyret fungerer, tenker jeg ikke på stomien. Da er dagen bare normal.

Et aktivt liv – og drømmer for fremtiden

Til tross for komplikasjoner har hun beholdt et aktivt liv. Hun trener, er sosial, pleier vennskap, reiser og lever åpent. Hun beskriver stomien som frihet – ikke en begrensning.

– Jeg slipper å leve etter hvor toalettet er. Jeg slipper å planlegge måltider ut fra bilreiser. Det er en enorm lettelse.

Drømmen videre er tydelig:

– Jeg vil nå ut til enda flere. Lage en podcast. Holde foredrag. Jobbe med åpenhet, trygghet og mestring. Og hjelpe helsepersonell å forstå pasientperspektivet bedre.

Et budskap til alle som står på terskelen:

– Stomi er ikke nederlag. Det kan være starten på livet du ikke visste du kunne få.

Selvtillit starter med trygghet

Alle SenSura® Mio stomiposer har en elastisk hudplate utviklet for sikker hudkontakt, selv under bevegelse. Nå lanserer vi også enda flere varianter i svart. Det å kunne velge mellom en svart eller grå stomipose kan gi økt selvtillit og bidra til å akseptere livet med stomi.*

Uansett hvilken SenSura Mio du velger, er det et valg som kan hjelpe deg å være den beste utgaven av deg selv.

Nyhet fra 1. april 2026

Nå får du også SenSura Mio i svart i 2-delt Flex og Click i både tømbar og lukket pose.

Skann QR-koden og bestill din gratis prøve av SenSura Mio i svart eller grå.

* Coloplast Data-on-file, product evaluation (02/2025), n=305

Coloplast Norge AS, 22 57 50 00 www.coloplast.no, assistanse@coloplast.com

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. 2026-03. Alle rettigheter tilhører Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark. PM-39498

Når livet faller og bygges opp igjen

– LETTERE SAGT ENN GJORT

Det første du legger merke til når du møter Lars, er smilet. Et av de smilene som kommer innenfra – varmt, ekte, litt rampete. Det neste du legger merke til, er blikket. Åpent, klokt, tilstede. Og først etter det, kanskje rullestolen. Men selv da virker den nesten som en uvesentlig detalj i et liv som rommer langt mer enn metall og hjul.

For historien om Lars er ikke historien om en mann i rullestol. Det er historien om et menneske som falt – bokstavelig talt – og som reiste seg igjen med en styrke få mennesker får anledning til å oppdage i seg selv.

TEKST;

LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVATE

Fra jord mellom fingrene til frihet på havet Lars vokste opp på gård, omgitt av dyr, natur og de små ritualene som hører med til livet på landet. Han var aktiv, nysgjerrig, og, som han sier med et skjevt smil, «alltid den som havnet opp i uhell». Et barndomsliv med skrubbsår, improviserte løsninger og en familie som alltid gjorde sitt beste – på sin måte.

Så kom ungdomstiden. Og senere, friheten.

Da Lars som 19-åring seilte over Atlanterhavet sammen med fire ukjente menn, var det som å få vite noe sant om seg selv: Han var et menneske som søkte livet. Ikke det trygge livet, ikke det forutsigbare livet –men det levende livet. Det som lukter saltvann og muligheter.

Fallet

Det finnes øyeblikk som deler et liv i to. Før og etter.

Han hadde tatt valget om å overta gården, og studerte ved Landbrukshøyskolen på Tomb. De var på en studietur i Tsjekkia, og det var da øyeblikket som endret så mye kom. Etter en kveld med venner, latter og lette skuldre, gikk han i søvne – noe som hadde skjedd en gang tidligere – og falt ut av et vindu i fjerde etasje.

Seksten dager senere våknet han på Ullevål. Brudd i nakken (C6–C7), punktert lunge, ribbeinsbrudd og en venstre arm ute av ledd. Legene kunne fortelle at han hadde fått en ryggmargsskade og ikke kom til å gå igjen.

Stemmen hans var borte. Kroppen var fremmed. Og livet han kjente var revet bort. – «Det første som traff meg var sorgen over det jeg trodde jeg mistet. Det andre var at jeg ikke ante hva som ventet.»

En krevende start – både fysisk og mentalt

Veien videre ble alt annet enn enkel. På Ullevål oppsto alvorlige trykksår og lungebetennelser. Den manglende kontrollen over kroppens funksjoner ble en ny og vanskelig virkelighet. Ikke minst ble møte

med kateter, tømmedager og sårbarhet en stor psykisk belastning for en ung mann som plutselig mistet sitt gamle selvbilde. Da han kom til Sunnaas var det på mange måter et nytt sjokk:

– «Jeg ville ikke være assosiert med rullestol, ikke med funksjonshemming, ikke med noe av det», forteller Lars. Samtidig kom små vendepunkt. Å sitte i rullestol og kjenne litt fart i ansiktet for første gang. Å møte andre i lignende situasjoner – mennesker med gode jobber, familier og aktive liv. Å få venner og familie som stilte opp hver eneste dag. Og etter hvert også: Å begynne å akseptere hjelp.

Valget som endret alt: Stomi og et nytt forhold til egen kropp

På Sunnaas slet Lars lenge med tarmfunksjon, uhell, smerte og skam. Dette preget hele tilværelsen. Til slutt spurte han selv: – «Finnes det ingen andre løsninger enn dette?»

Det gjorde det – men den gangen var det svært uvanlig å tilby stomi til nyskadde. Etter en lang kamp fikk han likevel gjennomslag. Det ble et livsendrende valg. Over natten forsvant autonome reaksjoner, smerter, ubehag og frykten for uhell.

Energien økte. Mestringsfølelsen kom tilbake.

– «For meg var det et av de viktigste valgene i livet mitt.»

Senere ble også kateterbehandlingen optimalisert – ikke minst takket være trygg tilgang på riktig produkt og tett oppfølging i hverdagen. At det fungerer, er ikke bare praktisk: Det gir frihet.

Men friheten er ikke gitt; den er kjempet for. Og den hviler på tre helt avgjørende elementer:

1. BPA – nøkkelen til et verdig liv BPA gir Lars selvstendighet, fleksibilitet og mulighet til å jobbe, trene og leve slik han ønsker.

– «Venner og familie skal få lov til å være venner og familie. Ikke pleiere.»

Nye forslag fra Tønsberg kommune om å begrense BPA-timer eller muligheten til å ta assistenter med ut av kommunen, vekker uro:

– «Det handler om menneskerettigheter. Frihet til å leve et normalt, verdig liv.»

2. Trygghet i produkter som fungerer Når stomi- og kateterløsningene fungerer, forsvinner frykten for uhell. Da kan Lars jobbe, være sosial, drive idrett og delta i livet.

– «Det betyr selvtillit. Det betyr frihet. Og det betyr normalitet.»

3. Et støttende nettverk

Lars har alltid vært åpen om kroppen, funksjonen og det praktiske rundt skaden. Den ærligheten gjorde det lettere for venner å stille opp – og for Lars å ta imot hjelp. – «Jeg prøvde å gjøre det lett for andre å forstå. Jeg tenkte: hva ville jeg lurt på hvis jeg var dem?»

Livet, hverdagen og verdigheten

I dag lever Lars et aktivt liv som svært mange ville misunne ham: Han jobber, trener flere dager i uken, spiller rullestolrugby og lever et liv fylt av vennskap, reiser og opplevelser. Lars har også funnet tilbake til gleden ved å seile, og deltok i 2025 i VM i paraseiling i Oman. Han har funnet sin plass – på egne premisser. Lars ble ikke bonde, men bygde hus hvor han ser rett bort på barndomsgården. Et hus som er tilpasset for å gjøre hverdagen enklere, men som på ingen måte oppleves som det er tilpasset en mann i rullestol. Det er et hus hvor det skulle være rom for et sosialt liv, hvor venner skal kunne være og et liv leves.

Et sterkt engasjement – for andre som kommer etter

Lars jobber i dag med BPA – et naturlig valg for en som både har levd erfaringene og ser hvor viktig riktige løsninger er for livskvalitet.

Han kombinerer dette med å være en synlig ressurs i miljøet for ryggmargsskad-

Livet handler ikke om

beina man står på, men om retningen man velger å gå.

de, i idretten og i kampen for funksjonshemmedes rettigheter.

– «Det er lett å brenne for noe når du vet hvor stor forskjell det gjør.»

Hva Lars ønsker at folk skal forstå Gjennom hele samtalen er én ting tydelig: Han vil at både system, politikere og men-

nesker rundt skal forstå hva som faktisk betyr noe i hverdagen for personer med funksjonsnedsettelse. Det handler ikke om luksus. Det handler om mulighet til å leve.

Det handler om:

• verdighet

• helse

• trygghet

• energi

• deltakelse

• framtidstro

– «Jeg slutter ikke å være funksjonshemmet ved kommunegrensen. Jeg er meg uansett. Og jeg vil leve – ikke overleve.»

I dag: Et liv i bevegelse

I dag er Lars sterkere enn han har vært på mange år, både fysisk og mentalt. Etter en lang periode med trykksår og isolasjon har han reist seg igjen – og nå beveger han seg raskere enn noen gang. Nye prosjekter, nye mål, nye drømmer.

Han er et levende eksempel på at rett hjelp, riktige produkter, gode mennesker og et sterkt indre driv kan forandre alt. Og kanskje aller mest: At livet ikke handler om beina man står på, men om retningen man velger å gå.

HVORFOR ER

seksuell helse

VIKTIG?

Jeg har hele mitt «terapiliv» jobbet med langvarig/kronisk helseproblematikk og kvinnehelse. Gjennom dette arbeidet har jeg sett hvordan langvarig og alvorlig sykdom kan føre til andre psykiske og fysiske sykdommer, men jeg har også sett hvordan det å ha fysisk eller psykisk uhelse, påvirker hvordan vi forholder oss til oss selv og andre, spesielt hva det gjør med vår seksuelle helse.

Seksuell helse

Nærhet, intimitet, kroppskontakt og seksuell aktivitet er viktig og eksistensielt for mange. Jeg blir fortsatt både overrasket og trist når jeg opplever hvor liten plass det har i helsevesenet. Psykisk, fysisk og seksuell helse er gjensidig avhengig av hverandre for å gi god helse og livskvalitet. Ikke alle har partner, men det er likevel viktig å kunne ha sex, alene eller med andre.

I Humanetisk Forbund sitt siste H Magasin (1/2026), handler det om sex og seksualitet og det er mange gode og tankevekkende innlegg av mennesker

TEKST: KRISTIN EVJEN

med funksjonsvariasjoner og fagpersoner. De skriver om at dette er et tema som sjelden blir tatt opp i helsevesenet. Noen er «tøffe» og tar det opp selv, mens andre ikke tør. Men mange blir også møtt på en måte som gjør at de vegrer seg for å prøve igjen. Som en av mine pasienter sa: «Jeg så at behandleren ble veldig ukomfortabel, og jeg ønsket selvsagt ikke å gjøre det vanskelig for hen, så jeg lot det ligge.» Når det er sagt, så finnes det også helsepersonell som er gode til å skape en trygg og fin ramme rundt temaet, som gjør det lett å stille spørsmål om et, for mange, vanskelig tema.

Strategiplan for seksuell helse: I 2016 kom det en ny strategiplan for seksuell helse «Snakk om det». Den beskrev blant annet om hvem som skal kunne åpne for spørsmål om sex og seksuell helse. Vi som jobber med seksualitet, jobber etter Plissitmodellen. Den har fire nivåer, som beskriver alt fra å åpne for spørsmål og svare på generelle spørsmål (trinn 1 og 2), til å ha mer inngående kunnskap, kunne besvare mer spesifikke spørsmål og gi behandling, for eksempel i form av medisinering og kirurgi (trinn 3 og 4). Ifølge planen skal fagpersoner med bachelor i helse- og sosialfag kunne forholde seg til de to første

Når det skjer noe som påvirker

selvbildet vårt, kan det også, for mange rikke i den tryggheten vi har som «et seksuelt vesen» eller for å si det på en annen måte, vil det utfordre den seksuelle selvfølelsen.

trinnene. Men en forutsetning for dette, er selvsagt at utdanningsinstitusjonene har dette som pensum.

Høsten 2025 kom strategiplanen ut i revidert utgave. Her videreføres en del av temaene, men mest vekt legges på seksuell folkehelse. Vi får håpe på at dette gjelder alle folks seksuelle helse!

Når seksualiteten påvirkes av sykdom og skade

Mange som får en sykdom, skade eller et helseproblem, får et annet syn på seg selv – «Jeg er ikke lenger den jeg var». Når vi ikke lenger helt vet hvem vi er, så vil dette også påvirke selvfølelsen og selvbildet vårt. Når slike endringer oppstår, forholder mange seg også annerledes til omgivelsene.

Andre har levd med konsekvenser av sykdom eller skade fra fødsel, barndom eller ungdomstid. Mange blir påført en annerledesfølelse, som kunne ha vært unngått. Med mer åpenhet rundt kropp, seksualitet og intimitet – det å være bevisst på at alle har en seksualitet, hadde nok vært befriende for mange, og også bevisstgjørende og lærerikt for oss i helsevesenet. Selvfølelsen handler om den grunnleggende opplevelsen av egenverdi – det er hvordan du føler deg, uavhengig av hva

andre måtte mene om deg. Selvtillit handler mer om hva du gjør, hva du mestrer, som kan være mer synlig for omgivelsene. Du kan ha god selvtillit og mestre ting på mange plan, selv om du inni deg føler deg liten og lite verdt. Og tvert om, du kan ha en trygghet inni deg for hvem du er, selv om du ikke mestrer alt du skulle ønske at du kunne mestre.

Ikke alt som «rammer» oss, er synlig utenpå. De rundt oss de forstår derfor ikke alltid at det har skjedd en endring med oss, eller hvorfor vi handler som vi gjør. Den endringen som oppleves «innvendig» når sykdom eller skader kommer vår vei, er også noe som sjelden blir tematisert. Den det angår kan synes det er flaut eller pinlig, eller tenke at det en bagatell man må kunne klare å leve med. Men hvis tankene stadig vender tilbake til temaet, er det ikke en bagatell.

Min erfaring er at endring også kan skje ved helt «vanlige» sykdommer. Kanskje fører det til at vi mister muligheten til aktiviteter vi har elsket å gjøre eller at sykdommen gir nedsatt funksjon på ulike områder i livet. Dette håndterer mennesker forskjellig. Mange trenger tid til omstilling, men prøver å finne noe annet

som gir glede og tilfredsstillelse. Noen, derimot, går inn i en langvarig sorgprosess over at de har mistet viktig innhold i livet. Handler dette om turene i skog og mark som de savner, kan man likevel snakke om det. Handler det om at endringen påvirker den intime delen av livet, er det vanskeligere å dele. Ofte kan dette til og med være uoverkommelig å skulle snakke med en eventuell partner om. Da er det lettere å avvise tilnærmelser som kanskje før har ført til kjærkommen fellesskapsfølelse, som igjen kan endre kvaliteten på forholdet. Vi snakker heller ikke om hvordan det er å være singel i denne situasjonen. Hvordan er det å date når en ikke vet helt hvordan kroppen lenger fungerer?

Hvordan vi håndterer denne type endringer avhenger av mye. Alvorlighetsgraden av sykdom eller skade er en ting, hva vi har i bagasjen fra før, kan være noe annet.

Trygg nærhet, kroppskontakt og intimitet er en viktig del av det å ha god livskvalitet. Derfor vil det å måtte avstå fra dette, bidra til ytterligere senkning av livskvaliteten.

Jeg også lyst til å si noe om seksualitet og seksuell selvfølelse. Seksualitet er en integrert del av et hvert menneskes personlighet. Seksualitet er et aspekt av det å være

menneske – hele livet. Dette gjelder om vi er et menneske som oser av sensualitet eller har en litt mer «nøytral» framtoning. Uansett, så er dette en del av oss.

Seksuell selvfølelse handler mer om hvor trygg vi står i vår egen seksualitet. Når det skjer noe som påvirker selvbildet vårt, kan det også, for mange rikke i den tryggheten vi har som «et seksuelt vesen» eller for å si det på en annen måte, vil det utfordre den seksuelle selvfølelsen.

Seksuell dysfunksjon Å ha en god seksuell helse, handler om å ha en seksualitet som fungerer – det motsatte til dette kan være seksuell dysfunksjon. Men det går faktisk an å ha en god seksuell helse, selv om opplever seksuell dysfunksjon.

Seksuell dysfunksjon er en samlebetegnelse på alt som påvirker evnen til å ha eller nyte seksuell aktivitet. Det kan være vedvarende, men det kan også dukke opp i perioder eller i gitte situasjoner.

Den seksuelle dysfunksjonen jeg hyppigst ser i jobben, er smerter ved samleie. Dette kan ha ulike årsaker, hyppigst ser jeg vulvodyni (smerter i ytre kjønnsorganer),

vaginisme (ufrivillig sammentrekning av bekkenbunnsmuskulaturen) og endometriosesmerter. Alt dette kan gjøre at penetrering blir umulig. Blant menn ser jeg oftest ereksjonssvikt, smerter ved ereksjon eller ejakulasjon. Men menn kan også ha så sterke bekkenbunnssmerter at det tar bort lysten til all seksuell aktivitet. Men seksuell dysfunksjon kan også handle om mangel på lyst og manglende evne til orgasme. Og selvsagt kan sykdom – både alvorlige og mindre alvorlige sykdommer påvirke evnen til å ha eller nyte seksuell aktivitet. Og det kan handle om at funksjonsvariasjoner gir fysiske begrensinger i forhold til seksuell aktivitet. Er dette tilfellet, finnes det løfteanordninger, husker/slynger, hjelp til oppbygging for å finne gode stillinger, men også hjelpemidler for å oppnå seksuell tilfredsstillelse alene eller sammen med andre. Dette kan skaffes gjennom NAV.

Vi deler gjerne inn seksuell dysfunksjon i tre grupper: Primær, sekundær og tertiær seksuell dysfunksjon. Ved en primær seksuell dysfunksjon, er det den «opprinnelige» sykdommen som påvirker funksjonen. Det kan handle om smertetilstander, som i seg selv kan være nok til å umuliggjøre seksuell aktivitet. Men smerter påvirker også lysten. Du

kan ha så lyst som bare det, men så kan minnet om et tidligere smertefullt øyeblikk eller en berøring som gir smerte, fjerne all lyst på sekundet. Men det kan like godt handle om nevrologiske tilstander, som kan by på ulike problemstillinger og vanskeliggjøre å finne stillinger som er komfortable.

Hudsykdommer, infeksjoner, kreft i penis, prostata, blære, skjede, livmorhals og endetarm, kan også føre til primær seksuell dysfunksjon. Jeg har også hatt pasienter med nevrologiske lidelser som pga spasmer eller nedsatt følelse i genitalier har hatt problemer med f.eks. å gjennomføre et samleie.

Ved sekundær seksuell dysfunksjon, handler det om at behandlingen påvirker seksualfunksjonen. Det kan handle om medikamenter som påvirker lysten, eller for eksempel ved hormonsensitiv brystkreft, gis medikamenter som setter kvinnen i kunstig overgangsalder. Dette gir symptomer som tørre slimhinner, hetetokter, uro og søvnløshet, muskelsmerter og mangel på lyst. Dette oppleves langt fra lystfremmende. Medisiner mot depresjon påvirker ofte lysten. Kirurgi som omfatter kjønnsorganene kan også vanskeliggjøre et normalt seksualliv, selv om den aktuelle

Jeg tror det berører noe dypt i oss, men også at vi i fortvilelsen ikke ser annet enn det som er vondt og vanskelig, og som for noen kan være traumatiserende.

Det er å lett å tenke at nå er den delen av livet over.

sykdommen ikke gjør det. Kirurgi kan føre til anatomiske forandringer og skader på nerver. Det kan gi smerter, men det kan også gi mangel på følelse, seksuell respons, som ereksjonssvikt.

Strålebehandling ødelegger ofte vev, og vil derfor også kunne påvirke anatomien i underlivet hos kvinner og menn. Jeg ser det oftest etter stråling av kreft i tykktarm, anus og prostata. Noen av pasientene mine forteller at de har fått dårlig informasjon om dette, og derfor ikke forstått nødvendigheten av å bruke dilator for å opprettholde passasje i vagina. Eller hos menn penispumpe, for å kunne opprettholde ereksjonen etter behandlingen. Viktigheten av å opprettholde passasje i vagina, handler både om å kunne ha penetrerende sex, men også å kunne ta celleprøver av livmorhalsen. Situasjonen kan være overveldende, så selv om det

blir opplyst om dette, er det ikke sikkert at det oppfattes og huskes.

Behandlinger (også kirurgi og strålebehandling) for ulike typer sykdommer, kan også føre til inkontinens av urin og/ eller avføring. Selv om dette i egentlig forstand fysisk ikke hemmer et sexliv, vil de fleste oppleve dette som så ubehagelig og skambelagt, at mange velger å avstå fra kroppslig nærhet. Hvis en er i et parforhold, vil dette kunne påvirke parforholdet negativt. Ideelt sett skulle en kunne snakke med partner om dette, fortelle hvordan det oppleves, og så sammen jobbet seg fram til en måte å løse dette på. Min erfaring er at dette sjelden skjer, både på grunn av egen skam, men også fordi en ikke vet hvordan partner vil reagere. Jeg skulle ønske at dette var noe flere kunne få hjelp til å prate om i helsevesenet.

Tertiær seksuell dysfunksjon handler om hvordan vi som personer blir påvirket av det som skjer med oss. Det handler om endret selvbilde, selvfølelse – også seksuell selvfølelse, skamfølelse og utrygghet. I slike situasjoner er det lett å avvise alt som har med eller kan føre til intimitet og nærhet å gjøre.

Når jeg skriver dette, handler det ikke om at jeg tror dette er et psykologisk problem. Jeg tror det berører noe dypt i oss, men også at vi i fortvilelsen ikke ser annet enn det som er vondt og vanskelig, og som for noen kan være traumatiserende. Det er å lett å tenke at nå er den delen av livet over.

For noen grupper, kan dette ramme ekstra hardt. Single, som jeg har nevnt tidligere, vil oppleve en høyere terskel for å date eller prøve å bli kjent med mulig partner.

Jeg har ikke skrevet om seksuell historie. Det handler om gode og mindre gode seksuelle opplevelser. Dette vil alltid påvirke vårt forhold til kropp, seksualitet og selvfølelse. Og har du hatt dårlige seksuelle opplevelser, så vil dette påvirke hvordan du håndterer utfordringer innenfor dette området.

LGBTQ-personer kan også oppleve slike situasjoner vanskelig. Mange i denne gruppen har opplevd det vi kaller minoritetsstress, som kan gjøre at reaksjonene rundt seksuell dysfunksjon mer alvorlig. Minoritetsstress handler om ha en kronisk tilleggsbelastning som minoritetsgrupper opplever på grunn av stigmatisering, fordommer, diskriminering eller redsel for å oppleve slike reaksjoner. Dette er stressfaktorer som bidrar til uhelse på flere plan, og dermed kan virke forsterkende på opplevelsen av sykdom og seksuell dysfunksjon.

Hva kan en så gjøre for å optimalisere den situasjonen en har havnet i?

Det er lett å si at det er viktig å kommunisere rundt problematikken, men ikke alle er i stand til å begynne der. Dette kan gå om du er i et trygt og godt parforhold, der du vet at du blir tålt og tatt imot. Men ikke alle lever i slike forhold. Jeg tror det første du må gjøre, er å la situasjonen synke inn hvis det er en ny situasjon. Og så må vi ikke glemme at vi er forskjellig i denne sammenhengen, ut fra hvor viktig sex er i livet vårt.

I jobben min opplever jeg at sex for mange er synonymt med penetrerende samleie. Det er synd, da ikke alle kan ha eller nyte dette. Bare ca 25 % av kvinner kan oppnå orgasme ved penetrering. Så det første vi må gjøre, er å utvide sexbegrepet. Man kan ha utrolig mye nytelse uten penetrering. Fysisk nærhet og berøring er for mange, det første steget. Som Esben Esther Pirelli Benestad sier: Det er mye mellom null og knull».

Hva gjør man hvis man er redd for å lekke urin eller avføring i intime situasjoner?

Urinlekkasje opplever jeg at flest kvinner sliter med. Jeg har forstått det sånn at menn sjelden lekker urin når de har ereksjon.

Coloplast har enkle løsninger for kateterisering som gjør det enkelt å tømme blæren før sex. Dette vil for mange bidra til å kjenne på mer trygghet.

Jeg har en del pasienter som har hyppig avføringslekkasje. Jeg forstår godt at dette oppleves ekstremt vanskelig og tabubelagt. Noen har klart å løse det med å bruke Visiblin morgen og kveld, for å få fastere avføring. Noen kan ha god hjelp av transanal irrigasjon med Peristeen Light eller Peristeen Plus, og noen bruker Peristeen Analpropp for å forhindre avføringslekkasje underveis.

Jeg har møtt stomiopererte si at de velger å være alene, da stomien er for usexy

til at jeg finner en partner. Det er trist. Coloplast har også her løsninger som er mindre og mer diskré enn hva man fikk tidligere. Det finnes også belter for å skjule stomien. Og trenger man alltid å være naken ved sex?

Min erfaring er at stomi- og uroterapeuter har veldig god kompetanse på dette. Blir det ikke tematisert, så er det her man lettest kan få hjelp.

Husk at jo flere som tør å snakke om sek suell uhelse, jo mer avtabuisert blir det. Jeg lover å ta min del av jobben. Det jeg opplever ved alle typer seksuell dysfunksjon er terskelen for å søke hjelp.

Jeg er takknemlig for å få lov til å skrive om et tema jeg synes er utrolig viktig, her i Coloplast sitt magasin. Jeg har opplevd både via egen kontakt med helsevesenet og utallige pasienthistorier, hvordan sykdom og traumer påvirker vårt forhold til kropp og seksualitet, og dermed også vår tilnærming til relasjoner – både parrelasjoner og andre relasjoner. Likevel blir dette sjelden tematisert. Jeg vet at noe handler om begrenset tid, men jeg vet også at mye handler om mangel på kunnskap, sjenanse, fordommer og holdninger – det vil si at det ofte handler om hvor godt du, som helsepersonell, står i deg selv når det kommer til temaer som handler om intimitet – temaer som egentlig kan være eksistensielle for mange.

Litt om min bakgrunn for å jobbe med seksualitet og seksuell helse:

Utdannet fysioterapeut, akupunktør, klinisk sexolog og er også utdannet i kognitiv atferdsterapi og ACT (Acceptance and Commitment Therapy).

Har klinikk i Ålesund, der jeg både jobber som fysioterapeut og tar imot par og enkeltpersoner til samtaleterapi innen kognitiv terapi og sexologisk rådgivning, fysisk og digitalt.

Holder foredrag og har fast spalte i Nettavisen, som handler om seksualitet og seksuell helse. Så som dere skjønner, er dette temaet en stor del av min arbeidshverdag.

Tok i 2012 utdannelse i sexologisk rådgivning fordi mange av mine pasienter fortalte om at deres helsetilstand gjorde at kroppskontakt og

intimitet ble vanskelig. Jeg opplevde at det var lite å finne om temaet på nett. Hvordan får man da kunnskap? Jo, man finner et studium som gir kunnskap og kompetanse. Dette har jeg vært utrolig takknemlig for i ettertid.

Jeg synes ikke kvinner skal akseptere symptomer forårsaket av overgangsalder

Kvinner

FORTJENER Å BLI TATT PÅ ALVOR

Helena Enger er gynekolog og arbeider ved Ygdra i Oslo. Hun er kjent for sitt store faglige engasjement for kvinner og overgang-salder: Hun har latt seg intervjue om dette ved flere anledninger og har også gitt ut boken «Hetetokter & kalde fakta. Slik løser du plager i overgangsalderen basert på ny medisinsk viten.»

TEKST: ANNE KATRINE THOMMESSEN

Helena har sin medisinske utdannelse fra Hamburg og kom til Norge i 1991. Hun startet som lege ved sykehus og forstod mer og mer av det komplekse i kvinnehelse. Men etter at familien hadde etablert seg med tre barn ble det krevende å kombinere hverdagen med vakter ved sykehus, ektemannen er nemlig også lege.

Da hun startet som gynekolog utenfor sykehus, måtte hun lese seg opp på overgangsalder. Sykehusene behandler ikke vanlige plager i overgangsalder, denne problemstillingen behandles utenfor sykehus.

I møte med kvinner og overgangsalder er hennes rolle problemløsende nettopp fordi homonterapi i overgangsalderen både kan lindre plager, men også forebygge mer alvorlige sykdommer.

Dette kommer vi tilbake til.

Helena, kan du si noe om symptomer på overgangsalder?

Uregelmessige blødninger, hetetokter, søvnvansker, nedstemthet, bekymringer, hjernetåke, hjertebank, tap av energi, tørr skjede og nedsatt sexlyst, vektøkning, samt leddsmerter er vanlige symptomer

Grunnen til at kvinner også kan få symptomer som ikke er fysiske, handler om at østrogenreseptorer finnes i hele kroppen, også i hjernen. Det kan bemerkes at hjernetåken er mest fremtredende de to siste årene før menstruasjonen opphører, og for mange forsvinner de etter det.

Kan du også si noe om symptomer eller konsekvenser av overgangsalderen som vi ikke merker direkte slik som symptomene beskrevet ovenfor?

I overgangsalderen mister alle kvinner gradvis østrogen, og til slutt opphører østrogenproduksjonen helt. Østrogen i seg selv gir beskyttelse for flere alvorlige

syk-dommer, som åreforkalkning, benskjørhet, tykktarmskreft.

Grunnen til at kvinner også kan få symptomer som ikke er fysiske, handler om at østrogenreseptorer finnes i hele kroppen, også i hjernen.

Det samme gjelder urinveisinfeksjoner og dråpelekkasje. Så konsekvensene av overgangsalderen kan være mindre beskyttelse mot disse sykdommene.

Da anbefaler vi bioidentisk, altså østrogen som er identisk med det kroppen produserer, i form av spray, gele eller plaster. Bioidentisk progesteron anbefales i tablettform, disse hormonene brukes i kombinasjon.

Når deg gjelde utbredelse i bruken av hormonterapi, viser tidligere forskningen at kvinnelige gynekologer og ektefeller til mannlige gynekologer benyttet hormonterapi i større grad og over lengre tid enn andre kvinner, dette sier oss noe om at det kan anses som trygt.

Hva skal du akseptere som kvinne i overgangsalderen og hva kan eller bør du gjøre noe med?

Jeg synes ikke kvinner skal akseptere plagsomme symptomer forårsaket av overgangsalder. Jeg synes de skal kontakte lege og be om hjelp når livskvaliteten avtar.

Som sagt er symptomene langt flere enn mange kanskje vet, og det er viktig at legen er bevisst på.

Våkner de til stadighet av svetting om natten, eller opplever hjernetåke, ned-stemthet eller andre symptomer som er karakteristiske for overgangsalderen bør de be om hjelp

Hva kan hjelpe en kvinne i overgangsalderen?

Foruten hormonterapi som erstatter kroppens kjønnshormoner, vil det være viktig å trene. Trening reduserer risikoen for overvekt som er en vanlig konsekvens av over-gangsalderen. Overvekt er også en risikofaktor for andre sykdommer, som for eksempel brystkreft.

Faren for benskjørhet øker som sagt i overgangsalderen, da vil det å gå eller jog-ge være bra da det styrker skjelettet. Det samme gjelder styrketrening, som styrker både skjellet og muskulatur.

I tillegg er det viktig å tenke på å ernære seg riktig, og middelhavsdietten anbefales med fokus på mer olivenolje, vegetabilske matvarer og mindre fett og rødt kjøtt.

Jeg anbefaler kvinnene å få tips og råd hos legen.

Et begrep som kanskje ikke er like godt kjent for folk flest er ordet perimenopause, kan du si noe om denne fasen og hva som kjennetegner den?

Perimenopasue er den perioden fra østrogenet faller til menstruasjonen opphører.

Kan hormonterapi forskyve overgangsalderen og hvilken konsekvens har det?

Hormonterapi forskyver overgangsalderen, og forskyver tidspunktet for menopause som er den aller siste menstruasjonen. Det betyr også at kroppen vil være lengst mulig beskyttet gjennom østrogen mot mange andre sykdommer.

Kvinnen velger selv når hun vil slutte med hormonterapi det i samråd med sin lege.

Vi vet at økende alder gir økt risiko for brystkreft, og den er også noe økt med hormonterapi.

Samtidig ser man at blant kvinner over 80 år har 1 av 10 fått brystkreft, uavhengig av om de har stått på hormonterapi eller ikke. Samtidig er det viktig å vite at brystkreft har god overlevelse og at hormonterapien beskytter mot alvorligere kreftformer.

Kan en kvinne starte med hormonterapi allerede i 40 årene?

Hvis en kvinne i 40 årene kommer til lege og for eksempel er sliten og trett, og har symptomer på overgangsalder, vil vi

gjerne vite at hun er på vei mot overgangsalder. For å utelukke andre årsaker måler vi verdien av østrogen i blodet, samt egglager og eggstokk funksjonsverdier.

Det kan være aktuelt å starte hormonterapi, det avgjør de kliniske symptomene. Og, ja overgangsalder kan starte allerede tidlig i 40 årene, men det er definitivt ikke det vanligste.

Oppsummeringsvis: Hvordan lever man best mulig gjennom overgangsalderen?

• Vurder hormoner ved plager

• Få nok søvn

• Ernær deg sundt

• Vær fysisk aktiv

ulykke

TIL NYTT DRIV OG NYE

drømmer

Da Kristian Bencic la ut på en impulsiv roadtrip gjennom Europa sammen med broren sin, ante ingen av dem at turen skulle bli starten på et helt nytt liv. I løpet av én enkelt natt i Serbia ble alt snudd på hodet – og Kristian, som med blikket rettet mot nye eventyr, våknet plutselig til realiteten av en alvorlig ryggmargsskade.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN, BILDER: LENA LYSEGGEN BRENDEN, OG PRIVATE BILDER

I dag, mange år senere, har Kristian funnet tilbake til mening, mestring og et nytt fellesskap. Dette er historien om reisen hans – fra bakgrunn og drømmer før skaden, til rehabilitering, nye interesser og håp for fremtiden.

Oppvekst i Groruddalen og et liv i bevegelse

Kristian er født og oppvokst på Stovner, med norsk mor og serbisk far. Oppveksten beskriver han som trygg, sosial og full av aktivitet – dog helst av typen som handlet om fest og venner, ikke trening.

Han utdannet seg til tømrer og jobbet noen år i bransjen, før han etter hvert tok steget over i salg og kommunikasjon. Livet før skaden var preget av fart, impulsivitet og lite bekymringer.

Planene før skaden

I 2010 hadde Kristian sagt opp jobben, hatt et krevende år, og trengte et avbrekk. Da broren foreslo å kjøpe en campervan og reise gjennom Europa, var Kristian ikke vond å be. De dro sørover, opplevde nye land, møtte familie i Serbia – og planen var enkel: frihet, eventyr og tid til å finne ut hva han egentlig ville videre.

Ulykken som endret alt

Den skjebnesvangre kvelden i Serbia husker han i bruddstykker. Han lå i bilen og hvilte mens broren og fetterne hans var ute. Han våknet til bråk, skrik og følelsen av at bilen begynte å rulle. Så ble alt mørkt.

Da han kom til bevissthet igjen, lå han fastklemt i vrakrester. Smerten i ryggen var intens, og broren prøvde å holde folk unna

for å hindre at noen flyttet på ham. Kristian ble fraktet fra lokalsykehuset til Beograd –en reise han beskriver som et "smertehelvete" – før han etter ni dager endelig kunne bli flydd til Norge. I ettertid vet han at han var heldig som overlevde.

Rehabiliteringen – fra sjokk til mestring

Etter en uke på Ullevål ble Kristian sendt videre til Sunnaas – et sted han aldri hadde hørt om før ulykken. Møtet med det tverrfaglige teamet ble et vendepunkt.

Den brutale starten

Alt var nytt. Å lære å sitte på sengekanten. Å trene med smerter. Å miste muskelmasse. Å venne seg til et liv der kroppen ikke lenger fungerte som før. Og ikke minst: de psykiske reaksjonene som kom snikende. Angstanfall. Gråt i kantinen. Følelsen av

Alt var nytt.

Å lære å sitte på sengekanten.

Å trene med smerter.

Å miste muskelmasse.

Å venne seg til et liv der kroppen ikke lenger fungerte som før.

å være institusjonalisert og til tider helt alene. Kristian forteller åpent om hvor tøft det var – og hvor naturlig det faktisk er.

De første store milepælene

• Å lære seg å kateterisere selv – en enorm mental barriere.

• Å få tilbake muskelmasse og se styrke i egen kropp for første gang.

• Å finne motivasjon gjennom trening.

• Å flytte inn i sin første tilpassede leilighet – alene, uten støttepersoner, og med et nytt ansvar for eget liv.

Veien tilbake: Ny identitet og nytt fellesskap

Kristian fant etter hvert trygghet, rutiner og livsglede i noe han aldri tidligere hadde brydd seg om: idrett. Tennis ble vendepunktet

Gjennom en bekjent på Sunnaas ble han introdusert for rullestoltennis – og ble umiddelbart hekta. Der fant han:

• fysisk mestring

• et nytt miljø

• venner for livet (blant annet Tim, som han samarbeider med i dag)

• en følelse av tilhørighet

Han prøvde også sitski, og alpinmiljøet har nå en naturlig plass i livet hans hver vinter.

Gaming og kreativitet – nye lidenskaper I tiden hjemme etter skaden var gaming en nødvendig flukt, en måte å dempe angst og fylle dagen med noe meningsfullt. Men gaming førte også til noe større: Den vekket nysgjerrigheten for hvordan spill lages. Det førte Kristian videre til en bachelor i 3D-grafikk og digitalt innhold. I dag lager han:

• 3D-modeller

• motion graphics

• animasjon

• innhold til sosiale medier

Han beskriver kreativitet som sin «terapi» – den er like viktig som idretten.

Hva han skulle ønske han visste tidligere

Han skulle ønske:

• at han tidligere visste hvor mange alternativer som eksisterer

• at han kunne byttet produktkategori tidligere

• at han hadde fått mer informasjon om tarm i primærrehabiliteringen

Produkter, valg og trygghet i hverdagen

Kristian er svært åpen om de skjulte utfordringene ved ryggmargsskade – spesielt rundt blære og tarm.

Kateterisering

Å lære dette var krevende, men i dag er det en naturlig del av hverdagen. Han har blitt mer bevisst på:

• at han kan velge produkter selv

• at ulike situasjoner krever ulike løsninger

• at kompakte produkter gjør reise og deltakelse mye enklere

Han nevner blant annet hvor viktig

SpeediCath Flex Set har blitt for ham –både på tur, trening og reise. Kristian er

åpen for nye ting, og tester også bruken av SpeediCath Compact Set for tiden.

Tarmirrigasjon

Dette kom sent inn i livet hans, men ble en gamechanger. Før det levde han med:

• hyppige uhell

• uforutsigbarhet

• sosial usikkerhet

• redsel for å være på farten

Tarmirrigasjon ga ham trygghet og kontroll – og mot til å delta mer aktivt i livet igjen.

• at han forsto hvor normal og utbredt disse utfordringene faktisk er. Kristian sier det tydelig: Valgfrihet i produkter betyr alt.

Drømmer for fremtiden

Drømmen er enkel – og samtidig enorm: Det jeg drømmer om, er først og fremst å ha god helse og kunne leve et aktivt og selvstendig liv. Å kunne reise, oppleve nye steder og skape minner med familie og venner betyr mye for meg.

I tillegg ønsker jeg å ha en kreativ jobb jeg virkelig trives i og kan stå i over tid. Å få bruke kreativiteten min innen visuell kommunikasjon, 3D og teknologi til å skape noe som gir verdi – både for meg selv og for andre.

Epilog: En historie som betyr noe

Kristian sier han deler historien sin fordi han håper den kan hjelpe andre som står midt i det samme. Han vil bryte tabuer –særlig rundt tarm og blære. Han vil vise at mestring finnes i mange former. Og han vil vise at selv om livet brått kan endres, kan det også bygges opp igjen – sterkere, rikere og mer ekte.

Psykisk helse

I EN UROLIG TID

Praktiske råd til befolkningen er å sørge for beredskapslager i hjemmet, men hva kan den enkelte gjøre for seg selv med tanke på psykisk helse? Hvordan henger følelser sammen med helse og hvordan kan vi ivareta vår egen psykiske helse i en urolig tid?

Europa står ovenfor den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen verden har sett siden 2. verdenskrig. Verdensbildet er endret og preget av ustabilitet, nye allianser og frykt for væpnet konflikt. Pandemi, krig og klimaendringer påvirker mental helse negativt og fører til en økning i angst og depresjon. Forsvaret ruster opp, statsministeren ber nordmenn være bevisst på at krig kan ramme Norge, og nordmenn ser mørkt på sikkerhetssituasjonen ifølge en ny undersøkelse.

Følelser er menneskets kommunikasjonssystem og kan sammenlignes med et kompass for orientering og navigering for å bli forstått. Følelser inneholder informa-

sjon om hvem vi er, hvordan vi er blitt som vi er, og hvorfor vi reagerer som vi gjør. Det er sentralt for selvfølelsen og hvordan identiteten vår formes. Følelser hjelper oss med å tolke informasjon om oss selv og andre, slik at det vi opplever gir mening. Videre kan økt forståelse av følelser være hjelpsomt for å kartlegge egne behov. Det er viktig å lære ferdigheter for å kunne bruke følelsene til å kommunisere tydelig slik at andre kan forstå oss og gi oss det vi trenger.

Følelser kan si noe om hvordan du har det, mens det andre ganger er vanskelig å forstå hva vi føler. Følelseslivet kan bli motsetningsfullt og fremstå uforståelig.

Det er ikke alltid samsvar mellom det som enkelte kommuniserer og det som andre mottar. Budskapet kan bli utydelig for den mottakende part og kan føre til misforståelser og skape konflikt.

Å føle innebærer å bli berørt eller beveget av noe. Gjennom følelsesaktivering kan evnen til å tenke være begrenset, slik at noe informasjon får større oppmerksomhet mens annen informasjon blir mindre viktig. Problemer med å regulere følelser over tid kan føre til langvarige endringer i sinnstilstanden. Å ignorere, bagatellisere eller kjempe imot vanskelige og konfliktfylte følelser kan skape angst og depresjon.

Både motstridende og erkjente

følelser kan skape angst, og balansen mellom for lite og for mye følelser kan være utfordrende.

Hvordan kan befolkningen møte vanskelige følelser når de ser mørkt på sikkerhetssituasjonen og frykter krig? Bevissthet om eget følelsesliv kan motvirke en opplevelse av indre kaos og handlingslammelse. Det kan være hjelpsomt å rette oppmerksomheten mot det indre liv og gi tillatelse til å kjenne etter hvordan du har det. Å bli kjent med din emosjonelle stil handler om å bli bedre kjent med hvordan du forholder deg til følelsene dine på. Prøv å legge merke til hva som skjer på innsiden av kroppen og øv på å legge merke til egne reaksjoner. Hvor i kroppen kjenner du det, som en klump i brystet eller at gråten presser seg frem? Til å begynne med kan det kjennes voldsomt ut, fordi du legger merke til følelsene og gir de plass. Det kan oppleves overveldende, og kanskje oppstår tanker om at du har det verre enn noen gang nå som du forholder deg til følelser du har holdt på avstand. Det betyr ikke at det er farlig å ha det sånn, eller at det faktisk blir verre på ordentlig. Kanskje

kommer det en periode der det negative tar større plass før du får det bedre i et langtidsperspektiv.

Både motstridende og erkjente følelser kan skape angst, og balansen mellom for lite og for mye følelser kan være utfordrende. Det er dette følelsesregulering handler om: å øve på å møte følelsene ved å se nærmere på dem når de kommer. Målet er å skape nye, korrigerende erfaringer – at følelser kan rommes og tåles. Når den enkelte ikke er i stand til å ivareta seg selv og sine hverdagslige gjøremål er det et signal om å be om hjelp. Fagfolk i helsevesenet kan gjennom samtaler gi følelsesveiledning og lære bort strategier for hvordan du kan tenke annerledes om følelser.

Følelser er sterke drivkrefter i mennesket. Det er ikke til å unngå å bli engstelig i møte med konfliktfylte følelser og det er ikke alltid mulig å handle rasjonelt eller gjennomtenkt. Det er menneskelig.

Psykiske helseplager kan forebygges gjennom økt bevissthet på betydningen følelser har for helseaspektet og hvordan de påvirker livet. Når kompasset ikke viser riktig retning og skaper smerte i følelseslivet kan dette oppleves kaotisk og overveldende. Å ta ansvar for følelser er å ta ansvar for egen sårbarhet, for eget liv og for relasjoner til andre. Vi kan få økt livskvalitet når vi åpner opp og er bevisst egne følelser, tar egne valg og opplevelser på alvor. På denne måten kan vi fylle på vårt psykiske beredskapslager, som er tilgjengelig og inneholder verktøy for å regulere følelser både i hverdagen og under krise.

Etter hvert som du øver på å se nærmere på følelsene og beskrive de, blir det lettere for hver gang å snakke om det. Den psykiske belastningen kan bli mindre mens du øver på å stole på deg selv og det følelsene dine forteller deg.

Peristeen – Trygge løsninger i hverdagen

Peristeen er et irrigasjonssystem for skylling av tarmen ved utfordringer som avføringslekkasje og/eller forstoppelse.

Peristeen Analpropp føres inn i endetarmen og forhindrer avføringslekkasje. Den er laget av et mykt skummateriale og kan sitte i endetarmen inntil 12 timer.

Peristeen Light består av en vannbeholder og et konkateter. Vann føres inn i endetarmen. Dette er egnet for skylling av nedre del av tarmen.

Peristeen Plus er et irrigasjonssystem for fullstendig skylling av tarmen. En forutsigbar tarmtømming som bidrar til forbedret livskvalitet.

Coloplast Norge AS, 22 57 50 00 www.coloplast.no, assistanse@coloplast.com. Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. 2026-03. Alle rettigheter tilhører Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark.

Plus instruksjonsfilm

Light instruksjonsfilmer

Peristeen

Vi klipper

dine hudplater for deg

Nå kan du få dine Coloplast hudplater tilpasset din stomi ved å bestille direkte fra vår nettbutikk eller på telefon. Vi klipper dine plater på vår presisjonsmaskin eller for hånd.

Enkle steg til riktig tilpasning

For at vi skal klippe dine hudplater nøyaktig, trenger vi en stomimal eller beskyttelsesfilm fra deg. SE VEILEDNINGSFILM

Før du starter å lage din første stomimal anbefaler vi deg å se vår veiledningsfilm. Skann QR-koden for å se.

1. KLIPP HUDPLATEN SLIK DU PLEIER

2. KONTROLLER TILPASNINGEN

Ta beskyttelsesfilmen av hudplaten og plasser den over din stomi med skriften vendt inn mot magen.

3. GJØR NØDVENDIGE JUSTERINGER

Hvis beskyttelsesfilmen er i direkte kontakt med stomien, er hullet for lite. Juster hullet til du er fornøyd.

Legg beskyttelsesfilmen eller stomimalen i konvolutt og send til;

COLOPLAST NORGE AS Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo

Eller be om å få tilsendt en ferdig frankert konvolutt, ring oss på 22 57 50 20. Husk å merke med kontaktinfo. Vi kontakter deg når vi mottar den.

Henning A Brenders,

SenSura Mio bruker

som benytter klippetjenesten

Har du prøvd den nye SenSura® Mio Click?

Coloplast jobber kontinuerlig med å utvikle produkter med mål om å gjøre hverdagen enklere for deg som har stomi. Vi lytter til dere som bruker produktene, og dette danner grunnlaget for utvikling av nye produkter. Dette er også tilfelle med den nye SenSura Mio Click.

Den nye, forbedrede SenSura Mio Click ringkobling er lekkasjetett og like sikker som tidligere. Koblingen på posen er enklere å sette på og fester trygt til hudplatens kobling, som er uforandret. Den har en ny følbar låseknapp for et forbedret grep.

Et lett trykk og posen settes på

Fungerer med alle hudplater

Et hørbart klikk når posen låses fast

Den nye SenSura Mio Click fungerer med alle eksisterende flat, convex og deep hudplater. Click-posene lanseres på ulike tidspunkt.

Lukket

Dine fordeler med den nye

Click-koblingen

Sett på med et lett trykk

Påsetting med et lett trykk gjør posen enkel å feste på hudplaten. Innfelte spor i ringen gjør påsettingen enklere.

Intuitiv påsetting

Med den skånsomme påføringsmetoden, er det enkelt og intuitivt å feste posen.

Hørbart og betryggende klikk

Når låseringen lukkes gir den fra seg et hørbart og betryggende klikk.

Godt grep med følbare felt

Posens låseknapp har opphøyde og følbare felt for bedre grep

Enkelt å endre posens posisjonering på hudplaten

Posens kan flyttes rundt på ringen før den låses fast. Det gir mulighet for å justere posens posisjonering i forhold til kroppen, noe som kan gi en bedre komfort.

Lekkasje-tett

En ring som en enkel å låse, gir en sikker, lekkasjetett lukking og en ekstra følelse av trygghet.

Diskret under klær

Posen sitter tett til kroppen, som gjør den diskret under klær. Finnes nå i grå og sort versjon.

Ferdigklippet stomiplate

GJØR HVERDAGEN ENKLERE

Ellen har hatt stomi i mange år, og stomisaksen har vært en fast følgesvenn. Hun har mange ganger tenkt at det skulle vært fint å slippe å klippe hullet i stomiposene selv.

For Ellen har klippetjenesten til Coloplast Assistanse bidratt til en enklere hverdag.

TEKST OG BILDE: LENA LYSEGGEN BRENDEN

Bakgrunn og historien din Ellen vokste opp i Nord-Norge, nærmere bestemt i Bardufoss. Ellen jobbet i barnehage i mange år, men smerter preget mye av jobbhverdagen. I voksen alder tok hun derfor et aktivt valg, hun omskolerte seg, flyttet sørover og begynte å studere barnevern i Oslo. Det ble tre år med fulltidsstudier, påfyll av energi og nye muligheter i en ny by. «Jeg bestemte meg for å prøve å bo her før jeg eventuelt flyttet nordover igjen», forteller hun. Valget ble Enebakk der barnebarna bor, og mer levelige bokostnader enn midt i byen.

Familien er viktig

Familien står sterkt hos Ellen. Hun har to døtre og tre barnebarn, og en søster på Østlandet. Faren døde tidlig, og moren hennes gikk bort av kreft i 2011. «Jeg har stort sett vært alene med jentene», sier hun, og beskriver både nærheten og logistikken ved å ha familien «tre kvarter unna», som kan føles både nært og langt i en travel hverdag.

Når hvert do-besøk blir en prøvelse ble stomi løsningen.

Før operasjonen var hver do-tur en prøvelse, med kramper, smerter og et liv som

måtte planlegges rundt når og hvor det var mulig å gå på toalettet.

Ellen fikk stomi etter mange år med smerter og kompliserte plager i endetarmsområdet. Standard behandling hjalp ikke, og hun endte til slutt med en midlertidig stomi – som ble en varig kolostomi for å få bukt med smerter og gi økt funksjon. Etter operasjonen var fokuset å trene seg opp, finne ny rytme og komme i gang igjen. Ellen beskriver seg selv som «en som bretter opp ermene» – hun kom seg tilbake, flyttet når hun måtte, og holdt tempoet oppe. «Det funket alle andre

Tips fra Ellen til nyopererte

1. Test deg fram – finn din løsning. Kropper er forskjellig; små justeringer (pose, størrelse, farge, tilbehør) kan gjøre stor forskjell.

2. Vurder ferdigklipp tidlig Fjerner stress, sparer tid og gir presisjon – spesielt om huden er sensitiv eller formen varierer.

3. Bruk stomisykepleier aktivt Ved spørsmål om passform, hud, «knekk» eller nattlig tømming –en spesialist kan se helheten og foreslå praktiske tilpasninger.

4. Eier historien din. Vær åpen når det hjelper – privat når du ønsker det. Det viktigste er at du trives med din hverdag.

ganger – helt til det plutselig ikke gjorde det.» Gradvis ble hun mer oppmerksom på totalbelastningen over tid, og lærte å dosere krefter og akseptere grenser. «Stomien hjalp – men stumpen var fortsatt smertefull og krevde oppfølging,» forteller hun. Etter hvert ble en dyktig kirurg ved AHUS, Akershus Universitetssykehus sentral, med jevnlige kontroller, botoxbehandlinger og med målrettet oppfølging fant de et regime som ga ro i kroppen. Senere fikk hun påvist Crohns sykdom – et tilfeldig funn – men uten de klassiske smertene mange andre opplever. «Jeg har veldig lite symptomer på alt som feiler meg – det er litt skremmende, men det er bare sånn jeg er laget.»

Ikke ett kjedelig sekund Hverdagen er fylt – «ikke ett sekund kjedelig», sier Ellen. Hun er mye ute med hunden, holder orden i rutiner, og har alltid likt å skape med hendene. Strikking – hennes «livslange yoga» – måtte hun etter hvert legge bort på grunn av armen, men hun hekler litt, syr og finner småprosjekter som gir ro og mestring. Hun har lært seg å planlegge, men også å være til stede: «Jeg er til stede alle dagene – det er nesten rart i forhold til livet før.»

Usynlige utfordringer – de som ikke alle tenker over Ellen beskriver flere «usynlige» sider ved å leve med stomi og kronisk sykdom:

• Når kroppen ikke roper høyt: Hun har ofte få symptomer selv ved alvorlige tilstander – som ved Crohns-diagnosen – og kan derfor bli sent hørt i helsevesenet. «Det er forskjell på å bli hørt og å få rett – men å ikke bli hørt er det verste.»

• Sensorisk sensitivitet: Hun er svært sensitiv for merkelapper, tekstiler og «skrukker i sokker». Små ubehag blir store når kroppen allerede er på alerten – og det påvirker alt fra klær til stomiutstyr.

• Reiselivets praksis: Flyplasser håndterer medisinsk utstyr ulikt. En gang i Bulgaria ble saksen i stomimappen et uforholdsmessig problem – selv med forklaringer og lege til stede. Små situasjoner kan bli store når forståelse mangler.

selv marginalt, merker hun det. «Jeg må bruke kleberfjerner nå – før gjorde jeg nesten ikke det.»

• Struktur hjemme og på farten: Hun har et kompakt «skiftesystem» hjemme (små bokser, små avfallsposer) og en lett mappe til vesken. Det gjør at hun alltid er forberedt uten å bære stort.

Åpenhet er viktig

Ellen er åpen når det trengs – og privat når hun vil. Hun har «ingen problem med at jeg har stomi – verken i badedrakt eller i samtale» – men hun liker ikke at posen synes under klær. Å eie sin egen historie, og velge situasjoner, er nøkkelen.

Coloplast Assistanse

– klippetjenesten i praksis

For Ellen var ferdigklipp et lite mirakel i hverdagen:

«At det skulle være så stor forskjell! Jeg har klippet i over 20 år – nå trenger jeg ikke saks i det hele tatt.»

«Det funket alle andre ganger – helt til det plutselig ikke gjorde det.»

• Når tarmen «knekker»: Hun mistenker en knekk/utposning ved stomien, fordi tømningen ofte kommer best når hun ligger – mens det stopper mer når hun står. «Jeg må klemme for å få det ut.» Det er håndterbart – men tar imot rådet om å utrede hos en stomisykepleier.

Finne produkter som passer for akkurat deg Ellen har gjennom årene funnet en løsning som fungerer for henne, men har også brukt tid på å prøve ulike løsninger:

• Posestørrelse og fleksibilitet: Hun bruker primært mini-poser fordi de passer hennes rytme og kropp – og fordi hun ofte tømmer om natten og vil unngå «store poser som slenger». Hun velger SenSura® Mio i svart fordi det oppleves diskré i hverdagsklær og i badetøy.

• Tilbehør med varsomhet: Huden er sensitiv. Hun tåler silikonbasert kleberfjerner, men foretrekker servietter fremfor spray. Når produkter endres,

• Tidsbruk og trygghet: Hun skifter raskt – «like fort som å vaske hendene». Å vite at hullet er riktig hver gang fjerner stress og smålekkasjer som kan oppstå når magen trekker seg inn/ut.

• Mindre friksjon i hverdagen: Ellen har alltid vært forberedt, men klippingen var en gjenganger: saks i vesken, på reise, i bilen (som jo ikke alltid er lov pga. temperatur). Nå er det rett på – enkelt og forutsigbart.

• Bestillingsløsning: Hun setter pris på årlig telefonoppfølging og muligheten for SMS-påminnelser for neste bestilling – det sikrer at hun aldri står tom, uten å bygge stort lager hjemme.

Avslutning

Ellen lever et aktivt, sosialt og praktisk liv – med stomi. Hun har kjent på både usynlige utfordringer og konkrete, tekniske løsninger. Når utstyr og tjenester fungerer, tar de lite plass – og gir plass til alt annet som betyr noe: familien, engasjementet og hverdagsgleden.

Kryssord

Premie

VERDI KR 799,-

Forrige løsning; Nettbutikk for enkel bestilling

Vi gratulerer vinnere av kryssord 2/2025 Alfred, Oslo - Oddvar, Rossland - Steinar, Spongdal

Navn:......................................................................................................................................

Adresse:.................................................................................................................................

Telefon:..................................................................................................................................

E–post:...................................................................................................................................

Send kryssord til: Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo eller send bilde av kryssordet til assistanse@coloplast.com

Frist for innsending: 20.august 2026

Vi trekker 3

heldige vinnere av ullpledd

Vi setter standarden med

SpeediCath® Compact kateter for kvinner

Vi setter standarden med SpeediCath® Compact kateter for kvinner

Vi setter standarden med

SpeediCath® Compact kateter for kvinner

«Etter cirka to uker mestret jeg teknikken for selvkateterisering, og har nå oppnådd full kontroll og trygghet i hverdagen.»

Fordeler med SpeediCath Compact:

Fordeler med SpeediCath Compact: Helt klart til bruk med en hydrofil overflatebehandling som holder seg glatt og fuktig. De polerte kateterøynene gir en skånsom kateterisering med Triple Action Coating Technology™*. Enkelt å håndtere med to-trinns åpning. Kan legges tilbake i hylsen etter bruk. Kastes i vanlig avfall.

SpeediCath Compact sortiment:

• SpeediCath Compact Eve 8 cm

Helt klart til bruk med en hydrofil overflatebehandling som holder seg glatt og fuktig. De polerte kateterøynene gir en skånsom kateterisering med Triple Action Coating Technology™*. Enkelt å håndtere med to-trinns åpning. Kan legges tilbake i hylsen etter bruk. Kastes i vanlig avfall.

• SpeediCath Compact 7 cm

• SpeediCath Compact Plus 9 cm

SpeediCath Compact sortiment:

• SpeediCath Compact Plus 9 cm

• SpeediCath Compact Eve 8 cm

• SpeediCath Compact Set med integrert urinpose 9 cm

• SpeediCath Compact 7 cm

SpeediCath Compact Set med integrert urinpose 9 cm

SpeediCath Compact sortiment:

• SpeediCath Compact Plus 9 cm

• SpeediCath Compact Eve 8 cm

• SpeediCath Compact 7 cm

• SpeediCath Compact Set med integrert urinpose 9 cm

• SpeediCath Compact Plus 9 cm

«Etter cirka to uker mestret jeg teknikken for selvkateterisering, og har nå oppnådd full kontroll og trygghet i hverdagen.»

Ilse Maas | SpeediCath Compact bruker

«Etter cirka to uker mestret jeg teknikken for selvkateterisering, og har nå oppnådd full kontroll og trygghet i hverdagen.»

Skann QR koden for å lese mer om produktene eller bestill gratis vareprøver.

• SpeediCath Compact Set med integrert urinpose 9 cm

* Triple Action Coating Technology™ som gir lav friksjon er viktig for å unngå skader på urinrøret og beskytter mot UVI.

Skann QR koden for å lese mer om produktene eller bestill gratis vareprøver.

* Triple Action Coating Technology™ som gir lav friksjon er viktig for å unngå skader på urinrøret og beskytter mot UVI.

* Triple

Emma, sykepleier i Coloplast

Send meg gratis vareprøve og/eller Assistanse

Sett gjerne flere kryss. Coloplast vil kontakte deg om de har spørsmål om vareprøvene

Ja, takk! Jeg vil gjerne ha:

 SenSura Mio® stomiposer/plater

 Brava barrierefilm

 Brava klebefjernerspray

 Brava beskyttende tetningsring

 Brava elastisk tape

 Stomisaks

 Stomiklype

 SpeediCath® kateter

 Conveen® Optima uridom

 Kateterspeil med lys

 Urinmålebeger

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Telefon:

E-post:

Signatur:

Brosjyre

 Godartet prostatakreft

Temamagasin fra Coloplast:

 Stomioperert

 UVI

 Hud og stomi

 Brokk og stomi

 Stomi og seksualitet

 Fordøyelsen

 Ja, jeg samtykker til å motta vareprøver

Ved å oppgi personlige og sensitive opplysninger til Coloplast Norge AS godtar du at vi behandler og lagrer opplysningene dine med det formål å gi deg en vareprøve når du ber om dette, å holde deg informert om den per telefon, tekstmelding, e-post eller brev og å forbedre produktene og tjenestene våre. Vi kan anbefale deg å kontakte helsepersonell ved behov. Vi kan komme til å dele opplysningene dine med underleverandørene våre når det er nødvendig for å oppfylle forespørselen din, og kan da sende opplysningene ut av EU for å støtte virksomheten vår. Du kan når som helst trekke tilbake samtykket ditt uten at det får uheldige følger for deg, ved å skrive til privacyrequests@coloplast.com eller ved å ringe oss på 22 57 50 20. Les personvernerklæringen for samtykke for mer informasjon www.coloplast.no/samtykke

 Ja, jeg samtykker til å motta markedsføring

Coloplast Norge AS vil gjerne fortelle deg om relevante Coloplast-produkter og tjenester, dele inspirerende historier fra andre kunder og fortelle deg om fremtidige hendelser per telefon, tekstmelding, e-post eller brev. Kommunikasjonen vil være basert på informasjonen du har gitt til oss, I tillegg til preferansene og Interessene dine, inkludert helseopplysningene dine. Valget er ditt og som for alle tjenestene våre kan du når som helst melde deg av. Les personvernerklæringen for tillatelse til markedsføring for mer informasjon www.coloplast.no/samtykke

Ja takk

GRATIS VAREPRØVER OG MAGASIN

Coloplast Norge AS Svarsending 3378

0092 Oslo

Brett her