Assistanse Magasin 1-2025

Assistanse Nr. 01-2025

Kroppsbilde relatert til

helseatferd Konveks hudplate - kan være beste løsning › 12

9 gode råd mot luft i posen › 08

Vi klipper dine stomiplater › 36

Ansvarlig redaktør Lena Lyseggen Brenden Redaksjon Iselin Røsaker

Redaktøren Coloplast Assistanse med utvidet tilbud til deg For oss i Coloplast Assistanse har det vært en spennende vinter med flere nye produkter og servicetilbud for deg. Flere har spurt oss om å få bestille direkte fra Coloplast, og nå har vi utvidet vårt tilbud til deg. Vi tilbyr deg å bestille dine stomi, kateter og irrigasjonsprodukter på blå resept direkte fra Coloplast. Vi har rask og gratis levering helt hjem til deg. Du kan bestille trygt på telefon eller gjennom vår nyopprettede nettbutikk.

For deg som har stomi kan vi også tilby å klippe dine Coloplast stomiplater slik at de er tilpasset din stomi. Du trenger kun å sende oss en nøyaktig stomimal, og vi klipper dine plater ved hjelp av vår presisjonsmaskin eller for hånd. Les mer om dette tilbudet på side 34.

I denne utgaven kan du lese om hvordan bruk av konvekse stomiplater kan bidra til mindre lekkasjer. Eva Carlsson, stomiterapeut ved Sahlgrenska Universitetssjukehus deler sine erfaringer med oss på side 12. Duoc Vikan deler sin historie om barndom i Vietnam under krigen, og hvordan hun fikk hjelp i Norge, side 20. Coloplast Assistanse redaksjonen har også i år møtt flere aktive brukere, du kan lese om Sonja som har deltatt i Paralympics på side 24. Sverre som sykler lange turer og bruker naturen som hjelp til å takle smerter i hverdagen, hans historie finner du på side 26.

Tove Midtbø er blitt en bidragsyter med materiell til Assistanse, hun lar ser ikke stoppe av MS-diagnosen og trening holder henne i gang. Tover jobber nå som instruktør på sitt lokale treningssenter, les mer på side 30.

Vi håper vårt utvidete servicetilbud til deg kan være av interesse og ser frem til å høre fra deg. Har du egne erfaringer eller en spennende historie å dele, ta kontakt med redaksjonen … Ønsker deg en fin sommer.

Lena Lyseggen Brenden Ansvarlig redaktør

Design Flisa Trykkeri Trykk Flisa Trykkeri Coverfoto Coloplast AS Opphavsrett Magasinets innhold og bilder er beskyttet av loven om opphavsrett.

Materiellet kan ikke gjengis uten tillatelse fra Coloplast samt opphavsrett.

Utgitt 04-2025 Besøksadresse Coloplast Norge AS Ryenstubben 10 0679 Oslo Postadresse Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon: 22 57 50 20 E-post: assistanse@coloplast.com Nett: www.coloplast.no Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Vi kaller dette intimsykepleie.

Våre forretningsområder inkluderer stomi, urologi og kontinens, hud- og sårpleieprodukter. Vi er et internasjonalt selskap med over 14 500 ansatte.

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S ©. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3060 Humlebæk, Danmark

Innhold 9 gode råd mot luft i posen

› 26

› 08

Solskinnshistorie fra Vietnam Duoc kom til Norge sammen med flere andre barn og fikk behandling for sine skader etter krigen.

Innhold Tips og råd.............................................................................................. 4

Assistanse Nr. 01-2025

9 gode råd mot luft i posen............................................................... 8 Konveks hudplate kan være beste løsning.

Stomiterapeut Eva Carlsson............................................................12 Kroppsbilde, Cecilie Thøgersen-Ntoumani.................................16 Solskinnshistorie frå Vietnamkrigen, Duoc Vikan.................... 20 Idretten – en pause frå livet, Sonja Tobiassen...........................24

Kroppsbilde relatert til

helseatferd Konveks hudplate - kan være beste løsning › 12

9 gode råd mot luft i posen › 08

Vi klipper dine stomiplater › 36

Sverres tursprell, Sverre Dyve Pedersen.....................................26 Trening holder meg i gang, Tove Midtbø.................................... 30 Coloplast Assistanse – vi utvider våre tjenester........................34

På forsiden Foto: Coloplast AS

Klippetjeneste for deg med stomi..................................................36 Les mer på side

› 20

Sommermat med en ny vri..............................................................38 Kryssord.................................................................................................42 MittStomiliv – en app for deg med stomi....................................43 3

Smånytt

Temamagasiner I tillegg til Assistanse magasin som utgis to ganger i året har vi også flere temamagasin.

Temaer som kan være aktuelle for deg er; Assistanse Stomioperert, Kosthold, Hud og stomi, Stomi og seksualitet, Brokk og stomi, Fordøyelsen eller UVI. Disse kan bestilles gratis på www.coloplast.no eller ring 22 57 50 20.

Coloplast tøyklemme Tøyklemme – et hjelpemiddel ved stomistell. Sett den ene klemmen fast i skjorten/genserens nedre kant og den andre i skulderhøyde. Slik vil skjorten/genseren holdes oppe mens du skifter stomipose. Tøyklemmen får du gratis ved å kontakte Coloplast: 22 57 50 20 |

4

assistanse@coloplast.com

Avfallshåndtering Mange opplever at det blir mer fokus på avfallssortering hjemme, og har derfor spurt hvor de skal kaste brukte engangskateter og stomiutstyr. Skal det kastes i plastavfall eller skal det i restavfallet?

Brukte engangskateter og stomiutstyr skal av hygieniske årsaker ikke i plastavfallet, men kastes i beholder for restavfall.

Emballasje som er av plast legges i plastbeholderen, og pappesker som produkter ligger i skal kastes sammen med papp og papir.

Målebeger Målebeger for bruk ved tømming av blæren. Mål av og til hvor mye urin du tømmer blæren for. Det bør ikke være mer enn 300-400 ml. Hvis du tømmer blæren for mer enn 400 ml, snakk med lege eller sykepleier om du bør kateterisere oftere.

Bestill gratis målebeger på coloplast.no/malebeger eller ring 22 57 50 20.

Skal det kastes i plastavfall eller skal det i restavfallet?

Følg Coloplast Assistanse og bidra til engasjement og åpenhet: /ColoplastAssistanse /ColoplastAssistanse

5

Smånytt

Din resept, ditt valg Det er ofte en grunn til at du er blitt anbefalt et produkt av din sykepleier/lege. Selv om mange produkter kan ha samme formål, kan egenskapene være ulike. Du er blitt anbefalt et produkt som er tilpasset akkurat dine behov, og er det du er blitt opplært i å bruke. Om du får tilbud om å bytte til et annet produkt på apotek/bandasjist, er det viktig å tenke over om dette dekker dine personlige behov. Sikre deg at du får en god gjennomgang av bruken av det produktet du tilbys, og at Du har valget, det passer ditt behov. Du har valget, det er lov å si nei til det er lov å si bytte av produkt.

Opplever du problemer med å få dine produkter, ring oss på 22 57 50 20 – vi hjelper deg

nei til bytte av produkt.

Stomisaks Bruker du oppklippbare hudplater kan det være fint å bruke en buet saks til å klippe hull med.

Du kan bestille en gratis stomisaks fra oss på www.coloplast.no/saks eller ring 22 57 50 20.

Fås til både høyre- og venstrehendte.

6

La oss snakke om MS

Skann qr-koden for å se nettsiden

Ønsker du mer informasjon om MS, utfordringer og løsninger?

Coloplast har en egen nettside med nyttig informasjon: La oss snakke om MS

Fra venstre: Kamilla, Tonje, Emma, Melissa

Ring til oss – vi svarer deg!

Coloplast kundeservice har fire sykepleiere som kan svare på spørsmål om stomi- og kontinensprodukter.

Vi kan sende deg gratis vareprøver, og vårt mål er å finne den beste løsningen for deg. Send oss gjerne tips og forslag til forbedringer og utvikling av nye produkter som kan gjøre hverdagen din enklere.

Kundeservice er åpen mandag – fredag kl. 09.00 - 16.00 22 57 50 20 | assistanse@coloplast.com

Blæresjekk

Last ned PDF:

Blæresjekken - et vektøy som hjelper deg å oppdage utfordringer med blære og vannlating.

7

9 gode råd mot luft i posen En stomipose som er fylt med luft kan være ubehagelig og er mer synlig under klær. Vi gir deg derfor, i samarbeid med helsepersonell og produktspesialister, 9 gode råd for å forebygge luft i posen. Det er individuelt hva som gir luft i posen, også kalt ballooning, så prøv deg frem og finn ut hvilke råd som passer best for deg.

1. Tenk over hva du spiser, og når Cirka 30 % av luften i tarmen blir dannet under fordøyelsen av mat.

Dermed kan du forebygge oppblåst pose ved å tenke over hva du spiser, og når du spiser. Noen grønnsaker som for eksempel kål, brokkoli og løk gir mer luft i tarmen enn andre. På samme måte kan krydder sette i gang systemet. Det er likevel ikke sagt at du skal unngå å spise fiberrike grønnsaker, men tenk over når du spiser den. Du kan for eksempel unngå å spise løk til lunsj, om du skal i middagsselskap om kvelden.

Tips: Før en «matdagbok» i et par uker, hvor du noterer dagene/tidspunktene hvor du opplever oppblåst pose. Det er individuelt hvilke matvarer som gir luft, og i hvor stort omfang. På denne måten får du mer innsikt. Vær også bevisst på sesongvariasjoner, som for eksempel julemånedens fete mat med kål og sommerens skål med friske jordbær.

SLIK FOREBYGGER DU BALLOONING »

2. Tenk over hva du drikker Drikkevarer med kullsyre kan gi luft i magen. Det samme kan alkohol og drikkevarer med kunstig søtningsstoffer gjøre.

Tips: Før en dagbok over ditt væskeinntak, og prøv å erstatte drikkevarer med kullsyre, kunstig søtningsstoffer og alkohol med andre drikkevarer, og se om det reduserer luft i posen. Husk likevel å drikke 1,5 - 2 liter væske hver dag.

8

3. Er det ting du ikke tåler?

Intoleranse overfor gluten eller laktose kan gjøre deg oppblåst.

Altså kan korn- eller melkeprodukter medvirke til oppblåst pose, dersom du ikke tåler disse matvarene.

Tips: Kontakt din fastlege dersom du har mistanke om at du er gluten- eller laktoseintolerant. Du kan også få kostholdsråd av en ernæringsfysiolog.

5. Unngå å svelge luft Cirka 70% av luften i tarmen har du svelget. Det er mange måter du kan svelge luft på. Du gjør det for eksempel om du tygger tyggegummi, suger på drops eller røyker. Tenk over det om du har utfordringer med oppblåst pose.

Tips: Når du snakker og tygger samtidig, svelger du mer luft. Så et godt råd er å spise langsomt og tygge maten godt med munnen lukket.

4. Har du fått nye medisiner eller kosttilskudd?

Generelt er det lurt å følge med på forandringer i det du spiser og drikker, dersom du plutselig får mer luft i posen.

Dette gjelder også nye medisiner eller kosttilskudd, om de har en bivirkning som gjør at tarmen produserer mer gass.

Tips: Les pakningsvedlegget til medisinene. Dersom økt gassdannelse er nevnt der, har du kanskje forklaringen.

9

6. Vær oppmerksom på tynt output Tynn avføring kan i noen tilfeller gjøre at posens filter blir fuktig, eller tette det, så det mister effekt og øker risikoen for oppblåst pose. Hvis filteret er fuktig bør du skifte pose.

Tips: På samme måte som du regulerer kostholdet for å redusere luft i tarmen, kan du regulere det for å gjøre avføringen fastere.

Det kan hjelpe med matvarer som blant annet brød, pasta, ris, poteter og bananer.

7. Prøv et stomiprodukt med et annet filter

Det er stomiposens filter som skal slippe luften ut av posen, uten at det lukter. Det er forskjell på filtere, så dersom du opplever at posen blåser seg opp, kan du forsøke å prøve en annen pose som har et annet filter.

8. Bruk et annet stomiprodukt om natten

Tarmen danner mer luft om natten, og derfor opplever mange at problemet med oppblåst pose er størst om natten. Når du sover oppdager du ikke alltid i tide, og det er større risiko for at luften presses ut under platen og dermed forårsaker lekkasje. Det forstyrrer nattesøvnen når det skjer, men bekymringen for lekkasje kan også gi dårligere nattesøvn generelt.

En løsning kan være å bruke en større pose om natten, fordi den rommer mer luft.

Tips: Et alternativ kan være å bruke en tømbar pose. Åpningen i bunnen gir en mulighet for å «lufte ut», dersom du våkner med oppblåst pose. Så slipper du å stå opp for å ta et fullt stomiskift om natten.

10

i ER UHELLET UTE? Opplever du oppblåst pose, så anbefaler vi alltid å skifte pose, så får du et friskt filter.

9. Få en ny rutine Mange stomiopererte setter på en ny stomipose om morgenen. Etter hvert som dagen, kvelden og natten går, blir filterets kapasitet redusert. Om du i stedet skifter pose om kvelden, før du legger deg, har du et nytt og frisk filter til natten. Da kan du også lettere følge med på om posen blåser seg opp på dagtid når du er våken.

Tips: Skift til en ny og frisk stomipose i tide for å redusere oppblåst pose.

Vi anbefaler å skifte posen minst en gang i døgnet. Andre møter utfordringen med oppblåst pose med å skifte pose morgen og kveld.

Er du i en situasjon hvor du ikke kan skifte pose med det samme, bør du unngå å bøye deg brått fremover for eksempel når du setter deg, slik at det ikke blir stort press på posen. Det kan presse mye luft ut gjennom filteret, som da ikke får redusert lukten godt nok.

Har du problemer med luft i posen?

Det bør du ikke godta. Spør din stomisykepleier om råd, eller kontakt Coloplast Assistanse på 22 57 50 20.

Det kan finnes en løsning på ditt problem. Optimalt sett ville et filter slippe ut all luft fra posen, slik at den ikke ble oppblåst, men det ville også føre til mer lukt.

Kamilla

Tonje

Emma

Melissa

11

KONVEKS HUDPLATE KAN VÆRE BESTE

løsning

Vi forstår at personer med stomi kan oppleve stomilekkasje, men vi vet også at det finnes utredningsverktøy og stomiutstyr som kan bidra til å forhindre lekkasje.

Eva har mye kunnskap om dette og vi er glade for at hun vil dele denne kunnskapen i Assistanse.

INTERVJU MED EVA CARLSSON - TEKST: ANNE KATRINE THOMMESSEN

12

Når pasienten tar av stomiposen/hudplaten skal det ikke være spor av avføring eller fuktighet på baksiden av hudplaten, dette er å regne for lekkasje.

Eva Carlsson er førsteamanuensis, senior universitetssykepleier og stomiterapeut ved Kirurgisk avdeling ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset & Institutt for omsorgsvitenskap og helsevitenskap ved Göteborgs universitet.

Hun har utdannet stomiterapeuter i mange år og har skrevet og vært medforfatter på en rekke vitenskapelige artikler på området.

Eva, hva tror du er hovedårsakene til at personer med stomi kan oppleve stomilekkasje?

De vanligste årsakene til lekkasje er at stomien er lav. Vi så på stomikomplikasjoner i forhold til stomihøyde i noen studier.

Der så vi at en kolostomi som var lavere enn 5 mm, eller en ileostomi som var lavere enn 20 mm, ga flere stomirelaterte komplikasjoner og en høyere bruk av en konveks stomibandasje for å forhindre lekkasje og hudkomplikasjoner.

Personer som har en ileostomi har mer lekkasje enn de som har en kolostomi fordi innholdet fra en ileostomi er mer flytende.

Andre årsaker til lekkasje er om du har en glidende stomi, som betyr at stomien glir inn i hudnivå når pasienten legger seg og så lekker den under platen (spesielt de med ileostomi). Her kan en konveksitet avhjelpe problemet, eller ved noen tilfeller kreves det kirurgi.

Dersom pasienten ikke kan se stomien fordi den er i en fold, om stomiåpningen er i hudnivå, eller hvis pasienten ikke skifter stomibandasje som foreskrevet, kan dette også føre til lekkasje. Lekkasjer oppstår også dersom pasienten ikke kan ta vare på stomien selv, og helsepersonellet ikke vet hvordan de skal skifte stomibandasje eller skifter den for sjelden. Det kan også oppstå lekkasje hvis stomiposen er for full, en stomipose bør tømmes (ileostomi) eller skiftes ut (kolostomi) når den er 1/3 full, ellers kan det bli for stor belastning på stomiposen.

Hvordan vil du definere stomilekkasje?

Finnes det noen veiledende definisjoner?

Når pasienten tar av stomiposen/hudplaten skal det ikke være spor av avføring eller fuktighet på baksiden av hudplaten, dette er å regne for lekkasje.

Ved en journalgjennomgang av 240 pasienter ved 7 sykehus i Sverige, hadde 57 % av de 166 personene med kolostomi opplevd lekkasje i løpet av 12-månedersperioden, mens 93 % av 74 pasienter med ileostomi hadde opplevd lekkasje i løpet av 12-månedersperioden (de hadde da blitt fulgt opp ca. 4 ganger i løpet av det første året). Det kan ta litt tid før stomiterapeuten kan overvinne lekkasje hos noen pasienter, avhengig av hvordan stomien ser ut og hvor mye som kommer fra stomien. Gjennom noen studier hvor vi har fulgt pasienter har vi funnet ut at det tar ca 3 måneder før stomien når sin endelige størrelse. Stomien kan også endre seg hvis du går opp eller ned i vekt.

For personer med ileostomi vil lekkasje oppstå raskere, og det kan krype under hele platen og komme ut på klærne.

En nordisk studie fra 2022, Nordic Consensus Study1 viser at lekkasje og livskvalitet henger tett sammen, og at bruk av et validert verktøy for å tilpasse riktig stomiprodukt kan redusere lekkasje betydelig.

Hvor vanlig er det at personer med stomi opplever stomilekkasje?

Det avhenger av hvordan lekkasje vurderes, og det er dessverre ikke alltid ulike studier oppgir dette. Vi studerte stomikomplikasjoner ved 1-års kontrollen på sykehuset der jeg jobber. 207 pasienter ble fulgt opp 4-5 ganger i løpet av det første året og av de hadde kun 2% lekkasje ved 1-års kontrollen.

Hva er dine tanker om disse funnene?

Hva er de mest overraskende funnene i studien?

Den studien gjorde det klart for meg hvor forskjellige kroppsprofiler vi har. Kun pasienter som allerede hadde lekkasje ble rekruttert til den studien, og stomiterapeuten ville da bruke et kroppsprofilverktøy hvor pasientens stomi og huden rundt stomi og mage ble vurdert for å få hjelp til hvilken

1 Vendelbo G, Carlsson E, Toril Tøndel L, Myller E, Sternhufvud C, Starup Simonsen K, Munch P & Petersen B. Bruk av peristomal kroppsprofilvurdering for å forbedre lekkasjerelatert livskvalitet for personer med stomi British Journal of Sykepleie, 2023, 32(4), nr. 4. * Stomiterapeut tilsvarer Stomi- og kontinenssykeplier i Norge.

13

type stomiprodukt de trengte. Stomiterapeuten vurderte så hvor på magen stomien var lokalisert, om det var dype eller overfladiske folder, og om pasienten hadde en mage som bulte utover, innover, eller var normal/flat. For eksempel hadde 59 av de 68 deltakerne folder på magen og 33 % av pasientene hadde stomien i hudnivå.

Den studien sammenlignet imidlertid ikke kroppsprofilverktøyet med praksisen til stomiterapeuter tidligere. For en erfaren stomiterapeut som bruker konveksitet daglig i sitt arbeid, tror jeg ikke kroppsverktøyet gjør så stor forskjell, men på sykehus hvor man ikke ser så mange pasienter, og hvis stomiterapeuten er mindre erfaren kan kroppsprofilverktøyet kan være en støtte.

På bakgrunn av studien, hvordan vil du beskrive viktigheten av å vurdere konvekse produkter og hvilke vurderinger gjør du for å finne riktig konveksitet?

Hos oss, hvor vi er 5 stomiterapeuter, er vi raske med å legge konveksitet umiddelbart etter operasjonen, ved behov starter vi som regel med en myk konveksitet. Generelt når jeg vurderer hvilken type konveksitet pasienten trenger avhenger det av hvilken type stomi pasienten har, konsistensen på det som kommer fra stomien er forskjellig for kolostomi og uro- og ileostomi. Jeg vurderer høyden og diameteren, jeg vurderer også hvor stomien tømmes, noen ganger er det ikke fra midten, men i hudnivå. Det er også viktig å se på stomien i stående, sittende og liggende stilling. Pasienten kan beskrive at det bare lekker om natten, da er dette informasjon som får meg til å tro at stomien trekker seg tilbake når pasienten legger seg og så kan jeg sjekke dette og også vurdere om jeg kan manøvrere stomien inn når pasienten ligger ned. (gjelder ileostomi). Noen ganger når pasienten setter seg, synker for eksempel hele stomien ned i en dyp grop, og da må man ta hensyn til det i vurderingen. Hvis pasienten har noen hudfolder et stykke ut fra stomien, kan det hende jeg trenger en stomibandasje som flater ut foldene og så velger jeg en type konveksitet som er litt lenger ut om jeg ønsker å oppnå høyere stomihøyde.

Jeg vil ha konveksiteten nær stomien og 14

kanskje da også en dypere konveksitet. Vi må også ta hensyn til at noen pasienter opplever at noen konveksiteter forårsaker smerte, i så fall kan vi endre konveksiteten.

Vi vet at stomiterapeuter gjør et uvurderlig arbeid for å hjelpe mennesker med stomi å leve det livet de ønsker.

Noen ganger når pasienten setter seg, synker for eksempel hele stomien ned i en dyp grop, og da må man ta hensyn til det i vurderingen.

Foruten å få det riktige produktet, hvilke andre tips har du til personer med stomi som opplever lekkasje?

Dersom stomien ikke har blitt perfekt, pasienten har høye ileostomi-output og vi har prøvd konveksitet, tetningsring m.m, kan det være nødvendig å skifte stomibandasje to ganger daglig for å unngå lekkasje. På vår klinikk måler vi alltid stomidiameter og -høyde ved hvert gjenbesøk for å se om stomien har endret seg i størrelse og om stomibandasjen trenger ny hullstørrelse. Vi vurderer selvfølgelig også om pasienten har andre hud- eller stomikomplikasjoner som kan være årsaken til lekkasjen, f.eks. er det viktig å vite når lekkasjen oppstår, hvordan de vanligvis skifter stomibandasje, kanskje det er på et tidspunkt som gjør at lekkasjen oppstår lettere. Et belte kan også være nødvendig.

Pasienter som har større tømminger, kan også bruke tarmregulerende medisiner som Imodium eller Loperamid og ta disse før måltider for å få fastere innhold.

Hvordan kan personer med både lekkasje og andre utfordringer komme i kontakt med stomisykepleier for en vurdering?

I Sverige har vi en standard som sier at pasienter som opereres med stomi skal ha 4-5 oppfølginger hos stomiterapeut det første året med stomi. Dette ble vist i en journal review-studie som vi også følger. Ved vårt kontor i Gøteborg, hvor vi opererte cirka 440 nye pasienter med stomi i fjor, ser vi pasientene etter første års oppfølging hvert til annet hvert år. De mottar kontaktinformasjon (en brosjyre) med våre kontaktdetaljer, dersom de har problemer eller spørsmål kan de også ringe eller kontakte oss på 1177.

Vi har også begynt å sende ut konkrete spørsmål og avhengig av hvordan de svarer vil vi kontakte pasienten.

15

Kroppsbilde ET INTERVJU

Cecilie er professor i fysisk aktivitet og helseatferd ved Institutt for idrett og biomekanikk ved Syddansk Universitet.

Cecilie Thøgersen-Ntoumani er utdannet i England og har jobbet mange år ved universiteter i Storbritannia og Australia. Forskningen hennes fokuserer først og fremst på motivasjon og atferdsendring i forhold til fysisk aktivitet og helseatferd, samt kroppsbildets rolle i forhold til helseatferd, velvære og psykisk helse i ulike befolkningsgrupper.

TEKST: ANNE KATRINE THOMMESSSEN FOTO: PRIVAT OG ILLUSTARSJONSFOTO

Hvordan vil du som fagperson definere ordet kroppsbilde eller som du sier på dansk, kroppsoppfatning?

Kroppsbilde handler om måten en person tenker, føler og handler i forhold til sin egen kropp. Du kan ha et kroppsbilde som overveiende er negativt eller positivt (selv om du kan ha litt av hvert). Et negativt kroppsbilde kan føre til bekymringer rundt utseende, kroppsvekt og figur, mens et positivt kroppsbilde innebærer å verdsette og respektere kroppens funksjon og unike utseende, uavhengig av om den oppfyller samfunnsnormer. Denne positive tilnærmingen kan føre til en aksept og bevissthet om kroppens behov, noe som skaper en balansert sammenheng mellom fysisk og psykisk velvære.

Hva er dine tanker om moderne teknologi og vårt eget kroppsbilde, enten det er fotoretusjering, AI-teknologi, eller mange unge influensere med stort fokus på kropp og utseende?

Moderne teknologi har både fordeler og ulemper i forhold til kroppsbilde.

Teknologi som AI og bilderetusjering kan forbedre visuelle uttrykk og skape kunstneriske bilder. På den annen side kan de også introdusere urealistiske skjønnhetsidealer som kan bidra til «normativ misnøye», der mange mennesker, spesielt unge, føler seg utilstrekkelige med utseendet sitt. Influensere på sosiale medier har ofte stor innflytelse på unges kroppsbilde, noe som kan føre til økt fokus på kroppsidealer og utseende fremfor funksjonalitet og helse. Denne konstante påvirkningen kan skape en indre konflikt hos mange, som sliter med å leve opp til de urealistiske bildene av kropp og skjønnhet som teknologi og sosiale medier kan dyrke. På den annen side kan sosiale 16

Å trene fysisk aktivitet kan bidra til å flytte fokus fra utseende til funksjon, og skape et mer bærekraftig og positivt kroppsbilde.

medier, nettbaserte støttegrupper og plattformer gi personer med stomi mulighet til å dele erfaringer, finne inspirasjon og få støtte fra andre i samme situasjon. Et slikt fellesskap kan bidra til å normalisere stomien og redusere følelsen av isolasjon, noe som kan ha en positiv effekt på kroppsbildet. Å høre andres historier og se eksempler på mennesker som lever godt med stomi kan fremme selvaksept.

Hva er betydningen av fysisk aktivitet for et sunt kroppsbilde?

Fysisk aktivitet kan bidra til bedre kroppsbilde. Fysisk aktivitet er overveiende en funksjonell aktivitet, som i prinsippet handler mer om funksjon, styrke osv. og mindre om kroppens utseende. Å trene fysisk aktivitet kan bidra til å flytte fokus fra utseende til funksjon, og skape et mer bærekraftig og positivt kroppsbilde.

Samtidig viser forskning at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for kroppsmisnøye

og depresjon, da man utvikler en større respekt og forståelse for hva kroppen kan oppnå. Totalt sett kan fysisk aktivitet også frigjøre endorfiner og andre nevrotransmittere som kan forbedre humøret og redusere stress, og støtte både mental og fysisk helse. Men det er viktig å påpeke at det også avhenger av konteksten.

Personens motivasjon til å være fysisk aktiv eller trene er viktig. Hvis motivasjonen handler om å oppnå et bestemt kroppsideal, kan det ha en negativ innvirkning på kroppsbildet. Når folk deltar i fysisk aktivitet utelukkende for å endre utseende, kan de bli mer selvkritiske, spesielt hvis de ikke oppnår de resultatene de ønsker. Denne tilstanden kan føre til et negativt kroppsbilde, hvor man ser på kroppen som utilstrekkelig i stedet for å sette pris på dens styrker og funksjoner.

I tillegg vil treningsmiljøer, som f.eks treningssentre eller sosiale medier, være preget av sosiale sammenligninger og

kroppsidealer. Her ser mange seg selv i forhold til andre, noe som kan forsterke et negativt kroppsbilde, spesielt hvis det er press for å oppnå visse kroppsidealer. Når fokuset er på å "passe inn" i visse idealer, kan fysisk aktivitet bli en kilde til kroppsskam fremfor kroppsaksept. Dersom fysisk aktivitet utføres uten respekt for kroppens behov og begrensninger, kan det påvirke kroppsbildet negativt. Egenomsorg og kroppsaksept er essensielle faktorer for et sunt kroppsbilde, og når de mangler, kan fysisk aktivitet i seg selv føre til en konflikt mellom hva kroppen faktisk trenger og hva du prøver å oppnå. Denne konflikten kan undergrave et positivt kroppsbilde fordi du føler deg utilstrekkelig hvis du ikke kan eller vil følge et bestemt treningsregime.

Dette understreker viktigheten av å skape en indre motivasjon som støtter kroppsfunksjonalitet, velvære og egenomsorg, og hvor den enkeltes kropp verdsettes for sine unike evner.

17

Cecilie er professor i fysisk aktivitet og helseatferd. Hun forsker på kroppsbildets rolle i forhold til helseatferd, velvære og psykisk helse og hvordan det påvirkes av fysisk aktivitet.

Hvordan kan en person bygge og opprettholde et godt kroppsbilde til tross for denne påvirkningen? Å bygge eller opprettholde et sunt kroppsbilde krever ofte aktiv innsats, spesielt i en tid hvor media stadig presenterer uoppnåelige idealer. Her kan det å praktisere selvmedfølelse og kroppsaksept være effektive verktøy. For eksempel kan mindfulness bidra til å skape bevissthet om negative tankemønstre og dermed redusere selvkritikk. En annen metode er å fokusere på kroppsfunksjonalitet fremfor utseende, slik at man setter pris på kroppens evne til å bære en gjennom daglige aktiviteter. Strategier som "pauser med selvmedfølelse" og "takknemlighetsøvelser" hvor man bevisst reflekterer over hva man verdsetter ved sin kropp,

18

kan bidra til å minske påvirkningen fra eksterne faktorer.

Hvilken rolle spiller kroppsbilde i forhold til helseatferd og psykisk helse?

Kroppsbilde påvirker i stor grad helseatferd og mental helse. Et positivt kroppsbilde er ofte assosiert med høyere selvtillit og en større vilje til å engasjere seg i sunne vaner, ettersom mennesker som aksepterer og verdsetter kroppen sin vanligvis føler større indre motivasjon til å ta vare på helsen.

Motsatt kan et negativt kroppsbilde føre til skadelige atferds- og helsemønstre, da misnøye med kroppen ofte hemmer motivasjonen til å ta vare på seg selv og kan føre til lav selvfølelse og dårlig psykisk velvære. I tillegg fører et negativt kroppsbilde ofte til at man unngår situasjoner

der kroppen er i fokus, for eksempel fysisk aktivitet, som ofte undergraver psykisk helse ytterligere.

Hvordan kan vi motivere oss selv og skape et godt kroppsbilde til tross for sykdom eller funksjonshemming?

Ved kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse kan det være utfordrende å opprettholde et positivt kroppsbilde fordi det tatt for gitt forhold man har til sin kropp ofte brytes. En måte å motivere deg selv til å opprettholde et sunt kroppsbilde er å fokusere på kroppsfunksjonalitet og egenomsorg i stedet for utseende. Dette kan gjøres gjennom egenomsorgsøvelser og mindfulness-praksis som kan hjelpe enkeltpersoner å akseptere sin kropp og tilstand. Øvelser som fokus på kropps-

funksjonalitet og «kropps- takknemlighetsøvelser», hvor du reflekterer over kroppens funksjoner og styrker, kan bidra til å bygge og opprettholde et positivt kroppsbilde.

Hva sier forskningen om dette temaet?

Forskning indikerer at egenomsorg og oppmerksomhet på kroppens funksjonelle egenskaper er nøkkelelementer for å støtte et positivt kroppsbilde. Intervensjonsstudier viser at personer som praktiserer selvmedfølelse og kroppsaksept ofte opplever høyere mentalt velvære og positive endringer i kroppsbilde. Selvmedfølelse og fleksibilitet med kroppsbevissthet hjelper folk å navigere i utfordrende kroppsrelaterte situasjoner, noe som fører til forbedret mental helse og mer bærekraftig helseatferd.

Hva betyr det at helsepersonell bruker tid også på å fokusere på kroppsbilde i forbindelse med sykdom eller funksjonsnedsettelse hos pasienter?

Når helsepersonell innlemmer kroppsbevissthet som en del av omsorgen, kan de støtte pasientenes evne til å utvikle en

positiv tilknytning til kroppen sin, som kan bli utfordret på grunn av deres situasjon.

Ifølge selvbestemmelsesteorien har mennesker grunnleggende psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet, som understøtter deres motivasjon og velvære. Ved å hjelpe pasienter til å se kroppen sin som funksjonell og verdifull, kan helsepersonell skape en omsorgspraksis som styrker pasientenes følelse av autonomi og kontroll over helsen. Å støtte autonomi handler om å gi pasienter mulighet til å ta eierskap til sin behandling og helse. Helsepersonell kan skape miljøer der pasienter oppmuntres til å ta beslutninger som gjenspeiler deres personlige verdier og behov, i stedet for bare å følge standardanbefalinger. Denne tilnærmingen kan gi pasientene en følelse av selvtillit og styrke deres forpliktelse til egenomsorg og egenledelse, noe forskning har vist kan fremme bedre langsiktige resultater. Når helsepersonell i tillegg støtter pasientenes kompetanse, det vil si troen på egen evne til å håndtere sin situasjon og sin omsorg, kan det hjelpe pasientene med å integrere sin helsetilstand i en ny identitet. Dette kan ha

særlig betydning for pasienter med kronisk sykdom eller funksjonshemming, som kan oppleve tap av identitet eller verdi i forbindelse med endrede kroppsfunksjoner.

Ved å fokusere på kroppsfunksjonalitet og kroppsaksept, kan helsepersonell hjelpe pasienter med å utvikle et kroppsbilde som er basert på deres egne styrker. Endelig kan helsepersonell fremme samhørighet ved å skape et støttende og trygt miljø der pasienter føler seg hørt og respektert, slik at de føler seg mindre isolert og stigmatisert.

Dette sosiale støttesystemet kan gjøre det lettere for pasienter å dele bekymringer og utfordringer angående kroppsbilde, noe som kan styrke både deres psykiske velvære og motivasjon for behandling.

Ved å integrere prinsippene ovenfor, kan helsepersonell hjelpe pasienter med å bygge et sunt og meningsfylt forhold til kroppen sin, som kan støtte et bærekraftig og positivt kroppsbilde, øke deres engasjement i behandlingen, hjelpe dem med å akseptere tilstanden deres og i deres dagligliv og identitet. Dette vil fremme både deres fysiske helse og deres generelle mentale velvære.

19

SOLSKINNSHISTORIE FRA

Vietnamkrigen 20

Krigsskadet som barn, hjelpen i Norge ble viktig. Mange barn bli hardt skadet i kriger, noen av de som ble skadet tilbake i Vietnamkrigen fikk komme til Norge for behandling av sine skader. Flere av de ble i Norge, og har levd et liv her siden. Skadene de fikk i krigen har påvirket dem gjennom hele livet, men heldigvis har de fått god hjelp og funnet løsninger som har gitt dem gode muligheter til et godt liv.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVATE BILDER

Duoc levde sammen med familien i et lite hus, det var enkel standard om vi tenker hva vi er vant til her i Norge. De bodde i et stråhus med jordgulv, husene i Vietnam var et stort rom adskilt med stråvegger.

Kjøkkenet lå lengst bak i huset. Det store rommet i midten av huset, ble brukt som oppholdsrom, stue og soverom. Man sov på selve det harde bordet eller på gulvet.

Mat ble lagd over åpen flamme. Allerede som liten jente måtte hun lære å ta ansvar hjemme og for mindre søsken. Som 5 åring hadde hun ansvaret for å koke ris til moren kom hjem fra jobb ute på markene, og passe på sin lillesøster, det er noe vi i dag ser som helt utenkelig for et barn å gjøre.

Krigens ofre Som barn opplevde Duoc krigen i hjemlandet Vietnam på nært hold daglig. Det var ofte soldater som kom forbi, og de var

jo litt skremmende på både barn og voksne.

De hadde eget «bomberom» i huset. En dag var hun og hennes venner fra nabolaget ikke i det trygge rommet, og Duoc ble skutt i ryggen. Først merket hun ikke noe, men når hennes venner oppdaget at hun blødde og ikke kunne røre seg, forsto de hva som hadde skjedd.

selv hjemme. Hennes storesøster var bare 10-12 år, hun ble alene om omsorgen for henne og de 2 andre søsknene.

Sykehus i Saigon Hun kom først til et militærsykehus, hvor det var mange sårede soldater og hun opplevde å bli operert uten bedøvelse.

Etter hvert ble hun forflyttet til sykehuset i Saigon, og til alt hell fikk hun en seng og slapp å ligge på gulvet som mange andre barn måtte. Ressursene på sykehuset var begrenset og familien måtte selv være til stede og pleie sine slektninger. Duoc ble liggende på sykehuset lenge, moren var hos henne og familien ble overlatt til seg

Nye muligheter i et fremmed land Det hele startet med en kronikk i Dagbladet, som omhandlet en Sveitsisk hjelpeorganisasjon, Terres des Hommes. De hentet barn til behandling i Sveits. Det inspirerte ekteparet Knut og Ingerid Magnus og sammen med advokat Adler Holmboe til å gjøre det samme i Norge, de etablerte Terre Des Hommes, Norge.

Skuddskaden kom høyt på ryggraden, og Duoc har en skade på nivå T2, T3, med komplett lammelse, og hun er avhengig av rullestol.

Det var en omfattende jobb, å skaffe tillatelser og penger. Et sykehus måtte ta imot

Duoc danset seg inn til en 2. plass i prøve OL på Geilo.

21

barna, det ble Sunnaas Sykehus som stilte en avdeling til disposisjon. Sunnaas var den gang kun for eldre mennesker. Barna fra Vietnam var de første barna på Sunnaas den gang på post 5.

Planen var i utgangspunktet at 20 barn skulle reise til Norge, fordelt mellom Nord og Sør, nærmere avreisedagen fikk ikke de fra Nord reise likevel og dermed fikk flere fra Sør en ny sjanse. En av de som da fikk muligheten var Duoc. Planen var at barna skulle få være i Norge 1 år for å få behandling og deretter reise hjem til familien slik at nye kunne få komme.

Duoc og alle de som var så heldige å få hjelpen her i Norge sier de ikke ville klart seg om de ble værende i Vietnam. Det var hverken midler eller kompetanse nok til å gi riktig hjelp der. På grunn av riktig hjelp, klarte Duoc å kjempe for livet og overlevde etter vanskelige komplikasjoner med infeksjoner i såret hun fikk i Vietnam , samt urinveisinfeksjoner. Det var fare for at hun kunne mistet livet 2 ganger her i Norge.

Barna ankom Norge 5. september 1968, de måtte rett til Ullevål Sykehus i karantene.

Tre av barna kom senere, Duoc som da var 7 år var en av dem, hun kom til Norge i oktober. Hadde stort liggesår på halebenet og ville absolutt ikke klart seg uten operasjon og hjelp etter operasjonen.

Behandling, opptrening og undervisning Tiden på Sunnaas besto av trening, og de største barna fikk undervisning i vietnamesisk av en lærer som kom samtidig med dem.

Senere fikk de minste barna generell skolegang på Jar skole, på Nesodden. Barna fikk egne besøksforeldre, som de fikk en tilhørighet til, som skulle følge de gjennom hele perioden de oppholdt seg i Norge. I starten var det begrenset kontakt, og de hadde kun et møte i uken. Etter hvert ble besøksordningen lempet på, og barna fikk være på besøk hos sine familier. Mange har den dag i dag god kontakt og er en del av sin norske familie.

22

Duoc og Jørn på en av mange ferieturer

Duoc tester skiskyting på Beitostølen Helseportsenter

Vi-Et-Hjem På et tidspunkt ble det forventet at de skulle være ferdigbehandlet, og da kom spørsmålet om de skulle hjem til Vietnam eller fortsette å bo i Norge. Det ble ansett som uansvarlig å sende de hjem til Vietnam, grunnet manglende mulighet for oppfølging og de fleste var fremdeles for dårlige til å sendes tilbake.

I februar 1970 kom ideen om å bygge et hjem til barna. En av besøksforeldrene som jobbet i kommunen, klarte å skaffe en tomt på Nesodden, i nærheten av Sunnaas. Det ble søkt om å bygge hus og penger ble samlet inn.

18. mai 1972 flyttet de inn, alle de 9 som ble boende der fikk egne rom. Det ble ansatt en «bestyrer og en husmor» og miljøarbeidere som hjalp til med det daglige.

Vi-Et-Hjem ble et fristed for mange venner både fra Sunnaas og ellers på Nesodden. Samtidig var nærheten til Sunnaas viktig, det var her de fikk trening og medisinsk oppfølging.

Med tiden ble “barna” mer selvhjulpne, de flyttet etter hvert ut og etablerte seg og fikk jobb. Samholdet og vennskapet har de fortsatt beholdt. Avslutningen av Vi-Et-Hjem skjedde i 1986, da ble huset solgt til

Nesodden kommune, overskuddet ble delt mellom de 9 barna som startbeløp til egne boliger.

Livet etter Vi-Et-Hjem tiden Duoc startet med bueskyting da hun var 15 år gammel på Sunnaas. Hun fortsatte med det og var aktiv både med det og rullestoldans. Hun representerte Norge i Paralympics i Arnhem, kvalifiserte seg for Sommer-OL i friidrett og prøve-OL i rullestoldans under Vinter-OL på Geilo i 1980.

Det ble 2. plass på Geilo i rullestoldans, og hun ble norgesmester i bueskyting og oppnådde flere 2. plasser i både nasjonale og internasjonale konkurranser i bueskyting.

Etter å ha avsluttet gymnasiet dro Duoc til USA og studerte ett år på University of Northern Colorado. Da hun kom hjem tok hun sekretærutdanning og fikk seg jobb Hun har jobbet i Norges Handikapforbund, Oscar Skotvedt, Radiumhospitalet og Norsk Hydro.

Idretten måtte vike for mann og barn Familien til Duoc består av mannen Jørn og datteren May Lien. Sammen med ektemannen, har May Lien to tvillinggutter.

Noe av de største var å bli mormor, sier Duoc. Duoc sin store kjærlighet, ektemannen Jørn Vikan har vært der for henne siden de traff hverandre for over 41 år siden.

De har vært gift i 37 år av dem, blir 38 år nå i juli 2025.

Peristeen® betyr mye for tryggheten i hverdagen En av de større utfordringene Duoc har opplevd er magen, og det å ha full kontroll på den. Det kunne skje uhell, og for å forebygge det ble det til at hun spiste lite og drakk deretter veldig lite, når hun skulle på jobb eller i sosiale sammenhenger.

Energien ble tilsvarende redusert når matinntaket var lavt. Tiden som ble brukt på toalettet kunne bli 2-3 timer hver kveld, så det påvirket hverdagen i veldig stor grad.

Peristeen® ble løsningen, det er et tarmirrigasjonssystem, hvor man tilfører rent vann for å tømme tarmen. Duoc velger å bruke dette hver kveld, det tar henne ca 30-55 minutter, men til gjengjeld har hun kontroll på dagen og slipper frykten for uhell. Samtidig med Peristeen endret hun også kostholdet sitt. Hun begynte å spise mer mat som hun tålte, spiste mer generelt, og fikk i seg mer protein i måltidene!

Hun anbefaler å starte tidlig med denne form for hjelpemiddel, da det kan gjøre en stor forskjell for en lettere og tryggere hverdag samtidig mindre “slit” ved tarmtømmingen. Det er også viktig å få i seg mer næringsrik mat ila dagen hver eneste dag.

23

Idretten – EN PAUSE FRA LIVET

Å leve med en kronisk og sjelden sykdom kan være krevende. Sonja valgte å bruke idretten som en pause fra det vanlige livet. Hun var god i sin idrett, rifleskyting, og har blant annet representert Norge to ganger i Paralympics.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVAT

24

Det neste hun ønsker seg er pudderrosa poser, og hun utfordrer dermed Coloplast til å utvide sortimentet sitt litt til.

Sykdommen gjør dagene krevende Sonja er utdannet sykepleier, og jobbet som sykepleier på barneavdelingen på UNN Tromsø i noen år. Hun er født på Stokmarknes i 1971, og har en datter som nå er 25 år. Datteren er en viktig del av livet til Sonja, og de er flinke til å gjøre hyggelig ting sammen.

henne flere utfordringer enn bare dårlig muskelstyrke. Det er krevende å forholde seg til hjelpeapparatet rundt seg, og som om ikke det var nok, kom Covid-19 og ga senvirkninger i form av fatigue.

Diagnosen til tross, hun lar seg ikke stoppe så lett. Hun finner løsninger som gjør at hun fortsatt kan dra på turer og oppleve nye steder. Nå ser hun frem til sommervarme, sol, sjø og gode måltider.

Paralympics Sonja er en av Norges mest meritterte paraskyttere med 13 NM gull og kongepokal fra 2016. Hun har også deltatt 2 ganger i Paralympics. Første gangen var i London i 2012 og andre gangen i Rio de Janeiro i 2016. Hun har en 12. plass som beste resultat i Paralympics.

Hun hadde en tid vurdert å få en colostomi i tillegg til urostomien, nettopp for å være mer selvstendig og ha bedre kontroll. Men etter å ha gjennomgått flere store operasjoner i magen på få år, var det ikke veldig fristende å gå gjennom flere operasjoner, da det er veldig krevende å trene seg opp igjen. En tarmslyng julen 2019 førte til at det ble colostomi likevel, da rakk hun heller ikke grue seg for en ny operasjon.

Sykdommen debuterte gradvis, og de første tegnene var stivhet og smerter i hoftene.

Etter hvert ble muskelsvakheten også mer fremtredende. Sonja har en sjelden sykdom, Limb Girdles muskeldystrofi. Sykdommen ødelegger muskelcellene og gir gradvis redusert muskelstyrke. Sykdommen er residiv arvelig. Det betyr at en må arve det syke genet fra begge foreldre sine for at en skal utvikle sykdommen. Hvis man bare arver genet fra den ene av foreldrene, blir man en bærer av sykdommen. Det er kun et fåtall i Norge som har sykdommen, og den regnes derfor inn under sjeldendiagnosene.

For Sonja ble idretten en fin avkobling fra en hverdag med sykdom og utfordringene den førte med seg. I forbindelse med oppkjøringen til Paralympics i Tokyo, bare noen måneder før selve lekene, måtte hun likevel akseptere at det var stopp på karrieren.

Hun ble tvunget til å legge opp på dagen av helsemessige årsaker.

Sykdommen utvikler seg gradvis og det finnes ikke noen behandling som kan stoppe utviklingen. I dag er Sonja avhengig av rullestol. Hun lever et aktivt liv med trening på treningssenter og i basseng. Som tidligere aktiv idrettsutøver er dette en viktig del av hverdagen. Hun liker at det skjer ting, og hun lever et aktivt og sosialt liv. Sonja synger også i kor, noe som er viktig for henne på mange måter. Koret er sosialt, men også en god måte å trene og vedlikeholde lungene på. Hun er en positiv dame som deler historien sin med oss, men vi skjønner også at det er krevende dager. Sykdommen gir

Gleden ved å reise Når vi treffer Sonja i Tromsø i juni, er hun i gang med å pakke til ferietur. Hun, datteren og BPA assistenter skal reise til sol og varme i to uker. Reiser og opplevelser er noe hun setter stor pris på, men det krever litt ekstra planlegging for å få med utstyr som trengs.

Etter Paralympics i Rio de Janeiro valgte hun selv å få kontinent urostomi. Et valg hun tok for å kunne leve et så aktivt og selvstendig liv som mulig, så lenge så mulig. Hun tømmer blæren via et kateter som settes inn i et hull på magen, også kalt montykanal.

Jeg tenker at det var til det beste å få stomi.

Det er enkelt å forholde seg til stomien.

Den har gitt meg en enklere hverdag med nye muligheter, og jeg har få utfordringer med den, sier Sonja.

Coloplast sine SenSura® Mio-poser passer henne godt, men hun har sendt inn ønske om at sorte poser burde være en del av utvalget hos Coloplast. Våren 2024 kom de første svarte posene, men da kun som tømbare. Sonja har likevel valgt å bruke dem mens hun venter på at det også skal komme lukkede poser i den sorte fargen.

Det neste hun ønsker seg er pudderrosa poser, og hun utfordrer dermed Coloplast til å utvide sortimentet sitt litt til.

25

26

SVERRES

tursprell Noen ganger er det viktigste i livet å få dra på tur, men når kroppen ikke spiller på lag krever det tilpasninger og gode planer.

TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVATE BILDER

Sverre Dyve Pedersen, 46 år, prøver til tross for sine utfordringer å være mye ute på tur. Han har ikke fått en sikker diagnose, men fra 2010 merket han at kroppen ikke lenger fungerte som tidligere. Han har nevrologiske utslag, men de har så langt ikke klart å stille en sikker diagnose.

Utfordringene viser seg i form av dårlig balanse, lite kraft i beina og synsnervebetennelser. Energinivået er kronisk lavt, men aktivitet og friluftsliv skjuler det litt og gir påfyll til å mestre hverdagen.

27

Respekt for hverandre Sverre og kona Cathrine traff hverandre på Landbruksskolen, og har vært sammen i 24 år. De har stor respekt for hverandre, og aksepterer at det ikke er alle turer som må gjennomføres sammen.

Sverre trenger sykkel eller rullestol for å forflytte seg over lengre avstander, men Cathrine ønsker å gå turer i skog og fjell.

Da er det fint at de kan ta egne turer, og dele opplevelser med hverandre gjennom bilder og gode samtaler. «Når Sverre får vært ute på en lengre sykkeltur, blir han mer harmonisk her hjemme», sier Cathrine.

I dag bor de på et lite småbruk ved Grimstad.

Veien dit er smal, og som Sverre sa når jeg skulle komme på besøk, «Når du tror du har kjørt feil og havnet på en kjerrevei, da er du på rett vei».

På denne idylliske plassen har de 3 hester, 2 hunder, katter og kaniner, en liten kjøkkenhage og muligheten til å hogge egen ved i skogen.

Planlegging Sverre bruker mye tid på planlegging av nye turer, og det er for han en stor del av turen. Gleden av å lese kart og sette sammen ruter tar mye tid, både for egne turer med sykkel, men også for turene de gjennomfører sammen.

Planleggingen har betydning for at turene skal føles trygge og naturlige. Sverres fysiske utfordringer krever gode planer, selv om han også er god til å ta ting på sparket og tilpasser seg situasjoner som oppstår.

Tilpasning og hjelpemidler Sverre har en Lasher sykkel, med ekstra batterier som gjør at han kan ta lengre turer. Han har tilpasset sykkelen slik at det er mulig å feste rullestolen, og han selv kan håndtere dette. På lengre turer bruker han en tilhenger bak sykkelen for å få med seg alt utstyr som kreves.

28

Pakking er nøye planlagt, da energiøkonomisering er viktig for at turene skal bli fine. Unngå å bruke for mye energi i camp, gir overskudd til flere timer på veien.

Tarmen har også vært en utfordring, og det å få kontroll på den har vært av stor betydning. Redningen ble bruk av Peristeen® Plus, et tarmirrigasjonssystem hvor man kun bruker vann. «Dette har endret livet mitt, og jeg har mye mer energi. Det å vite at du rekker avtaler og kan føle deg trygg på at du ikke opplever uhell er så viktig», sier Sverre.

«Det er viktig å snakke om disse utfordringene og få hjelp» fortsetter han med.

I sommer fikk han også prøve «lillebroren» i Peristeen-familen, Peristeen Light som har et mindre vannvolum, og som mange har nytte av å bruke i kombinasjon med Peristeen Plus.

Coloplast Aktivitetsstipend 2024 Det å kunne dra på tur er dyrt, selv om man bruker sykkel og sover i telt. Sverre mottok Coloplast Aktivitetsstipend i 2024, og brukte pengene på en lengre planlagt tur.

Skjebnen ville det slik at turen ble avbrutt og justert, da han fikk i seg forurenset vann og ble veldig syk på vei mot Oslo. Da ble det noen uker hjemme for å komme seg og hente krefter, bare det å få kontroll på magen tok sin tid. Selv sier Sverre at det er takket være Peristeen® Plus-irrigasjonsløsningen som hjalp ham. Kart ble igjen studert, og turen ble justert. I stedet for å sykle via Oslo, Østfold og gjennom Sverige til Danmark, ble det en tur med ferja over til Danmark. Det ble en lengre tur rundt i Danmark med sykkel, med mange nye bekjentskaper og opplevelser av at folk er utrolig snille og åpner hjem og hager for overnattingsgjester.

Vi i Coloplast oppfordrer til å følge Sverre på Instagram-kontoen sverres_tursprell, der dere kan se fine bilder og bli inspirert til

aktiviteter. Han er ikke bare ute og sykler, men spiller også rullestolrugby i Kristiansand.

Sverre har opprettet en innsamling for å få seg en Exoquad, som vil hjelpe ham å komme mer på tur i naturen sammen med kona Cathrine, samt bidra mer på småbruket hvor de bor.

Sverre bruker mye tid på planlegging av nye turer, og det er for han en stor del av turen.

Sverre mottok Coloplast Aktivitetsstipend i 2024, og brukte pengene på en lengre planlagt tur.

29

Trening HOLDER MEG I GANG

Det er en rar følelse når kroppen begynner å oppføre seg annerledes. Når den ikke vil det som hodet vil.

TEKST: TOVE MIDTBØ FOTO: NILS MARTIN BRANDVIK

Jeg har alltid vært med på en eller annen form for trening. Jeg har vært veldig glad i aerobic og steptrening, og på gode dager kunne jeg nesten føle at jeg «fløy» over stepkassen. Men gradvis føltes bena så stive og kantete, det var som om jeg hadde mistet fjæringa. Jeg kjente at balansen ble dårligere, og jeg ble redd for å snuble. Og jeg ble svimmel, veldig svimmel. Så jeg sluttet på treninga. Jeg måtte også slutte å sykle eller gå til jobben. Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte velge mellom jobb eller trening, for jeg klarte ikke begge deler.

- Og ja, jeg har prøvd å ta meg sammen! Jeg har prøvd å tvinge meg selv. Hver dag endte med at jeg datt sammen i en stol etter jobben, og der ble jeg resten av dagen fordi kroppen ikke ville virke. Det føltes som et nederlag på alle måter, for dette var da ikke meg! Det passet særdeles dårlig med det imaget jeg hadde av meg selv.

Etter noen år med utredninger fikk jeg diagnosen MS i 2021, og jeg endte opp som ufør. Det ble mange lange gåturer det første året, i sakte tempo, og med tusen tanker i hodet om hvordan livet ville bli. Jeg følte meg så svak, hadde dårlig balanse og kjente at jeg orket veldig lite. Året etter tok jeg meg sammen og begynte å trene igjen, for jeg begynte å forstå at trening er ferskvare. Det var nå jeg måtte bestemme meg for hvordan jeg ville ha det i framtida! Jeg valgte et treningssenter som jeg kjente godt fra før, og bestemte meg for at det å trene nå var min nye jobb. Og så gikk jeg på min første smell ganske kjapt, for jeg valgte selvsagt timer som jeg hadde gått på tidligere. Det gikk jo ikke! Så måtte

30

31

På tur til Olavsund i Ny Hellesund. Med kronisk sykdom er det viktigere enn noen gang å holde seg i form.

jeg jobbe med hodet igjen, og jeg måtte skru forventningene til egen prestasjon ganske mange hakk ned.

Jeg valgte meg to formiddagstimer som jeg møtte opp på fast. Styrketrening og dans. Og gradvis begynte det å skje ting med kroppen min. Jeg ble litt sterkere, og jeg kjente at jeg fikk mer kontroll over balansen. Noe av det mest overraskende var at jeg ble kvitt noen smerter som hadde plaget meg i mange år. Når jeg prøvde å strekke armene over hodet, hadde jeg hatt intense smerter fra fingertuppene og ned gjennom hele armen. Men dette forsvant litt etter litt etter at jeg begynte med dans. Jeg elsker å danse, men hadde ikke turt å utfordre meg selv fordi jeg var så svimmel. Nå ignorerte jeg både smertene og redselen for å sjangle litt, jeg ga litt f...

Når de andre gikk rundt, danset jeg i samme takt uten å rotere, det gikk jo fint.

32

Og litt etter litt forsvant disse nervesmertene, rett og slett fordi jeg turte å utfordre smertene. Jeg visste jo at det ikke var farlig, dessuten er det så gøy å danse at gleden overskygger smerten. Etter en stund økte jeg til tre timer i uka, og da fikk jeg enda større fremgang. Jeg klarte å skru opp en kork igjen (det hadde jeg ikke klart på mange år), jeg klarte til og med å stå på et bein og ta på meg sokker! Det var en stor seier, og nå er dette en utfordring jeg gir meg selv hver dag. Jeg skal greie det! Klarer jeg det i dag, så klarer jeg det i morgen. Og tenker jeg sånn hver dag, klarer jeg det også når jeg er 80 år. Året etter at jeg hadde begynt på dette treningssenteret ble jeg spurt om jeg ville overta de timene som jeg gikk fast på – som instruktør! Kunne jeg det da? Jeg var jo ufør, hva ville folk si? Jeg klarte å trosse alle motforestillinger, og det er jeg

utrolig glad for! Jeg hadde jo allerede definert treningstimene på MyLife som min faste jobb, så dette var som å få en gave. Nå har jeg økt til fire faste timer i uka, jeg har timer med dans, styrke med strikk og stolstyrke. Jeg koser meg med å finne god treningsmusikk, og lager nye dansetrinn som passer. Gøy! Jeg leser og lærer stadig mer om gode øvelser, jeg har fått nye kollegaer og har blitt kjent med så utrolig mange fine folk. Og jeg kjenner på en stor lykkefølelse når jeg møter alle de blide menneskene i treningssalen! Mange har minst like store helseutfordringer som meg, men de møter opp hver uke. Vi heier på hverandre og løfter hverandre opp.

Dette er mitt andre hjem.

Jeg vet ikke hvordan min MS vil utvikle seg, men jeg har stor tro på at den jobben jeg legger ned i å trene fast gir resultater.

33

Coloplast Assistanse - vi utvider våre tjenester

Opplev fordelene ved å bestille dine stomi-, kontinens- og irrigasjonsprodukter direkte fra Coloplast Assistanse. For deg som har blå resept på stomi-, kontinens- eller irrigasjonsutstyr.

Vi fører produkter fra Coloplast og andre leverandører.

Nettbutikk Brukervennlig og sikker bestilling av ditt utstyr. Du kan også ringe inn for å bestille.

Gratis levering Vi sender direkte fra vårt lager innen 24 timer* fra bestilling og leverer helt hjem til deg, uansett hvor du bor i landet.

Veiledning Våre erfarne sykepleiere er tilgjengelig på telefon alle hverdager fra kl. 08:00 - 16:00.

*gjelder hverdager og lagerførte varer. Benyttelse av klippetjenesten kan forlenge leveringstiden.

34

Klippetjeneste Vi klipper dine Coloplast hudplater og sikrer at du får ditt stomiutstyr riktig tilpasset hver gang.

Nettbutikk Enkel, brukervennlig og trygg bestillingsløsning utviklet spesielt for brukere av stomi-, kontinens- og irrigasjonsutstyr.

Lanseres i løpet av 2025

35

Vi klipper

dine hudplater for deg Nå kan du få dine Coloplast hudplater tilpasset din stomi ved å bestille direkte fra vår nettbutikk eller på telefon. Vi klipper dine plater på vår presisjonsmaskin eller for hånd.

Enkle steg til riktig tilpasning For at vi skal klippe dine hudplater nøyaktig, trenger vi en stomimal eller beskyttelsesfilm fra deg.

SE VEILEDNINGSFILM Før du starter å lage din første stomimal anbefaler vi deg å se vår veiledningsfilm. Skann QR-koden for å se.

1. KLIPP HUDPLATEN SLIK DU PLEIER 2. KONTROLLER TILPASNINGEN Ta beskyttelsesfilmen av hudplaten og plasser den over din stomi med skriften vendt inn mot magen. Dersom du må starte på nytt og trenger ekstra stomimal, kontakt Coloplast Assistanse.

3. GJØR NØDVENDIGE JUSTERINGER Hvis beskyttelsesfilmen er i direkte kontakt med stomien, er hullet for lite. Juster hullet til du er fornøyd. Dersom du må starte på nytt kan du bruke den vedlagte stomimalen som følger med denne brosjyren.

Legg beskyttelsesfilmen eller stomimalen i konvolutt og send til; COLOPLAST NORGE AS Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo Eller be om å få tilsendt en ferdig frankert konvolutt, ring oss på 22 57 50 20. Husk å merke med kontaktinfo. Vi kontakter deg når vi mottar den.

36

Endelig slipper jeg å klippe selv.

Med klippetjenesten får jeg perfekt tilpasset hull hver eneste gang.

Henning, SenSura Mio bruker

37

Sommermat MED EN NY VRI OPPSKRIFT OG BILDER: WWW.MATPRAT.NO

Ferske vårruller med kylling

38

Frittata med spinat og feta 4 porsj. 20–40 min

Ferske vårruller med kylling 4 porsj.

20–40 min

Fyll: 2 stk. kyllingfilet 0,5 ts salt 0,5 ts peppermiks 1 ss nøytral olje eller margarin til steking 1 kg gulrot 0,5 stk. agurk 1 stk. gul paprika 0,25 stk. rød spisskål 100 g glassnudler 25 g frisk koriander Tilbehør: 16 stk. rispapir 0,5 potte frisk koriander 2 ss sesamfrø til pynt SLIK GJØR DU Krydre kyllingfiletene med salt og pepper og stek dem i 2 minutter på hver side i middels varm panne med olje eller margarin. Etterstek på lav varme under

lokk i 4 minutter. La filetene hvile noen minutter før de skjæres i fingertykke strimler på langs av fileten.

Skrell gulrot og skjær i tynne strimler.

Rens paprika og skjær i tynne skiver.

Skjær agurk i tynne strimler. Bruk gjerne en mandolin eller et juliennejern for å lette denne jobben. Skjær spisskål i tynne skiver med en kniv eller ostehøvel.

Tilbered glassnudler etter anvisning på pakken. Ha varmt vann i en dyp tallerken eller en ildfast. Legg et rispapir noen sekunder ned i vannet slik at det blir mykt.

Legg rispapiret på en fuktet fjøl. Legg på rødkål, gulrotstimler, nudler, kyllingfilet, agurk, paprika og koriander nederst på rispapiret. Brett rispapiret forsiktig over fyllet og rull det sammen som en pølse.

Del rullene i to på midten før servering.

Pynt eventuelt med sesamfrø og frisk koriander.

Server de ferske vårrullene sammen med en hoisin- eller peanøttdip.

10 stk. egg 4 ss vann 1 ts salt 0,5 ts kvernet pepper 0,5 stk. løk 3 ss olivenolje 200 g frisk spinat ferdig vasket 75 g fetaost Salat: 65 g ruccula 10 stk. cherrytomat 2 ss hakket frisk kruspersille 1 ss virgin olivenolje 2 båter sitron 0,25 ts kvernet pepper SLIK GJØR DU Knekk alle eggene i en bolle. Tilsett vann, salt og pepper og visp alt sammen. Finhakk løk, og fres den i olivenolje i en varm stekepanne.

Ha i spinat og fres den til den faller sammen. Hell eggeblandingen i pannen og smuldre fetaost over.

Legg over lokk og la frittataen stivne på svak varme.

Lag en salat av ruccula, cherrytomater og hakket persille. Smak til salaten med olivenolje, presset sitronsaft og nykvernet pepper.

39

Spekematpai 6 porsj.

> 60 min

Paideig: 200 g hvetemel 100 g kaldt smør i terninger 0,5 dl kaldt vann Fyll: 5 stk. egg 3 dl melk 0,5 ts salt 0,5 ts pepper Topping: 300 g spekeskinke 125 g rød cherrytomat , delt i to 1 stk. mozzarella , revet i biter 6 stk. hermetiske artiskokker , delt i fire 12 stk. grønne oliven , delt i to 0,5 pk ruccula SLIK GJØR DU Ha hvetemel i en foodprossesor, tilsett smør og kjør til en smuldret deig.

Tilsett vann og kjør til en fin deig.

Ta plastfolie over deigen, og la den hvile 30 minutter i kjøleskap. Trykk deigen ut i en paiform. Prikk bunnen med en gaffel og sett den i kjøleskapet i 10 minutter. Forstek bunnen på nederste rille i stekeovnen på 200 °C i ca. 15 minutter.

Pisk sammen egg og melk. Krydre med salt og pepper. Hell blandingen i den forstekte paibunnen, og stek på 180 °C i ca. 25 minutter til eggeblandingen har stivnet og paien har fått en gyllen farge.

La paien avkjøle litt.

Anrett paien med spekemat, tomat, mozzarella, artiskokk, oliven og ruccula.

Tips!

Paibunnen kan du også kjøpe ferdig eller du kan bruke 3-4 plater butterdeig.

Paien kan også lages i små porsjonsformer hvis du ønsker å servere den som en forrett til middagen. I så fall må du beregne en del kortere steketid.

40

Pastasalat med spekeskinke og chevre Enkel sommerdessert 2 porsj.

<20 min

2 skiver grovt rugbrød 2 ss smør 2 ts sukrin gold 200 g jordbær 4 dl kesam vanilje SLIK GJØR DU Riv rugbrød i små biter. Stek brødbitene i smør på middels varme og strø over sukrin gold. Stek i 2-3 minutter, til brødbitene er gyldne. Riv rugbrød i små biter. Stek brødbitene i smør på middels varme og strø over sukrin gold. Stek i 2-3 minutter, til brødbitene er gyldne.

Legg vaniljekesam, stekt rugbrød og jordbærblanding lagvis i to glass.

En deilig pastasalat med smakfulle rødbeter, chévre og spekeskinke - perfekt middag i sommervarmen eller som en rett på tapasbordet.

4 porsj. 20–40 min 200 g pasta 2 stk. kokte rødbete 180 g chevre (hvit geitost) 0,5 pk feldsalat (á 65 g) 150 g spekeskinke 4 ss ristede pinjekjerner 0,25 ts pepper Urteolje: 4 stilker basilikum eller bladpersille 1 dl olivenolje 0,25 ts salt

SLIK GJØR DU Kok pasta etter anvisning på pakken i en kjele med lettsaltet vann.

Lag urteolje. Kjør sammen urter og olje med en stavmikser.

Hell av pastavannet, og skyll pastaen raskt i kaldt vann. La det renne av og bland pastaen med urteoljen.

Anrett på et stort fat.

Kutt opp rødbeter i store biter og legg dem utover fatet med pasta.

Bryt chevre i mindre biter og legg det utover fatet. Legg også på spekeskinke og feltsalat. Rist pinjekjerner i en tørr panne til de får litt farge. Dryss dem over salaten.

41

Kryssord

Forrige løsning: Mittstomiliv din digitale stomidagbok

Premie

Send kryssordet til: Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo eller send bilde av kryssordet til assistanse@coloplast.com innen 28. august 2025

Vi trekker 3 heldige vinnere av ullpledd

Navn:...............................................................................................................................................................................................................................................................................................

Verdi kr 599,–

Adresse:...................................................................................................................................................................................................................................................................................

Telefon:......................................................................................................................................................................................................................................................................................

E–post:........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Vi gratulerer vinnere av kryssord 2/2024: 1. Svein Erik, Lakselv 2. Kjell, Oslo 3. Marit, Kirkenær Vinnere er informert og premie er sendt.

42

Last ned

MittStomiliv MittStomiliv er en app som er utviklet for å hjelpe deg til en bedre hverdag med stomi, med ulike funksjoner som kan være nyttige i ditt daglige liv.

1.

Ta bilder av stomien din, loggfør din rutine for stomiskift, og bygg din digitale stomi-dagbok.

i dag!

2.

Sett personlige mål for din hverdag med stomi, og følg fremgangen for inspirasjon og motivasjon til å nå dine mål.

3.

Ser du etter informasjon som kan støtte deg i hverdagen med stomi? Få tilgang til et personlig tilpasset bibliotek med inspirerende innhold og råd i appen.

Søk etter "MittStomiliv" i din App store/Google play, og last ned gratis.

Ostomy Care / Continence Care / Wound & Skin Care / Interventional Urology Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 12-2022 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark

Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no

Det er jobben min å snakke om sånt!

Trine, sykepleier i Coloplast

Våre erfarne sykepleiere tilbyr kundeservice og produktveiledning på

22 57 50 20

Ostomy Care / Continence Care / Wound & Skin Care / Interventional Urology Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 12-2022 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark

Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no

440N00580 440N00531

Man-fre 8-16