Nr. 2, mars 2013
Til 11.000 bedrifter i Østfold
10. årgang
Kombiner jobb og utdanning side 12–13
Senter for kompetanseutvikling gir deg unik mulighet
Vet du egentlig hva du driver med?
Næringsminister Trond Giske:
– Sats på reiseliv Alt om Østfoldkonferansen 2013
side 5–7
Selv de minste bedrifter trenger oversikt
side 20
Innovasjon på høygir På forskningsavdelingen til Borregaard i Sarpsborg sitter 76 forskere, 26 av dem med doktorgrad. Les mer om hvordan Borregaard benytter tømmer til fremstilling av alt fra bioetanol til vanillin.
nr. 2, mars 2013
Side 8–9
10. årgang 3
Spesialister på rehabilitering
Glomma Media AS
4
Kan risikere saftige lønnskar
Tuneveien 2 1710 SARPSBORG
5
Østfoldkonferansen 2013
8
Innovasjon på høygir
Borregaard
10
Kombiner jobb og utdanning
Høgskolen i Østfold
14
Kompetanse i nærområdet
Compodeal
15
Næringsintervjuet: Det er mye på gang i Østfold!
18
Hetest i Østfold
Værste
Salg:
20
Vet du egentlig hva du gjør?
Glomma Media
Glomma Media AS Tlf: 479 31 550
21
Visma Personnel sikrer kvaliteten
Visma Personnel
Utgiver:
Tlf: 69 35 40 90 Faks: 69 14 90 71 Redaktør: Per-Kr. Aasen
Alustål
Redaksjon og grafisk produksjon:
22
Ti år i stadig utvikling
WiCan Data
24
Stikker seg ut i mengden
PowerMec
Glomma Media AS
26
Svært oppegående i Halden
Datatjenesten
28
Fokus på kvalitet og kompetanse
Tveit & Torgersen
30
Gasellebedrift etter tre år
Fr.stad Storkjøkkensenter
Trykk: Nr1 Trykk Grefslie Opplag: 11.000 eks. Distribusjon: Posten Norge Kommunikasjon Til alle registrerte virksomheter i Østfold.
Vi leverer nyheter, reklame og konsultasjon til offentlige og private virksomheter i hele Norge
Kundemagasiner, brosjyrer eller annet reklamemateriell? www.glommamedia.no
redaksjonen@naringsliv.no
www.glommamedia.no
Østfoldkonferansen 2013
Næringsguiden
Næringsminister Trond Giske snakket til fullsatt sal på Østfoldkonferansen.
Finn aktuelle leverandører, kunder og kontakter i månedens næringsguide.
Mer på side 5–7
Mer på side 31
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
Spesialister på rehabilitering Alustål AS på Kampenes i Sarpsborg satser stort på rehabilitering og omgjøring av næringsbygg, hovedsakelig i Østfold og Akershus. Kjernekompetansen er be-arbeiding av tynnplater, sveising, montering og material-kunnskap. 35 års erfaring sørger for solid kompetanse. Tekst og foto: Terje Hansteen
M
ålgruppene er først og fremst byggherrer og entreprenører i Østfold og Akershus. Med 35 års erfaring og moderne utstyr løser Alustål de fleste mulige og «umulige» oppgaver, takket være høy kompetanse og dyktige medarbeidere. Og Alustål lover å hive seg fort rundt, hvis det er ønske om det. Tar små og store oppdrag – Vi satser på rehabilitering av industribygg, butikkbygg og andre næringsbygg, samt noe nybygg. Alustål har spesialisert seg på fasadepaneler, beslag, profiler og stålkonstruksjoner i alle materialer, fasonger, farger og dimensjoner. Vi kan påta oss både små og store oppdrag, og samarbeider med arkitekter, entreprenører, eiendomsselskaper og byggherrer for rehabilitering av eksisterende bygg, forteller Pål Eriksen. Bedriften ble startet i 1975 under navnet Arjo av Arnfinn Eriksen, far til dagens eier Pål Eriksen, og holdt da til i Fredrikstad. I 1996 flyttet bedriften til Kampenes og i 2008 ble navnet byttet til Alustål AS. Viktige kunder Alustål har hatt en rekke store oppdrag rundt om i Østfold og Akershus. Blant andre Gatedalen Miljøanlegg på Borgenhaugen, som fikk ny fasade. Det samme fikk rørlegger-bedriften Ingard Langsholdt i Sarpsborg - Dette er eksempler på oppdrag vi nylig har hatt, og begge er typiske rehabiliteringsjobber, tilføyer Eriksen. Økende oppdragsmengde Alustål har ambisjoner om å vokse. Per dags dato er de fem ansatte, men skal opp i det dobbelte. – Akkurat nå er vi på et minimumsnivå. Takket være økende oppdragsmengde bør vi nok være åtte, ti ansatte om ikke lenge. De ansatte i dag er blikkenslagere og tynnplatemontører. Hvis noen er interessert i jobb hos oss, er det bare å ta kontakt, sier Eriksen.
??? Eriksen og Pål Eriksen sørger for at jobben blir gjort. Alustål har spesialisert seg på rehabilitering og omgjøring av næringsbygg, hovedsakelig i Østfold og Akershus.
Alustål AS Bredmyra 5, 1739 Borgenhaugen Pb. 164, 1740 Borgenhaugen Tlf. 69 13 69 13 | paal@alustal.no | www.alustål.no
3
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Har du behov for vikarer fra tid til annen bør du lese denne artikkelen.
Vikarbyrådirektivet omfatter brorparten av norsk arbeidsliv:
Kan risikere saftige lønnskrav Alle bedrifter som leier inn arbeidskraft fra vikarbyråer omfattes nå av nye regler. Hvis du ikke følger med i timen, kan du bli sittende med et saftig lønnskrav, ifølge Infotjenester i Sarpsborg.
1
4
. januar 2013 trådte det omstridte vikarbyrådirektivet i kraft i Norge. Formålet med direktivet er både å beskytte vikaransatte og anerkjenne vikarbyråer som arbeidsgivere. Hovedbudskapet i de nye reglene er at vikarer skal likebehandles med øvrig personell i bedriften. – Det betyr i praksis at innleide vikarer har krav på de samme rettighetene tilknyttet lønn, arbeidstid, overtid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie og kompensasjon på helligdager som om de var ansatt i bedriften, sier juridisk rådgiver Torgeir A. Bjørnland i Infotjenester.
– Klar innstramming av reglene Reglene gjelder både for private bedrifter og offentlige virksomheter. Det har heller ingenting å si om man leier inn arbeidskraft fra norske eller utenlandske vikarbyråer. Fra 1. juli 2013 trer også vikarbyrådirektivets regler om solidaransvar i kraft. Det er disse reglene som kan få størst økonomiske konsekvenser for de som leier inn arbeidskraft. Da blir innleier nemlig medansvarlig for at vikarbyrået gir vikaren den lønn og de arbeidsvilkår som vedkommende har krav på. – I praksis betyr det at en vikar etter at leieperioden er over kan kreve kompensasjon fra de som har leid han inn dersom vikarbyrået ikke har oppfylt sine forpliktelser, sier Bjørnland. Må du røpe hele lønnspolitikken? For at vikarbyrået skal kunne behandle sine vikarer i samsvar med de nye reglene må vikarbyråene få opplysninger om hvilke lønnsog arbeidsvilkår dere benytter. – Dette betyr ikke at vikarbyråene skal
få fullstendig innsyn i lønnssystemet til hver enkelt bedrift ved at de gir fra seg hele lønnsmatriser eller lignende. Men man må gi de opplysningene som er nødvendig for å kunne fastsette riktig lønn til den aktuelle vikaren, forklarer Bjørnland. Rett på firmahytter og julegaver? I tillegg skal vikarene også ha tilgang til felles goder og tjenester som ansatte hos innleier har tilgang til. Det er imidlertid åpnet for unntak fra dette der såkalte «objektive grunner» tilsier dette. Det har vært mye debatt frem og tilbake om hvor langt disse reglene går. Betyr det for eksempel at innleide vikarer også skal ha tilgang til subsidiert treningsabonnement, betalt mobiltelefon, bedriftshytte, julegaver og lignende? – Det vil være avhengig av hvilke regler den enkelte bedrift har for å få tilgang til ulike goder og tjenester i virksomheten. De nye reglene innebærer at en innleid vikar ikke skal forskjellsbehandles.
Ă˜stfoldkonferansen Quality Resort Sarpsborg 47. februar 2013
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Østfoldkonferansen 2013
Næringsminister Trond Giske:
– Sats på reiselivet
– Det er viktig å tenke at det finnes muligheter ikke bare i nærmiljøet, men også internasjonalt, sa Trond Giske til bedriftseiere på Østfoldkonferansen 2013.
Det har vært en sterk vekst i antall arbeidsplasser i Østfold i løpet av få år. Det hevdet næringsminister Trond Giske på Østfoldkonferansen. Han anbefalte økt satsing på reiselivet i fylket. Tekst og foto: Terje Hansteen
N
æringsminister Trond Giske talte til en fullsatt sal på Østfoldkonferansen 2013 i Sarpsborg. – Vi hadde en knallstart i Norge på begynnelsen av 2013, og vi har alle forutsetninger for å lykkes. Det som har ført oss dit vi er i dag, er blant annet en høy produksjonsvekst. Siden 2005 har det blitt skapt 203 000 nye arbeidsplasser her til lands. Veksten i Østfold har også vært sterk, siden 2005 er det snakk om 14 000 nye arbeidsplasser, sa næringsministeren.
Kunnskap, forskning og innovasjon Ifølge arrangørene var det hele 260 påmeldt, noe de betegnet som et gledelig høyt tall. Årets hovedtema var Kompetanse for framtidens arbeidliv, og her hadde Giske mange tanker han ville dele med forsamlingen. Han minnet på at norske bedrifter konkurrerer på krevende internasjonale markeder. – Det første vi bør gjøre er å satse videre der vi er gode. Vi tror at det er fem viktige klynger som kan løfte norsk industri, og det
6
er energi, maritim, marin, miljøteknologi og reiseliv. Det andre vi bør gjøre er å satse på kunnskap, forskning og innovasjon. Vi ser nå en nesten like sterk vekst i forskningsbudsjettet som i kulturbudsjettet, det er snakk om en økning på 32,1 prosent fra 2005 til 2013, sa Giske. Næringspolitiske tiltak Vår viktigste ressurs er nåverdien av dagens og framtidas arbeidskraft. Og da snakker vi ikke bare om de som er topputdannet, men helt fra fagarbeidernivå, poengterte næringsministeren og la inn noen ord om norsk skole. – Grunnutdanningen er veldig viktig. Norske 10-åringer regner nå best i hele Norden, så nå ser vi at det går i riktig retning. Det er viktig å satse på realfagene, og vi vet at det nå er et rekordstort opptak av ingeniørstudenter. Det tredje vi bør gjøre, er å få til aktive næringspolitiske tiltak. Vi har endret etablerertilskuddet, vi har etablert skatteFUNN (en rettighetsbasert skattefradragsordning for å motivere bedrifter til forskning og utvikling, red. anm.), BIA (som delfinansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer uavhengig av bransjer og faglig tema, red. anm.), IFU/OFU (tilskudd til bedrifter som satser på innovasjon, red. anm.) og nærings – ph.d. (en treårig utdannelse der kandidatene tar en ordinær doktorgrad, mens de er ansatt i en bedrift, red.anm.). 10 milliarder til forenkling Giske kunne videre fortelle om seks nye såkornfond som skal etableres, at det statlige
investeringsselskapet Investinor har fått tildelt halvannen milliard, og Invest in Norway er etablert og skal sikre at henvendelser fra utenlandske aktører som ønsker å investere i Norge blir håndtert på en profesjonell måte. Eksportkreditt Norway er et annet virkemiddel som skal tilby norsk næringsliv konkurransedyktig eksportfinansiering. – I tillegg blir nå 10 milliarder brukt på forenkling av situasjonen for norske bedrifter, blant annet ved fjerning av revisjonsplikt, til digitale løsninger, for å redusere aksjekapital – noe som har ført til mange nyetableringer, og til elektroniske fakturaer og forenkling av støtteordninger, sa Giske. – Det fjerde trinnet er å få til et sterkt offentlig eierskap. Vi vet at statlige selskaper gir store inntekter, og vi må ikke selge de store norske virksomhetene. Det femte vi må gjøre er å være forberedt på framtida. Måten ungdommen kommuniserer på, vil være den måten næringslivet fungerer i framtida, sa Giske. Han la til at Norge må posisjonere seg i asiatiske land, og at vi der allerede er godt i gang. Sats på reiseliv Hvordan ligger Østfold an? Giske påpekte at fylket har store muligheter innen reiseliv. Et av spørsmålene fra salen var hvilket råd som er det viktigste han kunne gi til småbedrifter i Østfold. – Det er viktig å tenke internasjonalt, og tenke at det finnes muligheter ikke bare i nærmiljøet. Og bruk Eksportkreditt Norge, det er et annet råd. De er ikke bare til for større bedrifter, avrundet Giske.
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
Østfoldkonferansen 2013
Billige boliger og fin natur. Men hva så? – Østfold har høy innflytting befolkningsvekst. Men folk flytter ikke hit på grunn av jobbmulighetene. Hvaler vokser raskest, men det er ikke fordi det er så mange næringsdrivende der!
E
rik W. Jakobsen, Managing Partner i Menon Business Economics og professor i strategi ved HiBu/HiVe, presenterte prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold på Østfoldkonferansen, et samarbeidsprosjekt mellom Østfoldforskning og Menon. Østfold sementeres – I Østfold har man lave boligpriser, gode boforhold og nærhet til Oslo og naturen. Det er også relativt høy befolkningsvekst. Utfordringen er imidlertid at arbeidsmar-
keder, næringsliv og kunnskapsmiljøer ikke trekker folk hit. Østfold har relativt lav sysselsettingsandel og relativt høy arbeidsledighet, det er stor utpendling fra fylket, det er underskudd på arbeidsplasser generelt og et voksende underskudd av kunnskapsarbeidsplasser. Og spesielt i forhold til Osloregionen, er det et lavt utdanningsnivå i fylket. Svært få har masternivå eller høyere utdanning. Alle disse faktorene sementerer Østfolds posisjon som en areal- og arbeidsintensiv industriregion. Og utfordringen er å øke antall kunnskapsbaserte arbeidplasser i fylket, sa Jakobsen. Østfold har de siste årene hatt en fallende andel av nasjonal verdiskaping. Det eksisterer ingen sterke klynger, tradisjonelle næringer har lav vekst, det er lav verdiskaping per ansatt og lavt lønnsnivå. Men høy vekst i offshore og i kunnskapsnæringer kan imidlertid tyde på en kunnskapsdrevet omstilling av næringslivet i fylket.
Satsningsområder Kanskje bør man markedsføre Østfold som et industrifylke med lavtlønnet arbeidskraft, effektiv infrastruktur, billige boliger og kort vei til Oslo og Gøteborg, foreslo Jakobsen. Og kanskje bør man satse mer på yrkesfaglig utdannelse og spesialiserte ingeniørprogrammer mot industriens behov. – Man bør kanskje også styrke innsatsen på innovasjon, satse på bygg og anlegg (som utgjør en større andel av næringslivet enn andre steder i landet, red. anm.), nærhet til et stort marked i og rundt Oslo, og se potensialet for større samhandling mellom aktører. Østfold har dessuten et konkurransefortrinn knyttet til emballasje og logistikk, og derfor en mulighet for å tiltrekke seg ny industri. Jeg har også tro på helsetjenester og fornybar energi i fylket. Østfold bør satse på nærings- og kompetanseområder hvor fylket kan bli nasjonalt ledende.
Østfoldkonferansen 2013
Kompetanseheving i alle ledd «Skap verdier gjennom kunnskap, kompetanse og innovasjon» var et av foredragene på Østfoldkonferansen. Nestleder i LO, Tor Arne Solbakken, hadde tanker om det.
S
olbakken, som selv er fra Fredrikstad, understreket hvor viktig det er å tenke på hva morgendagens arbeidsliv vil kreve av oss.
Utstyr i skolen Solbakken kom også inn på det utstyret elevene har til rådighet på skolene. Det er rett og slett for dårlig, mente han og, illustrerte det med å fortelle om et besøk ved en videregående skole i Bodø, hvor man skulle tro at ingenting hadde skjedd siden 60-tallet. – Utstyret så ut akkurat slik det gjorde på yrkesskolen jeg gikk på i Fredrikstad i 1969! sa Solbakken, og poengterte hvor viktig det er å få folk gjennom videregående skole, ikke bare for arbeidslivet, men også viktig for enkeltmennesket. – De som ikke har gjennomført videregående, er overrepresentert på en del negative statistikker, sa Solbakken.
Mange beslutninger baseres på medarbeiderinvolvering og samarbeid. Medarbeiderdrevet innovasjon er viktig. Det at vi har en flat struktur er også et konkurransefortrinn, sa Solbakken og kom ikke uventet inn på hva LO gjør med utfordringene. – LO har utviklet kompetansetillitsvalgtrollen for å bidra til økt gjennomføringstakt for livslang læring for brede grupper i norsk arbeids – og samfunnsliv.
Kombinere fag – Alt som går mot yrkesfag blir alt viktigere. Utfordringen er lav søkning til realfagene, pluss at bedrifter mangler realfaglig komUndervurdet læringsarena petanse. Språk- og kulturkunnskap er også – Vi må utvikle ansatte gjennom å investere viktig, men dette må kombineres med andre i kompetanseutvikling hos flere enn nøkfag. For tiden er det bare kelpersonene i bedriften. 157 norske studenter i Læring på arbeidsplassen «Det er bare 157 norske studenter i Tyskland, og det er Tyskland, og det er alter undervurdert, og alle altfor lavt. Tyskland er en veldig viktig handelspartner.» for lavt. For Tyskland er må involveres. Å skape en veldig viktig handelsverdier gjennom kunnpartner, sa Svein Oppegaard, direktør for skap, kompetanse og innovasjon handler Fordeler i Norden om å skape kultur for medvirkning gjennom LO-nestlederen trakk også fram ledelseskul- Område arbeidslivspolitikk i NHO. Oppegaard understreket viktigheten av hele verdikjeden og lar medarbeiderne i alle turen i Norden som forbilledlig og en faktor ungt entreprenørskap og likedan partnerledd få delta, sa nestlederen i LO, og la til at som gir oss et konkurransefortrinn. – Ledelseskulturen er preget av korte skapsavtaler for å kunne forstå lokalt næhan ønsket at det var et tettere samarbeid veier mellom beslutninger og iverksetting. ringsliv, og betydningen av læring i skolen mellom lærere og bedrifter. Dette er helt klart et konkurransefortrinn. og læring i arbeid.
7
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Innovasjon på høygir Borregaard utnytter hver trevl av tømmerstokken. Og rett som det er finner de helt nye anvendelsesområder. Det skjer takket være en høy grad av innovasjon og et utstrakt forskningssamarbeid med kunder og utdanningsinstitusjoner. Tekst: Terje Hansteen Foto: Terje Hansteen / Borregaard
S
iden starten i 1889 har Borregaard i Sarpsborg blitt sett på som en typisk industribedrift. I dag betrakter mange den også som en viktig kunnskapsbedrift, på grunn av all forskningen som drives. Forskningsavdelingen har hele 76 ansatte, av dem kan 26 skilte med doktorgrad. Borregaard virker tiltrekkende på forskere. Kanskje ikke så rart, når konsernet årlig bruker 120 millioner kroner på nettopp forskning og innovasjon. Innovasjon er samarbeid – Innovasjon er ekstremt viktig hos Borregaard. 60 prosent av tiden i Forskningsavdelingen går til utvikling av nye produkter. Og definisjonen vår på innovasjon er prosessen hele veien fra noen får en idé til produktet er ferdig. For å klare å få til innovasjon, er vi hele tiden avhengig av å samarbeide godt både med produksjons-, salgs- og markedsavdelingen og med kundene. Det forventes at alle har evnen til å omsette kunnskap til praktiske løsninger, forklarer forskningssjef Kristin Misund, som selv har en doktorgrad i kjemi fra NTNU. – For å få til innovasjon, er det også uhyre viktig for oss å kunne jobbe tverrfaglig. Og akkurat det kan være veldig vanskelig. Det er snakk om folk på ulike nivåer og med ulike fagspråk, som sammen må klare å samarbeide for i det hele tatt å klare å utvikle idéen sammen. – Hvordan oppstår en ny idé? – Det starter gjerne med en kunde som har et problem som må løses. Og da får vi gjerne en idé. Men det skjer også ved at ansatte i ulike avdelinger kommer opp med helt nye idéer. Fra ideen fødes til ferdig produkt foreligger, tar det vanligvis fra ett til syv år.
8
Forskningsprosjekter – Kan du gi et par eksempler på forskningsprosjekter?
– Vi har for eksempel et pilotanlegg som omsetter avfallsstoffer fra landbruk og skogsbruk til etanol og lignin (bindemiddelet i tømmeret, red. anm.). Dette er et av de store forskningsprosjektene våre, og 25 ansatte jobber med dette på heltid. Tanken bak pilotanlegget er å se på hva det vil koste å investere i og drive en fabrikk. Innovasjon Norge har bidratt med 58 millioner kroner. Vi forsker også på lignin som har veldig mange anvendelsesområder, og vi prøver å utvide produktspekteret der lignin kan erstatte oljebaserte produkter, forteller Misund. Ute og informerer Borregaard får mye støtte fra blant andre EU, Innovasjon Norge og Forskningsrådet til å drive innovasjon. All støtten tar Borregaard som et sikkert tegn på anerkjennelse for den jobben de gjør. – Borregaard er anerkjent ute i den store verden. Midlene fra EU viser det med all tydelighet. Mens vi for folk flest er industri, er vi innenfor forskningsmiljøene en kunnskapsbedrift. Med tanke på ny forskning, må vi gire opp rekrutteringen allerede i 10. klasse. Vi har nylig åpnet en egen kunnskapsfabrikk, hvor skoleklasser kommer og får omvisning. Vi er også mye ute på videregående skoler og universiteter for å informere om forskningen vår, sier kommunikasjonssjef Tone Horvei Bredal. Hun legger til at Borregaard er opptatt av å få flere kunnskapsbedrifter til Sarpsborg, noe som både er viktig for å holde på de beste folkene og for å få de beste folkene til å komme dit. Tydelig grønn profil Cellulose sier nok de fleste når Borregaard er samtalemne. Men i dag dreier det seg om veldig mange forskjellige produkter fra fabrikken i Sarpsborg. – Produktene fra tømmerstokken finner vi overalt i hverdagen. Fra tannpastaen man
bruker, til bioetanol som alt flere kjøretøy tar i bruk. Vi snakker faktisk om hundrevis av produkter fra hver tømmerstokk. Borregaard har blitt verdens største produsent av andregenerasjons bioetanol, og fra og med 2013 er vi helt uavhengig av tungolje i egen produksjon. Konsernet har gjort enorme investeringer på dette området og har en tyde-
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
Hva skjer med tømmerstokken? Framstillingen av kjemiske produkter basert på tømmer (spesialcellulose, lignin, vanillin og etanol), foregår i mange trinn:
– Innovasjon er ekstremt viktig hos Borregaard. 60 prosent av tiden i Forskningsavdelingen går til utvikling av nye produkter, sier forskningssjef Kristin Misund.
lig grønn profil, sier Bredal. I dag kan Borregaard titulere seg som verdens mest avanserte bioraffineri. – Vi ønsker å framstå som et grønt selskap, og jobber derfor hele tiden med å få redusert utslippene til vann og luft, sier Bredal.
•
Barken fjernes, og tømmerstokken kuttes til flis. Barken benyttes som energikilde eller selges.
•
Flisen kokes slik at cellulosefibrene frigjøres. Cellulosen går gjennom en rekke bleke- og rensetrinn før tørking og pakking.
•
De øvrige bestanddelene i tømmeret, blant annet bindemidler og sukkerforbindelser, skilles ut i kokeprosessen. Denne råvarestrømmen (avluten) går først til etanolfabrikken hvor sukkeret omdannes til etanol ved gjæring. Deretter går den videre til lignin- og vanillinfabrikkene.
•
Den sukkerfrie avluten inneholder lignin som er utgangspunktet for produksjon av en rekke verdifulle produkter i lignin- og vanillinfabrikkene.
•
Det organiske restmaterialet fra tømmerstokken som ikke inngår i noen produkter, går til et biologisk renseanlegg hvor materialet brytes ned ved hjelp av bakterier. I denne prosessen utvikles det biogass (metan) som benyttes som energi kilde.
Borregaard har som målsetting å utnytte mest mulig av sine råvarer i foredlingsprosessen. Bedriften utnytter de ulike bestanddelene i tømmeret til en rekke forskjellige produkter. Spesialcellulose: Bygningsmaterialer, kosmetikk, næringsmidler, tabletter, tekstiler, maling/lakk, og filter. Lignin: Betongtilsetning, dyrefôr, fargestoffer, batterier, brikettering og jordforbedring. Vanillin: Næringsmidler, parfyme og medisiner. Bioetanol: Biodrivstoff, farmasøytisk industri, maling og lakk og bilpleiemidler.
9
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Fleksible og kompetente – Ta kontakt og fortell hva behovet er. Da kommer vi gjerne på besøk og forteller hvordan vi kan legge til rette, oppfordrer Morten Skaug ved Senter for kompetanseutvikling (SKUT). Han lover fleksibilitet og dyktige forelesere. Tekst: Terje Hansteen – Vi etablerte SKUT i 2009 på grunn av at Østfold er blant de svakeste fylkene når det gjelder utdanning blant voksne. Ett av samfunnsoppdragene Høgskolen i Østfold har er å ivareta kompetansebygging i vår region. SKUT skal være så dynamisk at vi kan ta på oss oppdrag både for offentlige og private aktører, sier Morten Skaug, avdelingsleder ved SKUT. Henter inn spisskompetanse SKUT kan lage ulike studier eller kurs utfra kundenes behov, forankret ved en av de fem fagavdelingene ved høyskolen. Mens SKUT har det administrative ansvaret for hvert studium, brukes det interne og eksterne forelesere med spisskompetanse fra næringslivet eller fra andre utdanningsinstitusjoner. SKUT kvalitetssikrer den nødvendige kompetansen hos foreleserne. – Vi foretar egne opptak og er ikke avhengige av tidsfristene til HiØ. Ønsker for eksempel en bedrift å starte opp i oktober, så ordner vi det. SKUT har som mål å tilpasse kurs og studier etter oppdragsgivers behov. Fra høsten 2013 åpner vi også studiesentre i Eidsberg og Moss hvor vi tilbyr syv–åtte nye studier. Vi etterlyser nå innspill fra næringslivet i de regionene om hvilke studier vi skal tilby, sier Skaug.
10
Mange ønsker videreutdanning – Hva er det næringslivet etterspør av studier? – Det viktigste er at vi kan utvikle studier basert på behovet til den enkelte kunde. Så
langt har studiene i regi av SKUT vært mye rettet mot skole og oppvekst. Vi merker også en stor etterspørsel etter studier i personaladministrasjon og personalledelse. I kjølvannet av ny samhandlingsreform, som gir helsetjenesten en ny retning og overfører flere oppgaver til kommunene, har også helsesektoren kommet på banen. Vi har også fått signaler om at det er et stort behov for ingeniørfag og VVS-kompetanse. Dette er to områder hvor vi ønsker flere innspill, forteller Skaug. Han legger til at SKUT for tiden jobber med utdanning innen logistikk og Lean. Logistikk handler om hvordan vare-, informasjons- og betalingsflyten kan styres på en sikker, stabil og effektiv måte. Det vil bli lagt vekt på hvordan bedrifter kan øke fortjenesten og redusere kostnadene gjennom effektiv styring av logistikkfunksjonene. Effektiv logistikk og transport blir stadig viktigere for et næringsliv som blir mer konkurranseutsatt og internasjonalisert. Finner løsninger SKUT sine studier tilbys på kveldstid, helgene, eller som en kombinasjon av kvelds-, dag- og helgestudier. Og andre igjen er en kombinasjon av kvelds-, dag- og helgestudier. Flere av studiene er også nettbaserte i kombinasjon med forelesninger. – Det er et stadig behov for påfyll av kompetanse, og da må vi finne løsninger på hvordan vi kan legge opp studiene. Vi tilbyr for eksempel undervisning ute i bedriftene eller i nærmiljøet, slik at det blir lettere å kombinere jobb og studier. Akkurat nå jobber vi
med fremtidens e-læring, og da snakker vi om studier som helt og holdent er nettbaserte, forklarer Skaug.
Høgskolen i Østfold • Over 60 studier i nye lokaler • 5.000 studenter og 500 ansatte • Studiesteder: Halden og Fredrikstad • Gode muligheter til å ta deler av studiet i utlandet • Høgskolen i Østfold er en del av Oslofjordalliansen - et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Universitet for miljø- og biovitenskap. www.hiof.no
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
11
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Kombiner jobb og utdanning SKUT gir deg unike muligheter til å kombinere jobb og studier. Du trenger heller ikke bo i nærheten av HiØs studiesteder, for å kunne følge undervisningen.
– SKUT lager studier helt ut fra kundens behov, sier leder ved SKUT, Morten Skaug.
H
12
Tekst: Terje Hansteen | Foto: Bård Halvorsen (HiØ)
øgskolen i Østfold ved Senter for kompetanseutvikling (SKUT) tilbyr en rekke videre- og etterutdanninger, og skreddersyr oppdragsstudier i samarbeid med private og offentlige aktører. – Se våre nettsider www.hiof.no/skut eller ta kontakt for mer informasjon. Vi er åpne for alle forslag, og har bred kompetanse på høgskolen. Ved behov brukes også eksterne forelesere. Høgskolen i Østfold har kompetanse innen: Økonomi, språk og samfunnsfag, Ingeniørfag, Informasjonsteknologi, Helse- og sosialfag, Lærerutdanning og Scenekunst, forteller markedsansvarlig Agnes Kristine Olsen.
gir ny formell kompetanse på høyskolenivå og uttelling i form av studiepoeng.
Mange muligheter Videreutdanning i regi av SKUT organiseres gjennom deltidsstudier med samlinger på kveldstid eller i helger og flere av studiene er delvis nettbaserte. Det betyr at man lett kan kombinere studier med jobb og det er mulig å følge undervisningen selv om man ikke bor i nærheten. Videreutdanning er studier som
Innovasjon og forretningsutvikling – Vi tilbyr etterutdanning innenfor en hel rekke områder og kan skreddersy utfra kundens behov. Et eksempel er etterutdanning i Innovasjon og forretningsutvikling for IKTbedrifter, et samarbeid mellom Høgskolen i Østfold og Core group AS. Kurset gir deg en innføring i de viktigste begreper og konsep-
Etterutdanning Etterutdanning gir ikke studiepoeng, og er kortere fagkurs innen ulike temaer etter oppdragsgiveres behov og ønske. Kursene kan avvikles ved Høgskolen i Østfold, eller i andre egnede lokaler. Her benyttes både interne og eksterne forelesere. SKUT tilbyr også såkalte oppdragsstudier som skreddersys på oppdrag fra næringsliv og offentlig virksomhet. Oppdrag kan tilrettelegges både som kurs- og studietilbud, eller kartlegging av kompetansebehov.
ter innen områdene innovasjon og kommersialisering. Det har spesielt fokus på trinnene i innovasjonsprosessen fra ide til presentasjonen av bearbeidet ide for ledelsen i et firma eller en investor, forteller førstekonsulent Antonella Serrano-Fladberg. Mange samarbeidspartnere SKUT samarbeider med en rekke eksterne aktører for å kunne tilby et bredt spekter av studier: • Attføringsbedriftene • Betongelementforeningen • Norges Eiendomsakademi • Institutt for risikoledelse • Folkeuniversitetet • Forsvaret • En rekke virksomheter i privat og offentlig sektor Du kan lese mer på : www.hiof.no/skut
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
SKUT og EVU SKUT Senter for kompetanseutvikling EVU Etter- og videreutdanning Videreutdanning Studier som gir ny formell kompetanse på høyskolenivå og uttelling i form av studiepoeng. Etterutdanning Kortere kurs som ikke fører fram til formell eksamen eller kompetanseheving i form av studiepoeng. Oppdrag Skreddersydde studier i samarbeid med en rekke eksterne aktører. Kan tilrettelegges som etter- og videreutdanning, eller kartlegging av kompetansebehov.
Senter for kompetanseutvikling har også åpne studietilbud for enkeltpersoner eller grupper. Studiene baserer seg på studieavgifter fra deltakerne. Rabattert pris ved søknad innen 15. mai 2013. Studietilbud 2013 / 2014
Studiepoeng
Studiestart
For oversikt over andre etter- og videreutdanningstilbud ved SKUT, besøk våre nettsider www.hiof.no/skut
Semestre
Studiested
Barnehage, skole og oppvekst Flerkulturell pedagogikk 1 Konsekvenspedagogikk 1 Konsekvenspedagogikk 2 Kunst og håndverk* Matematikk 1 for grunnskolelærerutd 1–7 Norsk 1 for grunnskolelærerutd 1–7 Pedagogikk – grunnleggende enhet Demokrati og menneskerettigheter* Spesialpedagogikk 1 Spesialpedagogikk - sosiale og emosjonelle vansker*
30 30 30 30 15 x 2 15 x 2 30 30 30 15
Høst Høst Høst Høst Høst og vår Høst og vår Høst Høst Høst Høst
2 2 2 2 2 2 2 2 2 1
Halden Halden / Danmark Halden / Danmark Halden Halden Halden Halden Halden Halden Halden
15 15
Høst Høst
1 1
Fredrikstad Fredrikstad
30 30 10
Høst Høst Høst
2 2 1
Fredrikstad Fredrikstad / nettbasert Halden
10 10 10 10
Høst Høst Høst Høst
1 1 1 1
Halden Fredrikstad Halden Halden
Ledelse og administrasjon Organisasjonspsykologi* Personaladministrasjon og personalledelse Helse og sosial Familieterapi og systemisk praksis 2, videreutdanning Helserett og saksbehandling, videreutdannig Samhandling for folkehelse Data, ingeniør og teknologi IKT-basert innovasjon* Logistikk* Videoproduksjon Webutvikling* Oppstart forutsetter et visst antall deltagere
Rabattert pris ved søknad innen 15. mai 2013
* = Under etablering
13
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Daglig leder Ulf Eriksen og grafisk designer Dag Halvorsen i Compodeal poengterer at det også finnes god IT-kompetanse i Østfold.
Kompetanse i nærområdet Man trenger ikke dra til Oslo for å finne god IT-kompetanse. Compodeal i Fredrikstad tilbyr proffe løsninger for mobilitet, administrative styringssystemer, innholdshåndtering og driftstjenester. Selskapet har en rekke store kunder i sin portefølje.
C
ompodeal tilbyr hovedsakelig Content Management plattformen EPiServer, en av de mest solgte standardløsninger for nettpublisering. Her ligger alt det en bedrift trenger av teknisk informasjonsbehandling. – EPiServer er et nettpubliseringsverktøy for rask og enkel håndtering av informasjon på et intranett, ekstranett eller et offentlig nettsted. Med EPiServer kan selskapets medarbeidere enkelt opprette og oppdatere selskapets nettsider fra en nettleser, forteller daglig leder Ulf Eriksen i Compodeal. – Vi tilbyr også drifting av løsninger med svært god oppetid.
14
Store aktører blant kundene Compodeal har hatt oppdrag for en rekke store aktører. Til Hurtigruten har de utviklet et eget bookingsystem, til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har de lagd to fagapplikasjoner for personalforvaltning og materielle regnskapssystemer. Ikke ukjente Canal Digital har fått sitt eget
Tekst og foto: Terje Hansteen bestillingssystem, og Telenor fikk en såkalt produktintegrator som holder orden på alle produktene til konsernet. For Leiv Vidar har de utviklet en salgsløsning, hvor ansatte ved hjelp av et nettbrett kan føre kontroll med utsalgsstedene. – At vi har fått så store kunder her i Østfold, viser bare at det er mye kompetanse også utenfor Oslo-området. At kundene får alt på ett sted med et utviklingsmiljø som også kan hjelpe til med driftsløsninger for deres systemer, synes de er veldig bra, poengterer Eriksen.
– Vi er også mer fleksible enn de store og evner å snu oss fort. Erfarne IT-folk De syv ansatte i Compodeal kommer fra ulike datamiljøer. Alle er erfarne folk som har holdt på med IT i mange år. To systemarkitekter, tre seniorutviklere, en designansvarlig og daglig leder sørger for at jobbene blir gjort på en profesjonell måte. – Vi har en rekke store kunder, men det er plass til flere. Det er bare å ta en telefon, oppforder Ulf Eriksen.
Plankestredet 1, 1607 Fredrikstad Pb. 226, 1601 Fredrikstad www.compodeal.no info@compodeal.no Tlf. 971 89 007
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
Det er mye på gang i Østfold Ting er ikke så helsvarte som man lett kan få inntrykk av, ifølge spesialrådgiver Tom Skyrud i Forskningsrådet og seniorrådgiver Truls Korsgaard i NHO Østfold.
15
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
– Det er viktig å løfte blikket og se innovasjonsmulighetene. Det sier spesialrådgiver Tom Skyrud i Forskningsrådet og seniorrådgiver Truls Korsgaard i NHO Østfold, som begge er engasjert i innovasjon og næringslivsutvikling i Østfold.
Det er mye på gang i Østfold Hva skjer innen innovasjon og kunnskapsutvikling i Østfold? Hvilke utfordringer har fylket? Næringsliv i Østfold utfordret to som begge jobber med innovasjon i Østfold, til å komme med synspunkter. Ting er ikke så helsvarte som man lett kan få inntrykk av, ifølge de to.
S
eniorrådgiver Truls Korsgaard i NHO Østfold og spesialrådgiver Tom Skyrud i Forskningsrådet er begge engasjert i innovasjon og næringslivsutvikling i Østfold. De poengterer at fylket er på riktig vei. Til tross for alle oppslagene i media om det stikk motsatte.
16
På riktig vei – Hvordan vil dere si at Østfold scorer på innovasjon sammenlignet med andre fylker?
Tekst og foto: Terje Hansteen – En nylig publisert rapport fra Menon Business viser at lønnsnivået i Østfold ligger på 80 % av landsgjennomsnittet og har gått ned fra 2004. Lønnsnivået ligger lavere enn de andre fylkene rundt Oslofjorden. Østfold er et fylke med lavt utdanningsnivå og med relativ lav innovasjonsgrad sammenlignet med andre fylker. Det etableres få kunnskapsintensive bedrifter i Østfold, og det er et problem. Dette er for så vidt ikke en utfordring for Østfold alene, men er en
generell utfordring for fylker som ikke har et universitet. Mange av arbeidstakere med høy utdanning i Østfold må derfor søke jobb utenfor fylket. Til tross for en litt negativ statistikk for Østfold, er det mange indikatorer som viser nå at fylket er på rett vei, sier Korsgaard. – Østfoldbedriftene har siden 2007 hatt suksess i Forskningsrådet, og har hatt den kraftigste veksten i mottak av offentlig forskningsmidler som det er tøff nasjonal kon-
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
Fakta om VRI
kurranse om. Fra 2007 til 2012 har antall offentlige forskningskroner doblet seg, uttaler Skyrud. – Det har også vært en meget positiv utvikling i antall SkatteFunn prosjekter i Østfoldbedriftene. Men vel så viktig er det at Østfoldbedriftene satser på kompetanseoppbygging. Østfold har pr i dag flest doktorgradsstipend fra Forskningsrådet gjennom Nærings PhD ordning, sammenlignet med de andre fylkene som ikke har universitet, og ligger også godt foran en del av de fylker som har universitet. Dette er meget positive indikatorer som viser at mange østfoldbedrifter satser på forskning og innovasjon. Se for eksempel på NCE Smart i Halden, en næringsklynge som jobber med forskning og næringsutvikling innen energi, IT og miljø. Her er det en rekke spennende bedrifter involvert. Skap nettverk! – Hva er de beste rådene for å kunne utvikle et kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsliv?
•
Forkortelse for Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon
•
Tiårig program i regi av Forskningsrådet som skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskapning i regionene gjennom FoU-samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer.
•
Ulike fagmiljøer deler kunnskap på tvers av akademiske og praktiske skillelinjer.
•
Bedrifter skal arbeide med utvikling via forskning, kunnskapsmiljøene benytter bedriftenes ansatte i undervisningen.
•
VRI Østfold vil etablere permanente strukturer som kan øke omfanget og nivået på næringsrettet FoU og kompetanse i regionen.
– Det viktigste er å kunne finne noen områder man er god på. Kunnskapsbedriftsnettverk er viktige, det at man klarer å finne aktører med felles utfordringer. Vi har flere eksempler på at bedrifter har lykkes med det. Østfold Fagskole skal fra høsten i gang med en ny utdanning som BIM-tekniker (BygningsInformasjonsModellering, red. anm.). Fagskolen har valgt å engasjere seg i etableringen av BIM Center Østfold som skal støtte bygge- og eiendomsbransjen i Østfold, samt bygge kunnskap, nettverk og grobunn for nye produkter, tjenester og innovative bedrifter. – Skapes det lett myter om Østfold som et litt sidrumpa fylke når det gjelder vilje til nyskaping? – Østfold er et industrifylke som fortsatt henger igjen på enkelte områder. Da Fredrikstad Mekaniske verksted gikk dukken, mistet vi mye kompetanse. De kunne ha gjort mye innen offshore. Peterson i Moss tok nok heller ikke de riktige grepene. Men samtidig ser vi spydspisser som hever seg både nasjonalt og internasjonalt. Vi har flere spennende bedrifter som blir alt mer synlige, for eksempel Borregaard. De har gjort mye på området innovasjon, og er et eksempel til etterfølgelse. Borregaard står alene for en fjerdedel av FoU i Østfold, og er høyt rangert i Forskningsrådet. Utfordringen ligger blant annet i utdanningsmulighetene i fylket, sier spesialrådgiveren i Forskningsrådet. Hva med distriktene? – Østfoldforskning skriver i en rapport: «Jo mer kunnskapsbasert næringslivet blir, desto sterkere virker urbaniserings- og sentraliseringskraften». Er det bekymringsfullt for distrikts-Østfold? – Det skjer jo ting også i Indre Østfold,
blant annet innen offshore i Rakkestad. En del av de sentrale kunnskapsleverandørene vil også finne samarbeidspartnere i Indre Østfold, som også ligger sentralt til i forhold til Oslo. Men på samme tid er det viktig at kommunene i Indre Østfold er «på», at de er offensive og klarer å markedsføre seg selv. Og kanskje burde de differensiere eiendomsskatten? Mange bekker små kan gjøre utslaget, mener Korsgaard. – Østfoldforskning sier også at Østfold mangler et kraftsenter og sterke klynger? – Det er riktig at Østfold ikke har noen veldig tydelige aktører og klynger. Næringslivsaktørene blir ikke tydelige nok, og det er for lite samarbeid dem imellom. Man ser ikke de felles utfordringene og får ikke synliggjort mulighetene både nasjonalt og internasjonalt. Det må utvikles relasjoner, og det tar tid å bygge tillit og dele informasjon. Men slikt sett er ikke Østfold unik, sier Korsgaard og viser til andre steder som har klart å utvikle sterke faglige miljøer. – I Horten har man satset på nanoteknologi, og det de har fått til der er et godt eksempel på et kraftsenter. Et annet eksempel er det de har fått til innen akvakultur på Vestlandet. Her i fylket har vi jo Borg Innovasjon som jobber mye med helseteknologi. VRI – Oxford Research beskriver i en midtveisevaluering VRI (se faktaramme) som et komplekst program. Hvordan når man fram til næringslivsaktører med et komplekst program? – Det er ingen tvil om at små og mellomstore bedrifter synes det er vanskelig å orientere seg i virkemiddelapparatet. Her har Forskningsrådet og Innovasjon Norge fortsatt en jobb å gjøre. Men det er mange hjelpere, og blant annet har VRI programmet en slik rolle med å virke mobiliserende og redusere barrieren mot virkemiddelapparatet og bedriftenes muligheter for drive FoU og innovasjonsaktiviteter. I VRI er det blant annet en ordning med kompetansemegling som kan hjelpe bedrifter med liten erfaring med FoU til å komme i kontakt med relevante FoU-miljøer, forteller Skyrud. – Hvordan har mottagelsen av VRI vært? – Vi får mange henvendelser vedrørende VRI. Det er snakk om bedrifter som gjerne vil møte andre bedrifter, og det kan vi videreformidle. Noen er veldig «på» merker vi, spesielt gründere. Værste har sagt at de stiller sitt område som «case» i forhold til Smartby (se www.ncesmart.com) og Østfold fylkeskommune har søkt om midler for å se på kompetanse og arbeidsprosesser relatert til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, sier Korsgaard og legger til: - En del bedrifter har med en til to representanter i VRI som er opptatt av innovasjon. Men når de kommer tilbake til bedriftene sine, er det ikke så lett å få spredt budskapet internt. Vi sier at det er viktig å løfte blikket og se innovasjonsmulighetene.
17
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Værsteområdet – het Det nye «Værstetorvet» blir et praktfullt forretningsbygg med direkte tilknytning til Høgskoleparken og beliggenhet få minutter fra kommunikasjonspunkter og øvrig sentrum.
Værsteområdet i Fredrikstad er et av de største byutviklingsprosjektene i landet og er trolig det heteste utviklingsområdet i Østfold.
S
tadig flere virksomheter velger nå å bli nabo med noen av fylkets mest profilerte kompetansebedrifter. Som aktør innen næringslivet i Østfold vet man hvor viktig beliggenhet, tilhørighet og utviklingsmuligheter er. På Værste får man alt dette, i umiddelbar nærhet til blant annet Høgskolen i Østfold. Området ligger et steinkast fra det tradisjonelle bysentrum og har svært gode parkeringsforhold. I takt med utviklingen vil også kollektivtilbudet i tiden framover bli utviklet ytterligere.
18
Et kraftsentrum Værsteområdet har et potensial på mer enn 2 500 nye arbeidsplasser og 3 000 fast-
boende. Det dreier seg med andre ord om en helt ny bydel som vil prege både Fredrikstad og Østfold i generasjoner. Området er dessuten et helt sentralt element i Fredrikstad kommunes nye sentrumsplan. Eiernes visjoner for området er at det skal utvikles til et: •
Regionalt tyngdepunkt for forskning og utdanning
•
Kraftsentrum for innovasjon og nyskaping
•
Område for større kulturarrangementer og et samlingspunkt for kulturaktører i Østfold
•
Attraktivt boområde i sentrum av Fredrikstad
For å gi en følelse av proporsjonene er det aktuelle utviklingsområdet 10 ganger så stort som Aker Brygge, og 3 ganger så stort som Fredrikstad sentrum.
Øker investeringene – Når Helsehuset står ferdig høsten 2013 har eierne investert 1,6 milliarder kroner i utvikling av området, men takten skal økes i fremtiden. I tillegg til å etablere forretningsbygg har vi valgt å investere i infrastruktur og på tiltak som er viktige for utviklingen og attraktiviteten. Dette gjelder for eksempel gangbrua over elva og kommende prosjekter som kunstisbanen ved Værstetorvet, sier markeds- og forvaltningsdirektør Øivind Kvammen. Naturlig valg for Rambøll Nylig vedtok Værste å sette i gang bygging av et helt nytt forretningsbygg på Værstetorvet, like ved gangbrua. Her skal Rambøll AS flytte inn og samle sine to avdelinger i Fredrikstad og Sarpsborg. Totalt skal 60 ansatte være på plass høsten 2014, men planen er å vokse til cirka 100 om kort tid. – Vi hadde vedtatt å samle de to kontorene og vurderte flere steder før valget falt på Værste. Til slutt var dette helt naturlig,
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
test i Østfold
Kultur og helse Nylig vedtok Fylkestinget i Østfold at Fylkesscenen skal etableres på Værste-området. Fylkesscenen skal først og fremst være en kulturarena, men vil også bli mye mer enn en scene. Her kan det arrangeres kongresser og møter, messer og events med plass til opp mot 1 500 mennesker. Fredrikstad får dermed en møtearena med kapasitet på mer enn det dobbelte av hva byen kan ta i mot i dag. Helsehuset Sammen med Totalprosjekt AS har Værste AS utviklet konseptet Helsehuset Fredrikstad. Spadestikket for å realisere første fase av dette betydelige helseprosjektet ble tatt i januar 2012. På en tomt ved siden av Cowi-bygget bygges Helsehuset Fredrikstad som skal inneholde både offentlige og private helsetjenester. Det er fortsatt 3 ledige lokaler i Helsehuset. Lokalene vil passe for helserelaterte tjenester med pasientbesøk og/eller rene kontorfunksjoner. Ta kontakt for mer informasjon
da området er det desiderte tyngdepunktet for byutvikling og urbanisering i Østfold. I tillegg er nærheten til Ingeniørhøgskolen viktig for oss, sier kontorleder Lars Petter Lauritzen. Han gleder seg til å flytte inn. – Ja, her får vi Østfolds flotteste kontorer med en beliggenhet man bare drømte om. Her ser vi frem til å vokse oss større og bli en enda viktigere aktør i vår bransje, sier han. Byens daglige puls Værstetorvet vil bli en innfallsport til hele Værsteområdet, med sin strategiske plassering ved gangbrua som i dag brukes av flere mennesker enn gågata i Fredrikstad. Her er det svært god muligheter for eksponering mot bryggepromenaden. Bygget er i gåavstand fra både buss- og togstasjon, mens byfergen stopper like ved. Høyskolens avdeling for ingeniør-, helse- og sosialfag ligger et steinkast unna, og ingeniørstudentene passerer hver dag på vei til skolen. Nærheten og tilhørighet til sentrum gir direkte tilgang til byens daglige puls med
restauranter, handel og kulturliv. Det er lagt stor vekt på å skape funksjonelle og fleksible løsninger som skal bidra til å skape et variert, åpent og dynamisk arbeidsmiljø for de ansatte. Det er fortsatt ledige lokaler i bygget, arealer i størrelser av 100–2000m2 kan spesialtilpasses den enkelte brukers behov. Stadig utvikling Byutviklingsselskapet Værste AS ble etablert i 1998 med formål å revitalisere verftsområdet til beste for Fredrikstad og byens innbyggere. Selskapet eier, forvalter og utvikler tomteområdet på 650 mål og har en ferdig utviklet bygningsmasse på cirka 80.000 kvadratmeter. Cirka 25 - 30.000 kvadratmeter bygningsmasse er under utvikling og i forhandlinger. Ønsker du en presentasjon av ledige lokaler eller vil diskutere dine fremtidsplaner med Værste nærmere, kan du ta kontakt med: Mona Berg (917 09 999) eller Øivind Kvammen (995 75 346).
Værste AS K G Meldahlsvei 9 1671 Kråkerøy Postboks 96 1601 Fredrikstad Telefon: 69 35 41 90 www.vaerste.no post@vaerste.no
19
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Vet du egentlig hva du gjør? I løpet av fire ettermiddager gikk rådgiver Nils Petter Hauge (v) og daglig leder Per-Kr. Aasen (h) gjennom driften av Glomma Media sammen med ansatte.
– Vet du egentlig hva du gjør, hva du skal gjøre i fremtiden og hvorfor du skal gjøre det? Det spørsmålet stilte daglig leder, Per-Kr. Aasen, i Glomma Media AS seg. En strategiprosess med risikoanalyse ga alle svar bedriften trengte.
G
lomma Media er ikke et stort selskap, men etter 13 års drift er det naturlig å pådra seg en del noter og unoter. – Man «tror» at ting skal gjøres på en spesiell måte. Ikke minst tar man som en selvfølge at man vet hvor skoen trykker, og retter dermed fokus mot det. Men slik er det nok ikke. Vi fikk mange svar på spørsmål vi ikke engang visste vi hadde. Noe av det viktigste var den avsluttende utarbeidelsen av strategidokumentet som forteller hvilke områder vi bør rette fokus mot, og ikke minst hvorfor. Forskjellen på å vite og tro er ganske stor, sier Aasen. Nå har han strategidokumentet framme til enhver tid. Hadde ikke plan Den nyvunne oversikten er verdifull, også for en liten virksomhet. – Man skal ikke henge seg opp i alt og detaljstyre etter et slikt dokument, men det er greit å vite hva vi skal gjøre når vi for eksempel skal rekruttere nye medarbeidere, eller hvordan vi bør kjenne vårt marked og våre konkurrenter. Hittil har vi ikke hatt noen plan på dette, bemerker han.
20
Mye å spare Det er rådgiver og internrevisor Nils Petter Hauge som har gjennomført strategiarbeidet og risikoanalysen av Glomma Media AS. Han har mangeårig erfaring fra Forskingsrådet, Posten og Skatteetaten, og vet hvordan strategier virker.
– De store virksomhetene er nok flinkere enn de små og mellomstore på dette området. Mange tror kanskje at et slikt arbeid er kostbart, og riktignok har det en pris, men det er mye å spare på å investere kanskje bare en knapp månedslønn i planarbeid. Virksomheter kan selvfølgelig leve greit uten planer, men kan også leve mye bedre hvis man har et dokument, påpeker Hauge. God investering – Tar det ikke lang tid og krever mye egeninnsats om man skal lykkes med et slikt planarbeid? – Det spørs litt hvordan man ser på det. Hos Glomma Media brukte vi fire fredager etter lunsj sammen med ansatte for å gå gjennom bedriften fra A til Å. Det er viktig
at ansatte er med på arbeidet, da dette gir et helt annet eierskap til virksomheten etterpå. Større bedrifter bruker nok noe mer tid, men igjen: Det man investerer i en sik gjennomgang får man mangedobbelt tilbake, sier Nils Petter Hauge. – Planarbeidet har snudd opp ned på vår hverdag. Å gjennomføre dette gir en helt annen oversikt over virksomheten, noe som fører til både arbeidslyst og motivasjon, sier daglig leder Per-Kr. Aasen. Tilbyr strategi Glomma Media har innledet et fast samarbeid med Nils Petter Hauge og tilbyr nå andre samme strategiprosess. Ta kontakt hvis din virksomhet trenger en plan for fremtiden.
Dette er strategiprosessen: • • • •
Gjennomgang av virksomheten Strategiutvikling Risiko- og sårbarhetsanalyse Styringsdokument
Ring 69 35 40 90 for mer informasjon
Tuneveien 2 1710 Sarpsborg Tlf. 69 35 40 90 nils.petter@glommamedia.no
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
Borg Technology a.s • Prosjektadministrasjon • Byggeteknikk • Maskinteknikk • Rådgivende ingeniører og konsulenter • Godkjent for Ansvarsrett
Tlf. 915 80 000 www.borgtech.no
Visma Personnel sikrer kvaliteten Senior bemanningsrådgiver Camilla Bakker Bekkevold og bemanningsrådgiver Walther Spro ved Visma Personnel avd. Østfold, tok i fjor en tredjedel av markedet innenfor regnskap, administrasjon, IT og kontor i Østfold. Det er de naturligvis stolte av.
Visma dreier seg ikke bare om IT-løsninger. De rekrutterer også dyktige folk til regnskap og kontor. Visma Personnel tar grundige tester av kandidatene, og det sikrer kvaliteten. Tekst og foto: Terje Hansteen
V
isma Personnel har spesialisert seg på rekruttering innenfor regnskap, administrasjon, IT og kontor siden de startet i 2010. De rekrutterer både til faste stillinger og til vikariater, og det dreier seg om alt fra medarbeidere til økonomisjefer. Nedslagsfeltet er helt fra Halden til Ski. I fjor tok de en tredjedel av markedet i Østfold, en prestasjon de naturligvis er stolte av. De poengterer imidlertid at det hele tiden er kvaliteten på de tjenestene de leverer som er i fokus, og ikke kvantiteten.
Visma Personnel Avdeling Østfold Pancoveien 7 1624 Gressvik Tlf. 46 40 40 00 www.visma.no Sertifisering I tillegg til rekruttering av personell, tilbyr Visma Personnel også rådgivning, HR-tjenester og testverktøy. – Siden vi er en del av Visma, har vi tilgang på mye solid kompetanse og kan kurse både kunder og kandidater innen kompetanseheving. Vi kjører også grundige tester av kandidatene våre, blant annet personlighetstester. Et kvalitetsstempel er det også at vi nå får sertifisert alle via Veritas, sier Camilla Bakker Bekkevold, Senior bemanningsrådgiver hos Visma Personnel i Østfold .
21
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Ti år i stadig utvikling WiCan Data på Værste kan feire 10 år i år. Siste skudd på stammen er WiCan Telefoni og et spennende samarbeid med utviklerselskapet Synkarion, flerårig Gaselle - bedrift. Dermed kan WiCan med god samvittighet kalle seg for en komplett løsningsleverandør innen IKT. Tekst og foto: Terje Hansteen
Fra v. Jakob Jordal (Synkarion), Bent Hansen Widnes (WiCan Data) og Lars Sikkeland (WiCan Telefoni). De lover kundene flere og bedre tjenester etter opprettelsen av WiCan Telefoni og samarbeidet som er innledet med Synkarion.
22
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
g – Vi ønsker å tilby kundene våre flere og bedre tjenester. Det er bakgrunnen for at vi gikk inn som deleier i år i utviklerselskapet Synkarion AS. Det samme gjelder etableringen av WiCan Telefoni. Her har daglig leder Lars Erik Sikkeland med seg en viktig kundeportefølje fra tidligere virksomhet, forteller daglig leder Bent Hansen Widnes i WiCan Data. Tilbyr også telefoni WiCan Telefoni er en overføring av virksomheten i Fredrikstad og Sarpsborg til Officer. Lars Erik Sikkeland gikk ut av selskapet og over til WiCan. Synergi var et viktig stikkord for at Sikkeland gikk inn i WiCan. – Vi har jo diskutert snart et år nå hva vi kunne gjøre sammen, for WiCan har hele tiden ønsket å levere telefoni også. Vi så derfor at det var hensiktsmessig å etablere WiCan Telefoni. For å kunne framstå som en komplett løsningsleverandør, må man ha kompetanse på både data og telefoni, sier Sikkeland. – Nå blir vi komplette leverandører, og det gir en verdiøkning til kundene. Selskapet er nytt, men kundegrunnlaget har jeg etter 14 år i telefonibransjen. – Telefonen kan brukes til stadig mer. Weben er på telefon, det samme gjelder mailløsninger. Vi ønsker å utnytte mulighetene når kunnskap alt mer glir over i hverandre, tilføyer Widnes. Tilbyr også telefoni WiCan Telefoni er en nyetablering, hvor kundegrunnlaget som var opparbeidet igjennom Østfold Telecom AS, tidligere medlem av faghandlerkjeden til Network Norway, har valgt å bli med videre som kunder av WiCan Telefoni AS. Lars Erik Sikkeland gikk ut av selskapet og over til WiCan, hvor synergi var et viktig stikkord for at Sikkeland valgte å gå inn i WiCan. – Vi har jo diskutert snart et år nå hva vi kunne gjøre sammen, for WiCan har hele tiden ønsket å levere telefoni også. Vi så derfor at det var hensiktsmessig å etablere WiCan Telefoni As, hvor vi har muligheten til å levere bedriftsløsninger fra både Network Norway og Telenor Mobil, igjennom medlemskap i Telekjeden. For å kunne framstå som en komplett løsningsleverandør, må man ha kompetanse på både data og telefoni, sier Sikkeland. – Nå blir vi komplette som leverandør, og det gir en verdiøkning til kundene. Selskapet er nytt, men kundegrunnlaget har jeg opparbeidet etter 14 år i telefonibransjen. – Telefoner og nettbrett kan brukes til stadig mer. Telefoniløsninger, Web-surfing er på mobile enheter, det samme gjelder mailløsninger m.m. Vi ønsker å utnytte mulighetene når enheter og kunnskap alt mer glir over i hverandre, tilføyer Widnes. Fra forsikring til brann Synkarion AS har holdt det gående siden 2001 og har spesialisert seg på webløsninger. Jakob Jordal leder
virksomheten fra Fredrikstad sentrum. Han har stor tro på samarbeidet med WiCan. – Vi ser for oss et spenstig samarbeid med WiCan, som er store på datadrift og har god kompetanse på regnskap. Jeg føler at vi utfyller hverandre veldig bra og ser på samarbeidet som et springbrett til at det tar av ordentlig, sier Jordal. Blant kundene til Synkarion finner vi først og fremst Gjensidige Forsikring, som de har utviklet en landsdekkende løsning til rundt logistikken ved behandling av bilskader. Bravida er en annen stor kunde. Her har Synkarion utviklet en løsning for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Brann- og redningsvesen hører også til kundemassen. Synkarion vant nylig et anbud utlyst av Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Løsningen de skal utvikle og levere er et kompetanse, vakt og timeregistreringssystem, samt system for drift av alt brannmateriell og utstyr. Vi håper å kunne selge til flere brann- og redningsvesen etter hvert. Vi ser nå en trend med sammenslåing av brann- og redningsvesen gjennom IKS, og de trenger store systemer til sin drift. Og dette kan vi hjelpe til med, forteller Jordal. Synkarion AS utvikler for tiden et support- og salgsbehandlingssystem til små og mellomstore bedrifter, i samarbeid med Wican. Satser lokalt Så langt er de syv ansatte i WiCan Data. Morselskapet WiCan Holding består av WiCan Data, WiCan Regnskap, WiCan ASP og WiCan Telefoni. Totalt er det snakk om 15 ansatte. Bent H. Widnes, Hans-Morten Anonsen og TF Eiendom står som eiere av WiCan Holding med like store eierandeler. – WiCan Data har en stor kundekrets i nedre Glomma-regionen. Vi satser lokalt for å kunne gi bedrifter i nærmiljøet personlig og rask service. Vi kjenner kundene våre og den sømløse erfaringsoverføringen vår, gjør at du alltid vil treffe en som kjenner til nettopp din bedrifts systemer og rutiner, sier Bent Hansen Widnes.
Gamle Beddingvei 21 Pb. 341, 1601 Fredrikstad Tlf. 93 02 47 46/69 35 56 56 bent@wican.no www.wican.no
23
Næringsliv i Østfold
24
Nr. 2 - 2013
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
Jan Olsson, Frode Hammer og Thomas Markussen i Powermec ser lyst på framtida for sine produkter.
Stikker seg ut i mengden PowerMec importerer power supply, motorer, aktuatorer og el-mekanikk. Produktene kommer fra en rekke leverandører i Asia, Europa og USA. Siden starten i Norge i 2009 har PowerMec hatt en meget positiv utvikling.
O
msetningen har økt hvert år siden starten, for PowerMec. – Det viser at vi har truffet godt med produktene våre. Vårt mål er å være et skritt foran standarden på markedet. Vi hjelper en rekke store og små aktører, men vi ønsker oss gjerne flere kunder, sier Thomas Markussen, daglig leder. PowerMec holder til på Rolvsøy, og er en del av svenske P-group (etablert i 2003, red. anm.) med hovedkontor i Stockholm, og med kontorer i Norge, Polen, Danmark, Finland, Tsjekkia og Taiwan. Totalt er det i overkant av 30 ansatte i P-group. Omsetningen ligger over 120 millioner kroner.
Tekst: Terje Hansteen Foto: Terje Hansteen / PowerMec styringsenheter og kontrollkort til sine motorer. Aktuator og El mekanikk Den tredje produktgruppa er aktuator. En aktuator er en motor som gjør en lineær bevegelse. Aktuatorer brukes av stadig flere innen den norske industrien og er et voksende produkt. Høy IP-grad og stainless steel blir stadig viktigere og her er PowerMec meget sterke. De leverer også el-mekanikk til hovedproduktgruppene sine. El-mekanikk er samlingsnavnet for produkter relatert til PowerMecs produktgrupper. Eksempler er spesialkabler,plugger, releer, minnekort og så videre. All el-mekanikk hentes fra Taiwan og Kina.
Tre store produkt grupper Powermec har valgt å satse på tre store hovedproduktgrupper: Power Supply er spenningsaggregater som konverterer den van- De beste produktene lige nettstrømmen AC (som i Norge er 230V) – Vi representerer noen av de fremste protil ønsket spenning (volt) og strøm (ampere). dusentene innen innefor våre produktgrupEt langsiktig og nært samarbeid med flere per. Forretningsideen er rett kvalitet og av verdens beste produsenter fra Taiwan og produkt til riktig tid og pris. Kravene til godKina har gitt PowerMec en unik kompetanse kjenninger og effektivitetsnivåer økes hele og sterke samartiden, og alle våre beidspartnere. produsenter ligger «Det handler om å forstå våre godt foran de stanElektromotorer er den andre store kunders behov og omsette dette darder som kreves varegruppen. Poover hele verden. til riktig produkt» werMecs motorFor å oppnå dette program av små og kreves det en tett mellomstore motorer med eller uten gear er dialog både med leverandører og kunder, komplett. Sortimentet er stort og kundetil- sier Frode Hammer i PowerMec. passede produkter tilbys i alle antall og helt – Det er en rekke konkurrenter på maretter kundens behov. PowerMec leverer også kedet, men vi føler at vår sammensetning
av produkter og leverandører gir oss en god styrke og mulighet til å hjelpe våre kunder på flere områder samtidig. Leverandørene våre vet at det norske markedet er lite, men like fullt viktig. Dette gir oss prioritet og også mulighet til stor fleksibilitet. Vi leverer både standard og kundespesifikke produkter helt ned til stykkeantall. Miljø og ansvar – Powermec ønsker som bedrift også å ta ansvar for miljøet nå og i framtiden. Derfor er det viktig for oss at våre levrandører jobber aktivt med å følge alle direktiver og standarder som for eksempel WEEE, RoHS, ACPEIP og Green Energy med mer, forklarer Markussen, og legger til at PowerMec ser veldig optimistisk på framtida.
Powermec AS Soliveien 264 1667 Rolvsøy Tlf: 69 39 80 00 Faks: 69 39 80 01 info@powermec.no
25
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
– Vi er store nok til å levere og små nok til å bry oss. Det har vi som motto, sier f.v. butikksjef, Frode Zeylon; daglig leder, Jørn Fjeldvik og selger Stian Håkenby Melhus.
Svært oppegående i Halden Datatjenesten og Telehuset i Halden holder koken etter 30 år i bransjen. I dag tilbyr 15 blide ansatte alle typer IKT-tjenester, deriblant Mobile Device Management (MDM), en nettbasert sikkerhets- og administrasjonsløsning for mobile enheter. Tekst og foto: Terje Hansteen
A
nsatte tar det i dag for gitt å kunne koble seg til bedriftene sine når de ikke er på jobb, ved hjelp av alle typer mobile enheter. – Akkurat det kan være en utfordring rent sikkerhetsmessig, og mange bedrifter har nok rett og slett skjøvet dette til side, sier Jørn Fjeldvik, daglig leder i Datatjenesten AS. Mye bedriftsintern informasjon er tilgjengelig på blant annet mobiltelefonen, og vi mener at det er på høy tid å ta dette på alvor. Datatjenesten og Telehuset tilbyr derfor gode verktøy for MDM (Mobile Device Management). Gjør ting enklere MOZO er et MDM-system som betyr en enkel administrasjon av mobilparken, og gir trygghet og sikkerhet. Det sikrer en mer effektiv arbeidsdag. Med MOZO får man oversikt og kontroll over bedriftens mobiltelefoner, mulighet for å fjernlåse og slette innhold på mobiltelefoner, det gir utrulling av nye applikasjoner og rapporterer fra mobilparken.
26
Datatjenesten og Telehuset leverer også Mobilt bedriftsnett fra Telenor og forhandler løsninger innenfor økonomi, lønn og timefangst fra Visma, Huldt & Lillevik og Timeplan. Lang erfaring – Kommunikasjonsløsninger innen data og tele, og alt som dreier seg om drift av datasystemer er vår styrke. Vi er sterke på økonomi – og lønnssystemer. Vi som jobber her er homogene og samkjørte, og alle har eierskap til jobben. Det betyr igjen at vi tar godt vare på kundene. Vi merker også at det rett og slett kan være en styrke å være en liten organisasjon, vi evner å forstå kunden. Vi har høyt kvalifisert teknisk personell og vårt medlemskap i Telehuskjeden gir bedriften en god teknisk forankring og stordriftsfordeler, sier Fjeldvik. – Den typiske kunden vår er firmaer uten egen IT-avdeling, der vår rolle er å være kundens IT-partner.
Stian Håkenby Melhus
www.datatjenesten.no post@datatjenesten.no Storgata 4b 1767 Halden Tlf. 69 17 96 00
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
Tilbakedaterte sykmeldinger blir som regel avvist av NAV Vær på vakt hvis en av dine ansatte leverer en tilbakedatert sykmelding. Blir vedkommende sykmeldt lenge enn 16 dager og du skal kreve refusjon fra NAV, kan du regne med avslag. NAV er strenge på dette punktet. Tekst: Per-Kr. Aasen
S
elv kan du også nekte å betale sykepenger for en korttidssykmelding hvis den ansatte leverer en tilbakedatert sykmelding. – Dette blir en skjønnsmessig vurdering, der den ansattes historikk har avgjørende betydning. Er det snakk om en person som stort sett aldri er syk, er det lite trolig at vedkommende har gjort noe galt. Men dreier det seg om en som er syk stadig vekk og som har en mer tvilsom historikk, bør man være på vakt, sier rådgiver Hilde Svenneby.
Sykmeldinger kan ikke tilbakedateres, og arbeidsgivere må være forsiktig med å godta slike. Ved krav om refusjon fra NAV vil man etter all sannsynlighet få avslag.
Akseptable grunner Infotjenester har fått en rekke spørsmål rundt dette temaet, og en god leveregel for de fleste er å være kritisk og stille spørsmål rundt sykmeldinger med tilbakevirkende kraft. Det kan du gjøre med loven i hånd, men det finnes også akseptable grunner til tilbakedatering, som for eksempel: •
Influensaepidemi
•
Legestreik
•
Manglende innsikt i egen sykdom (psykiatrisk pasient)
•
Ventetid hos lege
– NAV godtar ofte en ventetid hos lege på én til to dager uten innvendinger, men er det større avstand mellom dato for legebesøk og dato for sykmelding kan det bli problemer, forklarer hun. Kan nekte Folketrygdelovens utgangspunkt er nemlig at en legeerklæring ikke kan godtas for tidsrommet før arbeidstakeren ble undersøkt av lege. Er en legeerklæring tilbakedatert det vil si at legen har sykmeldt arbeidstakeren for en periode forut for første konsultasjon, kan bedriften nekte å godta legeerklæringen. Må oppgi grunn – Derfor er det viktig at arbeidstakeren tar kontakt med sin lege så tidlig som mulig. Selv om man er svært syk, kan legen registrere både samtalen og en sykmelding fra den datoen og samtidig be vedkommende vente med å oppsøke legekontoret. Når den sykmeldte så får sykmeldingen har legen notert hvorfor den er tilbakedatert, og da slipper man problemer både hos arbeidsgiver og eventuelt hos NAV, sier Hilde Svenneby.
Vi leverer skilting til alle typer innemiljø og kontorlandskap. Ta kontakt for en hyggelig prat. Besøk gjerne også våre nettsider.
Tlf. 69 33 66 88 www.pepe.no
firmapost@pepe.no 27
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Har fokus på kvalitet og kompetanse Tveit & Torgersen Byggmester AS i Fredrikstad har som mål å være blant de foretrukne byggmestrene i Østfold. Dette ønsker de å oppnå gjennom fokus på kvalitet og kompetanse hos medarbeiderne. Tekst: Terje Hansteen Foto: Tveit & Torgersen Byggmester AS
28
Tveit & Torgersen Byggmester AS ble etablert i 2010 av byggmester Tor-Erik Torgersen, byggmester Lasse Andre Tveit og Bjørn Bagstevold. I dag er de 15 ansatte og omsetter for rundt 20 millioner i året. Daglig leder Bjørn Bagstevold understre-
ker at de ikke har noe mål om å bli store. – Men vi ønsker å tiltrekke oss de beste håndverkerne, for å levere kvalitet i hele verdikjeden, sier han. Har fokus på kvalitet – Selskapet er basert på en forretningside om at vi gjennom kompetanse, ressurser og verdigrunnlag skal være den foretrukne byggmester for privatpersoner og eiendomsutviklere i Fredrikstad og Hvaler. Vi kan stå som ansvarlig søker på prosjekter og påtar oss totalentrepriser. Vi fokuserer på kvalitet, og samarbeider med seriøse underleverandører på alle fagområder, for at man som kunde skal sitte igjen med positive opplevelser som varer, forteller Bagstevold. Mottoet i firmaet er ”Respekt, mot og troverdighet”. Respekt dreier seg om å se hverandre som viktige medspillere som gjør
hverandre gode, mot representerer vilje til å ta på seg utfordrende og kompliserte oppdrag, mens troverdighet dreier seg om at kundene skal føle trygghet for at de holder det de lover. Totalentreprenør – Tveit & Torgersen Byggmester AS utfører alle slags oppdrag, små som store, renovering, rehabilitering , tilbygg og nybygg i enebolig og hyttemarkedet. Primærmarkedet er Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg, men vi vurderer også andre henvendelser når kundene henvender seg til oss. Selskapet er forhandler av Murgaardhus, som tegner og prosjekterer hus i både tre og mur. Vi foretrekker være totalentreprenør på nybygg, hvor vi da trekker med oss våre kompetente underleverandører på de ulike fagområdene, forteller Bagstevold.
Nr. 2 - 2013
Næringsliv i Østfold
Besøksadresse: Daniel Leegaardsgate 8 1607 Fredrikstad Postadresse: Pb. 5 1601 Fredrikstad www.ttbm.no post@ttbm.no Tlf. 418 55 555
Høy kompetanse – Vi ønsker ha minimalt med reklamasjoner, derfor blir fokus på kvalitet og kompetanse blant våre medarbeidere viktig, sier Bagstevold. De ansatte er vår viktigste ressurs og vi ønsker å trekke til oss de beste medarbeiderne i markedet, for å levere høy kvalitet i håndverket, slik at vi får fornøyde kunder som vil anbefale oss eller benytte oss på nytt, understreker Bagstevold. Balansert kompetanse Tveit & Torgersen Byggmester AS har en balansert kompetanse, hvor Bagstevold er utdannet siviløkonom og eier selskapet samme
med Byggmester Tveit og Byggmester Torgersen. I tillegg er det en byggmester blant medarbeiderne, og resten av medarbeiderne er erfarne snekkere med fagbrev. – Det har vært en bevist strategi å tiltrekke oss gode medarbeidere, for å skape den kulturen vi ønsker i vår virksomhet, sier Bagstevold. Samfunnsengasjement – Vi ønsker også å fremstå som et firma som fører noe tilbake til nærmiljøet. Vi ønsker å støtte tiltak mot barn og unge i nærmiljøet, for å være med å legge til rette for tiltak, som gjør at de får muligheter til å gjennomføre
aktiviteter. I april skal vi rehabilitere hovedhuset på Utøya. Seks medarbeidere blir med meg til Utøya i to omganger, hvor vi vil bidra med vår kompetanse for å renovere og sette i stand stedet etter skadene, sier Bagstevold. Egen messestand – 15–17. april er den årlige ”Gjør din bolig bedre”-messen i Kongstenhallen i Fredrikstad. Tveit & Torgersen Byggmester AS og Murgaarhus ønsker å være til stede med egen stand på denne messen, da vi møter potensielle kunder og vi profilerer selskapet vårt på en positiv måte.
29
Næringsliv i Østfold
Nr. 2 - 2013
Gasellebedrift etter tre år Fredrikstad Storkjøkkensenter startet i 2007 og ble gasellebedrift allerede i 2011. Tekst og foto: Terje Hansteen
D
et har rett og slett vært en rivende utvikling i firmaet som selger kjøkken og kjøkkenutstyr til proffmarkedet. Matkurs på eget eventkjøkken med proffe kokker har også blitt populært. Det er bare å hive seg på. – Vi leverer til hoteller, restauranter, kantiner og sykehus i Østfold, men også endel til Vestfold og Oslo. Vi er ingen billigleverandør, det er imidlertid snakk om kvalitetsprodukter og god service fra svært dyktige teknikere som stadig kurses. Vi er forøvrig de eneste i Østfold som er autorisert på service av storkjøkken, forteller daglig leder Brede Hemma. Kvalitet i alle ledd Fredrikstad Storkjøkkensenter er en del av en kjede med åtte salgskontorer i Norge. Totalt er det 44 ansatte og omsetningen lå i fjor samlet på 111 millioner kroner. Det satses mye på service og gode teknikere. – Vi har klart å bygge et solid firma på få år med kvalitet i alle ledd og med dyktige medarbeidere, og det er vi stolte av, sier Hemma, som først startet på Lillehammer for noen år siden.
Serviceansvarlig Øyvind Grimstad og daglig leder Bred Hemma i Fredrikstad Storkjøkkensenter har i løpet av få år bygd opp et solid firma. I 2011 ble de kåret til gasellebedrift.
Store oppdrag Fredrikstad Storkjøkkensenter har vunnet flere store oppdrag, blant andre til Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Nå er de med på en anbudsrunde for levering av kjøkken til det nye østfoldsykehuset, og håper naturligvis at det går i deres favør. Det vil i så fall bli snakk om en veldig stor ordre over lang tid.
Sivløkka 5, 1664 Rolvsøy Tlf. 415 60 600 post@fredrikstadstorkjokken.no www.storkjokkensenteret.no
30
e
Jobbfrukt Sarpsborg - 69 12 59 72 Fredrikstad - 69 35 10 70 Halden - 69 17 48 08 Moss - 69 26 90 01
Næringsguiden
a
www.abcregnskap.net
Skjebergveien 25 1739 Borgenhaugen Tlf: 928 93 020
❯❯❯ Arrangementer,
kurs konferanser Reklame profilering Sundløkkaveien ma Media, tlf. og 69og 35 40 90 75
1659 Torp
Quality Resort Sarpsborg Glomma Tlf: Media 69 39AS 81 00 Bjørnstadveien 20 Madam Arnesensvei 43 1713 Grålum 1710 Sarpsborg Tlf: 60 10 15 00 Tlf: 69 35 40 90 æringssenter
t
Tuneveien 2 1710 Sarpsborg Tlf: 69 51 36 60
Konica Minolta Business Solutions Norway AS Hundskinnveien 100 1711 Sarpsborg Tlf: 98 22 94 44
Rådmann Siras vei 1 1712 Grålum Selskaper, bryllup, minneTlf.stunder, 69 11 kurs/møter, 97 10 catering, Madam Arnesensvei 43 overnatting
Denne www.tunesenter.no Ring oss for tilbud! er tlf.plassen 69 14 50 01 www.tuneheimen.no ledig 1710 Sarpsborg Tlf. 69 35 40 90
informasjonsavdelingen.no
Kontakt Glomma Media ❯❯❯ Bygg og anlegg
egnskapsTlf.og 69 35 40 90 evisjonstjenester
Gressløs Byggservice Tlf.: 69 87 88 89 epost: kenneth@gresslos.no Tuneveien 2 1710 Sarpsborg Tlf: 69 51 36 60 ❯❯❯ Industri www.abcregnskap.net
❯❯❯ Kontor og www.idekompaniet.no
Axepta
Dikeveien 50 ❯❯❯ Regnskap og
rekvisita og Rådgivere konsulenter
1662 Rolvsøy revisjon Sikkerhet Tlf: 69 33 91 00
Reklame og profilering
Rådgivere og konsulenter Stabburveien 16 Revisorgruppen Østfold DA
TN Media www.tnmedia.no www.tnfoto.no
Ønsker du å annonsere Telefon: 69 88 88 00 ❯❯❯ Mather? og drikke
Glomma Best Pris ASMedia AS Madam 43 Tlf.: 69 22Arnesensvei 80 90 1710 www.best-pris.no Stm Sarpsborg Kolstadsvei 1 - 3 1710 Sarpsborg Tlf: 69 35 40 90
Kontakt Glomma Media Tlf. 69 35 40 90
Rent a Chef Madam Arnesensvei 43 Klokkergårdveien 5 1710 Sarpsborg 1711 Sarpsborg Tlf. 69 35 40 90
Tlf: 413 59 656 Postboks 1113 informasjonsavdelingen.no www.dagenslunsj.no 1705 Sarpsborg Tlf: 07505 Sarpsborg Pizza og Thai Food www.infotjenester.no Madam Arnesens vei 43 1710 Sarpsborg Tlf: 69 16 99 00
❯❯❯ Markedsføring
Revisorgruppen Østfold DA 1617 Fredrikstad Hundskinnveien 98 Tlf: 69 33 Hundskinnveien 9891 60 1711 Sarpsborg 1711 Sarpsborg Tlf: 69 13 98 88 Tlf:www.lasgruppen.no 69 13 98 88 www.revisorgruppen.no www.revisorgruppen.no Øko Drift AS Dikeveien 32 Stm Kolstadsvei 1 - 3 1661 ØkoRolvsøy Drift AS 1710 Sarpsborg Tlf: 69 36 03 80 Dikeveien 32 Telefon: 69 88 88 00 1661 Rolvsøy 69 36 03 80 ❯❯❯ Rådgivere og konsulenter
Denne plassen er ledig
Kontakt Glomma Media Tlf. 69 35 40 90
1113 PostboksPostboks 1113 1705 Sarpsborg 1705 Sarpsborg Tlf. 07505 Tlf: 07505 www.infotjenester.no www.infotjenester.no
mars
2013
Stedet
WiCan Data Gamle Beddingvei Transport og21logistikk 1601 Fredrikstad Tlf. 930 24 746 / 69 35 56 56 Nettbuss Østfold AS www.wican.no Tuneveien 31 Postboks 403 1703 Sarpsborg ❯❯❯ Transport og Sikkerhet Tlf: 69 13 77 00 logistikk
Tr
NæringslivNei
blir distribuert tilTu1 Po rifter i hele fylket17o Tlf effektive16kanalen f Stabburveien 1617 Fredrikstad andre næringsdrive Tlf: Lilleborggt. 169 33 91 60 Lilleborggt. 1629 Gml. Fredrikstad 1 www.lasgruppen.no 1629 Gml. Tlf. 69 35 89 30 Fredrikstad
Tlf: 69 35 89 30 Kontakt: Glomma Media AS Tlf: 69 35 40 90 Epost: epost@glommam1
Denne plassen er www.narin ledig
Kontakt Glomma Media Tlf. 69 35 40 90
Stedet hvor fagfolk treffes Stedet hvor fagfolk tr Næringsliv i Østfold Idékompaniet Skjbergveien 25 1739 Borgenhaugen Tlf: 928 93 020 www.idekompaniet.no
xepta ikeveien 50 ❯❯❯ Næringseiendom 662 Rolvsøy f: 69 33 91 Mekaniske 00 Jotne Verksteder AS Halden / Fredrikstad Tlf: 69 38 52 00 blir distribuert til 10.000 bedwww.jotne.com
❯❯❯ Tele og IT
Compodeal Plankestredet 1 1607 Fredrikstad www.compodeal.no Tlf. 971 89 007
rifter i hele fylket og er den mest effektive kanalen for å Værste treffeAS evisorgruppen Østfold DA K G Meldahlsvei 9 Hundskinnveien 98 andre næringsdrivende. blir distribuert til 10.000 bed1671 Kråkerøy 1711 Sarpsborg Telefon: 69 35 41 90 Tlf: 69 13 98 88 rifter i hele fylket og er den mest Powermec AS www.revisorgruppen.no effektive kanalen for å treffe Soliveien 264 Kontakt: Datatjenesten 1667 Rolvsøy andre næringsdrivende. Glomma Media AS Storgata 4b
Næringsliv i Østfold
Tlf: 69 39 80 00 Tlf: 69 35 40 90 info@powermec.no ko Drift AS Epost: ikeveien 32 epost@glommamedia.no 661 Rolvsøy Kontakt: 9 36 03 80
Glomma Media AS www.naringsliv.no Tlf: 69 35 40 90
1767 Halden www.datatjenesten.no Tlf. 69 17 96 00
Kontakt oss på telefon eller epost i dag, og få din oppføring allerede i neste utgave av Næringsliv i Østfold!
69 35 40 90
post@naringsliv.no
Ta kontakt for oppføring i guiden. Ring oss på tlf: 69 35 40 90, eller send forespørsel via www.naringsliv.no Epost: epost@glommamedia.no
å ogs i v r me llo! m o k i Fo Nå
ut
Temanummer i april:
Bygg og anlegg
Utgivelseplan for Næringsliv i Østfold og Follo Sjekk oversikten og ta kontakt om du ønsker en fremskutt plass i et av tema-numrene.
Også i år kommer fylkets eneste fulldistribuerte næringslivsmagasin ut til cirka 14 000 virksomheter seks ganger. Neste nummer vil i stor grad ta for seg temaer knyttet til bygg- og anleggsnæringen. Les blant annet om store, kommende prosjekter i mosseregionen og byggingen av det nye sykehuset i Sarpsborg.
Utgivelsesplan og temaer 2013: •
Uke 10: Kompetanse, utdanning
•
Uke 17: Bygg, anlegg
•
Uke 24: Mat, events, konferanser
•
Uke 36: Transport, logistikk
•
Uke 42: Finans, regnskap, revisjon
•
Uke 51: Yrkes- og firmabil
Til 11.000 bedrifter i Østfold
Nr. 4, oktober 2012
Bygger ut for 112 millioner Nr. 1, januar
2013
ifter i Østfold
side 10–11
Gründerintervjuet:
Satset alt på design sidene 18–19
•
Jon Simensen
Tlf. 479 31 550
•
Nils Petter Hauge
Tlf: 468 55 515
•
Per-Kr. Aasen
Tlf: 916 20 304
Installatøren ekspanderer
side 8–9
te ekspanderer til Halden
Frisk Bedrifthelsetjenes
Toyotas kostn Vondt i ryggen? adsbespare
Mer kunnskap globalisering og
Penger å spare på
sidene 11-15
v
Kr. 4.900,-
side 6–7
side 3
glass med 5 års garanti Elektrisk hev / senk
nde alternati
Vondt i ryg gen?
10. årgang
Grønt bilskadesenter
Frisk satsing i Halden Til næringsliv ets Vondt itryggen? jeneste Pris ex mva. Fritt levert og montert i Oslo, Østfold, Akershus. Resten av Pris ex mva. landet mot Fritt levert og frakttillegg. montert i Oslo, Østfold, Akershus. Resten av Pris landet mot ex mva. Fritt frakttillegg. levert og montert i Osl o, Østfold, Akershus. Resten av landet mot frakttillegg.
9. årgang
Til 11.000 bedr
TEMA: Utvidelsen av Alvim renseanlegg:
For å sikre deg plass kan du ta kontakt med våre konsulenter og rådgivere:
9. årgang
ld
Til 11.000 bedrifter i Østfo
Nr. 5, november 2012
Følg oss på Facebook!
sidene 16–17
Pl hele året
anårs legg Elektrisk hev / senk med 5 garanti ferien side 11–17
Følg oss på Facebook!
side 8–9
Elektrisk he v senklt.no Kr. 4.900,med 5 års .kontork/onsu garanti Tlf. 69 33 90 40 www Følg oss på
Facebook!
Kr. 4.9Tlf. 00,-69 33 90 40 www.kontorkonsult.no
Tlf. 69 33 90 40 ww w.kontorko nsult.no
www.naringsliv.no