Scandinavian Vibes
LANGS NORGES 18 NASJONALE TURISTVEGER CECILIE LARVÅG
w DESIGN GINA ROSE
HAVØYSUND
SENJA ANDØYA
LOFOTEN
HELGELANDSKYSTEN
ATLANTERHAVSVEGEN
GEIRANGER-TROLLSTIGEN RONDANE
GAMLE STRYNEFJELLSVEGEN SOGNEFJELLET
GAULARFJELLET
VALDRESFLYE AURLANDSFJELLET
HARDANGER
HARDANGERVIDDA
RYFYLKE
JÆREN
VARANGER
M IL ET TE R M IL
S L ANGS NORGE EGER E T U R IS T V 18 NASJONAL 28 w VARANGER K ontrastfylt reise i arktisk klima 54 w HAVØYSUND R ått og dramatisk klippelandskap
6 w OM BILTURER
8 w OM NASJONALE TURISTVEGER
18 w TIPS TIL BILTUREN 20 w PÅ TO HJUL 22 w FIRE ÅRSTIDER 24 w KULTURARV OG NATURVETT 52 w HISTORIEINTERESSERT? 82 w ROADTRIP SPILLELISTE 96 w NORDLYS 100 w MØRKETID 122 w MIDNATTSSOL 160 w MORO UNDERVEIS 200 w ADRENALINKICK 216 w 7 GRUNNER TIL Å VELGE GUIDE 232 w MATGLAD? 260 w KUNSTINTERESSERT? 274 w ARKITEKTURINTERESSERT?
66 w SENJA Tett på himmel og hav 84 w A NDØYA H valsafari, fuglefjell og kritthvite sandstrender 102 w LOFOTEN Verdens vakreste øyrike 124 w HELGELANDSKYSTEN N orges vakreste kyststripe 142 w ATLANTERHAVSVEGEN U nik opplevelse i havgapet 162 w GEIRANGER-TROLLSTIGEN Postkortutsikt til fjord, fosser og fjell 178 w GAMLE STRYNEFJELLSVEGEN N orges eldste turistvei 190 w RONDANE L andets første nasjonalpark 202 w SOGNEFJELLET N ord-Europas høyeste fjellovergang 218 w VALDRESFLYE Tett på fjellet og fjellturene 234 w GAULARFJELLET I fossenes rike 246 w AURLANDSFJELLET S ommersnø og urørt natur 262 w HARDANGER F jord, frukt og gylne bobler 276 w HARDANGERVIDDA N ord-Europas største høyfjellsplatå 288 w RYFYLKE E n reise i kontraster 300 w JÆREN K anten mot storhavet
turistveger og turer Mer informasjon om Nasjonale www.milettermil.no rundt i Norge finner du her: www.outtt.no www.dnt.no www.nasjonaleturistveger.no
MIL ETTER MIL
Soul is the open road», «The great home of the er noe med bilturer t de g O e. nc re aw L . skrev forfatteren D.H r frem filosofen i oss. få m so ap sk nd la ne og åp En biltur handler om øyeblikket, ikke om å komme raskest fra ett sted til et annet. Det handler om frihet. Til å gjøre impulsive stopp når noe fanger din interesse. Til å svinge på måfå til høyre istedenfor til venstre og se hvor det fører deg. Til å nyte medbrakt niste på de aller vakreste stedene langs veien. Til å bli en dag eller tre lenger når du har funnet ditt drømmested. Til å dra videre når nye eventyr lokker. Det handler mer om gode samtaler underveis enn hvem du reiser med. Og om å nyte stillheten sammen på landeveien. Du kan velge å reise etter innfallsmetoden eller lage en detaljert plan. Eller noe midt imellom. En plan legger muligens en demper på impulsiviteten. På den annen side kan det være ekstremt irriterende å oppdage at reisens mest sjarmerende lille gårdskafe ligger rett rundt svingen fra bensinstasjonen der du nettopp spiste deg mett på lunken grillpølse. Selv kan jeg nok omfavne ideen om å være fri som fuglen, men ender likevel opp med å forhåndsbestille seng og bord på steder jeg absolutt ikke vil gå glipp av underveis. Med på reisen følger også et godt kart over områdene jeg skal reise i samt utskrift av alle bekreftelser, slik at datoer, adresser og telefonnumre er lett tilgjengelig. Jeg googler avstander og fergetider, har det meste på stell, men lar meg gjerne avspore underveis. Jeg finner også ut hva som er et must for meg og mitt reisefølge på hvert sted vi skal besøke. Det kan være en topptur, et museum, et spisested, et adrenalinkick. Denne boken handler om Norges Nasjonale turistveger – 18 uforglemmelige bilturer som kan oppleves hver for seg eller i ulike kombinasjoner. Men ikke prøv å oppdage halve Norge på én gang. Ta deg heller tid til virkelig å oppleve hva som gjør disse nøye utvalgte veiene så unike. Og ta avstikkere underveis; du får flere forslag i boken. Lokale kjentfolk gir deg tips til de beste vandreturene, teltplassene, fiskeplassene, steder å nyte midnattssol og evig lange sommernetter, eller nordlys og mørketid. Men uansett hvordan du velger å legge opp din reise: Ikke ha et tettpakket program på hvert sted. Ta deg tid til å se, lytte, nyte. Og underveis kan du hente frem filosofen i deg og høre om hen har noe å meddele.
Ureddplassen i Gildeskål langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten er oppkalt etter ubåten KNM «Uredd» som i 1943 gikk på en mine i Fugløyfjorden. Agenter fra Kompani Linge, som var på vei for å sabotere kraftforsyningen ved Sulitjelma gruver, omkom. I nærheten av minnesmerket over de falne har Nasjonale turistveger oppført et av sine mest særpregede bygg, omtalt som «et toalett verdt en omvei» av magasinet Scandinavian Traveler, mens engelske The Telegraph, amerikanske Matador Network, israelske Mako, den sør-koreanske utgaven av Lonely Planet og en rekke andre medier skriver i rosende ordelag om «verdens vakreste offentlige toalett». Plassen har sittebenker i marmor fra Fauske og et amfi med utsikt mot storhavet, midnattssolen og nordlyset. Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter Landskapsarkitekt: Landskapsfabrikken AS
NASJONALE TURISTVEGER
w Statens vegvesen er ansvarlig for å utvikle attraksjonen Nasjonale turistveger. Når vi skriver 2021, er cirka 160 rasteplasser og utsiktspunkter langs de 18 strekningene ferdigstilt. Byggene og installasjonene kjennetegnes av høy visuell kvalitet og er oppført i samarbeid med kjente og mindre kjente norske arkitekter og landskapsarkitekter. Den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor er et hederlig unntak. Han har vært ansvarlig for Steilneset Minnested i Varanger og Allmannajuvet i Ryfylke. Kunstverk av internasjonal klasse er også en del av opplevelsene langs Nasjonale turistveger. www.nasjonaleturistveger.no
s Nasjonal turistveg
Gulldassen ved Ersfjordstranda lang Senja er blitt en turistattraksjon
i seg selv.
r Hensley Arkitekt: Tupelo Arkitektur Foto: Studio Dreye
Allmannajuvet langs Nasjonal turistveg Ryfylke har mottatt omfattende anerkjennelse. Arkitekt: Atelier Peter Zumthor & Partner Foto: Fredrik Fløgstad/Statens vegvesen
Svevesti ved Eldhusøya rasteplass, Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen. Arkitekt: Ghilardi + Hellsten arkitekter AS Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS Foto: Roger Ellingsen/Statens vegvesen
På Grunnfør, langs Na
sjonal turistveg Lofote
er det bygget hvilestue Arkitekt: 70° Nord – Gisle Løkk
n,
for syklister.
en Foto: Steinar Skaar/Sta tens
Utsikten ved Nasjonal turistveg Gaularfjellet er blitt en populær turistattraksjon. Arkitekt: Code arkitektur AS Foto: Trine Kanter Zerwekh/Statens vegvesen
vegvesen
ss ved Ersfjorden
Kveldssol over Tungeneset rastepla
På Strømbu rasteplass lang Nasjonal turistveg Rondane er det varmestue for turgåere.
langs Nasjonal turistveg Senja, med
utsikt mot Okshornan.
Fagermo/Statens vegvesen Arkitekt: Code arkitektur as Foto: Hugo
Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk Foto: Jarle Wæhler/Statens vegvesen
Utsiktsplattformen Sohlbergplassen, Nasjonal turistveg Rondane, ligger vakkert til mellom furutrærne. Fossestien langs Svandalsfossen, Nasjonal turistveg Ryfylke, er en (bratt) opplevelse. Arkitekt: Haga Grov/Helge Schjelderup Foto: Per Kollstad/Statens vegvesen
Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk Foto: Jiri Havran/Statens vegvesen
Selvika rasteplass ved Na
sjonal turistveg
Havøysund snirkler seg
som en betongslange
Arkitekt: Reiulf Ramstad Arki
gjennom landskapet.
tekter as Foto: Harald Chr. Eiken/vmprod
uksjon.no
Toalettbygget ved Skjervsfossen i Granvin, Nasjonal turistveg Hardanger, vant i 2016 den internasjonale prestisjeprisen Small Spaces Award fra World Architecture News. Arkitekt: Fortunen ved Nils J. Mannsåker Landskapsarkitekt: Østengen og Bergo as Foto: Steinar Skaar/Statens vegvesen
Originalt servicebygg ved Akkarvikodden i Moskenes, Nasjonal turistveg Lofoten. Arkitekt: Manthey Kula as Landskapsarkitekt: Inge Dahlmann/Landskapsfabrikken Foto: Steinar Skaar/Statens vegvesen
Fuglekikkerskjul nær toppen av fjellet Domen i Vardø, Nasjonal turistveg Varanger. Arkitekt: Biotope Foto: Frid-Jorunn Stabell/ Statens vegvesen
Bergbotn utsiktsplattform ved Nasjonal turistveg Senja. Arkitekt: Code arkitektur as Foto: Espen Bergersen/Naturgalleriet/ Statens vegvesen
Nasjonal punktet langs e st ye hø t de , Fra Flye 1389 resflye. turistveg Vald orunn Stabell/ (interiør): Frid-J ter mnal AS Foto ltnes sivilarkitek tatens vegvesen Silja Lena Løken/S Foto (eksteriør): Statens vegvesen
Arkitekt: Knut Hje
Hellåga rasteplass ved
Sjona i Rana, Nasjonal
Helgelandskysten. Land
turistveg
skapsarkitekt: Inge Dahlma
Foto: Steinar Skaar/Statens
nn/Landskapsfabrikken
vegvesen
Høse bru, prisbelønt gangbro over Suldalslågen ved Sand langs Nasjonal turistveg Ryfylke. Arkitekt: Rintala Eggertsson Arkitekter Foto: Jarle Lunde/SuldalFoto.no
Vakker utsikt fra Sohlbergplassen langs Nasjonal turistveg Rondane.
Utsiktspunktet Vegaskjelet i Leirdalen i Lom, Nasjonal turistveg Sognefjellet.
Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk Foto: Helge Stikbakke/Statens vegvesen
Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk Foto: Hege Lysholm/Statens vegvesen
Utsiktspunktet Stegas tein langs Nasjonal turistveg Aurlandsfjel
let henger ut over fjellsid
Arkitekt: Todd Saunders/Saun
en.
ders & Wilhelmsen Foto: Vega r Moen/Statens vegv
esen
Utsiktsplattformene ved Trollstigen langs Nasjonal turistveg Geiranger-Trollstigen byr også på mektig fossebrus i tåkehavet. Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Multiconsult Foto: Jarle Wæhler/Statens vegvesen
Utsiktspunkt ved Videfossen langs Nasjonal turistveg Gamle Strynefjellsvegen. Arkitekt: Jensen & Skodvin Foto: Per Kollstad/Statens vegvesen
FIRE ÅRSTIDER Vår? Sommer? Høst? Vinter? Hver årstid har sin magi. Lyset, fargene og stemn
ingen
skifter fra måned til måned.
Akkurat som de Nasjonale turistvegene blir to forskjellige opplevelser avhengig av hvilken ende av veien du starter fra, setter årstidene sitt preg på naturen og hva du kan se og gjøre underveis. Utenom høysesong vil det være mindre folk og trafikk, og dermed større frihet til å tilpasse fart og stoppesteder etter eget ønske og behov. Mens du sommerstid må finne deg i å dele både veien og attraksjonene med andre, kan du oppleve å ha selv de mest populære Nasjonale turistvegene nesten for deg selv en dag i april/mai eller september/oktober. I april/mai/juni er det gjerne fantastiske skiforhold både på Hardangervidda, Sognefjellet, Valdresflye, i Lofoten og på Senja, for å nevne noen kjente skisteder. Og den kalde, fine vintertiden – med nordlyset som flammer over himmelen – er en fascinerende årstid å besøke Varanger (selv om veien ut til Hamningberg er vinterstengt) så vel som Senja og Lofoten. Hardanger kan med fordel oppleves både under epleblomstringen i mai og under innhøstingen i august/september. Hvorfor ikke kombinere en blomstringstur med ski eller hundekjøring på Hardangervidda? Når høstfargene endrer landskapet i fjell og over vidder, venter nye, magiske øyeblikk.
Å kjøre Nasjonal turistveg Sognefjellet rett etter at veien åpner igjen i april, er en nærmest overnaturlig opplevelse. Pakk ski og turtøy, og oppdag Nord-Europas høyeste fjellovergang!
NASJONAL TURISTVEG
VARANGER 160 km w 123 moh w 0 ferger
LANGS VEIEN Paradis for fuglekikkere w Trolldomsdømte og heksebrenning w Dramatisk månelandskap w Spennende krigshistorie w Et eldorado av fiskeopplevelser langs kysten og i elver
HAMNINGBERG
Steilneset Minnested
VARDØ DOMEN KIBERG
KOMAGVÆR
SKALLELV
GORNITAK VARANGERBOTN
VADSØ MORTENSNES ŠG I AV CE CC AG EA
Ekkerøy
UNDERVEIS
VARANGER Nasjonal turistveg Varanger følger Varangerfjorden mellom Varangerbotn og Vardø og videre ut til det fraflyttede fiskeværet Hamningberg og er en kontrastfylt reise i arktisk klima. Om sommeren kan sibirsk varme plutselig avløses av isende havtåke. Om vinteren kan stormer herje langs kysten. Turen fra Varangerbotn til Vadsø går langs Varangerfjorden, Norges eneste østvendte fjord, med lun bjørkeskog utenfor bilvinduet, og er kanskje ikke av det mest minneverdige slaget, men det er gode muligheter for vandreturer og fiske i området. Den gamle kirkegården i vannkanten ved Nesseby og det samiske kulturminnestedet ved Mortensnes/Ceavccageašgi er verdt et stopp. Det største registrerte urgravfeltet i Varanger ligger her. Etter Vadsø forandrer uttrykket seg. Tregrensen går på 0 moh i dette karrige, forblåste landskapet der lyset gjør alle farger mer intense. Kommer du i sommerhalvåret, møtes du av blåblått, korngult, rustrødt og nærmest neongrønt. Aller vakrest er det å kjøre langs havet når midnattssolen skaper fargemagi. 13 km fra Vadsø bør du svinge av til Ekkerøy, et særpreget fiskevær som også er fuglereservat med et lett tilgjengelig fuglefjell (se side 35). Vil du få med deg noen spektakulære naturopplevelser på fuglesafari, bør du planlegge turen hit i løpet av de første ukene etter at krykkjene har ankommet i mars. 7 km øst for Krampenes kan du se en varde fra 1690. Den stammer fra en gammel postvei mellom Vadsø og Vardø. På grunn av de tøffe værforholdene vinterstid var slike varder nødvendige så ikke postførerne og skyssreinen skulle gå seg vill. I Kiberg finner du Partisanmuseet (se side 37) og noen minutter senere, rett før den undersjøiske tunnelen ut til Vardø, er avkjøringen mot Hamningberg. Her kjører du først over myrdrag og vidder før forrevne klipper og dramatisk månelandskap fører deg inn i en fantasy-verden som ble dannet på havbunnen for 1000 millioner år siden. En gang var Hamningberg et livskraftig fiskevær med utstrakt pomorhandel (handel mellom russere og nordmenn). De fredede russerorbuene fra cirka 1850 kan fremdeles ses ved enden av veien. Tilbake i Vardø er Steilneset Minnested et must (se side 49). Fugleinteresserte bør ta båten ut til Hornøya (se side 40). Vardø er også kjent for sin gatekunst, som du finner på husvegger rundt i byen.
Landskapet ut mot Hamningberg er spektakulært, med steile, som nærmeste nabo. Bergartene i klippene er dannet av flatliggende for cirka 1000 millioner år siden. Med tiden herdet til Under jordskorpebevegelser for omtrent 500 millioner år siden slik de fremstår i dag.
Veistrekningen fra Vardø til Hamningberg er vinterstengt – som regel fra november til april.
forrevne, sammenpressede fjellformasjoner og Barentshavet avleiringer av sand og slam langs elvebredder og havbunnen sandstein, skifer, kalkstein og dolomitter. ble lagene presset sammen, bikket og foldet,
INGJERDS FAVORITTER Gå Ekkerøya rundt Mellom mars og august er du tett på fuglefjellet med 30 000 krykkjer.
For mer fuglekikking Ta båten ut til Hornøya fra Vardø havn.
Sterkt minnesmerke
Gå ikke glipp av heksemonumentet på Steilneset!
Kiberg fort
Et spektakulært minnesmerke fra andre verdenskrig.
Gatekunst i Vardø
Kunsten er verdt å få med seg, selv om den er litt sliten.
KJENTFOLK
INGJERD TJELLE Fra mars til ut i august er Ekkerøy et paradis for fuglekikkere. Når fuglene forlater øya, inntar lokale og tilreisende de fantastiske moltemyrene. Og så snart bærene er plukket og høsten kommer, er det tid for å nyte nordlyset. For vel hundre år siden bodde det 270 mennesker på Ekkerøy. De levde av det havet og jorden ga dem. Det var tre fiskebruk, like mange butikker, poståpneri, værvarseltjeneste og rekefabrikk. Her var også teatergruppe, musikkforening og en sterk avholdsbevegelse. I dag er det kun 19 innbyggere igjen, men Ekkerøy er blitt et yndet turmål for folk fra nær og fjern. Den særegne naturen, flotte sandstrender og et mangfoldig fugleliv med et stort fuglefjell med 30 000 krykkjer (mars–august) lokker folk. En av dem som ønsker fremmedfolk velkommen, er Ingjerd Tjelle som driver Ekkerøy Feriehus. Hun tilbrakte barndommens somre her og føler sterke bånd til øya. Da Emeliehuset ble til salgs for 50 000 kroner, slo hun og mannen til. Oppussingen ble omfattende. – Vi hang i malerkosten sent og tidlig, forteller Ingjerd. I 2001 startet de med utleie. Huset hadde ikke innlagt vann, så mannen bar vann i bøtter fra kaia. Utedo var også en del av sjarmen. Eller kanskje ikke ... – Vi tenkte at folk syntes det var litt romantisk, ler Ingjerd, – men de gjorde ikke det, så vi måtte legge inn vann og kloakk. Etter hvert kjøpte de også det gamle bedehuset på øya. I dag er det blitt til to utleieleiligheter med felles sauna i vannkanten. I 2015 bygget paret tre Bird View Apartments. – Som det heter på godt norsk, sier den driftige damen, som ved siden av å drive med helårsutleie av 23 sengeplasser, også skriver bøker, tar guideoppdrag og har ledet både Kongekrabbefestival og Magiske dager i Varanger. – Da samles de nye «heksene» på Ekkerøy, fleiper Ingjerd. Det er nemlig en kjensgjerning at et anselig antall av kvinnene som ble trolldomsdømt og brent på bål på Varangerhalvøya på 1600-tallet (se side 49), kom nettopp herfra. Men i dag er Ekkerøy en sjelfull plass på jord. Et sted det er godt bare «å være».
PARTISANMUSEET
w Partisanmuseet i Kiberg er åpent fra kl. 9–18 alle dager fra mai til ut oktober. På Kibergneset kan du se deler av kystbatteriet tyskerne anla her og inntok med en bataljon på 700 soldater. Bak fra venstre: Kåre Øien og Ragnvald Mikkelsen. Foran fra venstre: Ingolf Eriksen, Håkon Halvari og Ingvald Mikkelsen. Bildet er tatt i Murmansk i oktober 1941 av ukjent fotograf. © Steinar Borch Jensen Kilde: Partisanmuseet
INNSIKT
PARTISANENE I ØST-FINNMARK
Mens «gutta på skauen» ble hedret for sin innsats som motstandsmenn under krigen, ble partisanene i Finnmark forfulgt og mistenkeliggjort som sovjetiske spioner. Kibergneset sør for Vardø er det østligste punktet på fastlands-Norge. Fra vinduene i det lille tettstedet Kiberg kan folk se rett over Varangerfjorden til Fiskerhalvøya i Russland, 55 km unna. Etter tyskernes okkupasjon av Finnmark i 1940, flyktet både familier og kampvillige menn over fjorden til datidens Sovjetunionen, som ennå ikke var involvert i krigen. Mange av dem var kommunister, men langt fra alle. På folkemunne hadde likevel Kiberg tilnavnet Lille Moskva. Barna og de fleste kvinnene ble etter hvert innkvartert i leirer og på bondegårder øst for Ural. På den russiske siden fikk mennene militær opplæring, og tilbake på norsk jord gjorde de en modig innsats ved å rapportere til russisk etterretning om tyskernes sjøtransporter og aktiviteter i Finnmark. Tyskerne ønsket å innta den isfrie havnen i Murmansk. Hadde de klart det, kunne utfallet av andre verdenskrig ha blitt annerledes.
Partisanene levde et farlig liv, hele tiden med frykten for å bli tatt til fange eller angitt. Med radiosender og kikkert kunne de tilbringe uker og måneder av gangen i værbitte steinurer langs kysten. De kunne ikke engang gjøre opp varme vinterstid, for røyk og lukt kunne avsløre dem. I Kiberg hadde rundt 700 tyske soldater og hundrevis av russiske og østeuropeiske krigsfanger inntatt det lille stedet. De igangsatte en intens og langvarig jakt på partisanene. Det endte med et nådeløst oppgjør med agentnettverket. 40 nordmenn i russisk tjeneste ble drept, 17 av dem fra Kiberg. Etter frigjøringen av Finnmark lå store deler av landsdelen i ruiner. (Les mer om gjenreisningen på side 61.) Med freden og delingen av Europa begynte en ny tid. Under den kalde krigen gikk Sovjetunionen fra alliansepartner til fiende, og kommunistfrykten bredte seg. Og mens flere av partisanene ble høyt dekorert av Sovjetunionen for sin krigsinnsats i Norge, ble de tiet i hjel av det norske samfunnet. Først i 1992, etter Sovjetunionens fall, fikk partisanene en viss oppreisning, da Kong Harald talte ved partisanminnesmerket i Kiberg.
omvi, l r a l o p , l fug rykkje, k , e Se praktær l u s v a alke, h ellerand, lundefugl, t s , e l a v s hav storskarv, .. brushane .
ARKTISK ATTRAKSJON
w Ifølge Birdlife International er det rundt sju millioner mennesker som foretar internasjonale reiser hvert år for å se på fugler. Norsk Ornitologisk Forening har 10 000 medlemmer. Hva skyldes denne fascinasjonen for dinosaurenes etterkommere?
de n e k k e h 0 0 0 0 8 r a h a y Hornø
sjøfugl.
NORGE ER ET SVÆRT ATTRAKTIVT LAND når det kommer til fuglekikking. Årsaken er kombinasjonen av fantastisk natur og ettertraktede arter som det ikke er så enkelt å observere andre steder. Det fuglekikkere helst vil krysse av på ønskelisten sin, er de arktiske ande-artene praktærfugl og stellerand, som kan oppleves flere steder i Nord-Norge vinterstid, og særlig langs kysten av Øst-Finnmark. Disse to artene finnes ellers bare i til dels utilgjengelige strøk i Alaska, Nord-Canada og Sibir. Rundt om på Varangerhalvøya har arkitektfirmaet Biotope i Vardø hittil designet 12 særegne fuglekikkerskjul for sine hobbyfrender fra inn- og utland. Flere av dem finansiert med støtte fra Nasjonale turistveger. Du finner blant annet et i nærheten av fuglefjellet på Ekkerøy, et på fjellet Domen ved Vardø og et på Steilneset på Vardøya, med utsikt over det ekstremt fuglerike Bussesundet. Det er overvintringsområde for verdens største ansamling av praktærfugl, med flokker på opptil 14 000 individer. Og på Hornøya, ti minutters båttur fra Vardø havn, finner du enda et fuglekikkerskjul. Og det var nettopp Hornøya som satte Vardø på fuglekikkerkartet. I 2009 tok den hollandske fotografen Jan Vermeer et bilde av en lundefugl i flukt gjennom snødrevet her. Bildet gikk verden over og er trolig den viktigste årsaken til at så mange naturfotografer er blitt oppmerksomme på Varanger. Hvert år ankommer lundefuglene fuglefjellet på en av de siste dagene i mars mens det ennå ofte ligger snø på bakken. Vil du tett på fuglelivet, er det mulig å overnatte i fyrvokterboligen på Hornøya (www.vardohavn.no). Vær forberedt på enkle forhold, men store naturopplevelser. I hekketiden er det ferdselsforbud på store deler av øya. Også Ekkerøy er kjent for sitt rike fugleliv. Blant annet hekker 30 000 krykkjer der fra mars til august.
LOKAL SMAK
100% VARANGER – Det er ikke mange landsdeler som er så tett på matfatet, sier Tor-Emil Sivertsen, kjent som Varangerkokken. Med den talende tatoveringen Cod is great på underarmen sier det kanskje litt om preferansene? – Vi er fostret opp på fersk fisk, poteter og ihjælkokte gulrøtter. Bæstemor sa: «I gamledager hadde vi fesk seks dager i uka, men på søndagen hadde vi kveita.» Selv har Varangerkokken en idé om at hvert sted i Varanger – ja, hvert sted i hele Norge – bør ha sitt eget matkart, slik at reisende kan planlegge ruten etter råvarer og signaturretter. – I Varanger har vi tre matkulturer: I Tana finner du det samiske, med fokus på rein og Tana-laksen. Vadsø er finsk og kvensk, med tradisjonskost som fiskelapsskaus, hyseboller med gryn og tørket sauetalg i hvit saus, kokte kveitehoder, blodpølse av lam og rein og boknafisk med stekt flesk. Disse rettene måtte nok pimpes opp litt, men jeg har tro på å selge mat med historie. I Vardø er matkulturen et sammensurium, men med fisken som bærebjelke. På 1990-tallet invaderte den berømte og beryktede kongekrabben farvannene i nord, og har siden vært inspirasjon til mange velsmakende retter. Men det enkleste er det beste, mener kokken. Nykokt krabbe, godt brød, smør, majones og kanskje en sitronbåt. Historisk har det ikke vært mange spiselige vekster som har grodd i dette harde, arktiske klimaet. Fra 1700-tallet og frem til den russiske revolusjonen i 1917 var pomorhandelen viktig for overlevelsen. Russiske kjøpmenn kom med tømmer, korn og grønnsaker og reiste hjem med fisk. – Det ble til og med utviklet et eget russenorsk språk i Vardø-området, kalt «moja på tvoja», forteller Tor-Emil. – Bæstemor kunne snakke det. Men én vekst vokser i voldsomme mengder på Varangerhalvøya: rabarbra. – To ting er sikkert i Vardø i juni: at det snør og at rabarbraen kommer. Den er så hardfør. Varangerkokken bruker selv minst «ett tønn» hver sommer, til saft og syltetøy, supper og chutney, is og desserter. Dessuten holder han på med et prosjekt med sider. Og så er det moltebær, så klart, som modnes i midten av august. Kystbærene er både større og rødere enn bærene på vidda.
I 2012 ble 50 gamle bygg vekket til live i gatekunstnere rykket inn og satte sine spor. norske kunstneren Pøbel. Det forblåste og er i ferd med å forsvinne, så ikke vent
Vardø, da tolv internasjonale Lederen for streetart-prosjektet var den værharde klimaet gjør at deler av gatekunsten for lenge.
STEILNESET MINNESTED
w Steilneset Minnested er et samarbeid mellom den franskamerikanske kunstneren Louise Bourgeois (1911–2010) og det sveitsiske arkitektfirmaet Atelier Peter Zumthor & Partner, der Bourgeois har designet kunstverket med den evig brennende stolen, og Peter Zumthor har stått for den særpregede og dramatiske korridoren der de 91 ofrenes navn og domsavsigelser gjør et mektig inntrykk. Tekstene om de trolldomsdømte er hentet fra gamle rettsprotokoller og ført i pennen av Liv Helene Willumsen. H.M. Dronning Sonja åpnet Steilneset Minnested på Sankthansaften i 2011. Steilneset Minnested i Vardø er åpent 24/7 hele året.
INNSIKT
HEKSEBRENNING I 2011 ble Steilneset Minnested i Vardø åpnet til minne om de trolldomsdømte i Finnmark. Mellom 1598 og 1692 ble 91 mennesker brent på bålet i Vardø.
Sett i forhold til folketallet, var hekseprosessene i Øst-Finnmark blant de verste i Europa. 77 kvinner og 14 menn ble dømt til «ild og bål». Kirken så på ilden som rensende og mente at den skulle drive ut onde ånder og annet djevelskap. De fleste henrettelsene foregikk på Steilneset, der minnestedet står i dag. Navnet stammer fra tradisjonen med å heise restene av det henrettede legemet opp på en påle – en steile – til skrekk og advarsel. For å få de trolldomsanklagede til å tilstå sine ugjerninger, ble de torturert og offentlig pisket. Og hvis den tiltalte likevel nektet å tilstå, ble «vannprøven» brukt. Da ble den uheldige kastet i ishavet med et rep rundt hender og føtter. Hvis hun – for det var som oftest en hun – sank, var hun uskyldig og døde av drukning. De fleste fløt som en dupp, som det gjerne stod i datidens rettsdokumenter, og det kunne bare bety at hun var skyldig, siden Guds hellige vann støtte henne vekk.
Blant de trolldomsdømte var fiskerkoner som hadde skjelt ut fiskeoppkjøperne fra Bergen for det dårlige oppgjøret de fattige ektemennene deres hadde fått. Hvis båten så forliste på hjemveien til Bergen, hvilket skjedde av og til, kunne fiskerkonen fort bli anklaget for å være en heks. Blant heksene var også enslige tjenestejenter som var blitt beskyldt for å ha kastet forbannelse over en forsmådd frier. Ja, selv en krangel om et feilslått værvarsel, en konflikt rundt et fiskegarn, en tønne mel eller en lånt gryte kunne føre til forbannelser og beskyldninger om trolldomskunst. Ofte var det å kunne lese nok for at en kvinne ble ansett som heks. Noen av de anklagede drev også med helbredelse og lindring av sykdom med urter og avkok (i dag ville vi kalt det alternativ medisin), mens andre fikk skylden for storm og uvær som førte til forlis og en våt grav. Anklager og beskyldninger haglet, og angiveri var beste forsvar.
Slettnes fyr
Gamvik
Skjånes
Store Molvik
seidet
ea rr u
Berlevåg
ko è
jord
Kjølnes fyr
Rá k
dkinnhalvøya orgašnjárga
Ta n a f Dean jorde uvu n otn a
hamn
Gulgofjorden
Kongsfjord
Båts
890
ordbotn Johkannjárga
891
Gávesluokta
890
Leirpollen
Torhop
ertana 98
Va r a n g e Várn
TROMS OG FINNMAR
Tana
fjellet onduottar Máskejohka Masjok
Gorgŋetak Gornitak Unjárga
Vestre Jakobselv
Nesseby
Deanušaldi Tana bru
Vuonnabahta Varangerbotn E6
Ceavccageašgi Mortensnes
E6
Makkaur fyr
Hamningberg
sfjord Syltefjord
8100
Steilneset minnested Vardø
Persfjord
e r h a l v øya njárga
Domen
Varangerhalvøya nasjonalpark
Kiberg
RK
v
Komagvær
Varanger Čáhcesuolu Vadsø Kiby
Bugøynes
GPS Hamningberg 70.539118, 30.605791 Varangerbotn 70.173942, 28.567617
Skallelv
E75 Ekkerøy
de jor
rf e g n V a r a vuotna t Várj ja
n
HISTORIEINTERESSERT? historien opp rundt annen På biltur i Norge dukker hva du kan se og fordype til s tip en no er er H g. in hver sv ristvegene. deg i langs de Nasjonale tu Vikingtiden På Lofotr på Borg (Lofoten) kan du oppleve vikingtiden i et levende miljø. I august hvert år er det vikingfestival. Heksebrenning På Steilneset utenfor Vardø (Varanger) møtte 91 hekser og trollkarer som var dømt til ild og bål sin skjebne på 1600-tallet. Minnesmerket over de dømte (se side 49) er en sterk opplevelse. Les mer i Med bål og brann. Trolldomsprosesser i Norge (1984) av Hans Eyvind Næss. Stavkirker I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge. I dag er det 28 igjen. Flere av dem befinner seg langs, eller i nærheten av, de Nasjonale turistvegene: Lom (Sognefjellet), Reinli (i Sør-Aurdal sør for Valdresflye), Kvernes (Averøy ved Atlanterhavsvegen), Rødven (Rauma ved Geiranger-Trollstigen), Borgund og Undredalen (ved Aurlandsfjellet), Urnes (Luster ved Sognefjellet) og Røldal (Ryfylke/ Hardanger). Fyrhistorie Mellom 1652 og 1880 ble det bygget over 100 fyrstasjoner langs norskekysten (se side 304). Totalt har det vært 212 fyrstasjoner i Norge. Av disse har opptil 154 vært i drift samtidig. I dag er 83 fredet og det finnes mange man kan besøke og overnatte på.
Gamle ferdselsårer Les og lær om historien bak toglinjer (Flåmsbanen, Raumabanen) og veibygging (Strynefjellet – se side 184, Trollstigen, Geiranger, Aurlandsfjellet m.fl.) Dragestilen Dragestilen var resultatet av de første bevisste bestrebelsene på å skape en nasjonal, norsk trearkitektur og var utbredt i perioden 1880–1910. Inspirasjonen kom særlig fra stavkirker og disses særpregede utskjæringer. Stilen har røtter i nasjonalromantikken og maleren J. C. Dahls arbeid for å bevare stavkirkene. I nærheten av de Nasjonale turistvegene kan du for eksempel bo på Kviknes Hotel i Balestrand (i den gamle delen!) (Gaularfjellet), Hotel Union Øye i enden av Norangsfjorden (Geiranger) eller Hjelle Hotel i Hjelle (Gamle Strynefjellsvegen) (se side 186), hvis du vil oppleve stilen. Andre verdenskrig Besøk for eksempel: * Partisanmuseet i Kiberg (Varanger) (se side 36). * Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Troms i Hammerfest (avstikker fra Nasjonal turistveg Havøysund) (se side 60). * Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær med Norges største utstilling av uniformer fra andre verdenskrig.
* Ergan kystfort i Bud (Atlanterhavsvegen). *Sollia Krigshistoriske Museum i Stor-Elvdal (Rondane). *Gudbrandsdal Krigsminnesamling i Kvam (Rondane). Lokalhistorie Det finnes en utømmelig kilde for alle som er interessert i hva og hvem som har skapt Norge. Les deg opp på lokalhistorien før du drar – eller underveis, og kom klokere hjem! For eksempel om sinkgruvene i Allmannajuvet (se side 292), om hvordan eplene fant veien til Hardanger (se side 265), om ærfuglenes betydning for øyværene på Helgelandskysten (se side 128) og om lofotfisket (se side 118). Naturen i litteraturen Ibsen, Bjørnsson, Asbjørnsen og Moe m.fl. var sterkt influert av norsk natur da de begynte å reise rundt i landet på 1800-tallet. Dette ble starten på den nasjonalromantiske epoken. Lev deg inn i Peer Gynt på din ferd over Sognefjellet, og se for deg Brudeferd i Hardanger av Tidemand og Gude når du står ved kaien i fruktbygda Lofthus.
Naturhistorie Lær om nasjonalparkene Jotunheimen, Reinheimen og Breheimen på Norsk Fjellsenter i Lom (Sognefjellet). På Norsk Tindesenter ved Åndalsnes (Geiranger-Trollstigen) kan du få innsikt i norsk klatre- og fjellhistorie, og på Norsk Bremuseum i Fjærland (Gaularfjellet) er det breer og klima som står i sentrum. Naturforvaltning Les om omstridt kraftutbygging i Vøringsfossen (Hardangervidda) og Gaularvassdraget (Gaularfjellet), og om dagens kamp for og mot vindmøller langs kysten. Samisk kultur Varanger Samiske Museum (Várjjat Sámi Musea) i Varangerbotn (Varanger) dokumenterer og formidler den sjøsamiske kulturhistorien i Varanger, samisk forhistorie og samisk samtid. I tillegg kan du se samisk brukskunst og håndverk – duodji. I Kokelv (Havøysund) kan du sommerstid besøke et genuint sjøsamisk småbruk med bolighus, fjøs og uthus.
Les deg opp på lokalhistorie før du drar, og kom klokere hjem!
Tranøy er ikke bare et reisemål, det er en tilstand.
AVSTIKKER
w KIRKESTED MED SJEL Vel en times kjøring fra der Nasjonal turistveg Senja møter Rv86 mot Finnsnes, ligger en magisk, liten øy. This better be good, tenkte vi underveis langs smale grusveier som liksom aldri tok slutt. Tenk at slike steder virkelig finnes på kartet, sa vi da vi dro.
TRANØY ER HISTORIEN om gravrøyser fra vikingtiden og eldgamle nausttufter, om et viktig knutepunkt langs sjøveien mellom nord og sør, om et gammelt kirkested som huset over tusen sjeler i det herrens år 1797. Den første kirken på øya ble bygget på 1200-tallet, den siste – som står her ennå – i 1773. På kirkegården viser gravstøttene hvor hardt livet kunne være på disse kanter. En rusten jernplate har inngravert navnet til fire små søsken som døde i september og oktober i 1862: «Disse børn døde i den voldsomme halsesygen. Fred være med deres støv». Her ligger også den unge presten som kom hit sammen med sin 30 år eldre husholderske, eller var hun egentlig hans elskerinne? Madam Juel hadde fortid som fetert vertshusvertinne i København, og sies å gå igjen på prestegården. Det gjør kanskje også skotske Lord Jackson, som tok livet av seg etter å ha vært så uheldig å forelske seg i tjenestepiken på gården. Men Tranøy er også historien om to unge søstre som vokste opp rett ved den lille kaia i Refsnes på sørsiden av Senja, der turen til Tranøy begynner. I 2019 skrev Sissel Katrine Hole og Wenche Jarlesdottir Hole under på en forpakteravtale som gir dem rett til å drive gjestehus og gårdsbruk på øya i 25 år. I dag fyller de driftige unge kvinnene alle roller i Senja Moments – fra skipper og kokk til servitør og kulturguide. Dessuten har de ansvar for en flokk spælsau som tusler rundt på jordene og både luker og gjødsler. Sauene treffes også i skogen rundt gården, en skog som er full av bær og sopp i sesongen, og ellers byr på vakker natur og interessante kulturvandringer. Havet rundt innbyr til kajakk, SUP og fisketurer. Prestegården har ti sengeplasser fordelt på fire rom og to leiligheter. Kanskje blir det flere. Husmannskost serveres ved langbord, og praten går livlig blant folk som aldri har truffet hverandre før. Kanskje avsluttes kvelden med jacuzzi-bad under stjernene? Om vinteren ofte med nordlyset dansende over himmelen.
et over s u h m o s d kirkeste t l e m m år 1797. a g s n t e E r r e h er i det l e j s n e s u t
på rd for polarsirkelen no t ve ha i d st ve er gg Lofoten li som Alaska, Grønlan rd no t ng la ke li er et .D Sibir 67. og 68. breddegrad ernatt i Ojmjakon i nt vi en n re tu ra pe m minus 71,2°C), og Sibir. Mens te er t, ål m er m so e st (den lave gjerne er minus 50°C rt kan kr ype under fo d an nl rø G på k og gradestokken i Nuu ofoten mye mildere. L i t ae im kl er r, ua 25 blå i febr kan vi erne rundt 0°C. Det gj t de er pp vi id st er Vint ågar i Kabelvåg. yv N a fr er H r. fo en takke Golfstrømm
NASJONAL TURISTVEG
LOFOTEN 230 km w 59 moh w 0 ferger
L ANGS VEIEN Unike toppturer hele året w Padleparadis w Interessant kysthistorie w Fersk sjømat på øyrikets spisesteder w Levende fiskevær
NASJONAL TURISTVEG
SOGNEFJELLET 108 km w 1434 moh w 0 ferger w Vintervarsel
L ANGS VEIEN Sommerski med 8 km langrennsløype w Fotturer langs merkede stier, sauetråkk og gamle ferdselsveier w Utstillinger og foredrag på Norsk Fjellsenter i Lom w Guidede turer i Norges mektigste fjell w Den unike istunnelen i Klimapark 2469
mang en dikter. t er ir sp in 2 r a h ver fjellet i 186 Sognefjellet o g n ri d n a v s n rik Ibse kene kommer yk Det sies at Hen tr n in e sk ti a De dram vil oppad, højt, eg J « grep ham sterkt. : t yn G r ee ttr ykk i P olen blant annet til u dnu engang se S en il v g je e; d in te T paa den brattes et lovede Land.» d a a p tt æ tr ig rinde, stirre m
Nigardsbreen 10.15
Det er juli. Temperaturmåleren i bilen viser 24 pluss. Vi står på en dirrende varm parkeringsplass ved brevannet under Nigardsbreen, og det føles nesten naturstridig å skulle kle på seg ulltøy og skallbekledning. Steinar Bruheim fra Jostedalen Breførerlag sørger for at vi får med isøks, klatresele og stegjern i sekken, og så er vi klare for å gå inn i den kalde blåisen. Nigardsbreen ligger i Luster kommune og er en brearm av den store Jostedalsbreen. Man kjenner virkelig nasjonalromantiske følelser svulme når man kommer kjørende de siste kilometerne opp mot breen. Først dukker det flotte Breheimsenteret opp på venstre side, før man ser Nigardsbreen velte seg ned mellom bratte fjellsider. Ja, vi hadde ikke blitt overrasket om det plutselig hadde stått ei bunadskledd vestlandsprinsesse langs veien, blåsende på en lur!
Nigardsbreen er en lett tilgjengelig isbre, og godt tilrettelagt for turisme. De erfarne guidene tilpasser vandringen i blåisen etter deltakerne, og det er til og med egne turer for barnefamilier. For å komme inn til brefallet, kan man velge mellom å bli kjørt inn med båt eller tusle en halvtimes tid på en godt merket sti langs brevannet. Guiden vår vil møte oss ved brefallet, inngangsporten til breen, så vi velger å nyte dagen til det fulle med å gå inn. Nedenfor breen ligger blanke svaberg som er polert av isbre gjennom tusener av år. Siden århundreskiftet har breen trukket seg tilbake, så man må gå noen hundre meter opp til brekanten. Det er lurt å holde seg til merket sti, for vi må blant annet krysse en frådende elv, og eneste vei over er en hengebro. Svette og varme slenger vi oss ned i sola ved brefallet og titter lengtende mot blåisen. – Velkommen til Nigardsbreen! Jeg heter Tshering Pande Bothe og er deres guide for dagen. Foran oss står en kar som ser lite vestlandsk ut. Mer som en barsk fjellklatrer i Mount Everest! Så viser det seg at han faktisk er mountainguide
på Mount Everest, men hver sommer tar han med kona, som også er mountainguide, og barna til Norge og jobber i den norske fjellheimen. Han snakker til og med litt norsk! Jostedalen Breførerlag har engasjert i alt fire internasjonalt godkjente fjellførere fra Nepal. Vi stabler oss på beina og tråkker inn på breen med en følelse av å være i de tryggeste hender. Når Tshering forstår at vi har vært på blåisen før, tar han snart små avstikkere fra turistløypa. Vi får klatre opp på små isfjell og pinakler, og han finner revner, grotter og tunneler til oss inne i den blå is-verdenen. Sola steker over oss. Det surkler små isbekker i bunnen av ravinene. Inni grottene får vi rett som det er små, kalde drypp i nakken. Vi leker oss gjennom en dag på isen. Dette er livet!
FAKTA w Breene gir oss viktig informasjon om fortidens klima. Hele 70 % av alt ferskvann på jordkloden er lagret i form av is. I Norge er det om lag 1600 isbreer, med et samlet areal på rundt 2700 km². Siden begynnelsen av 2000-tallet har de fleste breene i Norge smeltet mye tilbake, hovedsakelig som resultat av varme somre. Bildet er fra Nigardsbreen, en brearm av Jostedalsbreen, ved Nasjonal turistveg Sognefjellet. Kilder: Wikipedia, snl.no og magasinet Fjell/ Geolog Anders Romundset
INNSIKT
ISBREER Under istider vokser det frem gigantiske isbreer på jordkloden og det globale havnivået faller. Jorden har opplevd så mye som 40–50 istider gjennom de seneste 2,5 millioner årene. Isbreer er mer eller mindre permanente samlinger av is og hard snø, som har en tilstrekkelig tykkelse og tyngde til å flyte på grunn av sin egen vekt. Isbreer utgjør den største samling ferskvann på jorden. De forekommer mest i polarområdene, men finnes på alle jordens kontinenter, unntatt Australia. Større isbreer kan dekke hele fjellområder og kalles platåbre. Platåbreer har gjerne utløpere i form av dalbreer rundt platået, som kan gå titalls kilometer fra isbreens hovedmasse. Den største platåbreen i Norge – og på fastlandet i Europa – er Jostedalsbreen. På norsk – og islandsk – kalles en isbre også for jøkel eller jøkul, som i Hardangerjøkulen, etter det norrøne ordet jokull som betyr istapp. Isbreene beveger seg, men overflatehastighet i isbreer varierer mye. Norske isbreers hastighet varierer fra noen få meter per år til 500 meter per år. Det normale på en brearm er trolig mellom 10 og 30 meter per år. Mens selve grunnfjellet i landskapet ble dannet for hundretalls millioner år siden, ble detaljene i norsk natur slik vi kan se dem i dag, meislet ut under og etter siste istid for 12 000 år siden. Den hadde da vart i 100 000 år, med en enorm isbre som på det meste var flere kilometer tykk og dekket hele Skandinavia og Nord-
Europa. Geologiske formasjoner som er skapt av isbreer er blant annet U-daler og botner, og morener som er dannet ved at en isbre transporterer stein og løsmasser. Fjordene og de fleste dalene i Norge er eksempler på breskapte landformer. Også månelandskapet som kan ses blant annet på Sognefjellet og Valdresflye ble skapt da isen smeltet. Isbreer er meget følsomme for klimaendringer, og blir derfor regnet av FNs klimapanel som en nøkkelindikator for klimaendringer. Når isbreer minker, har det i flere tilfeller kommet godt bevarte gjenstander av organisk materiale til syne. I 1991 ble den mumifiserte Ötzi funnet i Alpene. På Juvfonna i Jotunheimen er det registrert 600 funn fra jernalderen. Gjenstandene som kommer til syne blir ifølge arkeologene stadig eldre fordi dypere lag av isen smelter. Et par tusen meter over havet, i Breheimen mellom Lom og Skjåk, ble det i 2011 avdekket tusen år gammelt utstyr etter reinjegere. Funnet omfattet sko, tekstiler, jaktutstyr og teltplugger. I 2020 ble det publisert forskning som viste at i vikingtiden ble traseer ved Lendbreen i Lom brukt som fjellovergang. Der er det blant annet funnet hestesko, votter og en hodeskalle fra en hest på 1900 meter over havet.
NASJONAL TURISTVEG
GAULARFJELLET 114 km w 784 moh w 0 ferger w Vintervarsel
L ANGS VEIEN Utkikkspunktet Utsikten w Kort eller lang tur langs Fossestien w Spektakulær fjelltur til Keipen (1427 moh) ved Balestrand w Laksefiske i verdensklasse w Besøk Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand og Norsk Bremuseum i Fjærland
AVSTIKKER
SUNNFJORDRUTA Lengde: 87 km w Tid: 3 dager w Stigning: 6400 høydemeter w Fall: 6920 høydemeter w Tar du turen over Gaularfjellet i april-mai, bør du vurdere å ta med skiutstyret. Sunnfjordruta starter med utsikt mot Sognefjorden og tar deg videre gjennom et kontrastfylt og vakkert landskap over fire ulike breplatåer: Jostefonni, Grovabreen, Jostedalsbreen og Myklebustbreen.
Det er Sindre Hoff i Tilfjells, tidligere landslagsutøver Han jobber selv som skiguide under den tre dager lange Turen er krevende, men absolutt overkommelig for alle med
i randonée, som har utviklet Sunnfjordruta. turen i unikt toppturlandskap. toppturerfaring og normalt god form.
en illusjon av å Utsiktsplattformen Stegastein gir er Aurlandsfjorden, sveve i løse luften 650 meter ov er åpen også når 30 meter ut fra fjellsiden. Den al er vinterstengt. resten av turistveien mot Lærd Arkitekt: Todd Saunders/Saunders
& Wilhelmsen
NASJONAL TURISTVEG
AURLANDSFJELLET 47 km w 1306 moh w 0 ferger w Vintervarsel
L ANGS VEIEN Verneverdig trehusbebyggelse i Lærdalsøyri w Steinørken på toppen av Aurlandsfjellet w Svimlende utsikt fra Stegastein w Besøk Aurlandskoen fabrikkutsalg og hør historien w Flåmsbanen, med 864 meter høydeforskjell
Den flotte trappebroen over Vøringsfossen, som åpnet i august 2020, er tegnet av arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk.
NASJONAL TURISTVEG
HARDANGERVIDDA 67 km w 1250 moh w 0 ferger
L ANGS VEIEN Korte og lange turer på vidda w Den imponerende Vøringsfossen w Ørretfiske (Husk fiskekort!) w Utsikt i alle himmelretninger w Ta Halnekongen til villreinens rike