Issuu

Lofoten Vibe

Innhold Verdens vakreste øyrike // 13 HISTORIE En arkeologisk sensasjon Vikingfunn i Lofoten // 19 Vikingkvinnene Krigere og husfruer // 21 Tusen års historie Fisken som bygget landet // 22 Slaget i Trollfjorden Dramaet i mars 1890 // 26 Litt av hvert om skrei Kjært barn har mange navn // 29 Livet i rorbuene En trangbodd affære // 30 Skårungen En temmelig sann historie om opplevelsene til en førstereisgutt under Lofotfisket // 36 Væreiere & nessekonger // 43 Barnearbeid I Lofoten har mang en pjokk tjent sine første kroner på å skjære torsketunger // 47 Universalmiddel Tran har reddet vikinger og andre lofotværinger i hundrevis av år // 48 FOLK The Codfather // 51 Tørrfisksalat à la Jentoft // 53 Spicy tørrfisksuppe // 54 Tørrfisk royal // 59 Hvitløkgrillet tørrfisk // 63 Havlandet // 64 Om hvordan innlandsbygdene kuppet den norske nasjonalidentiteten

Fire årstider på én dag // 69 NATUR Midnattssolens rike Magi for soltilbedere // 75 FOLK Happy campers // 78 Kulturarv & naturvettregler // 81 FOLK Ho rockeringdama // 84 Malstrømmen Jules Vernes og Herman Melvilles beretninger om Moskenesstraumen // 86

Innhold Fuglefjell & matauke // 91 Havørn Om den gangen staute karer fra Værøy fanget ørn med bare nevene // 94 FOLK Fruene fra havet // 99 Tangsalat // 101 Tangpestoboller // 102 Strandrydding i Lofoten // 106 Bæææ ... Lam i verdensklasse // 109 Fårikål-gyoza // 110 Lammeskank // 113 FOLK Kokken // 114 Laks med moderne vri En lokal – og nasjonal – matskatt // 116 Skalldyrsalat à la Hallstensen // 119 Mørketid Ryktene om mørketiden i nord er overdrevet // 122 Fiskekrogens fiske- & skalldyrgryte // 129 Lofotpizza // 130 Nordlys Fakta // 135 Nordlys Overtro // 138 Veter & varder Kulturminner i fare // 143 Julemat Lammerull // 147 Julemat Karamellpudding // 148 KULTUR Kaviarfabrikkene

Og litt om gründeren som revolusjonerte frokostbordet // 155

KAVI FAC ORY Et ART-museum utenom allfarvei // 156

FOLK Kunstsamleren // 159 Drama i havgapet Om hvordan en adelsmann fra Venezia ble skipbrudden på Røst i Lofoten // 161 FOLK Operasangerinnen // 165 Fra turskr til tørrfisk // 166

Lofoten Vibe

Innhold Harde tørrfisk-facts // 168 Bacalao à la Johansen // 170 Smaken av Lofoten // 173 Fristende nistemat Ost // 177 Nytes i friluft Vestfjordsalat // 179 Hva skjer? En guide til festivaler i Lofoten // 180 ADRENALIN VM i Skreifiske // 185 Fiskekaker fra Lofoten // 187 Fiskesuppe fra Nusfjord // 189 FOLK Fiskeren // 190 Jekter & jektefart // 192 Topptur Til alle tider har mennesker vært drevet til å utforske grensenes ytterpunkter // 199 Himmelfart Klatrere fra alle himmelretninger samles i dette øyriket // 205 Naturens spiskammer Og litt overtro // 215 Sommerlaks fra Skrovabrygga // 216 The Arctic Triple Styrkeprøve i rå natur // 220 Vid-under-lig Uberørt og fargerikt under havflaten // 229 FOLK Fotografen // 231 En våt drøm Til surfestranden Unstad valfarter folk fra Hawaii og Australia // 233 Det våte element Lofoten i kajakk er et eventyr uten sidestykke // 237 Tinderangling Frihet i høyden // 241 Fotokreditering // 247 Kilder // 248 Takk // 251 Foto til salgs // 254

Lofoten Vibe

verdens vakreste

øyrike En utpost i periferien og en utkant i utkanten Yttersida og innersida // Historie og nåtid Vikinger og runesteiner // Tørrfisk og tran Blåsvarte fjell og kritthvite strender Den armeste nød og ufattelig rikdom Måker og skarv, lundefugl og havørn Fraflytting og gjenoppbygging Sjarker og seilskuter // Skårunger og sjøulker Slog og svette // Utferdstrang og hjemlengsel Fromhet og frykt // Midnattssol og nordlys Drømmer og jernvilje // Pionérer og forvaltere Eventyrere og investorer Surfere og landeveisryttere // Forfall og fornyelse Chef’s table og fiskekaker langs veien Langveisfarende og fastboende // Fortid og fremtid

Lofoten Vibe

Opptil 30 000 tilreisende fiskere og tusenvis av løsarbeidere skapte et yrende folkeliv under tidligere tiders Lofotfiske. Livet i de hektiske vintermånedene i de små fiskeværene ble sammenlignet med karnevalene i sørligere strøk.

Tusen års historie Lofotfisket anslås å være minst 1000 år gammelt, og historikere tror det var vikingene som først hengte skreien på hjeller, tørket den og fraktet den ut i Europa. På 1100-tallet lot Kong Øystein bygge flere rorbuer for å kunne hente mer fisk opp av havet. Allerede på den tiden var Lofotfisket ansett som svært viktig for Norges økonomi. Handelen med tørrfisk var erkebiskopens viktigste inntektskilde. Det var imidlertid på 1800-tallet at Lofotfisket opplevde sin virkelige storhetstid, med 1895 som det store rekordåret. 37 200 fiskere rodde Lofotfisket den vinteren, fordelt på 7700 båter. I tillegg var det flere tusen fiskearbeidere på landanleggene i de forskjellige fiskeværene. I alt ble fangsten på 123 520 tonn. Befolkningen på de små stedene i Lofoten ble mangedoblet fra midten av januar til midten av april hvert år. I tillegg til tusenvis av tilreisende fiskere kom like mange løsarbeidere, kramkarer, kokker og spiseverter, korrekt antrukne handelsmenn fra Christiania og Berlin, fiskekjøpere fra Bergen og Møre-byene, lever- og rognoppkjøpere. Folkelivet ble også preget av fotografer, urm akere, musikanter, teatertrupper, akrobater, prostituerte og håndverkere som ville tjene penger på de velbeslåtte fiskerne. Ekstra forsterkninger av politi, leger, geistlige og dommere meldte også sin ankomst. Dette var høyst påkrevet da «såkalte tjenestepiger, lediggjængere, drukkenbolte og løsslupne arrestanter» skapte ordensforstyrrelser i de små fiskeværene. Før Lofotfisket startet, var det viktig å ha «godt haill» med seg. I det lå det at mannen koste seg litt ekstra med kona kvelden før han dro ut på havet. Det skulle gi god fiskelykke og stor fangst. Også dagens fiskere holder visst på tradisjonen.

Lofoten Vibe

126

Lofoten Vibe

127

I 2007 ble Lofoten Masters dratt i gang av lokale ildsjeler og surfere på Unstad. Dette er verdens nordligste surfekonkurranse, og hver høst ankommer flere internasjonale deltakere til denne prikken på verdenskartet. Under finalen for noen år siden fikk surferne også uventet besøk – av en flokk spekkhoggere!

en våt drøm

Den lille bygda Unstad ligger delvis isolert på Vestvågøy i Lofoten. Bukta er omringet av flere hunder meter høye fjell, og ender ut i en stor, hvit sandstrand med turkist, klart vann. Denne utposten har svingt seg opp som Nordens surfeperle. Kombinasjonen av bunnforholdene i bukta og beliggenheten med stort, åpent hav utenfor sørger for bølger av verdensklasse. Hit valfarter surfere fra hele verden, selv fra Hawaii! Men Lofoten ligger i arktisk klima, så hawaiishortsen kan trygt legges igjen hjemme. Uansett om man surfer under den magiske midnattssolen eller det dansende nordlyset, er det 6 mm våtdrakt som gjelder.

Lofoten Vibe

232

Lofoten Vibe

233

°C

Lofoten ligger vest i havet nord for polarsirkelen på 67. og 68. breddegrad. Det er like langt nord som Alaska, Grønland og Sibir. Mens temperaturen en vinternatt i Ojmjakon i Sibir gjerne er minus 50 °C (Den laveste som er målt, er minus 71,2 °C.) og gradestokken i Nuuk på Grønland fort kan krype under 25 blå i februar, er klimaet i Lofoten mye mildere. Vinterstid vipper det gjerne rundt 0 °C. Det kan vi takke Golfstrømmen for.

På grunn av Golfstrømmen er havet rundt Lofoten cirka

fire–seks grader varmere enn i Barentshavet. Det er en perfekt temperatur for gyting, og grunnen til at skreien vender tilbake år etter år. Fra midten av februar til begynnelsen av april er som regel temperaturen optimal for tørking av fisk. Da er fiske hjellene i øyværene fulle av skrei, sei og brosme. Det skal ikke være for kaldt, slik at fisken fryser, men heller ikke for varmt, slik at den blir sur. Ei heller for vått. Etter en lang periode med regn, uttrykte en lokal humorist at det hadde vært så vått at «tørrfesken livna til og hoppa ned fra hjellan». Om sommeren kan gradestokken stige til opp mot 30 °C på en riktig godværsdag, men det er heller ikke uvanlig at den kryper ned mot et par grader, selv i juni. I Lofoten kan du få fire årstider på én dag, sier lofot væringene. Skitvær og regn, grått og tåke, kuling og snø, sol og vind; alt i løpet av en halvtimes tid. Havtemperaturen for surfere og badeengler blir sjelden høyere enn 13–14 °C. Vinterstid kan temperaturen komme ned i 3–4 °C. Havet er på sitt kaldeste i begynnelsen av april.

Lofoten Vibe

Å bare se Lofoten fra landsiden, er som å spise sukkertøy med papiret på.

FO LK Folk finner hverandre på de mest snodige måter. To unge øy-kvinner fra hvert sitt ytterpunkt av kloden fant hverandre under fysioterapistudier i Australia. Angelita

Eriksen er født og oppvokst

i en utpost i Lofoten, og hadde sjøvann i blodårene. Fra barnsben av hadde hun – som så mange små på disse kanter – skåret torsketunger i familiens fiskeribedrift. På den andre siden av verden, i New Zealand, var også Tamara

Singer omgitt av hav på

alle kanter. Hennes kjærlighet til tang og tare startet tidlig, takket være hennes japanske mor, som passet på å tilsette litt av denne supermaten fra havet i nesten alle familiens måltider. Etter ti års vennskap oppga begge sitt liv i storbyen og flyttet nordover. Angelita av hjemlengsel. Tamara av kjærlighet. (Angelita hadde sørget for å presentere venninnen for en kjekk lofotværing.) Tang gror i overflod rundt øyene i Lofoten. Men, i motsetning til for eksempel på Island, hadde ingen hittil tatt potensialet seriøst. Det skulle raskt endre seg. De to jentene var inspirert av naturressursene som omga dem, og kort tid etter ankomst var Lofoten Seaweed et faktum. Tamara og Angelita dro til Irland for å lære om høsting og tørking av sukkertare og søl, nori og butare. Snart skulle den fjærlignende butaren og den næringrike sølen (Som vikingene spiste som snacks til et beger mjød tusen år tidligere, og som hindret dem i å få skjørbuk.) bli høstet inn rundt fjæresteinene i havgapet og forvandles til smakfullt salt. Sukkertare tilfører den ettertraktede u mami-smaken til råvarene fra havet som lokale og internasjonale kokker briljerer med. Og dette er bare begynnelsen. Tamara og Tangelita (som hun selvsagt kalles nå) forteller pasjonert om tangens egenskaper som superfood og sine planer videre. Dette er fremtidens mat, spekket med vitaminer og nyttige næringsstoffer. I sterk kontrast til livet i storbyene de vandret rundt i tidligere, starter nå hver dag i en rask RIB med kurs til havs. Iført våtdrakt håndplukker jentene og deres hjelpere den ville tangen. Tilbake på land skal den skylles og tørkes i minst 24 timer, før den ender opp i en suppe eller på et delikat stykke fisk. Eller som en himmelsk god tangsalat, basert på en av familieoppskriftene til Tamara.

Lofoten Vibe

tang salat // 2 porsjoner 15 g tørket tang, av typen butare 30 g glassnudler ½ agurk 1–2 ts salt 24 reker, skrellet

Dressing 2 ss hvitvinseddik 2,5 ts mirin (risvin), (kan erstattes med 1 ss tørr sherry, vermut eller hvitvin blandet med litt sukker) 2,5 ts sukker ¼ ts salt 4–5 dråper japansk soya evt 3 dråper sesamolje ½ ts ichimi togarashi (japansk tørket pepper) alternativt ½ rød chili, finhakket tynne skiver rød chili til pynt

Skjær agurken i tynne skiver, legg skivene på et fat og ha på salt jevnt over. La trekke 5–10 minutter. Ha agurken over i et dørslag og skyll av saltet. Klem vann ut av agurkskivene med hendene og la det stå og renne av så lenge du har tid. Kok tangen i vann i 12 minutter. Hell av vannet gjennom et dørslag og spyl litt kaldt vann over. Kok glassnudler etter anvisning på pakken. Bland sammen ingrediensene til dressingen. Smak til med salt, pepper og eventuelt sitronsaft. Bland tangen med nudler, agurk og reker i porsjonsskåler eller på et serveringsfat. Hell dressing over og pynt med chili.

«Denne retten fikk jeg servert som barn i nydelige porselensskåler av min japanske mor.» Tamara Singer, tangentusiast

Lofoten Vibe

100

Lofoten Vibe

101

Hvis Bach er i himmelen, sĂĽ er det han som komponerer nordlyset. Lars Saabye Christensen