SKATT 2.0 - Changemakermagasinet nr 3, 2017

Nr. 3 - 2017

INTERVJU MED EVA JOLY

SKATTEPLANLEGGERE

PARTIUTSPØRRING

NORGE VERST I NORDEN

UNGDOMSPARTIENE

Work in progress. Ivrige Changemakere jobber på spreng for å få banner klart til aksjon.

Kampanjeklar. Synnøve Lanserer den splitter nye oppdatering Skatt 2.0 kampanjen på SommerSNU.

Trilletur. Kampanjeleder Synnøve og arbeiderpartiets Marianne Marinsen ruller en tur i sitt ny-gamle kjøretøy, og diskuterer enhetlig skattlegging.

Klare for oppdatering. Kampanjen ble lansert med en stor aksjon utenfor Stortinget i strålende solskinn.

Selvportrett. Som det het i gamledager, knipset med stødig polaroid-hånd.

Rundt leirbålet. Ungdomspolitikerne prøver å poppe popcorn på gamlemåten, og dokumenterer det naturligvis en god gammeldags scraptbook.

Kloke ord. Vi sier som Thea 11 år: «Vi vil ha rettferdig skatt».

Nytt gammelt. Changemaker utfordret ungdomspartiene til å løse moderne oppgaver med gamle verktøy på Arendalsuka. De flinkeste fikk premie, men alle fikk rumpetaske.

Skammelig skattesystem. Også «Eskild» fra Skam, eller Carl Martin Eggesbø som han heter, slenger seg med på trenden.

Møter makta. Tuva møter Statsminister Erna Solberg for å snakke om skatt og rumpetasker.

Skatt 2.0. I sommer lanserte Changemaker kampanjen Skatt 2.0 og allerede har vi gjennomført flere stunt for å rette oppmerksomhet mot skatteflukt.

Se bilder fra noen av aktivitetene i kampanjen så langt!

Bryggeprat. Tuva møter Marianne Marthinsen, kanskje Norges neste finansminister på brygga under Arendalsuka for å snakke om skatt.

Hest er best. Marianne Martinsen og Synnøve slår av en prat med vår firbente kampanjekompis.

ing!

ater

oppd

ale ultinasjon rt kan m radis – te a td u r epa et e er i skatt ttesystem Fordi ska ikke unna milliard og e st ls r e selskape gått til h teres, m kunne da Penger so ystemet må opp g. S en! g in utdannin sn lø 2.0™ er og Skatt ay ker Norw hangema © 2017 C ens

Verd

vi

ste ktig

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i Changemaker Tuva Krogh Widskjold REDAKTØR: Carima Tirilsdotter Heinesen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Harald Berger Anne Sofie Lid Bergvall Hanne Jensen Synnøve Ofte Jacobsen Oda Kristin Korneliussen Mari Kvelvane Sandra Larsen Sven Larsen Idunn Lavik Håvard Skogerbø Sondre Nave Ida Tengesdal Tuva Krogh Widskjold DESIGN: Petter Bergundhaugen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad.

TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Kvikkas distribusjon AS

Redaktøren låner ordet Den eldste kjente skatten vi har i Norge, er Leidangsskatten som strekker seg tilbake til 1100-tallet. Skatt er en helt essensiell bit i det tannhjulet som får samfunnet vårt til å gå rundt, fordi det skaffer staten inntekter. Velferdstjenester som skoler, studielån, veier og sykehus hadde ikke eksistert uten skatt, så hadde det ikke vært for disse inntektene, hadde hverdagen vår ganske enkelt sett rimelig annerledes ut. At vi er avhengige av skatt er noe alle partiene er enige om, men andelen og metoden diskuteres stadig. Les mer om hva de ulike partiene mener om saken på side 12 og 13. Hva ungdomspartiene mener om Changemakers øvrige saker, kan du lese på s. 26 og 27.

Skattesystemet vi har i dag er nesten ikke oppdatert siden 1930-tallet. Den manglende oppdateringen gjør det mulig for noen å slippe unna å betale skatt. Hva Changemaker mener skal til for få et mer rettferdig skattesystem kan du lese mer om på side 18. Med vårt utdaterte skattesystem, er det enkelt å investere i skatteparadiser, eller finne smutthull i lovverket som fritar fra skatteplikt. Dette fører til at viktige skatteinntekter går tapt. Eksperter i et nettverk for skatterettferdighet som Changemaker er med i, anslår at statskasser verden over tappes for til sammen 500 milliarder dollar på grunn av skatteunndragelser. På side 22 og 23 kan du lese mer om hvordan et nytt utvalg hvor nettopp Tax Justice Network Norge er representert, jobber for å forebygge skattejuks.

Dette er penger som kunne gått til helse, skole og andre velferdstilbud i land som ikke har et tilfredsstillende tilbud til sine innbyggere. Ofte er det store selskaper eller rike enkeltpersoner som nyter godt av dette, mens det er de som allerede har minst som må slite med konsekvensene. Et av landene som merker konsekvensene av kapitalflukt på kroppen er Tanzania, som hvert år taper 17 milliarder kroner på skatteunndragelser. Med disse pengene kunne landet doblet utdanningsbudsjettet eller triplet helsebudsjettet. Les mer om dette på side 8.

I fjor avslørte Panamapapirene, tidenes største dokumentlekkasje, hvordan advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama hadde hjulpet et stort antall rike personer verden over med å plassere penger og eierskap i såkalte skatteparadiser.

Et skatteparadis er et land som eller område som har ulike skattesystemer for lokale innbyggere og utlendinger. Skatteparadis tilbyr dessuten anonymitet, samt enkle, raske og fleksible regler for registrering. Hemmelighold og anonymitet er en av grunnene til at skatteparadiser kan fortsette å eksistere, og her er ikke Norge noe unntak. Faktisk kommer Norge dårligst ut av alle land i Norden når det gjelder hemmelighold i Finanssektoren. Les mer om dette på s. 19. Vi håper at denne utgaven om skatt faller i smak og inspirerer til å jobbe for et rettferdig skattesystem.

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 03/2017 4

Carima Tirilsdottir Heinesen

INNHOLD 7 Når Changemaker kan oppløses 8 17 milliarder-kroners-spørsmålet 9 Tema: Skatt 2.0 10 Vil straffe skatteplanleggerne 12 Hva mener de folkevalgte om kapitalflukt?

14 Intervju med Eva Joly 18 Introduksjon til kampanjen 19 Norge har høyest hemmelighold i Norden 20 Skattefluktens påvirkning på andre områder 22 Snart er skatten vår!

25 Lederen 26 Ungdomspartiene & Changemakers politikk 28 Ny lokalgruppe i Fredrikstad!

CHANGEMAKER 03/2017 5

Notiser

Kenya innfører gratis bind til elever

Kenyanske myndigheter anslår at over ein million jenter mistar seks veker av skulegang per år grunna menstruasjon, fordi dei ikkje har tilgang på eller råd til bind eller tampongar. Kenya har no vedteke ei ny lov som pålegg skular innkjøp og utdeling av bind for å sikre skuleelevar tilgang uansett kvar i landet dei bur. «Vi anser tilgang på bind som ein grunnleggjande menneskerett», seier regjeringas talsmann, Eric Kiraithe. Dette kan du lese meir om på verdensbestenyheter.no

Hepatitt E utbrot i Niger

I slutten av juni hadde Diffa-regionen i Niger eit utbrot av hepatitt E. Så langt reknar ein med at rundt 800 personar er smitta av viruset. Hepatitt E rammar immunforsvaret, og gravide kvinner er særleg utsatt for leversvikt og død som følgje av hepatittsmitte. Sjølv om heptatitt E er lite utbreidd i vestlege land, lever over to millionar menneske med hepatitt E på verdensbasis, og i følgje Leger uten Grenser døyr 57 000 menneske årleg av sjukdommen. Det finnes ingen medisinar for behandling av den.

Verdas antibiotikaveke

13.-19. november er verdas antibiotikaveke, arrangert av WHO. Antibiotikaresistens er eit alvorleg globalt helseproblem, fordi det kan føre til at sjukdommar som vi bekjempar med antibiotika kan bli dødelege, slik dei var for nesten 100 år sidan. Verdas antibiotikaveke set fokus på kor viktig det er med restriktiv antibiotikabruk, og at nye typar antibiotika blir forska fram.

presentert: Changemaker, Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og flere andre var til stede og fulgte prosessen. Det norske sivilsamfunnet møtte Norges viseambassadør i FN for å formidle misnøyen med at Norge boikottet forhandlingene. Arbeidet mot en verden uten atomvåpen fortsetter, det neste steget blir å få Norge til å ratifisere avtalen.

7.juli i år vedtok 121 land en avtaletekst som forbyr lagring, produksjon og bruk av atomvåpen.

Norge og de andre NATO-landene var ikke tilstede, utenom Nederland. Selv om Norge offisielt ikke deltok på forhandlingene, var det norske sivilsamfunnet godt re-

CHANGEMAKER 03/2017 6

Meksikanske bønder protesterar mot nye NAFTA

En gruppe teknologieksperter, inkludert Elon Musk, advarer FN i et brev om dødlige selvdrevne våpen, og ber FN innføre et forbud mot bruk av kunstig intelligens i våpenteknologi. Gruppen advarer at våpen med kunstig intelligens kan bli brukt mot sivile, men også at de kan bli hacket til å oppføre seg på uønskede måter.

I 2015 advarte mer enn 1000 teknologieksperter mot farene ved selvdrevne våpen.

Som Trump lova er reforhandlingane om North American Free Trade Agreement (NAFTA), ei frihandelsavtale mellom Canada, USA og Mexico, i gang. Bønder i alle dei tre landa protesterer mot forhandlingane og vil at landbruk skal haldast utanfor frihandelsavtala, noko som kom til utrykk i Mexico by, der om lag 10 000 møtte opp for å protestere mot forhandlingane. Dei som protesterar meiner at frihandelsavtala tek frå dei levebrødet og skadar både mattryggleiken og miljø og klima.

Aggressiv krigføring i Jemen

Dyrere medisin i Sør-Korea

Elon Musk advarer FN mot drapsroboter

Krigen i Jemen har hittil krevd mer enn 10 000 menneskeliv, og sendt millioner på flukt. Den saudi-ledede koalisjonen fører en ustoppelig kamp mot Houthi Shia-opprørerne på vegne av regjeringen. Bistandsorganisasjoner melder at det har vært flere bombeangrep i første halvdel av 2017 enn i hele 2016, og en FN-rapport viste nylig at flere hundre barn har blitt drept i saudi-koalisjonens luftangrep.

Samtidig ser Norge på Midtøsten-området som et spennende marked for norsk våpeneksport, og eksporterer hvert år forsvarsmateriell for mange millioner til flere av de krigførende landene, blant annet til Saudi Arabia.

I forhandlingene for å revidere en frihandelsavtale mellom USA og Sør-Korea har USA lagt stort press på å deregulere markedet på medisiner i Sør-Korea slik at patenterte medisiner fra USA kan selges billigere. Koreanske medisiner som er dekket under den nasjonale helseforsikringen utkonkurrerer nå utenlandsk medisin. USA ønsker denne endringen for å minske handels-ubalansen mellom de to landene, siden SørKorea selger mange biler og mye stål til USA.

I all stillheit forhandlar EFTA, som består av Noreg, Sveits, Liechtenstein og Island, ei frihandelsavtale med Mercosur - ei latinamerikansk handelsblokk beståande av Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay, som også forhandlar ei liknande avtale med EU. Som med mange andre handelsavtaler er prosessen prega av hemmeleghald og mangel på deltaking frå befolkninga, og fleire er redde for at det skal

miljøkriminalitet ofte fellesgoder fremfor enkeltpersoner, og inkluderer blant annet dyrevelferds-, forurensnings- og naturkriminalitet.

Klimatiltak på vingene

I 2015 lå tre av Europas elleve mest trafikkerte innenlandsruter i Norge. Det er illevarslende med tanke på at fly er det mest forurensende transportmidlet per kilometer. Siemens jobber i disse dager med å utvikle elektriske fly med rekkevidde på 1000 km med 100 passasjerer. I det norske markedet burde dette være ideelt for den sivile luftfarten, spesielt for alle distriktsrutene som kjøpes av staten. Om Norge tok en ledende rolle på dette feltet, vil flere land kunne se potensialet i karbonnøytrale fly, samtidig som Norge tar et stort steg i grønn retning.

Etterlysing av oppfølging

Det er ikkje til å stikke under stol at Noreg ligg bak når det gjeld å følgje måla sett i Paris-avtalen, som vart vedteken for to år sidan. Det verkar som om filosofien er at «olje er einaste vegen til velferd», men dette stemmer jo overhovudet ikkje. Då vi no har fått ny regjering og ny samansetning på Stortinget, etterlyser vi meir handlekraft blant dei som styrer landet, og håpar det grøne skiftet ikkje er langt unna.

AUF i Oslo for enhetlig skattelegging Ta kampen mot miljøkriminaliteten

Frihandel forhandla i det stille

Atomvåpenforbudet

bli ei omfattande avtale som vil avgrense landa sine moglehgieter til å føre den politikken dei ynskjer i framtida. Målet er å underskrive avtala på ministermøte i WTO i desember, som finn stad hovudstaden i Argentina, Buenos Aires.

Økokrim skriver at det de siste 15 årene er innført nye og viktige miljølover, at det årlig anmeldes 4500 brudd på miljølovgivning og at straffenivåets generelt skjerpes på dette området.

Dette tyder på at miljøskade nå oppfattes som mer alvorlig enn tidligere. Å sette et kritisk søkelys på virksomhet som skader miljø og klima har betydning for hva som eventuelt straffeforfølges og hvem som holdes ansvarlig for virksomhet som skader miljø. Selv om ikke all virksomhet er illegal, kan mye betraktes som umoralsk med tanke på konsekvensene for eksempel forurensing har. I Norge rammer

25. april i år vedtok AUF i Oslo en uttalelse om enhetlig skattlegging på representantskapet sitt.

Dermed vedtok de at AUF i Oslo vil at Norge skal være et foregangsland for enhetlig skattlegging i FN og andre internasjonale organisasjoner og at en enhetlig tilnærming til skattlegging skal innføres først i Norge og så i hele verden. Uttalelsen er skrevet av Thomas Herland Rasmussen fra Changemaker Oslo Ung og ble vedtatt enstemmig.

Gjør som Ane her!

21. September skal unge over hele Norge dele ut en avis full av konstruktive nyheter om global utvikling. Vi vil sette fokus på de positive utviklingstrendene og feire fremgangen i verden. Vil du være med å dele ut Verdens Beste Nyheter-avisen på ditt hjemsted?

Ta kontakt med Mari på mari.k.johansen@gmail.com

Når Changemaker kan oppløses I Changemaker sine vedtekter står det at Changemaker kun kan oppløses når verden har blitt rettferdig. Verdens Beste Nyheter er kampanjen som vil vise at det faktisk er mulig, og at vi allerede har kommet lenger enn du tror. tekst

Mari Kvelvane

foto

Changemaker

Visste du at det i dag begynner like mange jenter som gutter på skole? Ni av ti barn i verden begynner på skole, og i dag fyller 50 millioner flere barn og 40 millioner flere ungdommer klasserommene sammenliknet med i år 2000.

Også i kampen mot HIV og AIDS er det gjort enorme fremskritt. Antallet barn som er født med HIV i Thailand har falt med 90 prosent de siste fem årene.

Hver dag i 2015 ble det i gjennomsnitt satt opp en halv million solcellepanel, og nå kan for første gang verden produsere mer elektrisitet fra vind, vann og sol enn fra kull. I 2015 ble det investert dobbelt så mye penger i grønn energi som i fossilt brensel. Flere steder i verden er solenergi nå blitt så billig at strøm fra solceller, uten statstilskudd, utkonkurrerer prisen på olje og kull.

På kun 17 år har mødredødeligheten i Afghanistan falt med over 60%.

Ignorante nordmenn

Mari Kvelvane er kampanjedagsleder i Verdens beste nyheter og sitter i politisk utvalg for fred i Changemaker.

Faktum er at svært mange sentrale utviklingstrender går i riktig retning. Likevel viser det seg at nordmenn ikke tror at verden går fremover, men bakover.

Svært mange i Norge, og særlig mange unge, tror at verden blir verre og verre på tross av at statistikk sier det motsatte. For eksempel er 80 prosent av alle verdens barn

vaksinert mot meslinger, men det er bare en av ti som vet dette. Meslingvaksinen har faktisk reddet over 14 millioner liv siden 1990. I en undersøkelse Opinion utførte for Kirkens Nødhjelp svarer bare en av fem i alderen 18 til 29 år at de tror verden vil være et bedre sted å leve i om ti år. Hele 37 prosent av de som ble spurt tror verden er et dårligere sted i 2027.

Farlig med apati og vranglære

Det er helt nødvendig at vi er klar over fremgangen som skjer i verden. Hvis vi ikke får høre om fremskrittene som skjer vil vi slutte å tro på at verden kan bli rettferdig, og sitte igjen med en følelse av håpløshet og apati.

Det føles meningsløst å skulle jobbe for en bedre verden dersom man ikke tror at det er mulig å lykkes. Dette kan føre til at vi ikke gjør den jobben vi trenger å gjøre for at verden virkelig skal bli rettferdig.

Det kan også føre til at vi tar politiske be-

slutninger som kan være skadelige, fordi de er basert på et feilaktig og utdatert verdensbilde. Som professor Hans Rosling sa angående bistand: «Uvitenheten er jo et demokratisk problem. Hvordan skal vi ta avgjørelser om bistand når folk ikke aner hvordan verden faktisk ser ut?»

Motvirke avmakt

At verden går fremover betyr ikke at vi ikke har en stor jobb foran oss før vår kjære organisasjon kan oppløses etter § 6 i vedtektene. Vi skal ikke underdrive urettferdigheten, utfordringene og de enorme forskjellene mellom mennesker som vi fremdeles må jobbe for å endre. Men vi må samtidig feire de små fremskrittene, den sakte utviklingen og de gode initiativene fra hele kloden som gjør verden til et bedre sted. Verdens Beste Nyheter vil inspirere folk til å tro på at det nytter å jobbe for å forandre verden. Vi er allerede godt i gang med å forandre den.

«Uvitenheten er jo et demokratisk problem.

Hvordan skal vi ta avgjørelser om bistand når folk ikke aner hvordan verden faktisk ser ut?»

Hans Rosling, statistiker, professor og lege (1948-2017)

CHANGEMAKER 03/2017 7

Joyce Kutwa (13) var avhengig av penger fra TV-aksjonen 2014 for å få nye toaletter til skolen sin i Ikonda. Men de 17 milliardene som årlig forsvinner i skatteparadiser, kunne finansiert hele nesten hele utdanningsbudsjettet til Tanzania.

17 mrd-kroners-spørsmålet Hvert år taper Tanzania 17 milliarder skattekroner på grunn av skatteunndragelser, skatteinsentiver og kapitalflukt. tekst

Sven Larsen

foto

Håvard Bjelland (Kirkens Nødhjelp)

Tanzanias offentlige statskasse taper 17 milliarder skattekroner hvert år. Med disse pengene kunne landet doblet utdanningsbudsjettet, eller triplet helsebudsjettet. Det viser rapporten The One Billion Dollar Question Revisited: How much is Tanzania now losing in potential tax Revenues?

Rapporten er utarbeidet av Kirkens Nødhjelp og partnere i Tanzania,og er en oppfølger fra 2012, da man fant at rundt én milliard kroner forsvant fra Tanzania i tapte skatteinntekter. Siden den gang har problemet økt.

Skatteparadiser tar liv

Penger forsvinner ut av statskasser over hele verden. I Afrika er det estimert at 425 milliarder kroner går tapt i skatteinntekter. For Kirkens Nødhjelp handler dette om de som taper mest på skattejukset, nemlig verdens fattige. Faktisk har vi har gått så langt som å skrive at «Skatteparadiser tar liv» i en av Norges største aviser.

Og vi mener det. Med de stjålne pengene er det mange skoler og sykehus som aldri blir bygget. Det er barn som blir fratatt barndommen sin. Det er veier og togskinner vi aldri ser. Det er jobber som ikke skapes, og det er kvinner som ikke får den tryggheten de har krav på. Dette er grunnene til at kampen er så viktig å ta.

Kirkens Nødhjelp jobber i flere land. Også i Angola og Zambia arbeider vi mot skattejuks. Gjennom Sør-Afri-

CHANGEMAKER 03/2017 8

Sven Larsen Samfunnsgeograf med feltarbeid fra Tanzania.

Rådgiver i Kirkens Nødhjelp.

ka-kontoret vårt, støtter vi «Stop the bleeding»-kampanjen. Den har som mål å stanse kapitalflukten ut av Afrika.

Det de skriver gir det ekstra tyngde: «Den planlagte kampanjen vil være forankret i afrikanske erfaringer, bli drevet fram av et afrikanske selskap og forhåpentligvis også forsterket gjennom globale solidaritetsforbindelser i Afrika».

Vi vet hva som skal til

Dette handler om mennesker, men det er tekniske løsninger som må på plass. Selskaper må rapportere for hvert land de jobber i, som én enhet, og ikke samle alt i sekkeposter som skjuler jukset. Det må også komme en automatisk og offentlig informasjonsutveksling av skatteinformasjon mellom land. Og ikke minst må vi vite hvem som eier hva ved hjelp av offentlige registre over egentlig eierskap.

Det er viktig å lage kampanjer og oppstyr i Norge, og utfordre norske myndigheter. Men det er avgjørende at Kirkens Nødhjelps utekontorer og partnere, andre organisasjoner og alle gode krefter tar kampen for å sikre finansiering til offentlig velferd. I dette ligger en virkelig stor kraft som gjør verden mer rettferdig.

TEM A : SK AT T 2.0 Skattesystemet er så utdatert at det får floppydisketten til å fremstå som årets nyvinning

Skattesystemet er så utdatert at det får fasttelefon til å virke sci-fi

Skattesystemet er så utdatert at det får hjulet til å fremstå som innovasjon

Skattesystemet er så utdatert at aztekerne spurte om de kunne få det tilbake

Skattesystemet er så utdatert at det står på UNESCOs verdensarvliste

Skattesystemet er så utdatert at finansministeren må bruke kuleramme

Skattesystemet er så utdatert at finansministeren trenger arkeologer for å tolke det

Skattesystemet er så utdatert at det får Trump til å se ut som Trudeau

Skattesystemet er så utdatert at det regnes som det åttende underverket

Skattesystemet er så utdatert at Robin Hood ville fornye det allerede på 1200-tallet

Oppdater

CHANGEMAKER 03/2017 9

TEMA skatt 2.0

Uetiske råd. Lurer på om disse har fått hjelp av en skatteplanlegger til å lage sitt eget lille skatteparadis? Et regjeringsutnevnt utvalg skal se nærmere på hvilken rolle rådgiverne

Vil straffe skatteadvokater Regjeringen har nylig opprettet et utvalg som skal vurdere hvorvidt skatteplanleggeres taushetsplikt bør begrenses.

Leder i TJN Norge ønsker å straffe rådgivere som hjelper store selskaper å unndra milliarder i skatt. tekst

Oda Kristin Korneliussen Jobber med digital kommunikasjon. Hun har en mastergrad i Internasjonale relasjoner.

Oda Kristin Korneliussen f oto Changemaker

Changemaker har i flere år jobbet for å sette søkelys på skatteplanleggeres rolle i kapitalflukt. I fjor avslørte Panama Papers en hemmeligholdsindustri som blant annet skjulte kapitalflukt og menneskehandel. Det er takket være lekkasjer som denne og Luxleaks vi vet at skatteplanleggere har en sentral rolle i skatteunndragelser.

I sommer satte regjeringen ned et utvalg som skal se på skatteplanleggernes taushets- og opplysningsplikt, og vurdere opplysningsplikten om skatteplanleggingspakker.

Det nye utvalget skal levere sin innstilling 31. desember 2018.

Ifølge utvalgets leder, Morten Kinander, gjør skatteplanleggernes taushetsplikt at vi

CHANGEMAKER 03/2017 10

har lite innsyn i hvor stor grad norske selskaper og individer bidrar til kapitalflukt og skatteunndragelse: – Dersom myndighetene spør en advokat hva hans eller hennes klienter driver med, har vedkommende advokat rett og plikt til ikke å si noe, sier Kinander.

Derfor skal utvalget undersøke hvorvidt de vil anbefale den sittende regjeringen å innskrenke denne taushetsplikten: – For å ta stilling til om det bør gjøres inngrep i taushetsplikten for skatteplanleggere, ønsker vi få en oppfatning om omfanget av kapitalflukt, og hvilken rolle skatteplanleggerenes bidrag spiller i denne sammenhengen, sier Kinander.

Dersom en person søker rettshjelp, er vedkommende avhengig av en fortrolig advokat med taushetsplikt. Taushetsplikten er en av grunnsteinene i en rettsstat. Likevel sier Kinander det kan bli aktuelt med en innskrenkning i taushetsplikten dersom det viser seg at skatteplanleggeres rolle er omfattende. Han understreker at et selskap, uavhengig av advokatenes taushetsplikt, alltid har fullstendig opplysningsplikt til landets skattemyndigheter: – Det er altså ikke slik at vi forventer at det er et stort isfjell som skjuler seg under denne taushetsplikten. Men det er slike ting vi skal ta stilling til, sier Kinander.

FAKTA kapitalflukt •• US$ 620-970 mrd ble I 2014 tappet fra utviklingsland, primært grunnet internprising.

•• 9 mrd. kr. har norske investorer unndratt i beskatning •• 2,5 mill. kr. skattet Google i Norge i 2015 (omsetning ca 2,3 mrd. samme år) •• 425 mrd. kr. forsvinner årlig i skatteunndragelser fra kontinentet Afrika •• 145 mrd. kr. har oljefondet plassert i skatteparadiser

«Vi vet hvor mye som overføres til skatteparadis, men vi vet ikke hvor pengene kommer fra» Sigrid Klæboe Jacobsen, Leder TJN Norge

Ordliste tak som gjør at de kan bli straffet for å hjelpe klienter med å unndra skatt. Hun ønsker mer åpenhet, og vil endre taushetsplikten skatteplanleggere har: – Selv om taushetsplikten er fundamental når et menneske søker rettshjelp blir saken annerledes når det gjelder selskapers bruk av rådgivere til å omgå skatt, sier Jacobsen.

Hun forteller om en utvikling der advokater i økende grad blir til forretningsadvokater og hjelper mennesker og selskap med å flytte penger rundt for å unngå skatt, i stedet for å hjelpe mennesker i en sårbar situasjon.

Norge – en versting på hvitvasking spiller.

Ønsker inngrep i taushetsplikten

Den minimale innsikten i kapitalstrømmer gjør det vanskelig å holde oversikt over omfanget av kapitalflukt. Ifølge forskning fra Norges Handelshøyskole (NHH) overførte seks norske advokatselskaper 7,5 milliarder norske kroner til og fra skatteparadis i perioden 2004-2009.

Sigrid Klæboe Jacobsen er daglig leder i Tax Justice Network (TJN) Norway og skal representere sivilsamfunn i utvalget. Hun er helt overbevist om at vi må endre skatteplanleggernes rolle for å bekjempe kapitalflukt: – Det største problemet er advokaters taushetsplikt, sier Klæboe Jacobsen Hun understreker at det ikke er tvil om at dagens regelverk gjør det enkelt for skatteplanleggere å hjelpe selskaper med å gjemme unna skatt: – Vi vet hvor mye som overføres til skatteparadis, men vi vet ikke hvor pengene kommer fra, hvorvidt de går til en diktator, hvem kundene er eller om det er korrupsjonspenger, sier Jacobsen.

Nå håper hun at utvalgets arbeid vil ansvarliggjøre skatteplanleggere, og foreslå til-

Mange land har kommet mye lengre enn Norge med tiltak for å bekjempe kapitalflukt.

England har foreslått å ansvarliggjøre skatteplanleggerne, slik at de kan be dømt til å betale deler av eller hele beløpet, dersom deres klienter blir dømt for skatteunndragelse.

EU har foreslått tiltak som krever mer åpenhet i tjenestene skatteplanleggerne tilbyr.

– Norge har fått kraftig kritikk i inter­ nasjonale bankforum fordi vi har lite innsikt i kapitalstrømmer, forteller Jacobsen.

Den inter­nasjonale finans­organi­sasjonen Financial Action Task Force gav Norge strykkarakter i deres vurdering av lands systemer for å motvirke hvitvasking og terror ­finansiering.

Ifølge organisasjonen har Norge innført noen tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, men har alvorlige svakheter på nøkkelområder og mangler overordnet politikk og strategi. Rapporten konkluderer med at norske myndigheter ikke prioriterer å etterforske hvitvasking, noe som fører til at få skyldige blir dømt.

Jacobsen mener at Norge har et spesielt ansvar til å følge utviklingen og bekjempe kapitalflukt.

– Norge har ressursene til å utvikle systemer mot kapitalflukt, dette gir oss et globalt ansvar. Dersom rike land som Norge ikke implementerer tiltak for å bekjempe kapitalflukt, sender dette et negativt signal til utviklingsland. Utviklingsland er avhengige av at vi tilrettelegger for åpen informasjon slik at også de kan få innsyn i pengestrømmene, sier Klæboe Jacobsen.

Skatteplanleggere er advokater eller revisorer som hjelper selskap og rike enkeltpersoner til å finne smutthull i loven slik at de kan gjemme bort penger istedenfor å betale skatt.

Kapitalflukt innebærer at inntekt, både lovlig inntekt og ulovlig inntekt fra korrupsjon og kriminalitet, blir skjult for å unngå å betale skatt. Slik stjeler styrtrike multinasjonale selskaper årlig flere milliarder av det som skulle vært skatteinntekter i landene selskapene har virksomhet. Det multinasjonale selskapet Google er et godt eksempel: Organisasjonen Tax Justice Network Norge anslår at selskapet kun betaler rundt 2.4 % i skatt i året.

Enhetlig skattelegging innebærer å se på den totale inntekten i et multinasjonalt selskap, altså inntekten i alle land hvor selskapet har bedrifter, samlet. For å finne ut hvor mye skatt som skal tilfalle hvert av landene benyttes en formel som tar høyde for salg, kostnader knyttet til ansatte, arbeidskostnader og eiendeler. Det er opp til landene selv å bestemme hvilket skattenivå de ønsker.

Skatteparadis er stater eller territorium hvor visse skatter er lagt på et lavt eller ikke-eksisterende nivå. Dette oppmuntrer rike personer og/eller firmaer til å etablere seg i områder de ellers ville oversett. Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har visse kriterier for å vurdere om et land er et skatteparadis: Ingen skatt eller skatter i kun spesialtilfeller, mangel på effektiv informasjonsdeling og mangel på åpenhet.

CCCTB er en forkortelse for Common Consolidated Corporate Tax Base, EU kommisjonens skatteinitiativ for en mer helhetlig skattlegging. Forslaget ble lagt frem i november 2016.

FSI er en forkortelse for Financial Secrecy Index, eller hemmeligholdsindeksen. Indeksen identifiserer og rangerer skatteparadiser. Landene rangeres på grunnlag av størrelsen på finansindustrien i landet, og graden av hemmelighold.

CHANGEMAKER 03/2017 11

TEMA skatt 2.0

Hva mener de folkevalgte om kapitalflukt?

Selv om kapitalflukt og internasjonal skatt har fått mindre oppmerksomhet enn vafler under valgkampen, betyr ikke det at partiene er likegyldige til problemet. Mens vi venter på at valgvinnerne skal danne regjering, spør vi derfor hva partiene som nå sitter på Stortinget mener om saken. tekst

Synnøve Ofte Jakobsen & Harald Berger

foto

Changemaker

Politikerne har fått spørsmålene: 1. Hvordan jobber ditt parti i dag for å hindre kapitalflukt?

2. Hva vil ditt parti gjøre denne stortingsperioden for at disse skatte­inntektene kommer folk til gode både nasjonalt og internasjonalt?

Miljøpartiet De Grønne

– I vår første periode på Stortinget har vi foreslått et norsk initiativ til en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet. Dette er en viktig sak for Miljøpartiet De Grønne, og vi vil sikre at multinasjonale selskaper betaler skatt der hvor verdiskapningen finner sted.

– Vi vil jobbe for at multinasjonale konsern skattlegges med en enhetlig tilnærming, slik at man skattlegger basert på hele konsernets globale overskudd, heller enn nasjonale datterselskapers overskudd.

CHANGEMAKER 03/2017 12

Kristelig Folkeparti

– KrF var en pådriver for at skatteforliket på Stortinget skulle omfatte effektive tiltak mot kapitalflukt og skattetilpasninger for å unngå skatt. Vi vil jobbe aktivt i neste stortingsperiode med å sikre at disse tiltakene gjennomføres. Dessuten vil vi innføre enhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper, opprette et offentlig åpent register over egentlig eierskap, og at land-for-land-rapportering skal utvides til å omfatte alle bransjer og selskaper av alle størrelser, og at land med støttefunksjoner skal inkluderes.

Synnøve Ofte Jakobsen er leder i utvalg for gjeld og kapitalflukt i Changemaker.

Harald Berger er sentralstyremedlem i Changemaker.

Fremskrittspartiet

– Vi ønsker at Land-for-land-rapportering skal gjelde alle sektorer og at økonomisk aktivitet bør beskattes i landet aktiviteten foregår. I de seneste årene har Norge også inngått åpenhetsavtaler om utveksling av skatteinformasjon med land som har vært regnet som skatteparadis.

Det er viktig at dette arbeider fortsetter.

– Siden Norge har en liten og åpen økonomi er det svært viktig at vi har et konkurransedyktig skattenivå sammenlignet med nabolandene, og vi ønsker derfor å senke skattene.

Høyre

– Høyre vil i neste stortingsperiode følge opp arbeidet med skatteforliket videre, i tråd med de vedtak partiet har vært med på å fatte i Stortinget. Forliket inneholdt blant annet flere punkter for oppfølging av de såkalte BEPS-anbefalingene (Base erosion and profit shifting) i norsk regelverk, land-for-land rapportering og åpenhet om eierskap.

Rødt

– I dag jobber vi mest med å skape oppmerksomhet rundt kapitalflukt, både nasjonalt og internasjonalt, blant politikere og i sivilsamfunn. Løsningene krever samarbeid på alle nivåer.

De som driver med kapitalflukt er en liten gruppe som har ekstremt mye makt og ressurser, men vi som vil ha bedre fordeling er så mange flere. Når vi kommer inn på Stortinget, vil vi jobbe med tiltak for mer åpenhet og demokrati i finanssektoren, blant annet en utvidet, offentlig land-for-land-rapportering.

Arbeiderpartiet

– Arbeiderpartiet tar avstand fra og vil bekjempe de som legger til rette for skatteunndragelse og kapitalflukt. Vi må utfordre den rollen som revisjonsfirmaene og advokater spiller i dette. Det første som må på plass er et åpent eierskapsregister over egentlig eiere, slik som stortinget har vedtatt, men som regjeringen har trenert i over to år!

Senterpartiet

– Vi i Senterpartiet er veldig opptatt av kapitalflukt, og har foreslått en rekke tiltak for å motvirke dette. Senterpartiet støtter blant annet strengere regler for land for land-rapportering og større krav til åpenhet for å synliggjøre og redusere omfanget av ulike former for skatteomgåelse.

– Det viktigste tiltaket helt umiddelbart ved en eventuell ny regjeringsdannelse vil være å få utredet EØS-avtalen og alternativer til denne.

Venstre

– Venstre mener det er viktig å arbeide for internasjonale reguleringer for å hindre hemmelighold i skatteparadiser og fremme en mer rettferdig beskatning av internasjonale selskaper.

Sosialistisk Venstreparti

– Skatteparadisene undergraver demokratiet og velferden for alle, spesielt for utviklingsland. Norge skal gå i front for å bekjempe skatteparadiser og kapitalflukt.

– Vi vil at informasjon om egentlig eierskap av også utenlandske eiere i norske selskaper skal være offentlig tilgjengelig.

– SV vil innføre utvidet land for land rapportering i alle sektorer også fra jurisdiksjoner med støttefunksjoner (datterselskap) i skatteparadis.

CHANGEMAKER 03/2017 13

TEMA skatt 2.0

FAKTA Eva joly •• Født i 1943 i Oslo. Flyttet til Frankrike som au pair og utdannet seg til jurist ved Université Panthéon-Assas.

Jobbet som statsadvokat i Orléans og Évry.

•• Forhørsdommer i Paris' Økokrim-avdeling under 1990-tallets største korrupsjons­skandale, der oljegiganten Elf Aquitaine hadde brukt 25 mrd franc på bestikkelser av politikere.

Nesten 100 personer ble siktet og den tidligere franske utenriksministeren ble stilt for retten og dømt for underslag.

•• Har skrevet flere bøker om økonomisk kriminalitet. Den siste om kapitalflukt i EU med tittelen Ulv i fåreklær.

– Skattesystemet er basert på fiksjon Hun ble verdenskjent da hun tok kampen mot økonomisk kriminalitet på nittitallet og kjemper fremdeles mot kapitalflukt og korrupsjon. Changemaker har møtt Eva Joly. tekst

Anne Sofie Lid Bergvall & Tuva Widskjold

foto

Changemaker

Ikke alle ungdommer i dag vet hvem Eva Joly er, men på nittitallet ble hun omtalt som en av Frankrikes mest nådeløse og ubestikkelige korrupsjonsjegere. Joly kommer fra Grünerløkka, og flyttet til Frankrike der hun utdannet seg som jurist og jobbet i mange år med økonomisk kriminalitet.

På midten av nittitallet begynte hun å rulle opp saker mot franske olje- og finansgiganter. Dette falt ikke i god jord hos selskapene. Likevel sto Joly urokkelig i møtet med drapstrusler og trakassering for å nøste opp nettet av bestikkelser betalt fra franske selskaper til politikere verden over. Hun har viet sitt liv til å kjempe mot økonomisk kriminalitet, og i dag er hun en tydelig stemme for et nytt, internasjonalt skatteregime. Changemaker møtte korrupsjonsjegeren på et debattmøte hos Miljøpartiet de Grønne på Ås.

Nådeløs dommer

– Changemaker jobber for tiden med en kampanje for å få politikere med på enhetlig skattlegging. Vi har trettenåringer som synes skatt er noe av det gøyeste som finnes. Så det er skikkelig kult at du hadde tid til å møte oss!

– Det er veldig bra at dere unge engasjerer dere i denne saken, sier en imponert Joly og ler.

Selv om håret hennes lyser opp som rosa sukkerspinn fra scenelyset er det ingenting søtt eller fluffy ved denne damen. Hun er nådeløs i sin dom mot skattesystemet, som hun blant annet har skrevet om i sin nyeste bok Ulv i fåreklær. Der tar hun opp det hun kaller et «race to the

CHANGEMAKER 03/2017 14

bottom» hvor EU-landene konkurrerer mot hverandre om å tilby lavest skatter til multinasjonale selskaper.

– Må slå gjennom fiksjonen

– Skattesystemene i verden i dag ble oppfunnet for 200 år siden, ikke sant, og er helt ute av stand til å klare å skattlegge de moderne multinasjonale selskapene, sier hun.

Joly mener skattesystemet i dag er basert på en fiksjon om at selskaper består av hundrevis av enkeltstående enheter i mange forskjellige land.

– Det er aldeles ikke sant. Når du sitter på toppen av et multinasjonalt selskap, så går du ikke gjennom fem hundre filialer før du kommer til produksjonsenheten. For å beskatte dem må vi slå gjennom denne fiksjonen og si «dere er ett selskap», sier hun.

Joly er den eneste norske personen som sitter i Europaparlamentet og er representant for det franske miljøpartiet, Europe écologie–Les verts (De Grønne). Nå arbeider Joly og De Grønne i parlamentet for nettopp enhetlig skattlegging gjennom et system med det elegante navnet Common consolidated corporate tax base (CCCTB). Med CCCTB skal multinasjonale selskaper rapportere på all sin aktivitet i europeiske land og skatte basert på hvor verdiene skapes.

– Hvor mye kan jeg mishandle ungen min?

Panamapapirene viste at skatteplanleggere spiller en viktig rolle i å gjemme unna store formuer til skatteparadis og sørge for hemmelighold rundt hva selskapene driver

Starstruck. Leder i Changemaker, Tuva Widskjold, benytta sjansen til å få en selfie med den kjente korrupsjonsjegeren, som innrømmer at hun aldri sluttet å gå med rumpetaske.

med. I sommer satt regjeringen derfor ned et utvalg som skal se på hvordan man kan hindre at skatteplanleggere bidrar til skatteflukt.

– Panama Papers viste tydelig hvordan de tenker. Hva ville du mene om jeg gikk til en advokat og spurte «hvor lite kan jeg jobbe før jeg mister jobben», eller «hvor mye kan jeg mishandle barna mine før barnevernet griper inn»? Det er veldig bra at utvalget ser på rådgivernes rolle. I EU er dette en av anbefalingene De Grønne kommer med, sier hun.

Strenge regler i EU

– CCCTB er jo et system for EU-land. Hva kan Norge gjøre da?

– Norge kan innføre egne regler om at selskaper som opererer i Norge skal beskattes på den samme måten. Vi bør også støtte CCCTB og innføre samme regelverk når det kommer fra EU. EU er et av verdens største markeder og kan beslutte at for å selge produkter i EU, så må selskapene respektere deres regler, sier hun og legger til at det er viktig å jobbe for å endre folks meninger om skatt.

– Det er veldig flott arbeid dere gjør i Changemaker, særlig at dere får unge interessert i disse spørsmålene, sier Joly.

– Tusen takk, og takk for intervjuet. Du skal få en liten gave fra oss - en rumpetaske fra kampanjen vår. Det har blitt veldig «in» i Norge igjen med rumpetasker.

– Så hyggelig! Den kan jeg jo ha på meg når jeg går og trener. Altså, jeg må komme med en tilståelse. Jeg har aldri holdt opp å bruke rumpetaske!

«Hva ville du mene om jeg gikk til en advokat og spurte 'hvor lite kan jeg jobbe før jeg mister jobben'?»

Eva Joly, fransk MDG i Europaparlamentet

FAKTA ccctb •• Common Consolidated Corporate Tax Base er EUs forslag til enhetlig skattlegging. CCCTB foreslår å innføre en standard måte å regne ut hvor mye selskaper skal skatte i hvert av EUs medlemsland og vil bli obligatorisk for alle multinasjonale selskaper.

•• Slik det er nå kan hvert land bestemme selv hvordan de vil regne ut dette. Dermed kan selskaper utnytte smutthull eller skatteavtaler til å gjemme unna penger i skatteparadis.

•• CCCTB ble foreslått av EU kommisjonen høsten 2016, men allerede i 2011 foreslo kommisjonen det samme i en tidligere versjon. Den ble nedstemt av et flertall den gang.

CHANGEMAKER 03/2017 15

TEMA skatt 2.0

Mobileksempelet Å kjøpe en mobil i dag koster flere tusen kroner, men selv om mobilen er laget med råvarer fra Kongo og produsert i Kina, er det ikke der pengene havner eller der mobilprodusenten betaler skatt.

irland

luxembur

sveits delaware (us) bahamas

caymanøyene (uk) panama

Skatteflukten er mulig fordi vi ser på multinasjonale selskaper som flere små selskaper i stedet for ett stort.

Men også fordi de får hjelp av skatteplanleggere i revisjonsog advokatselskaper.

Det skapes få verdier i skatteparadis. Med Skatt 2.0™ ser vi hvor mye det multinasjonale selskapet tjener globalt, og kan fordele overskuddet etter hvor stor verdi selskapene skaper i hvert land. For eksempel ved å se på salgsinntekter, ansatte og eiendeler.

Skatt 2.0™ vil gi mer penger til land der ting faktisk produseres og der det finnes arbeidsplasser, og gjør det vanskeligere å gjemme unna penger i skatteparadis. For å klare dette trenger vi internasjonalt samarbeid, men Norge kan ta det første skrittet!

d.r. kongo

° RAVAR

Mange min i livsfarlige forsvinner gjennom sk

faktisk aktivitet skattegrunnlag i dag ← pengestrømmer faktisk aktivitet faktisk aktivitet ↗ råvaretransport skattegrunnlag i dag skattegrunnlag i dag mobilens reise ← pengestrømmer ← pengestrømmer ↗ råvaretransport ↗ råvaretransport mobilens reise mobilens reise ←

←

←

D

pet somnorge rg e kjøperKJØPSSTED den alt overPSSTED Det siste datterselskapet som eis.datterselskapet som i Norge kjøper den selger mobilen mobilen dyrt. i Norge den alt overDa kjøper ender nesten japan s ender skuddet nesten alt overi skatteparadis. kina i skatteparadis.

PRODUKSJON 49% 1% japan bahrain Mobilen produseres med billigkina arbeidskraft i kina Kina før den PRODUKSJON 49% 1% libanon transporteres til Norge, men 49% 1% PRODUKSJON libanon bahrain Mobilen produseres med billig hong kong mesteparten av pengene flyttes bahrain Mobilen produseres med billig arbeidskraft i Kina før den gjennom skatteparadis. arbeidskraft i Kina før den til Norge, men transporteres hong kong transporteres tilmesteparten Norge, men av pengene flyttes marshallhong kong mesteparten avgjennom pengeneskatteparadis. flyttes øyene gjennom skatteparadis.

japan

marshalløyene

marshalløyene

singpore

SKATTEPARADIS 1% 98%

mauritius

singpore Skatteparadis er land med høyt singpore hemmelighold og lav skatt. Pengeflytting ovinnes SKATTEPARADIS 1% 98% 1% 98% SKATTEPARADIS kan skje ved at produsenten selger o.

Det 49% 1% mauritius RELAND Skatteparadis er land med høyt gjennom flere er av land sine med egnehøyt 49% 1% rika mauritius mobilen billig Skatteparadis hemmelighold og lav skatt. Pengeflytting neraler til mobilproduksjon utvinnes datterselskap i nettopp skatteparadis. hemmelighold og lav skatt.

Pengeflytting produksjon utvinnes kan skje ved at produsenten selger e gruver i krigsherjede Kongo. Det kan skje ved atmobilen produsenten selger herjede Kongo.

Det billig gjennom flere av sine egne 425 milliarder kroner fra Afrika mobilen billig gjennom flere av sine egne kroner fra Afrika datterselskap i nettopp skatteparadis. katteunndragelser hvert år. datterselskap i nettopp skatteparadis. ser hvert år.

Verdens viktigste oppdatering på oppdatere.no

TEMA skatt 2.0

På tide å oppdatere!

Changemaker lanserer verdas viktigste oppdatering: Skatt 2.0. tekst

Synnøve Ofte Jakobsen illustrasjon Changemaker

Tenk deg at du er på 1980-tallet. Internett fins ikkje, ingen nettbutikkar eller appar. Datamaskinen foran deg har ikkje fargeskjerm ein gong, og nekter å opne internett.

Kvifor? Fordi han ikkje er laga for det. På samme måte som ein slik data ville gjort det vanskeleg å poste nye bilde på Facebook, heng skattesystemet etter. Mykje har endra seg på 30 år. Når du tek fram mobilen må du oppdatere han nesten kvar veke. Om du ikkje hugsar å gjere det, blir han etter kvart treigare og treigare og meir utsatt for virus. Oppdaterer ein seg ikkje kan det dermed gå riktig gale. Dagens skattesystem har ikkje vore oppdatert skikkeleg på veldig lenge, og det byrjar me nå å merke.

Systemet er fullt av hol, og gjer at skatteplanleggarar og selskap kan gøyme unna milliarder av kroner som i staden burde ha gått til helse og utdanning. Det meiner me i Changemaker er skikkelig urettferdig! Difor lanserer vi kampanjen Skatt 2.0, verdas viktigaste oppdatering.

Eit utdatert system

Dagens system er laga for ei tid utan internett, er fullt av hol og gjer det mogleg for selskaper å gøyme unna milliarder av kroner. Ein av grunnane til at skattesystemet er så utdatert er at det baserer seg på eldgamle idear om korleis selskap er bygd opp. I dag ser me på store multinasjonale selskap, som Google, Apple, Coca Cola, som mange små einingar framfor det dei eigentleg er: eit stort selskap. Ved å flytte overskotet mellom dei ulike selskapa til skatteparadis med låge skattar og høgt hemmeleghald, kan dei multinasjonale selskapa unngå å betale skatt der verdien faktisk skapast.

Kampanjen har to krav: 1. Oppdatere skattesystemet til ein meir einskapleg tilnærming til skattlegging 2. Innføre tiltak som hindrer skatteplanleggere i å bidra til kapitalflukt.

Send finansministeren ei påminning på oppdatere.no!

CHANGEMAKER 03/2017 18

Kva er einskapleg skattlegging?

Einskapleg skattlegging baserar seg på tanken om å sjå heile selskapet under eitt.

Ved å sjå på heile selskapet under eitt kan ein skattleggje dei på ein ny og meir rettferdig måte. Ein einskapleg tilnærming til skattlegging ser på på den totale inntekta til selskapet (kor mykje eit selskap tjener), altså inntekten selskapskonsernet har i alle land samla. Deretter kan ein bruke ein fordelingsnøkkel eller formel for å finne ut av kor mykje av skattegrunnlaget (overskuddet som skal skattast av) som skal skattast av i kvart enkelt av landa selskapet er til stades i. Formelen kan innehalde element som sal, tilsettekostnadar og eigedom. Kvart enkelt land kan då sjølv bestemme kva for skattenivå dei ynskjer å ha.

Formelen gjer òg at skatten hamnar der selskapet skapar verdi. Det vil seie at om eit selskap vel å sette pengane sine i eit skatteparadis der dei ikkje produserer, sel eller eig noko som helst, vil dei framleis måtte skatte på dei pengane i landa pengane kom frå opphavleg. Skatteparadis kan på denne måten bli ubrukelege.

Kva gjer skatteplanleggjarar?

Skatteplanleggjarar er ofte advokat- og revisjonsselskap som hjelper dei store selskapa med å gøyme unna skatt.

Dei som fekk med seg Panama Papers-skandalen i 2016 hugser kanskje at eit lite selskap med advokatar i Panama bistod kjendisar, politikarar og selskapsdirektørar med å starte hemmelege, oppdikta selskap i skatteparadis, og snøyt land for milliardar. Trass i sin sentrale rolle og store makt overser me ofte skatteplanleggjarane. Det oppdaterte systemet må difor stille skatteplanleggjarane til ansvar og få på plass tiltak som hindrer dei å gøyme unna store summer i skatteparadis.

Kva kan eg gjere?

No sit du kanskje og les dette, og tenkjer - korleis angår dette meg? Tap av skatteinntekter går ut over alle, og dei som treng det aller mest rammast hardast. Difor treng me at alle blir med på oppdateringa! Gå inn på oppdatere. no, og send ei påminning til politikarane. Sjekk også ut artiklane i dette magasinet for tips og inspirasjon.

FAKTA HEMMELIGHOLD I NORD

Jakten på ærligheten. Raul og Guðjón ber folk på gata dele hemmeligheter, fra kampanjen sommeren 2013.

Kortene tett til brystet

Nr.

Stat

FSIverdi

Grad av skjul

Global tyngde

53

Norge

110,6

38

0,731

56

Sverige

100,8

36

1,006

71

Island

67,1

46

0,035

83

Danmark

38,2

31

0,219

90

Finland

19,4

31

0,025

Norge er dårligst i Norden når det kommer til hemmelighold i finanssektoren. tekst

Carima Tirillsdottir Heinesen foto Changemaker

For snart to år siden, i november 2015, avslørte rapporten Financial Secrecy Index at Norge er verre enn både Sverige og Danmark på hemmelighold i finanssektoren.

Hemmelighold er en viktig grunn til at kapitalflukt og skatteunndragelser opprettholdes, og undersøkelsen måler graden av hemmelighold, samt landets betydning som deltaker i det globale finansmarkedet. For land som er opptatt av åpenhet gjelder det å komme lengst mulig ned på rangeringen.

Faktisk kom Norge dårligst ut i Norden – med en 53.-plass av til sammen 102 land. Neste utgave av Financial Secrecy Index (FSI) kommer i januar, men ifølge Tax Justice Network Norge er det liten grunn til å tro at Norge kan forvente en bedre rangering enn sist: – Det har ikke skjedd mye som skal tilsi at Norge rykker nedover på Financial Secrecy Index. Norge må nok forberede seg på å være dårligst i klassen blant de nordiske landene, enda en gang. Grunnen til det er at det er få tiltak som gjennomføres i Norge, samtidig som EU fortsetter å innføre tiltak som gjelder for alle EU-land, inkludert våre nordiske naboer, sier Petter Ringstad i Tax Justice Network Norge.

Norge sakker akterut EU

Han forteller at Norge de siste årene har tatt en passiv rolle der diskusjonene om hva som

skal innføres av åpenhets-tiltak i Norge diskuteres først etter at slike tiltak har blitt vedtatt i EU og dermed blir relevante for Norge, blant annet gjennom EØS-avtalen. Dermed ligger Norge nå flere år bak i forhold til hvor debattene går i EU: – Dette er et skifte fra ambisjonsnivået Norge hadde for 4-5 år siden, da norske myndigheter fulgte debattene i EU tett, og faktisk vedtok å innføre tiltak som land-for-land-rapportering for utvinningsselskaper før EU gjorde det, sier Ringstad.

Utover Norges grenser

FSI måler først og fremst det norske lovverket, og i hvor stor grad dette gjør finansielt hemmelighold mulig. Det FSI ikke sier noe om, er hvilke tiltak som gjøres utover Norges grenser. Men også her forventer Tax Justice Norge mye mer av regjeringen enn vi har sett de siste årene: – Norge har i en internasjonal avtale, kalt Addis Tax Initiative, forpliktet seg til å doble innsatsen for å styrke skatteinntektene i utviklingsland de neste årene. Men så langt har regjeringen ikke fulgt opp dette. Her er det virkelig på tide at man leverer på det man har lovet utviklingslandene, sier Ringstad.

Han trekker fram Danmark som eksempel på et land som har kommet lengre enn Norge i arbeidet med å få på plass et register over

hvem som er de reelle eierne bak selskaper.

– Som kjent er det et stort problem at økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser kan begås av selskaper uten at man er i stand til å finne ut hvem som egentlig står bak selskapene. Slike registre er derfor et viktig verktøy til økt åpenhet rundt eierforhold, sier Ringstad.

«Det er få tiltak som gjennomføres i Norge.»

Peter Ringstad, rådgiver i TJN.

Hevder de jobber aktivt

Statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (FrP), sier Norge jobber aktivt for å unngå hemmelighold i finanssektoren: – Regjeringen prioriterer arbeidet mot skatteunndragelser, og deltar aktivt internasjonalt samarbeid for å unngå hemmelighold.

Norge deltar i flere ulike internasjonale fora for å forbedre internasjonalt regelverk på området: blant annet gjennom arbeidet med land-for-land-rapportering for skatteformål (LLR), i OECDs arbeid med utveksling av finansiell informasjon på skatteområdet og i det internasjonale organet Financial Action Task Force (FATF), sier Næsje.

CHANGEMAKER 03/2017 19

TEMA skatt 2.0

Kapitalflukt: Dei strukturelle årsakers mor Snuskete krumspring, som investering i skatteparadis og skatteunnraging får fleire konsekvensar enn økte forskjellar. Her ser du nokre: tekst

Politiske utvalg i Changemaker

illustrasjon

Petter Bergundhaugen

Kapitalflukt og klima

Løyndomsindustrien er ein del av klimautfordringa. Skatteparadis er frisoner for overføring av pengar tilknytt miljøkriminalitet. I land som Tanzania og Madagaskar forsvinn skogane og landet blør mens pengane renn ut til skatteparadis.

Dessuten bidreg dagens utdaterte skattesystem til ei forverring av konsekvensane av klimaendringane i form av tap og skade.

Når fattige statar ikkje får nok skatteinntekter har dei mindre midlar å bruke på tilpasningstiltak, eller tiltak som forhindrer eller kompenserer for skader og tap påført av klimaendringane. Sjølv om rike statar har lova å gi klimafinansiering gjennom Parisavtala, er behovet for finansiering så stort at bidrag frå rike land ikkje kan dekke potten aleine. I tillegg er ikkje rike land gira på å gi støtte til ulønnsomme tiltak som tilpasning og kompensering for tap og skade. Fattige land må derfor ta mykje av denne støyten sjølv.

Fordi skattesystemet vi har i dag ikkje er oppdatert, unndras skatteinntekter frå statar i alle deler av verda. Ettersom det er stater som har lova å jobbe mot klimaendringane, trengs desse pengane i statsbudsjett og ikkje i skatteparadis. Med eit oppdatert skattesystem, som forhindrar bruk av skatteparadis og sørger for at pengane ender opp der dei skal, kommer fattige land til å ha mykje meir å rutte med i førebygginga og i møte med klimaendringane. Hvis rike land også får dei inntektene dei skal, kan dei gi enda meir i klimafinansiering slik at dei faktisk held løftane sine i Parisavtala, og slik at vi faktisk har ein sjanse til å nå måla.

CHANGEMAKER 03/2017 20

Kapitalflukt og fred

Det er store pengar å tene på krig og konflikt. Mellom anna på salg av våpen, drivstoff og andre varer partane i konflikt treng for å krige. Dei fleste land har reglar for kven dei sel våpen til, men ved å nytte selskap i skatteparadis er reglane lette å omgå. Dette så vi mellom anna då Panamapapira avslørte sal av flybensin til Assad-regimet i Syria til tross for sanksjonar mot landet. Denne bensinen kan ha blitt brukt i dei syriske regjeringsstyrkane sin bombing av sivile.

Hemmeleghaldet er den tettaste linken mellom skatteparadis, kapitalflukt og krig. Ein av farane når selskap kan skjule inntekter, slik dei gjer når dei gøymer pengane i skatteparadis, er at inntekta kan kome frå ulovleg verksemd, mellom anna ulovleg våpenhandel, terrorfinansiering, menneskehandel og korrupsjon, utan at nokon merkar det!

I mange statar er det enklare å argumentere for å bruke pengar i forsvarssektoren enn i andre sektorar. Nett difor er forsvarssektoren og våpenindustrien ein ynda industri for å skjule store pengeoverføringar. Det er avslørt fleire sakar med korrupsjon i våpenindustrien der både regjeringar og selskap har vore involvert. Korrupsjonspengar er ulovlege pengar, og nok ein gong: kapitalflukt gjer det mogleg.

Tusenvis av menneske på flukt frå krig endar som ofre for menneskehandel og menneskesmugling. Menneskehandel er gjerne ein konsekvens av andre underliggande strukturar. Likevel viser det endå ein måte å tene pengar på krig; pengar som er ulovlege og må holdast hemmelege, og som finn skjul i skatteparadis.

Kapitalflukt og global helse Kapitalflukt og internasjonal handel

Handelsavtaler kan gjere det vansklegare for land å krevje inn den skatten befolkninga treng for å dekke sine behov. Ifølgje ein rapport frå organisasjonen Grain, har Kenya underskrive ei økonomisk partnerskapsavtale med EU (EPA på engelsk), etter press frå blomeindustrien i landet. Blomeindustrien i Kenya er nemleg ganske lukrativ for dei få, rike bøndene og selskapa som kontrollerar bransjen og desse lurer seg sjølvsagt unna skatt i heimlandet. I 2011 rapporterte Christian Aid at Kenya mista heile 500 millionar amerikanske dollar i året grunna kapitalflukt frå blomeeksport til EU. Dette betyr at fordelane med ei handelsavtale med EU ikkje kjem befolkninga til gode. Kenyanske bønder har tidlegare protestert mot handelsavtala og i 2007 saksøkte ulike organisasjonar og grupper den kenyanske regjeringa for å forhandle utan deltaking frå befolkninga, og fekk medhold i retten. Eit av hovudargumenta var at den økonomiske parnerskapsavtala ville undergrave mattryggleiken og matsuvereniteten til Kenya. Dommen blei aldri fulgt opp og i 2016 signerte og ratifiserte Kenya handelsavtala.

Det er ikkje uvanleg at internasjonale handelsavtaler er utarbeida på udemokratiske måter, slik som i Kenya.

Dei største utøvarane av kapitalflukten er gjerne dei som forhandlar fram desse avtalene. Sivilsamfunn får nesten aldri innblikk i avtalene eller forhandlingane, og kan difor ikkje protestere på at det legges inn smutthull og regler som gjør det mogleg å unndra skatt. Ekskluderinga gjeld ikkje berre sivilsamfunn, men også statar. Økonomisk fattige land får sjeldan vere med på forhandlingane, og sjølv utan å ha deltatt må dei velge mellom å godta reglane som rike land har bestemt, eller bli utestengt frå å handle med partane. Dei som tapar mest på kapitalflukt, får altså ikkje moglegheit til å hindre at handelsavtaler legg til rette for skatteunndraging.

Se for deg ein familie i eit lavinntektsland. Dei har ein liten gut på to år. Han får ikkje vaksinane han i følgje WHO burde få, fordi landet hans ikkje har moglegheit til å etablere eller holde ved like helsevesen i rurale område.

Han blir smitta av rotavirus fordi det er mangel på kunnskap om hygiene i landsbyen hans, og han blir liggande med diaré i fleire dagar. Diaré har stor påverknad på ein liten kropp. Det er langt til sjukehus, landsbyen har begrensa tilgang på reint vatn og dehydrering er livsfarleg. Staten har ikkje tilstrekkeleg ressursar for å sikre helseleveranser for alle. Grunna kapitalflukt tapar landet millionar i skatteinntekter. Dette er ikkje eit tenkt tilfelle, men røynda basert på informasjon frå verdas helseorganisasjon, WHO. Skattepengar som skulle ha gått til infrastruktur, utdanning, organisering og administrering av helsevesen, går i staden i lomma på få menneske som allereie har meir enn dei treng. Tapet av skatteinntektene fører til at skulegong blir kostbart for enkeltmenneske, skulegong som kan legge grunnlag for helseforståelse. Tapet av skatteinntektene fører til at staten ikkje har ressursar til å finansiere og gjennomføre vaksinering eller anna type sjukdomsførebygging, som kan legge grunnlag for ein frisk oppvekst. Tapet av skatteinntektene fører til at staten ikkje har moglegheit til å bygge ut vegar, nok helsepostar eller sjukehus, som legg grunnlaget for gjennomføring av helsehjelp. Ein stats evne til helseleveranse er avhengig av alle desse elementa. For å innfri desse, er dei avhengige av pengar.

Dersom førebygging av sjukdom, utdanning i grunnleggande helsekunnskap og moglegheit for tidleg behandling ikkje er til stade, aukar risikoen for sjukdom og behovet for god helsehjelp. Meir sjukdom gir tap av inntekter og meir utgifter for helsevesenet, noko som bidreg til fattigdom som påverkar ein stats evne til helseleveranse.

Tapet av skatteinntektene fører til eit dårleg rusta helsesystem, som skal legge grunnlaget for god helse for alle.

CHANGEMAKER 03/2017 21

TEMA skatt 2.0

Snart er skatten vår!

I mai hadde Communication for Change en aksjon mot skatteparadis i Ålesund. Aksjonen inspirerte politikerne til å gjøre Ålesund til en skatteparadisfri kommune! Les hvordan de fikk det til, og få tips til hva du kan gjøre. tekst

Sandra Larsen

foto

Sandra Larsen (20) var CfC-deltaker i fjor (2016/17) og meldte seg inn i Changemaker under fjorårets sommerSNU.

Changemaker & Rowan Rory Rowan

Vår solskinnshistorie starter noen år tidligere, med en annen engasjert Communication for Change-gjeng: I 2012 utførte nemlig CfC - deltakerne, i likhet med oss, en aksjon mot skatteparadis i Ulstein kommune. Takket være deres engasjement ble Ulstein den første skatteparadisfrie kommunen i Norge.

Dette inspirerte oss til å arbeide for at det samme skulle skje i Ålesund.

Solskinnshistorien om Ålesund

Målet for vår aksjon, som fant sted utenfor Ålesund rådhus, var å informere og inspirere politikerne som møtte opp om problemene ved bruk av skatteparadis. Dette skulle gjøres gjennom et «skatteparadisfritt-løp» hvor Svein-Rune Johannessen fra Arbeiderpartiet,

CHANGEMAKER 03/2017 22

Åse Marie Myren fra Kristelig Folkeparti og Anders Lindbeck fra Sosialistisk Venstreparti skulle svare på spørsmål om skatteparadis.

For hvert riktig svar fikk de et nytt spørsmål og en pose med gjemte skattepenger. Svarte de feil, måtte de løpe mer.

Til tross for råd om ikke å sette oss for høye mål, brente det et håp om at vi hadde vært med på å skape forandring denne dagen. Vår oppfordring til politikerne var å ta problemet med skatteparadis til på alvor og å ta imot en ferdigskrevet forslag til et vedtak i kommunestyret. Resultatet var over all forventning.

Etter at politikerne klarte å ta tilbake skattepengene fra skattesnyteren under løpet, lovte de å ta opp skatteparadis-tematikken på neste kommunestyremøte i juni. Tydeligvis

hadde vi klart å skape en vilje hos politikerne til å gjøre noe med det utdaterte skattesystemet. Viljen ble til handling og nesten to måneder senere har Ålesund blitt en skatteparadisfri kommune!

Du kan også forandre verden!

Det er naivt å tro at man ikke kan skape forandringer. Store forandringer begynner i det små,og nå har du muligheten til å være med.

Dersom du som ivrig Changemaker har lyst til å være med på forandringen kan du gjøre alt fra å hive deg ut i direkte aksjon, til gjøre ting mens du sitter i sofaen hjemme.

Her kommer to lister med forslag over hva du kan gjøre for å oppdatere skattesystemet.

FAKTA Communication for change Fornøyde CfCere under aksjonen utenfor Ålesund rådhus. Kort tid etter ble kommunen skatteparadisfri sone.

•• Er et utvekslingsprogram for ungdommer mellom 18 og 25 år, arrangert av Kirkens Nødhjelp og Norges KFUK-KFUM, og støttet av Fredskorpset.

•• Deltakerne er fra både Norge og land i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

•• Gjennom CFC blir deltakerne utfordret på hvordan de ser på verden og hvordan de selv kan bidra til å påvirke den.

•• Er du interessert i å lære mer om verden ved å dra på utveksling og å møte interessante mennesker? Sjekk ut mer informasjon om både deltakelse og påmelding på www.communicationforchange.net

Skatt er som skatten din. Ikke omgå den. Et av mange kreative slagord ble malt på banner og plakater.

Påvirke beslutningstakere

Spre info

1. Poke en politiker som en påminnelse om at systemet må oppdateres. Dette kan gjøres ved å sende en melding på enten Facebook eller Twitter, mens du sitter i pyjamasen!

1. Det er viktig å være saklig og vise respekt uansett hvilken handlingsmåte du velger å bruke.

2. Ta opp saken direkte med politikerne, både lokale og de som sitter på Stortinget. Delta på debatt eller møt dem på stand med kreative plakater. Kun fantasien setter grenser!

3. Få lokalt næringsliv med på laget ved å få dem til å skrive under på et opprop mot skatteparadis. Det er ofte de store selskapene som driver skattesnusk og undergraver de mindre og lokale selskapene, så vis at sammen er de små sterke!

4. Mange revisjonsselskaper har lokale kontorer rundt om i Norge. Still spørsmål til lokale revisjonskontor om de vil være med på oppdateringen. Her er det også mulig å lage morsomme stunt som utfordrer skatteplanleggerne.

2. Det er ingenting galt i å bruke flere av handlingsalternativene. Ofte er en kombinasjon av flere det som når ut til flest mennesker.

3. Vi oppfordrer dere til å komme med enda flere kreative løsninger, bare husk på punkt nummer en.

4. Tips: alt blir lettere og tryggere om man er flere, så dra med deg andre Changemakere eller verv noen nye da vel!

Spørsmål?

For flere tips og informasjon om hva du kan gjøre, sjekk changemaker.no og nettsida for kampanjen oppdatere.no

CHANGEMAKER 03/2017 23

Thriller. Det er ikke fritt for gufne scener i det spennende thriller dramaet Ozark, men serien kan faktisk også skilte med referanser til Panamapapirene.

En siste utvei Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte familien?

Den nye Netflix-serien Ozark gir ansikt til hvitevaskere og en mulig begrunnelse for slike økonomiske ugjerninger. De ligner mistenkelig på vanlige folk. tekst

Petter Bergundhaugen

foto

Changemaker

Med en pistol til hodet, bokstavelig talt, blir den begavede revisoren Martin Byrde kreativ, og kommer fram til en siste utvei. Han bestemmer seg for å si opp bedriften, selge huset og ta med kona og ungene til det øst-amerikanske innlandet, for å starte et nytt liv ved Lake of the Ozarks. Innsjøen og de store skogene ved Ozark-fjellene, som strekker seg over delstatene Arkansas, Missouri og Oklahoma, ligger fjernt fra hvitsnipp-miljøet han kjenner i Chicago, og er egentlig bare et turistmål for ferierende byfolk. Viktigere er det at området ligger utenfor radaren til skattemyndighetene og FBI. «Your father is laundering money for a Mexican drug cartel», kommer det kontant fra Wendy Byrde når ungene ber om en forklaring. På 5 år må Byrde hvitvaske 500 millioner dollar for å beholde familien og livet.

Men millioner av dollar seiler ikke usett inn

CHANGEMAKER 03/2017 24

i bygda, og når lokale interesser nødvendigvis må involveres, sirkler gribbene inn stadig nærmere.

Troverdig motivasjon

I møte med kapitalfluktens grådige og brutale vesen er det naturlig å lure på hvem disse menneskene er, som hjelper til med skatteunndragelser og hvitvasker penger? Hvordan rettferdiggjør de sitt virke for seg selv?

Kanskje var det slike spørsmål skaperne av Netflixserien Ozark, Bill Dubuque og Mark Williams stilte seg? I løpet av 10 episoder blir vi kjent med ekteparet Byrde, spilt av Jason Bateman og Laura Linniey, sin desperate kamp for å beskytte familien. Bare denne troverdige motivasjonen gjør det mulig å akseptere karakterenes ekstreme handlinger.

For det viser seg at de er villige til å gå langt. Det er brutalt og nærmer seg noe av

det George R. Martin og HBOs Game of Thrones utforsker i Lannister-karakterene, uten sammenligning forøvrig.

En annen serie som er verdt å sammenligne er Netflix' House of Cards, som deler noe av den samme mørke og kjølige atmosfæren, om ikke skuespillet holder like høyt nivå.

Inspirert av Panama-skandalen

Ozark er en av de første TV-produksjonene som refererer til avsløringene i Panamapapirene. I episode tre brukes blant annet begreper som skallselskaper og stråmenn i en forklarende monolog der Byrde truer en konkurrent til å selge sin hvitvaskende strippe­ bule. I nær sagt changemakersk ånd viser scenen hvordan hemmeligholdsindustrien er med på å skjule kriminell virksomhet.

Det er kult at også TV-underholdning kan være med å aktualisere den problematiske hemmeligholdsindustrien.

«Money. That which separates the haves from the have-nots. Patience.

Frugality. Sacrifice.

Money is at its essence that measure of a man’s choices.”»

Jason Byrde, Ozark

lederen

Lederen tekst

Tuva Krogh Widskjold

foto

Changemaker

Kjære Changemaker, For 1 år siden var ikke Trump president i USA. For 7 år siden fantes ikke instagram. For 18 år siden hadde ingen hørt om facebook og for 26 år siden fantes ikke internett. Verden er i endring, og mens mobilene blir tynnere og tynnere, og mennesker og ressurser forflytter seg raskere og raskere, er prinsippene for hvordan vi skattlegger selskaper de samme som for 100 år siden. Det er ingen tvil; skattesystemet trenger en oppdatering for å henge med – skattesystemet trenger Changemaker!

For mens politikerne i valgkampen har diskutert skattesatser, skyldt på manglende ressurser og kranglet om «norske» verdier, har, og skal vi, rette søkelyset mot de grunnleggende årsakene til at verden er urettferdig. Milliarder, som kunne vært brukt velferd og utvikling, forsvinner årlig ut av utviklingsland. Bak tallene er det mennesker: barn som ikke får gå på skole, mødre som ikke får hjelp under fødselen, og syke som ikke kommer seg til sykehuset fordi veien er for dårlig. Mens den store delen av verdens befolkning ikke får tilgang til helsetjenester og utdanning, er det noen få som blir superrike.

Jo lenger systemer er utdatert, desto mindre ressurser har vi til å oppnå det grønne skiftet og redusere klimaendringene som ødelegger avlinger og tvinger mennesker på flukt. Desto færre ressurser til å skape jobber til arbeidsledige i hele verden som sammen kan bygge en bærekraftig fremtid. Færre ressurser til å skape et inkluderende verdenssamfunn.

«Vi skal vise våre folkevalgte hvor tåpelig det er å forsøke å løse dagens utfordringer med gammeldagse verktøy.»

Systemet er ikke laget for den virkeligheten vi lever i. Heldigvis finnes løsningen: verdens viktigste oppdatering; Skatt 2.0! Nå trenger vi politisk vilje, og for å få til det trenger vi Changemaker, vi trenger deg! Vi skal vise våre folkevalgte hvor tåpelig det er å forsøke å løse dagens utfordringer med gammeldagse verktøy. Vi skal skrive, prate og heie, heie fram våre folkevalgte til de oppdaterer til et rettferdig skattesystem.

Som du kan lese om i Verden Beste Nyheter-avisen, som kom med magasinet, er det mye som går i riktig retning. Nyhetene viser at det nytter. Det viser det vi i Changemaker har visst lenge, de urettferdige strukturene er laget av mennesker, og nettopp derfor er det vi mennesker som kan endre dem. Og det skal vi!

Klart vi kan oppdatere – klart vi kan forandre verden!

CHANGEMAKER 03/2017 25

Unge stemmer

Resultater Skolevalget 2017

Endring siden Skolevalg ved Fylkestingsvalg 2015

tekst

Anne Sofie Lid Bergvall

foto

SV

10,0

+2,5

A

27,8

SP

6,8

+1,0

MDG

6,8

0,0

Changemaker

Uken før stortingsvalget ble det avholdt skolevalg på videregående skoler i hele landet. Resultatet ble et jubelvalg for de rødgrønne, og norske medier kåret Sosialistisk Venstreparti til den store vinneren, som med sine 10 prosent doblet oppslutningen fra skolevalget i 2013.

Arbeiderpartiet ble det største partiet med 27,8 prosent, mens Høyre gikk tilbake og landet på 15,1 prosent. Med skolevalget sa norsk ungdom tydelig ifra hvilken politikk de ønsker, og ungdomspartiene har fått mange nye medlemmer. Magasinet har snakket med ungdomspartiene for å høre hva de hva de mener om Changemakers hovedsaker.

5,7 +1,0

Rødt

Usikker på hvilke av ungdoms­partiene du er enig med? Her får du en oversikt over hva de mener om Changemakers viktigste saker.

KrF

3,1

V

-0,1

7,4

+0,9

H

15,1

FrP

10,4 6,9

Andre

-4,0

-1,2

-0,3

-3,9

Linn Elise Øhn Mehlen

Kristian Tonning Riise

Mani Hussaini

r ø d ung d om

ung e h ø yre

auf

Hva mener dere at vi må gjøre for å få ned norske klimagassutslipp?

Utfordringen er ikke å finne løsningen på klimaproblemet, det er å tørre å gjennomføre tiltakene vi vet vil redusere utslippene. Vi vil verne Lofoten, Senja og Vesterålen for oljeboring, og kutte lete-subsidiene til oljenæringa. Vi må begynne omstillingen av industrien,og bygge opp grønn landindustri.

Vi må investere i fornybar teknologi og utvikle nye grønne løsninger, bruke mer av oljeinntektene vi har nå på å bygge opp grønn industri som kan ta over en gang i fremtiden og gjøre det mer lønnsomt å velge fornybare løsninger og mindre lønnsomt å velge de mer forurensende.

Vi må kutte 40 prosent av utslippene våre innen 2030. Det skal vi få til blant annet gjennom en aktiv næringslivspolitikk og statlige investeringer i fornybar energi og næringsliv, endring av transportsektoren der alle nye biler skal være utslippsfrie innen 2025, nei til oljeborring i LoVeSe og ja til klimaregnskap.

Hva kan Norge gjøre for å sørge for økt tilgang til medisiner globalt?

Profittjaget i legemiddelindustrien er et stort problem. Det gjør at profitt hele tiden går foran menneskers behov for medisiner. Norge kan øke tilgangen på medisiner ved å sørge for at Oljefondet investerer i etiske legemiddelselskaper.

Unge Høyre støtter ideen om et Health Impact Fund (HIF) der eiere av et patent på en vaksine eller en medisin kan registrere patentet sitt hos HIF, og love å selge medisinen eller vaksinen til produksjonskostnad og til gjengjeld få en andel av denne potten.

Vi vil at Norge skal gå i bresjen for å vaksinere alle land. I tillegg skal vi se på patentordningen. Jeg har forståelse for at selskapene vil tjene penger, men det er ikke greit at de selger livsviktig medisin så dyrt at ingen har råd. Vi vil sørge for at profitt ikke kommer i veien for å redde menneskeliv.

Hva mener dere Norge kan gjøre for å bidra til en mer rettferdig global handel?

Norge bør ikke inngå handelsavtaler med land som hindrer arbeidet mot kapitalflukt. Vi vil ikke at Norge skal være med i TISA-avtalen.

Det er viktig for oss at Norge er en sterk pådriver for at multilateral handelspolitikk gir utviklingsland reelle påvirkningsmuligheter.

CHANGEMAKER 03/2017 26

En åpen økonomi og utstrakt internasjonal handel er drivkraft for økonomisk vekst, som gir arbeidsplasser, bedre fordeling, innovasjon og velferd. Vi må fortsette å være en pådriver for gode handelsavtaler og stimulere til flere private investeringer i utviklingsland.

Vi er mot handelsavtaler som gjør at noen få rike land får bedre konkurransevilkår enn fattigere land. Vi vil jobbe mot handelsavtaler som legger høye tollbarrierer, hindrer like konkurransevilkår for alle og heller tenke omvendt fra det vi gjør i dag og se på muligheten for å subsidiere de som har dårlige vilkår.

Ola Eian

Ida Lindtveit

Ada Johanna Arnstad

g r ø nn ung d om

krfu

s e nte rung d omme n

Norge må kutte utslipp på hjemmebane, samtidig som vi må trekke Oljefondet ut av fossil energi. GU vil investere 5 prosent av fondet i fornybar energi, også unotert infrastruktur. I tillegg vil vi investere en prosent av nasjonalinntekten vår i FNs grønne klimafond.

Vi må ikke åpne for oljeboring i LoVeSe eller andre sårbare områder. KrFU fikk gjennomslag for at KrF skal lovfeste at alle nye biler som selges i 2025 skal være fossilfrie.

Vi vil også åpne for at oljefondet skal kunne investere i unotert infrastruktur.

Utviklingsland må få mer å si når handelsavtaler lages, handel skal være et verktøy for å skape gode liv. GU er for at folk skal få verne landbruk og industri i handelsavtaler. Men forhandlingene må være åpne, regjeringer kan ikke forhandle på vegne av folket uten at vi får vite hva det innebærer, som med TISA.

Vi synes ikke dagens ordning med patenter på medisiner er bærekraftig. Samtidig er det lett å se seg blå på en urettferdig patentordning. Derfor er det viktig å fortsette å styrke helsebistanden og den bilaterale stattil-stat bistanden og å sette myndighetene i stand til å ta ansvar for egen befolkning.

Her har Miljøpartiet faktisk kopiert plattformen deres. Vi må ha enhetlig tilnærming til skattlegging og land for land rapportering.

Like viktig er det å sørge for at Oljefondet og norske bedrifter ikke aktivt bruker smutthullene i regelverket. Sikre inntekten til velferdsstaten. Men er viktigere at der forsvinner så mye penger fra fattige land.

KrFU står fast på at WTO er det beste organet for å sikre rettferdige handelsvilkår, og synes det er uheldig at flere land nå inngår bilaterale avtaler. KrFU mener Norge fortsatt må gå foran og gi de fattigste landene tollfordeler for sine varer på det norske markedet og samtidig opprettholde et sterkt tollvern overfor andre rike land.

Senterungdommen tror på bærekraftig forvaltning og at vi ikke kan verne oss inn i fremtiden. Vi har en praktisk klimapolitikk som innebærer å sette naturen i arbeid og ta alle naturressursene i bruk.

Vi må jobbe internasjonalt for å sikre at patentrettigheter ikke blir en hindring for å gi befolkningen i fattige land tilgang på viktige medisiner. Det er viktig at vi fortsetter arbeidet i kampen mot epedemier og fortsetter støtten til vaksinefond som GAVI. Rettferdig handel med politisk handlingsrom for nasjonalstaten er veien å gå.

Norge må trekke seg fra TISA-forhandlingene og bruke WTO som plattform for å få mer rettferdig handel. Utviklingsland må få lov til å beskytte egen industri og matproduksjon for å ikke bli utkonkurrert av vestlige konkurransekraftige økonomier.

Andrea Sjøvoll

Bjørn Kristian Svendsen

Tord Hustveit

sos iali s ti s k ung d om

fpu

ung e ve n s tre

Vi må i hvert fall ikke åpne nye områder for utvinning. Vi vil forplikte Norge til å kutte tre millioner tonn CO2 de neste fire årene, blant annet gjennom omfattende omlegging av transportsektoren. Og vi må satse på unge for å skape en hel generasjon som velger grønt.

Vi mener patentordningen er en svakhet, fordi den forhindrer at fattige folk i fattige land får tilgang til livsviktig medisin. Vi ønsker å styrke organisasjoner og institusjoner som jobber for økt medisintilgang.

Verden trenger rettferdige og gode handelsavtaler, ikke hemmelige, urettferdige avtaler som TTIP og TISA. Handel er viktig for å få bedre fordeling, men må skje gjennom handelsavtaler som fattige land er med på.

Vi må sørge for mer utvinning av fornybare energikilder, som vannressursene våre, samt vind- og solenergi. Samtidig er det viktig for folk der ute at vi får redusert bilavgiftene. Det vil gjør at folk flest vil få mulighet til å kjøpe seg en ny bil, som er vesentlig mer miljøvennlig enn gamle.

Vi må sørge for bedre bruk av bistandsmidlene Norge bruker, slik at våre skattepenger går til det aller viktigste først: medisiner, rent vann, mat og innkvartering.

Sørge for at det handles mer globalt i stedet for bare internt i Europa. Slipper man til f.eks. afrikanske og asiatiske bønder på det europeiske markedet, vil det bidra til en mer rettferdig global handel.

Vi må gjøre mye på mange områder. Det som haster er å bytte ut fossilbiler innen 2025 og satse på ny teknologi gjennom investeringsselskapet Fornybar AS, teknologi som vi også må eksportere. Vi sier også nei til å åpne nye oljefelt.

Unge Venstre støtter Health Impact Fund. Vi burde betale for effekten av medisinene, ikke patentene. Det vil gjøre at viktige medisiner kommer på plass, blant annet antibiotika.

Vi trenger et internasjonalt samarbeid der vi går sammen mot at selskaper kan fjerne skattegrunnlaget vårt. Så må vi tette smutthullene i land-for-land-rapporteringen.

CHANGEMAKER 03/2017 27

Lokalgruppa

Ny lokalgruppe i Fredrikstad Det er mange år siden Fredrikstad hadde en Changemaker-gruppe, men i sommer endret det seg. Vi har tatt en prat med en av ildsjelene i den nye lokalgruppa: Amanda Andersson Lindholm. tekst

Tirillsdottir Heinesen

foto

Privat

Amanda (17) er leder og sammen med blant andre nestleder og venninne Julie Brubakk Nilsen (17), har hun startet lokalgruppa i Fredrikstad nå etter sommeren. På den korte tida har de til og med rukket å ta en selfie med utenriksminister Børge Brende(!), men hvordan startet egentlig engasjementet?

– Første gang jeg hørte om Changemaker, var i 2016. Moren til en kompis av meg hadde snakket en del om organisasjonen, og oppfordret oss om å bli med på SommerSNU. Vi kunne dessverre ikke være med det året, men vi var tilstede i år. Det var en utrolig bra opplevelse, forteller Amanda.

Overtalt på SNU

Men det er mange organisasjoner man kan engasjere seg i, så vi graver litt dypere og spør hvorfor det ble akkurat Changemaker?

– Det var to venner av meg og jeg som startet opp. Vi hadde egentlig ikke planer om å starte opp en lokalgruppe, men bare være med på SommerSNU for å se hvordan det var. Tuva og flere av de andre i sentralstyret oppfordret oss til å danne en lokalgrup-

CHANGEMAKER 03/2017 28

pe, men vi avslo flere ganger. Dette fordi vi allerede hadde mer enn nok å gjøre utenom skolen, men etter et par dager på SNU innså vi hvor utrolig bra Changemaker er som organisasjon. Vi snakket med Tuva, og fikk raskt kommet i gang med vårt første møte.

På det møtet var vi åtte stykker og det var for det meste nære venner som dukket opp. Nå er vi 13, og vervingen har foregått i både nære og fjerne relasjoner, forteller Amanda til vår store begeistring.

Samhold, samarbeid og skatt

Amanda synes det beste med Changemaker er samholdet i organisasjonen.

– Og gleden vi deler i å ville gjøre en forskjell i verden, legger hun til.

– Har dere noen spennende planer utover høsten som du vil dele med oss?

– Vi har mange planer fremover. Deriblant verving, en aksjon rundt årets kampanje, og kanskje til og med et samarbeid med Changemaker Sarpsborg, sier Amanda.

Kampanjene til Changemaker handler for tida om skatt, det er også tema for denne ut-

gaven av magasinet, så vi spør hva Amanda tror at skal til for å få et mer rettferdig skattesystem?

– Enhetlig skattelegging er tingen. Det vil vi også overbevise politikerne om!

Koselig på lokalgruppesamling

Helga før intervjuet deltok flere fra den nyoppstarta gruppa på lokalgruppesamling på Røkleivhytta i Oslomarka.

– Vi lærte utrolig mye om hvordan man kan lede en lokalgruppe. Det var veldig lærerikt og spennende. Samtidig var den sosiale delen utrolig koselig. Veldig hyggelig å bli bedre kjent med andre medlemmer, rapporterer Amanda.

Vi i magasinredaksjonen er imponert over det Amanda og vennene i Fredrikstad har fått til! Kanskje er det noe å lære for andre changemakere som ønsker å starte lokalgruppe?

– Det beste tipset er å bare prøve seg. Dra med deg noen du kjenner, og gi det et forsøk.

Det er umulig å ikke bli helt forelska i denne organisasjonen.

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til post@changemaker.no Changemaker Tromsø

v/ Kaisa Rundberg Tel: 468 40 250 E-post: kaisarundberg@gmail.com

Changemaker Trondheim Ung v/ Øystein Stjørdal Martinussen E-post: oeystein_sm@hotmail.com

Changemaker Trondheim student Kontakt Alexandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Toten

Changemaker Kristiansund

Changemaker Lillehammer

v/ Marte Hansen E-post: marteifon@gmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Line Sektnan E-post: line@sektnan.no

v/ Astrid Elise Barmen Tlf: 905 49 644 E-post: changemakervolda@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Marikka Udnæs Elsbakk Tlf: 953 68 409 E-post: osloungcm@gmail.com

Changemaker Oslo Student

v/ Une Solheim Tel: 918 58 627 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Erlend Søbye Grønvold E-post: bergenchangemaker@gmail.com

v/ Synne Elise Skjølås Voldum E-post: toten.changemaker@gmail.com

Changemaker Ås Ung

v/ Sigrid Thiis E-post: sigridth12@gmail.com

Changemaker Ås Student

v/ Sonja Servan E-post: changemaker.nmbu@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Kvitsund

v/ Mary-Amanda McGowan Albretsen Tel: 959 35 714 maryamanda.albretsen@dabb.no

Changemaker Fredrikstad

v/ Amanda Andersson Lindholm Tel: 934 79 496 E-post: amandaal@ostfoldfk.no

Changemaker Stavanger

v/ Nora Mjølhus E-post: stavanger.changemaker@gmail.com

CHANGEMAKER 03/2017 29

Sammen om et moderne skattesystem Changemaker går sammen med Kirkens Nødhjelp og KFUK- KFUM Global for et mer rettferdig skattesystem. tekst

Carima Tirilsdottir Heinesen f oto Håvard Bjelland (KN)

Skattesystemet er så utdatert at det får fasttelefon til å virke sci-fi.

Det høres kanskje rart ut, men denne vitsen er faktisk sann: Vi har et internasjonalt skattesystem som ikke har vært oppdatert siden 1930-tallet. Transport, kommunikasjon og muligheter for pengeoverføringer har endret seg radikalt de siste 100 årene, men systemet har ikke fulgt etter.

Skatt er essensielt for å skape utvikling fordi det skaffer statlige inntekter fordi det gjør det mulig å tilby velferdsgoder, som veier, sykehus, og studentlån. Skatteinntekter er med andre ord en veldig viktig inntekt for at staten skal kunne tilby sine innbyggere tjenester.

Vårt utdaterte skattesystem gjør det imidlertid mulig for internasjonale selskaper og enkeltpersoner med store formuer å finne måter å ikke betale skatt på. Det er ikke nødvendigvis ulovlig, men skattesystemet vi har er for utdatert til å fange det opp.

Et eksempel på dette er at vi i dag ser på store, multinasjonale selskaper som Google og Coca cola som mange små selskaper i stedet for et stort. Selskapene kan enkelt flytte penger mellom egne selskaper, såkalte datterselskaper i ulike land for å betale minst mulig skatt. På denne måten unngår de prinsippet om at skatt skal betales der verdiene skapes, og kan i stedet gjemme pengene sine i skatteparadiser. Et skatteparadis er et land eller områder som har forskjellige skattesystemer for lokale innbyggere og for skattesystemer. I tillegg legger skatteparadisene til rette for at utenlandske investorer (?) enkelt, raskt og anonymt kan registrere seg i landet.

Changemaker vil ha en slutt på dette, og har sammen med Kirkens Nødhjelp og KFUK-KFUM lansert en kampanje som peker på konsekvensene av skatteflukt. Med dette ønsker organisasjonene et skattesystem som hindrer ulikhet, og fremmer rettferdig fordeling.

Organisasjonene går inn for et enhetlig skattelegging, noe som vil si at man ser på den totale inntekten i et multinasjonalt selskap, altså inntekten selskapet har i alle land det er etablert. På denne måten vil skatteinntektene fordeles rettferdig mellom alle de landene som er involvert i selskapets verdiskapning.

Hest og kjerre. Marianne Martinsen (AP) lytta til vår kapitalfluktekspert Synnøve da organisasjonene arrangerte hest- og kjerre-stunt foran Stortinget. Målet var å vise at å løse moderne utfordringer med gamle verktøy er upraktisk. Skattesystemet må fornyes!

Skriv under for et mer rettferdig skattesystem på ulikhet.no

Oppslagstavla

Jubileumsboka er her fortsatt!

Fortsatt ikke skaffa deg jubileums­ boka? Da er det på tide! Boka koster 250 kroner, og for det får du 150 sider med godbiter fra Changemaker sin historie. Du kan kjøpe boken ved å Vippse til 2426 eller overføre til kontonummer 1594 22 85849.

Det er viktig du skriver navnet ditt og Changemakerbok i meldingen.

Boken kan hentes på kontoret til Changemaker eller på Changemakers arrangementer. Dersom du ønsker å få tilsendt boka må du oppgi adresse og betale frakt selv.

Foredrag og informasjon er viktig forandringsarbeid!

Har du holdt et foredrag om Changemakertematikk, eller kanskje hatt en stand? Da vil vi gjerne vite om det! Send en mail til ingrid@ changemaker.no med hva du holdt foredrag om, og hvor. Vil du holde et foredrag for Changemaker? Sjekk ut changemaker.no/ressurser for å finne inspirasjon, og spør gjerne Ingrid om tips til hvor du kan finne publikum som vil ha deg på besøk!

Keen på å freshe opp garderoben?

Vi har rykende ferske, superkule og rettferdige (Fairtrade) Changemaker t-skjorter klare til utsending! Alt du trenger å gjøre er å verve tre stykk! For mer info: changemaker.no/verve

Changemakers nye sentralstyre!

Saker til årssamling allerede?

Har lokalgruppa di diskutert saker som er Changemaker-aktuelle og som vi bør mene noe om? Eller har du kanskje tenkt på noe som er skikkelig urettferdig, eller som Changemaker bør endre i måten vi driver på? Det er typisk en ting som kan bestemmes på årssamlingen i april! Dersom vi skal endre politikken, må debatten komme tidlig i gang. Send en mail til asandvo@gmail.com

På årssamlingen i april ble det valgt nye sentralstyremedlemmer til Changemaker, og under SommerSNU var de klare til å ta over stafettpinnen. Her er alle samlet på ett og samme bilde: Leder Tuva Krogh Widskjold, nestlederne Embla Regine Mathisen og Håvard Skogerbø, og sentralstyremedlemmene Andreas Alexander Nordvang-Sandvold Fosby Johanne Moen, Abdi Said, Harald Berger, Marte Steiro og Håvard Norli Rensvold.

Har du husket å betale medlemsavgiften for 2017?

Det er superviktig å fornye medlemskapet! Send FORNYE til 2242. Er du usikker på om du har betalt, så send en mail til alexandra@changemaker.no

CHANGEMAKER 03/2017 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Fattige land taper milliarder i skatteinntekter hvert år fordi det globale skattesystemet er gammeldags!

Skriv under på at vi må ha et bedre og mer moderne internasjonalt skattesystem på: u li k h e t. n o