HVIS INGEN SJEKKA - Changemakermagasinet nr. 2, 2020

CHANGEMAKER MAGASINET Nr. 2 - 2020

HVIS INGEN SJEKKA LAG NOE UNIKT AV GAMLE KLÆR

NORGE TRENGER EN MENNESKERETTIGHETSLOV FOR NÆRINGSLIVET!

DIGITAL SKOLESTREIK Klimakampen stopper ikke opp selv om vi ikke kan møtes fysisk! Fredag 24. april deltok Changemaker på digital skolestreik for klima. Sammen med tusenvis av barn og unge fra hele landet streiket vi fra hjemmeundervisning med krav om ambisiøse utslippskutt, klimafinansiering, stans i oljeletingen og bevaring av naturmangfoldet.

NAJA (23)

BJØRN (17)

MARKUS (22)

MARTE (20)

SKOLESTREIKERNES KRAV

EMBLA (23)

1.

Kutte 55 prosent av norske utslipp innen 2030.

2.

Ingen nye letelisense til olje og gass.

3.

Vis internasjonal solidaritet for klimastreikere: Norge må gi 65 milliarder i klimafinansiering årlig - og ingen klimastreikere må bli forfulgt av sine myndigheter.

4.

Stans tapet av naturmangfoldet.

REDAKTØREN LÅNER ORDET Kjære Changemaker!

Vi har nå kommet til andre magasinet for året, og verden ser ganske annerledes ut enn den gjorde for bare noen måneder siden. Akkurat derfor trenger vi å se fremover og fortsette å jobbe for en mer rettferdig verden. Fordi det er spesielt i globale kriser som den vi befinner oss oppe i akkurat nå som viser de store forskjellene i verden og at vi trenger å jobbe sammen for å nå de målene vi setter oss.

Livet uten de vanlige rutinene blir fort annerledes og kanskje ikke helt som man skulle ønske. Det er lett at man ikke gjør det man egentlig burde, og at timene med netflix flyr avgårde når man egentlig skulle hatt hjemmeskole eller ryddet huset. For blir det ofte når man ikke har noen som sjekker...

Temaet for dette magasinet er årets hovedtemakampanje: “hvis ingen sjekka…” og vil få inn en menneskerettighetslov for næringslivet.

4 | CHANGEMAKER 02/2020

I magasinet vil du både kunne lese mer om kampanjen, eksempler på bedrifter som er bevisste på miljø og etikk, men også eksempler på hvordan norske bedrifter bidrar til menneskerettighetsbrudd.

Det er lett at man tar noen snarveier eller gjør noe som man vet ikke er helt riktig “hvis ingen sjekker…”, og dette strekker seg også utover internasjonal handel. I magasinet kan du lese om hvem som kjøper norsk krigsmateriell- og hvordan klimalån kan gi gjeldskrise om ingen sjekker.

Jeg er sikker på at mange av dere kan føle litt på hvordan livet er når ingen sjekker, ingen som passer på om dere jobber med skole eller kanskje ikke når dere står opp om morgen. Det er lett at ting sklir litt ut og at man ikke lever helt sånn man vet egentlig er best. Dette gjelder også bedrifter, for hvorfor skal man være etisk og miljøbevisst hvis ingen egentlig sjekker?

INNHOLD

Staten må sjekke om norske bedrifter respekterer menneskerettighetene i utlandet.

10

10 12

Tre forbilder for bedrifter

13

Finansielt hemmelighold hindrer rettferdige og bærekraftige samfunn

19

Hvis ingen sjekker klimafinansiering, blir klimakrise gjeldskrise

20 22

Diktatoreksport om ingen sjekker

Forbrukeren har talt, nå må bedriftene lytte

25

Lag noe unikt av gamle klær

26

Vanskelige spørsmål, gode svar

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i Changemaker Embla Regine Mathisen REDAKTØR: Frida Jøraholmen Andresen Kontakt: redaktor@changemaker.no REDAKSJONEN /BIDRAGSYTERE: Julie Trulsvik Rasmussen Lars Bockman Eira Eide Mathilde Angeltveit Sigurd Salvesen Amanda Louise Bolann Håland Henrik Mathias Hvaal Sandra Butoyi Embla Regine Mathisen Gyda Elise Sæter Johanna Osmundsen Changemaker Bergen Student Tone Jelsness Marte Hansen Haugan Anine Sollien Pedersen GRAFISK DESIGN: Åsne Alstad Hanto Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad.

TRYKK: Merkur Grafisk AS DISTRIBUSJON: Helthjem Mediapost AS

10 karantenetips fra et lokallag

ØMERKE ILJ T M

204

1

30

Norges politikk har globale konsekvenser. I Changemaker jobber ungdommer politisk og kreativt for at Norge skal ta sitt ansvar på alvor, og skape en mer rettferdig verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

22

28 25

Norge trenger en menneskerettighetslov for næringslivet!

48

VILLE DU JUKSA PÅ EKSAMEN HVIS INGEN SJEKKA?

01

6

#HVISINGENSJEKKA

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Hva ville du gjort om ingen sjekka?

Tr y k k s a k

Quiz om merkevareordninger CHANGEMAKER 02/2020 | 5

HVA VILLE DU GJORT OM INGEN SJEKKA? Gjennom kampanjen ønsker vi å engasjere ungdom og politikere i arbeidet for et mer ansvarlig næringsliv. Vi har derfor spurt lederene av ungdomspartiene hva de ville gjort om ingen sjekka.

Foto: Kim Klausen, Senterungdommen

Foto: Rød Ungdom

Foto: Unge Høyres Landsforbund

TORLEIK SVELLE

ALBERTE T. BEKKHUS Leder i Rød Ungdom

Leder i Unge Høyre

Om ingen sjekka hadde jeg alltid gått i baris på sommeren.

Hvis ingen hadde sjekka, hadde jeg tisset i dusjen. Jeg hadde "prøvesmakt" både smågodt og nøtter i løsvekt på butikken, og antakelig aldri betalt en eneste billett på kollektivtransporten igjen (men RU har gratis kollektivtransport som mål, så jeg føler at det er greit). Jeg hadde gått naken hele sommeren, og prata høyt med meg selv. Konstant. Hvis ingen hadde sjekka, hadde jeg antakelig vært ganske ubrukelig, men jeg hadde hatt det veldig gøy!

Hvis ingen sjekka ville jeg tatt fri fra jobb annenhver uke.

Leder i Senterungdommen

6 | CHANGEMAKER 02/2020

SANDRA BRUFLOT

Foto: Sosisalistisk Ungdom

ANDREAS S. UNNELAND

Foto: Fremskrittspartiets Ungdom

BJØRN-KRISTIAN SVENDSRUD

Leder i Sosialistisk Ungdom

Leder i Fremskrittspartiets Ungdom

Fylt lungene med luft og startet å synge høyt alle mine guilty pleasures med noen rimelig friske dansetrinn. Men jeg er veldig glad for at ingen sjekket.

Hva ville jeg gjort hvis ingen sjekka?

Jeg ville sneket meg inn på Buckingham Palace, og tatt en liten rundtur i de delene av slottet man ikke får sett på TV.

Foto: Grønn Ungdom

TEODOR BRU

Foto: Astrid-Therese Theisen/KrFU

EDEL-MARIE HAUKLAND

Talsperson i Grønn Ungdom

Leder i Kristelig Folkepartis Ungdom

Sittet inne og spilt The Sims flere dager i strekk.

Hvis ingen sjekka, så hadde jeg nakenbada i Oslofjorden! Lett.

CHANGEMAKER 02/2020 | 7

NOTISER

KONFLIKTER I "KORONA-DVALE" 11. mars erklærte Verdens helseorganisasjon koronaviruset for en pandemi, og verdenssamfunnet gikk inn i en stille «korona-dvale». FNsjefen oppfordret til våpenhvile verden over, men blir det fred? Selv om flere konflikter tilsynelatende tok en pause, har de politiske motsetningene og uenighetene aldri hvilt. Samtidig byr smittevernstiltak på utfordringer for diplomatiet. Tenketanken Carniege mener at stridende parter kan utnytte «dvalen» til å fremme politiske agendaer.

På den annen side kan diplomater og humanitære hjelpekorps bruke tiden til å forberede seg. Mye er usikkert, men kriser har en tendens til å bringe frem det beste i oss.

KORONAKRISEN HAR RAMMET HELE VERDENSSAMFUNNET På grunn av manglende kapasitet i flere land, har helsespørsmål som ikke har vært diskutert på flere tiår kommet tilbake på den globale agendaen i takt med at pandemien brer seg.

Kutt i helse- og velferdstjenester, som at USA stanser utbetalingene til WHO, gjør myndighetene våre mindre handlekraftige. Det er trist at slike kutt får fortsette, nå som vi mest av alt trenger internasjonal solidaritet.

Utvalget for global helse vil fortsette å stå på kravene, og mener Changemakers argumenter om en mer rettferdig og transparent verden er mer relevant nå enn noen gang tidligere.

8 | CHANGEMAKER 02/2020

TAPER MILLIARDER I SKATTEPENGER Italia, Spania og Frankrike har tapt milliarder i skatteinntekter til Nederland. Dette kommer som en følge av multinasjonale selskapers aggressive skatteplanlegging og enkelte lands funksjon som skatteparadis.

Uten strenge retningslinjer og krav om åpenhet får vi et skadelig “race to the bottom” land imellom, som har muliggjort flytting av ressurser over til verdens rikeste selskaper og individer.

Dette går på bekostning av gode og velfungerende velferdstjenester. For å få bukt med dette problemet trengs det mer åpenhet og innsyn. Changemaker mener at dette ligger i enhetlig skattlegging og land-for-land rapportering.

GJØR ENGASJEMENTET DIGITALT! Skolestreik for klima har blitt flyttet til digitale plattformer. Nye kriser erstatter ikke gamle og klimakrisa blir bare mer og mer alvorlig. Derfor er det ekstra viktig at ungdom i hele Norge viser sitt engasjement på digitale plattformer og sosiale medier. Bruk gjerne emneknaggene #digitalskolestreik og #climatestrikeonline

COVID-19 PÅVIRKER OGSÅ DE SOM PRODUSERER VARENE VÅRE Posten Norge melder om Black Fridaytilstander og nettbutikker lokker med gode tilbud nå som nordmenn holder seg innendørs og tilbringer store deler av tiden ved en skjerm. På andre siden av handelskjeden står Bangladeshs tekstilarbeidere uten jobb når fabrikkene stenges ned pga. den globale pandemien. Bestillinger verdt flere millioner dollar har blitt kansellert fra internasjonale kleskjeder og manglende arbeidsvilkår gjør det lett for fabrikkene å permittere arbeidere uten betaling.

Man kan tydelig se at de mest sårbare i verdens handelssystem også er de mest utsatte når krisen rammer.

TEMA: HVIS INGEN SJEKKA

NORGE TRENGER EN MENNESKERETTIGHETSLOV FOR NÆRINGSLIVET! Det er bare én måte å sikre at norsk næringsliv opptrer på en ansvarlig måte i utlandet: Å vedta en rettferdig lov som gir bedriftene et juridisk ansvar for menneskerettighetsbrudd de bidrar til. tekst Lars Andreas Bockman

er leder i politisk utvalg for internasjonal handel

illustrasjon Åsne Alstad Hanto

Det er ingen tvil om at næringslivet internasjonalt bidrar til, og tjener på menneskerettighetsbrudd, særlig i det globale sør. Heldigvis er de fleste enige om problemet. Men det er vanskeligere å bli enige om løsningen.

Noen mener at problemet kan løses gjennom at forbrukere velger varer som er produsert på en etisk måte. Merkeordninger som Fair Trade skal hjelpe forbrukere å velge de etiske varene. I tillegg har det vært eksempler på at forbrukere har endret produksjonen til store selskaper gjennom boikott. Adidas har blitt en av de mest ansvarlige selskapene i sin bransje 10 | CHANGEMAKER 02/2020

Lars Andreas Bockman

etter at de ble utsatt for en slik kampanje.

Men selv om det finnes positive eksempler er dette et problem forbrukerengasjement alene ikke kan løse. Det er svært krevende for vanlige folk å hele tiden ha oversikt over hvilke selskaper som er “gode” og hvilke som er “dårlige”. I tillegg er det bare verstingene som kommer frem i media. Men i virkeligheten er det ikke bare noen få verstinger som skaper problemet, alle bedrifter kan gjøre mer for å sikre at de ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd. Merkeordninger hjelper, men kan ikke løse problemet alene. Det er alt for mye informasjon til at

forbrukere kan holde seg oppdatert hele tiden.

Det finnes også flere valgfrie ordninger for bedrifter som ønsker å være mer ansvarlige. Særlig viktig er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Disse gir en omfattende og dyp anbefaling for hvordan bedrifter kan jobbe for å unngå å bidra til menneskerettighetsbrudd. Dessverre ser vi at svært få selskaper gjør nok for å etterleve FNs veiledende prinsipper. Ifølge en rapport fra 2018 som så på 101 forskjellige internasjonale selskaper, hadde hele to tredjedeler av disse selskapene imple-

#HVISINGENSJEKKA

VILLE DU JUKSA PÅ EKSAMEN HVIS INGEN SJEKKA? Staten må sjekke om norske bedrifter respekterer menneskerettighetene i utlandet. mentert mindre enn 30 % av dem prinsippene. Det er ikke bra nok.

Valgfrie løsninger fungerer ikke. Selv om mange bedrifter er opptatt av etikk og miljø, er de også nødt til å konkurrere mot andre. Bedrifter som respekterer menneskerettighetene har høyere kostnader enn de som ikke gjør det. Dermed blir selv de mest etiske bedriftene tvunget til å nedprioritere menneskerettigheter.

Den eneste måten vi kan sikre at hele næringslivet tar sitt ansvar for alvor er ved å vedta en lov som pålegger dem å gjøre det. En menneskerettighetslov for næringslivet vil kreve at alle store sel-

skaper vil måtte arbeide for å forbedre forholdene i produksjonen av deres varer. Dermed vil alle bedrifter få like spilleregler.

I tillegg vil det sette ansvaret for menneskerettighetsbruddene der hvor det hører hjemme. Ikke hos forbrukere, men hos bedriftene selv. En menneskerettighetslov for næringslivet er både en rettferdig og effektiv måte å sikre et mer etisk næringsliv. Det er dette vi kjemper for i hovedtemakampanjen vår “Hvis ingen sjekka”.

CHANGEMAKER MENER...

At Norge må vedta en menneskerettighetslov for næringslivet. Bli med oss i arbeidet for et mer ansvarlig næringsliv og en mer rettferdig verden!

Les mer på changemaker.no/hvis-ingen-sjekka

CHANGEMAKER 02/2020 | 11

$

FINANSIELT HEMMELIGHOL RETTFERDIGE OG BÆREKRA tekst Anine Sollien Pedersen

illustrasjon Åsne Alstad Hanto

Hvert år forsvinner milliarder av dollar fra verdens land gjennom kapitalflukt og skatteunndragelse. Dette bidrar til å øke gapet mellom fattig og rik, da penger som kunne blitt brukt til å finansiere velferdsgoder i stedet havner på bankontoen til de mektigste selskapene og individene i verden. En avgjørende forutsetning som muliggjør kapitalflukt og skatteunndragelse, er hemmelighold, som dessverre er en svært utbredt praksis i dagens finansielle system.

En sentral del av hemmeligholdet i det finansielle systemet er knyttet til skatteparadis. Dette er land eller områder som 12 | CHANGEMAKER 02/2020

kjennetegnes ved at de tilbyr selskaper og personer lav eller ingen skatt. I tillegg tilbyr de fleksible og enkle regler for registrering og oppretting av selskaper i kombinasjon med lite tilsyn og kontroll.

Selskapene og personene blir også tilbudt anonymitet, og myndighetene krever sjeldent informasjon om selskapenes økonomiske situasjon, virksomhet eller detaljer om eierskap. Resultatet er at det er vanskelig å spore de egentlige eierne av både verdier og selskaper. Et slikt system skaper muligheter for kapitalsterke aktører til å omgå lovverket og å benytte smutthullene i skattesystemet i sitt eget

hjemland. I praksis tillater dette blant annet at store multinasjonale selskaper unngår å betale skatt til sine hjemland.

Bruken av skatteparadis fører dermed til at hjemlandene taper inntekter. Det er estimert at det årlig forsvinner 600 milliarder dollar fra verdens land fordi store internasjonale selskaper som for eksempel Apple, Google og Ikea ikke betaler skatt. Dette er penger som kunne blitt brukt av stater til å finansiere velferdsgoder, slik som veiutbygging, helsetjenester og skoleplasser. For enkelte land, ofte lav- og mellominntektsland, har dette en ekstra stor betydning. Tanzania

Anine Sollien Pedersen er leder i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt

ORDFORKLARINGER Kapitalflukt: Innebærer både pengestrømmer som regnes som ulovlige i dagens regelverk og selskapers lovlige, men moralsk problematiske overskuddsflytting.

LD HINDRER AFTIGE SAMFUNN taper 17 milliarder kroner årlig på grunn av kapitalflukt, tilsvarende dobbelt så mye som deres totale helsebudsjett. Slik underbygger bruk av skatteparadis og hemmelighold en allerede urettferdig fordeling av ressurser.

Men, hemmeligholdet kan sprekke.

De senere årene har store informasjonslekkasjer som Swissleaks, Luxleaks, og kanskje mest kjente Panama Papers gitt offentligheten et bedre innblikk i hvordan skatteparadis påvirker den globale økonomien. Det har også fått større dekning i media og gitt momentum til politisk handling. I Norge har det blitt innført

land-for-land rapportering som et tiltak mot hemmelighold. For det finnes løsninger, og de ligger i åpenhet.

Changemaker mener at tiltak som offentlig land-for-land rapportering, informasjonsutvekslingsavtaler og offentlige eierskapsregistere er gode verktøy til å slå sprekker i praksisen med bruk av hemmelighold. Dette vil muliggjøre større grad av kontroll og virke forebyggende overfor de som vil misbruke systemet.

Dagens finansielle system er åpenbart urettferdig og ikke bærekraftig, derfor trenger vi en endring. Åpenhet må bli den nye praksisen i det finansielle systemet.

Informasjonslekkasjer: Offentliggjøring av hemmelige dokumenter som har gitt innsikt i hvordan skatteparadis opereres og hvem som bruker dem. De ulike lekkasjene har gitt innblikk i forskjellige aspekter. For eksempel: Panama Papers avslørte hvordan et advokatselskap i Panama (i samarbeid med en rekke banker) hadde opprettet 200 000 hemmelige kontoer i skatteparadis verden rundt.

Land-for-land rapportering: Et selskap må rapportere bestemte opplysninger som inntekt, utgifter og skatt for hvert av landene selskapet opererer i.

Informasjonsutvekslingsavtaler: Utveksling av kontoinformasjonen til selskaper og privatpersoner mellom skattemyndigheter. Utvekslingen går mellom landet kontoen befinner seg i og kontoinnehaverens hjemland.

Offentlige eierskapsregistere: Et register som inneholder alle reelle eiere som bestemmer over et selskap, at eierne blir registrert entydig og at registeret er offentlig tilgjengelig. Dette vil sikre innsyn i siste ledd i eierskapskjeden.

CHANGEMAKER 02/2020 | 13

TRE FORBILDER FOR BEDRIFTER Changemaker mener det er naivt å tro at næringslivet vil respektere menneskerettighetene hvis ingen sjekker om de gjør det. Likevel er det noen selskaper som er opptatt av etikk til tross for en manglende lov. Her er tre selskaper som går foran som gode eksempler. tekst Eira Eide

foto Tony's

er medlem i politisk utvalg for internasjonal handel

Chocolonely/Fairphone/Fair & Square

TONY’S CHOCOLONELY Fra 2002 til 2007 undersøkte den nederlandske journalisten Teun van de Keuken slavedrift innen sjokoladeindustrien. Han oppdaget utstrakt bruk av slaver, men ingen sjokoladefirmaer ville snakke om det. Teun van de Keuken bestemte seg derfor for å lage egne sjokoladeplater som skulle være slaverifrie. Det var slik Tony’s Chocolonely oppsto.

Tony’s Chocolonely produserer all sin sjokolade uten bruk av verken slaver eller barnearbeid. Deres visjon er å gjøre all sjokolade i verden 100 prosent slaverifri.

Tanken er at jo flere som velger slaverifri sjokolade, jo raskere blir dette standarden.

14 | CHANGEMAKER 02/2020

Eira Eide

FAIRPHONE Fairphone er en bedrift som lager bærekraftige mobiltelefoner som er designet for å ha lang holdbarhet og være lette å fikse. De bryr seg om både menneskene som produserer mobilene og påvirkningen produksjonen har på miljøet.

Sammen med leverandører, lokalsamfunnene og industrien jobber de for at hele produksjon skal være både menneske- og miljøvennlig. Og de setter krav til hele prosessen, fra utvinning av mineralene til levetiden på telefonen.

FAIR & SQUARE Fair & Square er en klesbutikk som selger etisk produserte klær, der målet er å skape gode arbeidsplasser. Fair & Square produserer varene selv i motsetning til mange andre kleskjeder som ikke eier fabrikkene selv, men bestiller fra leverandører for å slippe å stå til ansvar for arbeidsforholdene. Ved å produsere varene selv har Fair & Square full kontroll på arbeidstid og lønn. Og i motsetning til en vanlig tekstilfabrikkarbeiders arbeidsuke på opp mot 96 timer har arbeiderne hos Fair & Square arbeidsuker på 37,5 timer, slik som i Norge.

Leverandørkjeden er ofte lang og uoversiktlig. Dette gjør at det blir vanskeligere å ha kontroll på om varen du kjøper er produsert etisk og om menneskerettighetene er ivaretatt.

Ma de i n

B a n g la d e s h

Politikerne har nĂĽ mulighet til ĂĽ skaffe loven man trenger for ĂĽ sikre at norske bedrifter overholder menneskerettighetene, ikke bare i tekstilindustrien, men i alle andre bransjer.

HVIS INGEN SJEKKER KLIMAFINANSIERINGEN, BLIR KLIMAKRISE GJELDSKRISE tekst Marte Hansen Haugan / PUKM

foto Changemaker

Sist vi sjekka, så står vi overfor en klimakrise som ikke løses av seg selv. Dette rammer lav- og mellominntektsland hardest, selv om det er rike land som i aller høyeste grad har forurenset mest. I Parisavtalen har man satt seg et mål om at høyinntektsland skal bidra med 100 milliarder dollar årlig fra 2020 i klimafinansiering til lavinntektsland. I utgangspunktet er det bra, men siden det ikke er spesifisert at disse pengene må være bistand, blir over 50% av klimafinansieringen gitt som lån, som gir enorme negative konsekvenser.

HVORFOR - TENKER DU? Allerede nå er 34 av 73 lavinntektsland i, eller i risiko for å havne i gjeldskrise. De samme landene rammes hardest av klimaendringene. Klimakrisa må også ses i sammenheng av andre utfordringer som gjeldskriser. Det er vanskelig å prioriterer miljø fremfor helse, infrastruktur og utdanning, når man allerede er presset økonomisk. Når klimafinansiering blir gitt som lån, gir det en større økonomisk byrde hvis man allerede sliter. Dette går tvert i mot klimarettferdighet og tanken om et felles, men differensiert ansvar som er utgangspunktet i Parisavtalen.

HVORDAN KAN VI GJØRE NOE MED DETTE? Rettferdig klimafinansiering betyr at det meste gis som bistand, og ikke lån.

Dette er noe Norge allerede er flinke på, men vi må fortsette som et godt eksempel og oppfordrer andre land om å følge etter. I noen tilfeller er lån derimot nødvendig for å få nok klimafinansiering på plass, men da er betingelsene viktige.

Det kan sikres ved å gjennomføre gjeldsbærekraftsanalyser før man utsteder lån.

I tillegg er det viktig at land rapporterer om klimafinansiering åpent og gjennomsiktig. Dette kan inkluderes i Parisavtalens regelverk ved å etablere retningslinjer om at land må rapportere på graden av bistand og lån i sin klimafinansiering.

I dag er det ikke sånn, det er ingen som sjekker.

HVA KAN DU GJØRE? Changemaker er en av de få organisasjonene som jobber med dette i Norge, men også på klimaforhandlingene i FN. Vi er gode på klima og gjeld, og ser derfor på sammenhengen mellom disse, noe som er helt avgjørende for å gjøre verden mer rettferdig. Ved å være medlem i Changemaker støtter du opp om det arbeidet vi gjør, og dersom du vil engasjere deg mer kan du sitte i et av våre politiske utvalg.

Marte Hansen Haugan er medlem i politisk utvalg for klima og miljø

Klimatoppmøte: Naja Møretrø og Embla Regine Mathisen representerte Changemaker på COP25.

CHANGEMAKER 02/2020 | 19

SALG AV KRIGSMATERIELL • Mellom 2015-2018 solgte Norge krigsmateriell til land som kriger i Jemen for over 800 millioner kroner • Flere land som bryter menneskerettigheter og undertrykker har i mange år fått kjøpe våpen fra norske bedrifter • Norge har stanset salg til noen autoritære regimer, men det er fortsatt en lang vei å gå.

DIKTATOREKSPORT OM INGEN SJEKKER Hvilke land får kjøpe norsk krigsmateriell om ingen sjekker?

Bare ålreite allierte og venner tenker du kanskje? Det er dessverre ikke slik, og det er derfor Changemaker sjekker! tekst Henrik M. Hvaal

Henrik M. Hvaal er leder i politisk utvalg for fred

foto Privat

I det norske utenriksdepartementet (UD) finnes det en egen seksjon som jobber med å kontrollere eksport av våpen og annet militært utstyr fra Norge til andre land. Dersom en norsk bedrift ønsker å selge sine våpen til utlandet må den søke UD om lisens. De ansatte i UD sjekker om salget er i tråd med reglene for hva som kan selges, og kontrollerer etter beste evne om det militære utstyret skal brukes på en måte som er innenfor Stortingets bestemmelser og UDs egne retningslinjer. Deretter får bedriften tilslag eller avslag på søknaden.

I 2018 solgte norske bedrifter krigsmateriell for 5,8 milliarder kroner til utlandet, og det ble gitt 11 avslag på søknader om eksportlisens.

"STRENGT" REGELVERK Changemaker ønsker ikke at Norge skal tillate salg til autoritære regimer, det vil si land medmyndigheter som undertrykker egen befolkning, og som begår 20 | CHANGEMAKER 02/2020

menneskerettighetsbrudd. Ofte er slike regimer – for eksempel Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Thailand og Tyrkia – involvert i utstrakt bruk av militær makt både overfor egen og andres befolkning. Alle disse har fått kjøpe militært materiell fra Norge.

Når organisasjoner og politikere som er imot slikt salg tar til orde for at det må stanses møtes vi alltid med det samme argumentet: "Norge har et av verdens strengeste regelverk" og UD har "tolket dette strengt".

Disse reglene sier blant annet at Norge skal unngå salg til områder hvor det er krig eller krig truer, og at det skal tas hensyn til situasjonen omkring demokrati og menneskerettigheter i kjøperlandet. Her er det med andre ord ganske stor uenighet om hvordan dette bør tolkes.

KRIGFØRENDE DIKTATORER FÅR KJØPE KRIGSMATERIELL Krigen i Jemen har bidratt til å sette fo-

kus på eksporten av krigsmateriell fordi den er så grusom. Siden krigen startet i 2015 anslås det at over 100 000 mennesker har blitt drept i angrep og kamphandlinger. De humanitære konsekvensene er enda større: 24 millioner mennesker er drevet på flukt, og 80 prosent av befolkning har behov for humanitær hjelp ogbeskyttelse.

Mellom 2015-2018 solgte norske bedrifter våpen og annet militært utstyr til landene som kriger i Jemen, spesielt Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, for mer enn 800 millioner kroner. Changemaker mener at dette ikke er greit, og sier klart i fra til UD og norske politikere.

Heldigvis har eksporten til Saudi-Arabia blitt stanset, mens Emiratene fortsatt får kjøpe noen typer materiell. Andre land, som Tyrkia og Thailand, der myndighetene bruker militær makt på en måte Norge ikke synes er greit, får fortsatt kjøpe våpen fra Norge.

Stans diktatoreksporten: Changemakere demostrerer utenfor Stortinget i forbindelse med kampanjen "I Hytt og Gevær"

MER ÅPENHET FOR Å HINDRE DIKTATOREKSPORT For å hindre salg av norsk krigsmateriell til diktatorer som undertrykker og bryter menneskerettigheter må noen holde UD i stroppene. Det har vi sett flere eksempler på de siste årene. Changemaker, andre organisasjoner og folkevalgte som er imot slikt salg følger utviklingen så nøye vi kan. Dessverre blir salgene offentliggjort svært lenge etter at de er gjennomført, slik at det oppstår en rekke problemer – skaden har allerede skjedd og det er politisk vanskelig å snu.

Derfor trengs det mer åpenhet! Salgene må offentliggjøres raskere, og Stortinget må orienteres løpende om store kontrakter. Slik kan vi sjekke at Norge ikke selger krigsmateriell til diktatorer!

CHANGEMAKER MENER...

• Norge må stanse all eksport av krigsmateriell til undertrykkende regimer. Det innebærer at menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet i seg selv må være tilstrekkelig avslagsgrunnlag på lisenssøknader, uavhengig av utstyrets karakter og utstyrets evne til undertrykkelse.

• Åpenheten rundt eksport av krigsmateriell må styrkes. For å sikre økt åpenhet bør norske myndigheter legge frem eksportkontrollmeldingen tidligere, offentliggjøre begrunnelser for godkjenning av eksportlisenser, og la det være offentlig tilgjengelig hvilke søknader om lisens for eksport av krigsmateriell som ligger inne for vurdering.

CHANGEMAKER 02/2020 | 21

VERDENS BESTE NYHETER

FORBRUKEREN HAR TALT, NÅ MÅ BEDRIFTENE LYTTE Det blir mer og mer populært å handle etisk og store bedrifter gjør nå endringer i produksjonen for å møte forbrukernes økende krav. Men er det spørsmål om etikk eller økonomi som spiller den viktigste rollen? tekst

Julie Trulsvik Rasmussen

foto

er frivillig journalist for VBN, bachelor i utviklingsstudier og freelance-fotograf.

Ikhlasul Amal / Flickr

Forbrukerne begynner å stille krav, og etikk og miljø blir viktigere. “Vår undersøkelse fra sist år viser at 7 av 10 nordmenn mener det er viktig at varer er produsert under etisk forsvarlige produksjonsforhold og 6 av 10 at det er greit å betale mer for varer hvis de er produsert under etiske forhold.” forteller Carin Leffler, fagansvarlig for tekstil og leverandørkjeder i Framtiden i Våre Hender.

Men å kunne handle etisk er ikke bare opp til forbrukeren. De etiske og bærekraftige alternativene må være tilgjengelige.

SELSKAPER FØLGER FORBRUKERNES VANER Trenden har også økt hos bedriftene, som ser sitt samfunnsansvar i å satse på å produsere etisk og selge deretter. Ethisphere Institute utgir en årlig rapport på verdens mest etiske firmaer og i hvilken grad de opererer på en etisk måte.

“Hver dag på Ethisphere ser vi det harde arbeidet ledende selskaper gjør for å ta på seg noen av samfunnets tøffeste saker - alt fra utdanning, omskolere ansatte, menneskerettigheter, klima22 | CHANGEMAKER 02/2020

Julie Trulsvik Rasmussen

kontroll, mental helse og ESG-spørsmål (environmental, social and corporate governance)”, forklarer Timothy Erblich, administrerende direktør for Ethisphere, til Forbes. Et eksempel på store bedrifter som gjør tiltak er blant annet Coca-Cola og PepsiCo. De jobber med å kunne ha produkter som kan resirkuleres eller være nedbrytbart innen 2025 for å møte forbrukermarkedet. 1 Likevel er det gråsoner når store selskaper promoterer for en mer bærekraftig produksjon, og det kan være både positive og negative sider ved dette.

«Det er jo sånn at store bedrifter har mye diplomatisk og økonomisk makt her i verden, så om de viser at det er mulig og ønskelig å legge om handelen og produksjonen, så vil også andre følge etter”, mener Hege Skarrud, leder i Attac Norge.

Videre fortsetter hun «Men, her er det også viktig å holde tunga rett i munnen og evaluere hvor etisk handelen og produksjonen faktisk er. Å smykke seg med sertifiseringer som er laget av bedrifter og markeder selv er ikke nødvendigvis godt nok».

ETISK BUSINESS ER GOD BUSINESS Det er tydelig at det er stor økonomisk vinning for bedrifter som setter etikk og miljø som en viktig agenda. Bedriftene ser at handlemønsteret endrer seg for forbrukerne, men ifølge Leffler er det også kombinasjonen av press fra fagforeninger og frivillige organisasjoner som gjør at selskapene tar grep.

“Noen selskaper tar etikkarbeidet på alvor, det er bra. Men problemet er at det altfor ofte er stort sprik mellom selskapenes etikkløfter og den reelle situasjonen for arbeiderne”, påpeker Leffler. “All vår erfaring tilsier at frivillighet og selvpålagte etiske retningslinjer ikke er nok, en forpliktende lov må på plass så snart som mulig.”

Dette er noe man nå prøver å få til her i Norge. Regjeringen har foreslått en lovendring om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger. Med andre ord, en lovendring som plikter bedriftene å ha oversikt over egen varekjede og ta ansvar fremfor at forbrukeren selv må gjøre seg bekjent med hva som skal være deres etiske valg i handelen.

MER ENN BARE FORBRUKERENS ANSVAR “Dessverre ser det ikke ut til at det vil følge med så harde sanksjoner at det vil ha store nok konsekvenser til at næringslivet faktisk vil legge om. Her kan man jo da være redd for at om en bedrift legger sitt hovedkontor et annet sted hvor reguleringene er mildere, som man gjør med skatteflukt, så vil man unngå å måtte rette seg etter strengere lover”, kritiserer Skarrud.

Likevel er det å innføre nye lover et steg i riktig retning. Framtiden i våre hender hadde ideen, med samme prinsipp som lovforslaget, for fem år siden. Et lovforslag vil være viktig for å endre kritikkverdige forhold.

Det er lenge blitt uttrykt at forbrukerne må trå til og velge smartere når de handler, men andre aktører må også ta grep. Det er først ved at en regjering innfører nye lovverk og bedrifter ser behovet for å være etisk, forbi det økonomiske, at kabalen går opp. Selv om vi fortsatt har en lang vei å gå for å gjøre produksjon og handel etisk, tyder mye på at både nasjoner og bedrifter tar forbrukerne på alvor, og at det i tiden fremover vil skje endringer.

7 av 10 nordmenn mener det er viktig at varer er produsert under etisk forsvarlige produksjonsforhold

ETISK HANDEL Markedet vokser stadig mer og utvalget for forbrukerne har aldri vært større enn nå. Etisk handel er et begrep som brukes mye, men hva innebærer det egentlig? “Etisk handel er en retning eller prinsipp innenfor handel som fremmer hensynet til etiske prinsipper gjennom hele forsyningskjeden fra produksjon til forbruk”, ifølge Store Norske Leksikon. Det legges vekt på at ansatte har, blant annet, gode ansettelsesforhold, lønn og sikkerhetsrutiner. I tillegg er det nevneverdig å si at bedriften også har et samfunnsansvar, for eksempel med tanke på klima og miljø.

CHANGEMAKER 02/2020 | 23

LEDEREN

KJÆRE CHANGEMAKERE! Shit, vi er inne i en helt crazy tid. Dette er en krise som har rammet hele verden og som har store konsekvenser, både for andre og vårt arbeid, men det gjør oss også kreative! Takket være våre fantastiske frivillige og ansatte har vi, på tross av korona, hatt årsmøte, ordna masse webinarer, planlagt kampanje og bytta logo! Fremover blir det flere webinar om Changemakers temaer, så følg med på våre sosiale medier.

I flere år kommer vi til å snakke om tiden før og etter Korona. IMF og Verdensbanken spår den største økonomiske resesjonen siden 1930-tallet og arbeidsledigheten har skytt i været. Flere arbeidere har det utrolig vanskelig nå fordi næringslivet syns dårlig arbeidsforhold i leverandørkjeden er helt ok om det betyr at de tjener meg på hovedkontoret.

Det er vanskelige tider for bedrifter, men de kan ikke unntas sitt ansvar for menneskerettighetene

- også hos leverandørene deres! Derfor er det viktigere enn noensinne at Changemaker lanserer kampanjen #hvisingensjekka! Sammen kan vi kreve et mer etisk næringsliv!

Changemaker er for mange en viktig del av fritiden der man kan samles og snakke om ting som man bryr seg om - det var, og er, det hvertfall for meg.

Jeg håper vi klarer å være det fellesskapet for dere også nå. Har du et tips til noe Changemaker bør gjøre nå for tiden? Jeg tar veldig gjerne imot tips på embla@changemaker.no Klart vi kan forandre verden - fra hvert vårt hjem.

Embla Regine Mathisen, Leder i Changemaker

TIPS Det kan være lurt å brodere en farge av gangen. Hvis du skal brodere noe inni noe annet kan det være lurt å starte med det minste (bilde 2), for så å brodere deg utover.

Broderi er som å fargelegge med tråd og trenger ikke være perfekt. Hvis borderi blir for teknisk, kan du alltids bruke tekstilmaling!

1

2

LAG NOE UNIKT AV GAMLE KLÆR Dessverre kaster vi i nordmenn flere tonn med klær i året, og det høye materielle forbruket vårt medfører store ressurs- og miljøbelastninger. Det er lett å bli fristet til å kjøpe nye trender, kanskje spesielt når vi sitter hjemme uten særlig mye annet å finne på. For å gi nytt liv i klærne kan man f.eks. brodere for å gi det nytt liv. Bedre for miljø, mennesker og lommeboka!

Broderi kan for mange høres for vanskelig ut, men hvis du starter med noe enkelt vil du kjapt kunne lage noe helt unikt!

DU TRENGER • Bakepapir/matpapir eller gjennomsiktig papir • Utskrevet bilde av broderiet du ønsker • Nål • Tråd • Litt maling • (Broderingsramme kan gjøre det enklere, men ikke nødvendig)

Gyda Elise Sæter er medlem i sentralstyret i Changemaker.

FREMGANGSMÅTE 1. Legg papiret over mønsteret du vil brodere. Start med noe enkelt.

2. Tegn omrisset på det du skal brodere (bilde 1).

3. Stikk hull langs omrisset.

4. Legg matpapiret over området du vil brodere og mal over med malingen.

5. La malingen tørke, og så kan du brodere.

6. Husk å ha bilde som mal når du skal brodere.

CHANGEMAKER 02/2020 | 25

?

?

?

VANSKELIGE SPØRS ?

Årets hovedtemakampanje handler om å få et mer etisk næringsliv gjennom en menneskerettigh oss kanskje med spørsmål eller motargumenter. Vi har samlet noen av disse her, i tillegg til hva v tekst

Matilde Angeltveit

illustrasjon

Åsne Alstad Hanto

Motargument: Vi bør ikke legge mer begrensninger og krav på næringslivet.

uten at det vil være en betydelig kostnad for bedriftene. Det er derfor tvilsomt at det vil føre til store tap av arbeidsplasser.

Svar: Mange selskaper (som for eksempel Equinor, Telenor, Yara og Norsk Hydro) er faktisk positive til en menneskerettighetslov. I dag taper de flinke bedriftene på systemet, men vi ønsker like spilleregler for alle bedrifter. I tillegg er det mange i næringslivet som etterlyser tydeligere krav og regler for hvordan man skal opptre ansvarlig.

Motargument: Denne loven vil føre til høyere priser for norske forbrukere.

Motargument: Hvis det blir dyrere for bedrifter å produsere i lavinntektsland vil de heller produsere i rikere land. En slik lov vil derfor føre til at mange fattige folk mister jobbene sine og får det verre.

Svar: Det er sant at slik produksjon skaper mange arbeidsplasser for mennesker i lavinntektsland. Vi ønsker at de fortsatt skal ha disse mulighetene. Men denne produksjonen koster ganske lite. Økt lønn og bedre arbeidsforhold vil være en stor forbedring i disse menneskenes liv, 26 | CHANGEMAKER 02/2020

Svar: Produksjonskostnadene i lavinntektsland er en veldig liten andel av prisen vi betaler i butikken. Derfor vil en økning i disse kostnadene sannsynligvis ikke føre til en særlig stor økning i priser for forbrukere. Det kan likevel være små økninger i prisen, men det mener vi er en pris som er verdt å betale for at flere av verdens fattigste kan få et bedre liv.

Motargument: Vi har jo flere merkeordninger og informasjon som hjelper de som bryr seg om etikk å kjøpe etiske varer. Hvorfor skal alle tvinges til å kjøpe etiske varer?

Svar: Alle reguleringer gjør varer dyrere, men i Norge synes vi det er riktig at arbeidere skal ha ekstra beskyttelse selv om det fører til litt dyrere varer. Om vi ikke har

standarder for varer som produseres i utlandet er vi hyklere.

Spørsmål: Er dere mot internasjonal handel/globalisering/kapitalisme?

Svar: Våre medlemmer kommer fra hele det politiske spekteret, og vi er en partipolitisk uavhengig organisasjon. Vi anerkjenner verdien av internasjonal handel og mulighetene det gir verdens fattigste.

Men vi mener at disse kan utvides med et mer rettferdig handelssystem som tar bedre vare på de fattigste arbeiderne.

Spørsmål: Det er jo stater, ikke bedrifter, som har ansvar for å overholde menneskerettighetene. Hvorfor skal Norge da bruke ressurser på å hjelpe andre land med deres folkerettslige forpliktelser?

Svar: Det er dessverre slik at ikke alle land er like opptatt av, eller har ressurser til, å sørge for at menneskerettighetene ikke brytes innenfor deres landegrenser. Når norske bedrifter går inn i andre land og

?

?

?

SMÅL, GODE SVAR ?

hetslov. Det kan til tider være vanskelig å forklare kampanjen på en enkel måte, og noen møter vi kan svare på slike argumenter eller spørsmål. tjener penger på det, mener vi at Norge har et ansvar for å sørge for at handelen ikke går på bekostning av folket der sine menneskerettigheter. FN har også vedtatt at selv om det er statenes ansvar å beskytte menneskerettighetene, har næringslivet et selvstendig ansvar for å respektere dem.

Spørsmål: Moren min eier en lokal bedrift. Vil en slik lov føre til ekstra kostnader for henne?

Svar: Det finnes forskjellige versjoner av loven, men det er ingen som foreslår at loven skal gjelde små bedrifter også. Lovforslaget Changemaker støtter, omfatter bare bedrifter som har over 70 millioner kr i inntekt, eller ansatte tilsvarende 50 årsverk i snitt i året Den gjelder altså kun ganske store bedrifter. I den franske loven må bedriften ha over 5000 ansatte for at loven skal gjelde for dem.

Spørsmål: Menneskerettigheter er viktig og alt, men kommer denne loven også til å inneholde miljøhensyn?

Svar: Det er dessverre slik at mange bedrifter ikke bare bryter menneskerettighetene i utlandet, men også forurenser miljøet og bidrar til hogst av regnskog og ødeleggelse av biologisk mangfold. Changemaker mener at en norsk menneskerettighetslov også skal omfatte miljø, slik den franske loven gjør. Det nåværende forslaget derimot, omfatter kun forurensing som er en trussel mot menneskers helse. Dette er noe vi ønsker å forbedre i fremtiden, men målet vårt akkurat nå er først å få en slik lov på plass. Hvis dette er noe du engasjer deg for, ta gjerne kontakt med oss i handelsutvalget, så kan vi snakke videre om det!

Spørsmål: Hvis denne loven kommer gjennom, hvordan har staten tenkt til å sørge for at den ikke brytes, dette skjer jo tross alt utenfor våre grenser?

Svar: Den norske staten har ikke myndighet til å regulere hva som skjer i andre land.

Det denne loven sier er at bedriftene selv må ta ansvar for å sjekke om de bidrar til menneskerettighetsbrudd. Deretter

Matilde Angeltveit er medlem i politisk utvalg for internasjonal handel

må de jobbe for å minimere sin negative påvirkning og rapportere på det. Statens rolle er å sjekke om bedriftene gjør grundige nok undersøkelser og om de deretter gjør nok for å redusere sin negative påvirkning. Det organet som har ansvar for å gjøre dette må tilføres nok ressurser til at de kan gjøre dette på en effektiv måte. Det er en av hovedfokusene for vår kampanje.

Spørsmål: Jeg synes kampanjen deres virker kul, og temaet er viktig. Men hva betyr #hvisingensjekka?

Svar: Så bra, da vil vi gjerne ha deg med på laget! Med #hvisingensjekka prøver vi å bevisstgjøre folk på situasjonen i dag, der bedrifter bidrar til menneskerettighetsbrudd i utviklingsland uten at det får konsekvenser -fordi ingen sjekker. Les mer om kampanjen vår på changemaker.no/ hvis-ingen-sjekka CHANGEMAKER 02/2020 | 27

1

2

3

4

7

Ha digitalt møte med lokalgruppa.

Arranger digital quiz, kahoot eller filmkveld med (Changemaker)venner.

Gå tur og plukk med deg søppelet du finner på veien.

Arranger din egen ferie hjemme. Badebasseng i stua med bilde av en strand på TV-en og en iskrem. For «all inclusive» kan du benytte varmelampe.

28 | CHANGEMAKER 02/2020

10 KARANTENETIPS 8 FRA ET LOKALLAG I en tid der man kanskje plutselig har fått litt ekstra fritid har Changemaker Bergen student kommet med noen changemakervennlige tips til hva man kan finne på. Når det meste av aktiviteter må foregå over nett eller med få mennesker og god avstand blir det noen begrensninger på hva man kan få til. Men hvorfor ikke gjøre det beste ut av situasjonen og kanskje også få gjort noe nyttig i samme slengen? Her er våre tips til hva man kan finne på som både er sosialt og som også kan være nyttig! tekst

Changemaker Bergen Student

illustrasjon

5

6

Rydd i klesskapet.

Reparer det som er ødelagt og selg/gi bort det du ikke bruker.

(Hent inspirasjon fra «Avkledd» på NRK)

Åsne Alstad Hanto

9

Arranger Earth Hour og inviter alle du kjenner (over nett).

Lag bærekraftig mat! Bruk det du har i kjøleskapet og benytt lokale varer.

Arranger hobbykveld og lag Changemakerstæsj (inspirert av «Alt går bra»). Et eksempel er å male steiner og spre mer positive nyheter rundt i ditt nærområde.

Delta på en digital skolestreik!

CHANGEMAKER + VERVERS NAVN TIL 2380

10

Verv nye Changemakere!

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til post@changemaker.no

Changemaker Kristiansund

v/Thomas Lyder E-post: kristiansund@changemaker.no

Changemaker Volda

v/Fia Fredrikke Heimdal E-post: toten@changemaker.no

v/ Martine Eriksen E-post: bergen.student@changemaker.no

Changemaker Stavanger Ung (Under oppstart)

Changemaker Stavanger Konfirmant (Under oppstart)

v/Ronja Thylen E-post: rthylen@gmail.com

Changemaker Toten

v/Astrid Elise Barmen E-post: volda@changemaker.no

Changemaker Bergen Student

Changemaker Lillehammer

Changemaker Oslo Ung

Er du under 18 ĂĽr, og har lyst til ĂĽ starte lokallag i Oslo?

Changemaker Oslo Student

v/Ingrid Sigrid Simensen E-post: oslo.student@changemaker.no

Changemaker Ă…s Student

v/Eirin Landsem E-post: aas.student@changemaker.no

Changemaker Sarpsborg

v/Eira Sture E-post: sarpsborg@changemaker.no

QUIZ OM MERKEVAREORDNINGER I norske dagligvarebutikker finnes det over 100 merkeordninger som skal hjelpe oss å kjøpe etiske, miljøvennlige og sunne varer. Men gir disse ordningene egentlig nok informasjon for å ta gode valg, skaper det bare mer forvirring? I denne quizen kan du se hvor mye du kan om merkeordninger og eventuelt gi deg ny kunnskap. tekst

1

Tone Jelsness

Hvilke av disse fire tekstilmerkene stiller krav til en konkret minstepris til produsenten/arbeideren?

Tone Jelsness er medlem i politisk utvalg for internasjonal handel

5

Hva slags straff kan en med KRAV-sertifisering få om man ikke følger regelverket forbundet med sertifiseringen?

A. Bot mellom på minst 5000 kr avhengig av brudd B. Tilbaketrekning av sertifisering for en periode C. Full produksjonsstopp i minst 3 år.

På hvilke produkt-typer finner man UTZ-certified logoen Norge (råvare)?

3

Hvor mye koster det for produsenten å søke om å få Svanemerket sertifisering?

A. 5 000 kr B. 20 000 kr C. 25 000 kr D. 40 000 kr

4

Hvilket land har størst andel Fairtrade bomullsproduksjon?

A. Kina B. India C. Tyrkia D. Brasil

30 | CHANGEMAKER 02/2020

Hva er den mest solgte Fairtrade Kaffen i Norge (2018)?

A. Farmers coffee B. Kjeldsberg C. Friele D. Evergood

7

Er det krav til minimumslønn for å få Rainforest Alliance sertifisering?

A. Ja B. Nei C. "krav for sertifisering er ikke offentlig for forbruker"

8

Merket "Cocoa life” finnes på hvilke av disse produsentene (3 riktige)?

A. Freia B. Marlboro C. Milka D. Nidar E. Oreo F. Toblerone Fasit: 1: Fairtrade, 2: Alle, 3: C, 4: B, 5: B, 6: Kaffe, te, krydder, frukt, korn, 7: A, 8: B, 9: A, B og C.

2

Hvilke av de fire ovenfor stiller krav om levelønn og arbeidstid i leverandørkjeden for å få sertifiseringen?

6

OPPSLAGSTAVLA

VERV EN VENN! Har du venner, klassekamerater, kjæreste eller andre mellom 13 og 30 år som ønsker seg en mer rettferdig verden? Ønsker du deg kule premier? Verv dem til Changemaker, da vel!

SOMMERLEIR AVLYSES Etter å ha snakket med kommuneoverlegen i Skaun, og de som driver Fredly folkehøgskole som ikke har kapasitet til å ta oss imot, avlyses desverre Changemakers sommerleir.

Alt du trenger å gjøre er å: • Få vedkommende til å sende «Changemaker + vervet av: person» til 2380.

• Medlemsskapet på 50 kroner trekkes fra telefonregningen, og vedkommende mottar velkomstpakke i posten etter kort tid.

Mer informasjon finner du på changemaker.no/verve

MIN SIDE Changemaker har det som heter min side (https://changemaker.no/min-side) hvor du selv kan gå inn å gjøre endringer på kontaktinformasjon og se hvilke arrangementer som skal holdes, og om du har betalt kontingent.

CHANGEMAKER I NY DRAKT Changemaker har fått en ny grafisk profil. Det betyr blant annet at vi nå har fått på plass en splitter ny og fresh logo! Dette betyr også at det snart kommer masse nytt og spennende Changemaker-merch!

CHANGEMAKER 02/2020 | 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

#HVISINGENSJEKKA

VILLE DU KJØPT BUSSBILLETT HVIS INGEN SJEKKA? Staten må sjekke om norske bedrifter respekterer menneskerettighetene i utlandet.