DEMOKRATI - Changemakermagasinet nr. 2, 2019

Nr. 2 - 2019

! !!

DEMOKRATI ER WTO UDEMOKRATISK?

BLI KJENT MED DET NYE ARBEIDSUTVALGET

DET ER NÃ… DET GJELDER

SKOLESTREIK FOR KLIMA

22. mars tok over 40 000 norske barn og ungdom til gatene for å kreve mer handling og en mer ambisiøs og solidarisk klimapolitikk.

Politikerne tar hverken oss eller framtiden vår på alvor! foto

Anne Sofie Lid Bergvall/Changemaker

NY SKOLESTREIK FOR KLIMA BLIR 24. MAI!

Gå inn på changemaker.no for mer informasjon

SKOLESTREIKERNES KRAV TIL REGJERINGEN • Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge • Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030 (Minst 53 % kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå) • Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.

REDAKTØREN LÅNER ORDET Sommeren er i anmarsj når dette magasinet har havnet i postkassa di. Changemaker har hatt årssamling, og det neste som står for tur er Changemakers fantastiske sommerleir, som skal holdes på Utøya fra 26. til 30. juni.

Det er demokrati som er tema i denne utgaven. Det har nylig vært valg i India; landet som betegnes som verdens største demokrati. Med opp til 900 millioner mennesker som skulle levere sin stemme, er dette det største valget verden har vært vitne til (Independent, 2019). Mediene meldte om en rekordhøy valgdeltakelse av kvinner, noe som er en svært god nyhet i et land hvor kvinner har vært underrepresentert blant de folkevalgte helt siden det første demokratiske valget ble avholdt i 1952 (VG, 2019).

Det er selvsagt mer enn utskiftninger av regjering og retten til å stemme som viser om et land er demokratisk eller ikke. Sosial og økonomisk inkludering av alle borgere er avgjørende for et godt demokrati.

Undertrykkelse, marginalisering og fattigdom kan være en del av folks hverdag på tross av at det hol4 | CHANGEMAKER 02/2019

des jevnlige valg. På side 12-13 kan du lese om hvordan unge i dagens samfunn opplever at avstanden til beslutningstakerne på toppen er for stor til at deres politiske stemme blir hørt.

Ofte er det de store, internasjonale systemene og strukturene som bidrar til å svekke demokratiske prosesser. Les om Verdens Handelsorganisasjon (WTO) på side 10-11, hvor vi utforsker om organisasjonen er demokratisk eller ikke. Videre, på side 20-21, kan du lese om hvordan hemmelighold i forbindelse med utbetalinger av lån til Mosambik var med på å undergrave de demokratiske prosessene i landet.

Ellers er det mange andre saker og ting du må få med deg ved å bla igjennom de neste sidene.

Nyt våren og sommeren, også ses vi forhåpentligvis på sommerleir! Og til deg som fortsatt står oppi eksamensperioden: Ta deg en tur ut i det fri, gjerne med Changemakermagasinet under armen.

Anette

INNHOLD

25

Fra ung optimisme til politisk endring Skal selskaper få erstatning fordi et land vil beskytte mennesker og miljø?

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i Changemaker Embla Regine Mathisen REDAKTØR: Anette Luo

Det er nå det gjelder

REDAKSJONEN /BIDRAGSYTERE: Knut Estensvoll Rosmo Embla Regine Mathisen Elise Alstad Emilie Rørvik Lars Andreas Bockman Marikka Udnæs Elsbak Fanny Løvholm Sigrid Elise Tviberg Daniela Visekruna Ingrid Navjord Dagny Krøger Bjørneboe Hanna Matre Anne Sofie Lid Bergvall

De hemmelige lånene i Mosambik

Hva skjer med verden?

Lederen

DESIGN: Åsne Alstad Hanto

Takk for en flott fasteaksjon!

Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad.

TRYKK: GRØSET™

Bli kjent med det nye arbeidsutvalget!

DISTRIBUSJON: Helthjem Mediapost AS

Changemaker Oslo student: Klimapositivisme

ØMERKE ILJ T M

204

1

18 20 22 24 25 26 28 30

Er WTO udemokratisk?

Norges politikk har globale konsekvenser. I Changemaker jobber ungdommer politisk og kreativt for at Norge skal ta sitt ansvar på alvor, og skape en mer rettferdig verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

48

12

6 10 12 14

01

6

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Spørsmål rundt klimatiltak skapte debatt

Tr y k k s a k

Automatiserte konflikter CHANGEMAKER 02/2019 | 5

SPØRSMÅL RUNDT KLIMATILTAK SKAPTE DEBATT Alle de oppmøtte representantene fra ungdomspartiene var enige om at Norge må satse kraftigere på klimaområdet. Men ikke alle var like enige i at Norge er nødt til å skru av oljekrana for å få det til. tekst

Anette Luo

foto

Embla R. Mathisen

Norge, som resten av verden, er nødt til å skjerpe klimamålene dersom vi skal klare å holde temperaturen på under 1,5 grader, slik man ble enige om i Parisavtalen. Norge har satt seg som mål å kutte 40 prosent klimautslipp, noe som inklude-

6 | CHANGEMAKER 02/2019

rer både nasjonale utslipp og kvotekjøp.

Changemaker sitt krav til regjeringen er at Norge må kutte minst 53 prosent av de nasjonale utslippene innen 2030.

Kirkens Nødhjelp og Changemaker inviterte til debatt på Vega Scene i Oslo, hvor representantene fra ungdomspartiene fikk spørsmålet: «Hva bør Norges klimamål være, og hvordan skal vi nå det?»

ENIGHET OM MÅL, UENIGHET RUNDT TILTAK Det var representant i FpU, Johan Hertzberg, som åpnet debatten med å konstatere at klimautfordringene er en av de aller største utfordringene som det norske og internasjonale samfunnet står overfor. Da mikrofonen havnet hos representant for Senterungdommen, Sigrid Sagabråten, sa hun: «Vi er alle enige i at vi må kutte. [...] Også er det jo tiltak som

må gjøres, både nasjonalt og internasjonalt». Talsperson for Grønn Ungdom, Teodor Bruu, poengterte at det haster å tak i klimautfordringene. «For kutter vi ikke klimagassutslipp, så sender vi millioner av mennesker på flukt, vi tvinger mennesker inn i sult, vi ødelegger hjemmene og områdene til folk rundt omkring i hele verden, og vi gjør det vanskeligere for generasjonene som kommer etter oss».

Hvilke konkrete tiltak som må til for å nå målet om en grønnere fremtid var det derimot mer uenighet rundt. FpUs representant pådro seg mange replikker fra panelet da han hevdet at utfasing av olje og gass er en dårlig idè, fordi det vil føre til at andre land kommer til å produsere alternativet som forurenser enda mer, nemlig kull. En av motkommentarene kom fra Senterungdommen, som argumenterte at å satse på det som er

Ungdomspolitikerne engasjerte seg i bedatt om Norges framtidige klimapolitikk.

nest verst, bare fordi det finnes noe som er verre, er en dårlig løsning. Norge har dessuten gode muligheter for å videreutvikle alternative energikilder, som vann-, vind-, og bølgekraft.

Ifølge representant for AUF, Thuva Livsdatter Øverås, kommer man ingen vei i klimapolitikken uten å ta debatten om olja. Det er et problem at Norge åpner flere og flere oljefelt. Grønn Ungdom kalte olja «den store stygge ulven», og hevdet at det ikke går an å snakke om klima uten å snakke om olje. Ifølge Guro Aasaaren, representant for Sosialistisk Ungdom, står olja for 25 prosent av Norges nasjonale utslipp, og er dermed tungvekteren innen klimautslipp. Representant for Rød Ungdom, Tiril Vold Hansen kom med poenget at en viktig grunn til å slutte å ta opp olje og gass, er at disse kommer fra de mest sårbare områdene i verden,

som Barentshavet og Arktis.

Videre gikk debatten inn på hvorvidt Norge er avhengig av oljeindustrien for å opprettholde velferden. FpU poengterte at det er takket være norsk olje og gass at vi i dag har et av verdens beste velferdssystemer. Unge Høyres representant, Ola Svenneby, var enig med FpU i at dersom man skal fase ut norsk olje og gass, så må man være ærlige på at det vil føre til et enormt kutt i levestandarden i Norge. Sosialistisk ungdom var uenig i dette: «Velferden er avhengig av at vi klarer å omstille oss bort fra olja. [...] Null utslipp betyr ikke null aktivitet, men at vi skal skape verdier uten å skape miljøproblemer».

ETTERSPURTE SOLIDARITET Det var flere av partiene som etterspurte solidaritet i den norsk klimapo-

litikken. Det er de fattigste landene som rammes hardest av klimaendringene.

Samtidig er det disse landene som har bidratt minst til klimautslipp.

Det handler nemlig om hva som er Norges rettferdige bidrag til den globale klimakampen. Norge har et historisk ansvar når det gjelder å kutte utslipp. I tillegg har vi, som et land rikt på både penger, naturressurser og kunnskap, kapasiteten til å kutte mye mer enn det vi gjør i dag. Norge er nødt til å vise at vi er villige til å ta vår del av ansvaret.

På tross av uenighetene rundt utfasing av den norske olja, var ungdomspolitikerne enstemmige om at Norge må kutte utslippene ytterligere, og at vi må satse på fornybare løsninger i fremtiden. Den nye generasjonen med politikere tar klima på alvor, og DET gir håp for fremtiden.

CHANGEMAKER 02/2019 | 7

NOTISER

WORLD HEALTH ASSEMBLY (WHA) Fra 20. til 28. mai holder Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt toppmøte, World Health Assembly (WHA) i Genève. Her møtes delegater fra alle medlemslandene for å diskutere verdens helseagenda for det kommende året.

Fjorårets WHA bestemte at det skulle settes ned en komité som skulle jobbe med en strategi for hvordan man skal gjøre medisiner og vaksiner tilgjengelig for alle verdens mennesker. I år er det klart for medlemslandene å komme med kommentarer og støtte dokumentet.

I år som i fjor sender Changemaker to delegater for å komme med innspill og observere diskusjonen.

KOMIKER TIL MAKTA Ukrainas nye president Volodymyr Zelenskij vant valget med over 70 prosent av stemmene. Hans “politiske erfaring" består av en rolle som president i en av Ukrainas mest populære tv-serier.

Mange velgere har stemt på ham nettopp fordi han er en outsider av det de mener er et råttent system. Zelenskij har lovet å knuse korrupsjonen, forhandle med Russland om den betente Krimsituasjonen, og nærme seg Vesten gjennom et NATO-medlemskap. Kanskje går Ukraina en lysere fremtid i møte, men et eventuelt NATO-medlemskap for dette store østeuropeiske landet kan også fyre opp den spente situasjonen mellom NATO og Russland.

8 | CHANGEMAKER 02/2019

VIKTIG MILEPÆL FOR PANAFRIKANSK FRIHANDELSAVTALE Den 29. april nådde den panafrikanske frihandelsavtalen AfCFTA en avgjørende milepæl. Sierra Leone og Vest-Sahara gikk inn i avtalen, og med det nådde avtalen de nødvendige 22 landene som måtte ratifisere for at avtalen kunne tre i kraft. Det vil den gjøre den 30. mai. Av de 55 landene på det afrikanske kontinentet har 52 land signert avtalen. Når AfCFTA blir ratifisert av alle disse landene vil den være den største frihandelsavtalen i verden. Vi håper at avtalen vil bidra til større vekst i Afrika og til videre samarbeid mellom afrikanske land.

NY PRESIDENT I VERDENSBANKEN 9. april 2019 var datoen da David Malpass startet i sin nye jobb som president i Verdensbanken. En uskreven regel i Verdensbanken er at presidenten skal være amerikaner, og denne gangen var intet unntak. Malpass ble nominert av Trump-administrasjonen, og ble enstemmig utnevnt av styret i Verdensbanken.

AP IMOT KONSEKVENSUTREDNING AV LOVESE Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet sitt i begynnelsen av april at de ikke lenger vil gå inn for å konsekvensutrede områder i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) for oljeleting. Å konsekvensutrede et område er å åpne det med sikte på å dele ut oljeutvinnings-tillatelser. Denne saken er spesielt omstridt fordi oljeleting i LoVeSe kan ødelegge sårbar natur og skade fiskebestanden. Ap går likevel ikke inn for varig vern av området.

TEM A : DEMOKR ATI

! !!

ER VERDENS HANDELSORGA (WTO) UDEMOKRATISK? Verdens handelsorganisasjon (WTO) har blitt kritisert for manglende respekt for miljøet og folks arbeidsrettigheter, og for at den gjør det utfordrende for fattige land å utvikle seg. Også selve strukturen av organisasjonen har blitt kritisert, og omtalt som udemokratisk. Men er den det? tekst

Elise Alstad

illustrasjon

Anette Luo

WTO er en organisasjon som styrer store deler av verdens handel. Organisasjonen jobber for å oppnå høyest mulig grad av internasjonal handelsflyt, hvor medlemslandene reguleres av et forutsigbart regelverk som handler om toll, subsidier og andre punkter som angår handel mellom stater. Målet er å unngå proteksjonisme og handelskrig.

ER WTO DEMOKRATISK ELLER IKKE? I følge WTOs egne hjemmesider er WTO-systemet et åpent, regelbasert handelssystem, bygd på demokratiske verdier. Alle medlemslandene er representert i organisasjonen, og alle har muligheten til å påvirke beslutninger og fremme sine egeninteresser. Avtaler som WTO lager har i forkant blitt diskutert med alle medlemslandene til stede, og alle må være enige før en beslutning kan tas. WTO reguleres i henhold til lover og regler som medlemslandene har blitt enige om i handelsavtalene. Dersom det oppstår en handelskonflikt kan landene gå til panelsak for å løse den. En slik sak kan oppstå dersom en av partene beskyldes for å ha brutt med WTOs reglement, for eksempel ved å innføre toll eller bevilge mer subsidier til en sektor enn det som er bestemt i henhold til handelsavtalene.

Kritikere av organisasjonen hevder at 10 | CHANGEMAKER 02/2019

WTOs avtaler ofte er urettferdige fordi de favoriserer multinasjonale selskaper og rike land. Et land behøver advokater, bevis og masse ressurser for å kunne gå til panelsak, noe de fattige landene ofte mangler. Dette gjør at de ressurssterke landene utnytter regelverket og overkjører fattige land i forhandlingene. Selv om alle land i teorien har lik innflytelse, er det ikke alltid slik i praksis. Store og mektige land kan presse mindre land til å gå inn i avtaler som er fordelaktige for de mektige statene.

MÅ JOBBE FOR MER RETTFERDIGHET Til tross for kritikken er WTO en organisasjon som baserer seg på enstemmighet og felles regler. Det er avgjørende at alle handelsavtaler følger et rettferdig regelverk og at alle parters interesser blir tatt vare på. WTO er et godt verktøy som kan sørge for dette. Samtidig må man anerkjenner de asymmetriske maktforholdene og strukturelle begrensningene fattige land står overfor i sine økonomiske relasjoner. Det er viktig at WTO representerer alle og ikke bare de rike landenes interesser. WTO har en stor oppgave i å regulere store deler av verdenshandelen, og Changemaker vil jobbe for at WTO tar til seg kritikken for å skape en mer rettferdig verdenshandel.

Elise Alstad, student og skribent i Changemakermagasinet.

ANISASJON

CHANGEMAKER MENER...

Norge må prioritere WTO som plattform for nye handelsavtaler.

Handel mellom land kan bidra til fattigdomsreduksjon og skape varig økonomisk utvikling i lav- og mellominntektsland. Dagens system fungerer derimot mot sin hensikt fordi det truer med å forsterke urettferdige strukturer hvor de rikeste sitter med fordeler ved forhandlingsbordet. Enkelte avtaler undergraver nasjonalstaters suverenitet, bidrar til å øke forskjellene mellom fattig og rik, og utgjør dermed en trussel mot internasjonalt demokrati.

CHANGEMAKER 02/2019 | 11

FRA UNG OPTIMISME TIL POLITISK ENDRING Samtidig som ungdommer engasjerer seg for klimaspørsmålene verden over, eksisterer det en motvilje blant ungdom til å delta i nasjonal styringspolitikk. Det kan virke som at veien føles lang fra ung optimisme og engasjement, til varige endringer og resultater. tekst

Emilie Rørvik

foto

kommunikasjonsstudent og skribent.

Wikimedia Commons

I Europa alene deltok hundretusener av skoleungdom i Greta Thunbergs streik for miljøet. Samtidig viser undersøkelser at valgdeltakelsen blant de unge er lav (SSB, 2019), og at så lite som 39 prosent av unge velgere oppgir å ha «rimelig kunnskap» rundt politiske spørsmål (Hansard Society Report, 2019). I en tid preget av sosial uro og kritiske politiske utfordringer, er spørsmålet om betydningen av de unges deltakelse i demokratiet stadig viktigere.

12 | CHANGEMAKER 02/2019

Emilie Rørvik,

DEMOKRATIETS KANALER FOR PÅVIRKNING Det moderne og liberale demokratiet gir unike muligheter for deltakelse og påvirkning. Norske politikere er innen rekkevidde for alle som ønsker å ytre et synspunkt, og politiske ungdomspartier oppfordrer til tidlig innmelding. Det norske valgsystemet gir alle statsborgere over 18 år muligheten til direkte påvirkning gjennom stortingsvalg. I tillegg kan man delta i demonstrasjoner, påvirke

gjennom interesseorganisasjoner, og ikke minst, benytte seg av et fritt media.

Hvorvidt alle disse kanalene er like effektive kan man derimot stille spørsmål ved. For selv om lav valgdeltakelse kunne tyde på at dagens unge samfunnsborgere er uinteresserte, eller i verste fall apatiske, til politikk, trenger vi ikke se lenger enn til klimastreiken for å bekrefte at dette ikke stemmer. Ungdommens deltakelse er, og har alltid vært, viktig for demokratiet. De unge har tro på demo-

Unge demostranter under San Francisco Youth Climate Strike i mars 2019.

kratiet. Dessverre opplever mange unge at de, gjennom de politiske påvirkningskanalene, ofte møtes av store ord men lite handling fra politikerne.

AVSTANDEN ER FOR STOR Ungdommen selv sier at avstanden til beslutningstakerne og politikerne på toppen er for stor. De etterspør nasjonale arenaer hvor de kan ta opp utfordringer som er viktige for dem. De krever å se varig endring i politikken som en konse-

kvens av holdningene de fremmer og arbeidet de gjør. Hvordan kan man forvente at de unge skal engasjere seg i sakene til aldrende byråkrater på Stortinget så lenge de må bruke all sin energi på å bli hørt i andre forum? Det er på tide å bringe den nasjonale styringspolitikken og ungdommens engasjement nærmere sammen. La morgendagens ledere få være med på å forme morgendagen. La ung optimisme føre til politisk endring!

DET LIBERALE DEMOKRATIET Norges grunnlov setter begrensninger for hvor langt myndighetene kan gå når det gjelder å utøve makt og myndighet. Norge omtales dermed som en rettsstat og et liberalt, eller konstitusjonelt, demokrati.

Kilde: Store Norske Leksikon, 2019.

CHANGEMAKER 02/2019 | 13

SKAL SELSKAPER FÅ ERSTA FORDI ET LAND VIL BESKY MENNESKER OG MILJØ?

Flere og flere av Norges økonomiske avtaler inkluderer såkalte investor-stat tvisteløsningsmekanismer (ISDS).

Disse gir rike selskaper uforholdsmessig stor makt og begrenser lands muligheter til å vedta reguleringer for å beskytte arbeidere, menneskerettigheter og miljø. tekst

Lars Andreas Bockman

illustrasjon

er medlem i politisk utvalg for internasjonal handel.

Jake-Clark

ISDS (Investor State Dispute Settlement) er en tvisteløsningsmekanisme mellom utenlandske investorer og et land. La oss si at Equinor investerer i et land Norge har en avtale med, for eksempel Peru. Om avtalen inneholder ISDS, tillater den at Equinor saksøker Peru dersom de mener at Peru bryter avtalen med Norge. Saken blir avgjort i en internasjonal, midlertidig, domstol.

Dersom domstolen mener at Equinor har rett, må Peru betale erstatning til Equinor. Dersom domstolen mener at Equinor tar feil derimot , får det ingen konsekvenser for Equinor.

Utenlandske investeringer kan være svært viktige for et lands utvikling. Entreprenører får tilgang på kapital, kunnskap og teknologi. Poenget med ISDS er å oppfordre flere selskaper til å investere i fattige og sårbare land. Vestlige investorer ser ofte på utviklingsland som risikable å investere i, fordi de ofte har svake stater og mye korrupsjon. ISDS gjør det

14 | CHANGEMAKER 02/2019

Lars Andreas Bockman

tryggere for selskaper å investere i slike land.

URETTMESSIG BESKYTTELSE AV SELSKAPER Dessverre går ISDS ofte alt for langt i å beskytte selskaper. ISDS-bestemmelser tillater ofte selskaper å kreve erstatning for fremtidig profitt som de mister som følge av nasjonale reguleringer. Dette kan for eksempel være reguleringer for å beskytte miljøet, arbeiderrettigheter eller helse. I Canada var det et tilfelle hvor landet tapte en sak mot amerikanske Bilcon for sitt forsøk på å innføre strengere miljøkrav. Årsaken var at miljøkravene påvirket et av Bilcons steinbrudd.

Investorer taper ofte slike søksmål, men i tilfellene hvor de vinner, må vertsstaten ofte betale enorme summer. Dette går ut over statens investering i utvikling, som for eksempel helse og utdanning.

I saker hvor investorene taper, behøver de ikke å kompensere landet de saksøk-

te, og landet må selv betale for saksomkostningene sine. For fattige land kan dette bli dyrt. Dermed kan et land velge å ikke vedta nye reguleringer for å unngå å bli saksøkt, noe som fører til en innskrenkning i landets faktiske politiske handlingsrom og demokrati.

ALTERNATIVER TIL ISDS? ISDS er inkludert i mange forskjellige typer handelsavtaler. I Europa var det for noen år siden store protester mot den såkalte TiSA-avtalen, som var en avtale om handel i tjenester mellom mange, stort sett rike, land. Mange av protestene var spesifikt rettet mot ISDS-delen av avtalen. Norge har inngått flere investeringsavtaler med utviklingsland. Disse inneholder nesten alltid ISDS. Dette er noe Changemaker lenge har jobbet mot.

Det finnes flere alternativer til ISDS. India og Sør-Afrika har avsluttet flere av sine avtaler som inneholder ISDS, og har i stedet vedtatt nye lover som beskytter

ATNING YTTE

utenlandske investorer. Andre har foreslått permanente internasjonale organer som i større grad beskytter statenes handlingsrom. Changemaker mener at Norges fremtidige investeringsavtaler ikke skal inneholde ISDS. I stedet bør de inneholde midler som ikke går ut over utviklingslands demokratiske handlingsrom.

Man kan spørre seg hvorfor land går med på avtaler som inkluderer ISDS. Mange utviklingsland ser på bilaterale handels- og investeringsavtaler som en mulighet for å tiltrekke seg nødvendige investeringer for å bygge landets økonomi og sikre utvikling. I forhandlingene med en rikere og sterkere part kan de imidlertid bli nødt til gå med på mer enn hva de i utgangspunktet ønsket.

CHANGEMAKER 02/2019 | 15

D O P

Blir du innimellom litt lei av at folk snakker over hodet på deg om utviklingsog utenrikspolitikk? Få svar på hvordan man FAKTISK skal redde verden i Changemakers nye podcast!

Du kan høre podcasten på soundcloud.

N E D D

DET ER NÅ DET GJELDER I påsken samlet representanter for stater og sivilsamfunn seg i New York for FNs konferanse for finansiering av bærekraftsmålene (FfD). Målet med konferansen er å finne ut hvordan verden skal skaffe nok penger til å skape en bærekraftig utvikling. tekst

Marikka Udnæs Elsbak er medlem av politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt.

& foto Marikka Udnæs Elsbak

Innen 2030 skal vi utrydde fattigdom, sikre alle skolegang og matsikkerhet, og ikke minst klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. De tilgjengelige midlene for å få til alt dette er begrensa og finansieringsbehovet er stort.

Samtidig henger det en mørk sky over konferansen: stadig flere land sitter med gigantiske gjeldsbyrder. Det er snart tjue år siden gjeldssituasjonen i verden har vært så dramatisk som den er i dag, og det er klinkende klart at både FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) er bekymra.

GJELDSBYRDEN GÅR UTOVER UTVIKLING Hele 32 av de 67 lav- og mellominntektslandene IMF er i samtale med er enten i, eller på randen av gjeldskrise. Når et land havner i gjeldskrise må det sette alt inn på å tilbakebetale på lånene. Det innebærer at landet ikke kan prioritere ting som utvikling, klima og velferd. En stadig større del av verdens lav- og mel18 | CHANGEMAKER 02/2019

lominntektsland er med andre ord ute av stand til å bidra til at verden når bærekraftsmålene.

Mange av landene som er i gjeldskrise er små øystater. Årsaken til det er at disse landene er spesielt utsatt for ekstremvær som følger av klimaendringene. Fra 1990 til 2014 gikk 2,4 prosent av årlig BNP i Karibien til gjenoppbygging etter ekstremvær (UN Financing for Sustainable Development Report, 2019).

På FfD holdt Jamaica tale om hvordan klimaendringene har påvirket deres evne til å satse på utvikling. Ikke bare rammes landet av store, masseødeleggende ekstremvær. Jamaica utsettes også for mindre, hyppige, ekstremvær-relaterte ødeleggelser. Landet har derfor opprettet et eget klimafond, med penger til gjenoppbygging etter ekstremvær og til tilrettelegging som kan begrense omfanget av fremtidige klimarelaterte skader.

Det er et godt tiltak, men dessverre er det ikke alle land har stort nok økonomisk spillerom til å følge i deres fotspor.

VERDEN TRENGER STRUKTURELL ENDRING! For å gi alle land muligheten til å bidra til å nå bærekraftsmålene, trengs det to hovedtiltak. For det første er det nødvendig å opprette et gjeldsorgan i FN som kan hjelpe land med å håndtere gjelda si.

Det er viktig at forhandlingene skjer i FN, og ikke i for eksempel IMF, da FN verken er låntager eller långiver. I tillegg er FN verdens mest egalitære mellomstatlige organisasjon. For det andre er det avgjørende å få på plass et bindende regelverk for ansvarlig långivning og låntaging.

FfD ble startet med tanke på bærekraftsfinansiering, men også med et tydelig mål om å skape strukturell endring. Det er verdens høyinntektsland som har ansvar for å starte denne endringen.

Norge, som skal overta neste års ECOSOC-presidentskap, har en viktig jobb å gjøre med å få med seg andre høyinntektsland på laget, slik at vi sammen kan jobbe for en bærekraftig framtid - for alle. For det er nå det gjelder!

Trusteeship Council Chamber. Rommet som ble bygget for å forhandle frem avkoloniseringen blir i dag brukt for å blant annet holde FfD.

ECOSOC ECOSOC (Economic and Social council) er FNs økonomiske og sosiale råd. Det er et av FNs hovedorganer, og ble etablert av FN-pakten i 1945. ECOSOC koordinerer FNs arbeid med bærekraftig utvikling, og fokuserer på de økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjonene.

Norge overtar i år det rullerende presidentskapet for rådet.

Kilder: unric.org, un.org

Multilateralisme i hardt vær? Kan FN samles om

FN-bygget i New York, hvor FfD-forumet tok sted.

løsningene som trengs for å nå bærekraftsmålene?

CHANGEMAKER 02/2019 | 19

DE HEMMELIGE LÅNENE TIL MOSAMBIK Det norske Oljefondet har store investeringer i selskaper, statsobligasjoner og unotert eiendom verden over, deriblant den sveitsiske banken Credit Suisse. I 2013 og 2014 ga banken uansvarlige og udemokratiske lån til Mosambik, noe som har bidratt til at landet nå befinner seg i en gjeldskrise. tekst

Fanny Løvholm

foto

for politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt.

Wikimedia Commons

I 2013 tok regjeringen i Mosambik opp lån for en verdi av over to milliarder dollar for å starte tre statseide selskaper som skulle drive med tunfisk og sikkerhetsarbeid (Eurodad 2017, 2019). Tanken var at disse selskapene skulle generere nok profitt til å tilbakebetale lånene, før de videre skulle tjene nok til å holde seg selv gående. Staten Mosambik skulle stå som garantist, hvilket betyr at staten er ansvarlig for å betale tilbake gjelden dersom selskapene ikke klarte å generere nok profitt til å nedbetale dem selv.

De tre selskapene klarte ikke å tjene nok penger til å tilbakebetale de to milliarder dollarene de hadde lånt, og summene ble lagt til Mosambiks allerede høye gjeldsbyrde. I dag vurderer Det internasjonale pengefondet (IMF) Mo-

20 | CHANGEMAKER 02/2019

Fanny Løvholm er leder

sambiks gjeldsbyrde så høy at den ikke er bærekraftig, som betyr at landet befinner seg i en gjeldskrise.

UANSVARLIGE LÅN Prosessen med å ta opp lånene ble gjennomført på en uansvarlig måte, ved at man i prosessen unngikk parlamentarisk kontroll. Daværende finansminister og ansvarlig for statsbudsjettet signerte på at Mosambik skulle stå som garantist, uten å gå gjennom parlamentet. De folkevalgte var dermed ikke klar over lånene, og lånene var heller ikke tatt høyde for i statsbudsjettet.

En rapport fra Eurodad (Europeisk nettverk på gjeld og utvikling) om gjeldskrisen i Mosambik påpeker at dersom bankene hadde gjort en ærlig vurdering av selskapenes tilbakebetalings-

evne, ville lånene aldri ha blitt gitt. Selv en overfladisk vurdering ville avslørt at finansministeren ikke har autoritet til å godkjenne en slik garanti, og at lånene dermed var ulovlige. Bankene ville ha plukket opp at det ikke var realistisk at selskapene ville oppnå de forventede inntektene, og - kanskje viktigst av alt at Mosambiks gjeldsnivå allerede var så høyt at det ville nå et ikke-bærekraftig nivå dersom Mosambik måtte overta selskapenes gjeld. Med andre ord, det ville vært åpenbart at selskapene og Mosambik ville slite med å tilbakebetale lånene.

ANSVARLIGGJØRING OG RETTFERDIGHET En stat som må bruke store deler av sitt budsjett på å betale tilbake renter og gjeld, vil ha mindre penger å rutte med til

Det norske oljefondet er en av de største investorene i den sveitsiske investeringsbanken Credit Suisse.

utvikling, helse, utdanning og lignende.

Penger som burde bli brukt på utvikling havner i stedet i lommene på långivere.

Det er derfor viktig at både långiver og låntaker ansvarliggjøres. Låntakers tilbakebetalingsevne må vurderes nøye, og man må også vurdere om lånet vil komme befolkningen til gode.

På tiden lånene ble gitt var Norge Credit Suisse nest største investor, med aksjer til en verdi av mer enn 23 milliarder kroner (Bistandsaktuelt, 2019). De hemmelige lånene er kun én av mange skandaler Credit Suisse har vært involvert i, og mange investeringsfond har derfor valgt å ikke holde aksjer i banken.

Norge derimot har behold aksjene sine, og det virker ikke som at de har planer om å trekke seg ut.

Historisk sett har Norge vært en forkjemper for rettferdig gjeldspolitikk.

Situasjonen i Mosambik er kritisk, og det er tydelig at flere aktører burde ta ansvar. Det er urettferdig at befolkningen i Mosambik skal ta regningen når det er banker og enkeltpersoner i regjeringen som har vært uansvarlige. Det minste Norge kan gjøre er å sørge for at Oljefondets investeringer går til bærekraftige og ansvarlige aksjer. På sikt burde Norge jobbe for et bedre internasjonalt system for ansvarlig långivning.

OLJEFONDET Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, er et statlig fond som forvalter Norges formue fra petroleumsvirksomheten.

Fondet ble etablert i 1990, med formålet å støtte myndighetenes økonomiske handlingsrom i økonomiske nedgangstider eller ved fallende oljepriser. Oljefondets markedsverdi er i dag på litt over 9000 milliarder kroner.

Kilder: Norges Bank Investment Management, 2019.

CHANGEMAKER 02/2019 | 21

HVA SKJER MED VERDEN? Terrorangrep på Sri Lanka og New Zealand.

Naturkatastrofe i Mosambik. Migranter på vei mot Europa i gummibåter og til fots. På USAs grense til Mexico setter de barn i bur. Internett, telefoner og offentlige steder overvåkes av staten. Journalister blir tvunget i eksil. Hva skal vi tro om alt dette? tekst

Sigrid Elise Tviberg

illustrasjon

en bachelor i Fredsog Konfliktstudier og er skribent i Changemakermagasinet

Åsne Alstad Hanto

NYHETER MÅ SUPPLERES MED HISTORIE, FAKTA OG STATISTIKK Til tross for at vi stadig får nyheter om nye grusomme hendelser, lever vi i en mer fredelig og rettferdig verden enn noen gang. Steven Pinker og Hans Rosling m.fl har skrevet bøker hvor de tar for seg denne utviklingen. Det er selvfølgelig fortsatt mye å ta tak i, men det er også viktig å erkjenne at mer dekkende nyhetsmedier ikke endrer det faktum at flere blir gamlere, færre dør av sult, flere får tilgang til vaksiner og færre dør derfor av smittsomme sykdommer. I dag dør langt flere av selvpåførte livsstilssykdommer enn av voldelige drap og terror.

BARNEOPPDRAGELSE OG DONALD TRUMP Forskningsfeltet på autoritarisme kom som et resultat av andre verdenskrig.

Hvordan er det mulig? Hvordan kunne verden la det skje? De samme spørsmålene har mange har stilt seg etter at USA valgte inn Trump som president. Da forskere forsøkte å svare på dette etter val22 | CHANGEMAKER 02/2019

Sigrid Elise Tviberg har

get i 2016, fant de ut at autoritarisme igjen var et relevant verktøy for å forstå verden. Forskerne kom frem til at gjennom spørsmål om barneoppdragelse kunne de finne ut om en person har autoritære personlighetstrekk, og deretter teste om dette påvirket presidentvalget. Dataene de fant viste at det var en overveldende sammenheng mellom autoritarisme og støtte til Trump. Forskning på autoritarisme forklarer koblingen mellom store og skremmende hendelser, lokalt eller internasjonalt, og bred aksept i folk og nasjoner for en mer proteksjonistisk politikk som innskrenker demokratiske friheter.

KAOS Hva er, og hva forårsaker autoritarisme? Svaret er kaos. Eller følt kaos. Autoritære personer verdsetter orden og likhet, og misliker kompleksitet og endring. På bekostning av frihet og mangfold søker autoritære personer holdepunkter som enkelt kan organisere inntrykk (Freedomhouse, 2019). Støtten til autoritære ledere som Donald Trump kan forklares

som menneskers reaksjon på den voksende kompleksiteten i verdensbildet vi får servert. Mangelen på orden gjør at autoritære mennesketyper føler seg truet av forskjellene de ser og leser om.

I tillegg til dette har forskere funnet at et voksende trusselbilde også påvirker flere til å søke autoritære ledere (Independent, 2019). Jo mer truet folk føler seg, dess mer autoritære løsninger aksepterer de.

MEN TERROR OG MIGRASJON KREVER JO STRENGERE LOVER? Nei. Terror og migrasjon er ikke bare en trussel. Terror og migrasjon er på mange måter et resultat av vestlige lands innblanding i andre staters anliggender.

For å kurere livsstilssykdommer hjelper det ikke bare å behandle symptomene, man må endre livsstil slik at man kan slutte å gjøre seg selv syk. Det samme gjelder måten man takler dagens internasjonale kriser på. Migrasjonsutfordringen løses ikke ved at EU lager avtaler med Tyrkia og Libya om å holde flykt-

GLOBAL EROSION OF DEMOCRATIC NORMS

ELECTIONS Over the last 4 years, electoral processes have declined more than any other measure of freedom.

TERM LIMITS FOR EXECUTIVES Leaders in 34 countries have tried to revise term limits in the last 13 years and were successful 31 times.

ETHNIC CLEANSING Instances of forced changes in the ethnic makeup of a country are more widespread than in 2005.

FREEDOM OF EXPRESSION Freedom of expression already in decline, has taken a steeper downturn in the past 6 years.

SAFETY OF EXPATS Nearly half of Not Free countries have physically targeted their nationals and diasporas in other countries in the last 13 years.

ningene der, når stater som for eksempel Norge fortsetter å selge våpen som ender opp i landene migrantene flykter fra. Trusselfølelsen som Trump-velgere føler, kommer ikke til å forsvinne uten at man gir dem verktøy til å tolke nyheter og sette i perspektiv hva som skjer i verden rundt dem.

MER DEMOKRATI, MER ÅPENHET OG MER HUMANITET Er det en ting vi burde ha tatt med oss

RIGHTS OF MIGRANTS Since the migration crisis emerged in 2015, eight democracies have declined due to the government's treatment of migrants.

av kollektiv lærdom etter andre verdenskrig er det at autoritære ledere og deres enkle men ekstreme løsninger ikke løser problemene verden står overfor. Som Jens Stoltenberg sa i talen etter 22. juli: “Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.”.

Det er naivt å tro at bygging av grensemurer og annen diskriminerende politikk kommer til å gjøre verden tryggere. Vi må møte kaos med et kaldt hode og ønske om å forstå. Vi må komme sammen sånn

som folkene i New Zealand, Sudan og Algeri nettopp gjorde, for å vise hverandre at vi bryr oss om fremtiden. Vi må gjøre som Greta Thunberg - ha mot til å være annerledes, og minne våre folkevalgte på hva som er viktig. Autoritarisme fører ikke til mindre kaos, det fører til lover og tiltak som kan komme til å ryste fremtidens barn når de leser historiebøkene.

CHANGEMAKER 02/2019 | 23

LEDEREN

KJÆRE CHANGEMAKERE! Det er ingenting som gjør meg stoltere enn det arbeidet vi gjør for å forandre verden. Og det å få fortsette å lede dere og Changemaker i en så spennende tid er virkelig et privilegium uten like.

Fordi verden er ikke fattig, vi har mer enn nok ressurser til alle. Men likevel er det millioner av mennesker som lever i fattigdom. Denne urettferdigheten er skapt av mennesker, gjennom strukturer som opprettholder og forverrer ulikhet, noe som er oppriktig flaut og helt hinsides trist.

Men det gir meg likevel håp. For det er bevis på at vi mennesker kan skape endring. Vi har en enorm mulighet til å bruke vår tid på kloden til å gjøre den litt bedre, til å bryte ned disse strukturene, til å skape varmere samfunn, istedenfor en varmere klode. Og jeg blir så glad av alle dere Changemakere. Alle dere som bruker fritiden deres på det dere syns er det viktigste i verden, dere som støtter arbeidet vårt år etter år, og dere som akkurat har startet.

24 | CHANGEMAKER 02/2019

Og det skal dere vite. Det NYTTER. Kanskje får vi ikke gjennomslag for alle våre politiske krav. Det er mulig at skolestreikernes krav om handling for miljøet ikke blir innfridd umiddelbart. Men, dere skal vite at alle dere Changemakere, ved å være skamløse, uredde og sta, ikke bare er med på å holde norske politikere i sjakk, dere er også med på å skape det Norge jeg vil leve i. Et land der ungdom sier ifra når vi ser urett blir gjort, mot oss selv og mot andre, et land der vi ikke tar ting for gitt.

Der vi kjemper for dem som har minst og bruker vår mulighet til å skape et demokrati og samfunn som fungerer, og et organisasjonsmiljø der alle folk, uansett hvem de er, føler seg trygge. Så kjære fantastiske Changemakere: Tusen, tusen takk!

Norge, og verden, hadde uten tvil vært fattigere og gråere uten dere.

Embla Regine Mathisen, Leder i Changemaker

Overrekkelse av underskrifter: Klima- og miljøminister, Ola Elvestuen fikk ei dartskive sånn at han kan øve seg på å treffe Norges klimamål

TAKK FOR EN FLOTT FASTEAKSJON

tekst

Knut Estenvoll Rosmo

foto

Kirkens Nødhjelp

I løpet av Fasteaksjonen 2019 besøkte Changemaker over tre tusen konfirmanter rundt om i Norge. Budskapet var enkelt. Det er vi som er unge som må ta grep for å stanse klimaendringene. Foreldregenerasjonen og politikerne de har valgt er ikke i stand til å gjøre det.

INNSAMLINGSAKSJON Fasteaksjonen er todelt. For mange er den nok først og fremst en innsamlingsaksjon. Pengene går til alt av Kirkens Nødhjelps arbeid, med et hovedfokus på vann. Vann har vært hovedfokuset i flere år, og er et område der Kirkens Nødhjelp har stor kompetanse som de får mye internasjonal anerkjennelse for.

Konfirmanter og andre samla i år inn 29 millioner kroner. Det gir 150 000 mennesker tilgang på rent vann resten av

livet. Det er en flott anledning for mange til å vise internasjonal solidaritet for første gang. Men vannsikkerheten i verden forverres. Derfor består Fasteaksjonen også av en politisk kampanje som også i år handler om klimaendringer.

53 PROSENT! Det var det klare kravet fra Kirkens Nødhjelp og Changemaker! Det er Norges rettferdige andel av kutt i klimagasser her hjemme. Nettkampanjen 53prosent.no samla inn 3700 underskrifter. På kampanjesida fikk konfirmantene mulig­het til å skrive inn hvilke klima­ smarte valg de er villige til å gjøre i sin hverdag, for så å utfordre politikerne til gjøre viktige grep i klimapolitikken.

Den 12. april overleverte vi, sammen med K ­ irkens­Nødhjelp og konfirmanter,

Knut Estenvoll Rosmo er kampanje- og nettverksrådgiver i Changemaker.

under­skriftene til klima- og miljøminister, Ola Elvestuen.

Etter å ha prata med så mange konfirmanter om klimaendringene, er det ingen tvil om at dette er noe som opptar dem. Konfirmantene er utålmodige og redde for konsekvensene av at politikerne ikke tar grep. Dette er en gruppe som nesten ingen lytter til, men de har mye å si, og vi har brukt Fasteaksjonen på å gi stemmene deres den plassen de fortjener. Helt inn til klima- og miljøministerens kontor!

CHANGEMAKER 02/2019 | 25

BLI KJENT MED DET NY

Mens Embla Regine Mathisen ble gjenvalgt som leder, ble Markus Frislid og Johanne Moen Jensen valgt inn som nye nestledere på Changemakers årssamling. tekst

Anette Luo

foto

Anne Sofie Bergvall/Changemaker

EMBLA

JOHANNE

Hva tenker du er Changemakers aller viktigste samfunnsoppdrag?

- Å tilby ungdom og politikere reelle handlingsalternativer som fører til en mer rettferdig verden!

Hvilken kampsak blir den viktigste for Changemaker å få gjennomslag for i 2019?

- På SommerSNU skal vi jo lansere en ny hovedtemakampanje om en rettferdig klimapolitikk og rettighetene til klimafordrevne! Jeg kan ikke si så mye om den eller kravene vi skal kjempe for, men kom på SommerSNU så vil dere se svaret mitt i brosjyren!

Hvor har du vokst opp?

Midt i Tønsberg!

Gratulerer med gjenvalget! Hvor hørte du om Changemaker for første gang?

- Jeg hørte om Changemaker da jeg var 15 år og konfirmasjonsleder! Jeg var veldig engasjert, men skjønte ikke helt hva jeg skulle gjøre med det. Det var heldigvis en som så dette og tenkte "Hun der burde bli aktiv i Changemaker!". På grunn av det dro jeg på SommerSNU i 2012 - og siden det har jeg ikke gjort så mye annet.

Hva er det beste med å være med i Changemaker?

- Det beste må nok være å få være en del av en fantastisk gjeng som daglig jobber for en mer rettferdig verden - og faktisk får det til!

26 | CHANGEMAKER 02/2019

Hva er din favorittserie?

Master of None.

Hva er ditt beste ferieminne? Å sykle gjennom kulturlandskap i Nederland sammen med min beste venninne.

Hva ville du ha gitt deg selv som kallenavn?

Embz - har du noengang fått mail av meg så står det ofte Embz.

Hvilken sang hører du mest på for tiden?

“Oslo forteller” av No. 4!

Gratulerer med vervet som ny nestleder i Changemaker! Hvor hørte du om Changemaker for første gang?

- Jeg er faktisk ikke helt sikker, men tror det var en kombinasjon av venner og organisasjons-stalking på nett.

Hva er det beste med å være med i Changemaker?

- Å kunne bruke engasjementet sitt sammen med noen andre. Det er lett å føle at det er litt håpløst å skulle endre verden alene, og da er det utrolig godt å kunne stå sammen med andre i kampen for rettferdighet. Spesielt når folkene i tillegg er så vanvittig hyggelige!

Hva tenker du er Changemakers aller viktigste samfunnsoppdrag?

- Å vise at en mer rettferdig verden faktisk er mulig.

YE ARBEIDSUTVALGET Hvilken kampsak blir den viktigste for Changemaker å få gjennomslag for i 2019?

- Å presse på klimasaken er det aller viktigste vi gjør i 2019. Jeg håper vi får gjennomslag for at Norge skal bli mer ambisiøs på klimautslipp her hjemme, og at vi bevilger enda mer penger til klimafinansiering. Vi vil ikke se disse gjennomslagene før i 2020, men det er nå vi må presse politikerne hvis vi skal få det igjennom!

MARKUS

Hvilken kampsak blir den viktigste for Changemaker å få gjennomslag for i 2019?

- Elskar (temaet) våpeneksport, så håpar vi får enda meir gjennomslag for kampanjen vår “i hytt og gevær"; at all eksport til autoritære regimer blir stansa.

Men kanskje aller mest at vi får gjennomslag for den nye hovudtemakampanjen om klimafordrevne som kjem til SommarSNU.

Hvor har du vokst opp?

Vågsbygd, en hyggelig bydel av Kristiansand.

Hva er din favorittserie?

I skrivende stund er det umulig å si noe annet enn Game of Thrones.

Grugleder meg til serien avsluttes 19. mai.

Hva er ditt beste ferieminne?

For noen år siden dro jeg alene en langhelg til Edinburgh. Fantastisk by, og spennende å oppleve et sted i selskap med seg selv, og tilfeldige mennesker jeg møtte underveis.

Hva ville du ha gitt deg selv som kallenavn?

Jo. Noen få mennesker kaller meg det, og jeg synes bare det er veldig hyggelig.

Hvilken sang hører du mest på for tiden?

Vanskelig å velge en sang, for i det siste har jeg faktisk hørt mest på et album. Så svaret må være “Unsongs” av Moddi.

Hva tenker du er Changemakers aller viktigste samfunnsoppdrag?

- Å opplyse om verdas utvikling og korleis vi kan bidra å sette vårt "impact".

For ein ser at, hvertfall Noregs folk, er feilsystematiserte i utviklinga av verda, derfor treng vi Changemaker som den stemma som motbevisar dei bileta ein har av verda.

Hvor har du vokst opp?

Nordfjordeid.

Gratulerer med vervet som ny nestleder i Changemaker! Hvor hørte du om Changemaker for første gang?

- Høyrte om Changemaker fyrste gang i 2012. Eg hadde blitt valt ut som ein av fjorten til å delta på ei studiereise i regi av Kirkens Nødhjelp. Her fekk vi også lære om Changemaker, gjennom handelsspelet. Hadde allereie frå før tenkt at verda var urettferdig, men visste ikkje kva eg skulle gjere med det, så då eg lærte om Changemaker måtte eg berre ta sjansen å engasjere meg. Har ikkje angra på det!

Hva er det beste med å være med i Changemaker?

- Alt er jo så bra! Så det er vanskeleg å velge ut saker. Folka er heilt klart viktig, at vi er ein så open og inkluderande organisasjon, så kulturen er god! Men også det at vi er ein organisasjon som faktisk bidreg til å forandre verda, om det skulle vere fred, kapitalflukt eller helse.

Hva er din favorittserie?

The Magicians på HBO (rip livet, den er ferdig).

Hva er ditt beste ferieminne?

Då eg bada med kle på i Danmark og litt seinare snubla då eg gjekk på stranda, slik at eg blei full av sand.

Hva ville du ha gitt deg selv som kallenavn?

Blahrkus, intern vits heimanfrå. Eller Mekky, Anne Sofie kalte meg det på ÅS, synes det var eit bra tillegg til kallenamn.

Hvilken sang hører du mest på for tiden?

No kjem min indre Eurovision-nerd fram, men Nederland sitt bidrag til konkurransen i år, “Arcade” av Duncan Laurence.

CHANGEMAKER 02/2019 | 27

Professor Karen O'Brien med et viktig budskap: Det er mennesket som er den viktigste løsningen på klimautfordringene.

KLIMAPOSITIVSME BLANT STUDENTER! Changemaker Oslo Student er lei av å høre de negative innstillingene rundt klimakrisen, og inviterte derfor til arrangement om klimapositivisme på Universitetet i Oslo. Der møtte vi mange engasjerte studenter som ville høre om hvordan de selv kan være endringen verden så sårt trenger. tekst

Daniela Visekruna er leder i Oslo Student.

Ingrid Navjord er økonomiansvarlig i Oslo Student.

& foto Ingrid Navjord

VI HAR ET VALG Med oss på laget hadde vi Karen O'Brien, professor ved instituttet for sosiologi og samfunnsgeografi, som holdt et spennende foredrag om hvordan mennesket er den viktigste løsningen på klimautfordringene. Karen er optimist, til tross for at hun som forsker på klimaendringer vet hvor alvorlige konsekvensene kan bli.

Hun mener at hver og en av oss står ovenfor et valg om hvordan vi skal påvirke fremtiden, og at det er vi selv som sitter på nøkkelen.

28 | CHANGEMAKER 02/2019

KAMPEN ER IKKE TAPT Blogger og influencer Frida Ottesen har med egne øyne sett hvor urettferdig verden kan være gjennom sin reise til Kambodsja, som vist i web-serien "Sweatshop - Dødsbillig mote". Klimakrisen er ingen unntak, og Frida holdt et inspirerende foredrag om hvordan vi som enkeltmennesker og forbrukere kan utgjøre en forskjell. «Kampen er ikke tapt, så lenge vi fortsetter å kjempe den» sitter igjen som et budskap etter foredraget.

«KLART VI KAN FORANDRE VERDEN!» Det sier Mari Hasle Einang, nestleder i Changemaker. Mari fortalte hvordan Changemaker jobber for at Norge skal ta sin del av ansvaret med å løse verdens klimaproblem. Klimautfordringene står på som verst og det er viktigere enn noen gang at ungdommen hever stemmen.

Vi må kjempe for den verden vi ønsker å leve i!

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til camilla@changemaker.no

Changemaker Bodø (i oppstart)

Changemaker Trondheim Changemaker Kristiansund

v/Øystein Martinsen E-post: oeystein_sm@hotmail.com

v/ Marte Hansen E-post: marteifon@gmail.com

Changemaker Ålesund (i oppstart)

Changemaker Toten Changemaker Volda/Ørsta v/ Astrid Elise Barmen E-post: st.astrid@gmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Vilde Paulsen E-post: bergenchangemaker@gmail.com

v/ Synne Elise Skjølås Voldum E-post: toten.changemaker@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

Changemaker Oslo Student

Changemaker Drammen

Changemaker Ås Student

v/ Marikka Udnæs Elsbak E-post: osloungcm@gmail.com

(i oppstart)

Changemaker Kvitsund

v/ Julie Johnson E-post: juliwjohnson@hotmail.com

v/ Daniela Visekruna E-post: changemaker.student@gmail.com

v/ Kristine Arbo de Besche E-post: aas.changemaker@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Eira Sture E-post: eirasture@outlook.com

Changemaker Fredrikstad

v/ Amanda Andersson Lindholm E-post: amandaal@ostfoldfk.no

AUTOMATISERTE KONFLIKTER Teknologien utvikler seg stadig og vert meir avansert.

Mykje av dette kan me seie er framsteg som menneska kan nyte godt av. Den teknologiske utviklinga me ser i våpenindustrien er derimot det stikk motsette. Det ein tidlegare berre kunne førestille seg i science fiction-filmar, er vorte ein realitet. tekst

Dagny Krøker Bjørnboe er medlem av politisk utvalg for fred.

Hanna Matre er medlem av politisk utvalg for fred.

Dagny Krøker Bjørnboe & Hanna Matre

Når me i Noreg forbind droner med fotografi og leik, er det lett å gløyme at denne teknologien òg vert nytta i krig. Ei militær drone er eit ubemanna flyvåpen som kan fjernstyrast, noko som gjer at piloten kan sitja på andre sida av jorda og utføre angrep. I dag er det i hovudsak USA, Storbritannia og Israel som har brukt militære droner i konflikt, men dette er ein type våpen som vert nytta i aukande grad. Me ser òg ei utvikling av stadig meir avanserte våpen, som sjølv analyserar situasjonar og vurderer om eit angrep skal gjennomførast. Dette vert kalla autonome våpen, fordi slike våpen kan nyttast utan menneskeleg påverknad på angrepet. USA, Kina og Russland er nokre av landa som utviklar våpen med stor grad av autonomi. Ei framtid med heilautomatisert krigføring verkar difor urovekkande reell.

Desse nye våpentypane skapar ein distanse mellom partane i konflikta. Dette påverkar dei vurderingane som vert 30 | CHANGEMAKER 02/2019

gjort i konflikta. Det er lett å tenkje seg at ein overdriv maktbruken når ein berre ser konsekvensane på ein skjerm og ikkje står midt i situasjonen, og terskelen for å nytte makt i konflikt vert seinka, ettersom ein ikkje treng å risikere tap av eigne soldatar. Bruken av slike våpen reiser difor grunnleggjande etiske spørsmål. Kven skal kunne stillast til ansvar for skade valda av ein drapsrobot? Kva om våpna vert nytta òg utanfor konflikt? Risikerar me å få eit samfunn med meir maktbruk og mindre medmenneskelegheit? Det er ei mengd ubesvarte spørsmål som det er naudsynt å oppklara.

Dagens internasjonale regelverk som omhandlar våpen er ikkje eigna til å regulere konfliktar med verken droner eller autonome våpen. Då FNs Våpenkonvensjon vart inngått, tok dei ikkje høgde for ei slik teknologisk utvikling. Til dømes er verdssamfunnet per no ikkje ein gong einige om nokon felles definisjon av kva som skal reknast som eit autonomt vå-

pen. Det har vore lite framdrift i diskusjonane om regulering av autonome våpen, men det er ikkje tvil om at kombinasjonen av kunstig intelligens og våpen er ein våpenrevolusjon me ikkje vil vera vitne til. Fleire av verdas leiande ekspertar på teknologi, mellom anna Elon Musk, har allereie åtvara mot utviklinga i eit ope brev til FN. Noreg må ta stilling til denne problematikken, og ta avstand frå slik våpenteknologi. For at FN skal forby slike drapsrobotar, må Noreg vere ein aktiv pådrivar og ta ein aktiv rolle i kampen for eit internasjonalt regelverk som gjeld autonome våpen og dronar. Noreg må vere med på å sette ei grense for at terskelen for bruken av militærmakt ikkje skal bli lågare. Utviklinga er vanskeleg å reverse når han er i gong, og difor må me sørge for at politikarane handlar raskt. Teknologien flyttar grensene for spelereglane i konflikt, og det kan me ikkje godta.

OPPSLAGSTAVLA

HAR DU HATT CHANGEMAKERRELATERTE FOREDRAG? Da vil vi gjerne høre om det! Send en mail til knut@changemaker.no om hva du har holdt foredrag om, hvor mange som deltok og når det var.

VERV EN VENN! Har du venner, klassekamerater, kjæreste eller andre mellom 13 og 30 år som ønsker seg en mer rettferdig verden? Ønsker du deg kule premier? Verv dem til Changemaker, da vel!

KJENNER DU NOEN OVER 30 ÅR SOM ØNSKER Å BLI MED? Du kan fortsatt verve de som er over 30 år som givere til Changemaker! Da er de med og støtter det daglige arbeidet og frivilligarbeidet til organisasjonen.

De velger selv hvilket beløp som skal trekkes, og hvor ofte.

Få dem til å fylle ut skjema på nettsiden. Fastgiververving gir TO vervepoeng!

Mer informasjon finner du på changemaker.no/verve

For meg er nok det beste minne åpen scene på SNU i fjor. Jeg tror jeg hadde krampe i lattermuskelen i mange dager senere. Alt fra surrealistisk stand-up og moteshow til inspirerende taler og rørende musikalscener. Man glemmer liksom at Changemaker-folk er sykt dyktige på andre ting enn utviklingspolitikk også, det er det greit å bli minna på innimellom.

Harald (nestleder i CM)

Alt du trenger å gjøre er å: • Få vedkommende til å sende «Changemaker+vervet av: person» til 2380.

• Medlemsskapet på 50 kroner trekkes fra telefonregningen, og vedkommende mottar velkomstpakke i posten etter kort tid.

Mitt beste sommerSNU minne var det året Markus Nilsen slutta som leder. Det var siste kvelden på SNU og ingen ville at det skulle ta slutt. Vi satt til langt på natt og sang fra CMs fantastiske sanghefte til gitarspel. Det var mitt andre SommerSNU so i forhold til dei andre var eg ganske fersk og kunne verken alle sangane eller dei interne vitsane. Men likevel følte eg meg som ein del av gjengen. Eg trur det var da eg fann ut at Changemaker var plassen for meg.

SommerSNU i fjor då vi lanserte hovudtemakampanje i hytt og gevær. Det var så god følelse å stå framanfor alle på SNU og vise fram arbeidet vi gjorde heile det Changemakeråret. Og veldig kjekt at det blei så godt tatt imot!

Markus (sentralist, og påtroppende nestleder i CM)

Mari (nestleder i CM)

Mitt beste SommerSNU må nok være SommerSNU i 2017 da vi feiret Changemakers 25-årsdag og vår nye selvstendighet! Det var en helt fantastisk festkveld hvor vi fikk masse besøk av gamle Changemakere og noen av våre store samarbeidspartnere. Da var jeg så stolt av organisasjonen, alt vi har oppnådd og ikke minst alle de flotte folka som har bidratt underveis!

Embla (leder i CM)

CHANGEMAKER 02/2019 | 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

MELD DEG PÅ VIA HTTPS://BIT.LY/2JKY5CC