GRENSER - Changemakermagasinet nr. 1, 2019

Nr. 1 - 2019

GRENSER PÅ OPPDRAG FOR Å REDDE VERDEN

KLIMAFLUKT I GRENSELAND

VATNET KJENNER INGEN GRENSER

Kravet fra Kirkens Nødhjelp og Changemaker er at regjeringen må bestemme seg for å kutte klimagassutslippene med minst 53 prosent innen 2030. Det er Norges rettferdige andel av nasjonale klimakutt i følge Paris-avtalen.

Les mer og bli med på kampanjen på 53prosent.no!

REDAKTØREN LÅNER ORDET Som fersk redaktør i Changemakermagasinet er det ekstra gledelig å få muligheten til å låne ordet i årets første utgave!

I året som gikk var det mange spennende ting som skjedde utviklingspolitisk, både på verdensbasis og her hjemme i Norge. I Changemaker hadde vi blant annet fokus på Metoo, fredsprisvinnerne, og vi hadde en stor og viktig kampanje der vi rettet fokuset på norsk våpeneksport. Jeg er sikker på at det vil bli nok av saker å gå i gang med i året som vi nå er et stykke inne i.

Hovedtema for årets første magasin er grenser, et ord som i overført betydning kan bety så mangt. Vi har ofte hørt det snakk om å flytte - ja, til og med sprenge grenser. Mer konkret betyr ordet grense en linje eller skillelinje, slik som en linje som deler to land fra hverandre, altså en landegrense. På side 1011 kan du lese om hvordan populistiske ledere, i frykt for en ny flyktningkrise, er i gang med å stramme inn kontrollen ved Europas grenser.

4 | CHANGEMAKER 01/2019

Et fungerende samfunn er helt avhengig av grenser i form av lover og regler. Disse grensene er blant annet med på å beskytte befolkningen mot kriminalitet og forhindre korrupsjon. Men grenser kan også misbrukes for makt eller økonomisk vinning.

Flyktninger som krysser landegrenser blir ofte fratatt grunnleggende menneskerettigheter. Les mer om situasjonen til klimafordrevne på side 14-15. Og på side 18 kan du lese om hvordan vann, som i utgangspunktet er en felles ressurs uten grenser, blir privatisert og gjort mindre tilgjengelig for mange mennesker.

På side 12-13 spør vi: “Hvor går grensen for økonomisk vekst?” Klimaendringer og miljømessige begrensninger gjør at vi må tenke nytt når det kommer til vekst, utvikling og bærekraftighet.

Jeg ser frem til året som ligger foran oss, og håper årets første magasin vil skape både engasjement og leseglede!

Anette Luo

INNHOLD

26

Oppussingsprosjekt: Festning Europa Hvor går grensen for økonomisk vekst?

Norges politikk har globale konsekvenser. I Changemaker jobber ungdommer politisk og kreativt for at Norge skal ta sitt ansvar på alvor, og skape en mer rettferdig verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

Klimaflukt i grenseland

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i Changemaker Embla Regine Mathisen REDAKTØR: Anette Luo

Vatnet kjenner ingen grenser

REDAKSJONEN /BIDRAGSYTERE: Carl Philip Dybwad Vilbjørg Meyer Marie Olafsen Sandra Larsen Henrik Mathias Hvaal Marikka Udnæs Elsbak Johanne Moen Jensen Sigrid Elise Tviberg Anne Sofie Lid Bergvall Mia Bratlie

World Economic Forum: Rutger Bregman versus verdenseliten Hva er ditt forhold til landegrenser?

DESIGN: Åsne Alstad Hanto

Lederen

Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad.

Quiz

TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Easy2You AS

På evig jakt etter sannheten Stor enighet om om behov for innsats rundt FNs bærekraftsmål

ØMERKE ILJ T M

204

48

18

1

6 10 12 14 18 20 22 24 25 26 28 30

01

12

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

På oppdrag for å forandre verden

Går vi mot en verden med mer atomvåpen?

Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 01/2019 | 5

PÅ OPPDRAG FOR Å FOR Tre vidt forskjellige ungdommer, tre ulike missions, men med èn ting til felles: de har alle et brennende ønske om å dele det de har lært og engasjere flere til å bry seg. Dette er fortellingene til de tre deltakerne i ungdomsserien Mission:Impact. tekst

Anette Luo

foto

Mission:Impact

Mission:Impact er en ungdomsserie i regi av Forum for Utvikling og Miljø som følger tre unge deltakere med tre ulike missions. Oppdragene er knyttet til brennaktuelle politiske temaer knyttet opp mot FNs bærekraftsmål.

Victoria (20) setter seg inn i problemstillingen om norsk våpeneksport, og reiser til en flyktningleir i Hellas hvor hun får høre historiene til jevnaldrende som har flyktet fra krigen i Jemen. Kim (27) lærer om skatteparadiser, og reiser til Texas for å se konsekvensene av kapitalflukt og de sosiale ulikhetene den skaper på nært hold. Penelope (14) drar til Mausund i Trøndelag, hvor omfanget av store mengder plastavfall i fjæra og havet gjør et stort inntrykk.

6 | CHANGEMAKER 01/2019

VICTORIA (20)

Dersom man går inn på Victorias YouTube-kanal, kan det ved første øyekast se ut som en helt alminnelig blogg, med videoer om sminke, “challenges” og morsomme påfunn. Men Victoria har så mye mer å by på. Hun engasjerer seg for alt fra mobbing til uteliggere, og nå: norsk våpeneksport.

Victoria hadde ingen anelse om at Norge er involvert i våpeneksport. Når jeg spør henne om temaet og opplevelsene hun hadde under serien, blir hun tydelig engasjert, men legger ikke skjul på at det var utfordrende.

- Det å møte viktige mennesker med makt i Norge, og det å rett og slett skulle kjempe for et utrolig nedsnakka tema.

For som sagt, jeg har alltid vært engasjert i urettferdighet, så hvorfor har ikke jeg hørt om det her da?

Under prosjektet får hun møte folk fra

den norske våpenprodusenten Nammo.

Dette var etter at hun hadde vært i Hellas og sett konsekvensene av hva våpen og krig hadde gjort med flyktningene der.

- Jeg var sint, jeg var irritert over hvordan de (i Nammo, journ.anm) snakket om det, hvordan de fremmer det stolt, det at vi lager våpen. Jeg synes det er helt sinnsykt. Etter å ha sittet å snakket med personer som har mistet alt.

Victorias passion har alltid vært å skape en forskjell for andre mennesker.

Hennes deltakelse i Mission:Impact har gjort henne enda mer målbevisst på å bruke YouTube-kanalen sin til å nå ut til unge seere med et budskap om å gjøre verden til et bedre sted. I tillegg er hun opptatt av at vi må være bevisst på hvem vi i Norge stemmer frem til makta.

- Vi velger hvem vi stemmer frem, hvem som skal sitte med makta i regjeringen, og hvem som velger å styre dette våpeneksport-showet sitt.

RANDRE VERDEN PENELOPE (14)

KIM (27)

Kim har elsket Jackass siden han var 9 år gammel. Han sier at han ville gått på veggen i en vanlig kontorjobb, og skulle helst ønske at han kunne leve av å gjøre ville stunts.

Kim kunne ingenting om skatteparadiser før han ble med på prosjektet. På annonsen for å søke om å delta sto det at man skulle sende inn en videosnutt av seg selv, og at man måtte ha et brennende engasjement.

- Så da tente jeg på meg sjøl, og sa at jeg hadde brennende engasjement mens jeg satt der å brant. Og det holdt, tydeligvis, for her sitter jeg nå, sier Kim og ler.

Kim fikk prøve seg som uteligger i Texas i to dager, hvor han møtte folk med ulik bakgrunn som hadde havnet på gata.

- Jeg møtte jo bankmenn som var blakke, og bakere som var sultne, for å si det på den måten. Folk ser jo på uteliggere som at da er du narkoman eller et eller annet. Men det er jo ikke sånn det funker.

I hvert fall ikke i USA. Har du ikke forsik-

ring så kan du ende på gata selv om du jobber på Wall Street.

Også det norske samfunnet er rammet av skatteparadiser. Kim skulle gjøre et forsøk på å handle en matpose med produkter som ikke hadde noen form for tilknytning til skatteparadiser.

- Det var jo klin umulig. Jeg fikk kjøpt appelsin, hundemat, og en do-spray, det var det. Resten var liksom tilknytta skatteparadiser på en eller anna måte. Det er helt sinnsykt når du først begynner å nøste i det.

Kim sitt ønske for fremtiden er å engasjere unge til å være med å utfordre de med makta, og endre samfunnet fra bunnen opp. Han drømmer om et rausere samfunn, hvor vi går litt “back to basics”.

- Jeg håper at alle blir litt mer gavmilde, da. Deler litt og ikke er så veldig fokusert på “meg, meg” og at alt skal se så bra ut. Den fasaden der er jeg så forferdelig lei, altså.

Penelope har engasjert seg for miljøet siden hun var åtte år gammel. Under innspillingen av Mission:Impact møtte hun Erna Solberg, og fortalte henne at hun som barn er redd for fremtiden sin.

- Det har vært viktig for meg å tørre og snakke høyt, selv om jeg er barn.

For Penelope var den største utfordringen med prosjektet at hun opplevde at forslaget om å få på plass et forbud mot visse engangsemballasjer i Norge ikke kom igjennom.

- Å være barn og å vite at problemet jeg skulle forsøke å løse er så skadelig, og faktisk kan endres, men allikevel oppleve at voksne i de posisjonene, finner unnskyldninger, nekter å endre. Det er vondt. Hun understreker at den manglende handlingsviljen blant politikerne oppleves som et tillitsbrudd, og at hun er skuffet over at det gjøres så lite på tross av det vi vet.

- Vi sier vi tror på klimaendringene, klimakrisen, vi sier vi tror på forskningsrapportene, vi sier vi vet at de unges framtid ødelegges, men jeg opplever ikke at det handles som om vi tror det.

- Men jeg fikk også håp, for jeg møtte så mange engasjerte mennesker og jeg opplever at vi er mange som arbeider for en endring.

På spørsmålet på hvordan hun ønsker at verden skal se ut for kommende generasjoner, svarer Penelope at hun ønsker seg en verden med et annet verdisystem enn det vi har i dag, hvor vellykkethet ikke måles i bruttonasjonalprodukt, men i hvorvidt vi klarer å ta vare på hverandre og naturen rundt oss.

- Jeg tror vi ville bli mindre ensomme og lykkeligere da, avslutter hun.

CHANGEMAKER 01/2019 | 7

NOTISER

VAKSINER MED DRONE For første gang i historien har tretten barn og fem gravide kvinner blitt vaksinert ved hjelp av en drone. Verdens Beste Nyheter kunne i januar rapportere at kvinnene og barna ble vaksinerte mot hepatitt og tuberkulose i midten av desember i fjor, ved øya Eromango i Vanuatu. En av de største utfordringene UNICEF møter på i sine vaksineprogram er at flere av vaksinene må holdes kalde over lange avstander i tropiske strøk.

Dronelevering av vaksiner blir nå en del av Vanuatus immuniseringsprogram, og har potensiale til å hjelpe enda flere barn verden over.

AMAZON TIL NORGE Amazons datterselskap, Amazon Web Services (AWS), annonserte i januar at de skal åpne kontorer i Norge. AWS sier de kommer til å hjelpe norske bedrifter med å vokse ved hjelp av sine innovative produkter og løsninger. Selskapet har allerede kunder som DNB, Telenor, Tine og XXL. AWS har virksomhet i flere skatteparadiser, som Irland og Luxemburg, hvor de unngår å betale skatt.

Amazon blir dermed enda en skattesnusker som etablerer seg i Norge. Changemaker mener at Norge må stramme inn land-for-land-rapporteringen, og at flere bedrifter bør bli rapporteringspliktige. På denne måten vil det bli vanskeligere for selskaper som Amazon å snyte på skatten.

8 | CHANGEMAKER 01/2019

DIGITALISERING AV VERDENSHANDELEN Verdens handelsorganisasjon (WTO) publiserte nylig en rapport om blockchainteknologi (for eksempel Bitcoin) i internasjonal handel. 70 rike land har uttalt at de har som mål å starte forhandlinger om regler for elektronisk handel. Dette er det grunn til å være obs på av to grunner. For det første kan slike forhandlinger gå på bekostning av forhandlinger fattige land ønsker, for eksempel om jordbrukssubsidier. I tillegg er det mange fattige og sårbare grupper som ikke har internettilgang, og som risikerer å falle enda mer utenfor dersom handelen digitaliseres mer.

UNOTERT INFRASTRUKTUR I dag kan ikke Oljefondet investere i såkalt unotert infrastruktur, det vil si infrastruktur som ikke er notert på børsen.

Problemet med dette er at mange selskaper som driver med fornybar energi ikke er børsnoterte. I regjeringsplattformen som ble lagt fram 17. januar skriver Regjeringen at de nå vil endre på dette, og la Oljefondet investere i grønn unotert infrastruktur. Dette er en viktig endring fordi Oljefondet nå, dersom dette forslaget vedtas, kan brukes som et positivt virkemiddel i klimakampen.

VÅPEN KJENNER INGEN GRENSER I februar avslørte Amnesty i sin nye rapport at krigsmateriell solgt til Emiratene har havnet hos opprørsgrupper i Jemen.

Rapporten viser at håndvåpen produsert i Belgia og Bulgaria har blitt brukt til krigsforbrytelser - uten at produksjonslandene visste om det. Samme uke kunne CNN rapportere at amerikansk krigsmateriell, også solgt til Emiratene, har havnet i hendene på en undergruppe av al-Qaida. Dette er det definitive beviset på at systemet for eksportkontroll ikke fungerer og at man aldri kan garantere hva produktene vil bli brukt til. Derfor må Norge stanse salget av krigsmateriell til diktaturer.

TEM A : GRENSER

OPPUSSINGSPROSJE FESTNING EUROPA Fire år etter flyktningkrisen er EUs yttergrense igjen i fokus. I sør skal “den europeiske muren” få en sum som vil gjøre Trump sjalu; i vest skal det diskuteres om EU skal åpne den nordirske bakdøra til det indre markedet.

Festning Europa skal pusses opp, og selv euroskeptikere står klare for å bla opp. tekst

Carl Philip Dybwad

illustrasjon

Dybwad, skribent i Changemakermagasinet.

Åsne Alstad Hanto

Da EU-kommisjonen presenterte sitt langtidsbudsjett for perioden 2021-2027, ble det varslet store endringer. Det blir kutt i utviklingsstøtte og landbruk, mens bevilgningen til grensekontroll økes. Det var tidligere en konsensus i Brussel om at det var nasjonalstatens oppgave å beskytte grensene. Men etter flyktningkrisen i 2015 endret dette synet seg. Grenseland som Hellas og Italia kunne ikke bære byrden med de store flyktningstrømmene alene. Den nye planen innebærer sterkere kontroll av EUs yttergrenser i møte med nye potensielle kriser.

Sentralt i langtidsbudsjettet er den kolossale økningen i bevilgningen til Frontex, EUs grense- og kystvaktbyrå.

I perioden 2014-2020 var det 13 milliarder euro som var satt av til migrasjon og grensevern. I perioden 2021-2027 vil det antatte beløpet bli økt til ca. 34.9 milliarder euro, som i dag tilsvarer over 340 milliarder norske kroner. Ytterligere 3.2 milliarder euro vil bli satt av til uforutsette hendelser. Ifølge EU vil de økte bevilgningene bidra til å styrke handlingsevnen til byrået, samt muliggjøre en ti-dobling i bemanning, fra om lag 1000 til 10 000. EU 10 | CHANGEMAKER 01/2019

Carl Philip

betegner dette som ”en hjørnestein i EUs innsats for å få kontroll over innvandringen”. Om det reviderte budsjettet blir godkjent eller ikke er opp til EUs medlemsland.

ER NASJONALISME KATALYSATOREN? Med inntoget av høyrepopulisme og nasjonalisme i europeiske nasjonalforsamlinger, kombinert med muligheten for mer innflytelse etter EU-valget i år, er det ingen tvil om at nasjonalistiske partier vil komme til å forme migrasjonspolitikken. De høyrepopulistiske partiene stiller seg bak forslaget om økt bevilgning til grensesikkerhet. Dette på tross av at disse partiene i stor grad er euroskeptiske og sjeldent åpner opp lommeboken for Brussel.

BREXIT OG DEN IRSKE GRENSA Politikerne i festning Europa står i den kommende måneden overfor tøffe forhandlinger og vanskelige valg. Dagen da britene skal ta farvel med EU nærmer seg med stormskritt. Sentralt i denne debatten er grensa mellom Nord-Irland og Irland, det vil si grensa mellom Storbritan-

nia og EU. Skal Brexit igjen dele øya og overskrive den historiske langfredagsavtalen? Pressetalsmann for kommisjonspresident, Jean-Claude Juncker, uttalte i Brussel at en ”no-deal brexit” ville føre til en såkalt ”hard” grense på den irske øya, noe Dublin er svært skeptisk til. De ulike partene i Brexit-forhandlingene sliter med å komme til en løsning som alle partene kan leve med, og forhandlingene forblir dermed i stillstand.

POLITISK MOT OG SAMARBEID Uenighetene rundt Brexit og nye potensielle flyktningkriser er store utfordringer som EU og Europa står overfor. Disse utfordringene går på tvers av grenser, og krever dermed felles løsninger og enighet mellom de europeiske landene. Europa trenger modige politiske ledere som fremmer samarbeid fremfor egne, populistiske agendaer. Nå blir det spennende å følge med på både Brexit og EU-valget som ligger foran oss. Om festning Europa står i de neste tiårene vil bli interessant å se.

EKT:

FAKTA NASJONALISME OG POPULISME Nasjonalisme er både en følelse av tilhørighet og en politisk ideologi. Nazismen i Tyskland under andre verdenskrig er et eksempel på ekstrem nasjonalisme, mens den norske patriotismen er et eksempel på moderat nasjonalisme.

Populisme er en ideologi som appellerer til “folket”, og ikke “eliten”. I Europa har populismen hatt sterkest innslag på høyresiden. Tsjekkia, Ungarn og Italia er eksempler på land hvor høyrepopulisme står sterkt.

Kilde: Store norske leksikon

CHANGEMAKER 01/2019 | 11

HVOR GÅR GRENSEN FOR ØKONOMISK VEKST? Dagens internasjonale klimapolitikk baserer seg i stor grad på tanken om «grønn vekst». Dette innebærer at den økonomiske veksten kan fortsette så lenge den foregår på en miljøvennlig måte. Andre mener at denne ideen er et paradoks, fordi vi lever på en planet med miljømessige grenser. tekst

Vilbjørg Meyer

foto

av politisk utvalg for internasjonal handel

Nattana Kanchanapra/Pixabay

Et av de sentrale problemene med ideen om «grønn vekst» er at viljen til å satse på fornybare kilder på verdensbasis er for lav til at disse skal kunne erstatte fossil energi raskt nok. Verdensbefolkningens forbruk øker, og det er tvilsomt at alt energiforbruket kommer over på fornybart innen nødvendig tid. I Norge fører økende strømforbruk til at vi ikke har nok uregulerte fosser til å dekke det, og som gjør at vi i økende grad importerer fossilbasert energi fra Europa (Wilhite 2016).

Forbruk av varer i seg selv kan trolig aldri bli helt miljøvennlig. Selv om vi skulle klare å få all produksjon over på fornybar energi, vil det fortsatt være ressurser som går inn i produksjonen og som dermed må tas fra naturen. For eksempel er avskoging et stort problem, både med tanke på trusselen mot det biologiske mangfoldet, og med tanke på karbonen som slippes ut når trærne hugges.

KLIMAUTSLIPP OVER GRENSA Når et lands klimautslipp og økologiske fotavtrykk skal beregnes, inkluderes ofte kun utslippene som skjer innenfor landets egne grenser. Det vil si at utslip12 | CHANGEMAKER 01/2019

Vilbjørg Meyer, leder

pene i forbindelse med produksjon av våre forbruksvarer her i Norge, samt ofte det som skjer med produktene etter at vi har kvittet oss med dem, ikke blir regnet med i oversikten over norske utslipp.

Danmark mener at de har klart å stoppe veksten i utslipp, men dette er kun sant så lenge energien som går med i produksjonen av importvarene fra Asia ikke inkluderes. Den reelle klimaeffekten av den voksende danske økonomien er dermed mye høyere (Wilhite 2016).

BEGRENSNING AV FORBRUKET - HVOR LIGGER ANSVARET? Ansvaret for å begrense forbruket til et bærekraftig nivå ligger både på individ- og systemnivå. Med en voksende verdensbefolkning, og i en verden der mange mennesker ikke får sine grunnleggende behov dekket, har vi som forbrukere ansvar for å ikke bruke mer enn vi trenger.

Noe må også gjøres på systemnivå.

Samfunnet rundt oss er strukturert på en måte som gjør det svært vanskelig å få forbruket ned på et bærekraftig nivå. Alt fra hvordan mobiltelefonene lages slik at man må bytte den ut hyppig, til hvordan

mange i Norge er avhengig av bil for å komme seg rundt. Sentralt i det kapitalistiske systemet står nemlig behovet for profitt og vekst. Systemet i seg selv er dermed ikke bærekraftig hvis vi aksepterer at naturen har visse grenser. Begrenset forbruk er en trussel mot et system som er avhengig av kontinuerlig vekst.

Det er ikke et ukjent fenomen at politikere oppfordrer folk til å kjøpe mer for å holde økonomien i gang. Systemet kommer jo mange til gode, og det er sterke interesser som kan være vanskelig å stå opp mot.

Heldigvis ser vi at det skjer endringer.

Det dukker stadig opp initiativer som gjør det lettere å leve miljøvennlig, slik som for eksempel deling av bilder, utdeling av verktøy, repareringsfest, og byttefest.

Disse initiativene kan bidra til å sende tydelige signaler til regjeringen om at vi ønsker en økonomi som ikke går på bekostning av miljøet. Vi ønsker samarbeid i stedet for konkurranse og individualisme. Målet er jo at alle mennesker, både nå og i framtiden, skal ha det bra. Når den økonomiske veksten går på bekostning av dette, må vi revurdere veksten i seg selv.

Økonomisk vekst fortsetter å være et mål i politikken. Men kan dette forenes med en bærekraftig framtid?

CHANGEMAKER 01/2019 | 13

KLIMAFLUKT I GRENSELAND

Klimaendringer tvinger mennesker til å flykte, både innenfor og på tvers av landegrenser. Dette fører til store konsekvenser for deres grunnleggende rettigheter og sikkerhet. tekst

Politisk utvalg for klima og miljø

Politisk utvalg for klima og miljø. Changemaker jobber for at Norge skal ta sin del av arbeidet med å løse verdens klimaproblem.

illustrasjon

Åsne Alstad Hanto

I 2017 førte værkatastrofer til at 18 millioner mennesker ble internt fordrevet (tall fra IDMC). Klimaendringene fører til at slike katastrofer skjer oftere.

Folk som må flytte fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer, kaller vi klimafordrevne. Årsakene til at mennesker blir fordrevet er sammensatte, og det er vrient å bedømme hvilke katastrofer som er et resultat av klimaendringer. Derfor er det vanskelig å gi nøyaktige tall på hvor mange som fordrives av klimaårsaker.

Klimaendringene fører ikke bare til flere værkatastrofer, men også til flere tregere og mer langvarige endringer, som tørke og havstigning. Slike endringer kan ødelegge livsgrunnlaget for mange.

Lavinntektsland er mest sårbare for disse konsekvensene. Samtidig er det disse landene som har bidratt minst til de globale klimagassutslippene. Derfor er klimaendringene et urettferdighetsproblem.

MANGEL PÅ BESKYTTELSE OG RETTIGHETER Tallet fra IDMC dekker kun internt fordrevne, altså de som er på flukt i eget hjemland. Disse menneskene har krav på rettigheter og beskyttelse fra sin egen stat, men mange land har verken kapasitet eller ressurser til å garantere slik beskyttelse.

14 | CHANGEMAKER 01/2019

Det fører til at mennesker må forlate hjemstedene sine uten noen form for sikkerhetsnett. Mange land mangler forsikringsordningene som vi i Norge for eksempel har. Når klimafordrevne må krysse landegrenser, mister de kravet om beskyttelse fra sin egen stat. Klima regnes ikke som en årsak til å få flyktningstatus gjennom FNs flyktningkonvensjon.

Det finnes heller ingen andre juridiske avtaler som gir beskyttelse og rettigheter til klimafordrevne som krysser landegrenser.

ANSVARET FOR KLIMAFORDREVNE GÅR PÅ TVERS AV GRENSER På grunn av de sammensatte årsakene til at mennesker fordrives, finnes det ingen enkle løsninger på utfordringene klimafordrevne mennesker står overfor. Det man aldri må glemme, er at alle mennesker har krav på å få sine grunnleggende rettigheter ivaretatt. Å anerkjenne at klimaendringer driver mennesker på flukt er en viktig start. Regionale og

CHANGEMAKER MENER...

internasjonale avtaler kan sikre beskyttelse for klimafordrevne som må krysse landegrenser. Når det gjelder rettighetene og sikkerheten til internt fordrevne, er det først og fremst nasjonale myndigheter som må ta ansvar.

I tillegg må rike land ta sitt historiske ansvar ved å kutte utslippene sine og bidra med mer klimafinansiering. Stadig økende temperaturer og store forandringer i vær og klima kan drive enda flere på flukt i fremtiden. 1,5-gradersmålet må tas på alvor, samtidig som at sårbare land må motta finansiell støtte til å tilpasse seg de endringene som ikke kan forhindres.

•• Norge må arbeide aktivt for internasjonal anerkjennelse av klimafordrevne.

•• Klimafordrevne må få beskyttelse gjennom internasjonale og regionale avtaler. Disse avtalene må gi muligheter, trygghet og rettigheter for mennesker som må flykte på grunn av klima- og miljøendringer.

•• Flukt på grunn av klima- og miljøendringer må forhindres i størst mulig grad, gjennom styrking av lokal infrastruktur, nasjonale og internasjonale tiltak og miljøtilpasning.

Frivillig migrasjon kan brukes som en tilpasningsstrategi til klimaendringene.

•• Norge må gi økt finansiering og ressurser i form av klimafinansiering og bistand for å hjelpe klimafordrevne, og for å forebygge tap og skade.

CHANGEMAKER 01/2019 | 15

i2 n u j 0.

3 .

6 2

øya t U / / 2019

VATNET KJENNER INGEN GRENSER Vatnet kjenner ingen grenser. Vatnet bryr seg ikkje om kva land det renner igjennom eller kven sin tørst det slukker. Det er ein felles ressurs som alle har lik rett på. Likevel blir vatn forsøkt kontrollert av selskap for økonomisk vinning, noko som fører til at mange folk mister tilgang. tekst

Sandra Larsen

foto

for politisk utvalg for global helse.

Tone Jelsness

Ein skil mellom to typer vassmangel; økonomisk og fysisk vassmangel. Økonomisk vassmangel oppstår grunna mangel på infrastruktur som skal sikre tilgang.

Denne typen vassmangel rammer mange land i Afrika sør for Sahara. Fysisk vassmangel er grunna at det ikkje finst nok vatn i forhold til vassforbruk i eit område, til dømes Cape Town, Sør Afrika.

Ifølgje FN lev 844 millionar menneske utan tilgang på reint vatn og 2,5 milliardar utan tilfredsstillande sanitærtilbod. Totalt er det cirka 443 millionar skuledagar som går tapt kvar dag på grunn av sjukdomar som kjem av mangel på reint vatn.

I tillegg fører vassmangel til svolt, fordi åkrar tørkar ut.

NOREG MÅ TA ANSVAR Vassmangel rammar alle kontinent, uavhengig av landegrenser. Mykje av mangelen skuldast overforbruk, forureining og klimaendringar, mens andre grunnar er mangel på infrastruktur og

18 | CHANGEMAKER 01/2019

Sandra Larsen er leder

privatisering av dei ressursane som finst.

Dette betyr at ein i framtida må utøve betre vassforvaltning, og ein må sjå over landegrenser for å hjelpe regionane som har nådd grensa for kva dei kan levere av vatn.

Ifølge FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar skal medlemsstatane sikre innbyggjerane høgast oppnåeleg helsestandard. Dette inkluderar tilgangen på reint vatn og tilfredsstillande sanitæranlegg. Noreg har signert denne konvensjonen, men har ikkje signert tilleggsprotokollen som sikrar klagemekanismer dersom konvensjonen blir brutt.

I tillegg til ikkje å ha signert tilleggsprotokollen, investerar Noreg, gjennom Oljefondet, i selskap som privatiserer vassressursar. Verdas handelsorganisasjon (WTO) fremmar privatisering av vatn som eit middel for å effektivisere tilgang for alle. Det som i utgangspunktet skal føre til effektivisering fører ofte i staden

til at selskapa som får bruksrett på vatnet kan sette ein høgare pris enn mange kan betale.

EIN FØRESETNAD FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Høge prisar og manglande infrastruktur står i vegen for at fleire får tilgang på vatn, til tross for at det finst nok ferskvatn på planeten. Å sikre alle menneske tilgang på vatn er ein føresetnad for berekraftig utvikling i verda. Vatn er ein global ressurs som alle har lik rett til. Derfor er det rett og rimeleg at Noreg ser forbi egne landegrenser og gjer det vi kan for å løyse problemet. Ein stad å byrje er at Oljefondet trekk ut investeringane sine frå selskap som utnyttar privatiserte vassressursar i låg- og mellominnteksland.

For å få innblikk i andre løysningar kan man komme på Kirkens Nødhjelp si markering av verdas vatndag 22. mars, der Changemaker skal holde debatt om vatn og kvinner.

Bedre infrastruktur. En elev ved Haydarer Secondary School i Tanzania viser hvordan vannet blir brukt til både å vaske hendene og til å dyrke mat.

CHANGEMAKER 01/2019 | 19

Elefanten i rommet. Det var kanskje noen som følte at temaet skatt var "elefanten i rommet" under ürets World Economic Forum i Davos.

20 | CHANGEMAKER 01/2019

WORLD ECONOMIC FORUM: RUTGER BREGMAN VERSUS VERDENSELITEN I januar ble det årlige møtet til World Economic Forum (WEF) som alltid avholdt i Davos, Sveits. Et av de store temaene på årets konferanse var økonomisk ulikhet, men det var bare én mann som snakket om problemet med kapitalflukt. tekst

Marikka Udnæs Elsbak & Johanne Moen Jensen

Hvert år samles verdens økonomiske og politiske elite for å diskutere hvordan de kan forme den globale og industrielle agendaen i årene fremover. Det er noe ironisk ved at dette møtet avholdes i Sveits, som i 2018 ble kåret til landet med høyest finansielt hemmelighold av Tax Justice Network. En av de grunnleggende årsakene til økt ulikhet i verden er nemlig kapitalflukt; at selskaper flytter profitt til skatteparadiser for å minske skattegrunnlaget sitt. Sveits er et av verdens eldste skatteparadiser, men det er altså her de store bankene, revisjonsselskapene og flere av verdens mektigste selskaper møtes for å diskutere økonomi og globalisering. Rundt bordet sitter aktørene som bidrar til kapitalflukten; både selskaper, banker og revisjonsselskaper.

Problemet med kapitalflukt er at penger som kunne blitt brukt på velferdstjenester som infrastruktur, skole og helse blir gjemt i de multinasjonale selskapenes lommer. Ut i fra informasjon som ble lekket i Panama Papers ble det

illustrasjon

Anette Luo

estimert at utviklingsland taper ti ganger så mye i kapitalflukt som det de mottar i bistand. Tenk hvordan verden kunne sett ut om alle selskaper ble skattlagt riktig!

Kapitalflukt er med på å øke ulikheten mellom fattige og rike i verden. Den ferskeste ulikhetsrapporten fra Oxfam viser at verdens 26 rikeste personer eier like mye som verdens 3,8 milliarder fattigste til sammen, altså nesten halvparten av verdens befolkning! Rapporten peker også på at antall milliardærer har økt det siste året. Det har også formuene deres, mens den fattigste halvdelen har redusert sin formue med elleve prosent.

POSITIV RESPONS I SOSIALE MEDIER Kapitalflukt er ikke det mest populære temaet å diskutere i WEF. På den fire dager lange konferansen var det kun ett panel som hadde kapitalflukt som hovedtema. Derfor var det en hyggelig overraskelse at det store internettfenomenet etter konferansen ble Rutger Bregman, en engasjert historiker fra Nederland.

Panelsamtalen med tittelen “The cost

Marikka Udnæs Elsbak er medlem av politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt.

Johanne Moen Jensen er medlem av politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt.

of inequality” ble panelet hvor Bregman fikk skatteproblematikken på agendaen. Bregman påpekte hvor absurd det er at ingen snakket om det store problemet knyttet til globalisering og ulikhet, nemlig kapitalflukt. “Det er som å være på en konferanse for brannmenn, men ingen har lov til å snakke om vann”. Videoen fra panelsamtalen har blitt spredd både i sosiale medier, i avisartikler, og ligger ute i sin helhet på YouTube.

Det er viktig at kapitalflukt blir satt på agendaen. Vi trenger et skattesystem som ikke skaper større ulikhet, og som ikke går ut over vanlige menneskers velferd. Derfor trenger vi flere som Bregman, som tar til ordet selv om han risikerer å bli upopulær blant den politiske og økonomiske eliten. Vi trenger at flere snakker høyt om de virkelige utfordringene, og de grunnleggende årsakene til urettferdighet. Bregmans gjennomslag i sosiale medier er et bevis på at èn person kan utrette mye når det gjelder å sette viktige temaer på dagsorden.

CHANGEMAKER 01/2019 | 21

HVA ER DITT FORHOLD TIL LANDEGRENSER? Avslåtte visumsøknader, sikkerhetsrutiner designet under apartheid i Sør-Afrika, migranter som drukner på vei over middelhavet, drastisk økning i antall grensemurer, og politikere som sprer fremmedfrykt - dette er resultatene av den vestlige verdens grensepolitiske logikk i 2019. tekst

Sigrid Elise Tviberg har en bachelor i Fredsog Konfliktstudier og er skribent i Changemakermagasinet

& foto Sigrid Elise Tviberg

For to måneder siden satt jeg i kollektivet med mine beste venner i Ramallah, Palestina, og prøvde å finne ut av hva som skal til for at mine palestinske kompiser skal kunne komme på besøk til Norge. Prosessen endte på UDs nettsider, da skjermen kunne fortelle meg at det var usannsynlig at mine kompiser ville få visum. Dette var første gang jeg fikk innblikk i hvor vanskelig det kan være å krysse landegrenser for en uten europeisk, eller generelt vestlig pass.

Verden blir mindre, mennesker blir kjent på tvers av nasjonaliteter, og billige flyreiser gjør oppdagelsesturer tilgjengelig for stadig flere. Det få snakker om er at muligheten for å reise avhenger av hva slags pass du har. Nasjonale pass har vært obligatoriske i de fleste europeiske land siden slutten av 1700-tallet, men lenge var det å krysse grenser en avslappet aktivitet, ihvertfall for de som hadde nok penger.

MIGRER SÅ LENGE DU ER HVIT, HAR PENGER, ER UTDANNET OG IKKE HAR NOEN GRUNN TIL Å MIGRERE Det globale systemet for flyplassikkerhet ble utviklet i Sør-Afrika i perioden 1890-1913, og var ment for å hindre indere og fattige hvite (jøder) fra å komme inn i landet. Målet var å kun ta inn migranter 22 | CHANGEMAKER 01/2019

som hadde betydelige økonomiske midler og hvis kultur ikke var for annerledes.

Dette diskriminerende grenseregimet ble fort adoptert av andre britiske kolonier, og er i stor grad en del av praksis i dag.

Rachel Bright skriver i The Conversation at sikkerhetssjekken på flyplasser er designet for å dømme på utseende, og at vakter i økende grad benytter seg av muligheten. I 2016 uttalte EU-kommisjonens sjef, Jean Claude Juncker at "grenser er den verste oppfinnelsen til politikere noensinne". I løpet av de siste fire årene med flyktningkrise har vi sett en normalisering av politikere som bruker makten sin til å spre fremmedfrykt. Fra Israels jerngrep over palestinsk bevegelsesfrihet, til den amerikanske presidentens “travel ban” (også kalt “muslim ban”, fordi dens fokusområde i hovedsak er muslimske land) - det er skremmende å se hvordan menneskerettigheter gjelder noen folkegrupper mer enn andre.

Europeiske ledere er ikke bedre. I januar ble det siste redningsskipet som fortsatt opererer på middelhavet nektet ankring i europeiske havner. De måtte drive ute på sjøen i nesten tre uker før saken hadde fått nok mediedekning og folkeengasjement til at seks stater åpnet for ankring. Dette etter at skipsbesetningen hadde blitt anmeldt for å assistere ulovlig

migrasjon.

Dette er ikke første gang mennesker i nød har blitt møtt med lukkede grenser.

Under andre verdenskrig besluttet Storbritannia å stenge grensene til Palestina for jødiske båtflyktninger. De fleste vet hvor katastrofal situasjonen var for denne gruppen på 1940-tallet. I januar markerte norske institusjoner den internasjonale holocaustdagen. Det snakkes ofte om at vi må lære om fortidens tragedier, slik at de ikke gjentas i fremtiden. På tross av dette lar vi mennesker i nød flykte under livsfarlige forhold, uten å hjelpe dem. Hva skal til for at stater anerkjenner tragediene vi står overfor i dag? Når skal de sette i gang de prosessene som trengs for å hindre fortiden fra å gjentas?

FLYKTNINGER FRATAS MENNESKERETTIGHETER I følge Salva Lacruz, direktør ved menneskerettighetssenteret Fray Matías i Mexico, er motvilligheten til å bevilge asyl til flyktninger det samme som å frata deres menneskerettigheter. I Mellom-Amerika styrer gjenger, og korrupsjon og vold er utbredt. I Syria og Afghanistan har væpnet konflikt vært normalen i henholdsvis ti og tjue år. I flere afrikanske land sør for Sahara er et liv med økonomisk fremgang og uten

FAKTA GRENSER Reece Jones, som har forsket på grenser i 15 år sier i et intervju med Vice at han har oppdaget to store trender. Den første er byggingen av infrastruktur. I 1990 var det 15 grensemurer i verden, i dag er det rundt 70. Den andre trenden er den dramatiske økning i antall mennesker som mister livet i grenseområder. Rundt 1980-90 lå de globale årlige dødstallene på et par hundre. I 2005 hadde tallet steget til 1500-2000, og i 2015 og 2016 hadde det økt til henholdsvis 5000 og 7500 døde eller savnede.

forfølgelse utilgjengelig for unge arbeidsvillige. I disse situasjonene blir det beste alternativ å søke asyl i et land hvor regjeringen beskytter sin befolkning og tilbyr dem muligheter. Mens de frykter for sine liv, sitter vi i sofaen, nyter oppvarmede hus og underholdning på tv, og snakker om hvordan de truer velferdsgodene våre.

Israels grensepost Qalandiya hvor tusenvis av Palestinere pendler fra Ramallah til Jerusalem daglig.

BESKYTTER VÅRE GRENSER PÅ GRUNN AV FRYKT En tanke som slo meg gang på gang i løpet av de fire månedene jeg tilbragte i Palestina og Jordan, var hvordan min del av verden, Europa og vesten forøvrig, består av nasjoner som på grunn av frykt øker grensesikkerhet og militært forsvar.

Jeg frykter at jeg en dag må fortelle mine venner fra Palestina, Jordan, Sudan og Syria at det ikke er noen vits for dem å planlegge å besøke meg, fordi i Norge er grensene våre stengt for dem.

Kjære regjering, kjære Erna Solberg.

Det er på tide med noe nytt innen grensesikkerhet, det er på tide å kaste fremmedfrykt og diskriminering. La Norge bli landet resten av verden ser til for lære hvordan man som stat respekterer alles menneskerettigheter.

CHANGEMAKER 01/2019 | 23

LEDEREN

KJÆRE ALLE CHANGEMAKERE! Dette blir virkelig Changemakers klima-år. Og her har vi mange kamper vi ikke har råd til å tape. Nå skal vi sørge for at Norge tar sin rettmessige del av utslippskuttene, og at vi får en mer rettferdig politikk for klimafordrevne. Med Changemakere over hele landet klare til kamp, er ingen utfordring for stor.

Men det er ikke bare vi som gjør det vi kan for verden. Vi er en del av en stor bevegelse. I byer over hele verden går titusener av elever og studenter ut i streik for klimaet. Dette klimaopprøret kommer fordi unge ikke blir lytta til. Det er vår framtid som står på spill, og de “voksne” er ute av stand til å gjøre det som trengs. Vi er mange. Vi er utålmodige. Og for å være helt ærlig: Nå er vi lei av å vente på at ingen tar tak i problemet. Nå står vi sammen med titusener av andre unge over hele verden, som en grenseløs bevegelse for ei bedre framtid.

Oppi alt dette er det en ting som er viktig å huske. Changemakers politikk blir Norges politikk.

24 | CHANGEMAKER 01/2019

Og våre politiske gjennomslag har ringvirkninger langt utenfor Norges grenser. Kanskje også mye lengre enn vi kan forestille oss. Derfor er det viktig at så mange av dere som mulig kommer på Changemakers Årssamling (også kalt ÅS) i april. Der vedtar vi politikken og kampanjene som er med på å skape framtida vår. Der har alle sammen stemmerett - uavhengig om du er helt ny i organisasjonen eller om du har hatt verv i mange år. Og jeg håper at akkurat du kommer og legger ditt preg på hva vi skal mene og gjøre i årene fremover. Da kan vi sammen finne ut av hvordan vi skal endre verden til det bedre. Og verdens endring gjøres best når vi er mange - Så ta med deg en venn eller ti, og så sees vi der!

Det finnes ikke grenser for hva vi kan oppnå.

Embla Regine Mathisen, Leder i Changemaker

QUIZ 1. HVILKET VAREMERKE HAR SLAGORDET “ET LITE STYKKE NORGE”?

A. Jarlsberg B. Bergans C. Gilde D. Freia 2. HVEM VANT SPRINTFINALEN, FRITEKNIKK, FOR KVINNER I ÅRETS SKI-VM? A. Jessica Diggins B. Mari Eide C. Maiken Caspersen Falla D. Stina Nilsson

4. HVILKEN PREMIER LEAGUE-KLUBB VAR OLE GUNNAR SOLSKJÆR TRENER FOR I 2014?

A. Cardiff B. Swansea C. Norwich D. Bournemouth 5. HVEM SPILLER HOVEDROLLEN PER GREPP I TVNORGE-SERIEN “OLJEFONDET”?

A. Jon Øigarden B. Kåre Conradi C. Thomas Gullestad D. Anders Baasmo Christiansen

8. HVA HETER OPPOSISJONSLEDEREN I VENEZUELA? A. Juan Guaidó B. Henrique Capriles Radonski C. Leopoldo Eduardo López Mendoza D. Nicolás Maduro 9. I HVILKEN BY SKAL SOMMER OL ARRANGERES I 2020?

A. New Delhi B. Beijing C. Oslo D. Tokyo

6. I HVILKET ÅR BLE NATO OPPRETTET? A. 1945 B. 1947 C. 1949 D. 1951

10. HVA HETER DEN POLSKE BYEN HVOR FNS KLIMAKONFERANSE BLE HOLDT I FJOR? A. Warsawa B. Krakow C. Katowice D. Poznan

7. HVILKET AV DISSE ORDENE ER IKKE ET ANNET NAVN FOR ULV? A. Varg B. Skrubb C. Gråbein D. Luring

11. HVA KALLES CHANGEMAKERS KAMPANJE MOT SALG AV NORSK KRIGSMATERIELL? A. Krutt med futt B. Henda i været C. Bomber og granater D. I hytt og gevær

Fasit: 1: D (Freia), 2: C (Maiken Caspersen Falla), 3: B (Japan), 4: A (Cardiff), 5: C (Thomas Gullestad), 6: C (1949), 7: D (Luring), 8: A (Juan Guaidó), 9: D (Tokyo), 10: C (Katowice), 11: D (I hytt og gevær)

3. HVILKET LAND KOMMER MATRETTEN RAMEN FRA? A. Taiwan B. Japan C. Malaysia D. Kina

CHANGEMAKER 01/2019 | 25

PÅ EVIG JAKT ETTER SANNHETEN Tingene Odd Karsten Tveit har sett får blodet hans til å bruse. I førti år har han rapportert fra noen av verdens verste kriger. tekst

Anne Sofie Bergvall er kommunikasjonsrådgiver i Changemaker.

& foto Anne Sofie Bergvall

- De har åpenbart blitt mishandlet. Et tjuetalls menn fra fjorten opp til tredve-førti ligger regelrett meid ned.

En kan høre den norske Midtøsten-korrespondenten Odd Karsten Tveit brekke seg der han rapporterer fra massakrene i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila en septemberdag i 1982. I løpet av knappe to dager drepte en libanesisk milits opp mot 3500 sivile.

Mange mente militsen fikk grønt lys av Israel, som en del av Israels kamp mot den palestinske motstandsbevegelsen.

Den norske journalisten var en av de to første til åstedet etter den grusomme massakren var et faktum.

- Jeg så helt forferdelige ting, men jeg forsto at det jeg rapporterte da var historie, sier han.

40 ÅR SOM KORRESPONDENT Det er en pensjonert, eldre mann på 73 år som i dag sitter på en kafe på Majorstuen og forteller om de tidlige dagene som korrespondent. Han har lapp på det ene øyet og et preget ansikt. Blikket er skarpt, observant og nysgjerrig.

Odd Karsten Tveit er oppvokst på Jæren og begynte i arbeidslivet som petroleumsøkonon. Da det ble for kjedelig, endret han fullstendig retning.

I 1978 reiste Tveit for første gang som korrespondent, den gangen til Libanon 26 | CHANGEMAKER 01/2019

for å dekke tilbaketrekningen av israelske styrker som hadde invadert Sør-Libanon. Siden den gang har hans livs oppdrag vært å dokumentere hva som har skjedd på bakken i noen av verdens mest konfliktfylte områder.

- IKKE STOL PÅ DET MAKTA SIER - I Midtøsten oppdaget jeg at det var en svak part og en sterk part (palestinerne og Israel, journ.anm). Jeg bestemte meg for at jeg måtte se fakta i felten selv, sier Tveit.

Erfaringene fra Libanon lærte ham hvor man måtte gå for å finne sannheten i en situasjon.

- Gjennom arbeidet der lærte jeg å aldri stole på det makta fortalte deg. Deres interesse ligger i å fortelle den sannheten de vil ha fremstilt. Jeg er skeptisk til ledere, og vil heller høre fra de som har opplevd noe selv, sier han.

FORMIDLER FAKTA, IKKE FØLELSER Utenrikskorrespondenten har blant annet dekket flere av krigene i Libanon, Israel, Irak og Kuwait. Han legger ikke skjul på at mange av situasjonene han har sett vekker sterke følelser, men understreker viktigheten av å holde fokuset på saken.

- Som privatperson blir jeg rasende, men som journalist må jeg ikke engasje-

re meg. Sympatien skal alltid ligge hos den som er utsatt, men mine personlige tanker skal ikke sees. Når jeg jobber er internasjonal lov min rettesnor, sier journalisten.

FRYKTET FOR LIVET Å være utenrikskorrespondent er, som man forestille seg, ikke alltid en trygg jobb. I 1991 ble han arrestert av irakiske regjeringssoldater, og i et klipp fra 1990 kan man se Tveit snakke til kamera mens en israelsk soldat skyter mot palestinske opprørere bak kamera.

- Den som ikke har vært redd i sånne situasjoner er dum. En død reporter er ikke en god reporter, sier han.

Likevel er det ikke i felten Tveit har vært nærmest døden. I 2014 fikk han påvist aggressiv kreft i en føflekk under øyet. Sykdommen, som foreløpig er stabil, gjør at han ser annerledes på det å dø.

- Jeg har hatt et eventyrlig liv og vært veldig heldig. Livet er farlig for alle. Ute på gaten kan man falle om og dø. Derfor må man bare nyte livet, sier han.

«Jeg så forferdelige ting, men jeg forsto at det jeg rapporterte da var historie.»

Odd Karsten Tveit, journalist

CHANGEMAKER 01/2019 | 27

Paneldebatt: Det var stor enighet da KrFU, Sosialistisk ungdom, Grønn ungdom, AUF og Unge Venstre møttes til debatt for å snakke om FNs bærekraftsmål.

STOR ENIGHET OM BEHOV FOR INNSATS RUNDT FNS BÆREKRAFTSMÅL FNs bærekraftsmål består av 17 ambisiøse mål for å utrydde fattigdom og sult, bekjempe ulikhet, og stanse klimaendringene innen 2030. Changemaker inviterte til debatt i Bergen, hvor ungdomspolitikere diskuterte hvorvidt bærekraftsmålene reelt sett påvirker norsk politikk. tekst

Ingrid Føsker & Mia Bratlie

foto

Anne Sofie L. Bergvall/Changemaker

ØNSKER Å TA BÆREKRAFTSMÅLENE PÅ ALVOR Lørdag 9. februar var det duket for debatt om FNs bærekraftsmål på Ad Fontes i Bergen, hvor ungdomspolitikere fra KrFU, Sosialistisk ungdom, Grønn ungdom, AUF og Unge Venstre deltok.

Mia Bratlie, kommunikasjonsansvarlig i Changemaker Bergen Student, opplevde debatten som bra og lærerik.

- Veldig gøy at så mange ungdomspartier var representert, men det hadde nok blitt enda mer debatt hvis det hadde vært representanter fra Unge Høyre eller Fpu. Det var bra å høre at politikerne har lyst å ta bærekraftsmålene på alvor.

Hun forteller at det var litt forskjell på hva debattantene syntes var de viktigste 28 | CHANGEMAKER 01/2019

bærekraftsmålene, men at alle var positive til at bærekraftsmålene skal bli nådd.

Representanten fra AUF kunne fortelle at Arbeiderpartiet i Bergen har laget et budsjett på bakgrunn av bærekraftsmålene. Det ble også snakk om klima, og Grønn Ungdom kom med kritikk av den nye regjeringsplattformen, som de mener ikke har prioritert klima i det hele tatt.

Det ble også nevnt at det bør utarbeides bedre tog på strekningen Oslo - Bergen, slik at antall flyavganger på denne strekningen kan reduseres.

MANGEL PÅ KONKRET HANDLINGSPLAN Formålet med debatten var å se på hva politikerne faktisk vil gjøre for å oppnå

Ingrid Føsker er aktivist i Changemaker.

Mia Bratlie er kommunikasjonsansvarlig i Changemaker Bergen Student

bærekraftsmålene. Hvordan jobber de forskjellige partiene for å oppnå målene, og hvor mye vektlegges de i norsk politikk? I Granavolden-plattformen står det at "regjeringen anser FNs bærekraftsmål som sentrale for å løse våre globale utfordringer". På tross av dette, mangler Norge en nasjonal handlingsplan for hvordan vi skal nå målene innen 2030.

Ungdomspolitikerne som deltok i debatten var enige om at det at Norge mangler en konkret handlingsplan er et problem. Det er vi i Changemaker enige i. Ungdomspartiene tar til ordet for å øke innsatsen for bærekraftig utvikling. Nå er det på tide at moderpartiene gjøre det samme!

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til camilla@changemaker.no

Changemaker Bodø (i oppstart)

Changemaker Trondheim (i oppstart)

Changemaker Kristiansund v/ Marte Hansen E-post: marteifon@gmail.com

Changemaker Ålesund (i oppstart)

Changemaker Toten Changemaker Volda/Ørsta v/ Astrid Elise Barmen E-post: st.astrid@gmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Theresa Aarhus E-post: bergenchangemaker@gmail.com

v/ Synne Elise Skjølås Voldum E-post: toten.changemaker@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

Changemaker Oslo Student

Changemaker Drammen

Changemaker Ås Student

v/ Marikka Udnæs Elsbak E-post: osloungcm@gmail.com

(i oppstart)

Changemaker Kvitsund

v/ Julie Johnson E-post: juliwjohnson@hotmail.com

v/ Daniela Visekruna E-post: changemaker.student@gmail.com

v/ Kristine Arbo de Besche E-post: kristine_benedicte@hotmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Eira Sture E-post: eirasture@outlook.com

Changemaker Fredrikstad

v/ Amanda Andersson Lindholm E-post: amandaal@ostfoldfk.no

GÅR VI MOT EN VERDEN MED MER ATOMVÅPEN?

Hvis INF-avtalen ryker, mister vi en av de tydeligste ­grensene for de to største atommaktene USA og Russland – det er f­ arlig. Erna Solberg ønsker at avtalen reddes – det er bra. Kanskje er det også på tide å slutte seg til atomvåpen­forbudet? tekst

Henrik M Hvaal er leder for politisk utvalg for fred.

Henrik M. Hvaal

INF-AVTALENS HISTORIE OG SKJEBNE INF står for Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty, og er en avtale som ble inngått mellom USA og Sovjetunionen i 1987. Flere avtaler ble inngått under den kalde krigen, men INF var spesielt god fordi den førte til umiddelbar destruksjon av 2692 mellomdistanseraketter med atomvåpen. Avtalen var også banebrytende fordi den innebar at partene hadde rett til å inspisere hverandre inngående og på kort varsel.

USA og Russland har flere ganger tidligere beskyldt hverandre for å bryte med avtalen, men høsten 2018 ble det virkelig alvor. USA uttalte i oktober at de tenkte å trekke seg fra avtalen, fordi de mener Russland har utviklet og utplassert rakettsystemer som bryter med den. Den 4. desember satte de en 60 dagers frist for Russland til å gjøre grep for å overholde avtalen.

Den 1. februar i år annonserte USAs utenriksminister Mike Pompeo at USA kom til å trekke seg fra avtalen, og NATO støttet denne beslutningen. Dagen etter annonserte Russland at de ville gjøre det samme.

Formelt tar det seks måneder å melde seg ut av INF, og partene jobber nå med å komme frem til en løsning. Blant annet ser man på muligheten for å inkludere flere land i avtalen, som har vært et av Russlands krav gjennom mange år.

30 | CHANGEMAKER 01/2019

Hovedproblemet er imidlertid at USA og NATO krever at Russland fjerner missilene som er i strid med INF, mens Russland står på sitt om at de ikke har slike missiler.

HVORFOR TRENGER VI INF? Nedrustningsavtaler er viktige, fordi de setter tydelige grenser for militærmakt. Gjensidige forpliktelser til nedrustning er et sterkt virkemiddel mot våpenkappløp mellom stater, og dermed et ganske godt grep for fred.

Slike grenser er spesielt viktige når det gjelder atomvåpen, fordi konsekvensene av disse våpnene kan være grenseløse.

Prinsippene om avskrekking og gjensidig sikker ødeleggelse førte under den kalde krigen til hysteriske våpenkappløp, og man var flere ganger skremmende nær atomkrig. Hvis INF-avtalen bryter sammen innebærer det svekket tillit mellom partene, og potensielt et nytt våpenkappløp.

NORGE, INF OG ATOMVÅPENFORBUDET Så lenge NATO og atommaktene nekter å slutte seg til atomvåpenforbudet – som 70 land allerede har signert – er vi avhengig av avtaler som hindrer videre opprustning. Det er viktig at Norge bidrar til at avtalen ikke bryter sammen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har hele tiden støttet USAs krav og tilbaketrekning fra avtalen. Mer positivt er

det at Erna Solberg nylig oppfordret til en sterkere dialog med Russland.

Men kanskje bør den dramatiske situasjonen omkring INF være en vekker for Norge? Nedrustningsarbeidet har gått sakte, uten store fremskritt, i flere tiår.

De siste månedene har vist at de største atommaktene har svært liten tillit til hverandre.

Atomvåpenforbudet som ble vedtatt i FN i 2017 er det tydeligste signalet verdens land har sendt om at atomvåpen ikke er greit. Norge bør derfor slutte seg til forbudet, og på denne måten bidra til å styrke arbeidet mot en verden fri for atomvåpen.

CHANGEMAKER MENER...

•• Norge må ta avstand og jobbe aktivt mot NATO-doktrinen om førstebruk av atomvåpen.

•• Atomvåpen må avskaffes fullstendig på grunnlag av humanitære og folkerettslige forpliktelser.

•• Sikkerhetstrusselen atomvåpen skaper er høyere enn sikkerhetsgevinsten, og at full atomnedrustning dermed også er en sikkerhetspolitisk nødvendighet.

•• Norge må signere og ratifisere Atomvåpenforbudet, samt være en pådriver både i og utenfor NATO for at forbudet blir ettergått.

OPPSLAGSTAVLA

HAR DU HATT CHANGEMAKERRELATERTE FOREDRAG? Da vil vi gjerne høre om det! Send en mail til knut@changemaker.no om hva du har holdt foredrag om, hvor mange som deltok og når det var.

KJENNER DU NOEN OVER 30 ÅR SOM ØNSKER Å BLI MED? Du kan fortsatt verve de som er over 30 år som givere til Changemaker! Da er de med og støtter det daglige arbeidet og frivilligarbeidet til organisasjonen.

De velger selv hvilket beløp som skal trekkes, og hvor ofte.

Få dem til å fylle ut skjema på nettsiden. Fastgiververving gir TO vervepoeng!

BLI MED PÅ ÅRSSAMLINGEN! Den 26.-28. april arrangerer Changemaker sitt høyeste demokratiske organ: Årssamlingen. For å kunne være med og bestemme organisasjonens fremtid og politikk må du huske å melde deg på. Sjekk facebook siden vår og changemaker.no for mer info og påmelding.

VERV EN VENN! Har du venner, klassekamerater, kjæreste eller andre mellom 13 og 30 år som ønsker seg en mer rettferdig verden? Ønsker du deg en av de kule premiene som er avbildet her? Verv dem til Changemaker, da vel!

Alt du trenger å gjøre er å: • Få vedkommende til å sende «Changemaker+vervet av: person» til 2380.

• Medlemsskapet på 50 kroner trekkes fra telefonregningen, og vedkommende mottar velkomstpakke i posten etter kort tid.

Tennissokker: 2 vervepoeng

Hvit caps: 3 vervepoeng

Langermet trøye: 5 vervepoeng

Mobilring: 1 vervepoeng

CHANGEMAKER 01/2019 | 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo