HEMMELIGHETER - Changemakermagasinet 3 2013

changemaker

magasinet

Nr. 3 - 2013

HEMMELIGHETER VARER ÆRLIGHET LENGST?

DER INGEN SKULLE TRU AT 18 000 SELSKAP KUNNE BU

HEMMELIGE EIERE

Haakon holder verksted om krig og fred og håndvåpenflyt og sånt.

Guro er en mester på slakk line!

Guro og Ylva planlegger hvordan de skal være gode klimafaddere for politikerfadderbarnet sitt

God stemning på idylliske Sørlandet.

Allsangen varte inn i de små timer hver eneste dag.

Changemakerleder Ingrid får sang på Åpen scene.

Hans Kristian og Siri er rike folk som gjemmer hemmelighetene vekk i skatteparadis.

Mattias samler hemmeligheter på snakkebobler i Kristiansand.

Utviklingsminister Heikki Holmås var på besøk. Han digga den nye kampanjen vår!

Vi hadde det trivelig i diskusjonsgrupper.

CHANGEMAKER 02/2013 2

Vi hadde det bra på Ansgar med egen strand, volleyballbaner og fotballbaner!

Takk for et fantastisk SommerSNU 23.-28. juni var over 100 ungdommer samlet i Kristiansand for å diskutere politikk, ha det gøy og forandre verden sammen.

Kreativt verksted med stepping.

Nestleder Ingebrikt grillet marsmellows på st.hansbålet

Vi fylte Kristiansand sentrum med sang og aksjonsrop.

Topp-politikere debatterer hvordan vi kan få en slutt på at skatten forsvinner ut av fattige land.

God stemning!

Aksjonsverksted må til når Changemaker skal ha storaksjon i Kristiansand sentrum. Vi malte kampanjelogoen på en vegg!

Grillsjefene sørger for god mat!

Veggen måtte også selvsagt få bein slik at den kunne stå midt på gata. Raul jobber, mens resten følger interessert med og kommenterer.

Rapgruppa Cabin Crew fikk det til å koke på dansegulvet.

Changemaker Toten holder konsert med Prøysenviser og listepop. Helt fantastisk!

3 02/2013 CHANGEMAKER

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

Redaktøren

TAR ordet:

Varer ærlighet alltid lengst? Du kan lese mer om hva gravejournalist Erling Borgen mener om saken på side 18. Det viser seg at alle lyver litt. ’Hemmelig’ kommer fra det norrøne ‘heimiligir’, eller ‘hjemlig’. En hemmelighet er altså noe som hører hjemmet til, og det stemmer nok i de fleste tilfeller. Det kan nok hende at noen hemmeligheter bør forbli private. Men når det er hemmeligheter satt i system, eller systemer som holder ting hemmelig, da kan det være på tide med litt ærlighet.

Changemaker er på jakt etter ærlighet i høst. Årets hovedtemakampanje handler om å gjøre det mulig å finne ut om selskaper snyter på skatten ved å røske opp i de lagene av hemmelighold som finnes i skatteparadis. Vi har valgt å bruke denne utgaven av magasinet til å gå litt dypere i hvordan det er mulig for selskaper å gjemme unna penger og unngå å betale den skatten fattige land har krav på.

Hvor pengene blir av, og hvem som faktisk eier hva her i verden er ganske vanskelig å finne ut av. En fordrukken mann i Latvia kan selge en oljerigg for flere milliarder uten å vite om det, en død mann kan eie et selskap i England, og ingen har ansvaret når et skip synker. Hæ?! Vi lever i en sprø verden. Les om hvor hårreisende det noen ganger kan være med hemmelig eierskap på side 20.

I stedet for å samle underskrifter samler Changemaker inn hemmeligheter som skal overleveres med en tydelig beskjed om at vi ønsker mer åpenhet, og at statsministeren må jobbe for å avsløre selskapenes hemmeligheter. Ønsket vårt er at når du har lest dette magasinet er du klar til å gå ut og samle hemmeligheter fra det norske folk for å vise politikerne at de må få en slutt på det finansielle hemmeligholdet. Du kan rive ut midtsidene og samle hemmeligheter fra venner og bekjente og sende dem inn til Changemakerkontoret.

Lykke til med kampanjehøsten!

Karoline Arnesen

CHANGEMAKER 03/2013 4

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Wenche Fone REDAKTØR: Karoline Arnesen Tips eller tilbakemeldinger?

E-post: karoline.arnesen@nca.no Tlf: 917 91 751 Changemaker, Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo www.changemaker.no REDAKSJONEN/BIDRAGSYTARAR: Anne May Agerup Astrid Ånestad Diego vaula Foss Guro Klausen Hanne Sofie Lindahl Håvard Aagesen Ingrid Aas Borge Ingrid Verne Johan Hermstad Julie Solvang Minsk Sigurd Moskvil Thorsen Torbjørn Gjefsen Vegard Foseide FORSIDEILLUSTRASJON: Minsk og Karoline Arnesen Denne publikasjonen er muliggjort med støtte fra Norad.

DESIGN OG TRYKK: GRØSET™

INNHOLD

10

18

20 22

INNHOLD 07 Feige forhandlere 09 Changemaker Oslo student 10 Klimafaddermimring 12 Slett gjelda!

13 TEMA: HEMMELIGHETER 16 Kampanjegrafikk 18 Varer ærlighet alltid lengst?

20 Sentrale hemmeligheter 24 Der ingen skulle tru…

26 Korrespondentbrevet: Angola

5 02/2013 CHANGEMAKER

SAMFUNNSLÆRE med Asle

Asle er en lærer som har jobbet i Kirkens Nødhjelp i en årrekke. Han var en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Nødhjelp om det allerede i 1991. Asle hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995, og nå er han tilbake for å forklare oss viktige begreper og sammenhenger.

Forretningshemmeligheter Vi har alle våre hemmeligheter. Noen lyver på alderen, enten de er for unge til å komme inn der det er aldersgrense, eller at de føler de er for gamle og vil gjerne virke yngre. Noen holder hemmelig hvem de er forelsket i, eller hvor de finner de beste multebærene.

Selskaper har også andre, mer morsomme hemmeligheter enn finanshemmeligheter. For eksempel vil ikke radiokanalen P4 legge ut spillelistene sine på internett fordi de ser på ”oppskriften” til å tilfredsstille det brede lag av Norges befolknings musikkønsker som en viktig forretningshemmelighet. Et annet eksempel er oppskriften til Coca cola, som har vært hemmelig i over hundre år. Det har vært spekulert mye i hva Coca cola inneholder og hvorfor oppskriften har

blitt holdt hemmelig. Mange mener det er fordi oppskriften i begynnelsen innehold litt kokain, andre mener den er hemmelig fordi Coca cola bruker insekter som ingrediens. Noen forretningshemmeligheter kan føre til mye spennende spekulasjon.

Coca Colas opphavsmann valgte på slutten av 1800-tallet å ikke ta patent på oppskriften, men heller registrere det som en ”forretningshemmelighet”. Når man tar patent på en ting må man registrere alle ingredienser og hvordan framstillingsprosessen er. Fordelen for den som tar patent på noe er at ingen andre kan bruke det du

har patent på uten å få lov, og i mange tilfeller kan man ikke bruke patentet uten å betale for at man bruker det. Patenter være problematisk fordi det kan sette profitt over menneskeliv. Patenter er for eksempel en årsak til at mange mennesker ikke får tilgang til medisiner. Når de som lager medisinene tar patent på en medisin, for eksempel mot hiv, så kan de selge den dyrt og det er mange fattige som ikke har råd til å betale for den. Det er ikke bra.

Et annet problem med patenter er at folk kan ta patent ved å kartlegge ting som finnes fra før. Mange steder i verden kan man for eksempel ta patent på planter og liv. Er ikke det rart? At man plutselig skal eie en brokkoli bare fordi man har ”oppdaget og kartlagt hemmeligheten” ved hvordan den er bygget opp og hva den kan brukes til. Det syns jeg er rart. Og det skjer rett som det er at selskaper tar patent på tradisjoner i andre land som har vært viktig for urfolk i tusenvis av år. Det var for eksempel et selskap som prøvde å ta patent på et tre i India som hadde vært en viktig del av kostholdet til folk i generasjoner.

Nei, da syns jeg heller at folk i India kan få holde på den ”forretningshemmeligheten”. Eller kanskje enda bedre, at vi kunne sørge for å overføre kunnskapen slik at flest mulig kan få utnytte den uten at noen få skal tjene seg rike og at de fattige blir holdt utenfor.

NOTISER

Lite bærekraftig Oljefond Sony Kapoor, direktør i tenketanken ReDefine, har skrevet en rapport for Kirkens nødhjelp hvor han konkluderer med at økte investeringer i utviklingsland ikke bare er bra for verdens fattige, men det er også den mest lønnsomme langsiktige investeringsstrategien. Han gjorde ellers tre observasjoner som bekymret han: 90 prosent av Oljefondet er investert i verdipapirer i industriland. Så mye som 10-15 prosent av fondet er investert i olje, gass eller kull. Kapoor reagerte også på ”den avslappede innstillingen Oljefondet hadde til å engasjere seg i spørsmål om selskapsstyring, om politiske og etiske retningslinjer” (sitat fra Sony Kapoors kronikk i Aftenposten 13. august 2013).

CHANGEMAKER 03/2013 6

Changemaker vil jobbe mer med seksuelle og reproduktive rettigheter I mai var global helse-utvalget representert på WomenDeliver 2013 i Malaysia. WomenDeliver er en stor konferanse om globale helsespørsmål, med mange tusen deltakere. Changemaker var der for å lære mer om seksuelle og reproduktive helserettigheter (SRHR) og for å lære mer om hva som skjer med utviklingsmålene etter 2015. Konferansen var full av ministere, FN-folk og andre celebriteter, og Changemaker var heldige nok til å få snakket litt med Kronprinsesse Mette Marit om ungdommers deltakelse i utforming av politikk.

Oljefondet sier nei, men så sier de litt ja også.

Direktør i Oljefondet, Yngve Slyngstad har nylig uttalt at Oljefondet begynner å bli bekymret for problemet med skatteunndragelse.

Han sier til det internasjonale nyhetbyrået Reuters at skatteunndragelse er et tema fondet vil fokusere mer på i fremtiden fordi det er en stor utfordring for investorer. Samtidig bruker Oljefondet Luxembourg som er ett av verdens største skatteparadis for å selv betale minst mulig skatt. Oljefondet sier at det er viktig at fondet ikke belastes med mer skattekostnader enn nødvendig, og bruker derfor skatteparadiset til å kutte skatten. Så, hvis vi forstår det rett så syns Oljefondet at er det er kjipt med skatteunndragelser via skatteparadis, men det er greit at de selv bruker skatteparadis til å betale mindre skatt.

Statoil har ombestemt seg Changemaker har lenge jobbet for å få til land-for-land rapportering i Norge. Gjennom hele prosessen har vi skrytt mye av Statoil som allerede rapporterer land-for-land helt frivillig. Nå har Finansdepartementet kommet med et forslag til LFL, men dette sier Statoil plutselig nei til. Nå vil de ikke lengre at dette skal bli et krav for norske selskaper selv om de tidligere har vært positive. Statoil har til og med hatt en representant som har vært med å utarbeide forslaget til LFL, men nå har de snudd og sier at dette bør kun være en anbefaling og ikke et lovkrav. Det er visst ikke så lett å bestemme seg når man er Norges største oljeselskap.

Skal vi få på plass en avtale innen 2015 er vi avhengige av at partene bruker tiden godt.

På plass i Bonn: Ingrid Verne (t.v.) og Astrid Ånestad representerte Changemaker under mellomforhandlingene i Bonn.

Leksjon i tidsbruk: Forhandlerne trengte helt klart opplæring i hvordan man bruker tida på en fornuftig måte.

Drakamp: Ungdommer fra ungdomsnettverket YOUNGO inviterer forhandlerne til å dra de viktige sakene opp på agendaen.

Ingrid gir beskjed på vegne av ungdom: Changemakers Ingrid Verne holdt innlegg på avslutningsdagen på vegne av ungdom. Hun ga klar beskjed om at forhandlerne er feige. Hele innlegget kan du se på changemakerbloggen klartvikan.wordpress.com

Feige forhandlere i Bonn Under treige klimaforhandlingsmøter må ungdommer lære forhandlerne om bruk av tid og hvordan man skal dra viktige saker i havn.

Tek s t og f o to: Ingr id Ver ne, A s tr id Å ne s t ad Changemakers Ingrid Verne og Astrid Ånestad fra politisk utvalg for klima og miljø var til stede i Bonn en uke under mellomforhandligene til klimaforhandlingene. Mellomforhandlingene er et forum hvor forhandlere møtes for å få på plass en del ting før toppmøtene (COP), slik at alt ligger til rette for at man skal kunne bli enige om mest mulig når statslederne treffes for å vedta ting.

Man møtes altså for å diskutere hva som skal diskuteres. Men denne gangen klarte man ikke engang å bli enige om hva man skulle diskutere når man diskuterte hva som skulle diskuteres.

Russland på bakbeina Det forhandlingssporet som handler om implementering av klimaavtalen (SBI) stod bom stille i Bonn på grunn av noe som skjedde da beslutningen om videreføringa av Kyotoprotokollens andre periode i sluttforhandlingen i Doha ble tatt. For å få til konsensus må alle partene (landene) være enige. Russland var ikke enige i premissene om overføring av utslippskvoter fra den første perioden, og ville derfor blokkere den nye avtalen. Mange land, med Norge i spissen, valgte å overkjøre Russland, og tvinge gjennom en ny avtale. Dette synes ikke Russland var greit.

Derfor prøvde de gjennom hele møtet i Bonn å få inn et punkt nederst på dagsordenen hvor de ønsket å diskutere hvilke regler som skal gjelde

i prosessen hvor man bestemmer ting i forhandlingene. Dette ville de fattigste landene, med India som leder (G77), slettes ikke være med på. Et mulig argument for India til å ikke være med på diskusjonen kan ha vært at de er redde for at nye regler rundt beslutningsprossesene kan gjøre Doha-avtalen ugyldig. Så da ble man stående.

Voksenopplæring For å prøve å få fart på forhandlingene tok FNs klimapanels ungdomsnettverk (YOUNGO, som Changemaker er en del av) saken i egne hender.

De holdt aksjon utenfor forhandlingslokalene hvor de inviterte forhandlingsdelegatene til å dra viktige saker, som for eksempel fattige og sårbare lands behov og nasjonale planer for utslippskutt som land må ta på seg, tilbake i forhandlingene.

Desverre førte det heller ikke fram. Russland nekta fortsatt å rikke seg og de fortsatte å sløse tid. Men ungdommen ga ikke opp. Vi har ikke tid til at land sløser bort denne verdifulle tiden med diskusjoner om agendaen. Skal vi få å plass en avtale innen 2015 er vi avhengige av at partene bruker tiden godt, slik at vi kan få til stor framgang under de kommende møtene.

Derfor hadde YOUNGO enda en aksjon hvor de lærte forhandlerne om bruk av tid, og satte fokus på hva ungdommer mener de bør prioritere. Heller ikke det fikk fart på sakene.

Ungdommer er ikke feige!

De andre forhandlingssporene gikk som planlagt hele uka, men forhandlingssporet som Russland blokkerte kom ingen vei i løpet av møtet i Bonn. Men selvsagt gir vi ikke opp på det! På avslutningsdagen holdt Ingrid Verne en tale i plenumssalen og overleverte YOUNGO sine meninger om hva ungdommen syns om forhandlingsukene som hadde gått. Hun ga klar beskjed om at vi ikke har noen tid å miste, vi må handle nå. Hun slang også på det klassiske Changemakerordtaket: ”Kunnskap uten handling er feighet” til slutt.

YOUNGO hadde også avslutningsvis et videomøte med FNs generalsekretær Ban Ki-moon for å diskutere hva som kunne gjøres for å få på plass en god klimaavtale innen 2015. Ban Ki-moon hadde en klar utfordring til oss unge: ”Vi må komme opp med motivasjon og kreative ideer, slik at vi kan kontrollere temperaturendringene til 2°C. Fossil status quo er ikke et bra alternativ”. Han sa at det viktigste vi kan gjøre for klimaet er å dra hjem og presse våre nasjonale politikere til å ta klimautfordringen på alvor, og det er vi ungdommer mestere på å få til på en kreativ måte. Vi skal fortsette å jobbe opp mot toppmøtet som skal være i desember, og det blir spennende å se om vi kommer noen vei da. De voksne må slutte å være så feige!

7 02/2013 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Tromsø

v/ Ylva Helene Scwhenke Tlf: 97438879 E-post: ylvaschwenke@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hunstad Tlf: 46840250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Fræna

Ta kontakt med medlemskonsulent Noor Tlf: 98246431 E-post: nma@nca.no

Changemaker Trondheim student v/ Åsmund Oksavik Oltedal E-post: trondheimstudent@gmail.com

Changemaker Molde

v/Guro Aambø Tlf: 91698637 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Moelv

v/ Yngvild Bjørdal Tlf: 90508876 E-post: changemakermoelv@gmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

Kontakt medlemskonsulent Noor Tlf: 982 46 431 E-post: nma@nca.no

Changemaker Hamar Changemaker Toten

Changemaker Nordhordland

v/ Ingvild Kessel Tel: 97627740 E-post: changemaker.toten@gmail.com

v/ Marius Vågenes Villanger Tel: 46417667 E-post: Marius.villanger@bkkfiber.no

Changemaker Oslo Ung

Changemaker Bergen Student

v/ Torun Sjødalstrand Tlf: 95886562 E-post: osloung@gmail.com

v/ Marie Louise Landøy Tel: 94133094 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemakerm Bømlo Folkehøgskole Kontakt medlemskonsulent Noor Tlf: 982 46 431 E-post: nma@nca.no

Changemaker Vestfold/Tønsberg v/ Embla Regine Rasmussen Tel.: 93681198 E-post: embla_regine@hotmail.com

Changemaker Fredtun Folkehøgskole Kontakt medlemskonsulent Noor Tlf: 982 46 431 E-post: nma@nca.no

CHANGEMAKER 02/2013 8

v/ Ida Johanna Aaraas Tlf: 48191451 E-post: idagje@gmail.com

Changemaker Oslo student

Ta kontakt med med medlemskonsulent Noor Tlf: 98246431 E-post: nma@nca.no

Changemaker St. Hanshaugen

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

LOKALGRUPPA LOKALGRUPPA

Skolering uka etter informasjonsmøtet: Selv om denne gjengen ikke ser sykt gira ut på bildet, så var de dypt konsentrert på skoleringa til Erik Hagen.

Gira studenter

I år har oppstarten for studentgruppene gått utrolig bra.

Alle de tre studentgruppene i Changemaker har hatt informasjonsmøter på universitetene, og det har vært en kjempesuksess! I Oslo møtte 60 stykker opp, i Bergen møtte 40 stykker opp og i Trondheim møtte 30 stykker opp for å lære mer om Changemaker.

- Mange av de som var der hadde aldri hørt om Changemaker før, og ble veldig imponerte da de hørte om alt vi får til politisk og hvor gøy vi har det mens vi holder på, sier Håvard Aagesen som har studentansvar i Sentralstyret. Han var til stede på informasjonsmøtet i Oslo.

En varm sommerdag i slutten av august, i et trangt rom på Harriet Holters hus på Blindern i Oslo, skvisa 60 studenter seg sammen for å lære mer om hvordan de kan engasjere seg for å forandre verden. Det var mange som bare var

litt interessert, mange som var ganske interessert og noen som var skikkelig interessert.

Oslo student hadde bestilt pizza til møtet, men hadde ikke regnet med at det skulle komme så mange, så 15 pizzaer ble revet vekk på to minutter. Etter å ha sett en power point med bilder av ungdommer som møter utenriksministeren, ungdommer som flytter inn i en fontene i Molde og ungdommer som heier på finansministeren var de fleste i rommet skikkelig imponert. Men hvordan skulle man få dem til å ta steget for å bli medlem og engasjere seg i lokalgruppa? Det er en vanskelig utfordring.

- Heldigvis hadde Oslo student et ess i ermet, sier Håvard med glimt i øyet.

De hadde nemlig bestemt en aktivitet i nær framtid som alle interesserte kunne

være med på. De hadde booket Erik Hagen, ekspert på situasjonen i Vest-Sahara, til å komme og holde skolering for dem allerede uka etterpå. Da fikk studentene som var litt på vippen en skikkelig interessant lavterskel-aktivitet de kunne bli med på for å få enda mer engasjement til å forandre verden.

Så, uka etterpå var 17 av de mest interesserte igjen samlet på Blindern. De fikk lære masse interessant om okkupasjonen av Vest-Sahara, og Erik Hagen holdt fram hvor viktig arbeidet til Changemaker var.

Helt på slutten holdt noen fra studentgruppa en liten bolk hvor de lurte på hvor mange som kunne tenke seg å være med videre og ha skoleringer som dette, eller aksjoner, eller arrangere studenthelg og SNU. Det var hele 10 nye som meldte seg inn, og flere av dem hadde skikkelig lyst til å være aktive i gruppa! Det betyr en dobling av antall medlemmer i studentgruppa, og Oslo student er utrolig fornøyde.

- Det var en skikkelig spennende skolering, og det ga mange lyst til å bli med i Changemaker, forteller Håvard.

Det blir spennende å se hva den nå ganske store Oslo student-gruppa finner på framover!

Fem på rappen: Aslak Simonsen Kjøtt eller fisk?

Fisk

Fotball eller håndball?

Fotball

Sommer eller vinter?

Sommer

Bygd eller by?

Byen

Konsert eller kino?

Konsert

9 02/2013 CHANGEMAKER

På utkikk etter fadrar: Ingrid Aas Borge, leiar i Changemaker, var ofte ute i valkampen og hanka inn klimafadrar.

Klimafaddermimring Changemaker jobba for å få politikarane til å snakke om klima under valkampen.

Vi skapte nokre flotte minne med møter og twitring mellom faddere og fadderbarn.

Tek s t: Vegar d Fos eide Fo to: Vegar d Fos eide og Ver den s veven I valgkampen gløymer politikarane at dei også har eit ansvar for å tenkje på dei neste generasjonane og på verdas fattige, midt oppi rushet for å skaffe seg lettkjøpte stemmer. Det er dei fattigaste som blir ramma av at det ikkje blir gjort nok for å stoppe klimaendringane.

Changemaker syntest det var på tide å hjelpe politikarane våre til å hugse nettopp dette, sånn at dei skjønar at klima er ei vinnersak i valkamp.

-Vi var leie av klimakampanjar som brukte

CHANGEMAKER 03/2013 10

peikefingeren, eller som fokuserte mest på kor mange gram CO2-ekvivalentar det bør vere i atmosfæren. Det er kanskje ikkje det beste for å få merksemd frå politikarar eller mannen i gata, seier Ingrid Aas Borge, leiar i Changemaker.

Godt over 100 stortingskandidatar fekk kvar sin klimafadder som passa på at kandidatane fekk spørsmål om klimapolitikk, og utfordringar til å snakke om klima. Alt med eit lite glimt i

auget, der mange changemakerar kanskje følte seg ekstra ansvarlege med tittelen “klimafadder” for sine “klimafadderbarn”.

-Det er mange politikarar som seier at “klimaendringane er den største utfordringa i vår tid” og kjem med andre store ord om klima, men blir stille når det nærmar seg val. Desse politikarane fekk ein klimafadder som skulle passe på at dei følgte opp orda sine i valkampen, seier Ingrid Aas Borge.

Du ska få en dag i mårå: Guri Melby, Oslo Venstres 3.kandidat til Stortinget, fekk Ingebrikt Kvam, nestleiar i Changemaker, som klimafadder.

Ho fekk blanke ark og fargestifter i gåve av fadderen sin, i håp om at Ingebrikt skal få teikningar å henge på kjøleskapet sitt.

Fornøgde: Ola Elvestuen, samferdselsbyråd og Oslo Venstres 2.kandidat, fekk Johannes Raustøl som klimafadder

Fekk rapport: Trine Skei Grande, leiar i Venstre og toppkandidat til Stortinget for Oslo Venstre, fekk av klimafadderen sin, Torbjørn Gjefsen, Changemaker-koordinator, eit eksemplar av ein ny rapport om at redusert norsk olje- og gassproduksjon vil ha liten innverknad på låginntektslands energisituasjon. Vi pumpar ikkje opp olje for nokon annan grunn enn for å tene oss rike på det.

(Rapporten er laga av Statistisk Sentralbyrå for Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender.)

Fadderbarn på kjøleskapet: I sann fjernadopteringstradisjon fekk fadrane kort med bilder av fadderbarna sine som dei kunne henge på kjøleskapet.

Bloggings: Tuva Krogh Widskjold, klimafadder for Jan Tore Sanner, nestleiar i Høgre: - Det her var den enklaste aksjonismen eg har vore borti. Vi twitra litt og han blogga om klima etter at eg utfordra han til det. Han hadde nok aldri vorte ein klimabloggar utan klimafadder-innsatsen min!

LoVefis kesupp e: Guro Torstein Klausen Solberg , klimafa , Ap i Ro koseleg dder for galand: å vere k - Det va li mafadd spurte m r veldig e r. Mitt k eg på Tw li mafadd itter om og då vi erbarn innspel møttest til ein k gav eg h sånn at ronikk, an Lofo han sku ten fisk lle hugs ligge uta esuppe e på å s for Lofo nakke o ten. Og Twitter. m å la o då la ha Tviler på ljen n u t bilde a at han h mykje o v oss på adde tw m klima itra og b utan kli ry mafadd dd seg s eren sin å .

11 02/2013 CHANGEMAKER

Slett den urettferdige gjelda!

Den rykende ferske statlige gjeldsrevisjonen må få ringvirkninger internasjonalt, urettferdig gjeld må slettes, og FN-prinsipper må implementeres.

Tek s t og f o to: K aroline A r ne s en Norge er historiske! Vi har som første utlånerland i verden gjennomført en gjeldsrevisjon.

Tidligere leder i Changemaker sitt gjeldsutvalg, Maria Dyveke Styve, er også historisk.

Hun har nemlig laget den første skyggerapporten til en gjeldsrevisjon gjennomført av et utlånerland! Den har hun skrevet på oppdrag fra Changemaker og våre gode venner i Slett u-landgjelda (SLUG). Skyggerapporten har blitt laget for å gi et sivilsamfunnsperspektiv på gjeldsrevisjonen.

Gjeldsrevisjonen som Utenriksdepartementet har bestilt er det revisjonsselskapet Deloitte som har gjennomført for dem. De har sett på 34 lånekontrakter Norge har med utviklingsland, og skulle prøve å finne ut om Norge har vært ansvarlige utlånere eller ikke (se faktaboks). De fant at de fleste kontraktene var i tråd med reglene som gjaldt da lånene ble gitt.

Derfor er det nesten opp til land selv å tolke hva som er ansvarlig utlån og ikke.

- I skyggerapporten brukte vi mye plass på å definere og tolke FN-prinsippene. Dette gjorde vi for å prøve å fylle dem med innhold, slik at regjeringen kan implementere vår tolkning av prinsippene for alle typer lån til andre land. Vi ønsker at Norge skal være en ansvarlig utlåner, derfor må prinsippene tolkes ganske strengt, slik at vi unngår å låne penger til diktatorer eller prosjekter som ikke kommer befolkningen i landet til gode, forteller Maria.

Maria sier også at Deloitte brukte veldig liten plass på FN-prinsippene, noe hun hadde håpet de ville legge mer vekt på.

- I de lille de skrev om FN-prinsippene sa de at 31 av 34 lånekontrakter hadde ”lav grad av overholdelse av prinsippene”, men at de

FN-prinsipper I 2012 lanserte FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) 15 prinsipper for hva som er ansvarlig långivning.

Prinsippene gjelder både for land som låner og land som gir lån, men de er ganske åpne for tolkning og sier lite spesifikt.

Norge har vært uansvarlig, men kan ta ansvar I skyggerapporten så Maria på 4 lånekontrakter Norge har med 3 land (se faktaboks).

- Konklusjonen var at Norge absolutt har vært en uansvarlig långiver. Vi har lånt penger til en diktator i Indonesia til et bølgekraftprosjekt som aldri ble noe av, vi har lånt penger til Egypt til en containerterminal som ble bygget uten å følge egyptiske anbudslover og som i liten grad har ført til lokal økonomisk vekst, og vi har lånt ubrukelig teknologi til Myanmar (Burma) som vi egentlig visste at de ikke trengte, forteller Maria.

Både SLUG og Changemaker mener at denne gjelden burde slettes, og det er også konklusjonen i rapporten.

- Denne gjelden er helt klart illegitim og den skulle aldri bli gitt. Derfor er det urettferdig at befolkningen i disse landene skal betale tilbake på lån som aldri kom dem tilgode, og den burde slettes, sier Maria.

Den siste delen av anbefalingene i skyggerapporten går på Norges rolle internasjonalt.

- Norge må jobbe med å fremme FNprinsippene for ansvarlig utlån internasjonalt og skape debatt om hvordan de best kan tolkes. De må også dele de norske erfaringene fra å gjennomføre en offentlig gjeldsrevisjon som utlånerland, slik at andre land kan følge i våre fotspor, avslutter Maria.

Historisk: Verdens første skyggerapport av verdens første gjeldsrevisjon gjennomført av et utlånerland!

Rapportforfatter: Maria Dyveke Styve

w

overholdt de reglene som gjaldt på den tiden lånene ble gitt.

FAKTA Gjeldsrevisjonen: Gjennomgikk 34 lånekontrakter Norge har med 7 land: Egypt, Indonesia, Myanmar (Burma), Pakistan, Somalia, Sudan og Zimbabwe. De fleste av kontraktene er mellom 20 og 30 år gamle.

Til sammen er kontraktenes verdi ca 1 milliard kroner, og hvis man legger på forsinkelsesrenter er beløpet fire ganger så stort.

Deloitte fant at de fleste lånene fulgte datidens regler da de ble gitt, men de fant svakheter ved fire lånekontrakter: • Indonesia: Bølgekraftverk som ikke levde opp til de tekniske og kommersielle forventningene (de ble faktisk ikke levert i

CHANGEMAKER 03/2013 12

det hele tatt, men det kommer ikke fram i revisjonen).

• Myanmar: Et skip som ble gitt som lån hadde seriøse feil i designet.

• Pakistan: Lån til en låntaker som hadde blitt anklaga for våpenhandel og narkotikahandel før lånet ble gitt.

• Zimbabwe: Lån til en mottaker som hadde blitt anklaga for grov korrupsjon før lånet ble gitt.

Skyggerapporten: Gjennomgikk 4 gjeldskontrakter Norge har med 3 land: Egypt, Indonesia og Myanmar (Bruma).

Rapporten bruker mye plass på å tolke FNs prinsipper for ansvarlig långivning fra 2012, og kommer med tydelige anbefalinger til norske myndigheter om å implementere prinsippene for alle typer utlån.

Fant at Norge har vært en uansvarlig långiver og at gjelda Egypt og Indonesia sitter igjen med er illegitim og urettferdig fordi prosjektene ikke kom befolkningen til gode.

I tillegg bryter lånene med FN-prinsippene for ansvarlig långivning, og derfor burde den slettes. (Gjelden til Myanmar (Burma) er allerede slettet.)

TEMA: HEMMELIGHETER 13 02/2013 CHANGEMAKER

TEMA: HEMMELIGHETER

Skikkelig kompliserte Selskapsstrukturen til det multinasjonale gruveselskapet Barrick Gold er et innvikla spindelvev av datterselskaper.

Disse er registrert i mange forskjellige land, blant annet i skatteparadis, og det kan være ganske dumt for fattige land. Changemakers eksperter forteller oss hvorfor.

Tek s t: K aroline A r ne s en og Hanne S ofie Lindahl

kanskje at det norske regelverket kan være et godt eksempel for andre land å følge.

- Hvis Norge klarer å inspirere EU og andre land i verden til å innføre streng landfor-land-rapportering, så har vi virkelig gjort en forskjell. Det vil føre til at fattige land vil få inn flere tusen milliarder kroner i skattepenger hvert eneste år. Dette er penger de kan bruke på helse og utdanning, sier hun.

Bra, men ikke godt nok å betale skatt av pengene her, også er de overført til et skatteparadis hvor selskapet bare trenger å betale bittelitt skatt.

Det finnes flere litt artige eksempler på feil internprising, for eksempel at et selskap solgte dopapir til et søsterselskap for 4000 dollar kiloen, eller ei plastbøtte for 923 dollar. Det må ha vært litt av ei bøtte!

- Man kan mistenke selskapene for å lage så innvikla strukturer også fordi det skal være vanskelig å nøste opp i alle pengeoverføringene.

De registrerer datterselskaper i skatteparadis som har lover og regler som holder eierne og strukturene hemmelige. Da blir det vanskelig, noen ganger umulig, å finne ut av hvordan det henger sammen og hvor skattepengene har tatt veien. De som har funnet ut av selskapsstrukturen til Barrick gold må ha jobbet mye og veldig lenge for å finne ut av den, forteller Guro.

Pengene forsvinner

Leder i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt, Guro Klausen, er årets kampanjegeneral og gleder seg til en høst med mye jakting på ærlighet. Hun var med og gjorde forarbeidet til kampanjen i hele fjor, så hun er rett og slett ekspert på selskapers skattesnyting og bruk av skatteparadis.

- Det kan være mange grunner til at selskaper oppretter datterselskaper. En god grunn er at de gjør det enklere og billigere for seg selv ved å handle internt mellom datterselskaper som kan jobbe med hvert sitt spesialområde, forteller Guro.

Men en innvikla selskapsstruktur kan også være ganske problematisk fordi det kan gjøre det mulig for selskapene å flytte penger fra selskaper i et land til et annet for å unngå å betale skatt.

- En måte for selskapene å bruke datterselskaper til å snyte på skatten er å drive med noe som heter ”feil internprising”. Det betyr at et selskap i et høyskattland som Norge kjøper noe fra et datterselskap i et lavskattland til en kunstig høy pris. På den måten forsvinner pengene ut av Norge, slik at selskapet slipper

CHANGEMAKER 03/2013 14

Ett av kravene i kampanjen er “utvidet landfor-land-rapportering”. Det betyr at selskapene skal levere rapporter om virksomheten sin i alle landene de opererer i.

- Land-for-land-rapportering er et godt verktøy for å finne ut av om selskaper driver med skatteunndragelse ved å flytte penger fra ett land til et annet. Sånn det er i dag rapporterer selskaper for eksempel bare på ”verden”, ”Europa”, ”Asia”. Vi ønsker at de skal rapportere på hvert enkelt land, sier Guro.

Changemaker ønsker at land-for-landrapporteringa skal omfatte antall ansatte, overskudd og skatt.

- Hvis et selskap sier de har ”kjøpt konsulenttjenester fra et datterselskap på Cayman Islands for 3 millioner dollar”, men så viser rapporteringa at de ikke har noen ansatte på Caymanøyene så kan vi avsløre at selskapet bare flytter penger til skatteparadiset.

På samme måte kan man bruke rapporteringa til å avsløre at selskapene ikke betaler skatt når de henter ut ressurser fra fattige land. Hvis et selskap har som hovedinntekt å eksportere bananer fra Brasil, men rapporteringa viser at de nesten ikke betaler noe skatt til Brasil, så kan brasillianske myndigheter bruke rapporteringa for å kreve tilbake de skattepengene de fortjener.

Guro forteller at hvis Norge innfører strenge og gode land-for-land-rapporteringsregler, så kan vi forsikre oss om at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land. Det er å forandre verden ganske masse, men det viktigste er

I fjor hadde Changemaker og Kirkens Nødhjelp en kampanje hvor vi lagde en fanklubb for finansminister Sigbjørn ”Siggy” Johnsen. Vi heiet så mye på han at han til slutt lovte at han skulle

greier! innføre land-for-land-rapportering fra 1.1.2014.

- Arbeidet Finansdepartementet har gjort med med land-for-land-rapportering siden Siggy-kampanjen har vært ganske bra. De har kommet ut med et forslag til regelverk som Changemaker og andre organisasjoner har fått lov til å kommentere på, sier Guro.

Forslaget som ble lagt fram inkluderte de tingene som Changemaker syns er viktig at må være med, nemlig at selskaper må rapportere på antall ansatte i hvert land, hvor stort overskudd de har i hvert land og hvor mye skatt de har betalt i hvert land.

- Men det som som er altfor dårlig med forslaget, er at det bare er selskaper som

driver med skog eller utvinning av for eksempel olje eller gull som skal rapportere, og at selskapene som skal rapportere må være av en viss størrelse.

Dette betyr i praksis at regelverket bare vil gjelde for 2 av de 50 største selskapene som er registrert på Oslo børs. Det er ikke godt nok, forteller Guro.

- Changemaker og flere andre organisasjoner har sagt tydelig ifra om at dette ikke holder.

Vi mener at alle børsnoterte selskaper må rapportere, uansett hva de jobber med eller hvor store de er.

Muligheten for å kommentere på forslaget løp ut 2. august, så nå er det opp til Finans-

departementet å jobbe videre fram til Stortinget åpner i oktober. Da skal de folkevalgte behandle forslaget, og Changemaker skal ha en stor markering for å vise hva vi syns politikerne skal gjøre. Hvis det blir vedtatt av Stortinget vil vi ha land-for-land-rapportering fra 1.1.2014.

- Fram til da må vi jobbe med Jakten på ærligheten-kampanjen for å overbevise politikerne om at vi må få et så godt regelverk som mulig slik at vi kan være et godt eksempel for andre land i verden. Vi gleder oss til å ha aksjoner for å vise stortingspolitikerne hvor viktig dette er! Når det skal opp i Stortinget blir det som om det er jul, nyttår og bursdag på én gang, avslutter Guro.

w

FAKTA Noen liker mora, andre liker dattera, Oljefondet liker begge deler

Innvikla selskapsstruktur er problematisk også av andre årsaker.

Hvis et selskap blir kritisert for å for eksempel bryte menneskerettigheter i et land, kan de som investerer penger i selskapet, for eksempel Oljefondet, trekke pengene sine ut for å “straffe” selskapet og vise at menneskerettighetsbrudd ikke er greit. Men da kan selskapet bare opprette et datterselskap et annet sted for å trekke investorene dit i stedet.

Barrick Gold er verdens største produsent av gull med for tiden 27 gruver i drift. De har ikke akkurat det reneste melet i posen, da selskapet tidligere har blitt anklaget for miljøskadelig virksomhet på den tropiske øya Marinduque og på Filippinene.

Oljefondet trakk investeringene sine ut av Barrick Gold i 2009 og ekskluderte selskapet fra porteføljen sin grunnet omfattende menneskerettighetsovergrep, skatteunndragelse og miljøskadelig virksomhet i Tanzania. Allerede i 2010 begynte Oljefondet å investere i African Barrick Gold, et datterselskap til Barrick Gold. Dette selskapet er registerert i Storbritannia, men all virksomheten til selskapet dreier seg om gullutvinning i Tanzania.

Dette viser hvordan kompliserte selskapsstrukturer skaper nye muligheter for selskapene, og hvordan det kan få skikkelig kjipe følger for fattige land.

TEMA: HEMMELIGHETER

Å P N E T K A J I D E M I L B jente k e b g o r e n a ven

gheter fr

meli Samle hem

PROBLEMET:

Hvis fattige land får den skatten de har krav på kan de bruke den på helse, utdanning og infrastruktur som skaper utvikling.

$ 21 600 milliarder er gjemt bort av rike personer i skatteparadis

Finansielt hemmelighold i skatteparadis muliggjør ulovlig kapitalflukt fra fattige land. Norge må jobbe for at selskaper slutter å stjele skatten fattige land har krav på.

NORGE MÅ:

1 2 3

og s

Hvert år forsvinner over 5000 milliarder kroner ut av fattige land på grunn av ulovlig kapitalflukt. Det er 10 ganger så mye som verdens samlede bistand.

LØSNINGER: INNFØRE UTVI RAPPORTERING INNFØRE REGISTER FOR EGENTLIG EIERSKAP JOBBE FOR GLOBAL AVTALE OM AUTOMATISK INFORMASJONSUTVEKSLING

kontoret

aker m e g n a h C il end inn t

Det er nesten umulig å finne ut hvem som eier selskaper som er registrert i skatteparadis

60 % av verdenshandelen skjer mellom to datterselskaper innen samme selskap. Da kan de snyte på skatten!

ikre oss om Da kan vi fors ke flytter ik r pe at selska datterselskap penger fra et å slippe å r til et annet fo t. betale skat

Hvis vi innføre de mennesken blod som til sy tjener penger kan vi holde d hvis de snyter

For at skattl selska de eie En glo inform stater eller lande

Å

!

N E T E H G I ÆRL 0 Oslo

s, 013 s la p s v la O .

7100, St s k o b t s o P : t

Changemaker sin nye kampanje handler om å få en slutt på hemmeligholdet i skatteparadis.

Del din hemmelighet med Statsministeren for å vise at vi vil ha en slutt på hemmeligholdet!

Skriv inn hemmeligheter her:

(Vanskelig å komme på en hemmelighet? Sa at du trente uten å ha gjort det? Hemmelig forelska?

Løyet om alderen? Vært på epleslang? Knuste vasen til bestemor og skyldte på lillebror?)

er register for ne av kjøtt og yvende og sist r på et selskap dem ansvarlige r på skatten.

t myndigheter skal kunne legge sine innbyggere og aper riktig må de vite om er kontoer i andre land. obal avtale om automatisk masjonsutveksling mellom r kan hindre at rike personer selskaper flytter penger ut av et på en ulovlig måte.

TEMA: HEMMELIGHETER

Varer ærlegdom lengst: Journalister skal jakte på ærlegdom, seier Erling Borgen. Edward Snowden og Bradley Manning har betalt ein høg pris for å vere ærlege.

Varer ærlegdom alltid lengst?

21. august 2013 vart Bradley Manning frå USA dømt til 35 år i fengsel. Årsak? Han hadde vore ærleg. Same dag kunne ein annan mann frå USA, Edward Snowden, markere sine første tre veker i politisk asyl i Russland, ettersøkt av politiet i heimlandet. Årsak? Han hadde òg vore ærleg. Er det så farleg å vere ærleg altså?

Tek s t: Vegar d Fos eide Manning jobba i militæret og gav nettstaden WikiLeaks dokumentasjon på og filmar av krigslovbrot frå USAs krigføring i Irak. I tillegg delte han tusenvis av hemmelegstempla meldingar sendt heim frå amerikanske diplomatar om alle slags møter og forhandlingar over heile verda. Snowden jobba for CIA og delte informasjon med fleire journalistar om at USAs styresmakter har overvaka privatpersonar gjennom mobilte-

CHANGEMAKER 03/2013 18

lefondata, Facebook og Google med meir.

Begge meiner dei måtte vere ærlege og varsle om menneskerettsbrot og krigslovbrot.

USA meiner dei er landssvikarar som avslørte viktige statshemmelegheiter, og difor må dei straffast hardt.

Du lyg tre gonger kvart tiande minutt Det er vanleg å godta at ein ikkje kan vere ærleg i alle tilfelle i samfunnet. Informasjon blir

sett på som ei verdifull vare det er nødvendig å halde skjult i mange tilfelle, spesielt innafor teknologi-, handel- og finansverda. Det kan verke i overkant naivt å skrive om at ein alltid skal vere ærleg om alt.

I følgje ei undersøking frå universitetet i Massachusetts lyg eit gjennomsnittsmenneske tre gonger i løpet av ein ti minutts samtale.

Dette kan vere ganske små og ubetydelege ting, det vi ofte kallar kvite løgner, men det er likevel usant. Det å lyge er altså veldig vanleg, trass i at vi alle helst vil framstå ærlege og seie fine ting som at ”ærlegdom varer lengst”.

”Jakten på ærligheten” Medan Edward Snowden blir jakta på for at han var ærleg, er det mange som blir jakta på, eller burde ha vorte jakta meir på, for å vere uærleg.

Gjennom verdas skatteparadis snyt multinasjonale selskap fattige land årleg for om lag 160 milliardar dollar i skattejuks. Kvart år forsvinn over 1200 milliardar dollar i ulovleg kapital-

Eg kan sjå situasjonar der kvite løgner kan vere nødvendige.

I personlege situasjonar, for å skåne personar i nære forhold. Men i det lange løp er det nok best å vere ærleg.

Erling Borgen

flukt ut av fattige land. Og det skjer ved bruk av vere ærleg eller uærleg.» Ein av Noregs skatteparadis. Changemaker har nyleg sett i kanskje mest kjente journalistar, og som gang ein kampanje for å få slutt på det uærlege ofte blir kalla aktivist, er Erling Borgen. hemmeleghaldet, og har starta ”jakten på ærEtter 20 år som NRK-journalist, vart han i ligheten” der ein samlar inn hemmelegheiter 1999 dokumentarfilmskapar. til statsministeren for å krevje meir openheit i - Varer ærlegdom alltid lengst? skatteparadis.

- Ja, eg syntest jo det er viktig iall- Problemet er at dagens lover og reglar hinfall. Eg meiner Manning og Snowden gjer drar oss i å finne ut kva som er sant om selskapa. verda ei stor teneste gjennom ærlegDei kan skjule dotterselskap, skattbart overskot, dommen sin. I Mannings tilfelle er det jo korrupsjon – ja, løgnene sine i skatteparadis, eit kjempeparadoks at dei som avslører seier Ingrid Aas Borge, leiar i Changemaker. krigslovbrot blir straffa, medan dei som - Og desse skathar utført krigsteparadisa tener lovbrota ikkje blir Dei kan skjule pengar på å legge til straffa. rette for at selskap - Ein skal alltid dotterselskap, kan lyge rundt. Så vere ærleg, sjølv skattbart det løner seg å vere om ein veit at ein overskot, korrupsjon – ja, uærleg? kjem i fengsel - Akkurat no kan løgnene sine i skatteparadis. som konsekvens? det sjå sånn ut, men - Ein kan ikkje Ingr id A a s Bor ge det varer ikkje lenge. krevje å alltid Lovforslag er på gang vere ærleg i alle både i EU og i USA for å hindre denne løgnprosituasjonar av noko menneske. Det står fiteringa, som rammar fattige land hardast, enorm respekt for ærlegdommen og men er kjipt for for rike land òg. Og snart blir motet til å vere ærleg, spesielt slik som nordmenn flest like hekta på ærlegdom som Manning og Snowden har vist. Dei visste vi i Changemaker er, og då er skatteparadisa jo at det ville få sterke konsekvensar, så ferdig, seier Aas Borge. det viser at det krevst stort mot for å vere -Er du så hekta på å vere ærleg at du ville ha ærleg. vore like ærleg som Manning og Snowden var, - Finst det situasjonar der det kan vere trass i konsekvensane? greit å vere uærleg?

-No er det ikkje så ofte ein trønder som meg - Eg kan sjå situasjonar der kvite løgner får sjansen til å jobbe for CIA og få tilgang til så kan vere nødvendige. I personlege situadrøye hemmelegheiter, men om eg var i ein slik sjonar, for å skåne personar i nære forsituasjon som Manning eller Snowden, så håper hold. Men i det lange løp er det nok best eg jo at eg hadde landa på den same konklusjoå vere ærleg. Det vil jo krevje kjempegod nen som dei gjorde, seier Ingrid Aas Borge. hukommelse å lyge over lengre tid.

- Er du alltid ærleg då? Ærlegdomsjegerar - Ja, eg er alltid ærleg, eg er open om Nokon som kan mykje om ærlegdom, er mitt arbeid, eg har ingen skjulte agendaer. journalistar. Dei har som oppgåve å avsløre Eg førelas nyleg i etikk på Høgskulen i uærlege menneske med makt, og vise fram Lillehammer, og hovudregelen i dokumaktmisbruk og snusk. Då får dei etter kvart mentarisme er at alt skal vere sant, alt god kompetanse på området. skal vere ærleg. Viss ikkje er det ikkje Glenn Greenwald, ein av dei som formidla dokumentarisme. avsløringane til Edward Snowden gjennom - Har du trua på framtidas journalistar artiklar i den britiske avisa The Guardian, som ærlegdomsjegerar? har vorte anklaga for å vere meir aktivist enn - Ja, det har eg. Dessutan skal alle som journalist. Han svarte: «Alle aktivistar er ikkje kallar seg journalistar og dokumentarisjournalistar, men alle verkelege journalistar tar vere ærlege. Viss ikkje er dei jo ikkje er aktivistar. Det er berre eit spørsmål om å det.

FAKTA Bradley Manning (25 år) Var soldat i USAs hær.

Arrestert i mai 2010 i Irak, mistenkt for å ha overlevert gradert materiale til WikiLeaks. Dømt til 35 års fengsel, unngjekk dødsstraff då han vart frikjent for den mest alvorlege anklagen.

Kjelde: Wikipedia.

Foto: CC/ US Army

Edward Snowden (30 år) Jobba for amerikanske etterretningstenester. I juni 2013 avslørte han omfattande overvaking av tele- og datatrafikk av amerikanske styresmakter. Vart sikta for spionasje, og er ønska utlevert til USA. Er innvilga eitt års politisk asyl i Russland.

Kjelder: NTB og Wikipedia, Foto: CC/ Laura Poitras Praxis Films

Erling Borgen (64 år) Journalist, filmskapar, forfattar og samfunnsdebattant.

Driv sitt eige TV-produksjonsselskap med kontor i Oslo og i Bergen.

Professor i samfunnskritisk dokumentarisme ved Høyskolen på Lillehammer. Æresmedlem i Changemaker.

Kjelde: Wikipedia.

Foto: Changemaker

19 02/2013 CHANGEMAKER

TEMA: HEMMELIGHETER

Hemmelige En fordrukken mann i Latvia kan selge en oljerigg for flere milliarder uten å vite om det, en død mann kan eie et selskap i England, og ingen har ansvaret når et skip synker. Hemmelig eier: rare greier.

Tekst: Håvard Aagesen og Karoline Arnesen • Illustrasjon: minsk Det er populært å få penger til å forsvinne. Tall fra Tax Justice network sier at 21.600 milliarder dollar er gjemt unna av rike personer i skatteparadis. Hvem som eier disse pengene er hemmelig. De er mest sannsynlig blitt betalt til et selskap som har hentet ut en ressurs fra et land, og mest sannsynlig burde selskapet ha betalt skatt til landet for de ressursene de hentet ut. I mange tilfeller har ikke selskapet betalt noe skatt, det har bare flyttet pengene til et skatteparadis i stedet, og ingen kan ta ansvaret fordi det er umulig å finne ut hvem som tjener penger på selskapet. Hvem som eier disse selskapene er nemlig hemmelig. Hvordan kan det gå an? Vi må finne ut mer.

Vi snakker med spesialrådgiver i Finansdepartementet, Bjørn Skogstad Aamo. Han har greie på dette.

- Hvordan kan man bli en hemmelig eier?

- Når man skal opprette et selskap må man alltid oppgi eier her i Norge. Det registreres i Brønnøysundregistret, og der kan alle som vil søke opp informasjonen. Det som kan være problematisk er når store aksjeselskaper er eid av andre, gjerne utenlandske, aksjeselskaper. Noen av de selskapene kan være registrert i for eksempel et skatteparadis som holder hemmelig hvem den egentlige eieren er.

Okei, så hvis man vil være hemmelig eier, så må man opprette et selskap som eier et selskap. For å gjøre det enda mer hemmelig kan man også opprette et selskap som eier et selskap som eier et selskap (se selskapsstrukturen det er bilde av på side 14).

- Men hvordan kan man holde den personen av kjøtt og blod som tjener penger hemmelig?

- I mange skatteparadis er det mulig å oppnevne såkalte ”nominerte eiere”, noen som bare står i papirene, men egentlig ikke har noen tilknytning til selskapet. Da er det nesten umulig å spore opp den eieren som faktisk tjener pengene, for kontoen pengene kommer inn på kan også være

CHANGEMAKER 03/2013 20

gjemt bak lag med hemmelighold i skatteparadiset.

- Hvorfor har man lyst til å bli hemmelig eier?

- Det kan være flere grunner til det. I de fleste tilfellene er det for å slippe å betale skatt, fordi man ønsker å skjule hvor pengene kommer fra eller hvor de tar veien.

- Hvordan kan man få lov til å være hemmelig eier og lure unna penger?

Det er forskjellige lover og regler i forskjellige land. Her i Norge tenker det norske finanssystemet at alle i det lange løp tjener på åpenhet. Da blir det mer rettferdighet, ikke så mange omveier, ikke så mye mistanke og mer tillit.

- Vi vanlige folk står igjen som taperne vi da, når hemmelige eiere lurer unna penger og ikke betaler skatt?

- I Norge finner vi ganske greit ut av hvem som eier hva. Hvis en bank har mistanke om hvitvasking melder de fra til Økokrim og skattemyndigheter. Det er et godt samarbeid i Norge og hvitvaskingen har gått ned. Men i den fattige delen av verden har de ikke like sterke skattemyndigheter, og da kan mye penger forsvinne ut av landet.

Bjørn Skogstad Aamo var president i det globale nettverket FATF (Financial Aid Task Force) som jobber med bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. De jobber også med skattekriminalitet og med å styrke det internasjonale arbeidet mot skatteunndragelse. Changemaker jobber også for å få orden på hemmelige eiere i Jakten på ærligheten-kampanjen. Vi ønsker blant annet at det skal innføres register for egentlig eierskap sånn at vi kan holde eierne ansvarlige for at fattige land får den skatten de har krav på.

- Kommer det til å bli mindre skattesnyting og hemmelig eierskap, tror du?

FATF jobber for å rydde opp i egentlig eierskap. Dette arbeidet har fått litt fart politisk fordi England satte igang en prosess hvor de ønsker et oppgjør med Starbucks, Google og Amazon som unndrar mye skattepenger fra England. Det skjer mye på dette feltet internasjonalt. Det er en lang prosess, og vil nok pågå lenge, men Norge gjør en god innsats internasjonalt blant annet i OECD.

eiere w

FAKTA Hæ?

30-mars 1990 ble fergen Scandinavian Star solgt fra et amerikansk selskap til et selskap registrert i Bahamas. Mannen bak selskapet i Bahamas, Henrik Johansen, valgte å utsette å betale først 7 dager, og senere to dager til. Samme dag som kjøpet ble gjennomført tegnet Johansen forsikring på fergen, og dagen etter begynte den i rutetrafikk mellom Oslo og Frederikshavn. En uke senere, natt til 7. april, mens fergen var i internasjonalt farvann, ble skipet påtent og 159 mennesker omkom. Forsikringspenger har blitt utbetalt, men man har ikke greid å si hvem som eier selskapene som står som eiere av Scandinavian Star fordi selskapene er er registerert i ulike skatteparadiser. Nå eies båten av et selskap i Mongolia, et land uten fergeruter og uten kyst.

Hææ?!

Oljeselskapet Transocean, som også stod bak Deepwater Horizonoljesølet i 2010, solgte i 1999 en oljerigg fra sitt norske datterselskap til et annet datterselskap på Cayman Islands. For å unngå å måtte betale skatt av salget, tauet de oljeriggen ut av Norge og inn i internasjonalt farvann i åtte timer for å selge den, også tilbake inn i Norge igjen. Transocean innrømmet i 2006 skatteunndragelseanklagene fra norske myndigheter, men er nå også tiltalt for å ha unndratt 10 milliarder kroner i skatt for flere lignende salg.

HÆÆÆ?!!?!

John Fredriksens selskap Seadrill solgte i fjor en oljerigg for 1,4 milliarder kroner. Kjøperen var et postkasseselskap i de Britiske Jomfruøyene. Mannen som står som eier av postkasseselskapet Highway Investment Processing er den halvblinde, hjemløse, latviske alkoholikeren Erik Vangeles. “Han” solgte videre oljeriggen for 2,3 milliarder, og nå har 900 millioner kroner forsvunnet.

CHANGEMAKER MENER:

Vi trenger en global avtale om automatisk informasjonsutveksling!

Hvis en person oppretter en konto i skatteparadis burde informasjon om dette bli sendt automatisk til skattemyndighetene i det landet den personen skulle betalt skatt. Da ville det blitt lettere å ta skattesnyterne. Sånn fungerer det:

iA ger byg inn n E

nto i skatteparadiset etter ko B for oppr å un ndr as ka tt

A LAND

B LAND

Land B rapporterer automatisk til A Nå kan A bruke informasjonen og sørge for at innbyggeren betaler den skatten som land A har krav på

Fattige land får ikke være med I dag er det sånn at mange land har inngått bilaterale (altså, mellom to eller få land) informasjonsutvekslingsavtaler. Slike avtaler tar som oftest lang tid å forhandle frem, og Norge har først i 2013 klart å få avtaler med alle skatteparadisene i verden. Det er få fattige land som har fått på plass sånne avtaler med skatteparadis.

Du må vite svaret før du spør De bilaterale informasjonsutvekslingsavtalene som Norge har med andre land i dag, gir tilgang til informasjon dersom Norge ber om det. Dette krever at norske myndigheter sitter med nok informasjon til å konkret etterspørre en enkeltpersons eller et selskaps kontoopplysninger i et skatteparadis. Dette skaper en dobbel hindring for fattige land, som verken har inngått like mange avtaler, eller har stor nok kapasitet i sine skattemyndigheter til å grave frem nok informasjon til å få noe ut av avtalene.

En global avtale Derfor er det viktig at det utarbeides en global, multilateral avtale som kan inkludere alle land, og som bygger på automatisk utveksling av informasjon. Automatisk utveksling av informasjon innebærer at all relevant informasjon om utenlandske selskaper eller enkeltpersoners kontoer utveksles til de relevante skattemyndighetene på jevnlig basis. Det vil gi fattige land mulighet til å avdekke når de blir snytt for skatt slik at de kan kreve inn den skatten de har krav på.

21 02/2013 CHANGEMAKER

r e t e h g i l e m m e h e l a r t n e S TEMA: HEMMELIGHETER

r te Vi spu

litiske o p i e leder g o r aliste sentr

d deres m o utvalg

. heter g i l e m e hem t s e p y

Hann

Nestle e Sofie L in d a d Jeg h er hl ater å kildes ortere .

ol d Slett vlem a t i b d Ta lstyreme a s!

Sentr gebis ruker Jeg b

T he a

m dal

g. skjeg e gror H ei d et ikk r d r a e d W Knut lstyremedlemot under hakenhentesveis”. “ a Sentr en bald-sp kjører jeg g ar skjeg Jeg h lengre t t li r ha

g

Leder Sofie R u s te n i polit isk ut Jeg d va igger Justin lg for inte rnasjo Biebe nal ha r.

ndel

Når je

ar d kken e Ligleam fra ba n n a klyser d is e g Jo h g m y t e alstyr lukke opp ten.

Sentr bitteli åp g var leide p je g a e d J m ise de og sp

Tuva

Sentr W idskj ol d alstyr emed Jeg li lem ker å jogge Hele til jule året. musik

k.

CHANGEMAKER 03/2013 22

tga e Wes Dor th remedlem

ar d

n meg e jeg på n. y t e t y ls m ø r a m Sentr eskolen sk var sa e k ik n r vi På ba lv om ste se kjære

TEMA: HEMMELIGHETER

Advokater regnes ikke som de viktigste leverandører av tjenester som muliggjør skatteunngåelse og svart økonomi. Skatteparadiser, banker med strengt hemmelighold, og finans-, revisjon- og regnskap blir ofte nevnt først. Men også advokater bidrar på flere måter, blant annet ved å gi råd og bistand i spørsmål om skatt og transaksjoner og derunder lage opplegg for selskapsstrukturer og transaksjoner, foreta betalinger til og fra skatteparadiser.

Hentet f r a en ar tik kel a v a d v o k at , dr. jur i s & m a s ter i p s y ko l o gi , Sv er r e Bl an dh o l . A r tik kel en s t år i b o k a S K J ULT s o m h an dl er o m sk at tep ar a di s , gi t t u t a v Ta x Ju s tice Net w o r k N o r g e o g Ch an g em aker i 2 012 .

Selv om du ikke har noe pent å si; ikke hold kjeft!

Vi skjønner at mye penger blir flytta rundt om i verden for at folk vil unngå å betale skatt. Eiere som er hemmelige og datterselskaper som ikke har noen ansatte kan vel ikke flytte disse pengene selv? Hvem er det egentlig som flytter dem?

Tek s t og f o to: K aroline A r ne s en I 2010 avdekket norske skattemyndigheter at mellom 2005 og 2009 hadde store norske advokatfirmaer flyttet 7,5 milliarder til og fra skatteparadis på vegne av sine klienter.

- Advokater kan være mellommenn for rike mennesker som vil gjemme unna penger, sier Sigrid Klæboe, daglig leder i Tax Justice Network Norge.

Advokater er underlagt en taushetsplikt som sier at det som deles mellom en klient og dens advokat er hemmelig. Advokaten får ikke lov til å si det til noen. Taushetsplikten er viktig fordi den sørger for at mennesker får effektiv rettshjelp når de trenger det, og for at advokatene skal kunne hjelpe klientene sine så godt de kan. Dessverre misbruker mange advokater posisjonen sin til å hjelpe folk å flytte penger, og bruker taushetsplikten som unnskyldning for å holde det hemmelig. Jurister jobber mer og mer med å hjelpe folk med økonomiske ting, og det som kalles ”transaksjonsjus” er et voksende felt.

Sigrid Klæboe og Tax Jstice Network, som Changemaker er en del av, ønsker å få bedre

regler slik at advokater ikke kan tilrettelegge for ulovlig kapitalflukt lenger. Det har advokater reagert på, fordi de er redde for at den viktige taushetsplikten vil svekkes.

- Vi ønsker ikke å svekke taushetsplikten, men vi ønsker å ta den tilbake til det den var ment som, nemlig å sørge for at borgere får god rettshjelp. Vi vil ha den vekk fra det den har blitt nå, nemlig noe som kan utnyttes som et skalkeskjul for å flytte penger ulovlig, forteller Sigrid.

Politikerne og det norske systemet har ikke hengt med i svingene. Sigrid forteller at norske politikere fortsatt har en tanke om at Norge er et lite åpent land hvor ingen skurker vil utnytte systemet.

- Faktum er at verdens økonomiske systemer er blitt utrolig kompliserte, og norske myndigheter ligger 30-40 år etter. Vi ser at Økokrim og skattemyndighetene bruker mer tid på hver sak de prøver å komme til bunns i, og at strukturene blir vanskeligere å finne ut av. I mange tilfeller står advokaters taushetsplikt i veien.

Fremgang det siste året I mars 2013 kom det et lovforslag fra Finansdepartementet om unntak i advokaters taushetsplikt når det gjelder klienters penger som burde bli skattet av. Det har ikke blitt behandlet i Stortinget enda, men Sigrid er ganske sikker på at det blir en lovendring som gjør systemet litt mer rettferig.

Vi i Tax Justice Network skulle ønske at lovforslaget var litt sterkere. Vi skulle ønske at informasjon om avsender og mottaker av penger som advokater flytter ville blitt gitt til skattemyndighetene automatisk, og at det var tydeligere hvilke dokumenter lovforslaget gjaldt. Dette har vi sagt ifra til Finansdepartementet om. Men det er uansett et ganske godt lovforslag, og på høy tid at det kommer, sier Sigrid.

Finansdepartementet har det siste året hatt økt fokus på kapitalflukt og skatteunndragelse, og det blir spennende å se om de fortsetter å stramme inn og bli tøffere mot økonomisk kriminalitet.

23 02/2013 CHANGEMAKER

TEMA: HEMMELIGHETER

Der ingen skulle tru at 18 000 selskap kunne bu De fleste skatteparadis er bittesmå stater, gjerne på små øyer. Det finnes grunner til at det er sånn. Det er faktisk størrelsen det kommer an på.

Tek s t: K aroline A r ne s en • Illu s tr a sjon /f o to: Min sk / Nupi Changemakerveteran og skatteparadisekspert Peter Ringstad skriver for tiden masteroppgave om skattepolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt, med skatteparadiset Kypros som forskningseksempel. Han forteller oss at det finnes i hovedsak to grunner til at skatteparadis ofte er små stater.

1: Økonomisk grunn Å være et skatteparadis betyr at man prøver å tiltrekke seg penger og selskaper fra andre land. Selv lave skatter og avgifter kan gi store inntekter dersom man klarer å tiltrekke seg store nok mengder penger og selskaper. Man kan forenklet si det sånn i teorien; at jo færre innbyggere i skatteparadiset, jo mer på hver!

Samtidig får staten mindre inntekter av sine lokale innbyggere dersom disse har lavere skatt. Så jo flere innbyggere, jo mer tapt skatteinntekt. Derfor lønner det seg å være skatteparadis for lille Monaco, men ikke for store Frankrike. I større land som USA eller Sveits er det gjerne relativt selvbestemmende små delstater eller regioner, som f.eks Delaware (USA) eller Zug (Sveits) som er de mest aggressive skatteparadisene, mer enn landet som helhet.

de har vanskelig for å se at den økonomiske modellen ikke har vært sunn. Kypros var veldig sinte på Europa fordi de ikke hjalp dem under finanskrisa, noe som er rart når hovedårsaken til krisen på Kypros er å finne nettopp på Kypros, ikke hos EU. Landet har hatt dårlig politisk styring og en banksektor som har vært ute av kontroll. Det er ikke bærekraftig, forteller Peter, og drar paralleller til vår egen oljeavhengighet.

- Her i Norge investerer vi nesten bare i olje og gass, og det er motstand mot å endre kurs fordi alle har nytt så godt av pengene fra olja.

Ingen politikere tør å gjøre noe med det, selv om

2: Politisk grunn Når en sektor blir dominerende for inntektene til et land, styrker dette ofte den politiske innflytelsen til denne sektoren. Dette kan man observere i mange skatteparadis, hvor de politiske systemene kan framstå som «fanget» av spesielle interessegrupper, som for eksempel en bank- finans, eller forsikringsbransje. Kritikk av disse er uvanlig i media, og de lovgivende forsamlingene fatter beslutninger som er gunstig for selskapene. Ofte er det selskapene selv som har skrevet lovforslagene! Så lenge man klarer å opprettholde en idé om at dette er noe «alle tjener på» i skatteparadiset, vil en kritikk mot denne bransjen bli sett på som illojalt og en kritikk mot selve livsgrunnlaget til staten.

Rare politiske utfall Peter forteller at man ofte kan se rare politiske utfall i små stater. I det tidligere så populære skatteparadiset Kypros førte kommunistregjeringa en skikkelig liberal finanspolitikk. Kommunisme og økonomisk liberalisme er egentlig motsetninger.

- Dette er et fenomen man kan se i små lukka systemer hvor alle tjener penger på det samme. De finner måter å få politikken og ideologien til å passe inn med den sektoren landet lever av.

Land som er såpass avhengig av én sektor kan bygge opp en fornektelse som gjør at

CHANGEMAKER 03/2013 24

Peter Ringstad: forteller om hvorfor skatteparadis ofte er små stater.

vi egentlig vet at vi må fordi olja kommer til å ta slutt. Da kommer vi til å stå der med skjegget i postkassa.

Sveits har vært et skatteparadis i 100 år, og de får hjula til å gå rundt ved å tilby hemmelige bankkontoer og lave skatter. I land som har lange tradisjoner som skatteparadis har moralske og etiske verdier bygget seg opp rundt deres rolle.

- I Sveits legger man ofte vekt på at landet er et globalt «tilfluktsrom» for mennesker som for eksempel blir urettferdig forfulgt av undertrykkende regimer, som for eksempel er ute etter å konfiskere deres bankverdier. I visse tilfeller er dette sant, men de glemmer ofte å legge til at i minst like mange tilfeller er Sveits et tilfluktsrom for de private formuene til korrupte statsledere og diktatorer, sier Peter.

Finansforbannelse I utviklingsøkonomien snakker man om mange fattige lands ”ressursforbannelse”. Det er når land har veldig mye av én eller få ressurser,

gjerne olje, gull eller diamanter, og bygger hele økonomien sin rundt det. Samtidig har landene statlige institusjoner som er dårlige til å forvalte rikdommen. For eksempel Zimbabwe som er rikt på dimanter, men er fortsatt et veldig fattig land fordi pengene ikke kommer befolkningen til gode og ikke fører til vekst i andre sektorer.

- Man kan også snakke om små staters ”finansforbannelse”, forteller Peter. Å ha en økonomi som baserer seg på én ting kan være farlig.

I skatteparadis er ofte finansnæringen den største, og tiltrekker seg de beste hodene. De drar opp lønningene, priser på eiendom og andre ting går opp, og det blir vanskelig for folk som lever av andre ting å få råd til å leve der.

- Tradisjonelt drev de såkalte Britiske kanaløy-

ene med fiske, og levde av det og turisme. Nå er blitt for dyrt for turistene å komme dit, og det er knapt fiskere igjen, fordi øyene har blitt skatteparadis. Folk utenfor finanssektoren blir priset ut, sier Peter. Den lille skatteparadisøya Jersey er knapt ei mil på tvers, men har flust av superbiler. Noen folk blir vanvittig rike i skatteparadis, men det betyr ikke nødvendigvis at det skaper gode samfunn i det lange løp.

Av alle som tok høyere utdanning i Kypros i 2010, tok over 40 % utdanning innen business og finans. Det var veldig få som ville studere til å bli for eksempel helsearbeidere eller journalister. Siden finanskrisa brøyt løs i Europa og de utenlandske selskapene nå er i ferd med å trekke pengene sine ut av Kypros, står veldig mange i fare for å bli arbeidsløse.

På spørsmål om hvordan skatteparadisene skal komme seg ut av finansforbannelsen er Peter nølende.

- Veldig mye av det som skjer i skatteparadis går under radaren. Det er strengt hemmelighold, og så lenge det finnes rike mevnnesker og utspekulerte selskaper som har lyst til å gjemme unna penger, vil de fleste skatteparadisene klare seg greit. Spørsmålet er om verden vil tillate de det.

Flaks at alle changemakere i hele Norge skal jakte på ærligheten i hele høst! Vi skal jobbe for at Norge skal gå foran i den internasjonale kampen for å få en slutt på hemmeligholdet i skatteparadisene. Vi må overbevise verden om at vi må gjøre noe med dette.

På skatteparadiset Cayman Islands finnes det én bygning, ”Ugland house”, som visstnok skal romme 18 000 selskaper. Selskapene har satt opp adressen som hovedkvarter, men de har egentlig ikke noen ansatte eller aktivitet der. Det bare muligjør at selskapet kan flytte penger over på bankkontoer som er registrert på adressen.

25 02/2013 CHANGEMAKER

A NG

OL A

Johan fortel om trafikkbøter, korrupsjon og demokratiutvikling i Angola.

«Hæ? Unnskyld, senhor, eg snakker ikkje så veldig bra portugisisk». Strategivalet var tatt. Eg drog «uforståande utlending»-kortet for den angolanske politimannen. Her stod det om å unngå ei saftig bot og konfiskert førarkort utan å betale ei «gasosa». Likevel - lovbrotet var eit faktum, og eg visste det så alt for godt. Eg hadde svingt til venstre i krysset.

Politimannen smilte til kollegaen sin og la ikkje skjul på kva for ein tosk av ein europear han hadde føre seg. «Kvar jobbar du?» spurde han, og eg kunne nesten ikkje tru kor glad eg var for å høyre det. Med stolt mine og trykk på «_Kirkens_ Nødhjelp» såg eg ein ny veg ut av knipa. Kvar ein landsby, kvar ein angolanar har ei tilknytning til anten den katolske kyrkja eller ei av dei hundretals reformerte og evangelikanske kyrkjene. Respekten for kyrkjene hadde faktisk fått meg ut av ei traffikbot berre eit par veker tilbake.

Den gang ei. Politimannen ba om å få snakke med sjefen min, og med det var eg tom for alternativ. I bytte mot førarkortet mitt fekk eg ei «multa» for betaling på politistasjonen.

Eg visste ikkje om eg skulle vere skuffa eller glad. Episoden fortel jo om at ting er i endring i Angola. Vel har eg blitt spurt om cash frå det alltid tilstadeverande traffikkpolitiet, men dei fleste gir deg anten bot på korrekt vis fordi det er jobben deira eller

CHANGEMAKER 03/2013 26

slepp deg vidare når du har vist dokumenta dine. Den synlege korrupsjonen er på retrett i landet som er skulda for å vere mellom dei mest korrupte i verda.

Eit land i framgang Hovudstaden Luanda er i ei rivande utvikling.

Mellom enorme heisekranar, nye skyskraparar og pastellfarga portugisiske kolonibygningar snor dei trange gatane seg. Eit bysentrum opprinneleg bygd for eit par hundre tusen er tettpakka av folk og biler – og ikkje kva som helst for slags biler. Kollektivtransporten består av blå og kvite «candongueiro»-minibussar (og mikrodiskotek), men har du penger til bil i Angola, har du som regel råd til ein feit SUV. Gatene er så stappa med firehjulsdrevne beist at ein venstresving i eit kryss ofte fører med seg ein heil del tuting, kjeft og stopp i både den eine og andre retningen.

Dei raffe bilane har ofte sota ruter, men eg lurer ikkje så ofte på kven som skjuler seg bak ruta som eg lurer på kor pengene til bytraktorane kjem frå.

Angola er mellom dei raskest veksande økonomiane i verda. Etter den blodige og langvarige borgarkrigen tok slutt i 2002 har eksporten av rike oljeforekomstar i havet og diamantar frå innlandet sørga for eventyrleg vekst i brutto nasjonalproduktet (BNP). Men kjem alle dei nye pengene det angolanske folket til gode?

”Betre fordeling”?

José Eduardo dos Santos, som har vore president sidan 1979, har sitte ved roret heilt sidan tidleg i utviklinga av MPLA frå ei kommunistisk frigjeringsrørsle til eit dominerande regjeringsparti. Gjennom tida han har vore president har partiet moderert ideologien, og gjekk på 90-talet langt i å akseptere den frie marknaden som nøkkelen til Angola si framtidsvekst.

Likevel, under valkampen i fjor slo MPLA opp «Meir vekst og betre fordeling» som sitt slagord, og presidenten sa i sitt første TV-intervju på 22 år denne sommaren at hans største politiske forbilete er den tidlegare brasilianske presidenten Lula da Silva. Lula er kjent for å ha snudd utviklinga med aukande skilnadar i det klassedelte Brasil.

Dos Santos har ikkje klart å snu den same trenden i Angola. Nokon spør seg om han eigentleg har prøvd.

Trass i sterk vekst i økonomien, er Angola framleis klassifisert i gruppa av minst utvikla land (MUL). På FN sin Human development index er landet nummer 148 av 182. Over to tredeler av befolkninga lever på mindre enn 12 kroner om dagen. Nesten eitt av fem barn døyr før det fyller fem år. Malaria og sjukdomar som blir spredd av ureint vatn dominerar sjukdomsbiletet. Staten bruker nesten like mykje på bensinsubsidiane som folk med bil nyt godt av som på helse og utdanning til saman.

Demokratibygging: Kirkens Nødhjelp som Johan jobbar for i Angola arrangerte den første store konferansen om kapitalflukt i Angolas historie. Kanskje det er den spede starten på at Angolas økonomiske vekst kjem befolkninga til gode.

Tett trafikk: Det var i den tette hovudstadstrafikken at Johan tok ein ulovlig venstresving.

Pengane forsvinn og dei rikaste blir rikare President dos Santos er den rikaste mannen i Angola. Den eldste dottera hans, Isabel, er den rikaste kvinna i Afrika. I følgje Forbes er ho den fyrste kvinnelege dollarmilliardæren på kontinentet og god for 18 000 000 000 norske kroner. Korleis ho fekk tak på eigarandelane sine i dei største bankane, mobil-, sement- og diamantselskapa i Angola er det ingen som veit. Korleis sonen José Filomeno dos Santos har blitt sjef for det 5 milliardar dollar store oljefondet til landet eller søskena deira Welwitschia og José Eduardo Paulinho har opparbeida sin sterke posisjon som TV-produsentar er det heller ikkje så mange som veit. Gamle generalar frå krigen har blitt veldig suksessfulle bisnissmenn. I perioden 2007-2010 forsvann 32 milliardar dollar frå dei offentlege rekneskapa, i følgje ein rapport frå IMF. Det er nesten 25 % av brutto nasjonalproduktet til Angola i den perioden, det. Dei fleste av pengane fann dei att i det statlege oljeselskapet Sonangol sine rekneskap som investeringar i «husbygging, jernbanebygging og infrastruktur», utan at nokon spesifiserte kva for slags prosjekt dette eigentleg dreier seg om og kvifor ein skulle betale desse tinga utanfor dei statlege rekneskapa.

Like lite veit ein kor det blir av dei 3,4 milliardane Statoil betalte i signaturbonusar og penger til «sosiale investeringar» i 2012. Nesten alle desse pengane gjekk til Sonangol, det 100 % statseigde selskapet som gjekk i overskot med 22 millardar dollar i 2011, men overførte berre

Hovudstad i rivande utvikling: I Angolas hovudstad Luanda byggast det stadig nye bygg og veiar.

5 av dei til finansdepartementet. Dei to rapportane til finansministeriet og oljeministeriet frå 2008 tilbyr to ulike tal på kor mykje olje som vart produsert og tre (!) ulike gjennomsnittsprisar.

Diktatur? Nja...

Oppsummert: det er ikkje lett å vite nokon ting om noko som helst her i Angola. Spør du tre angolanarar om kvifor Manuel Vicente gjekk frå å vere sjef for Sonangol til å bli visepresident på eitt år, får du fem ulike forklaringar.

Spør du om Angola er eit diktatur, får du minst like mange svar. Visst er media kontrollert av staten – altså av MPLA. Visst har presidenten vide fullmakter og blir hylla dagleg som fredsarkitekt og landsfader. Visst slår politiet ned på alle tilløp til demonstrasjonar. Men diktatur?

Dei fleste eg snakkar med drar på det. Det kjennest som dei blir flaue. På eigne vegne. På landet sitt vegne. Det er jo ikkje sånn at dei finn seg i kva som helst, og det er ingen tvil om at det skyt opp vegar, nybygg, bensinstasjonar og bankar over alt i det store landet. Mange pilar peiker oppover. Og så blir det arrangert val.

Filomeno Vieira Lopes er generalsekretær i det vesle opposisjonspartiet Bloco Democratico, og fekk kjenne på kroppen kva det vil seie å vere i valkampoppkøyring i Angola våren 2012. Under ein demonstrasjon vart han banka opp av ein gjeng sivilkledde menn utan at politiet greip inn. No ber han arra i hovudbotnen og på armen som æresbe-

visningar og legg ikkje fingra imellom når han skal forklare kor den angolanske mineralrikdomen tek vegen eller kva ein kan kalle demokrati-praksisen.

Han synes ikkje det er så rart at Transparency International rangerer Angola på plass 157 av 174 land i sin korrupsjonsindeks eller at Freedom House gir merkelappen «Not free» om det politiske rommet.

Sterkare sivilsamufunn?

Dagen før eg tok den skjebnesvangre venstresvingen arrangerte Kirkens Nødhjelp den første store angolanske konferansen om kapitalflukt som har gått av stabelen. Der møtte eg Vieira Lopes. Der møtte eg eit kobbel av engasjerte folk i kyrkjene som arbeidar for openheit om pengebruken i sine eigne distrikt dagleg. Der møtte eg 100 menneske med vidt forskjellige bakgrunnar og roller i samfunnet. Mange av dei høyrer til på innsida av dei sota rutene i dei store bilene. Mange av dei kan berre drøyme om ein sånn status.

Eg veit ikkje kva vi fekk til den dagen. Men eg hadde ei god kjensle. Vi gjorde ein ærleg innsats for eit opnare Angola. Vi kom eit bittelite stykke nærmare at dei ansvarlege blir haldt til ansvar av befolkningen. At dei som lyg og bryt lova må betale for seg.

Eg laug ikkje da eg sa eg ikkje snakker så bra portugisisk, men eg braut lova. Ein venstresving er ein venstresving, og bota blei betalt.

27 02/2013 CHANGEMAKER

Super verving i sommer!

Foto: Anne May Agerup og Vegard Foseide Kari, Kristin, Anne May og Embla stod på stand for Changemaker i sommer og vervet til sammen over 60 stykker! Kari forteller om hvordan det var: - Stemninga i Molde var litt kjip noen ganger - for eksempel da vi satt inni teltet vårt uten et menneske i sikte, og skikkelig bra noen ganger - som da vi hadde en gjeng på 8 stykker inni teltet og nesten alle meldte seg inn i løpet av uka!

- Det beste trikset for å stoppe folk var kanskje å bruke snakkeboblene på gata - da var det mange som ble nysgjerrige. Men å fokusere på alt Changemaker har fått til og at politikere hører på oss og nevner oss på debatter og på Stortinget var skikkelig virkningsfullt!

Jentene ønsker alle changemakere en god vervehøst! Hvis du eller lokalgruppa di ønsker å ha stand for å verve flere, så kan dere bare si ifra til nma@nca.no hvis dere trenger noe stæsj til standen, eller tips til verving!

Har du husket å verve vennene dine, søsteren din, vennene til søsteren din, klassekompisen og søskenbarna dine? Changemaker vokser, men vi vil ha flere med på laget. Verv i vei!

Trosset vær og vind Litt dårlig vær stoppet ikke verve-pågangsmotet til jentene.

- Det var også kjempemorsomt da vi hadde ei elv av regnvann gjennom teltet, da teltet flytta seg en meter på grunn av vind, og da vi skulle på konsert og det kom flomvarsel - men så ble det sol istedet! I løpet av tiden de stod på stand lærte de seg noen triks.

Trosset vær og vind: Kristin Skjærseth Hildre vervet på Moldejazz. Det var veldig virkningsfullt å bruke de nye snakkeboblene!

Gøy på festival: Det hendte at andre changemakere kom innom standen på Skjærgårdsfestivalen. Her var Jan Tobias fra Changemaker Toten på besøk.

En verver må også hvile: Embla tar seg en pust i bakken og en matbit inni stand-teltet på Skjærgårdsfestivalen.

w

FAKTA Communication for change CFC er Kirkens Nødhjelp sitt utvekslingsprogram som består av 4 hoveddeler gjennom ett skoleår:

På plass i Nairobi: Det var en ganske stressende ankomst i Nairobi, Kenya fordi flyplassen stod i brann i august.

Les mer på CFC-deltakernes blogger.

(Foto: Julie Solvang)

Hilsen fra Kenya Årets Communication for Change-deltakere er på plass på forberedelseskurs i Nairobi. Snart drar de til forskjellige land rundt om i hele verden, men først skal de lære om kulturutveksling, om utviklingspolitikk, om å være på reise og ikke minst bli godt kjent med hverandre.

CHANGEMAKER 03/2013 28

Følg med på de spennende reisene utover høsten: • Francesca: fputz.tumblr.com • Anne May: anneicfc.wordpress.com • Marit: maritikenya.wordpress.com • Julie: www.reisenmin.wordpress.com • Victoria: victoriabs.wordpress.com

1. Uteopphold ved en av Kirkens Nødhjelp sine partnerorganisasjoner i Sør.

2. Folkehøgskoleliv på Sunnmøre Folkehøgskole 3. Informasjonsarbeid i Norge 4. God kjennskap til Kirkens Nødhjelp sin ungdomsbevegelse, Changemaker, sitt utviklingspolitiske arbeid.

CFC er ett samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM, og Fredskorpset (FK) Vil du vite mer om CFC? Se på www.nca.no/cfc eller send gjerne e-post til cfc@nca.no Programmet er spesielt egnet for personer mellom 18 og 23 år Søknadsfrist i april 2014

Husk å be tale medlemsavgif te

å være Har du lyst til verden med å forandre ag? gjennom foredr vår t. foredr ag om arbeidet dig spurt om å holde edr agfor på d me G DE Changemaker blir sta ha vi ng eller helt fersk, vil ari erf no g ca. lan @n har jdh du på Enten t med Janne Spørsmål? Ta kontak slaget! Interessert?

n!

Man teller bare som me dlem i Changemaker hvis man er betalende medlem. Me dlems avgiften er på 90 kroner for de som har vært med i mer enn et år, og på 50 kroner for de som er nye. Jo flere vi er, jo mer kan vi påv irk e politikerne våre, og jo mer for and rer vi verden!

Lyst til å star te lokalgruppe?

Lokalgr uppe er gø y! Les mer om lokalgruppeli vet og finn en lokalg på side 9, ruppe i nærhete n av deg. Hv a? Fin ikke noen lokalg nes det ruppe der du bor?

Star t en da vel! De ikke vanskelig i de t er t hele tat t. Alt dere tre nger er å være tre st ykke r som har lyst til å være med i gr uppa, også se nder dere en mail til nma@nc a.no for å få vite hvor dan dere går videre derfr a. Le tt som en plett, også får man sy kt mye moro ut av det!

Har du byttet adresse?

Husk å melde ifra til me dlemskonsulent Noor på nma@nca.no slik at pos ten kommer fram til deg !

We need you!

r!

Vinn fete premie vik tig! Hv is du ver ver Ver ving er moro og akerdritfine nye changem den 8 sty kker får du få tilsendt å for og on asj orm genseren! For mer inf erv ing w.changemaker.no/v ver vemateriell, se ww

Skribent i magen?

Fotograf i magen?

Illustr atør i magen?

Vitsemaker i magen?

Hvis du kjenner i magen at du har lyst til å bidra til magasinet, send en mail til karoline. arnesen@nca.no, da vel!

29 02/2013 CHANGEMAKER

LEDER

PSSSST! JEG HAR EN HEMMELIGHET! Hemmeligheten min har bare så sykt høy LOL-faktor. Like høy LOL-faktor som Dagbladet skreiv at Changemaker har når vi lager kampanjer. Jakten på ærligheten-kampanjen er den neste i rekken av kampanjer som skal rocke politikerne på Stortinget.

Gjennom høsten skal vi ha så sykt mange morsomme aksjoner som får folk til å le, dele hemmeligheter og bli med i kampen mot skatteparadisene med et lite LOL om munnen.

Hemmeligheten min har ikke vært så vanskelig å skjule. Jeg har laget like vanskelige strukturer for å finne ut av hemmeligheten min som gruveselskapet Barrick gold har gjort det å finne ut av skattesnusket sitt i Tanzania og andre fattige land.

Hemmeligheten min sjokkerer, akkurat som Statoil og Statkraft gjorde da det kom fram at de har masse kontorer i skatteparadis. Jeg skjønner godt at Statoil plutselig har snudd på flisa og ikke vil ha land-for-land-rapportering (som er et krav fra Changemaker) likevel, så mye som de har å skjule.

Hemmeligheten min er like kjip for deg å lese som roseprodusenten Karuturi Global er for India når de unndrar flere millioner skattepenger som kunne ha gått til den indiske statskassa. Pengene kunne blitt brukt på helse og utdanning, men i stedet ender de i en konto i et skatteparadis. Skikkelig kjipt. Så kjip er hemmeligheten min også.

Hemmeligheten hadde du allerede visst hvis du hadde hatt en automatisk informasjonsutvekslingsavtale med meg. Synd for deg at det ikke finnes en sånn global avtale, da.

Forresten, en hemmelighet ved hemmeligheten min er at det ikke er jeg som er egentlig eier av den. Og dere kommer aldri til å finne ut av hvem det er. Moahahaha! (Hvis ikke Changemaker får gjennomslag for alle kravene i kampanjen vår da. Da blir det jo avslørt.)

Ble du gira på å høre hemmeligheten? Kom på Changemakerhelg 20.-22. september i Trondheim eller utenfor Oslo. Det blir LOL-ing, sjokkerende fakta og skolering om urettferdighet, bra folk, stor aksjon, engasjement og avsløring av hemmeligheter. <3

Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker

CHANGEMAKER 02/2013 30

Aktivistaktiviteter

Changemakeren

KRYSSORD 1. Erling Borgen er medlem i Changemaker, men han har en litt spesiell status. Hva er den?

2. Changemaker jobber for at verden skal bli mer...

3. Changemaker ønsker at selskaper skal rapportere på virksomheten i hvert land de opererer. Dette heter...

4. I Jakten på ærligheten ønsker vi en global avtale om automatisk utveksling av...

5. I august ble Norge historiske da vi gjennomførte en...

6. I høstens kampanje skal vi ikke samle underskrifter, men...

7. Ett av kravene i kampanjen handler om et register for egentlig...

8. Changemakerhelg arrangeres 20.-22. september på Langhus og i...

På SommerSNU fikk Iselin og lokalgruppa seg et klimafadderbarn. Hadde det artig under kreativt verksted for å finne ut hvordan man skulle være en god klimafadder.

CHANGEMAKEREN Iselin Marie Jensen 17 år, medlem i Sarpsborg lokalgruppe.

Løsningsordet dukker opp i de røde firkantene. Send løsningsordet på mail til karoline.arnesen@nca.no og vær med i trekningen av en stilig t-skjorte.

Hvor lenge har du vært med i Changemaker?

Jeg har vært med i Changemaker i 1 år nå.

Skal du på Changemakerhelg 20.-22. september?

Ja! Jeg skal på Changemakerhelga på Langhus utenfor Oslo.

TRE TØFFE FRA TORBJØRN Hemmeligheter og konspirasjoner 1. Russisk etterretning gav i 1905 ut en falsk tekst som skulle bevise at jødene i all hemmelighet konspirerte for å skaffe seg verdensherredømme, noe som legitimerte forfølgelse og hat mot jøder. Hva het denne teksten?

2. I 1996 ble det avslørt at norsk politi i all hemmelighet overvåket en norsk politiker som på det tidspunktet undersøkte de hemmelige tjenestenes ulovlige overvåkning under Den kalde krigen.

Hvilken politiker var dette?

3. Datateknikeren Edward Snowden avslørte i juni omfanget av USAs hemmelige overvåkning av datatrafikk, blant annet gjennom overvåkningsprogrammet PRISM. Hvilke kjente selskap ble det avslørt at hadde gitt informasjon om sine brukere til dette programmet?

Hva er det morsomste minnet fra Changemakerhelg?

Mitt morsomste minne er fra åpen scene på Changemakerhelgen 2012 i Drammen, jeg lo så jeg gråt nesten hele tiden.

Hva er din hemmelighet?

Da jeg var liten så sladret jeg alltid til mamma hvis storesøsteren min hadde gjort noe galt.

Har du et godt tips for å samle inn hemmeligheter?

Hvis man er hyggelig og imøtekommende mot de man treffer på gata eller andre steder, så vil de aller fleste dele en hemmelighet.

Hva er det mest urettferdige i verden?

Det mest urettferdige i verden er at det ikke er alle som har det like bra som oss, det er massevis av mennesker rundt om i verden som ikke har mat, et sted å bo, og noen har til og med ikke noen til å bry seg om en, og det er urettferdig. Så det er vel egentlig derfor jeg ble med i Changemaker, fordi jeg vil at de som ikke har det så bra skal få det bedre. Også vil jeg rett og slett være med på å forandre verden!

Har du et forandre-verden-tips?

Jeg tror på at ingen kan forandre verden alene, men sammen kan vi forandre verden. Hvis alle gjør litt så vil verden til slutt bli forandret.

31 02/2012 CHANGEMAKER

Svar: 1) Sions vises protokoller 2) Berge Furre (SV) 3) Apple, Facebook, Google, Skype, Microsoft og Yahoo.

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

KLART VI KAN

FORANDRE

VERDEN!

PÅ CHANGEMAKERHELG

20.-22. SEPTEMBER POLITISKE VERKSTEDER OM NORD-SØR-SPØRSMÅL

KREATIVE VERKSTEDER OG STOR AKSJON

GOD MAT, QUIZ, SPORT OG SPILL, ALLSANG OG MORO

LES MER OG MELD DEG PÅ: WWW.CHANGEMAKER.NO