VALG Changemakermagasinet nr 2 2013

changemaker

magasinet

Nr. 2 - 2013

VALG Hvordan velger vi?

all verdens valgspr책k

skoledebatt

cabin crew

Changemaker holdt valgvake for ny generaldirektør i Verdens handelsorganisasjon 6. mai ble det valgt ny leder i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Changemakere over hele landet holdt valgvake og heiet på sin favorittkandidat, og til slutt gikk brasilianske Roberto Azevêdo av med seieren. Dette var det vi ønska oss, for Azevêdo er en som har troa på multilaterale forhandlinger, altså forhandlinger mellom mange land, slik at fattige land får mulighet til å bli hørt

CHANGEMAKER 02/2013 2

og til å stille krav i forhandlingene. Woho!

Mandag 13. mai hadde Changemaker aksjon foran Utenriksdepartementet hvor vi overleverte bilder fra valgvakene vi hadde hatt. Det ser nemlig ut som at regjeringa har mista troa på WTO, og de har heller satset på mindre avtaler, der fattige land ikke er med, og bilaterale handelsavtaler hvor man lager avtaler

to og to. Det kan føre til at de fattige landa blir tvunget til å gå med på avtaler som ikke fører til utvikling. Vi ga bildene og noen alvorsord til politisk rådgiver i UD Kathrine Raadim, og sa at “Changemaker følger med, nå må dere holde det dere har lovet i Soria Moria 2!” - nemlig at Norge skulle jobbe for en mer utviklingsvennlig handelspolitikk.

3 02/2013 CHANGEMAKER

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

Redaktøren

TAR ordet:

Stortingsvalget til høsten var grunnen til at VALG ble temaet for dette magasinet. Det kommer til å bli snakket spesielt mye om valg i tiden som kommer, men valg er alltid aktuelt. Det merket redaksjonen i arbeidet med dette temaet. Vi tar så mange valg hele tiden. Vi er frie mennesker, og det betyr at vi er nødt til å velge sjæl. Det kan være litt deilig og litt slitsomt. Hvilken skole skal du gå på til høsten? Hva skal du studere? Hva skal du ha på deg, hvor skal du bo, hvem vil du stole på, hva skal du spise, drikke, gjøre på fritida, mene, like? Ta en titt på side 18. Der forteller psykologiekspert Anine Cecilie Riege om hvordan og hvorfor vi velger som vi gjør, og ikke minst hva denne valgfriheten gjør med oss.

Alle disse valgmulighetene kan gjøre oss litt handlingslammet.

Vi skal velge vår egen statsleder til høsten. Hvilke saker er viktige for deg? Hvem skal du stemme på? Hvis du ikke er gammel nok til å stemme; hvordan skal du påvirke? Du kan fortsatt kjempe for de sakene som er viktige for deg, påvirke politikere, påvirke foreldrene dine og de rundt deg. Enten du blir klimafadder, stiller spørsmål i skoledebatt, eller bare snakker med vennene dine så kan du gjøre en forskjell fram mot valget. Et sted å starte kan være med å lage ditt eget valgspråk med valgspråkgeneratoren på midtsidene. Post slagordet ditt på twitter, og få folket til å stille seg bak kampsaken din. Det blir nok en sikker vinner!

Sommeren nærmer seg og redaksjonen skal snart ta sommerferie, men først skal vi på SommerSNU i Kristiansand, selvsagt. Vi håper du koser deg med dette magasinet i varmen. Kanskje det får bli med på stranda, eller på hytta, eller i parken. Det velger du sjæl!

Ha en knallgod sommer.

Karoline Arnesen

CHANGEMAKER 02/2013 4

ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang REDAKTØR: Karoline Arnesen Tips eller tilbakemeldinger?

Kontakt oss!

E-post: karoline.arnesen@nca.no Tlf: 917 91 751 Changemaker, Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo www.changemaker.no REDAKSJONEN: Helene Onshuus Maja Gudim Burheim Mari Johansen Aune Mattias Rolighed Bergset Nina Camilla Fossli Moe Vegard Foseide Åshild Leirset BIDRAGSYTARAR: Fredrik Løkting Hasselberg Hanne Sofie Lindahl Haakon Gjerløw Ingebrikt Kvam Ingrid Aas Borge Ingrid Verne Torbjørn Gjefsen Ylva Helene Schwenke FORSIDEILLUSTRASJON: Karoline Arnesen Denne publikasjonen er muliggjort med støtte fra Norad.

DESIGN OG TRYKK: GRØSET™

INNHOLD

10

18

25

INNHOLD 06 Asles samfunnslære 09 Changemaker Tromsø 10 Den nye skatteparadiskampanjen 12 Gode minner 13 TEMA: VALG 16 Lag ditt eget valgspråk 18 Hvordan velger vi?

21 Spørsmål til skoledebatt 24 Bli klimafadder du også!

26 Korrespondentbrevet: Kenya

28

5 02/2013 CHANGEMAKER

SAMFUNNSLÆRE med Asle

Asle er en lærer som har jobbet i Kirkens Nødhjelp i en årrekke. Han var en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Nødhjelp om det allerede i 1991. Asle hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995, og nå er han tilbake for å forklare oss viktige begreper og sammenhenger.

De valgene vi tar hver dag Vi tar valg hver eneste dag. Valg er ikke bare noe som skjer i stemmelokaler annenhver september, hver gang vi handler og forholder oss aktivt til den handlingen vi gjør tar vi et valg.

I går hadde jeg og kona invitert til kaffe og kaker, og jeg fikk ansvar for å handle inn. På ren rutine går jeg gjennom butikken, plukker opp melk, mel og alt det andre vanlige. Det siste på listen min var kaffe. I kaffehyllen plukket jeg ut den samme kaffeposen jeg alltid gjør. Det er en fairtradekaffe.

Når vi handler mat kan vi velge å plukke ut varer som sikrer at de som har produsert dem får rettferdig betalt, eller vi kan velge å ikke gjøre det. Til vanlig gjør vi ikke et aktivt valg, vi går på autopilot. I går

de grunnleggende strukturene som skaper fattigdom. Det å kjøpe fairtrade endrer kanskje ingen strukturer, men det viser at vi bryr oss om velferden til de som produserer maten vår.

plukket jeg ut en fairtade-kaffe helt uten å tenke over det. Det var bare en vane. Mange tenker ikke over at de ikke velger fairtradekaffen når de er i butikken, kanskje de ikke vet hva fairtrade er heller. Veldig mye av det vi gjør handler mer om vane enn om valg, men man kan velge å endre vaner.

Men hvorfor er vi i Kirkens Nødhjelp og dere i Changemaker egentlig så opptatte av å velge rettferdige produkter? Det å velge å kjøpe fairtrade sender sterke signaler, det viser at du velger å betale litt mer for at de som har jobbet med å lage varen skal få rettferdig betalt.

Men endrer det verden at vi velger fairtrade når vi går i butikken? Her strides de lærde. Det vi i alle fall kan være enige om er at det viktigste er å endre

Årssamlinga i tweets: #CMÅS Mattias R. Bergset ‫@‏‬MattiasRB 12 Apr Årssamlinga til @ChangemakerNor er opna! Rekordstor deltaking i år! #CMÅS Ingrid Aas Borge ‫@‏‬ingridaborge 12 Apr Den mest spennende debatten på #cmås er i gang. Hva skal @changemakerNor mene om investeringer i utviklingsland?

Changemaker ‫@‏‬ChangemakerNor 12 Apr RT @AVFDiego - @arildhermstad om @changemakernor på #cmås ”Jeg har merket meg at dere er svært vitale for tiden”. #GodtÅBliSett Plan Norge ‫@‏‬PlanNorge 12 Apr Ønsker @ChangemakerNor, våre allierte i #NytAfrika, lykke til med årssamlingen! #ffnor #cmås Haakon Gjerløw ‫@‏‬HaakonGjerlw13 Apr Lokalgruppene på #cmås gidder ikke godta at SST sier de er ræva på demokrati, ved å snu demokratiet mot dem <3 @ChangemakerNor Changemaker ‫@‏‬ChangemakerNor13 Apr Alle må huske å snakke i lunsjen! #cmås http://instagram.com/p/YCdxe_tf0-/

CHANGEMAKER 02/2013 6

NOTISER Tweets: #CMÅS Kaja Irene Mathisen ‫@‏‬KajaIrene13 Apr ”Å bytte ut cmkurs med nytt lederkurs er som å kaste ut babyen med badevannet” @ingridaborge #cmås Haakon Gjerløw ‫@‏‬HaakonGjerlw13 Apr Ligger an til at ChangemakerUKA ryker #cmås @ChangemakerNor Hans Inge Alander ‫@‏‬alandern13 Apr Sitter på #cmås og får høre vitser om @Spireorg . Neste helg blir det motsatt tipper jeg.

Mari Johansen Aune ‫@‏‬marijaune13 Apr Ordstyrer oppfordrer leder @ingridaborge til å beherske språkbruken. (litt for?) engasjert ytring på #cmås Johanne Ligaard ‫@‏‬jafrikaa13 Apr og da kom koordinaTorbjørn med smågodt til oss.. =) #cmås #kvardagshelt Fredrik Hasselberg ‫@‏‬FredrikHass13 Apr @KirkensNodhjelp @AMHelland med engasjerende hilsningstale på #cmås pic. twitter.com/Mn8FFFtcvf Changemaker ‫@‏‬ChangemakerNor14 Apr Vår kjære leder ingridaborge stemmer for at vi skal bytte navn til Ingridklubben. #cmås http://instagram.com/p/YFA3xYSL3O/ Ingrid Aas Borge ‫@‏‬ingridaborge 14 Apr Endelig litt uenighet i forsamlingen på #cmås. Fører investeringer i utviklingsland til utvikling? #kjedeligmedkonsensus @ChangemakerNor Haakon Gjerløw ‫@‏‬HaakonGjerlw 14 Apr Hadde rekki å få unge med min kjære, lære den å telle og innstilt den som tellekorps raskere enn kontoret klarer å telle #cmås Changemaker Vestfold ‫@‏‬cmvestfold14 Apr advarsel: kaffesøl på andre rad #cmås AVFDiego ‫@‏‬AVFDiego 14 Apr #cmås har talt: Det blir fred! (Som hovedtemakampanje altså). Klart @changemakernor skal forandre verden!

Hedda Langemyr ‫@‏‬HeddaLangemyr14 Apr Gratulerer så mye til Ingrid Aas Borge som gjenvalgt leder i Changemaker Norge. Hun er rett kvinne på rett plass, til rett tid! #cmås Kirkens Nødhjelp ‫@‏‬KirkensNodhjelp14 Apr Gratulerer @ChangemakerNor med vel overstått årssamling! Dere forandrer verden igjen og igjen.

Hanne Jansen ‫@‏‬hannemjansen14 Apr @GuroAamboe kunne ikke hatt det bedre, er på vei hjem fra #cmås nå, vært supert! Ja, jeg skal på sommerSNU, regner med å se deg der!

Din Constanze ‫@‏‬Kaizermafia14 Apr Hæ? Hvorfor har ikke jeg brukt helga på #cmås ?

Oljefondet lager svinesti i India Oljefondet og Norges Bank (NBIM) ble klaget inn for OECDs kontaktpunkt for brudd på menneskerettighetene med sine investeringer i det snuskete indiske stålselskapet Posco. I slutten av mai kommer kontaktpunktet med en slutterklæring i klagesaken mot NBIM. Den er omfattende og ikke nådig mot NBIMs totale mangel på samarbeidsvilje. Changemaker er skuffet over Norges Banks manglende respons på klagen og håper på oppmerksomhet rundt deres manglende innsats og vilje i slutten av mai.

Veien videre i klimaforhandlingene På klimatoppmøtet i desember i fjor ble flere forhandlingsspor avsluttet.

Nå dreier klimaforhandlingene seg i hovedsak om ADP, en avtale som skal være juridisk bindende og omfatte alle land. Etter planen skal avtalen være ferdigforhandlet i 2015 og tre i kraft fra 2020. I tillegg diskuteres det hvordan ambisjonene skal økes for perioden før 2020, noe som er avgjørende for å nå togradersmålet. I mai har forhandlere vært samlet i Bonn, der de har diskutert klimaavtalen i møter og verksteder.

Under neste forhandlingsrunde i Bonn i juni skal Changemaker være tilstede og jobbe for en rettferdig, ambisiøs og bindende avtale.

Ny sjef i WTO! I fleire veker har Verdens handelsorganisasjon (WTO) hatt ein omfattande utvelgingsprosess for å velge ny generaldirektør. Den Idolaktige valprosessen er no over og den nye generaldirektøren heiter Roberto Azevedo. Azevedo var dei fattige landa sin favoritt og har sagt at multilaterale forhandlingar og utvikling er viktig for han. “Dette resultatet passar bra med det vi hadde sett føre oss, så no håper vi berre at dette kan skape nytt liv i forhandlingane om utviklingsrunda i WTO,” seier Ingrid Aas Borge.

To skumle rekorder I 2012 ble det satt to skumle rekorder i klimasammenheng melder nettstedet tograder.no som presenterer status fra klimavitenskapen. For første gang har CO2-nivået i atmosfæren passert 400 ppm, eller 0,4%. Allerede ved CO2konsentrasjoner over 350 ppm vil det over tid være alvorlig skade på jordens økosystemer. Et uttrykk for det høye CO2-nivået fikk vi da 2012 ble året da det aldri har vært mindre is i Arktis.

Sommeren 2012 var det bare halvparten så mye is i polhavet som gjennomsnittet 1970-2000. Mindre is i Arktis forsterker klimaendringene fordi åpent hav absorberer betydelig mer varme fra sola enn is som reflekterer det meste.

Heikki Holmås lover åpenhetskonvensjon!

Utviklingsministeren kom i mars med nyheten om at Norge skal gå foran i arbeidet om en global konvensjon for finansiell åpenhet. Dette kan være viktig i kampen mot kapitalflukt. Mangel på skatteinformasjon er et av de store problemene utviklingsland står overfor når de skal sloss mot skatteunndragelser. Verken vi eller regjeringen vet helt hva innholdet vil bli, men vi venter spent på utviklingen og håper dette blir et stort skritt i riktig retning.

7 02/2013 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Øytun Folkehøgskole v/ Tabita Slettvoll Tel.:41080138 E-post: tabitaslettvoll@gmail.com

Changemaker Tromsø

v/ Ylva Helene Scwhenke Tlf: 97438879 E-post: ylvaschwenke@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hunstad Tlf: 46840250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Fræna

v/Anne Solfrid Myrseth Tlf: 45284072 E-post: cm.fraena@gmail.com

Changemaker Trondheim student v/ Åsmund Oksavik Oltedal E-post: trondheimstudent@gmail.com

Changemaker Molde

v/Guro Aambø Tlf: 91698637 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Moelv

v/ Yngvild Bjørdal Tlf: 90508876 E-post: changemakermoelv@gmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Elise Eidset Tel: 94896599 E-post: eliseeidset@hotmail.com

Changemaker Hamar Changemaker Toten

Changemaker Nordhordland

v/ Anna Martine J Karsrud Tel: 99150365 E-post: changemaker.toten@gmail.com

v/ Marius Vågenes Villanger Tel: 46417667 E-post: Marius.villanger@bkkfiber.no

Changemaker Oslo Ung

Changemaker Bergen Student

v/ Frøydis Fosslie Moe Tel: 40057311 E-post: osloung@gmail.com

v/ Iris June Bø Nesje Tel: 97566161 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemakerm Bømlo Folkehøgskole v/Camilla Ertresvåg Tlf: 92640690 E-post: camillaertres@hotmail.com

Changemaker Kristiansand

v/ Ingvild Myhre Tlf.: 99126746 E-post: kristiansandchangemaker@gmail.com

CHANGEMAKER 02/2013 8

Changemaker Vestfold/Tønsberg

v/Anne May Agerup Tlf: 40016802 E-post: annemay.agerup@hotmail.com

Changemaker Fredtun Folkehøgskole v/Camilla Ertresvåg Tlf: 92640690 E-post: camillaertres@hotmail.com

v/ Ida Johanna Aaraas Tlf: 48191451 E-post: idagje@gmail.com

Changemaker Oslo student

v/ Tuva Widskjold Tlf: 48056660 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker St. Hanshaugen

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

LOKALGRUPPA LOKALGRUPPA

Changemaker Tromsø

– Engasjert og solidarisk ungdom Leder i Changemaker Tromsø, Ylva helene Schwenke gir oss nyheter fra nord.

I Nordens Paris – litt bedre kjent som kystbyen Tromsø, finner du kanskje noen av de mest engasjerte ungdommene i landet. Som leder var det ikke en stor utfordring å samle sammen en gjeng som ville være med på å forandre verden.

Lokallagsoppstarten i september med 6 aktive medlemmer utviklet seg raskt til et lite eventyr med snaue 20 dedikerte changemakere.

Alltid etikk foran profitt Men hvorfor synes Tromsø-ungdommen at det er så viktig å engasjere seg? Karine Stiberg Birkelund (17) svarer: - Det er så mye jeg kan lære av å være med, og Changemaker gjør så mye bra! I tillegg var kjæresten min med, så det var jo et pluss.

I løpet av vår tid som aktiv lokalgruppe har vi rukket å ha et par aksjoner, i tillegg til å gå i 1. mai-tog under parolen ”Etikk foran profitt”. Det er noe vi i Changemaker Tromsø er opptatt av – ingen griske profitthaier skal kunne utnytte de mindre velstående. Profitt skal aldri komme i veien for at etiske retningslinjer skal bli fulgt, og at mennesker som lever under eller nært fattigdomsgrensa skal kunne løftes ut av fattigdom. I utgangspunktet fortjener alle retten til et verdig liv, og det burde ikke være et sjansespill om du kan leve trygt til du er 90, eller om blir fratatt den sikkerheten i et land som mangler ressurser.

få en engasjerende debatt om det vi vil gjøre for å forandre verden. Lokalgruppen hadde 6 representanter på Årssamlingen i år. Det å være på ÅS var en opplevelse ingen angret på, til tross for lange møter med mye prat og lite snacks.

Viktigheten av arbeidet som ble gjort er av den størrelsen hvor det har ingenting å si hvor lenge man må sitte på et møterom og diskutere, eller hvor lavt blodsukker du får, fordi vi jobber for å forandre de urettferdige strukturene i verden.

I tillegg – det å møte andre engasjerte mennesker er noe av det beste man kan gjøre. Og dessuten, hvordan skal vi ellers forandre verden om vi ikke skal gjøre det sammen?

Vi forandrer verden – selv uten snacks

Alt i alt synes vi at Changemaker en organisasjon uten like, og vi i lokalgruppen i Tromsø vil gjøre vårt beste for å holde det sånn. Vi står sammen for en bedre verden!

I Changemaker Tromsø har vi en god del forskjellig ungdom i alderen 15-19. I og med at de fleste har varierende interesser er det mulig å

Fem på rappen: Kjøtt eller fisk?

Kjøtt

Venstre eller KrF? Venstre

Sommer eller vinter?

Sommer

Bygd eller by?

By

Egill Björgvin Elvarsson (17) Star Wars eller Ringenes Herre?

Ringenes Herre

9 02/2013 CHANGEMAKER

Finansielt hemmelighold Noen land har lover og regler som gjør det mulig for både selskaper og enkeltpersoner å holde bankkontoer, overskudd, fortjenester, eierandeler, overføringer og formuer hemmelig.

Dette bidrar til det urettferdige økonomiske systemet i verden og fører til at fattige land mister mye av pengene de har krav på, mens forretningsfolk og selskaper blir rikere og rikere.

Skatteparadis Skatteparadis er land eller områder som kjennetegnes ved at de har forskjellige skattesystemer for lokale innbyggere og utlendinger. Skatteparadis tilbyr ikke bare utlendinger lav eller ingen skatt, men også anonymitet og enkle, raske og fleksible regler for registrering. Derfor kan hvem som helst registrere et selskap i et skatteparadis og gjemme unna penger her og slippe å betale skatt.

Eksempler på skatteparadis er Bermuda, Cayman Islands, Sveits, og City of London.

Changemaker sin neste hovedtemakampanje skal handle om skatteparadis. Den lanseres på SommerSNU og skal fortsette utover hele høsten. Her er kravene våre:

Finansielt hemmelighold i skatteparadis muliggjør ulovlig kapitalflukt fra fattige land. Norge må jobbe for at selskaper slutter å stjele skatten fattige land har krav på.

Norge må: • innføre utvidet land-for-land-rapportering • innføre register for egentlig eierskap • jobbe for global avtale om automatisk informasjonsutveksling

Fattige land Ulovlig kapitalflukt rammer alle land, men det er kjipest for de fattige landa. Når store beløp forsvinner ut av land uten at man skatter av dem, går det utover innbyggerne i landet. Det blir mindre penger igjen til blant annet skole, helse, veier og andre ting som er viktig for utvikling.

CHANGEMAKER 02/2013 10

Automatisk informasjonsutveksling En avtale mellom land som sier at de skal rapportere automatisk til hverandre dersom noen av selskapene fra et av landene har virksomhet i det andre. Det gjør at man automatisk kan registrere hvor mye skatt selskapene skal betale i hvert av landene, og man kan unngå at selskapene gjemmer unna penger.

Selskaper Mange selskaper har veldig kompliserte selskapsstrukturer. De oppretter datterselskaper i forskjellige land, deriblant skatteparadiser.

Det er ofte vanskelig å finne ut hvilke datterselskaper som hører til hvilket moderselskap. Et datterselskap er et selskap som er eid 50% eller mer av et annet selskap, moderselskapet.

Register for egentlig eierskap

Skatt Skatt er en viktig inntekt for stater. I Norge hadde vi ikke hatt den velstanden vi har i dag hvis ikke utenlandske selskaper som henter opp olje utenfor kysten vår måtte betale skatt til oss. Changemaker mener det er viktig at utviklingslandene også får kreve skatt av de ressursene og den virksomheten som skjer hos dem.

Myndigheter og organisasjoner kommer ofte til kort når selskaper skal stilles til ansvar for skatteunndragelser, korrupsjon, terrorfinansiering og annet snusk de har drevet med. Komplekse selskapsstrukturer gjør det ofte umulig å finne ut hvem som står bak et selskap. Med ”egentlig eierskap” mener vi det mennesket av kjøtt og blod som til syvende og sist kontrollerer selskapet. Disse er ofte skjult av lag på lag av hemmelighold: komplekse selskapsstrukturer, penger gjemt unna i skatteparadis og bruk av “liksomeiere” uten reelt ansvar. Åpenhet kan oppnås forholdsvis enkelt ved at et land fører et register der selskap må oppgi den egentlige eieren bak selskapet. Dette er et krav som får stadig økt oppslutning internasjonalt.

Ulovlig kapitalflukt Ulovlig kapitalflukt er penger fra korrupsjon og kriminalitet, men det er også penger som kommer fra lovlig virksomhet som ikke er rapportert og skattet av. Den årlige ulovlige kapitalflukten fra utviklingsland er 1260 milliarder dollar. Til sammenligning er verdens bistand på 120 milliarder dollar i året. Den største andelen av ulovlig kapitalflukt (60-65%) er såkalt “kommersiell” og foregår i multinasjonale selskaper. Et selskap registrert i et skatteparadis kan for eksempel kjøpe en banan fra et søsterselskap i Brasil for kunstig lav pris, slik at det ikke blir mye overskudd igjen å skatte av i Brasil. Deretter kan selskapet selge bananen videre til sitt datterselskap i Norge for en kunstig høy pris for å unngå å betale skatt på overskuddet i Norge. Da blir nesten alle penga igjen i skatteparadiset! Slik handel med feil priser internt i selskap står for over halvparten av dette skattejukset (54,7%).

Utvidet land-for-land-rapportering En rapporteringsstandard som innebærer at selskaper rapporterer inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte i alle landene de opererer i. Dagens gjeldende rapporteringsstandard innebærer derimot at selskaper kun trenger å vise samlede tall, for eksempel ett samlet tall for alle land i Afrika og Asia. Flernasjonale selskaper flytter overskudd mellom land, ofte via skatteparadiser, for å redusere skatt.

Land-for-land-rapportering vil synliggjøre slik flytting av overskudd og dermed gjøre det lettere å oppdage skattejuks.

Man får ofte assosiasjoner til en liten paradis-øy når man snakker om skatteparadis. Dette er fordi mange skatteparadis er små øystater. På en øy som denne kunne det for eksempel vært registrert 10 000 selskaper. Ofte registrerer selskapene seg med adresse og tilhørighet i et skatteparadis uten at de har noe ordentlig kontor. (Foto: Chris Harrison/CC)

11 02/2013 CHANGEMAKER

Minner fra SommerSNU Jeg tror at mitt beste minne fra SommerSNU så langt, er fra det året jeg skulle bli CfC’er. SommerSNU var da på Nesodden, jeg var helt ny, og jeg skulle i etterkant være fire mnd i Nicaragua. Det er ingen spesiell hendelse eller øyeblikk jeg tenker tilbake på, men jeg husker jeg hadde en ekstremt god følelse under hele SNU fordi hele greia med Changemaker passet meg så bra. Som ny ble jeg veldig godt tatt i mot, og jeg gledet meg veldig til året med CfC og til å fortsette med Changemaker. CfC’erne burde glede seg!

Fredrik Løkting Hasselberg (leder for Politisk Utvalg for Fred)

Då eg kom heim etter SommarSNU i Bergen i 2009, var alle sokkane eg hadde hatt med med framleis reine. Det var dritfint vêr heile veka og fottøy var overflødig. Eit bra SNU blir målt i antal barfotdagar!

Mattias Bergset (leder for Politisk Utvalg for Handel)

Eitt av dei beste SommarSNU-minna mine, er frå aksjonen i Bergen, 2009. Då hadde me hovudtemakampanje på norsk våpeneksport. Heile SNU kledde seg opp i bunad og finstas og gjekk i 17. mai-tog, væpna med leike-maskingevær og leike-pistolar. Fana sa: “Der er typisk norsk å tene pengar på krig.”

Jon Øgaard Schjelderup (leder for Internasjonalt Utvalg)

Beste sommerSNU minne: siste kveld på sommerSNU 2012 med allsang hele natta og litt varierende energinivå.

Maria Soot-Ryen (medlem i Internasjonalt Utvalg)

Mitt beste SNU-minne er utvilsomt fødselen av Radio Changemail: med tolv timer igjen av bussturen hjem til Oslo fra SNU i Tromsø måtte det iverksettes drastiske tiltak for å opprettholde moralen i bussen - resultatet ble Radioprogrammet “de fire søyler” som skulle representere alt som var godt med Changemaker: trivsel, samhold, omfattende mimring og deltagelse fra publikum via sms! Jeg husker fremdeles alle spaltene, slik som “klar ferdig rettferdig”, “på SNU, husker du?” og “grine av det fine”.

Jon André Hvoslef-Eide (medlem i politisk utvalg for Gjeld og Kapitalflukt)

SommerSNU i Bergen 09.

Det var mitt første SNU og mitt første ordentlige møte med Changemaker.

Det var en rar, men sykt fin gjeng. Siste natta ble vi oppe lenge, lenge, og i stedet for å gå og legge oss og sove et par timer, ble vi oppe enda litt til, og så klatret vi opp på Ulriken for å se på soloppgangen.

Det var en veldig trøtt, lang og sliten time før vi var oppe, men ÅH så fint!

Jeg glemte at jeg var trøtt, glemte vel alt ei lita stund tror jeg. Fin sol, fin utsikt, fine folk. Alt i alt et fint minne kan man vel si.

Kristine Lindebø (medlem i politisk utvalg for Klima og Miljø)

BLI MED PÅ SOMMERSNU 2013 I KRISTIANSAND 23.-28. JUNI! Meld deg på her: www.changemaker.no CHANGEMAKER 02/2013 12

Midnattsgrilling på ei strand i Lofoten: Det var siste SNU som CFCerer (CFC10/11), og Håvard prøver å vise akkurat hvor sammensveisa vi har blitt i løpet av året som har gått.

Ikke slitne, trøtte eller lei når man er på SNU, nei!

Astrid Ånestad (medlem i politisk utvalg for Klima og Miljø)

JA

NEI

KANSKJE? VET IKKE.

..

TEMA:VALG 13 02/2013 CHANGEMAKER

FIRE PÅ FRIVILLIGKONTORET: HVA ER VIKTIG FOR DEG NÅR DU SKAL STEMME TIL HØSTEN?

Guro: Partienes verdigrunnlag er viktig for meg. Rettferdig fordeling bryr jeg meg om, og jeg ønsker ikke skatteletter.

Ingrid: For meg er både enkeltmennesker og fellesskapet viktig, så jeg setter meg inn i hva partiene mener om begge deler.

Helene: Jeg er veldig opptatt av økonomisk politikk, så jeg vurderer partiene ut ifra det. Jeg er for en konservativ handlingsregel. Og vil ikke at det skal være tiggerforbud!

All verdens valgspråk Dersom du skal gjennomføre en politisk kampanje, og ønsker å få med deg horder av folk, må du kunne kunsten å overbevise ved hjelp av få ord. Da kan du trenge et slagord, eller et valgspråk som uttrykker akkurat det du står for i en setning. Vi har samlet et knippe av verdens kjente/ukjente, gode/mindre gode og fine/ufine valgspråk.

Liberté, Égalité, Fraternité (Frihet, likhet, brorskap) Et av verdenshistoriens mest kjente valgspråk, brukt under den franske revolusjonen fra 1789-1799. Demonstrantene krevde at den eneveldige monarken og aristokratiet måtte vike plass for demokratiet.

He killed my ma, he killed my pa, but I will vote for him.

Presidentkandidat og tidligere opprørsleder i Liberia, Charles Taylor, truet med å gjenoppta borgerkrigen dersom han ikke vant presidentvalget i 1997. Taylor vant valget med 75.3% av stemmene. Hovedmotstanderen, Ellen Johnson Sirleaf, fikk kun 10% av stemmene. Sirleaf ble senere Afrikas første kvinnelige president, i 2005, og fikk Nobels fredspris i 2011.

Catch up and overtake America!

Nikita Khrushchev, førstesekretær i det sovjetiske kommunistparti fra 1953-1964, hadde ambisiøse planer for Sovjetunionens økonomi.

Shooting for the future Den amerikanske våpenlobbyorganisasjonen, National Rifle Assosiation (NRA), har funnet et treffende slagord!

Håvard: Skolepolitikk er viktig for meg, og jeg vil stemme på et parti som er gode på det. Også syns jeg miljøpolitikk er viktig, så jeg vil også sette meg godt inn i hva partiene sier om dette.

CHANGEMAKER 02/2013 14

All animals are equal, but some animals are more equal than others.

Grisene i George Orwells bok “Animal farm”, lurer de andre dyrene til å tro at noen dyr er likere enn andre. Sånt driver kanskje folk med óg?

I am a man Slagord fra den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet, hvor demonstrantene krevde at Afro-amerikanere skulle få like rettigheter som andre amerikanere.

Tek s t: Mar i Aune

Don’t owe, won’t pay!

Valgspråk fra jubilee 2000, en internasjonal kampanje for å slette illegitim gjeld ved millenium-skiftet i 2000.

Freedom in our lifetime!

Klar målformulering i den Sør-Afrikanske motstanden mot Apartheid

President Zuma has a right to Human dignity and privacy Slagord brukt av president Zumas tilhengere under den Sør-Afrikanske valgkampen i 2011. Dersom det hersker tvil: politikere har samme rettigheter som oss andre.

Til fordel for verden Panamas nasjonale valgspråk . Skikkelig altruistisk og ydmykt.

Der er Østerrikes skjebne å regjere verden Østerrikes nasjonale Valgspråk. Høye ambisjoner.

Fachisme betyr krig! Vi velger freden! Stem det Norske Arbeiderparti Valgkamp-plakat utgitt av Det norske Arbeiderpartis kvinnesekreteriat ved valget 1936.

Frem mot okkupasjonen i 1940 førte Arbeiderpartiet den “brukne gevers politikk” for å forsøke å holde Norge utenfor krigen, noe de senere ble mye kritisert for.

Know your status!

I Lesotho er 23 % av innbyggerne mellom 15 og 49 HIV-smittet, og 70 personer dør daglig som følge av viruset. I 2006 satte FN i gang en kampanje for at alle landets innbyggere over 12 år skal vite om de er smittet av HIVviruset.

TEMA: VALG

Blå utvikling Høyre gjør det sterkt på meningsmålingene før valget til høsten. I løpet av de siste to regjeringsperiodene har Changemaker fått god kjennskap til hva de rødgrønne mener om utvikling. Men hva tenker egentlig Høyre er god utviklingspolitikk? Vi spurte Høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter Gitmark.

Når vi vet at 2/3-deler av verdens olje- og gassressurser må bli liggende for at vi skal nå 2 graders-målet, hvem bør ha rett til å pumpe opp de ressursene vi kan ta opp?

Jeg er teknologioptimist. Grønn teknologi vil kunne redusere vår oljeavhengighet. Kombinert med et globalt utslippsregime, vil det en gang i fremtiden kunne bli naturlig å la olje- og gass bli liggende. Alle land har i utgangspunktet rett til å benytte sine naturressurser.

Ulovlig kapitalflukt tapper utviklingsland Les hva Changemaker for skattepenkrever om åpenhet og ger som de skatteopplysninger på kunne brukt side 10 på utvikling.

Dersom dere kommer i regjering, hvordan vil dere jobbe for mer åpenhet om skatteopplysninger globalt? Åpenhet er viktig, spesielt for et lite land som Norge. I tiden fremover må vi aktivt bruke de kanalene vi har til rådighet for å kunne påvirke andre. For eksempel mener jeg OECD er et godt egnet forum for å fremme dette arbeidet. Gjennom målrettet arbeid for å få økt gjennomslag i internasjonale organisasjoner kan vi jobbe for mer transparens, spesielt i skattespørsmål. Høyre støtter også Publish What You Pay og kravet om å sette inntekter, utgifter og skatt inn i en kontekst.

Norge er en av verdens største våpeneksportører, og norske våpen havner på avveie. Dersom dere kommer i regjering, hvordan vil dere jobbe for å sikre at norske våpen ikke skal havne i udemokratiske regimer hvor menneskerettigheter brytes?

Det er viktig at Norge Les mer om hva praktiserer Changemaker mener om streng kontroll våpenhandel på side 22 av våpeneksport. Felles internasjonale regler er viktig. Høyre vil jobbe internasjonalt for å fremme høyere kontrollstandarder når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. Innenfor rammene av NATO synes jeg man bør gjøre en sterkere innsats for å innføre sluttbrukererklæring for alle land som felles norm.

Oljefondet tjener penger på menneskerettighetsbrudd og det er urettferdig. Dersom dere kommer i regjering, hvordan vil dere sikre at den etiske forvaltningen styrkes og at Etikkrådet får de ressursene de behøver for å sørge for at Norge ikke tjener penger på menneskerettighetsbrudd?

Jeg mener det er viktig at oljefondet trekker seg ut av selskaper som har systematiske brudd på menneskerettigheter. Oljefondet er investert i rundt 10.000 selskaper, og Etikkrådet må ha anledning til å følge opp de ulike investeringene. Jeg er spent på hva Strategirådet anbefaler, for Etikkrådet gjør en viktig jobb og jeg synes arbeidet deres bør prioriteres.

Bilaterale investeringsavtaler fratar land politisk handlingsrom til fordel for utenlandske investorer. Vil dere fortsette dagens linje om å ikke inngå bilaterale investeringsavtaler dersom dere kommer i regjering?

Bilaterale investeringsavtaler gir helt nye muligheter for utvikling. Vi vet at solide samfunnsinstitusjoner, vern om privat eiendomsrett og en velfungerende rettsstat er noen av nøklene til økonomisk fremgang. Alle innbyggerne må få mulighet til å delta i verdiskapingen. Bilaterale investeringsavtaler gir rettslig forutsigbarhet og skaper dermed rom for en inkluderende vekst. Bilaterale avtaler styrker altså de samfunnsmessige institusjonene som kan løfte kontinenter ut av fattigdom. Det er en av mange måter å måter å drive med kapasitetsbygging i lavinntekts- og mellominntektsland. Høyre vil helt klart åpne for nye bilaterale investeringsavtaler, dersom de utformes slik at begge parter tjener på avtalen.

Les mer om bilaterale avtaler på side 25

Fo to: Stor ting s ar k i vet 15 02/2013 CHANGEMAKER

VALGSPRÅKGENERATOR

Lag ditt eget valgspråk! Gå gjennom rutene, velg kampsak, hvem det handler om og hva som er viktig for å f Oppsummer til slutt valgspråket ditt med tre ord og post alt på twitter. Kanskje du får mange som støtter sa

1

Hva er kampsaken din? - hva går du til valg på?

Skriv ordet på linje nummer 4

URETTFERDIGHET GRATIS SYKKELREPARASJON SKOLEGANG KLIMAENDRINGER LØRDAGSGODTERI FRAMTIDSOMBUD GRATIS DANSETIMER FRIHET STABILITET SUNN KOST DØGNING PÅ SNU

2

3

KORTERE SKOLEVEI KORTERE SKOLEDAGER UFORUTSIGBARHET VERN AV LOFOTEN VESTERÅLEN OG SENJA MER ÅPENHET I SKATTEPARADISENE ISBADING FRED KJÆRLIGHET SNØFRI VINTER MIDNATTSOL ÅRET RUNDT MER LATTER

Hva må gjøres?

Skriv ordet på linje nummer 3

SØRGE FOR RETTE OPP I ENDRE MOBILISERE TIL SKAPE FINNE VIDEREFØRE SATSE PÅ OPPRETTHOLDE TRYGGE PRODUSERE SØRGE FOR ØKT SØRGE FOR MINDRE/FÆRRE TA ANSVAR FOR MOTVIRKE

4

hvem handler de

Skriv ordet på linje n

POLITIKERNE FOLK FLEST HUNDER FORBRUKERNE FATTIGE LAND MAKTA HVER OG EN NABOEN BORGERMESTEREN MØDRE UNGDOMMER ELITEN ARBEIDERNE LÆREREN JUSTIN BIEBER CHANGEMAKERLEDE SMÅSØSKEN LOKALGRUPPA CHANGEMAKER STATSMINISTEREN INGEN

viktighet

Skriv ordet på linje nummer 2 SKAL VIL MÅ TRENGER Å BURDE

1

2

3

7

8

9

6

få det til. aken din?

5

nøkkelfaktor for å få det til

Skriv ordet på linje nummer 6 BROKKOLI FATTIGE LAND DANSELÆREREN FAGPERSONER PROFESJONELLE AMATØRER VERKTØY SKIFØRE SAMHOLD DÅRLIG STEMNING SAMFUNNET JUSTIN BIEBER POLITIKERNE VERDIGHET AKSJONER UNGDOMMER BARN ELDRE FORELDRE BORGERMESTEREN ST. HANSFEIRING CHANGEMAKER NORGE SMÅBØNDER ANANAS MAIS ISOPORINDUSTRIEN AKSJEMEGLERE UNDERSKRIFT FLASH MOB HIGH FIVES GODE KLEMMER BAKVERK

et om?

nummer 1

EREN

4

5

7

nøkkelfaktorens rolle Skriv ordet på linje nummer 5

MED UNNTAK AV MED UTEN PÅ VEGNE AV IMOT FOR PÅ GRUNN AV SAMMEN MED

oppsummer valgspråket ditt med tre ord

Skriv ordene på linje nummer 7-8-9 FRIHET LIKHET BRORSKAP OMSORG TROFASTHET FRAMTIDSRETTET VISJONÆR RETTFERDIG GALSKAP FREMOVERLENT AKTIV SUNN TRADISJONSTRO VERDIG SAMSTEMT FRISK SYMPATISK DRAMATISK POLITISK KORREKT PARTISK NYTENKENDE MEDGJØRLIG TILPASSNINGSDYKTIG HISSIG KOMPROMISSLØS FREMGANG TRIVSEL LYKKE ÆRE FRYKT TRYGG SKREMME UTFORDRE

6

Post hele valgspråket ditt på twitter med hashtagen #CMmag. Godt valg!

TEMA: VALG

Det er slitsomt å tenke Vi står overfor valg hele tiden. Hva skal du kle på deg, hvilken vei skal du gå til skolen, i hvilken rekkefølge skal du gjøre oppgavene dine, hva skal du stemme på, skal du handle fairtrade, skal du kildesortere? Hva er det som bestemmer hvordan og hvorfor vi velger som vi gjør?

Tek s t: K aroline A r ne s en Fo to: K aroline A r ne s en og Tron Trondal - Vi mennesker tar mange typer beslutninger, og hvordan vi tar disse valgene avhenger av typen valg vi må ta.

Jeg snakker med Anine Riege som er stipendiat ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun forsker på bedømmings- og beslutningspsykologi, og hvordan vi vurderer risiko og sannsynlighet.

Vi lever uten å tenke oss så mye om Nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahneman, har skrevet en bok som heter ”Thinking fast and slow” der han oppsummerer flere ti-års forskning på beslutninger og tenkning. Han hevder at man kan dele måten vi tenker på inn to kategorier, ”System 1” og ”System 2”. System 1 er kjapt, intuitivt, automatisk og implisitt.

- Det er i system 1 vi lever mesteparten av liv-

CHANGEMAKER 02/2013 18

ene våre. Her går det fort, og vi tenker ikke så mye over valgene vi tar. Alle dagligsagse valg, som hva man skal handle i butikken, om det er trygt å gå over veien eller ikke, eller om hva vi skal se på TV, forteller Anine.

Ofte kan vi ta snarveier i System 1.

Hvis vi syns spørsmålet eller valget er litt vanskelig kan vi bytte ut med et enklere spørsmål. For ekA nine Riege sempel hvis man skal bedømme om noen er skyldige i en kriminell handling eller ikke, så kan vi bytte ut spørsmålet med ”ser denne personen ut som en kriminell?”, vi kan bruke

tommelfingerregler, ”hvis noe ser farlig ut, så er det sikkert farlig”.

System 2 er mer kontrollert, regel-basert, komplisert og saktegående.

- I system 2 er det tungt for oss å være. Her er det mer kompliserte spørsmål, hoderegning og logikk. Det går treigere, og vi må systematisere og få overblikk, sier Anine.

Vi liker ikke så godt å være i System 2. Det krever mye av oss, og det er ingen garanti for at det blir riktig. Noen forskere mener at det er i dette systemet vi finner individuelle forskjeller som kan påvirke folks evne til å ta gode valg. Et eksempel på dette er individuelle forskjeller i hvor gode vi er til å tenke på mange ting samtidig.

Alle er for eksempel ikke like kjappe i hoderegning.

- Jeg tror at mennesker ofte ”foretrekker” system 1 fordi det er slitsomt å være i system 2. Vi orker ikke å tenke på alle faktorene, derfor bruker vi System 1 og tar en raskere avgjørelse. Og dette er ikke i seg selv noe negativt! System 1 funger som regel helt fint. Men det er viktig å understreke at dette ikke er helt adskilte tenkemåter, det er ingen tette skott,

Valgfriheten fører rett og slett til at vi ikke orker å ta noen valg.

og systemene flyter over i hverandre, men det er et fint blide på hvordan vi tenker, forteller Anine.

170 % sjanse for å vinne VM I tillegg til at vi ofte ikke orker å tenke på vanskelige ting er vi også ganske dårlige til å se for oss hva som vil skje i famtida. Vi mennesker er ganske dårlige til å beregne sannsynlighet.

Hvis vi skal tippe på hvor sannsynlig det er at et lag vinner fotball-VM, så sliter vi med å fordele prosenten. Vi kan si at England har 50 % sjanse, Brasil har 30 % sjanse, Spania har 40 % sjanse og Tyskland har 50 % sjanse. Det blir 170 % til sammen, og det går ikke opp fordi vi har bare 100 % å fordele.

- Dette er fordi det er krevende å se alle lagene i sammenheng. Vi tenker ofte at sannsynlighet er noe som er iboende i det vi vurderer, forteller Anine.

Vi kan si sånn ”Norge har jo blitt litt bedre, jeg liker han nye treneren, de har gjort det bra på treningskamper, det går jo riktig vei. Hvis vi bare fortsetter sånn så har vi 20 % sjanse til å vinne fotball-VM”.

- Det vi heller burde gjort var å sammenligne Norge med alle de andre deltakende lagene, og så fordelt 100 % utover på de lagene vi tror vil gjøre det bra. Men dette er vanskelig for oss.

I et forskningsprosjekt ledet av Karl Halvor Teigen har Anine jobbet med tolkningen av verbale sannsynligheter og hvordan vi forstår for eksempel begrepet ”usannsynlig”. Et spennende funn handlet om forskjellen på tall og ord. Hvis man ber folk oversette hva klimaforskere mener når de sier at det er ”usannsynlig” at havet vil stige med 100 cm innen 2100 tolker de fleste det som et sted mellom 10 og 30 % sjanse for at dette vil skje.

Anine og kollegaene A nine Riege hennes gjennomførte et eksperiment hvor de sa til deltakerne at klimaforskere sier at havet helt sikkert kommer til å stige med 50-90 cm innen 2100.

Deretter skulle deltagere selv skrive en havstigning som var ”usannsynlig”. Her kom de fleste deltakerne opp med en havstigning som var mye høyere enn 90 cm. Så, når vi hører at noe er ”usannsynlig” så tenker vi at det ikke kommer til å skje i det hele tatt.

aktive valg for noe som vi tenker kommer til å skje i framtida, forteller Anine.

I USA tar de uendelig mange valg hele tiden.

De skal stemme på skolestyrerepresentanter, bystyrerepresentanter, borgemestre, guvernører, senatorer, kongressmenn, presidenter, og de skal styre livene sine med minst mulig innblanding fra andre. ”The land of the free” synger de i nasjonalsangen, og denne friheten setter de veldig høyt. Men det at de er så frie betyr at de må velge hele tiden.

Staten skal ta færrest mulig valg for dem, og det finnes ikke noen systemer som automatisk sikrer framtida deres. Den må de velge å sikre selv.

Pensjonssparing skjer automatisk i Norge. Vi kan justere litt sånn som vi selv vil, men uansett, når vi får lønna vår, så settes en del av den automatisk av til pensjonen vår. Dette må amerikanerne velge å ordne opp i selv, og det som viser seg er at det er veldig få som setter opp et pensjonsfond.

- Å sette opp et pensjonsfond er krevende og man må gjøre mange vurderinger. Dessuten er de ikke motiverte, for mennesker har ikke så lett for å ta valg om ting som kanskje eller kanskje ikke kommer til å skje i framtida, sier Anine.

Hva som er default har mye å si, fordi flertallet velger å ikke velge. De bare lar det skure og gå.

Default - Det som skjer når folk må ta så mange aktive valg er at vi ofte velger å ikke forholde oss til dem. Det ser man på valgoppslutningene i USA, folk møter ikke opp for å stemme. Valgfriheten fører rett og slett til at vi ikke orker å ta noen valg. Dette må vi ikke klandre oss selv for, men konsekvensene kan være store, forteller Anine.

I boka ”Nudge” skrevet av Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein står det om hvordan mennesker lander på en slags ”default mode” eller standard-modus når valgene blir for mange eller for kompliserte. De sier at vi går for standarden fordi det blir for vanskelig å være i System 2 og vurdere helhetlig.

Psykologene Johnson og Goldstein har gjort mange spennende forsøk på dette temaet.

De har blant annet sett på hvorfor det i noen europeiske land er nesten 100 % av befolkningen som er registrerte organdonorer, mens i andre europeiske land er det nede i 4 %. I Østerrike var 100 % av befolkningen organdonorer, mens i Tyskland var bare 14 %.

Kulturforskjellene mellom disse landene er ikke så veldig store, så de ville gjerne finne ut av hvorfor det var så stor organdonor-forskjell mellom dem.

Det viste seg at forskjellen lå i hva det var som var default. Når en tysker går for å ta førerkortet må han fylle ut et skjema. På det skjemaet er det en boks hvor han kan krysse

Det at vi mennesker ikke klarer å prioritere klimaet er ikke fordi vi er fæle og egoistiske folk, men fordi det er vanskelig for oss.

Det er enklest å tenke kort Det er altså ikke så lett for oss å forstå sannsynligheter. Derfor, når FNs klimapanel sier at det er en 50 % sjanse for at vi når togradersmålet, som nokså sannsynlig vil bety at vi kan unngå irreversible klimaendringer i framtida, dersom vi lar 2/3 av alt fossilt brennstoff ligge i bakken, så skjønner vi ikke helt hva de sier.

- Det at vi mennesker ikke klarer å prioritere klimaet er ikke fordi vi er fæle og egoistiske folk, men fordi det er vanskelig for oss. Både vanskelig for oss å forstå sannsynligheten for at klimaendringene kommer til å skje, men også vanskelig å ta

av hvis han ønsker å bli organdonor. Tyskeren krysser ikke av, og blir dermed ikke organdonor. Når en østerriker går for å ta førerkortet må han også fylle ut et skjema. Der er det en boks han kan krysse av hvis han ikke ønsker å bli organdonor. Han krysser ikke av og blir dermed organdonor.

- Organdonasjon er en god sak, og et stort og viktig valg som kan bety mye. Det er vanskelig for oss å ta disse store valgene.

Ikke fordi vi ikke bryr oss, men kanskje nettopp fordi vi bryr oss og det blir for komplisert og stort å tenke over, sier Anine.

Denne forskningen viser at hva som er default har mye å si, fordi flertallet “velger” å ikke velge. De bare lar det skure og gå. Forfatterene av Nudge mener også det, og foreslår en del endringer i hva som burde være default i USA. For eksempel at når man skriver under på en arbeidskontrakt så må man krysse av hvis man ikke ønsker at pensjonssparing skal bli satt opp automatisk.

Changemaker jobber for å endre defaulten Å jobbe med årsakene til fattigdom slik som Changemaker gjør er jo på en måte å endre standard-modusen. Vi ønsker å endre strukturene som legger til rette for urettferdighet, slik at vanlige folk ikke trenger å velge så mye selv.

Vi jobber med WTO for å sørge for at all handel skal bli rettferdig, ikke bare noen få varer som folk aktivt må velge å kjøpe. Vi jobber med den etiske forvaltningen av hele Oljefondet, ikke bare med å rydde opp i enkeltinvesteringer. Vi jobber med klimaforhandlingene fordi vi mener at de store kuttene må bestemmes på politisk nivå, og at det ikke bare kan være avhengig av enkeltmenneskers handlinger.

- Jeg tror at når det gjelder solidaritet og valg, så kan folk lett føle at de bare er en dråpe i havet. Derfor er det lurt å legge til rette for at systemene er rettferdige, slik at folk ikke trenger å tenke så mye over om de velger rett eller galt. Sånn er det med alle ting. Hvis man gjør det enkelt for folk, så øker sjansen for at de velger riktig.

Klart vi kan forandre defaulten!

Eksperten: Anine Riege, stipendiat ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo forteller oss at vi er bygd sånn at vi ikke orker å ta bevisste valg hele tiden.

19 02/2013 CHANGEMAKER

TEMA: VALG

Vi må byrje med oss sjølv: Utviklings-kommunikasjonsguru og retorikar Sindre Stranden Tollefsen prøver å gje oss svar på kvifor utviklingspolitikk ikkje er sexy valkampsaker.

Uinteressant utvikling?

Changemaker driv stort sett og syslar med politikk, då ofte utviklingspolitikk. Og det er jo ofte ein kamp for å få mediemerksemd om våre saker som sjeldan handlar om DEG eller lommeboka di, men det går faktisk av og til. Det merkelege er at i den tida nettet, avisene og tv-en har flest saker om politikk, nemleg når det er valkamp, er det færrast saker om utviklingspolitikk. Kvifor er det slik?

Tek s t: Vegar d Fos eide Fo to: K ir ken s Nø dhjelp

Journalistfeil?

Kvifor er ikkje “vår tids største felles utfordring”, som statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kallar dei menneskeskapte klimaendringane, viktig nok til å bli tema gong på gong i tv-debattane og på reklameplakatane? Kvifor flokkar ikkje journalistane seg rundt Erna Solberg (H) når ho meiner at Oljefondet vårt, ein av verdas største pengebingar, skal investere meir i fattige land? Vi spør tidlegare kommunikasjonskonsulent i Changemaker (CM), Sindre Stranden Tollefsen, som no er leiar for medieog kampanjeseksjonen i Kirkens Nødhjelp.

- Kven er det som har skulda for mangelen på dei store sakene om dei store spørsmåla? Er det journalistane eller politikarane?

- Det er ingen av delane. Til sjuande og sist er det bistands-, og solidaritetsorganisasjonane sin feil, vi klarer ikkje å skape nok engasjement for utviklingsspørsmål.

- Javel? Du vil ikkje skulde på andre?

- Nei, det er ein god regel å byrje med seg sjølv. Vi har til dømes snakka altfor lenge om det målet om at 1% av bruttonasjonalproduktet skal gå til bistand. Vi har kanskje gravd vår eiga grav der, seier den sjølvpiskande og angrande kommunikasjonsmannen.

- Politikarar er opptatt av å bli valt, journalistar er opptatt av å få lesarar, klikk og kikk – det er litt for slitt å berre klage på pressa og journalistar. Vi må nok byrje med oss sjølv.

Organisasjonsfeil?

- Så du trur det er interessant nok for folk flest altså?

- Ja, sjølvsagt, men eg trur ikkje vi har kome

CHANGEMAKER 02/2013 20

langt nok til å skape engasjement i befolkninga for utviklings- og nord-sør-spørsmål. Ingen organisasjon klarer å skape interesse nok, verken WTOboks-nerdane eller dei fadderbarn-orienterte.

- Kva kan skape meir blest rundt utviklingspolitikk då? Meir krangling?

- Det trengst meir konflikt, ja. Vi har skapt ein kommunikasjonsform som er empatisk og medfølande, ei mjuk kjenslemessig side – medan konfliktstoffet blir heldt unna når organisasjonane snakkar om utvikling.

Politikarfeil?

Høgre, med stortingsrepresentanten Peter Gitmark i spissen, har foreslått å kutte drastisk i den vesle delen av bistandsbudsjettet som går til nord-sør-informasjonstiltak til sivilsamfunnsorganisasjonar (den som mellom anna Changemaker får pengar frå). Kan det bli sexy valkampstoff eller?

- Kanskje. Men det minner meg om den vanlege kulturdiskusjonen. Ein treng statleg støtte for å få til ein mangfaldig kultursektor, og ein treng statleg støtte for å ha mangfald i bistand- og utviklingssektoren. Om ikkje får vi ei forflata og kommersiell utvikling – folk ser nok den parallellen.

- Kva må til for at utviklingsspørsmål skal fenge folket?

- Vi må lage ein låg terskel for inngang til temaet. Og så, etter kvart, bringe folk opp på eit meir sofistikert nivå. Typiske bistandsorganisasjonar og CM er litt ulike der, fadderbarnfolka byrjar “der nede” med det enkle bildet av fattige barn, CM er på eit anna nivå. Men ingen klarer å engasjere det breie lag av befolkninga, ikkje CM heller.

Rådgjevarfeil?

- Det blir fleire og fleire kommunikasjonsrådgjevarar som jobbar for politikarar. Dei skjermar politikarane frå media, og det er nok fleire av dei enn det er journalistar. Dei er vel ikkje interesserte i å bruke tid på “upopulær” politikk - er dette ein ond sirkel for utviklingspolitikken? Korleis påverkar dette valkampen?

- Det er tosidig. Journalistar har forandra seg, dei er meir opptatte av “spelet” i politikken framfor innhaldet. Dei bruker råare metodar enn før. Det er jo fantastisk då at journalistar likevel prøver å framstå som edle folk som berre er opptatte av å få fram sanninga og å avsløre maktmisbruk. Kommunikasjonsrådgjevarane trengst nok for hjelpe politikarane, men likevel er det ingen tvil om at den store veksten av dei er eit hinder for demokratiet, dei bidreg til å hindre tilgang til politikarane, og at diskusjonane blir keisame og like.

- Er det noko håp for medias interesse for utviklingspolitikk?

- Eg har ikkje så store forhåpningar til at utviklingsspørsmål blir noko stort tema i valkampen i haust, diverre. Men eg tenkjer at bistandsbransjen er inne i ein polariserande fase der nokre organisasjonar går i ei reindyrka fadderretning, medan andre gjer forsøk på å setje utviklingsspørsmål inn i ein politisk samanheng.

Det kan kanskje skape ein interessant debatt?

Flaks at Changemaker skal forsøke sin eigen vri på akkurat det fram mot valkampen i haust.

Sjekk ut side 24!

Spørsmål til skoledebatten Nå før valget reiser politikere og ungdomspolitikere fra alle partiene rundt til landets skoler og deltar i skoledebatter. Her er noen spørsmål du kan klippe ut og ta med deg til debatten! Hva mener partiene om de sakene som er viktige for Changemaker? Still de spørsmålene som du syns er mest interessante til politikerne som kommer til skolen din.

Internasjonal handel

Fred og våpeneksport

• Dagens internasjonale handelssystem er urettferdig og er ikke bra nok egnet for å skape positiv utvikling i fattige land.

Hvordan mener ditt parti at handel kan skape utvikling og komme fattige land til gode?

• Hver dag dør 2000 av væpna vold i verden.

Norge er en av verdens største våpeneksportører og vi mangler kontroll på hvor våpnene havner. Sånn det er i dag kan våpnene havne i udemokratiske land hvor de brukes til å undertrykke befolkningen, for eksempel Saudi-Arabia, og til land i krig, for eksempel Israel. En sluttbrukererklæring vil kunne hindre at norske våpen havner i disse landene. Vil dere innføre sluttbrukererklæringer fra alle mottakere av norsk krigsmateriell?

• Hva vil dere gjøre for at Norge skal ha en større rolle i kampen for et fritt og selvstendig Vest-Sahara?

• Hvordan skal Norge delta i utviklingen av rakettskjoldet?

Global helse og etikk i Oljefondet • Oljefondet er verdens største statlig eide pensjonsfond. Oljefondet tjener penger på ulovlig skoghogst, miljøskader og brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Samtidig har vi et Etikkråd som skal sikre at dette ikke skjer. Men de har bare 7 ansatte og Oljefondet er investert i over 7000 selskaper, så Etikkrådet er underbemannet og har for lite ressurser. Da fortsetter Norge å tjene penger på snusk! Hvordan skal ditt parti sikre at Norge ikke tjener penger på menneskerettighetsbrudd og at Etikkrådet får de ressursene de behøver til å gjøre jobben sin?

Kapitalflukt og skatteparadis • Hvert år forsvinner milliarder av kroner ut av utviklingsland fordi selskaper ikke betaler den skatten de skal. Selskapene gjemmer

pengene unna i skatteparadis. Dette er penger de fattige landene kunne brukt på helsevesen, veier og utdanning. Kommer ditt parti til å støtte tiltak som gjør det vanskeligere for store selskaper å gjemme vekk penger i skatteparadis, for eksempel gjennom bedre registrering og utveksling av skatteinformasjon?

Klima og miljø • Klimaendringene er den største trusselen verden står overfor, og det er de fattige som ikke har ressurser til klimatilpasninger som rammes hardest. Vi vet at 2/3-deler av verdens fossile brennstoff bør bli værende i bakken hvis vi skal nå 2-gradersmålet og unngå farlige klimaendringer. Hvem bør ha rett til å pumpe opp den tredelen vi kan pumpe opp? (Rike eller fattige land?)

• Hvis dere kommer i regjering, hva skal dere gjøre med norsk oljeavhengighet?

• Hva er det viktigste klimatiltaket?

• Hva har deres parti tenkt å gjøre for å begrense Norges utslipp?

21 02/2013 CHANGEMAKER

TEMA: VALG

ATT – et viktig valg Påsken 2013 ble det tatt viktige valg. Da nordmenn flest konsentrerte seg om valget mellom blå eller lilla skismøring, eller om å snu fra fjellturen i tide - valg som alle kan ha vist seg å være viktige valg for en trygg påskefeiring. Samtidig ble det foretatt et viktig valg av et stort flertall av verdens stater et helt annet sted. Ikke et valg for en høytidsfeiring på fjellet, men et valg for en mulig fremtidig følelse av trygghet uten konstant redsel for eget liv.

Tek s t: Fredr ik L øk ting Ha s s elb er g og Haakon Gjer lø w Fo to: Changemaker og O x f am 2. april vedtok FNs generalforsamling verdens første internasjonale avtale for mellomstatlig handel av konvensjonelle våpen – Arms Trade Treaty (ATT). Avtaleverket etablerer regler og globale standarder for når våpenhandel ikke skal godkjennes, og slår fast viktige prinsipp om at hensyn til menneskerettslige og humanitære forhold skal være avgjørende for om en våpeneksport skal godkjennes eller ikke.

Uansvarlig våpenhandel er en svært betydelig årsak til den store tilgjengeligheten på våpen og en medfølgende tendens til at konflikter og uenigheter forsøkes løses ved hjelp av våpen.

Denne tilgjengeligheten på våpen muliggjør at årlig blir rundt 740.000 mennesker drept og ti

CHANGEMAKER 02/2013 22

ganger så mange skadet av væpnet vold. Dette setter alvorlige hindringer for menneskers egen evne til å kjempe seg opp og frem, og er med det en betydningsfull årsak til fattigdom og urettferdighet i verden.

Konsensus-ordning førte ingen vei Avtalen skulle egentlig vedtas gjennom konsensus i ATT-forhandlingene, altså at alle landene som var med på forhandlingene skulle bli enige til slutt. Dette førte ingen vei fordi tre skurkestater - Iran, Syria og Nord-Korea - satte seg på bakbeina. Det førte til at avtalen ble sendt videre til FNs generalforsamling. I generalforsamlingen har alle land én stemme,

Fredrik Løkting Hasselberg og Haakon Gjerløw fra politisk utvalg for fred var til stede i New York under de siste forhandlingene i ATT

og alle trenger ikke å være enige for at noe skal bli vedtatt. At avtalen ble vedtatt der var ikke den mest optimale løsningen, men var en svært velkommen reserveløsning. Hele 154 av FNs 193 medlemsland valgte å stemme ’JA’ til et avtaleverk med potensiale til å redusere den store humanitære kostnaden uansvarlig

2000 dør hver dag: rundt 740.000 mennesker dør hvert år som følge av væpnet vold. Det er over 2000 om dagen!

Jobbet lenge for en ATT: Changemaker har jobbet for å få på plass en ATT i mange år. Dette bildet er fra en aksjon hvor vi møtte daværende utenriksminister Gahr Støre i 2009.

våpenhandel bærer med seg. Denne avtalens formål er å skape internasjonal forståelse for at ’dersom en stat ikke etterlever fundamentale menneskerettigheter, så får den heller ikke lov til å kjøpe våpen’. Det er litt som å si: ’hvis du pleier å rane banker, så får du ikke lenger kjøpe finlandshette og brekkjern’.

Vil avtalen ha noe å si?

Avtalen er god og veldig velkommen, men er den viktig? Vil 154 staters JA ha faktisk noe å si på bakken for dem som lever der krig og konflikt truer? Noen vil si at måten prosessen ble avsluttet på, med avstemning i generalforsamlingen fremfor en samstemt konsensusavgjørelse, gjør at respekten for avtaleverkets føringer ikke blir så stor og omfattende som ønskelig. Flere av de største våpeneksportørene var blant statene som avsto fra å stemme, noe som godt kan sies å være et tegn på disse statenes motvilje til tanken om at respekt for og etterlevelse av menneskerettighetene skal ha makt til å bestemme hvilke stater som skal fryses ut fra den globale våpenhandelen.

Avtaleteksten er heller ikke like sterk og omfattende som vi hadde håpet på. Den har noen utydelige paragrafer. Hvor stor faren må være for at våpnene kan bli brukt til krenkelse av menneskerettighetene er etterlatt til et ord som det ikke finnes noen universal forståelse for hva innebærer, listen over hvilke typer våpen som omfattes er for snever og ammunisjon er ikke inkludert på en helhetlig måte. Avtalen har heller ingen håndhevelsesmekanismer.

Stater som bryter avtalen kan gå fri, og stater

kan la være å rapportere hvilke kjøp og salg de har foretatt. Det finnes ikke noe internasjonalt politi som kan fakke kjeltringene.

Hva er det da vi jubler for? Hvorfor skal Changemakere og andre fredsaktivister være stolte for å ha vært en del av dette? Svaret på spørsmålet om avtalen er viktig og om den vil gjøre en forskjell på bakken er ’JA’. Avtalen er betydningsfull og den har potensiale til å redusere den globale våpenflytens skadelige virkning på menneskers kamp mot fattigdom.

Tid for å tolke Ingenting skjer av seg selv, det er en årsak bak alt. Det samme gjelder for vedtaket gjort av FNs generalforsamling 2. april. Årsaken bak dette historiske vedtaket er at statene selv ville det sånn. De gjorde et valg. 154 stater har gjort et valg om at våpenhandel, en svært viktig strategisk ressurs, skal være mindre viktig enn humanitære hensyn. Det har aldri tidligere eksistert et lignende avtaleverk, og statene har aldri måttet forholde seg til et globalt regelverk som prenter inn et prinsipp om at stater med dårlig forhold til menneskerettighetene ikke skal kunne motta krigsmateriell. Det må de forholde seg til nå. Det skal ikke eksporteres våpen til stater med et frynsete humanitært og menneskerettslig rykte. Valget har statene selv tatt, og det etablerer et godt utgangspunkt for den videre kampen mot uansvarlig våpenhandel.

Det er sjeldent at mennesker som har tatt viktige valg visste hvor viktige valgene var da de ble tatt. Slik er det også med ATT. Det er nå

At avtalen ble vedtatt i FNs generalforsamling var ikke den mest optimale løsningen, men var en svært velkommen reserveløsning. Hele 154 av FNs 193 medlemsland valgte å stemme ’JA’

i ettertid at vi bestemmer hvor viktig valget om ATT skal være for fremtidens våpenhandel. Vi må sørge for å gjøre avtalen viktig. Stater som ønsker en sterk avtale, for eksempel Norge, må være tidlig ute med å ratifisere avtalen.

Ved å være tidlig ute får vi en definisjonsmakt over avtalens utydelige sider. De mer skeptiske statene må da presisere om de har en svakere tolkning - og å gå imot et internasjonalt flertall er en politisk kostnad for alle stater.

Vi er ikke halvveis en gang Sivilsamfunnets jobb er absolutt ikke ferdig. Vi er ikke halvveis engang. Det er nå det begynner. Avtalen etablerer viktige prinsipper, og den er samtidig også et svært viktig verktøy for verdens sivilsamfunn. Dagens teknologi gjør det mulig for oss å følge med på situasjoner verden over, og med en ATT i hånda blir det mye lettere å kritisere urettferdig våpenhandel.

Changemaker sin jobb blir å bruke avtalen til å arrestere forbrytere. Vi må ikke tillate at valget som ble tatt denne påsken ikke var viktig. Vi må passe på at en stat aldri mer får eksportere militært materiell til de som bryter menneskerettighetene uten. Hvis de gjør det skal de få høre det fra oss.

Dette gjelder også Norge. Saudi-Arabia skraper bunnen på alle rangeringer som har med menneskerettigheter å gjøre. Her har Norge tatt enda et valg – i feil retning. Norske våpen selges til Saudi-Arabia, og med det støtter vi opp under Saudi-regimets hindringer for befolkningens tilgang til sivile og politiske rettigheter. Changemaker skal arrestere forbrytere, og norsk våpeneksport til Saudi-Arabia er et godt sted å begynne.

Statenes valg om å vedta ATT var et viktig valg.

Sammen med øvrig norsk fredsbevegelse skal Changemaker sørge for at 154 staters JA ikke bare blir viktig, men historisk.

Avtalen er betydningsfull og den har potensiale til å redusere den globale våpenflytens skadelige virkning på menneskers kamp mot fattigdom.

Vi må ikke tillate at valget som ble tatt denne påsken ikke var viktig.

23 02/2013 CHANGEMAKER

TEMA: VALG

Bli klimafadder du også!

Til sommeren lanserer Changemaker en kampanje hvor du får muligheten til å hjelpe en politiker å ta de riktige beslutningene. Norges politikere trenger deg.

Det er ikke lett å være politiker i Norge. Hver dag har de lange møter med store og små beslutninger som skal tas. Da er det ikke lett å se de store linjene og å tenke på det som virkelig betyr noe.

Stakkars. Oppi alt dette må de tenke på hvordan de skal samle nok stemmer til neste valg. I valgkampen druknes politikerne våre av valgflesk, sykehuskøer, nynorskeksamener og skolemat.

I valgkampen glemmer de at de også har et ansvar for å tenke på de neste generasjonene og på verdens fattigste. Det er de som rammes av at det ikke gjøres nok for å stoppe klimaendringene. Vi synes det er på tide å hjelpe politikerne våre til å huske nettopp dette, sånn at de skjønner at klima er en vinnersak i valgkampen.

Vi skal hjelpe politikerne I sommer vil Changemaker lansere en ny

CHANGEMAKER 02/2013 24

kampanje med navn «Klimafadder - adopter en politiker». Da skal vi sørge for at politikerne våre ikke glemmer klimasaken i valgkampen, og du som enkeltmedlem eller dere som lokalgrupper er invitert til å være med. Nå kan dere få et bilde av deres helt egne politikerfadderbarn på kjøleskapet. I Klimafadderkampanjen skal vi fjernadoptere politikere som stiller til stortingsvalget til høsten. Vi skal gi dem støtte og minne dem på at temperaturen på jorda stiger, og at det er de fattigste som rammes hardest. Vi skal få våre politikere til å ta ansvar for de klimagassutslippene som Norge står for.

Og vi skal få de til å svare på hvordan de tenker å senke klimagassutslippene i Norge.

av kampanjen, men alle som er med i Klimavalg 2013 er velkommen til å bli med. Kanskje kjenner dere noen i lokalmiljøet som er med i LO, er aktive i en menighet eller noen i 4H? Vi trenger så mange faddere som mulig som har lyst til å sørge for at politikerne våre skjønner at klima er viktig.

Bli klimafadder du også Som klimafadder vil dere motta et brev med bilde og en presentasjon av politikeren. Så starter jobben med å snakke med politikeren.

Send et bilde av deg/dere selv til fadderbarnet deres, skriv leserinnlegg i lokalavisa, twitre spørsmål til politikeren eller kanskje kan politikeren inviteres på lunsj? Her setter bare fantasien grenser. På nettsidene har vi samlet mange ressurser som kan brukes i kontakt med politikeren.

Klimavalg2013

Hvis du/dere har lyst til å bli en klimafadder kontakt klimautvalget på klima@changemaker. no eller gå på changemaker.no/klimafadder

Denne kampanjen er i samarbeid med Klimavalg 2013. Changemaker står for planlegging

Godt valg!

Menneskjerettane: Ein kan ikkje velje bort alle desse fordi nokon meiner at den øverst til høgre er den viktigaste. (Foto: bistandsaktuelt)

Velje éin menneskjerett framfor andre?

På linje med retten til fridom, liv, personleg tryggleik, ytringsfridom, utdanning og fridom frå tortur og diskriminering står han der. Retten til å eige noko – aleine eller saman med andre. I sjølvaste menneskjerettserklæringa.

som opnar for denne forståinga for kva som er rettferdig erstatning. Kva skjer då når rike store selskap krev enorme beløp for å tryggje det som dei meiner dei eig? For fattige land er dette sjølvsagt ei enorm belasting som vil gå på bekostning av utvikling.

Tek s t: Johan Her m s t ad

Velg og vrak i menneskjerettar

BITs er kort for bilaterale (mellom to partar) investeringstryggingsavtalar. Det heilt uttalte målet til ein BIT er å lage reglar som gjer at når folk plasserar eigendomen sin i eit anna land, kan ein vere trygg på at ingen tek frå deg verdien av det du har investert utan å gi deg ei skikkeleg erstatning. Tryggje eigedomsmenneskjeretten, med andre ord. Investeringer frå utenlandske selskap er i utgangspunktet ein positiv ting for fattige land. Men ofte kan BIT-avtalar føre til at dei fråseier seg mange av sine eigne rettar for å tryggje eigedomsrettane til selskapa, slik at landet blir attraktivt for investeringer.

I 1996 meinte mange av dei rike landa i Verdas Handelsorganisasjon (WTO) at ein burde lage ein global avtale for investeringsbeskyttelse. Dei prøvde å setje i gang forhandlingar, men utviklingslanda nekta. Etter dette prøvde dei å lage ein sånn avtale for dei rike landa i OECD, som vart kalla for MAI-avtalen, men denne avtalen vart òg kasta over bord – for sjølv i fleire av landa som var med i forhandlingane var det stor motstand mot avtalen. No har ein skrudd ned ambisjonsnivået så mykje at ein har gitt opp å få ein avtale med fleire land, men satsar heller på forhandlingar to og to. Kva kan vere så skummelt med å sørgje for at til dømes norske Aker Solutions kan vere sikre på at myndigheitene i Angola ikkje kjem til å stele investeringane deira?

Bunde på hender og føter Det er fyrst og framst to aspekt ved BITs som er problematiske. Fyrst - ein BIT gir investorar

rettar som hindrar vertslandet i å gjere det som er til det beste for sine innbyggarar og miljøet. BITen fråtar vertslandet valmoglegheiter. Eit vertsland kan ikkje lage lover som vil påverke investeringar negativt – uansett kor nødvendig det er.

Eit canadisk gruveselskap byrja i 2002 å leite etter gull i El Salvador. Då dei søkte om å få utvinne gullet, fekk dei “nei”. Dette aksepterte ikkje Pacific Rim, som selskapet heiter. Dei hadde investert masse pengar, og no fekk dei ikkje noko igjen for det. Blodig urettferdig. Folk i El Salvador var redde for kva gruvedrift ville bety for liva deira. Gruvedrift krev at ein bruker masse vatn, og elva gruveselskapet ville bruke er kjelda til 60 % av alt drikkevatnet i El Salvador. At dei sa nei til utvinninga meinte Pasific Rim at var brot på investeringsavtala mellom Canada og El Salvdor og då kan selskapet som investerer saksøke vertslandet.

Når ein investor saksøker eit vertsland for brot på ein bilateral investeringsavtale er det vanleg at saka blir teken i Verdsbanken sin investeringsdomstol, ICSID. Her får i prinsippet investorselskapet like stor makt som vertslandet – eit selskap blir likestilt med eit heilt land! Dersom vertslandet taper saka, må dei ofte betale ei dritstor erstatting til investorselskapet. Og gjett om dei krevde erstatning!

Ikkje berre for dei pengene dei allereie hadde investert, for kva med alle dei framtidige inntektene dei gjekk glipp av? Erstatningskravet Pasific Rim stilte til El Salvador var på 77 millionar dollar, noko som tilsvarer 1 prosent av heile økonomien til landet. Det er mange BITs

Her er vi komne til det andre problematiske aspektet ved BITs, og det er at av og til står eigedomsretten i motsetnad til andre menneskjerettar. Salvadorianarane hadde frå før nok av erfaringar med forurensa drikkevatn på grunn av gruvedrift, så dei sa nei til gruvedrifta for å tryggje befolkninga si. Her handlar det altså om retten til helse og reint vatn for massevis av folk, og livsgrunnlaget deira gjennom jordbruket dei driv. Dei stod opp og kjempa mot Pacific Rim og dei som ville opne gruver. I juni 2011 vart Juan Ayala drept, etter aktivistane si meining den fjerde til å døy fordi han kjempa mot selskapet. Av og til er det altså sånn at eigedomsretten kan truge liv og helse, politisk fridom og retten til mat – heilt direkte.

Ein kan og tenkje seg ein meir indirekte versjon av dette problemet ved BITs. Kva med retten til utdanning om eit rikt selskap tek pengane til staten? Kva med retten til arbeid og å kunne tene nok til å ta seg av dei grunnleggjande behova for familien sin? Dei fleste BITs-avtalar inneheld krav som kutter ned på dei verktøya eit land kan velje i for å skape arbeidsplasser nasjonalt. Dette er verktøy som dei rike landa sjølv har brukt for å bli rike. Angola, eit land med over dobbelt så stor arbeidsløyse som det kriseramma EU, krev av norske selskap som Aker Solutions at dei tilset ein viss andel angolanarar så desse kan ha ein jobb og lære meir. Om Norge vil inngå ein BITs med Angola som forbyr denne politikken, vil det vere som å trekke opp etter seg den stigen vi sjølv har klatra på.

Eigedomsretten er ein menneskjerett. På linje med retten til liv, mat, arbeid og utdanning. Men ikkje framfor.

25 02/2013 CHANGEMAKER

K EN

YA

Etterlyst: Ærlige ledere! Bildet er fra en aksjon for et rettferdig valg i 2013.

(Foto: Katy Fentress)

Fred eller rettferdighet?

- valget i Kenya Mens jeg sitter i Kenyas nasjonalarkiv med utsikt over busstasjonen og en fontene med plastflamingoer som en gang var rosa med lyden av predikanter som prøver å lede forbipasserende på den rette vei, får jeg en melding fra en kamerat: “ting skjer utenfor høyesteretten. Sjekk at det er trygt før du går hjem”.

Ved inngangen til arkivet har de en tv-skjerm og direktenyheter sendes fra et par kvartaler unna. Det er en uke siden valget, og opposisjonen og sivilsamfunnet har samlet seg med en formell klage. De ber høyesterett om at stemmene telles på nytt for å finne den virkelige vinneren – de stoler ikke på den første opptellingen. Nå har folk samlet seg for å presentere klagen og politiet har tatt med seg rikelig med tåregass for å forsikre seg om at forsamlingen ikke finner på noe tull.

CHANGEMAKER 02/2013 26

- Akkurat hvor er det det skjer? spør jeg resepsjonisten i arkivet, og tenker at jeg bør unngå å bli en del av protesten på vei hjem.

- Rett borti gata, sier han entusiastisk og gir meg instrukser så jeg kan finne veien og delta.

Voldelige opprør I følge ekspertene kan man ikke forstå vårens valg i Kenya uten å skjønne valget for fem år siden. I 2008 stilte Raila Odinga som presidentkandidat sammen med William Ruto mot Mwai

Kibaki som fikk med med seg Uhuru Kenyatta.

I 2008 så det ut til at Odinga ville vinne, men da stemmene skulle telles gikk ting galt. Det ble annonsert at Kibaki hadde vunnet, og samtidig kom det rapporter om valgjuks. Protester kom umiddelbart og utviklet seg til et voldelig opprør som førte til at over 1100 mistet livet og over 600 000 ble fordrevet fra hjemmene sine.

Det viste seg at det ikke bare var spontan frustrasjon som fikk utløp I etterkant av 2008-valget. Opprøret var planlagt og organisert. Blant annet av William Ruto. Organisert vold var også responsen fra den nyvalgte Kenyatta som viste statens kapasitet til å begrense opprøret med makt.

Omkamp I mars 2013 er det de samme fjesene som pryder valgplakatene som henger på alle lyktestolpene i Nairobi. Denne gangen har Ruto og Kenyatta alliert seg, begge med en anklage mot seg i den internasjonale straffedomstolen

Klare krav: Ønsket om ledere med gode løsninger for hele befolkningen er sterkt.

(Foto: Katy Fentress)

(ICC) for overgrep mot menneskeheten etter volden de organiserte i 2008. Odinga har fått med seg Musyoka i sin CORD allianse.

Med de samme politikerne, de samme valgsakene, fryktet folk det verste.

- Hva gjør du her nå? spør de meg. - Vi har kofferten pakka, kopi av passet i lomma og er klare til å dra så fort opprøret bryter løs. Dette er ikke noe tidspunkt å komme til Kenya på. Det er et tidspunkt for å reise.

De uten mulighet til å forlate landet var heller ikke uforberedt. Med skapene fulle av hermetikk, batterier og gass er de klare til å møte valgopprør. Klare til å lukke seg inne til ting er under kontroll.

Forholdsregler ble tatt av myndighetene også.

Forrige gang ble det uroligheter fordi det var kluss i tellesystemet, med registrering og dobbeltstemmer.

Denne gangen ble et brakt inn teknologi fra Canada og Storbritannia; digitale registreringsmaskiner, biometrisk stemmeregistrering, resultatkontroll via mobiltelefon, eksterne valgobservatører.

Alle jeg møter har en svart negl. Når man stemmer i Kenya farges neglen med permanent farge så man ikke skal ha mulighet til å stemme dobbelt. Men det var ikke velgerne som gjorde feil. Isteden var det det tekniske utstyret som gjorde at valgresultatet lot vente på seg. Kenya holdt pusten mens stemmende ble talt. Journalister fra hele verden formidlet anspent og forventningsfull stemning. Like spennende som resultatet var reaksjonen. Og det kom reaksjoner da Kenyattas seier endelig blei annonsert: Glede, lettelse, skuffelse, mistenksomhet. For det var ikke en seier med god margin. Det var en seier med minimal margin og et teknisk system som ikke kunne dobbeltsjekke hvor stor forskjellen mellom kandidatene var, helt nøyaktig. Det nye utstyret

fungerte ikke. 20 000 stemmer mindre til Kenyatta ville kunne bety omvalg ifølge grunnloven.

Så få stemmer kan lett ’bli borte’ og årets valg i Kenya var nok et valg hvor det var umulig å si hva det faktiske resultatet var.

“Det viktigste er at det gikk fredelig for seg” Rett borti gata, utenfor Høyesterett, går det likevel fredelig for seg. Til tross for noen urokråker.

Grunnen til at folk tar protestene sine til høyesteretten er at de ikke ønsker seg voldelig opprør.

Men de vil ha rettferdighet. Det håper de retten kan levere i løpet av de neste par ukene.

Og når den nyvalgte presidenten innsettes I Kenya er det offentlig fridag. Nairobis største stadion er fullere enn når det er fotballkamp og folk sitter klistret til tv-skjermen når Kenyas fjerde president overtar ‘the instruments of power’. Med et sverd og et septer, først overrakt fra britene til Kenyas første president, er Uhuru Kenyatta mannen med makt i Kenya. “Nå kan vi feire”, sier de. “Nå kan vi puste ut.” “Fortsette med det vanlige.” Vi feirer ikke bare Kenyatta, men et fredelig valg. Og et fredelig valg er kanskje mer å feire enn Kenyattas seier. Tiltalt for overgrep mot menneskeheten, anklaget for valgjuks av uavhengige organisasjoner og valgeksperter ved forrige valg gjør at han virker som et rart alternativ å velge til president.

Likevel kommer husverten min jublende hjem da Høyesterett slo fast valgresultatet.

Leende ringer hun alle hun kjenner. Snakker fort og entusiastisk på swahili og kikuyu. Det er bestemt. Ikke noe omvalg. Ikke noe ny opptelling. Kenyatta har seiret.

- Det jeg er mest glad for er ikke at Kenyatta er den nye presidenten, men at det er fem år til neste gang. Nå kan vi fortsette med det vil holder på med, sier hun.

Hun er ikke den eneste som feirer et overstått valg uten vold. “Det viktigste er at det har

gått fredelig for seg,” sier folk til meg. Det er det lettere for noen å si en for andre. Det er lettere for de som er kikuyu, samme etniske gruppe som Kenyatta. I Kenya er det påfallende hvordan stemmene følger etnisitet og ingen samtaler om valget er uten en diskusjon av etnisk tilhørighet. Taxisjåføren min synes Odinga virker som en god presidentkandidat.

Likevel stemte han ikke på Odinga. Som kikuyu er framtida tryggere med en kikuyu-president.

Selv om det betyr å ha en president dømt for menneskerettighetsbrudd.

- Valg her handler ikke om ulik politikk, men ulik tilhørighet, forteller han meg. Det virker som en for enkel forklaring, men jeg innser at dette er forklaringen de fleste kenyanere selv bruker.

Fred eller rettferdighet?

For de som føler tilhørighet og støtte til Odinga eller andre kandidater er det ikke like lett å være fornøyd med at valg ikke betyr vold.

Selvfølgelig er folk fornøyde med at det har gått fredelig for seg, men det kommer med en bismak, for kanskje har fredsfokuset gått på bekostning av andre essensielle elementer i en valgprosess. Åpenhet og rettferdighet.

Siden 2008 har organisasjoner, studenter og ungdom jobbet for mer innsyn i den politiske situasjonen i Kenya. Det kjennes som om det var forgjeves, sier de nå. Menneskerettighetsforkjemperen og journalisten Muthoni Wanyeki forteller meg at det er farlig når budskapet om fred er blitt så viktig at alle kritiske stemmer er ”hate speech”.

- …bad news is “hate speech.” Because everybody shoots the messenger. And shooting the messenger leads to violence.

Man skal ikke matte velge mellom fred og rettferdighet, men denne gangen ble det sånn i Kenya. Denne gangen falt valget på fred.

27 02/2013 CHANGEMAKER

Alle som vil stoppe våpeneksport – hopp opp: Cabin Crew hadde konsert for Changemaker under ChangemakerUKA i 2010.

(Re)union Rapperne i Cabin Crew får to hjemkomster i sommer.

Hjem til Kristiansand og hjem til SommerSNU. Tek s t: K aroline A r ne s en Fo to: Changemaker Einar Seilskjær Jr, Andreas Holthe og Markus Nilsen Rotevatn i gruppa Cabin Crew er samla i en leilighet på Torshov. De er så sjukt hiphop at alle var et kvarter forsinka.

Einar: Var ikke første gangen vi spilte sammen som Bugaloo Boogieboys med den elleville dansehiten ”Rock it on the dancefloor?”

Markus: Nei, jeg tror det begynte med improvisasjon på en nyttårsfest. Hva var det den låta het... ”Det er nyttår igjen, muy bien, muy bien”?

Cabin crew var i utgangspunktet et stort musikkollektiv i Kristiansand, bestående av flere band og dansere, men nå er det bare rapperne Markus, Einar og Andreas igjen. Med sine hardtslående politiske tekster har de alltid vært stjerner i Changemaker.

Markus: Folk sier vi er politiske, men vi er ikke så rigide på at det vi gjør skal handle om politikk, egentlig. Men vi er opptatt av det, så da får det ofte plass i tekstene våre.

Einar: Det er ganske strenge dogmer i hiphop. Blant annet at man skal ta utgangspunkt i seg selv. Da kan det bli litt vanskelig å skrive sanger om utviklingspolitikk.

Andreas: Men noen ganger bare bytter vi ”jeg” med ”vi”.

CHANGEMAKER 02/2013 28

Markus: Det pleier å ende med at vi skriver låter som aktivister kan kjenne seg igjen i, siden vi er aktivister selv.

Ingen rapper uten alias I hiphop skal man gjerne ha aliaser. Cabin Crew sliter med å ikke ha en viss ironisk distanse når de forteller om sine.

Einar: ”Arnold B” er mitt kallenavn. Jeg valgte det av tre grunner: fordi det rimer på r’n’b, og fordi man kan tøyse med det og kalle meg Arnold B.I.G., men hovedgrunnen er vel fordi faren i Børud-gjengen heter Arnold.

Altså, Arnold B. Andreas: Navnet ditt er rett og slett en rip off.

Einar: Helt og holdent.

Markus: Mitt kallenavn bærer preg av at vi var litt pretensiøse da vi starta. ”Apostelen” er navnet mitt. Det viktigste når man velger seg alias er at det kan rime med mye, men nå føler jeg jeg har brukt opp det meste som rimer på apostelen.

Einar: Da kan du kanskje begynne å finne ting som rimer på Matteus, Markus, Lukas og Johannes?

Andreas: Jeg kalles ”Andylicious”.

Markus: Andreas har det kuleste navnet. Det

er på engelsk. Det passer bra, for han rapper på engelsk.

Å komme hjem Alle tre har vokst opp i Kristiansand, og alle har spilt på SNU før. Konserten på SommerSNU i år blir som en dobbel hjemkomst.

Markus: Egentlig har alle konsertene vi har spilt vært reunionkonserter.

Einar: Ja! Hver gang vi har spilt har vi kalt det reunion. Egentlig er det jo union-konserter. Ikke re.

Andreas: SommerSNU er den beste plassen å spille. Helt klart det beste publikumet, skikkelig sammensveisa, og stemninga er alltid helt rå.

Markus: Vi prøvde en gang å skrive en låt om Kristiansand. Det er også et dogme i hiphop – å skrive om hjemplassen sin.

Einar: ”Sørlandsshit” het den.

Andreas: Det funka ikke så bra. Ble mye om reker, tær i tanga og seilskuter.Kristiansand er et deilig sted. Ikke veldig hiphop.

Markus: Ja, også funka det dårlig at to av tre ikke har sørlandsdialekt, og at han som har det liker best å rappe på engelsk.

Forandre verden Cabin Crew driver med hiphop fordi bare fordi det er gøy, men det er stilig å forandre verden litt også.

Andreas: Vi velger å ikke bli verdensstjerner.

Einar: Ja, Vi nøyer oss med best i kretsen.Vi vant UKM da vi gikk på videregående.

Markus: Og hiphop-miljøet virker litt skummelt. Best å holde seg unna den slags.

Andreas: Men det hadde vært kult om en av låtene våre inspirerte noen en gang. Til å forandre verden, for eksempel.

Einar: Det beste forandre-verden-tipset er å være med i Changemaker.

Markus: Og å starte band og spille på SNU. Andreas: Ja, da blir du glad.

Husk å be tale medlemsavgif te

å være Har du lyst til verden med å forandre ag? gjennom foredr vår t. foredr ag om arbeidet dig spurt om å holde edr agfor på d me G DE Changemaker blir sta ha vi ng eller helt fersk, vil ari erf no g ca. lan @n har jdh du på Enten t med Janne Spørsmål? Ta kontak slaget! Interessert?

n!

Man teller bare som me dlem i Changemaker hvis man er betalende medlem. Me dlems avgiften er på 90 kroner for de som har vært med i mer enn et år, og på 50 kroner for de som er nye. Jo flere vi er, jo mer kan vi påv irk e politikerne våre, og jo mer for and rer vi verden!

Lyst til å star te lokalgruppe?

Lokalgr uppe er gø y! Les mer om lokalgruppeli vet og finn en lokalg på side 9, ruppe i nærhete n av deg. Hv a? Fin ikke noen lokalg nes det ruppe der du bor?

Star t en da vel! De ikke vanskelig i de t er t hele tat t. Alt dere tre nger er å være tre st ykke r som har lyst til å være med i gr uppa, også se nder dere en mail til nma@nc a.no for å få vite hvor dan dere går videre derfr a. Le tt som en plett, også får man sy kt mye moro ut av det!

r!

Vinn fete premie vik tig! Hv is du ver ver Ver ving er moro og akerdritfine nye changem den 8 sty kker får du få tilsendt å for og on asj orm genseren! For mer inf erv ing w.changemaker.no/v ver vemateriell, se ww

29 02/2013 CHANGEMAKER

LEDER

Valg(v)år Vår. Valgkamp. Verdens Handelsorganisasjon. De tre V’ene som får det til å krible i magen til enhver aktivist. Vår betyr aksjoner uten motvind og sludd. Valgkamp betyr politisk liv og røre, og krav om kreative oppmerksomhetsløsninger. Og som om ikke det var nok har WTO, Verdens Handelsorganisasjon, i vår valgt seg ny direktør, fra Sør!

Noen bruker våren til å jakte på kjærligheten, Changemaker skal først og fremst bruke den til å jakte på ærligheten. Om få uker sparker vi i gang tidenes råeste skatteparadiskampanje, målet er å trenge forbi alt hemmelighold og lurendreieri. Vi skal gjøre finansverden utrygg, og få stresskoffert-mafiaen til å skjelve i buksa. Vi må gjøre det umulig for store internasjonale selskaper å juge om pengene de tjener, og ikke la dem komme unna med å rapportere om utgifter som tusenmillioner kroner for en dorull eller femti øre for en diamant uten at noen setter ned foten. Eller at selskapsstrukturene deres er designet for å gjemme vekk skattepliktig inntekt, og dermed snyter fattige land for deres skattepenger.

Denne våren har Changemaker også tyvstarta med valgvaker. Å avholde valgvake for ny direktør i WTO høres kanskje sært ut, sier du. Men hvem som sitter i førersetet der kan ha mye å si for fattige lands handlingsrom i internasjonal handel.

Da er det på sin plass med valgvaker, og å troppe opp hos Utenriksdepartementet med bildecollage, ballonger og sombreros. For å minne regjeringa på at de har sagt at de bryr seg om utviklingsland i verdenshandelen.

Til tross for øyeblikk med sommerbris, har ikke valgkampvårens stormer lagt seg helt enda. Med spikring av partienes politikk for de neste fire åra, der politikerne vil ha sin del av velgerne og velgerne vil ha sin del av politikerne. Det gjelder å få inn gode formuleringer i partiprogrammene nå, så vi kan binde dem til stolpen med dem i høstens stortingsvalg.

Vi ser allerede klare spor etter Changemakers systematiske og tålmodige innsats, spesielt på oljefondspolitikken.

Så selv om det største slaget enda gjenstår, er det mye som er verdt å smile for. Vår er generelt trivelig, og smilene sitter heldigvis løst. Jeg skjønner for eksempel godt at det ikke alltid er like lett å være politiker. I hvert fall ikke klimapolitiker. Den

CHANGEMAKER 02/2013 30

ene dagen bryr velgerne seg mest om klimaendringer, den neste vil de ha olje i Lofoten og Barentshavet. Derfor skal vi denne valgkampen mobilisere til fjernadopsjon av stortingspolitikere.

De er bare mennesker de og, og trenger noen til å støtte dem i hverdagen for å kunne føre god klimapolitikk.

Men det beste med våren er allikevel at når den har kommet så betyr det at det ikke er så lenge til SommerSNU. Jeg gleder meg til debatter, skoleringer, kampanjekick-off, døgning, bading, iskremspising, kreative verksteder og sandvolleyball. Og jeg gleder meg til å treffe DEG i Kristiansand 23.-28. juni.

Leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge

Aktivistaktiviteter

Changemakeren

KRYSSORD 1) Hva heter årets happening som finner sted 23.-28. juni?

2) Hvor skal denne happeningen være?

3) Den nye generaldirektøren i WTO heter Roberto...

4) Norges tredje største by, og den byen hvor leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, kommer fra.

5) BIT står for Bilateral Investment...

6) Ett av kravene i den kommende skatteparadiskampanjen er at Norge skal innføre et register for egentlig...

7) Hvem, ifølge et valgspråk brukt under den sør-afrikanske valgkampen i 2011, har rett på privatliv og menneskelig verdighet?

8) Hva heter den internasjonale avtalen som skal regulere våpenhandel?

9) Hva heter det når et land godkjenner en avtale FN har vedtatt?

10) I den kommende skatteparadiskampanjen krever vi at Norge skal jobbe for informasjonsutveksling globalt. Hvordan skal denne informasjonsutvekslingen skje?

11) Hvilket land vant Melodi Grand Prix 2013?

12) Kaldt og godt å spise om sommeren.

13) Et godt sted å stille partirepresentanter spørsmål om utviklingspolitikk i valgkampen.

Her sitter Kari i midten av gjengen i Changemaker Bergen som levde under fattigdomsgrensa en uke. De koser seg med lapskaus.

CHANGEMAKEREN Kari E. Eriksen Hvor gammel er du og hvilken lokalgruppe er du med i?

Jeg er 20 (snart 21!) år og er med i Bergen Student.

Hvorfor ble du med i Changemaker?

Jeg ble med i Changemaker fordi det var den eneste organisasjonen jeg fant i Bergen som jobber med alt jeg er interessert i, fra klima til mat til handel til økonomi til vann og fred. ALT!

Løsningsordet dukker opp i de røde firkantene. Send løsningsordet på mail til karoline.arnesen@nca.no og vær med i trekningen av en stilig t-skjorte.

TRE TØFFE FRA TORBJØRN Tema: presidentvalget i USA 1. Noen valg er jevnere enn andre. George W. Bush vant presidentvalget i USA i 2000 med noen ganske få stemmer. Hvor mange?

2. Noen valg er større enn andre. Hvor mange stemmeberettigede var det ved valget i India i 2009?

3. Folkeavstemninger er et populært virkemiddel for å gjøre politiske valg mer demokratiske. Hvor mange nasjonale folkeavstemninger har vi hatt i Norge, og hva har de handlet om?

Dere i Bergen student har nettopp gjennomført et spennende eksperiment. Kan du fortelle litt om det?

Vi har nettopp levd på fattigdomsgrensa i fem dager, en utfordring som heter ”Live Below the Line”. Reglene er at du skal forsøke å leve ditt vanlige liv mens du spiser og drikker for $1,25 om dagen. Vi regnet litt på det og bestemte oss for å leve på 10kr dagen. Alt vi spiste og drakk denne uka ble regnet inn, med unntak av vann. Heldigvis for oss er vann gratis i Norge! Utfordringen Live Below the Line ble startet av organisasjonen the Global Poverty Project i Australia i 2010, og er i dag etablert i Canada, USA, New Zealand, Storbritannia og Australia.

Hvordan var det å ”leve under grensa”?

Man føler mye solidaritet med alle som lever i fattigdom, både absolutt og relativ fattigdom. Det er ikke gøy å stå uten valgmuligheter og være konstant sulten, selv rett etter at du har spist. Når du har lite penger er mat bare drivstoff, det er ikke noe du koser deg med. Og du har ikke råd til god og variert mat, så vi levde på havregryn, pølser og pasta stort sett hele uka.

Hva var det beste med det, og hva var det verste?

Mangel på valgmuligheter og nok mat, med påfølgende dårlig humør var nok det verste. Det beste var at vi følte oss som en del av et internasjonalt fellesskap, vi tweetet masse med noen av de 5000 britene som gjorde det samme uka som oss. Og vi nådde ut til utrolig mange mennesker ved å gjennomføre prosjektet. Men vi er heldige som kan gå tilbake til å spise ordentlig etter 5 dager, ikke alle i verden er så priviligerte!

Skal du på SommerSNU? I så fall, hva gleder du deg mest til?

Ja! Jeg gleder meg til å bade, for jeg elsker vann. Og til å ha en unnskyldning til å drikke enorme mengder kaffe.

Har du et forandre-verden-tips?

Si fra! Hvis noen rundt deg sier eller gjør noe du synes er uakseptabelt, så si fra. Hvordan skal vi kunne forandre verden hvis vi ikke begynner med å endre holdninger i det små?

31 02/2012 CHANGEMAKER

Svar: 1) 537 stemmer var utslagsgivende for at Bush vant staten Florida og dermed fikk flest valgmenn og ble president.

2) 714 millioner. Det tok én måned å gjennomføre valget!

3) 6. 1905 om oppløsning av unionen med Sverige. 1905 om Kong Haakon som norsk konge. 1919 og 1926 om forbud mot alkohol. 1972 og 1994 om medlemskap i EU.

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

SOMMER SNU 2013 sør-nord-utviklingsseminar kristiansand 23.-28. juni

politiske verksteder

Lær mer om hvorfor verden er urettferdig og hvordan vi kan forandre den!

Verksteder om våpenflyten i verden, om pengeflukt fra fattige land og skatteparadis, om klima og miljø, investeringene i oljefondet, internasjonal handel og global helse.

kreative verksteder

Lær nye ting! Få tips til å forandre verden der du bor, lær magedans, lær arabisk, besøk en iskremfabrikk, dra på kanotur, ta fotokurs, lær å spille improteater.

slapp av og få nye venner

Volleyball, fotball, bading, spill, quiz, leirbål, allsang, is-spising, soling, dansing, slakk line, kajakk, gode samtaler, god mat, få nye engasjerte venner fra hele verden.

verdensforandring

Vi møter politikere og utfordrer dem til å gjøre verden mer rettferdig, vi lanserer en ny kampanje for å få en slutt på pengeflukt fra fattige land, og vi har en stor aksjon hvor vi lager kult aksjonsmateriell, samler underskrifter og påvirker folk i gata.

alt dette og mye mer. meld deg på i dag:

www.changemaker.no

klart vi kan foandre verden!