PENGER Changemakermagasinet nr 2 2012

changemaker

magasinet

Nr. 2 - 2012

penger

penga eller livet?

gjeldskriser

klimafinansiering

ingvild alm책s

Noen av fanklubbens medlemmer dånet da finansministerens bil kjørte forbi.

Ungdommer fra Holmlia lager musikk inspirert av kjærligheten deres til Siggy. ”Ikke svikt oss nå, du har sagt du skal gjøre det, nå må du gjennomføre det. Siggy, Siggy Johnsen vi digger deg..”

Etterhvert kom Siggy ut av bilen og hilste på fansen. Han digget diggeSiggy-gjengen

Skjeggete fjortiser lager musikkvideoer. ”Han styrer netto brutto, men når vår fattige brutter står i netto, er det ikke noe fett å gå, det er tida for å foreslå litt politikk.

Poli-politikk..”

Vi laget kule effekter og møtte opp utenfor slottet for å heie han til statsråd hver fredag.

Fanklubben startet opp og heiet Siggy inn til statsråd på slottet. Vi var ikke mannsterke, men ved godt mot. Heia Siggy!

”Detta får vi tell!” sa Siggy til slutt. Wohoo!

Vi møtte vennen hans (Jonas Gahr Støre) i Bergen for å be Støre støtte Siggy.

Siggys venn er vår venn! Støre fikk med seg et vennskapssmykke som han skulle overlevere til Siggy fra Changemaker Bergen.

I <3 Siggy

CHANGEMAKER 02/2012 2

Vi digger Siggy Fo to: K ir ken s Nø dhjelp og Changemaker I vår har vi hatt en stor kampanje hvor vi har digga finansminister Sigbjørn Johnsen (Siggy <3). I fjor sa Siggy at han kanskje ville innføre land-for-land-rapportering for å sørge for at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land. I år startet vi en fanklubb for han sammen med Kirkens Nødhjelp for å heie han i mål.

Vi laget en fanside med over hundre grunner til å digge Siggy. Selvsagt er grunn nummer 1: fordi han kan sørge for at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land. Mange tusen besøkte siden og skrev under for å heie Siggy i mål med land-for-land-rapportering.

Vi hadde mange kampanjeverksteder.

Changemaker Ørsta/Volda digger Siggy av opplagte grunner.

Etterhvert vokste fanklubben.

Vi stoler på deg Siggy. Ikke svikt oss nå!

Vi møtte han på God morgen Norge, og han signerte capsen til Markus Nilsen Rotevatn.

Vi perlet fine ting til han og sendte han dem i posten.

De dånet fortsatt hver gang han kjørte forbi.

3 02/2012 CHANGEMAKER

Redaktøren har ordet Femtiøringen forsvinner, finanskriser og gjeldskriser, vi har verdens diggeste finansminister som kan sørge for at ingen snyter på skatten, og Changemaker skal lansere en stor kampanje om Norges store sparegris; Oljefondet. Det er høyaktuelt å lage et magasin om penger. Penga rår.

Hvorfor vi bruker ordet ”penger” veit ikke engang språkrådet, men en teori er at ordet har kommet gjennom vestgermansk, fra det latinske ”pannus”, som betyr ’tøystykke, lapp, fille’. Det er ganske rart at vi legger så mye verdi i en lapp, eller en fille om du vil, for sedler er jo som du kanskje vet laget av bomullsfibre. Siden 1877 har vi i Norge hatt sedler med påskrift som forteller hvor mange norske kroner filla er verdt, og fram til 30-tallet (i Norge, 70-tallet i hele verden) hadde man garanti for dem i gullreserver i banken. Nå har vi ikke det lenger, nå er seddelens verdi kun basert på tillit til at den neste kjøperen i rekka også vil akseptere at filla er verdt det det står skrevet på den. De valutaene vi opererer med i dag kalles ”fiatpenger”, som rett og slett er penger uten indre verdi, men de har fått erklært en verdi av sentralbanken. Ordet ”fiat” kommer av latin, og betyr ”la det skje”. Det er ganske sykt at noe av det som betyr mest i samfunnet vårt, det som skal skille fattig og rik, egentlig bare er ”la det skje-filler”. Dette kan du lese mer om i et spennende intervju med selveste Torkjell Berulfsen på side 14 og 15.

Men betyr egentlig penger alt? Er det egentlig bare hvor mye penger et land har som bestemmer om befolkningen er fattig eller rik? Det er Ingvild Almås ekspert på. Hun deler av sin kunnskap på side 18 og 19. Det er også veldig mange andre spennende saker som dreier seg om penger, har vi funnet ut i arbeidet med dette magasinet. Jeg tror du vil finne det like interessant som vi har gjort, for her er det mange viktige spørsmål som blir utforsket. Hvordan skal vi betale for klimaendringene? Hva skjer med gjeldskrisene i rike og fattige land?

Hva er viktigst, etikk eller profitt? Hvor blir pengene av?

Det er snart sommer, og årets kuleste changemakerarrangement står på trappene, nemlig Changemaker sin sommerleir ”SommerSNU”! Det blir ei uke med verdensforandring, politisk skolering, morsomme aktiviteter, sprell, spik og ikke minst spas. Sjekk ut deler av det gode programmet på side 12. Det er bare å glede seg!

Kos deg med magasinet og ha en varm og god sommer.

Vi ses på SNU!

Karoline Arnesen CHANGEMAKER 02/2012 4

Changemaker-magasinet er gjeve ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

ANSVARLEG REDAKTØR: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang REDAKTØR: Karoline Arnesen Kontaktinformasjon: Karoline Arnesen Changemaker, Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo, Tlf: 917 91 751 Epost: karoline.arnesen@nca.no www.changemaker.no REDAKSJONEN: Ida Thomassen Helene Onshuus Kristine Marie Sandvoll Lindebø Maja Gudim Burheim Mattias Bergset Nina Camilla Fossli Moe Rakel Biørnstad Vegard Foseide BIDRAGSYTARAR: Frikk Hugo Bø Nesje Helene Molteberg Glomnes Ingrid Aas Borge Johan Nordgaard Hermstad Markus Nilsen Peter Ringstad Sunniva Rebekka Skjeggestad Torbjørn Gjefsen FORSIDEFOTO: Shutterstock Denne publikasjonen er muliggjort med støtte fra Norad.

DESIGN OG TRYKK: GRØSETTM

INNHOLD

14

18

26

28

INNHOLD 06 06 09 10 13 14 16 18 20 22 24 26 28

Changemaker er Snusklock Holmes Årssamlinga i tweets Changemaker Bergen <3 Siggy Snusklock Holmes

TEMA: PENGER Torkjell Berulfsen om pengenes historie Hvor blir det av pengene?

Klart vi kan forandre økonomien Penga eller livet?

Klimafinansiering

Gjeldskriser i Sør Korrespondentbrevet: Vest-Sahara Ny leder i Changemaker: Ingrid Aas Borge

5 02/2012 CHANGEMAKER

SAMFUNNSLÆRE med Asle

Asle er en lærer som har jobbet i Kirkens Nødhjelp i en årrekke. Han var en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Nødhjelp om det allerede i 1991. Asle hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995, og nå er han tilbake for å forklare oss viktige begreper og sammenhenger.

Før i tiden handlet vi med mat og andre varer. Vi byttet fra oss noe noen andre trengte, for eksempel egg, og fikk igjen noe vi selv trengte, for eksempel ost. Slik bytting gjør vi ikke så mye av lenger. Kanskje noen av dere byttet pokémonkort med hverandre da dere var yngre? Hva som er greit å bytte mot noe annet avhenger av hvilken verdi vi tillegger gg det vi bytter, og det er oftest ftest sånn at verdien stiger hvis noe er sjeldent. nt. Kanskje man måtte bytte tre ”vanlige”” kort mot et sjeldent rdi det glinsende pokémonkort i glins, fordi kortet var veldig fint, og det fantes ikke så mange av det.

I det daglige bytter vi penger mot det st på en pose vi har lyst på. Jeg har lyst peanøtter, og jeg bytter den til meg mt beløp i butikken mot et bestemt ånn at penger. Lenge var det sånn pengene jeg ga fra meg i butikken representerte en verdi i gull. Dette gullet fantes i bankene, og bankene trykket opp like mye penger som den verdien de hadde i gull. På 1970-tallet var det helt slutt på dette, og vi gikk over til at penger bare er verdt det vi er enige om at de er verdt.

Pengesedlene trenger ikke å være verdipapirer

for noe annet lenger, fordi vi har tillagt dem en verdi i seg selv.

Nå som pengene er et byttemiddel i seg selv har vi fått et system som kan være ganske vanskelig å forstå. Vi hører stadig vekk om valutakurser. Hvor mange amerikanske dollar får vi kjøpt for hundre norske kroner?

Man kan rett og g slett tjene j seg g rik p på å kjøpe penger. Hvis jeg kjøper 100 dollar når nå 1 dollar er verdt 5 norske kroner, og selger den igjen når valutakursen til dollaren har steget til 7 kr kroner, så har jeg tjent 200 kron kroner! Jeg kan spekulere på bør børsen, og tenke om valutene kommer ko til å stige eller synke i verdi.

Valutakursen bestem bestemmes av infl asjon, som bety betyr hvor mange penger peng som trykkes opp.

Det blir lit litt som pokémon pokémonkortene. Hv Hvis det trykkes opp veldig mange Pik Pikachukor kort, så mi mister de vverdi, og man må bytte tre av dem

for å få tak i det mer sjeldne glinsekortet.

Spekulasjoner i finansmarkedet, kreditt og lån er noe av det som har ført til de økonomiske krisene som har rammet verden de siste årene. Når man låner noe, så låner man så mye man tror at man kan komme til å kunne betale tilbake i framtida. ”Setter det på krita,” er det noen som sier. Altså, man handler på kreditt. Ordet kreditt kommer av det latinske ”credo”, som betyr ”jeg tror”.

Hvis jeg ikke har 100 kroner i dag, men har lyst til å kjøpe meg en skjorte, så kan jeg låne 100 kroner av kona mi, fordi jeg er sikker på at jeg får lønning to uker seinere og kan betale henne tilbake da. Men hvis jeg mister jobben dagen etterpå, så kommer jeg ikke til å få lønning, og da klarer jeg ikke å betale tilbake gjelden. Det er det som har skjedd i stor skala på verdensmarkedet. Man har spekulert i at noe kommer til å stige i verdi, så derfor har man lånt og lånt for å investere, i god tro om at man kommer til å tjene penger på det i framtida slik at man kan betale tilbake lånet, og tilogmed tjene litt ekstra.

Mange har gjort dette, også bankene. Men så har vi fått det som kalles ”bobler”, en slags falsk verdistigning. Prisene har steget mer enn vi har kunnet være enige om at ting er verdt. Da har bobla sprukket, og de som har satt seg i gjeld har ikke klart å betale tilbake gjelden sin fordi prisene sluttet å øke.

Det er innvikla greier, og det har vist seg at det økonomiske systemet vi har nå ikke er så bra. Mange bedrifter og banker har gått konkurs, folk mister jobbene sine og drukner i gjeld. Kanskje det finnes bedre løsninger? Dere i Changemaker, som har et eget utvalg med ungdommer som er eksperter på ”gjeld og kapitalflukt”, har vel bedre peiling på det enn meg. Jeg fikk med meg at dere har valgt ”gjeld og kapitalflukt” som hovedkampanje i 2013. Det gleder jeg meg til å følge med på.

Årssamlinga i tweets: #cmås12 Helga 13.-15. april gikk Changemakers Årssamlig av stabelen. Diskusjonene var heftige, men likevel var stemninga god. Viktig politikk ble vedtatt, og vi valgte inn neste års leder, nestledere og alle andre som skal ha verv. Her er en stemningsrapport, via twitter.

CHANGEMAKER 02/2012 6

Tweets: #cmås12

NOTISER

@Changemakernor: #cmås12 er erklært åpnet, og vi er igang! Nå skal vi legge grunnlaget for verdensforandringen vår det kommende året. Topp stemning! @Markusnilsen: Dagens sitat så langt på #cmås12: “ja, jeg kan godt svare på det.

Svaret er at jeg ikke kan svare på det. Fordi jeg ikke kan svaret på det.” @Sauen: Vedtektsdebatten koker! #cmås12 pic.twitter.com/Jgehu245

@markusnilsen: Hørt på #cmås12 i dag: “alle som inte dansar är vedtektsmenn!” @mattiasbergset: Straks i gang med vedtektsvotering, men må tisse. Lite gjennomtenkt ass! #cmås12

Novartis opp i høyesterett i India Legemiddelselskapet Novartis saksøkte i 2006 staten India grunnet deres produksjon av kopimedisiner. India omtales gjerne som de fattiges apotek, og forsyner blant annet Leger Uten Grenser med 80 % av deres aids-medisiner. Saken har fått avslag i det indiske rettssystemet flere ganger, men skal opp i indisk Høyesterett i juni. Vinner Novartis, vil tilgangen til medisiner for verdens fattige bli enda mer begrenset.

Norge eier aksjer for 19 milliarder kr i Novartis.

@andrineer: Changemaker sin kanskje morsomste vedtekt til nå: “CM skal tilstrebe at sakspapirer skal skrives ut med miljøvennlige skrifttyper” #cmås12 @markusnilsen: “Fattigdom er ikke bare mangel på penger, det er å være fanget på bunnen av en struktur” sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp @AMHelland i forrykende tale til #cmås12 @Vegardfos: Skal Changemaker jobbe mest med klima eller gjeld og kapitalflukt neste to år? Minst halve salen er med i debatten på #cmås12 @HeleneOnshuus: Gjeld og kapitalflukt er valgt til nytt hovedtema i Changemaker! #cmås12 @markusnilsen: Hørt på #cmås12 under debatt om fredspoltisk plattform: “det forslaget høres ut som det kommer fra nammo, jeg stemmer imot” @HeleneOnshuus: Plitosk utvagl for skirveleif #cmås12

Nedprioritering av unctad?

Det som startet som FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD) har utviklet seg til å bli et FN-organ med et stort møte hvert fjerde år, og organisasjonen fungerer som en viktig motvekt til organisasjoner som IMF, Verdensbanken og OECD på spørsmål om finansregulering og långiving. I april i år møttes UNCTAD for trettende gang i Doha. Det var stor spenning knyttet til dette UNCTAD-toppmøtet, fordi gruppen med rike land i forkant hadde lagt frem krav om å vingeklippe organisasjonens mandat. Etter mye press fra gruppen med uviklingsland og et globalt sivilsamfunn ble det ved møtets slutt klart at «de rike landene» tapte kampen: UNCTAD får fornyet tillit som sikrer organisasjonens brede mandat og videre arbeid.

@hannawernoe: Debatt om politisk plattform - dagens höjdare. Matsuverenitet eller markedsadgang? #cmås12 @ingebriktk: ... og DER var landbruksdebatten i gang. #cmås12 @angelaBak: Tror Changemaker ikke vet hva yoghurt egentlig er. Men er jo greit å få nystekte boller og digg veggis-taco i yoghurt-pauser :) #cmås12 @markusnilsen: Heidi Lundeberg fra LAG har tatt med seg en stige. Sammen har vi satt ned utviklingsstigen litt i år. #cmås12 @johanhermstad: Skal vi kjøpe meir mat frå utviklingsland, sjølv når det betyr at vi ikkje kan beskytte matproduksjonen i rike land like mykje? #cmås12 har bestemt at vi fortsatt meiner: JA! @Sauen Enstemmig nedstemt at vi skal ha politikk på regionale fredsinitiativ på #cmås12

Klimameldinga Onsdag 25.04.2012 kom klimameldinga etter fire års forsinkelser. Regjeringen skriver i meldingen at den foreslår de samme tingene som alle partiene på Stortinget med unntak av FrP gikk inn for for fem år siden, nemlig 30 % kutt av klimagassutslipp innen 2020 og at 2/3 av disse skal skje hjemme. Heldigvis har meldinga flere konkretiserte tiltak på hvordan man skal få til dette, det eneste som er kjipt er at tiltakene er ikke nok til å nå målene som i seg selv er for lave. Oljeindustrien og Ola Borten Moe er fornøyd, så derfor må det være noe muffens. Gratulerer med å få ut fingeren, men dere kommer til å høre mer fra oss framover – vi krever klimavår!

@hvoslefeide: Hvem er det som jokker på stolen sin? #cmås12 @johanhermstad: Changemaker har for fyrste gong vedteken politikk på landran på #cmås12 @Changemakernor: Spreke ordstyrere på #cmås12! Dans på bordet ble valgt ved akklamasjon. pic.twitter.com/Jezrs3KE

@mattiasbergset: “Dokker får Verdn, så tar vi lille Norge”. Leiar i NU @siljelundberg helsar til #cmås12. @andrineer: #cmås12 i ekstase idet Changemaker sin nye vervekampanje blir lansert.

Klart vi kan verve 500 medlemmer på åtte uker! @Arvinn: Gratulerer @ingridaborge som nyvalgt leder av @ChangemakerNor! Følg henne. Og takk til @markusnilsen for strålende innsats som leder. @Changemakernor: #cmås12 er over, og for en helg det har vært! Takk til alle 74 deltakere, og for all den gode politikken vi har vedtatt! Se opp verden: vi skal forandre deg og gjøre deg mer rettferdig enda et år!

Etiske retningslinjer på kirkas penger Kirkemøtet vedtok nylig at Opplysningsvesenets fond (OVF), som forvalter Den norske kirkes kapital, skal la etiske retningslinjer veie tyngre enn økonomiske hensyn når de investerer i aksjer. Kirkemøtets krav om åpne og etiske investeringer i OVF har allerede fått positive konsekvenser på miljøsiden, da styret i OVF allerede uka etter kirkemøtet truet med å selge sine aksjer i Statoil hvis selskapet ikke trekker seg ut av de miljøfiendtlige tjæresandprosjektene i Canada. Det gjenstår å se om vedtaket også kan få konsekvenser for kirkens investeringer i såkalte gribbefond og i skatteparadiser.

7 02/2012 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Narvik v/ Thea Sæterdal Tlf. 48155350 E-post: theas_96@hotmail.com

Changemaker Bodø v/ Camilla Vågenes Moen Tel: 90265757 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Molde v/ Andrine Elnes Rabbevåg Tel: 98633918 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

Changemaker Trondheim student v/ Karen Langsholt Holmqvist Tel: 95482564 E-post: karen.holmqvist@gmail.com

v/ Amalie Stranden Kolås Tel: 95043121 E-post: amalie.s_kolaas@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

Changemaker Moelv

v/ Trine Clementsen Tel: 41362561 E-post: trine.m.clementsen@hotmail.com

v/ Yngvild Bjørdal Tel: 90508876 E-post: blakholo@online.no

Changemaker Oslo student Changemaker Toten Changemaker Bergen Student v/ Tobias Sønnesyn Tel: 41105311 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

v/ Anna Martine J Karsrud Tel: 99150365 E-post: changemaker.toten@gmail.com

v/ Eline Haraldstad Follesø Tel: 90993247 E-post: eline.changemaker@gmail.com

Changemaker St. Hanshaugen Changemaker Oslo Ung v/ Johanne Ligaard Brynhildsen Tel: 93891164 E-post: osloung@gmail.com

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

CHANGEMAKER 02/2012 8

LOKALGRUPPA

Changemaker Bergen M Siggy - Søren, ikke her heller!

Leder i studentgruppa i bergen,Tobias, haster skuffet ut av forelesningssalen ”Egget”. Forelesningen i universitetets største auditorium er tynt besøkt denne fredags morgenen – utenriksministeren er ikke der.

- Hvor kan han være?

Fredrik ser seg desperat rundt, fingrer febrilsk med smartphonen sin, saumfarer nettet, twitter, facebook. Ingenting. Ti på halv er klokken blitt. Om ti minutter er Jonas ferdig med talen sin, og han forlater Bergen for denne gang.

- Er han ikke her, kan han være hvor som helst.

Vi er rådløse nå. What would Siggy do? Støre sin rådgiver er vårt siste håp. Vi må svelge stoltheten og innrømme hvor dårlig forberedte vi er.

Sender melding: ”Hvor er dere?” Kom igjen, vær så snill, vi krysser fingrene og håper vi får svar. Men hun trenger jo ikke å svare oss. Hvorfor skulle hun det?

Fem på halv. Jaja, vi har i det minste prøvd. Men satt virkelig Ane, Diego, Marianne, John Håvard, Ingrid og vi og lagde bannere og t-skjorter, plakater og heiarop til halv tolv i går kveld, til ingen nytte? Og hva med vennskapssmykket med graveringen ”Changemaker + Siggy” som Iris lagde, skal ikke Siggy få det? Og Inger, Ingebjørg og alle de andre som har møtt opp for å heie …

Hvorfor dobbeltsjekket vi ikke dette i går?! Da tikker svaret fra Støre sin rådgiver inn. “Hotel Norge.”

- Han er på Hotel Norge! Si ifra til de andre, LØØØP! Over Høyden, forbi Løven, kirken, ned den lange trappen, i en fart, med sammenrullet banner i hånd. Siggy sitt utklipte ansikt stikker oppmuntrende frem på det ene banneret – Vi kan få det tell! Hoder snur seg, folk kaster seg av veien, Heia Siggy-plakater vinker opp og ned, i fl at sprint nå. Changemaker Bergen Student er på vei!

Plutselig er Jonas der, han smiler.

- Ja, hva handler dette om?

- Jo, du skjønner, Changemaker, multinasjonale selskap, skatt forsvinner, utvikling uteblir, Siggy skal fikse land-for-land rapportering...! peser vi fram.

- Var det noe dere ville jeg skulle ta med meg? spør han.

- Vi digger Siggy og vi digger Siggy sine venner, håper du vil støtte Siggy når han fikser det sånn at ikke norske selskaper snyter på skatten i fattige land! Kan du gi ham denne gaven og oppmuntringen fra oss?

Her er et kort til deg óg. Tusen takk!

Håndhilsing, selv takk og hadet bra , alle som én får vi ta på Siggy sin venn. OMG!

Rakk vi det? Vi kommer heseblesende frem til Hotel Norge. Over hodene våre er den store BT-klokken blitt halv. Og (Yes!) der står bilen hans fremdeles og venter. Resten av tiden passerer i en fei: Andpustent, men med overbevisning fyller fanklubben Nedre Ole Bulls plass med “Siggy digger land-for-land rapportering! Jonas digger land-for-land rapportering! Siggys venn er vår venn! Siggys venn er vår venn!”, og selv buekorpsene i Ytre Sandviken må se seg overdøvet av supporterrop med rettferdig gjenklang.

9 02/2012 CHANGEMAKER

Snusklock Holmes

Oljefondordbok I de tre siste Changemakermagasinene har Snusklock Holmes gravd fram fakta om Oljefondets snuskete investeringer. I sommer skal Changemaker lansere en kampanje med krav om at vi må få en slutt på snusket, og at norske oljepenger ikke skal investeres i selskaper som bryter menneskerettigheter. Det er kompliserte greier, men her er alle de vanskelige ordene man trenger å kunne om Oljefondet, Norges sparegris som lager svinesti i fattige land.

Tek s t: Hanne S ofie Lindahl og K aroline A r ne s en Illu s tr a sjoner: Rakel Biør n s t ad

Oljefondet (skiftet navn til Statens Pensjonfond Utland (SPU) i 2006) Dette er verdens største statlig eide fond, og inneholder ca 3500 milliarder kroner. Pengene kommer fra salget av oljen og gassen vi pumper opp i havet utenfor kysten vår. Ettersom Norge ønsker at Oljefondet skal vokse, blir pengene investert videre blant annet i ulike selskaper rundt omkring i verden. Oljefondet har to etiske hensyn: å sikre høyest mulig avkasting for framtidige norske generasjoner, slik at de får nyte godt av oljeformuen de også, i tillegg til å sikre at grunnleggende rettigheter respekteres hos de som berøres av selskaper fondet er investert i.

Investering Betyr en utgift som forventes å gi framtidig avkastning, altså at man bruker litt penger nå på å kjøpe opp en andel i et selskap eller en eiendom som man forventer at kommer til å stige i verdi slik at man tjener penger på sikt. Ofte er det snakk om at man investerer i aksjer, som er en andel i et selskap. Det norske Oljefondet eier til sammen ca 1 % av alle aksjene som finnes i verden, og vi er investert i ca 8500 selskaper.

Forvaltning Forvaltning betyr ”styring” eller ”administrasjon”, gjerne på vegne av noen andre. De som forvalter Oljepengene, gjør det på vegne av det norske folk. Pengene i Oljefondet tilhører altså alle nordmenn, men vi har noen eksperter som forvalter dem for oss. Når vi snakker om forvaltning av Oljefondet snakker vi i hovedsak om: Finansdepartementet og NBIM (Norges Bank Investment Management).

Finansdepartementet Finansdepartementet, hvor finansministeren Sigbjørn Johnsen sitter som sjef, er de som til syvende og sist bestemmer over Oljefondet på vegne av de folkevalgte, nemlig Stortinget. Det er Finansdepartementet som har vedtaksmyndighet hvis det er spørsmål om Oljefondet skal trekke seg ut av et selskap eller ikke.

CHANGEMAKER 02/2012 10

Ekskludering, aktivt eierskap og Observasjonslista

NBIM (Norges Bank Investment Management) Er de som sitter og investerer Oljefondet i aksjer, eiendom og andre lønnsomme ting rundt om i verden. De har mandat fra Finansdepartementet om å passe på det første etiske hensynet til Oljefondet, nemlig å sikre høyest mulig avkastning, altså å tjene mest mulig penger på investeringene, for å sikre at også norske framtidige generasjoner får nyte godt av oljepengene.

Etikkrådet Etikkrådet er satt sammen for å sørge for at de etiske retningslinjene til Oljefondet blir etterfulgt. De etiske retningslinjene ble vedtatt av Stortinget og er faste regler som skal sikre at Oljefondet ikke investerer i snusk, sånn som tobakk og klasevåpen. De skal også sikre at Oljefondet ikke investerer i selskaper som bryter menneskerettigheter.

Noen av retningslinjene er dessverre mindre tydelige og i enkelte situasjoner vil Etikkrådet måtte vurdere saken, og ta stilling til om hvorvidt et selskap bryter med retningslinjene eller ikke.

Når Finansdepartementet får en tilrådning fra Etikkrådet har de tre alternativer. De kan enten trekke seg ut av selskapet og ”ekskludere selskapet fra Oljefondets investeringsunivers”.

Det betyr at selskapet havner på en slags ”svarteliste” og NBIM får ikke lov til å plassere penger i det selskapet inntil det har blitt bedre.

Når Finansdepartementet ikke vil trekke seg ut, er det ofte fordi de heller vil drive ”aktivt eierskap”, altså at de prøver å påvirke selskapet for eksempel ved å bruke eier-stemmen sin ved selskapets generalforsamling.

Dette er standard for alle selskapene Oljefondet er investert i, og vi vet ikke om det gis noen ekstra ”aktivt eierskap”-innsats i de selskapene hvor det er tegn på menneskerettighetsbrudd. Det er også begrenset hvor mye effekt det aktive eierskapet får, fordi NBIM har en regel om at Oljefondet ikke kan eie mer enn 10 % av et selskap, og som oftest eier vi ikke mer enn 5 %.

Det tredje alternativet Finansdepartementet har hvis det er tydelige tegn på brudd på de etiske retningslinjene, men de har ikke lyst til å trekke seg ut av selskapet, kan de sette det på det som heter ”Observasjonslista”.

Det betyr at man følger med på selskapet om det blir bedre, og er et tydelig signal til selskapet om at nå må de skjerpe seg. Det kan være effektivt fordi andre som eier aksjer i selskapet også ser at Norge syns selskapet driver med snusk, og kan vurdere å selge seg ut de også, hvis ikke selskapet skjerper seg. Observasjonslista har bare blitt brukt to ganger.

Visste du at...

• ...Etikkrådet har eksistert i 7 år og har kun 13 ansatte.

• ...i 2011 gjorde Finansdepartementet vedtak på 5 av Etikkrådets tilrådninger. De valgte å trekke seg ut av 3 selskaper, valgte å ikke trekke seg ut av 1, og satte 1 på observasjonslista.

• ...oljefondet er på ca 3500 milliarder kroner.

• ...det tar vanligvis over ett år før en anbefaling fra Etikkrådet er ferdigbehandlet i Finansdepartementet.

• ...Etikkrådet undersøker hvert år om det fortsatt er grunn til å utelukke de selskapene som allerede er utelukket fra fondet.

• ...Etikkrådet sender alltid utkast av tilrådning til selskaper slik at de har muligheten til å kommentere før tilrådningen eventuellt sendes til Finansdepartementet.

• ...Finansdepartementet er tilfredse med dagens ordning, mens Etikkrådet ser fram til og ønsker krevende diskusjoner internt og med andre som er interessert i rådets arbeid (som Changemaker selvfølgelig er).

Trenere Tilrådning Når Etikkrådet har undersøkt et selskap, og funnet ut om for eksempel menneskerettighetsbrudd eller miljøødeleggelser skjer, lager de en lang rapport som de gir til Finansdepartementet. I den er det en tilrådning om Oljefondet burde trekke seg ut av selskapet eller ikke. Å trekke seg ut av et selskap betyr å selge aksjene man eier i det. Det er opp til Finansdepartementet om de vil trekke Oljefondet ut eller ikke.

Betyr å somle, å dra ut tiden. Det er ofte et problem at Finansdepartementet trenerer tilrådningene fra Etikkrådet. Det kan ta mange år fra Etikkrådet gir Finansdepartementet en rapport til Finansdepartementet gjør et vedtak på om Oljefondet skal trekke seg ut eller ikke. I løpet av den tiden kan mange grove menneskerettighetsbrudd ha skjedd.

11 02/2012 CHANGEMAKER

SommerSnu

Inspirerende aktivist til SommerSNU Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et Fo to: K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø

w

FAKTA

SommerSNU 2012 • Vi skal feire Changemakers 20-års dag med storslått jubileumsfest.

Treretters middag og mimring!

• Dokumentarfilmskaperen, Karoline Frogner, vil vise oss dokumentarfilmen sin fra Rwanda.

• Vi får stille spørsmål til sju tidligere Changemakerledere som skal fortelle om høydepunktene fra 20 år med Changemakerhistorie • Aksjon! Og lansering av den nye hovedkampanjen!

• Menneskerettighetsforkjemperen og aktivisten Wojoud Mejalli fra Jemen skal fortelle om aktivisme under den arabiske våren • Changemakers æresmedlemmer, Petter Skauen og Erling Borgen, kommer!

• Oljefondsdebatt og statsrådbesøk!

• Den yngste i verden som har krysset Sydpolen, Teodor Glomnes Johansen, skal snakke om å nå ”umulige” mål.

• Professor i sosialantropologi Brian Palmer kommer fra Sverige med sitt show ” Secret Conspiracy of Hope”

Nå å bor b hu h hun un i politisk asyl i Norge, N No Nor ge, e etter e, ettter e e å ha kjempet ffor o kvinners kvinn kv nn n ners rettigheter r og g ytr yytringsfrihet yt in sf ing sfrihe h i Jemen.

Mejalli Wojjoud Wojoud dM Me ejall all kommer SommerSNU! ttill So S omme mmerS mm mme r U rSN

Wojoud Mejalli (25), er ein menneskerettsaktivist og journalist frå Jemen som for tida bur i politisk eksil i Noreg etter at ho flykta frå heimlandet. Ho har vore svært aktiv i arbeidet for å betre rettane til kvinner i Jemen, og har kjempa for ytringsfridom i eit land der myndigheitene driv streng sensur og undertrykking. Ho har kjempa for at ungdommar sine stemmer skal bli høyrde i et land der ingen vil høyre etter. Wojoud har mellom anna arbeidd saman med Tawakkol Karman, som vann Nobels fredspris i haust – nettopp for arbeidet for å betre kvinner sine rettar og ytringsfridom i Jemen.

Ho syns vi er priveligerte som har så mange gode mulegheiter for å påverke styresmaktene i landet vårt.

- Det er enorm skilnad på å vere ungdomsaktivist i Noreg og i Jemen. I Jemen risikerer vi livet ved å uttale oss. Det er alltid vanskeleg å uttale seg, for det er ikkje rom for slikt i diktaturet.

Dette set ein stor dempar på dei som vil forandre landet sitt, og det skaper desverre eit mindre synleg engasjement.

- Det er veldig lite motivasjon for å stå imot

CHANGEMAKER 02/2012 12

• Konsert med One Day I’ll be a Little Old Lady!

systemet når ein veit at det berre er motstand å få tilbake, seier ho og gir eitt eksempel på kor ulike forhold det er i Jemen og i Noreg.

- I Jemen er det ingen som vil finansiere aktivistar som oss, så det vanskeleg å få stabla organisasjonar på beina. Derfor er det litt rart for meg at ungdomsaktivisme i Noreg faktisk er finansiert av staten. Det er noko heilt anna enn i Jemen, og det vil ta lang tid før vi ser det samme der.

Etter revolusjonen i Jemen har det komt på plass ei slags ny regjering, men det har likevel ikkje gjort unge aktivistar sine kår noko særleg betre. Ho meiner at den nye regjeringa etter revolusjonen har oversett ungdommen, så ungdom i Jemen har framleis ein lang kamp å kjempe.

Ho har etterkvart blitt godt kjend med Changemaker og har blitt veldig fan av organisasjonen vår. Derfor gler ho seg veldig til å komme på SommarSNU for å bli betre kjend med oss og for å fortelle om korleis det er å vere aktivist i andre delar av verda.

- På SommarSNU vil eg dele mine erfaringar som ung, kvinneleg aktivist i ein av dei mest konservative statane i den arabiske verda.

• Møte med Kirkens Nødhjelps nye generalsekretær, Anne-Marie Helland.

• Vi skal på eventyrvandring i vakre Vest-Telemark.

• Norges fremste Tolkien-ekspert skal fortelle om rettferdighet i Tolkiens verden.

• Vi skal lære hvordan vi kan bli enda bedre til forandre verden i året som kommer – lokal lobby, plakatkurs, aksjonsverksted og foredragsteknikk!

• Masse aktiviteter og kreative verksteder; wakeboard, klatring, fl atbrødbaking, sandvolleybalturnering, padling, folkedans, fotball, og brukskunst!

• Konsert med Bård Watn!

• Spennende politiske versteder om fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, internasjonal handel og global helse.

tema:penger gryn, spenn, grunker, bols, floser, laken, ståler, koteletter, midler, klink, gærninger, høvdinger, uslinger, daler, skilling, smækkers, cashmoney, kronasjer, gods og gull, flak, smackeroonies.

PENGER

Frå Per spelmann til sta Før var det enkelt, no er det altfor komplisert. Torkjell Berulfsen tar oss med på pengehistorisk kaffislabberas.

Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et Fo to: K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø

Sjølvaste rikskrigkastingas Torkjell Berulfsen fortel oss om penganes historie, frå øl til aksjar.

Under eit foredrag ein ettermiddag i vinter reiv eg opp ein hundrelapp i fleire små bitar for å illustrere kor pengane ender opp etter at du eller eg har kjøpt ein pose kaffi i butikken. Det er kanskje ikkje vanskeleg å tenke seg korleis reaksjonane var. Folk reagerte med vantru.

«Korleis kunne du?» Den gjengse nordmann har tydelegvis vanvittig mykje meir respekt for denne lappen enn ein kva som helst anna lapp.

Kva er så spesielt med akkurat denne lappen?

Pengar er ein del av liva våre heilt frå vi får vekepengar heime, men det tar som regel mange år før ein byrjar å tenke over kva tradisjonen med pengar eigenleg stammar frå, om ein nokon gong tenker over det i det heile tatt. Det kjennest jo som noko av det mest naturlege som fins, sant? Eg er ein av dei som lurer på kva historia til dette fenomenet er.

Pengar, liksom. Dette må vi finne ut av!

Derfor fins det ikkje noko meir naturleg enn å ta kontakt med Torkjell Berulfsen, mannen som i ei årrekke har laga programseriar i radio og TV om historia til daglegdagse ting, som

CHANGEMAKER 02/2012 14

pengar. Eg møter han i Radioresepsjonen på Marienlyst i Oslo, og han geleidar meg gjennom smale NRK-korridorar på veg til kontoret sitt.

Frå TV-programmet til Torkjell hugsar eg så vidt at han snakka om eit gamalt samfunn der dei brukte store, digre, runde steinar som pengar. Var det slik pengesystemet vårt byrja?

- Historia til pengar, mumlar han litt undrande.

- Ja, kvar vil du byrje, spør eg minst like undrande.

- Vi har jo alltid bytta oss menneske imellom. Per spelmann, for eksempel, han bytta jo fela mot ei ku. Kaffi?

- Ja, takk.

Sant nok, men korleis kan vi vite at det var ein god handel? Var fele og ku 1:1 i Per spelmann si glanstid? Og korleis rekna ein det ut? Er det slik i dag òg? Alt for mange spørsmål knytt til denne visa, vi treng meir formaliserte byttesystem. Pengar, liksom.

- Kinesarane brukte jo pengar lenge før sivilisasjonar i nærleiken av oss kunne tenke på noko liknande. Men dei første faste

betalingsmidla i europanære sivilisasjonar finn vi i Egypt for 5000 år sidan, seier Torkjell.

No er vi i gang, historietimen er i gang! Han kan fortelle at på den tida var det stort sett salt, korn og øl som var pengar. Men når egyptarane skulle ut på handelsreiser, var det ikkje alltid at salt, korn og øl var det beste å bære med seg, så då var det greitt å ha med seg litt gull i staden.

Gull! Men kva er greia med gull, eigenleg?

Kvifor er det alltid gull som blir forbunde med pengar og rikdom? Der var jo andre dyrebare metall og ting som ein òg kunne bruke, vel?

Torkjell leitar fram ein skinnande lighter frå lomma og set den på bordet framfor seg.

- Denne her er laga av palladium, eit metall som er mykje dyrare en gull, og det er eitt av dei mest sjeldne metalla som finst... eller grunnstoff?

Han reiser seg og hentar ned den største boka i hylla for å finne litt meir fakta om dette palladium.

- Det fins mange metall som er endå dyrare enn gull, men dei er så sjeldne at det hadde

atsobligasjonar vore lite handel viss alle kun skulle betale med dei mest dyrebare metalla, forklarer han.

Det er jo sjølvsagt, det kunne eg ha tenkt på før. Gull er eit metall som det ikkje er så mykje av, samtidig er det akkurat så mykje av det at mange kunne bruke det som betalingsmiddel. På den måten vart ein einige om ein verdi utifrå tilgjengelegheita av det.

Torkjell kan vidare fortelle at dei byrja å lage myntar nokre hundre år før år null.

Desse myntane var verd like mykje som metallet dei var laga av. Seinare fekk dei høgare verdi, så myntar hadde då ein verdi utover metallverdien. Mange vart derfor freista til å forfalske myntar og tene litt ekstra.

- Myntfalskeri var noko av det verste bedraget ein kunne vere skuldig i, seier Torkjell, og fortel historier om korleis myntskurkane vart straffa i mellomalderen. Han fortel om eit rådhus i Nederland der det er utstilt ein stor kjele som falskmyntarane vart kokte i. Nokre stader i Tyskland var praksis å koke falskmyntarar i vin, slik at dei forhåpentleg drakk så mykje vin at dei sovna før det byrja å koke. Og i det kjende mellomalderdiktet om Dante sin tur gjennom helvete blir det skildra i detalj korleis falskmyntarar blir straffa på grusomaste vis.

- Dette viser at ein alltid har hatt eit enormt alvorleg forhold til pengar og dei verdiane dei representerer, seier han og tenner pipa han har liggande på skrivebordet – med den kostelege lighteren.

Så, myntane var mykje brukt i mellomalderen, men myntar var likevel lokale betalingsmiddel som ikkje kunne brukast over alt. Derfor byrja italienarane å lage vekslingskontor der ein kunne få eit papirbevis for dei myntane ein veksla inn, så kunne ein levere beviset på det neste kontoret og få utbetalt same verdien av ein anna mynt. Dette utvikla seg etterkvart til å bli bankar som i tillegg kunne låne ut litt pengar. I tillegg gjekk ein over til papirpengar, som ikkje hadde noko verdi i seg sjølv, men der verdien til kvar valuta var lagra som gullbarrar i sentralbanken til kvar stat. Det var viktig at det var eit ganske fast forhold mellom gullmengda i sentralbanken og pengane i omløp. Viss dette forholdet endra seg fort ville ein få eit ustabilt prisnivå. I dag er ikkje ein gang verdien til papirpengane våre garantert i gullbarrar i eit bankhvelv. Den ordninga gjekk ein gradvis vekk ifrå. I Noreg avskaffa vi gullstandarden i 1931, og i løp av 70-talet var det ikkje gullgaranti nokon plass i verda. Desse

Pipa tennes med det edlaste metall.

- Dette er ein milliard norske kroner. Men sjå, det er jo berre papir! Berulfsen fortel om at pengar handlar om tillit.

systema vart avskaffa fordi det vart alt for lite rom for bevegelse i valutakursane. Derfor er det i dag kun papirpengar med flytande valutakursar. Torkjell leitar fram eit bilete av seg sjølv sittande på pallevis med tusenlappar.

- Dette er ein milliard norske kroner. Men sjå, det er jo berre papir! Verdien på pengar kokar ned til ein ting, nemleg tillit, seier han og understreker poenget sitt med vår kjære 50-øring. Frå 1. mai er den norske 50-øringen ikkje lenger gangbar mynt i Noreg. Over natta mista den verdien som betalingsmiddel, og gjekk over til å bli ein dings som er verd mykje mindre enn 50 øre.

- Tenk på det, du kan ha 50 tonn med 50-øringar, men det har plutseleg ikkje meir verdi enn metallet det er laga av.

Pengesystemet er altså basert på tillit, ein teoretisk tillit som blir halden oppe ved at alle andre anerkjenner verdien til dei ulike betalingsmidla. Men kva skjer viss folk sluttar å tru på verdien til pengane? Torkjell trekk fram Zimbabwe sin økonomi som eksempel, der infl asjonen kom heilt ut av kontroll.

Infl asjon er ein vekst i nivået på prisar av varer og tenester i ein økonomi. Når prisane veks kan ein kjøpe mindre for den same mengda av pengar som før, og pengane synk altså i verdi. I Noreg har vi ein infl asjon på rundt ein prosent i året. Infl asjonen i Zimbabwe var på eit tidspunkt på 6 oktodesilliardar prosent. Det er 108 nullar! Etter dette byrja dei å bruke andre valuta, som sørafrikanske rand eller dollar.

- Då har tilliten til pengane forsvunne, og det løner seg å fyre med pengar i staden for å kjøpe ved. Og då er ein tilbake til Per spelmann, slær han fast med pipa i munnviken. Sjølv om systemet er langt i frå sikkert, er det eit system som Torkjell ikkje kan tenke seg å gå bort ifrå.

- Pengar er ein relativt genial referansemålestokk, på linje med tid. Han meiner at det er så lett å måle kor mykje pengar ein har, og kor mykje pengar ein skal bruke. Det samme kan ein ikkje seie om lykke, sjølv om det sikkert hadde vore eit fint referansegrunnlag.

Tida mi er ute, men eg vil likevel vite kva som vil skje med pengar i framtida og kva rolle dei vil ha for oss. Sannsynlegvis er det ingen som veit det, ikkje ein gang Rikskringkastinga sin eigen pengehistorikar. Skal vi tru han er det blitt alt for komplisert til å kunne henge med i.

- Eg vaks opp i ei grei tid der dollaren var sju kroner og fjorten øre, og dét var like sikkert som amen i kyrkja. I dag forstår vi ikkje så mykje av alle dei orda og systema som skal skildre økonomien.

Statsobligasjonar, for eksempel.

Kva er det?

15 02/2012 CHANGEMAKER

Hvor blir det av pengene?

Hvis du kjøper en banan i et rikt land, for eksempel England, og gir 1 britisk pund (£) for bananen i butikken, hvor havner pengene hen?

Nesten 60 % av all handelen i verden skjer innad i selskaper, mellom datterselskaper i en stor selskapsgruppe. Når en vare reiser fra produsent til forbruker lager selskapet mange falske “mellomstopp” og utgifter for seg selv og legger igjen pengene der det er mest lønnsomt for dem, nemlig i skatteparadiser.

Der slipper de å betale skatt av pengene.

PRODUKSJONSLANDET

“OFFSHORE”/SKATTEPARADISER

SALGSLANDET

1 £ = 100 pence

40 pence

“TRANSPORT” ( Et datterselskap tar seg godt beta I tillegg til kosna frakten legger de

“ORGANISERING OG LED I Jersey (10 % skatt) belas datterselskap moderselsk 6 pence for “management

“BRUK AV VARE Selskapets vare i Irland (12,5 % s det igjen 4 penc

47 pence

“FORSIKRING” (4 pence Mange selskaper har sin forsikringsselskaper reg i land som Isle of man (1

“FINANSTJENESTER” (8 pence Selskapet kjøper “finanstjenest eksporten sin av sitt eget datter som de har registrert i skattepa Luxembourg (0 % skatt)

“SALGSTJENESTER” (8 pence) Bananen er visstnok, ifølge papiren innom skatteparadiset Cayman Isla Her tar datterselskapet 8 pence for

“OMKOSTNINGER FOR ARB Dette er lønn til de som dyrk

13 pence

CHANGEMAKER 02/2012 16

“ANDRE KOSTNADER” (1 Dette er kostnader i prod

REGISTRERT OVERSK Dette er det beløpet se

HVORFOR ER DET DUMT AT PENGENE FORSVINNER TIL SKATTEPARADISER? BUTIKKENS OMKOSTNINGER (39 pence) Dette er den delen av pengene som bidrar til å drive butikken i England. Lønninger, leie av lokale, strøm og lignende.

BUTIKKENS OVERSKUDD (1 pence) Dette er det butikken tjener på salget av bananen, og det må butikken skatte av i det landet den selges. (30-35 % skatt)

T” (17 pence) skap i Bermuda (0 % skatt) betalt for transporten. snadene for den faktiske er de på litt ekstra

LEDELSE” (6 pence) elaster et elskapet ment” av eksporten

AREMERKE” (4 pence) aremerke er registrert % skatt), og her legges ence for “bruk av varemerket”

Ved å handle internt med datterselskaper, slik at pengene flyttes til skatteparadiser kan selskaper jukse på skatten.

Når nesten ingen av pengene står registrert i produksjonslandet, slipper selskapet å betale skatt der, og landet mister inntekter.

Det er skattepenger som skulle betalt for offentlig skolegang, sykehus og veier.

Dette er ting som er helt nødvendige for å skape utvikling.

Hvert år mister utviklingsland ca 160 milliarder dollar i skatteinntekter på grunn av dette. Til sammenligning er verdens samlede bistand på ca 120 milliarder.

nce) r sine egne registrert n (10 % skatt)

pirene til selskapet Islands (0 % skatt). e for “oppkjøp”

ARBEIDERE” (1,5 pence) dyrket bananen

R” (10,5 pence) roduksjonen av bananen

RSKUDD (1 pence) et selskapet betaler skatt av i Brasil (30 % skatt)

Kilder: The Guardian og Christian Aid Tekst og illustrasjon: Peter Ringstad og Karoline Arnesen

nce) nester” for atterselskap eparadiset

17 02/2012 CHANGEMAKER

PENGER

Klart vi kan forandre… ØKONOMIEN!

w

FAKTA

Ingvild Almås • • • • •

Førstemanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Prisbelønna økonom og forskar.

34 år.

Tidlegare aktiv i Changemaker.

Aktuell med ny måte å rekne ut økonomisk levestandard og inntekt på.

Ingvild Almås har kome med ei mykje omtalt og prisvinnande doktoravhandling med ein ny måte å rekne ut eit lands inntekt på.

Etter fleire år i det ivrige Changemaker-miljøet i Bergen på slutten av nittitalet, vart det utviklingstudiar- og seinare økonomistudiar i Oslo som tok mesteparten av tida hennar. No har ho kome med ei mykje omtalt og prisvinnande doktoravhandling med ein ny måte å rekne ut eit lands inntekt på. Ho byrja tidleg å stusse på kvifor det var fleire ulike og usikre tal på kor rikt eit land var, og har jobba mykje med dette gjennom studiar og forsking. Til dømes så fann FN og Verdsbanken plutseleg

ut i 2007 at Kina og India hadde høvesvis 40 og 30 prosent lågare bruttonasjonalprodukt (BNP, eit mål på verdien av alt som blir produsert i eit land.) enn dei såg ut til å ha dagen før.

- Det er eit ganske klart bevis på at dei vanlege metodane å rekne på er veldig usikre, seier Ingvild Almås.

Hundrevis av millionar menneske ser altså ut til å vere endå fattigare enn det dei mest vanlege utrekningane i dag kjem fram til.

- Men kva er ulikskapane mellom dei ulike

metodane som blir brukt?

- Først hadde vi valutakursmåten, der ein rekna om landets valuta til dollar basert på valutakursane. Men prisnivået er jo veldig ulikt frå land til land, så det å ta utgangspunkt i valutakursane var ikkje nok. Så difor byrja ein å justere tala for kjøpekraft - kor mykje ein faktisk får for pengane i ulike land, seier Almås.

Ein samanliknar til dømes prisen på ei varekorg med same type varer i ulike land for å få med kjøpekrafta i reknestykket for å

penga Rår samanlikne lands inntekter. Men dette er heller ikkje godt nok ifølgje økonomen Almås. Tala som er grunnlaget for desse utrekningane er ikkje gode nok.

- Den største og mest brukte oversikta over internasjonale vareprisar heiter Penn World Table, og blir brukt av FN og Verdsbanken. Men det er store feil der, slår Almås fast.

Kan penger virkelig være mer verdt enn menneskers liv og rettigheter?

Tek s t: Ida Thoma s s en Fo to: K ir ken s Nø dhjelp

Nøkkelordet er mat Ingvild Almås har sett på kor mykje pengar hushaldningar bruker på mat, ut i frå teorien om at jo rikare ein blir, jo mindre andel av pengane bruker ein på mat. Og i dei tala som blir mest brukt, blir ikkje kvaliteten på varer vurdert. Almås opplyser om ei mykje brukt sukkererstatning i Pakistan som blir samanlikna med vanleg sukker, sjølv om det er stor forskjell på kvaliteten.

- Med min metode kom eg fram til systematiske feil med Verdsbanken og FNs måte å rekne på. Eg fann ut at gjennomsnittinntekta i fleire fattige land var opptil fire gonger så låg som tidlegare trudd. Og det kan sjå ut som at ulikskapen mellom fattige og rike land kan vere aukande og ikkje synkande, seier den prisbelønna økonomen.

- Kva for konsekvensar vil denne nye kunnskapen ha for verda, eigentleg?

- Om det eg har komme fram til stemmer, så blir det jo feil å tru at den politikken som har vorte ført gjennom globaliseringa har gitt økonomisk vekst for fattige eller meir utjamning mellom fattige og rike. Og viss det er slik at ulikskapen mellom fattige og rike har auka, må vi jo tenkje nytt, svarer Ingvild Almås.

Og eit forslag frå Almås er å bruke meir ressursar på å evaluere, vurdere og forbetre bistanden.

- Vi bør få eksterne folk til å evaluere bistandsprosjekt for å få solid kunnskap om kva som fungerer og ikkje. Lage system og prosjekt som er lette å måle effekten av, slik som i andre fagområde, seier Almås.

Råd til Changemaker Det var gjennom Changemaker og deltaking på SNU ho vart interessert og engasjert i desse problemstillingane. Storesøstra Guro, tidlegare leiar for Changemaker, var alltid eit forbilde for ho, og ho har heile tida hatt eit stort hjarte for Noregs største utviklingspolitiske ungdomsorganisasjon. Og når Changemaker-magasinet spør om tips og triks, og kva forskinga henner kan gje oss, svarer ho villig: - Det er viktig å vite! Og å kunne ”ta folk” som viser til nøyaktige tal for å underbygge sine argument for sin politikk. Hugs at 8 av 10 studiar viser at ulikskapen mellom fattige og rike har auka. Viss nokon til dømes kjem med bastante utsegn om Kina si vekst, kan de seie at det er det for ulike datagrunnlag til å kome med, seier Almås.

Og ho vil gjerne ha fleire Changemakerar som studerer samfunnsøkonomi.

- Det er jo kjempespennande med forsking, og vi treng fleire samfunnsøkonomar som er opptatt av utvikling, avsluttar Ingvild Almås.

I Guatemala fins det gull. Mye gull. Gull gir penger. Men ikke smertefritt. Smertefritt for dem som tjener pengene, men ikke for de tusener som blir tvunget til å selge jorda de eier og lever av, og som kun får en symbolsk del av fortjenesten, om de er så heldige å få noe i det hele tatt.

I mars var den guatemalanske biskopen, Alvaro Leonel Ramazzini Imeri, eller bare Ramazzini, på besøk i Norge for å fortelle sannheten om gruvedriften i Guatemala. Selv om ingen av de internasjonale selskapene som utvinner gull i Guatemala er norske, eier Oljefondet aksjer for flere hundre millioner kroner i det canadiske selskapet Goldcorp, som har rettighetene til å utvinne gullet i Marlingruven vest i Guatemala.

- Det overrasker meg at Norge, som var så sentrale i fredsforhandlingene i Guatemala, og som derfor har et spesielt og nært forhold til Guatemala, velger å investere i et selskap som Goldcorp. Norge bør trekke investeringene i selskapet!

Oppfordret Ramazzini under sitt besøk.

Området der Marlin-gruven ligger er et urfolksområde, hvor store deler av befolkningen er mayaer. Deres rettigheter blir det ikke tatt hensyn til, og jorden de har levd av har de tapt for alltid.

- De internasjonale selskapene kom og kjøpte jorden uten å fortelle hvor-

for. De ga god pris for jorda, og folk ble fornøyd. Men de visste ikke om de enorme verdiene som fantes under jorden. Nå er det flertall mot gruvedriften blant befolkningen i området, men vi blir ikke hørt, fortalte Ramazzini.

De internasjonale selskapene slipper unna med å betale svært lite skatt, noe som gjør at befolkningen i Guatemala knapt ser noe til fortjenestene fra de ettertraktede gullreservene. 1% av fortjenesten betaler selskapene i såkalte royalties. Til sammenligning skattlegger Norge selskaper som utvinner olje på norsk sokkel med 78%. Det er åpenbart at Guatemala taper enorme inntekter i tillegg til skadene gruvedriften påfører både befolkningen og miljøet.

– Men hvorfor har guatemalanske myndigheter gått med på en så dårlig avtale?

- De har en ide om hvordan man kan tiltrekke seg utenlandske investeringer, som de ønsker så sterkt. Kongressen i landet vårt bryr seg ikke om hva som er til det beste for den fattige delen av befolkningen, og det eneste de er opptatt av er å bedre sin egen private situasjon. Er det virkelig verdt å risikere liv for penger?

Spør biskopen som selv risikerer livet på grunn av sin kamp for rettferdighet.

PENGER (Denne saken kan være vanskelig å forstå fordi politikere bruker politikkspråk. Hvis man sjekker ordlista på side 10 og 11 blir det lettere)

PENGA ELLER LIVET? Hvordan kan vi kombinere høy avkastning samtidig som vi sikrer at menneskerettigheter ikke brytes?

Er det mulig at etikk og profitt går hånd i hånd?

Tek s t: Maja Gudim Bur heim og K aroline A r ne s en

Oljefondet er verdens største statlig eide investeringsfond, og det er investert i ca 8500 selskaper over hele verden. Oljefondet har to etiske hensyn: å sikre høyest mulig avkastning for fremtidige norske generasjoner, og å ikke bryte rettighetene til de menneskene som berøres av selskaper Oljefondet er investert i.

I dag skjer det menneskerettighetsbrudd, grove miljøødeleggelser og Oljefondet går på helsa løs i fattige land. Hvordan kan vi sikre at det ikke skjer? Vi har spurt politikere og organisasjoner om hva de tenker om den etiske forvaltningen av Oljefondet.

Alle ble stilt disse to spørsmålene: 1: Hva ligger i begrepet ”etisk forvaltning av Oljefondet”, mener du?

2: Kan etikk og profitt gå hånd i hånd?

INGRID AAS BORGE (Changemaker): - Etikken får altfor liten plass i forvaltningen i dag. Et løsrevet Etikkråd med myndighet til å bestemme uttrekk i tilfeller der selskaper bryter de etiske retningslinjene og grunnleggende menneskerettigheter, er helt på sin plass.

1: - At måten Norge tjener penger på, ved å plassere oljepenger i selskaper over hele verden, ikke bryter menneskerettigheter eller går på bekostning av levekår for mennesker andre steder i verden.

2: - Ja, etikk og profitt kan helt klart gå hånd i hånd. Det viser seg at langsiktig fokus på samfunnsansvarlige investeringer gir like god, og i noen tilfeller bedre avkastning.

Etikken får altfor liten plass i forvaltningen i dag. Et løsrevet Etikkråd med myndighet til å bestemme uttrekk i tilfeller der selskaper bryter de etiske retningslinjene og grunnleggende menneskerettigheter, er helt på sin plass. Man kan ikke skryte av etikken når den ikke følges. I tillegg må mer penger på bordet i den etiske forvaltningen av Oljefondet, i alle ledd.

JAN TORE SANNER (H): - Arbeidet med etisk eierskapsutøvelse er også et arbeid for høyest mulig avkastning i SPU over tid.

1: - For det første at vi har et fond som fordeler oljeformuen over flere generasjoner, men også at vi gjennom eierstyring påvirker selskaper til etisk riktig opptreden, og dersom dette er umulig, å trekke seg ut.

2: - Ja. SPU har et langsiktig perspektiv. Selv om enkeltselskaper kan tjene penger på å bryte grunnleggende rettigheter vil det skade verdens samlede verdiskaping, og fondet som helhet. Arbeidet med etisk eierskapsutøvelse er derfor også et arbeid for høyest mulig avkastning i SPU over tid.

HILDE SINGSAAS (AP, statssekretær i Finansdepartementet): - Vi mener det er godt samsvar mellom vårt langsiktige mål om god avkastning og fondets rolle som ansvarlig investor.

1: - Bærekraftig utvikling har betydning for finansiell avkastning på sikt. Vi skal ta hensyn til miljø og samfunn, og det er et mål å påvirke selskapers praksis, noe vi gjør i dag gjennom våre eierandeler.

2: - Forvaltningen skal sørge for at pengene kommer alle generasjoner til gode. Det å være en ansvarlig investor betyr å bruke forskjellige virkemidler i arbeidet med å ta hensyn til miljø og samfunn.

Noen ganger ved å påvirke selskapene direkte, andre ganger ved å påvirke de som bestemmer rammevilkårene for selskapene. Av og til betyr det å utelukke selskaper. Vi mener det er godt samsvar mellom vårt langsiktige mål om god avkastning og fondets rolle som ansvarlig investor.

CHANGEMAKER 02/2012 20

ARILD HERMSTAD (Framtiden i våre hender):

- I teorien kan man kombinere profitt og etikk, men med dagens praksis er de motsetninger. (...) Hvis vi skal få etikk og profitt til å gå hånd i hånd, må kortsiktig profitt falle til fordel for profitt på lang sikt.

1: - Etisk forvaltning i 2012 betyr at man tar hensyn til menneskerettigheter, klima og miljø, og arbeiderrettigheter. Det er ingen evig fasit på hva som er etisk forvaltning, etiske retningslinjer må hele tiden jobbes med og forbedres.

2: - I teorien kan man kombinere profitt og etikk, men med dagens praksis er de motsetninger. I dag er det økonomisk vinning som er den viktigste bunnlinjen, mens miljø og sosiale forhold er noe man pynter seg med, men investerer lite i. Hvis vi skal få etikk og profitt til å gå hånd i hånd, må kortsiktig profitt falle til fordel for profitt på lang sikt. Vi har fremmet forslag til Oljefondet om å investere i vindmølleparker og miljøteknologi. Vi har også sagt at Oljefondet må ta høyere risiko og tørre å investere i fattige land. Veksten i verdensøkonomien i framtiden kommer til å skje i de fremvoksende markedene, ikke i Europa.

KNUT ARILD HAREIDE (KrF): - Det er fullt mulig å tjene penger selv om man tar etiske hensyn, men noen ganger må vi velge mellom maksimal profitt og etikk, og da velger KrF etikk.

1: - KrF mener at Oljefondets etiske retningslinjer gir en god definisjon på etisk fondsforvaltning. Hvorvidt disse retningslinjene følges opp er en annen sak. KrF har foreslått en beskjeden økning i Etikkrådets ressurser, men har så langt ikke fått støtte fra de andre partiene.

2: - Det er fullt mulig å tjene penger selv om man tar etiske hensyn, men noen ganger må vi velge mellom maksimal profitt og etikk, og da velger KrF etikk.

ØYSTEIN DJUPEDAL (SV): - Det som er så bra er at etikk-prosessen ikke kan snus, den blir stadig bedre, og kan ikke bli verre. Det er derfor helt sentralt at organisasjoner som Changemaker er utålmodige og påpeker svakheter. Slik - over tid - vil forvaltningen av Oljefondet bli bedre.

1: - At vi ikke bruker det norske folkets sparepenger på ikke-bærekraftige selskaper og menneskerettighetsbrudd. Vi fikk beskjed om at etisk forvaltning var umulig da vi først startet arbeidet med Etikkrådet, men ved hardt arbeid viste vi at det var mulig.

2: - Ja! Men der man er i tvil bør hensynet om å sikre at menneskerettighetsbrudd ikke skjer gå foran jakten på avkastning. De etiske retningslinjene skal også bidra til at selskaper opptrer etisk. Derfor er det viktig at vi ikke bare trekker oss ut, men gir dem muligheten til forbedring. Oljefondet skal være en politisk brekkstang. Vi har fortsatt en vei å gå, og er ikke i mål ennå. Det som er så bra er at etikk-prosessen ikke kan snus, den blir stadig bedre, og kan ikke bli verre.

Det er derfor helt sentralt at organisasjoner som Changemaker er utålmodige og påpeker svakheter. Slik - over tid - vil forvaltningen av Oljefondet bli bedre.

TRINE SKEII GRANDE (V): - Venstre har fremmet forslag i Stortinget om at Regjeringen må gi Etikkrådet mer ressurser, at Finansdepartementets mulighet til å overprøve eller trenere Etikkrådets tilrådninger begrenses, og at de må vurdere om Etikkrådet bør gis myndighet til selv å fatte bindende vedtak om eksklusjon fra SPUs investeringsunivers.

1: - At oljefondets investeringer er i tråd med norske prioriteringer for øvrig, som regnskogbevaring og fredsengasjement. I tillegg må det jo være slik at vi ikke skal stille noe lavere krav til de selskapene vi investerer i enn vi stiller til våre egne virksomheter.

2: - Ja, helt åpenbart. Det er særdeles dårlig økonomi i å bruke mange milliarder for å bevare regnskogen, samtidig som oljefondet investerer tungt i bedrifter som hogger den ned. Etisk riktige investeringer vil gi god avkastning i på lang sikt. Vi bør også i større grad bruke fondet til mer målrettede investeringer for å fremme vekst i lav- og mellominntektsland. For å styrke etikken har Venstre fremmet forslag i Stortinget om at Regjeringen må gi Etikkrådet mer ressurser, at Finansdepartementets mulighet til å overprøve eller trenere Etikkrådets tilrådninger begrenses, og at de må vurdere om Etikkrådet bør gis myndighet til selv å fatte bindende vedtak om eksklusjon fra SPUs investeringsunivers.

DAG O. HESSEN (Etikkrådet): - Etisk forvaltning er ikke ke bare at man trekker seg ut i etterkant eller ikke investerer i visse problematiske bransjer, selskaper eller områder, men at vi også aktivt investerer i virksomhet der vi ønsker å ha pengene våre.

1: - En forvaltning som er enda videre enn den som praktiseres i dag. Ikke bare at man trekker seg ut i etterkant eller ikke investerer i visse problematiske bransjer, selskaper eller områder, men at vi også aktivt investerer i virksomhet der vi ønsker å ha pengene våre.

2:: - Ja, absolutt, og de gjør det allerede. Særlig på miljøsiden forutsetter investeringene langsiktig profitt, fordi grønne investeringer er etiske investeringer i tillegg som de bidrar til å unngå fremtidige kostnader. Miljøinvesteringene er investeringer som tenker både på fremtidige generasjoner og de som berøres av selskapene.

21 02/2012 CHANGEMAKER

PENGER

Klimafinansiering Klimafinansiering er ein viktig diskusjon i klimaforhandlingane. Altså, korleis skal ein betale for tiltak som hindrar klimaendringar, og kva eller kven skal betale for det som skal til når klimaendringane rammar?

Tek s t: Maja Gudim Bur heim og Fr ik k Hugo Bø Ne sje

Kva er klimafinansiering?

Klimatrusselen er så omfattande at det ikkje held at industriland gjennomfører djupare kutt. Også utviklingsland må bremse utsleppsveksten sin. For at dei fattige landa skal kunne klare dette og for at dei som allereie er ramma av klimaendringar får hjelp til klimatilpasningstiltak, er pengar avgjerande. Samstundes er det urettferdig at utviklingslanda skal sitje att med å betale kostnaden, når dei allereie er hardast ramma og har minst ansvar. Det er difor semje om at industriland må ta store delar av byrda.

Korleis det skal gjerast er det derimot mindre klarheit i. Dette forhandlar ein no om.

Kvifor bryr Changemaker seg om klimafinansiering? Fordi det handlar om rettferd. Klimafinansiering er blitt ein så viktig del av forhandlingane nettopp fordi det står i klar samanheng med internasjonal byrdefordeling og korleis ein skal samarbeide om å ta vare på fellesgodane.

Samstundes som at det er utviklingsland som rammast hardast av klimaendringar, er det industriland som har det historiske ansvaret for desse endringane. Vi sit også med den største økonomiske kapasiteten til å bidra til å løyse dei. For mange kan kanskje det å skulle dra inn pengar få ein til å tenke på bistandspolitikk. Men klimafinansiering handlar ikkje om å bistå nokon som er i naud, det handlar om å betale tilbake for dei øydeleggande utsleppa som har gjort oss rike, og som rammar fattige land no. Det handlar om ansvar.

CHANGEMAKER 02/2012 22

Det Grøne klimafondet: Under klimatoppmøtet i Durban i 2011 sto det første viktige slaget om klimafinansiering.

Det skulle opprettast eit fond for finansiering av klimatiltak i Sør; Det grøne klimafondet.

Etableringa av fondet spring ut frå eit samarbeid som starta etter Cancunmøtet i 2010. Noreg, Sør-Afrika og Mexico koordinerte ei gruppe på 15 industriland og 25 utviklingsland som fekk ansvar for å utarbeide eit forslag til korleis det nye fondet skulle sjå ut. Dette la dei fram til forhandling i Durban.

frivillige organisasjonar som Changemaker på for å sikre muligheita til å påverke styr og stell i framtida.

Men til slutt kom ein til einigheit, eit grønt fond vart etablert, og gjennomslaget sette klimafinansiering på kartet. Men så er spørsmålet: Kva er eit fond utan pengar, og korleis skal ein fylle det?

Det såg lenge mørkt ut for eit fruktbart resultat. USA sette seg på bakbeina, og utviklingslanda var redde for å bli overkøyrde.

Mellom anna var det stor debatt kring korleis pengane som kjem inn i fondet skal fordelast, kven som skulle ha stemmerett i styret, og korleis fondet skulle passe inn i klimaregimet.

Særlig rolla til privat sektor, til dømes om selskap i u-land skulle kunne motta pengar og ikkje berre statlege styresmaktar, vart eit diskusjonsemne der rike og fattige land sto mot kvarandre. Kort sagt var u-landas bekymring i alle tilfelle manglande kontroll og uro over at lønsemd skulle gå foran behov. I tillegg pressa

Korleis fylle fondet:

Finansieringskjelder Forhandlingane om kjelder lder til Det grøne klimafondet er i gang,, men me finanskrise i Vesten og innstramming ming av statsbudsjett har ikkje gitt prosessen prosesse essen lysegrøne utsikter. Målet er at Det grøne grø fondet skal sikre 100 mrd. dollar til klimatiltak i Sør årleg innan 2020, men pengebingen er fortsatt tom. Sjølv om ein i Durban fekk etablert eit fond, har ein ikkje blitt einige om korleis fondet skal fyllast. Gjennom 2010 leia statsminister Jens Stoltenberg saman med Etiopias statsleiar ei gruppe sett ned av FNs generalsekretær for å sjå på finansieringskjelder. Dei undersøkte ulike alternativ til korleis ein kan sikre stabile pengestraumar til fondet.

Mellom anna vurderte dei type inntekter, effektivitet, følger av tiltaka (eventuelle negative ver verknadar for utviklingsland), sikring av at midlane midlan lane som vert sett av kjem i tillegg til pengar som tidlegare tid er lova, tryggleik, og politiske mulegheiter. r. Rapporten Ra til gruppa viste at det er fullt muleg å nå dette dett målet, det står berre om politisk vilje.

Det er meininga at Noreg og andre and land set av pengar over statsbudsettet til å bidra idra med pengar til klimatiltak gjennom Det grøne klimafonklim det. Samtidig åpnar ein for at andre mekanisnismar må til for å få inn pengar til fondet.

Nokre av forslaga gikk på auksjonering av kvotar, mens andre knytta seg til å skattlegge

internasjonal luft- og skipsfart. Fordi dette er sektorar som ikkje i dag er regulerte gjennom klimaavtalar, forhandlar ein mellom anna om korleis slike skattar skal henge saman med prinsipp om klimarettferd og påverke rike og fattige land forskjellig. Ei anna såkalla “innovativ kjelde” (som ikkje er avhengig av at statane set av pengar på budsjetta sine) er skattlegging av internasjonale finanstransaksjonar. Dette er noko ein reknar med kan sikre stabil inntening til fondet, og som Changemaker har støtta, nemleg Robin Hood-skatten.

Både når det gjeld skattleggjing av internasjonal transport og finansskatt meinar Changemaker at ein bør sikre at fattigare land vert behandla på ein meir varsom måte enn rike land slik klimakonvensjonen fordrar.

Fram til klimatoppmøtet i Qatar i desember skal det arrangerast seminar for å sjå på mulege finansieringskjelder, men mandatet til desse seminara er ikkje særleg konkrete. Enn så lengje er det mykje snakk og lite handling på kl klimafi nansiering. Lite klirring i spareg sparegrisen aregrisen altså.

23 02/2012 CHANGEMAKER

PENGER

Det er ikke bare Europa Det har vært skrevet mye om gjeldskriser det siste året. Hellas, Italia og mange andre europeiske land sliter med store gjeldsbyrder. Men dette er ikke et nytt fenomen, og ikke noe som bare skjer i Europa. SLUG lærer oss om gjeldskriser og hvordan vi kan løse dem.

Changemaker, SLUG og Kirkens Nødhjelp hadde i 2008 en kampanje for Tek s t: Helene On shuu s Fo to: Changemaker og SLUG

Krisen i Europa står skrevet om i avisene med feite typer. Dette er ikke første gang Changemaker hører om gjeldskriser. Vi har jobbet med gjeldsproblematikk i mange år, og hadde senest i 2008 en kampanje for å få slettet urettferdig u-landsgjeld. Den hadde vi sammen med organisasjonen Slett u-landsgjelda (SLUG). Jeg dro på besøk til dem for å snakke litt om gjeldskriser, og hvordan krisen her i nord påvirker situasjonen i sør.

Hei SLUG, Hva er egentlig en gjeldskrise?

Verdensbanken og IMF definerer en ’gjeldskrise’ som når et land passer det punktet at det ikke lenger er i stand til å skaffe nok penger til å betale ned lånet og rentene som påløper. Vi i SLUG mener at det også er en gjeldskrise dersom et land har en så stor gjeldsbyrde at nedbetalingen går utover landets mulighet til å oppfylle befolkningens grunnleggende menneskerettigheter, som helsetilbud, og mulighet til å gå på skole.

Gjeldskriser i land i sør oppstår gjerne i en kombinasjon av uansvarlig långivning, uansvarlig låneopptak og dårlige institusjoner.

Mange fattige land har et dårlig samordnet statsapparat, der mange forskjellige personer kan ta opp lån på vegne av staten, eller der de folkevalgte ikke får innsyn i låneopptak.

Da blir ofte gjeldsbyrden uoversiktlig og ubetalbar. I land der uansvarlig låneopptak er utbredt, mener vi långiver, altså det landet eller den institusjonen som låner ut penger, har et ansvar for å sikre seg at låntakerlandets gjeldsbyrde er bærekraftig før nye lån godkjennes.

En viktig forskjell på gjeldskrisene i fattige land og i Europa er at i europeiske land som nå sitter med store gjeldsbyrder har man kunnet ta opp enorme lån fordi man har klart å skjule hvor store gjeldsbyrdene er. I afrikanske land skjules ikke byrdene i like stor grad, men det er et tilleggsproblem at når de store finansinstitusjonene, Verdensbanken og Det

CHANGEMAKER 02/2012 24

å få plass en gjeldsrevisjon. Den ble kalt ”Sko-kampanjen” fordi kona til den filippinske diktatoren Marcos brukte penger som var lånt på Filippinenes regning til å kjøpe seg 1000 par sko.

Internasjonale Pengefondet (IMF), ikke lenger vil gi lån står andre aktører, som for eksempel Kina, klare til å gi nye lån. Dette er særlig et problem for land hvor det i utgangspunktet er dårlig koordinering av hvem som kan ta opp lån på vegne av staten. Da kan land raskt få større gjeldsbyrder enn hva som er bærekraftig.

Hva er konsekvensene av gjeldskriser for fattige land? Hva er problemet?

Som dere i Changemaker ville sagt det; enorme gjeldsbyrder er en av de grunnleggende årsakene til at det finnes fattigdom i verden. Når fattige land bruker så enorme penger på gjeldsnedbetaling mister de muligheten til å skape grunnlag for ny økonomisk vekst. Når store deler av statsbudsjettet forsvinner til gjeldsnedbetaling må landet ta opp nye lån for å finansiere prosjekter og fattigdomsreduserende tiltak. Vi får en negativ spiral med tyngre og tyngre gjeldsbyrde. Ofte er det skole og helse som nedprioriteres, men også andre grunnleggende oppgaver som det å bygge veier blir bortprioritert, selv om det kunne bidratt til å skape økonomisk utvikling.

I tillegg så ødelegges tillitsforholdet mellom myndighetene og folket. Myndighetene skal styre på vegne av folket i landet, men når staten samtidig har enorme gjeldsbyrder hengende over seg blir de nødt til å prioritere utlånere, banker, fond og andre land for eksempel, i stedet for å prioritere egen befolkning. Det er et problem for demokratiet at myndighetene mister mye av muligheten til å gjøre budsjettprioriteringer selv.

Hvordan kan vi løse en gjeldskrise?

For å løse gjeldskrisene i verden må vi både adressere årsakene til krisen og symptomene på den. Årsakene til gjeldskriser er som nevnt uansvarlig långivning, uansvarlig låneopptak og dårlige institusjoner. For å løse dette trenger vi regler for ansvarlig långiving og låneopptak. Det er veldig viktig å sikre

at de folkevalgte har oversikt over et lands låneopptak, for det kan hindre uhåndterbare gjeldsbyrder. Og det er viktig å sikre at det ikke oppstår illegitim gjeld (gjeld etter lån som ikke kom befolkningen til gode, men i stedet ble misbrukt av de som sitter ved makten). Men det er viktig å huske at vi ikke er i mot at land tar opp lån, så lenge de tas opp på de rette premissene, og derfor trenger vi bindende regler for ansvarlig långivning.

For å løse symptomene på en gjeldskrise trenger vi gjeldsslette. Gjeldskriser rammer hardest de som i utgangspunktet har minst.

I Zambia har vi sett at sletting av deler av landets gjeld har gjort at staten har kunnet forbedre skole- og helsetilbudet. Etter at landet fikk slettet ca 4 milliarder dollar av gjelden sin i 2006 har budsjettandelen til skole økt fra 10 til 18 % og andelen til helse fra 5 til 12 %. Zambia har nå blant annet avskaffet egenandelen på helsetjenester og ansatt flere lærere og sykepleiere.

Det finnes mekanismer for å slette gjeld i Verdensbanken og IMF i dag, Heavily Indebted Poor Countries-initiativet, eller HIPC, men de tar ikke inn nye land for gjeldslette lenger.

Snart blir disse initiativene avviklet. Det er viktig med mer gjeldsslette for flere land for å hindre at nye gjeldskriser oppstår. Det er mange land som står i fare for å havne i en ny gjeldskrise i dag, og derfor er det viktig at det opprettes en ny gjeldsslettemekanisme når HIPC avvikles i 2014.

Hva skjer med den europeiske krisen for tiden?

Mange europeiske land har høy gjeld og stort behov for gjeldslette. I forbindelse med gjeldskrisen i europeiske land håpet vi på politisk forståelse i hele verden for hvor viktig det er med gjeldsslette og gode gjeldsslettemekanismer for land i krise. Men de løsningene som har blitt foreslått er dårlige. Sveits har foreslått en ny gjeldsslettemekanisme under

w

a som er i krise

FAKTA Tall om gjeld • For hver krone vi gir i bistand får vi over to kroner tilbake i gjeldsnedbetalinger fra fattige land.

• 1/3 av alle lavinntektsland står i fare for å havne i en gjeldskrise.

• 49 land verden over står i fare for å havne i en gjeldskrise.

• Hellas har fått 793 milliarder kroner i gjeldsslette etter finanskrisen. De siste 15 årene har det blitt gitt 800 milliarder kroner i gjeldsslette til u-land.

• Heavily indebted Poor Countriesinitiativet (HIPC) skal avvikles i 2014.

Dersom det ikke kommer på plass et nytt initiativ da står verden uten en fast gjeldsslettemekanisme.

• 1/4 av alle land som har vært gjennom HIPC-initiativet står i fare for å havne i en ny gjeldskrise.

• Changemaker har hatt mange kampanjer om u-landsgjeld, og sammen med gjeldsbevegelsen fikk vi en kjempeseier i 2006 da Norge slettet illegitim gjeld på 520 millioner kroner.

w

Vi snakker med: Gina Ekholt, daglig leder i SLUG.

Ingrid Harvold Kvangraven, informasjons- og analysemedarbeider i SLUG

w

FAKTA Slett u-landsgjelda

Når et rikt land eller en intitusjon har lånt penger til et land hvor pengene ikke kommer befolkningen til gode, men i stedet blir misbrukt av de som sitter ved makta, kaller vi den gjelda ”illegitim”. Det er urettferdig gjeld.

På SommerSNU i Tromsø hadde vi en stor sko-aksjon for å sette fokus på at illegitim gjeld får konsekvenser for helsetilbudene i fattige land. ”Ikke strø sko i såret!”, ”Gi meg tablett ikke stillett!”

IMF, men de har også foreslått at den bare skal gi gjeldsslette til europeiske land! Det er viktig at verden beholder et globalt fokus på gjeldskriser, de rammer hardt i Sør også.

Tror dere det blir lettere eller vanskeligere å løse gjeldskrisene i verden nå når er fokus på store gjeldsbyrder i Europa og andre rike land også?

Vi håpet først det ville bli lettere, men nå ser det ikke sånn ut. Sveits’ forslag viser at europeiske land først og fremst er opptatt av å løse den europeiske gjeldskrisen. Tidligere har man argumentert med at gjeldsslette er dyrt, men Hellas har fått nesten 800 milliarder kroner i gjeldsslette og det er like mye som er gitt i gjeldsslette til fattige land de siste 15 årene.

• SLUG er en paraplyorganisasjon, der mange forskjellige organisasjoner er medlemmer. Changemaker har en styreplass i SLUG. • Changemaker og SLUG har samarbeidet mange ganger.

SLUG og Kirkens Nødhjelp var med på hovedtemakampanjen til Changemaker i 2008 da vi krevde at Norge skal gjennomføre en gjeldsrevisjon. Gjeldsrevisjon betyr at Norge skal gå gjennom alle lånene vi har gitt, og se om det var ansvarlig å gi disse lånene. I de tilfellene det ikke var ansvarlig, krever vi at gjelden skal slettes. Befolkningen i fattige land skal ikke måtte betale ned på lån som ble gitt til for eksempel diktatorer som blant andre absurde ting bruke de på å betale for 1000 par sko til kona si. (Slik Marcos, som var diktator i Filippinene fra 1965-86, gjorde).

• Mer informasjon om SLUG og om gjeldsspørsmål kan finnes på hjemmesidene deres: www.slettgjelda.no.

Men det er i det minste fokus på gjeldskriser i politiske sirkler. Vi er ikke fornøyd med HIPC, så vi har en mulighet til noe nytt og bedre nå. Vi kan jo være optimistiske og tenke at ballen har begynt å rulle, nå må vi bare dytte den slik at den ruller i riktig retning.

25 02/2012 CHANGEMAKER

A LG

ER IE

ORD ELLER HANDLING? Ungdommer mister håpet om en fredelig løsning på konflikten i Vest-Sahara. ”Hvordan kan jeg overbevise mitt folk om å sitte og vente på fred og forhandlinger samtidig som revolusjonære i Tunisia fikk frihet og demokrati på mindre enn to måneder?” spør Mohamed Khadad, en av fredsforhandlerne fra Vest-Saharas frigjøringsbevegelse Polisario.

Den arabiske våren har vist hvordan undertrykkende regimer kan bli kastet av befolkningen om stemmene er sterke og høye nok. I våres tilbrakte jeg over 3 måneder i et Fredskorpsprosjekt i de saharawiske flyktningleirene i Algerie, og det ble tydelig for meg at saharawiske ungdommer ikke lenger har tiltro til FNs forhandlinger om en fredelig løsning på spørsmålet om Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara. Flere har begynt å lure på: vil tiden noen gang være inne for å velge krig og handling fremfor ord og venting?

Nord-vest i Afrika ligger et lite land som nesten ingen har hørt om; Vest-Sahara. Det er et land som hele den Afrikanske Union anerkjenner som selvstendig stat, men som enda ikke er blitt godkjent av FN eller vestlige land. I 1975 trakk Spania seg ut som kolonimakt fra Vest-Sahara og det oppstod et maktvakuum der både Marokko og Mauritania gjorde krav på det ressursrike området. Like etter invaderte og okkuperte Marokko det lille landet Vest-Sahara. Samtidig erklærte frigjøringsbevegelsen, ”Polisario”, Vest-Sahara for selvstendig. Etter protester, og ønske fra internasjonalt hold om en folkeavstemning, flyttet 350.000 sivile marokkanere inn i Vest-Sahara for å erklære området for sitt.

Okkupasjonen innebar at saharawiene måtte flykte fra de okkuperte områdene ut til ørkenen i Algerie. I dag lever ca 200.000 flyktninger under tøffe klimatiske forhold uten framtidsutsikter eller håp. I 37 år har de ventet, men kan den arabiske våren bringe endring til nok et land i regionen.

CHANGEMAKER 02/2012 26

2011 har vært et år preget av revolusjoner for demokrati, frihet og like rettigheter i Midtøsten og Nord-Afrika. Revolusjonsbølgen nådde også Marokko og Vest-Sahara. I de okkuperte områdene var det en rekke demonstrasjoner, men opposisjonen ble raskt brutt ned av det marokkanske militæret. Den arabiske våren ga likevel et nytt håp til saharawiene for en folkeavstemning og et regjeringsskifte i Marokko.

Folkeavstemningen som etter internasjonal lov skal avgjøre landets selvstendighet er per dags dato ikke blitt avholdt på grunn av motvilje fra marokkansk side. I den planlagte folkeavstemningen skulle saharawiene få avgjøre om Vest-Sahara skulle bli et eget land eller blir en integrert del av Marokko. Det internasjonale samfunnet har ikke vist handlingsvilje til å løse konflikten og vetoretten til Frankrike – Marokkos nære allierte - hindrer reelle inngrep. Er tiden inne for at saharawier handler selv? Vil krig være den eneste løsningen som kan fremprovosere reell endring for folket – i tråd med deres rett til frihet fra okkupasjon?

I flyktningleirene er det ikke bare telt og matrasjoner med FN stempel, men leirhus de har bygget selv, skoler, markeder og institusjoner. De fem flyktningleirene har til og med egne skoler for blinde og aktivitetssentre for funksjonshemmede. Matvarer og andre produkter fra internasjonale hjelpeorganisasjoner og privatpersoner blir distribuert av flyktningkvinnene. Tiden før neste matrasjon er alltid en utfordring ettersom matlagrene til mange familier er begrensede.

Leirene er helt avhengig av bistand utenfra for å gi innbyggerne nok mat, vann og annet nødvendig materiell, men bistanden som i dag blir gitt er ikke tilstrekkelig for å dekke behovene til befolkningen.

Spør man menneskene i leirene om leveforholdene er svaret enstemmig; livet i leirene er hardt. Om sommeren stiger temperaturen opp mot 50 grader celsius, og et vindpust kan raskt utvikle seg til en sandstorm. Det er få jobber og muligheter til egen utvikling, og mange sliter med å gi dagene et meningsfullt innhold. Det er ikke i flyktningleiren de hører hjemme. Minnene, historiene og bildene familiemedlemmene tegner er med på å opprettholde ideen om hva et hjem virkelig er. Uavhengig av om de faktisk har vært i de okkuperte områdene eller ikke vil alle saharawier ha et ønske om å dra «hjem».

Familien jeg levde med i Sahara var en av de få som valgte å bruke alle pengene sine på et finere hus. Da jeg spurte min vertsfar hvorfor, svarte han at han ønsket å se sin sønn vokse opp med ly fra tøffe værforhold og ha et fint sted å komme hjem til. Hver dag lever de sine liv i usikkerhet om fremtiden. Hvis de slår seg ned, ville det være det samme som å gi opp? Hvor lenge kan et folk vente før de velger å gjøre flyktningleiren til eget hjem? Oftere og oftere blir saharawiene betegnet som innbyggere og ikke flyktninger. Dette viser at flyktningleirene har mer og mer gått fra å være en midlertidig løsning til en tilsynelatende permanent tilværelse. Dette til saharawienes fortvilelse.

Et individ må gjøre det beste ut av livssituasjonen sin. Leve hver dag best mulig, men samtidig aldri gi opp håpet å vende tilbake til sitt virkelige hjem. Jeg vet ikke hva de lange timene, dagene, månedene, årene og tiårene med venting gjør med et folk som saharawiene, men en gang vil tålmodigheten ta slutt. Enten vil de slå seg til ro, vinne internasjonal støtte eller gå til krig. Hvilken metode som vil gi dem deres frihet vet ingen.

w

FAKTA Vest-Sahara • De som er fra Vest-Sahara kalles saharawier • Landet har vært okkupert av Marokko siden 1970-tallet • I dag lever ca 200 000 saharawiske flyktninger i flyktningeleirer i Algerie • Det har vært planlagt en folkeavstemming for selvstendighet siden 1991, men det har enda ikke skjedd.

Den saharawiske hæren går i parade på nasjonaldagen til Vest-sahara. Vil det bli en fredelig løsning på denne konflikten?

Saharawiene har blitt fratatt retten til å bestemme over sine egne naturressurser. VestSahara er et ettertraktet territorium i regionen med deres enorme mengder fisk, fosfat-reserver og muligheter for oljefunn. Som okkupasjonsmakt har Marokko for eksempel fått et verdensmonopol på fosfat-reservene til saharawiene.

Det Marokko tjener på naturressursutnyttelse i det omstridte området er en av de viktigste økonomiske inntektene til den marokkanske staten.

Disse pengene er blant annet med på å finansiere den 2200 kilometer lange muren som skiller de okkuperte områdene fra de frigjorte. UD har frarådet næringslivsengasjement i Vest-Sahara med grunnlag av rettslige og politiske dilemma.

Til tross for dette har vårt oljefond tidligere støttet opp under den ulovlige okkupasjonen ved å investere i næringsaktiviteter i de okkuperte områdene. I 2009 avslørte Framtiden i Våre hender at Oljefondet tjente milliarder på plyndring

av Vest-Sahara. Saken ble tatt opp i Etikkrådet og Oljefondet har siden trukket seg ut av flere selskaper som har operert i strid med internasjonal lov vedrørende det okkuperte Vest-Sahara.

Fortsatt er imidlertid norske oljefondpenger investert i Vest-Sahara. I april i år ble det avslørt at Oljefondet hadde investert i selskaper som leter etter olje i det okkuperte området.

I desember 2011 kom det endringer som har vist at internasjonalt press gir resultater. Den største seieren for Vest-Sahara på lang tid kom da Europaparlamentet vedtok å stoppe EU sitt fiske utenfor kysten til Vest-Sahara. Tidligere har EU betalt okkupasjonsmakten Marokko for å få lov til å fiske utenfor Vest-Saharas kyst i tråd med fiskeriavtalen mellom EU og Marokko. Men i desember i fjor måtte altså EU sine fiskeriflåter forlate Vest-Saharas farvann. Avgjørelsen ble tatt med grunnlag i at Vest-Sahara etter

internasjonal lov ikke er en del av Marokko og befolkningen aldri har godkjent fiskeriavtalen.

En ny avtale er imidlertid under utarbeidelse. En ny internasjonal fiskeriavtale som nok en gang vil være med på å undergrave den saharawiske lokalbefolkningens rettigheter til egne ressurser.

Det sterke håpet om å vende hjem er fortsatt tilstede i flyktningleirene etter 37 år. Den arabiske våren viste hvor lett det kunne være å velte et regime. «Vi har forsøkt å bruke ord og ikke våpen. Men når vi saharawier bare bruker ord, skjer ingen ting”, sier Polisario-toppen Khadad.

Han visste ikke hva som ville skje i framtiden for den stillestående konflikten mellom Vest-Sahara og Marokko. I mellomtiden bør Norges regjering gi tydelige signaler til det internasjonale samfunn at ingen bør røre naturresursene utenfor de okkuperte områdene i Vest-Sahara før en folkeavstemning har blitt avholdt.

Det er værhardt for saharawiene som har måttet slå seg ned i flyktningeleirer i ørkenen i Algerie.

Håpet om å en gang flytte tilbake til sitt eget land lever blant saharawiene.

27 02/2012 CHANGEMAKER

Nyvalgt leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, på Årssamlinga på Toten i april.

Ingrid er også politisk aktiv i bandet One Day I’ll Be a Little Old Lady

Engasjerte ungdommer fryder seg over nyvalgt leder, Ingrid Aas Borge. Den nyvalgte lederen fra Trondheim føler seg privilegert.

Tek s t: Nina C amill a Fos sli Moe Fo to: Changemaker og K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø

Ny leder i Changemaker:

Ingrid Aas s Borge På en intensiv Årssamling fikk Changemaker en ny leder. Ingrid Aas Borge mener det er som en drøm har gått i oppfyllelse.

- Det er som en absurd drøm. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å ende opp som leder for Changemaker. Jeg har vært aktiv i fem år, og hatt mange forbilder innenfor organisasjonen.

Det at organisasjonen viser meg en slik tillit gjør at jeg føler meg priveligert.

Nyvalgt leder i Changemaker, g InVi er et stort nettverk av engasjerte ungdommer, og det Årssamlinga er naturlig at vi blir veldigpå godt grid Aas Borge, på kjent. Vi er alle venner her, og har blitt en stor Toten i april. del av hverandres liv, forteller den kommende

er et aktivistband med politiske sanger… - Som egentlig er ganske i tråd med Changemakers politiske plattform. Jaja, litt variasjon i aktivisthverdagen blir det iallefall.

lederen.

Tilgjengelig

Hun har allerede rukket å tenke på hva som blir viktig i det kommende året. Hun sier at organisasjonen er i toppform, og at hun har lyst til at det skal fortsette sånn.

Fulltid - Vi må tenke helhetlig, og la alle delene Ingrid studerte fulltid på Universitetet i Oslo frem av arbeidet vårt være viktig. Både det politiske, til jul. Der ble hun ferdig med bachelor i Afrikandet organisatoriske og kommunikasjonsarske studier og sosialantropologi. Fra sommeren beidet. er det kun Changemaker som gjelder.

Hun forteller at hun er spent på å skulle lede - Jeg jobber i SFO ved siden av å være sentralstyret til neste år. Det er en gjeng som nestleder for organisasjonen. Etter sommeren brenner for å bygge en sterk organisasjon, og blir det mest Changemaker, forteller hun. som vil hjelpe lokalgruppene med alt de måtte Midt i en hektisk changemakerhverdag er trenge, selv om de allerede er mer aktive og det viktig med pauser. Ingrid finner ro i musikk. motiverte enn de har vært på mange år. Hun er Hun er en kreativ musikksjel, og mestrer flere også spesielt imponert over de sterke politiske musikkinstrumenter. Sammen med to andre utvalgene og utvalgslederne Årssamlinga har changemakere har hun startet et lite band. valgt. Neste år lover godt med dritbra folk i alle - Jeg spiller og synger i bandet ”One Day ledd, og hennes rolle oppi det hele vil være å se I’ll Be a Little Old Lady”. Det er veldig moro. og backe folk.

Jeg har hatt et hjerte for musikk så lenge jeg - Som leder mener jeg at det er viktig med kan huske, og innimellom er det godt med et tilgjengelighet, og vil legge stor vekt på å være t: Nina C amill a Fos sli Moe avbrekk fra aktivisthverdagen. SelvTek omsbandet personlig tilgjengelig for alle som trenger det.

Engasjerte ungdommer fryder seg over nyvalgt leder, Ingrid Aas Borge.

Den ny valgte lederen fra Trondheim føler seg privilegert.

Fo to: Changemaker og K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø CHANGEMAKER 02/2012 28

Alltid engasjert Ingrid sier det ikke er tilfeldig at hun endte opp i akkurat denne ungdomsorganisasjonen.

- Helt fra jeg var lita jente har jeg alltid hatt en sterk rettferdighetssans og engasjert meg i internasjonale politiske spørsmål. Hovedgrunnen til at jeg ble aktiv i Changemaker er at det er vi som er best på utviklingspolitikk og vi er opptatt av helhetsbildet. Vi ser at ting henger sammen. Også har vi det jo dritgøy mens vi forandre verden. Det er helt rått.

Ingrid er også politisk aktiv i bandet One Day I’ll Be a Little Old Lady

Det er ikke før i slutten av juni at Ingrid tar over som leder for organisasjonen. Med hovedfokus på Oljefondets investeringer og global helse skal hun lede det nye changmakeråret.

Ingrid har fire års erfaring fra politisk utvalg for global helse, og er godt rustet til å drive kampanjen.

- Jeg gleder meg veldig til å sette i gang.

Dette er verdens beste jobb, med de mest engasjerte ungdommene, forteller Aas Borge.

Har du flyttet?

Hvis du har flyttet, eller har planer om å flytte, husk å melde adresseendring til oss, slik at vi sender posten til riktig sted. Si ifra om adresseendring til heg@nca.no

Bl i me d på S om m e r S NU! Meld deg p å Change

makers som på w w w.ch merleir angemaker. no i dag! Le om hva som s mer skal skje på side 12.

Husk å betale medlemsavgiften Det er bare betalende medlemmer som teller som medlemmer i Changemaker. Derfor er det viktig at du betaler medlemsavgiften din, slik at vi får registrert at vi er mange.

Jo flere vi er, jo større påvirkningskraft har vi, og klarer å forandre verden enda mer!

ev r e v a g i Me gag n g! en k ampanj

e r iga

n 10. juni! lemmer inne 50 0 nye med y-nettbret t. e ax rv al ve G å et e andt annet Vi skal kl ar bl r, ie n du kan m da re or rvep info om hv er m Det er fete ve og r ge pdater in er.no Se daglige op w.changemak emier på w w pr få og e rv ve

Lyst til å st ar te lokalgrupp e?

Lokalgrupp e er gøy! Les m er o m lokalgrupp elivet på sid e 9, og finn e n lokalgrupp e i nærheten av deg. Hva ?

Finnes det ikke noen der du bor? lo kalgruppe Start en da vel! Det er vanskelig i ikke det hele tatt . Alt dere tr være tre sty en g e r er å kker som h ar lyst til å gruppa, og være med i s å s e n d er d e re no for å få vi en mail til h te hvordan e g @ nc a . dere går vid Lett som en ere derfra. plett, også får man syk ut av det! t mye moro 29 02/2012 CHANGEMAKER

LEDER

Kjære Changemaker Det er vår folkens! Trekkfuglene tar fatt på den lange veien hjem og russen maler Norge rødt, svart og blått. Det er vår!

Forrige uke oppdaterte en kompis på facebook: ”Vår er den beste årstida vi har!” Jeg elsker vår jeg også, men jeg er uenig i den påstanden. Våren gir oss bare en smakebit av den beste årstida, nemlig sommeren.

Først og fremst representerer våren forventninger til det som skal komme. Vi liker våren fordi det er sol ganske ofte. Vi liker den fordi den minner oss om at snart blir det sommer og sol ganske mye oftere. For trekkfuglene er våren transportetappen før den deilige norske sommeren. Det diggeste med å være russ er å vite at man er på vei til noe nytt, ikke selve feiringen. Det diggeste med vår er at den gir oss håp om noe bedre, i nær framtid.

Det er ett år siden den såkalte arabiske våren. Det ble ikke noen umiddelbar sommer etter den våren. Kanskje den slags politiske vårer trenger litt mer tid på seg. Uansett var det et klart tegn på at det finnes krefter i verden som ønsker å forandre på saker og ting. På SommerSNU om bare noen få uker kommer en av hovedpersonene fra den arabiske våren, avdeling Jemen, Wojoud Mejalli. Det blir et av årets høydepunkter.

Vi har også hatt en klimavår denne våren. Vi fikk til slutt presset regjerignen til å legge frem den etterlengtede klimameldingen. Meldingen kom for sent, og fortsatt kan oljeindustrien ture på i full fart. Jeg tror vi trygt kan si at vi trenger en ny klimavår.

Denne våren har også vært noe spesiell for meg. Det er min siste i Changemaker. For meg representerer det ikke noen overgang til noe bedre. Tvert i mot er det mer som om sommeren er på hell, og jeg er på vei inn i høstgufset. Men jeg skal bli med å aksjonere i regnet for et etisk oljefond. Selv om jeg pensjonerer meg fra Changemaker nå, har jeg ikke tenkt til å få skitne pensjonspenger når jeg blir ordentlig gammel.

Det sømmer seg kanskje å avslutte med hva TV2s Vår Staude sa da vi eide God Morgen Norge og finansministeren tidligere i vår. Jeg avbrøt hennes første spørsmål med å spørre Sigbjørn Johnsen om autografen. ”Åja, så du skal bare ta hele regien nå ja?” Hun var litt snurt først. Men etterpå var hun enig. Det ble bra TV. Changemaker har tatt regien denne våren. Og Changemaker kommer til å ha regien i norsk utviklingspolitikk også i årene som kommer. En politisk vår trenger som sagt kanskje litt mer tid på seg. For 20 år siden begynte en ny vår i norsk utviklingspolitikk da Changemaker ble startet. Den våren varer helt til Changemaker har nådd målet sitt, en rettferdig verden.

Først da skal vi ønske hverandre god sommer.

Kjære changemakere, framtida er vår!

CHANGEMAKER 02/2012 30

Changemakeren

Changemakeren Børge A. Roum - eller ”forteller” som er navnet han bruker på internett.

Hvor gammel er du?

27

Hva jobber du med?

Jeg er kommunikasjonsfyr hos Grønt UiO, en avdeling av UiO som jobber med å gjøre hele universitetet mer miljøvennlig.

Hva gjør du på fritiden?

Jeg bruker mye tid på å lære nye ting, dog dessverre for det meste overfl adisk heller enn grundig. Dette gjør jeg for det meste på Reddit. Der prøver jeg også å spre informasjon jeg synes er viktig, noe jeg også gjør mye av på andre sosiale medier. Jeg er opptatt av digitale og andre rettigheter, miljø/klima, sosial rettferdighet, Linux og Fri Programvare, skepsis og ateisme, og mye annet. Altså er jeg mest på internett, og kan alltid nås der. Linker til alle steder jeg er å finne kan klikkes på http://forteller.net Ellers har jeg så vidt begynt å være aktiv i Miljøpartiet De Grønne, og planlegger å gjøre mer av det.

Børge er friganer og lever nesten uten å bruke penger. Her er NRK med han mens han henter mat i en konteiner. (Skjermdump fra NRK nett-tv)

Aktivistaktiviteter

TRE TØFFE FRA TORBJØRN 1) I hvilket land ble le sedler for første gang tatt i bruk? k?

2) Amerikansk dollar llar er den mest brukte valutaen n i internasjonal handel. Det er selvfølgelig den offisielle valutaen alutaen i USA, men hvilke tre andre land har amerikansk dollar llar som offisiell valuta?

3) Du har sett ansiktet iktet hans mange ganger, men kanskje ikke tenkt nkt over hvem det er.

Hvem er avbildet et på den norske 200-lappen?

Hva er en ”friganer”?

En friganer er en som ønsker å minimere sitt økologiske fotavtrykk i så stor grad at man unngår å kjøpe så godt som noe som helst.

Man lar være å kjøpe det man ikke trenger, og skaffer seg det man trenger på andre måter enn å kjøpe det, for eksempel i konteinere eller med datogaranti i butikkene. Jeg ønsker ikke å økonomisk støtte de firmaene som tjener seg rike på utbytting av fattige lands ressurser og mennesker. Jeg anbefaler sterkt en tekst om dette som du finner på http://freegan.info. På verdensbasis går mellom 40% og 50% av all mat til spille. Mens omtrent en milliard mennesker sulter. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver dag. Vi har teknologien og ressursene til å fikse det, men gjør det ikke. Når det så er så lett å leve godt uten å bidra mer enn nødvendig til denne elendigheten, hvorfor da ikke gjøre det?

Bruker du absolutt ingen penger?

Poenget er ikke å ikke bruke penger, men å skape et minst mulig økologisk fotavtrykk. Jeg har ikke noe imot å kjøpe digitale “ting”, så lenge pengene ikke går til “onde” selskaper. Det hender og en sjelden gang iblant at jeg bruker penger på fysiske ting hvor pengene går til et godt formål eller for å støtte opp om noe, slik som Fairtrade-produkter.

Hva er det rareste du har spist?

Bøffelburger (Nepal) og Krokodille (Madagaskar). Begge anskaffet på “normalt” vis. Det rareste jeg har laget av ting jeg har funnet må være pizza med karri/tomat-saus og fiskepudding, og en gang lagde vi kake av flere lag av ferdig kakebunn, rød gele, bananskiver, krem og sjokoladesaus. Begge deler ble veldig godt, men likevel er det veldig sjelden jeg eksperimenterer slik.

Har du lommebok? I så fall: hva har du i lommeboka?

Ja. Jeg kjøpte en liten pung da jeg var med folkehøyskolen til Nepal.

I den har jeg kontanter, nøkler, og ikke sjelden en liten neglesaks. I tillegg har jeg en Klassekampen-kortholder med ett bankkort samt studentbevis og donor-kort som viser at jeg vil være organdonor om jeg skulle være så uheldig (eller heldig for vedkommende som får glede av det) å dø.

Har du et ”forandre verden”-tips?

Bli medlem i alle organisasjoner som jobber for en bedre verden.

Vær gjerne aktiv i en eller to av dem, men ikke bruk det at du ikke kan være aktiv over alt som unnskyldning for å ikke bli medlem. Jo flere medlemmer, jo mer oppmerksomhet fra media og politikere, og jo mer statsstøtte får de. En av dem må gjerne være et politisk parti. Dette er viktig.

31 02/2012 CHANGEMAKER

Svar: 1) I Kina, på 500-tallet 2) Panama, Ecuador og El Salvador 3) Kristian Birkeland, norsk vitenskapsmann som var den første til å forklare hva som skaper nordlys

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

B-Economique

SommerSNU bli med på Changemaker sin sommerleir

i Kviteseid 24.-29. juni

Meld deg på i dag på www.changemaker.no