TEKNOLOGI - Changemakermagasinet nr 1, 2014

CHANGEMAKER MAGASINET

Nr. 1 – 2014

Internettrevolusjonen • Krigsmateriell gjennom historien • Vi oppsummerer Jakten på ærligheten

Land-for-land-fest: Ylva Scwenke og Markus Frislid ledet oss stødig gjennom kampanjeavslutningsfestmiddag med land-for-land-tema.

Hett i skatteparadis: God stemning på åpen scene!

God stemning: Gjeld og kapitalfluktsutvalget fortalte om alt hva vi har fått til i løpet av Jakten på ærligheten.

Uten god mat og drikke: - duger SNU ikke. Kjøkkengruppene hadde det trivelig med Mari og Elisabeth på kjøkkenet.

Sydhavsstemning på Karl Johan: Blomsterkransbærende ungdommer skapte liv og røre i hovedstaden med sang og rop.

Det finnes ikke dårlig vær: - når man har så fine klær!

Selskapskakestruktur: Gjeld og kapitalfluktsutvalget var strålende fornøyde med den skattesnytende kampanjekaka.

Handelsspillet: Med passer, linjal og papir simulerte vi verdens handelssystem.

CHANGEMAKER 01/2014 2

Ny kampanje om våpeneksport: Haakon og politisk utvalg for fred skolerte om neste års hovedtemakampanje som skal lanseres på SommerSNU i slutten av juni.

Operafantomet: Vilde sang musikalsang på åpen scene

Teknisk ansvarlig: Håvard Aagesen hadde stålkontoll på lyd og lys.

Dirigenten: Leder Ingrid Aas Borge sørget for samstemthet i kampanjesangene.

VinterSNU 2014 og kampanjeoverlevering Helgen 14.-16. februar var over 120 changemakere samlet på Ellingsrud skole i Oslo for å være med på VinterSNU. Det var en lærerik og morsom helg med kampanjeavslutning, politisk skolering, kreativitet og verdensforandring.

Fo to: Changemaker

Trøtt SNUcrewmedlem: Knut er digg, ass!

Smekker snekker: Nestleder Ingebrikt setter opp en vegg på kampanjeoverleveringa.

Vinter-paradis: Når over 120 stykker synger av full hals runger budskapet om økonomisk rettferdighet over hele sentrum.

Nysgjerrig: Pedersen var spent på hemmelighetene, og satte pris på åpenheten fra det norske folk. Han var imponert over det vi hadde fått til i løpet av kampanjen.

Prinsesse på åpen scene: Princess dro igang allsang.

Slå hull på hemmeligholdet: Statssekretær i Finansdepartementet Jon Gunnar Pedersen (H) tok sats for å slå hull på piñataen som var full av omtrent 2500 hemmeligheter som vi har samlet inn over hele landet. Vi krever åpenhet i skatteparadisene!

Lisa, Lisa, SNU-ekspertisa: SNUsjef Lisa-Marie ble hyllet på åpen scene.

Det är sexigt att betala skatt: Beskjeden til statssekretæren var klinkende klar.

Stop poverty: CFC holdt foredrag om verdensforandring i Sør.

3 01/2014 CHANGEMAKER

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

Redaktøren låner ordet Gjennom historia har lure hjernar pønska ut og utvikla stadig nye løysingar for korleis ting kan bli betre. Som regel blir desse løysingane utvikla for å gjere ting lettare for oss menneske. Vi i redaksjonen har hatt lyst til å finne ut om teknologi kan gjere det lettare å forandre verda. I dette magasinet kan du lese om ein del av dei teknologiane vi ofte les eller høyrer om på skulen eller i nyheitene. Og du kan kanskje finne ut om det er rettferdig eller urettferdig teknologi.

Internett er sjølvsagt ein av desse teknologiske løysingane du kan lese om her. For når internett har blitt ein så stor del av liva våre, er det interessant å få vite litt om kva internett gjer med oss. Korleis brukar vi tida vår når internett er ein del av kvardagen? Får vi meir eller mindre tid til å forandre verda?

Kan vi stole på at teknologien fiksar dei utfordringane verda står overfor i dag? I dette magasinet kan vi lære litt meir om teknologi som kan redde verda frå klimaendringar. Det fins òg teknologiske løysingar for raskare og større matproduksjon, men kva er konsekvensane av ein slik matproduksjon? Vil færre i verda svelte dersom vi genmodifiserar plantar og dyr? Det kan du lese om her.

Heilt sidan i sommar har Changemaker jakta etter ærlegheit, for å få ein slutt på at store selskap snyt på skatten og øydelegg for folk i fattige land. Sjølv om det er vinter har det ikkje hindra unge aktivistar over heile landet å sette inn ein skikkeleg innspurt på ein fantastisk kampanje. No er den over, og vi har tatt eit tilbakeblikk på tidenes jakt!

Men sjølv om ein lang kampanje er over, betyr ikkje det at Changemaker lener seg tilbake og slår seg til ro med det. Det er mykje anna som skjer i Changemaker! Fredsutvalget har allerede jobba lenge med å klekke ut den neste store kampanjen, og den skal handle om norsk våpeneksport. Den blir sparka igang på SommarSNU i juni.

Men i dette magasinet kan du tjuvstarte med litt våpenhistorie.

Eg håper du som les dette magasinet lærer noko nytt og blir endå meir gira på å gjere verda meir rettferdig. Eg har iallefall lært mykje og blitt skikkeleg gira av å jobbe med dette magasinet!

Mattias Rolighed Bergset CHANGEMAKER 01/2014 4

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Wenche Fone REDAKTØR: Mattias Rolighed Bergset REDAKSJONEN: Helene Onshuus Mina Hennum Mohseni Karoline Arnesen Johannes Raustøl Vegard T. Foseide BIDRAGSYTARAR: Haakon Gjerløw Kari E. Eriksen Astrid Ånestad Mari Hasle Einang Simon Pavelich Anne May Agerup Victoria Bjelke Stein Guro Klausen Ingrid Aas Borge Steinar Grastveit Håvard Aagesen Torbjørn Gjefsen FORSIDEILLUSTRASJON: Shutterstock.com Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

DESIGN OG TRYKK: GRØSET™

INNHOLD

6

INNHOLD

10

20

6 Skolen som forandrer verden 9 Lokalgruppa: Changemaker Volda/Ørsta 10 Vi oppsummerer Jakten på ærligheten 12 Frihet, likhet og LOLskap 14 Finnes det oppfinnelser fra Afrika?

16 Mobiltelefon i utviklingsland 18 Er GMO en løsning eller et problem?

20 Utvikling i dass 21 Våpenteknologien og samfunnet 24 Klimateknologi 26 Notiser

21

5 01/2014 CHANGEMAKER

Deltagerene på Changemakerskolen viser hvor glad man blir av å være med.

Skolen som forandrer verden!

Changemakerskolen er et kurs som går over tre helger for alle Changemakermedlemmer som ønsker å utvikle personlig- og organisasjonslederskap slik at de kan BLI den forandringen de vil se i verden!

Tek s t: Noor Jdid Fo to: Jan Agha På Changemakerskolen utvikler deltakere sine individuelle egenskaper for å bli gode ledere, dyktige politiske aktivister og for å være godt rustet til å ha verv i organisasjonen. For å bli en god leder må man vite hva ens mål og visjoner er, i tillegg til å kunne planlegge og kommunisere effektivt med andre. Dette er ting som deltakerne på Changemakerskolen blir trent på.

Changemaker er kjent for å være gode på politisk påvirkning og kampanjer, og dette er et sentralt tema som deltakere lærer gjennom teori og praksis på Changemakerskolen. Men ingen organisasjon kan få frem et budskap uten sterke debattanter, og derfor tilbyr Changemakerskolen også en medietrening slik at deltakere kan få frem Changemakerpolitikken klart og tydelig i deres lokalsamfunn!

En av de som deltar i årets kull er leder for Bodø lokalgruppe, Solveig Hundstad. Vi tok en prat for å høre hva hun syns om å delta på Changemakerskolen.

- Hvorfor søkte du på CM-skolen?

- Jeg meldte meg på CM-skolen fordi jeg synes det så utrolig spennende ut. I utgangspunktet var jeg litt usikker da jeg ikke var sikker på om jeg turte å binde meg til tre helger. Men etter å ha tenkt litt på det så jeg at det var noe jeg virkelig ville delta på, og sendte så en søknad i siste liten.

CHANGEMAKER 01/2014 6

- Du har bare gått en av tre helger, men kanskje du kunne fortelle oss om hva CM-skolen betyr for deg så langt? Hva har vært spennende for deg?

- Jeg har lært så utrolig mye av CM-skolen at det er helt sykt! Jeg tror familien, venner, kolegaer, de i klassen og de andre i lokalgruppa er dødslei av at jeg snakker om det jeg har lært hele tiden. Dette er virkelig ting som jeg kommer til å ta med meg hele resten av livet, og ting som jeg synes alle egentlig burde kunne litt om, fordi det er så sykt kjekt å ha med seg.

- Ellers så er det utrolig artig og sosialt å være med på. I år er jeg den yngste men det er ikke noe jeg tenker noe på, fordi folk er så fantastiske og vi er en gruppe. Vi har også hatt mange gode diskusjoner og debatter som har lært meg masse. Er det noe du ikke forstår så er det noen som forklarer det til deg på en måte som får deg til å forstå, i tillegg så er foredragene utrolig bra og foredragsholderene er flinke til å forklare.

- Jeg vil faktisk nesten si at det er en fordel å være yngst, fordi jeg får så mange innputt fra de andre.

- Ville du anbefalt andre changemakere å søke på Changemakerskolen? Hvorfor det?

- Allerede nå ser jeg jo at jeg har blitt påvirket

av det vi har lært. Til det positive. Jeg planlegger tiden min på en annen måte og er mer bevisst på hvordan jeg fremstår.

- Jeg håper å lære mer om hersketeknikker, internasjonal politikk og lederskap. Da det er ting jeg synes er interessante. Jeg har alerede fått bruk for det i lokalgruppa og litt privat.

Men jeg vet at senere i livet blir jeg å få bruk for det i forbindelse med skolen, i jobbsammenhenger, politikk og alt annet!

- Hva håper du å kunne få ut av Changemakerskolen når du er ferdig?

- Jeg anbefaler alle å søke på skolen til neste år fordi det er gøy, lærerikt, sosialt, spennende, engasjerende, kult og utrolig kjekt.

- Det er også litt med stemningen du kommer inn i. Vi er på en hytte i skogen hvor det er en liten gjeng med engasjerte mennesker. Du får sluppet alt det som skjer hjemme og kommet deg litt bort. Jeg fikk i allefal en følelse av at jeg var i en liten boble hvor kun det som skjedde der var viktig og tid og rom ikke hadde så mye å si. Noe som var utrolig deilig i en stresset hverdag.

- Så om du ønsker å lære mer om Changemaker, internasjonal politikk, lederskap og masse, masse, masse mer, søk deg inn på Changemakerskolen! Det er så absolutt verdt det!

Søk på

Husk å be tale medlemsavgif te

innsik tss tipende t

i året, til unge av Changemaker én gang Innsikt stipendet deles ut d-sør-spør smål. nor i ikt som søker økt inns mennesker mellom 18-30 re innsikt i and og selv deg gir som t Stipendet skal støt te prosjek igdom eller fatt , het rdig holder urettfe saker som skaper og opprett dokumenen e Du kan for eksempel lag menneskerettighetsbrudd. ikt. Årlig inns gi og ffe ska l ska sjek t som tarfilm, eller et annet pro k eller deles tilta ett eles , og beløpet kan tild sum til utdeling er 20 000 mellom flere. mer info, maker.no innen 11. mai. For Send søknad til au@change sjekk changemaker.no.

Har du by ttet adres s

e?

Husk å m eld på noj@nc e ifra til organis asj onskonsu a.no, slik lent Noor at post fr mer frem a Change til deg! maker ko m-

n!

Det er bare de som har betalt medlems avgifte n som teller som medlem av Chang emaker. Medlems avg iften er på 90 kroner for de som har vært med i mer enn et år, og 50 kroner for de som er nye. Jo flere vi er, jo me r kan vi påv irke politikerene våre, og jo mer for andrer vi ver den!

Lyst til å star te lokalgru ppe?

Lokalgru p p e er g ø y!

F innes d et ikke no en lokalgrup pe bor? Start der du e Det er ikk n da vel! e vanske lig i det hele tatt trenger e ! Alt dere r å være tre sty kker s om har ly st til å være m ed i grup pa, o g s å s en der dere en mail til n oj@ å få vite h nc a.no for vordan d ere går videre d som bare erfra. Lett det, ogs å få man s ykt mye moro r av det! ut L e s m er

om lokalg

ruppeli ve

t på side

9.

e rv Har du lyst på v i C h a n g e m a k e r?

lyst til å ha kker med folk som har ver i disse dager og sna dri de sitte n bur itee som kom m ons hve asj til Nomin innstilling (et forslag) en e lag l il. ska De apr . . ker -27 ver v i Changema på Årssamlinga 24. te diskuteres og vedtas det l ska å ogs v, ver lke i hvi ne folk til: inasjonskomiteen fin Dis se ver vene skal nom -Leder og nestleder hel se og -Sentr alstyret italflukt, handel, global ene (fred, gjeld og kap alg utv ke itis pol de le -Al klima og miljø) nskomité -Neste års nominasjo ke deg et d deg hvis du kunne ten n vil gjerne snakke me epost til iv Skr v! ver til Nominasjonskomitee ser pas r nner noen som du tro ver v, eller hvis du kje o. r.n ake gem han nomkom@c 7 01/2014 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Tromsø

v/ Ylva Helene Scwhenke Tlf: 97438879 E-post: ylvaschwenke@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hunstad Tlf: 46840250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Fræna

Changemaker Trondheim student

Ta kontakt med medlemskonsulent Noor Tlf: 98246431 E-post: nma@nca.no

v/ Åsmund Oksavik Oltedal E-post: trondheimstudent@gmail.com

Changemaker Moelv

v/ Yngvild Bjørdal Tlf: 90508876 E-post: changemakermoelv@gmail.com

Changemaker Molde

v/Guro Aambø Tlf: 91698637 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

Kontakt medlemskonsulent Noor Tlf: 982 46 431 E-post: nma@nca.no Changemaker Nordfjord v/ Markus Frislid Tel: 95906537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Marius Vågenes Villanger Tel: 46417667 E-post: Marius.villanger@bkkfiber.no

Changemaker Bergen Student

v/ Marie Louise Landøy Tel: 94133094 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Hamar

Changemaker Toten

v/ Ingvild Kessel Tel: 97627740 E-post: changemaker.toten@gmail.com

Changemaker Ås

Ta kontakt med medlemskonsulent Noor tlf: 98246431 e-post: nma@nca.no

Changemaker Oslo Ung

v/ Johanne Ligaard Tlf: 93891164 E-post: johanne.ligaard@gmail.com

Changemaker Vestfold/Tønsberg v/ Embla Regine Rasmussen Tel.: 93681198 E-post: embla_regine@hotmail.com Changemaker Fredtun v/ Emily Vittersø Tel: 90226441 E-post: emily.davies@hotmail.com

CHANGEMAKER 01/2014 8

v/ Ida Johanna Aaraas Tlf: 48191451 E-post: idagje@gmail.com

Changemaker Oslo student

v/ Aslak Simonsen tlf:988 65 473 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker St. Hanshaugen

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com Changemaker Kolbotn v/ Torunn Sjødalstrand Tlf: 95886562 E-post: cmkolbotn@gmail.com Changemaker Ås v/ Bishar Ali Tlf: 40576656 E-post: changemakeraas@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

LOKALGRUPPA

Volda/Ørsta på skuleraid Volda/Ørsta Lokallag har haldt på sidan 2010 men vi har hatt litt nedgang i aktivitenen ei stund. No tek vi oss opp igjen.

Tek s t: Mar i Ha sle Einang, Changemaker Vol da /Ør s t a Vi var ikkje heilt ferdige å jakte på ærlegheita, og bestemde oss for å bruke dei to siste vekene før VinterSNU til å ta opp jakta her i Volda. Vi tok oss difor tilrette på to av ungdomsskulane i kommuna. Vi delte oss opp i to grupper, ei skulle til Volda og ei til Folkestad.

Vi fekk tilsendt ein diger pakke med alt vi trengde til standane og meir til, fra Vegard på kontoret.

Han lovde oss nye Changemaker t-skjorter om vi

verva nok folk. Vi tok utfordringa på strak arm.

I Volda fekk vi ha stor stand i aulaen på ungdomsskulen, der vi hadde med oss banner. Vi lagde palmar og store plakatar med Changemaker­slagord og funfacts om kapitalflukt. Vi samla hemmelegheiter i ei stor skattekiste og ga vekk godteri til elevane.

På Folkestad fekk vi halde foredrag for alle ungdomsskuleelevane. Her fortalde vi kva

Changemaker er og kva vi driv med, vidare fortalde vi om «Jakta på ærlegheita» og i slutten av timen sende vi dei ut på skattejakt. Skatten vart ein ærlegheit­på­pinne til kvar og etterpå skreiv alle ned hemmelegheiter til Statsministeren.

Resultatet vart 130 nye hemmelegheiter og ein del nye medlemmar.

Det kriblar framleis i aksjonist­f oten og vi håpar på å rekke ein aksjon til før vi må levere fra oss hemmelegheitane på VinterSNU. Kanskje blir det ein intern verve­k ampanje for å finne ut kven som fortener nye t­s kjorter. Standane var ein stor suksess og ikkje halvparten så skummelt som vi hadde forventa.

9 01/2014 CHANGEMAKER

er over Den store kampanjen med sydenstemning og kokosnøtter er avsluttet, og for en kampanje det har vært! Her kan du se hele Changemaker sitt arbeid med å få slutt på kapitalflukt, helt frem til nå.

Tek s t: Guro K l au s en

2003

2011

2003: Første gang land-for-land rapportering blir foreslått som en løsning på ulovlig kapitalflukt Juni 2011: Norge ønsker å innføre land for landrapportering, men Finansminister Sigbjørn Johnsen vil vente og se hva andre land i verden gjør først.

20 1 2012: Changemaker lager fanklubb for Sigbjørn «Siggy» Johnsen for å få han til å slutte å vente på verden, og innføre land for land-rapportering i Norge med én gang.

2011: Changemaker og Kirkens Nødhjelp samler underskrifter under fasteaksjonen og setter land for landrapportering på agendaen i Norge.

Vi skal fremdeles jobbe mot kapitalflukt!

Leder for gjeld- og kapitalfluktsutvalget, Guro Klausen, ser tilbake på en lang ærlighetsjakt.

å jakte på ærligheten. Det var kjekt med så mange mennesker på aksjon og vi skapte en helt fantastisk stemning i gata.

Tek s t: Redak sjonen

- Var der noen politiske seiere underveis i kampanjen?

Ja! Norge innførte land for land-rapportering 01.01.2014! På mange måter har vi innført den beste land for land-rapporteringen i hele verden, hvor selskaper må rapportere om hvor mye skatt de betaler, i tillegg til andre rapporteringsposter. Changemaker har jobbet med dette lenge, men den virkelig store seieren i

- Hvordan vil du beskrive denne kampanjen, nå som den er over?

Det har vært en litt annerledes Changemaker-kampanje på flere måter. Vi har samlet hemmeligheter istedenfor underskrifter og det virker som noe organisasjonen syntes var spennende. Det har blitt arrangert en haug

CHANGEMAKER 01/2014 10

med aksjoner rundt omkring i landet. Det har skapt mye aktivitet, og det er kjekt å se.

- Hva husker du best fra kampanjen?

Aksjonen i Kristiansand under SommerSNU! Det var så utrolig gøy å lansere kampanjen og se hvor fort alle Changemakere ble gira på

Sommer 2013: Changemaker lanserer Jakten på ærligheten-kampanjen.

August 2013: Bistandsaktuellt skriver om Changemaker og andre organisasjoner som kommer med innspill til ny lov. Loven må være strengere enn det finansdepartementet har lagt opp til.

0 12

Oktober-Desember 2013: Chagemakers lobbyarbeid mot norske politikere gir gjennomslag! Land for landloven blir bedre!

2013 2012: Siggy lover oss at Norge skal innføre land for land-rapportering, og at de ikke skal vente på EU og andre land.

- Har politikere et annet syn på kapitalflukt nå enn de hadde før kampanjen?

I tillegg til å ha forandret loven som selskaper må følge, har vi vært med på å sette ulovlig kapitalflukt på agendaen hos norske politikere.

Da vi startet kampanjen var det nesten ingen politikere vi snakket med som hadde hørt om ulovlig kapitalflukt og de trodde hele tiden av vi snakket om skatteplanlegging, som er helt lovlig. Gjennom kampanjen har vi fått dem til å innse at det er stort forskjell på å planlegge hvor

2014

November 2013: Changemaker lager rapport om forslaget til land-for-land rapportering. Rapporten sier at land for land ikke kan bekjempe ulovlig kapitalflukt i Angola.

Oktober 2013: Lovforslag til land for landrapportering lanseres av Siggy sammen med statsbudsjettet. Forslaget er ikke godt nok.

Ingrid sier klart fra i Vårt Land.

kampanjen var at vi klarte å påvirke politikerne til å forandre kurs fra det originale lovforslaget, og få dem til å innse at å rapportere fra skatteparadiser er en viktig del av det å bekjempe ulovlig kapitalflukt. Det kan vi være stolte av!

Januar 2014: Norge innfører landfor-landrapportering. Forslaget er bedre enn det som ble lagt frem i Oktober, men har fremdeles mangler. Changemaker har i løpet av kampanjeperioden påvirket politikerne til å se hvor viktig denne loven er for å bekjempe kapitalflukt. Flere partier på Stortinget, deriblandt SV, er heller ikke 100% fornøyde og vil ha omkamp for å styrke loven.

Februar 2014: Jakten på ærligheten-kampanjen avsluttes. Men jakten er likevel ikke ferdig. Vi skal fortsette å kjempe for ærlighet og åpenhet for norske selskaper i skatteparadis!

man skal betale skatt, og ulovlig unndragelse. Vi har fått dem til å se at dette er et stort urettferdighetsproblem som de er nødt til å ta tak i.

- Hvordan skal Changemaker jobbe videre med dette temaet?

Vi skal fortsette å være eksperter på skatteparadis og kapitalflukt. Vi skal vise folk i Norge og politikerne at kompliserte selskapsstrukturer er kompliserte av en grunn, nemlig for å skjule penger og egentlige eiere. Vi skal få Norge til å innføre et register for egentlig eierskap slik at skattemyndighetene kan vite hvem som eier selskaper, og vi skal fortsette å få det internasjonale samfunnet til å jobbe for at informasjon blir lettere tilgjengelig over landegrenser. Vi er ikke ferdige enda!

Guro Klausen er veldig fornøyd med resultatet av kampanjen.

11 01/2014 CHANGEMAKER

TEMA: TEKNOLOGI

Internettrevolusjonen:

Frihet, likhet og LOLskap Kan det at vi har mulighet til å være sosiale på internett forandre verden? Sånn eeegentlig? Eller bruker vi det bare til tøys og tull?

Tek s t: K aroline A r ne s en Fo to: ic anha s .che ezbur ger.com / Tu x /@ ju s tinbieb er/@ noor jdid / W ik imedia Foundation I desember 2013 var 1,23 milliarder mennesker aktive på Facebook. Hvert eneste minutt lastes det opp 100 timer video på Youtube. Hver dag blir 1,2 milliarder bilder likt på instagram, og det blir i snitt postet 58 millioner tweets daglig.

Disse tallene er nesten utrolige. De forteller litt om hvor viktig internett og sosiale medier er for oss, og hvor stor plass de har i livene våre. Men hvis man ser på innholdet bak disse tallene; at den mest fulgte instagrammeren er Justin Bieber, at den mest sette Youtubefilmen er Psy’s ”Gagnam style” og at den mest retweetede tweeten i 2013 handlet om at en skuespiller i tv-serien Glee hadde dødd, så kan man begynne å lure på hvilken rolle sosiale medier egentlig spiller. Kan det at vi er sosiale på internett egentlig forandre verden?

Internett - den største medierevolusjonen Vi lever midt oppi den største medierevolusjonen noensinne. Man kan si at det fire ganger de siste 600 årene har skjedd såpass store endringer i medielandskapet at det kan kvalifisere til en ”revolusjon”. Først var det boktrykkerkunsten, den aller største og viktigste oppfinnelsen i enveiskommunikasjon. Deretter skjedde det en revolusjon i toveiskommunikasjon med telegrammet og telefonen. Fotografiet og filmen revolusjonerte muligheten for opptak, lagring og distribusjon av visuell kommunikasjon. Den fjerde revolusjonen kom med

CHANGEMAKER 01/2014 12

muligheten til å sende elektromagnetiske signaler til radioer og fjernsyn. Alt dette forandret samfunnet drastisk da det ble tilgjengelig. Men så ble internett allemannseie på nittitallet, og på bare litt over 20 år har det totalt forandret måten vi kommuniserer på og revolusjonerer stadig verdenen vi lever i i dag.

Alle de ”gamle” mediene samles på internett, så du trenger egentlig bare å være der for å få med deg alt. Plutselig kan man både bli massekommunisert med og snakke med andre om det etterpå uansett hvor i verden du er. Det som er mest revolusjonerende er at brukerne ikke bare mottar kommunikasjon, men at de selv er kommunikasjonsskapere. Det er som at man hadde fått med en trykkpresse hvis man kjøpte en bok. På internett kan alle selv være med og skape innholdet.

Fritid til å gjøre det vi vil Den amerikanske forfatteren og professoren Clay Shirky, har skrevet flere bøker om nye medier og sosiale nettverk. Han har blant annet skrevet om ”kognitivt overskudd”, og mener med det at vi i dagens samfunn har fritid og overskudd som vi kan bruke til å gjøre det vi vil, for eksempel til å skape noe nytt. På grunn av godt fagforeningsarbeid er hverdagen vår bygd opp slik at vi skal få åtte timer søvn, være åtte timer på skole eller jobb, og ha åtte timer fritid. Før i tida var det nødvendig med åtte timer fritid til å blant annet vaske klær for hånd,

stelle kjøkkenhagen og hogge ved. Nå har vi vaskemaskiner, billig mat i butikkene og elektrisk varme, så derfor blir disse åtte timene faktisk fritid. Fritid som veldig mange av oss bruker på internett - der mange av oss skaper innhold. Vi legger tekst på morsomme bilder av katter, lager videoblogg om dagens outfit eller poster et bilde av middagen vi spiser.

- Er det ikke et ordtak som heter at ”90 % of everything is bullshit?”

Jeg snakker med Børge Roum, sosiale medieransvarlig i Miljøpartiet de grønne. Han forteller at det at vi bruker fritiden vår på å underholde eller å bli underholdt ikke er nødvendigvis er noe negativt. Han støtter Shirky i tanken om at det er bedre å lage LOLcats enn å ikke lage noe. I det gamle medielandskapet var vi passive mottakere, men på internett er vi selv kommunikatorer. Og hvis 90 % er bullshit, så betyr det at 10 % av gangene vi skaper noe kan det være nyttig og viktig.

- Ta wikipedia som eksempel. Det er skapt av tusenvis av frivillige som bruker fritiden sin til å dele kunnskap med andre. Alt innholdet i Wikipedia, verdens største leksikon, er laget på til sammen like mange timer som den amerikanske befolkningen totalt ser tv-reklamer i løpet av én eneste helg, forteller Børge.

90 % of everything is bullshit Sosialt interessant allemannseie Nesten hver måned dukker det opp en ny teknologisk dings, datamaskin, smarttelefon, nettbrett eller internettbrille. De teknologiske oppfinnelsene gir oss stadig flere muligheter til å være sosiale på internett overalt og når som helst, men

Kognitivt overskudd: Clay Shirky mener vi lever i en medierevolusjon med teknologi og internett som gir oss overskudd til å skape både LOLcats og Wikipedia. Foto: Joi Ito/ Wikimedia Commons

Fri programvare: Børge Roum forteller at fri programvare kan gjøre verden mer rettferdig.

Foto: Miljøpartiet de grønne/CC BY

Det er ikke når de Det er så mye bedre nye stilige dingsene å stå på hverandres dukker opp at de kan skuldre enn å måtte forandre samfunnet, men det begynne helt på scratch er når alle tar dem for gitt hver gang – Cl ay Shir k y

– Bør ge Roum

Clay Shirky påstår at teknologien ikke blir sosialt interessant før den blir teknologisk uinteressant.

- Det er ikke når de nye stilige dingsene dukker opp at de kan forandre samfunnet, men det er når alle tar dem for gitt, sier han i et TED-foredrag.

Det er først når dingsen eller det sosiale mediet blir en naturlig del av hverdagen til hvermannsen at folk hvor som helst tenker at ”jeg kan dele og snakke om dette i denne kanalen fordi vi er alle sammen her”.

- Nå som mediene i økende grad er sosiale, begynner vi å se et medielandskap hvor innovasjon kan skje hvor som helst og bli spredt raskt og billig fra ett sted til et annet, sier Shirky.

elt, så får de virkelig høre det. Se bare hvordan vår egen barne- og likestillingsminister, Solveig Horne (Frp), fikk gjennomgå for en gammel homoeventyrtweet da hun ble statsråd i fjor høst.

Politikk og LOLcats hånd i hånd Før i tiden var det ikke sikkert du fant noen venner med de samme interessene som deg i nabolaget, men nå kan man finne grupper med like sære og nerdete interesser som deg selv ved bare et enkelt googlesøk. Du kan få venner på tvers av landegrenser, med ulik alder og bakgrunn, og ofte finner du dem på Facebook.

Politikerne og aktivistene vet at de også må være til stede der, i den samme kanalen som folk bruker til å poste russisk trailer-råkjøring, upworthy-videoer og doges. I feeden din skal de prøve å nå gjennom med det viktige budskapet sitt midt blant selfies og skrytestatuser.

- Jeg tror det er bra å bruke store etablerte kanaler til politiske budskap. Det er der folk er, og det er der man kan nå massene, sier Børge.

Han forteller også at det er tryggere å tenke annerledes og kritisk i store kanaler. Hvis en aktivistgruppe i et autoritært regime befinner seg på et eget lite nettsted kan det være veldig lett for myndighetene å ta rotta på dem.

- Det så vi under den arabiske våren i Egypt.

Hvis aktivistenes små interne nettsteder ble stengt var det ingen som reagerte, men da myndighetene stengte Twitter ble det store medieoppslag verden over.

En annen ting som er positivt med å drive politikk i sosiale medier er at folket kan stille politikerne til ansvar. I sosiale kanaler må politikerne svare og være med i samtalen for å holde på tilhengerne sine. Dersom de gjør eller sier noe som er i strid med det de har lovet, eller uttaler seg kontroversi-

Skaperkraft og dugnadsånd Okei, så internett og sosiale medier er gode kanaler for å forandre verden selv om det brukes 90 % til meningsløse ting. Man må kanskje tåle litt bullshit for å få de ti prosentene som virkelig gjør en forskjell. Trykkpressen ble brukt til å lage erotiske noveller 200 år før den ble brukt til å lage den første vitenskapelige journalen. Internett har forandret måten vi lever på på bare 20 år, så vi kan jo bare drømme om hva som kan vente oss i framtida.

Børge trekker fram ”fri programvare” som noe av det som kan gjøre verden mer rettferdig. Fri programvare er programmer bygget med koder som er åpne for alle som vil bruke eller bygge videre på dem.

- Det er så mye bedre å stå på hverandres skuldre enn å måtte begynne helt fra scratch hver gang.

Det at alle har tilgang til å se hvordan noe er bygget og at man har lov til å kopiere det, bidrar til teknologioverføring som alle i verden, både fattig og rik, kan dra nytte av. I stedet for at makta ligger hos eierne av store selskaper som Microsoft eller Apple, ligger makta hos folket.

Børge trekker fram programvaren Linux som er bygget på demokratiske prinsipper, hvor alle som benytter seg av det noen har skapt før dem også må dele det de skaper selv.

- Hvis du trenger funksjon x, y, z, kan du bruke et fritt program som gir deg funksjon x og y gratis, mot at du deler funksjon z når du har laget det.

Han tror at mennesker ikke trenger å tjene masse penger for å bli motivert til å skape nye ting.

- Lykkeforskning viser at over et visst nivå har penger svært lite å si for høyere lykke. Det som gjør deg lykkelig er å være sosiale, føle at vi gjør noe som betyr noe, og føle oss som en del av noe større enn oss selv.

Du har det altså morsommere, og forandrer verden mer hvis du gjør det fordi du har lyst, og kanskje på dugnad i sosialt internett-samvær med vennene dine.

w

FAKTA

INTERNETT Tek s t: Johanne s Raus tøl • Det blir lastet opp hundre timer med video fra hele verden til YouTube hvert minutt . Første youtubevideoen: http://www.youtube. com/watch?v=jNQXAC9IVRw • Den første smileyen blir ofte kreditert til Kevin Mackenzie i 1979 , men var en ganske enkel - ) og så egentlig ikke ut som et ansikt . 3 år senere foreslo Scott Fahlman denne :-) • Verdens første webkamera ble utplassert ved Cambridge University datalab - med eneste formålet å overvåke en bestemt kaffetrakter, slik at forskerne kunne unngå bortkastede turer til en tom kanne.

• Det er anslått at 80% av alle bildene på Internett er av nakne kvinner.

• Av de 247 MILLIARDER e-postmeldinger som sendes hver dag er 81 % ren spam. Men hvor kommer ordet spam egentlig fra? Vistnok spores det tilbake til «Multi-user Dungeon» på 1980-tallet - det primitive multiplayer eventyrspillet hvor spillerne utforsket og utførte handlinger ved hjelp av bare tekst. En ny spiller syntes spillet var dørgende kjedelig og programmerte tastaturet til å skirve «SPAM SPAM SPAM SPAM SPAM» gjentatte ganger med noen få sekunders mellomrom, som formodentlig imitere den berømte Monty Python sketchen om spam-elskende vikinger: http://www.youtube.com/ watch?v=anwy2MPT5RE • Teknologien bak Internett begynte tilbake i 1960 ved MIT. Den første meldingen noensinne å bli overført var “LOG ..” Hvorfor? Brukeren hadde forsøkt å skrive LOGIN, men nettverket krasjet etter den enorme belastningen av data.

• I 2011 var det 13 land som mer eller mindre nektet innbyggerne sine internett. Det betyr at 1,7 milliarder mennesker ikke hadde tilgang. I mange land, for eksempel Kina, er det myndighetene som kontrollerer nettilgangen. Det betyr at de kan sensurere innholdet, og noen ganger stenge internett helt. Den norske nettilgangen er driftet av et nettverk med private og ideelle selskaper, mange av dem er amerikanske.

13 01/2014 CHANGEMAKER

TEMA: TEKNOLOGI

Finnes det oppfinnelser fr Du trodde kanskje at det ikke finnes noen oppfinnelser fra Afrika? Da tar du, i likhet med redaksjonen, grundig feil. Bare se på det her.

Tek s t: Helene On shuu s Foto: Flickr.com/Antanacoins

BitCoin: Penger kun for internett Tekst: Håvard Aagesen BitCoin er en valuta som eksisterer kun på internett, en såkallt kryptovaluta. Idéen bak BitCoin oppstod på 90-tallet blant et nettverk av internettaktivister. Gjennom mailinglista “Cryptography Mailing List” kommuniserte mange svært myndighetsskeptiske aktivister, deriblant Julian Assange fra WikiLeaks, om å skape en myndighetsfri valuta. Basert på tankene derfra utviklet noen koden bak BitCoin.

Hvem oppfinneren av BitCoin er, er det ingen som vet. I 2009 friga en person, eller en gruppe personer, som gjemte seg bak pseudonymet Satoshi Nakamoto, koden som ligger bak BitCoin. Fortsatt er det ingen som har klart å finne ut hvem Satoshi Nakamoto er.

Vanlige valutaer er som regel koblet opp mot en stat og en sentralbank. I Norge styrer Norges Bank hvor mange penger som trykkes hvert år og regulerer styringsrenten for å påvirke hvor mye en krone er verdt. Fordelen med det er at når du går i butikken, så vet du hvor mange kroner du må betale for å kjøpe en Solo, og den koster det samme hver dag. Siden vi har en veldig stabil kronekurs er det lett å forholde seg til verdien av kronen.

På grunn av at man ikke har en sentralbank som regulerer verdien av en BitCoin har verdien variert veldig. I slutten av september i fjor, var prisen for én BitCoin i underkant av 800 kroner, i starten av desember var én BitCoin verdt 7000 kroner og i starten av februar var den samme BitCoinen verdt ca 5000 kroner. Da jeg stod opp i dag, kunne jeg kjøpt 373 flasker Solo, men da jeg skulle spise lunsj kunne jeg bare kjøpe 333 flasker Solo for én BitCoin.

For å regulere hvor mange BitCoin som finnes, har Satoshi Nakamoto latt seg inspirere av hvordan det var da gull var den meste brukte valutaen. Mengden gull som var tilgjengelig var basert på hvor mye gull man klarte å finne i gullgruvene. Skal det produserers flere BitCoins må man derfor sette datamaskinen sin til å løse et matematisk problem, dette kalles mining. For at ikke alle og enhver skal grave fram masse BitCoins, blir problemene som må løses derfor vanskeligere og vanskeligere for hver BitCoin som blir funnet. Dermed blir det sakte, men sikkert flere BitCoins tilgjengelig, helt til man når maksantallet på 21 millioner BitCoins, noe som trolig vil skje i år 2140.

CHANGEMAKER 01/2014 14

M-pesa I 2002 oppdaget noen forskere at mobilbrukere i Øst-Afrika overførte ringeminutter til hverandre og solgte det for cash, slik at ringeminuttene fungerte som en slags valuta de kunne handle med. Her er det potensial for noe stort, skjønte de.

Før M-pesa var det få muligheter for å overføre penger uten at det skjedde gjennom en bank eller med kontanter. Det er ikke så lett i et land som Kenya der banksystemet ikke er så praktisk innrettet eller godt utbygd. Når man registrerer seg med en brukerkonto kan man lagre penger på telefonen og overføre til andre. Det har revolusjonert betaling i Kenya! M-pesa brukes til å betale regninger, overføre penger til andre, betale i butikker, og mye mer. I 2012 var det allerede over 17 millioner brukere i Kenya og det har spredt seg til blant annet Tanzania, India, Sør-Afrika og Afghanistan.

Verdens første digitale laser Nå er vi over på mindre kjente oppfinnelser.

Ingen av oss bruker laser til daglig. Men SørAfrikanske Sandile Ngcobo har god greie på lasere. I slutten av 2013 hadde han utviklet ferdig verdens første digitale laser. Før ble laserstråler laget ved hjelp av en boks med to speil i, og styrken og størrelsen på laserstrålen ble bestemt av utformingen av boksen og speilene. Det betyr at når laseren først er produsert er det ikke lett å endre og kontrollere selve laserstrålen. Det Ngcobo har klart å gjøre er å bytte ut et av speilene med en slags data-chip, slik at han kan bruke en datamaskin til å styre intensiteten og størrelsen på laserstrålen. For et gjen-

nombrudd! Akkurat hva dette kan brukes til er fremdeles ukjent for redaksjonen.

Veien til verdensrommet Jean-Patrice Keka fra Kinshasa i Kongo drømte om verdensrommet. Han lot seg ikke stoppe av hvor åpenbart usannsynlig det høres ut å bygge en kongolesisk romrakett, og i 2004 lanserte han romprogrammet Troposphère.

De første fire forsøkene finansierte han selv, og han hadde suksess med to av dem. Etter at Troposphère IV nådde helt til 1 548 meter på 47 sekunder, med en supersonisk fart på nesten tre ganger lydens hastighet, bestemte de kongolesiske myndighetene seg for å involvere seg. Myndighetene finansierte Troposhère V, og selv om oppskytingen ikke var noen suksess har romprogrammet fortsatt, og gitt betydelig teknisk kompetanse til Kongo.

Det er ikke lett å være oppfinner i Afrika.

Det er mye som ikke ligger til rette for det.

Det er dyrt å utvikle nye produkter og ny kunnskap, og ikke lett å finne finansiering for det. Og noen ganger blir oppfinnelser stjålet av store selskaper fordi det ikke er noen fungerende patentbeskyttelse. Troposhpère ble mulig fordi Keka var villig til å satse på drømmen sin og hadde pengene og muligheten til å gjøre det. Likevel var det først når myndighetene ble involvert at det virkelig skjøt fart.

Afrikanske oppfinnere har flere institusjonelle utfordringer enn vi møter her i Norge, men det er ikke kreativiteten det skorter på.

Sjekk ut www.kumatoo.com for å finne massevis av afrikanske oppfinnere og det de har skapt. Her kan du se både smarttelefoner, roboter, 3D-printer, anti-malariasåpe og mye mer.

r fra Afrika?

Mobilboom i utviklingsland På få år har bruken av mobiltelefon i utviklingsland auka i rekordfart. Dette har gjort kvardagen enklare for veldig mange.

Tek s t: Mat tia s Ber g s et Tilgangen til mobiltelefon har gjort at folk er mindre isolerte og har betre tilgang på tenestar. For eksempel er det ein stor fordel å kunne ta kontakt med medisinsk personell, dersom ein skulle trenge det. Og om både pasient og lege har mobiltelefon, kan mange liv reddast.

Noko av grunnen til at så mange plutseleg har tilgang på mobiltelefon, er at det er teknologi som har blitt veldig billig.

Mobiltelefoni har endra måten bønder i utviklingsland handlar matvarer på. Bøndene selger matvarene sine til oppkjøparar som ofte lurer bøndene til å selge matvarene til for lav pris. Det kan skje fordi oppkjøparane som regel har hatt betre oversikt over marknaden enn bøndene har hatt. Dette har vore eit problem for mange bønder. Men etter at mobiltelefoni har blitt tilgjengeleg for alle, kan bønder no kommunisere raskt og billig med kvarandre og dele informasjon om prisar i marknaden, slik at ein heile tida er oppdaterte og unngår å bli lurt av oppkjøparane. Dette er det òg eksempel på at fiskarar i Kerala i India har nytta seg av. På denne måten blir mobilteknologien eit viktig middel for utvikling.

Men ettersom ikkje berre utviklingsland, men heile verda stadig utviklar seg, er den neste utfordringa å spreie sikker og billig tilgang på breiband. Generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, har som mål at dette skal skje like raskt som tilgangen til mobiltelefon har spreidd seg.

Bla om og sjå fleire fakta om utviklinga av mobilteknologi i utviklingsland.

15 01/2014 CHANGEMAKER

2010:

5.9 MIL 73 % AV 27 % AV

6.8

MOBILABONNEMENT

I VERDEN

2000: 0,7 MILLIARDER MOBILABONNEMENT. 29 % AV MOBILTELEFONER I U-LAND. 71 % AV MOBILTELEFONER I I-LAND. 1

DET ER LIKE MANGE SOM 97% AV VERDENS BEFOLKNING.

1

2013

2005

MOBILTELEFONI STYRKER ØKONOMIEN TIL BØNDER I VERD

19%

29%

36%

5

POTETBØNDER

KILDER: 1. Internasjonale Telekommunikasjonsunionen, 2013 2. Verdensbanken

3. Dixie og Jayaraman, 2011 4. Cisco, 2012 5. FN

I INDIA

KORNBØNDER

I NIGER

BANANBØ

I UGAN

2010:

5.9 MILLIARDER MOBILABONNEMENT. 73 % AV MOBILTELEFONER I U-LAND. 27 % AV MOBILTELEFONER I I-LAND. 1

I-LAND

NT. D. .

I-LAND

U-LAND

U-LAND

1

MOBILTELEFONER BLIR BILLIGERE OG KRAFTIGERE SAMTIDIG SOM MOBILNETTVERK DOBLER I BÅNDBREDDE HVER 18. MÅNED 4

2002

MILLIARDER

OVER ÉN MILLIARDER MOBILABONNEMENT PASSERER FASTTELEFON.

2005 1876

9 8

1961

7

85 ÅR SENERE, FASTTELEFONER NÅR 100 ABBONENTER.

6 5

ALEXANDER GRAHAM BELL HAR FØRSTE TOVEIS TELEFONSAMTALE.

ØNDER I VERDEN.

4 3 2

36%

1 0 1875

1900

1925

VERDENSBEFOLKNINGEN BANANBØNDER

1950

FASTTELEFON

1975

2000

2015 2011

MOBIL MOBILESTIMASJON

1

I UGANDA

3

TEKST OG ILLUSTRASJON: SIMON PAVELICH

TEMA: TEKNOLOGI

Changemaker jobber ikke med GMO, men her har ungdomsorganisasjonen Spire aksjon mot GMO i 2012. Foto: Spire

Quick fix eller skitne triks?

Genmodifisering av planter og dyr er kontroversielt på mange måter, men noen mener det kan redde verden. Kan vi stole på at teknologisk utvikling utrydder sult i verden? Vi ser nærmere på hva genmodifisering er for noe.

Tek s t: K ar i E . Er ik s en Genmodifisering (GM) er når man endrer en organismes gener ved bruk av genteknologi.

Det vanligste er å sette spesifikke gener fra en organisme inn i en annen organisme for å ”forbedre” den. Det finnes for eksempel kornsorter som er tilsatt gen som gjør dem motstandsdyktige mot ugressmiddel, så bønder ikke trenger å være redd for at avlinga skal dø når de sprøyter åkrene sine.

CHANGEMAKER 01/2014 18

Før slike genmodifiserte organismer (GMO) ble utviklet, brukte man å avle dyr ved å la individene med de beste egenskapene pare seg med hverandre, og man krysset plantesorter ved å pollinere den ene planten med pollen fra den andre. Begge disse naturlige krysningsmåtene brukes fortsatt i dag. Men genmodifisering er mer målrettet. Ved avl og krysspollinering kan det ta mange forsøk før

du får et avkom med de riktige egenskapene, og det er nødvendig at de to individene som skal krysses er nært i slekt for at avkommet skal bli fruktbart og kunne føre de nye egenskapene videre. Ved genmodifisering ”skyter” forskere deler av celler inn i organismer, og får fram de egenskapene de ønsker fra avkommet. Genene trenger heller ikke komme fra arter som er i slekt.

Det virker ganske enkelt for utviklerne av GM-planter å manipulere markedet til sin fordel.

Dette fører med seg både muligheter og utfordringer, spesielt i matproduksjon. Omtrent 842 millioner mennesker er underernært i verden akkurat nå. Det produseres nok mat til alle, men det er vanvittig mange faktorer som spiller inn på hvorfor det fortsatt er mennesker som sulter. Å ha avlinger som er motstandsdyktige mot sykdommer er nyttig for fattige bønder som har jordbruk som livsgrunnlaget sitt. Det handler både om økonomisk sikkerhet og matsikkerhet.

Argumentet er godt det, men ifølge Bioteknologinemnda i Norge har GMO ikke bidratt til større matsikkerhet for fattige i verden.

Samtidig kan genmodifisering føre til at mange bønder dyrker de samme avlingene, eller at GM-avlinger naturlig krysspollineres med ikke-GM-avlinger. Det kan føre til genetisk erosjon, som betyr at det blir mindre genetisk variasjon i avlingene og innad i populasjoner av arter.

Problemet med dette er at alle avlingene blir like

utsatt for katastrofer, i motsetning til hvis du har genetisk variasjon hvor de ulike planteindividene tåler ulike belastninger og utfordringer.

En positiv effekt av genmodifisering er at det krever en teknologisk utvikling. Generelt er vi veldig glade for teknologiutvikling. Det betyr positive ringvirkninger som arbeidsplasser, kompetanseheving og inntekter til landet som driver forskningen. Men et kjapt googlesøk indikerer at det meste av denne teknologiutviklingen skjer i rike land. Fattige land har i mye mindre grad forskning på GMO, og får veldig få av de positive effektene forbundet med det.

I tillegg er GMO dyrt. Det koster å kjøpe GMplanter. Siden en GM-plante og dens egenskaper er en oppfinnelse, kan utviklerene ta patent på dem. Det kan øke prisene og bønder kan miste retten til å bruke frø fra avlingen som såkorn året etter. Og det er mye dyrere å kjøpe nye frø hvert år heller enn å bruke frø fra

fjorårets avling. Slike patentrettigheter er et kapittel for seg selv, men at private selskaper kan ta patent på levende organismer og dermed diktere hvordan de skal kunne brukes er en etisk utfordring. Genmodifisering kan føre til at bønder mister retten til å bruke sin egen avling slik de vil fordi frøene de kjøpte er patenterte.

Bioteknologiselskapet Monsanto har utviklet soya-planter som er resistente mot et ugressmiddel som heter Roundup. Det vil si at man kan bruke sprøytemiddelet uten å være redd for at det skal ødelegge plantene. Tilfeldigvis er det Monsanto selv som produserer Roundup, så de helgarderer seg. Det virker ganske enkelt for utviklerne av GM-planter å manipulere markedet til sin fordel. Hvis man kan få en plante til å tåle et spesifikt ugressmiddel, så kan man også gjøre en plante avhengig av kunstgjødsel av et spesielt merke, og også av andre midler. Det kan sende fattige bønder inn i en negativ spiral der de ikke lengre kan bruke naturgjødsel og drive jordbruk som før, men der de blir avhengige av å kjøpe dyre produkter for å få avlingene til å gi optimal avkastning.

Monsanto har for øvrig blitt beryktet for angivelig å ha solgt «selvmordsfrø». Dette er frø som lager planter som ikke produserer nye frø – for å sørge for at bønder må kjøpe nye frø hvert år. GMO-selskaper kan, i teorien, fullstendig kontrollere markedet om mange nok legger om til GM-planter og ikke tar vare på tradisjonelle frøsorter.

En viktig etisk utfordring er om vi rett og slett har «lov» til å leke med naturen på denne måten. Er det noe som gjør at vi som mennesker vet bedre enn naturen selv hvordan den skal være? Og det å endre genene til planter og dyr uten at de har et ord med i laget, det må på det beste være moralsk tvilsomt. Muligheten for å overføre genteknologi til mennesker er til stede, selv om det ikke ser ut til at noen vil ta den etiske utfordringen det er å foreslå genmodifisering av mennesker i nærmeste framtid.

Foreløpig er det en utstrakt skepsis mot genmodifisering i deler av verden, og uenighet blant forskere om GMO er skadelig eller ikke.

Vi vet lite om de faktiske langtidsvirkningene på naturen, og vi vet ikke om det kan påvirke helsa hvis man spiser GM-mat. Norge har ikke godkjent noen GM-matvarer for salg på det norske markedet, og EU har strenge restriksjoner på GMO-import. USA, Brasil, Argentina, Canada og India, står alene for 90 prosent av verdens GMO-produksjon, og produserer både bomull og matvarer.

Så lenge teknologien ikke er i allmenn bruk er det vanskelig å si noe om langtidsvirkningene av genmodifisering, hvordan teknologien kommer til å utvikle seg og om det kommer til å ha en positiv eller negativ effekt på folk, natur og økonomi. Det er vanskelig å si nei til noe som potensielt kan bidra til å hindre fattigdom og sult, men det er også vanskelig å si ja til noe som kan påvirke naturen og som har så store etiske utfordringer. Og det er fremdeles mye annet som kan bedre matsituasjonen i verden som ennå ikke er utprøvd, men som samtidig spiller på lag med naturen.

19 01/2014 CHANGEMAKER

TEMA: TEKNOLOGI

Dette er et PeePoo, ein enkel og miljøvennleg do. Foto: Vegard T. Foseide

Vassingeniør i Kirkens Nødhjelp, Kristofer Stålhammar, viser korleis PeePoo skal brukast. Foto: Vegard T. Foseide

Utvikling i dass Dei siste tjue åra har mange fleire fått tilgang til reint drikkevatn verda over, men på same tid har relativt sett færre fått tilgang til ordentlege toalett og gode sanitærforhold. Men er toalett så viktig då?

Tek s t: Vegar d T. Fos eide Korleis kan toalett-teknologi hjelpe fleire med å få gå ordentleg på do - og i tillegg kutte drastisk ned på det høge vassforbruket og spreiinga av dødelege sjukdommar?

Lat oss sjå på litt toaletthistorie først. Dei første spora av toalett der ein brukte vatn for å spyle vekk avfallet, er frå 2800 år før år 0, rundt elva Indus i området som no er Pakistan og vestlege India. Så kom egyptarane med antydningar til kloakksystem tusen år etter, og så var det romarane med ganske avanserte rørsystem eit par hundre år før år 0. Etter romarane var det lite i doverda som hendte på over tusen år, der folk på sitt beste dreiv og kasta avfallet sitt i rennesteinen i gatene, eller hadde nokre septiktankar her og der.

Eit lyst hovud, briten John Harrington, fann opp vassklosettet i 1596, men det tok ikkje av før på slutten av 1800-talet, då landsmannen Thomas Crapper vidareutvikla og spreidde konseptet. Sia har det gått slag i slag til dagens hypermoderne datadass i Japan.

Vatn er sexy Men alt er ikkje som i Japan. Kristofer Stålhammar, ingeniør og rådgjevar på vatn, sanitær og hygiene i Kirkens Nødhjelp, viser til at 2,5 milliardar menneske manglar tilgang til ordentleg toalett, og at det er eit stort utviklingsproblem med tanke på sjukdomsspreiing og

CHANGEMAKER 01/2014 20

kloakkhandtering.

- Drikkevatn er meir sexy enn dass, seier Stålhammar, og peikar på at FNs tusenårsmål for auka tilgang til reint drikkevatn er nådde, medan vi ikkje vil nå toalett-tilgangsmåla før i 2040 med dagens tempo. Det er altså lettare å få bistand til brønnar enn dass.

Vassingeniøren fortel engasjert om kor viktig sanitærforhold er for sjukdomsførebygging i opprettinga av flyktningeleirar.

- Det er essensielt å planlegge sanitærforholda godt, for å legge til rette for til dømes handvask og å unngå grunnvatn-ureining.

Avhengig av situasjonen og tid, kan vi byrje med eit område sett av til dogåing, så grev ein grøfter, så enkle tak og vegger, så meir faste installasjonar med lufterør for å fjerne lukt, og kanskje tankar og avløp. Og sjølvsagt lagar vi dette saman med dei som skal bruke det, seier Stålhammar.

Big in Japan Grøfter er fjernt frå vår norske vassklosettkvardag. Men fleirtalet i verda brukar faktisk ikkje å sitje på do som vi gjer, det er mest vanleg å bruke do der ein står på huk. Di meir fjerne blir då dei datastyrte toaletta i Japan, woshuretto, som spylar og tørkar deg bak medan du kan velje musikk til. Men trass i at det blir brukt mindre vatn og dopapir på dei nye

Huk-toalett. Slik går dei fleste i verda på do. Foto: Chris Devers

do-modellane, krevst det ein del energi for å halde maskineriet i gang. Ein reknar med at 5 prosent av energibruken til ei gjennomsnittleg japansk hushaldning går med til datadassane.

Så dei mest moderne toaletta er ikkje dei mest miljøvenlege. Så kor skal utviklinga gå?

Drit i jorda - Det er dyrt å utvikle nye toalett. På mitt felt, nødhjelp, har det ikkje skjedd så mykje dei siste åra, seier vår doekspert Kristofer Stålhammar.

- Det finst jo vakuum-dass som kan utviklast til å bli enklare utgåver av det vi kjenner frå fly, men det blir fort dyrt og avansert å installere.

Då kan noko vi skal teste ut snart, PeePoo, vere interessant, seier Stålhammar og viser fram ein liten pose og demonstrerer bruken.

- Her blir avfallet luktfritt og mogleg å bruke som gjødsel etterpå, seier han entusiastisk til den nye grøne teknologien. I tillegg har den veldedige Bill Gates-stiftinga byrja å investere noko av den enorme formuen til Microsoftgründeren i toalettutvikling. Det verkar som om utviklinga kan gå i dass.

w

FAKTA

Om lag 2.5 milliardar menneske, halvparten av alle som bur i utviklingsland, manglar tilgang til ordentleg toalett. 950 millionar har ikkje tilgang til reint drikkevatn.

Konsekvensar: - 1,6 millionar døyr kvart år av diaré-sjukdommar. 90% av desse er born under fem år.

- 160 millionar får parasittar som forårsaker titusenvis dødsfall kvart år.

- 146 millionar står i fare for å miste synet og 6 millionar er synshemma.

- 133 millionar lir av farlege magesjukdommar som hepatitt A. Kjelde: WHOs JMP-rapport 2013

F O T O: F L I CK R .C O M / MINI VA N1411

Når den fremste militærteknologien er relativt «dyr», bli den forbeholdt de rikeste. Det bidrar til å skape samfunn som er styrt av noen få.

Våpenteknologien og samfunnnet Våpen har alltid vært med å definere mulighetene for utvikling og preget de lange linjene i historien. Det gjør de også i dag.

Tek s t: Haakon Gjer lø w Året er 2014 før kristus. Chao bor sammen med sin familie i en liten landsby langs Guleflod, nord i Kina. Han har akkurat fanget en fisk, og kutter den opp med en kniv laget med av enten stein eller bein. Fiske, sammen med jordbruk og annen jakt er det disse små landsbyene langs Guleflod lever av. Maten lagrer de i leirpotter. Slik har Chao sitt folk levd i ti tusen år, men i dag skal det forandres for all fremtid. Han ser bortover langs elva, der et par hester kommer løpende mot han.

Men de trekker på noe. Det er en kjerre som huser tre mann, og den er dekket av kobber – et metall Chao aldri før har sett. Dette er hestestridsvognen, og den helomvendte det førhistoriske menneskets samfunn.

Kobberstridsvognen er forløperen til dagens tanks. Den bar tre mann: Èn til å styre, èn til å slå bort de nærmeste med spyd, og èn til å skyte pil og bue. Kobberet beskyttet menneskene som satt inni mot Chao sine ben- og steinkniver.

Før hestetridsvognen var Guleflod dekket av mindre landsbyer. Men denne kjerra som kunne trekkes over lengre strekninger gjorde det mulig med sentralmyndighet. Landsbyer som Chao sin ble tatt av èn sentral keiser, som nå kunne kreve skatter fra landsbyene og sende hestestridsvognene på de som ikke adlød. Slik startet Kinas første dynasti.

Så kom jernet. Jern var billigere å produsere, og man kunne bevæpne mange flere.

Riker og sivilisasjoner kunne nå ha store stå-

ende hærer og profesjonelle soldater. Tidligere hadde mennesker vært både bønder, jegere og soldater. Nå fikk samfunnet klasser, der noen var bønder, noen var soldater, noen var prester og noen var herskere. Man kunne produsere mer mat og brødfø flere folk. Rikene ble større og større, og folkene flere og flere. Krigene ble nødvendigvis blodigere og blodigere.

Hestestridsvognen holdt seg på moten, og ble blant annet brukt av romerriket 2000 år senere. Sentralmyndighet hadde gjort mennesker mer effektivt over hele verden: man kunne produsere mer mat og dermed brødfø flere folk – og flere hester og kameler. Det muliggjorde en ny oppgradering av militæret: kavaleriet.

21 01/2014 CHANGEMAKER

TEMA: TEKNOLOGI Militærteknologi for de mange eller for de få?

Hestestridsvognen var dyr. Man måtte ha råd til å produsere en kjerre av kobber, noe de færreste hadde råd til. Når den fremste militærteknologien er relativt «dyr», blir den forbeholdt de rikeste. Det bidrar til å skape samfunn som er styrt av noen få, som for eksempel en keiser.

Jern og kavaleri var annerledes. Kavaleri er kjennetegnet ved at en mann rir på hest med våpen. Tidligere hadde ikke folk flest råd til hest. Men nå ble mat billigere, og hester og kameler vanligere blant andre enn de aller rikeste. Kavaleriet ble tatt i bruk av nomadefolk utenfor byene allerede rundt 600 f.kr. Den mest kjente av alle disse er Ghengis Khan, som i 1200 etter kristus erobret hele Eurasia takket være kavaleriet.

Forsvarsteknologi versus angrepsteknologi.

Hestestridsvognen og kavaleriet er begge eksempler på angrepsteknologi: De øker den militære evnen i angrep. Men som respons på ny angrepsteknologi, trenger man å finne opp nye forsvar. Kina, som ble stadig angrepet av nomadefolk fra sentralasia, bygde det som i dag er Den kinesiske mur. Over hele verden dukket det opp bymurer og borger.

Borgen satt sitt preg på europeisk middelalder. I resten av verden så man store riker,

som Kalifatet i Midtøsten og Tang-dynastien i Øst-Asia. Men i Europa satt det en føydalherre med en borg på hver eneste fjellknaus. Dette forsvarsverket, sammen med den europeiske geografien, gjorde det mye vanskeligere å erobre større landområder her. Det hindret fremveksten av et større rike i Europa – ingen klarte å trenge gjennom murene. Forsvarsverket tiltrakk seg folk som søkte beskyttelse i bytte mot skatt. Dette var europeisk føydalisme, og murene var et viktig element – helt frem til oppfinnelsen av kruttet.

Kruttet – en ny angrepsteknologi.

Kruttet ble antakelig funnet opp i Kina på 1000-tallet, men oppfinnelsen fikk ingen særlige konsekvenser her. Det skjedde først i Europa på 1300-tallet. Europeerne var blitt dyktige til å støpe kobber, ikke minst takket være flere hundre år med støping av kirkeklokker. Det ledet til oppfinnelsen av artilleriet.

Artilleriet endret to ting. For det første havnet angrepsteknologien nå i front: Borgene var enkle å skyte ned med et artilleri. For det andre var dette teknologi som var dyr, noe kun de største og rikeste kongene kunne oppdrive.

For å forsvare seg mot artilleriet, måtte borgene bygges større. Fra 1500 snakker vi derfor heller om slott – en større, mer solid versjon av borgen. Og slottet hadde bare de aller rikeste

råd til. Slik ble kruttet slutten på europeisk føydalhistorie, og det europeiske kartet ble omkalfatret.

Ikke lenge etter kom også håndgeværene og infanteriet. Infanteri er soldater til fots. Med skytevåpen kunne de skyte på avstand, og var derfor i mindre fare for å selv bli drept. Disse var billigere enn både artilleriet og kavaleriet. Å ruste en soldat krevde nå bare et gevær, og ikke hest og rustning som før. Det å gå til krig ble billig – svært billig. Dette endret hele kostnadsbildet: Fra å være en dyr affære, var krig nå noe kongene kunne tjene på. Europa ble derfor preget av krig.

Demokratisering av våpenteknologien.

Infanteriet kalles ofte demokratiseringen av militæret. Over 200 år spredte geværet seg til flere mennesker. Så snart Norge ble frigjort fra Danmark i 1814, startet vi produksjon av våpen på Kongsberg. Denne utviklingen endret forholdet mellom de herskende og de herskede. Folk gjorde stadig vekk opprør, og i 1789 ble monarkiet veltet i Frankrike. Billige våpen gjør det lettere å mobilisere til opprør.

I Europa skulle det hjelpe fremveksten av demokrati. Men slik behøver det ikke være.

Tvert i mot: Hver dag hemmer opprørsgrupper med billige våpen demokratiutviklingen i en rekke afrikanske stater.

Artilleri var angrepsteknologi som kun de rikeste kunne oppdrive Foto: Flickr.com/Zgrredek

Fra å være en dyr affære, ble krig noe kongene kunne tjene på.

CHANGEMAKER 01/2014 22

Våpenteknologi i moderne tid Slik har det altså fortsatt frem til vår tid. Da de første maskingeværene kom, var de så tunge at en vanlig soldat ikke kunne løpe og skyte samtidig. Maskingeværet var derfor et forsvarsvåpen, og et effektivt et som sådan.

Dette var 100 år siden, 1914, da 1. verdenskrig brøt ut. Krigen kalles gjerne skyttergravskrigen, fordi soldater på hver sin side ble liggende i skyttegraver på hver sin side, uten å klare å bryte gjennom fiendens linjer - de kom seg ikke forbi maskingeværene. Ikke før amerikanerne kom med tanks, den moderne versjonen av hestestridsvognen.

Tanksen brukes den dag i dag, og blir stadig forbedret. En av Norges største eksportvarer innenfor våpenteknologi, er “Protector”.

Dette er et våpentårn som settes oppå tanks, men som du kan styre fra innsiden. På den måten er alle soldatene i tanksen beskyttet av metallet rundt. Men det er ikke den eneste nye angrepsteknologien i vår tid. Allerede under 2. verdenskrig ble det brukt teknologi som fly, raketter, og droner.

Siste skrik: Droner.

En drone er et fartøy som kan styres fra avstand. Det kan være fly, biler eller båter. For eksempel har Israel droner flyvende over Gaza til enhver tid. Det er ingen som sitter i disse flyene, men de styres fra bakken i Israel. USA har over lengre tid brukt droner i Pakistan til å drepe personer som de mener er medlem av Al

Qaeda. Dronene er utstyrt med norske raketter.

Droner er starten på moderne robotteknologi. Allerede i dag finnes det våpen som ikke blir styrt av mennesker. I stedet for en avtrekker, har de algoritmer som bestemmer når de skal skyte. På samme måte som infanteriet, gjør droner det svært billig å gå til krig. En drone trenger ikke flere års opplæring, den trenger ikke en stor sovesal med akseptabel seng, den trenger ikke mat og den trenger ikke hvile. Når en drone dør, er det ingen familie hjemme som sørger. Droner gjør det svært mye billigere å gå til krig. Det har som regel betydd mer krig.

Droner har heller ikke dårlig samvittighet.

I avfyringstidspunktet kan ikke dronen gjøre en vurdering av situasjonen, og om skuddet også vil drepe sivile. Derfor er det vanlig å si at droner ikke skiller mellom sivile og militære.

Foreløpig har stater tillatt seg å bruke droner mot land de ikke kriger med, som om dronen skulle være noe annet enn et militært fartøy.

Når USA bruker den i Pakistan, et land USA ikke har erklært krig mot, blir det juridiske skillet mellom fred og krig hvisket ut. Det samme gjelder Israel, som bruker droner over Gaza, på tross av at de to har en våpenhvile.

Slik er dronen en trussel mot flere hundre års arbeid for folkerett.

Ulikhet Den som har det største, beste og mest effektive våpenet kan diktere hva alle andre må gjøre. Slik er forskjeller i våpenteknologi en

grunnleggende årsak til ulikhet. Dette gjelder mellom land, men det gjelder også innad i land.

Norge bidrar til at diktatorer rundt om kring i verden får tak i det fremste innen våpenteknologi. Vi hjelper USA med å drepe sivile i Pakistan og vi hjelper Israel med raketter som de bruker over Gaza. Vi selger også våpen til diktatoterer i land som Kuwait, Qatar, SaudiArabia og Emiratene. I disse landene blir ytringsfriheten undertrykket og mennesker blir torturert. Når Norge selger tipp topp våpenteknologi til slike stater, gjør vi det vanskelig for befolkningen i disse landene å gjøre motstand.

Hvis verdens mennesker skal kunne forhandle på like premisser, må vi si ifra når de med best teknologi truer de med svakest teknologi.

Derfor skal Changemaker i sin neste hovedtemakampanje få en slutt på Norges eksport av våpen til diktatorer. På vår vakt skal det ikke gå med de svakeste slik det gikk med Chao i 2014.

Droner gjør det svært mye billigere å gå til krig.

Det har som regel betydd mer krig.

Changemaker hadde kampanje mot norsk våpeneksport i 2009, med slagordet «Det er typisk norsk å tene penger på krig». På SommerSNU i juni sparker vi igang en ny våpenkampanje!

23 01/2014 CHANGEMAKER

TEMA: TEKNOLOGI

Teknologien som skal redde kloden Tre ord brukes ofte når man snakker klimateknologi, nemlig CO2 fangst, elektrifisering og havvindmøller. Hva betyr elektrifisering, hva skjer med CO2-fangsten og når kommer havvindmøllene?

Tek s t: A s tr id Å ne s t ad

Elektrifisering På Stortinget er det for tiden heftige diskusjoner mellom Olje- og energiminister Tord Lien og miljøpartiene om elektrifisering. Men hva er elektrifisering, og hvorfor er det et viktig tiltak for å få ned klimautslippene i Norge? Økningen i Norges klimagassutslipp skyldes i hovedsak petroleumsnæringa og i transportsektoren. Utslippene fra disse næringene kommer fra forbrenning av olje og gass, og i dag er det vanlig at oljeplattformene lager elektrisiteten sin med egne gassturbiner.

Elektrifisering betyr derimot at oljeplattformene får elektrisiteten fra land.

Elektrifisering er et av de viktigste klimatiltakene for å få ned klimagassutslippene fra oljenæringa, og dermed Norges totale utslipp.

Norge er kjent for å ha nær 100 prosent fornybar strøm. Men tallene for norsk elektrisitetsproduksjon inkluderer ikke strøm som blir produsert på oljeplattformene. Oljenæringa står for ca 30 prosent av Norges totale CO2 utslipp, og utslippene er forventet å øke. Ca 4/5 av utslippene fra Nordsjøen er fra gassturbinene som lager elektrisitet til plattformene. Elektrifisering vil kunne kutte utslipp fra gassturbinene, og benytte ren fornybar energi fra land.

Elektrifisering er et minstekrav om Norge skal nå målene i klimaforliket. Nå utbygges den såkalte Utsirahøyden i Nordsjøen, og det viser seg at oljeselskapene ikke har lyst til å elektrifisere plattformene, slik Stortinget ønsker.

Regjeringa har så langt ikke sagt noe, men CO2 utslippene fra oljenæringa kan ikke øke, hvis vi skal ta klimakutt innenlands på alvor.

CHANGEMAKER 01/2014 24

CO2-lagring Hva er situasjonen for CO2-lagring i dag?

Nå har man bygget et testsenter hvor ulike teknologier blir testet ut på Mongstad. Og selv om Stoltenbergs ambisiøse, fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad nå er skrinlagt, er det fortsatt et mål, innen 2020, i klimaforliket. Det har også den nye regjeringa bekreftet.

Det er ikke bare ved brenning av fossile brensler for å produsere elektrisitet at man får CO2-utslipp. Også ved produksjon av for eksempel betong er det store CO2 -utslipp.

Skal vi nå nullutslippssamfunnet må vi finne måter å unngå eller fange også denne CO2en.

Men er det mulig? Ja. Eksempelvis kan klimaorganisasjonen Zero vise til at man har bygget fullskala rensing ved et kullkraftverk i Canada og et oljeraffineri i Texas til en tiendedel av prisen for Mongstad.

Spørsmålet nå blir hva og hvor det er mest strategisk for Norge å bygge et fullskala renseanlegg. Skal dette absolutt bygges i Norge, eller burde Norge heller finansiere rensing på større utslippskilder, og teknologioverføring i fattige land?

Havvindmøller Fordelene ved å bygge vindmøller til havs er at vindene er sterkere, ørnene færre og naboene få. Flytende havvindmøller er fremdeles under testing, mens vindmøller som plasseres stående på relativt grunne havdybder (opp til 100m dyp) bygges ut i stor hastighet i Nordsjøen.

Fra å være nesten ingen havvindmøller i 2000 var det i 2013 rundt 2080 vindmøller i Nordsjøen som er koblet til kraftnettet, og flere venter på å kobles opp. Disse vindmøllene kan levere strøm tilsvarende 1,5 gang energiforbruket i Oslo en kald vinterdag.

Når vi sier Nordsjøen, mener vi de delene av Nordsjøen som ikke er norske. Norge har kun én havvindmølle. England, derimot er mye flinkere, og de bygger nesten halvparten av alle havvindmøllene.

Selv om antall utbygde havvindmøller øker, er det på fastlandet i Kina, USA og Tyskland, hvor det er flest vindmøller. Kina alene har per 2013 for eksempel bygd ut like mye vindenergi som det totale effektbehovet i Norden, og USA følger like etter.

Dersom verden styrer inn mot en tograders økning estimerer det internasjonale energibyrået (IEA) at ca en tredel av all energi vil bli produsert av fornybare energikilder. Allikevel, kull er fremdeles den energkilden som øker mest i verden i dag.

Changemakers oljeavhengigkampanje i 2010 krevde at Norge må legge om investeringene fra fossil til fornybar energi.

Ordner ikke klimaet selv Uansett hvor genial teknologien er, kan den ikke stoppe klimaendringene på egenhand.

Tek s t: A s tr id Å ne s t ad Elektrifisering av oljeplattformene er først og fremst et tiltak for å få ned Norges nasjonale utslipp. Norges olje- og gassproduksjon har langt lavere CO2-utslipp enn gjennomsnittet i verden. Elektrifisering av oljeplattformer i Nordsjøen vil dermed gjøre Norsk oljeproduksjon relativt reinere.

Men når man diskuterer elektrifisering er det allikevel viktig å huske på to ting: Det er når gass og olje forbrennes at ca 95% av CO2utslippene oppstår. I Kyotoavtalen beregner man CO2-utslipp i fra hvor utslippet skjer, dvs hvor olja og gassen brennes. Når Norge tjener penger på å selge olje og gass som brennes i Storbritannia, er det dermed Storbritannia som må stå til ansvar for CO2-utslippene ved forbrenninga.

Utslippene fra forbrenninga av olje vil være like store om oljeplattformen som tar opp olja bruker strøm fra land, eller har sitt eget lille gasskraftverk. Et annet viktig etisk punkt er om Norge skal ‘hvitvaske’ oljeproduksjonen sin, og bruke elektrifisering av oljeplattformene som

en unnskyldning for utbygging av nye olje- og gassfelt. Størsteparten av verdens olje- og gassreserver må bli liggende urørt i bakken. Det er ikke en overdrivelse å si at Norge har spist opp sin del av verdens karbonkake, og vel så det.

I følge det internasjonale energibyrået (IEA) må to tredeler av de kjente fossile energireservene bli liggende i bakken før 2050, dersom vi skal unngå en temperaturøkning som overstiger to grader. Dette anslaget er gitt at det ikke blir utbygget karbonfangst i stor stil. Men IEA mener det er veldig usikkert, siden det kun er få eksempler på karbon-fangst i dag.

En oljeforkjemper vil si at karbonfangst muliggjør å brenne større mengder olje og kull, og at man dermed ikke har noe hast med å kutte ned på oljeutvinniga. Men antall fullskala, kommersielle karbonfangstanlegg utbygde i dag, er ikke så mange, og kullkraft og leting etter nye oljefelt skjer i full fart. Det er derfor ingen tvil om at karbonfangst ikke kan brukes som et argument for økt oljeutvinning.

Det er allikvel viktig å huske på at en fem-

tedel av verdens CO2-utslipp kommer fra den tradisjonelle industrien, hvor CO2-utslippene i mange tilfeller ikke kommer fra forbrenning av fossil energi, men hvor CO2 er et restprodukt i produksjonen. Eksempler på dette er produksjon av stål og sement, vikitge byggesteiner i samfunnet vårt, og områder hvor karbonfangst vil måtte spille en viktig rolle på veien til et nullutslipppssamfunn.

Så, er løsningen å tapetsere alle verdenshav med vindmøller? For å nå et nullutslippsamfunn må størstedelen av verdens energibehov dekkes av fornybare energikilder. Men det er den energien som aldri blir brukt som er den mest miljøvennlige.

For å sikre global energitilgang og utvikling for verdens fattige holder det ikke å bare bygge ut enorme mengder med fornybar energi, vi må også bruke energien mer effektivt. I følge IEA vil man kunne halvere etterspørselen etter energi i 2035, ved å innføre helt vanlige energieffektiviseringstiltak. Så noe må vi gjøre selv.

Global oppvarming, energi og ny teknologi er på mange måter både hverandres problem og løsing. Å forhindre en gjennomsmittlig global temperaturøkning på to grader er fullstednig mulig, det handler bare om at politikerne tar ansvaret de er gitt, og setter i gang tiltak som monner, sporenstreks.

25 01/2014 CHANGEMAKER

araply! p å f e Verv tr

dkle! n a h få fem v r e V

ennal! p å f n Verv é

Verv to - f å t-skjorte !

Ver

Verv og få premier!

Tek s t: Mina Moh s eni Det er tid for vervekonkurranse. Med fete premier! Har du lyst til å vinne? Da bør du følge denne oppskriften: De du verver sender en SMS til 2242 hvor det står CHANGEMAKER,

navn, adresse, fødselsdato, telefonnummer, e-post og at de ble vervet av deg. Da blir de automatisk trukket 50 kr i ‘medlemsavgift.

! nser e g å e-f t t å v

• Et tips er å gi bort Changemaker-medlemskap i bursdagspresang. Pakk inn en 50-lapp og skriv SMS-oppskriften på et kort, og at du sponser ett års medlemskap i Changemaker.

• Eller du kan ønske deg i bursdagsgave at vennene dine melder seg inn i Changemaker.

• Et annet tips er å arrangere vervekveld. Samle lokalgruppa, spis pizza, og ha det hyggelig mens dere verver – på telefon, sms og Facebook.

NOTISER

Klima og olje - ingen sammenheng?

En slags avtale i WTO I desember ble det vedtatt en såkalt ”pakke” under WTOs ministermøte på Bali. I over ti år har WTOs medlemsland prøvd å bli enige om en ny handelsavtale, uten å få det til. For å få til en avtale bestemte man seg derfor i år for å stemme over de mindre kontroversielle sakene. Disse klarte man å bli enige om, og WTO har med dette vedtatt en større avtale for første gang siden organisasjonen ble opprettet i 1995. Mange var redde for at Baliforhandlingene skulle bli kroken på døra for WTO. Heldigvis ligger det isteden an til å kunne bli en ny vår.

CHANGEMAKER 01/2014 26

Olje- og Energiminister Tord Lien hadde besøk av Lise Nordin fra Miljøpartiet de gröna i Sverige, som spurte om hva Norges klimamål egentlig er. Tord Lien svarte da at han ikke syntes at Norges klimamål var relevant for hans stilling, men de kunne google det om hun ønsket det. Noen må kanskje forklare vår olje- og energiminsiter hvordan verden henger sammen?

Stortinget bryr seg ikke om våpen 25. Februar skal Stortinget vurdere Norges eksport av våpen for året 2012. Dette er Stortinget sin offisielle mulighet til å si hva de mener om den norske våpeneksporten. Etter utsettelser har komiteen enda ikke kommet med sin innstilling til hva de synes. Vi er kritiske til at Norge nok en gang eksporterer våpen til ikke-demokratiske regimer som bryter norske retningslinjer. Men vi er også kritiske til at det skjer uten at Stortinget bryr seg.

Vil legge ned Etikkrådet I november kom endelig den ventede rapporten fra Strategirådet som presenterte sine forslag for hvordan investeringene i Oljefondet kan bli mer ansvarlige. Rapporten var sørgelig lesing for Changemaker ettersom strategirådet foreslår å legge hele den ansvarlige eierskapsutøvelsen. I praksis betyr det å legge ned etikkrådet, og å gi finansdepartementet hele ansvaret for etikken i Oljefondet. Changemaker har kommet med et høringsinnspill der vi bl.a. krever et fortsatt uavhengig etikkråd, med økede ressurser og vedtaksmyndighet. Vi skal gjøre alt vi kan for at etikken ikke nedprioriteres i Oljefondet vårt!

Les mer om dette på s. 30.

Canadiske gruveselskap vil ha land for land Mens Changemaker har måttet kjempe mot Statoil og næringslivet i debatten om land for landrapportering i Norge, er det industrien som selv ønsker det i Canada. Gruveselskapene ønsker å vite hvor mye som blir betalt til myndighetene i landene de opererer i, for å finne ut om det er noen som prøver å bestikke myndighetene. Gruveselskapene har skjønt at det også er urettferdig for dem, om noen andre gruveselskap prøver å jukse.

Hva kan man si? Jo, ærligheten varer lengst!

1

2

3

4

5

6

KOM PÅ SOMMERSNU! Hva tenker du hvis jeg sier sol, Sørlandet, kampanje og sommerleir? Bli med Changemaker til Kristiansand 22-27. Juni! Da går nemlig årets SommerSNU av stabelen! I en uke skal vi samles for å lære om norsk våpeneksport og hvordan vi kan forandre verden.

Tek s t: Helene On shuu s SommerSNU handler om nye venner og gamle venner, kampanje og kreativitet, Sol, snabelcafé og sommerferie. Hvis du vil lære om hvorfor verden er urettferdig, hvorfor Changemaker jobber med fred, handel, klima, global helse og gjeld og kapitalflukt så er SommerSNU stedet å være! Enten du har vært på SNU mange ganger eller er helt ny i Changemaker, vi kan love

deg ny kunnskap, nytt engasjement, nye venner og mye moro.

Følg med på www.changemaker.no eller følg Changemaker Norge på facebook for påmelding og oppdateringer om sommerens beste politiske sommerleir. Det er i Kristiansand det skjer 22.–27. Juni. Kom! Bli med å forandre verden, sammen. Velkommen!

FOTO 1: Aksjonsverksted i sola er en klassiker!

2: Det er god til til gøyale aktiviteter i finværet!

3: Gutta boys bygger vegg til aksjon.

4: På SommerSNU på Sørlandet er ikke stranda langt unna!

5: Hele SommerSNU er på aksjon i Kristiansand.

6: I snabelcafeen er det hygge og allsang til langt på natt!

27 01/2014 CHANGEMAKER

Anne May Agerup var på utveksling med CFC i Nicaragua.

På besøk hos skolebarn på St. John’s Community Center i Nairobi, Kenya.

Livet som CFCer Som deltager på Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram, Communication for Change (CFC), opplever man mye nytt og spennende. To av årets deltagere har delt noen av sine erfaringer fra sine uteopphold i høst.

Fo to: A nne May Ager up og V ic tor ia Bjelke Stein

Anne May Agerup er CFC-deltager i år. Alle CFC-deltagerene er på et forberedelseskurs i Kenya før de reiser til det landet de skal være i. Dette er et blogginnlegg hun skrev under forberedelseskurset.

16.09.2013 Da jeg våknet opp i morges var jeg forberedt på å ha den verste dagen i mitt liv. Jeg var redd, nervøs og gruet meg til hva jeg skulle oppleve. Jeg kledde på meg med klær jeg ikke var redd for, tok med meg en flaske vann og satt meg på bussen som skulle frakte oss til en av Nairobis mange slummer, Pumwani.

Vi dro til St. John’s Community Center, det første som møtte oss barn som løp rundt i fillete skoleuniformer mens de ropte «mosongo, mosongo». Vi ble delt inn i grupper og fikk være med inn i klasserommene. Jeg var i 5. klasse, da vi kom inn reiste elevene seg med en gang.

De sang noen sanger for oss på swahili og vi gjorde det samme for dem.

Der møtte jeg en jente som gjorde et stort inntrykk på meg, som har forandret mitt syn på livet. Rose har epilepsi, er en av de smarteste jentene på skolen og får alltid toppkarakter.

Hennes største drøm er å bli advokat slik at hun kan snakke for de som ikke har en stemme i samfunnet. En vanlig femteklassing i Norge vil mest sannsynlig bli popstjerne eller prinsesse.

Rose er født og oppvokst i slummen, hun lever midt i vold, kriminalitet og fattigdom. Hun kjenner urettferdigheten på kroppen. Rose ble en slags helt for meg. At jeg kan se opp til en femteklassing hadde jeg aldri trodd, men jeg har ikke møtt noen som Rose før heller.

Tilbake på hotellet la jeg meg med en blandet følelse av glede, sinne og smerte. Jeg har aldri i hele mitt liv sett noen med så mye livsglede som jeg så i Pumwani i dag. Dette har vært den beste og den verste dagen i mitt liv.

DETTE SKAL JEG GJØRE NOE MED! A nne May Ager up

CHANGEMAKER 01/2014 28

V ic tor ia Bjelke Stein er CFC - delt aker i år. Hun v ar i Br a sil i høs t , og det te er et blogginnlegg hun sk rev men s hun v ar der.

13.11.2013 Kun 1 måned igjen av oppholdet, men jeg ankom jo nettopp? Livet til Birgitte og meg her i Recife har vært preget av mange forskjellige opplevelser. Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om en vanlig uke av oppholdet.

Uka starter med at vi er på prosjektet CCJ mandag, tirsdag og onsdag, fra morgenen og fram til lunsjtid. Her deltar vi på kursene de har i foto og datadesign, og prøver å integreres i hva prosjektet tilbyr ungdommene. Det har helt ærlig vært vanskelig for oss å komme ordentlig inn i prosjekt i starten, ettersom språkbarrieren har vært veldig stor. Det er vanskelig å bli kjent med ungdommene som er der og lærerne når nesten ingen snakker mer engelsk enn «hello» (og det stopper der). Derfor var de første ukene hvor vi var på CCJ litt frustrerende ettersom vi følte at vi ikke ordentlig kjent med folk, eller fikk en ordentlig rolle i prosjektet.

Heldigvis fikk vi etter hvert en veldig god venninne på CCJ, Luciana (elev), som kunne litt engelsk, og har hjulpet oss å komme inn og få en rolle blant de andre elevene og lærerne. Det er utrolig hvor ufattelig viktig språk er. Det er stor forskjell på å kunne ha en ordentlig samtale med nye mennesker, enn at samtalene er begrenset til «hola» «tudo bom», «ciao». Jeg merker at det hjelper veldig at jeg har hatt en del spansk på skolen, og til en viss grad bruker jeg språket med en portugisisk miks, men tiltross for det er det utrolig mange som ikke engang skjønner spansk (men regner med at det er det samme som forholdet mellom norsk og dansk, og jeg skjønner jo virkelig ikke dansk…)

Ettermiddagene mandag, tirsdag og onsdag har bestått av ukentlig «Cultural tour with Fernando» som er en tidligere CFCer som er så snill å vise oss mange forskjellige sider av Recife.

Dette i tillegg til litt portugisisk undervisning og møter med koordinatoren vår på Diaconia.

Ellers har vi av og til hatt seminarer torsdag og fredag, med temaer knyttet til miljøutfordringer, og samfunnsproblemer som har vært veldig interessant. Recife sliter veldig med forsøpling, og at haier har kommet til kysten, oppover fra sør. Fiskene i vannet forsvinner snart, og det er mange som mister jobber samtidig som at klimaet blir påvirket (til det verre) av all forurensningen i byen.

Helt ærlig så har vi mye fritid, og den bruker Birgitte og jeg til det fulle vil jeg påstå! Vi har fått veldig mange gode venner igjennom CFC og Diaconia som vi henger med, og vi har blitt veldig integrert i lokalsamfunnet til våre lokale brasilianske venner.

Vi har også vært på en fieldtrip til Afoghados, hvor Birgitte, Maressa og jeg reiste innover i staten vi befinner oss i, Pernambuco, for å møte bønder ute på landet og lære om hvordan de håndtere problemer knyttet til mangel på vann. Det er nemlig store områder som det ikke har regnet noe særlig på mange år, og det er det spesielt vanskelig å drive jordbruk. Vi fikk også være med på et møte med alle bøndene i området hvor de utvekslet naturlige frø. Det er et stort problem blant jordbruksindustrien og bøndene at den brasilianske staten gir ut genmodifiserte frø til bøndene som skal gi større frukter, men som på sikt gjør folk syke (utvikler kreft og andre sykdommer) og bli nødt til å kjøpe medisiner og helsetjenester, en industri som også samarbeider med staten. Dette vil i praksis si at staten tjener penger på at folk blir syke av genmodifisert mat.

Ellers er vi med på mange kulturelle ting, vi har for eksempel vært med Maressa på ekte Capoeiratrening. Capoeira er en type dans som stammer fra afrikansk kultur, og er basert på at man «sloss», noe som i praksis er en dans hvor man ikke skal komme nær hverandre.

Anbefaler å se en film på youtube av det!

Nå vender vi nesen mot Rio de Janeiro hvor vi skal være i 11 dager, har egentlig ikke ord på hvor mye jeg gleder meg til det. Uken etter Rio skal vi til en by som heter Fortaleza og besøke et annet av Diaconias kontorer. Kort sagt, jeg har det veldig bra!

V ic tor ia Bjelke Stein

29 01/2014 CHANGEMAKER

LEDER

Gratulerer med etikkjubileet!

Det er ti år siden vi fikk etiske retningslinjer for det enorme Oljefondet vårt, Norges største fotavtrykk i verden. Siden da har fondet mangedoblet seg, og deler vi det mellom hver nordmann får vi én million hver.

Finansdepartementet feirer jubileet med å spørre et uavhengig Strategiråd til råds om framtidens oljefondsetikk. Konklusjonene er dessverre nedslående. De anbefaler blant annet å putte Etikkrådet under Norges Bank og la bankfolk med dollartegn i øya ta seg av etikken.

For to år siden, da Changemaker startet kampanjen for et etisk oljefond, var vårt viktigste argument at etikken ikke skulle kunne overprøves av verken politikk- eller profitthensyn. Politikk på den måten at etikken skulle settes over alt, uansett hva norske politikere måtte mene om hvor politisk uheldig det var å trekke seg ut av et stort statseid amerikansk eller kinesisk selskap.

Profitt på den måten at det er irrelevant om selskapet er stort eller lite, altså om det bringer lite eller hinsides mye penger inn i kassa for Norge. Bryter det menneskerettigheter skal vi ut av det, uansett.

Det gjenstår å se hva Stortinget mener om Strategirådets stalltips, men finansminister Siv Jensen gir oss foreløpig lite håp om redningshjelp til Etikkrådet. Den samme dama som for ti år siden var med på å få på plass de etiske retningslinjene er nå oppgitt over alle som vil bruke Oljefondet til ditt og datt, og trekke seg ut av det ene og det andre. Hun mener Oljefondet kun har ett formål: Å tjene penger, og at «Oljefondet ikke kan ha ambisjon om å gjøre noe annet».

Noe har åpenbart forandra seg inne i hodet på Siv Jensen på ti år. Som leder i finanskomiteen på Stortinget i 2002 uttalte hun; «Vi kan ikke leve med disse skandaleavsløringene. Aller mest reagerer jeg på at Norge kjemper for menneskerettighetene samtidig som vi gjennom Oljefondets investeringer bryter de samme menneskerettighetene. Jeg er opptatt av avkastning, men vi må ikke glemme å ivareta våre folkerettslige forpliktelser.»

Debatten rundt hva Oljefondet skal og ikke skal investere i har tatt av siden den gang, og Changemaker har vært med og satt agenda for hvordan våre framtidige pensjoner skal tjenes. ”Etisk Oljefond” har blitt et begrep. Når finansminister Siv Jensen nå er lei av at alle maser om Oljefondet, bør vi egentlig ta det som en seier. Det betyr at hun ikke klarer å overse alle de som mener at etikken ikke kan forhandles bort. Hun møter kritikken ved å gjemme seg bak at Oljefondet ikke er politikk, kun profitt. Det er forunderlig at finansministeren i Norge definerer bort et av de viktigste politiske ansvarsområdene sine som statsråd, nemlig Norges økonomi, som noe som burde være utenfor sin makt.

Når vi innførte etiske retningslinjer for fondet var det politikk, og det er fortsatt politikk når vi ikke ønsker at bankens profittjag skal sluke etikken. Jeg ønsker meg et verdig etikkjubileum med styrking av etikken i Oljefondet heller enn en svekkelse. Og det krever politisk vilje!

CHANGEMAKER 01/2014 30

NOSTALGIHJØRNET

I 1994 var lysbilder og kassett en viktig del av fasteaksjonsforedraget.

Kult, sant?

Lysbilder og tunge kofferter Man skal ikke så langt tilbake i tid før det å holde fasteaksjonsforedrag var en ganske annerledes opplevelse enn dagens foredrag.

Tek s t og f o to: Steinar Gr a s t veit Changemaker har alltid jobbet med fasteaksjonen. Det var faktisk slik at Changemaker i sitt fødeår var en ren innsamlingsorganisasjon for Kirkens Nødhjelp og fasteaksjonen var sentral i dette arbeidet. Fremdeles ønsker vi at de fleste aktive Changemakere skal holde et foredrag eller to, men ellers har mye forandret seg. Fasteaksjonen handler nå også om underskriftskampanje, endring av politikk og strukturer og verving av nye Changemakere.

Til ære for dette magasinets tema har jeg prøvd å finne ut hva som har skjedd foredrags-

teknologisk, og hva det gjør med måten vi kommuniserer på. Sindre Tollefsen var CFCer i 1998/1999, og forteller om det eksotiske bildespillet med lysbilder. På den tiden fikk CFCerne fotokurs før avreise. Kanskje det bare er meg, men jeg får følelsen av bedehus, basar og misjonærhistorier fra Madagaskar når Sindre forteller. Lysbilder ble tatt med eget kamera, analog film klippet med saks, satt inn i spesialramme for hånd, plassert i to magasiner i riktig rekkefølge og pakket ned i en koffert sammen med en fremviser. Vi snakker om en

TRE TØFFE FRA TORBJØRN 1. Hjulet er et eksempel på en grunnleggende teknologi, som vi ikke trenger å finne opp på nytt. Når ble hjulet oppfunnet for første gang?

2. Benjamin Franklin, en av USAs grunnlovsfedre, er også kjent for å ha oppfunnet en greie som en vanlig på hus og bygninger. Hva er det?

3. En svenske, som er mest kjent for noe annet, oppfant også dynamitten? Hvem var det?

20 kilo tung, svart koffert som de dro med seg på buss og trikk.

Jeg ser for meg Sindre som skifter til neste bilde når han trykker på en fjernkontroll festet en fremviseren og en alt for kort ledning. Uansett. Mest lurer jeg på hva denne teknologien gjorde med innholdet av presentasjonen?

- Innholdet da var ikke veldig ulikt innholdet i de foredragene vi holder i dag, sier Sindre. Han nevner for eksempel stemmen fra sør, som også var viktig før. Men teknologien krevde større grad av egenforberedelse og flere egne historier. Han tror at den største forskjellen, i tillegg til vekta, er at man har såpass mange filmer i dag – man slipper jo nesten å holde foredraget selv.

Kommunikasjonskonsulent i Changemaker, Vegard Foseide, holdt sitt første fasteaksjonsforedrag for Changemaker i 2005. Da var powerpointen på plass. Vegard mener fremdeles at alt er bedre nå.

- Det har jo skjedd en del med IKT og EDB siden den gang, sier han. Utveksling av materiale gikk utelukkende via cd-rom og man måtte lære alt om innholdet på SNU. - Sider som fasteaksjonen.no og changemaker.no/skal-du-holde-fasteasjonsforedragher-er-alt-du-trenger gjør det mye lettere å forstå og få tak i mye av det viktigste materialet, mener Vegard.

Han synes kvaliteten på foredraget også har blitt bedre og bedre, da spesielt med tanke på at man i dag har forskjellige deler av foredraget, eller moduler, som man kan ta bort om man ikke har tid til de, eller ikke liker de. Man kan også legge på eget innhold om man har gode historier som man har opplevd selv. Powerpointen skal ha sin del av æren for at den er enkel å lage og endre.

Ellers har vi forhåpentligvis også blitt flinkere til å lage dem.

Jeg lurer på hva det neste blir. Tatt i betraktning den teknologiske utviklingen de siste årene, må vel powerpointen snart regnes som en dinosaur. Jeg mener, noen trodde sikkert at bildespillet også varte evig. Selv kjenner jeg en gryende misnøye til overforbruk av kjedeligere presentasjoner med alt for mye skrift og null innlevelse. Kommer ikke snart noe nytt? Hva med tavleundervisning, eller kanskje en mer avansert versjon av powerpoint? Prezi?

Lurer du på hva fasteaksjonen handler om i år? Gå inn på sendenvekker.no og se!

31 01/2014 CHANGEMAKER

3. Alfred Nobel. Dynamittens dødelige effekt i krig var mye av bakgrunnen for at han opprettet fredsprisen og de andre Nobelprisene.

2. Lynavleder.

Svar: 1. Ca 4000 år f. kr, nokså samtidig i Mesopotamia, Indusdalen, Kaukasus og Sentral-Europa.

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

DU BESTEMMER HVA SKAL CHANGEMAKER MENE? GJØRE? VÆRE?

KOM PÅ ÅRSSAMLING 24. APRIL LES MER PÅ WWW.CHANGEMAKER.NO