MAKT Changemakermagasinet nr 1, 2013

changemaker

magasinet

Nr. 1 - 2013

Kam -Vig panje go T kava orge lkad rsen e

Tron d

Atom

MAK

v책pe

n=

T

mak t ?

Hvo Riking rdan er re bli d dder ve rden ikta tor?

Pensjonistfest og aksjon på

VinterSNU

15.-17. februar var 120 changemakerar samla på Hamar. Mellom anna reiste vi fram i tid til år 2070 for å sjå korleis Changemaker hadde forandra verda, og det viste seg at verda var mykje meir rettferdig i framtida.

Vi aksjonerte også for at Oljefondet skal investere meir i fattige land.

Communication for Change hadde ”Stop Poverty”-show.

Fo t o: C h a n g e m a ke r

Næmmen! Er det Changemaker-leiar Ingrid som er såå streng?

Changemakers sentralstyremedlem Guro var GAMAL.

Changemaker Sarpsborg stilte med flest deltakarar av alle lokallaga på VinterSNU - og på aksjon.

Maria Soot Ryen frå Changemaker Trondheim samla underskrifter.

Av og til står vi i ring og gjer rare ting. Det er overraskande gøy!

Nicklas frå Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) stod bak vinterens Youtube-suksess ”Africa for Norway”, og fortalte om den kule kampanjen.

Kven vinn? Kjempespennande.

CHANGEMAKER 01/2013 2

Som pensjonistar får visstnok menn framleis mykje merksemd frå damene.

Alle tener på gode investeringar!

På aksjon utafor NAV i Hamar var vi 600 millionar i jobbkø! Oljefondet kan skape jobbar og forandre så ufatteleg mykje i fattige land.

Handelspolitisk leiar Mattias og VinterSNU-sjef Angela var søte som oldisar.

Håkon og Sverre frå sentralstyret i Changemaker vart lurt av Jan under Åpen scene.

Flotte mannfolk frå sentralstyret i Changemaker var flinke til å vise fram alt - om SommarSNU i juni på Sørlandet.

Pensjonistfest! Korleis har eigentleg Noreg vorte etter mange år med godt Changemaker-arbeid?

Grublete, men god stemning under en quiz som hadde ein fin og lokal Hamar-vri.

Deltakarar frå Communication for Change, Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram, var med på aksjon.

Bingokongen sjølv, Gamle-Eirik.

w

FAKTA Kampanje: Fasteaksjonen 2013

Som på pensjonistfestar flest var det stor bingofaktor og høg pipeføring.

Når vi samlar underskrifter for meir rettferdige investeringar av Oljefondet, må vi, som Gard her, ty til alle triks og knep for at folk skal skrive under. Åpen scene-konferansier Marius held mikrofonen for Linnea.

På VinterSNU sparka vi i gang ein ny kampanje for å få Oljefondet til å investere meir i utviklingsland, på ein måte som kjem fattige til gode. Vi stilte opp i verdas lengste jobbkø utafor NAV i Hamar sentrum, for å illustrere at verda manglar 600 millionar jobbar og at Oljefondet kan hjelpe til med dette – og attpåtil tene meir pengar enn om fondet held fram som før med å investere i dei rikaste landa. Dette var til stor interesse frå hamarsingane, og vi samla inn underskrifter og smilte pent til lokalavisa Hamar Arbeiderblad. Kampanjen er ein del av fasteaksjonen til moderorganisasjonen vår, Kirkens Nødhjelp, og vi skal samarbeide om å få snudd Oljefondet i meir rettferdig retning det neste halvåret.

3 01/2013 CHANGEMAKER

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

Redaktøren har ordet

I Norge har hver og en av oss mulighet til å påvirke myndighetene våre. De som er over 18 år kan stemme fram ledere de har tillit til, og alle kan komme i kontakt med politikerne og fronte saker vi bryr oss om.

Selv ungdommer har makt her til lands. Eller har de det?

Trond-Viggo Torgersen og Martin Østerdal uttaler seg om ungdommers makt og mulighet til å påvirke på side 22 og 23.

I anledning 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Norge vender vi blikket utover og ser på kvinners posisjon andre steder i verden. Det er ikke like greit å være kvinne overalt, og samtidig er kvinner en nøkkel til utvikling i fattige land. Det sies at ”kvinnen bærer Afrika på sin rygg”, men dessverre er det mange ting som spenner bein på henne. Les mer om dette på side 24.

Med makt følger ansvar. Det at vi i Changemaker har makta til å påvirke norske beslutningstakere betyr at vi også har et ansvar for å gjøre det. Og hvordan vi skal gjøre det, jo det har du makt til å være med å bestemme på Changemaker sin årssamling 12.-14. april. Der bestemmer vi hvem som skal lede organisasjonen vår og hva vi vil få til politisk. Din stemme teller, så bli med!

Karoline Arnesen

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang Redaktør: Karoline Arnesen Tips eller tilbakemeldinger?

Kontakt oss!

E-post: karoline.arnesen@nca.no Tlf: 917 91 751 Changemaker, Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo www.changemaker.no Redaksjonen: Ida Thomassen Helene Onshuus Kristine Marie Sandvoll Lindebø Maja Gudim Burheim Mattias Bergset Vegard Foseide Åshild Leirset BidragsytERE: Frikk Hugo Bø Nesje Fredrik Løkting Hasselberg Hanne Sofie Lindahl Ingrid Aas Borge Jon Schjelderup Torbjørn Gjefsen Forside: Karoline Arnesen Denne publikasjonen er muliggjort med støtte fra Norad.

Design og trykk: GRØSET™

Forsiden: Marius Vågenes Villanger fra lokalgruppa i Nordhordland deltok på Ungdommens storting i mars. Han fremmet forslag om mer etiske investeringer og mer ressurser til det etiske arbeidet i Oljefondet og flertallet av ungdommene var enig i det!

Derfor blir det tatt inn i en rapport som ”voksen-politikerne” skal jobbe videre med.

CHANGEMAKER 01/2013 4

INNHOLD

16

18

22

INNHOLD 06 Asles samfunnslære 09 Changemaker Hamar 10 Kampanjekavalkade 12 Oppskriften på en perfekt ferieuke 13 TEMA: MAKT 14 Atomvåpen-makt 16 Hvordan bli diktator?

18 Rikinger redder verden 20 Når språk blir fattige 22 Har ungdommer makt?

24 Å kreve sin rett 26 Korrespondentbrevet: Russland

24

5 01/2013 CHANGEMAKER

Samfunnslære med Asle

VERDENSMAKT

Hvem er det egentlig som bestemmer i ­verden? Vi vet jo at kongen og statsministeren bestemmer i Norge, men hvem som bestemmer i verden - det er ikke så lett å svare på.

Det finnes ikke noe storting som kan bestemme lover og regler for hele verden.

Men noen ganger når FN gjør vedtak får det ringvirkninger i alle kroker av verden. FN har definisjonsmakt, sier vi. Hvis FN sier at mennesker har rettigheter, så definerer de også hva disse rettighetene er. Hvis FN sier at vi har en klimautfordring, så definerer de også hva denne utfordringen er, og hvor viktig den er.

I starten ble landene i FN enige om å skape en fredelig verden som var god å leve i for alle. Og alle får være med å bestemme i FN. Alle land som er medlem (og det er så godt som alle) har én stemme i Generalforsamlingen, og derfor vet man at når FN gjør et vedtak er det bred enighet. Når FN sier at noe ikke er greit, så er det ikke greit. Nettopp fordi alle land i verden er med på å bestemme.

Det finnes mange typer makt. Noen land har mye militærmakt fordi de bruker mye penger på forsvar og

våpen hvert år. Noen land har stor økonomisk makt fordi de kontrollerer en ressurs andre land gjerne vil kjøpe. FNs har heller en slags moralsk makt. Når FN uttaler seg om menneskerettigheter hører folk på dem. Og stater som ikke følger menneskerettighetene får merke det. Da kan pengestøtte som går via FN-systemet bli holdt tilbake om ikke statene følger de bestemte kravene. Det er ikke noe det tas lett på. Sånn påvirker FN.

FN har også makt fordi de skaper et rom for dialog mellom stater. Det er denne typen makt jeg liker best. De har makt fordi de bygde et høyhus i New York der alle land får ha kontor. Formålet med FN er fred, og de skaper fred gjennom å gjøre det lettere for stater å snakke sammen. De skapte en ny standard for måten stater snakker sammen på. FN-bygningen er full av kott og tomme korridorer der to diplomater kan ta en alvorsprat hvis landene de representerer står på randen av krig.

Mange konflikter kan avverges sånn. Det er fin måte å ha innflytelse på. Og det er viktig, det er det ingen tvil om.

Et kjent ordtak sier

at kunnskap er makt. Og kunnskap er det ingen tvil om at FN har. Når FN ville skape oppmerksomhet om klimaendringer samlet de alle de beste klimaforskerne i verden i et klimapanel. Klimapanelet fikk i oppgave å samle all den beste klimaforskningen og gjøre kunnskap tilgjengelig for stater og for sivilsamfunn. Og gjett om de har satt dagsorden!

Så, hva synes du? Kan vi si at FN bestemmer i verden? Kanskje ikke. I noen deler av FN er det ikke helt demokratisk. For eksempel i sikkerhetsrådet, de som definerer hvor FN skal sende fredsbevarende styrker. Sikkerhetsrådet er mektig, og litt urettferdig oppbygd fordi noen få land har vetomakt og faste plasser mens resten av verden må rullere på noen få plasser. På den andre siden: i noen helt demokratiske FN-forhandliger så kan det at alle land sliter med å bli enige være en bremsekloss for handling i kriser. Vi kan jo bare se på klimaforhandlingene og hvor treigt det går der. Og i andre FN-organer kan ikke FN gjøre noe fordi ingen av medlemslandene er villige til å gi dem nok ressurser.

FN-systemet kan virke treigt noen ganger, og det er ikke helt perfekt. Men FN er det mest demokratiske overnasjonale systemet vi har. Derfor er det viktig å jobbe innenfor det systemet, synes jeg, slik at alle kan bli hørt og få muligheten til å påvirke. Det som sies i møter i generalforsamlingen, det er viktig. Og at FN har makt, det er det ingen tvil om.

NOTISER

Slettes ikke verst, men slett ikke nok

- Drit i prinsippa så lenge vi får henge med dei kule

Sjekk den nye sjekklista!

Norge vedtok i januar å slette 3,2 millioner kroner som Burma skyldte Norge. Denne gjelden er rester av illegitim gjeld fra den norske skipseksportkampanjen på 70-tallet der Norge ga fattige land lån for å kjøpe norske skip som viste seg å være ubrukelige. Det er viktig at Norge fortsetter å gå foran med å slette all illegitim gjeld, og de ser vi også ut til å gjøre. Vi sletta nemlig nylig 42 millioner av Guineas gjeld gjennom det internasjonale gjeldssletteinitiativet HIPC. Dessverre er HIPC i ferd med å avsluttes og vi trenger å få på plass en ny gjeldsslettemekanisme slik at all illegitim gjeld kan slettes. Det haster!

Den norske regjeringa sin handelspolitikk seier at det er viktig at dei fattige landa får vere meir med i den internasjonale handelen og at det derfor er viktig å forhandle fram avtaler der alle land er med på prosessen.

På denne måten blir handelsavtalene mest muleg rettferdige. Men no har Noreg blitt med på ei avtale i WTO om handel med tenester saman med 21 andre land. Her er det nokre få fattige land som er med, men hovudsakleg er det dei rikaste landa som er med på denne avtala. Dei fleste fattige land er motstandarar og vil ikkje vere med då dei meiner at avtala er urettferdig. Utanriksdepartementet har sagt til Changemaker at denne avtala vil gi gode vilkår for tenester knytt til kystnæringane på heimebane. [sett inn spydig kommentar her]

Utenriksdepartementet (UD) gir hvert år en melding til Stortinget av hva som er eksportert av krigsmateriell fra Norge og ut i verden.

Den seneste meldingen fra november 2012 viser at verdien av den norske eksporten i 2011 var på omlag 3,9 milliarder kroner. På listen over mottakerland finner man dessverre fortsatt udemokratiske og autoritære regimer der det rapporteres om stygge tilfeller på menneskerettighetsbrudd og intern undertrykking. Den samme meldingen gir derimot beskjed om at UD nå har innført en ny sjekkliste som skal sikre en bedre praktisering av gjeldende regelverk for å hindre at norskprodusert krigsmateriell havner hos undertrykkende regimer. Om denne nye sjekklista faktisk utgjør en forskjell får vi vite når neste Stortingsmelding kommer ut!

CHANGEMAKER 01/2013 6

Doha-ha!

NOTISER

Klimaforhandlingenes 2012-runde, COP18, fant sted i Doha i Qatar - en av verdens klimaverstinger.

Tek s t: Peter Ring s t ad Fo to: Peter Ring s t ad og Ingr id Ver ne

Changemaker på plass: Changemakerne Ingrid Verne, Frikk Nesje og Peter Ringstad var til stede på klimaforhandlingene.

FNs klimatoppmøte er et årlig møte. Her skal verdens ledere finne felles løsninger på klimakrisa og stake ut kursen mot en grønnere, mer bærekraftig og rettferdig framtid. Klimatoppmøtet før jul var imidlertid et usannsynlig sted å finne en løsning på klimakrisen.

Dårlig vertskap

Det var åpenbart at Qatar som vertskap for forhandlingene var veldig opptatt av at alt så skinnende rent og pent ut, med store TV-skjermer og tusenvis av folk som plukket opp søppel etter deg i kantina og sto klare til å selge deg vann eller kaffe.

Qatar er et lite ørkenland som ligger helt øst på Men som ledere av forhandlingene var de inefden arabiske halvøya og har idag nærmere to milfektive, og viste liten vilje til å gå foran for å finne lioner innbyggere. De fleste løsninger på klimakrisa. Qatar var og forblir Som ledere av av dem er innvandrere, som en klimaversting, og det var på forhånd knytforhandlin­ er der som gjestearbeidere tet stor bekymring rundt at Qatar skulle være gene var de fra India, Nepal, Pakistan vertskap klimatoppmøtet. Årene før, i Cancun ineffe­k ­t ive, og viste eller Filippinene. Qatar fikk 2010 og Durban 2011 var det vertskapslanliten vilje til å gå uavhengighet fra britene i dene som i stor grad sørget for at man klarte foran for å finne løs­ 1971, og har de senere årene ninger på klimakrisa. å lande en avtale helt på slutten. blitt ufattelig rike på olje Qatar var og forblir en ­k limaversting.”

Kanskje neste år? og gass. Justert for kjøpe Løsninga på klimakrisa kom ikke i Qatar i kraft er BNP per innbygger 2012. I 2013 vil møtet finne sted i Polen, hvor 93% $100,000, omtrent det dobbelte av «verdens rikeste av all elektrisitet produseres av kull. Landet har land» Norge. vært en motstander mot at EU skal ta kraftigere grep for å kutte i klimagassutslipp, og brukt Klimaversting og store forskjeller vetorett for å stoppe foreslåtte klimatiltak i EU. Det enorme energiforbruket som kreves for å Kanskje er det stedet hvor vi finner løsninga på bygge opp et supermoderne samfunn midt i en klimakrisa? ugjestmild ørken har gjort Qatar til en storforbruker av olje, gass, elektrisitet og ressurser. Ifølge WWFs «living planet»-rapport for 2012 har Qatar det største økologiske fotavtrykket per innbygger w i verden.

FAKTA

For de som har penger, luftavkjølte hus og biler kan Qatar by på et komfortabelt liv. Men de som bygger dette spesielle samfunnet, som plukker opp søpla og holder gater og bygg rene, er utenfor de luftavkjølte glasskonstruksjonene, og er stort sett fattige arbeidsinnvandrere. Mange av disse lever under kummerlige forhold, ofte på lange kontrakter hvor arbeidsgiveren har inndratt passet deres. De har få rettigheter og dårlige og farlige arbeidsforhold, bare i fjor døde over 160 nepalske arbeidere i bygning­s arbeider i Qatar.

Falsk fasade Det er ikke uten grunn at Qatar tar på seg enorme internasjonale arrangementer som FNs klimaforhandlinger og fotball-VM. Den store medie­ dekningen og assosiasjoner med positive ting er med på å skape et positivt bilde og internasjonal legitimitet for Qatar. Landet er et konstitusjonelt monarki med søkkrike emirer, som blant annet har kjøpt opp fotballklubber i Europa som Paris StGermain. Det er rangert på 144-plass av 167 land i demokratirangeringen gjort av The Economist, og 121. plass av 178 land rangert etter pressefrihet.

Klimaforhandlingene • I Doha ble flere forhandlingsspor avsluttet som har pågått i lang tid, resultatet av disse var skuffende svakt.

Man avslutter “gamle spor” for å flytte fokuset over på en ny global klimaavtale.

• I Durban i 2011 ble det bestemt at innen 2015 skal man ha på plass en ny klimaavtale som skal gjelde fra 2020.

Denne skal gjelde for alle land.

• Kyotoavtalen, som binder rike land til utslippskutt, hadde en første forpliktelsesperiode som utløp ved nyttår i år. I Doha i 2012 ble en del land enige om å bli med på en ny forpliktelsesperiode som skal gjelde til 2020, mens mange av de andre Kyoto-landene hoppet av.

• I København i 2009 ble man enige om at rike land skal gi 100 milliarder dollar i året til klimatilpasning og utslippskutt i fattige land fra 2020. Rike og fattige land er uenige om hvordan oppskaleringen av finansieringen fram til 100 milliarder skal foregå, og hvor pengene skal komme fra.

Les mer på changemakerbloggen: klartvikan.wordpress.com/tag/cop18

Nytt håp for en ­atomvåpenfri verden Utenriksdepartementet inviterte alle verdens regjeringer til Oslo i mars for å diskutere de humanitære konsekvensene av atomvåpen. De statene som har lov til å ha atomvåpen møtte ikke opp, men representater fra 127 andre land deltok.

Tidligere prosesser for et endelig forbud mot atomvåpen har i stor grad handlet om stormakts- og sikkerhetspolitikk, så denne konferansen var en gyllen mulighet for at det humanitære perpektivet skulle få større betydning. Konferansen var en suksess og ga håp om et endelig forbud mot atomvåpen. Mexico uttalte at de vil arrangere en oppfølgingskonferanse neste år!

ATT denne gangen?

Konferansen om Arms Trade Treaty (ATT) vil gjenopptas ved FNs hovedkvarter i New York 18. – 28. mars. Diskusjonen vil fortsette der den slapp, og ta utgangspunkt i det relativt brukbare avtaleutkastet fra forrige konferanse i juli 2012. Changemaker vil være til stede på konferansen med minst en representant.

Klart vi kan spre oss over heile verda!

Changemaker har saman med Kirkens Nødhjelp (KN) så smått begynt å planlegga eit felles internasjonalt arbeid. Årssamlinga 2012 vedtok at Changemaker skal utnytte potensialet som finst i ACT Alliance, KN sitt internasjonale nettverk, når vi arbeider internasjonalt. Tanken er å kanskje starte eit pilotprosjekt der Changemaker bidrar med sin spesialkompetanse på eit av KN sine prosjekt i sør. Changemaker er gode på å drive ungdomsorganisasjon og å påverke politikk. Ved å dele denne kompetansen, kan ein både styrke KN sitt arbeid i sør og bygge ungdomsarbeid i ACT. Foreløpig er planane bare på idestadiet, men følg med vidare!

Regnskogpengar som «bistand» Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har slege fast at støtta til bevaring av regnskog i Brasil kan reknast som bistand. Organisasjonen har arbeida med å få på plass retningslinjer for all bistand på tvers av landegrenser.

Utanriksdepartementet melder på sine sider at Noreg er leiande på å utvikle nye måtar å innrette bistand på. Vidare understrekast det at samarbeidet med Brasil er eit døme på korleis bistand kan innrettast på ein måte som gir dei beste resultata.

Noreg overfører pengar til Brasil eit år på grunnlag av resultata for reduksjon i avskoging året før. Brasil utviklar deretter utviklingsprosjekt som desse midlane kan nyttast til. Changemaker har tidlegare uttrykt at det er feil å finansiere bevaring av regnskog over bistandsbudsjettet.

7 01/2013 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Øytun Folkehøgskole v/ Tabita Slettvoll Tel.:41080138 E-post: tabitaslettvoll@gmail.com

Changemaker Tromsø

v/ Ylva Helene Scwhenke Tlf: 97438879 E-post: ylvaschwenke@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hunstad Tlf: 46840250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Fræna

v/Anne Solfrid Myrseth Tlf: 45284072 E-post: cm.fraena@gmail.com

Changemaker Trondheim student v/ Åsmund Oksavik Oltedal E-post: trondheimstudent@gmail.com

Changemaker Molde

v/Guro Aambø Tlf: 91698637 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Moelv

v/ Yngvild Bjørdal Tlf: 90508876 E-post: changemakermoelv@gmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Elise Eidset Tel: 94896599 E-post: eliseeidset@hotmail.com

Changemaker Hamar Changemaker Toten

Changemaker Nordhordland

v/ Anna Martine J Karsrud Tel: 99150365 E-post: changemaker.toten@gmail.com

v/ Marius Vågenes Villanger Tel: 46417667 E-post: Marius.villanger@bkkfiber.no

Changemaker Oslo Ung

Changemaker Bergen Student

v/ Frøydis Fosslie Moe Tel: 40057311 E-post: osloung@gmail.com

v/ Iris June Bø Nesje Tel: 97566161 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemakerm Bømlo Folkehøgskole v/Andrea Trengereid Gjerde Tlf.: 99537233 E-post: andreatg@online.no

Changemaker Kristiansand

v/ Ingvild Myhre Tlf.: 99126746 E-post: kristiansandchangemaker@gmail.com

CHANGEMAKER 01/2013 8

Changemaker Vestfold/Tønsberg

v/Anne May Agerup Tlf: 40016802 E-post: annemay.agerup@hotmail.com

Changemaker Fredtun Folkehøgskole v/Camilla Ertresvåg Tlf: 92640690 E-post: camillaertres@hotmail.com

v/ Ida Johanna Aaraas Tlf: 48191451 E-post: idagje@gmail.com

Changemaker Oslo student

v/ Tuva Widskjold Tlf: 48056660 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker St. Hanshaugen

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

LOKALGRUPPA

Bra gjeng: Noen av medlemmene i Changemaker Hamar under aksjonen i Hamar sentrum under VinterSNU i februar.

Changemaker Hamar I en fredelig by ved Mjøsa har det i høst blitt starta en gruppe som skal skape liv og røre for en mer rettferdig verden. Changemaker Hamar har på kort tid vokst til en stor lokalgruppe med 11 engasjerte medlemmer.

- Vi var en liten engasjert gjeng til å begynne med, og vi inviterte alle vi trodde kunne være interessert til et vervemøte med pizza og kake.

Vi inviterte til arrangementet på facebook, 17 stykker kom, og mange meldte seg inn! Det var megatrivelig, sier Ida Johanna Aaraas som er leder i lokalgruppa.

På kort tid har de allerede rukket å gjøre mye. I januar hadde gruppa Changemaker­ kurset, et kurs for å gjøre gruppa sammensveisa og legge planer for tida framover. Guro Klausen fra sentralstyret var på besøk.

- Det er en positiv og gira gruppe. De er

gode på mobilisering, har lagt gode planer, og er skikkelig gode til å bake, forteller Guro, ­sentralisten som hadde en knallbra helg sammen med gruppa i Hamar.

I februar hadde de folk fra hele organisasjonen på besøk i hjembyen, da VinterSNU ble arrangert på Børstad skole i Hamar. VinterSNU var en braksuksess med 120 deltakere.

- VinterSNU var KJEMPEGØY! Det var veldig stas å få Changemaker ”inn i stua”. Samtidig var det en veldig fin måte å få nye medlemmer og mer engasjement i lokalgruppa, sier Ida Johanna.

I forkant av SNU gikk nemlig gruppa rundt på skolen og inviterte alle som kunne være ­interessert i å bli med. Det var en del som heiv seg med, og det har resultert i enda flere ­medlemmer i gruppa.

- Alle var fornøyde med programmet. Det var lærerikt og alle har i ettertid sagt at de hadde en super helg på SNU. Særlig aksjonen var kjempemorsom!

Gruppa skal ikke hvile på laurbæra framover. De har laget en møte-aksjons-og-hyggeplan helt fram til mai. Målet er at Hamar skal bli en etisk oljefonds-kommune før sommeren, og gruppa vil gjerne ha flere med seg i kampen.

- Det har vært en krevende, men kjempefin periode og utvikling. Vi er stolte av å ha kommet så langt, og kjempeglad for alle våre nye, engasjerte medlemmer. Og vi har selsagt alltid døra åpen for nye medlemmer, avslutter Ida Johanna.

9 01/2013 CHANGEMAKER

kampanjekavalkade

Takk for innsatsen for et mer etisk Oljefond!

Det hele starta med storaksjon i Bø under SommerSNU. Sparegrisen lager svinesti i fattige land!

Siden sommeren har hele organisasjonen jobbet for at Oljefondet ikke skal gå på helsa løs i utviklingsland. Det hele endte i en overlevering til Finansdepatementet den 14. februar, på selveste valentinsdagen. Nyt denne kampanjekavalkaden!

Changemaker Sarpsborg lagde mange skumle oljegriser som overmannet stakk­ars etikkrådet.

Alle lokalgruppene fikk tilsendt etikk-førstehjelpskrin slik at de kunne gi lokalsamfunnene sine etikkinnsprøytninger.

Vi har vært mye i media og snakket om kampanjen.

Her er Ingrid på aksjon under Changemakerhelg i Trondheim.

Changemaker Molde gjør seg klar for ChangemakerUKA.

w

Victor Lund Shammas i politisk utvalg for global helse skrev en rapport for Changemaker om etikken i Oljefondet.

Pressen digga det.

FAKTA Hva har vi fått til?

• Vi har fått deler av kravene våre inn i utkastet til partiprogrammene til KrF, Venstre, AUF, MDGU og SV. • Rapporten vi ga ut hadde over 80 pressetreff • Trine Skei Grande nevnte rapporten vår i Tronetaledebatten på Stortinget • ChangemakerUKA skapte liv og røre i hele Norge, med konserter, debatter, aksjoner og moro • Vi har samlet inn 7376 underskrifter for et mer etisk oljefond • Vi har etablert oss som en viktig aktør på det politiske temaet og spredt budskapet gjennom haugevis av lobbymøter

CHANGEMAKER 01/2013 10

Sigbjørn Johnsen digga ikke det vi fant ut.

Kampanjekalenderen i desember fikk inn mange underskrifter og førte med seg mange stilige bilder på instagram.

Changemaker Trondheim student lagde en megagrisete oljegris på hjul!

Changemaker Nordhordland under nattåpent på storsenteret i Knarvik under ChangemakerUKA.

Mange band stilte opp i forskjellige byer for å spille for et mer etisk oljefond. Her er Little Hands Of Asphalt i Oslo.

Under den hjertelige overleveringa på selveste valentinsdagen mottok statssekretær i Finansdepartementet Hilde Singsaas hele 7376 underskrifter!

Hilsen fra Hanne Sofie Lindahl, leder i politisk utvalg for global helse: Nå er kampanjen avsluttet! Høsten og starten på 2013 har vært helt fantastisk. Changemakere over hele landet har gjort en enorm innsats! Selv om kampanjen er over skal vi ikke legge den på hylla, men derimot sørge for at Finansdepartementet følger opp kravene våre.

Hanne Sofie er kjempefornøyd med innsatsen alle lagt inn for å gjøre denne kampanjen sinnsykt morsom å holde på med.

Det er ikke greit at Etikkrådet kun har 8 ansatte som skal passe på over 8000 selskaper.

Det er ikke greit at Norge tjener penger på menneskerettighetsbrudd, ulovlig regnskoghogst og forurensning av drikkevann. Den beskjeden ga vi til Finansdepartementet da vi overleverte 7376 underskrifter. Nå er de nødt til å handle.

Etter mange aksjoner, medieoppslag og lobbymøter kan vi se resultater.

Som den kloke fyren Marius i lokalgruppa i Nordhordland, sa: folk begynner å skjønne det nå. Og det stemmer virkelig. Jeg gleder meg til å bli pensjonist og fortelle mine barnebarn at det var Changemaker som sørget for at Oljefondet skulle tjene penger på etisk vis og ikke gå på helsa løs i utviklingsland. Klart vi kan få til et etisk Oljefond!

Et oppgjør med skatteparadisene Neste års hovedtemakampanje skal handle om kapitalflukt og skatteparadis, og Changemakers politiske utvalg for gjeld og kapitalflukt er godt i gang med utformingen av kampanjen. Under landsstyremøtet i februar ble det vedtatt krav for kampanjen: Finansielt hemmelighold i skatteparadis muliggjør kapitalflukt fra fattige land. Norge må jobbe for at ingen selskaper stjeler skatten fattige land har krav på.

Vi skal altså forandre de ulovlige økonomiske systemene i verden.

Hvorfor det? Fordi det som skjer i dag er urettferdig! Bare se her: • I 2010 var den totale ulovlige kapitalflyten i verden på 858.8 milliarder dollar. Dette er 11% økning fra 2001.

• Mellom år 2001 og 2010 har fattige land mistet gjennomsnittlig 585,9 milliarder dollar til kapitalflukt årlig.

• Kapitalflukten fra Afrika sør for Sahara har økt med 23,83% fra 2001 til 2010.

• Ulovlig feilprising av varer som handles innenfor samme konsern sto for 80, 1% av all ulovlig kapitalflukt i 2010.

• Flere og flere lavinntektsland kommer inn på listen over de ti landene som mister mest penger til ulovlig kapitalflukt. De tar over for mellominntektsland.

• Korrupsjon står bare for rundt 3% av alle penger som er ulovlig gjemt bort i skatteparadis, men uten korrupsjon ville nesten ikke noe av all den andre kapitalflukten vært mulig.

Kilde: Global Financial Integrity

Vi skal grave fram skatten som gjemmer seg i skatteparadis.

Den tilhører utviklingsland!

11 01/2013 CHANGEMAKER

Oppskriften på en den perfekte sommerferieuke:

Bli med på Changemaker sin sommer­leir på sørlandet 23.-28. juni!

Ingredienser:

- Changemakere i alle aldre fra hele Norge - Et stykk juniuke: 23. til 28. juni - Sørlandsidyll i Ansgar ved Kristiansand - En drøy liter politiske verksteder med viktige temaer som global helse, fred, klima og miljø, handel og gjeld og kapitalflukt - Lansering av hovedtemakampanje om skatteparadiser og kapitalflukt - Gode innledere og debatt, deriblant besøk av Mona Thowsen, generalsekretæren i Publish What You Pay - En dæsj aksjon - Improteater, fotball, magedans, kommunikasjon, og mange flere kreative verksteder - Strender, bading, sandvolleyballbaner, soling og kos - Snabelkafé - Åpen scene - Festmiddag - Digg mat tilpasset alle preferanser og allergier - Venner og action

Framgangsmåte

Ta noen busslaster med engasjert ungdom fra hele Norge. Kjør dem ned til sommerlig sørlandsidyll i paradiset Ansgar. La surre i en god porsjon kunnskap om global helse, fred, klima og miljø, handel og gjeld og kapitalflukt. Lansér en ny hovedtemakampanje og rør inn aksjon og støtte til kampanjen fra sommerglade sørlendinger. Hvil de hese stemmene etter aksjoneringen med isspising i vannkanten. Kryddre med kreative verksteder med alt fra magedans og idrett til kurs i giraffspråk.

Smak til med musikk, latter, sang og lek. La heve i snabelkafé i 5 dager. Stek i sommersol til changemakerne får en gyllen sommerbrun farge. SNU på hodet med åpen scene. La avkjøle med nattbading og spis god mat med gode venner.

CHANGEMAKER 01/2013 12

BLI MED Å BAKE!

Det koster 1300 kr å delta på SNU for medlemmer og 1600 kr dersom du ikke er medlem. Hvis du melder deg på før 25. mars, får du hele 300 kr avslag i prisen.

Påmeldt innen 25. mars: 1000 kroner for medlemmer 1200 for ikke-medlemmer.

Påmeldt etter 25. mars: 1300 kroner for medlemmer 1500 for ikke-medlemmer.

TEMA: TEMA: makt HÅP

Å kreve sin rett

Hva skal vi egentlig med alle

disse atomvåpnene?

Når språk blir

HVORDAN BLI

diktator på 1-2-3-4-5!

fattige

Filantroper:

makt uten ansvar

Har ungdommer

makt?

BRICS:

passar brikkene saman?

Fem land som blir mektigare og mektigare, men klarer dei å samarbeide?

Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et | Illu s tr a sjon: K aroline A r ne s en Med 30% av landområda i verda og 45% av heile befolkinga i verda er det nok ingen som tviler på at BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) er viktige i internasjonal samanheng. Eit tettare samarbeid mellom BRICS gir ikkje berre ei sterk økonomisk «blokk» i internasjonal politikk, men òg ei gruppe som kan få veldig mykje politisk makt. Desse fem landa til saman har alt som skal til for å skape ei endring på det internasjonale spelbrettet, som i veldig mange år har vore dominert av vestlege land, men klarer dei å samarbeide?

Brasil er den økonomiske drivkrafta i Sør-Amerika, og har tatt steget opp til dei store gutta og jentene gjennom økonomisk utvikling, men òg ved å vere veldig aktive i internasjonale forhandlingar. Brasil er hovudsakleg vore eit jordbruksland, men har dei siste åra blitt meir retta mot spesialisering av industrien sin og investeringar i utlandet.

Russland tenker vi vanlegvis ikkje på som eit fattig land, men er likevel med i gruppa.

Dei har vore med i WTO sidan 2012 og forventar å tene mykje meir på handel på grunn av dette.

India er ein av dei raskast veksande økonomiane i verda i dag, og mottar investeringar frå heile verda. Samtidig har befolkninga på landsbygda gått glipp av denne store veksten og det er aukande skilnader mellom fattig og rik.

Kina er i ferd med å ­passere USA som den

største økonomien i ­verda. Dette har dei klart ved å satse ekstremt på industri og eksport dei siste førti åra, og kan utkonkurrere dei fleste land på dei fleste industrivaregrupper.

Sør-Afrika er i ein spesiell situasjon der dei er inne i BRICS-samarbeidet med sine eigne interesser, men samtidig ser på seg sjølv som representant for heile Afrika, som jo er eit veldig komplekst kontinent med mange ulike interesser.

Snu verda på hodet?

Det er viktig at desse landa lukkast med å påverke dei store sakene i dei store internasjonale forhandlingane fordi BRICS sine interesser i internasjonale forhandlingar ofte er meir på lag med fattige land enn det USA, EU og andre rike land er for tida. Samtidig har det blitt eit veldig stort økonomisk skille mellom BRICS og dei fattigaste landa i verda. Derfor er det langt ifrå sikkert, dersom BRICS blir ei skikkeleg mektig gruppe av land, at dei vil bidra med å sette dei fattigaste landa på dagsorden.

Vesten får svette føter Men det som kanskje er mest spennande, og det viktigaste spørsmålet for denne gjengen er: kan dei samarbeide? Det vi har sett i internasjonale forhandlingar og elles i internasjonal politikk dei siste 15 åra er at dei fattige landa i verda har gått saman og stilt felles krav. Dette har gjort at dei rikaste landa har fått mindre makt og ikkje fått igjennom sine interesser i like stor grad som dei kunne før, og maktforholda i internasjonale forhandlingar har endra seg veldig. For 15-20 år sidan kunne USA og allierte nærast diktere utfallet av internasjonale forhandlingar, men etter at BRICS har blitt større og dei fattige landa byrja å samarbeide i éi blokk, er dette langt ifrå tilfellet i dag. Av samme grunn er det heilt avgjerande at BRICS klarer å finne fram til saker

der dei kan vere einige og samarbeide for å få sine interesser igjennom.

Dette er fem land i fem ganske ulike situasjonar, og desse har derfor naturleg nok ulike interesser i internasjonale forhandlingar. Eit godt eksempel på dette er handelspolitikken til dei ulike landa. Her er det Kina som er storebror. Alle dei fire andre BRICS-landa er redde for å bli utkonkurrerte av Kina sin handel, og derfor vil ikkje dei andre handle så mykje med Kina. Men då blir Kina sur og seier at dei andre diskriminerer Kina. Det er Russland ueinig i og meiner at det er dei sjølve som blir mest diskriminert. Slik held dei det gåande utan at nokon blir einige. Eit anna eksempel er at dei ikkje klarte å bli einige om éin felles kandidat som president for Verdsbanken, så det er eit stykke å gå enno. Det er òg usikkert kor omfattande dei ulikelanda er villig til å samarbeide. Ingen land har kome med nokre klare svar på kor tett samarbeid dei vil det skal vere, men India har kome med eit forslag om at dei skal opprette ein felles utviklingsbank som kan hjelpe å finansiere kvarandre sine utviklingsprosjekt og innvesteringar. Det er det mest konkrete forslaget til no. Dette kan skape ein del svette føter i vesten ettersom det kan bli til ein like viktig utviklingsaktør som Verdsbanken, men som ikkje er styrt frå Washington.

Ikkje heilt der enda I dag er ikkje BRICS ei samordna blokk som kan styre dei store avgjerdslene i verda. Det kjem det heller ikkje til å vere i næraste framtid. Først og fremst er dei i dag fem store land med sterk økonomisk vekst, som kvar for seg sannsynlegvis vil bli mektigare over tid. Likevel, den heilt store makta kan ikkje oppnåast utan at dei klarer å samarbeide.

LES MER: Les mer om R’en i BRICS i korrespondentbrevet på side

26

13 01/2013 CHANGEMAKER

TEMA: TEMA: makt HÅP

Hva skal vi egentlig med a Det finnes nok atomvåpen i verden til å utrydde sivilisasjonen mange ganger. Atomvåpen gir deg makt, men bare fordi folk flest går med på at det er sånn, mener ekspertene.

Tek s t og f o to: K aroline A r ne s en

Midt i Oslo sentrum er mange av organisasjonene som jobber med krig og fred og sånt samlet i ett hus, Fredshuset. I gangene i Fredshuset finner man flere tidligere Changemaker-sentralstyremedlemmer som har bestemt seg for å jobbe med å forandre verden også etter de har blitt voksne. Blant andre finner vi Lars Gaupset som jobber i Nei til Atomvåpen (NTA) og Anne Marte Skaland som jobber i et kampanjenettverk for å forby atomvåpen, ICAN. - I dag er det dessverre sånn at atomvåpen gir deg makt. Grunnen til at atomvåpen fortsatt finnes er at det er en vanesak. At det ”bare er sånn”, sier Anne Marte.

Hun forteller at ingen ser for seg å noen gang bruke et atomvåpen, men at de fungerer som trusler eller forhandlingskort.

- Når alle går med på at å ha et atomvåpen betyr at du har makt, så blir det sånn. Men hvis alle hadde blitt enige om at atomvåpen ikke gir deg makt, for eksempel ved å forby atomvåpen og boikotte land som har atomvåpen, så ville ikke våpnene bety makt lenger. Atomvåpen betyr bare det vi tillegger det. Vi kunne gjort det sånn at de landene som har atomvåpen ble maktesløse, sier hun.

Lars forteller at historisk bidro atomvåpen til en maktbalanse mellom USA og Russland under den kalde krigen. De rustet opp med flere tusen atomvåpen hver, som alltid pekte mot motstanderen.

- Trykket den ene staten på knappen og fyrte av en bombe, så ville den andre umiddelbart gjøre det samme. Det ville ført til atomkrig og utslettelse av hele verden. Ingen ville jo egentlig at det skulle skje, derfor var det ingen som gjorde det, forteller han.

CHANGEMAKER 01/2013 14

Forby atomvåpen nå: Lars Gaupset og Anne Marte Skaland kommer på mange bra ting som kan gi deg makt når atomvåpnene forbys.

Verden er ikke som den var I dag er det sånn at det finnes fem stater som har lov til å ha atomvåpen. Verdenssamfunnet har undertegnet en ikke-spredningsavtale som sier at ingen andre enn disse fem skal få ha atomvåpen. Likevel har teknologien spredt seg, og det er nå til sammen ni land som har atomvåpen.

- Verden er helt annerledes nå enn den var under den kalde krigen. Atomvåpen opprettholder ikke noen maktbalanse lenger.

Nå skaper atomvåpen heller mistillit enn trygghet, sier Anne Marte.

I stedet for å true burde man heller fjerne det som skaper mistillit. I dagens samfunn trenger man ikke å sette hardt mot hardt, men vi kan tenke nytt og annerledes om hva som gir deg makt og prestisje.

- Før var det mye mer vanlig med hard makt, våpen og trusler. Men i dag har myk makt fått en høyere status, og vi er mer opptatt av dialog og moral, sier Lars.

Å gå i dialog med banker om å ikke låne penger til atomvåpenprodusenter, eller å få Oljefondet til å ikke investere i sånne selskaper, er måter å tenke nytt på. At stater som har naturressursene som brukes til å lage atomvåpen bestemmer seg for å ikke selge ressursene til atomvåpenprodusenter er en annen.

- Vi må kvitte oss med tanken om at det ikke går an å ”av-oppfinne” atomvåpnene. Det er en myte som man kan lulle seg inn i, og da går man med på at ”det bare er sånn”, sier Lars.

- Og selvfølgelig trenger det ikke å være sånn! Vi kan bare bli enige om å forby atomvåpen! sier Anne Marte engasjert.

Fortsatt farlig og urettferdig I 2013 er det fortsatt sånn at atomvåpenstatene har tusenvis av bomber stående i full beredskap. Det er bare å trykke på knappen, også går verden ad undas.

- Det farligste med at atomvåpen finnes er

d alle disse atomvåpnene? at mennesker er feilbarlige. Glipper kan skje, og plutselig er en bombe avfyrt. Eller koder og nøkler kan havne i feil hender, for eksempel hos terrorister, sier Anne Marte.

Det isolerte diktaturet Nord-Korea har atomvåpen, og virker desperate etter å skaffe seg makt. Det er skummelt når stater utenfor det gode selskap har så farlige våpen.

- Også er det grunnleggende urettferdig!

Totalt ble over 105 milliarder dollar brukt på atomvåpenprogram i 2011 fordi de er dyre å produsere og vedlikeholde. Man bruker så utrolig mye penger på våpen som aldri kommer til å bli avfyrt. Penger man kunne brukt til å nå FNs tusenårsmål, sier Lars.

De fem statene som har lov til å ha atomvåpen har fast plass i FNs sikkerhetsråd.

Alle de andre landene i verden må rullere på 5 andre plasser.

- Hvis vi ønsker en rettferdig verden, så må den være demokratisk og gi alle lik tilgang til makt, sier Anne Marte.

Hvis en atombombe hadde gått av, så ville alle bli rammet, men det er likevel sånn at det ville vært de fattigste som ble rammet hardest. En atombombe ville ført til klimatiske endringer som ville gått mest utover de som ikke har mulighet til å beskytte seg. Det er mange stillehavsøyer som sliter med radioaktivitet etter atomvåpenstatenes prøvesprengninger i havet.

- Vi er nødt til å få på plass et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Det er overhodet ingen god grunn til at de fortsatt finnes, og at det fortsatt er lov til å ha dem. De er så grunnleggende urettferdige og dersom de blir

brukt vil det bli humanitær krise, sier Anne Marte.

Mange andre bra ting kan gi deg makt Men hvis vi skal forby atomvåpen, hvordan skal stater vise at de har makt da?

- Det er så mye bra å ta av, sier Lars. Best i å utrydde fattigdom, for eksempel! Du kan få mye respekt og makt i dagens samfunn dersom du gjør bra ting. Myk makt og kulturell innflytelse er mye mer populært enn våpen.

- Du kan få makt ved å skape best livskvalitet i landet ditt, sier Anne Marte. Eller være best på demokrati!

- Eller ved å være best på fornybarteknologi, sier Lars, og legger til at et forbud mot atomvåpen vil bli en gradvis prosess, men at det kommer til å skje. Ett land av gangen.

Og dersom en eller to stater ikke vil gjøre det, så er det ingen grunn til at ikke de andre skal begynne. For de som tviholder på atomvåpenmakta vil etter hvert bli maktesløse.

De to sier at idealistdriven og kreativiteten har de lært i løpet av tiden de var aktive i Changemaker.

- Det er en myte det der om at driven og pågangsmotet forsvinner når man blir eldre.

De aller fleste i verden vil ikke at det skal finnes atomvåpen, og det er riv ruskende urettferdig at de finnes. Det er faktisk ikke så vanskelig å forby atomvåpen. Det er jo bare ni stater som har dem. Klart vi skal få til et forbud mot atomvåpen!

w

FAKTA

Atomvåpen • Det finnes 19000 atomvåpen i verden i dag.

• Det er 9 land som har atomvåpen. De fem statene som har lov til å ha atomvåpen er USA, Russland, Frankrike, Storbritania og Kina. I tillegg har India, Pakistan, Israel og Nord-Korea skaffet seg atomvåpen.

• Atomvåpen har blitt brukt to ganger i krig: over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945. Mer enn 210 000 døde, og mange flere fikk alvorlige skader. Skadene gikk også utover de påfølgende generasjonene.

• Hvis er atomvåpen går av blir det først en kjempeeksplosjon, deretter vanvittig varme og til slutt radioaktiv strålig som får forferdelige konsekvenser for mennesker, miljø og klima.

• Les mer og skriv under for en atomvåpenfri verden på www.icannorway.no

Slik vi ser verden Kunnskap er makt, sier de. Men hva er det vi lærer på skolen, egentlig? Jo, at verden ser sånn ut:

skal. Også ser jo Europa og USA kjempestort ut, da. Det er vel stort, siden vi er så mektige her i Vesten? Nei. Verden ser egentlig sånn ut:

realistisk syn på verden. Vesten er ikke så stort som vi tror. Afrika er større enn Europa. Mye større.

Problemet var at folk ikke hadde så lyst til å se verden på denne måten. Vi var for vant til Mercators projeksjon, og Peters verdenskart har ikke blitt særlig populært. Det kan være problematisk, fordi størrelsene vi ser i det kartet vi er vant til kan gi oss feil bilde av lands viktighet. Det ble tross alt laget i Europa i en tid hvor europeere dominerte verden.

Dette verdenskartet er det mest brukte, og i og for seg verden slik vi kjenner den. Kartet kalles ”Mercators projeksjon”, og ble først tegnet i 1569. Det egner seg ypperlig til navigering med kompass. Kjempekjekt hvis du er på havet i båt og vil stake ut kursen og komme dit du

Dette kartet ble lansert i 1974 av Dr. Arno Peters og kalles ”Peters verdenskart”. Dette er verden gjengitt i riktig størrelse – landene er gjengitt riktig i forhold til hverandres areal.

Han lanserte det for å hjelpe folk til å få et

Afrika, Asia og Latin-Amerika er kjempestore kontinenter. Det bor flest folk der, og flesteparten av verdens fattige mennesker bor der. Det er kanskje lettere å forstå når man ser hvordan verden egentlig ser ut.

Bilder: Wikimedia Commons, Kilde: directionsmag.com

15 01/2013 CHANGEMAKER

TEMA: makt

HVORDAN BLI DIKTATOR P

Å være diktator er et lukrativt yrke.

Du har makt, du har penger, du har folket ved dine føtter. Det er forståelig at mange vil bli diktator. Men hvordan blir man det?

Dikatator-ekspert Mikal Hem gir deg tipsene.

Tek s t: K aroline A r ne s en (Alle eksempler er selvsagt hentet fra virkeligheten, og vi deler tipsene inn i en klassisk ”fem-tema-modell”, slik at enhver changemaker kan kjenne seg igjen.)

1

Moteikon: Libyas avdøde diktator Gaddafi ses på som en altmuligmann i diktatormotebildet. Du visste aldri hva han ville dukke opp i. Å se mektig ut hjelper deg å holde på makten. Foto: Wikimedia Commons

Fred:

Våpen er ganske populært for diktatorer. Et diktatur må ikke være militarisert, for det er ikke alle som har ytre fiender, men det kan være kjekt å ha en del våpen til å undertrykke sin egen befolkning. Gaddafi, som var diktator i Libya, kjøpte våpen fra Norge for 1 million kroner bare få måneder før borgerkrigen brøt ut i 2011. Mikal forteller at det ikke er sånn at diktatorer foretrekker én spesiell våpenprodusent. De kjøper der de får, for med én gang man begynner å bli kjip og autoritær, så er det plutselig ikke så mange som vil selge våpen til deg. Da er det bra å benytte seg av mellomledd hvis man for eksempel ønsker våpen produsert i Norge.

Nord-Korea er et godt eksempel å se til hvis man skal bli diktator i et land med ytre fiender.

Der har diktaturet sørget for at det er over 1,1 million aktive mennesker i hæren, over 8 millioner i reserve, og at 1/5 av statsbudsjettet går til militæret. Atomvåpen er ikke noe must for å drive et godt diktatur, men det kan være kjekt å ha for å vise fiendene dine at du er stor og sterk. Den nå avdøde nord-koreanske diktatoren Kim Jong-il innførte en ”militæret først”-doktrine, som innebærer at militæret er et av de mektigste organene i staten Nord-

2

Eksperten: Redaksjonen møtte Mikal Hem forfatter av boka ”Kanskje jeg kan bli diktator” – en håndbok. Sjekk ut diktatornytt.wordpress. com for morsomme daglige oppdateringer om diktatorenes gjøren og laden. Der finner du også info om hvordan du kan kjøpe boka til Mikal.

CHANGEMAKER 01/2013 16

Korea. Det har sønnen Kim Jong-un, som tok over posten etter sin far, valgt å videreføre.

Han har også prøvesprengt litt atomvåpen for å bruse med fjæra, noe som kan være lurt når man er ung og ny ved makta. Det kan også være smart å ha en litt rasistisk nasjonalisme i landet du er diktator for. Overbevis folket ditt om at de er den reneste rasen i verden, at de er søte og litt naive og må beskyttes fra en omverden som bare vil utnytte dem. Og selvfølgelig at du, som allmektig hersker, er den eneste som kan beskytte dem.

Dersom du planlegger å bli diktator ved et militærkupp, som så mange andre har gjort før deg, så kan det være lurt å ruste opp en opprørstyrke eller din egen hær ganske godt før du tar makta. Det er veldig mange som gjerne vil fôre opprørstyrker med våpen, så det skal ikke bli noe problem. Det kan også være lurt å ta makta i en tid hvor det er ganske kaotisk i landet ditt. Overbevis folket ditt om at du burde få ta over makta med slagkraftige uttalelser som Idi Amin, tidligere diktator i Uganda: ”Noen ganger blander folk det jeg sier med det jeg tenker.

Jeg har aldri tatt noen formell utdannelse, ikke engang grunnskole. Men noen ganger vet jeg mer enn de med doktorgrader fordi som en militærmann vet jeg hvordan man handler. Jeg er en handlingens mann”.

Dyrk deg selv, og tving folket til å dyrke deg: Gurbanguly Berdymukhamedov, sittende diktator i Turkmenistan er avfotografert på de fleste av vognene i paraden på frigjøringsdagen. Foto: Kerri-Jo Stewart

Gjeld og kapitalflukt

Et av frynsegodene ved diktatoryrket er at du har enkel tilgang til penger. Hele landets finansdepartement, dersom landet ditt har et, jobber bare for deg. Det kan hende at du må endre noen lover, eller gå i en del møter med internasjonale banker og rike land før pengene er på plass, men Mikal sier at det absolutt er verdt strevet. At landet ditt vil havne i bunnløs gjeld for penger som stort sett bare kommer deg til gode kan du anta at folket ditt ikke har noe imot. Du er jo deres mektige hersker. Du fortjener å gjøre litt stas på deg selv.

Det finnes en rekke institusjoner du kan låne penger av. Diktator Marcos, som regjerte på Filippinene fra 1965-87 mottok lån fra en bank som de satte rett inn på hans private konto i et skatteparadis. Disse pengene brukte han blant annet på å sende kona på shoppingturer til New York hvor hun kjøpte mer enn 1000 par sko. En diktatorfrue må se stilig ut.

Dersom du har fått makta i et fattig land kan du bruke dette til din fordel. Du kan få rike land til å gi deg bistand. Bokassa, som

var diktator i Den sentralafrikanske republikk, fikk bistandspenger rett inn på sin private konto. Han brukte 22 millioner dollar av disse pengene på en kroningssermoni. Han ville gjerne krones til keiser, slik hans store helt Napoleon Bonaparte, hadde vært.

Hvis du mangler inspirasjon til hva du skal bruke pengene på, så er det bare å se på hva diktatorkollegaene dine i andre land har brukt penger på: Gaddafi betalte skyhøye summer for private konserter med blant andre Beyonce, Mariah Carey, Usher og Lionel Richie. Saddam Husseins sønn, Uday, hadde over tusen luksusbiler som ble fraktet overalt der han ville ha de. I tillegg til de vanlige 15 palassene og bilsamlingene rev Romanias tidligere diktator Ceausescu ned hundrevis av hjem for å få plass til sitt største palass “Folkets hus”, som har over tusen rom! I dag blir deler av palasset brukt som parlamentsbygning i Romania.

TOR PÅ 1-2-3-4-5!

Solidarisk og miljøvennlig: Sjeik Hamad bin Khalifa Al Thani av Qatar tenker på de fattige i Afrika, og ser alltid etter en mulighet for gjenbruk.

Foto: Wikimedia Commons

Kim og Kim: Nord-Koreas avdøde diktatorer Kim Il Sung og Kim Jong-il lever evig. Nå også i bronse.

Foto: Wikimedia

3

Handel

Diktatorers handel med omverdenen er ofte råvarebasert. Råvarer er enkel cash, cash er king, og du er jo king, så cashen er din. Logikken er enkel. Hvis du er så heldig å være diktator i et land med mye naturressurser så har du en lys framtid i vente. Kanskje du har skutt gullfuglen, eller oljefuglen eller gassfuglen, men vet ikke helt hvordan du skal utnytte ressursen? Svaret er enkelt: slipp selskaper fra Europa eller USA inn! De er kjempelystne på råvarer, metaller og gasser og kommer ikke til å bry deg noe særlig i utvinninga. Opplegget er perfekt: de sitter med kunnskapen, betaler deg en god slump med penger og tar seg av alt det praktiske. Det kan virke som om en del store multinasjonale selskaper, som for eksempel gruveselskapet Glencore, har som en del av forretningsmodellen sin å bli venner med diktatorer. Innbyggerne dine kommer ikke til å

lære så mye, og det får nok ikke så positive ringvirkninger for landet ditt, men du kan være sikker på at du selv får bra med penger for avtalen.

Men hvordan skal du sikre deg at inntektene kommer bare deg til gode? Du kan gjøre som Mobutu som var diktator i Kongo fra 196797. Hans fulle navn var Mobutu Sese Seko Nkuku Ngbendu wa Za Banga, som betyr ”Den allmektige kriger, som på grunn av sin utholdenhet og fleksibilitet vil gå fra seier til seier og etterlater flammer på sin vei”. (Det er forresten et hett tips: skaff deg et stilig diktatornavn! Da får folk respekt for deg).

Mobutu fikk alle utenlandske selskaper til å betale skatt for råvarene de hentet ut rett inn på sine private kontoer i skatteparadis.

Man regner med at Mobutu klarte å lure unna mellom 5 og 15 milliarder amerikanske dollar fra Kongo i den tiden han satt som leder.

Et navn som er deg verdig: Mobutu nøyde seg med ”Den allmektige kriger, som på grunn av sin utholdenhet og fleksibilitet vil gå fra seier til seier og etterlater flammer på sin vei”. Ugandas Idi Amin dro den litt lenger og ga seg selv tittelen: The last king of Scotland. Resten av tittelen: “His Excellency, President for Life, Field Marshal Al Hadji Doctor Idi Amin Dada, VC, DSO, MC, Lord of All the Beasts of the Earth and Fishes of the Seas and Conqueror of the British Empire in Africa in General and Uganda in Particular”.

Foto: Wikimedia Commons

4

Klima

Når du er diktator trenger du ikke å tenke så mye på klima og miljø fordi det ikke er noen sivile organisasjoner eller fri presse som kan overvåke deg og holde deg ansvarlig, forteller Mikal. Men dersom du er en miljøbevisst type så er det veldig lett å få igjennom miljøtiltak.

På lokalt nivå er det mange som bygger parker og praktbygg slik at byene skal ha grønne lunger som innbyggerne kan nyte. I Turkmenistan, som stort sett bare er ørken, har de siste diktatorene veldig gode til å bygge flotte parkanlegg i de store byene. Og ikke minst statuer av seg selv, gjerne i gull og roterende slik at ansiktet alltid vender mot solen. Det henger store bilder av diktatorene på veggene til offentlige bygg, selvsagt.

Det er veldig praktisk når det står i loven at alle bryllupsbildealbum skal ha minst tre fotografier hvor presidentens ansikt er med.

Det sjeikstyrte landet Qatar var vertskap for

klimaforhandlingene i 2012, og vi vet jo alle at det ikke gikk så veldig bra med forhandlingene. Men Qatar på sin side er ganske miljøbevisste. Det er blant annet forbudt å forsøple i gatene. Det at landet har det høyeste CO2-utslippet per innbygger i verden gjør kanskje ikke så mye når man er så opptatt av gjenbruk og solidaritet som sjeikene i Qatar er. I 2022 skal de være verter for fotball-VM og de er i gang med å bygge enorme stadioner, men Qatar har ikke bruk for alle disse stadionene etter at VM er avsluttet. Da har de tenkt til å plukke dem fra hverandre og donere dem til u-land. Gjenbruk er tingen! Om du ønsker å bli en respektert diktator burde du satse på effektive og enkle miljøløsninger. Ikke tenk så mye på utslipp, for det trenger du ikke. Bare tenk lokalt, drit i globalt.

5

Global helse

Hvordan det står til med helsen i landet ditt kommer an på hva slags diktator du er. Cuba er for eksempel kjent for et veldig godt helsesystem på grunn av at Fidel Castro styrte kommuniststaten med jernhånd. Men man kan se en tendens til at diktaturer ofte blir korrupte og at det går spesielt hardt utover offentlige helsetjenester.

Heldigvis er det mange diktatorer som har godt grep om enkeltsykdommer.

Det kan være lurt av deg å få det også dersom du skal gå inn i yrket. Du kan øve inn den fiffige egnskapen som Yahya Jammeh, diktator i Gambia, har. Han kan kurere hiv og aids! Det er bra, fordi Gambias innbyggere har slitt med en voldsom spredning av denne sykdommen de siste årene. Han inviterer folk hjem og behandler dem. Han kan også sørge for fruktbarhet og kurere astma. En leder med mange talenter der, altså.

Nursultan Nazarbajev, Kasakhstans leder på livstid, er så heldig at han ble immun mot alle verdens sykdommer da han var barn. Dette er et godt eksempel på noe som er ypperlig å bruke i propagandaen din. Og hvis du ønsker å gå lenger enn det, og kanskje føler deg guddommelig, så kan du si som Haitis tidligere diktator Papa Doc: ”Fiendene mine kan ikke gjøre noe med meg, jeg er et immaterielt vesen”. Han var utdannet lege i USA, yppersteprest i voodoo-religionen på Haiti og valgte selv ut landets katolske prester fordi han mente han kunne gjøre en bedre jobb en paven. Han oppdaterte også Fader Vår: Vår Doc, du som er i det nasjonale palasset på livstid. Velsignet være navnet ditt av dagens og fremtidens generasjoner. La din vilje skje i Portau-Prince som i provinsene. Gi oss i dag vårt nye Haiti og tilgi ikke antipatriotiske inntrengere som daglig spytter på vårt land. La dem falle for fristelse, og under vekten av deres gift, fri dem ikke fra det onde.

17 01/2013 CHANGEMAKER

TEMA: makt

Filantroper:

makt uten ansvar

Leverer for pengene: Bill Gates var i Norge i januar for å snakke med Jens Stoltenberg om global helse. - Innsatsen for mødre- og barnehelse har gitt konkrete og imponerende resultater.

Men vi har enda ikke nådd våre mål, sa Stoltenberg da Gates var på besøk.

Foto: Per Thrana/Statsministerens kontor

Åshild Leirset forteller om den hippeste trenden blant verdens rikeste: å gi penger til gode formål. Det de gjør er bra og redder mange liv. Men det endrer ikke de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet.

Tek s t: Å shil d L eir s et , ma s ter s tudent i hel s ev iten skap ved NTNU

Overfor sine dono­ rer kan de vise at de leverer når de kan fortelle hvor mange barn som har fått vaksine.”

CHANGEMAKER 01/2013 18

Filantroper er mennesker som gir av sin tid eller penger for å hjelpe andre. Blant ekstremt rike mennesker i USA har det blitt ganske populært å være filantrop, og mange gir store deler av sin formue til ideelle formål. Å hjelpe fattige mennesker som ikke har et skikkelig helsetilbud er veldig populært. Bill Gates er mannen som etablerte Microsoft, en virksomhet som har gjort han til en av verdens rikeste menn. Nå er tiden kommet for at han, i følge med sin kone, skal gi noe tilbake til verden, og sammen har de etablert stiftelsen Bill & Melinda Gates Foundation. Ekteparet Gates ville ikke lenger sitte og se på at kvinner, menn og barn dør i fattige land fordi de ikke har tilgang på livsnødvendige medisiner og helsetjenester, og de bestemte seg for å gjøre noe med det. I dag disponerer de gjennom stiftelsen et større budsjett enn Verdens helse­organisasjon (WHO). Dette er penger gitt av dem selv og andre rikinger. De jobber med egne prosjekter og støtter etablerte organisasjoner. Deres grunnleggende prinsipp er at stiftelsen skal drives etter Gates-familiens

l­ idenskap og interesser. Stiftelsen er, sammen med Norge, en av de viktigste bidragsyterne til vaksineinitiativet GAVI. Ved å være en stor og tydelig aktør har stiftelsen lyktes i å redde mange menneskeliv, men også å sette global helse høyere på agendaen ved å oppfordre andre- både stater, bedrifter og enkeltpersoner til å bidra. Å samarbeide med denne stiftelsen gjør at man assosieres med handlekraft og effektivitet noe vår egen Jens Stoltenberg setter stor pris på. Bill & Melinda Gates Foundation kan vise veldig gode resultater. Med deres økonomiske støtte er millioner av barn vaksinert, medisiner når fram til steder de ikke har vært før og helsearbeidere har mer moderne utstyr og økt kompetanse. Men hva skjer når enkeltmennesker og deres lidenskaper og interesser får så mye makt over andre menneskers liv og helse?

Retten til helse er verden sitt ansvar Mennesker har rett til helse. For at denne rettigheten skal innfris må alle mennsker ha

r

I dag disponerer Bill & Melinda Gates Foundation større

budsjetter enn verdens helseorganisasjon. Stiftelsens

grunnlegende prinsipp er at den skal drives etter familiens liden­ skap og interesser.”

tilgang på helsetjenester og livsvilkår som gjør at de kan ivareta egen helse. Sånn er det slett ikke i verden i dag. Tvert imot er helse et gode som er svært ulikt fordelt i verden. Dette kan illustreres ved at mens vi i Norge har en forventet levealder på omtrent 80 år, har Zimbabwe en forventet levealder på under 50 år. Disse enorme forskjellene kommer av at mennesker i Zimbabwe lever under helt andre vilkår enn mennesker i Norge. Tilgangen til medisiner og helsetjenester er for mange veldig begrenset, og fattige kår utgjør i seg selv en alvorlig belastning på helsa. Nesten 10% av barn som er født i Zimbabwe dør før de fyller fem år. Fattigdom er den aller største risikofaktoren for sykdom og tidlig død.

Når man har rettigheter er det også noen som har plikt til å oppfylle rettighetene man har. Alle stater har ansvar for sin befolkning.

Men når land enten på grunn av fattigdom eller dårlig styring ikke greier å ta dette ansvaret har også det internasjonale samfunnet et ansvar. Filantropiske organisasjoner har ikke noe ansvar for dette. Bill & Melinda Gates Foundation er ikke ansvarlig for befolkningene de jobber med, men heller for de som gir penger til stiftelsen. Deres hovedansvar er å “levere helse for penga” på vegne av donorene. Det gjør noe med måten de jobber på.

Behandle én og én, eller endre systemet?

Et hovedskille i hvordan man jobber med utvikling i global helse er mellom horisontale (”linje som går bortover”) og vertikale (”linje som går nedover”) tilnærminger. Vertikale tilnærminger kjennetegnes ved at man tar utgangspunkt i én enkeltutfordring om gangen. Man ser at en sykdom, for eksempel malaria, er et stort problem og setter inn tiltak for å hindre smitte eller behandle flere som er rammet. Vertikale tilnærminger er ofte svært kostnadseffektive og lette å måle. Man kan vise til antall mennesker som har fått en vaksine eller en medisin, og dermed hvor mange individer man har reddet fra én sykdom. Dette sier imidlertid veldig lite om utviklingen av befolkningens helsetilstand.

Forventet levealder og dødsrate i befolkningen endres ofte ikke av massive enkeltsykdomskampanjer. Ofte lages egne klinikker for det enkelte tiltaket heller enn at mer ressurser legges i å styrke lands helsesystem. Fattige mennesker i fattige land lever under vilkår som gjør dem svært sårbare for sykdom, og om de er vaksinert for én enkeltsykdom er de fortsatt like sårbare for andre. På kort sikt kan vertikale programmer være svært effektive, men på lengre sikt har de liten effekt på befolkningens helsestatus.

Horisontale tilnærminger defineres av Verdens helseorganisasjon som “alle akti-

viteter hvis primære hensikt er å fremme, de stemmer overens med donorens “lidenskaforbedre eller opprettholde helse”. Horisontale per og interesser” slik det står i vedtektene tilnærminger anerkjenner at det er mange til Bill and Melinda Gates Foundation? En tilfaktorer som påvirker helsa vår. Det er viktig nærming til helse basert på rettigheter krever å bygge opp helsesystemer og gode forhold å endringer i vilkår for helse - vi må fokusere leve i. Vi vet at sosial sikkerhet og trygghet – i på de grunnleggende årsakene til fattigdom, tillegg til gode helsesystemer og infrastrukpå oppbygging av robuste helsesystemer som tur - er nødvendig for god helse. Det kan være styres etter menneskers behov - i tillegg til at vanskelig å måle resultatet av prosjekter med alle må få tilgang til livsnødvendige medisiner horisontale tilnærminger fordi det kan være og vaksiner. vanskelig å si hva som har ført Men kan ikke bare ektil en forbedring. Dessuten tar teparet Gates gjøre det de Stiftelsen det ofte lang tid før resultatene gjør best også kan andre har fram­ vises. Om man for eksempel ta ansvar for resten? Jo, stått som en satser på å forbedre sykepleide kan kanskje det. Likeerutdanningen i landet sier det ­k ritiker av demokra­ vel må vi være kritiske til seg selv at man ikke kan vise hvilken makt mennesker tiske organisa­s joner til resultater av dette før etter får som donorer og hvorsom Verdens helse­ mange år. Horisontale tilnærdan det påvirker global organisasjon (WHO) minger oppfattes ofte mer helse i sin helhet. Når for deres manglende politiske, fordi de går inn for filantropiske organisasjoendring av samfunnet. Dermed effektivitet” ner som The Bill & Mekan de også være vanskeligere linda Gates Foundation er å få gjennomslag for. så store som de er, får de også en enorm makt Bill and Melinda Gates Foundation vil gjerne til å styre agendaen innen globalt helsearbeid. vise til konkrete resultater fordi det gjør at de Stiftelsen kritiserer demokratiske organisaframstår effektive og får flere med på laget. sjoner som FN med Verdens helseorganisaOverfor sine donorer kan de vise at de leverer sjon (WHO) for deres manglende effektivitet. når de kan fortelle hvor mange barn som har Filantropene velger de enkleste oppgavene, og fått vaksine. lar WHO sitte igjen med tunge og komplekse oppgaver, for så å kritisere dem for å løse dem Ansvarlighet og rettferdighet tregt. På den måten undergraver de demokraMen hva skjer med de områdene stiftelsen ikke tiske prosesser og FNs legitimitet. velger å satse på? Ingen befolkning kan stille Bill, Melinda og andre filantropers innsats er stiftelsen til ansvar for det de ikke gjør eller viktig og den redder mange menneskeliv. Men for at deres rett til helse ikke blir innfridd. Når vi må fokusere på at helse er noe alle har rett den største andelen midler til helse i et land til, ikke noe man skal være avhengig av å få fra kanaliseres gjennom prosjekter som først og snille givere. Deres innsats kan forandre livet fremst står ansvarlig for seg selv og sine donofor enkeltmennesker, men gjør ingenting med rer har vi et problem. Og når norske og andre de grunnleggende årsakene til fattigdom og myndigheter velger å støtte prosjekter som får dårlige kår for helse. De forandrer ikke verden, dem til å framstå som effektive og hardtslåog ønsker kanskje heller ikke å gjøre det. ende, i stedet for prosjekter som støtter menneskers rett til helse, blir dette problemet enda større.

Bill and Melinda Gates Foundation kjøper medisiner til mennesker i fattige land. Men de gjør ingenting med årsakene til at disse menneskene ikke har tilgang på disse medisinene fra før. Tvert imot framstår de som en viktig beskytter av patentrettigheter på medisiner.

Dette er en praksis som undergraver menneskers rett til helse til fordel for andre menneskers rett til å tjene penger. Mannen som leder stiftelsens arbeid i global helse er også styremedlem i GlaxoSmithKline, et av verdens største farmasøytiske selskaper. I hvilken som helst annen sektor enn filantropien ville interessekonflikten vært et problem.

Kan vi akseptere at grunnleggende rettigheSexy tall: Vaksineprogrammet som Bill and Melinda Gates Foundation og Norge er de største bidragsyterne til ter for fattige mennesker kun blir innfridd om

Gates Foundation kjøper medisiner til mennesker i ­fattige land. Men de gjør ingenting med årsakene til at disse menneskene ikke har tilgang på disse medisinene fra før”

kan vise til skyhøye tall på ”antall liv de redder”. Mange av de som blir vaksinert vokser opp og lever i fattigdom, derfor er de fortsatt sårbare for sykdommer og tidlig død. Derfor må vi også jobbe med å endre stukturene, skriver Åshild Leirset. Foto: Gates Foundation

19 01/2013 CHANGEMAKER

TEMA: TEMA: makt HÅP

Når språk blir fattige Mange utviklingsland sluttar å bruke sine nasjonalspråk i skulen, til fordel for dei store verdsspråka som engelsk, fransk og spansk. Om lag 221 millionar born over heile verda snakkar språk som ikkje blir brukt i undervisning. Kva skjer då?

Tek s t: Vegar d Fos eide Språkverdskart: Språkkart henta frå babla

// Environ 221 millions d’enfants à travers le monde parlent des langues qui ne sont pas utilisées dans l’enseignement // Approximately 221 million children around the world speak languages that are not used in teaching // Om lag 221 millionar born over heile verda snakkar språk som ikkje blir brukt i undervisning //

Tenk deg at språket du er vakse opp med, språket som foreldra dine har lært deg – morsmålet ditt – blir bytta ut med eit framand språk når du skal byrje å lese og skrive. Du får beskjeden: ”Nei, sånn som du, søskna og vennene dine snakkar saman , det dug ikkje her på skulen.”. Litt av ein nedtur.

Og ganske stress å måtte lære seg eit nytt språk når du skal lære deg nye ting, som til dømes å skrive og lese.

Altså, det er utvilsamt lurt at innbyggarane i eit land lærer seg språk som er forstått og brukt over store delar av verda. Det gjer det jo lettare å snakke og handle over lande- og språkgrensene, og det kan bli god globalisering av slikt. Men når tidlegare koloniar av europeiske land går heilt over til å bruke det gamle kolonispråket på alle nivå i utdanningssystemet, er det grunn til å lure på om dei tidlegare kolonimaktene framleis bruker makt for å spreie sine interesser. Og språk.

Morsmål er greia - All forsking viser at born lærer best på morsmålet sitt, seier Halla Bjørk Holmarsdottir, professor i fleirkulturell og internasjonal utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus. Ho har forska på mellom anna språk, politikk og menneskerettar i Afrika.

Men mange land har altså andre opplæringsspråk enn morsmåla til dei fleste elevane?

CHANGEMAKER 01/2013 20

Det er politisk vilje det står på. For elitane i mange afrikanske og asiatiske land er det ingen problem at undervisninga framandgjer innbyggarar flest, for dei som styrer, og borna deira, er som regel utdanna i utlandet på privatskular. Men dei fattige slit meir, og det oppstår eit større klasseskilje på grunn av språket, meiner professoren.

Og elitane i utviklingsland får hjelp frå dei gamle koloni-elitane. Frankrike har til dømes institusjonen Alliance Francaise, som årleg brukar fleire hundre millionar kroner på å spreie fransk språk og kultur i 135 land.

Storbritannia har mellom anna British Council, som i tillegg til språk- og kulturspreiing i over 120 land, utnyttar høvet til å tene pengar på engelskopplæring, der engelsk er statusspråket. Den sterkt statsstøtta organisasjonen har ei årleg omsetning på over 7 milliardar kroner, og skryt av at for kvart pund dei får frå britiske skattebetalarar, får dei 4 pund tilbake. Engelsk blir ei lukrativ eksportvare. Og britisk økonomi tener på høvet til å eksportere meir til ”fellesspråklege” land.

- Ein kan kalle dette nykolonialisme, seier

- Det er eit stort problem. I mange låg- og mellominntektsland kjem mykje av pengane til utdanningssektoren frå utlandet, som bistand frå rike donorland gjennom Verdsbanken, med sterke meiningar og krav. Til dømes har Sør-Sudan fått mange råd om å bruke engelsk.

Dei har lenge vorte tvunge til å bruke arabisk frå Sudan i nord, og no skal engelsk bli offisielt språk på alle nivå, som er morsmålet til veldig få. Då kjem nasjonalspråka som folk flest snakkar på tredjeplass, og landet har til dømes ikkje kompetanse til å utdanne lærarar, seier Holmarsdottir.

Eit anna døme er Namibia, // En total, il est devenu une influder eit par prosent har engelsk ence très forte sur les ex-colonies som morsmål, men er likevel par les ex-impérialistes // Altoundervisningsspråk for dei fleste. gether, this becomes a very strong I fjor viste ei undersøking at 98% av engelsklærarane ikkje kunne influence on the ex colonies by the ex engelsk godt nok til å undervise. imperialists // Til saman blir dette

Elitespråk - Språkvanskane handlar om ressursar, men òg mykje om makt.

veldig sterke føringar for ekskoloniane frå ekskolonimaktane//

//La divise des classes devient plus grand à cause de la langue // The class distinction becomes bigger because of language // det oppstår eit større klasseskilje på grunn av språket //

Bjørk Hilmarsdottir. Desse organisasjonane er veldig sterke og har stor makt og påverknad i landa dei jobbar i. Og i tillegg blir utdanningsbistanden frå Verdsbanken styrt etter prinsippet éin dollar – éi stemme, held ho fram.

Utdanningsbistanden er på ca. 50 milliardar kroner årleg. Til saman blir dette veldig sterke føringar for ekskoloniane frå ekskolonimaktane, der ein kan sjå altfor like politiske og kommersielle mål i dag som det var i kolonitida.

Kva kan gjerast?

- Når ein skal introdusere nye språk til elevar, bør ein bruke morsmålet deira så langt dette er mogleg. Opplæringa bør vere på elevane sine premiss, seier utdanningsprofessor Hilmarsdottir.

Dette synet er støtta av ein rapport frå 2011,

frå Redd Barna og stiftinga CfBT. Der blir det òg argumentert for at fleirspråklegheit bør vere målet, og ikkje berre satsing på eitt språk. Men korleis få dette til?

- UNESCO, FNs organisasjon for mellom anna utdanning, gjer mykje bra for utdanning og morsmål verda over, og er demokratisk oppbygd, men dei har ikkje nok ressursar, og er heller ikkje alltid like effektive. Noreg kan jobbe der for å forbetre arbeidet, seier Hilmarsdottir.

Universitetet i Oslo har hatt gode samarbeid med universitet i Zimbabwe, der ”Ivar Aasenmetoden” med å samle inn ulike dialektar har vorte brukt for å lage ordbøker og grammatikk på nasjonalspråka shona og ndebele, som over 90% av befolkninga snakkar. Desse språka har ikkje har vorte brukt noko særleg før inntil nyleg i utdanning og elles i samfunnet, til fordel for engelsk.

Eksperten: All forskning viser at born lærar best på morsmålet sitt, seier professor Halla Bjørk Holmarsdottir.

- Det finst òg gode døme på prosjekt med læremidlar på ulike nasjonalspråk i Tanzania og Sør-Afrika òg. Slike prosjekt og forsking bør Noreg støtte. På same måte som Noreg støttar vaksineprogram på høgt nivå, kan dei støtte språk og utdanning, avsluttar Halla Bjørk Hilmarsdottir.

IKKE BLI HERSKA OVER! Måten vi kommuniserer på kan gi oss makt.

Urettferdig makt. Det er mange som bruker såkalte hersketeknikker for å kontrollere folk rundt seg. Du kan føle deg maktesløs, liten og dum i møte med folk som hersker, og det kan være vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er som skaper den følelsen. Heldigvis har flinke folk skrevet om det og gitt tips om hvordan man kan takle det.

Det var psykologen og SV-politikeren Berit Ås som opprinnelig beskrev «de 5 hersketeknikkene» i 1979. Hun skreiv seinere boka “Kvinner i alle land..håndbok i frigjøring” om hersketeknikker, fordi det var – og er – som oftest menn som bruker de mot kvinner.

fort pinlig og kjedelig for den “uvitende”.

• Dobbeltstraff - Fordømmelse uansett hva du gjør. Småbarnsmødre er egoistiske hvis de tar seg jobb og ikke er hjemme hos barna, men er de hjemme så anklages de for ikke å arbeide og gjøre sin samfunnsplikt.

• Påføring av skyld og skam - skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. Når noen får høre at de ikke er dyktige og ansvarlige nok, selv om de bare tenker og handler annerledes, eller at de ikke har kunnet skaffe seg den informasjon som de andre har. Noen herskere blander sak og person, og rakker ned på personen i stedet for å være uenig i saken.

De mest vanlige er:

Men åssen skal du reagere hvis du blir utsatt for hersketeknikker?

• Usynliggjøring – foregår når noen blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Hvis du for eksempel foreslår noe på et møte, også er det ingen som svarer. De bare later som om du ikke sa noe.

• Latterliggjøring – innsatsen til noen blir håna, ledd av. Voksne kan latterliggjøre ungdommer, gjøre dem små og uviktige ved å for eksempel si ”hehehehe, bra du engasjerer deg, lille venn, men tror ikke vi kan gjøre som du sier”.

• Tilbakeholdelse av informasjon – noen får ikke tilgang til all informasjon før et møte, en diskusjon, eller en fest, for eksempel. Blir

Ikke la deg distrahere, hold holdet kaldt. Du kan komme langt ved å gjennomskue teknikkene. Da blir du ikke så satt ut av de stygge orda eller det kjipe kroppsspråket, og da oppnår ikke herskerne det de vil! Når teknikken er avslørt, kan du lettere konsentrere deg om innholdet i det som blir sagt. Dersom du møter hersketeknikkene på en rolig og saklig måte, vil den som prøver å herske skjønne at dette ikke funker på deg. Sånn kan du bidra til å gjøre deg sjøl uangripelig.

Forsøk å analysere hvilke teknikker som brukes – himlende blikk, ufint språk, hånlig latter, uønska kroppskontakt eller drøyt kroppsspråk?

Ikke gå til personangrep. Dette vil bare føre til at herskeren oppnår det han eller hun vil.

Intensjonen bak er gjerne å skape usikkerhet og få deg ut av balanse.

Spør gjerne den som utøver hersketeknikken hva han eller hun faktisk mener med den kjipe oppførselen. Konfrontasjonen bør du håndtere på en så rolig måte som overhodet mulig. Det er ikke sikkert at den som hersker er klar over at han eller hun gjør det, og det er ikke sikkert at herskeren mener noe vondt med det.

Ta gjerne opp problemet med læreren, din nærmeste leder eller verneombudet på arbeidsplassen Trakassering er et brudd på både likestillingsloven, diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven.

Kilder: http://kilden.forskningsradet.no/artikkel/vis. html?tid=35120 http://gratispafyll.no/2012/11/20/slik-takler-du-hersketeknikker/ http://nn.wikipedia.org/wiki/Hersketeknikk

21 01/2013 CHANGEMAKER

TEMA: TEMA: makt HÅP

Tenke sjæl og mene Mot i brystet og vett i panna har vi masse av, men har får vi muligheten til å påvirke samfunnet? Vi oppsøkte ekspertene for å finne ut av om ungdommer har makt.

Tek s t: K aroline A r ne s en og Tobia s S ønne s y n Fo to: K aroline A r ne s en og Tobia s S ønne s y n En mann som har god peiling på barn og unge er Trond-Viggo Torgersen. Han var Norges første barneombud fra 1989-95, har jobbet i BarneTV og underholdt studenter på universitetene. I 2010-11 ledet han arbeidet med en offentlig utredning som heter ”Ungdom, makt og medvirkning” hvor de jobbet med å finne ut om ungdom har makt og mulighet til å påvirke i samfunnet, og hva som skal til for at ungdom skal få mer makt dersom de har for lite.

- Det som ble viktig for oss i arbeidet med maktutredninga var at ungdommers stemme øves opp til å være synlig hvis den trengs.

At de vet noe om hvordan de kan påvirke, eller at de har kanaler de kan påvirke hvis de vil.

Utvalget som jobbet med maktutredninga fant ut at hvor godt trent man er i å påvirke er et resultat av hvordan man har hatt det i familien under oppveksten, hva man har lært på skolen og at man har en arena hvor man kan få uttrykke seg.

- Skolegangen er noe vi alle har felles i dette landet, og det å ha et skolemiljø som regner med deg som person er viktig. Først og fremst i det å lære ting, men også å få slippe til i klassen, øve på å bryte mening, og ha en stemme. Da øves du opp til å mene noe om ting som det er viktig å mene noe om.

For eksempel hva det betyr å være et demokrati. Trond-Viggo forteller at det er viktig at alle skjønner at man er en del av en verden som man sammen skal være med å ta ansvar for etter hvert, og på skolen burde man få muligheten til å vokse inn sin rolle i demokratiet. Trond-Viggo selv vokste opp i en familie hvor han slapp til med meningene sine da han var barn, og skjønte at valg fikk konsekvenser.

- Folk har så vidt forskjellige ungdomstider og det er mange ting som avgjør hvordan man møter verden. Da jeg var barn var vi ikke vant til å snakke foran klassen. Vi kunne repetere ting vi hadde lært, men å si hva vi syns selv var veldig sjelden. Heldigvis vokste jeg opp i en familie hvor jeg ble opptatt av verden rundt meg, og jeg fikk leke meg fram til svar på store spørsmål. Det driver jeg med enda.

Hvor klar man er for å få makt, og hvor

CHANGEMAKER 01/2013 22

Demokratiet er et sakte dyr,

ungdommer kunne påvirke.

Selv om voksne er mer opptatt av at ungdommer skal bli og udemokratiske prosesser er veldig hørt i dag, så betyr ikke det raske dyr som kan velte store ting hvis automatisk at de skal få lov til å være med og bestemme folk flest ikke har god nok peiling til å noe.

- Det er alt for ofte gjennomskue dem. ”skinndemokrati”.

Ungdommer settes i Trond-Viggo Torgersen kommunale råd eller skoleutvalg som ikke får bestemme noe viktig. Kanskje bare at skolen skal ha Cola-automat, eller at opptatt man er av å få muligheten til å påvirke, utvalget får en slump penger de kan bruke varierer fra person til person, sier Trondtil å lage skoleball. De får ikke bestemme Viggo, men han mener at ungdommer har makt om skolen skal fyre med fossil energi, eller i dagens norske samfunn. om kommunen skal bygge gangvei eller ikke.

- Voksenverden ser ungdom mer nå, de er Det syns jeg ungdommer burde få være med mer synlige for voksne enn de var før. Dermed å påvirke. De som faktisk bruker skolen og er de voksne mer oppmerksomme og opptatt gangveien bør være med på å bestemme ting av hva ungdom og barn tenker. Derigjennom som betyr noe. får de indirekte makt: de er påvirkere av makthavere. Det er kanskje den viktigste Udemokratiske prosesser er makten ungdom har.

”Skinndemokrati” Utvalget så på forskjellige kanaler hvor

farlige dyr

Trond-Viggo har vært opptatt av at ungdom som ikke er med i organisasjoner også må

Det er alt for ofte ”skinndemokrati”. Ungdommer settes i

kommunale råd eller skoleutvalg som ikke får bestemme noe viktig.

Trond-Viggo Torgersen

som ingen har sett før, er det som skal flytte verden det skrittet til høyre eller venstre eller hvor det nå trengs.

Vi ser at ungdomsorganisa­

sjonenes makt er reell. Når de setter inn støtet

klarer de å endre store

­n asjonale og internasjonale prosesser.

Martin Østerdal, LNU

høres, og at det må finnes arenaer hvor de også får mene noe.

- Ungdomsorganisasjoner er viktige, men i tillegg må det finnes arenaer hvor man ikke må ha sååå sterke meninger. Plasser hvor du kan prøve deg frem. For eksempel ungdomsklubber eller diskusjonsgrupper på nett. Der kan man øve seg opp i å mene og diskutere.

Han forteller at dersom ungdommer ikke trenes opp i å tenke seg fram til rett og galt så kan det få forferdelige konsekvenser. For eksempel det som skjedde 22. juli 2011.

- Jeg er redd for at de som ikke engasjerer seg i organisasjoner og sånn ikke skal være godt nok trent i å resonnere. Jeg tror det er en fare for demokratiet i videste forstand hvis flesteparten ikke er med i den demokratiske prosessen, hvis de ikke leser aviser, følger med, bestemmer seg, diskuterer. Da kan man skvalpe over til den ene eller andre siden alt etter hva som er populært for tiden.

Demokratiet er sårbart fordi alle skal med, alle skal telle på et eller annet vis. Demokratiet er et sakte dyr, og udemokratiske prosesser er veldig raske dyr som kan velte store ting hvis folk flest ikke har god nok peiling til å gjennomskue dem.

Ungdommer kan forandre verden

- Jeg tror at ungdoms hjernekraft, og det at de ikke har sett hele verden allerede, er en påvirkningskraft som man ikke kan sette en prislapp på. Den idéverden som kommer ut av et barn som har det bra og som kan se ting

Trond-Viggo tror hundre prosent på Changemaker sitt motto: ”klart vi kan forandre verden”.

- Det blir jo verre og verre å få vridd på knottene, men det går alltid an å forandre verden. Mye av den tankekraften tror jeg at dere som er unge representerer. Når man ikke har begrensninger og bare tror at ting går an, så går det jo an. Jeg er endringsoptimist og tror på det gode i folk, om man bare finner en smart vei inn. Man må påvirke folk til å «tenke sjæl» og så må man samtidig presentere et alternativ som er bedre enn et annet alternativ.

Ungdomsorganisasjonene har makt En annen som er veldig opptatt av barn og ungdommers makt og tilgang på makt er Martin Østerdal, generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). LNU er paraplyorganisasjonen til 97 forskjellige organisasjoner.

- Vi ser at ungdomsorganisasjonenes makt er reell. Når de setter inn støtet klarer de å endre store nasjonale og internasjonale prosesser. Se på kampen mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, for eksempel.

Vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis ikke det hadde vært for ungdomsorganisasjonene.

Og se på Changemaker og land-for-landrapportering. Dette er ting av stor betydning, tunge saker, som ungdommer er de som forandrer.

Martin legger vekt på at disse sakene ikke handler om individenes egen situasjon. Sakene er beviser på at ungdommer tar ansvar for samfunnet, klimaet og verden. Det står ganske bra til med ungdommers makt. I dag kan unge ha viktige roller. Vi har fått historiens yngste minister og Regjeringen har mange unge politiske rådgivere. Men Martin forteller at det fortsatt er en vei å gå i kommunene. Der er det sånn at ungdommer bare ”blir hørt” uten å få påvirke.

- Medvirkningen og makta må være reell.

Det betyr ikke at ungdom slipper til på ett enkelt møte, eller én enkelt konferanse, men at ungdommer får være med i begynnelsen, under prosesser og ikke minst når ting skal settes ut i livet. Ungdommer må få påvirke fra start til slutt.

Står bra til på internasjonale arenaer FN har kommet lenger enn å bare ”høre” på ungdommen. Ban Ki-moon, generalsekretæren i FN, er veldig opptatt av ungdommers makt.

Det er en av hans topp fem prioriteringer, og han har startet noe som heter ”Youth21”.

Det skal utvikles til et permanent forum i FN for ungdom der de skal behandle saker som handler om ungdom i krig og konflikt, ungdom og forsoning, ungdom og økonomi, politikk og sosiale forhold. Ban Ki-moon har også ganske nylig ansatt en Spesialutsending for ungdom som har tilgang til alle FN-organer, skal sikre ungdoms deltakelse og være en vaktbikkje i FN på vegne av ungdom.

- På internasjonale forhandlinger kan også ungdom ha konkret påvirkning. Ungdommer har en unik rolle fordi de kan påvirke både på utsiden og på innsiden. Ungdommer står utenfor forhandlingene og skaper blest med slagord og markeringer, og ungdommer slipper også inn i forhandlingene og kan påvirke beslutningene. Under klimaforhandlingene i Cancun fikk ungdommer offisiell status som berørt part i klimaforhandlingene. Det betyr at ungdommer skal bli hørt og tatt hensyn til.

”Den ekte ungdommen” er engasjert Martin forteller at det er mange som snakker om ”den ekte ungdommen” som uengasjert, litt rufsete og lat. De som engasjerer seg er ofte sett på som ”for flinke” til å være ”vanlig ungdom” - ”Den ekte ungdommen” er et misforstått begrep. Faktum er at ungdommer generelt er flinkere enn de var. De drikker mindre, de røyker mindre, og de er generelt sett gode.

Alle som er med i ungdomsorganisasjoner er med på å velge fram ledere som skal representere dem. Derfor må vi respektere de lederne som ungdommene har valgt. Martin understreker at den makta ungdommer besitter i samfunnet i dag fører med seg et ansvar.

- Det at ungdom slipper inn på maktarenaer betyr også at barne- og ungdomsorganisasjoner må ta ansvaret sitt.

De valgte representantene må ta mandatet sitt på alvor, og samlet under LNU har organisasjonene en felles utfordring: å tale barn og unges sak. Det krever beinhardt arbeid fra alle.

Det at ungdom slipper inn på maktarenaer betyr også at

barne- og ungdomsorganisasjoner må ta ansvaret sitt.

Martin Østerdal, LNU

23 01/2013 CHANGEMAKER

TEMA: makt

Å kreve sin rett I år feirer vi at vi har hatt 100 års stemmerett for kvinner i Norge.

Kvinner utgjør over halvparten av verdens befolkning. At denne gruppa har makt og tilgang til makt er viktig, men ikke alle land slipper kvinnene til i politikken. Det jobbes hardt for å endre det, fordi kvinner er en nøkkel til utvikling.

Tek s t: K aroline A r ne s en | Fo to: Greg Rø dl and Buick / K ir ken s Nø dhjelp

- Å fokusere på kvinner i utviklingsarbeid er utrolig viktig. Hvis du lar være å involvere over 50 % av befolkningen kommer du aldri til å bekjempe fattigdom, sier Berit Strømme Johnson som jobber med kjønn og likestilling i Kirkens Nødhjelp.

Hun forteller at å styrke kvinners rettigheter er helt nødvendig.

- Utfordringene som kommer med fattigdom påvirker kvinner på en annen måte enn menn.

Kvinnene er ofte de som har ansvar for hjemmet, så klimaendringer, matmangel, manglende tilgang til vann og infrastuktur er en byrde som er tyngst for kvinnene.

Når en familie lever under fattige kår får jenter mindre utdanning enn gutter fordi de må hjelpe til hjemme.

- Hvis man må gå fire timer fram og tilbake for å hente vann, så må datteren i huset kanskje være den som gjør det, fordi moren må være hjemme og passe på lillebror eller lillesøster og lage mat. Da kan hun ikke gå på skolen, forteller Strømme Johnson.

Kvinnelige forbilder - Du har jo det afrikanske ordtaket ”utdann en mann, og du utdanner et individ. Utdann en kvinne, og du har utdannet en hel landsby”, sier Strømme Johnson.

Forskning som ble gjort av Massachusetts Institute of Technology i India i 2007 viser en god grunn til at kvinner burde være aktive i det offentlige. Studien viste at i landsbyer hvor kvinner hadde vært politiske ledere var det 45 % større sjanse for at foreldre ville forvente at døtrene skulle ta videregående utdanning.

Og det var 32 % høyere sannsynlighet for at jentene hadde ambisjoner om utdanning selv.

Denne studien viste at kvinnelige ledere som rollemodeller har stor innvirkning på likestillingen blant kommende generasjoner.

Rett til å påvirke Selv om kvinner utgjør over halvparten av verdens befolkning så er de ikke så synlige i det o ­ ffentlige politiske liv. De har kanskje stor påvirkningskraft hjemme, men ikke når det kommer til politikk, lover og regler. På verdens­basis besitter

CHANGEMAKER 01/2013 24

kvinner bare i gjennomsnitt 19,5 % av plassene i nasjonalforsamlingene.

- Kvinner tenker kanskje mer på fellesskapet enn menn på grunn av rollen de har som sjef i hjemmet og som mødre. Derfor er det viktig at de kommer i posisjoner, slik at de kan ta med seg fellesskapstanken i det offentlige også, sier Strømme Johnson.

Tiltak som frigir mer av kvinnenes tid er helt nødvendig for at de skal kunne bidra i politikken. Kirkens Nødhjelp har jobbet strategisk med å styrke kvinners posisjon i Mali siden 2004. Målet er å få flere kvinner valgt ved lokale, regionale og nasjonale valg. Et utgangspunkt for å få til dette er å skaffe til veie redskaper som bidrar til at det daglige arbeidet i hjemmet går mer effektivt. For eksempel kornmøller, slik at kornet ikke må kvernes for hånd, eller brønner, slik at det ikke tar 8 timer å hente vann til familien. Først da blir det litt tid ledig til å delta i det offentlige liv.

- FNs kvinnekonvensjon stadfester at kvinner har like stor rett som menn til å delta i utviklingen av egne lokalsamfunn, som folkevalgte eller ved å bli tatt med på råd når ulike organer skal ta beslutninger. Både det lokale og det internasjonale samfunnet må ta ansvar og legge til rette for at kvinner skal få påvirke, sier Strømme Johnson.

Fokus på kvinner gir resultater 2005 fant Kirkens Nødhjelp ut at kvinners rolle var spesielt svak i tre regioner nord i Mali. ­Dette ville de endre, og gjennom de lokale ­partnerne sine mobiliserte de kvinner til å organisere seg i et nettverk med kvinnegrupper. Der lærte de om politikk og om rettighetene sine, og fant gode kvinnelige kandidater som kunne stille til lokale valg. Deretter jobbet gruppene sammen med religiøse ledere og lokale radiostasjoner for å opplyse folk i lokalsamfunnene sine om at kvinner burde bli lyttet til og få lov til å delta i den offentlige debatten.

Etter valget har kvinnene som ble valgt inn i offentlige posisjoner fått trening og støtte.

Prosjektet har ført til positiv utvikling. I perioden 2004-2009 har antall kvinner som er blitt valgt inn i kommunestyrene i regionene nord i Mali økt med hele 42 prosent. 40 av kvin-

nene som ble valgt inn i kommunestyrene og andre kommunale komiteer, har fått kontinuerlig veiledning i løpet av 2010 og 2011.

- Veiledningen har ført til at de tør å stille krav og spørsmål til valgte ledere, og delta og bidra i den kommunale og nasjonale politiske debatten. Dette har igjen gitt konkrete resultater som blant annet forbedringer i tilgangen til vann, helse, bedre sanitære forhold og utdanning.

Viktige grep for å styrke kvinners posisjon UN Women, FNs kvinnekomité som jobber for likestilling og kvinners rettigheter, gir hvert år ut rapporter om kvinners posisjon i verden og hva som skal til for å styrke den. I 2011 la de fram ti anbefalinger, hvor de fleste av dem handlet om kvinner og juss, altå lover og domstoler. De mener at det er viktig å støtte kvinneorganisasjoner som hjelper kvinner som trenger juridisk støtte og råd, støtte tjenester som sørger for sikre rettssystemer som tar kvinnediskriminering og overgrep på alvor, og å sørge for at kvinner har tilgang til posisjoner.

Det er viktig at kvinner er med på å lage og håndheve lover og regler, slik at disse også svarer på kvinners behov og rettigheter.

- Kvotering av kvinner inn i offentlige stillinger har vist seg å være veldig effektivt for å sikre kvinners tilgang til makt. Også det at utdannede kvinner er synlige i offentlige stillinger kan føre til at flere kvinner tør å anmelde seksuell trakassering, søke rettshjelp og få tilgang til helsetjenester, forteller Strømme Johnson.

Til tross for framgang på lovverk som anerkjenner kvinners rettigheter, er det mange utfordringer knyttet til holdninger, tradisjoner og religiøs praksis som hindrer kvinners rettssikkerhet på linje med menn.

- Vi som jobber med likestilling i utvikling må jobbe både med utdanning, påvirke religiøse ledere, hjelpe mennesker til å få informasjon lovverk og hjelpe til med tiltak som gir kvinner bedre tid og økonomisk frihet. Både menn og kvinner må få kunnskap slik at kvinner kan kreve sine rettigheter, og aktivt være med og bidra til en positiv samfunnsutvikling.

Informasjon til hele samfunnet: Lokale radiostasjoner spilte en viktig rolle i informasjonssprednineg og kvinners rett til å delta i valg og beslutningsprosesser i Mali.

partnerorganisasjoner fikk Salma Issa Maïga Diarra mot til å stille til kommunevalg i hjembyen sin Gao, nord i Mali. Partiet hun hadde jobbet i kulissene for i mange år nektet å ha en kvinne høyt oppe på valglistene, så hun fikk med seg respekterte mennesker i byen og laget en egen valgliste med uavhengige kandidater. Mange stemte på henne og hun fikk plass i kommunestyret. Der ble hun valgt til viseordfører og leder for kommiteen for hygiene og avfallsortering. Hun hadde allerede brent for denne tematikken i mange år før hun ble valgt. Og med Diarra på topp ble det harde bud. Hver eneste innbygger må rydde. Hun vil pålegge alle friske å delta i jevnlig opprydding av Gao. Opplæring i avfallshåndtering bør være obligatorisk. Aller helst vil hun hjem til folk og sjekke at de holder ting rent, vasker tallerkener ordentlig og ikke kaster oppvaskvann ut på gata.

- Bare slik kan vi hindre spredning av smitte og forebygge sykdommer. Det vil lette trykket på helsesektoren. Man må ha en kvinne på topp for å se nødvendigheten av hygiene i et større perspektiv, sier Salma Issa Maïga Diarra.

Gjennom kapasitetsbygging i kvinnegrupper startet av en av Kirkens Nødhjelps

FAKTA

Berit Strømme Johnson: Jobber med ”gender” (kjønn og likestilling) i Kirkens Nødhjelp.

Kvinner og makt

Tid til å delta: å sette kvinners rettigheter og interesser på agendaen er viktig for å øke kvinners evne til å delta i beslutningstakning. Å bygge brønner i landsbyene gjør at kvinner kan bruke tid på å delta i samfunnsdebatt og politikk.

• FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) ble undertegnet på FNs generalforsamling i 1979. Den ble laget for å avskaffe alle former for diskriminering for kvinner. FNs kvinnekomité, UN Women, skal jobbe for at kvinnekonvensjonen blir fulgt.

• Til tross for at kvinnekonvensjonen er en av FNs mest anerkjente avtaler, er det også den med flest individuelle reservasjoner mot seg. Det betyr at det er veldig mange land som har signert konvensjonen, men nekter å godta noen punkter ut ifra religiøse og kulturelle begrunnelser. Det punktet som det er flest reservasjoner fra er artikkel nummer 16, som garanterer kvinners rettigheter innenfor ekteskap og familie.

• Kvinner utgjør 51 % av verdens befolkning.

• På verdensbasis har kvinner bare 19,5 % av plassene i nasjonalforsamlingene • Kvotering er effektivt: det finnes 33 land som har 30 % eller større andel av kvinner i nasjonalforsamlingen, og i 26 av disse landene har det vært kvoteringssystemer. Altså at det har vært regler for hvor mange prosent som skal være kvinner • I land hvor kvotering har blitt brukt som virkemiddel har flere kvinner fått tatt del i maktens sentrum, og mer moderne lover om vold mot kvinner, arverettigheter, helsetjenester og arbeidsrettigheter har fulgt med.

Tall fra UN Women 2012.

25 01/2013 CHANGEMAKER

Russ

l an

d

Bak R’en i BRICS De fem landene som ligger bak forkortelsen BRICS blir av noen omtalt som en voksende maktfaktor i det internasjonale samfunnet, mens andre mener dette kun er en samling bokstaver. For Russland er det å være et BRICS-land en kilde til selvtillit på den internasjonale arenaen. Som de andre BRICS-landene har Russland en voksende økonomi, men denne utviklingen kan blant annet trues av for stor avhengighet av olje og gass.

Nevskij Prospekt går som en hovedpulsåre gjennom Russlands nest største by, St. Petersburg. Det kan virke som at uansett hvor man går, vil man etter hvert støte på denne kombinasjonen av handlegate og seksfelts motorvei.

Det fins et munnhell som sier at St. Petersburg slapper av mens Moskva jobber, noe som sies med stolthet blant byens innbyggere. Men tempoet og trafikkstøyen her er likevel heftig nok for den som synes at Karl Johan kan være litt for travelt på en lørdag formiddag. I løpet av de 4,5 kilometerne som utgjør gaten, finner man fire Zara-butikker, tre H&M og flere store kjøpesentre med filialer av alle klodens butikkjeder. Her handles det 7 dager i uken, nesten døgnet rundt. Og hvis du blir sliten av folkemylder og prøveromskøer kan du ta turen til Kupstov Eliseevix, konditoriet som har prydet Nevskys siden før revolusjonen i 1917, for en

kopp te og makroner som smelter på tungen.

Etter noen timer på Nevsky Prospekt vil man ikke ha noen problemer med å se for seg Russland som en voksende og fremadstormende økonomi. Her er det velstand og kjøpekraft så langt øyet rekker.

Uttrykket BRIC ble brukt for første gang i 2001 av Jim O’Neil, en økonom ved investeringsbanken Goldman Sachs. BRIC står for landene Brasil, Russland, India og Kina. Denne gruppen land hadde det til felles at de var økonomier med høy vekst og stort potensiale.

Det ble spådd at landene ville ha de største økonomiene i verden innen 2050. BRIC-landene har trykket denne betegnelsen til sitt bryst og i 2009 ble det første toppmøtet mellom de fire landene arrangert i Yekatarinburg i Russland. I 2010 ble Sør- Afrika også innlemmet i klubben og BRICs ble til BRICS med stor S. Russiske myndigheter har ved flere anledninger kommet med uttalelser som tyder på at det å være et BRICS-land er viktig for Russlands identitet.

Under toppmøtet i 2009 uttalte daværende president Medvedev at BRIC-møtet kunne skape forutsetninger for en mer rettferdig verdensorden. Hva nåværende president Putin mener om samarbeidet er mer uklart, men det at han ikke møtte opp personlig på toppmøtet i New Dehli i 2012 kan være et signal.

Var det noen som sa oljeavhengig?

Oljeavhengig: Russland er oljeavhengig og trenger flere bein å stå på, sier professor Vadim Kapustkin.

CHANGEMAKER 01/2013 26

I en stillere gate en halv times gange fra Nevskij ligger Statsuniversitetet i St. Petersburgs økonomiske fakultet i en vakker bygning i art nouveau-stil. I trappeløpet henger alle vinnerne av Nobelprisen i økonomi, og vokter over

studentene med hornbriller og alvorlig mine.

Innerst i en lang gang, i et kontor fylt av bøker og den obligatoriske tekokeren, finner vi Vadim Kapustkin, professor i økonomi med verdens oljemarked som spesialfelt.

– Jeg mener at Russland hører hjemme blant BRICS-landene, sier han, vi er en voksende økonomi, med et stort potensial som ikke er fullt utviklet ennå. Vi har likevel en lang vei å gå, vi trenger å utvikle bedre økonomiske institusjoner og regelverk. Alt i alt er det mange økonomiske indikatorer som ser bedre ut for Russland enn mange land i Vest-Europa. Vi har blant annet lav arbeidsledighet på 6,5 % og en stabil valuta, sier han.

Kapustiken er likevel ikke helt sikker på at ting går i riktig retning.

- Vi har et stort behov for å diversifisere økonomien vår. Altså, å satse på flere ting. Vi står på ett bein, nemlig olje- og gassbeinet, forklarer han.

I Russland er det ikke mange som tar deg alvorlig hvis du ymter frempå om at også Norge har et visst problem med oljeavhengighet.

- Dere forvalter deres naturresurser på en bedre måte, hevder Kapustkin.

Han anslår at i Russland kommer rundt 25 % av BNP og rundt 30 % av statsbudsjettet fra olje og gass eller næringer som er indirekte knyttet til denne sektoren.

- Dette er kortsiktig økonomisk planlegging og det gjør oss enormt sårbare for endringer i oljeprisen, sier han.

Ifølge Kapustkin er det ingen vilje hos politikerne til å gjøre aktive grep for å endre denne utviklingen. Det er mye snakk om å satse på

Gode bakervarer: På konditoriet i handlegata Nevsky Prospekt i St. Petersburg er det lett å få en følelse av at Russland er et land i økonomisk vekst.

Vanskelig å finne en felles agenda: Professor Nikita Lomagin forteller at Russland trives godt i fora hvor man kan diskutere uten å forplikte seg. Det er vanskelig for BRICS-landene finne noe alle kan være enige i.

Vil bli eksperter og forandre Russland: Økonomi og finans-studentene Alexei, Mikhail, og Katya ønsker et annerledes Russland i framtiden. Et Russland som ikke er oljeavhengig og som er fritt for korrupsjon.

innovasjon, forskning og utvikling år etter år, men ingenting skjer. Et annet stort problem for økonomien er den enormt skjeve inntektsfordelingen. I de store byene som St. Petersburg og Moskva finnes det mye rikdom, men enkelte steder på landsbygda er det mange som lever uten innlagt vann og strøm. Dette er noe som går igjen i alle BRICS-landene, men er et hinder for en sunn økonomisk utvikling.

Vanskelig å finne en felles agenda -Det er viktig å huske på at det var ikke vi som kom på betegnelsen BRICS, påpeker Nikta Lomagin, men nå forsøker vi å bruke den til vår fordel. Nikita Lomagin er professor ved det samme fakultetet som Kapustkin, men vi møter han i lokalene til Det Europeiske Universitetet i St. Petersburg, der han underviser internasjonale studenter i Russlands utenrikspolitikk en gang i uken.

- Det begynte som en økonomisk betegnelse, men nå har det blitt en av våre plattformer for utenrikspolitikk. Russland liker seg i denne typen internasjonale fora, forteller Lomagin om BRICS-landenes toppmøter.

- Der kan man diskutere saker som angår oss uten å være nødt til å forplikte oss til noe.

Russland har en forestilling om at man er omringet av fiendtlig innstilte land og da er det trygt og godt å ha noen gode samarbeidspartnere. Å være medregnet i denne gruppen hjelper på selvtilliten, fortsetter han.

Lomagin er likevel skeptisk til at BRICS-landene skal kunne opptre som en samlet blokk på den internasjonale arena. Det er vanskelig å finne en virkelig felles agenda, hevder han, og det er andre fora som er viktigere for Russland, som det å være en del av G-20. Den delen av samarbeidet mellom BRICS landene som fungerer best er samarbeidet på lavere nivå, som studentutvekslinger og samarbeid innenfor sektorer som helse og utvikling.

Etter Sovjetunionens fall kuttet Russland kraftig ned på sin bistand til utviklingsland.

Dette har de begynt å trappe opp igjen.

Mange i Russland mener at vi må få orden på hjemmebane før vi kan begynne å hjelpe

­ ndre, forklarer Lomagin, men dette er en a viktig del av Russlands rolle som en økonomi man kan regne med i verden. Vi ønsker å fremstå som en ansvarlig internasjonal aktør ved å jobbe gjennom internasjonale organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og FNs utviklingsprogram.

Inn i WTO- varmen Man kan ikke forstå Russlands plass i den globale økonomien uten å snakke om landets ferske medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO). I 2012 ble fikk Russland bli med i organisasjonen, 18 år etter de leverte sin søknad. Russlands forhandlingsleder Maxim Medvedkov, har uttalt til nyhetsplattformen Voice of Russia at medlemskap i WTO ikke ville ha noen store negative konsekvenser for Russland. Selv om man blant annet blir nødt til å senke importtollen på kjøretøy, mener han at russisk industri kan takle dette. Lomagin og Kapustkin er enige i at medlemskap i WTO i det store og hele er et skritt i positiv retning. Lomagin mener at Russland nå vil få muligheten til å klage inn land som diskriminerer russiske varer. Kapustkin på sin side peker på at dette også sannsynligvis vil føre til at arbeidsplasser i mindre konkurransedyktige næringer i Russland vil gå tapt. Medlemsskapet er såpass nytt at ingen av de to professorene føler at de kan si noe om hvilken rolle Russland vil kunne spille i organisasjonen forøvrig.

Ung skepsis I kantina i første etasje på Det Europeiske Universitet møter vi studentene, Mikhail, Alexei og Katya. De studerer alle tre økonomi og finans.

I universitetskantina er man langt unna makronene på Nevskij Prospekt. Her er det enkle supper og varmretter som gjelder, som et billig og effektivt måltid før neste forelesning begynner. For hyggens skyld er vinduene pyntet med

LES MER: Les mer om BRICS sin rolle i verden på side

juletrelys fra Ikea og fra en radio på disken insisterer Celine Dion på at ”my heart will go on”.

- Hvorfor vil du snakke om Russland som et BRIC-land, utbryter Alexei undrende, det er vel helt klart at vi ikke hører hjemme blant dem.

Snakker fortsatt folk om Russland som en voksende økonomi?

Det er tydelig at studentene har en mye mer pessimistisk forståelse av situasjonen i dagens Russland enn den eldre garde.

– Vi kan ikke sammenligne oss med de andre BRICS-landene, fortsetter Alexei, det går jo fremover med dem.

De tre studentene er enige om at Russlands største problem når det gjelder økonomien er det ensidige fokuset på olje og gass.

- Vi har hatt en kunstig vekst på grunn av ­økning i oljeprisen, forklarer de, men vi har ingen ting annet å falle tilbake på.

De er også enige i at problemet ligger i ­l andets politiske situasjon, noe som også ifølge dem skremmer bort utenlandske i­nvestorer.

-Det er ikke en gang vits i å nevne problemet med korrupsjon, skyter Mikhail inn, det er så åpenbart at vi ikke trenger å snakke om det. De forteller at de fleste andre studenter de kjenner er politisk engasjerte. Katya tror likevel mange ikke orker å bry seg fordi det virker håpløst. Når det gjelder hva man som student kan gjøre for å endre på situasjonen i landet, er de mer usikre.

- Den beste måten å hjelpe Russland på er å bli de beste innenfor vårt felt og så prøve å påvirke, sier Katya, og de andre er enige.

Alle tre ønsker å jobbe som forskere når de er ferdige med studiene -De fleste vi kjenner ønsker å flytte fra Russland når de er ferdige å studere, forteller de, men selv ønsker de å bli boende. Vi er glade i Russland selv om vi ikke liker måten landet styres på.

13 27 01/2013 CHANGEMAKER

Dette passer for deg om du vil reise til spennende land og se fattigdom på nært hold.

OG GJØRE NOE MED DET!

Communication for Change Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram for ungdommer som vil reise, lære og engasjere seg i kampen mot fattigdom og urettferdighet.

Er du mellom 19 og 23 år og vil bruke et år på å forandre verden? Reiselysten? Dette ettårige utvekslingsprogrammet tilbyr forberedelseskurs i Kenya, reise i tre måneder til Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner i sør og forandringsturnè i Norge. Du får også muligheten til å ta høgskolestudier i utviklingsfag (30 studiepoeng). På våren får du muligheten til å bruke kunnskapen og engasjementet ditt på mange ulike arenaer, og du blir introdusert for ungdomsorganisasjonen Changemaker, som jobber med kreative og tøffe politiske kampanjer mot fattigdom og urettferdighet. Hele programmet varer i ett skoleår.

Communication for Change er et år som garantert gir deg nye utfordringer og tanker.

Søknadsfristen for CFC er 7. april 2013 – søk, da vel!

CHANGEMAKER 01/2013 28

NR 1, 2013 .-14. april Årssamlinga 12 angemaker. Det

organet i Ch hø yeste demokr atiske re på Årssamlinga er det råret! I år skal vi væ ake em ste møtet i chang sak og er att deb d me er helt klart det viktig lo, og det blir en helg Os i le sko s. en sko dås pei Ellingsru holdning og så sosial moro, under spapir lesing, men og Årssamlinga: på es mm ste be te i Dette er noe av det som re, hvem som skal sit re leder og nestlede - Hvem som skal væ andre ver v sentralst yret og ha rmen vår ttfo pla ske liti po - Den 2/2 013 201 for - Handlingsplan e tig at vår e ten tek - Ved stemme, så det er vik Changemaker har en i noe? Har nig ue du Alle medlemmene i Er e? no i linga. Er du enig t til å være med å vi er mange på Årssam anisasjonen vår? Lys org om r me re læ å til du lyst på Årssamlinga! bestemme? Bli med r ngemaker.no/hvaskje Les mer på ww w.cha

Husk å be tale medlemsavgif te

n!

Man teller bare som me dlem i Changemaker hvis man er betalende medlem. Me dlems avgiften er på 90 kroner for de som har vært med i mer enn et år, og på 50 kroner for de som er nye. Jo flere vi er, jo mer kan vi påv irk e politikerne våre, og jo mer for and rer vi verden!

Lyst til å star te lokalgruppe?

Lokalgr uppe er gø y! Les mer om lokalgruppeli vet og finn en lokalg på side 9, ruppe i nærhete n av deg. Hv a? Fin ikke noen lokalg nes det ruppe der du bor?

St ar t en da vel! De ikke vanskelig i de t er t hele tat t. Alt dere tre nger er å være tre st ykke r som har lyst til å være med i gr uppa, også se nder dere en mail til nma@nc a.no for å få vite hvordan dere går videre derfr a. Le tt som en plett, også får man sy kt mye moro ut av det!

Har du lys t på verv i Change­ m a k e r?

Nominasjonskommiteen dri ver i disse dager og snakker med folk som har lyst til å ha ver v i Changemaker. De skal lage en innstilling (et for slag) til hvem som burde sitte i hvilke ver v, ogs å ska l det te diskuteres og vedtas på Årssamlinga.

Disse ver vene skal nom inasjonskomiteen finn e folk til: - Leder og nestleder e - Sentralst yret - Alle de politiske utv algene (fred, gjeld og kapitalfluk t, internasjonal han del, global hel se og klim a og miljø) - Internasjonalt utv alg - Neste års nominasjo nskomité - Kontrollkomiteen Nominasjonskomitee n vil gjerne snakke me d deg hvis du kunne tenke deg et ver v, eller hvis du kje nner noen som du tror pas ser til ver v! Skr iv mail til nomkom@changemake r.no.

r!

Vinn fete premie viktig! Hv is du ver ver Ver ving er moro og akerdritfine nye changem 8 sty kker får du den tilsendt få å for og on asj orm genseren! For mer inf erv ing o/v r.n w.changemake ver vemateriell, se ww

30 01/2013 CHANGEMAKER

LEDER

Pep talk Jeg har titt og ofte behov for en pep talk. Og av og til, når jeg egentlig bør gjøre andre ting, finner jeg heller morsomme greier på internett. Der fant jeg Kid President på You Tube. Herlighet, for en fyr. Og for en pep talk! ”Verden trenger at DU slutter å være kjedelig…vi er skapt til å være awesome” Så la meg gi peptalken til Kid President videre til dere changemakere der ute. Vi har nemlig vært ganske mye awesome i det siste.

Vi har nettopp avsluttet en fantastisk kampanje for et etisk oljefond. Det å rulle en over to meter høy sparegris rundt i Bø sentrum er alt annet enn kjedelig på min awesome-skala. Vi har sunget svensk listepop mens vi har laget oljefondssvinesti på gata over hele landet. Vi har også delt ut boller til folk utenfor Finansdepartementet, og bedt dem ta seg en bolle og la Etikkrådet gjøre jobben sin.

Det er ganske kult å få over 80 oppslag i media om rapporten vi lanserte for et etisk oljefond samme dag som den ble lansert.

Og det er kult at den posisjonen vi nå har bygd oss opp på temaet, gjør at rapporten vår blir trukket fram av Venstre-leder Trine Skei-Grande i hennes spørsmål til utviklingsministeren i åpningssesjonen av Stortinget i høst.

Changemakere har aksjonert og skapt balluba over hele landet.

Til og med A1 har spilt live på changemakeraksjon på senteret i Knarvik. Det blir som høna eller egget, hvem var der på grunn av hvem liksom. Vi var der i hvert fall, og det var A1 også!

Kampanjen ble avsluttet med brask og bram på selveste valentinsdagen, med konfekt, glitterplakater, hjertegirlander og hjertesolbriller. Intet mindre enn 7376 underskrifter fra nordmenn som ville sette hjartet til Finansministeren tilbake på rette staden, ble overlevert statssekretæren. Med krav om pensjonspenger tjent på etisk vis.

Oljefondsdebatten når stadig nye høyder, og den har bare så vidt begynt. For med å avslutte kampanje mener jeg selvfølgelig ikke å legge ned sjappa. Vi har enda en vei igjen til et etisk oljefond. Og vi rykker stadig nærmere. Flere og flere begynner å bry seg, noen partier har formulert etisk oljefondspolitikk i partiprogrammene sine før valget til høsten. Vi ser at flere og flere av ungdomspartiene også ønsker et etisk oljefond,

CHANGEMAKER 01/2013 30

og vil nå ta kampen med moderpartiene sine. Alt dette fordi Changemaker har vært synlige, kreative, smarte og ikke minst awesome denne høsten.

Så la oss gi norske politikere en pep talk. Om at det er vår framtid, våre penger. Vi vil ikke at de skal tjenes på bekostning av andre menneskers liv og helse. Og det skal vi få til, vi er allerede på god vei. Takket være alle dere!

Som Kid President sier; ”Ikke slutt å drømme. Med mindre drømmen din er teit”. Enig.

Leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge

Aktivistaktiviteter

Changemakeren

KRYSSORD 1) 2) 3) 4)

Årstid preget av snø ”verdensspråket” ”BRIKS-landene” består av Sør-Afrika, Brasil, Kina, India og…

Hva heter styreformen hvor én enkelt leder eller en liten gruppe har all makt?

5) Det eneste selvstendige landet i Afrika med spansk som offisielt språk.

6) Hva heter landet som feirer 100 år med stemmerett for kvinner i 2013?

7) Hvilken beryktet sjørøverkaptein bor i Dyreparken i Kristiansand – like ved der hvor Changemaker skal arrangere sommerleir i 2013?

8) Fra 1989-95 var Trond-Viggo Torgersen det første…

9) Hva heter skolen/leirstedet hvor Changemaker skal arrangere sommerleir i 2013?

10) Hvilken keiser så Bokassa, tidligere diktator i Den sentralafrikanske republikk, veldig opp til?

11) I hvilket land var Mobutu diktator? Den demokratiske republikken...

12) Hvem er det som har ansvaret for å overvåke at Oljefondet ikke bryter de etiske retningslinjene?

13) Hva heter atomvåpen på engelsk?

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Changemakeren: Maria Soot-Ryen Kor gamal er du?

20 år.

Løsningsordet dukker opp i de røde firkantene. Send løsningsordet på mail til karoline.arnesen@nca.no og vær med i trekningen av en stilig t-skjorte.

TRE TØFFE FRA TORBJØRN Tema: – Makt 1. Hvem sa ”All makt i denne sal”, og hvilken sal siktet han til?

2. Det finnes mange styreformer i verden, men hva betyr det at et land er et ”kleptokrati”?

3. Det britiske imperiet er for lengst historie, men Dronning Elisabeth II er fortsatt formelt statsoverhode for en rekke tidligere kolonier. Hvor mange?

Kva driv du med om dagen?

Studerer årsstudium i utviklingsstudiar på deltid, jobbar litt i barnehage og så blir det mykje teater og ikkje minst Changemaker.

Kvifor vart du med i Changemaker?

Blei verva av ei venninne som berre ville ha vervepremie då eg var 15, men eit par år seinare bestemte eg meg for å dra på SNU, trass i at eg ikkje kjente nokon. Det er noko eg aldri har angra på at eg gjorde!

Korleis er det å vere student i Changemaker?

Det er veldig gøy! Changemaker er fint både som sosialt nettverk i tillegg til at vi i studentgruppa kan sette oss meir inn i bakgrunnen for kampanjane og temaa vi jobbar med og ”nerde litt”, det er gøy, Du driv med Changemaker-konfirmantar, kva er greia?

Det er ei i Kirkens Nødhjelp som har sett i gang Changemaker-konfirmantar i nokre kyrkjelydar her i Trondheim.

Det betyr at konfirmantane har ein del om Changemaker, rettferd, fattigdom, utvikling og slike spørsmål i konfirmantopplegget sitt. Dette har dei valt i staden for KRIK, villmark eller andre ting. Eg og eit par andre frå studentgruppa kjem og har nokre samlingar med dei i løpet av året. Ein kjempebra måte å engasjere konfirmantar på!

Kva er det kulaste du har gjort i CM? Hmm. Eg er glad i å stå på stand og samle inn underskrifter då, og det blir det mykje av i Changemaker :) Har du eit forandre-verda-tips?

Eg trur på dei små tinga, og ikkje minst haldningar, det er viktig! Haldningsarbeid blant ungdom er kjempeviktig!

31 01/2012 CHANGEMAKER

Svar: 1. Johan Sverdrup i 1872, som ville at ministrene måtte møte i Stortinget og stå til ansvar for regjeringens politikk.

2. At den eller de som har makten i landet bruker den til å stjele til seg rikdom og ressurser.

3. 15. Det er Antigua and Barbuda, Australia, Bahamas, Barbados, Belize, Canada, Grenada, Jamaica, New Zealand, Papua New Guinea, St. Kitts and Nevis, St. Lucia, St. Vincent and the Grenadines, Solomonøyene og Tuvalu.

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

B-Economique

Alle changemakere, både nye og gamle, er invitert til Changemaker sitt høyeste demokratiske organ: Årssamlinga 2013 på Ellingsrudåsen skole i Oslo.

Lær om politikken vår

Hvordan skal vi påvirke?

Hva skal vår neste kampanje handle om?

Hvem skal vi påvirke?

Hvordan skal vi jobbe?

Treff gamle venner God mat

Debatter

Hva skal vi mene?

Forstå hvordan vi henger sammen

Hvem skal være leder i Changemaker?

Hvem skal sitte i Sentralstyret?

Vitser fra ordstyrerne

Hva skal vi mene om handel?

Les mer og meld deg på: www.changemaker.no

Treff nye venner

Les den politiske plattformen God gammaldags allsang

Kom på Årssamlinga 12.-14. april

DU ER MED OG BESTEMMER