FORHANDLINGER - Changemakermagasinet nr 1 2012

changemaker

magasinet

Nr. 1 - 2012

forhandlinger

hvordan blir vi enige?

spillteorier

1 01/2012 CHANGEMAKER blir ungdommer hørt?

Stigekampanjeoverleve VinterSNU 2012 f o to: K r is tine Lindeb ø og Vegar d Fos eide

CHANGEMAKER 01/2012 2

ering og

3 01/2012 CHANGEMAKER

Changemaker-magasinet er gjeve ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

ANSVARLEG REDAKTØR: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang

Redaktøren

TAR ordet:

Det engelske ordet for forhandling, “negotiation” kommer av det latinske ”netgotiationem”, som betyr ”forretninger”, eller ”trafikk”. Ordet er satt sammen av forstavelsen ”neg” som betyr ”ikke”, og ”otium” som betyr ”fritid”. Altså, ”negotiation” betyr ”Mangel på fritid”. Forhandlinger er ingen lek, hvis vi forstår opphavet rett, og det foregår travle forhandlinger i det internasjonale samfunnet hele tiden. Forhandlinger er det som bringer oss nærmere globale løsninger. I temadelen fra side 11 til side 23 prøver vi å svare på noen viktige spørsmål om forhandlinger.

Redaksjonen lærte masse da vi skreiv det, og jeg håper du koser deg når du leser det.

I løpet av februar har Changemaker hatt kampanjeinnspurt som endte med en overlevering av 8023 underskrifter til Trond Giske, med krav om et mer rettferdig handelssystem. På Lillehammer har de vært ett flott VinterSNU, som du kan se på bildene på side 2 og 3. Landsstyret har vedtatt krav for hovedtemakampanjen om global helse som skal lanseres på SommerSNU 24.-29. juni.

Du kan sette deg inn i litt av problematikken på side 6, og se hva slags snusk Snusklock Holmes har gravd opp denne gangen.

Nå retter organisasjonen nesa mot Årssamlinga hvor changemakere selv skal forhandle om veien framover. Det blir spennende å se om man kommer til enighet, og hva det vil ha å si for arbeidet i året som kommer. For på norsk er begrepet ”forhandle” litt enklere. ”Forhandling” betyr ”det som skjer før handlingen”.

Det er nødvendig å bli enige om hva man skal gjøre hvis man skal handle sammen, og hvis man skal forandre verden går det ikke an å gjøre det alene.

Kos deg med magasinet!

Karoline Arnesen

CHANGEMAKER 01/2012 4

REDAKTØR: Karoline Arnesen Kontaktinformasjon: Karoline Arnesen Changemaker, Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo, Tlf: 917 91 751 Epost: karoline.arnesen@nca.no www.changemaker.no REDAKSJONEN: Ida Thomassen Helene Onshuus Kristine Marie Sandvoll Lindebø Maja Gudim Burheim Mattias Bergset May Therese Vorland Rakel Biørnstad Vegard Foseide BIDRAGSYTARAR: Alexander Harang Frikk Hugo Bø Nesje Ingebrikt Kvam Ingrid Aas Borge Johan Nordgaard Hermstad Markus Nilsen Peter Ringstad Ragnhild Stav Thea Sofie Rusten Torbjørn Gjefsen FORSIDEFOTO: Shutterstock Denne publikasjonen er muliggjort med støtte fra Norad.

DESIGN OG TRYKK: GRØSETTM

INNHOLD

12

14

26

24

INNHOLD 06 Changemaker er Snusklock Holmes 09 Lokalgruppa: Lillehammer 10 Samfunnslære med Asle 11 TEMA: FORHANDLINGER 12 Hvorfor samarbeid lønner seg, og litt til..

14 Framtidas stemmer 16 Verdas handelsorganisasjon 18 Få en slutt på uansvarlig våpensalg 20 Korleis blir ein einige?

22 Rio+20 – hva er det, egentlig?

24 Korrespondentbrevet: Sri Lanka 26 Banjobistandsaktivistane

5 01/2012 CHANGEMAKER

Snusklock Holmes

Changemaker er Snusk Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) er Norges sparebøsse med rundt 3000 milliarder investert i over 8500 selskaper i verden. Changemaker finner frem lupen og skal i løpet av året google dem alle. Har sparegrisen svin på skogen?

Tek s t: The a S ofie Ru s ten og Ingr id A a s Bor ge Illu s tr a sjon: Rakel Biør n s t ad

Snusk 5

Mer butikk enn etikk Oljefondet har rykte på seg for å være blant de fondene i verden som tar etikken mest på alvor. Derfor har øyebryn hevet seg i flere land etter at Finansdepartementet i desember besluttet å ignorere anbefalingen fra sin egen vaktbikkje – Etikkrådet – om å trekke pengene ut av det statlige kinesiske oljeselskapet PetroChina. PetroChina eies av China National Petroleum Corporation (CNPC), som driver utbygging av rørledninger for olje og gass i Myanmar, tidligere kjent som Burma. Ifølge grundige undersøkelser fra Etikkrådet samt andre store internasjonale organisasjoner, har utbyggingen ført til omfattende overgrep mot lokalbefolkningen gjennom tvangsarbeid, tvangsflytting av hele landsbyer, tortur og drap.

At Finansdepartementet valgte å ikke følge anbefalningen fra Etikkrådet, er en tydelig indikasjon på etikkens rolle i forholdet til profitten. Begrunnelsen; datterselskap skal ikke måtte svi for hva moderselskapet driver med, selv om datter- og moderselskapene i denne saken er så godt som samme selskap. Det har blitt spekulert i om dette er en politisk vurdering grunnet Norges anspente forhold til Kina etter fredsprisutdelingen.

Den grunnleggende bærebjelken i Oljefondets investeringer er å tjene penger til framtidige generasjoner. Økt profitt er vel og bra, men det skal ikke gå på bekostning av fattige mennesker andre steder i verden.

Vi vil ikke arve skitne penger!

CHANGEMAKER 01/2012 6

DETTE ER OLJEFONDET FINANSDEPARTEMENTET Oppdragsgiver til både Norges Bank og Etikkrådet. Vedtar uttrekk etter Etikkrådets vurdering

NORGES BANK (NBIM) Plasserer oljepengene i selskaper, ca 8500 pr dags dato

NOTISER

Utsatt. Igjen.

klock Holmes Snusk 6

Ut døra, inn kjøkkeninngangen I 2009 vedtok Finansdepartementet å trekke sine aksjer i det kanadiske gruveselskapet Barrick Gold på grunn av grove miljøødeleggelser på Papua Ny-Guinea.

Avfallet fra Barrick Golds gullutvinning lagres i deponier hvor tungmetaller som kvikksølv og arsenikk siver ut i drikkevann og gjør lokalbefolkningen alvorlig syke. I verste fall med døden som følge. Året etter uttrekket gikk Oljefondet inn med to millioner kroner i datterselskapet til Barrick, nemlig African Barrick Gold som driver gullutvinning i Tanzania. Barrick Gold eier 73,9% av dette datterselskapet. Noen liker mora, andre liker dattera. Oljefondet liker begge, så lenge de gir oss mye penger.

Fordi uttrekket i 2009 ble gjort på bakgrunn av driften på Papua Ny-Guinea og ikke i Tanzania, kan Finansdepartementet vri seg unna situasjonen ved å si at datterselskapet ikke kan ta ansvar for moderselskapets drift.

Kirkens Nødhjelp kan derimot vise til like miljøødeleggende virksomhet i Tanzania.

Saken om Barricks opprydningsansvar og legebehandling for lokalbefolkningen gikk helt til det tanzanianske rettsvesenet.

Statssekretær i Finansdepartementet Hilde Singsaas mener dette ikke er en del av vårt investoransvar, og at vi ikke kan gi kompensasjon til alle som mener seg berørt når vi er eier i over 8500 selskaper.

ETIKKRÅDET Vaktbikkja som undersøker om selskapene NBIM plasserer pengene i bryter de etiske retningslinjene

Klimameldingen, som vi har ventet så lenge på, er utsatt for fjerde gang og forventes tidligst å være ferdig i juni. I Klimameldingen skal regjeringen legge frem planen for hvordan Norge skal kutte sine klimagassutslipp og nå sine klimamål.. Sist regjeringen utsatte Klimameldingen var midt under valgkampen i fjor.

Ifølge miljøvernminister Solheim skyldtes utsettelsen 22. juli. Solheim kalte utsettelsen udramatisk, og lovet at meldingen senest ville komme i januar eller februar.

Nå er den altså utsatt. Igjen.

Har du glemt noe, herr landbruksminister?

I desember kom Regjeringens matmelding, ”Velkommen til bords” ut. Den tar for seg landbruk og matproduksjon i et over 300 sider langt og grundig dokument. Det den imidlertid ikke sier noe om er eksportsubsidier. Eksportsubsidier er tilskudd fra staten som gis til norske bønder som produserer mat vi kan selge til utlandet. I Norge gjelder dette blant annet norsk laks og Jarlsbergosten. Norge dumper ikke disse varene i fattige land, men det at vi bruker eksportsubsidier gjør det vanskelig for Norge å gå imot EU og USA sin ekstreme eksportsubsidiering, overproduksjon og dumping av matvarer i fattige land.

Denne dumpingen fører til at afrikanske bønder ikke får solgt varene sine på de lokale markedene.

Ministermøte i WTO

I desember var det nok en gang ministermøte i ”Doharunden” eller ”utviklingsrunden” i WTO. Dette er en forhandlingsrunde som har stått stille siden 2001 fordi de rike landa ikke vil møte de fattige landas krav, og omvendt. Denne gangen var Jonas Gahr Støre så vidt innom møtet, og fraråda land å bruke aktiv næringspolitikk. Det vil i bunn og grunn si at han fraråda USA og EU å dumpe så mye mat, og at han ba de fattige landa om å ikke beskytte markedene sine. Altså, han sa at de fattige landa ikke får klatre opp utviklingsstigen, men sier samtidig ifra til USA og EU at det er feil at de kaster tomater ned på dem.

Norske våpen selger som varmt hvetebrød

Ferske tall fra statistisk sentralbyrå viser at Norge eksporterte våpen for over 2,6 milliarder kroner i 2011.

Dette er omtrent like mye som vi eksporterte våpen for i 2010. Eksport til USA i kategorien ”deler til kanoner, artilleri, haubitsere, bombekastere, utskytningsramper for raketter og granater, flammekastere med mer” har gått drastisk ned siden 2010, men eksport til land i og utenfor Europa har økt. Norge eksporterte blant annet bomber, granater, torpedoer, miner og raketter for en verdi av 168 millioner kroner til Tyrkia, og doblet våpeneksporten til både Sveits og Frankrike.

It’s on the internet!

Visit www.Sweet NorwegianDeals.com for the best offers from the best country in the world. Why choose other deliverances when you get pink fish from Norway? Buy from Norway and we promise fish @ home 4sure! Order 2 oils on www.SweetNorwegianDeals. com now and get one cheese for FREE! Norway, the best AMMOnation in the world. Our veapons kill the best! Visit www.SweetNorwegianDeals.com 7 01/2012 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Narvik

v/ Thea Sæterdal Tlf. 48155350 E-post: theas_96@hotmail.com

Changemaker Bodø

v/ Camilla Vågenes Moen Tel: 90265757 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Molde

v/ Andrine Elnes Rabbevåg Tel: 98633918 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

Changemaker Trondheim student v/ Karen Langsholt Holmqvist Tel: 95482564 E-post: karen.holmqvist@gmail.com

v/ Amalie Stranden Kolås Tel: 95043121 E-post: amalie.s_kolaas@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

Changemaker Moelv

v/ Trine Clementsen Tel: 41362561 E-post: trine.m.clementsen@hotmail.com

v/ Yngvild Bjørdal Tel: 90508876 E-post: blakholo@online.no

Changemaker Lillehammer Changemaker Toten Changemaker Bergen Student

v/ Tobias Sønnesyn Tel: 41105311 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

v/ Ingvild Kessel Tel: 97627740 E-post: faabergchangemaker@hotmail.com

v/ Andrine Pettersen Tel: 95439263 E-post: andr0ine@hotmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Johanne Ligaard Brynhildsen Tel: 93891164 E-post: osloung@gmail.com

Changemaker Gjennestad

v/ Anja Nybø Tel: 98034945 E-post: changemakergjennestad@gmail.com

Changemaker Oslo student

v/ Eline Haraldstad Follesø Tel: 90993247 E-post: eline.changemaker@gmail.com

Changemaker St. Hanshaugen

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

CHANGEMAKER 01/2012 8

LOKALGRUPPA

Fo to: Lis a Mar ie Må s eid v åg S elv ik

Changemaker Lillehammer Prat med leiar i Changemaker Lillehammer, Ingvild Kessel: Korleis starta Changemaker Lillehammer?

-Det var på eit foredrag under Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 2010.

Eg syntest det høyrtest kult ut med Changemaker, så eg spurte ho som heldt foredraget, medlemskonsulent Maja, om korleis ein starta eit lokallag, også gjorde eg det ☺ Korleis fekk du med deg folk til å starte opp?

-Eg berre spurte eit par vener og så vart dei med. Mistenkte litt i starten at dei vart med kun for å støtte meg, men dei vart med fordi dei syntest det var viktig, og såg på det som ein bra måte å engasjere seg på. Så hadde vi eit par møte, og utover hausten vart vi nokre fleire, så fekk vi til ein aksjon og skreiv eit par lesarinnlegg i lokalavisa.

Kva var det første Changemaker-arrangementet de var med på?

For meg var det leiartreningshelga på hausten. Veldig fint å få den erfaringa, også var vi eit par som dro på SNU litt seinare, men diverre har ikkje alle i gruppa vore med på Changemaker-arrangement.

Kva var inntrykket dykkar av SNU? SNU var veldig gøy heile helga. Det handla masse om oljeavhengigkampanjen og var veldig kult. Utruleg gøy å diskutere politikk og viktige ting med mange folk der.

Kva er det beste med Changemaker?

Det beste med Changemaker er folka! Alle tenkjer litt lenger enn nasetippen sin. Når eg møter Changemaker-folk tenkjer vi ofte det same og vi brenn for dei same tinga. Det er veldig kult at alle er opptatt av å få til ei meir rettferdig verd, det er jo det viktigaste ein kan vere.

9 01/2012 CHANGEMAKER

Smed AMFUNNSLÆRE Asle Vi møtes for å bli enige

Asle er en lærer som har jobbet i Kirkens Nødhjelp i en årrekke. Han var en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Nødhjelp om det allerede i 1991.

Asle hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995, og nå er han tilbake for å forklare oss viktige begreper og sammenhenger.

Alle forhandler hver dag. I går diskuterte jeg med min kone om hva vi skulle ha til middag. Hun ville ha fisk, jeg ville ha pølse og potetmos, og dermed var forhandlingene i gang. Til slutt ble det laks og poteter på tallerkenen. Man kan si at jeg ”tapte forhandlingene”, men egentlig så gjorde jeg ikke det. Jeg ble overbevist om at fisk var det sunneste, og at omega3 er viktig for kroppen, og i tillegg lovte kona mi meg at vi kunne ha pølse og potetmos i dag i stedet for. Vi ble enige.

Vi forhandler helt fra vi er barn. Da du var liten og foreldrene dine sa at ”nå er det for sent å se på tv, men hvis du legger deg pent skal jeg lese eventyr for deg”, svarte du kanskje ”lover du?”. Det er viktig å gi løfter i forhandlinger, viktig å kunne stole på hverandre. Grunnen til at man forhandler er at man vil oppnå noe, noe man ikke klarer alene. Jeg og min kone forhandler om hva vi skal spise til middag fordi vi vil spise sammen, og land forhandler om klimaavtaler fordi ingen kan redde klimaet alene.

Man må både gi og ta i en forhandling. Alle må bidra litt. Men om man ikke stoler på hverandre faller det fort sammen.

Vi forhandler hele tiden, enten vi sitter i et møterom, i et forhandlingslokale eller rundt kjøkkenbordet.

I Changemaker forhandler dere ganske ofte, for eksempel på Årssamlingen. Man kan forhandle om så mangt, men det alle forhandlinger har til felles er at man møtes fordi man ønsker å bli enige.

SOMMERSNU

- Det var en gang... ...et SommerSNU i eventyrlige Kvitseid, sier Ingunn leirset Berg. Hun er SNU-sjef, og forteller at planleggingen allerede er godt i gang.

- Det blir en uke med flott natur, spennende politiske verksteder, kanopadling, klatring, sandvolleyball, eventyrvandring og utrolig digg mat.

Temaet for SommerSNU er ”Det var en gang...” både fordi vi er i eventyraktige omgivelser, og fordi Changemaker er 20 år i år og vi skal ha jubileumsfest.

SNU er Changemaker sitt leirkonsept. SNU er en forkortelse for sør-nord-utviklingsseminar, og er en helg hvor ungdom mellom 13 og 30 år møtes for å diskutere og skoleres i politikk, ha det gøy og forandre verden sammen. SommerSNU er i år fra 24.-29. juni, og det blir lansering av den nye hovedtemakampanjen om Oljefondet og etiske investeringer, skolering på fred, gjeld og kapitalflukt, handel, og klima og miljø.

Tidligere år har det kommet gode innledere for å holde foredrag og delta i debatter.

- Innlederne er ikke bekreftet enda, men jeg

CHANGEMAKER 01/2012 10

kan love at vi har siktet kjempehøyt. Når man sikter kjempehøyt så er man nesten garantert å i verste fall ende på høyt. Spør man etter kongen, så får man i det minste kronprinsen, liksom. Eller en hoffnarr. Og det hadde jo vært helt rått.

I år skal SommerSNU være på internatskolen Kvitsund i Kvitseid i Telemark.

- Det ligger helt nydelig til dypt inni Telemark, rett ved et vann, med fjell og dyp skog rundt. Det ser ut som eventyrland, rett og slett.

Ingunn forteller at hun er spent på oppgaven.

Hun har aldri vært SNUsjef før.

- Det er en tøff utfordring når alle SNUene jeg har vært på tidligere har vært så bra. Men vi er et superbra SNUcrew som skal jobbe sammen for å lage dette SNUet, så jeg har virkelig troa på

at det blir knallbra.

Så, hvorfor skal folk komme på SNU, Ingunn?

- Fordi det er årets kuleste changemakerarrangement. Det er på sommeren, med masse aktiviteter, på en fantastisk plass, sammen med changemakere fra hele landet. Det er godt politisk innhold og man kommer til å få viktig inspirasjon til å dra hjem og fortsette å forandre verden.

Meld deg på allerede nå på www. changemaker.no!

TEMA: FORHANDLINGER Globale utfordringer trenger globale løsninger. Globale løsninger krever internasjonale forhandlinger. Vi lever i en tid hvor hvor det virker som om de store forhandlingene ikke kommer noen vei. Hvorfor går de med museskritt? Hva skjer når vi forhandler? Hvordan blir vi enige?

Frontene er steile, og ofte står det rike nord mot det fattige sør. Hvorfor er det sånn? Hva forhandler de om? Hvilke avtaler er det viktig at vi får på plass?

11 01/2012 CHANGEMAKER

FORHANDLINGER

Hvorfor samarbeid lønner seg, og litt til

Tek s t: Maja Gudim Bur heim

Gutter tror de får damer ved å gjøre det. Deltakerne i Robinson bør gjøre det. I Paradise Hotel gjør de ikke annet.

Hva jeg snakker om? Jeg snakker om Å spille spillet.

Spillteori er en matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner for aktører som står overfor gitte handlinger, en disiplin som analyserer strategiske interaksjo...

BLÆÆÆÆÆÆ! Økonomer, statsvitere og sosiologer bruker spillteori for å forklare med skjemaer og tall, grunnene til at mennesker gjør det de gjør.

Jeg skal forsøke å gi dere den enkle versjonen.

For vi spiller alle spill, i følge spillteorien. Hele tiden! Kjøpmannen på hjørnet spiller et økonomispill når han setter prisen på epler, sjåfører som manøvrerer i tett trafikk spiller et spill i bilkjøring, og Bill Gates tjente seg rik på å mestre ”programvare”-spillet. Under Cubakrisen i 1962 spilte USA og Sovjet et spill som holdt på å utslette kloden. Hver gang mennesker omgås

spilles det spill. Men hva er spillteori, og hva er det godt for?

Strategi og utfall I spillteori lager man modeller av situasjoner for å forstå og forutsi valgene aktørene i disse situasjonene tar og å kunne si noe om hvilke valg de burde ta. Enten de er kjøpmannen på hjørnet, Barack Obama, bønder i Nord-Troms eller staten Saudi-Arabia, ser spillteorien på strategiene bak forskjellige utfall. De tre eksemplene som følger er kanskje de tre mest kjente spill-teoretiske problemstillingene – og ganske lette å forstå.

Kyllingdansen: Chicken ”Chicken” beskriver en konfliktsituasjon med to ”spillere”. Den enkleste forklaringen går ut på å se for seg to biler som kjører mot hverandre og er på kollisjonskurs. (Dette har du kanskje sett i en bilfilm? Der liker de å leke med livet). Én av dem må svinge unna, ellers krasjer de, og begge sjåførene kan dø. Men hvis én av bilene vrir på rattet og den andre holder kurs, vil den som svinger fremstå som den feige – ”kyllingen” – mens den andre bilen står igjen som ”vinneren”.

Spillet karakteriserer alle situasjoner der man aller helst ikke vil gi etter for den andre spilleren, mens det verste utfallet av situasjonen er nettopp når man følger dette målet – når ingen av spillerne gir seg. Spillerne konkurrerer om det samme, og kan velge forsoning eller konflikt. Å ikke forsone seg – gi etter, eller komme til enighet om du vil – sikrer tap for begge.

Chicken i internasjonale forhandlinger Man bruker ofte Chicken som metafor for situasjoner der to stykk involverer seg i en kamp de virkelig ikke har noe å vinne på og der kun stolthet stopper dem fra å backe ut. I internasjonal sammenheng er det mange som har vist at de liker best å være stolte haner… Særlig når det gjelder atomkrig, har man sagt at stater spiller kyllingspillet. Opprusting og bruk av atomvåpen fra én part vil føre til at fienden forbereder seg på gjengjeldese. Du bomber meg, jeg bomber deg. Resultatet? ”Gjensidig sikret utslettelse”. Da Sovjet sto med kjernefysisk materiell på Cuba i 1962 sto USA klare for å sette hardt mot hardt. I flere dager holdt verden pusten i frykt for atomkrig. Ingen hadde tjent på det. Men ikke før Sovjet ga seg og erklærte at skipene med våpnene gjorde vendereis, var ulykken avverget.

…Hva kan vi lære av Chicken?

I forhandlingssituasjoner er ofte det å fire på kravene den eneste løsningen. Men hva hvis ingen av statene ønsker å gi seg først? Da oppnår man ingenting, og situasjonen blir låst. Hvis man forhandler om å løse klimaproblemet for eksempel, som i COP, er nettopp det å ikke bli enige en sikker vei mot tragedie for alle parter, fordi ingen kan beskytte seg mot konsekvensene av alvorlige klimaendringer. Den viktigste lærdommen her er nettopp viktigheten av å måtte møtes på midten og ikke alltid måtte være ”den stolte hanen”.

CHANGEMAKER 01/2012 12

Sladrehank skal selv ha bank: Fangens dilemma To kompiser stjeler fra en butikk, og blir ferska på utsiden og tatt med inn til eieren. Han plasserer de to på hvert sitt rom. Butikkeieren er overbevist om at de har samarbeidet, men han trenger at de innrømmer, enn så lenge er det ord mot ord. Begge guttene blir dermed lovt at hvis han sladrer på kameraten sin, og kameraten holder kjeft, vil han slippe fri. Kompisen vil da få som straff å vaske panterommet i et år. Dersom begge tyster på hverandre, må begge vaske i et halvt år. Men dersom ingen av dem tyster, sender butikkmannen dem på bakrommet for å skure gulv den ettermiddagen, og det er det. Her har vi Fangens dilemma.

Hvor ble det av all fisken?! Allmenningens tragedie

”Allmenningens tragedie” oppstår når man behandler et felles gode som om det kun var ens eget, og til slutt rammes av vonde konsekvenser av dette. Vannmangel, overfiske og global oppvarming er slike ”allmenningens tragedier”.

Se for deg et jorde. På dette jordet beiter kuene til en hel landsbys bønder. Beitet er en ”allmenning”. Det er kanskje like stort som en fotballbane, og hvis det slippes for mange kuer ut på gresset av gangen, vil gresset gro dårligere og gi næring til færre Dagroser.

På sikt betyr det at jordet ikke kan brukes i det hele tatt, og at landsbyen har ødelagt ”fellesgodet”. Derfor antar vi vel at bøndene ikke vil sende for mange dyr på beitet. So far so good. Men så er det jo sånn at hver og en av bøndene har en personlig fordel i å la litt for mange dyr beite på allmenningen. Det er også lite sannsynlig at jordet blir overbeitet og ødelagt bare fordi han slipper ut noen ekstra kuer. Men hvis alle bøndene tenker dette, blir det for mange dyr, og gresset ødelegges.

Problemet er altså at selv om hver bonde tenker lønnsomhet, så går det utover dem til slutt, og kostnaden må de betale enten de vil eller ikke. But then again, hvis de skulle velge å ikke sende kuene sine ut for å spare gresset, risikerer de jo å gå glipp av en fordel alle andre får, og rammes av overbeitinga gjør de lell. Så da fortsetter de å sende for mange kuer ut.

Allmenninger og internasjonale forhandlinger Globale, grenseoverskridende goder, som havet og fiskene i det, lufta, klimaet, handel og radiosignaler, er umulige å privatisere slik man kan gjøre med et jorde, fordi alle har tilgang på dem. Og alle typer goder som deles av mange er utsatt for allmenningens tragedie, og dermed i fare for å bli ødelagt. Nettopp derfor finnes internasjonale forhandlinger. Om fellesgodet ”internasjonal handel” har vi WTO, om fellesgodet ”ozonhullfri atmosfære” Montrealprotokollen, for fellesgodet ”sikkerhet” FN. Og nettopp fordi disse er allmenninger, fungerer de internasjonale forhandlingene om dem ofte ikke så bra som man skulle ønsket. For det var jo sånn at det lønte seg for bonden å sende ut de kuene – også på lang sikt – dersom de andre holdt avtalen og ikke gjorde det. Det samme tenker mange stater om internasjonale forhandlinger, de holder seg utenfor avtalen og er ”fri-kjørere”, men nyter likevel godt av det grønne gresset. Stater som USA vil ikke ta på seg forpliktelser for utslippskutt i klimaforhandlingene, men kommer til å nyte godt av å slippe alvorlige klimaendringer. Hadde alle gjort som dem hadde det ikke vært noe grønt gress. De globale allmenningene har ingen ”andre side” hvor gresset er grønnere.

Det at det alene er håpløst å gjøre noe med allmenningens tragedie, reduserer også sannsynligheten for at én tar hensyn til resten.

Og så har man det gående. Men nå snakker vi jo som om alle, det være seg bønder eller stater kun tenker på seg selv og sine, og er det virkelig alltid slik? Nei. Og en av nøklene til å unngå allmenningens tragedie ligger i nettopp å overkomme egeninteressen.

...Hva kan vi lære av Allmenningens tragedie?

Hvordan kan vi løse bøndenes beiteproblem? Jo – vi må samarbeide! Hurra. De får det samlet bedre dersom de blir enige om å slippe ut færre kuer. Det er eneste måte å gjøre noe med problemet. Men fordi faren for snylting på de andre bøndene (rett og slett at man jukser og sier at man ikke skal, men likevel sender hele kuflokken ut) er så stor, må man først inngå avtaler så man kan stole på hverandre. Og det er her forhandlingene kommer inn!

En annen løsning, er privatisering. Hver og en av bøndene kan sette opp gjerder og styre sin egen bakgård. Utfordringen er ofte at ”allmenningene” er vanskeligere å dele mellom seg enn beitemarker. Særlig internasjonalt er det lett og tenke seg til eksempler der dette ikke alltid går.

Skal han tyste?

Det beste for begge gutta er jo at ingen sladrer. Da slipper de unna med en dagssjau. Det er imidlertid farlig. Hva hvis kompisen gjør det og du er lojal? Da blir det ett års straff. I lys av dette får begge strafferabatt på seks måneder hvis de tyster, uansett hva den andre gjør. Det betyr at hvis det ikke finnes noen ”konsekvens” av å sladre, kommer begge to til å gjøre det, fordi det er bedre enn å stole på kameraten og risikere ett år med vasking hvis det går galt. Og det er jo veldig dumt. For om de bare hadde stolt på hverandre hadde de kunnet slippe unna.

Internasjonale dilemmas Fangens dilemma florerer. Situasjonene finner vi der forskjellige parter tar avgjørelser for sitt eget beste fremfor å tenke helhetlig – sånn som med allmenningens tragedie. I internasjonale forhandlinger finnes det mange eksempler der utfallet blir dårligere enn det ville blitt hvis man hadde trodd at den andre parten var til å stole på. I klimaforhandlingene er statene sjeldent fremme med forpliktelser til utslippskutt dersom de tror at ingen av de andre vil gjøre det samme. Alle kan være enige om at de vil ha en avtale – og mene det også, men rasjonelle valg kan som vi har sett gi irrasjonelle resultater (fangene velger jo seks måneder sjau istedenfor en kveld!). og da sitter man der da, i København eller i Durban, fulle av mistro – og skrubber fortsatt det samme gulvet.

…Hva kan vi lære av Fangens dilemma?

Fangens dilemma likner ganske mye på allmenningens tragedie.

Selv om det hadde vært til det felles beste, vil man ikke nødvendigvis samarbeide, for hvis ingen trenger å bidra selv, blir resultatet at ingen gjør det. Hvordan kan man da sikre handling på en måte som er til fellesskapets beste? Den eneste mulige løsningen på å overkomme fangens dilemma, må vel være å overkomme usikkerheten, og sørge for at partene stoler på hverandre. For gutta i butikken hadde det hjulpet om de hadde vært i situasjonen flere ganger før, kanskje avtalt på forhånd at de skulle støtte hverandre, eller om de visste at de for eksempel fikk bank av resten av kompisgjengen hvis de sladra.

I internasjonale forhandlinger går det ofte i stå fordi noen ikke gjør det de burde og har sagt de skal gjøre, eller gjør noe de ikke burde og har sagt de ikke skal gjøre. Og sånn går nu dagan, og så stoler ingen på hverandre. Forutsigbarhet, avtaler og sanksjoner (straff) som minsker faren for mistillit er derfor også alfa omega i internasjonale forhandlinger. Både naskekompiser og stater må bygge tillit for å skjønne hva som er best for dem selv, nemlig samarbeid.

Når spillerne er for komplekse. Som oss.

Hvis det er sant som jeg sa at alle spiller spill hele tiden, kan vel spillteorien gi svar på nesten alt, tenker du kanskje. Men spillteori kan ikke løse verdensproblemene fordi det bare virker når spillerne tar rasjonelle valg, det vil si at de handler hensiktsmessig etter egeninteresse. Det betyr at spillteori ikke kan forutsi handlingene til kjærlighetssyke Romeo, galematiaser som Stalin eller altruister som setter andre først.

Derfor trenger vi både økonomer, historikere, sosiologer, statsvitere, militærteoretikere og biologer til å gjøre mer enn å studere skjemaer og tall. Det skal tross alt litt mer til for å skjønne hvordan mennesker handler i ulike situasjoner og ikke minst hva som spiller inn. For eksempel tar ikke spill-teoriene hensyn til om spiller X er svogern til spiller Y eller om spiller X har stått opp med feil bein den dagen. Og det er jo greit å ha med seg.

13 01/2012 CHANGEMAKER

FORHANDLINGER

Framtidas stemm Halvparten av verdens befolkning er yngre enn 24 år. Det er denne halvparten som skal arve kloden dagens voksne holder på å ødelegge, derfor deltok ungdommer fra hele verden på klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika i desember. Men ble de hørt?

Tek s t: Ida Thoma s s en og Maja Gudim Bur heim ”Jeg snakker på vegne av mer enn halvparten av verdens befolkning.

Vi er den tause majoriteten. Dere har gitt oss et sete i denne salen, men våre interesser blir ikke diskutert.” Slik åpnet Anjali Appadurai, representanten for YOUNGO (se faktaboks), sin tale i den store forhandlingssalen i Durban. I 2011 fikk ungdom for første gang formell status som en av gruppene som har krav på å bli hørt i klimaforhandlingene, på lik linje med blant annet urfolk og kvinner.

Forhandlet om forhandlingsrett Kari-Anne Isaksen fra ungdomsorganisasjonen Spire skal ha store deler av æren for at ungdom har fått en stemme i klimaforhandlingene. Under klimatoppmøtet i Mexico i 2010 forhandlet Kari-Anne på vegne av ungdom fra hele verden for at de stemmeløse ungdommene skulle få en stemme. Hun mener det som skjedde i 2011 er viktig: - At ungdom har fått rådgivende status i klimaforhandlingene er en anerkjennelse av at vi er en særlig sårbar gruppe og at ungdom er en viktig aktør for å løse klimakrisen. Ingen beslutninger om oss uten oss!

Men blir ungdom hørt?

- Ja, men ikke i tilstrekkelig grad, for da hadde vi allerede hatt en rettferdig og bindende klimaavtale for noen år siden. De fleste lands posisjoner er fastlagt lenge før forhandlere og politikere kommer til forhandlingsmøtene, så ungdom må i større grad inkluderes når det bestemmes hva landene skal mene på nasjonalt nivå. Jeg var Norges ungdomsdelegat til klimaforhandlingene i Durban og det var først mens vi var der at jeg fikk tilgang til hva Norge mener og fikk komme med innspill. Det var jo litt i seneste laget.

Har du eksempler på at ungdoms deltagelse har hatt noe å si for forhandlingene?

- Ja, jeg har hatt flere positive opplevelser under klimaforhandlingene. For eksempel har jeg vært med på at vi unge har kommet med forslag som har løst viktige spørsmål som de som forhandler ikke har klart å løse før vi kom inn i bildet.

Ressurs for de offisielle delegasjonene Fordi fattige land blir hardest rammet av klimaendringene, har unge fra Sør en spesielt viktig stemme i klimadebatten. At få av disse har ressurser og mulighet til å delta i de internasjonale forhandlingene er derfor et stort representasjonsproblem.

Kari-Anne og hennes kollega i Spire, Johanne Sæther Houge, har gjennom deltakelse på flere klimatoppmøter merket den skjeve fordelingen av ungdommer fra nord og sør. De siste to årene har de derfor jobbet for å sikre finansiering så flere fra Sør kan få reise til forhandlingene. I oktober 2011 fikk jentene svar på søknad til Utenriksdepartementet om at de bevilget 1,6 millioner kroner for å styrke ungdomsdeltakelsen. 13 klimaengasjerte ungdom fra ulike land i Sør-Amerika, Afrika og Asia deltok i Durban takket være dette initiativet.

Mange av ungdommene fikk god kontakt med forhandlingsdelegasjonene fra sine egne land, og spilte inn ungdomsstemmen til forhandlere som sjelden før har hatt offisiell kontakt med ungdom. Noen av de som fikk støtte ble store ressurser i ellers små

CHANGEMAKER 01/2012 14

forhandlingsdelegasjoner. For eksempel bidro Aishath Niyaz fra øystaten Maldivene masse i arbeidet til sin nasjonale delegasjon.

De hadde kun to forhandlere tilstede i Sør-Afrika (Norge hadde 90). Hun fikk til og med forhandle på vegne av Maldivene!

Abhishek Shrestha fra Nepal, som også mottak støtte fra Norge til delta på årets klimatoppmøte, mener det er avgjørende at sør-ungdommen deltar.

- Det er veldig vanskelig for oss ungdom fra utviklingsland å få råd til å komme på klimatoppmøtene. Men det handler om oss, vi må være der! Når vi reiser hjem vil vi dele erfaringene fra Durban-møtet med ungdom i våre organisasjoner, slik at enda flere unge kan ha en stemme i klimadebatten, sa han i desember.

Under COP17 jobbet sør-ungdommen tett sammen med Changemaker og Spire gjennom YOUNGO med alt fra arrangering av aksjoner til politisk påvirkningsarbeid. Det globale ungdomsnettverket spiller inn felles posisjoner til forhandlingene. Et eksempel til etterfølgelse, mener Kari-Anne Isaksen.

- Det gir håp om en lysere klimaframtid når ungdom fra alle verdenshjørner på en god måte klarer å samarbeide. Blant oss er solidariteten sterkere enn egeninteresser, sier hun.

Afrikas klimatoppmøte Klimatoppmøtet i Sør-Afrika skulle være Afrikas klimatoppmøte.

Fra Kenya og Afrikas Horn, som var rammet av den verste tørke- og sultkatastrofen på 60 år, reiste 160 ungdommer fra 15 forskjellige land med buss helt til Sør-Afrika for å delta på klimatoppmøtet i Durban. En av dem var David Wainaina Kuria fra Changemaker Kenya.

- Vårt mål med karavanen er å samle stemmene til de som ofte er stemmeløse ved å overlevere hundre tusener av underskrifter med krav om en rettferdig klimaavtale til ledelsen for klimatoppmøtet. Vi bringer med oss et håp, uttalte David underveis i karavanen.

Og nettopp håpet klarte ungdommene å formidle til ledelsen for klimatoppmøtet. Klimasjefen i FN, Christina Figueres, var rørt til tårer da hun mottok 200.000 underskrifter fra ungdommene og religiøse ledere fra hele verden.

Hva sier makta?

- Den meldingen som kom fra YOUNGO før klimatoppmøtet i Durban startet, var den meldingen som kom tydeligst frem for alle landene som møttes for å forhandle i Durban, sier Arvinn Eikeland Gadgil, politisk rådgiver til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

- Det satte virkelig en støkk i de som hørte talen til Anjali, og det er ikke sikkert det hadde blitt noen enighet i Durban i det hele tatt om det ikke var for at ungdommene var så tydelige, fortsetter han.

”Få jobben gjort!”

”Dere har forhandlet hele livet mitt, og i løpet av den tiden har forpliktelsene vært for få, dere har bommet på målene og dere har brutt løftene dere ga. 2011 var året da den tause majoriteten fikk sin stemme. Respekter fremtiden til deres arvtagere! Få jobben gjort!” avsluttet Anjali Appadura i sin klare tale fra ungdommene.

mmer w

Kari-Anne Isaksen forhandlet for at ungdom skulle bli hørt. Dette er et nyhetsoppslag på NRK fra COP 16 i Mexico, hvor hun sammen med Markus Nilsen feirer at ungdom har fått status som part i klimaforhandlingene.

Faksimile: NRK.no 05.12.2010

FAKTA «COP 17 – hvordan endte det?»

• COP står for ”Conference of the Parties”, og er den årlige møteplassen for alle landene som er med i FNs klimakonvensjon • Klimatoppmøtet i Durban, SørAfrika, i desember 2011 var den 17. partskonferansen, derfor kalles det COP 17 • Landene ble enige om at en klimaavtale skal på plass i 2015 • For første gang har India og Kina sagt at de vil være med. Dette er et stort steg, men vi vet ikke ennå hvordan de vil være med • Nå venter alle på USA • 2015 er altfor sent for å få en klimaavtale, for vi vet at dersom vi skal klare å unngå de farlige klimaendringene må utslippene begynne å gå ned senest i 2015.

Avtalen skal mest sannsynlig ikke tre i kraft før 2020

w

FAKTA «YOUNGO»

Det offisielle ungdomsnettverket under FNs klimakonvensjon. Et nettverk av ungdomsrepresentanter fra organisasjoner fra hele verden som samarbeider mellom og under klimatoppmøtene. Har offisiell status som part i klimakonvensjonen sammen med blant annet urfolk, kvinner, næringsliv. Har fast taletid, mulighet for å holde innlegg i plenumsmøter, samtaler med diverse organer og møteledere, et eget “kontor” under forhandlingene og faste kontaktpunkter til sekretariatet. Changemaker jobber aktivt gjennom YOUNGO under forhandlingene.

Deltakerne på klimakaravanen marsjerte i gatene da de kom fram til Durban. Foto: Ida Thomassen

15 01/2012 CHANGEMAKER

FORHANDLINGER

Verdas handelsorgan

Verdas handelsorganisasjon har blitt til gjennom forhandlingar. Først var det berre ei av mellom mange land om lavare toll, kalla GATT. Etter kvart vart avtala større og større, og slutt laga dei ein heil handelsorganisasjon i staden, og vi fekk WTO. Tekst: Mattias Rolighed Bergset Illustrasjon: Karoline Arnesen

1986-94 “Uruguay-runda” 1949

Landa møtast for ei siste forhandlingsrunde i GATT. Dei treng eit tvisteløysingsorgan, og blir einige om at ein skal opprette ein organisasjon som regulerer verdshandelen, nemleg WTO.

1960

Statane i GATT møtast igjen for å senke tollen på fleire varer.

Enda midre toll.

1964-67 1947

23 av verdas land blir einige om at handelskrig var ein dårleg idé, og går saman om ei avtale om å senke tollen: GATT.

1955-56

Tollen senkast.

1950

Tollen senkast enda meir.

Fleire statar finn andre måtar å verne seg mot varer frå utlandet, sidan tollen blir lavare og lavare. Derfor blir GATT utvida til å bekjempe dei nye måtane å verne seg på.

1973-79

102 land er med.

Alt i 1948 låg det klart eit forslag til ein organisasjon som skulle overvåke verdshandelen.

Avtalen gjekk ikkje gjennom.

NEI!

JA!

1920-talet: Handelskrig. Europa og USA vil ikkje bli utkonkurrert av kvarandre sine varer, så dei set opp tollmurar slik at kun deira eigne varer kan kjøpast i eige land.

Verdshandelen minkar og børsane stuper.

Det blir nedgangtider, og deretter bryt andre verdskrig ut.

Tollsatsar etter andre verdskrig:

70% (1947)

CHANGEMAKER 01/2012 16

W

Tollsatsar 1994:

2-3%

1995: WTO bl GATT vart utvida til å redusere kvoter i tillegg. Og når kvoter vart redusert fann ein opp andre måtar å beskytte seg på, som òg vart GATT si oppgåve å fjerne.

Etter nokre rundar i GATT såg ein at kvar runde tok fleire og fleire år å gjere ferdig, fordi det vart fleire og fleire beskyttings-mekanismar å regulere. I tillegg byrja GATT å lage reglar for handel med landbruksvarer, patentar, tenester som utdanning og transport, og omfatta ikkje lenger berre enkle varer som gensarar og gyngehestar.

WTO sin funksjon

å overvåke dage

å være eit forum

å bidra til løysing mellom medlems

Det viktigaste fo “ministermøta”. medlemslanda o skrive under på

Mellom minister kontinuerlig på v

nisasjon blir til...

vtale g til

WTO

2001 Doha-runda, også kalla “Utviklingsrunda”

Ministermøtet i Doha i Qatar blir starten på den fram til no siste forhandlingsrunda i WTO. Doha-runda sin agenda er å skape eit handelssystem som bidrar til økonomisk utvikling i fattige land. Så langt har ein ikkje kome til einigheit og har enda ikkje fått på plass nokon avtale. Forhandlar om å bli einige om 20 avtaler samtidig. Som regel er dei einige om nesten alle avtalene, men spesielt avtala om landbruksvarer er vrien. Dei rike landa nektar å gå med på dei fattige landas krav, og omvendt. Kina blir medlem.

1999 Seattle

Rike og fattige land er fortsatt ueinige.

30 000 demonstrantar seier det er urettferdig, og stormar forhandlingslokala. Forhandlingane bryt saman.

1996 Singapore Ministermøte der rike land vil ha ei avtale med fire nye tema som fattige land er veldig imot. Dei blir ikkje einige.

lir grunnlagt i Genève

Forhandlingar.

141 land er med.

2003

Forhandlingane bryt saman. Denne gongen på grunn av subsidier.

Forhandlingar.

2008

Forhandlingar.

Forhandlingane bryt saman. Denne gongen på grunn av antidumping.

2011 Forhandlingar.

Forhandlingar.

Tollsatsar

Ingen avtale.

Russland blir medlem.

157 land er med.

Omsetnad i verdshandelen

Medlemsland i WTO:

ne viktigaste nar:

ens handelsregelverk

m for forhandlingar

g av handelstvistar slanda

orumet i WTO er dei såkalla . Der dukkar ministrar frå alle opp og bestemmer om dei vil avtalane eller ikkje.

rmøta forhandlar byråkratar vegne av statane.

Land som var med å grunnleggje WTO Land som har blitt medlem i etterkant Land som ikkje er medlem

17 01/2012 CHANGEMAKER

FORHANDLINGER

Få en slutt på uansvarlig våpensalg I juli er det duket for forhandlinger for å få på plass en avtale som setter regler for våpenhandelen i verden (ATT). Alexander Harang, informasjonssjef i Fredslaget, har jobbet med ATT lenge og forteller at fredsbevegelsen har høye forventninger til forhandlingene i juli.

Tek s t: K aroline A r ne s en - Sivilsamfunnet, altså ikke-statlige organisasjoner, har jobba med dette siden nittitallet.

Det som er så kult med ATT er at initiativet kommer fra oss i organisasjonene. I 2006 ble forhandlingene tatt opp i FN, og nå i 2012 er vi nærmere en avtale enn noensinne. I juli er målet at alle statene i verden vil skrive under på en sterk ATT, sier Alexander Harang.

Både Changemaker og resten av fredsbevegelsen i Norge ønsker at avtalen skal ha gode

kriterier for når våpen ikke skal eksporteres til et land. Våpen skal ikke selges til land i krig eller konflikt, og avtalen skal sikre at våpen ikke selges til land hvor humanitærretten brytes, eller der det foregår brudd på menneskerettighetene.

- I dag selges våpen uregulert og det er et kjempeproblem. En av mange forferdelige konsekvenser av dette er at ca 20 % av urettferdig gjeld i verden er et resultat av at diktatorer har

tatt opp lån for å kjøpe våpen de har brukt til å undertrykke sin egen befolkning, forteller Harang.

Det er da til syvende og sist befolkningen som må betale ned denne gjelda som ble tatt opp for å undertrykke dem. Harang forteller at det er et viktig prinsipp i arbeidet med ATT at våpensalg som undergraver utvikling ikke skal skje.

Forhandlingene har foregått lenge, og

Her marsjerte vi i 17.mai-tog under SommerSNU i Bergen i 2009. Det er typisk norsk å tjene penger på krig!

Du husker kanskje “typisk norsk”-mapan kontroll på våpensalget.

CHANGEMAKER 01/2012 18

w

FAKTA Rustningskappløp i Sør Informasjonssjef i Fredslaget, Alexander Harang, jobbet i fjor fram rapporten ”Rustningskappløp i Sør”.

Den viser eksempler på at land i Sør kjøper opp store mengder våpen.

En av grunnene til at land gjør det er for å framstå som mektig for landene rundt. Når nabolandene ser at et land i nærheten har kjøpt masse våpen har ikke de lyst til å være noe svakere selv, har ikke lyst til å framstå som ”lett bytte”, så de kjøper også mange våpen.

På den måten ruster landene opp militæret sitt i høy fart. Det var sånn mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen, og det er sånn mellom mange land i Sør i dag. Det er litt som spillteorien ”chicken” (se s. 12) – alle har lyst til å være sterkest, ingen har lyst til å gi seg. Disse rustningskappløpene fører til militært overforbruk, mer u-landsgjeld, potensiell undertrykking av sivilbefolkning og en økt fare for mellomstatlig krig.

Her aksjonerte vi med et gigantisk våpen på HøstSNU i 2009. Norkse våpen på avveie.

Norge, som er en av verdens største våpeneksportører, vil bli påvirket av ATT. Forhåpentligvis vil en slik avtale sikre at norske våpen ikke havner på avveie. Alexander Harang er positiv, og tror at vi vil få på plass en avtale i juli.

- Vi har aldri vært nærmere en sterk ATT, men jo nærmere vi kommer juli, jo mer vil politikerne prøve å senke forventningene til avtalen. Dette gjør de slik at man får grunn til å juble selv om ikke avtalen blir noe bra. ”Hurra,

njen til Changemaker i 2009? Da krevde vi strengere

de ble i hvert fall enige om noe,” er ikke godt nok. Derfor må vi i organisasjoner som jobber med våpenpolitikk holde presset oppe fram mot juli, og sørge for at målene og verdiene forhandlingene bygger på blir ivaretatt. Vi må minne politikerne på at vi krever en ATT som hindrer uansvarlig våpensalg!

Changemaker har jobbet med ATT i mange år. Her er Hanna og Hannah på ATT-forhandlingene i New York i 2010. De protesterer fordi organisasjonene ble stengt ute fra forhandlingsrommet.

I dag er det sånn at disse våpenkappløpene definerer våpenindustrien i Nord sine viktigste eksportmarkeder. Altså, stater i Sør som ruster opp kjøper våpnene sine av land i Nord. Norge eksporterer våpen for over 2 milliarder kroner i året, og da er det viktig at det norske regelverket for våpensalg sikrer at ikke norske våpen bidrar til sånne rustningskappløp og ender opp i krig som dreper sivile. Norge har allerede et strengt regelverk, men det finnes noen smutthull som Norge ikke vil tette før andre land også gjør sine regelverk strengere. Norge har ikke lyst til å tape penger fordi vi har strengere regler enn andre. Derfor er det viktig at vi får en god internasjonal avtale som sørger for at alle land i verden har like strenge regler for våpeneksport, slik at folk som bor i land i Sør ikke skal lide fordi staten deres kjøper opp våpen.

Rapporten ”Rustningskappløp i Sør” kan du finne på www.fredslaget.no. Den er stilig og verdt å ta en titt på!

19 01/2012 CHANGEMAKER

FORHANDLINGER

Korleis blir ein ei Kva er det som skjer når vi forhandlar, og fins det nokre triks for å bli einige? Vi har spurd ekspertane.

Tek s t: Ida Thoma s s en og Mat tia s Rolighed Ber g s et Vi er på jakt etter gode svar. Changemaker har jobba i mange år med forhandlingar der leiarane i verda slit med å bli einige, for eksempel klimaforhandlingane og forhandlingane i Verdas Handelsorganisasjon (WTO). Vi har funne tre ekspertar, i håp om at dei kan hjelpe oss med å forstå kvifor det er så vanskeleg å bli einige om noko.

Aller først, kva er ei forhandling?

Statsvitaren: - Først og fremst må ein ha på plass kva ei avtale er.

Det er ei utveksling av løfte i forhold til kvarandre, og forhandlingar er prosessen som fører fram til ei avtale.

Juristen: - Forhandlingar skjer mellom to eller fleire menneske eller grupper som meiner ulike ting, og som skal komme saman og bli einige. Forhandlingar er den beste måten å løyse problem på. Alternativet er valdelege handlingar som slossing og krig.

Bra, då har vi fått det på plass, men det vi er mest interessert i å få vite er jo korleis ein kan bli einige?

Juristen: - Det er ikkje alltid like lett å bli einige. Den beste løysinga er å bli einige om noko som ligg midt i mellom kva dei to ueinige partane ønsker seg. Med andre ord eit kompromiss.

Riksmeklaren: - Begge partar må vere innstilte på at ein må justere seg ned litt slik at ein kan komme dit der ein kan bygge bru. Der alle snakkar forbi kvarandre, kjem ein ikkje fram. Begge partar må overbevise kvarandre om at ein vil bevege seg, og ein må sette seg inn i motparten sin ståstad.

Okei, å møtast på midten er viktig. Men korleis kan ein sørge for at det skjer?

Statsvitaren: - Det er gjerne tre grep som er vanleg å ta. Enten inkludere ein tredjepart som kan mekle og komme med nye idéar, eller ein kan lage ekspertgrupper og komitear som skal jobbe med å få på plass fakta som kan skape klarheit, eller ein kan endre på dagsorden og kanskje få inn statsleiarar. Statsleiarar kan sjå ting i ein større samanheng enn forhandlarar, som ofte er spesialiserte i eitt bestemt tema.

Personlegheit kan spele inn Men kva skal til for at ein vel å gjere det som ein veit fungerer, altså å kompromisse? Har for eksempel personlegheita til den som forhandlar noko å seie for utfallet av forhandlingane?

Statsvitaren: - Det er mykje diskusjon om akkurat dette i fagmiljøet, og svaret er både ja og nei. Personlege eigenskapar betyr mykje for flyten og forhandlingsklimaet. Men ein får ikkje ei løysing der den eine parten vinn mykje og den andre parten taper mykje, berre fordi personar kjem godt overens.

CHANGEMAKER 01/2012 20

Den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA var prega av harde frontar mellom partane, men Statsvitaren antyder at personlege forhold mellom statsleiarane kan ha hatt litt å seie.

Statsvitaren: - Det blir hevda at Gorbatsjov og Reagan kom personleg veldig godt overens, og det gjorde det visstnok lettare å inngå avtaler. Men her var det ingen partar som vann eller tapte mykje, sjølv om det var ein del avtaler som vart inngått. Dei to som leia desse statane på 60-talet, Kennedy og Krutsjov, kom derimot veldig dårleg overens og hadde òg eit dårlegare samarbeid.

Harde verkemiddel Så gode personlege eigenskapar kan spele inn på om ein får rodd ei avtale i land, men fins det fleire triks og verkemiddel ein kan bruke?

Juristen: - Dei to døtrene mine er flinke til å forhandle, og dei forhandlar heile tida om vekeløn, innetider og så vidare. Eg har lært dei frå dei var bittesmå at dei må forhandle, og at gode argument er forhandlaren sitt våpen. Men det handlar òg mykje om å vere god retorisk, altså å vere flink med ord slik at du klarer å overbevise om at argumenta dine er gode.

Statsvitaren: - Ja, det er ikkje alltid sannferdig argumentasjon som blir brukt i forhandlingar. Akkurat som at ein selgar nok vil prøve å få produktet sitt til å framstå som betre enn det eigenleg er. Eit effektivt verkemiddel er å truge med at der ikkje er noko løysing, rett og slett truge med å avbryte forhandlingane.

Det kan vere mange konsekvensar ved å avbryte forhandlingar. Hos Riksmeklaren veit alle kva som er konsekvensen viss forhandlingar blir avbrotne.

Riksmeklaren: - I norske tariffavtaler er det sjølvsagt streik som er det sterkaste verkemiddelet. Alle rundt bordet veit at det blir streik viss ein ikkje blir einige, og viss det blir streik, får det store konsekvensar for samfunnet.

”Jenkametode” og folkemord Det kan altså få fæle konsekvensar når forhandlingar køyrer seg heilt fast. Kva skal til når det stampar?

Riksmeklaren: - Min jobb er å mekle mellom partar, og sjå etter punkt dei kan einast om. Det skjer ofte at eg syns det stampar veldig, og at eg ikkje ser nokre felles som vi kan bygge vidare på. Då handlar det om å finne nokre saker vi ikkje har sett på enno som kan danne felles grunnlag. Det handlar om å nøste opp små trådar som kan føre til ein forløysande dialog.

Hennar erfaring som Riksmeklar viser at det berre er tolmod og uthaldenheit som fører fram. Ein må tole å gå på små tap heile tida.

Riksmeklaren: - Eg kallar det ”jenkametoden”, ein må ta to steg fram og eitt tilbake og så vidare. Det er ofte vanskeleg, men i historisk perspektiv har ein jo fått til mykje bra gjennom store og små forhandlingar.

einige?

Ein av dei som har fått oppleve dette er juristen. På 90-tallet jobba han i Justisdepartementet og var med å forhandle fram den internasjonale straffedomstolen i Haag. Heilt sidan krigen hadde ein prøvd å få på plass ein internasjonal straffedomstol som kunne straffe dei som står bak for eksempel alvorlege krigshandlingar eller folkemord.

Juristen: - Det var ikkje lett. Det var stor motstand mot ein slik domstol frå alle dei landa som driv med ting som ikkje er heilt greitt. Det var i tillegg vanskeleg å bli einige om korleis domstolen skulle sjå ut, for kvart land har sine rettssystem, og alle meinte at deira eigen måte å gjere ting på var den beste. Det var lenge ein fastlåst situasjon.

Statsvitaren: Arild Underdal, er professor i statsvitskap og ekspert på internasjonale forhandlingar. Han har skrive fleire bøker om internasjonalt samarbeid mellom statar.

Korleis løsna det?

Juristen: - Det løsna med dei forferdelege folkemorda i Jugoslavia og Rwanda, der heile verda gjennom tv-skjermane vart vitne til korleis hundretusener av menneske vart slakt uten at noko skjedde. Det vart derfor oppretta eigne internasjonale domstolar for kvar av dei to hendingane, og då såg ein at det var muleg med ein internasjonal straffedomstol.

Kva står i vegen for klimaforhandlingane og wto?

Vi klarte det altså med en internasjonal straffedomstol, men leiarane i verda klarer ikkje å bli einige om ei klimaavtale.

Juristen trur at det er kortsiktig tenking som står i vegen for ei løysing på klimaproblemet.

Juristen: - Evna til å tenke langsiktig taper for ønsket om å tene pengar på kort sikt. Ingen vil gi slepp på alle pengane dei kan tene, og ingen vil betale for skadene dei påfører andre. Politikarane som bestemmer over dette vil vere populære, men for å redde verda må dei ta upopulære val.

Statsvitaren: - Det er ei bekymring for at forhandlingane skal hindre økonomisk utvikling og velstand for dei fattige landa. Samtidig er det dei fattige landa som blir hardast ramma og det er vi i det rike nord som har mulegheita til å gjere noko med det.

Juristen: Jo Stigen, er professor i juss med mest fokus på strafferett og folkerett. Jo var ein av Noreg sine forhandlarar under forhandlingane om den internasjonale straffedomstolen i Haag på 90-talet.

Statsvitaren meiner klimautfordringa er ei av dei mest krevjande utfordringane vi står overfor. Samtidig syns han at klimaforhandlingane er meir oversiktlege enn forhandlingane i Verdas Handelsorganisasjon (WTO).

Statsvitaren: - I WTO er det ingen som er i stand til å skjere igjennom, det er ingen land som kan vise leiarskap. Det vi ser no er eit sant virrvarr, ein urskog av kryssande konfliktlinjer. For tjue år sidan kunne USA nesten diktere posisjonane og utfalla, men no er det ingen som har den makta.

I utgangspunket veit altså alle kva som skal til for å bli einige, men når mykje står på spel er det likevel vanskeleg å få til. No har vi i alle fall lært litt om kvifor det er så vanskeleg, i tillegg til nokre gode tips som vi kan takke våre gode ekspertar for neste gang det rykker i forhandlingsfoten.

Riksmeklaren: Kari Gjesteby, er Noreg sin Riksmeklingsmann (Regjeringa har bestemt at frå første mars skal tittelen vere Riksmeklar).

Jobben hennar er å hjelpe til i lønsforhandlingar som står fast fast, slik at det ikkje blir streik. Ho har altså vore ein viktig del av mange viktige forhandlingar i Noreg, og deler her erfaringar frå dette.

21 01/2012 CHANGEMAKER

FORHANDLINGER

I Rio de Janeiro for 20 år siden møttes verdens ledere for å enes om hvordan vi kan utvikle oss bærekraftig. Lite har skjedd siden den gang. Vil det gå bedre i år på Rio+20?

De forberedende forhandlingene til Rio+20 er allerede i gang. Her tas statenes innspill opp, og forhandles om slik at det skal være lettere å komme til enighet i Rio i sommer.

Rio+20

Nestleder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, sier at vi må passe på at Norge følger opp resultatet av Rio+20 med konkret politikk.

– hva er det, egentlig?

Ja, serr. Hva er det egentlig?!

Og hvordan skal vi jobbe med det?

Tek s t: K aroline A r ne s en . Fo to: UN Pho to/ Yut aka Nagat a og E sk inder Deb eb e Nestleder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, har nettopp kommet fra et møte med Erik Solheim.

Møtet var en arena hvor alle norske organisasjoner som er interessert i Rio+20-forhandlingene skulle få snakke med utviklingsministeren om Norges innspill til forhandlingene.

- Vi ble oppfordret til å ikke flisespikke på detaljer, men heller fokusere på viktigheten av bærekraftig utvikling. Å løfte dette fram i folks bevissthet igjen.

Columbia har spilt inn et forslag til agendaen på Rio+20 om å jobbe fram 10 såkalte ”bærekraftsmål”.

De skal supplimentere tusenårsmålene, og med tanke på at tusenårsmålene utløper i 2015 er det viktig at vi får disse på plass.

Møtet som skal være i Rio heter Earth summit 2012. Det kalles Rio+20 fordi det er 20 år siden det første Verdenstoppmøtet om miljø og utvikling (UNCEP) ble avholdt i Rio de Janeiro i Brasil i 1992. Møtet den gang var på mange måter en følge av rapporten ”Vår felles framtid” hvor Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, hadde presentert begrepet ”bærekraftig utvikling” for første gang. UNCEP endte blant annet med at FNs klimakonvensjon ble undertegnet. Seinere ble mange land under klimakonvensjonen enige om kyotoprotokollen, og det er under klimakonvensjonen forhandlingene som kalles COP skjer.

Ti år etter UNCEP ble det arrangert et nytt stort forhandlingsmøte for å følge opp arbeidet.

CHANGEMAKER 01/2012 22

Det het Verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling (WSSD), men ble kalt Rio+10, og var det største møtet som hadde blitt holdt i historien. 120 statsledere var til stede, og over 6000 offentlige delegater forhandlet. I tillegg var det ca 50 000 deltakere fra frivillige organisasjoner som var til stede. Resultatet av møtet var desverre ikke like imponerende. Det skjedde rett og slett ikke så mye. Det ble ingen store bindende avtaler, og skrittet mot en bærekraftig utvikling var et museskritt. Med en viktig positiv ting som kom ut av møtet var at man så miljø, bærekraft og fattigdom i sammenheng.

Nå derimot, 20 år etter det første Rio-møtet, skal det visstnok bli skjerpings. Møtet skal være gigantisk denne gangen også, og statsledere fra hele verden vil mest sannsynlig bli bedt om å undertegne på 10 mål for bærekraftig utvikling. Det skal bli lagt konkrete planer for å styrke arbeidet med bærekraftig utvikling, både med økonomiske midler og ved at det skal oppnevnes en global ”ombudsperson”, eller høykommisjonær, for fremtidige generasjoner. Ingrid Aas Borge er positiv, men skeptisk.

- Dette med ombusperson, og at UNEP (den FNorganisasjonen som jobber med miljøprogrammer og bærekraftig utvikling, red.anm.) får høyere prioritet i FN-systemet er veldig bra. Men det er litt vanskelig å se for seg hvilken rolle disse 10 bærekraftsmålene vil spille. Hvor konkrete kommer de til å være? Hva kommer de til å bety i praksis? Vi må passe på at de ikke bare blir flotte store ord som man får plass til på et glossy a3-ark man kan ha på veggen. Vi må sørge for at de blir konkret nasjonal politikk.

Dette hadde også Erik Solheim oppfordret til.

Han ba de norske organisasjonene være vaktbikkjer overfor den norske staten, og passe på at den gjør det den kan for at målene blir nådd.

w

FAKTA Norges innspill til møtet

Norge er spesielt opptatt av likestilling og kvinners rolle i en bærekraftig utvikling. Norge ønsker å ha en ledende rolle i arbeidet med å sette dette på dagsorden og bidra til at resultatene fra Rio+20 ivaretar disse perspektivene. I tillegg vil også fokusere på tilgang til bærekraftig energitilgang for alle.

(Hentet fra regjeringen.no)

w

FAKTA Offisiell agenda for Rio+20

Konferansen vil fokusere på to temaer som er viktige for at verden skal utvikle seg på en bærekraftig måte: 1. Grønn økonomi i konteksten av bærekraftigutvikling og fattigdomsbekjempelse 2. Institusjonelt rammeverk for bærekraftigutvikling. Blant annet skal UNEP, FN-organisasjonen som jobber med miljøprogrammer, styrkes, og vi skal få en global ombudsperson for framtidige generasjoner

Klart vi kan forhandle,

verden!

Sitat Markus Nilsen, leder i Changemaker

23 01/2012 CHANGEMAKER

SR I

L AN

KA

- Hello friend! Where you from?

- I’m from Norway.

- Ahh, Norway…. Erik Solheim! Erik Solheim no like. He was involved with the terrorists!

Jeg opplever fortsatt samtaler som dette på Sri Lanka, snart tre år etter at krigen tok slutt, noe som vitner om at ikke alt gikk som det skulle med den norske fredsinnsatsen på Sri Lanka.

Norge startet innsatsen som fredsmekler på Sri Lanka i 2000, i krigen mellom den srilankiske regjeringen og De tamilske tigrene. De tamilske tigrene var kjent som en av verdens mest slagkraftige geriljagrupper, og hadde på dette tidspunktet kjempet for en egen tamilsk stat i nord og øst på Sri Lanka i 25 år. Siden 1997 hadde Erik Solheim og andre norske aktører jobbet med å etablere Norge som en mellommann begge partene på Sri Lanka kunne stole på. Norge ble godkjent som mellommann fordi vi var et lite land uten mye makt og uten sterke egeninteresser på Sri Lanka. På den tiden stod også bildet av Norge som en vellykket fredsmekler sterkere enn det gjør i dag. Forhandlingene ga fort resultater og allerede i 2002 ble det innført en våpenhvile og partene ble enige om å forsøke finne en politisk løsning fremfor å krige.

I 2004 var jeg på Sri Lanka første gang, som CFCer for Norges KFUK-KFUM. Da fungerte våpenhvilen fortsatt og det var trygt å reise rundt. Jeg fikk til og med reise inn det området Tamiltigrene kontrollerte, og hvor de forsøkte å etablere en egen stat. På denne tiden var det en stor tro på at partene ville klare å bli enige om en løsning gjennom forhandlinger, selv om alle visste at det ville bli vanskelig. Tanken om at den væpnede konflikten kunne løses ved å gjøre Sri Lanka til en føderal stat, hvor mer bestemmes lokalt i ulike deler av landet og tamilene da kunne bestemme mer der hvor de er i flertall, hadde fortsatt ganske stor støtte. Norge var en aktør som de fleste på Sri Lanka stolte på. Å si at jeg var norsk skaffet meg flere gratis tekopper enn leksjoner om hvordan Norge støttet terrorisme.

CHANGEMAKER 01/2012 24

Dessverre endret dette seg ganske raskt. Innen jeg kom tilbake noen år etter hadde partene sluttet å forhandle. I stedet kranglet de om hvilke betingelser som skulle settes for forhandlingene og hvem sin skyld det var at det ikke ble forhandlinger, mens Norge løp imellom som en budbringer med dårlige nyheter. Det ble tydelig at verken Tamiltigrene eller regjeringen egentlig ønsket en fredelig løsning lenger. I 2005 valgte Sri Lanka en ny president, Mahinda Rajapakse, som lovet en hardere linje overfor geriljaen og tamilene – et løfte det skulle vise seg at han ville holde. Tamiltigrene skjønte at de ikke ville komme noe lenger ved forhandlingsbordet og forsøkte å terge regjeringen nok til å bryte våpenhvilen, slik at de selv kunne slippe å sitte med skylden for at krigen brøt ut igjen. Forhandlingene var blitt del av et spill hvor begge parter kjøpte seg tid til å stryke seg militært før krigen brøt ut igjen.

Men de norske diplomatene nektet å miste troen på diskusjonen og forhandlingenes kraft, og ble sittende ved bordet lenge etter at de andre hadde reist seg og gått. Prisverdig av Norge å holde ut så lenge, men samtidig bidro den norske standhaftigheten til at partene kunne late som de fortsatt forhandlet mens krigen i realiteten var i gang igjen og på den måten unngå internasjonalt press. Ikke før i 2008, da våpenhvilen ble formelt opphevet og lenge etter at krigen egentlig var i gang igjen, var Norges rolle som fredsmekler over. Frem til da var det sånn at jo flere forsøk Norge gjorde på å få forhandlingene i gang igjen, jo mer upopulære ble vi. Dette skyldtes i stor grad at mange politikere som ikke ønsket en fredelig løsning spredte løgner og absurde påstand-

er om hvorfor Norge egentlig var involvert på Sri Lanka, som for eksempel at vi ville sikre oss oljen de kanskje har, eller at vi ville gjøre det til et rike for prinsesse Märtha og hennes mann Ari (!).

Som en tilbaketrukket tilrettelegger ville ikke Norge bry seg for mye med å motbevise slike håpløse påstander. Det er forståelig, men samtaler med vanlige srilankesere viste at de hadde vanskeligheter med å forstå hvorfor rike Norge fra det høye nord i det hele tatt brydde seg om å skape fred på Sri Lanka. Dette gjorde at mer spekulative (og spektakulære) forklaringer kunne få tilhengere.

En mer håndfast kilde til misnøye med Norge var at Norge i tillegg til å være tilrettelegger for fredsprosessen også hadde tatt på seg ansvaret for å overvåke at våpenhvilen ble overholdt, sammen med våre venner i Sverige, Danmark og Finland. Som overvåkere skulle de undersøke brudd på våpenhvilen og rapportere om hva som hadde skjedd, men de hadde ingen mulighet til å foreta seg noe overfor de som stod bak bruddet.

Ettersom bruddene ble mer og mer vanlige, og det oftest var Tamiltigrene som stod bak bruddene på våpenhvilen, skapte det et inntrykk av at Norge så en annen vei når Tamiltigrene tok seg til rette. Dette skapte et en oppfatning hos mange singalesere at Norge egentlig var på tamilenes side og bare var der for å hjelpe dem med å få en egen stat.

Det var veldig trist å se hvor langt i gal retning Sri Lanka hadde gått da jeg dro tilbake i 2008.

Troen på en fredelig løsning var for lengst borte, og det handlet kun om å vinne krigen mot

w

FAKTA • Sri Lanka har 20 millioner innbyggere. Ca 75 % er singalesere, mens tamilene utgjør 15%. De fleste singalesere er buddister, mens tamilene hovedsakelig er hinduer. Det er også en del kristne og muslimer.

• Ble uavhengig fra Storbritannia i 1948.

• Krigen mellom regjeringen og De tamilske tigrene begynte i 1983. Da hadde det vært mye konflikt og vold mellom singalesere og tamiler i mange år.

• Norge var offisiell tilrettelegger for fredsprosessen mellom 2000 og 2008.

• Krigen tok slutt i 2009 etter at militæret beseiret De tamilske tigrene.

Ble kalt terrorist: Erik Solheim var norsk utsending til Sri Lanka og viktig i fredsprosessen. Han ble ofte beskyldt for å være for vennlig innstilt overfor De tamilske tigrene, noe ikke regjeringen satte så stor pris på. Foto: AFP/Scanpix

geriljaen, som nå konsekvent ble omtalt som terrorister. Samtidig var sensuren og propagandaen fra regjeringen sterk. Det var viktig at ingen stilte spørsmål ved om Tamiltigrene virkelig var terrorister, om det ikke var mulig å finne en politisk løsning, og at ingen spurte om hvordan det gikk med de sivile tamilene oppi det hele. Regjeringen kneblet fredsforkjempere og politiske motstandere med trusler, sensur, fengsling og i noen tilfeller drap. Regjeringens mest fremtredende kritiker, redaktøren Lasantha Wickrematunge, ble skutt og drept på vei til jobb i januar 2009.

Uken etter trykket avisen hans en artikkel han hadde skrevet før han ble drept, hvor han skrev at presidenten stod bak hans død.

spredt noen bilder som viste at sivile hadde blitt drept av krigshandlinger. Av regjeringen ble det kalt propaganda, med hensikt å sverte regjeringen.

I en periode rykket krigen noen hakk nærmere meg personlig. Min beste venn fra Sri Lanka unnslapp så vidt fengsel, mens sjefen hans ble fengslet. ”Forbrytelsen” deres var at de hadde

Nå i vinter dro jeg tilbake nok en gang, for å være i min venns bryllup. I løpet av de årene som har gått siden krigen tok slutt har Sri Lanka normalisert seg litt, men samtidig er ikke krigen

Samlende: Cricket er en av de få tingene som samler srilankesere på tvers av etniske skiller.

Foto: Torbjørn Gjefsen

Borgerkrigen på Sri Lanka tok slutt 17.mai 2009, etter nesten 30 år med krigshandlinger og mange titallstusen sivile ofre. Det hele endte i et ufattelig blodbad hvor flere hundretusen sivile ble fanget sammen med geriljaen og omringet av det srilankiske militæret på et ørlite område. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange sivile som døde, men antakeligvis gikk flere titalls tusen liv tapt. Skytingen tok ikke slutt før de sivile måtte flykte i ren desperasjon gjennom fronten.

Krigsinnstilte: Buddistiske munker var noen av de som jobbet hardest for en militær løsning av konflikten på Sri Lanka. Ikke akkurat det du forventer av en buddistmunk.

Foto: Torbjørn Gjefsen

langt unna i folks bevissthet. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hva som egentlig skjedde, og lite har blitt gjort for å skape forsoning mellom tamilene og singaleserne. Det har kommet frem bevis på at regjeringsstyrkene begikk krigsforbrytelser under den siste delen av krigen, men så langt har ingen blitt holdt ansvarlig for dette. Regjeringen har motsatt seg et hvert forsøk på å etterforske hva som skjedde og fikk hjelp fra sine nye venner fra Kina til å stoppe en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som krevde en uavhengig FN-granskning. Nå nylig gav de ut sin egen rapport som erkjente at krigsforbrytelser skjedde, men hvor de legger skylden på Tamiltigrene og frikjenner seg selv. Desverre er det lite i oppførselen til regjeringen som åpner for forsoning og tillitsbygging mellom partene, og tiden vil vise om dette gir grunnlag for en varig fred.

Martyrer: De soldatene som døde for et tamilsk hjemland på Sri Lanka fikk egne gravsteder på en martyrkirkegård. Foto: Torbjørn Gjefsen

25 01/2012 CHANGEMAKER

INSPIRASJON

Fo to: w w w.er lendb er ge.no

Banjobistandsaktivistane Møt Bretton Woods. Bandet som fann opp musikksjangeren ”developing country”.

Bandet som speler mest for akademikarar, politikarar og organisasjonar. Det einaste bandet som får masse omtale i bladet ”Bistandsaktuelt”. Eit av få band der dei fleste medlemmene har hatt mange verv i Changemaker. Vi snakka med ein av cowboyane, banjospelaren Erlend Seilskjær.

Tek s t: Vegar d Troø yen Fos eide

Kor mykje Changemaker-aktivistar er det att i band-medlemmene?

Det er ikkje så mange aktive lenger no. Vi var såpass inne i det då vi starta at vi var merksame på ikkje å bli eit ”Changemaker-band”, vi ville ikkje spele på Changemaker-arrangement.

Og eg trur ikkje Changemaker ville ha oss der heller, for vi var ganske dårlege. Vi skulle jo lære oss å spele nye instrument som banjo, dobro og fele og Gud veit kva. No har vi vorte for gamle, vi blir kasta ut som medlemmer, vi får jo sånne brev om at vi er for gamle når vi blir 30.

Men vi syns det er stas å spele for Changemaker når høvet byr seg.

Men har de vorte gamle grå menn eller er de framleis aktivistar?

Vi har faktisk ein song der vi skildrar oss sjølv som ”lap-top faggots” som står i med

CHANGEMAKER 01/2012 26

jobb og banklån. Så det er vel ikkje så veldig aktivistisk. Det er òg eit vers i den songen som seier klart i frå at vi ikkje har noko i mot verken lap top-ar eller faggots. Vi står jo ikkje inne for alt i cowboy-kulturen som vi elles liker å identifisere oss med.

Ser de på dette som ei naturleg vidareføring av engasjementet for global rettferd?

Det her er iallfall ikkje den kanalen vi kan påverke mest med tanke på tidsbruk. Men det har vorte ein hyggeleg måte å inspirere andre på, vi synest det er triveleg å spele for andre aktivistar. Og når vi føler vi får politisk gjennomslag gjennom songane våre, feirar vi.

Seriøst, politisk gjennomslag?

Ja, til dømes bistandsprosenten! Vi har ei låt, Zero Point Nine, der vi meiner Noreg bør gå frå

å gje 0,9 % til 1 % av brutto nasjonalinntekt i bistand. Den spelte vi for regjeringsapparatet i mange samanhengar over lang tid, og til slutt så vart det jo gjennomført. Vår største politiske siger så langt.

Vil de tilrå Changemakerar flest å lage musikk når dei blir eldre?

Ja, men vi håpar at ikkje alle går for country, det har eit veldig avgrensa nedslagsfelt Det er nok lurt å la seg inspirere av andre kulturelle sjangrar. Vi har fått med oss at det er eit dyktig Changemaker-band som trakkar litt i spora våre, men vår strategi der er å omfavne dei så vi håpar dei blir sett på som eit biprodukt av oss. Elles, då vi starta i Changemaker gjekk det mest i latino-musikk, eller indianar-musikk som vi kallar det. Men eg veit ikkje om det framleis har ungdommeleg appell.

FAKTA

w

FAKTA

«BRETTON WOODS»

«BRETTON WOODS»

• Band frå Oslo, Noreg.

• Kjent for stilige cowboyklede, og dei utviklingspolitiske tekstene som frå starten i 2004 vart grunnlaget for EP-en ”I wanna work for an NGO” og CD-en ”White Elephants”.

• Den country- og bluegrasssinspirerte sjangeren bandet speler blir ofte kalla ”developing country”.

• ”Kris” Kristoffer Nilsen, Helge Holtermann, Jens Aas-Hansen, Aslak Lima Braut, Kristian Vik, Lars ”Laird” Iversen, Trygve Vold, Erlend Seilskjær.

• By i New Hampshire, USA. • Kjent for alpinanlegget, og ein konferanse om finans- og pengepolitikk i 1944 som vart grunnlaget for Verdsbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).

• Den økonomiske verdsordninga desse institusjonane styrer blir ofte kalla ”Bretton Woodssystemet”.

Korleis ser Bretton Woods på Changemakers kampanje for ein meir rettferdig handelspolitikk?

Vi har iallfall øvd meir på den nye handelslåta vår! Det er ei typisk Bretton Woods-låt der vi bruker den lille mannen/cowboyen som motsats til det store urettferdige systemet.

Men vi skriv jo under, hallo.

Eg har fått sett litt på teksta, den grensa litt mot eit veldig liberalistisk frihandelsstandpunkt?

Teksta går kanskje lenger i den retninga enn kva Changemaker står for ja, men du må hugse at det er vanskeleg å vere politisk presis når det skal rime. Dessuten kjem vi frå ein kultur der ein skyt først og spør etterpå. Men eit hovudpoeng i sangen er at det må bli lettare for bønder i fattige å sleppe til i butikkhyllene våre.

Kva er målet med CD-en, er det politisk endring eller inntekt?

Det er såpass lenge til vi tener pengar på musikken at det går mest i politisk endring og sjølvrealisering . Til yngre band kan vi seie at det er eit reint tapsprosjekt, i økonomisk forstand. Men vi har hatt ein del godt betalte konsertar der offentlege pengar kjem oss til gode. På den måten kan vi altså lage vår eigen kvite elefant, betalt for av bistandspengane.

White Elephants - Bretton Woods

Med eit kvitt cover med ein såvidt synleg kvit elefant på, skulle ein kanskje tru at dette var eit litt anonymt prosjekt av typen lågmælt ”Dyrene i Afrika”-musikk. Men det er nok ganske langt frå verkelegheita. Her møter vi ville cowboyar frå det rolege Vesten som gjennom m.a. banjoen, munnspelet, fela og trekkspelet skaper eit countrymusikalsk baktepppe for den lett ironiske harselasen av norsk dobbeltmoral i norsk oljebransje (i svingete Statoil Blues) og norsk ammunisjonsproduksjon (i balladeaktige Norwegian Arms). I tillegg til triste tradisjonelle kjærleikshistorier med original dødsårsak (FN-resolusjonen 1325) er det skarpe samfunnskommentarar om kollektivtrafikk i den triste munnspelfesten Westbound Train. Litt for einkvar smak her, med andre ord.

Tittelsporet fortel litt om eit sentralt tema for bandet, kritikken av rike, kvite og vestlege folk som trur dei veit betre kva fattige og undertrykte treng enn dei sjølve. Det er ei dyster historie akkompagnert av lystig musikk (som det ofte er i Bretton Woods’ univers), med meir eller mindre klare politiske meldingar. Så konklusjonen er: har du sansen for politikk og/ eller musikk, bør du sjekke ut Bretton Woods.

PLATEMELDING

De har gjeve ut dykkar første album.

Kva tyder tittelen, White Elephants?

Det byrja med ein song om kvite elefantar, som store mislukka bistandsprosjekt blir kalla.

Så kom vi i kontakt med professor Thomas Hylland Eriksen som vart veldig gira på dette.

Han har skrive bok om temaet, så vi starta eit slags politisk prosjekt med han, der han var gjesteforelesar og gjestesaksofonist på slippfesten og skreiv ei tekst i det veldig lite country-typiske CD-coveret vårt. Vi har ikkje selt så mange platar på bensinstasjonar enno, for å seie det sånn. Men professoren har vore til til stor hjelp for oss, og har til og med gode kontaktar i det norske countrymiljøet.

27 01/2012 CHANGEMAKER

OPPSLAGSTAVLA HUSK Å BETALE MEDLEMSAVGIFTEN SØKNADSSFRIST TIL COMMUNICATION FOR CHANGE: 15. APRIL Er du mellom 19 og 23 år og interessert i bistandsarbeid og internasjonale spørsmål? Har lyst til å dra på utveksling for å se dette i praksis?

Da er Communication for Change (CFC) noe for deg. CFC er et år som kombinerer reise, utviklingsstudier og nord-sør-informasjonsarbeid. Det er et folkehøyskoleår, et reiseår og 30 studiepoeng i ett! Man får oppleve andre deler av verden, får gode venner og lærer sykt masse.

Passer dette for deg?

Søknadsfristen er 15. april.

Les mer her: www.kirkensnodhjelp.no/cfc

Man teller bare som medlem i Changemaker hvis man er betalende medlem.

Medlemsavgiften er på 90 kroner for de som har vært med i mer enn et år, og på 50 kroner for de som er nye. Jo flere vi er, jo mer kan vi påvirke politikerne våre, og jo mer forandrer vi verden!

ÅRSSAMLINGEN:

13.-15. APRIL

Årssamlingen er det høyeste demokratiske organet i Changemaker. Det er helt klart det viktigste møtet i changemakeråret! I år skal vi være på det flotte leirstedet Skogstad på Toten, og det blir en helg med debatter og sakspapirlesing, men også sosial morro, underholdning og peiskos.

LYST TIL Å STARTE CHANGEMAKER LOKALGRUPPE? Det er lett det! Dette er alt dere må gjøre: • Være minst tre stykker som har lyst. Hvis man er én eller to kan man bare verve noen venner sånn at man er nok folk.

• Sende mail om at dere har lyst til å starte opp en gruppe til Helene på changemakerkontoret (heg@nca.no) så hjelper hun dere med alt dere trenger.

CHANGEMAKER 01/2012 28

Her finner du viktig info og annet organisasjonsplukk

FASTEAKSJONSDAGEN: 27. MARS Denne dagen er den store aksjonsdagen i Kirkens Nødhjelps fasteaksjon som i år setter fokus på økonomisk rettferdighet. 15 000 konfirmanter og andre kommer til å gå med bøsse og Changemaker og KN skal ha en stor aksjon i Karl Johans gate i Oslo.

Vi trenger deg! Dette kan du bli med på: • Holde foredrag om KN, den politiske kampanjen og om Changemaker i forkant av aksjonsdagen.

Si ifra til Janne på changemakerkontoret (jdh@nca.no) hvis du har lyst. Du trenger ikke å være ekspert og du trenger ikke å gjøre det alene. Du kan gjerne gjøre det sammen med en venn eller en i sentralstyret. Changemakere er ettertrakta foredragsholdere og har det alltid gøy på foredrag!

• Gå med bøsse der hvor du bor.

• Bli med å aksjonere på Karl Johan. Send en mail til Vegard på changemakerkontoret (vtf@ nca.no) hvis du har lyst, så får du beskjed om hvor og når man skal møte opp.

Dette er noe av det som bestemmes på Årssamlingen: • Hvem som skal være leder og nestledere, hvem som skal sitte i sentralstyret og ha andre verv • Den politiske plattformen vår • Handlingsplan for 2012/2013 • Vedtektene våre Alle medlemmene i Changemaker har en stemme, så det er viktig at vi er mange på Årssamlingen.

Er du enig i noe? Er du uenig i noe? Har du lyst til å lære mer om organisasjonen vår? Lyst til å være med å bestemme? Bli med på Årssamlingen!

DU KAN ALLEREDE MELDE DEG PÅ SOMMERSNU! Påmelding til SommerSNU er allerede åpnet på www.changemaker.no.

Meld deg på 10.mars og få 200 kroner avslag!

HAR DU LYST PÅ VERV I CHANGEMAKER?

Nominasjonskommiteen driver i disse dager og snakker med folk som har lyst til å ha verv i Changemaker. De skal lage en innstilling (et forslag) til hvem som burde sitte i hvilke verv, også skal dette diskuteres og vedtas på Årssamlingen.

Disse vervene skal nominasjonskomiteen finne folk til: • Leder og nestledere • Sentralstyret • Alle de politiske utvalgene (fred, gjeld og kapitalflukt, internasjonal handel, global helse og klima og miljø) • Internasjonalt utvalg • Neste års nominasjonskomité • Kontrollkomiteen Nominasjonskomiteen vil gjerne snakke med deg hvis du kunne tenke deg et verv, eller hvis du kjenner noen som du tror passer til verv!

Skriv mail til nomkom@changemaker.no eller ring 416 20 552.

29 01/2012 CHANGEMAKER

LEDER

De forhandler om framtida vår Changemaker har i de siste årene vært å finne på mange store internasjonale forhandlinger. Litt ubekvemme lusker vi rundt der, mellom kanapeer, fine taler, stettglass og menn i dress fra alle verdenshjørner. Tema for forhandlingene kan være rettferdige handelsregler, klimaendringer, gjeldsslette eller våpen og ammunisjon på avveie. Felles for dem alle er at de har som mål å gjøre verden bedre, og at det er møter som av svært mange blir dømt nord og ned. Det er umulig for så mange land å bli enige om noe, forhandlerne er handlingslammet. Noen skylder til og med på ungdomsorganisasjoner og andre aktivister som er skyld i at ikke politikerne blir enige. En norsk politiker mente vi lagde så mye bråk under klimaforhandlingene at de som bestemte ikke fikk arbeidsro. Det var sikkert derfor en av hans partikollegaer reiste på safari i stedet for å følge forhandlingene skattepengene våre hadde betalt han for å gjøre. ”Det man vil får man til” har alltid mamma sagt til meg. Det er åpenbart der problemet ligger i forhandlingene også.

Politikerne vil ikke nok. Jens Stoltenberg viste det tydelig da han ankom klimaforhandlingene i Cancún, Mexico for et år siden, og sa dette til NRK: ”Det er grunnlag for å si at det er innen rekkevidde å kunne komme fram til enighet om en balansert pakke av beslutninger som bringer arbeidet med å få på plass en klimaavtale nærmere.” Jeg har forsøkt i et helt år nå, men har enda ikke forstått hva det betyr. Vilje til forandring er det i alle fall ikke. Da har jeg mer troa på fjorårets friske uttalelse fra Anjali Appadurai som talte på vegne av verdens ungdom til delegatene i klimaforhandlingene i Durban. ”Vitenskapen forteller oss at vi har maksimum fem år på å gjøre noe for å unngå irreversible klimaendringer.

Dere ber oss om ti. Det største sviket fra deres generasjon, er at dere kaller dette ambisjoner!” Ordene fra Anjali presset frem tårer og jubel blant mange av oss, og sannsynligvis en god del sinne hos de gamle gribbene som kun tenker på sin egen pensjonstid.

Vi er ungdom, vi har ikke samme livserfaringa som de voksne.

Men vi har fremtidsperspektiver og en ansvarsfølelse de gamle bare kan drømme om. Changemaker skal fortsette å forandre verden, fra den lokale Kiwi’n på Kvam til FNs generalforsamling i New York. Vi i Changemaker har gjort det i 20 år i år, og om det trengs 20 år til, så er vi klare for det. Og i den anledning vil jeg gjerne få invitere dere til de kanskje viktigste forhandlingene av alle, Changemakers Årssamling.

Se baksida for mer informasjon.

Klart vi kan forhandle, verden!

CHANGEMAKER 01/2012 30

Aktivistaktiviteter

Changemakeren

HANDELSKRYSSORD 1. En ATT skal regulere...

2. Spillteorien som tar for seg bruk av felles goder heter allmenningens...

3. Hva heter han som i sin tid sendte et brev til ledelsen i Kirkens Nødhjelp hvor han oppfordret om å starte opp Changemaker?

4. Hva graver Snusklock Holmes i Oljefondet etter?

5. Når to parter står overfor valget å tyste på hverandre for å oppnå det beste for seg selv har de et...

6. Hva går av stabelen 24.-29. juni?

7. I hvilket land kriget de De tamilske tigrene?

8. Hva heter riksmeklingsmannen i Norge?

9. Hvilket band har gitt ut plata White elephant?

10. Hvilken avtale regulerte verdenshandelen før vi fikk WTO? Løsningsordet dukker opp i de røde firkantene. Send løsningsordet på mail til karoline.arnesen@nca.no og vær med i trekningen av en flott termokopp!

1 2 3

4 7

Changemakeren Diego A. Vaula Foss

5

Medlem i studentgruppa i Bergen Hvor gammel er du?

24 år.

8

Hva studerer du?

Jeg studerer utviklingstudier på universitetet i Bergen.

10

TRE TØFFE FRA TORBJØRN Tema: Sprø statsledere 1) Muhammar Gaddafi er ikke lenger diktator i Libya, og godt er det. For hvilket litt spesielle publikum holdt han et foredrag om islam under sitt besøk til Italia i 2010?

2) Tidligere diktator i Turkmenistan gav seg selv navnet Turkmenbashi, som betyr Turkmenernes far og var generelt veldig selvopptatt. Hva var spesielt med statuen han fikk laget av seg selv i gull og som stod i hovedstaden Ashgabad?

3) Idi Amin styrte Uganda med hard og brutal hånd på 1970-tallet og var antakeligvis ganske sprø. Hvilket annet land la han krav på å herske over i følge tittelen han gav seg selv?

Svar: 1: 700 jenter innleid fra et eskortebyrå!

2: Statuen roterer, slik at den alltid vender mot solen.

3: Han gav seg selv tittelen: The last king of Scotland. Resten av tittelen: “His Excellency, President for Life, Field Marshal Al Hadji Doctor Idi Amin Dada, VC, DSO, MC, Lord of All the Beasts of the Earth and Fishes of the Seas and Conqueror of the British Empire in Africa in General and Uganda in Particular”.

9

6

Diego var quiz-master under åpningen av ChangemakerUKA i Bergen. Da hadde han ikke vært medlem i lengre enn en måned.

Hva gjør du på fritiden?

Hmmm, fritid? Jeg er mer inaktivt enn aktivt, hehe. Nei, jeg spiller litt fotball og er opptatt av musikk. Jeg skriver litt for medlemsbladet til Brann, også er jeg jo aktiv i changemakerstudentgruppa i Bergen da! Gode ting.

Hva er det stiligste du har gjort?

Jeg har raftet i Zambezi-elven. Jeg liker egentlig ikke vann, så det er jeg litt stolt av.

Hva er det rareste du har spist?

Jeg spiste Mopane-larver da jeg var i Botswana, det smakte ikke veldig godt.

Er det noe ved deg som ingen andre vet om?

Da jeg var yngre drev jeg med rap. De som kjente meg da vet om det, men det er ikke så mange som snakker om det lenger. Jeg tror jeg var ganske god.

Hva er det mest urettferdige i verden?

Det mest urettferdige i verden er den skeive fordelingen av goder. Det faktum at mennesker blir født, lever og dør i absolutt fattigdom uten å oppleve noe annet er veldig provoserende. Det er ikke bare økonomisk overflod det er snakk om, selv om forbruket vårt i Vesten er enormt når det gjelder trivielle ting. Det gjelder også grunnleggende ressurser som vann, mat og lignende, som vi ofte tar for gitt her, men som mange ikke har tilgang til.

Har du et forandre-verden-tips?

Bli med i Changemaker, da forandrer man verden! Ellers driver jeg og min fru med en selvpålagt “luksusskatt”. Det går ut på at vi sparer 10% av alt vi bruker på ting vi ikke trenger og gir det til veldedige formål som vi kjenner godt.

På den måten gir vi av egen overflod og blir samtidig mer bevisste på forbruket vårt. Det tror jeg er gjennomførbart og er med på å forandre verden bittelitt.

31 01/2012 CHANGEMAKER

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

B-Economique

Kom på Årssamlinga 13.-15. april og bestem politikken og framtida til Changemaker!

Meld deg på på www.changemaker.no

Changemaker Norge Hva blir den heiteste poteten på Årssamlinga i år?

Liker

Kommenter

Del

11 personer liker dette.

Mattias Rolighed Bergset Spørsmålet om alle land skal ha mogelegheit til å beskytte sitt eiget landbruk for å forsyne eigen befolkning med mat!

Ingebrikt Kvam Den muligheten skal de så klart ha! ;) Mattias Rolighed Bergset Nei, det er jo feil å halde fattige land utanfor verdensmarknaden på det dei er gode på. Store delar av Afrika har særs gode klimamessige føresetnader for å produsere mykje mat - der er faktisk potensiale til å forsyne verda med mat!

Ingebrikt Kvam Jeg er redd for at vi kommer i en situasjon der rike industriland blir avhengige av at fattige land er råvareeksportører, råvarer er mye mindre verdt enn industrivarer.

Mattias Rolighed Bergset Men det å eksportere landbruksvarer kan vere med å skape positive ringverknader i samfunnet og ha ein springbretteffekt for anna industri.

Ingebrikt Kvam Et problem er at det å satse på eksportlandbruk ikke kommer småbøndene til gode, fordi det er det store industrilandbruket som tar over.

Mattias Rolighed Bergset Ein anna ting er at Afrika kan produsere både meir effektivt og meir klimavenleg enn land i nord.

Ingebrikt Kvam Det stemmer, men det er et stort potensiale i å redusere utslipp og starte med bioenergi i landbruket - det har bare ikke vært prioritert.

Vis alle 52 kommentane