Cappelen Damm Akademisk anbefaler:
Åsta Birkeland og Nina Carson
Isbn 978-82-02-40630-1 Denne boken viser hvordan det kan arbeides med strategisk kompetanseutvikling i barnehagen, og den er et nyttig redskap for barnehagelærere og personale i barnehagene. Forfatteren tar for seg sentrale tema som rekruttering, kartlegging av behov og ulike metoder for utvikling av kompetanse i barnehagen. Dette blir gjennomgående drøftet opp mot hvordan kompetanseutvikling er med på å sikre et godt barnehagetilbud. Boken gir en rekke praktiske tips for hvordan en kan drive kompetanseutvikling.
Birkeland og Carson Veiledning for barnehagelærere 3. utgave
Strategisk kompetanseutvikling i barnehagen
Veiledning for barnehagelærere har som siktemål å gi leseren praktisk hjelp til å komme i gang med veiledning. Boken har en bred tilnærming til veiledningsfeltet og presenterer ulike veiledningsmodeller, som refleksjon over handling, systemisk veiledning og gestaltveiledning, samtidig som den har fokus på barnehagelærerutdanning og barnehage. Praktiske eksempler får stor plass i fremstillingen. Her er eksempler på veiledningsgrunnlag, på fasene i veiledningen, på bruk av sirkulære spørsmål og gestaltspørsmål og på etiske dilemmaer i veiledningen. Veiledning drøftes ikke isolert, men knyttes til prosesser som refleksjon, danning og læring. Boken drøfter også sammenhengen mellom veiledning, vurdering og skikkethetsvurdering. Veiledning for barnehagelærere kan brukes i veiledningsopplæringen i barnehagelærerutdanningen og vil også være et nyttig redskap i kompetanseutviklingen i barnehagen og for barnehagelærere som ønsker å utvikle seg som veiledere. Den kan også brukes i videreutdanningen i veiledning.
ISBN 978-82-02-41129-9
VEILEDNING for barnehagelærere 3. utgave
Åsta Birkeland er cand.polit. og har tidligere arbeidet i barnehage og som barnehagekonsulent. Birkeland arbeider nå som førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen, der hun er knyttet til barnehagelærerutdanningen. Hun har et særlig ansvar for fordypningsenheten «Kulturforståelse og komparativ pedagogikk» og avdeling for lærerutdannings samarbeid med barnehagelærerutdanningen i Kina.
Nina Carson er cand.paed.spec. med spesialistutdanning i veiledning. Hun har mange års erfaring fra barnehage, skole og PP-tjeneste. Carson arbeider nå som førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen og er særlig knyttet til videreutdanningene i veiledning og pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen.
9 788202 411299 www.cda.no
Veiledning for barnehagelærere 2.indd 1
31.05.13 14:31
Innledning Veiledningens plass i utdanningen og barnehagefeltet Veiledning har fått en stadig større plass i barnehagelærerutdanningen og i barnehagen. Dette skyldes blant annet at man ser på veiledning som en viktig undervisnings- og læringsform, og at barnehagelæreren har mange og varierte veiledningsoppgaver i barnehagen; veiledning av studenter, kolleger og foreldre. Dette kommer ikke minst til uttrykk i sentrale plandokumenter og stortingsmeldinger: Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærer utdanning (2012), Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011), St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen (2008–2009), NOU 2010:8 Med for skertrang og lekelyst (2010), og NOU 2012:1 Til barnas beste (2012). I 2013 har regjeringen lagt fram en melding til Stortinget, Meld. St. 24 (2012–2013): Framtidens barnehage, som gir retning for barnehagepolitikken, kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer. Felles for flere av disse plandokumentene er at det fokuseres både på veiledning som en sentral læringsform for studentene i studietiden og veiledning som en del av kompetanseutviklingen av barnehagepersonalet. I Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (2012) pekes det på ulike kompetanseområder som griper inn i hverandre og som gir viktige føringer for utforming av barnehagelærerutdanningen. Studentene skal utvikle faglig, didaktisk, yrkesetisk og sosial kompetanse. Videre skal studentene ha endrings- og utviklingskompetanse. Det er aktuelt med veiledning innenfor alle disse kompetanseområdene. 11
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 11
31.05.13 11:14
Veiledning for barnehagelærere
I Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) blir det videre understreket at utdanningen skal bidra til at studenten kan delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn i dagens og morgendagens samfunn. Veiledning kan være en viktig arbeidsmåte som kan bidra til bevisstgjøring av egne tanker, følelser og handlinger. Dette kan i neste omgang være en hjelp til endring og forbedring. Foreldrene har en sentral plass i utviklingen av barnehagen. Barnehagelæreren skal samarbeide med foreldrene, og foreldrene skal ha innflytelse på arbeidet i barnehagen. Men barnehagelæreren vil også kunne komme i et veiledningsforhold til foreldrene. Dette krever veiledningskompetanse. Ikke minst er det avgjørende å hindre at barnehagelæreren kommer i et ekspertforhold til foreldrene; det vil si den som vet best og som forteller foreldrene hva de skal gjøre. Utfordringen vil snarere ligge i det å hente fram foreldrenes kompetanse i forhold til egne barn. Ikke minst er det vesentlig å se etiske dilemmaer innenfor dette arbeidsfeltet, for eksempel knyttet til oppdragermandatet. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011). Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer derfor en stadig utvikling av personalets kompetanse, og veiledning er et viktig redskap i dette arbeidet. Lærerinstitusjonene skal ifølge universitets- og høgskole loven vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse, er ikke skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som er nevnt i universitets- og høgskoleloven § 4–10, skal foregå gjennom hele studiet. Dersom det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Barnehagelærerstudentene bør være forberedt på å møte de ulike veiledningsoppgavene i barnehagen gjennom opplæring i veiledning. Boka setter fokus på denne delen av utdanningen. Som undervisere i pedagogikk ser vi behovet for en bok som er rettet inn mot barnehagelærerstudenten. Det
12
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 12
31.05.13 11:14
innledning
finnes en rekke bøker om veiledning, men ingen har dette opplæringsperspektivet på veiledning i barnehagelærerutdanningen. Boka kan brukes som pensum i veiledningsopplæringen i barnehagelærerutdanningen og i videreutdanning i veiledning. Den vil også kunne være nyttig i kompetanseutviklingen i barnehagen og for barnehagelærere som ønsker å utvikle seg som veiledere. Noen kapitler i boka kan leses i tilnytning til andre tema i barnehagelærerutdanningen; kapittel 3, 6, 7 og 8. Innholdet i veiledningen i barnehagen kan være knyttet til enkeltbarn, barnegruppen, samarbeidsforhold i personalgruppen og samarbeid med foreldre. Veiledningen kan også rettes mot barnehagen som institusjon og mot organisasjonsutvikling. For å kunne utføre disse veiledningsoppgavene vil det å øve seg som veileder i ulike veiledningsmodeller stå sentralt. Boka prøver på ingen måte å være heldekkende innen veiledningsfeltet, men ønsker å gi en innføring som kan være aktuell og relevant i det daglige barnehagearbeidet. Boka har som siktemål å gi leseren en praktisk hjelp til å komme i gang med veiledning. Dette innebærer at eksemplene får en stor plass i framstillingen; eksempler på veiledningsgrunnlag, eksempler på fasene i veiledningssamtalen, eksempler på sirkulære spørsmål, eksempler på etiske dilemmaer, refleksjon osv. Den nye barnehagelærerutdanningen er ikke lenger organisert med utgangspunkt i de tradisjonelle fagene. Det er kunnskapsområder som nå er omdreiningspunktet i utdanningen. Intensjonen med organisering i kunnskapsområder er å gi utdanningen en tydeligere identitet som profesjonsutdanning for arbeid med barn i barnehagen. Kunnskapsområdene er: • Barns utvikling, lek og læring (BULL) • Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) • Språk, tekst og matematikk (STM) • Kunst, kultur og kreativitet (KKK) • Natur, helse og bevegelse (NHB) • Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagen (LSU) Veiledning skal ifølge Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærer utdanning (2012) være et gjennomgangstema i hele utdanningen. Særlig 13
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 13
31.05.13 11:14
Veiledning for barnehagelærere
praksisstudiet vil være viktig med tanke på veiledning. Ifølge plan for praksis ved Høgskolen i Bergen skal for eksempel fokuset for praksis de tre årene være som følger: 1. studieår: Den pedagogiske relasjon – observasjon, barns lek og læring 2. studieår: Den pedagogiske institusjon – ledelse og veiledning 3. studieår: Den pedagogiske profesjon – ledelse av endrings- og utviklingsarbeid For barnehagelærerstudiet vil vi derfor gi følgende leseranvisning: 1. studieår: kapittel 1, 2 og 8 2. studieår: kapittel 3, 4 og 5 3. studieår: kapittel 6, 7 og deler av kapittel 5 om veiledning i pedagogisk utviklingsarbeid
Bokas oppbygging Boka er bygget opp slik at det kan passe å starte med de første kapitlene og lese fortløpende. Men boka kan også leses som enkeltkapitler. I kapittel 1 beskriver vi faglige utfordringer for barnehagefeltet. Det er en krevende oppgave å skulle gi en beskrivelse av hvilke faglige utfordringer som dagens barnehagelærere møter. Vi er selv en del av den pågående faglige samtalen og kan derfor ha problem med å ha nok avstand til feltet. Vi velger særlig å løfte fram mulige dilemmaer når barnehagen skal være en demokratisk arena for barn, ansatte og foreldre med svært ulik bakgrunn, verdier og ressurser og der det skal gjøres valg som har innvirkning på barns hverdag og barnehagen som oppvekstarena. Slike dilemmaer danner bakgrunnen for veiledning i barnehagesammenheng. I kapittel 2 fører vi leseren inn i veiledningsfeltet ved å drøfte veiledningsbegrepet og beslektede begreper. Forfatterne gir her til kjenne sitt syn på veiledning ved å drøfte veiledningsbegrepet fra ulike perspektiv. Innen utdanningen knytter vi veiledningsbegrepet til undervisning og ser på veiledning som en av undervisningsformene ved siden av forelesning, gruppearbeid, modellæring og rådgivning. Veiledning i barnehagesammenheng knyttes til kompetanseutvikling med tanke på forbedring av praksis. 14
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 14
31.05.13 11:14
innledning
I kapittel 3 drøfter vi refleksjon som en vesentlig side ved veiledningen. Ikke minst løfter vi fram betydningen av kritisk refleksjon. Kvaliteten på veiledningen vil avgjøre hvorvidt veiledningen kan utvikle refleksjonen hos den som får veiledning. I kapitlet drøfter vi også hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Rammeplan for barnehagelærerutdan ningen beskriver betydningen av refleksjon. I kapittel 4 presenteres gangen i veiledningen med forberedelse, involvering, utforskning, forståelse, samtale om handlingen, metasamtale og etterarbeid. Veiledning krever ferdigheter som ikke kan læres i en håndvending. Vi presenterer noen veiledningsferdigheter som det er avgjørende å øve seg på. I kapittel 5 presenterer vi tre veiledningsmodeller: Refleksjon over handling, systemisk veiledning og gestaltveiledning. Dette er veiledningsmodeller som allerede har tradisjon innenfor barnehagefeltet. Særlig gjelder dette refleksjon over handling og systemisk veiledning. Vi presenterer teoretisk bakgrunn for veiledningsmodellene, sentrale begrep og selve veiledningsmodellen. Videre presenterer vi noen kritiske kommentarer og øvingsoppgaver. Til slutt i dette kapitlet ser vi nærmere på veiledning i pedagogisk utviklingsarbeid. Veiledning har ingen verdi i seg selv, men må knyttes til prosesser som danning og læring. Dette gjør vi i kapittel 6. Veiledningens muligheter til å øke forståelsen for en sak vil i særlig grad være knyttet til veiledning som evne til å stille de gode spørsmålene, men også å kunne sette seg i den veilededes sted. I kapittel 7 drøfter vi etiske perspektiv på veiledning. Veiledningsrelasjonen er preget av nærhet, makt og ansvar, noe som krever etisk refleksjon. Videre vil veiledningens innhold ha mange etiske aspekter. Som veileder er det vesentlig å være bevisst på begge disse dimensjonene og ha mot til å løfte fram etiske dilemmaer. Noen av disse dilemmaene blir drøftet i dette kapitlet. I kapittel 8 drøfter vi sammenhengen mellom veiledning, vurdering og skikkethet. Veiledning er et pedagogisk virkemiddel i vurderingen av studentenes skikkethet. Vi drøfter skikkethetsbegrepet. Dernest belyser vi veiledningsprosessen og samarbeid med praksisfeltet i forbindelse med skikkethetsvurderingen. Til slutt i dette kapitlet tar vi kort for oss saksgangen ved den særskilte skikkethetsvurderingen. Til slutt i boka har vi noen samlende kommentarer. 15
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 15
31.05.13 11:14
Kapittel 1
Veiledning i barnehagefeltet Veiledningsansvaret i barnehagen omfatter veiledning av enkeltpersoner og grupper under utdanning og et personale med ulik kompetanse og ulik fartstid i barnehagen. Barnehagelæreren har ansvar for veiledning av vikarer i kortvarige engasjement, assistenter med ulik grad av realkompetanse, fagarbeidere med formalkompetanse, nyansatte assistenter og barnehagelærere, kolleger med lang erfaring, lærlinger og barnehagelærerstudenter. I tillegg kan barnehagelæreren veilede foreldre og foresatte. Veiledningens tema vil også være svært sammensatte. Veiledningssamtalens innhold kan blant annet være det pedagogiske arbeidet i barnehagen, arbeid med enkeltbarn eller grupper av barn, samarbeid i og utvikling av personalgruppen, samarbeid med foreldre, endringsarbeid i barnehagen og barnehagen som samfunnsinstitusjon. I dette kapitlet vil vi beskrive aktuelle trekk ved barnehagen og barnehagelærerutdanningen som kan gi bakgrunn for veiledningsoppgaver i barnehagen og antyde mulige tema for veiledningssamtalene. Vi begynner med en drøfting av vesentlige endringer på barnehagesektoren som vil ha innvirkning på veiledningen i barnehagen. Vi går videre med å drøfte endringer i barnehagelærerutdanningen som gir nye perspektiv på veiledning av barnehagelærerstudenter.
Dilemma i barnehagefeltet Barnehagen er i dag en stor og betydningsfull samfunnsinstitusjon. Barne hagene har ca. 90 000 ansatte og ca. 286 000 barn (SSB 2012). Det vil si at 16
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 16
31.05.13 11:14
veiledning i barnehagefeltet
ca. 7,5 % av Norges befolkning har sin hverdag i barnehagen. 90 % av alle barnehagebarn har barnehageplass per 31.12.2012. For barn under 3 år er prosentandelen 80,1 % og for barn over 3 år 96,5 % (SSB 2012). Det er fortsatt variasjon mellom fylkene.
Personalsituasjonen og forventninger om kvalitet Fra 2009 har barn hatt en lovfestet rett til barnehageplass (Lov om barne hagen § 12a). Dette har fått betydning for kvantitet, men også for disku sjonen om kvalitet og innhold i barnehagen. Med en lovfestet rett til barnehageplass har kravene og forventningene til barnehagen fra det offentlige, fra ansatte og fra foreldrene økt. Kvalitet har vært et helt sentralt tema i St.meld. 41 (2008–2009) Gode barnehager for barn og NOU 2012 Til bar nas beste. Kvaliteten på barnehagen blir i stor grad definert ut fra antall barn per voksne, pedagogtetthet og ikke minst kompetansen til personalet. Meld. St. 24 (2012–2013): Framtidens barnehage beskriver de ansattes kompetanse som den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen og viser til den internasjonale forskningslitteraturen om barnehagekvalitet. Selv om det fra Stoltenberg-regjeringen har blitt lagt mye arbeid i å nå målet om barnehageplass til alle barn, har det ikke vært tilsvarende krafttak for utdanning av barnehagelærere. Utdanningskapasiteten har ikke økt tilstrekkelig i takt med utbyggingen av barnehager til tross for diverse rekrutteringskampanjer med tilhørende tiltaksplaner. Dermed har heller ikke dekningen av barnehagelærere i barnehagene hatt den ønskede utviklingen. Fortsatt har 3 % av styrere og 14,9 % av pedagogiske ledere dispensasjon fra kravet om godkjent barnehagelærerutdanning (SSB 2012). I vurderingen av departementets rekrutteringskampanje finner en store regionale variasjoner. I noen fylker har andelen utdannede barnehageansatte økt, hvilket har bidratt til å opprettholde det nasjonale nivået, mens andelen i de største pressområdene snarere har gått i negativ retning. Utfordringene er aller størst i Oslo, Akershus og Rogaland. Dette er de tre eneste fylkene hvor andelen styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning er under 80 %. Disse tre er sammen med Møre og Romsdal også de eneste fylkene hvor under 30 % av de ansatte har barnehagelærerutdanning. Felles 17
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 17
31.05.13 11:14
Veiledning for barnehagelærere
for disse fylkene er at andelen med barnehagelærerutdanning har sunket i løpet av strategiperioden. Selv om prognosene framover er noe usikre, vil det fortsatt være stor mangel på utdannede barnehagelærere i mange år framover. I Meld. St. 24 (2012–2013) legger Kunnskapsdepartementet fram en ny helhetlig strategi for kompetanseutvikling for alle ansatte i barne hagene. Denne strategien innbefatter veiledning på arbeidsplassen av personale uten barnehagefaglig kompetanse, veiledning av nyutdannede og videreutvikling av veilederutdanning. Da Kunnskapsdepartementet opprettet en egen blogg for å diskutere framtidens barnehage, problematiserte majoriteten av innleggene den faktiske personalsituasjonen i dagens barne hage i relasjon til økte krav til kvalitet i arbeidet. Som ett av innleggene påpeker: «Personale er nøkkelen. Det nytter ikke med stort og flott bygg om vi ikke har nok hender, øyner og ører.» Det er imidlertid ikke bare mangelen på barnehagelærere i forhold til fastsatt bemanningsnorm som kan problematiseres. I senere tid har også selve bemanningsnormen i norske barnehager blitt problematisert fra flere hold. For eksempel hevder OECD-rapporten Starting Strong (Starting strong II: early childhood education and care, 2006) at forholdet mellom antall barnehagelærere og andre ansatte er et minus for norske barnehager. Om lag en tredjedel av de ansatte i barnehagene skal ut fra fastsatt bemanningsnorm være utdannet barnehagelærere. Også Øieutvalget (2012) drøfter denne situasjonen og foreslår økt pedagogtetthet. Når majoriteten av de ansatte er uten barnehagelærerutdanning, blir også veiledning i personalgruppen mer nødvendig. Høyt sykefravær blant personalet i barnehagene forsterker dette behovet. Mangelen på barnehagelærere kan derfor ikke bagatelliseres, og vil på ingen måte kunne kompenseres gjennom økt veiledning. Likevel vil vi, på bakgrunn av personalsituasjonen i norsk barnehage og økte krav til kvalitet, hevde at veiledning og oppfølging blir spesielt påkrevd i årene som kommer. Det har i senere år vært igangsatt betydningsfulle veiledningsprogram for nyutdannede barnehagelærere. Tilbakemelding fra disse programmene viser betydningen av slike tiltak for rekruttering av flere barnehagelærere, det å beholde barnehagelærerne i yrket og å sikre kvaliteten i barnehagene. Vi vil hevde at man vet nok om betydningen av oppfølging av nyutdannede til å sette i verk tiltak som gir barnehagelærere både en plikt og en rett til å 18
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 18
31.05.13 11:14
veiledning i barnehagefeltet
delta i systematisk veiledning det første yrkesaktive året. For å innfri en slik plikt og rett er det avgjørende at barnehagelærere som skal være veiledere, har veiledningskompetanse. Kunnskapsdepartementet har i Meld. St. 24 (2012–2013): Framtidens barnehage skissert veiledning av nyutdannede som et av tiltakene i kompetansestrategien. Et annet dilemma er andelen menn som arbeider i barnehage. Andelen menn i personalgruppene synes å være ganske stabil til tross for diverse rekrutteringskampanjer. Målet om å få økt andelen menn i barnehagene til ca. 20 % er fortsatt et godt stykke unna. Per i dag er det fortsatt om lag 10 % menn i barnehagene i Norge, men enkelte kommuner, bydeler og private barnehagedrivere har en større prosentandel menn. Den feminine tradisjonen i barnehagen blir derfor i liten grad utfordret og problematisert. I veiledningssammenheng vil dette være et aktuelt tema. Har ulike kjønn i personalgruppen innvirkning på praksis? I så fall, på hvilken måte? Hvordan kan man unngå lettvinte stereotypier og dikotomier om kvinner og menn i barnehagen?
Økt mangfold i barnehagen og foreldremedvirkning Den norske barnehagen er i endring og preges i dag av et større kulturelt mangfold. Dette kommer først og fremst til uttrykk i sammensetningen av barnegruppen og foreldregruppen. Samtidig er det en tydelig premiss i barnehagepolitikken at tilbudet skal være likeverdig. 11 % av alle barna i barnehagen har i dag minoritetsbakgrunn (SSB 2011). For barnehagene er det vesentlig å være våkne både for mangfoldet som en ressurs og som en utfordring. Barnehagelærerne vil i stadig større grad møte foreldre som stiller spørsmål ved innforståtte verdier, tradisjoner og læringssyn som ligger til grunn for arbeidet i den norske barnehagemodellen. For eksempel er den norske barnehagens vekt på uteliv bare ett område som blir utfordret, ved at den norske friluftstradisjonen ikke er like selvsagt for alle. Foreldre med bakgrunn fra andre land vil også kunne være ressurser som gir nye innspill til arbeidet i barnehagen. Personalgruppene i barnehagene gjenspeiler fortsatt ikke dette kulturelle mangfoldet i befolkningen, og dette gir derfor personalet en utfordring med å se og møte behovene til disse barna og å fange opp ressursene som familiene kan være. 19
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 19
31.05.13 11:14
Veiledning for barnehagelærere
Også barn med ulik familiebakgrunn utfordrer det tradisjonelle samarbeidet med barnas foreldre/foresatte. Kjernefamilien, som tidligere ble betraktet som den tradisjonelle familien, er ikke lenger like selvsagt. Barne hagelæreren og andre ansatte må derfor bevisstgjøres på egne verdier, holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon og veiledning. Men også konkret praksis knyttet til pedagogisk innhold, lekemateriell og artefakter bør utfordres i veiledningen (Birkeland, 2012) Mangfoldsperspektivet er også framtredende i Meld. St. 24 (2012–2013), og økt mangfold vil være sentralt for å videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging, inkludering og sosial utjevning. Strategien for kompetanseutvikling i barnehagen skisserer fire tematiske satsingsområder: danning og kulturelt mangfold, et godt språkmiljø for alle barn, barn med særskilte behov og pedagogisk ledelse. Gjennom lov og forskrifter har det over lengre tid vært signalisert en endring i forholdet mellom foresatte og barnehagepersonalet. Frønes (2000) sammenfatter de ulike rollene foreldre kan ha i barnehagen med klient, kunde og borger. Disse rollene er ulike handlingsorienteringer som preger foreldre og foresattes forståelse av seg selv og hvilken posisjon de har. Foreldrenes klientrolle var tydeligere før. Barnehagetilbud var en mangelvare og foreldrene måtte ta imot det som ble tilbudt. I dag kan foreldrene betraktes som kunder som kjøper en barnehageplass. Barnehagene kan fungere som et marked der foreldrene velger det som de ser som det beste for sine barn. Vi kan likevel ikke redusere foreldrene til å være kunder som kjøper en vare. De er i høyeste grad medborgere i barnehagesamfunnet med innflytelse på barnas oppdragelse og barnehagens utvikling. Vi kan slå fast at det har skjedd en slik endring i foreldrerollen, men dette representerer likevel et dilemma i arbeidet. Hvordan kan man som barnehagelærer klare å balansere mellom alle foreldrenes ønsker og det å lede en barnegruppe med trygghet, stabilitet og forutsigbarhet? Hvordan løser man dilemmaet når foreldrene ønsker svært ulikt innhold i barnehagen? Hvilken kompetanse har barnehagelæreren til å stå i konflikt, å forhandle og til å begrunne faglige og kulturelle valg? En bevisstgjøring av barnehagelærerens syn på foreldre, syn på demokrati, på konfliktstyring og på barne hagens verdimessige fundament er avgjørende i denne sammenhengen.
20
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 20
31.05.13 11:14
veiledning i barnehagefeltet
Å tenke foreldre som målgruppe for veiledning kan lett gi et bilde av foreldre som ressurssvake klienter som skal hjelpes av fagekspertisen. Derfor er det avgjørende at veiledning av foreldre må bygge på en forutsetning om at veiledningen nettopp skal hente fram foreldrenes kompetanse på egne barn. Dette kan gi trygghet og mestring i foreldrerollen, men vil kreve at barnehagelæreren ikke tenker veiledning inn i en ekspert–klienttradisjon.
Barns læring og barnehagen som lærende organisasjon Etter at forvaltningen av barnehagene i 2006 ble overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet og vi samme år fikk en revidert utgave av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, har det vært et økt fokus på læring i barnehagen. Denne dreiningen har skapt debatt og avdekket en uklarhet i hvordan læringsbegrepet gis innhold og mening i barnehagesammenheng. Videre har det skapt debatt at denne dreiningen også kombineres med økt vekt på kartlegging. I veiledningssamtalene blir det derfor avgjørende å problematisere læringsbegrepet gjennom kritisk refleksjon. Hvordan brukes begrepet læring i barnehagesammenheng? Hvordan forstås barns læring i småbarnsalder? Hvordan forholder barnehagelæreren seg til ulike kartleggingsverktøy? OECD-rapporten Starting Strong (2006) framhever den nordiske barne hagemodellen som et forbilde for andre land. Momenter som i særlig grad trekkes fram, er nettopp kombinasjonen av læring, lek og omsorg. Videre understreker rapporten at den nordiske barnehagemodellen fokuserer på den gode barndom her og nå og på barns rettigheter. Den nordiske barnehagen er barnesentrert og vektlegger likeverd uavhengig kjønn, alder, utrustning, geografi og etnisitet. Utfordringen for den norske barnehagen blir å videreføre denne tradisjonen og drøfte hvordan økt fokus på læring kan utvikles i samspill med lek, opplevelser og barndommen her og nå. Dette er vesentlige tema for veiledning. Livslang læring er også myntet på personalet og barnehagen som organisasjon. Kunnskapsdepartementet ønsker å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. Målgruppen for strategien er ansatte både i kommunale og i ikke-kom21
103345 GRMAT Veiledning for barnehagelærere 130301 #04.indd 21
31.05.13 11:14