Menneskets dimensjoner: utdrag

Forord til 4. utgave Mennesket er et mangfoldig, sammensatt og spennende vesen. Psykologien dreier seg om mennesket og er derfor også et spennende og interessant fag. Boka gir en innføring i de mest sentrale temaene innenfor dagens psykologi. Hva vi mennesker gjør, er bestemt av flere forhold. Bak våre handlinger befinner det seg en rekke mentale prosesser, tanker, følelser, behov osv. Disse er igjen avhengige av en rekke biologiske faktorer, samt alle de sosiale påvirkningene som omgir oss. Det gjensidige samspillet mellom menneskets biologiske, psykologiske og sosiale dimensjon utgjør bokas fundament, noe tittelen også illustrerer. Boka er inndelt i fire hovedområder: generell psykologi (kapittel 1–7), utvik­lings­ psykologi (kapittel 8–10), stress og psykisk/somatisk helse (kapittel 11–13) og sosialpsykologi (kapittel 14–17).

Dette er den fjerde utgaven av boka. Fra forrige utgave har antall kapitler økt fra 14 til 17. Det gamle kapittelet om emosjoner og motivasjon er blitt delt i et kapittel om følelser og et om motivasjon. Begge disse kapitlene er grundig omskrevet. Også gamle kapittel 5 om menneskers individuelle forskjeller er splittet i et kapittel om intelligens og et om personlighet. Videre er utvikling i ungdomsalderen plassert i et eget kapittel.

Psykologi er et fag i stadig endring. Flere kapitler i boka er derfor oppdatert med nytt stoff, mens noen gamle avsnitt er slettet eller forkortet. Eksemplene er fortsatt integrert i selve teksten, som i 3. utgave. Gruppeoppgavene er også beholdt fra forrige utgave, med noen små endringer.

Prosessen jeg har vært gjennom fram mot denne boka, har vært lærerik og interessant. Samtidig har det vært en svært intens prosess, der mine nærmeste omgivelser har måttet tåle de største belastningene. Jeg vil derfor i første rekke rette en stor takk til min nærmeste livspartner, Åse, som har vist stor tålmodighet underveis. Videre ønsker jeg å takke noen av mine tidligere kolleger på institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger, som på ulike måter har kommet med verdifulle bidrag. Her vil jeg spesielt framheve Tore Tjora og

6 f o r o r d

t i l 4 . u tg av e

Erik Paulsen. Og ikke minst fortjener mine tidligere studenter takk for nyttige tilbakemeldinger de har kommet med opp gjennom årene.

Stavanger, februar 2021 Leif A. Helgesen

Innhold Forord til 4. utgave.......................................................................................................... 5 Kapittel 1 Hva er psykologi? ........................................................................................................... 15 Introduksjon ...................................................................................................................... 15 Ulike kilder til menneskekunnskap ............................................................................... 15 Psykologiens innhold ....................................................................................................... 17 Mentale tilstander .................................................................................................... 18 Taus kunnskap, intuitiv atferd og sosial samhandling ....................................... 19 Psykologisk forskning ...................................................................................................... 21 Nysgjerrighet og kritisk tenkning .......................................................................... 21 To ulike forskningstradisjoner ................................................................................ 22 Kort om eksperimenter ........................................................................................... 22 Andre forskningsmetoder ....................................................................................... 23 Psykologiens teoretiske hovedretninger ...................................................................... 25 Førvitenskapelig «psykologi» ................................................................................. 25 Eksperimentalpsykologi .......................................................................................... 26 Behavioristisk psykologi .......................................................................................... 26 Psykoanalyse ............................................................................................................. 28 Humanistisk psykologi ............................................................................................ 29 Kognitiv psykologi .................................................................................................... 30 Andre sentrale teoretiske perspektiver ................................................................ 30 Mennesket som biologisk vesen ................................................................................... 33 Hjernens elektrokjemiske aktivitet ........................................................................ 34 Hjernens oppbygning .............................................................................................. 35 Top-down- og bottom-up-prosesser .................................................................... 37 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 39

8 I N N H OLD Kapittel 2 Tenkning ........................................................................................................................... 42 Introduksjon ...................................................................................................................... 42 Grunnleggende kognitive prosesser ............................................................................. 43 Persepsjon ................................................................................................................. 43 Oppmerksomhet ...................................................................................................... 45 Arbeidshukommelsen og langtidshukommelsen ............................................... 47 Eksplisitt og implisitt hukommelse ....................................................................... 48 Refleksjon og faglig skjønn ..................................................................................... 49 Aktive og samarbeidende tankeprosesser .......................................................... 50 Tenkningens fallgruver .................................................................................................... 52 Hva er en kognitiv skjevhet? .................................................................................. 53 Bekreftelsesskjevheten ........................................................................................... 54 Etterpåklokskap ........................................................................................................ 55 Forankringsskjevheten og rammeeffekten .......................................................... 56 Heuristikker ............................................................................................................... 58 Hvor stor ressurs er tenkningen vår? ................................................................... 59 Kreativitet .......................................................................................................................... 60 Kan alle lære å bli mer kreative? ........................................................................... 61 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 62 Kapittel 3 Følelser .............................................................................................................................. 65 Introduksjon ...................................................................................................................... 65 Fornuft og følelser ............................................................................................................ 66 Begrepsavklaring .............................................................................................................. 66 Følelsenes nevrobiologiske forankring ......................................................................... 67 Følelsenes funksjoner ...................................................................................................... 69 Følelsenes kognitive funksjon ................................................................................ 69 Følelsenes biologiske funksjon ............................................................................... 70 Følelsenes fenomenologiske funksjon .................................................................. 70 Følelsenes atferdsmessige funksjon ..................................................................... 71 Hva kommer først – vurderingen, uttrykket eller opplevelsen? ....................... 72 Følelsesregulering ............................................................................................................ 73 Grunnfølelser og sosiale følelser .................................................................................. 75 Følelsesbevissthet .................................................................................................... 76 Psykisk selvforsvar ........................................................................................................... 77 Noen modne og hensiktsmessige forsvarsstrategier ........................................ 78 Noen primitive og uhensiktsmessige forsvarsstrategier ................................... 79 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 82

I N N H OLD 9

Kapittel 4 Motivasjon ....................................................................................................................... 84 Introduksjon ...................................................................................................................... 84 Noen tanker om motivasjonsfenomenet ............................................................. 84 Følelsenes rolle i motivasjonen ..................................................................................... 85 Hjernens lyst- og belønningssenter ...................................................................... 86 Behovene våre .................................................................................................................. 87 Fysiologiske behov ................................................................................................... 87 Psykologiske behov .................................................................................................. 88 Behovskonflikter ....................................................................................................... 90 Har vi også vekstbehov? ................................................................................................ 92 Maslows selvrealiseringsbegrep ........................................................................... 93 Selvbestemmelsesteorien .............................................................................................. 94 Indre, selvbestemt motivasjon ............................................................................... 94 Ytre motivasjon ........................................................................................................ 95 Ulike kategorier av selvbestemt aktivitet ............................................................. 97 Vurdering av selvbestemmelsesteorien ............................................................... 99 Flytbegrepet ...................................................................................................................... 101 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 102 Kapittel 5 Om læring ......................................................................................................................... 105 Introduksjon ...................................................................................................................... 105 Hva er læring? .................................................................................................................. 105 Læringsformer innenfor behaviorismen ...................................................................... 106 Klassisk betinging .................................................................................................... 106 Operant betinging .................................................................................................... 109 Atferdsterapi ............................................................................................................. 113 Modellæring .............................................................................................................. 114 Abstrakt og teoretisk læring .......................................................................................... 116 Konsekvenspedagogikk .................................................................................................. 118 Læring i et sosialt og kulturelt perspektiv ................................................................... 120 Kulturtilegnelse gjennom samhandling i hverdagen ......................................... 120 Dialogens muligheter .............................................................................................. 122 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 123 Kapittel 6 Menneskets intelligens ................................................................................................. 125 Introduksjon ...................................................................................................................... 125 Tradisjonelle oppfatninger av intelligens ..................................................................... 126 Intelligensmåling ...................................................................................................... 127

10 I N N H OLD Nyere intelligensteorier .................................................................................................. 128 Sternbergs teori ........................................................................................................ 128 Gardners intelligensperspektiv .............................................................................. 129 Emosjonell intelligens .............................................................................................. 130 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 131 Kapittel 7 Personlighet ..................................................................................................................... 133 Introduksjon ...................................................................................................................... 133 Kort historikk .................................................................................................................... 134 Begrepsavklaring ...................................................................................................... 134 Personligheten som noe vi har ............................................................................... 135 Personligheten som noe vi er ........................................................................................ 140 Hvordan vi lar oss motivere .................................................................................... 140 To sentrale begreper: mestringstillit og mentalisering ...................................... 142 Personligheten som noe vi skaper ................................................................................ 144 Hvor stabile er vi egentlig? ..................................................................................... 144 Utvikling av mestringstillit ...................................................................................... 149 Personlighetsvurderinger ............................................................................................... 150 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 151 Kapittel 8 Barns utvikling ................................................................................................................ 154 Introduksjon ...................................................................................................................... 154 Et nytt barneperspektiv .................................................................................................. 155 Sentrale utviklingsteoretiske problemstillinger .......................................................... 156 Arv og miljø ............................................................................................................... 156 Stadieteorier .............................................................................................................. 158 Risiko, beskyttelse og resiliens .............................................................................. 159 Transaksjonen mellom barn og foreldre ............................................................... 161 Barnets tidlige utvikling .................................................................................................. 163 Barnets medfødte kompetanse og det første samspillet .................................. 163 Viktige milepeler i den tidlige utviklingen ................................................................... 166 Tilknytning ................................................................................................................. 166 Selvregulering ........................................................................................................... 169 Mentalisering ............................................................................................................ 170 Barnets kognitive utvikling ............................................................................................. 171 Piagets generelle teori ............................................................................................. 171 Vygotskys kulturhistoriske perspektiv ................................................................. 175 Barns utvikling i et samfunnsperspektiv ...................................................................... 177 Bronfenbrenners bioøkologiske modell ................................................................ 178

I N N H OLD 11

Noen refleksjoner basert på Bronfenbrenners modell ...................................... 180 Barns moralske utvikling ................................................................................................ 181 Oppdragelse .............................................................................................................. 183 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 187 Kapittel 9 Utviklingen i ungdomsårene ........................................................................................ 190 Introduksjon ...................................................................................................................... 190 Den «stormfulle» ungdomstiden .................................................................................. 190 Biologi og kultur: både–og, ikke enten–eller ........................................................ 192 Identitetsprosessen ......................................................................................................... 193 Løsrivningsprosessen ...................................................................................................... 196 Å være ung i dagens Norge ........................................................................................... 199 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 200 Kapittel 10 Voksenlivet og alderdommen ...................................................................................... 202 Introduksjon ...................................................................................................................... 202 Voksenalderen .................................................................................................................. 203 Familielivets betydning for trivsel og velvære ..................................................... 203 Karrierens betydning ............................................................................................... 204 Alderdommen .................................................................................................................. 207 Begrensninger og muligheter i alderdommen ..................................................... 208 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 212 Kapittel 11 Stress, kriser og traumer .............................................................................................. 214 Introduksjon ...................................................................................................................... 214 Stress og stresspåvirkning ............................................................................................. 215 Hva er stress? ........................................................................................................... 215 Mer om stressorene ................................................................................................ 215 Mer om den kognitive stressvurderingen ............................................................ 217 Mer om de fysiologiske reaksjonene .................................................................... 218 Effekten av stress på helse og livskvalitet ............................................................ 219 Sårbarhet for og beskyttelse mot stress ...................................................................... 220 Biologiske faktorer .................................................................................................... 220 Psykologiske faktorer ............................................................................................... 221 Sosiale faktorer ......................................................................................................... 223 Kriser, sorg og traumer ................................................................................................... 224 Begrepsavklaringer .................................................................................................. 224 Kriseutløsende faktorer ........................................................................................... 225

12 I N N H OLD Sorg- og kriseforløpet .............................................................................................. 226 Utviklingstraumer ............................................................................................................ 229 Barnets alarmsystem ............................................................................................... 230 Oppsummerende om hjelpetiltak overfor kriserammede og traumatiserte mennesker ......................................................................................................................... 233 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 235 Kapittel 12 Stress- og livsmestring ................................................................................................. 237 Introduksjon ...................................................................................................................... 237 Ulike strategier for stressmestring ............................................................................... 239 Problemfokuserte strategier .................................................................................. 239 Følelsesfokuserte strategier ................................................................................... 240 Unngåelsesstrategier ............................................................................................... 242 Betydningen av sosial støtte .................................................................................. 244 Helsefremming ................................................................................................................. 245 Prochaskas stadiemodell for atferdsendring ....................................................... 246 Ulike helsefremmende tiltak .................................................................................. 248 Livsmestring – nyttig eller ei? ........................................................................................ 250 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 253 Kapittel 13 Psykisk helse og psykiske lidelser .............................................................................. 255 Introduksjon ...................................................................................................................... 255 Hva er psykiske lidelser? ................................................................................................ 256 Somatiske sykdommer vs. psykiske lidelser ........................................................ 256 Avvik og normalitet .................................................................................................. 257 Psykiatriske diagnoser ............................................................................................. 260 Psykisk lidelse: en definisjon .................................................................................. 262 Behandlingstilbud og forebyggende tiltak ................................................................... 264 Behandlingsmetoder ................................................................................................ 264 Verdien av gode forebyggende tiltak .................................................................... 269 Ulike typer psykiske lidelser .......................................................................................... 270 Angstlidelser ............................................................................................................. 271 Depresjoner ............................................................................................................... 272 Bipolar lidelse ............................................................................................................ 272 Tvangslidelser ........................................................................................................... 273 Belastningslidelser ................................................................................................... 274 Somatoforme og dissosiative lidelser .................................................................. 274 Psykoser ..................................................................................................................... 274 Personlighetsforstyrrelser ...................................................................................... 276 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 278

I N N H OLD 13

Kapittel 14 Sosial påvirkning ............................................................................................................ 280 Introduksjon ...................................................................................................................... 280 Gruppepsykologi .............................................................................................................. 281 Hva er en sosial gruppe? ......................................................................................... 281 Gruppedynamikk og gruppestørrelse ................................................................... 282 Sosialt dagdriveri ...................................................................................................... 283 Gruppers unike «personlighet» ............................................................................. 284 Angst og håndtering av angst i gruppa ................................................................ 286 Konflikt og konflikthåndtering ................................................................................ 288 Gruppetenkning ........................................................................................................ 289 Rolle og status .......................................................................................................... 291 Andre former for sosial påvirkning ............................................................................... 296 Effekten av å ha et publikum .................................................................................. 296 Sosiale normer og konformitet .............................................................................. 297 Lydighet overfor autoriteter ................................................................................... 301 Deindividuering og tilskuereffekten ...................................................................... 303 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 306 Kapittel 15 Vår tenkning om andre og oss selv ............................................................................. 309 Introduksjon ...................................................................................................................... 309 Sosial tenkning ................................................................................................................. 310 Sosial persepsjon og sosiale konstruksjoner ....................................................... 310 Stereotypier og fordommer .................................................................................... 311 Selvoppfyllende profetier ........................................................................................ 313 Førsteinntrykkets betydning ................................................................................... 315 Attribusjoner .................................................................................................................... 316 Person- og situasjonsforklaringer ......................................................................... 317 Den fundamentale attribusjonsfeilen ................................................................... 319 Selvstøttende tankeskjevhet .................................................................................. 320 Sosiale holdninger ........................................................................................................... 322 Holdningsbegrepet .................................................................................................. 323 Forholdet mellom holdninger og atferd ................................................................ 324 Holdninger, verdier og meninger ........................................................................... 325 Utvikling og endring av holdninger ............................................................................... 326 Holdningsdannelse .................................................................................................. 326 Bevisst påvirkning av folks holdninger ................................................................. 327 Når vi truer våre holdninger gjennom det vi gjør ............................................... 330 Hva kan vi gjøre for å bevare våre sunne holdninger? ....................................... 334 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 335

14 I N N H OLD Kapittel 16 Det gode og det onde mennesket ............................................................................... 338 Introduksjon ...................................................................................................................... 338 Aggresjon .......................................................................................................................... 339 Begrepsavklaring ...................................................................................................... 339 Er aggresjon en del av menneskenaturen? .......................................................... 341 Vurdering av biologiske forklaringer ..................................................................... 342 Indre faktorer som utløser aggressiv atferd ........................................................ 344 Aggresjon som lært atferd ..................................................................................... 348 Virkninger av medieformidlet vold ........................................................................ 349 Altruisme ........................................................................................................................... 351 Teori og forsk­ning knyttet til altruisme ................................................................ 352 Samfunnets rådende normer for prososial atferd .............................................. 354 Er glasset halvtomt eller halvfullt? ........................................................................ 357 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 360 Kapittel 17 Kommunikasjon, makt og avmakt .............................................................................. 363 Introduksjon ...................................................................................................................... 363 Kommunikasjon ............................................................................................................... 364 Forholdet mellom kommunikasjon og indre prosesser ..................................... 365 En lineær kommunikasjonsmodell ........................................................................ 366 Batesons sirkulære perspektiv på kommunikasjon ............................................ 369 Fem grunnsetninger om kommunikasjon ............................................................ 370 Hva er god kommunikasjon? ......................................................................................... 378 Den gode dialogen ................................................................................................... 378 Personlig autoritet .................................................................................................... 378 Språkbruk som støykilde ......................................................................................... 379 Makt og avmakt ............................................................................................................... 381 Makt og avmakt i hjelperrollen .............................................................................. 382 Hjelperrollens makt ......................................................................................................... 386 Makt til å gi klienter makt over eget liv ................................................................ 387 Kort sammenfatning ....................................................................................................... 390 Litteratur .......................................................................................................................... 393 Stikkord ............................................................................................................................. 410

Kapittel 1

Hva er psykologi?

Introduksjon Målet med denne boka er å formidle kunnskap om mennesket, med psykologiske teorier og forsk­nings­resul­ta­ter som kilde. Det kan være en kunnskap det kan være utfordrende å tilegne seg. Psykologi er nemlig ikke noe enkelt og entydig fag. Mangelen på entydighet er riktignok ikke så merkverdig. Mennesket er et komplekst vesen som består av flere og til dels motstridende dimensjoner. Vi kan i utgangspunktet snakke om fire dimensjoner: en biologisk, en psykologisk, en sosial og en eksistensiell eller åndelig dimensjon. Den eksistensielle dimensjonen har ingen bred plass i vitenskapelig psykologi og betraktes mer som et filosofisk tema. Derfor blir den ikke nevneverdig mye behandlet i denne boka. De tre øvrige dimensjonene gir jeg derimot bred plass. Jeg vil rette fokus både innover i våre biologiske og mentale rom, og utover på mennesker som aktører i ulike sosiale fellesskap. I innledningskapittelet får dere et første innblikk i hva moderne vitenskapelig psykologi er, og hva den formidler om mennesket og dets mangfold.

Ulike kilder til menneskekunnskap Det er en kjensgjerning at vi finner flere kilder til menneskekunnskap enn psykologien. Mange føler seg meningsberettiget i spørsmål som angår dem selv og de tanker, følelser, motiver og handlinger de har. Vi ser på denne hverdagslige dialogen mellom to unge studenter: Øystein, en ung psykologistudent, kommer i prat med Olav ved et bord i ­studentkantina.

Samtalen forløper hyggelig om dagligdagse tema inntil Olav får med seg hva Øystein studerer. Denne opplysningen endrer dialogens karakter umiddelbart. Olav studerer matematikk, og han begynner å belære sin bordfelle om hvilken kvasivitenskap psyko­ logi er, og hvor liten nytteverdi den har for folk flest. Med styrke hevder han at sunt folkevett gir oss langt bedre ballast for et lykkelig liv enn psykologien.

16 k a p i t t e l

1

Vi bør ikke underkjenne livserfaring som en verdifull kilde til kunnskap om mennesket. Mye psykologisk kunnskap er også basert på fortellinger som folk selv har gitt om sine tanker, opplevelser, ønsker og hensikter. Derfor vil heller ikke dere som lesere starte studiet av faget med blanke ark, men fortolke stoffet i lys av forforståelsen som livserfaringen deres har gitt.

De fleste mennesker oppfører seg jevnt over fornuftig. De holder sine avtaler, viser alminnelig høflighet overfor andre, oppdrar sine barn til gagns mennesker osv. Mange viser også god innsikt i andres problemer og stiller opp som viktige støttespillere for dem når det trengs. De er kort og godt utstyrt med sunt folkevett. Med andre ord trenger vi ikke psykologisk utdanning for å oppføre oss rasjonelt, vennlig og hensynsfullt. Sunn fornuft holder godt nok i mange av livets situasjoner. Olav har derfor et poeng når han hevder at psykologisk kunnskap ikke er nødvendig for å ha et meningsfylt liv. Psykologi skal ikke erstatte sunt folkevett når dette fungerer. Imidlertid er det ingen innebygd motsetning mellom vitenskap og folkelig kunnskap. Snarere trenger vi flere kilder til menneskekunnskap, kilder som ikke bør konkurrere, men heller kan utfylle hverandre. Ut fra en slik betraktning konstruerer Olav en unødvendig motsetning mellom folkevettets innsikt og forsk­nings­basert, psykologisk kunnskap.

En annen sentral kilde til menneskekunnskap finner vi i kunsten. Film, drama, litteratur og bildekunst kan inneholde mye menneskelig visdom. God kunst kan på en fremragende måte synliggjøre våre ressurser og svakheter og bidra til dyp og meningsfull refleksjon om menneskelivet. Mange kunstverk har i historiens løp på en utmerket måte maktet å skildre den komplekse dynamikken som finnes i menneskesinnet og i mellommenneskelige relasjoner. Det er derfor ikke tilfeldig når jeg flere steder i boka bruker eksempler fra kunstens verden for å illustrere gode, faglige poeng. Siden kunstneriske uttrykk er basert på formidlernes egne opplevelser, ser vi igjen verdien av livserfaring for utvikling av menneskekunnskap.

Foruten å basere seg på sin egen visdom har folk til alle tider lyttet til autoriteter i sin søken etter kunnskap. Hvem autoritetene har vært, har imidlertid variert i ulike tidsepoker og kulturer. Religion har til alle tider spilt en framtredende rolle som premissleverandør for menneskers syn på seg selv og andre.

Denne påvirkningen har vært både på godt og vondt. I de senere år har ekstrem islamisme, med sin terror og nådeløse fordømming av «vantro» mennesker, vært et sterkt eksempel på hvor destruktive handlinger religiøse tolkninger kan føre til. Ensidig fokus på menneskets synd og skyld, som vi kjenner fra en del kristne miljøer, har også resultert i mange tragiske livsskjebner. På den andre

h va e r p s y ko lo g i ? 17

siden setter verdier som tilgivelse, nestekjærlighet og menneskets ukrenkelighet også sterkt preg på mye religiøst forankret virksomhet.

Politiske ideologier kan i likhet med noen religiøse oppfatninger ha destruktive autoritære ideer, noe vi her i Norge særlig opplevde tragiske konsekvenser av en julidag i 2011 i Oslo og på Utøya. I det forrige århundret finner vi enda mer grufulle eksempler på hva nazisme og ulike utgaver av kommunisme førte med seg av død og lidelse. Samtidig kan også ideologier være fundert på et positivt idégrunnlag og fremme humanistiske og demokratiske verdier.

I den vestlige verden har det i nyere tid skjedd en betydelig svekkelse av gamle autoriteter, religiøse som politiske. Vi er i mindre grad enn før samlet om felles sannheter. Tvert om har vi fått en rekke ulike menneskesyn, ofte ganske polariserte, som det står ethvert individ fritt å velge mellom. En slik valgfrihet kan umiddelbart synes positiv, men den har også sine problematiske sider. Det er god grunn til å hevde at enhver kultur er tjent med noen samlende fellesverdier.

Altfor stor vekt på individuell frihet kan fort utgjøre en trussel mot solidaritet og fellesskap. Krefters frie spill gjør seg for lett gjeldende, der rene økonomiske motiver står sentralt. I tillegg spiller mediene, ikke minst sosiale medier, en sentral rolle som påvirkere av verdier og kunnskap blant folk.

Det viktigste jeg her ønsker å formidle, er at alle menneskesyn som stenger for dialog er svært problematiske, enten vi betrakter dem ut fra humanistiske og demokratiske verdier eller fra et vitenskapelig ståsted. Da er det nærmest et paradoks at nettopp demokratiske samfunn gir sine medlemmer så stor frihet til åpent å ytre sine ulike menneskesyn. Budskapet er at ingen meninger bør forties, men heller møtes med gode og kritiske motargumenter i en fri meningsutveksling. Her har også psykologien en viktig rolle å fylle, ikke som autoritær formidler av den absolutte sannhet om mennesket, men som én av flere reflekterende aktører i en åpen samfunnsdebatt.

Psykologiens innhold Mange har forestillinger om hva psykologi er. Noen har hatt befatning med faget fra tidligere utdanninger, andre har snust på det ut fra ren egeninteresse.

Dessuten er psykologien etter hvert blitt en så veletablert fagdisiplin at de fleste mennesker bør ha dannet seg noen tanker om hva faget handler om. Før dere leser videre, kan dere med fordel reflektere over hva dere forbinder med psykologi, og gjerne notere det ned. Når dere så har lest kapittelet ferdig, kan dere gå tilbake og se hvordan «kartet» deres stemmer med «terrenget» mitt.

18 k a p i t t e l

1

På de følgende sider går jeg først inn på hvilke temaområder psykologien innbefatter, og hvordan man forsker for å utvikle ny psykologisk kunnskap.

Deretter gjør jeg rede for fagets hovedretninger med sine respektive men­neske­ syn. All virksomhet vi bedriver som mennesker, har sitt utspring i hjernen, som vi stadig får mer kunnskap om. Noe av denne kunnskapen trenger dere for å forstå moderne psykologi. Derfor får dere til slutt i kapittelet en kort innføring i hjernens oppbygning og funksjon.

Mentale tilstander La oss se nærmere på selve psykologibegrepet. I likhet med mange andre begreper i språket vårt har det latinsk opphav – psyko står for «sjel», mens logi betyr «lære». Direkte oversatt betyr psykologi dermed «læren om sjelen». Umiddelbart blir dere kanskje ikke så mye klokere av det, da det forutsetter at vi er enige om hva en sjel er. En slik enighet har verken filosofien eller vitenskapen oppnådd gjennom århundrene. I psykologien snakker vi heller om mentale opplevelser, som refererer til de tanker, følelser og øvrige indre prosesser som bidrar til vår opplevelse av virkeligheten. Menneskets mentale opplevelser er et av fagets aller viktigste temaområder.

De mentale prosessene som ligger bak opplevelsene våre, opererer i et komplekst samvirke, som resulterer i tenkning, følelser, holdninger, behov og motiver. Det er ikke uten videre så enkelt å forstå mentale begreper. Noen er svært fagspesifikke, og dermed ukjente for dem som ikke har hatt befatning med faget fra før. Andre begreper benytter vi også i dagligtalen, men ikke nødvendigvis med eksakt samme meningsinnhold. Psykologien blir derfor gjerne assosiert med et vanskelig språk. Samtidig omhandler faget det vi alle har et nært og selvfølgelig forhold til, nemlig oss selv. Denne kjensgjerningen utgjør et noe besynderlig paradoks.

Den danske forfatteren, oppfinneren og matematikeren Piet Hein har påpekt dette paradokset med følgende definisjon: «Psykologi er læren om det som alle vet, i et språk som ingen forstår.» Så kan vi spørre hvorfor psykologiske begreper ofte er så utilgjengelige. Det handler mye om at mange mentale tilstander ikke så enkelt lar seg beskrive språklig. Vi har vel alle opplevd hvor utfordrende det av og til kan være å sette ord på følelsesmessige opplevelser. De taler rett og slett sitt eget «språk», som ikke uten videre lar seg oversette til verbale begreper. Når det nettopp er en slik oversettelse psykologien foretar, kan det fort virke fremmed på mange. Samtidig er det viktig å understreke at vitenskapelig formidling

h va e r p s y ko lo g i ? 19

ikke bare bør være en intern akademisk virksomhet. Formidlere av psykologisk kunnskap har også en viktig rolle som aktører i den allmenne samfunnsdebatten. Da må vi gjøre bruk av et vokabular som blir forstått av de fleste.

Taus kunnskap, intuitiv atferd og sosial samhandling Tanker, følelser, behov, holdninger m.m. er viktige prosesser, ikke minst fordi de står i en nær relasjon til handlingene våre. Forholdet mellom mentale prosesser og atferd er derfor kanskje fagets aller viktigste fokus. Det hjelper lite å ha edle ønsker og hensikter hvis vi ikke klarer å omgjøre dem til handling. Samtidig er det ofte et komplekst forhold mellom det vi tenker og føler, og det vi gjør.

Henrik Ibsen lar Peer Gynt uttrykke det slik: «Ja tenke det; ønske det; ville det med; – – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!»

Dette viser at Piet Heins påstand er altfor enkel. Selv om vår sunne fornuft er en type kunnskap som ikke bør undervurderes, har den sine begrensninger. En avgjørende begrensning er at vi ikke alltid greier å forklare det vi gjør, verken fornuftig eller mer absurd atferd. Mye av det vi foretar oss i hverdagen, skjer intuitivt. Intuitive handlinger lar seg ikke så lett begrunne utover at det faller naturlig for oss å utføre dem. Hjertet eller magefølelsen forteller oss hva vi bør gjøre. Fornuftig atferd som vi utfører på intuisjon, kaller vi gjerne taus kunn­ skap. Følgende eksempel illustrerer godt både verdien og begrensningene ved slik kunnskap: Johan er nytilsatt miljøarbeider i en bolig for psykisk utviklingshemmede beboere.

Han er ikke fagutdannet, men har årelang erfaring gjennom arbeid med denne brukergruppa. Flere av beboerne er svært urolige. De er spesielt vare for forandringer, og selv mindre avvik fra det vanlige kan få dem til å utagere. Da reagerer de gjerne med både slag, biting og kloring. Utageringer gir som oftest store utfordringer for nytilsatte. Johan mestrer dem imidlertid imponerende raskt. Hans lange erfaring har gitt ham så mye kunnskap at han intuitivt ser hvordan han bør håndtere utagerende beboere. Mari er også nytilsatt ved boligen. Hun er vernepleier og har arbeidet som det noen år. Mari er forberedt på litt vansker, men mener hun er godt rustet til å takle situasjonene som måtte komme. Så går det ikke helt som hun har forventet. Særlig én av beboerne er svært utrygg på henne, og en gang biter han henne i beinet. Denne hendelsen gjør henne fortvilet og frustrert.

Selv om Johan er ufaglært, mestrer han viktige sider av jobben bedre enn de fleste, også personale med fagutdanning. Hans mangeårige erfaring har gjort ham trygg

20 k a p i t t e l

1

på hvordan han bør samhandle med de fleste typer beboere, og tryggheten han viser, smitter umiddelbart over på dem. Johan handler først og fremst på intuisjon, han har mye taus kunnskap som miljøarbeider. Mari har på sin side gode faglige begrunnelser for de tiltak hun ønsker å gjennomføre, og kan vise til at de har fungert godt andre steder. At hun mislykkes til å begynne med betyr heller ikke at tiltakene er nytteløse. Hun blir imidlertid litt for ivrig etter å komme i gang og er ikke bevisst nok på at beboerne må bli mer fortrolige med henne først.

Det blir en viktig lærdom for henne. Noen få måneder senere er hun blitt mye tryggere og framstår som en dyktig faglig veileder for personalet. Johan er på sin side lite i stand til å formidle hvorfor han gjør det han gjør i kontakten med beboerne. Derfor er det ikke så enkelt å lære av hans ferdigheter. Taus kunnskap har utvilsomt en begrensning ved at den er vanskelig å sette ord på.

En annen begrensning er at vår tause kunnskap ikke kan forklare atferd som vi mangler erfaring med. Mennesker gjør en del absurde og besynderlige ting; handlinger som det umiddelbart virker umulig å forstå og forklare årsaken til.

Folk skader og dreper hverandre, mishandler og misbruker barn, spiller bort alt de eier osv. Dessuten sliter mange med psykiske problemer som tvangshandlinger, uforklarlig angst, psykotiske episoder eller alvorlig rusavhengighet. Den sunne, tause fornuften kommer spesielt til kort når den skal forklare menneskets mørke og irrasjonelle sider.

De aller fleste av våre handlinger finner sted på sosiale arenaer, i samhandling med andre mennesker. Vi danner relasjoner med hverandre og påvirker hverandre gjennom hvordan vi kommuniserer. Blant annet tilbringer vi store deler av livet i ulike grupper, som familie, venner, kollokvier på skoler og universiteter eller team i arbeidslivet. På sitt beste kan samvær mellom mennesker gi flotte og meningsfulle opplevelser. Motsatt kan fiendtlige relasjoner gå på liv og helse løs. Påvirkningene vi utsettes for gjennom våre relasjoner med hverandre, er derfor også sentrale fagområder i psykologien.

Jeg har vist noen eksempler på kompleksiteten i menneskelivet. Den viser behovet for en psykologisk vitenskap som kan utforske mange av de spørsmål ethvert samfunn strever med. Hvorfor sliter så mange mennesker med psykiske vansker? Hvilke mekanismer ligger bak kriminalitet, rusmisbruk, onde og destruktive handlinger? Hvordan kan foreldre gi sine barn en trygg og god oppvekst som gjør dem motstandsdyktige mot alvorlig problemutvikling? Vi trenger mer enn sunt folkevett og taus kunnskap for å komme fram til tilfredsstillende svar på slike spørsmål. Denne boka vil presentere mange av de svar som psykologien så langt har klart å framskaffe. La meg oppsummere gjennom-

h va e r p s y ko lo g i ? 21

gangen så langt med en kortfattet definisjon på hva psykologi er: «Læren om menneskets opplevelser og atferd, herunder vår samhandling med hverandre som medaktører i et sosialt fellesskap.»

Psykologisk forskning Nysgjerrighet og kritisk tenkning Vi bør være enige om at sunt folkevett ikke strekker til for å forstå enhver problemstilling knyttet til menneskers opplevelser og atferd. Vitenskapelig psykologi utgjør et helt nødvendig supplement til andre kunnskapskilder om mennesket. I dette avsnittet går jeg inn på hvordan psykologien framskaffer sin kunnskap. Jeg påpeker først to sentrale vitenskapelige holdninger, nysgjerrighet og kritisk tenkning, som må ligge til grunn for all forsk­ning. Disse holdningene bør dere også strebe etter som mottakere av vitenskapelig kunnskap.

All vitenskap starter med nysgjerrighet. Mennesket har til alle tider forsøkt å forstå verden og seg selv. Denne utforsk­nings­trangen er en iboende drivkraft i oss. Hos den psykologiske forskeren dreier det seg både om å finne svar på grunnleggende spørsmål om menneskets natur, og om mer konkrete problemstillinger knyttet til folks hverdagsliv. I førstnevnte kategori har vi spørsmål som forholdet mellom kropp og sjel, om mennesket er genetisk forutbestemt eller et produkt av sine sosiale omgivelser, eller om vi er gode eller onde fra naturens side. Mer hverdagslige problemstillinger kan være hvorfor det i dag er så mange skilsmisser, hvorfor en god del mennesker fortsatt røyker til tross for veldokumenterte skadevirkninger, eller hvordan studenter kan tilegne seg ny kunnskap på en mer effektiv måte.

Kritisk tenkning innebærer å møte all ny kunnskap med sunn skepsis og krav om dokumentasjon. Samtidig må ikke skepsisen gå på bekostning av en åpenhet for nye, veldokumenterte erkjennelser. En åpen holdning bør vi også ha til empiri som kan kaste vrak på kunnskap vi allerede har etablert. Det må aldri være private, politiske, økonomiske eller andre utenforliggende motiver som bestemmer holdningen vår til ny kunnskap, men utelukkende kunnskapens empiriske grunnlag. Eksempler på andre motiver som kan gjøre seg gjeldende, finner vi mer enn nok av i verden. Konspirasjonsteorier dukker opp som aldri før, faglige kunnskaper og seriøse nyheter stemples som falske hvis mottakeren ikke liker dem. Forskningsmiljøene har som en viktig oppgave å danne motvekt mot en slik utvikling.