Utdrag Kaleido 4 Lærerens bok

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

LĂŚrerens bok

© CAPPELEN DAMM AS, 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Foto og illustrasjoner: Thinkstock: Fuse s. 20, urfinguss/iStock s. 29, Wavebreakmedia/iStock s. 142 Hvattum, Martin Mauseth: s. 54, 168 Steffensen, Sandra: s 65, 77, 92, 152, 157, 167 Tønnesen, Asbjørn: s. 36, 95 Grafisk design: Lilly Raknes / Lillyputt Design Omslagsillustrasjon: Martin Mauseth Hvattum Omslagsdesign: Mette Gundersen / substansdesign.com Forlagsredaktør: Mona Rui Hatling Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2016 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-50631-5 www.kaleido.cdu.no

2

INNHOLD Dette er Kaleido. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forslag til årsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oversikt over lese- og språkbok A og B . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaleido og de grunnleggende ferdighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

05 09 10 14

HVORDAN JOBBE MED KALEIDO – METODEBESKRIVELSER Å samtale i par, gruppe og klasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Med- og korlesing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Faselesing – POL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høytlesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lesestrategier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språktrekk og språkbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksempeltekster i lese- og språkboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjemt eller glemt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veiledet lesing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive med Kaleido . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriving etter eksempeltekster i arbeidsboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veiledet skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Felles tekstskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Friskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lag gode skriveoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kriterier for og vurdering av elevers skriving. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Presentasjon av tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ord og begreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilpasset opplæring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dybdelæring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 16 17 17 18 19 19 20 20 21 21 22 23 23 24 26 27 27 28 29

VEILEDNING TIL KAPITLENE Veiledning til kapitlene i lese- og språkbok A Kap. 1 1, 2, 3 – på det fjerde skal det skje!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 2 Fortellingene rundt deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 3 Krim og spenning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 4 Språket ditt og deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 5 Slik gjør du … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 6 Tekster som vil overbevise deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veiledning til kapitlene i lese- og språkbok B Kap. 7 Fantasi og virkelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 8 Dikteren og diktene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 9 Fakta, faktisk!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 10 Det som virkelig hendte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 11 For og imot. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kap. 12 Til deg fra meg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 42 56 68 82 96

108 120 132 144 158 170

3

Velkommen til Kaleido 4 Lærerens bok Vi har kommet til 4. skoleår. Elevene har gjennom tre år lært seg det grunnleggende innenfor lesing og skriving. Samtidig har de tilegnet seg flere lese- og skrivestrategier som nå skal videreutvikles gjennom allsidig arbeid med ulike tekster.

Som hjelp og inspirasjon i dette arbeidet har du som er lærer, Kaleido 4 Lærerens bok.

Her forklares arbeidsmåter og tankegangen verket bygger på, og du finner en konkret og praktisk veiledning til hvert kapittel i lese- og språkbøkene. Du finner også mer stoff både for deg selv og elevene dine på www.kaleido.cdu.no.

Navnet Kaleido kommer av kaleidoskopet, et leketøy der fargede glassbiter faller sammen og danner spennende og fargerike mønstre.

Norskfaget defineres av Kunnskapsløftet, som sier at faget skal motivere til lese- og skrivelyst. Vi tror at veien dit går gjennom en helhetlig språkundervisning, der innhold, opplevelse, kommunikasjon og mestring – så vel som de tekniske delferdighetene – ivaretas. Norskfaget er et omfattende og innholdsrikt fag. Vi håper at Kaleido skal hjelpe deg å få alle bitene til å falle på plass.

Vi ønsker lykke til!

Hilsen forfatterne og forlaget

4

DETTE ER KALEIDO

Elevbøkene Lese- og språkbok A og B Lese- og språkbøkene inneholder et variert utvalg av tekster, både innen sakprosa og skjønnlitterære sjangrer. Vi presenterer også en del nyere norsk barnelitteratur. Arbeid med leseforståelse ivaretas med forståelsesspørsmål til alle tekster. I tillegg følger en muntlig eller skriftlig oppgave til mange av lesetekstene. Et utvalg lesestrategier behandles systematisk – én i hvert kapittel. En eksempeltekst presenteres i hvert kapittel, for siden å være utgangspunkt for elevenes skriving. Hvert kapittel har også inntil to oppslag hvor vi presenterer arbeid med rettskriving og arbeid med elevenes språkbruk og tekstkunnskap.

Arbeidsbok A og B Arbeidsbøkene følger opp lesebøkene med leseforståelsesoppgaver, språklige øvinger og ulike andre oppgaver. Lese- og språkbokas eksempeltekster videreføres med videre planlegging av egen tekst i arbeidsboka. Arbeidsboka bygger på lese- og språkboka, men kan brukes uten å ha denne framme samtidig.

5

KALEIDO 4

Elevnettstedet På elevnettstedet kan elevene jobbe mer med innholdet fra elevbøkene. Her finner dere mange oppgaver til de ulike språklige emnene som blir presentert i hvert kapittel. Alle kapitler har to–tre leseforståelsestekster med oppgaver til. Her fins eksempeltekster og skrivestøtteoppgaver, disse er fine å bruke til felles gjennomgang i klassen. Elevnettstedet er åpent og gratis for elevene.

6

DETTE ER KALEIDO

Lærernettstedet På lærernettstedet Kaleido 1–4 Digital finner du ekstra ressurser til alle kapitlene i bøkene på alle trinn. Her får du også tilgang til tavlebøkene som er beriket med lyd.

Du finner leselekser, kopieringsoriginaler, lydfiler og annet. Lærernettstedet krever lisens og pålogging.

7

KALEIDO

Tavleboka er en digital utgave av boka som kan brukes på digital tavle eller projektor.

Noen steder i bøkene er det lagt til lydfiler du kan spille av. Du kan selv tilpasse boka ved å legge inn lenker og huskelapper.

Du kan blant annet markere ord og setninger, forstørre teksten, velge om du vil vise enkeltsider eller oppslag, søke i teksten, høre tekster opplest m.m.

Brettboka Dersom du ønsker å bruke bøkene på nettbrett, så fins disse her: www.brettboka.no.

Her er all tekst innlest, og noen elever vil få en god støtte i å lytte til teksten mens de leser selv.

8

DETTE ER KALEIDO

Forslag til årsplan LESE- OG SPRÅKBOK A / ARBEIDSBOK A

FORLAG TIL TIDSBRUK

Kapittel 1: 1, 2, 3 – på det fjerde skal det skje!

3 uker

Kapittel 2: Fortellingene rundt deg

3–4 uker

Kapittel 3: Krim og spenning

3 uker

Kapittel 4: Språket ditt og deg

3–4 uker

Kapittel 5: Slik gjør du …

4 uker

Kapittel 6: Tekster som vil overbevise deg

3–4 uker

LESE- OG SPRÅKBOK A / ARBEIDSBOK B

FORLAG TIL TIDSBRUK

Kapittel 7: Fantasi og virkelighet

4–5 uker

Kapittel 8: Dikteren og diktene

2–3 uker

Kapittel 9: Fakta, faktisk!

3 uker

Kapittel 10: Det som virkelig hendte

4–5 uker

Kapittel 11: For og imot

4 uker

Kapittel 12: Til deg fra meg

3 uker

9

KALEIDO 4 Oversikt over lese- og språkbok A Kapittel Tema

1 1,2,3 – på det fjerde skal det skje

1. Lesestrategi 2. Språklig emne 3. Språkbruk 4. Eksempeltekst

–– Alfred må lese høyt –– Etter fjerde årstrinn –– Leseklokka –– Forberede lesingen: leseformål –– Lekser er kjipt –– Meg, meg, meg –– Å skrive riktig –– H for håndsvette –– Variere setninger –– Hva spiser reven?

–– Reven på hønsejakt –– Refleksjonsnotat –– Øyvind på skolen –– Ei mus fortel –– Gjemt eller glemt?

Bokutdrag Utdrag av læreplan Lesestrategi Lesestrategi Bokutdrag Bokutdrag Språklig emne Bokutdrag Språkbruk Faktatekst Sangtekst Eksempeltekst Bokutdrag Dikt Repetisjonsside

1. Forberede lesing: bruke leseklokka 2. Direkte og indirekte tale 3. Bindeord 4. Skrive fortelling

–– Fortellingene rundt deg –– Alice Andersen –– Bruke leseklokka –– Løper etter harer – et intervju –– Ulvegutten Tal –– Steinaldervise –– En god forteller

Innledning til kapitlet Bokutdrag Lesestrategi Intervju Bokutdrag Sangtekst Faktatekst/læreboktekst Instruksjon/oppskrift Instruksjon/oppgaver Språkbruk Bokutdrag Språkbruk Vits

Forestillende tekster

3 Krim og spenning Skumle fortellinger, detektiver og mysterier

10

Teksttyper

1. Forberede lesing: leseformål 2. Rettskriving 3. Variere setninger 4. Refleksjonsnotat

Skolestart, stumme lyder og ulike tekster med samme tema

2 Fortellingene rundt deg

Titler på tekstene

–– Lær deg å huske en fortelling –– Øv på å huske en fortelling –– Direkte og indirekte tale –– Spillet –– Bindeord som viser at tiden går –– Svensken, dansken og nordmannen i ørkenen –– Å skrive en fortelling –– Flere tusen år tilbake –– Minifortellinger –– Gjemt eller glemt?

1. Lag en teori 2. Beskrive mennesker, dyr og steder 3. Ord som skaper spenning 4. Skrive en spennende fortelling

–– Bø!

–– Lag en teori –– Trappen –– LasseMajas detektivbyrå – BRANNMYSTERIET –– Jeg tar oppdraget –– Beskrive mennesker, dyr og steder

Eksempeltekst Dikt Fortellinger Repetisjonsside Fortelling/bokutdrag Lesestrategi Fortelling/grøss/ utdrag Krimplakat Bokutdrag Språkbruk

–– Ord som skaper spenning –– Sammenlikning med og uten som –– Å skrive en spennende fortelling

Språkbruk Språkbruk Eksempeltekst

–– Hvorfor liknet du en makrell en gang?

–– Operasjon Sommerøya –– Gjemt eller glemt?

Faktatekst Bokutdrag Repetisjonsside

OVERSIKT

Kapittel Tema

4 Språket ditt og deg Språk og kommunikasjon

5 Slik gjør du Bruksanvisninger og forklarende tekster

6 Tekster som vil overbevise deg Tekster som påbyr og overtaler

1. Lesestrategi 2. Språklig emne 3. Språkbruk 4. Eksempeltekst

Titler på tekstene

Teksttyper

1. Lag en teori 2. Personlig pronomen 3. Skrive med tanke på en mottaker 4. Skrive et brev

–– Språket vårt –– Det er ganske mange måter du kan be om potetgull på –– Si det med symboler –– Personlig pronomen –– Lag en teori –– I for Ingrid –– Når du er reist ifrå meg –– Hva sier katten?

–– Spionen som ble avslørt –– Usynlig skrift –– Ny skole –– Skrive med tanke på en mottaker –– Å skrive et brev –– Espen elsker Elin –– Gjemt eller glemt?

Faktatekst/bokutdrag Bokutdrag

1. Bruk overskrifter og illustrasjoner 2. Adjektiv 3. Komma når du ramser opp 4. Lage en instruksjon

–– Myggsprayen –– Bruk overskrifter og illustrasjoner –– Fritt frem for å sykle til skolen –– Å fange en fasan med hestehår og rosiner –– Adjektiv – ord som beskriver –– Blåbærmuffins med melis –– Aldri godt å vite med muffins –– Oppskrift på gode venner –– Slik lager du vennskapsarmbånd –– Katten som flyttet innendørs –– Komma når vi ramser opp –– Gærne dyr –– Å lage en instruksjon –– To beskrivelser av månen –– Gjemt eller glemt?

Bokutdrag Lesestrategi Reportasje Bokutdrag

1. Bruk overskrifter og illustrasjoner 2. Utropstegn 3. Setninger 4. Å lage en digital plakat

–– Skilt og plakater

Læreboktekst/faktatekst Lesestrategi Bokutdrag Språklig emne Argumenterende tekst Eventyr/fortelling Språkbruk Regler/faktatekst

–– Bruk overskrifter og illustrasjoner –– Maurhild får en god idé –– Utropstegn –– For eller imot lekser?

–– Den rødhårede mammaen –– Setninger –– Roald Dahls guide til jernbanesikkerhet –– Å lage en plakat digitalt –– Den meget sørgelige historien om Annemor og fyrstikkene –– Ikke tigge –– Gjemt eller glemt?

Språkbruk Språklig emne Lesestrategi Bokutdrag Dikt Faktatekst Faktatekst/historie Oppskrift Fortelling Språklig emne Eksempeltekst Bokutdrag Repetisjonssider

Språklig emne Oppskrift Dikt Dikt Oppskrift Eventyr Språklig emne Sang Eksempeltekst Faktatekst og dikt Repetisjonsside

Eksempeltekst Bokutdrag/vers Sang Repetisjonssider

11

KALEIDO 4 Oversikt over lese- og språkbok B Kapittel Tema

1. Lesestrategi 2. Språklig emne 3. Språkbruk 4. Eksempeltekst

Teksttyper

7 Fantasi og virkelighet

1. Finne ut av vanskelige ord 2. Dobbel konsonant 3. Bygge ut setninger 4. Skrive en eventyrlig nyhet

–– Finne ut av vanskelige ord i tekster –– Pym Petterson –– Hva skal uværet hete?

–– Teo tøffar seg –– Dobbel konsonant –– Bakermester Anne Gluten –– Å bygge ut setninger –– Å skrive en eventyrlig nyhet –– Astrid Lindgren –– Ronja Røverdatter –– Fantastisk fantasi –– Den lille prinsen –– Fem dyrefakta –– Gjemt eller glemt?

Lesestrategi Bokutdrag Faktatekst Bokutdrag Språklig emne Dikt Språklig emne Eksempeltekst Faktatekst Bokutdrag Læreboktekst Bokutdrag Faktatekst Repetisjonsside

8 Dikteren og diktene

1. Lese dikt 2. Lære om verb 3. Virkemidler 4. Skrive figurdikt

–– Les og forstå – vær en detektiv!

–– Nesten uendelig langt borte –– Ballongen som fløy –– Rim –– Gjentakelse –– Å skrive figurdikt –– Elefanten og mamma og jeg –– Verb –– Frøken Pollen –– Eg veit ikkje eg / Engelsk / Om kvelden synger blåstrupen –– Da musene holdt råd –– Rotta Rudolf –– Gjemt eller glemt?

Læreboktekst Dikt Dikt Språkbruk Læreboktekst Eksempeltekst Dikt Språklig emne Dikt/regle Dikt

–– Fleip eller fakta?

–– Hva er snø?

–– Tenk over hva du vet fra før –– Vinteren kommer –– Substantiv –– Polar Zoo –– Å bruke kilder –– Nettvett –– Symbiose – eit naturens under –– Hvordan virker et fly?

–– Ekspertord og fagord –– Å skrive en faktatekst –– Ferieplanlegging –– Gjemt eller glemt?

Spørsmål/svar Faktatekst Lesestrategi Faktatekst Språklig emne Faktatekst/reportasje Språkbruk Språkbruk Faktatekst Multimodal faktatekst Språklig emne Eksempeltekst Fortelling Repetisjonsside

Dikt

9 Fakta, faktisk!

Faktatekster

12

Titler på tekstene

1. Tenke gjennom det du vet før du leser 2. Substantiv 3. Kilder og nettvett 4. Skrive en faktatekst

Dikt Dikt Repetisjonsside

OVERSIKT

Kapittel Tema

10 Det som virkelig hendte

1. Lesestrategi 2. Språklig emne 3. Språkbruk 4. Eksempeltekst 1. Tenk på hva du vet fra før 2. Preposisjoner 3. Bruke ordboka 4. Skrive et referat

Historiske og refererende tekster

11 For og imot Argumentering og argumenterende tekster

12 Til deg fra meg Å holde kontakt.

«Sommerferiekapittel»

Titler på tekstene

–– Tekster om virkelige hendelser –– Ivy: Bra med skoleuniform –– Tenk på hva du vet fra før –– De store oppdagerne –– Nordover med Nansen mot Nordpolen –– Preposisjoner –– Verdens første ballongferd –– Få hjelp av ordboka –– Thor Heyerdahl –– Vinterferien –– Å skrive et referat –– Rampete Robin og tidenes tøffeste tidsmaskin –– Dinosaurane –– Gjemt eller glemt?

Teksttyper

Læreboktekst/teksteksempler Reportasje Lesestrategi Fakta-/historisk tekst Bokutdrag (biografi) Språklig emne Bokutdrag Språklig emne Bokutdrag (biografi) Referat Eksempeltekst Bokutdrag Dikt Repetisjonsside

1. Oppsummere en faktatekst 2. Komma foran men Bindeord 3. Bli bevisst at språk kan krenke 4. Skrive en argumenterende tekst

–– Oppsummere en faktatekst –– Grønne ideer –– Mat i søpla / «Best før» eller «siste forbruksdag»?

–– Hva gjør du for miljøet?

–– Ekspertord –– Komma foran men –– Bindeord –– Verdens tristeste –– Språk som krenker andre –– Sporing av barn –– Å skrive en argumenterende tekst –– Digital fotball –– Gjemt eller glemt?

Lesestrategi Faktatekst Faktatekster / argumenterende tekst Intervju / «5 på» Språklig emne Språklig emne Språklig emne Bokutdrag (fortelling) Språkbruk Avisartikkel Eksempeltekst Fortelling Repetisjonsside

1. Oppsummere en fortelling 2. Sammensatte ord 3. Bygge ut setninger på flere måter 4. Skrive brev til et fadderbarn

–– Nesten alltid våken –– Oppsummere en fortelling –– Sofies verden –– Hilsen fra pappa –– Sammensatte ord –– Mine to oldemødre –– Bygge ut setninger på flere måter –– Fetteren til Hermann –– Å skrive brev til et fadderbarn –– En pingles dagbok –– Gjemt eller glemt?

Bokutdrag (bildebok) Lesestrategi Bokutdrag Fortelling Språklig emne Bokutdrag (bildebok) Språklig emne Fortelling Eksempeltekst Bokutdrag Repetisjonsside

13

KALEIDO

Grunnleggende ferdigheter Kaleidos ulike komponenter hjelper deg til å arbeide systematisk med de fem grunnleggende ferdighetene. I tråd med utviklingen innen skole og forskning de siste årene har vi særlig lagt vekt på å løfte skrivingen tydelig fram.

Muntlige ferdigheter i Kaleido Muntlige ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag. Muntlig kommunikasjon er ett av tre hovedområder i norskplanen.

Elevene skal bli i stand til å mestre ulike muntlige kommunikasjonsformer og situasjoner. De skal fortelle, forklare, framføre, reflektere og lytte. De skal samtale og samhandle med andre og komme med sine egne meninger, blant annet i forbindelse med tekster de leser. Videre skal de prøve ut ulike muntlige situasjoner i drama og lek.

Kaleido legger opp til mange samtaler, særlig gjennom alle spørsmålene og de muntlige oppgavene som er knyttet til lesetekstene. Kapittelbildene inviterer også til samtale og refleksjon. Videre foreslår vi muntlige øvelser og aktiviteter i de ulike kapittelveiledningene.

Lesing og skriving i Kaleido Det å lære lesing og skriving er sentrale ferdigheter i alle fag, og i fjerdeklasse er elevene vant til å møte dette også i andre fag enn norsk. Likevel har norskfaget et særlig ansvar og hovedinnhold i det å utvikle disse ferdighetene videre. Kompetansemålene knyttet til lesing og skriving er i norskplanen uttrykt i hovedområdet skriftlig kommunikasjon.

På fjerde trinn vil elevene møte og vikles inn i et bredt repertoar av teksttyper og sjangrer, både for å oppleve, forstå og lære. Kaleido legger til rette for videre leseutvikling gjennom en allsidig tekstsamling, med vekt på både skjønnlitterære tekster og sakprosa. Her vil vi motivere for lesing ved å ta i bruk relevante og aktuelle tekster for fjerdeklassinger.

Leseforståelse øves best ved å jevnlig samtale om innholdet i tekstene. Vi har videreført forståelsesspørsmål på tre nivåer: informasjon uttrykt direkte i teksten, lese mellom linjene, reflektere selv

14

og i noen tilfeller kommentere og vurdere formen på tekstene. Leseforståelsesspørsmål fins til alle tekstene i lese- og språkboka.

Vi viderefører arbeidet med lesestrategier. Seks strategier presenteres og øves på ved hjelp av eksplisitt forklarende sider med øvetekster til. Disse er listet opp på siste side i lese- og språkboka. Nytt for dette trinnet er leseklokka, en hjelp for elever og lærer til å fokusere på hva formålet med lesingen er, for dermed å bli mer bevisst hvilken måte teksten best kan leses på. Leseklokka blir innført i kapittel 1 og dukker jevnlig opp utover i bøkene. Lesestrategiarbeidet følges også opp i arbeidsbøkene.

Kaleido som skriveverk legger systematisk opp til å skrive ofte og variert. Hvert kapittel har en eksempeltekst, der elever og lærere fokuserer på formål og kjennetegn ved tolv ulike tekster som alle har en tilknytning til temaet i kapitlet. I arbeidsboka er det lagt vekt på å utvikle skrivestrategier. Her planlegger elevene sin egen tekst ved hjelp av Skrivehjelpen – en arbeidsgang bestående av å planlegge, skrive, lese, forbedre, ferdigstille og presentere teksten. Denne arbeidsgangen fins som plakat. Innbakt i eksempeltekstarbeidet ligger de såkalte normkriteriene. Se mer om disse siden. Elementer fra prosessorientert skriving er også ivaretatt, blant annet med muligheten for å gjennomføre responsrunder.

Lese- og språkbøkene har også flere mindre skriveoppgaver knyttet til en del av lesetekstene. Arbeidsboka har også mange litt mindre skriveoppgaver og skriveøvelser.

Regning i Kaleido Den grunnleggende ferdigheten å regne handler i norskfaget om å lese sammensatte tekster der tall, størrelse, måleenheter, tabeller og figurer inngår i teksten.

Kaleido har slike sammensatte tekster flere steder, blant annet er det oppskrifter og arbeidsbeskrivelser i kapittel 5. I arbeidsbøkene er denne typen tekster vektlagt til leseforståelsesarbeid, flest av disse fins i B-boka.

Digitale ferdigheter i Kaleido I norskplanens hovedområde skriftlig kommunikasjon er det tydelig uttrykt at elevene skal bruke digitale verktøy.

METODEBESKRIVELSER Arbeidet med å skrive etter eksempeltekster er flyttet ut av arbeidsbøkene – disse brukes som nevnt til å planlegge teksten – og dere kan selv velge hvor tekstene skal skrives: i bok, på papir eller med pc og nettbrett. Her ligger det en mulighet for å bruke digitale verktøy. Eksempelteksten i kapittel 6 legger helt eksplisitt opp til å lage en digital tekst, men de fleste andre tekstene kan også skrives på pc eller brett.

I den metodiske delen beskrives også oppgaver under Kaleido Digital. Mange av oppgavene i Kaleido Digital er enkle og selvinstruerende, men vi anbefaler at du alltid navigerer fram til den aktuelle oppgaven og gjør den for eksempel på smarttavla, slik at alle elevene ser hvordan de kan løse oppgaven, før de jobber videre på egen hånd.

I de ulike kapittelbeskrivelsene fins også forslag til skriveoppgaver som kan skrives digitalt.

Hvordan jobbe med Kaleido – metodebeskrivelser Vi anbefaler deg å lese denne delen av lærerens bok, fra side 15 til og med side 29, før du starter arbeidet med elevbøkene. Da vet du hvordan vi har tenkt arbeidet med de ulike tekstene.

Resten av lærerveiledningen, de ulike kapittelveiledningene, kan leses fortløpende mens dere jobber med bøkene.

Å samtale i par, gruppe og klasse

Læreplanen sier blant annet at elevene innenfor muntlig kommunikasjon skal • lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon • følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

I tillegg til den tradisjonelle opplesingen av tekst, som vi ser i den siste målformuleringen, skal elevene trenes i samhandling med andre i ulike former for samtale (faglig samtale, diskusjon) samt stå i presentasjonsroller (framføring) og snakke mer monologisk (forklare, reflektere og uttrykke meninger).

I tillegg finner vi i hovedområdet språk, litteratur og kultur målformuleringer som sier at elevene skal • gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og tvprogram • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk • gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Disse målformuleringene dreier seg om det man gjerne kaller litterær samtale. Formålet med slike samtaler kan være å øke elevenes utbytte, forståelse og opplevelse av teksten, samt bearbeide de temaer og problemstillinger som fins i teksten, og å øve seg i å ta andres perspektiv.

Det å være en god lytter vil alltid være en del av de muntlige situasjonene elevene inngår i. Et muntlighetsmål sier også at elevene skal forstå noe svensk og dansk tale.

Alle tekstene i lese- og språkbøkene ledsages av forståelsesspørsmål som kan danne utgangspunkt for arbeid med mange av disse målene. I tillegg foreslås det andre muntlige oppgaver til en del av tekstene.

For at det skal bli undervisning i muntlighet – ikke bare muntlighet i undervisningen – krever det eksplisitt trening på hva som er gode ferdigheter her. Det kan lett kombineres med andre læringsaktiviteter, eller det kan være et mål alene. Legg inn muntlige øvelser kort og ofte – noen ganger i par, andre ganger i grupper. Ha også klassesamtaler hvor det er lagt vekt på dette, i tillegg til andre ting dere tar opp.

• variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster

15

KALEIDO Her følger noen prinsipper for undervisning i muntlighet:

Å lese i Kaleido

• Ha tydelige, men enkle kriterier for samtaler, både for den som skal snakke, og dem som skal lytte. Eksempler på kriterier kan være: Snakk høyt nok, si noe som viser at du forsto det samtalepartneren sa, eller begrunn det du mener. Når det gjelder lytting, kan det være kriterier som: Se på den som snakker, og nikk / gi små (lydløse) signaler på at du forstår og hører etter.

Fjerdeklassinger flest er for alvor i ferd med å bli ortografiske lesere som leser direkte uten å gå om lydering, så veien videre handler om å utvikle lesestrategier og leseforståelse. Det er likevel viktig å følge nivået på eleven ved hjelp av kartlegging og observasjon, og støtte dem i lesing der det trengs.

Selv om elevene etter hvert begynner å bli store, har vi tro på den læreren som er til stede i teksten og lesingen sammen med elevene. Vi anbefaler derfor at lesetekstene i bøkene blir noe mer enn trening der elevene jobber på egen hånd, men at de blir gjenstand for samarbeid, både om lesing og forståelse av dem.

• Modeller god muntlig tale og god lytting. Bruk deg selv som eksempel, og vis elevene dine i forkant. Tenk høyt: «Jeg mener alle burde kjøre mindre bil. Det må jeg begrunne! Skal vi se, jeg mener det fordi ...» etc. La så elevene øve seg, for eksempel parvis.

• Ha ulike strukturer på samtalene. Sørg for at flest mulig får sagt noe ved å bruke par og grupper – også gjerne i forkant av og underveis i klassesamtaler. Det er en kjent sak at læreren er den som sier mest i klassesamtaler. Det kan vi motvirke ved å ha flere mindre samtaler i den store samtalen. Sørg for at alle kommer til orde og jevnlig får snakke til noen.

• Evaluer de muntlige prestasjonene. Etter gjennomførte samtaler kan du trekke fram kriteriene dere innledet med, og vurdere sammen med elevene hvordan det gikk.

• Ha mange, men korte tematiseringer av de muntlige prestasjonene. Utnytt de situasjonene skoledagen og undervisningen byr på av samtaler og muntlighet, og øv samtidig selve den muntlige prestasjonen. Å ha noen kriterier, modellere for elevene hvordan de skal fortelle, samt evaluere dette bør ikke ta for lang tid. Da kan det bli kjedelig, og det kan ta konsentrasjonen bort fra temaet og teksten.

Ulike måter du som lærer kan støtte elevenes lesing på:

Med- og korlesing Medlesing («korlesing») er fortsatt en aktuell arbeidsmåte. Den kan støtte svake elever, men kan også med fordel brukes på de andre – gjerne i full klasse. Det å lese sammen med noen gir «vind i seilene» og kan være en fin måte å øve flyt på.

Her er noen prinsipper for medlesing: • Plukk gjerne ut sentrale ord og vanskelige ord i teksten på forhånd.

• Finn strukturer i teksten sammen med elevene, og bli oppmerksomme på disse. Dette kan være ord som går igjen, rim og gjentakelser og annet som skaper rytme i teksten.

• Se den samme teksten, enten på storskjerm, smarttavle, tavle eller overhead.

• Du og elevene leser sammen mens du peker med fingeren under ordet.

• La elevene lese selv etterpå i par, så alene.

• Etter lesingen kan dere jobbe med leseforståelse og spørsmålene som står nederst på siden.

16

METODEBESKRIVELSER Faselesing – POL (prosessorientert lesing) Ved å dele lesingen i aktiviteter man gjør før, under og etter lesingen, kan man sammen med elevene jobbe med innholdet i teksten samtidig som man gir dem strategier for å mestre selve lesingen.

Slik kan du jobbe med elevene før, under og etter lesingen: Før lesing: • Forbered elevene ved å se på illustrasjoner og overskrifter sammen.

• Samtal om hva disse sier om tekstens innhold.

• Aktiver forkunnskaper gjennom samtale eller notater (tankekart etc.).

• Se ellers om muntlighet over.

Under lesing: • La elevene arbeide med teksten både parvis og alene.

• Gi dem tips og forslag til strategier de kan bruke underveis: skrive ned ord de ikke forstår, støtte seg på bilder og overskrifter med mer.

• Minn dem på lesestrategier dere har gått gjennom, som kan tas i bruk.

• Lærerens rolle kan være å observere og hjelpe.

• Les gjerne deler av teksten sammen med elevene (enkeltvis, i par, i gruppe eller full klasse) om det trengs.

Etter lesing: La elevene • framføre teksten for hverandre og for klassen; • samtale om tekstene og trekke inn egne erfaringer relatert til innholdet. Bruk gjerne forståelsesspørsmålene til hver tekst til dette. Les om muntlige ferdigheter over; • repetere lesingen hjemme som lekse.

Høytlesing Lærerens høytlesing som en måte å gi elevene tekstopplevelser på på et høyere nivå enn de selv klarer, er fortsatt aktuell i fjerde klasse. Les gjerne høyt for å tilgjengeliggjøre en tekst elevene vil måtte bruke mye energi på å avkode, for å la dem få fokusere på innhold uten at de må lese selv, og for dermed å gi dem mulighet til å fokusere på innholdet – eller les høyt for å gi dem opplevelser eller supplere deres egen lesing på annet vis.

Når du leser høyt for elevene, modellerer du dessuten stemmebruk, rytme og følelser som ligger i teksten, og er en rollemodell som viser elevene god leseferdighet.

Her er noen prinsipper og tips til lærerens høytlesing: • Samtal om overskrift og bilder.

• Aktiver forkunnskap om temaet gjennom samtale.

• Fortell elevene hva de skal konsentrere seg om eller lytte etter når du leser for dem – gi dem en lyttebestilling.

• Les teksten, bruk tavleboka, og la elevene følge med mens du leser. Av og til passer det at de bare lytter til teksten.

• Stopp underveis, og la elevene lage seg teorier om hva de tror kommer til å skje videre. La dem samtale to og to om spørsmål du stiller, eller tenke framover på hva som skal skje.

• Modeller refleksjon over teksten ved å tenke høyt for elevene. Bruk setninger som «Fordi hun sa det, tenker jeg at hun er i et dårlig humør».

• I etterkant av lesingen trekker du fram teorier og tanker elevene har hatt underveis, og snakker om hvorvidt de stemte, og om hva som eventuelt endret seg.

• Benytt gjerne medlesing, eller la elevene lese teksten i par i etterkant av høytlesingen.

Tekstene kan leses som hjemmelekse, men da bør lesingen være godt forberedt på skolen. Gi også foreldrene en forklaring på hvordan de kan hjelpe til, for eksempel et forslag til repetert lesing og eventuelt repetert lesing på tid. Les teksten tre ganger hver dag. Ta tiden på første og siste gjennomlesing. Teksten skal leses tydelig og riktig, selv om hastighet tas inn som et element.

17

KALEIDO Sider som krever spesiell oppmerksomhet:

Lesestrategier Hvert kapittel i lese- og språkbøkene har et oppslag som tar for seg en lesestrategi. I alt seks strategier presenteres i løpet av de tolv kapitlene på fjerde trinn. De kommer, med ett unntak, etter hverandre i to påfølgende kapitler, og de formidles på litt ulike og varierte måter, men er likevel tydelige variasjoner over samme strategi.

Lesestrategier i Kaleido 4 Forberede lesing Å vite hvorfor vi leser noe, vil styre måten vi leser på. Sterke lesere vet hvorfor de leser, og tilpasser fart, nøyaktighet, konsentrasjon med mer til dette.

Svake lesere leser ureflektert og kjenner kanskje ikke til hva de skal bruke lesingen til. For å anskueliggjøre dette har vi lagd leseklokka, som brukes i forkant av lesingen til å avklare hva formålet er. Her kan elevene velge mellom følgende formål: lese for å lære, oppleve, finne svar, gjøre, huske eller tenke (reflektere).

Lag en teori En sterk leser tar stilling til det han eller hun leser, foregriper tekstens handling eller utvikling ved å gjøre antakelser om hva som kommer i fortsettelsen. De lager seg en teori om hva som vil skje.

Det å lage teorier underveis i lesingen både avkrever og skaper en aktiv leser som reflekterer over innholdet i teksten. Det øker forståelsen. Om teoriene stemmer eller ei – om de blir bekreftet eller avkreftet – spiller ingen rolle.

Bruk overskrifter og illustrasjoner Denne lesestrategien handler om å bruke overskrifter og bilder/illustrasjoner til å skape forventninger og antakelser om hva teksten skal handle om, og dermed kan man stille med en forforståelse før lesingen. Overskrifter og illustrasjoner underveis i lesingen er også viktige kilder for å utfylle og skape forventninger til tekstens innhold. Vi vet også at elever, i lærebøker, lett overser informasjonen slike elementer gir, og det er mye hjelp å hente til forståelse av innholdet ved å lære elever å utnytte dette.

18

Finne ut av vanskelige ord I en del tekster – kanskje særlig i fagtekster og læreboktekster – vil mye av meningsinnholdet henge på sentrale ord og begreper i teksten. For noen elever kan det være nødvendig å trene på å først identifisere disse ordene og så ha strategier for å finne ut hva de betyr. Det er dette som ligger i strategien som vi har kalt finne ut av vanskelige ord. Måter å finne ut hva ordene betyr, kan være å slå opp i ordbok eller på nett, lese i sammenheng med øvrig tekst og støtte seg på bilder/illustrasjoner.

Tenke gjennom det du vet før du leser Utover selve leseteknikken regnes forhåndskunnskaper om emnet man leser om, som en av de viktigste forutsetningene for leseforståelse. Det å aktivere disse for å stille med best mulig forforståelse når man leser, vil kunne gjøre det lettere å innpasse ny kunnskap og forståelse for teksten. Vi har forenklet denne lesestrategien til å hete «Hva vet du fra før?». Å oppsummere en tekst Å skulle gjenta innholdet i en tekst med egne og færre ord krever en del tenking og prioriteringer, noe som fører til at tekstens innhold blir bearbeidet ganske grundig. Dette vil øke forståelsen og gjøre det lettere å huske innholdet. Vi har delt strategien i to. I kapittel 11 skal elevene oppsummere en faktatekst, og i kapittel 12 skal de oppsummere en fortelling.

Lesestrategiene presenteres i kapitlene 1, 3, 5, 7, 9 og 11 og repeteres i kapitlet etter. Arbeidsbøkene følger opp med oppgaver som øver de samme ferdighetene.

Målet med lesestrategiene er selvsagt at de etter hvert skal bli automatisert, slik at elevene tar dem i bruk på annen lesing. Skal dette skje, må det imidlertid øves jevnlig. Når lesestrategiene er presentert og øvd på, bør du oppfordre og minne elevene på å ta dem i bruk, også på andre tekster. Derfor kommer det flere steder i lese- og språkbøkene tekster etter lesestrategioppslaget, som også egner seg til bruk av strategien. Dette foreslås i kapittelveiledningene.

Pass likevel på at lesestrategiene oppleves som nyttige og relevante, og at dette ikke blir mekaniske og kjedelige øvelser. Det er viktig at du er tydelig og

METODEBESKRIVELSER engasjert i modelleringen, og at du jobber sammen med elevene. Elevene møter alle de seks lesestrategiene to ganger i løpet av skoleåret.

Det er gunstig å jobbe i små grupper på cirka fem elever når man skal lære lesestrategier. Læreren deltar her og leser sammen med elevene.

Som lærer deltar du med flere roller: • Du er en kompetent leser som kan lede arbeidet og utgjøre stillaset som skal støtte elevene.

• Du er en lesermodell som demonstrerer og viser elevene det de skal gjøre.

• Du kan observere elevenes ferdigheter og analysere hvilket utbytte de får av undervisningen.

Lesestrategiundervisning, slik kan du arbeide: • Hvis du kan jobbe med en mindre gruppe elever, er det fint.

• Hvis du velger å starte med at elevene leser i boka, så pass på at de forstår hva strategien dreier seg om. Alternativt kan du starte med å modellere lesestrategien for kapitlet, for eksempel ved at du tar en utgave av teksten uten de forklarende boksene.

• I boka: Bruk tid på de tekstelementene (når, hvordan, bokser og piler i teksten) som skal forklare hvordan lesestrategien utføres.

• Snakk også om hvordan lesestrategien skal fungere.

• Modeller lesestrategien for elevene. Tenk høyt: «Jeg skal gjøre dette avsnittet om til én setning.

Da må jeg velge ut noe. Da syns jeg at dette er viktig, og at det må være med …» etc.

• La elevene vurdere eksemplene som vises i boka.

• Elevene prøver så selv på tekst nummer to i oppslaget, der denne fins. La dem samarbeide og øve med hverandre.

• Bruk samtalespørsmålene til å reflektere rundt lesestrategien etterpå.

• Oppsummer hva dere har jobbet med, og hva elevene har lært: «Vi har øvd oss på å bruke bildene i en tekst og ved hjelp av dem gjette hva teksten handler om.»

Språktrekk og språkbruk Noen oppslag i kapitlene er viet språkets formelle og pragmatiske sider – ett til to oppslag handler om typiske rettskrivingsutfordringer, og ett til to oppslag handler om språkbruk. Dette er temaer

som også kan gås gjennom av læreren uavhengig av bøkene, men lesing i norskfaget handler også om å gjøre elevene i stand til å nyttiggjøre seg sin egen lærebok. Vi anbefaler derfor at du som lærer støtter elevene i lesing av disse sidene. Bruk elementer fra POL og lesestrategiundervisningen vi har beskrevet over.

Eksempeltekster Læreplanen sier at målet med undervisningen er at elevene skal • skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Disse tekstene i lese- og språkboka er tenkt enten å være slike eksempeltekster eller å motivere for og inspirere til egen skriving i liknende sjangrer.

Lese- og språkbokas eksempeltekster er imidlertid også lesetekster, og vi jobber derfor med lesingen en stund før skrivingen fortsetter i arbeidsboka.

Slik kan du jobbe med å lese eksempeltekstene i lese- og språkboka: • Før lesingen starter, kan du samtale om den situasjonen teksten inngår i, og hva teksten gjør her.

For eksempel: «Hvis du har fått et fadderbarn som skal begynne på skolen neste år – er det noen måte du kan få fortalt om skolen og hva dere skal gjøre sammen til høsten? Elevene vil sikkert foreslå flere ting (ringe, sende tekstmelding), men vil sikkert også fort komme inn på at det er en mulighet å sende brev.

• Aktiver gjerne elevenes forkunnskaper om eksempeltekstens tema ved å snakke om dette.

• La elevene lese teksten. Støtt dem i lesingen om det trengs.

• Etter lesingen kan dere samtale om boksene/ pilene som viser til trekk i teksten. Samtal gjerne om disse: «Hvorfor skal det stå noe som får dem til å føle seg velkommen til skolen?»

• Følg så opp lesingen med jobbing og skriving etter eksempeltekst i arbeidsboka.

• Det er viktig at læreren er «på besøk» i eksempelteksten sammen med eleven, og at dere samtaler om de ulike elementene, hva disse gjør etc. Hvis eksempeltekster blir mekaniske sjekklister elevene jobber med på egen hånd, vil ikke utbyttet bli så godt.

19

KALEIDO Gjemt eller glemt?

I avslutningen av hvert kapittel finner du en side vi har kalt Gjemt eller glemt? Her er hvert av temaene fra kapitlet tatt opp igjen, og det er noen oppgaver og/eller spørsmål til hvert tema.

Slik kan du jobbe med Gjemt eller glemt: • Samtal med klassen om kapitlet dere har vært gjennom.

• Ta fram førstesideoppslaget, og forsøk å få elevene til å sette ord på de ulike temaene dere har arbeidet med.

• Elevene vil ha nytte av å jobbe med spørsmålene i par slik at de får repetert kunnskapen ved hjelp av samtalen med hverandre.

• Gjør klart for elevene om noen av spørsmålene skal besvares skriftlig.

• Uansett om det er muntlig eller skriftlig arbeid, gå gjennom spørsmålene muntlig i fellesskap til slutt.

Veiledet lesing Veiledet lesing er en arbeidsmåte som mange lærere har tatt i bruk. Metoden kommer opprinnelig fra New Zealand. I Norge er den brukt helt ned i førsteklasse, men ved å tilpasse teksten til elevenes ferdighetsnivå kan man godt fortsette å jobbe på denne måten også i fjerdeklasse. Det er da naturlig at leseforståelse og innhold får mer oppmerksomhet enn selve leseteknikken – og det må kanskje jobbes mer med å finne egnet lesestoff, hvis alle småbokseriene nå begynner å bli «oppbrukte».

Men måten å jobbe på kan brukes på lærebøker i andre fag, skjønnlitterære bøker med mer. Bildebøker er en sjanger hvor det fins mye som passer ni–ti-åringer fint.

Tanken bak metoden er å jobbe konstruktivistisk – at eleven selv bygger sin kunnskap, og at det er i spennet mellom hva de mestrer alene, og hva de kan få til med litt hjelp, at det er størst læringspotensial. Lærerens jobb er å være «stillaset» som gjør at barna får det til. Undervisningen foregår i en noenlunde heterogen gruppe, som jobber sammen om en tekst som er passe vanskelig. Det går også an å tilpasse nivået med mengden tekst som leses.

Lærerens oppgave er å støtte lesingen og strukturere arbeidet sammen med elevene for at de skal få det til.

20

Sammen med elevene setter læreren et mål for leseøkta: «Vi skal forstå og huske det som står om neshorn i naturfagboka», eller «Vi skal klare å lese halve bildeboka Don Fridtjof», eller liknende. Så jobbes det med å lese i gruppa. Læreren støtter på måter vi har beskrevet i forbindelse med medlesing, POL-lesing og lesestrategier over. Ha lesestopp ofte, og snakk sammen om innholdet. Observer elevene når de leser, og veiled/hjelp der det trengs.

Arbeid med leseforståelse – spørsmål til tekstene Vi har flere ganger ovenfor nevnt spørsmålene som står etter lesetekstene i lese- og språkboka.

Leseforståelse er en vesentlig del av lesekompetansen, noe som særlig kommer til uttrykk i læreplanmålene om at elevene skal kunne • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse Kaleido tilbyr et systematisk verktøy til å trene leseforståelse, med inntil seks spørsmål til de fleste tekstene i lese- og språkboka.

Forståelsesspørsmålene utfordrer elevene til • å lete i teksten (finne) • å lese mellom linjene (tolke) • å tenke videre (reflektere) Vi har tenkt spørsmålene som en muntlig aktivitet og et utgangspunkt for samtale. Jobb gjerne som beskrevet i forbindelse med samtaler i par, gruppe og klasse over.

I tillegg til spørsmålene foreslås det en muntlig aktivitet eller skriveoppgave etter lesetekstene.

METODEBESKRIVELSER

Å skrive med Kaleido

5. Skriv ferdig.

6. Presenter.

I den reviderte læreplanen fra 2013 er det en gjennomgående målformulering på alle trinn at elevene skal nyttiggjøre seg eksempeltekster i sin egen skriving. Etter fjerde årstrinn heter det at

Utgangspunktet for Skrivehjelpen er formålet med teksten, og først i oppslaget er det også tatt med noen sentrale trekk ved teksten. Disse fungerer som kriterier når elevene skal vurdere teksten etterpå.

• elevene skal bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving

• I planlegg teksten tenker elevene gjennom det sentrale innholdet i teksten og får noen spørsmål til hjelp samt en ordliste for å sette dem på et spor.

• Punktet skriv teksten innebærer å lage et utkast som siden skal omarbeides. Til hjelp er det lagd noen setningsstartere, som står i boks i margen.

Det er derfor viktig at elevene iblant får gjøre dette arbeidet på pc, hvor det er mye mindre arbeid involvert ved omarbeiding enn ved håndskrift.

• Les teksten innebærer at noen andre leser teksten for å gi respons.

• Punktet gjør teksten bedre innebærer revisjon/ omarbeiding. Her er også kriteriene fra starten av oppslaget repetert med avkrysningsbokser, så elevene kan se over arbeidet sitt ut fra disse.

• Skriv ferdig innebærer å ferdigstille teksten, mens presenter innebærer å finne en måte å publisere teksten på.

• Se eget avsnitt om presentasjon av elevtekster på side 27.

Dette er et bærende prinsipp i Kaleido, hvor hvert kapittel har en eksempeltekst hvor blikket rettes mot sentrale trekk ved teksten og formålet. Eksempelteksten følges så opp med en planleggingshjelp i arbeidsboka, der elevene planlegger sin egen variant av eksempelteksten, før den så skrives – enten for hånd eller på pc/brett. Eksempeltekstene er holdt i sjangrer som henger sammen med hovedtemaene i kapitlene for at skrivingen skal komme i en meningsfull sammenheng for elevene. Dette mener vi er svært viktig, og vi legger til grunn at vi må ha en helhetlig skriveundervisning, hvor også kommunikasjonen, innholdet og formidlingen med skriving får bred plass. Elever trenger å oppleve at det er en god grunn til å skrive.

Samtidig er det fortsatt en del tekniske ferdigheter knyttet til skriving, som elevene også skal lære. En del rettskriving og tegnsetting, for eksempel, gjenstår nok. Det er et godt prinsipp å være ærlige med elevene på når man øver på formelle ferdigheter, og når de skal være tekstskapere og forfattere.

I Kaleido ønsker vi å ivareta begge perspektivene – både øving på formverk, tegnsetting med mer og det helhetlige perspektivet hvor elevene lager tekster med formål, for eksempel etter eksempeltekster. I arbeidsboka legger vi opp til følgende skriveaktiviteter:

Skriving etter eksempeltekster / planlegge skriving Med utgangspunkt i eksempeltekster i lese- og språkboka følger arbeidsboka opp med den såkalte Skrivehjelpen. Dette er en arbeidsgang bestående av følgende punkter: 1.

2.

3.

4.

Planlegg teksten.

Skriv teksten.

Les teksten.

Gjør teksten bedre.

Underveis i arbeidet støtter du elevene. Dette kan bety å lese eksempeltekst og kriterier sammen med dem eller sjekke at de har fått med seg innholdet.

Når de kommer til planleggingen i arbeidsboka, kan du gjøre det samme her, særlig med den innledende beskrivelsen av teksten de skal skrive, først i oppslaget.

Videre kan noen trenge hjelp med å utforme innholdet i teksten sin ved hjelp av oppgave 1 (planlegg teksten). Her kan det være lurt å ha felles brainstorming / lage tankekart og liknende, for å gi elevene hjelp med innholdet.

I noen tilfeller vil det være fint om du tar jobben med å lage en felles tekst sammen med elevene før de skal skrive selv, om ikke en hel tekst, så kanskje deler av den. «Tenk høyt» mens du lager en tekst på tavla. Ta gjerne utgangspunkt i kjennetegn/kriterier som står i boksene.

21

KALEIDO Når elevene kommer til selve skrivingen, passer du på at de har strategier for å mestre denne: spørre deg, se på eksempeltekst i lese- og språkboka, bruke ordlister, få lapper med ord på, drøfte med medelever og andre ting.

I motsetning til tidligere klassetrinn har vi i Kaleido 4 løftet skrivingen etter eksempeltekster ut av arbeidsboka. Selve skrivingen må altså foregå i skrivebøker, på ark eller ved hjelp av digitale verktøy.

Det skaper færre begrensninger med tanke på plass.

Det er også en gyllen sjanse til å la elevene skrive på pc. Som nevnt er dette også gunstig med tanke på omarbeiding.

Det er morsomst å skrive for et publikum, så pass på at teksten «settes i bevegelse», at den får et publikum (medelever, foreldre, lærere, andre) og blir publisert.

Andre skriveoppgaver Elever lærer best å skrive ved å skrive, og det viktig å skrive ofte – men det trenger ikke alltid være like langt. Små oppgaver – mikrooppgaver – er både motiverende på grunn av overkommeligheten og tar mindre tid i timene. I lese- og språkboka foreslås det flere, mindre skriveoppgaver på bakgrunn av lesingen av tekstene. Det er også i arbeidsboka, i tillegg til arbeid med å planlegge skriving etter eksempeltekster, en hel del mindre skriveoppgaver – noen er frie, andre er støttet av ulike verktøy for å gi elevene innhold og struktur til teksten.

Andre oppgaver Arbeidsboka følger opp lese- og språkbokas språklige emner i form av en del øvingsoppgaver, hvor formell trening er målet. Videre fins også oppgaver av mer pusle-/leke-karakter.

Flere måter å jobbe helhetlig med skriving på Her beskriver vi tre arbeidsmetoder hvor helhetlig skriving står i sentrum. Felles for dem er at elevene får delta i tekstproduksjon uten å måtte ta for mye hensyn til formelle forhold. De kan dermed få konsentrere seg om innhold, formidling, funksjon og hva teksten gjør.

22

Elevene lærer mye skriveteknikk og formelle ferdigheter ved å skrive. Hvis du ellers når tekstskaping er i fokus, og når de skal trene ferdigheter, er det selvsagt ikke noe i veien for å legge inn rettskrivingsmomenter og tegnsetting som kriterier i skrivingen. Husk bare å være tydelig på når du gjør det.

1 Veiledet skriving Veiledet lesing er etter hvert et innarbeidet begrep i norsk skole. I de senere årene har begrepet veiledet skriving også begynt å få en viss utbredelse.

Metoden bygger på det prinsipp at barna mestrer og får til mer når læreren hjelper dem. Sagt med sosialkonstruktivistiske termer: Her skal du som lærer være det stillaset som gjør at elevene når og arbeider i sin nærmeste utviklingssone.

Måten vi har beskrevet arbeidet med eksempeltekst på over, er preget av denne tankegangen og likner mye på veiledet lesing.

Veiledet skriving – slik kan du arbeide: • Forbered skrivingen ved å motivere og gi tilstrekkelig eksplisitt forklaring på hva og hvordan elevene skal skrive. Snakk om hva teksten skal gjøre, og hva vi vil oppnå med den.

• Gi elevene «redskapene» de trenger for å mestre skrivingen. Det kan være ordlister, setningsstartere, skriverammer og annen støtte.

• Hjelp elevene til å planlegge skrivingen: bestemme innholdet i sentrale trekk av teksten, finne sentrale og viktige ord, lage struktur, finne setningsstartere etc.

• Lag gjerne en eksempeltekst sammen med elevene hvis de skal skrive den samme teksten.

• Elevene skriver.

• Du er i nærheten, følger elevenes arbeid tett, veileder og støtter i skrivingen.

I en slik arbeidsgang kan det være gunstig å ha få elever, for eksempel en gruppe på fire til fem. Da kan du følge med på hva elevene skriver, og gi rask respons og hjelp, men det blir vanskeligere å oppnå det som er den viktigste intensjonen, nemlig at du som lærer aktivt støtter elevenes arbeid og bidrar til at de klarer mer enn de ville gjort alene.

METODEBESKRIVELSER 2 Felles tekstskaping Denne måten å arbeide på innebærer at læreren skriver ned det elevene dikterer. Dette kan gjøres med enkeltelever, i grupper eller med hele klassen. Å drive felles tekstskaping er en arbeidsmåte som kan bidra til barnas skriftspråkkompetanse på flere måter: • Læreren blir en modellskriver.

• Læreren kan lett drive eksplisitt skriveundervisning.

• Samtalen som oppstår rundt formuleringen av setninger, er verdifull og kan bidra til metabevissthet om skriving.

• Å se hvordan muntlig formulerte setninger blir til skrift, gir innsikt i og erfaring med hva tekst er.

• Å se et kjent innhold bli til lesbar skrift styrker leseforståelse og leseferdighet.

Selv om felles tekstskaping passer godt for elever som ennå ikke kan lese, er det ingenting i veien for å videreføre dette i fjerdeklasse. Det bare gjøres med mer omfattende og kompliserte tekster enn tidligere. Det er fortsatt mye læring i det å se en tekst blir til. Hvis dere skriver slike tekster på pc via storskjerm, kan du nå slippe elevene til på selve skrivingen ved å la dem bytte på å føre inn de forslagene som kommer til setninger.

Felles tekstskaping – slik kan du arbeide: • Forbered skrivingen ved at dere snakker sammen om temaet for teksten. Samtalen aktiverer elevenes kunnskaper og erfaringer på området.

Læreren kan gjerne skrive ned stikkord.

• Teksten som skal skrives, skal være synlig, både for elevene og for læreren. Visning av tekst på storskjerm (prosjektor, smartboard eller liknende) egner seg veldig godt.

• Elevene kommer med bidrag til innholdet.

Læreren må lede samtalen om hvordan det elevene sier, skal videreføres inn i teksten. Still spørsmål som får dem til å reflektere: «Har vi fortalt godt for leseren nå?», «Kan vi starte setningen her på en annen måte?» etc.

• Lærer eller en av elevene skriver ned setningen.

Formuler ordene tydelig samtidig som de skrives ned. Elevene følger med på hele prosessen.

• Les gjennom teksten i kor underveis i skrivingen.

• Teksten ferdigstilles. Skriv den ut på papir i en passende skriftstørrelse.

• Utnytt teksten i videre arbeid, og/eller publiser den.

Det passer fint å lage tekster knyttet til temaene i elevbøkene eller oppsummerende faktatekster om klassen. Se de enkelte kapittelveiledningene for forslag.

3 Friskriving Hva elevene får til av skriving på egen hånd, gir deg mye spennende informasjon om hvor de befinner seg i skriftspråksutviklingen. Friskriving kan foregå både med håndskrift og på pc. Begge deler er viktig.

Friskriving – slik kan du arbeide: • Utgangspunktet for skrivingen kan være helt fritt, og ofte er det motiverende. Du kan selvfølgelig også styre mer ved å foreslå hva elevene skal skrive, eller gi dem valget mellom noen alternativer. Husk at det bør være noe de har et forhold til og har lyst til å fortelle om. Har dere kommet fram til et slikt tema, kan dere godt ha en samtale der innholdet aktiveres.

• Selv om elevene skal skrive fritt, kan det i forkant av skrivingen være hensiktsmessig å jobbe med innholdet. Det er viktig at de får hjelp til å tenke på innholdet i forkant av skrivingen. En måte å gjøre dette på kan være ved å samle elevene foran deg. Fortell at de nå skal få lov å skrive helt egne tekster. Be dem lukke øynene og se for seg hva de har lyst til å skrive om. De skal ikke fortelle om det til noen, for det er deres egen tekst. Når elevene sitter slik, vil mange ganske snart ivre etter å komme til plassen sin for å sette i gang. Be dem åpne øynene og vise deg en tommel opp hvis de er klare for å skrive / vet hva de skal skrive om.

Disse elevene kan få starte, mens du kan bli sittende igjen med dem som trenger litt mer støtte til å finne på noe å skrive om. Med elevene som sitter igjen, kan du for eksempel finne på spennende overskrifter og samtale rundt disse for å få fantasien i gang.

• Andre innfallsvinkler: – Elevene trekker en lapp med et ord på. Dette ordet skal være en del av overskriften.

– Elevene trekker to gjenstander fra en kasse fylt med legofigurer og småleker. Historien skal ha noe med disse gjenstandene å gjøre.

– Elevene trekker to klistremerker fra en boks fylt med ulike klistremerker. De limer klistre merkene øverst på arket, og historien skal ha noe med disse å gjøre.

23

KALEIDO – Elevene får se seks bilder, nummerert fra én til seks. De kaster terning og skal skrive om noe som hender i bildet.

• Elevene skriver selv i boka eller på pc. Elevene kan også samarbeide to og to. Når skriving er pararbeid, passer pc-en ekstra godt. Elevene kan bytte på å skrive.

• Eleven eller elevene skriver fritt. Når elever samarbeider, oppstår det gjerne en samtale rundt teksten som kan være både verdifull og motiverende.

• Skriv ut dokumentet når det er ferdig. Blir dokumentet på mange sider, kan utskriften begrenses til en del. Du kan også spre tekst på flere sider.

• Elevene illustrerer sidene for hånd, jamfør læreplanens mål om å arbeide kreativt med tegning og skriving.

• Publiser teksten.

Digitale skriverammer På elevnettstedet vil du finne en digital versjon av alle eksempeltekstene som presenteres i lese- og språkbøkene. Her kan dere lese digitalt og markere de ulike delene av teksten i førskrivefasen. Videre får elevene hjelp til å strukturere teksten gjennom adskilte skriverammer i skrivefasen. Til slutt vises teksten i et visuelt uttrykk som passer til teksten.

Lag gode skriveoppgaver Vi foreslår mange skriveoppgaver underveis i de enkelte kapittelveiledningene. Men det er selvsagt bare flott om du finner på egne som er tilpasset klassen og situasjonen dere er i. Vi presenterer her noen prinsipper for å lage gode skriveoppgaver.

Det må være en grunn til å skrive!

Mye av det vi gjør i skolen i dag, har et svært langsiktig preg. Det elevene gjør og lærer, får de ofte bruk for først når de blir eldre – kanskje til og med først når de er voksne. Barn lever imidlertid «i nuet», og skal skriving – som så mye annet – oppleves meningsfylt, må det være grunner til å skrive som oppleves som relevante her og nå. Altså må vi etterstrebe å gi elevene et reelt formål med skrivingen.

24

Bruk elevenes teksterfaring Elevene har gjennom tre år på skolen bygd mye teksterfaring, også i fritiden med aktiviteter, mediebruk, lesing og i familien. Noen av dem har sikkert også tatt steget over til å bli mobilbrukere og kanskje andre sosiale medier også. Tekstmeldinger, oppskrifter, tekster fra fotballblader, bokserier, bursdagskort, treningslister, kampoppsett og mye mer. Ta gjerne utgangspunkt i slike hverdagssjangrer som barna har et forhold til. Slike tekster er ofte knyttet til konkrete situasjoner, elevene vet hvordan de ser ut, og de vet hvilket formål og hvilken hensikt teksten har. I tillegg er de ofte overkommelige i omfang.

Vektlegg skrivehandlinger Tekstene barn kjenner til, har ofte en hensikt / et formål. Dette bør ligge til grunn når vi skal lage gode skriveoppgaver for elevene. Elevene skal oppnå noe med skrivingen sin. Begrepet skrivehandlinger dekker dette. I norsk skole har det vært en lang tradisjon for å konsentrere seg om sjanger.

Nå vet vi at det gir god læringseffekt å bevisstgjøre elevene på formålet med teksten. Altså må vi se minst like mye på hva og hvorfor vi skal skrive, som hvordan. Les mer om dette i skrivetrekanten på www.skrivesenteret.no.

En annen modell for skriving er det såkalte skrivehjulet. Dette vil få en tydeligere plass i framtidig skrivedidaktikk. Skrivehjulet er et verktøy som systematiserer formål med skriving og de ulike skrivehandlingene som fører fram til disse. Ved hjelp av skrivehjulet kan man lage gode og meningsfulle skriveoppgaver der elevene forstår hensikten med teksten på en bedre måte enn hva som kanskje har vært tilfelle når man har hatt mye vekt på sjangrer og sjangertrekk.

I revisjonen av K06 ligger skrivehjulet som grunnlag for målene knyttet til skriving.

METODEBESKRIVELSER

Framheving av funksjonelle sider ved skriving

r ty ve

Åo

seg

Å

s jå

fo r

Kulturkontekstar

Åb

asjonskontekstar Situ

ere

i ve

Kunnskapsutvikling

Kunnskapso organisering og lagring

es k r

Konstruksjon av tekstverder (fantasiverder e el. andre virtuelle verder, f.eks. teoriar)

Skriftleg mediering

Identitetsdanning og sjølvrefleksjon, metakommunikam sjon og eigenvurdering

ek t

Påverknad

fl re

Utveksling av informasjon, halde kontakt

Å

de

Å samhandle

Å u t f or s ke Skrivehandlingar

Den midterste ringen inneholder seks skriveformål.

Disse er trukket videre til en skrivehandling i sirkelen utenfor. For eksempel: Et kjent formål med å skrive er å utveksle informasjon og å holde kontakt. Den tilhørende skrivehandlingen er «å samhandle». Vi har mange måter å samhandle på, som å sende meldinger, brev, postkort, chatte etc.

Føremål med skrivinga

Et mindre utbredt skriveformål er kanskje identitetsdanning. I det ligger at skriving kan ha en rolle vendt innover i skriveren ved at man reflekterer, kanskje for å bearbeide tanker eller klargjøre egne meninger og holdninger. Typiske teksttyper som kan ha denne funksjonen, er dagbok, refleksjonsnotater, tankekart og i noen tilfeller dikt.

Les mer om skrivehjulet på www.skrivesenteret.no/ ressurser/skrivehjulet/.

25

KALEIDO

Kriterier for og vurdering av elevers skriving Et stort forskningsprosjekt (NORM-prosjektet) jobbet fra 2012 til 2016 med å utvikle nasjonale standarder og normer for hva som skal regnes som gode tekster når elever skriver. Dette vil få konsekvenser både for måten man jobber med skriving på, og hvordan man vurderer elevens tekster.

Sentralt i hvordan man jobber med skriving, står det å lære elever å omarbeide tekst i faser fra idé til ferdig produkt. Dette er en tanke mange norske lærere kjenner fra den prosessorienterte skrivingen.

Videre handler det mye om å støtte elevene i å planlegge og gjennomføre skrivingen, ikke ulikt det vi har beskrevet i arbeidsmåtene over.

NORM-prosjektet opererer med flere vurderingsområder for elevers skriving. Disse er: 1. kommunikasjon 2. innhold 3. tekstoppbygging 4. språkbruk 5. rettskriving og formverk 6. tegnsetting 7. bruk av skriftmediet Det er særlig punkt fem og seks man i norsk skole har viet stor oppmerksomhet når man har vurdert elevers skriving. Å dele inn i slike vurderingsområder hjelper oss til å løfte blikket mot andre sider av elevens skriving, for eksempel hvordan teksten kommuniserer med leseren, hvordan skriveren posisjonerer seg i teksten, at teksten har en tjenlig struktur, og annet.

Disse vurderingsområdene ligger til grunn for mange av språkoppslagene, samt arbeidet med eksempeltekstene i Kaleido.

Les mer om NORM-prosjektet på http://norm.skrivesenteret.no/.

26

Ha en mottaker Å ha en reell mottaker for det man skriver, er motiverende. Det er ikke alltid mulig i klasserommet, men iblant kan vi få det til. Send brev til rektor, parallellklassen eller familiemedlemmer. Skriv fortellinger, «gi dem ut» i småbøker, og la de andre elevene få lese osv.

Sørg for at det er et publikum, og at elevene får vist fram og presentert tekstene sine. Det kan blant annet gjøres som beskrevet under «Presentasjon av tekst» på side 27.

Fortellingen På barnetrinnet har tradisjonelt sett fortellingen dominert som skriveoppgave. Den skal fortsatt ha sin plass i undervisningen. Som muntlig og skriftlig teksttype er fortellingen så utbredt at den nærmest regnes for å være universell. Mennesker har fortalt til alle tider og alle steder. Om det å framstille hendelser i narrativ form er naturlig for oss, eller om vi har hørt og lest så mange fortellinger at det faller oss naturlig, er ikke alltid godt å vite. Barn liker fortellinger, de kjenner dem fra barnekultur og eventyr, og de uttrykker seg gjennom fortellinger. Når vi skal lage gode skriveoppgaver til elevene, har derfor fortellingen sin plass, selv om den ikke skal være enerådende.

Yngre barn har mange ganger et refererende preg på fortellingene sine, gjerne bestående av oppramsinger av hendelser avgrenset av en dag, en ferie, en helg eller annet tidsrom. Slike fortellinger kalles gjerne bed to bed-stories. En egentlig fortelling har en konflikt og en utvikling, samt et høydepunkt, et poeng og en avslutning. I en egentlig fortelling tas bare det med som har noe å si for utviklingen av handlingen. Nå som elevene er såpass store, kan disse aspektene av fortellinger utvikles mer.

METODEBESKRIVELSER

Presentasjon av tekst Det er ikke alltid hensiktsmessig å la alle elever lese opp hele teksten sin. Like fullt er det svært viktig at alle føler seg sett, og at teksten blir brukt til noe. Her kommer noen forslag til ulike måter å presentere tekster på.

• Linjeframføring. Gi elevene en konkret del av teksten de skal lese/vise for de andre. Det kan for eksempel være «Strek under den setningen du er mest fornøyd med». Hele klassen står på linje i klasserommet. Én etter én tar et skritt fram, leser opp setningen og viser illustrasjonen sin, og så et skritt tilbake på linja igjen. Neste elev tar et skritt fram osv. Denne måten å framføre på krever lite tid og gir hver elev opplevelsen av å få vise fram teksten til hele klassen.

lyset i klasserommet? Når de har skrevet eventyr, kanskje de skal lese dem for første trinn? Når de har skrevet bokomtaler, kanskje de skal reklamere for bøkene for hverandre? Det å gjøre mer ut av presentasjonen vil også øke elevenes tålmodighet til å høre på hverandres tekster, slik at man innimellom kan la dem lese opp hele tekstene sine.

Ord og begreper Begrepsopplæring er en viktig del av norskfaget, og i forkant av hvert kapittel foreslår vi noen sentrale ord og begreper dere kan arbeide med i tilknytning til lesingen. Slike ord må ikke forveksles med diktatord. Mange bruker høyfrekvente ord som øveord.

Da handler det om å trene på å skrive/lese dem riktig, mens det her er snakk om innholdsforståelse og å styrke begrepsapparatet.

• Gruppeframføring for klassen. Elevene kommer opp i grupper, for eksempel fem og fem. Én etter én leser en bestemt del av teksten sin og viser illustrasjon. De som ser på, har som oppgave å være gode publikummere og å gi gode tilbakemeldinger til gruppa som er oppe.

For å arbeide med begrepsinnlæring bør du ta utgangspunkt i en tredeling. Her er det mange ulike modeller, men det som går igjen, er å se på ordenes form, bruk og innhold.

• Gruppeframføring for hverandre. Klassen deles inn i grupper. Gruppene setter seg i forskjellige deler av klasserommet/gangen, og én etter én leser teksten sin for de andre på gruppa. Ved en slik framføringsform bør det innarbeides gode rutiner for tilbakemelding for å sikre at alle som framfører, får en positiv tilbakemelding fra de andre.

Bruk: Hvordan brukes ordet? Lag en setning med ordet.

• Presentasjon på vegg. Når skriveoppgavene i boka motiverer elevene, vil du kunne bruke teksten videre og til slutt la dem føre inn i en mal som kan presenteres på veggen. Ved å samtidig lage en mappe til hver elev vil du samle arbeidene og kunne bruke dem i samtaler senere.

Eksempel: Bruk et stykke papp til hver elev.

Fest en plastmappe på pappen, og legg alle nye arbeider ytterst i mappa. Slik vil arbeidet presenteres og samtidig samles.

• Gjør mer ut av det! Hvis det er tekster dere har arbeidet ekstra godt med, vil det også være morsomt å gjøre noe ekstra ut av framføringen.

Når dere for eksempel har skrevet om skumle mareritt, vil du kanskje tenne stearinlys og dempe

Form: Form er alle ordets språksider: fonemer, grafemer, konsonanter, vokaler, diftonger, sammensatte ord osv.

Innhold: Hva betyr ordet? Tegn det hvis mulig. Del det i to, og se på de ulike delene hvis det er sammensatt. Lag sammensatte ord hvis mulig. Finn synonymer.

Kapitlets ekspertord er naturlig å ta tak i på en slik måte. Presenter disse i begynnelsen av kapitlet, og sett av tid til å arbeide med ett og ett ord. For at elevene skal få en ordentlig forståelse for begrepene, bør de gjentas og brukes i ulike sammenhenger. Her er noen forslag til måter å løfte fram ord og begreper på i hverdagen: Ordvegg Fyll en vegg med lapper med nye ord, etter hvert som de dukker opp. Det kan være ord fra bøkene eller ord elevene møter på i andre fag eller situasjoner. Når du har et par minutter til overs i slutten

27

KALEIDO av en time / under spising e.l., kan du peke på én og én lapp og be elevene forklare ordet for hverandre.

Alias Lag en enkel versjon av Alias, hvor du skriver opp de aktuelle ordene denne perioden. Spill først i fellesskap. Du trekker en lapp og forklarer for elevene uten å bruke ordet som står på lappen.

Lag flere sett av lappene slik at en gruppe elever kan hente seg et sett lapper og spille Alias med ordene, for eksempel når de er ferdige med en annen oppgave.

Ordlotto Lag bingobrett med ordforklaringer og lapper med tilhørende ord, slik at elevene kan spille lotto med ordene. Dette krever naturlig nok noe mer forberedelse, men vil vare lenge hvis brettene og lappene lamineres.

Tilpasset opplæring

Også elevene på fjerde årstrinn vil være kommet ulikt i sin lese- og skriveutvikling. Behovet for å kunne differensiere vil fortsatt være til stede.

Lærerens utfordring er å finne en arbeidsform som gir noe til alle.

Vi oppsummerer her hvordan ulike arbeidsformer kan bidra til at du kan drive tilpasset opplæring for dine elever.

Veiledet arbeid i undervisning gir differensiering Metoder som lesestrategiundervisning i grupper og skriving av eksempeltekster har i seg prinsippene fra veiledet lesing og skriving. Kjernen i slike arbeidsmåter er å hjelpe elevene der de er, og hjelpe dem litt videre. Veiledet arbeid er derfor per definisjon en arbeidsmåte som ivaretar differensiering godt.

Arbeidsmåter og oppgaver som lar elevene «jobbe der de er», for eksempel skriving etter eksempeltekster og friskriving, er slik at alle kan yte noe på sitt nivå. Dette er også differensierende arbeidsmåter.

Vi har tro på læreren som aktivt deltar i og støtter eleven i sitt lese- og skrivearbeid, som er «på besøk

28

i tekstene» sammen med elevene og motiverer, modellerer og forklarer, enten de skal lese for å forstå eller for å skrive etter. Lesing og skriving er komplekse ferdigheter, og mekanisk drill og øving er ikke det som virker best. Vi har derfor tro på åpne og større arbeidsforløp med læreren som en aktiv deltaker, framfor at elevene sitter og driller på egen hånd i øvingshefter.

Kartlegging For å drive tilpasset opplæring må du ha oversikt over hvor elevene er i sin skrive- og leseutvikling.

Du må også avdekke vansker elever kan ha, for å sette inn tiltak så fort som mulig. I tillegg har elevene allerede fra skolestart krav på tilbakemeldinger på sin faglige utvikling. Din vurdering av dem, for mange kjent som «vurdering for læring», blir en del av deres læringsprosess.

Dette krever at du kartlegger elevenes lese- og skriveferdigheter.

De siste årene har det kommet flere kartleggingsverktøy i form av utviklingsoversikter, eller utviklingsstiger, som er beskrivelser av et forventet utviklingstrinn når det gjelder lesing og skriving.

Som lærer skal du observere elevene, høre dem i å lese ulike tekster, se tekster de lager, og gjøre deg opp en mening om hvor langt i utviklingsskjemaet elevene har kommet.

Et eksempel er Leseutviklingsskjema (LUS), som blant annet brukes i Oslo-skolen for å overvåke elevenes leseutvikling. Et annet er Systematisk Observasjon av Lesing (SOL), brukt i mange vestlandskommuner. Et tredje alternativ er Lesesenterets LESELOS, som er tilgjengelig gratis på senterets nettsider. Mange kommuner har gjort valg av slike verktøy, og skolene bruker dem systematisk.

Dette er gode verktøy som passer til formativ vurdering – fortløpende observasjon og kartlegging – med tanke på å tilpasse undervisningen. Skjemaene passer også godt til arbeid med vurdering for læring da både elever og foreldre kan involveres i elevens utvikling.

Ellers fins det flere kartleggingsverktøy på markedet. Vær klar over at det er ulike formål med ulike kartleggingsverktøy. Utviklingsstigene vi nevnte over, er helhetlige, store verktøy som gir et

METODEBESKRIVELSER overblikk over hele leseutviklingen, gjerne med det for øye at man skal styre undervisning og hjelp etter dem. Andre kartleggingsverktøy kan være diagnostiserende, altså: De er konstruert for å avdekke elever som sliter med lesingen. Slike tester kan ha såkalt takhøyde, de flinkeste elevene når «taket», og man får ikke fram detaljert kunnskap om kompetansen deres. Her er det mer snakk om å sjekke om elevene er over eller under en satt kritisk grense. Slike tester gir ikke nødvendigvis noe godt bilde av hele lesekompetansen.

Dybdelæring Det såkalte Ludvigsenutvalget kom i 2015 med en utredning om den norske skolen i framtiden, hvor begrepet dybdelæring ble tatt i bruk. Stofftrengselen i skolen skal ned, og elevene skal lære seg færre ferdigheter og mindre kunnskap bedre. Ser vi hva denne utredningen sier spesifikt om norskfaget, nevnes det for lesing at det er viktig å kunne lese multimodalt, og at strategier er sentralt. Når det gjelder skriving, nevnes skrivehandlingene fra skrivehjulet, planlegging og bearbeiding av tekster samt skrivestrategier. Videre trekker Ludvigsenrapporten fram å både gi og få tilbakemeldinger på tekster som en viktig kompetanse i framtidens skole.

Alle disse elementene er viktige i Kaleido, og som vi var inne på i avsnittet om differensiering over, så er det å ha lengre og grundigere forløp med lesing og skriving, som arbeidet med lesestrategier og eksempeltekster innebærer, ledsaget av en lærer som veileder elevene i arbeidet i tråd med det nivået de er på, sentralt i måten vi foreslår å jobbe på. Dette muliggjør – slik vi ser det – absolutt det å kunne gå i dybden på lesing og skriving.

Litteraturliste / anbefalt litteratur Ble elevene bedre skrivere?

NORM-prosjektet: Rapport 2 Berge, Kjell Lars mfl.

Høgskolen i Trøndelag 2015 Elevens tekst – et utgangspunkt for skriveopplæring Dagrun Skjelbred Cappelen Damm Akademisk 2014 God leseutvikling i praksis Eksempler, metoder og kopieringsoriginaler Agneta Hedenfalk, Lena Munck og Annika Palm Cappelen Damm Akademisk 2011 God skriveutvikling Kartlegging og undervisning Ingvar Lundberg Cappelen Damm Akademisk 2009 God leseutvikling Kartlegging og øvelser Katarina Herrlin og Ingvar Lundberg Cappelen Damm Akademisk 2008 Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen Astrid Roe Universitetsforlaget 2008 Norskboka 1 og Norskboka 2 Norsk for grunnskolelærarutdanning 1–7 Benthe Kolberg Jansson og Hilde Travvik (red.)

Universitetsforlaget 2013 NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag (Ludvigsenutvalget) Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltningen Skrivedidaktikk – korleis støtta elevane si skriving i fag?

Anne Håland Universitetsforlaget 2016 Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen Grethe Klæboe og Dagrun Kibsgaard Sjøhelle Cappelen Damm 2013 Veiledet lesing Metodehefte med dvd Mari Steen-Paulsen og Kathrine Wegge Cappelen Damm 2008 Å skrive i alle fag Rutt Trøite Lorentzen og Jon Smidt (red.)

Universitetsforlaget 2008 101-serien: 101 måter å lese leseleksa på; 101 skrivegrep; 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på Kåre Kverndokken (red.)

Fagbokforlaget 2012, 2015 og 2016

29

KALEIDO 4A

Kapittel 1 1, 2, 3 – på det fjerde skal det skje!

I dette kapitlet skal du:

• lese ulike tekster med samme tema • lære å forberede lesing • lære om rettskriving • skrive refleksjonsnotat • lære om å variere setninger

Oversikt over kapitlet Bokas første kapittel har flere temaer som tar sikte på å hjelpe elevene inn i skolehverdagen igjen. Her er et par tekster som handler om lesing og lekser, en oversikt over læringsmål for norskfaget og en introduksjon av leseklokka – et verktøy som kan brukes på kapitlets lesestrategi å forberede lesingen.

Det er også et utdrag av klassikeren «Øyvind begynner på skolen» av Bjørnson. Et oppslag er viet multiple tekster, hvor reven som jeger er tema i to vidt forskjellige uttrykk: en faktatekst og en sang.

Skriving har også fått god plass, med rettskriving, setningsvariasjon og eksempelteksten, som her er et refleksjonsnotat. Refleksjonsnotatet er knyttet til kapitlets lesestrategi.

Språklig emne Å skrive riktig: side 18 og 19 i lese- og språkboka og side 18 og 19 i arbeidsboka.

Variere setninger: side 24 og 25 i lese- og språkboka og side 22 og 23 i arbeidsboka.

30

Lesestrategi Forberede lesingen / leseformål: innføres på side 10 og 11 i lese- og språkboka og på side 12 og 13 i arbeidsboka.

Eksempeltekst Å skrive et refleksjonsnotat: side 28 og 29.

Skrivehjelp i arbeidsboka på side 28 og 29.

Ekspertord • leseklokke • lære • oppleve • finne svar • gjøre • huske • tenke Kaleido Digital (kaleido.cdu.no) • lesetekster med forståelsesoppgaver • digitale skriverammer, eksempeltekst • oppgaver til det språklige emnet • tavlebøker (alle elevbøkene i digitalt format) på lærerens nettsted

1 1, 2, 3 – PÅ DET FJERDE SKAL DET SKJE! Arbeidsboka Sidene 4–33 i Kaleido 4 Arbeidsbok A hører til dette kapitlet.

Side 4 og 5 KAPITTELBILDE

Forslag til videre arbeid Les mer Les gjerne resten av Alfred må lese høyt av Mina Lystad (Aschehoug 2015).

Meg, meg, meg er også en fin bok elevene kan ha utbytte av å høre, men den er kanskje litt «krevende» for fjerdeklassinger og vil i så fall passe best som høytlesingsbok.

Bildeboka Hva sier reven? (Aschehoug 2013) av Ylvis-brødrene, illustrert av Svein Nyhus, i kombinasjon med lytting til sangen «What does the fox say?».

Les også gjerne flere utdrag fra Bjørnstjerne Bjørnsons En glad gutt, som historien om Øyvind er hentet fra.

Skriv mer Har du noen bekymringer, gjør som Marte og skriv dem ned. Kanskje det hjelper.

Bruk elevenes oppsummeringer av sommerferien side 4 og 5 i arbeidsboka som utgangspunkt for å skrive fortellinger og tekster fra ferien.

Forslag til andre aktiviteter Lær dere kapitlets to sanger om dyr: «Reven på hønsejakt» (lese- og språkboka) og «10 apekatter» (arbeidsboka). Spe gjerne på med andre sanger om dyr, og framfør dem for noen på skolen. Kombiner det gjerne med å lese en eller to av tekstene i kapitlet høyt, som «Ei mus fortel» og «Øyvind på skolen».

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

1, 2, 3 – på det fjerde skal det skje!

Snakk om bildet på side 4 og 5. Elevene kan godt samtale i par eller smågrupper før en klassesamtale.

Bildet gir et frampek på innholdet i kapitlet som kommer (faktatekst om rever, leseklokka). Det tematiserer også at det fins flere ulike formål med lesing. I bildet syns leseklokka. Denne presenteres først på side 9, men elevene kan gjerne alt nå gjette hva den er til (se forslag til spørsmål under).

Flere spørsmål til bildet: Hvorfor leser gutten vi bare ser luggen på, tror du?

Hva holder de to siste på bildet på med? Hva kan ulike bøker dere har i klasserommet, brukes til?

Hva er det som henger på veggen? Hvorfor kalles dette en leseklokke, tror du? Hva kan den brukes til?

Ekspertordene: Gå gjerne kort gjennom disse. Forslag til spørsmål: Ser dere ekspertordene noe annet sted på sidene?

Hva kan ekspertordene ha med lesing å gjøre? Hva er det å oppleve, huske, tenke …?

31

KALEIDO 4A I dette kapitlet skal du: Gå gjennom målene for kapitlet. Snakk kort om hva som ligger i de forskjellige.

Arbeidsboka side 4 og 5 Disse to sidene er tenkt som «puslesider» for elevene, der de samtidig får tenkt over og oppsummert sommerferien. Når de har jobbet seg gjennom sidene, er det fint om de får presentere det de har skrevet, for hverandre. La dem gjøre det parvis, og velg ut noen av spørsmålene og gå gjennom dem i plenum.

Side 6 og 7

Før lesing kan du sette elevene inn i temaet ved å fortelle om noe du er redd for.

Etter lesingen jobber dere med forståelsesspørsmålene samt samtaleoppgaven nederst på side 7. La elevene samtale i par før dere tar en plenumsrunde.

Arbeidsboka side 6 og 7 Katrine og leksene er en leseforståelsestekst, hvor elevene jobber med spørsmålene etter at de har lest.

Den handler om Katrine som drømmer seg bort når hun gjør lekser, men som likevel finner en strategi for å gjøre noe hun vanligvis ikke syns er så morsomt. Tematisk foregriper denne «Lekser er kjipt», som kommer senere i lese- og språkboka.

For at du skal få et innblikk i hva elevene får ut av teksten, kan du lese svarene de gir på oppgavene.

Side 8 og 9

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og tv-programmer • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk • gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer

Alfred må lese høyt

Dette er et utdrag fra boka med samme navn, som handler om å overvinne det som er ens største frykt, i dette tilfellet å lese høyt for klassen. En del barn kan kjenne seg igjen i dette, og lesingen kan være en god anledning til å jobbe for et godt muntligmiljø i klassen.

32

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir

Etter fjerde årstrinn

Denne siden viser et utvalg formuleringer fra læreplanen i norsk og skal tjene som en introduksjon til hva som er læringsutbyttet etter 4. årstrinn og etter å ha jobbet med Kaleido.

Før dere leser og studerer disse, kan du la elevene snakke sammen om spørsmål som: Hvorfor har vi

1 1, 2, 3 – PÅ DET FJERDE SKAL DET SKJE! norsk på skolen? Hva har du lært i norsk fra før?

Hva tror du at du skal lære i norsk dette skoleåret?

Du kan også oppsummere elevenes synspunkter i et tankekart.

Etter lesingen kan dere samtale om hva som ligger i de ulike begrepene (eksempeltekst, variert, argumenterende/fortellende/beskrivende, for eksempel). Samtal også om spørsmålet nederst på siden. Elevene har jo jobbet med disse målene før og vil sikkert kunne gjenkalle læringsaktiviteter fra forrige skoleår.

Arbeidsboka side 10 Denne siden følger opp siden med læreplanmål.

Elevene skal oppsummere ulike tekster de har lest, samt lage et tankekart over hva de vil lære seg dette nye skoleåret.

Etter lesingen er det viktig å dvele ved samtalespørsmålet nederst på siden. Det er nettopp bevisstheten om at vi tilpasser lesingen til formålet, som er gevinsten ved å bruke klokka.

Arbeidsboka side 11 Her følges leseklokka opp med en oppgave der elevene sorterer teksttyper etter mulige leseformål.

Side 10 og 11 LESESTRATEGI

huske t rå

fo ese

L

lær e

ne fin

Før dere leser, kan dere se på klokka og ut fra utseendet spekulere i hva den skal brukes til.

ke en

gjør e

Leseklokka

kan dere bruke som forberedelse til lesing både i Kaleido og i andre bøker for å bevisstgjøre elevene på hvorfor de leser.

oppleve Her presenteres leseklokka, som er et verktøy tenkt brukt sammen med lesestrategien som kommer på neste side. På klokka er det seks ulike formål med lesing: å lese for å huske (som en sang eller noe som skal huskes utenat), for å tenke (reflektere), for å lære (sette seg inn i ny kunnskap), for å oppleve (som med skjønnlitteratur), for å finne svar (som når vi leter etter en bestemt opplysning) og for å gjøre (som for eksempel oppskrifter og arbeidsbeskrivelser).

Tanken bak er at formålet med lesingen også bestemmer hvordan vi leser. Leseklokka dukker opp i lese- og språkboka med jevne mellomrom og vil minne elevene på å tenke på formålet med teksten de skal lese, slik at de kan forberede seg på måten før de setter i gang med lesingen. Elevene kan lage sin egen leseklokke. Se kopioriginal på side 181 og 182 og på lærerens nettsted. Leseklokka

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk

Forberede lesingen: leseformål Dette kapitlets lesestrategi handler om å forberede lesingen ved å bestemme formålet ved lesingen.

Gode lesere vet hvorfor de leser, og tilpasser

33

KALEIDO 4A lesingen deretter. Her skal elevene prøve ut strategien ved å bestemme et passende formål for lesingen av de tre ulike tekstene og finne en passende lesemåte.

Side 12–15

Til dette bruker vi leseklokka som ble introdusert for elevene på forrige side.

Før dere leser, kan dere repetere leseklokka raskt.

Du kan gjerne også modellere lesestrategien for elevene og forsikre deg om at de har forstått den.

Etter lesingen oppsummerer dere ved hjelp av spørsmålene nederst på side 11. Alle tekstene må til en viss grad leses nøye, men vi har tenkt at svaret på spørsmål 1 er busstabellen (tekst 2), spørsmål 2 er oppskriften (tekst 3), og spørsmål 3 er teksten om elgen (tekst 1).

huske t

lær e

ne fin

ke en

gjør e

Arbeidsboka side 12 og 13 På disse sidene skal elevene prøve ut lesestrategien ved først å se over teksten, så anslå et leseformål ved å bruke leseklokka for til slutt å lese teksten.

Etter lesingen reflekterer de kort over hvordan de leste teksten, og skriver noen setninger hvor de forklarer hvordan de leste.

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir • forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre

Lekser er kjipt

Før lesing kan dere samtale om elevenes lekseerfaringer. Her har de sikkert mye å komme med.

Spørsmål som kan få i gang samtalen, er: Når gjør du leksene dine? Hva gjør du når du ikke får til leksene dine? Hvem hjelper deg hvis du trenger det? Dere kan også bla litt videre, se på bildene og forsøke å forutsi hva teksten skal handle om.

oppleve

Spør gjerne også hva de syns om lekser. Som lærer må du være forberedt på at de har meninger om dette. Men ta det som en øvelse i å uttrykke meninger og gjerne også begrunne dem.

Etter lesing kan dere samtale om spørsmålene nederst på siden. Det siste samtalespørsmålet er en anledning til å løfte lekseerfaringer og meninger opp på et mer generelt nivå og sammen med elevene finne fram til hva som er gode lekser.

34

1 1, 2, 3 – PÅ DET FJERDE SKAL DET SKJE! Både før og etter lesingen bør elevene få samtale parvis, så alle blir aktivisert og får si noe.

Arbeidsboka side 14 og 15 Disse to tekstene er tenkt til å planlegge, øve og gjennomføre høytlesing. Den første teksten har også tematiske likheter med «Lekser er kjipt».

Studer forklaringen av høytlesingsplanleggingen, slik den er forklart, med elevene. Vis gjerne selv med en annen tekst hvordan dette kan gjøres. La så elevene jobbe i boka. Etterpå må alle få framføre sin høytlesing for en læringspartner eller i en liten gruppe.

Side 16 og 17

Før lesing kan du sjekke om noen i klassen har erfaring med småsøsken og alle de hensyn som må tas til disse når de er små.

Etter lesing kan dere samtale om spørsmålene nederst på side 17. Du kan også la elevene samtale om hvordan trykk og tonefall bør være i teksten, og så la dem øve på å lese høyt for hverandre.

Arbeidsboka side 16 og 17 Disse to sidene følger opp temaet fra «Meg, meg, meg» med å skrive for noen i «framtiden», slik Marte jo på en måte gjør når hun skriver om broren sin, så han en gang skal få vite hvor mye besvær han har voldt henne.

Først skal elevene sammen med voksne hjemme planlegge et brev som kunne vært fra dem da de var på elevenes alder. Så skal elevene planlegge og skrive et brev til seg selv i framtiden.

Side 18 og 19 SPRÅKLIG EMNE

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk

Meg, meg, meg

Teksten er et utdrag av boka med samme navn og handler om Marte, som har en litt for stor ansvarsfølelse overfor lillebroren på tre år. Dette volder henne mye besvær. Utdraget starter når hun har involvert moren sin i alle bekymringene hun har hatt for broren.

Teksten består av mange replikker, hvor resten er en indre monolog hos Marte. Den egner seg derfor godt til høytlesing med innlevelse.

Kompetansemål • mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting (etter 7. trinn) • elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse

35

KALEIDO 3A Å skrive riktig

Oppslaget tar først opp hovedstrategien for å skrive de fleste norske ord, nemlig å skrive lydrett. På bakgrunn av dette presenteres noen av de vanligste utfordringene. Elevene har vært borte i stumme bokstaver og sj/kj-lyd tidligere. I tillegg tematiseres lånord.

Før lesingen kan du gå gjennom noen ord for å forberede elevene på innholdet, for eksempel: melk (lydrett), vinduet (stum t), hånd (stum d), hjørne (stum h), sjelden (sj-lyd) og kilo (kj-lyd). Vi gjør oppmerksom på at uttalen vil variere med dialektgrunnlaget til elevene, men du kjenner elevene best og kan tilpasse ordene deretter. Sett elevene i smågrupper og gi ordene som en diktat og be elevene diskutere stavingen av dem. Gi dem gjerne også et par lånord, som for eksempel ketchup, keeper og snowboard. La dem diskutere stavemåten. Oppsummer arbeidet før de leser.

Etter lesingen jobber elevene med oppgavene nederst på side 19.

Arbeidsboka side 18–20 Oppgavene følger opp det språklige emnet. Først skal elevene skrive ord i eldre rettskriving om til dagens lydrette utgaver. Dernest skal de identifisere feilskrevne ord ut fra prinsippet om at alle ordene i oppgaven skal være lydrette. På side 19 trener de på sj/kj-ord, og på side 20 skal de kople engelske lånord som er mye brukt, med norske avløserord.

Side 20–23

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre • samtale om innhold og form i sammensatte tekster

H for håndsvette

Teksten handler om Hjørdis, som syns at stumme h-er er en dum ting. For eksempel den i navnet hennes. Til slutt gir hun bort h-en til venninna Judit (som blir Judith).

Før lesingen kan du lede oppmerksomheten over på navn med stumme h-er, som Hjørdis, Kathrine og Theodor. Kanskje noen av elevene har slike stumme bokstaver? Forklaringen på slike bokstaver har enten å gjøre med at navnene er importert fra andre språk, eller de henger igjen fra gamle stavemåter. Bla gjerne også litt videre i utdraget, og bruk bildene til å skape en forventning til innholdet.

Etter lesing kan dere jobbe med spørsmålene nederst på side 23. Teksten er jo noe urettferdig mot h-ord og h-navn, så det kan være på sin plass å tematisere hvordan de med slike navn vil kunne

36

1 1, 2, 3 – PÅ DET FJERDE SKAL DET SKJE! oppfatte teksten som krenkende, selv om dette mest er morsomt.

jobber i 4A. La elevene diskutere hva man kan gjøre for å forbedre teksten.

Arbeidsboka side 21 Oppgavene her tar utgangspunkt i Hjørdis sin liste med h-ord fra lese- og språkbokas tekst. På samme vis skal elevene lage lister med utgangspunkt i andre bokstaver.

Etter lesing av side 24 gjør elevene oppgavene.

Oppsummer disse kort.

Side 24 og 25 SPRÅKLIG EMNE

Før lesing av side 25 kan dere ha en lek der det er om å gjøre å finne på andre uttrykksmåter enn å si ordene direkte, for eksempel: Hva er dette? (Ta på en stol.) Det er … (ikke lov å si ordet stol) … et sitteredskap med fire bein. La elevene gi hverandre slike oppgaver. Bruk ting dere har rundt dere i klasserommet.

Etter lesing gjør elevene oppgavene nederst på side 25.

Arbeidsboka side 22 og 23 Her kan elevene trene på å variere setninger etter samme prinsipper som forklart i lese- og språkboka samt øve på å finne synonymer og andre uttrykk for ord.

Kompetansemål • variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving • elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng

Variere setninger

Dette oppslaget jobber med målet om variert setningsbygning over og viser ulike måter elevene kan variere setningene på: bytte ut navn med et pronomen, flytte ord fremst i setningen (til forfeltet) og finne andre ord og uttrykk som kan byttes inn.

Før dere jobber med side 24, kan du lese opp en tekst for elevene der setningene starter likt. Bare finn på en om deg selv, for eksempel: Mona sto opp tidlig i dag. Mona spiste frokost. Mona reiste på jobb. Mona

Side 26 og 27

Kompetansemål • lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • samtale om innhold og form i sammensatte tekster

37

KALEIDO 4A Hva sier reven? / Reven på hønsejakt

Formålet med dette oppslaget er å la elevene forholde seg til multiple tekster, det vil si ulike tekster som handler om det samme temaet. Her er det en faktatekst om hva rever spiser, og en sang om da reven dro og fanget mat til familien sin.

Tekstene illustrerer også tydelig ulike leseformål.

Før dere leser, kan dere sammenlikne overskriftene på de to tekstene og forsøke å forutsi hva de vil handle om. Tegninger og bilder gir også en indikasjon på henholdsvis underholdning/fiksjon (hønene på side 27) og realisme/fakta (bildet av reven på side 26).

Etter lesingen kan dere samtale om de to tekstene og sammenlikne dem. Finn ut hva som er likt (begge handler om rever, og begge sier noe om revens jakt etter mat – og at reven lever et «familieliv») og ulikt (som at det ene er en faktatekst til å lære av, mens den andre er til sang, opplevelse og underholdning).

La elevene jobbe med forståelsesspørsmålene til faktateksten side 26. Syng også sangen! Den fenger ofte fjerdeklassinger.

Arbeidsboka side 24 og 25 Her møter elevene en annen sang om dyr, nemlig Geirr Lystrups «Ti apekatter». Dette er en lett sang å lære seg, så start gjerne med å synge gjennom den noen ganger. Leseforståelsesoppgavene kommer innimellom versene og handler om å lese mellom linjene og sette ord på hva som faktisk skjer med apekattene, som blir færre for hvert vers som går.

Arbeidsboka side 26 og 27 Disse to sidene skal forberede arbeidet med eksempeltekstene som nå kommer i lese- og språkboka og i arbeidsboka. Elevene skal her på ulike måter reflektere rundt hvorfor og hvordan de leser ulike typer tekster.

Side 28 og 29 EKSEMPELTEKSTER

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving • skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster • skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving

Refleksjonsnotat

Refleksjonsnotat er en form for tenkeskriving. Her skal det brukes til å reflektere over lesing, enten det er en faktatekst eller en skjønnlitterær tekst.

Foruten den nokså vanlige vurderingen av teksten (hva du syns om teksten, og hvorfor) har vi også tatt inn leseformål (hvorfor lese teksten) og lesemåte (hvordan lese teksten) i beskrivelsen av notatet.

Du kan godt gjennomføre noen muntlige refleksjoner etter en liknende mal med elevene, før de tar fatt på lesingen.

Se ellers beskrivelse av arbeidsgang: Skriving etter eksempeltekster / planlegge skriving på side 19.

38

1 1, 2, 3 – PÅ DET FJERDE SKAL DET SKJE!

Arbeidsboka side 28 og 29 SKRIVEHJELP

mappe, hvis dere har en slik. Tekster som elever skriver for å reflektere rundt egen lesing, kan også brukes som utgangspunkt for elevsamtaler og foreldresamtaler.

Side 30 og 31

Kompetansemål • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving • skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster • variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving • gjenkjenne og bruke enkle språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder

Skriv et refleksjonsnotat

Les mer om skriveprosessen, planlegging, skriving, respons og revisjon på side 21 i generell del.

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer • variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger

Øyvind på skolen

Samtal om formålet for skrivingen og teksten, og se sammen på lista over ting som bør være med i notatet de skal skrive.

Flere av tekstene i kapitlet kretser rundt skolestart og skolerelevante temaer. Vi avslutter med klassikeren «Øyvind på skolen».

Elevene går så i gang med de ulike punktene i arbeidsgangen: Planlegg teksten – Skriv teksten – Les teksten – Gjør teksten bedre – Skriv ferdig – Presenter. De kan bruke setningsstartere og ordliste.

Før lesing kan du forklare elevene om omgangsskolen.

Bruk gjerne skriverammene på kaleido.cdu.no, eller skriv ut skriverammene som ligger på lærernettstedet.

Etter lesing samtaler elevene om spørsmålene nederst på side 31. La elevene skrive egne skoleminner og framføre dem for hverandre etterpå. Det er mye direkte tale i den siste delen av teksten. La gjerne også elevene øve på å framføre replikkene med et passende tonefall.

Elevene kan presentere tekstene ved å lese dem for hverandre. De kan også inngå i en bok eller samling med refleksjonsnotat, eller i elevens egen arbeids-

Arbeidsboka side 30 og 31 Teksten om Øyvind på skolen følges opp med leseforståelsesarbeid, her med en faktatekst, dels om

39

KALEIDO 4A omgangsskolen og skolen i gamle dager, dels om skolen i en litt nærmere fortid.

Side 32 og 33

vei forberedt hvis dere gjør aktiviteten beskrevet over. La også elevene samtale om hva slags tonefall som passer for å bygge opp under stemningen i verset, og la dem øve på å framføre det muntlig.

Arbeidsboka side 32 og 33 På side 32 jobber elevene med kapitlets ekspertord, som også er knyttet til leseklokka. Side 33 er en «pusleside» med rebuser. Svaret på oppgavene her er: flue, klegg, breke, skrik, grotte, plommer og spring.

Gjemt eller glemt?

Bruk sidene som repetisjon etter hvert tema. La elevene samarbeide, og legg vekt på at de skal bruke ord og formuleringer dere har vært gjennom underveis.

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk • variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger

Ei mus fortel

Verset er mest egnet som underholdning, men har likevel et tankevekkende poeng og egner seg til å ta et uvanlig og annet perspektiv (musa sitt) og dermed også øve innlevelse og empati. For bokmålselever er dette et møte med sidemålet, og det er en tekst som også er fin å lese høyt med innlevelse.

Før dere leser, kan dere øve dere på å sette dere inn i situasjonene til dyr, som vi ofte uten å tenke over det gir en nokså dårlig behandling: Hvis du var den myggen som rotet seg inn på soverommet ditt – eller fisken som satt på kroken din – eller den fuglen som lettet fra terrassen da du åpnet døra – hvordan ville du egentlig hatt det?

Etter lesing jobber elevene med spørsmålene nederst på siden. Skriveoppgaven har dere langt på

40

Se forslag til arbeid med Gjemt eller glemt?-sidene i generell del side 20.

1 1, 2, 3 – PÅ DET FJERDE SKAL DET SKJE!

Gjemt eller glemt? Å forberede lesingen – lesestrategi 1. Hvorfor skal du tenke over formålet med lesingen?

2. Hva kan være formålet med teksten på

forrige side?

3. Hvordan vil du lese den?

Rettskriving – språk og grammatikk 4. Hva betyr det at ord er lydrette?

5. Finn minst fem ord som ikke er lydrette,

og skriv dem.

Variere setninger – språk og grammatikk 6. Hvorfor bør du variere starten på setninger?

7. Hvordan kan du gjøre det?

Å skrive refleksjonsnotat – tekstskaping 8. Hvorfor skal man skrive refleksjonsnotat?

9. Hva kan stå i det?

Å lese tekster med samme tema 10. Nevn noen leseformål du har hatt i dette kapitlet?

41