Utdrag internasjonale konkurser

Innhold

DEL 1. Innledning...................................................................... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet............................................... 13 DEL 2. Likebehandling av kreditorer ved internasjonale konkurser........ 19 2. Noen overordnede utgangspunkter.. .......................................... 21 2.1 Tema og problemstilling.................................................... 21 2.2 Enkelte presiseringer. . ....................................................... 23 2.3 Reguleringsmodeller for internasjonal konkursrett................... 24 3. Likebehandlingsprinsippet ved konkurs..................................... 27 3.1 Likebehandling som konkursrettslig prinsipp. . ........................ 27 3.2 Lokale unntak fra likebehandlingsprinsippet. . ......................... 29 3.3 Likebehandling og internasjonalt samarbeid........................... 30 3.3.1 Bankkollapsene på Island......................................... 32 3.4 Spesielle utfordringer ved internasjonal regulering. . .................. 35 4. De internasjonale rettskildene.................................................. 38 4.1 EUs konkursforordning. . ................................................... 38 4.1.1 Generelt.. ............................................................. 38 4.1.2 Virgos/Schmit-rapporten......................................... 39 4.1.3 Forordningens virkeområde...................................... 40 4.2 Den nordiske konkurskonvensjonen..................................... 41 4.2.1 Generelt.. ............................................................. 41 4.2.2 Konvensjonens virkeområde..................................... 42 4.3 Winding up-direktivet...................................................... 43 4.3.1 Generelt.. ............................................................. 43 4.3.2 Winding up-direktivets virkeområde. . ......................... 44 5. Likebehandling etter de internasjonale rettskildene. . ..................... 46 5.1 Innledning..................................................................... 46 5.2 Insolvensjurisdiksjon........................................................ 46 5.2.1 EUs konkursforordning........................................... 46 5.2.1.1 Hovedinsolvensbehandling.. ......................... 46 5.2.1.2 Territoriell konkursbehandling...................... 47 5.2.2 Den nordiske konkurskonvensjonen........................... 48 5

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 5

26.09.14 13:41

Innhold

5.2.3 Winding up-direktivet. . ........................................... 49 5.2.4 Sammenhengen mellom jurisdiksjonsreglene og likebehandlingsprinsippet....................................... 50 5.3 Lovvalgsreguleringen........................................................ 51 5.3.1 EUs konkursforordning........................................... 51 5.3.2 Den nordiske konkurskonvensjonen........................... 53 5.3.3 Winding up-direktivet. . ........................................... 54 5.3.4 Lovvalgsregelen som forutsetning for likebehandling av kreditorer........................................................... 55 5.4 Anerkjennelse av konkursåpningsavgjørelsen og relaterte avgjørelser.. ................................................................... 56 5.4.1 EUs konkursforordning........................................... 56 5.4.2 Den nordiske konkurskonvensjonen........................... 57 5.4.3 Winding up-direktivet. . ........................................... 58 5.4.4 Anerkjennelse og opprettholdelse av konkursens kollektive karakter................................................ 59 5.5 Særlig om koordinering av parallelle konkursbehandlinger......... 61 5.6 Adgangen til å utestenge utenlandske kreditorer fra konkursbehandlingen...................................................... 65 5.6.1 EUs konkursforordning........................................... 65 5.6.2 Den nordiske konkurskonvensjonen........................... 68 5.6.3 Winding up-direktivet. . ........................................... 69 5.7 Adgangen til å forskjellsbehandle utenlandske kreditorer under prioritetsregler............................................................... 70 5.7.1 EUs konkursforordning........................................... 70 5.7.2 Den nordiske konkurskonvensjonen........................... 72 5.7.3 Winding up-direktivet. . ........................................... 73 5.8 Ivaretakelse av utenlandske kreditorers informasjonsbehov......... 76 5.8.1 EUs konkursforordning........................................... 76 5.8.2 Den nordiske konkurskonvensjonen........................... 78 5.8.3 Winding up-direktivet. . ........................................... 78 5.9 Oppsummert om likebehandling etter de internasjonale rettskildene................................................................... 79 6. Forskjellsbehandling av kreditorer i utenlandsk selskapskonkurs...... 82 6.1 Innledning..................................................................... 82 6.2 Norske domstolers internasjonale konkursjurisdiksjon.............. 83 6.2.1 Gjeldende rett. Debitor må ha «hovedforretningssted» i Norge................................................................ 83 6.2.2 Lovutkastet. COMI, forretningssted eller aktiva i Norge.. 85 6.2.3 Vurdering av den foreslåtte utvidelsen av jurisdiksjonskriterier. . ............................................ 87 6.3 Utenlandske selskapskonkursers virkning for aktiva i Norge....... 91 6.3.1 Gjeldende rett....................................................... 91 6

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 6

26.09.14 13:41

Innhold

6.3.2 Lovutkastet. Tilnærming mot konkursforordningen. . ...... 97 6.4 Norske domstolers inngrepsadgang ved forskjellsbehandling. . ..... 98 6.4.1 Gjeldende rett. «Ordre public»-unntaket. . .................... 98 6.4.2 Gjeldende rett. Konsekvensene av at «ordre public»unntaket anvendes................................................ 102 6.4.3 Lovutkastet. Åpning av særkonkurs i Norge.................. 103 6.4.4 Lovutkastet. Anerkjennelsesnekt etter «ordre public»betraktninger. . ..................................................... 105 6.4.5 Påberopelse av norsk «ordre public» av kreditorer uten tilknytning til Norge............................................. 108 6.4.6 Virkningene av anerkjennelsesnekt etter konkursforordningen eller lovutkastet. . ...................... 109 6.4.7 Inngrep etter «ordre public»-betraktninger i internordiske konkurser......................................... 113 7. Forskjellsbehandling av kreditorer i utenlandsk kredittinstitusjonskonkurs.. ..................................................... 115 7.1 Innledning..................................................................... 115 7.2 Virkningene i Norge av at «likvidationsprocedure» åpnes i en EØS-stat...................................................................... 116 7.3 Inngrepsadgangen etter norsk rett ved forskjellsbehandling........ 118 7.3.1 Forskriftshjemmelen. Offentlig administrasjon av filial av utenlandsk bank............................................... 118 7.3.2 Er forskriften i strid med «winding up»-direktivet?......... 122 7.3.3 Forslaget om reform av norsk finanslovgivning.............. 125 7.3.4 Bør norsk rett gi adgang til å gripe inn mot forskjellsbehandling?............................................. 126 DEL 3. Internasjonal bankinsolvens: Virkningen for vertsstaten og kreditorene av filialen når hjembanken blir insolvent................ 129 8. Noen innledende bemerkninger om konkurser i finansinstitusjoner med filialer i andre land. . ............................... 131 8.1 Et bakteppe.................................................................... 131 8.2 Konfliktsituasjonen.......................................................... 132 9. Kort oversikt over de Norske reglene om bankinsolvens................. 136 10. Direktiv 2001/24/EC, winding up-direktivet.............................. 139 10.1 Innledning................................................................... 139 10.2 Direktivets anvendelsesområde.......................................... 139 10.2.1 Innenfor EØS-statene. . .......................................... 139 10.2.2 Utenfor EØS-statene............................................. 140 10.2.3 «Saneringsforanstaltninger « og «likvidationsprocedurer». . ....................................... 141 10.2.4 Forholdet mellom reorganisering og avvikling.. ............ 141 10.3 Formålet og prinsippene bak direktivet................................ 142 7

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 7

26.09.14 13:41

Innhold

10.4 Winding up-direktivet anvendt i praksis.............................. 143 10.4.1 Tre norske kjennelser om filialer av Landsbanki............ 143 10.4.2 Bakgrunnen for tvistene......................................... 144 10.4.3 Borgarting lagmannsretts kjennelse av 4. februar 2009. . . 146 10.4.4 En nærmere analyse av avgjørelsen............................ 148 11. Forskrift 12. oktober 2008 om offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i fremmed stat og forholdet til EØS-retten, særlig winding up-direktivet.................................................... 151 11.1 Problemstillingene i punkt 11........................................... 151 11.2 Om forskriften.............................................................. 151 11.3 Er winding up-direktivet korrekt gjennomført i norsk rett?....... 152 11.3.1 Utgangspunkter: Presumsjonsprinsippet og lojalitetsplikt....................................................... 152 11.3.2 Samsvarer norsk rett med direktivet med hensyn til reglene i direktivet som har statene som adressat?. . ........ 155 11.3.3 Samsvarer norske regler med direktivet hva gjelder reglene i direktivet som har kreditorene av filialene som adressat?....................................................... 156 11.3.4 Strider forskriften fra 2008 med winding up-direktivet?. 157 11.4 Gir en tolkning av direktivet grunnlag for å påstå at det i de tilfeller som forskriften fra 2008 nevner, må foreligge et unntak fra direktivet?.. ..................................................... 159 11.5 Ordre public-betraktninger som sikkerhetsventil?. . ................. 162 11.6 Hadde Finansdepartementet kompetanse til å vedta forskriften med hjemmel i banksikringsloven?.. ...................... 166 12. Avsluttende bemerkninger.. ..................................................... 168 12.1 Forskriften fungerte under Kaupthing-oppgjøret. . .................. 168 12.2 Forslag til hvordan det negative utfallet som forskjellsbehandling av nasjonale og utenlandske kreditorer medfører, kan avbøtes...................................................... 169 DEL 4. Offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i annen EØS-stat. . .............................................................. 171 13. Noen innledende bemerkninger............................................... 173 13.1 Hovedproblemstillingen.................................................. 173 13.2 En kort oversikt over relevante rettskilder............................. 174 13.3 Forholdet mellom offentlig administrasjon og konkurs............ 177 13.4 Norske myndigheters internasjonale kompetanse................... 178 13.5 Oversikt over sentrale hensyn og aktører i banksikringsretten.... 179 13.6 Noen avgrensninger....................................................... 182 14. Hva er offentlig administrasjon?............................................... 183 14.1 Forholdet mellom offentlig administrasjon og konkurs............ 183 14.1.1 Innledning. . ........................................................ 183 8

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 8

26.09.14 13:41

Innhold

14.1.2 Fremgangsmåten.................................................. 183 14.1.3 Vilkårene. . .......................................................... 184 14.1.3.1 Innledning............................................. 184 14.1.3.2 Sviktende likviditet. . ................................. 185 14.1.3.3 Sviktende soliditet.................................... 186 14.1.3.4 Betydningen av begrepet «kan» i banksikringsloven § 4-5. . ........................... 187 14.1.4 Virkningen......................................................... 189 14.1.4.1 Innledning............................................. 189 14.1.4.2 Debitor fratas rådigheten over sine midler...... 189 14.1.4.3 Rådigheten overtas av et eksternt organ......... 189 14.1.4.4 Debitors virksomhet avvikles...................... 190 14.1.5 Oppsummeringer og vurderinger............................. 191 14.2 Forholdet mellom offentlig administrasjon og winding up-direktivet................................................................. 193 14.2.1 Innledning. . ........................................................ 193 14.2.2 Begrepet «saneringsforanstaltninger»......................... 193 14.2.3 Begrepet «likvidationsprocedurer».. ........................... 194 14.2.4 Forholdet til offentlig administrasjon. . ....................... 195 15. Hvem kan settes under offentlig administrasjon?. . ........................ 196 15.1 Banker med hovedsete i Norge.......................................... 196 15.1.1 Innledning. . ........................................................ 196 15.1.2 Banksikringslovens begrep «hovedsete»...................... 196 15.1.3 Winding up-direktivets begrep «hjemlandet»............... 197 15.1.4 Kort om forholdet til alminnelig konkursrett. . ............. 198 15.1.4.1 Konkurslovens begrep «hovedforretningssted». 198 15.1.4.2 Konkursbehandling av norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) etter norske regler.. 199 15.1.4.3 Konkursforordningens COMI-begrep........... 200 15.1.5 Oppsummeringer og vurderinger............................. 200 15.2 Norsk filial av bank med hovedsete i annen EØS-stat.............. 201 15.2.1 Innledning. . ........................................................ 201 15.2.1.1 Adgangen til å opprette filial i Norge. . ........... 201 15.2.1.2 Filialenes forhold til innskuddsgarantiordningen........................ 202 15.2.1.3 Norske myndigheters kompetanse til å sette filialen under offentlig administrasjon........... 204 15.2.2 Hovedsete i fremmed stat, filial i Norge. . .................... 204 15.2.3 Betalingsstans i Norge.. .......................................... 205 15.2.4 Fortsatt drift i utlandet.. ......................................... 206 15.2.5 Tilleggsvilkåret for EØS......................................... 207 15.2.5.1 Innledning. Forholdet til EU-direktivet......... 207 15.2.5.2 Banker med hovedsete innenfor EU. . ............ 208 9

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 9

26.09.14 13:41

Innhold

15.2.5.3 Banker med hovedsete utenfor EU............... 209 15.2.5.4 Forholdet mellom universalitet og territorialitet i EU-direktivet....................... 210 15.2.5.5 Forholdet mellom EU-direktivet og 2008-forskriften...................................... 211 15.2.6 Oppsummeringer og vurderinger............................. 214 15.3 Kort om banker med hovedsete i stat utenfor EØS................. 215 16. Konklusjoner og endringsforslag.. ............................................. 216 Litteraturliste............................................................................. 219 Stikkordregister. . ......................................................................... 223 Avgjørelsesregister....................................................................... 227

10

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 10

26.09.14 13:41

DEL I

Innledning av Hans Fredrik Marthinussen

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 11

26.09.14 13:41

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 12

26.09.14 13:41

Kapit tel 1

Oppbygging, tema og aktualitet

Denne boken behandler en rekke problemstillinger som oppstår når en virksomhet som har tilknytning til flere land, går konkurs. De såkalte internasjonale konkursene har alltid skapt problemer, og for en bostyrer har det ofte vært vanskelig, både rettslig eller rent faktisk, å disponere over aktiva i utlandet.

Boken tar utgangspunkt i selve grunnproblemet i konkurser med tilknytning til flere land: likebehandling av kreditorene. Det kan være fristende å sørge for at nasjonale kreditorer kommer godt ut av konkursen, og da ikke minst at for eksempel nasjonale skatte- og avgiftskrav prioriteres. Samtidig fører slike regler gjerne til utstrakt skepsis mot å la andre lands myndigheter få hånd om verdier på eget territorium i en konkurssituasjon; dette vil jo da typisk føre til at andre lands kreditorer stikker av med en uforholdsmessig stor del av «kaken».

Gjennomgangen i bokens del II er derfor helt grunnleggende for å sette den internasjonale privatrettens konkursregler inn i en større sammenheng.

Det er plikt til likebehandling av kreditorer, uavhengig av nasjonalitet og virksomhetssted, som er avgjørende for å kunne få til koordinerte konkursbehandlinger over landegrensene. Først når andre land har en berettiget forventning om at kreditorer behandles rimelig likt, kan det forventes en oppmykning i retning av at ulike jurisdiksjoner anerkjenner fremmede staters konkursbos rett til å råde over den insolvente virksomhetens aktiva.

En slik anerkjennelse av andre jurisdiksjoners konkursbehandlinger er en nødvendig forutsetning for at konkursinstituttet skal kunne fungere som forutsatt. Selve tanken med konkurs er nettopp ett felles oppgjør, der eiendeler forvaltes samlet og fordeles på en rettferdig måte mellom kreditorene. Reelt sett er dette bare mulig der man lar én jurisdiksjon ha ansvaret, eller i hvert fall hovedansvaret, for konkursbehandlingen. Skal hver enkelt jurisdiksjon ha egne konkursbehandlinger, vil dette for det første innebære en vesentlig reduksjon i effektivitet, både med hensyn til tid og kostnader. Det vil bli nød13

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 13

26.09.14 13:41

Kapit tel 1

vendig å avgjøre vanskelige tvister om hvor formuesgoder og kreditorer hører hjemme, det vil bli mulig for konkursdebitor forut for en konkurs å manipulere fordelingen mellom kreditorene ved å flytte formuesgoder mellom ulike jurisdiksjoner, og det vil gjerne bli svært vanskelig å få til en samlet realisasjon av konkursdebitors virksomhet i de tilfeller hvor det kan være aktuelt.

Fremstillingen i del II går for det første gjennom internasjonale regelverk som er aktuelle for Norge, det vil si EUs konkursforordning, den nordiske konkurskonvensjonen og EUs winding up-direktiv som regulerer insolvens i finansinstitusjoner og forsikringsselskaper. EUs konkursforordning er riktignok ikke bindende for Norge, men fremstillingen vil vise at den absolutt er både relevant og viktig for Norge på flere punkter. Sentrale spørsmål som tas opp, er krav til kunngjøring av konkursen i andre stater, fordringsanmeldelse, koordinering mellom flere konkursbo, der slike åpnes i ulike jurisdiksjoner, fordeling av dividende og prioritetsspørsmål. Krav til kunngjøring og tilrettelegging for fordringsanmeldelser står sentralt i arbeidet med anerkjennelse av andre staters konkursjurisdiksjon; en av de viktigste ulempene ved å tillate en annen stat å håndtere en konkurs som omfatter eiendeler og fordringshavere på eget territorium, er de vanskeligheter som kreditorene møter ved å forholde seg til et ukjent konkursrettslig regime. Og der det først foreligger hjemmel for parallelle konkursbehandlinger, er en viss koordinering helt nødvendig for å sikre nettopp likebehandling blant annet ved utdeling av dividende.

Prioritetsspørsmål utgjør et særlig problemområde: Gjennom prioritetsregler kan den enkelte stat sørge for at egen lovgivningspolitikk og sosiale interesser beskyttes, en rett som de færreste stater uten videre vil gi slipp på.

Videre gis det i del II også en redegjørelse for norske domstolers anledning til å gripe inn der kreditorer forskjellsbehandles i en utenlandsk konkurs, altså norsk internasjonal privatretts rammer for å løse eventuelle likebehandlingskonflikter. Gjennom disse analysene viser boken et bredt spekter av både norsk og relevant europeisk internasjonal privatrett knyttet til konkurssituasjonen, i tillegg til de aktuelle norske konkursrettslige bestemmelsene som kommer til anvendelse.

Norsk internasjonal privatrett har generelt vært avvisende til å anerkjenne utenlandske konkursbehandlinger, utover anerkjennelse av nordiske konkurser som er særskilt regulert i den nordiske konkurskonvensjonen. Dette er bekreftet av Høyesterett så sent som i Rt. 2013 s. 556. Avgjørelsen illustrerer det presserende behovet for en regulering av norsk internasjonal konkursrett, og del II inneholder både en redegjørelse for Rt. 2013 s. 556 og en grundig analyse av Andenæs’ lovutkast, som for øyeblikket er under behandling i 14

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 14

26.09.14 13:41

Oppbygging, tema og aktualitet

Justisdepartementet. Denne analysen inneholder blant annet kritiske merknader til fravikelsen av det såkalte «universalitetsprinsippet», altså at det skal eksistere én konkursbehandling som anerkjennes i øvrige stater der konkursdebitor har formuesgoder og kreditorer. Det foretas også en grundig drøftelse av muligheten for å åpne norsk «underkonkurs», noe som fremstår som særlig aktuelt og relevant etter Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2013 s. 556. Del II behandler også nektelse av anerkjennelse i medhold av norsk ordre public: Når skal norske domstoler nekte å bidra, eller aktivt gripe inn, for å beskytte norske kreditorer mot forskjellsbehandling i utenlandsk konkurs.

Selv om Norge står utenfor EUs konkursforordning, er imidlertid EUs winding up-direktiv en del av EØS-avtalen, og direktivet krever at insolvensbehandling skal skje med utgangspunkt i finansinstitusjonens hjemland. Etter winding up-direktivet oppstår dermed (i hvert fall folkerettslig) en plikt for norske myndigheter og domstoler til å anerkjenne konkursboet, eller den tilsvarende enheten som foretar insolvensbehandling, i bankens hjemstat.

Winding up-direktivet antas også gjennomført i norsk rett, selv om det ikke er foretatt konkrete rettsakter for å implementere reglene. For norsk retts del er bankinsolvens dermed særlig godt egnet til å belyse de konfliktene som kan oppstå ved en multinasjonal konkurs, med kreditorer og aktiva i en rekke forskjellige land.

Bokens del III tar for seg nettopp dette. Utgangspunktet tas i de rettsreglene som kom til anvendelse da de islandske bankene gikk over ende under finanskrisen. På bakgrunn av de alvorlige økonomiske virkningene krisen hadde på Island, var det reell grunn til å frykte forskjellsbehandling av islandske og utenlandske kreditorer. Dette har gjerne vært best synlig i den velkjente Icesave-saken. Denne forskjellsbehandlingen førte til spørsmålet om nettopp norske domstoler kunne, og burde, gripe inn for å begrense effektene av slik forskjellsbehandling. I norsk rett ble adgangen til å gripe inn prøvd for domstolene, der nederlandske kreditorer forsøkte å ta arrest i Landsbankis eiendeler i Norge, mens for Kaupthings del ble selve den norske filialen av banken satt under offentlig administrasjon her i landet, etter at det i all hast ble vedtatt en forskrift som ga hjemmel til dette. Det ble altså besluttet administrasjon av filialen til tross for at winding up-direktivet tilsynelatende utelukket en slik territoriell særkonkursbehandling. Disse forholdene analyseres her nærmere i del III, så vel som i del IV. Del III illustrerer samspillet mellom norsk internasjonal privatrett, våre EØS-rettslige forpliktelser og intern norsk EØS-rett, og samspillet mellom EØS-rett og norsk forvaltningsrett. Saken viser tydelig effekten av regulerin15

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 15

26.09.14 13:41

Kapit tel 1

gen i winding up-direktivet, noe som danner en viktig bakgrunn for vurderingen av tilslutning til, eller innføring av tilsvarende regler som, EUs konkursforordning, slik departementet for tiden vurderer.

I del IV tas dette et skritt videre: Her gis en fremstilling av hvilke regler som gjelder for nettopp offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i annen EØS-stat. Til nå er denne adgangen kun brukt i Kaupthingsaken, og forskriften er ellers ikke omtalt i norsk konkursrettslig litteratur.

Fremstillingen viser samspillet mellom norske regler for offentlig administrasjon av finansinstitusjoner og EØS-retten. Del IV går imidlertid lenger enn dette. Det gis en oversikt over kjernekarakteristikker for offentlig administrasjon, som så holdes opp mot grunnreglene for norske konkursbehandlinger.

Det gir et utgangspunkt for å vurdere hvor langt alminnelige konkursrettslige prinsipper kan overføres på offentlig administrasjon av finansinstitusjoner.

Videre gis det en fremstilling av de viktigste vilkårene for, og virkningene av, åpning av offentlig administrasjon av en norsk bank etter banksikringsloven.

Dette er et rettsområde som i liten grad har vært gjenstand for rettsvitenskapelig analyse tidligere.

Kjernen i del IV er like fullt en grundig analyse av forskriften om administrasjon av filial av utenlandsk bank. Vilkårene for administrasjon gjennomgås grundig og holdes opp mot rammene for offentlig administrasjon i banksikringsloven. Det problematiseres også hvilke begrensninger som følger av at forskriften selv henviser til sentrale hensyn i winding up-direktivet, og betydningen av at winding up-direktivet ikke åpner for en slik territoriell behandling av en bankfilial. Det gis også en avsluttende analyse av hvorvidt adgangen til å iverksette offentlig administrasjon av utenlandsk bankfilial i Norge bør opprettholdes.

Som mange vil være kjent med, arbeides det med vesentlige reformer av europeisk bankrett, med sikte på å legge til rette for at banker i fremtiden ikke skal havne i tilsvarende kriser som i årene 2007–2010, eventuelt at banker som havner i slike kriser, skal kunne gå over ende uten at hele markedet destabiliseres. Det legges også i NOU 2011: 8 «Ny finanslovgivning» opp til en senere gjennomgang av bestemmelsene om offentlig administrasjon i dagens banksikringslov (som i NOU-en er foreslått inntatt uendret i ny finansieringsvirksomhetslov). Og forslaget om en helt ny regulering av norsk internasjonal insolvensrett er allerede omtalt. Det er likevel liten grunn til å frykte at boken vil bli utdatert med det første. Den analysen som gis i del II av EUs konkursforordning vil være høyaktuell ved en norsk regulering, ettersom det meste tyder på at vi får et svært likt regelverk, eller kanskje blir vi ganske 16

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 16

26.09.14 13:41

Oppbygging, tema og aktualitet

enkelt tilsluttet forordningen. Analysene av lovforslaget og det som i dag er gjeldende rett, vil uansett være av vesentlig verdi også etter en ny regulering.

Hva gjelder EUs bankreguleringsregelverk, er det høyst usikkert når eventuelle nye elementer vil bli satt i verk, og det er inntil nå ikke noe som tilsier en reform av kjernebestemmelsene om jurisdiksjon i winding up-direktivet. Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg at EU vil gjøre endringer på dette punktet som vil la statene få større mulighet til å motsette seg tiltak utenfra rettet mot bankfilialer på eget territorium, snarere tvert imot.1 Og gjennomgangen av norsk rett og forholdet til EUs banklovgivning vil klart nok være relevant også for løsningen av lignende konflikter i fremtiden.

Boken er et resultat av en relativt langvarig satsing på integrering av ulike eksisterende fagmiljø innenfor formuerettsfeltet ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Det finnes her allerede sterke fagmiljø innenfor konkurs og internasjonal privatrett, og det har i noe tid vært et uttalt mål også å produsere forskning innenfor det i Norge akademisk sett lite behandlede feltet bankrett. I tillegg har det vært trukket inn kompetanse fra et voksende og stadig sterkere EU/EØS-miljø. Kombinert med en satsing på masteroppgaver på dette feltet, hvorav enkelte også har mottatt ulike stipender, har dette ledet frem til denne boken som bygger videre på tre svært gode studentavhandlinger. Boken behandler som sagt ikke internasjonale konkurser i sin fulle bredde, heller ikke bankkonkurser. Noe slikt vil være en nærmest uoverkommelig oppgave selv for et større fagmiljø. Men boken går i dybden på noen svært sentrale emner, og er derfor et godt utgangspunkt for alle som nærmere vil studere og forstå de problemstillinger som oppstår ved grenseoverskridende konkursbehandlinger og konkurser i internasjonale bankkonsern.

1.

En mer utfyllende redegjørelse for prosessen i EU gis innledningsvis i del IV, se punkt 13.2.

17

104583 GRMAT Internasjonale konkurser 140101.indd 17

26.09.14 13:41