Frivillighet og ledelse av frivillige

Forord De er på bygda, i tettstedene og i byene. Så å si på hvert nes og ved hver fjord. Vi finner frivillige i hvert eneste lokalsamfunn over hele Norge. Frivillighet er så utbredt her til lands at det utgjør et nasjonalt særtrekk. «Uten frivilligheten stopper Norge», heter det. Påstanden stemmer ifølge statistikker og sammenligninger med andre land.

Vi smykker oss gjerne med at Norge er verdensledende i frivillighet. Det er hold i påstanden siden hele 63 prosent av befolkningen bidrar med frivillig innsats minst én gang i året (Wollebæk et al., 2015). Dette tallet er atskillig høyere enn i nabolandene vi ofte sammenligner oss med. Eurostat, EUs statistiske byrå, gjorde i 2016 en undersøkelse som viste at Sverige og Danmark, som kommer rett etter oss på listen over frivillighet i Europa, har henholdsvis 53 og 35 prosent frivillige (Henriksen et al., 2019, s. 1).

Selv om «frivillighet» er et forholdsvis moderne ord, er innholdet ikke av ny dato. Å engasjere seg sammen med andre og for andre er velkjent i den eldgamle dugnadstradisjonen. En gang var dette en dyd av nødvendighet og uttrykk for praktisk gjensidighet i små og til dels økonomisk fattige bygdesamfunn. En slik innsats ble videreført gjennom urbaniseringen og inn i det moderne samfunnet. Folkebevegelsene på 1800-tallet og urbanisering var viktige elementer i jordsmonnet for det som utgjør det moderne organisasjonssamfunnet. Menneskene i vår egen del av verden, de skandinaviske landene, har vist sterk vilje og evne til organisering. Overalt hvor det var mulig

5

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 5

21/10/2022 16:16

forord

å organisere seg, oppstod det kollektive sammenslutninger, lag og foreninger som fremmet et felles anliggende. Ofte ble grupperingene utformet som demokratiske medlemsorganisasjoner. Det har medført et stort og bredt folkelig engasjement omkring viktige saker. I et større perspektiv har disse møtestedene bidratt til tillit og integrering som har skapt aktive og bedre lokalsamfunn. Et levende sivilsamfunn, mellom det offentlige og næringslivet, har med sine handlekraftige organisasjoner vært i det offentliges interesse. Organisasjonene og velferdsstaten har langt på vei utviklet seg parallelt, og frivilligheten mottar økonomisk støtte fra det offentlige. Det norske organisasjonssamfunnet blomstrer fortsatt og gir gode livsvilkår for en mangslungen og variert frivillighet. Her finnes det noe for alle typer engasjement og aktivitetsnivå. Det tilbys aktiviteter som kan være kjønns- og aldersspesifikke og dermed har særskilte målgrupper, men det er også et vell av tiltak som samler og forener på tvers av ulike grenser.

Frivillighetsledelse – ny relevans Denne boken handler om frivillighet i organisasjoner og hvordan frivillige kan ledes. I den organiserte frivilligheten retter jeg oppmerksomheten mot frivillighetsledere. De kan være enten lønnede ansatte eller frivillige som per definisjon ikke mottar lønn. Organisasjoner blir sjelden til gjennom tilfeldigheter. En organisasjon kan forstås som «et sosialt system som er bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og for å realisere bestemte mål» (Jacobsen & Thorsvik, 2019, s. 16). Der det skjer organisering, utøves samtidig ledelse. Ledelse i ideelle eller frivillige organisasjoner, to begreper jeg bruker synonymt (se kapittel 3.2), har av ulike årsaker gått under radaren for fagbokforfattere, eller blitt behandlet indirekte som et sidetema. Derimot er frivillighetsledelse selve hovedsaken i denne boken. Jeg beskriver særtrekkene til og verdien av norsk frivillighet og drøfter hvordan frivillighet best kan ledes.

6

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 6

21/10/2022 16:16

forord

Sammenhengene mellom frivillighet og ledelse har av flere grunner fått fornyet aktualitet samtidig som denne boken skrives. Fordi frivilligheten har dype røtter i samfunnet og kan sies å være allestedsnærværende i lokalsamfunnene, har den stått i fare for å bli tatt for gitt. Den trenden er i ferd med å snu. Vi ser nå at i stedet for å regnes som en selvfølge, får frivillighet en økende oppmerksomhet i samfunnet. For det første styrkes relevansen idet regjeringen besluttet å markere 2022 som Frivillighetens år. Dette skjedde på bakgrunn av et forslag fra paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge, som med sine 350 medlemsorganisasjoner omfatter mer enn 50 000 lokallag. Satsningen retter søkelyset på frivillige organisasjoner og norsk frivillighetspolitikk. Frivillighetsåret har til hensikt å bidra til økt deltakelse, integrasjon og mangfold. Tiltaket støttes av Kulturdepartementet og synliggjør frivillighetens verdi i samfunnet. I sin nyttårstale i 2021 løftet kong Harald frem frivilligheten og årets satsning:

S/E ette - kap1ti - m1t_t - m2t_t - m3t_t kursiv e

En av de mest verdifulle bærebjelkene både for enkeltmennesker og samfunnet er frivilligheten. 2022 er Frivillighetens år. Denne gode kraften i det norske samfunnet har lidd under pandemien. De svakest stilte har derfor dessverre blitt spesielt hardt rammet: rusavhengige, psykisk syke, eldre, barn og unge. Samtidig har vi sett inspirerende eksempler på mennesker som har gjort en stor forskjell: Pappaen som startet turgruppe med nabobarn som trengte pause hjemmefra. De afghanske ungdommene som begynte å handle for eldre i nærmiljøet.

Den godt voksne damen som kveld etter kveld lyttet omsorgsfullt til ensomme unge på hjelpetelefon. I 2022 kan vi alle bidra til å gi frivilligheten et skikkelig løft. Jeg vil oppfordre hver og én til å finne noe som passer for akkurat deg – smått eller stort. Mulighetene er uendelige. Alle har behov for noe eller noen, og alle har noe å bidra med.

Slik skaper vi sterke fellesskap – som er vårt beste vern i møte med vanskelige tider. Det er en gave vi gir til oss selv – og til hverandre.1

1

https://www.kongehuset.no/tale.html?tid=200479&sek=26947

7

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 7

21/10/2022 16:16

forord

I sin nyttårstale så kongen frivillighet i lys av koronapandemien.

Det er den andre faktoren som aktualiserer frivillighetsledelse.

Dugnaden som er innvevd i vår norske tradisjon, ble et noe forslitt begrep under pandemien. Vi ble oppfordret til en nasjonal dugnad for å bekjempe og begrense spredningen av viruset. Det innebar å overholde smittevernregler og respektere rådene om mindre sosial kontakt. Med andre ord ble egne behov enten satt til side eller satt på vent i solidaritet med risikogrupper og resten av befolkningen.

Særlig i ettertid er det diskutert om «dugnad» var det riktige ordet å bruke. Med nedstengningen av samfunnet i 2020 opphørte aktiviteter i lengre perioder. Samtidig forsvant en rytme i mange menneskers liv. Organisasjoner og frivillighetsledere ble utfordret på hvordan de kunne holde kontakt med frivillige i en helt ny situasjon som varte og rakk. Digitale løsninger, sosiale medier og mobiltelefonene ble hyppig brukt. Dessuten var det bekymring rundt om de frivillige ville komme tilbake. Ledere i organisasjonene har kjent utfordringen hver dag.

Nå som vi befinner oss i det som forhåpentligvis er kjølvannet av pandemien og Frivillighetens år ebber ut, kan vi spørre hvilke lærdommer Frivillighets-Norge har høstet. Det vil de kommende årene vise. En viktig innsikt som har rekkevidde langt utover disse to aktualiseringene og vil følge oss inn i fremtiden, er at frivillighet ikke kan tas for gitt. Den representerer en stor verdi for samfunnet, organisasjonene og for enkeltmennesker, både de frivillige selv og andre. Et annet poeng er betydningen av at frivillighet tilrettelegges gjennom organisering og ledelse på hensiktsmessige måter. Både i hverdagsliv og kriser må lederes kart tilpasses det terrenget som frivilligheten utgjør, og ikke omvendt. Å styrke frivillig innsats og engasjement er et viktig anliggende i det norske samfunnet, ikke minst for organisasjonene selv og for det offentlige Norge. Her spiller frivillighetsledere en viktig rolle.

8

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 8

21/10/2022 16:16

forord

Ikke minst på bakgrunn av pandemien har Frivillighetens år 2022 en god timing. Vi står ved et veiskille. Det gir en anledning til å gjøre opp status og finne en retning videre. En bok om frivillighets­ ledelse vil bidra til nettopp dette. Det som står i boken, er vel å merke ikke avhengig av disse to aktualiseringene. Jeg trekker historiske linjer som fører oss til frivillighetens røtter på den ene siden, mens utmeislingen av frivillighetsledelse kan bidra til å utvikle frivillighet i årene som ligger foran oss.

Bokens bakgrunn og hensikt I tillegg til aktualiteten som ligger i temaet frivillighetsledelse, er boken blitt til på bakgrunn av flere forhold. Selv har jeg en sterk faglig interesse for både frivillighet og ledelse. Jeg har gjennom flere år forsket på og undervist om disse fenomenene, hver for seg og i kombinasjon. Det førte til at emnet Frivillighetsledelse ble satt opp ved VID vitenskapelige høgskole første gang våren 2021. Kurset samlet dyktige praktikere som fikk en arena for erfaringsutveksling på tvers av organisasjonsgrenser. De fikk brynt sin egen praksis på ulike teorier og reflekterte rundt sin egen lederrolle i møte med frivillige.

Det resulterte i gjensidig læring og utvikling som ledere og når det gjelder å etablere et fagfelt.

Frivillighetsledelse utgjør på mange måter et nytt fagområde innenfor ledelses- og organisasjonsfaget med frivillige organisasjoner som empirisk felt og forskningsområde. Det foreligger hittil ingen helhetlig fagbok om temaet. Den mangelen har denne boken til hensikt å bøte på. Boken er forskningsbasert og presenterer og drøfter vitenskapelige studier av frivillighet og ledelse. Jeg trekker veksler på en rekke kilder som den interesserte leser kan oppsøke for videre fordypning. Det presenteres ingen ny empiri. Derimot vektlegges en systematisk oversikt over viktige sider ved ledelse av frivillighet. Siden frivillighetsledelse er høyst praktisk og utfoldes

9

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 9

21/10/2022 16:16

forord

i hverdagen, har jeg lagt opp til at boken skal være praksisnær og tilgjengelig også for dem uten ledelsesfaglige forkunnskaper. Derfor vil leseren møte praktiske eksempler, caser og små fortellinger som illustrerer teoretiske poenger. Disse er anonymisert og presenteres noen ganger i form av sitater som bygger på egne erfaringer og observasjoner, eller de er hentet fra frivillighetsforskning jeg har utført i ulike organisasjoner. Selv har jeg lang fartstid som frivillig fra oppvekstårene og i voksen alder. Innholdet er derfor også erfaringsbasert gjennom egne opplevelser som frivillig innenfor kultur, musikk, idrett og kirke. Jeg har hatt styreverv på flere av disse feltene og prøvd meg som frivillighetsleder.

Samfunnet er i rask endring. Det får naturlig nok følger også for frivillige organisasjoner, og kanskje også for frivilliges engasjement og innsats. Mitt ståsted er at frivillighet har stor, ja uvurderlig, betydning for enkeltmennesker og mennesker imellom – de fellesskapene som til sammen utgjør samfunnet. Underveis i skriveprosessen er jeg blitt enda sterkere overbevist om frivillighetens verdi. Tarjei Vesaas skrev i 1964 diktet «Kvart menneske er ei øy», som peker på fellesskapsdimensjonen og kommunikasjon: Kvart menneske er ei øy, som kjent. Så det må bruer til. Uendeleg mange slags bruer. Naturleg nok har vi lært den bygningskunsten grundig.

Det finst finare bruer enn ord over til andre, men berre i den rette, sjeldne stund. Den lydlause stund når alt står stille for ikkje å gå i stykke, medan den minste rørsle er ei gåve på same tid – då er ord ubrukelege. Eller når ein fingertupp langs ein arm er som springande bruer av gull.

Likevel: tusen gonger oftare er ordet bru.

Eit under av ei bru.

10

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 10

21/10/2022 16:16

Innhold Forord.. ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frivillighetsledelse – ny relevans............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bokens bakgrunn og hensikt................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 6 9

Kapittel 1 Innledning...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Bokens problemstilling og formål.. ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.2 Frivillighetens mange ansikter. . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3 Frivillighetens verdi........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.4 Hva er frivillighet?.. ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.5 Hva er ledelse?.. ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.6 Hva er frivillighetsledelse?............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.7 Kapitlenes innhold......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.8 Oppsummering............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 17 22 24 27 32 36 42 45

Del 1 VERDIEN AV FRIVILLIGHET FOR SAMFUNN, ORGANISASJONER OG INDIVIDER...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47

Kapittel 2 Frivillighetens verdi i samfunnet. . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Engasjement og handling................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.1 Frivillig, deltaker eller medlem?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.2 Frivillighet i og utenfor organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.3 Frivillighet – et moralsk ansvar?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Frivillighetens røtter. . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2.1 Dugnad.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2.2 Filantropi........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2.3 Kollektivisme....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49 49 50 53 58 59 60 62 64

13

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 13

21/10/2022 16:16

innhold

2.3 Frivillighet og velferdsstat.. ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Frivillighet i endring.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4.1 Ny og gammel frivillighet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4.2 Frivillighet som punktuell, refleksiv og likeverdig.. . . . . . . . . .

2.4.3 Kollektivistiske og refleksive frivillighetstyper side om side. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5 Oppsummering.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70 73 76 77 79 81

Kapittel 3 Frivillighetens verdi i et organisasjons­perspektiv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Organisasjoner i tre sektorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Organisasjonssamfunn......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.1 Kategoriseringer av frivillige organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3. Sivilt engasjement............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3.1 Sosial kapital.. .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Frivillighet mellom arbeid og fritid.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Oppsummering................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

82 82 84 86 89 91 93 96

Kapittel 4 Frivillighetens verdi for individer – mening og motivasjon.. . . . . . . . .

4.1 Frivillighet og livskvalitet.. ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Frivillighetens mening........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 De frivilliges motiver. . .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3.1 Kartlegging av motivasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4 Indre motivasjon. . ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Rekruttering.. ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.1 Rekruttering til instrumentell eller organisk frivillighet.. . .

4.5.2 Nøkler til rekruttering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.3 Rekruttering inn i et miljø.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6 Oppsummering................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97 97 100 102 104 106 111 111 114 118 121

DEL 2 FRIVILLIGHETSLEDELSE: VERDSETTE, RELATERE, KOMMUNISERE OG INVOLVERE....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Kapittel 5 Dimensjoner i frivillighetsledelse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 5.1 Verdsettende frivillighetsledelse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

14

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 14

21/10/2022 16:16

innhold

5.1.1 Skape frivillighetssynergi.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1.2 Empowerment på norsk........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 En modell for frivillighetsledelse....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.1 Modellen teoretiske grunnlag.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.2 Lederroller. . ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.3 Frivilligroller. . ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Oppsummering........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

128 128 131 135 137 141 147

Kapittel 6 Å verdsette. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Verdighet og verdier...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 Være verdibevisst......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3 Å utvikle identitet.. ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4 Å lage frivilligpolitikk..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.5 Oppsummering........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149 149 153 157 158 161

Kapittel 7 Å relatere........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Å lede i relasjoner......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Å utvikle høykvalitetsforbindelser. . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Relasjonenes tre kilder. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3.1 Å bygge tillit........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3.2 Å styrke dialogen.. ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3.3 Å anerkjenne....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.4 Oppsummering.. ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

162 162 167 169 170 171 172 175

Kapittel 8 Å kommunisere................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Å strukturere............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1.1 Å administrere og koordinere.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.2 Å følge opp. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3 Engasjement og psykologiske kontrakter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.4 Utfordret av kriser........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.5 Utfordret av konflikter.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.6 Oppsummering............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

176 176 179 181 185 187 191 193

15

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 15

21/10/2022 16:16

Kapittel 9 Å involvere............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.1 Å finne kompetanse............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2 Å profesjonalisere og frivilliggjøre.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.3 Oppsummering.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

195 196 200 202

Kapittel 10 Avslutning............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.1 Ivareta frivillighetens egenverdi og særtrekk!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.2 Utvikle kontekstsensitiv frivillighetsledelse!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.3 Finn bærekraft i frivillighetsarbeidet!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.4 Verdsett, relater, kommuniser og involver!.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

203 204 206 207 208

Litteratur.. ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Stikkordliste........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223

200835 GRMAT Frivillighet og ledelse av frivillige 220101.indd 16

21/10/2022 16:16