Innledning Det er en stor og økende interesse for forskning i samfunnet vårt. Et enkelt søk på ordet «forskning» i mediearkivet Retriever ga vel 5500 treff i år 2000. I 2012 fikk vi mer enn ti ganger så mange treff på samme søkeord (nærmere 56 400 treff). Nå kan det selvfølgelig innvendes at vi i løpet av denne tidsperioden har fått mange flere nyhets- og informasjonskilder. Dersom vi begrenset søket til kun å gjelde papiraviser, fikk vi likevel nærmere fire ganger flere søketreff på ordet forskning i 2012 enn vi gjorde i år 2000 (en økning fra vel 4600 treff til vel 18 100 treff). Men nettopp økningen i antall mediekanaler og fremveksten av nye medier er noe som gjør det spennende å jobbe med kunnskapskommunikasjon. Når mediene nå bruker mer spalteplass og sendetid på forskning, kan det i alle fall delvis tilskrives en økende oppmerksomhet om, og også målrettet innsats for, å kommunisere forskning og fagkunnskap til andre publikumsgrupper enn studenter og forskernes egne fagfeller. Selv om vi kan glede oss over økt interesse for forskning og kunnskap, er det for tidlig å ta bølgen. Jobben med å utvikle det kunnskapsbaserte Norge er ikke ferdig, den er så vidt begynt. Ennå er det altfor mange forskere som nøyer seg med å kommunisere sin forskning gjennom vitenskapelige artikler, vitenskapelige konferanser og undervisning. Det er fortsatt en beskjeden andel av våre forskere som aktivt bidrar til å gjøre sin forskning tilgjengelig for allmennheten. Fremdeles deltar for få av våre forskere i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon. Altfor mye forskning og faglig innsikt forblir godt bevarte hemmeligheter i vitenskapelige tidsskrifter, doktorgradsavhandlinger og studentoppgaver som leses av de få innvidde, og siteres av enda færre. Det kan bety at vi går glipp av muligheter til å omsette ny faglig innsikt til bedre praksis i offentlig og privat virksomhet. Vi kan gå glipp av muligheten til å skaffe oss et bedre beslutningsgrunnlag for politiske vedtak. Vi kan gå glipp av muligheten til å løse noen av samfunnets største utfordringer, fordi de krever
14 innledning løsninger som er tverrfaglige. Vi kan gå glipp av muligheten til å skape større forståelse og aksept for at vi investerer store summer i forskning og utvikling. Vi kan faktisk gå glipp av muligheten til å begeistre og engasjere enda flere unge til å ville bli neste generasjons forskere. Forskningskommunikasjon handler om å gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper. Det er selve X-faktoren i forskningskommunikasjon. Til syvende og sist avgjør likevel mottakerne om de vil høre på deg eller lese det du skriver. Dette er en praktisk rettet håndbok i allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon, den handler ikke om forskningskommunikasjon til fagfeller og studenter. Boken er skrevet for deg som er forsker, kunnskapsarbeider, doktorgrads- eller masterstudent og deg som er kommunikasjonsarbeider ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter eller kunnskapsbedrifter. Alle kan bli flinkere til å dele sin kunnskap med andre. De beste forskningskommunikatørene er blitt nettopp det fordi de hele tiden jobber hardt og målbevisst for å bli enda bedre. De ber om konstruktive tilbakemeldinger, og lærer kontinuerlig av det som går bra og kanskje enda mer av det som ikke fungerer så bra. Øvelse gjør deg bedre, og for å lykkes, må du ha lyst til å kommunisere og nå ut med budskapet ditt. Boken er skrevet i troen på at det er forskeren selv som er nærmest til å kommunisere egen forskning, gjerne med råd og hjelp fra profesjonelle forsk ningskommunikatører og medierådgivere. Forskningskommunikasjon på sitt beste går som en dialog mellom forskere og samfunnet, ikke som en monolog fra forsker til publikum. Deler av boken baserer seg i en viss grad på tre prosjektoppgaver jeg har skrevet om forskningskommunikasjon i tre Executive Master of Managementprogrammer ved BI, innenfor fagene Påvirkning og innflytelse, Flermedial ledelse og PR-ledelse og strategisk kommunikasjon. De som er interessert i å lese disse oppgavene, kan kontakte meg. Boken inneholder også materiale som tidligere har vært publisert i form av kronikker og kommentarartikler. Det aller meste av innholdet er likevel nyskrevet for denne boken.
Kapittel 10
Kunsten å holde foredrag Mye forskningskommunikasjon skjer gjennom å holde foredrag. Det er flere gode grunner til at foredragsformatet er populært. Som forsker har du full kontroll på utformingen av ditt budskap. Du kan også trekke veksler på din erfaring med å undervise. Foredrag bærer ofte preg av tradisjonell enveis formidling av faglig innsikt fra ekspert til et publikum som ønsker å tilegne seg ny kunnskap. Det er riktig at formatet i en viss grad åpner for dialog og interaksjon. Likevel vil de fleste foredrag i hovedsak bære preg av å være monologer, der eksperten deler av sin viten til et kunnskapssultent publikum. Foredragsholderen har full kontroll over budskapet sitt. Men hun har langt mindre kontroll over om og hvordan tilhøreren oppfatter budskapet. Selv om mange forskere er erfarne forelesere og foredragsholdere, tror jeg likevel ikke jeg tråkker altfor mange på tærne om jeg sier at det for mange er et betydelig rom for forbedring. Selv de beste, eller kanskje særlig de beste foredragsholderne, er opptatt av hva de kan gjøre for å bli enda mer effektive kunnskapsformidlere. De er genuint interessert i å få konstruktive tilbakemeldinger. Og de er hele tiden på jakt etter inspirasjon fra andre gode talere. Det kan vi blant annet se på nettstedet TED (https://www.ted.com/), som er laget for å spre ideer gjennom korte, velregisserte foredrag fra noen av verdens mest innflytelsesrike tenkere. Det finnes trolig ingen fasit eller kokebok for det perfekte foredraget. Godt innhold er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å lykkes. Du må utvikle din egen personlige stil, og skape minneverdige, magiske øyeblikk for dine tilhørere. Du trenger ikke å fyre løs med store, dramatiske fakter. Det kan handle om små ting som gjør at mottakeren blir mer mottakelig for budskapet ditt. «Talen må først og fremst være genuin. Den må være deg», sa supertaler Jonas Gahr Støre i foredraget «Kunsten å holde taler», som han holdt for retorikkstudenter ved BI.
kunsten å holde foredrag 99
Her har jeg laget en sjekkliste for hva du kan gjøre før, under og etter foredraget.
Før du holder foredraget Mye av grunnlaget for et foredrag som begeistrer, ligger i planlegging, forberedelser og mye øvelse. • Bestem deg for hva du ønsker å oppnå. Hva vil du at foredraget skal føre til (i tillegg til et eventuelt honorar)? Valg av mål vil legge føringer for hvordan du skal utforme foredraget. Er det slik at du først og fremst ønsker å underholde og engasjere ditt publikum? Ønsker du at publikum skal lære noe de ikke visste fra før? Vil du overbevise ditt publikum om hvordan ting egentlig henger sammen? Motivere publikum til å interessere seg for fagfeltet ditt? Kanskje ønsker du til og med å få publikum til å endre sine oppfatninger og holdninger til en sak. Få dem til å handle, til å endre atferd på bakgrunn av ny forskningsbasert kunnskap. Det kan også tenkes at du ønsker å oppnå en Kinderegg-effekt, altså flere mål samtidig. Det kan sitte folk blant publikum som vil være interessert i å investere i kunnskapsutvikling på ditt område. Da kan målet for eksempel være å overbevise dem om at det er lurt å finansiere dine forskningsprosjekter. • Hvordan vet du om du har lykkes? Tenk på hvordan du på en enkel og meningsfull måte kan finne ut om du har oppnådd de ønskede effektene. Jo mer konkret målet er, jo lettere er det å finne svaret. • Hvem skal du snakke til? Sørg for å få vite mest mulig om tilhørerne på forhånd. Hva er de opptatt av? Hva vet de om temaet ditt fra før av? Selv om du skal holde et «standardforedrag», er det lurt å tenke på hvordan du kan skreddersy foredraget til de som sitter i salen. Dersom du er på geografisk bortebane, er det lurt å lese gjennom lokalmediene på forhånd for å se om det er noen aktuelle lokalsaker du kan knytte foredraget til. • Tenk også på publikums følelser. Kunsten å tale for å overbevise er en klassisk ferdighet som bærer merkelappen retorikk. Den foreskriver tre faktorer du kan spille på: din troverdighet (ethos), sakens innhold (logos) og publikums følelser (pathos). Som forsker vil du ofte stille sterkt på de to første faktorene. Du har din akademiske tittel, som i seg selv gir troverdighet. Jeg regner også med at du har solid kunnskap om saken du skal snakke om, ellers hadde du kanskje takket nei og anbefalt en kollega som kan mer om temaet. Som
100 kapittel 10 forsker er du trenet til å la argumentene (logos) tale for seg. Du får lite eller ingen trening i å appellere til publikums følelser. Men du har det i deg, din faglige pasjon, som har gjort deg til en anerkjent forsker. Den kan du mobilisere til å spille på publikums følelser. Tør å by på deg selv, slipp lidenskapen løs! Det kan være lurt å spørre en kollega, eller gjerne også en student som du stoler på, til å vurdere hvordan de oppfatter deg som kommunikator. Be spesielt om råd om hva du kanskje kan jobbe videre med. Gå gradvis frem. Ta et lite skritt av gangen, og vær bevisst på å utfordre deg selv til å nå ut på en bedre måte. • Ett eller noen få hovedbudskap. Det er ikke om å gjøre å pakke inn mest mulig informasjon i foredraget ditt, vinne norgesmesterskap i antall lysbilder eller bli verdensmester i antall ord pr. minutt. Selv om det noen ganger kan virke sånn. Har du veldig mye på hjertet, er det ofte lurt å spare noe av konfekten til neste foredrag. Det er en grense for hvor mange poeng, om noen, tilhøreren din vil ta med seg hjem. Gjør følgende lille øvelse: Om tilhøreren klarer å få med seg kun ett poeng fra foredraget ditt, hva er det du vil bli husket for? Planlegg og design foredraget slik at det støtter opp om og fremhever dette hovedbudskapet. • Et foredrag er ikke avhengig av presentasjonsverktøy (som for eksempel Powerpoint). Mange av de beste foredragsholderne bruker ikke presentasjonsverktøy. Et poengtert budskap som er godt fortalt, står trygt på egne ben. Du kan gjerne vurdere å ta sjansen på å gå ut i manesjen uten noen sikkerhetsline i form av en forhåndslaget presentasjon. Den gode formidler kan trollbinde og bevege sitt publikum med fortellingens kraft. Hun er trygg på seg selv, på sin sak, og er godt trent til å fortelle sin historie. Hun får betalt i form av publikums fulle og hele oppmerksomhet. • God bruk av presentasjonsverktøy. For mange kan det likevel kjennes trygt å ha med seg en presentasjon. Det er også fullt mulig å lage en presentasjon som utfyller og gjør din muntlige fremstilling sterkere og mer effektiv. La historien din bestemme hvordan du på en best mulig måte kan bruke Powerpoint (eller andre presentasjonsverktøy). Det virkelig gode bildet, som med bevisst dramaturgi støtter opp om din historie, kan hjelpe publikum til å huske hva du sier. Det er bedre med få, gjennomtenkte lysbilder, enn en mer eller mindre tilfeldig samling av lysbilder du har brukt før. Se gjennom presentasjonen i sin helhet, og hvert enkelt lysbilde i detalj. Vær djevelens advokat mot deg selv, eller få noen andre til å være det. Ta bort fyllmasse,
kunsten å holde foredrag 101
som unødvendige lysark, ta bort de som vil ødelegge for deg (se fem fallgruver nedenfor) og som ikke bidrar til å gjøre foredraget ditt bedre. • Fem klassiske Powerpoint-feller: Dårlig bruk av Powerpoint eller andre presentasjonsverktøy kan effektivt ødelegge selv det beste budskapet. Her er fem vanlige fallgruver du må styre unna: 1. Altfor mange lysbilder. Ikke bruk flere lysbilder enn tiden tillater. Det mangler ikke på foredragsholdere som febrilsk blar seg gjennom lysbilder i en forrykende fart mot slutten av foredraget. Gjerne med en utålmodig møteleder som allerede har varslet at tiden er ute. 2. Ikke bruk Powerpoint (eller andre presentasjonsverktøy) som manus. Det fortoner seg underlig å være vitne til foredragsholdere som i hovedsak leser det som står på lysbildene. Skal du høre på foredragsholderen? Eller lese lysbildene? 3. Ikke prøv å få inn mest mulig tekst på hvert lysbilde. Mye tekst på et lysbilde gir liten skrift, som er vanskelig å lese. 4. Ikke gjør presentasjon til en orgie av punktlister (Bullet points). Punktlister kan være effektive, om du bruker de bevisst, og mister mye av kraften om du overdriver bruken. 5. Ikke konkurrer med deg selv. Motstå fristelsen til å legge inn morsomme, men malplasserte bilder og symboler. Ikke gjør presentasjonen til et fyrverkeri av farger, skrifttyper, animasjoner og morsomme effekter. Legg gjerne inn filmsnutter, om de vil hjelpe publikum med å få tak i og huske dine hovedpoenger, men vær varsom med for mange effekter. Tenk over hvordan du vil bli husket: Han som viste mange morsomme filmer (hva handlet nå de om?), eller den som fikk deg til å tenke helt nye tanker. • Du kan nesten ikke øve nok! De beste foredragene er nesten uten unntak et resultat av god planlegging og mange treningsrunder. Øv gjerne foran speilet – med full røst. Ta gjerne opptak av deg selv, det kan du enkelt gjøre med moderne kameraer og smarttelefoner. Hvordan kan du bedre flyten i fortellingen? Forbedre detaljer? Sjekk at du lander på avtalt tid. Å holde på lenger enn det som står i programmet, er en risikosport, selv for ellers eminente talere. Øv også for et prøvepublikum, som kan gi deg ærlige, konstruktive tilbakemeldinger. • Sjekk at teknisk basert presentasjon og andre tekniske hjelpemidler fungerer før du skal opp på scenen. Vær ute i god tid og forsikre deg om at alt virker som det skal. Forbausende ofte går det galt, når foredragsholdere skal vise
102 kapittel 10 filmklipp med lyd eller veksle mellom presentasjon og nettsider. Og det er jo fryktelig synd om du blir husket for tekniske forviklinger når du har noe virkelig viktig på hjertet.
I manesjen Du blir introdusert, og går opp foran publikum: • Fang publikums oppmerksomhet: Innta scenen. Hold blikket til publikum. Kanskje særlig de som sitter på bakerste rad. Det viser at du inntar hele rommet. Den som blir stående og se ned på de som sitter på første rad, fremstår mer usikre, og det gjør også noe med kroppsholdningen din. Dette er sannhetens øyeblikk. Takk for invitasjonen. Vis publikum hvor mye du har gledet deg til å snakke akkurat til dem. Forbered en sterk åpningsreplikk som vekker interesse og fanger oppmerksomheten. Vis (ord er ikke nok) at du ikke kan tenke deg noe morsommere enn å snakke om ditt ekspertområde. Tilhørerne bruker ikke mange sekundene på å bestemme seg for om de vil høre på deg eller ikke. Foredragsholdere må dessverre regne med å måtte konkurrere mot opplevelser som med noen få tastetrykk kan hentes inn fra smarttelefoner, nettbrett og bærbare PC-er. • Presenter deg selv, både profesjonelt og personlig. Du er kanskje allerede godt introdusert av møteleder. Ikke gjenta hva denne sa, men forbered en kort historie om deg som forteller hvorfor publikum skal høre på deg, gjerne med litt humor og glimt i øyet. • Ikke mist publikum underveis. Hold engasjementet oppe, behold øyekontakten med publikum. Beveg deg. Varier toneleie og stemmevolum underveis. Du har alle teaterets viktigste virkemidler til rådighet når du står foran ditt publikum. Du kan planlegge både bevegelsesmønster og stemmebruk, gjerne koordinert med lysarkene, slik at effekten av både snakk, bilder og små pauser spiller sammen. • Vis at du vet hvem du snakker til. Gjennom dine gode forberedelser har du funnet ut hvordan du kan skreddersy foredraget ditt til de du snakker til. Kanskje kan du til og med henvende deg direkte til en av deltakerne. Vær brennaktuell om du kan, trekk inn dagens store nyhetssaker om de kan brukes som sannhetsvitne for å vise aktualiteten av det du skal snakke om. • Bryt isen. Tenk på hvordan du kan involvere publikum i foredraget ditt. Du kan for eksempel invitere publikum til å svare på spørsmål om temaet du
kunsten å holde foredrag 103
•
•
•
•
•
•
skal snakke om, der svaret ikke er opplagt eller også byr på et dilemma. Du kan for eksempel gi tilhørerne tre svaralternativer, og be dem stemme med håndsopprekning. Eller du kan peke ut en eller flere til å si hva hun tror. Vær nøye med å være positiv uansett svar. En liten kommentar som kan oppfattes som arrogant eller nedsettende, kan rive ned den tilliten du ønsker å ha som foredragsholder. Forsøk å koble deg på stemningen i rommet. Det krever øvelse, men vil kunne være et hjelpemiddel dersom du vil eksperimentere med involvering av publikum. Vær forsiktig med vitser. Dette kan være en risikosport. Ikke alle vitser slår like godt an hos alle. Ikke alle foredragsholdere er like gode til å fortelle vitser. Og selv om vitsen skulle slå veldig godt an, og kanskje særlig da, vil du kunne risikere å bli husket for å være morsom fremfor å bli husket for hva du sa. Krydre foredraget med små, personlige historier. Dyktige foredragsholdere jobber stadig med å utvikle små, personlige fortellinger som kan hjelpe publikum til å huske på hovedbudskapet ditt. De gode historiene er de publikum kjenner seg igjen i, og som får dem til å trekke på smilebåndet. Å være forsiktig med vitser er ikke det samme som ikke å spille på humor. Vurder å bruke fysiske gjenstander. Skal du for eksempel snakke om hvordan smarttelefonene har forandret mediebruken vår, vil det kunne være effektfullt å ta opp telefonen din som en rekvisitt i historien din. Tenk på om du kan ta med deg fysiske gjenstander som du kan bruke til å forsterke budskapet ditt med. Kanskje har du lagt en gjenstand eller to strategisk ute blant publikum? Vær bevisst på at bruk av gjenstander skal spille en funksjon, og ikke bare være med for showets skyld. Fortell hva du skal snakke om, fortell det, og oppsummer poengene du vil at publikum skal ta med seg hjem. Hjelp publikum til å ta med seg hovedbudskapet ut av foredragssalen. Du kan gjerne telle dine hovedpoenger gjennom foredraget. Dette er de tre spørsmålene jeg vil fremheve: For det første… For det andre … Og sist, men ikke minst. Oppsummer til slutt dine tre hovedpoenger. Tenk også på en sterk avslutning. Her kan du for eksempel utfordre deltakerne til å engasjere seg, og endre sin atferd med å bli flinkere til å resirkulere, for å gi sitt bidrag til en bedre verden. Inviter publikum til å ta kontakt med deg. Vis din kontaktinformasjon på presentasjonen, eller skriv det opp på en tavle. Får du henvendelser, må du selvfølgelig svare.