Kapittel 1
Hel utfa resi
EU mot Fifty shades of Grey
Und tel, dete den lige høy
Jeg forsøkte å være vel forberedt, veltrent og ha spist ordentlig. Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt om hvordan han forberedte seg til EU-toppmøtene.
Det er ikke rop om EU-stoff som runger over deskene i norske nyhetsredaksjoner denne torsdagskvelden i februar 2015. Snarere et langt gjesp fra vaktsjefen som tilbys stoff. I Brussel sitter 28 stats- og regjeringssjefer i EU samlet til uformelt toppmøte i Ministerrådets hovedkvarter kalt Justus Lipsius. Bygningen har hentet sitt navn fra en hollandsk middelalderfilosof. I samme bygning sitter hundrevis av journalister som venter på hva EUtoppene konkluderer med. Det er tre norske medier som er på plass denne torsdagen for å dekke EU-toppmøtet, nemlig NTB, Aftenposten og NRK. Når det tidlig på ettermiddagen er litt glissent i pressesenteret, skyldes det at mange av journalistene er på vei tilbake fra Lille. Der har de fulgt rettssaken mot den tidligere IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn som er tiltalt i en halliksak. Dette er i økende grad hverdagen. EU-korrespondenter blir Europakorrespondenter med et stadig mer omfattende dekningsområde. EU er bare en del av deres ansvarsområde, slik også NATO er det. I Norge er man, som i mange land i Europa, opptatt av noe helt annet denne kvelden. Den 12. februar kommer øyeblikket en hel verden har ventet på. Det er førpremiere på en av tidenes mest hypede filmer; «Fifty Shades of Grey». Førpremieren har en fremtredende plass i Dagsrevyen og på TV 2. Dagsrevyen har i tillegg funnet en lokal vri på Fifty Shades. Søppelbehandlingsanlegget på Romerike har store problemer med sexleketøy som folk 15
105610 GRMAT EU-kontrollen 150101.indd 15
31.08.15 12.36
kapittel 1
kaster. De sorterer det feil. En sak som med et glimt i øye bringer denne multimillionfilmen litt mer «hjem». Mens Dagsrevyen flimrer over PC-skjermen, kommer tanken om hva som er EU-journalistikkens store problem. Nettopp det å bringe sakene hjem. Det er tre tunge saker på dagsorden på dette EU-toppmøtet. Eurokrisen, terrorbekjempelse, men øverst står situasjonen i Ukraina og forsøket på å forhandle frem en våpenhvile mellom de russiskstøttede opprørerne i øst og regjeringen. Det som behandles her under glasstaket på Justus Lipsius, er viktig. Sanksjoner mot Russland og tiltak mot terror griper inn i folks hverdag. Strammer EU til sanksjonene mot Russland fordi våpenhvilen i Ukraina brytes, får det betydning for Norge, ikke minst i den nordligste delen av landet. Fiskeeksporten er alt stanset av russiske mottiltak. Etter at Berlinmuren falt har samarbeidet over grensen mellom Kirkenes og Murmansk vært omfattende. Dette står nå i fare. Terroraksjonen i Paris i januar 2015 har satt sikkerhet høyt på dagsorden. Derfor er terrorbekjempelse en sak for toppmøtet. I tillegg knaker eurosamarbeidet i sammenføyningene. Verkebyllen er Hellas, og den nyvalgte regjeringen som ikke vil gjennomføre de sparetiltakene tidligere regjeringer har lovet. Tiltakene som de 28 toppene nikker anerkjennende til i kampen mot terror, vil også omfatte Norge som er et Schengen-land. Vi har sluttet oss til avtalen som gjør at Norge er EUs yttergrense. EU vil skjerpe kontrollen på de ytre Schengen-grensene og vurdere grensekontroll mellom Schengen-landene. Hvordan det går med eurosamarbeidet og europeisk økonomi, slår også inn i vår hverdag. Det har betydning for din og min lommebok. En svekket euro kan gjøre det billigere å feriere i Europa. Varer fra EU-land blir billigere, men kan også utkonkurrere norske varer og dermed sette arbeidsplasser i fare. EU-toppmøtet er ikke bare et politisk spill som bokstavelig talt foregår over hodet på oss journalister som er på plass i toppmøtebygget. Det handler om saker som angår din hverdag, selv om du bor i et land som ikke er medlem. De mange reporterne som sitter her i Justus Lipsius-bygningen klarer for sjelden å gjøre EU-stoffet engasjerende for de brede masser. Vi mener ikke at en kan konkurrere med «Fifty Shades of Grey»-filmens premiere. Men vi vet at EU griper direkte inn i folks dagligliv. Ja, selv søppelforbrenningsanlegget på Romerike er bygget etter EU-krav. 16
105610 GRMAT EU-kontrollen 150101.indd 16
31.08.15 12.36
eu mot fifty shades of grey
Det settes likhetstegn mellom EU og kjedelig. Hvorfor klarer vi ikke å gjøre EUs beslutningsprosess like interessant som den er viktig?
De kommer, snakker og går Noen forsøker, på sin måte, å piffe EU litt opp. Den greske statsministeren Alexis Tsipras skiller seg ut i rekken av grå mannlige stats- og regjeringssjefer som kommer til EU-toppmøtet. Han har ikke slips, men oppfører seg ganske likt de andre. Når han kommer til skogen av mikrofoner stanser han og snakker, som om han går på autopilot. Han svarer knapt på spørsmålene og går videre mens flere journalister roper etter ham. Menn i dress som går ut og inn av dører eller biler, det er på mange måter selve bildet av EU. Dette er det nærmeste TV-kameraene kommer et EU i bevegelse. Tsipras skal på EU-toppmøte for første gang. Han er en av dem journalistene venter på i spenning. Han representerer EUs ømme tå – problemlandet Hellas. Journalistenes oppmerksomhet varer ikke lenge selv for klassens urokråke. Snart kommer det noen andre som stanser foran journalistene og gjentar øvelsen: se inn i kamera, snakke litt, uten å si noe. Disse seansene på den røde løperen har et eget navn. Doorsteps. Ofte ignorerer politikerne spørsmålene og bare lirer av seg et innøvd statement. Andre ganger tar de seg bedre tid, fordi deres medierådgivere har sagt at det er viktig. Noen av EU-toppene snakker bare på sitt eget språk og til sitt eget lands medier. De sender en hilsen til opinionen hjemme. Dette er et ritual. Sitatene sendes ut over nyhetsbyråer, nettsider eller i nyhetskanaler verden over. De tolkes for å finne ut om det er fremgang i de problemsakene som skal løses på toppmøtet. Dette er rutine. Grunnen til at møtet denne gangen starter nesten fire timer forsinket er at man venter på Angela Merkel og François Hollande som har forhandlet med Russlands Vladimir Putin og Ukrainas president Petro Porosjenko i Minsk. I mer enn en uke har dette diplomatiske fremstøtet dominert nyhetene. Samtidig som republikanerne i den amerikanske Kongressen i økende grad vinner støtte for våpenhjelp til Ukraina. 17
105610 GRMAT EU-kontrollen 150101.indd 17
31.08.15 12.36
kapittel 1
Utgangspunktet for krisen var press fra Russland for å stanse Ukrainas orientering mot EU og et fremtidig medlemskap. Dette er en krise som kan utvikle seg til full krig. Derfor er selvsagt våpenhvilen viktig. I tillegg kan en våpenhvile kanskje bli starten på en normalisering av forholdet til Russland og en lettelse på sanksjonene EU har innført og som Norge støtter. Dette er det storpolitiske bakteppet for møtet.
Mer spennende enn antatt Toppmøtet er dermed mer spennende enn det lå an til å bli bare uker tidligere. Det understreker så vel diplomater som journalister i sine forhåndsrapporter. Men hvordan viser man frem dramatikken? Krig er mer TV-vennlig enn diplomati. I en meget interessant rapport om EU-journalistikk som er utgitt av Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford, drøftes EU-journalistikkens utfordringer. I rapporten som heter Reporting The EU, vises det til EU-journalistikkens historie. Den har tradisjonelt vært elitistisk. Korrespondentene i Brussel var i mange år ikke journalister, men folk som hadde jobbet i systemet og som skrev. Ofte var korrespondentene nærmest avisenes, TVs eller radiostasjonenes utsendte ambassadører. Slik var deres liv og tilnærming også. De var ofte mer EUs folk i mediene enn medienes folk i Brussel. Vakthundfunksjonene var det i mange år så som så med. EU var organisasjonen som sikret freden mellom Tyskland og Frankrike. To verdenskriger var nok. Dette var også bakgrunnen for den massive folkelige støtten som unionen tross alt hadde. Og holdningen til EU preget den ærbødigheten som mange nærmet seg fellesskapet med. Det gjaldt også mediefolk. Under EU-kampen i 1972 var det for eksempel bare én fast norsk korrespondent i Brussel, nemlig Aftenpostens Fredrik Th. Bohlin. Alle andre som dekket EU reiste til og fra forhandlingene. I mange år var NRK og Aftenposten de eneste med utsendte til EU-hovedstaden. Korrespondent i Brussel var generelt en posisjon som ikke gikk til førstereisgutter. Ja, for de første tiårene var dette et felt som var forbeholdt gutta. Det ble skrevet langt og snakket lenge. Språket var ikke folkelig. 18
105610 GRMAT EU-kontrollen 150101.indd 18
31.08.15 12.36
eu mot fifty shades of grey
På samme måte som diplomatene overtok Kommisjonens språk, gjorde byråkratene og journalistene det, uansett nasjonalitet. Du var liksom ikke ordentlig EU-journalist før du skrev «aquis» – det lød så mye finere enn de gode norske ordene lover eller regler. Dette har også gjort at EU-stoffet tradisjonelt har henvendt seg til en politisk og diplomatisk elite, mens konsekvensene av beslutningene har påvirket hverdagen til de mange. I dag betyr det mer enn 500 millioner mennesker som bor i EU og EØS-området.
Tålmodighet er viktig Journalister som skal dekke EUs toppmøter – forresten alle møter i EU – må ha en ting i bagasjen: tålmodighet. Den store inngangshallen i Justus Lipsius-bygningen er fylt med langbord. Foran hver stol er et hvitt A4-ark tapet fast i bordplaten. Selv om dette møtet først skal starte ved lunsjtid torsdag 12. februar, har journalistene annektert sine plasser så raskt personalet har satt opp bordene tirsdagen før. Dette var egentlig ikke lov, men personalet i EUs rådsbygning har for lengst gitt opp kampen mot journalistenes selvtekt. Nå setter de frem limbånd som lett kan fjernes fra bordet etterpå. De store nyhetsbyråene eller TV-stasjonene som Reuters, AP og BBC har ferdigtrykte navneskilt som de taper på bordet. Flere av bordene har merker etter tape som det ikke er mulig å fjerne. Ofte klumper journalistene seg sammen etter nasjonalitet. Det kommer flere hundre journalister til toppmøtet. De fleste er korrespondenter i Brussel, men dette er også dagen da det kommer tilreisende. Tidligere var det vanligere at minst to fra hvert medium dekket møtene. Den dårlige økonomien har bidratt til å sette en stopper for det. Gjevest er det å få plass her i den store hallen. Der hvor alle talspersonene slentrer rundt og er tilgjengelig for en prat. De som ikke får plass der ender i mindre rom – eller aller verst, nede i kjelleren. Det siste skjer bare når det er enorm tilstrømming av mediefolk. Inne på selve møtet – bak lukkede dører – sitter stats- og regjeringssjefene med bare en eller to hjelpere. Derfor er det en rekke personer som kjeder seg minst like mye som journalistene. EU-toppmøter betyr venting. 19
105610 GRMAT EU-kontrollen 150101.indd 19
31.08.15 12.36
kapittel 1
Særlig på de formelle toppmøtene kan utenriksministrene ha egne sesjoner. Men det kan bety at det til tider blir en del venting for dem mens stats- og regjeringssjefer forhandler. Da kan du møte dem slentrende i pressesenteret. Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt gjorde det ofte. Han kunne gi fire–fem TV-intervjuer mellom hver oppdatering av sin twitterkonto. Nonchalant sto han foran en svettende TV-reporter bare sekunder før hun skulle direkte på lufta, snakket i ett minutt og 30 sekunder om alt og ingenting før han gikk videre til neste kanal.
Før i tiden Det var selvsagt morsommere på EU-toppmøtene før. Den gangen de var et reisende sirkus mellom medlemslandene. Å holde i formannsklubben i EU, og dermed lede toppmøtet, skiftet mellom landene hvert halvår. Toppmøtet ble ofte lagt til hovedstedene eller en annen by som formannskapslandet ville vise frem. Journalistene ble traktert etter alle kunstens regler. Det vanket gaver. I 1992 i Edinburgh fikk vi selvsagt en flaske god whisky. Det brøt ut panikk i pressekorpset når noen satte ut rykter om at det ikke var nok til alle. Ekstravagansen overfor mediene er dempet som følge av flere ting. EU består nå av 28 medlemsland. Noen av dem har ikke råd til å følge med på dette racet. Lisboa-traktaten som trådte i kraft i 2009, er det nærmeste EU kommer en grunnlov. Den slår fast at alle toppmøtene skal avholdes i Brussel og Det europeiske råd har en fast president som leder toppmøtene. Sikkerheten blir enklere å håndtere når toppmøtene alltid legges til Brussel. Det er nesten 900 journalister i byen som har som oppgave å dekke EU. I tillegg har det blitt flere toppmøter enn før. Ordinært skal det være fire toppmøter i EU i året. To formelle vår og høst og to uformelle innimellom. Men etter hvert som finanskrisen og annet har krevd det, er terskelen for å sammenkalle til et toppmøte blitt lavere. Toppmøter er ikke lenger den store begivenheten som det var. EU-samarbeidet er blitt alminneliggjort og er en selvfølgelig del av det politiske liv i medlemslandene. I de siste årene har man sett at EUs toppmøter er blitt viktigere som et politisk verksted. Toppmøtets funksjon er å trekke opp de mer prinsipielle linjene for EU og peke ut retningen for unionen. Herfra kommer det oppfordringer til Kom20
105610 GRMAT EU-kontrollen 150101.indd 20
31.08.15 12.36
eu mot fifty shades of grey
misjonen om å legge frem forslag til lover på et område. Oppfordringen er et diplomatisk uttrykk for det som nok kan regnes som noe nær et pålegg. Den andre viktige funksjonen under toppmøtet, er å løse problemer som ikke har latt seg løse på et lavere nivå. Det vil si av fagministere når de møtes. Det er ingen sak som er for stor eller for liten til å havne på stats- og regjeringssjefenes bord – dersom den har kjørt seg fast eller det har gått prestisje i den. Norge har, gjennom EØS-avtalen, muligheter for konsultasjoner med EU. Men Norge har ingen konsultasjonsordning med Det europeiske råd på statsministernivå. Vår kontakt med EU er tilpasset det EU som var i 1992, da EØS-avtalen ble forhandlet ferdig. Den gangen var ikke Det europeiske råd en egen EU-institusjon. På denne viktige politiske arena behandles vi som ethvert annet tredjeland, noe som Europautredningen fra 2012 peker på. Mangelen på direkte kontakt med dette nye toppnivået i EU kompenseres ikke ved at EØS-avtalen gir oss rett til konsultasjoner med EU-landenes roterende formannskap på utenriksministernivå.
Norske problemer De norske korrespondentene har en spesiell utfordring. Mediefolk fra de 28 medlemslandene har en egen statsminister eller president å sitere. De kan relatere det som skjer til hjemlig politisk debatt. De norske journalistene har ikke det. Det bidrar til at sakene er vanskeligere å få på trykk eller på lufta. Selv om vedtak på dette toppmøtet berører norsk innenrikspolitikk, ansees det stort sett som utenrikspolitikk. Det finnes norske diplomater som er her som observatører, men de stiller ikke opp for å kommentere det som skjer. De skal rapportere hjem til norske myndigheter, i første rekke til Utenriksdepartementet. Det betyr ikke at ikke EU-delegasjonen i Brussel gir de norske korrespondentene en hjelpende hånd. De tre norske journalistene som dekker toppmøtet, har alle fått tilsendt den norske EU-delegasjonens rapport med synspunkter på det som skal skje. Denne servicen er en ganske ny ordning. I rapporten går man igjennom dagsorden, og delegasjonen forteller hva den tror vil bli de endelige konklusjonene. Dette er basert på delegasjonens kilder. Journalister siterer 21
105610 GRMAT EU-kontrollen 150101.indd 21
31.08.15 12.36
kapittel 1
ikke fra dette dokumentet, men bruker det som bakgrunn for å forberede seg. Rapportene inneholder sjelden så mye mer enn det en korrespondent plukker opp via lekkasjer og briefinger, og viser på sin måte at Norge er et utenforland. De norske journalistene har også tilgang til bakgrunnsbriefinger ved den svenske EU-delegasjonen, som har en åpen dør-politikk overfor sin EUuvillige fetter i vest. I tillegg har Kommisjonen briefinger. En rekke andre institusjoner presenterer sine håp og ønsker før toppmøtet. Det gjelder særlig de ordinære toppmøtene. I Brussel finnes det ulike nivå av bakgrunns- og off the record-briefinger. Før hvert EU-toppmøte har Rådet en forhåndsbriefing på såkalte bakgrunnsnivå. Der går de gjennom det man forventer blir gangen i møtet, og antyder hva som blir konklusjonene. I disse gjennomgangene, som foregår dagen før selve toppmøtet, får journalistene mulighet til å stille spørsmål. Men man kan ikke sitere navngitte personer, kun «senior EU officials». I tillegg foregår selvsagt mye én-til-én mellom enkeltjournalister og ulike kilder i Rådet og ved de nasjonale delegasjonene. Det rapporteres heftig i internasjonale medier før toppmøtene. Utkast til slutterklæring er som regel lekket til mange. Det er også lang praksis for at journalister deler opplysninger fra hverandres nasjonale briefinger i Brussel. I ulik grad er disse åpne for andre lands journalister. Det meste av det som skal skje på toppmøtet er dermed kjent på forhånd. De beste toppmøtene, sett fra politikernes ståsted, er de udramatiske. Det vil si: EU-toppene ender opp med å slutte seg til ferdigtygde konklusjoner. For journalistene er det motsatt – overraskelse betyr dramatikk. EU har en tradisjon for å være journalistvennlig akkurat på det området.
EM i politikk Toppmøtet eller alle ministermøter i EU er på sett og vis et «europamesterskap i politisk innflytelse». På toppmøtene voteres det sjelden. Der diskuterer en seg frem til konsensus. Ett unntak var sommeren 2014. Den britiske statsminister David Cameron viste ingen kompromissvilje da statsministeren i Luxembourg, 22
105610 GRMAT EU-kontrollen 150101.indd 22
31.08.15 12.36