Innholdsoversikt Forord 11
INTRODUKSJON Kapittel 1. Introduksjon: Hva er etikk for beslutningstakere? 15
DEL I ETIKK FOR BESLUTNINGSTAKERE 25 Kapittel 2. Hva er etikk? 27 Kapittel 3. Etiske teorier for arbeids- og næringslivet 55 Kapittel 4. Etisk navigasjon i arbeids- og næringslivet 93
DEL II VIRKSOMHETERS SAMFUNNSANSVAR 111 Kapittel 5. Virksomheters legitimitet og ansvar 113 Kapittel 6. Bærekraftige virksomheter 126 Kapittel 7. Interessentteorien: Hvem svarer virksomheten for? 143 Kapittel 8. Bedrifters samfunnsansvar 166 Kapittel 9. Samfunnsansvarlige investeringer 201
DEL III ETIKK, SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT I PRAKSIS 225 Kapittel 10. Verktøykasse for etikk, samfunnsansvar og bærekraft 227 Kapittel 11. Implementering av etikk, samfunnsansvar og bærekraft 254
Referanser 281 Personregister 295 Stikkordregister 297
5
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 5
17/06/2019 13:18
Innhold Forord 11
INTRODUKSJON Kapittel 1. Introduksjon: Hva er etikk for beslutningstakere? 15 1.1 1.2 1.3 1.4
Bokens grunnidé 15 Hvorfor etikk, samfunnsansvar og bærekraft? 17 Økonomiske og etiske premisser for beslutninger 18 Oppsummering og bokens videre oppbygning 23
Fjer title
3.4 La oss snakke om det – diskursetikk for samfunns-, arbeids- og næringslivet 81 3.5 Det som binder oss sammen – samfunnskontraktsteori for virksomheter 86 3.6 Oppsummering og avsluttende bemerkninger 90
Kapittel 4. Etisk navigasjon i arbeidsog næringslivet 93 4.1 Profesjoner, samfunnsoppdrag og tillit 93 4.2 Etiske dilemmaer i arbeidslivet 99 4.3 Kasuistikk og reflektiv likevekt 104 4.4 Oppsummering 109
DEL I ETIKK FOR BESLUTNINGSTAKERE 25
DEL II VIRKSOMHETERS SAMFUNNSANSVAR 111
Kapittel 2. Hva er etikk? 27
Kapittel 5. Virksomheters legitimitet og ansvar 113
2.1 Hva er etikk og moral? 27 2.2 Er etikken relativ eller absolutt? 29 2.3 Etikk, rasjonalitet og egeninteresse 35 2.4 Hva er etiske prinsipper? 38 2.5 Prinsippet om respekt for autonomi 40 2.6 Velgjørenhetsprinsippet 43 2.7 Prinsippet om å ikke skade 46 2.8 Rettferdighetsprinsippet 49 2.9 Oppsummering 54
Kapittel 3. Etiske teorier for arbeidsog næringslivet 55 3.1
Målet helliger middelet? Konsekvensetikk for arbeids- og næringslivet 55 3.2 Interessenter som mål i seg selv – pliktetikk for arbeids- og næringslivet 62 3.3 Det gode livet – dygdsetikk for arbeidsog næringslivet 72
Res
5.1
Virksomheters legitimitet – et institusjonelt perspektiv 113 5.2 Hva er virksomheters ansvar? 117 5.3 Oppsummering 125
Kapittel 6. Bærekraftige virksomheter 126 6.1
Bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål 126 6.2 Er bærekraftig vekst mulig? 128 6.3 Bærekraftige virksomheter 133 6.4 Den triple bunnlinjen 134 6.5 Oppsummering 142
Kapittel 7. Interessentteorien: Hvem svarer virksomheten for? 143 7.1 7.2
Hva er interessentteorien? 144 Hvem er virksomhetens interessenter? 145
7
0000 Innledende.indd 7
13/08/2019 08:08
7.3 Nivå I: Virksomhetens ansatte 148 7.4 Nivå II: Direkte berørte 153 7.5 Nivå III: Indirekte berørte 156 7.6 Nivå IV: Virksomhetens globale ansvar 159 7.7 En strategisk eller etisk teori? 162 7.8 Oppsummering 165
Kapittel 8. Bedrifters samfunnsansvar 166 8.1
Har bedrifter et samfunnsansvar utover egen lønnsomhet? 167 8.2 Å skape felles verdier 174 8.3 Den psykopatiske bedriften 177 8.4 Internalisering av eksternaliteter 183 8.5 Bedrifters samfunnsansvar i en globalisert økonomi 187 8.6 Bedrifters samfunnsansvar i USA og i Europa 192 8.7 Bedrifters samfunnsansvar i den norske konteksten 195 8.8 Oppsummering 199
Kapittel 9. Samfunnsansvarlige investeringer 201 9.1 Etikk og investeringer 201 9.2 Bakgrunn og utbredelse – fra USA til Norge 203 9.3 Filtrering 206 9.4 Aktivt eierskap og aksjonæraktivisme 210 9.5 Samfunnsinvesteringer 212 9.6 Er samfunnsansvarlige investeringer lønnsomme? 213 9.7 Hvorfor samfunnsansvarlige investeringer? 216 9.8 Oljefondets investeringer – vårt ansvar? 218 9.9 Oppsummering 223
DEL III ETIKK, SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT I PRAKSIS 225 Kapittel 10. Verktøykasse for etikk, samfunnsansvar og bærekraft 227 10.1 Virksomhetenes frivillige handlings repertoar for etikk og samfunnsansvar 227 10.2 Etiske retningslinjer 229 10.3 Standarder uten tredjepartsverifikasjon 235 10.4 Tredjepartsverifikasjon. Revisjon og sertifisering 242 10.5 Merkeordninger 245 10.6 Åpenhet og hemmelighold 248 10.7 Mellom frivillighet og lov 251 10.8 Oppsummering 252
Kapittel 11. Implementering av etikk, samfunnsansvar og bærekraft 254 11.1 Etiske beslutningsmodeller 254 11.2 Visjoner, mål og målhierarki 259 11.3 Hva kan forklare etisk beslutningstaking? 261 11.4 Implementeringsmodell for samfunnsansvar og bærekraft 266 11.5 Oppsummering 277
Referanser 281 Personregister 295 Stikkordregister 297
8
0000 Innledende.indd 8
13/08/2019 08:08
Figuroversikt Figur 1.1. Figur 3.1. Figur 6.1. Figur 6.2. Figur 6.3. Figur 6.4. Figur 6.5. Figur 7.1. Figur 7.2. Figur 8.1. Figur 8.2. Figur 10.1. Figur 11.1. Figur 11.2. Figur 11.3. Figur 11.4. Figur 11.5. Figur 11.6.
Virksomheter mellom sol og skygge – positive og negative virkninger Den gylne middelvei FNs bærekraftsmål De 17 bærekraftsmålene posisjonert slik at biosfæren er grunnlaget, mens samfunn og økonomi fremstår som integrerte deler av biosfæren Planetens tåleevne Den triple bunnlinjen Økonomi som middel, ikke mål i seg selv Interessentkart Makt, legitimitet, viktighet CSR-triangelet Carrolls CSR-pyramide Kjerneområder for virksomheter i ISO 26000 Cranes og Mattens modell for etisk beslutningstaking Idealtypisk fasemodell for beslutningstaking Navigasjonshjulet Eksempel på målhierarki Crane og Mattens rammeverk for å forstå etisk beslutningstaking Samfunnsansvarsprosessen. Initial og syklisk del
21 77 128 131 132 135 137 146 147 167 172 245 255 256 258 260 261 277
9
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 9
17/06/2019 13:18
ninbid.:
Tabelloversikt Tabell 1.1. Typologi for samfunnsansvarets mulige omfang 23 Tabell 5.1. Scotts tre søyler for institusjoner og hvilke premisser i omgivelsene som legger føringer for virksomheter 115 Tabell 10.1. Virksomhetenes frivillige handlingsrepertoar for ESAB 228 Tabell 10.2. Etiske retningslinjer i norske bedrifter og yrkesorganisasjoner 231 Tabell 10.3. Oversikt over kleskjedenes policy når det gjelder åpenhet 249
10
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 10
17/06/2019 13:18
Forord Dette er andre utgave av en bok som første gang kom ut i 2015. Denne nye utgaven er særlig inspirert av at FN har vedtatt 17 bærekraftsmål. Det har gitt en ny global agenda for virksomheters etikk, samfunnsansvar og bærekraft, og vi har oppdatert boken for å få frem dette. Boken er også inspirert av den brede enigheten i fagmiljøene for økonomisk-administrativ utdanning i Norge om at alle studenter skal ha obligatorisk og omfattende opplæring innen dette kunnskapsområdet. Denne boken skiller seg ut fra andre bøker om samme tema gjennom et bredt tilfang av faglige perspektiver. Forfatterne har faglig bakgrunn fra filosofi og samfunnsvitenskap og bruker perspektiver fra disse fagtradisjonene til å belyse bokens nøkkeltema fra ulike vinkler. På denne måten ønsker vi å tydeliggjøre at institusjonelle og kulturelle faktorer har en avgjørende innvirkning på forståelsen av både hva som er virksomheters samfunnsansvar, og hva beslutningstakere innen virksomheten står ansvarlige for. For eksempel legger den angloamerikanske tradisjonen stor vekt på individuelt ansvar og frivillighet, mens den nordiske modellen i større grad baserer seg på at viktige samfunnsoppgaver primært er et offentlig ansvar eller et ansvar der partene i arbeidslivet er sentrale aktører. Boken har altså vært gjennom en grundig revisjon og skiller seg klart fra den første utgaven. I tillegg til nødvendige oppdateringer har vi fornyet og forenklet bokens struktur. Vi vil i den forbindelse takke de to forfatterne som bidro til den første utgaven, Thomas Laudal og Norunn Kosberg. Norunn Kosberg har ikke bidratt aktivt til denne utgaven, men kan fortsatt regnes som en bidragsyter da noen av kapitlene i denne boken er videreutviklet fra deler av Carson og Kosbergs bøker om etikk og samfunnsansvar fra 2003 (Etisk Forretning) og 2009 (Etikk – Teori og Praksis). I denne utgaven av boken har Carson og Skauge samforfattet kapitlene 1, 4, 5, 7, 10 og 11. Carson er eneforfatter av kapitlene 2, 3, 6, 8 og 9. Vi vil særlig takke Idar Johannesen (HVL) og Erlend Gulbrandsen (INN) for kloke kommentarer og forslag til forbedringer. En takk til alle studenter og deres undervisere som har brukt og kommentert boken og gitt oss gode innspill underveis. 11
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 11
17/06/2019 13:18
forord
Takk til mange hjelpere i Cappelen Damm Akademisk, som har holdt ut med oss gjennom et langt skriveprosjekt. Takk til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Fondet for dansknorsk samarbeid for støtte til prosjektet. Til slutt en takk til våre respektive partnere, som har bidratt i form av innspill, gjennomlesninger og moralsk støtte. Mars 2019 Siri Granum Carson og Tom Skauge
12
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 12
17/06/2019 13:18
1
Introduksjon: Hva er etikk for beslutningstakere? Hva ønsker du å oppnå, og hvordan kan du oppnå dine målsettinger på best mulig måte? Beslutninger fattes overalt og hele tiden, av både ledere, eiere og ansatte i en organisasjon. Alle beslutningstakere i private og offentlige virksomheter står overfor valg der hensynet til måloppnåelse blir utfordret av andre hensyn. Målene kan være i strid med viktige samfunnsverdier som rettferdighet, menneskerettigheter, miljøhensyn eller andre bærekraftsmål. Også virkemidlene som beslutningstakere bruker for å nå sine mål kan være uakseptable, for eksempel hvis ønsket om økt lønnsomhet søkes oppnådd gjennom å svekke krav til gode arbeidsforhold eller miljøansvar. Denne boken er en faglig støtte og veiledning til hvordan du kan identifisere, resonnere og gjøre gode valg i etisk utfordrende situasjoner. Nøkkelbegrepene etikk, samfunnsansvar og bærekraft tematiserer på ulike måter at det å ta gode beslutninger handler om å reflektere over hvilket ansvar vi har for mennesker, dyr og omgivelser som påvirkes av våre beslutninger. Boken fungerer som en introduksjon til etikk, samfunnsansvar og bærekraft (ESAB) for økonomisk-administrative utdanninger ved norske universiteter og høyskoler. Boken er også myntet på et bredere publikum: eiere, ledere og ansatte i private, offentlige og frivillige organisasjoner. Lokalt, nasjonalt og globalt er det et stort behov for ansvarlige ledere, eiere og medarbeidere som kombinerer kunnskap med høy integritet, og denne boken tar sikte på å bidra til å bygge denne typen kompetanse.
1.1
Bokens grunnidé
Kan vi ha tillit til at beslutningstakere tar de nødvendige hensynene til dem som berøres i og utenfor virksomheten? Hvem bærer egentlig det moralske ansvaret for beslutninger som tas innenfor en virksomhet? Eiere og ledere er ofte sentrale beslutningstakere. Men viktige beslutninger blir ikke tatt bare av ledere. Også lokale beslutninger tatt av ansatte lenger ned i en organisasjon kan ha store følger. 15
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 15
17/06/2019 13:18
kapittel 1
Derfor hviler det et ansvar for å ta gode valg på alle medlemmene i en organisasjon – vi er alle beslutningstakere, selv om det naturligvis følger særlig omfattende forpliktelser med det å lede en organisasjon. En sentral diskusjon i denne boken dreier seg om hvor stort handlingsrom vi skal overlate til det enkelte menneskets gode skjønn, og hvilke handlingsnormer som bør skrives ned i lover, regelverk, etiske retningslinjer eller andre verktøy. Tilsvarende for virksomheter: Hvor går grensen, og hvor bør grensen gå mellom virksomheters frivillige innsats for miljø og sosiale forhold på den ene siden og offentlige krav i form av lovgivning og regulering på den andre siden? I boken viser vi flere eksempler på regelverk, rapportering og andre virkemidler for virksomheter som vil ta sitt samfunnsansvar på alvor. Likevel er det ingen etiske regelverk som kan erstatte moralsk dømmekraft hos enkeltmennesket, derfor er denne dømmekraften også et sentralt tema i boken. Vi vektlegger også betydningen av institusjoner og profesjoner som bærere av kunnskap om etikk og samfunnsansvar. Næringslivsetikk kobles med institusjonell teori om temaer som tillit og legitimitet, eksempelvis ved å vise at en bedrift eller en sektor som viser høy etisk standard, trenger færre eksterne institusjoner for kontroll og overvåkning. Vi skisserer sentrale institusjoner lokalt, nasjonalt og globalt som er bygget for å vise tillit og for å forvalte mistillit til beslutningstakere i privat og offentlig sektor. Et grunnleggende poeng i boken er at etiske beslutningstakere og bærekraftige og samfunnsansvarlige virksomheter avhenger av gode valg fra ansatte og ledere, så vel som av gode institusjoner som støtter opp under beslutningstakeres evne og vilje til å ta ansvar. Boken har et mangfold av kunnskapskilder. De teoretiske perspektivene og begrepene er særlig hentet fra etikk og politisk filosofi, økonomisk teori og samfunnsvitenskapens organisasjons- og profesjonsteori. Empirisk baserer boken seg på en omfattende innsamling av gode og dårlige eksempler på etikk, bærekraft og samfunnsansvar i offentlig og privat sektor. Vårt mål er å få frem tre viktige aspekter ved organisasjoners og profesjoners rolle i samfunnet: Vi vil kombinere normative, deskriptive og konstruktive perspektiver og på dette grunnlaget tematisere beslutningstakeres evne til og ansvar for å foreta gode, etiske valg. Normativt presenterer boken en rekke etiske prinsipper og teorier som vi mener bør legge føringer for menneskelig atferd og organisatorisk endring. Vi legger også vekt på å få frem deskriptive perspektiver, det vil si beskrivelser av aktørenes etiske oppfatninger og den institusjonelle forankringen, for eksempel i form av lover og regler. Til sist legger boken også vekt på en konstruktiv tilnærming: Hvordan kan vi resonnere når vi står oppe i et etisk dilemma, og hvilke verktøy kan beslutningstakere i offentlig og privat sektor ta i bruk for å styrke kapasiteten for virksomheters bærekraft og samfunnsansvar og etisk beslutningstaking? 16
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 16
17/06/2019 13:18
introduksjon: hva er etikk for beslutningstakere?
1.2
Hvorfor etikk, samfunnsansvar og bærekraft?
Finanskrisen som startet i USA i 2008, og som fikk følger for økonomien i store deler av verden med konkurser og tap av arbeidsplasser, ga spørsmål om etikk i privat og offentlig sektor ny aktualitet. Krisen oppsto blant annet som et resultat av svak regulering av finansmarkedene. Dermed fikk noen banker og andre finansaktører stor makt til å påvirke verdensøkonomien og vanlige folks arbeidsog levevilkår. Vi fikk se eksempler på grådighet utenfor alle proporsjoner, og vi fikk se tragiske utfall; mange mennesker mistet alt uten at de hadde gjort noe annet galt enn å stole på det bankene fortalte dem. Krisen førte til spørsmål om hvordan vi kan sikre at økonomisk makt forvaltes på en mer ansvarlig måte. Private virksomheter og deres eiere spiller en nøkkelrolle i samfunnet – ikke bare når det gjelder å generere økonomiske verdier, men også når det gjelder å bidra positivt eller negativt til de store sosiale og miljømessige utfordringene vi står overfor i årene som kommer. I denne boken drøftes virksomheters ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling og for å ivareta dem som berøres av virksomheten. Hvilke argumenter kan ligge til grunn for at en beslutningstaker i en virksomhet bør ta hensyn til etikk, samfunnsansvar og bærekraft? Mange mener at det på sikt alltid vil lønne seg å drive en virksomhet på en ansvarlig måte. Det er imidlertid vanskelig å påvise en uomtvistelig sammenheng mellom etikk, bærekraft og samfunnsansvar på den ene siden og økonomisk suksess på den andre. Mange undersøkelser fastslår en slik sammenheng, mens andre studier ikke finner noen sammenheng. Noe av usikkerheten skyldes at de ulike undersøkelsene ikke måler de samme faktorene. Det trenger dessuten ikke være slik at den eventuelle økonomiske gevinsten kan leses av direkte. Lønnsomheten ved at en virksomhet satser på sikkerhet og ulykkesforebygging kan eksempelvis vanskelig rapporteres i eksakte tall, men det er likevel klart at slikt arbeid kan spare bedriften for store utgifter. «Hvis du synes sikkerhet er dyrt – prøv en katastrofe», er et uttrykk som peker på at man ikke kan vite nøyaktig hvilke utgifter forebyggende sikkerhetstiltak sparer bedriften for. På samme måte kan det å ta hensyn til samfunnets forventninger og krav til bedrifters samfunnsansvar være en forsikring mot fremtidige «katastrofer» i form av tapt tillit og legitimitet. Synet på hva som er ansvarlig forretningsdrift varierer. Noen hevder at bedriftslederes eneste ansvar er å drive lønnsomt. Andre vil mene at bedriftens ansvar overfor lokalsamfunn og interessenter strekker seg mye lenger enn dette. Forskjellige kulturelle, økonomiske, politiske og sosiale kontekster legger til rette for ulike forventninger til virksomheters samfunnsansvar. 17
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 17
17/06/2019 13:18
kapittel 1
Det kan pekes på en rekke, delvis overlappende argumenter for hvorfor arbeid med samfunnsansvar gir god mening rent forretningsmessig, og hvert av disse argumentene kan anses som tilstrekkelige for å sette i gang et slikt arbeid. Det er nyttig å bruke konkrete eksempler, såkalte «business cases», for å vise på hvilken måte det er formålsrasjonelt å satse på samfunnsansvar. En del av eksemplene i denne boken er slike «business cases», altså eksempler på positive økonomiske effekter av samfunnsansvarlig forretningsdrift. Alle kan synes at det er bra dersom arbeidet med samfunnsansvar gir en økonomisk gevinst for bedriften, men det kan være stor uenighet om hvorvidt satsingen virkelig gir en slik gevinst. Det er ofte usikkerhet knyttet til analyser av den økonomiske effekten, særlig siden den antatte lønnsomheten ofte regnes på lang sikt. Det er derfor fornuftig å gjennomføre en åpen dialog om mulige fordeler og ulemper ved en samfunnsansvarlig strategi, slik at prosessen er velfundert når den først settes i gang. I bokens siste kapittel tar vi for oss noen beslutningsmodeller som kan ligge til grunn for en samfunnsansvarlig strategi.
1.3
Økonomiske og etiske premisser for beslutninger
I denne boken skiller vi mellom økonomiske og etiske premisser for beslutninger. Økonomiske premisser kan legge føringer for det den tyske økonomen, sosiologen og filosofen Max Weber kalte formålsrasjonell handling – at man velger de handlinger som er mest mulig effektive for å nå et bestemt mål. Et eksempel kan være et stort multinasjonalt selskap som velger å legge produksjonen til et land med lave lønninger og dårlige arbeidsforhold fordi det lønner seg. Et annet eksempel kan være et enkeltmenneskes beslutning om å kjøpe det rimeligste produktet for å ha mest mulig penger igjen til annet forbruk. Etiske premisser kan legge føringer for det Weber kalte verdirasjonell handling, som betyr at man tar valg med utgangspunkt i sine verdier, ikke bare ut fra hva som gir det beste resultatet. Et selskaps beslutning om å avslutte en kontrakt med en leverandør fordi den opererer med uakseptable arbeidsforhold for de ansatte, kan være et eksempel på en verdirasjonell handling. Et annet eksempel er en persons beslutning om ikke å kjøpe varer fra selskaper som ikke sikrer skikkelige arbeidsforhold for de ansatte, uavhengig av om disse kanskje leverer de beste varene til de laveste prisene. De etiske premissene kan i noen tilfeller fungere som grenser for hva et individ og en organisasjon kan foreta seg for å nå et mål: Ja, vi skal nå våre mål, men det er noen rammer vi kan og bør arbeide innenfor. I andre tilfeller henger de etiske og økonomiske premissene tett sammen, for eksempel dersom den sentrale for18
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 18
17/06/2019 13:18
introduksjon: hva er etikk for beslutningstakere?
retningsideen for produksjon og leveranser av tjenester er bærekraft eller det å bygge etiske og ansvarlige forretningsmodeller. Med utgangpunkt i skillet mellom økonomiske og etiske premisser kan vi dele ulike argumenter for en samfunnsansvarlig strategi inn i to grupper: økonomiske og etiske argumenter. Etiske argumenter er verdirasjonelle i Webers forstand og handler om at virksomheter bør ta et samfunnsansvar, uavhengig av hvorvidt dette vil hjelpe virksomheten til å nå sine målsettinger. De økonomiske argumentene for samfunnsansvar er formålsrasjonelle i Webers forstand, ved at en samfunnsansvar lig strategi velges ut fra at den skal bidra til å oppfylle en overordnet målsetting om lønnsomhet. Slike argumenter kan igjen deles inn i positive og negative argumenter. De negative argumentene fokuserer på hva som kan tapes ved ikke å ha en samfunnsansvarlig strategi, mens de positive, økonomiske argumentene fokuserer på hva som kan vinnes ved en slik strategi. Et negativt formålsrasjonelt argument sier at det kan gå bedriften ille dersom den ikke tar hensyn til etikk, samfunnsansvar og bærekraft. Det dreier seg gjerne om risikostyring. Det er en risiko forbundet med en virksomhets omdømme. Dersom en virksomhet får mye negativ oppmerksomhet, eksempelvis ved å bli knyttet til store miljøskader eller brudd på menneskerettigheter, vil den tape omdømme. Tap av omdømme vil kunne få økonomiske konsekven ser, eksempelvis ved reduserte inntekter som resultat av forbrukerboikotter, eller ved at aksjekursen faller som resultat av usikkerhet om selskapets fremtid. Risiko med tanke på omdømme vil alltid være til stede fordi omdømmet til dels avhenger av forhold som virksomheten ikke har full kontroll over. Omdømmerisikoen kan imidlertid minkes betraktelig ved at virksomheten har et bevisst forhold til spørsmål om etikk og samfunnsansvar. En slik bevissthet kan forebygge problemer ved at potensielle konflikter unngås eller forberedes, og den kan også gjøre virksomheten bedre i stand til å hanskes med de problemene som måtte oppstå. Et positivt økonomisk argument er at en samfunnsansvarlig strategi er et potensielt konkurransefortrinn og en mulig ressurs for virksomheten. For eksempel er merkevarebygging og et godt omdømme sentralt for å lykkes innen en del bransjer. For typiske merkevarebedrifter kan det være avgjørende at forbrukerne knytter positive verdier til et selskap og dets produkter. Det er god markedsføring å få folk til å forbinde ansvarlighet og gode verdier med bedriften. Dette er en måte å oppnå et konkurransefortrinn i forhold til andre virksomheter. Og det er ikke bare et tema for store, multinasjonale selskaper, men også noe mindre virksomheter i stadig større grad er bevisste på. Hvilket bilde omgivelsene har av bedriften, er viktig for dens såkalte licence to operate. Omgivelsenes tillit til virksomheten er i en del tilfeller helt avgjørende for dens evne til å overleve i sitt nærmiljø. Det bedrer evnen til å skaffe seg og beholde kontrakter, konsesjoner, bevilgninger og 19
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 19
17/06/2019 13:18
kapittel 1
generell aksept for virksomheten. Også virksomhetens evne til å tiltrekke seg og fastholde de beste arbeidstakerne øker ved en slik tillit. Et annet positivt argument er at en satsing på samfunnsansvar kan ha en effekt på virksomhetens «selvbilde». Dersom virksomheten er kjent som etisk og ansvarlig, kan dette innvirke på de ansattes trivsel, lojalitet og innsatsvilje. Arbeid med ikkeøkonomiske verdier er en måte å bygge god virksomhetskultur på. Felles verdier og kultur kan skape internt samhold i virksomheten. Innføring av en samfunnsansvarlig strategi kan dessuten være et godt internt styringsverktøy. Tradisjonelle, finansielle regnskaper fanger ikke opp samtlige av virksomhetens verdier og potensialer. Innsikt i egne, ikke-økonomiske verdier kan bringe nye forretningsmuligheter frem i lyset. Et forvaltningsselskap kan eksempelvis se nye markedsutsikter i det å tilby samfunnsansvarlige finansielle produkter. Lover og reguleringer for næringslivet er i stadig utvikling. Det kan lønne seg å være føre var når det gjelder å ta ansvar for omgivelsene. I det øyeblikket nye regler innføres, vil en virksomhet som allerede har innarbeidet standarder som er strengere enn lovverket, være i forkant av utviklingen. Bærekraftige forretningsmodeller handler om å kombinere lønnsom forretningsdrift med å bidra til å løse miljø- og samfunnsutfordringer. Vi kan si at en virksomhet som ønsker å bli mer samfunnsansvarlig eller bærekraftig, kan velge mellom to hovedstrategier, som kan kalles skyggestrategien og solstrategien (Jørgensen og Pedersen, 2013, jf. Eels og Walton, 1961). Den første, skyggestrategien, er en reaktiv strategi, det vil si at den gjerne innføres som en reaksjon på inntrykk eller press fra omgivelsene eller internt i egen organisasjon. Skyggestrategien velges av virksomheter som er opptatt av å ta ansvar for sin egen skyggeside, det vil si at de vil rydde opp i de problemene som virksomheten gir opphav til. Det kan dreie seg om å minimere utslipp, å senke bruken av skadelige kjemikalier eller å gjennomgå rutinene for hvilke underleverandører man kjøper varer fra. Det kan være flere grunner til at en virksomhet ønsker å redusere skyggen de kaster – det kan handle om at kunder, oppdragsgivere eller andre interessenter etterspør slike endringer, eller at krefter internt i organisasjonen jobber for å få til endringer. Solstrategien er en proaktiv strategi, det vil si at den innføres ut fra et ønske om å endre eller påvirke omgivelsene. Strategien går ut på at virksomheten tar tak i problemer som de ikke selv har skapt, men som de ser en mulighet til å bidra til å løse. Derfor bygger de forretningsmodeller med utgangspunkt i å kunne tilby produkter og tjenester som reduserer ulike miljø- og samfunnsproblemer. Det kan handle om å produsere miljøvennlige alternativer til etablerte produkter eller om å finne opp helt nye produkter eller tjenester. Denne typen forretningsvirksomhet kalles gjerne bærekraftig forretningsmodellinnovasjon og innebærer at samfunnsansvar eller bærekraft inngår i selve målformuleringen. 20
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 20
17/06/2019 13:18
introduksjon: hva er etikk for beslutningstakere?
En virksomhet kan fint gjøre begge deler, for eksempel ved at de rydder opp i listen over leverandører og setter krav til disse, samtidig som de lanserer en ny og miljøvennlig produktlinje.
[figu Figur 1.1. Virksomheter mellom sol og skygge – positive og negative virkninger
Positive eksternaliteter
ter Kas
s r ly
me
Negative eksternaliteter i
er m
t Kas
gge sky e r nd
Det finnes som vi har sett, mange ulike og delvis overlappende argumenter for å satse på en bærekraftig eller samfunnsansvarlig strategi. Samtidig bør en være bevisst på de mulige ulemper som kan være forbundet med en slik satsing. Å fokusere på samfunnsansvar kan innebære at man setter søkelyset på temaer som kan være følsomme for virksomheten. En virksomhet som har en samfunns ansvarlig profil, må være forberedt på å bli testet og overprøvd. Det er derfor viktig å unngå overbud og ikke love mer enn det som kan holdes. En slik profil medfører også økte forventninger fra interessentene. Troverdighet i en slik prosess krever stor grad av gjennomsiktighet. Det kan ha fordeler internt i virksomheten og i nærmiljøet, men medfører økt innsyn også for konkurrentene. Hvor stor plass etikk, samfunnsansvar og bærekraft skal få i strategiske vurderinger for en gitt virksomhet, er umulig å angi uten å kjenne den enkelte virksomheten godt. Det kan være flere grunner til at en virksomhet velger å begrense sitt samfunnsansvar. Noen av disse hensynene kan være rimelige: Ulike virksomheter 21
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 21
17/06/2019 13:18
kapittel 1
kan ha begrenset påvirkningsmulighet over sine kunder, brukere, konkurrenter eller andre interessenter i omgivelsene som de opererer i. Evnen til å påvirke interessenter i omgivelsene som kan sikre etisk handel eller etisk forsvarlige arbeidsbetingelser, kan være liten. Innflytelsessfæren for en enkel virksomhet og en beslutningstaker kan være begrenset,1 men det betyr ikke nødvendigvis at virksomheten ikke skal reagere på det de mener er etisk uforsvarlig atferd hos sine leverandører, kunder eller andre samarbeidspartnere. En måte å systematisere de ulike hensynene på som en virksomhet må balansere, er å benytte den triple bunnlinjen. Dette er en metafor for bærekraftig virksomhetsledelse, og behandles nærmere i kapittel 6. Den økonomiske bunnlinjen handler om at virksomheten skal gå med overskudd og sikre profitt til eierne; den miljømessige bunnlinjen sier at en virksomhet skal unngå miljøødeleggelser, og den samfunnsmessige bunnlinjen handler om å bidra til sosial rettferdighet innenfor og utenfor virksomheten. En annen måte å systematisere hensyn på som virksomheten må ta, tilbys av interessentteorien, som blir behandlet nærmere i kapittel 7. Denne går ut på at virksom heter har et ansvar for alle sine interessenter, det vil si alle som påvirkes av virksomhetens forsøk på måloppnåelse. Interessenter kan være på innsiden av virksomheten eller på utsiden. På innsiden finner vi eierne, som bidrar med kapital. Vi finner også ledere og andre ansatte, som bidrar med kunnskap og ekspertise. Utenfor organisasjonen finner vi kunder, klienter eller brukere som har interesser i organisasjonens service eller produkter, leverandører som bidrar med råvarer, og andre produsenter som bidrar med konkurranse. Det er også vanlig å ta med offentlige myndigheter, fagbevegelse, media og det sivile samfunnet i tilknytning til virksomheten blant interessentene. I siste instans kan man også ta med det globale samfunnet som en interessent. I tabell 1.1 nedenfor foreslår vi et enkelt skjema som illustrerer ulike syn på samfunnsansvarets omfang.2 Vi skiller mellom fem nivåer for interessentansvar organisert fra «innerst» mot «ytterst»: Nivå 0 En snever prioritering av økonomisk lønnsomhet til inntekt for eierne av virksomheten. Nivå 1 Ansvar for ansattes lønns- og arbeidsforhold. Nivå 2 Ansvar for direkte berørte: kunder, brukere, klienter og leverandører. Nivå 3 Ansvar for indirekte berørte: myndigheter, media, frivillige organisasjoner, aktivister. Nivå 4 Globalt ansvar. 1 2
Urs Gasser (2011) har brukt begrepet innflytelsessfære – «sphere of influence» – om dette. Jf. kapittel 7.
22
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 22
17/06/2019 13:18
introduksjon: hva er etikk for beslutningstakere?
Vi har valgt å gradere samfunnsansvaret med kategoriene snever, begrenset, utvidet og global. I senere kapitler drøfter vi disse elementene i større detalj. Nivå
Samfunnsansvar
Snever
Begrenset
Utvidet
Global
0
Profitt
x
x
x
x
1
Ansatte
x
x
x
2
Direkte berørte: kunder, brukere, klienter og leverandører
x
x
3
Indirekte berørte: myndigheter, media, frivillige organisasjoner og aktivister
x
x
4
Globalt ansvar
Tabell 1.1. Typologi for samfunnsansvarets mulige omfang
x
En utfordring for virksomheter som frivillig forsøker å ta et utvidet samfunnsansvar, er at de risikerer å bli utkonkurrert i et globalt marked. Dette kan skje gjennom den onde sirkelen som har blitt kalt et «kappløp mot bunnen» («race to the bottom»), og som viser til en situasjon der noen virksomheter systematisk kutter lønninger og arbeidsvilkår og flytter produksjonen til de regionene eller landene der lønningene er lavest og arbeiderne har de svakeste rettighetene.3 En annen utfordring er det såkalte «blindpassasjerproblemet», som går ut på at dersom mange virksomheter tar et frivillig samfunnsansvar, åpner dette for at noen kan se bort fra slike hensyn og øke sin inntjening på de «godes» bekostning (Baumol, 1952), noe som utfordrer tanken om at samfunnsansvar lønner seg. Ulike former for offentlig regulering og sanksjonering er standardløsningene på slike problemer, men som vi skal ta for oss i denne boken, er effektiv regulering og sanksjonering vanskeliggjort i en globalisert økonomi.
1.4
Oppsummering og bokens videre oppbygning
I dette introduksjonskapittelet har vi lansert en rekke begreper og skillelinjer som blir sentrale videre i boken: Begrepene samfunnsansvar og bærekraft, skillet mellom etiske og økonomiske premisser for handling, den triple bunnlinjen og de ulike nivåene av interessenter som virksomheter må ta hensyn til. Videre er boken delt inn i tre deler:
3
Begrepet ble først brukt i 1977 for å argumentere for at miljøvennlig atferd fra amerikanske virksomheter forutsatte statlig regulering, jf. Ravesz, 1992.
23
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 23
17/06/2019 13:18
kapittel 1
Del I (kapittel 2–4) er en innføring i næringslivsetikk, som baserer seg på sentrale teorier fra filosofisk etikk. Kapittel 2 handler om hva etikk og etiske prinsipper er, med vekt på etikk for samfunns-, yrkes- og næringslivet. Kapittel 3 går gjennom noen sentrale etiske teorier med vekt på hvordan disse er relevante for arbeids- og næringslivet. Kapittel 4 handler om etisk utfordrende situasjoner og dilemmaer og hvordan vi kan håndtere slike situasjoner i arbeids- og næringslivet. Del II (kapittel 5–9) tar for seg både private og offentlige virksomheters samfunnsansvar og bærekraft. Kapittel 5 handler om virksomheters rolle i samfunnet, virksomheters behov for sosial legitimitet og spørsmålet om virksomheter kan sies å være ansvarlig for noe. Kapittel 6 handler om bærekraft, med utgangspunkt i bærekraftige virksomheter og begrepet om den triple bunnlinjen. Kapittel 7 handler om interessentteorien, som går ut på at avgjørelser i en virksomhet skal tas på grunnlag av et samlet hensyn til alle dem som berøres av virksomheten. Kapittel 8 tematiserer private bedrifters samfunnsansvar innen ulike kulturelle og økonomiske kontekster, med utgangspunkt i globaliseringen av økonomien som gir opphav til nye forventninger og krav til bedriftene. Kapittel 9 omhandler samfunnsansvarlige og bærekraftige investeringer, der etiske, sosiale eller miljømessige vurderinger legges til grunn for investeringene. Del III (kapittel 10 og 11) handler om etikk, samfunnsansvar og bærekraft i praksis. Kapittel 10 går gjennom en del verktøy som virksomheter kan ta i bruk for å bedre sin etiske standard og kapasitet for samfunnsansvar og bærekraft. Det siste kapittelet tar utgangspunkt i etiske beslutningsmodeller og skisserer en modell for implementering av samfunnsansvar og bærekraft i virksomheter. De første to delene av boken tematiserer altså ansvar på henholdsvis det individuelle og det kollektive planet: Del I handler om beslutningstakeres etiske ansvar knyttet til den rollen de spiller i arbeidslivet og særlig i næringslivet, mens del II fokuserer på virksomheters samfunnsansvar knyttet til den rollen de spiller i samfunnet. Den tredje delen er et forsøk på å sette teoriene og begrepene inn i en mer praktisk sammenheng. Studiespørsmål a. Forklar skillet mellom etiske og økonomiske premisser for beslutninger. b. Under hvilke betingelser er det rimelig å forvente at en virksomhet iverksetter det mest omfattende samfunnsansvaret – det globale? c. Forklar skillet mellom normative, deskriptive og konstruktive perspektiver på organisasjoners rolle i samfunnet.
24
100942 GRMAT Etikk for beslutningstakere 190201.indb 24
17/06/2019 13:18