En lystig lidenskap

Økonomi som fag

«Hvis du har en grønn ballong, så kanskje biene tror at du er del av treet, og så legger de ikke merke til deg. Skjønner du det, Kristoffer Robin?»

«Ja, det skjønner jeg,» sa Kristoffer Robin. «Hvis jeg har en blå ballong,» sa Ole Brumm, «så vil biene tro at jeg er litt av himmelen, og så legger de ikke merke til meg. Nå spørs det bare: Hva er det beste?»

Ordet økonomi kommer fra de greske ordene oikos, som betyr hus, og nomos, som betyr lære. Faget er altså læren om husstell. De som har prøvd å stelle hus, vet at det ikke er lett. Det er alltid mer som burde gjøres enn det er tid, penger og humør til, så uansett hva du holder på med, tvinges du ustanselig til å stille spørsmålet: Hva er alternativet?

Er det å støvsuge under sengen viktigere enn å ta en velfortjent siesta på sofaen? Er du virkelig villig til å droppe en hyggelig kveld på byen for å få råd til nok en kjøkkendings som du ikke kommer til å bruke?

Er det mer fornuftig å prøve seg på en ny middagsrett enn å beholde det gode humøret?

Det er slike spørsmål, i både lite og stort format, økonomifaget handler om. Skal den siste milliarden på statsbudsjettet brukes til skattelettelser for dem med lav inntekt, eller er det mer fornuftig å bruke den på et ekstra kontorbygg for regjeringsapparatet? Bør Rema satse på å vokse ved å etablere seg enda flere steder, eller er det lettere å skaffe flere kunder i de butikkene kjeden allerede har, ved hjelp av hyppigere kampanjer og større vareutvalg? Bør du, som nybakt student, bruke tiden til å fordype deg i lærebøkene, eller er det et bedre alternativ å følge alle forelesninger og på den måten innta faget i ferdig fordøyd form?

Når alternativtenkning er nødvendig, er det fordi vi har knapphet på tid og alt annet vi trenger hvis vi skal klare å skaffe oss et brukbart utkomme, gjøre en god jobb, ha tid til familie og venner, utfolde oss i sport og andre fritidsaktiviteter og i tillegg kanskje engasjere oss i nabolag, ideelle organisasjoner eller politisk virksomhet – eller rett og slett ha tid til å ta en pust i bakken og flate ut på sofaen med en god bok eller en dårlig serie.

Skal vi tro gresk mytologi, er det knapphet på ressurser som skiller oss fra gudene. Ifølge sagafortelleren Hesiod, som levde omtrent samtidig med Homer, rundt 700 år før vår tidsregning, skal knapphet ha vært del av straffen sjefsguden Zevs ila menneskeheten etter at titansønnen Prometeus hadde stjålet ilden fra gudene og delt den med oss. Vi skal komme tilbake til Prometeus og hans tyveri mot slutten av boken, men vi kan allerede nå ta med oss at vi som er økonomer, i så fall står i takknemlighetsgjeld til ham, for uten knapphet på ressurser ville vi ha vært arbeidsledige.

Den tradisjonelle definisjonen av økonomi som fag er altså at det er læren om forvaltning av knappe ressurser, og det viktigste redskapet økonomer har hatt for å forvalte ressurser på en god måte, er alltid å tenke i alternativer.

Det er slike spørsmål, i både lite og stort format, økonomifaget handler om. Skal den siste milliarden på statsbudsjettet brukes til skattelettelser for dem med lav inntekt, eller er det mer fornuftig å bruke den på et ekstra kontorbygg for regjeringsapparatet? Bør Rema satse på å vokse ved å etablere seg enda flere steder, eller er det lettere å skaffe flere kunder i de butikkene kjeden allerede har, ved hjelp av hyppigere kampanjer og større vareutvalg? Bør du, som nybakt student, bruke tiden til å fordype deg i lærebøkene, eller er det et bedre alternativ å følge alle forelesninger og på den måten innta faget i ferdig fordøyd form?

Når alternativtenkning er nødvendig, er det fordi vi har knapphet på tid og alt annet vi trenger hvis vi skal klare å skaffe oss et brukbart utkomme, gjøre en god jobb, ha tid til familie og venner, utfolde oss i sport og andre fritidsaktiviteter og i tillegg kanskje engasjere oss i nabolag, ideelle organisasjoner eller politisk virksomhet – eller rett og slett ha tid til å ta en pust i bakken og flate ut på sofaen med en god bok eller en dårlig serie.

Skal vi tro gresk mytologi, er det knapphet på ressurser som skiller oss fra gudene. Ifølge sagafortelleren Hesiod, som levde omtrent samtidig med Homer, rundt 700 år før vår tidsregning, skal knapphet ha vært del av straffen sjefsguden Zevs ila menneskeheten etter at titansønnen Prometeus hadde stjålet ilden fra gudene og delt den med oss. Vi skal komme tilbake til Prometeus og hans tyveri mot slutten av boken, men vi kan allerede nå ta med oss at vi som er økonomer, i så fall står i takknemlighetsgjeld til ham, for uten knapphet på ressurser ville vi ha vært arbeidsledige.

Den tradisjonelle definisjonen av økonomi som fag er altså at det er læren om forvaltning av knappe ressurser, og det viktigste redskapet økonomer har hatt for å forvalte ressurser på en god måte, er alltid å tenke i alternativer.

Penger er et slør

Legg merke til at ingen av eksemplene ovenfor handler om penger. Bortsett fra onkel Skrue, som bader i dem, er det ingen som har glede av penger i seg selv; de er bare et middel til å omsette det vi tjener til de varene og tjenestene vi trenger for å leve eller gleder oss over å eie. I riktig gamle dager fikk man betaling i huder og skinn, men det var litt tungvint å drasse dem med seg og bytte dem mot mat og klær, så noen fant tidlig på løsningen med å betale i gull og sølv i stedet. Det ble enda enklere da noen fant på å bruke papirsedler, og det aller enkleste er rett og slett å håpe at inntekten man venter på, er kommet inn på konto, for så å bruke mobiltelefonen til å tæppe seg gjennom livet.

Selv om det er viktig å ha penger eller andre betalingsmidler for å få økonomien til å virke, er det ikke det samfunnsøkonomi handler om. Den handler om realøkonomi: Om hvor mye vi jobber, om hvor stor kjøpekraft vi får ut av lønnen vår, og om hvordan vi fordeler denne kjøpekraften mellom ulike varer og tjenester. Om hva som bestemmer hvor mange ansatte bedrifter vil velge å ha, om hvor mye det vil være lønnsomt for dem å investere i nye maskiner og utstyr, og om hva de gjør for å fornye produktutvalget og produksjonsutstyret sitt. Om hvordan markedene mellom kjøpere og selgere av de ulike varene og tjenestene virker, og om hva som eventuelt kan gjøres fra myndighetenes side for å få dem til å virke bedre. Det er slike spørsmål faget dreier seg om, og som vi skal se nærmere på i denne boken.

Livet handler om valg

Legg merke til at beskrivelsen av hva samfunnsøkonomi er, dreier seg om valg som treffes av hver enkelt av oss, av bedriftene vi jobber i eller kjøper varer og tjenester fra, eller av storsamfunnet. Det er ikke tilfeldig at noen har kalt økonomisk teori for en valghandlingsteori. Uansett hva man kaller den, er det punktene i tilværelsen der vi foretar valg, som står sentralt. Hva vi gjør mellom beslutningspunktene, er heldigvis ikke vårt gebet.

Det er mer enn nok igjen til oss likevel. Tenker vi oss om, er antall beslutninger vi fatter i løpet av en dag, nesten ufattelig mange. Vi begynner med å bestemme når vi skal stå opp – og av og til om vi skal stå opp. Vel ute av sengen fatter vi et stort antall beslutninger – om morgenstell og om hva vi skal ha på oss. Deretter beslutter vi om vi skal spise frokost, og i så fall hva vi skal spise. Slik fortsetter det, med valg mange ganger hver time, til vi sovner igjen om kvelden.

De aller fleste av disse valgene er små og nesten uten betydning. Noen få er store og kaster lange skygger. Min kollega Alexander Cappelen pleier å begynne sine kurs på NHH med tre valg som han mener skiller seg ut, og jeg tillater meg å gjøre hans valg til mine:

1 valg mellom i dag og fremtiden

2 valg mellom sikre og usikre alternativer

3 valg mellom din egen interesse og andres ve og vel

Vi skal komme tilbake til disse tre valgene senere, men i første omgang skal vi begrense oss til enklere – eller i hvert fall mindre dramatiske – valg.

Modeller

Skal man tenke i alternativer og være i stand til å velge mellom dem, må man vite hva alternativene er, og man må ha en målestokk for å vurdere dem opp mot hverandre. Siden både handlingsalternativene og konsekvensene av dem ofte er mangefasettert og litt uoversiktlige, og siden vi kanskje ikke er helt sikre på hva vi egentlig har lyst til, er det som oftest nødvendig å forenkle. Hvis du er på sommerferie i Kragerø og skal planlegge hva du vil gjøre i morgen, må du først finne ut hvilke