Utdrag aa skrive jus til eksamen

Innhold

Forord til fjerdeutgaven. . ............................................................... 9 Forord til Å skrive jus til eksamen. . .................................................... 11 1. Innledning til Å skrive jus........................................................ 13 1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?.................................. 13 1.1.1 Hvilke egenskaper tester eksamen?......................... 14 1.1.2 Skrivetrening som metode for å lære jus. . ................. 14 1.2 Hvem henvender du deg til?. . ........................................... 15 1.3 Hvordan trene på å skrive jus?. . ......................................... 15 1.4 Hva er jus?................................................................... 17 1.5 Vis at du bruker rettskildelæren når du skriver jus.................. 20 2. Hva er godt juridisk språk?...................................................... 21 2.1 Skriv godt norsk............................................................ 21 2.2 Begreper. . .................................................................... 23 2.3 Om «jeg» og «vi» i teksten. . .............................................. 24 2.4 Klarhet og enkel språkføring.. ........................................... 25 2.4.1 Passivt eller aktivt språk – hvem er avsender?.. ........... 26 2.4.2 Entydighet....................................................... 26 2.4.3 Sett punktum.. .................................................. 27 2.4.4 Enkelt språk..................................................... 27 2.4.5 Om doble nektelser og nyanser i språket.................. 28 2.4.6 Om ironi......................................................... 29 2.4.7 Anførselstegn som bør unngås. . ............................. 29 2.5 Tekniske tips................................................................ 30 2.5.1 Overskrifter...................................................... 30 2.5.2 Problemstillinger............................................... 31 2.5.3 Avsnitt............................................................ 31 2.6 Graden av usikkerhet og rom for diskusjon.......................... 32 2.6.1 Om tvil........................................................... 32 2.7 Si alt som er nødvendig................................................... 33 2.8 Pakk opp argumentene.. .................................................. 33 2.9 Prioriter de første sidene.................................................. 34 3. Oppbygging av juridiske resonnementer i praktikumsoppgaver....... 35 3.1 Innledning................................................................... 35 5

105475 GRMAT Aa skrive jus til eksamen 150101.indd 5

19.06.15 13.43

Innhold

3.1.1 Hvilke egenskaper tester praktikumsoppgaver?.......... 35 3.1.2 Perspektivet for praktikumsoppgaver...................... 36 3.1.3 Introduksjon av hovedstruktur.............................. 36 3.2 Hovedproblemstillingen – rammen for praktikumsbesvarelser... 38 3.2.1 Hovedproblemstilling......................................... 38 3.2.2 Tvistene er utgangspunkt for hovedproblemstillingene. . .................................... 38 3.2.3 Å identifisere problemstillingene – partenes krav.. ...... 39 3.3 Rettslig grunnlag........................................................... 44 3.3.1 Faktum og partenes krav styrer hvilke rettslige grunnlag du bør ta opp.. ...................................... 44 3.3.2 Nei, nei – hva er utgangspunktet?.......................... 47 3.3.3 Rettslig utgangspunkt på ulike områder. . ................. 48 3.3.4 Hvilke rettslige grunnlag gir eksempeloppgavene oppfordring til å ta opp?...................................... 50 3.3.5 Rettslige grunnlag på ulike nivåer.. ......................... 56 3.3.6 Rettslig grunnlag som åpenbart ikke fører frem......... 56 3.4 Problemstilling.. ............................................................ 57 3.4.1 Innledning....................................................... 57 3.4.2 Hvorfor bruke problemstilling i praktikumsoppgaver?. 59 3.4.3 Åpen problemstilling.......................................... 59 3.4.4 Informative problemstillinger.. .............................. 59 3.4.5 Betingelsesløse problemstillinger. . .......................... 60 3.4.6 Klart oppfylte vilkår eller problemstillinger.. ............. 60 3.4.7 Problemstillinger på flere nivåer. . ........................... 61 3.4.8 Reformulering eller spissing av problemstilling.......... 63 3.4.9 Vurderingstemaet – temaet som drøftelsen handler om. . ..................................................... 63 3.4.10 Eksempler på problemstillinger knyttet til de gjennomgående eksempeloppgavene....................... 64 3.4.11 Oppsummering av eksemplene. . ............................ 67 3.5 Tolkningen av rettsregler................................................. 68 3.5.1 Innledning....................................................... 68 3.5.2 Knytt argumentasjonen til rettskildefaktorene........... 68 3.5.3 Fortolkning av det rettslige utgangspunktet.............. 69 3.5.4 Bruk av rettskildefaktorene i argumentasjonen.......... 70 3.5.5 Avveining eller harmonisering av rettskildefaktorer. . ... 77 3.6 Subsumsjon – oppfyller faktum vilkårene?........................... 78 3.6.1 Innledning....................................................... 78 3.6.2 Hvordan bruke faktum i drøftelsen?....................... 78 3.7 Drøftelsen: sammenhengen mellom problemstilling, tolkning og subsumsjon.................................................. 81 3.7.1 Tre typer drøftelser............................................. 81 6

105475 GRMAT Aa skrive jus til eksamen 150101.indd 6

19.06.15 13.43

Innhold

3.7.2 Balanse i drøftelsene........................................... 84 3.7.3 Si alt det som er nødvendig.................................. 85 3.7.4 Om argumentene. . ............................................. 85 3.7.5 Ordne argumentene........................................... 86 3.7.6 Om vekting av argumentene. . ............................... 86 3.8 Konklusjonen............................................................... 88 3.8.1 Svar på alle spørsmål........................................... 88 3.8.2 Utforming av konklusjonen. . ................................ 88 3.9 Subsidiære drøftelser.. ..................................................... 89 3.10 Skjematisk oppstilling av strukturen for en praktikumsoppgave. 90 3.11 Eksempler på praktikumsdrøftelser med kommentarer. . .......... 91 3.11.1 Arverettsoppgaven.. ............................................ 91 3.11.2 Kontraktsrett – kjøpsrettsoppgaven........................ 95 3.11.3 Erstatningsrettsoppgaven..................................... 101 3.11.4 Forvaltningsrettsoppgaven.. .................................. 112 3.11.5 Folkerettsoppgaven.. ........................................... 119 3.11.6 Statsforfatningsretts- og menneskerettighetsoppgaven. 130 4. Oppbygging av juridiske resonnementer i teorioppgaver................ 142 4.1 Innledning til å skrive teorioppgaver. . ................................. 142 4.1.1 Forskjellig perspektiv i teori- og praktikumsoppgaver.. 142 4.1.2 Likhet i grunnstrukturen for resonnementene........... 142 4.1.3 Tre hovedtyper teorioppgaver. . .............................. 143 4.1.4 Hvilke egenskaper skal teorioppgaver teste?.............. 143 4.2 Hvordan tilnærme seg teorioppgaver?................................. 143 4.3 Ulike typer teorioppgaver................................................ 145 4.3.1 Fortolkning av ordlyd......................................... 145 4.3.2 Om et juridisk begrep......................................... 147 4.3.3 Om vilkår eller følge........................................... 148 4.3.4 Oversiktsoppgaver.. ............................................ 149 4.3.5 Spørsmålsoppgaver. . ........................................... 150 4.3.6 Sammenligningsoppgaver.................................... 151 4.3.7 Samspillsoppgaver. . ............................................ 152 4.3.8 Drøftingsoppgaver............................................. 153 4.3.9 Rettskildeoppgaver............................................. 154 4.4 Hoveddisposisjon.......................................................... 154 4.4.1 Fortolkning av ordlyd......................................... 155 4.4.2 Juridisk begrep.................................................. 155 4.4.3 Vilkår eller følge................................................ 155 4.4.4 Oversiktsoppgaver.. ............................................ 156 4.4.5 Spørsmålsoppgaver. . ........................................... 157 4.4.6 Sammenligningsoppgaver.................................... 157 4.4.7 Drøftingsoppgave.............................................. 157 4.4.8 Samspillsoppgave............................................... 158 7

105475 GRMAT Aa skrive jus til eksamen 150101.indd 7

19.06.15 13.43

Innhold

4.5 Reelle hensyn i teorioppgaver........................................... 158 4.6 Triks til oppbygging av resonnementet i teorioppgaver............ 159 4.6.1 Om bruk av problemstillinger i teorioppgaver........... 159 4.6.2 Fremstilling av rettsreglene................................... 160 4.6.3 Bruk av eksempler i teorioppgaver. . ........................ 163 4.7 Om innledningen til en teorioppgave................................. 163 4.7.1 Generelt.......................................................... 163 4.7.2 Forklar hva oppgaven spør etter............................. 164 4.7.3 Formuler hovedproblemstillinger for besvarelsen....... 164 4.7.4 Nevn hva som faller utenfor oppgavens rammer........ 165 4.7.5 Plasser oppgaven i en større rettslig sammenheng....... 165 5. Kort om HHH-oppgaven....................................................... 166 5.1 Innledning................................................................... 166 5.2 Strukturen i HHH-oppgaven........................................... 166 5.2.1 Hva betyr HHH?. . ............................................. 166 5.2.2 Hva-delen........................................................ 166 5.2.3 Hvorfor-delen................................................... 166 5.2.4 Hvordan-delen.................................................. 167 6. Kontrollspørsmål.................................................................. 168 6.1 Hva er kontrollspørsmål?................................................. 168 6.2 Eksempler. . .................................................................. 168 6.3 Forslag til løsning.......................................................... 170 7. Å skrive jus på eksamen digitalt................................................ 172 7.1 Overgangen hjerne – papir – digital tekst............................ 172 7.2 Å forme en digital tekst................................................... 174 7.3 Teknisk skriving på pc.................................................... 175 7.4 Lagringsrutiner............................................................. 176 7.5 Kvalitetssikring............................................................. 177 7.6 Et råd om oppkjøring til å skrive jus på eksamen................... 177

8

105475 GRMAT Aa skrive jus til eksamen 150101.indd 8

19.06.15 13.43

Forord til fjerdeutgaven

Siden Å skrive jus til eksamen kom i 2000 har jeg hatt elleve kull med studenter, med mer enn 350 studenter fra Oslo, Trondheim og Tromsø, med meg til Brasil for å studere annen avdeling av jusstudiet. Å jobbe med juridisk skriving som en integrert del av studiene av de juridiske fagene har gitt meg en stadig bedre forståelse av hva som er utfordrende for deg som skal lære jus som profesjon. Dette gir meg mange nye innspill om hva du som fersk jusstudent trenger å trene på, og hvilke tips du trenger på veien mot en god eksamen i jus og det å bli jurist.

Atlas Undervisning AS, som jeg heter når jeg underviser i Brasil, bygger på at kjernen i å forstå jus er å lære seg å skrive jus. Derfor skriver de som studerer med oss, én oppgave i uken. Det blir det gode jurister av. Siden ikke alle kan bli med oss til Brasil, vil jeg bringe videre mange av de samme tipsene som vi gir der, inn i denne utgaven av boken Å skrive jus til eksamen. Denne boken er én av to i en serie hvor den andre handler om å skrive analyse- og masteroppgaver i jus og er tilpasset viderekomne studenter og de som skriver avhandlinger.

Lærestedene gjennomgår stadig nye studiereformer, ofte med nedskjæringer. Jeg ser med skrekk på at den personlige veiledningen mellom lærer og student trappes ytterligere ned. Jeg tror dette er et kritisk skritt i gal retning hvis målet er å utdanne gode jurister. Uansett eksamensform og hvor mange timer du har til rådighet, står én ting fast: Skriver du god jus, får du god karakter. Når antallet timer ved eksamensbordet reduseres, blir det enda viktigere å ha skriverutinen inne. Denne boken er et hjelpemiddel for deg til å lære å skrive jus til eksamen.

Den største endringen i denne utgaven er at jeg har skrevet mer om praktisk rettskildebruk som del av det å skrive jus, og at jeg har bygget ut det jeg skriver om juridisk språk til et eget kapittel. Begge disse aspektene er områder for det å skrive som jeg har fått en stadig bedre forståelse av at studenten sliter med – derfor behandler jeg dette mer utførlig i denne utgaven av boken. Videre har overgangen til å skrive jus på eksamen på maskin i et tekstbehandlingsprogram gjort at jeg har tatt med et nytt kapittel om digital eksamen mot slutten.

9

105475 GRMAT Aa skrive jus til eksamen 150101.indd 9

19.06.15 13.43

Forord til fjerdeutgaven

I boken finner du konkrete eksempler på hele eksamensbesvarelser.

Eksemplene må brukes med forsiktighet. Verken jeg eller de studentene som har skrevet disse eksamensbesvarelsene skriver perfekt. De er ikke maler som du kan pugge, men fungerer som eksempler på hvordan du kan bygge opp et godt rettslig resonnement.

Måten jeg har jobbet på her er at jeg har fått hele eksamensbesvarelser fra noen av mine brasilstudenter. Jeg har brukt disse som utgangspunkt for å lage gode eksempler som jeg så har kommentert i margen. Det betyr at jeg har endret på de tekstene jeg har vært så heldig å få bruke; jeg har lagt inn svakheter for å vise deg hva som ikke fungerer. Jeg kommenterer i margen for å vise deg hva som fungerer, og hvorfor. Det betyr at besvarelsene er endret, men at de også viser hvor gode studentene var til eksamen.

Jeg er en stor takk skyldig Peter Hallsteinsen som gav meg sine besvarelser på annenavdeling; takk skylder jeg også Julie Ambjørnsen og Susanne Hamre Skoglund for at jeg har fått bruke deres folkerettsbesvarelser. Takk til Kjetil Holo, Ingrid Lund og Andrea Hjorteset for at jeg har fått bruke deres erstatningsrettsoppgaver. Takk til mine hjelpelærere i Brasil 2008 Kristian Villersø Råum og Karoline Kreyberg for kvalitetssjekk på to av besvarelsene. En stor til takk til vitenskapelig assistent Alexander Rydberg Greaker ved Fridtjof Nansens Institutt som har hjulpet meg med å utvikle tipsene om å skrive jus digitalt til eksamen.

Jeg skulle gjerne ha nevnt alle studenter og hjelpelærere som har vært med til Brasil og dermed hver på sitt vis bidratt til denne utgaven av boken. Det kan jeg ikke, så dere får en fellestakk.

Den jeg vil få takke er min kjære venn og grunnlegger av Atlas Undervisning, Steve Byermoen. De to årene vi drev Atlas sammen var en glede – og det er fantastisk at vi laget virkelighet av denne idéen din i kombinasjon med min erfaring som lærer.

Også denne gang går min største takk til de av mine kjære venner som er der når presset blir for stort.

Feil og svakheter kan kun klandres meg. Når du finner én, håper jeg at du gir meg beskjed, så jeg kan rette den opp. Selv om hvordan en skal skrive god jus burde være gjenstand for diskusjon, har jeg ikke fått noen negative reaksjoner fra andre jurister i løpet av de femten årene boken har vært tilgjengelig. Jeg tar dette til inntekt for at boken treffer godt på slik de fleste jurister mener at en skriver god jus, slik at det som står her, er noe så godt som alle kan enes om.

Polhøgda, 26. mars 2015 Morten Walløe Tvedt 10

105475 GRMAT Aa skrive jus til eksamen 150101.indd 10

19.06.15 13.43

Forord til Å skrive jus til eksamen

Et skriftlig juridisk arbeid kan spaltes i de to elementene innhold og form.

Innhold refererer til gjeldende rett, det er temaet for fremstillingene i enkeltfagene eller rettskildelæren. Denne boken konsentrerer seg om formen – hvordan du kan bygge opp gode juridiske resonnementer. Mens jeg har studert jus, har jeg savnet en veiledning som setter fokus på fremstilling av juridiske resonnementer. Jeg har skrevet denne boken med det for øye at den skal bli den boken jeg gjerne skulle ha lest da jeg begynte å studere jus. […]

Professor dr.juris Erik Boe, professor dr.juris Carl August Fleischer, første­ amanuensis dr.juris Inger-Johanne Sand og dr.juris Endre Stavang (i alfabetisk rekkefølge) har lest utkast til denne boken og gitt meg gode faglige tilbakemeldinger og korreksjoner.

Cand.jur. Lena Lundgreen, stud.jur. Bjørn-Erik Berggrav, stud.jur. Solveig Fagerheim Bugge, stud.jur. Andreas Bullen og stud.jur. Cecilie Elisabeth Schjatvet har lest flere utkast til boken og gitt tilbakemeldinger med det for øye at den skal hjelpe ferske studenter til å trene opp en god fremstillingsevne. Lena og Bjørn-Erik hjalp meg dessuten med å ferdigstille eksemplene på praktikumsbesvarelser.

Stud.jur. Eyvind Sandvik og stud.jur. Birgitte Staib har lest de tre første kapitlene i boken med grunnfagsstudenters blikk og gitt tilbakemeldinger slik at den blir tilpasset til deres behov og nivå.

Alle deres tilbakemeldinger har vært uvurderlige. Takk til dere alle. Feil og svakheter er selvfølgelig mitt og ikke deres ansvar.

Takk til Institutt for offentlig og internasjonal rett som lot meg beholde min vit.ass.-plass mens jeg skrev boken.

Takk til mamma og pappa for livet og at jeg har kunnet sitte uforstyrret på hytta.

Takk også til de av mine kjære venner som alltid er til stede når presset blir for stort.

11

105475 GRMAT Aa skrive jus til eksamen 150101.indd 11

19.06.15 13.43

Forord til Å skrive jus til eksamen

Jeg setter stor pris på din tilbakemelding på innhold i og bruk av boken så vel i bejublende glede som i kompromissløs svinebanking. Til dette er e-post ­akademisk@cappelendamm.no bedre egnet enn en sen fredag i Frokost­ kjelleren.

Hvaler, 28. august 2000 Morten Walløe Tvedt

12

105475 GRMAT Aa skrive jus til eksamen 150101.indd 12

19.06.15 13.43