Utdrag aa skrive analyse og masteroppgaver i jus

Innhold

Forord. . ..................................................................................... 5 1. Å skrive analyse- og masteroppgaver i jus. . .................................. 13 1.1 Juridisk analyse og argumentasjon.. .................................... 13 1.2 Hva er jus?................................................................... 14 1.3 Opplegget for boken...................................................... 17 2. Analyse av dommer og andre juridiske tekster. . ............................ 18 2.1 Hva er juridisk analyse?................................................... 18 2.1.1 Introduksjon til analyse. . ........................................ 18 2.1.2 Hvilke egenskaper tester analyseoppgaver?.................. 18 Det som skal analyseres: Objektet for analysen. . ........... 19 Referanserammen: Det teksten skal analyseres opp mot............................................................. 19 2.2 Forstå hva oppgaven spør etter.......................................... 20 2.2.1 Oppgaveteksten................................................... 20 2.2.2 Tromsø 1. avdeling 2012 vår muntlig eksamen.. ........... 21 2.2.3 Tromsø 3. avdeling 2012 vår hjemmeeksamen............. 22 2.2.4 Bergen JUS114 vår 2008........................................ 22 2.2.5 Tromsø 1. avdeling 2008 høst semesteroppgave. . .......... 23 2.2.6 Tromsø 2. avdeling 2005 vår hjemmeeksamen............. 24 2.2.7 Tromsø 4. avdeling 2005 vår hjemmeeksamen............. 25 2.2.8 Tromsø 3. avdeling 2005 høst semesteroppgaver.. ......... 25 2.2.9 Tromsø 3. avdeling 2004 vår hjemmeeksamen............. 26 2.2.10 Tromsø 1. avdeling 2003 høst semesteroppgave. . .......... 26 2.2.11 Oslo fellesdelen 2003 vår. . ...................................... 27 2.2.12 Oslo fellesdelen 2002 høst...................................... 30 2.2.13 Oslo fellesdelen 2002 vår. . ...................................... 31 2.2.14 Oslo fellesdelen 2001 høst...................................... 33 2.2.15 Oslo fellesdelen 2001 vår. . ...................................... 34 2.2.16 Oslo fellesdelen 2000 vår. . ...................................... 35 2.2.17 Oslo fellesdelen 1999 høst...................................... 36 2.2.18 Oslo fellesdelen 1999 vår. . ...................................... 38 2.3 Analyseoppgaven i en større sammenheng.. .......................... 39 2.3.1 Analyseoppgaven i forhold til de andre oppgavetypene.... 39 2.3.2 Bakgrunnen for analyseoppgaven – analytisk evne........ 39 7

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 7

02/10/14 16:05

Innhold

2.3.3 Analysens to feller................................................. 40 2.3.4 Spesielt om domsanalyse........................................ 40 2.4 Skriv! – om å bruke en retter............................................ 41 3. Domsanalyse i et rettskildeperspektiv........................................ 43 3.1 Introduksjon................................................................ 43 3.1.1 Hvordan bestemme at referanserammen er rettskildelære?. . ................................................. 43 3.1.2 Objektet for domsanalyse i et rettskildeperspektiv. . ....... 43 3.1.3 Ulike perspektiver for analyse av rettskildebruken i dommen. . ......................................................... 44 3.2 Om «kommenter» eller «analyser» rettskildebruken................ 45 3.2.1 Referanserammen................................................. 45 Til 1: Utvelgelsen av aktuelle rettskildefaktorer.. ........... 46 Til 2: Fortolkning av hver rettskildefaktor. . ................. 47 Til 3: Avveiningen av de ulike faktorene..................... 47 3.2.2 Bruk terminologien fra rettskildelæren....................... 48 3.2.3 Spørsmål du bør stille deg selv på kladd. . .................... 49 3.2.4 Disposisjon av kommenteringsdelen. . ........................ 49 Disposisjon etter argumentasjonen i dommen.. ............ 50 Struktur etter rettskildefaktorene.............................. 51 Flere dommer...................................................... 51 3.3 Drøftelsen under «analyser» rettskildebruken........................ 52 3.3.1 Det viktige og vanskelige........................................ 52 3.3.2 En modell for veksling mellom objekt og referanseramme. . .................................................. 53 3.3.3 En besvarelse med kommentarer.. ............................. 55 3.4 «Vurder» rettskildebruken – domsanalyse i et metodeperspektiv.. .................................................... 73 3.4.1 Hva innebærer det å vurdere rettskildebruken?. . ........... 73 3.4.2 Dissensdommer................................................... 74 3.4.3 Rettsområdets særtrekk.......................................... 74 3.4.4 Plassering av vurderingsdelen. . ................................. 75 3.4.5 Eksempel på en vurderingsdel.................................. 75 3.5 Påvirkning av rettskildeprinsippene.................................... 79 3.6 Vurder rekkevidden av dommen. . ...................................... 81 3.6.1 (1) Kvaliteter ved dommen..................................... 81 3.6.2 (2) Sammenholdt med andre rettskildefaktorer............ 83 3.6.3 (3) Rekkevidden for andre rettsspørsmål. . ................... 83 3.7 Domsanalyse av internasjonal rettskildebruk........................ 84 3.7.1 Domsanalyse av folkerettslig metode i norske rettsavgjørelser.......................................... 84 Folkerettslig metode som referanseramme. . ................. 84 Referanserammen får et nivå til................................ 85 8

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 8

02/10/14 16:05

Innhold

3.7.2 Domsanalyser av internasjonale rettsavgjørelser............ 85 4. Domsanalyse i et materielt juridisk perspektiv............................. 87 4.1 Introduksjon................................................................ 87 4.1.1 Hvordan bestemme at hovedperspektivet for analysen er ­dommen i et enkeltfag........................ 87 4.1.2 Fortolkning av dommen i et materielt juridisk perspektiv........................................................... 89 4.1.3 Forholdet mellom dommen og gjeldende rett.............. 89 4.1.4 Påvirkning av gjeldende rett.................................... 90 4.1.5 Analyse av hvilken betydning en avgjørelse har hatt. . ..... 90 4.1.6 Rettspolitisk drøftelse............................................ 90 4.1.7 Oppsummering.. .................................................. 91 4.2 Fortolkning av dommen i et materielt perspektiv. . ................. 91 4.2.1 Tolkning av en dom for å benytte den som rettskildefaktor. . ................................................... 91 4.2.2 Påstandene. . ........................................................ 92 4.2.3 De rettslige argumentene i avgjørelsen og slutning fra dommer. . ............................................ 92 4.3 Forholdet mellom dommen og gjeldende rett....................... 94 4.3.1 Utgangspunktet gjeldende rett forut for dommen......... 94 4.3.2 Vurdering av om dommen er i tråd med gjeldende rett.. . 95 4.3.3 Analyse av dommens rettsskapende effekt................... 95 4.3.4 Fremgangsmåte for diskusjonene.............................. 96 4.4 Betydningen av dommen for rettstilstanden......................... 97 4.4.1 Problemstillingen................................................. 97 4.4.2 Kvaliteten på dommen. . ......................................... 98 4.4.3 For dette rettsområdet generelt.. ............................... 98 4.4.4 Dommens betydning for andre rettsspørsmål – dommens rekkevidde.......................................... 99 4.5 Analyse av hvilken betydning avgjørelsen har hatt. . ................ 99 4.6 Rettspolitisk drøftelse..................................................... 100 4.7 Domsanalyse – praktikumsperspektivet. . ............................. 101 4.8 Domsanalyse i avtaletolkningsrett...................................... 102 4.8.1 Objektet for analysen er en dom. . ............................. 102 4.8.2 «Analyser» rettens begrunnelse................................. 102 4.8.3 «Vurder» rettens begrunnelse................................... 103 4.8.4 Redegjør for rekkevidden av dommen. . ...................... 104 5. Analyser av andre rettslige tekster............................................. 105 5.1 Analyse av en avtale. . ...................................................... 105 5.1.1 Identifisering av rettsspørsmålene avtalen regulerer.. ...... 105 5.1.2 Analyse av avviket avtalen gjør fra de alminnelige reglene............................................... 106 5.1.3 Analyse av tolkningsproblemene avtalen kan reise......... 107 9

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 9

02/10/14 16:05

Innhold

5.1.4 «Due diligence-perspektivet»................................... 107 5.2 Lovforslagsanalyse. . ........................................................ 107 5.2.1 Tolkning av lovforslaget......................................... 108 5.2.2 Hvordan forslaget forholder seg til «gjeldende rett»....... 108 5.2.3 Rettspolitisk vurdering. . ......................................... 108 5.3 Traktatsanalyse. . ............................................................ 109 5.3.1 Traktatstolkningsoppgave....................................... 109 5.3.2 Tolkningsproblemer.............................................. 109 5.3.3 Traktatsendringsanalyse. . ........................................ 110 6. Skrivetips til analyseoppgaver.. ................................................. 111 6.1 Kjernen i analyseoppgaven............................................... 111 6.2 Bruk av problemstillinger................................................ 111 6.3 Overskrifter.. ................................................................ 112 6.4 Avsnitt........................................................................ 112 6.5 Sitater......................................................................... 113 6.6 Henvisninger. . .............................................................. 113 6.7 Terminologi og begreper.. ................................................ 114 6.8 Om innledning............................................................. 115 6.8.1 Hvorfor innledning?. . ............................................ 115 6.8.2 Innholdet i en innledning....................................... 115 6.8.3 Eksempel på en innledning til en domsanalyse i et metodeperspektiv.. ........................................... 117 6.9 Om tvil....................................................................... 118 6.10 Si alt det som er nødvendig.............................................. 119 6.11 Et eksamensråd............................................................. 120 7. Innledende om masteroppgaver. . .............................................. 121 7.1 En oppvisning i juridisk metode........................................ 121 7.2 Valg av tema – hva vil du med masteroppgaven?.................... 122 7.3 Typer av masteravhandlinger............................................ 123 7.4 Hvordan angripe en masteravhandling. . .............................. 125 7.5 Skriv litt hver dag – heller enn å lese deg opp først................. 125 7.6 Bruk av veileder............................................................ 126 8. Hvordan bygge opp tekst........................................................ 129 8.1 Om å forme en idé – hva er problemstillingen din?................ 129 8.2 Strukturer idéene – disposisjonen...................................... 130 8.3 Bygge opp et kapittel...................................................... 131 8.4 Bygge opp et avsnitt....................................................... 132 8.5 Bygge opp en god setning................................................ 133 8.6 Velg gode og treffende ord og uttrykk................................. 135 8.7 Om innledningen.......................................................... 136 8.8 Metodekapittel............................................................. 137 8.9 Testleser og høytlesning. . ................................................. 138 8.10 Er du en tenker eller omskriver?........................................ 139 10

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 10

02/10/14 16:05

Innhold

8.11 Konsistens og sammenheng i teksten.. .................................. 140 9. Tekniske skrivetips................................................................ 141 9.1 Én sann setning. . ........................................................... 141 9.2 Lag deg et miljø for å skrive. . ............................................ 142 9.3 Ta backup – ryddige filnavn............................................. 143 9.4 Velg et godt tekstbehandlingsprogram.. ............................... 144 9.5 Begynn å bruke malen med en gang................................... 146 9.6 Disponer ved å bruke definerte overskriftsformateringer.......... 147 9.7 Sitater og henvisninger. . .................................................. 148 9.8 Formater teksten underveis.............................................. 150 9.9 EndNote – katalog for referanser i tekst.. ............................. 151 9.10 Avslutning................................................................... 151 10. Omskrive avhandling til artikkel. . ............................................. 153 10.1 Om å publisere i vitenskapelige tidsskrift............................. 153 10.2 Utfordringer knyttet til å publisere. . ................................... 154 10.3 Praktiske tips................................................................ 155 10.4 Tilbakemelding og publisering. . ........................................ 157

11

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 11

02/10/14 16:05

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 12

02/10/14 16:05

kapit tel 1

Å skrive analyse- og masteroppgaver i jus 1.1 Juridisk analyse og argumentasjon Denne boken handler om å skrive juridiske tekster, særlig analyseoppgaver og masteravhandlinger. Den bygger på det jeg skriver om i boken Å skrive analyseoppgaver til eksamen. Denne boken er mer prinsipiell om jus som tekst.

Første utgave av analyseboken min kom forut for de elleve første årene jeg har drevet det pedagogiske alternativet til jusundervisningen ved fakultetene som Atlas Undervisning utgjør. Når vi underviser jus i Brasil, gjør vi det i en liten gruppe, med tett veiledning, og coacher studentene til å bli gode til å skrive juridiske tekster. Mer enn ti år med coaching av ivrige jusstudenter på vei mot en god eksamen har gitt meg en bedre bakgrunn for å kunne skrive om å skrive jus.

Når du starter på jusstudiet, får du høre at jus er et lesefag. Sannheten er at jus er et skrivefag. Analyseoppgavene og masteroppgavene er oppvisninger i å skrive god jus. De færreste advokatfullmektiger, stipendiater, førstekonsu­ lenter eller dommerfullmektiger opplever at det de driver med er å lese. Vi skriver imidlertid hele tiden. Også eksamen handler mer om å skrive enn å lese. Derfor har du mye igjen for å trene på å skrive. Les mindre, skriv mer!

Det er flere innfallsvinkler til å skrive om det å skrive jus. Én metode er den metodebøkene bruker når de beskriver juridisk metode. Min tilnærming her er ikke å skrive en bok om rettskildelæren i klassisk forstand. Denne boken handler om å tilnærme seg juridisk skriving og gode juridiske analyser.

Min bok handler om analysen i seg selv, om masteroppgaven, og hvordan den kan omskrives til en juridisk artikkel.

Jus har en spesiell metode. Svarene vi presenterer pretenderer å være rettslig bindende på generelt nivå. Jusen har potensial til å bli rettslig bindende i konkrete tvister. Dette skiller jusen fra alle andre samfunnsvitenskaper. Det reiser imidlertid spesielle utfordringer om å skrive i jus. Hele poenget med den skrivehandlingen du og jeg utfører når vi skriver jus er at vi beskriver noe som er normerende for samfunnet. Et sentralt grep du må ta for å bli god til

13

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 13

02/10/14 16:05

kapit tel 1

å skrive jus er å skrive i jusen istedenfor å skrive om jus. Med dette mener jeg at når du skriver jus, er det meningen at du skal la jusen gjennomsyre det du skriver. Jusen skal skinne gjennom argumentasjonen. Din tekst er bærer av det som er bindende normer i samfunnet. Oppgaven er ikke å betrakte jusen fra utsiden. Du må gjøre den juridiske tenke- og skrivemåten til din egen. Å skrive god jus er en prosess. Du må finne din egen stil. Det finnes imidlertid visse koder eller grunntrekk i det å skrive jus. Her skal jeg beskrive og diskutere hva som ligger i en god juridisk analyse, en masteravhandling og derigjennom også i en juridisk artikkel. Ikke les denne boken fra perm til perm én gang. Les i den når du jobber med det å skrive jus. Prøv deg frem. Bruk mine råd der du synes at de er gode, og velg andre løsninger når du vil det.

Masteroppgaven er det største arbeidet du skal gjennomføre i løpet av jusstudiet. Det er her du virkelig har muligheten til å vise at du har blitt jurist.

Det er en svenneprøve i det forståelsesfellesskapet og skrivefellesskapet som ligger i det å beherske profesjonen jurist.

1.2 Hva er jus?

Med spørsmålet «Hva er jus?» starter jeg alle kursene jeg holder for Atlas Undervisning. Svaret på dette spørsmålet om hva jus er, har mange fasetter og inneholder ulike dimensjoner og perspektiver. Mest banalt kan vi kanskje si at jus er en samling av rettsregler som føles som og/eller er bindende i et samfunn. Denne første forståelsen av jus forutsetter at rettsregler finnes i et samfunn uavhengig av et gitt faktum. Vi har en idé om hvilke regler som er bindende i et gitt samfunn.

Jus handler om normering. Jusen låner sin teoretiske bakgrunn fra naturrett, rettspositivisme og rettsrealistiske tradisjoner.

Jeg tenker meg at jus er en måte å løse en konflikt på. En konflikt kan søkes avklart og unngått før den oppstår, eller så må den finne sin løsning etter at den har oppstått. Jusen bidrar til løsning av konflikter både generelt på forhånd og konkret i etterhånd. Dette konfliktperspektivet løser ikke grunnlagsspørsmålet om hva som begrunner at en konflikt skal forhåndsløses på en bestemt måte. Konfliktperspektivet på jusen bidrar imidlertid til at vi bedre kan forstå rettsreglene på det enkelte området. På mange rettsområder handler jus om å regulere usikkerhet i avveining av ulike samfunnsmessige hensyn.

Samfunnet innebærer mange usikkerhetsfaktorer. Kanskje kan vi tenke oss at jusen er et middel til å redusere denne usikkerheten ved at standardspørsmål som oppstår har løsninger. I hvilken grad jus faktisk reduserer usikkerhet eller 14

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 14

02/10/14 16:05

Å skrive analyse- og masteroppgaver i jus

risiko, er et spørsmål med mange svar. Kanskje er det viktigste vi som jurister tar med oss inn i juridisk argumentasjon og analyse, at jusen i varierende grad kan avhjelpe disse utfordringene i samfunnet.

Videre ligger ulik grad av åpenhet og usikkerhet i jusen. Jeg liker å tenke meg dette som en trekant:

[Mod

Helt åpne spørsmål: Analysere konflikten og finne ut hva som er det tvilsomme (refleksjon)

Graden av åpenhet i rettskildebildet

Liten rettstvil eller usikkerhet: Finne riktig svar (kunnskap)

Mer argumentativt: Bygge opp gode resonnementer baser på rettskildefaktorene og juridisk metode (metode)

Mange spørsmål i samfunnet har sine klare juridiske svar. Og mange av disse juridiske spørsmålene er så klart besvart at borgerne ikke engang tenker over at spørsmålene er juridiske: Avtaler skal holdes, ektefeller og barn arver sine respektive, og det følger en rekke goder og plikter med et norsk statsborgerskap. For å besvare ganske sikre spørsmål handler jusen om å finne frem til den aktuelle rettskilden som svarer på spørsmålet en står overfor. Det som ofte karakteriserer sikre juridiske svar, er at det er én klar og entydig kilde som svarer på ett enkelt spørsmål.

Sikre juridiske svar kan bli mer usikre, eller åpne seg hvis rettskildebildet endres. Da dreies oppmerksomheten vekk fra det å finne én sikker kilde for å avgjøre et spørsmål. Situasjonen blir langt mer argumentativ. Her handler jusen langt mer om å etablere en troverdig rettslig argumentasjon enn å vise 15

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 15

02/10/14 16:05

kapit tel 1

til én enkelt og entydig kilde for å besvare et spørsmål. For denne typen av rettslige spørsmål blir metoden for å presentere de rettslige kildene sentral.

Jusen blir en måte å argumentere på, snarere enn en øvelse i å finne klare svar på forhåndsdefinerte spørsmål. Her er jus mer argumentasjon. Dette vil du oppleve når du skal skrive analyse- og masteroppgaver. Her er det få klare og entydige svar, og en sentral del av testen er å bygge opp en god analyse av de ulike spørsmålene og gjennomdiskutere de kildene som er aktuelle for å svare på disse spørsmålene. Domsanalyser og andre analyser blir et viktig redskap for bedre å forstå de ulike tekstenes bidrag i oppbygningen av juridisk argumentasjon. I dette perspektivet kan vi si at analyseoppgaven er en trening på den ferdighet som ligger i å forstå og forberede seg på å bygge opp god juridisk argumentasjon. Den enkelte kilde må fortolkes for å finne frem til det rettslige argumentet den er bærer av.

Endelig finnes det spørsmål i jusen som er helt åpne. For helt åpne spørsmål i retten handler juridisk tenkning om å finne frem til de reelle hensynene og reelle argumentene som kan begrunne en bestemt løsning av det aktuelle spørsmålet. Reelle hensyn er selvfølgelig også relevante for å løse spørsmål som ikke er så tvilsomme. Reelle hensyn som et selvstendig rettslig argument blir særlig fremtredende som rettskildefaktorer der det er færre eller sprikende juridiske kilder.

En fin studieteknikk er å bruke litt tid på å forstå de typiske partene som står mot hverandre på et rettsområde. De ulike partene har sine typiske interesser. I jusen er disse interessene avveid for å lage løsninger som tar hensyn til begge sider i en typisk konflikt. Innenfor noen fag er partene jevnbyrdige.

Da bygger ofte jusen på denne jevnbyrdigheten. Dette er situasjonen i kommersielle kontraktsforhold. Her overlates mye til partenes kontraktsinngåelse.

På ulike rettsområder er styrkeforholdet mellom de typiske partene forskjellig.

I forbrukersituasjonen er også utgangspunktet at begge partene fritt binder seg. Men her har lovgiver hatt som utgangspunkt at forbrukeren er den svakeste parten. Reglene er utformet slik at hensynet til svakeste part reflekteres i lovene. På andre områder som i forvaltningsloven og i strafferetten er part­ ene borgerne og staten. Staten har maktmonopol og er således den sterke parten. Dette leder til legalitetsprinsippet i forvaltningsretten og lovkravet i strafferetten. Flere rettsregler er satt til å ivareta den svakeste parten ved å gi denne rettslige mekanismer for å ivareta sin sak. Så vel de reelle hensynene som rettsreglene og måten metoden (rettskildelæren) brukes på, reflekterer styrkeforholdet mellom partene.

16

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 16

02/10/14 16:05

Å skrive analyse- og masteroppgaver i jus

Å studere jus blir da et studium av hvordan de skrevne kildene avveier disse motstridende hensynene. Typisk sett vil temaet du velger deg for en masteravhandling, være av en slik art at det finnes noen elementer av slik åpenhet i rettskildebildet. Her har en som masterstudent mulighet til å komme med verdifulle bidrag til hvordan jusen skal utvikles på et område. For å komme frem til disse områdene av større usikkerhet kreves det imidlertid at en har gått veien fra det sikre mot det argumentative og uttømt alle kilder.

Ulike spørsmål flytter seg over tid mellom disse hjørnene i trekanten. Et spørsmål som er sikkert og tilsynelatende klart, kan bli mer uklart ved at nye faktiske situasjoner oppstår. Det kan komme flere kilder til for å løse ett enkelt juridisk spørsmål. Dette kan gjøre at et hittil klart svar blir mer argumentativt.

Hvis det faller en prinsipiell dom på et område der graden av rettslig usikkerhet tidligere var stor, kan det gjøre at det usikre blir klart og tydelig. Et annet eksempel er at et ulovfestet og uklart område får en klar og tydelig ny lov.

Poenget med denne problematiseringen av åpenhet eller usikkerhet i jusen er å skape en bevissthet hos deg når du jobber mer selvstendig med analyser, og særlig med masteravhandlingen. Ved å erkjenne at det er åpenhet i juridiske svar, er det lettere å ta inn over seg at juridisk argumentasjon er et virkemiddel for å oppnå å få rett – ikke (bare) et spørsmål om å finne frem til rette forhåndsprogrammerte standardsvar.

1.3 Opplegget for boken Denne boken behandler to separate temaer: analyseoppgaver og masteravhandlinger. Kapitlene 2 til 6 omhandler analyser og er en annenutgave av boken Å skrive analyseoppgaver til eksamen som kom i 2003. Kapitlene 7 til 9 er nye og gir råd om hvordan du kan gripe an masteroppgaven. I kapittel 10 gir jeg deg praktiske råd om hvordan skrive om masteravhandlingen til en fagfellevurdert artikkel.

17

104651 GRMAT A skrive analyse- og masteroppgaver i jus 140101.indd 17

02/10/14 16:05