Innhold
Forord. . ..................................................................................... 9 Forord til 2. utgave...................................................................... 11 1.
Besvarelse av juridiske oppgaver............................................... 13 1.1 Oppgaveløsning som pedagogisk hjelpemiddel.. .................... 13 1.2 Kjennetegn ved et juridisk resonnement.............................. 14 1.3 Oppgavetyper............................................................... 16 1.4 Praktiske oppgaver......................................................... 17 1.5 Teorioppgaver. . ............................................................. 24 1.6 Generelle råd om formen (uansett oppgavetype). . .................. 27 1.7 En modell: Retstidende 2006 side 1158 – «Ambulansearbeidersaken». . ............................................. 29
2.
Oppgaver knyttet til ulike deltemaer......................................... 34 Ansettelse 2.1 Arbeidstakerbegrepet...................................................... 35 2.2 Ansatt eller selvstendig oppdragstaker................................. 35 2.3 Dokumentinnsyn.......................................................... 37 2.4 Referanser. . .................................................................. 38 2.5 Ansettelseskriterier......................................................... 38 2.6 Best kvalifisert.. ............................................................. 39 2.7 Likt kvalifisert. . ............................................................. 40 2.8 Overkvalifisert.............................................................. 41 2.9 Fortrinnsrett. . ............................................................... 42 2.10 Engasjement. . ............................................................... 42 2.11 Midlertidig ansettelse i staten.. .......................................... 42 2.12 Kontrollspørsmål om ansettelse mv.................................... 44 Diskriminering 2.13 Alder og kjønn. . ............................................................ 46 2.14 Underrepresentasjon.. ..................................................... 47 2.15 Gravid........................................................................ 47 2.16 Nedsatt funksjonsevne.................................................... 47 2.17 Pakistansk mann........................................................... 48 2.18 Kontrollspørsmål om diskriminering.................................. 50 5
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 5
21.04.15 08:17
Innhold
Arbeidsgivers styringsrett 2.19 Omplassering............................................................... 52 2.20 Omorganisering............................................................ 52 2.21 Bierverv...................................................................... 53 2.22 Lojalitetsplikt............................................................... 54 2.23 Varsling. . ..................................................................... 55 2.24 Kontrolltiltak............................................................... 56 2.25 Kontrollspørsmål om styringsrett og medbestemmelse............ 56 Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn.. .................................................................... 58 2.27 Trekk i lønn................................................................. 58 2.28 Redusert arbeidstid........................................................ 59 2.29 Overtid....................................................................... 60 2.30 Overtidsbetaling. . .......................................................... 61 2.31 Kontrollspørsmål om lønn og arbeidstid. . ............................ 62 Ferie, arbeidsmiljø og permisjon 2.32 Ferieloven.................................................................... 63 2.33 Erstatningsferie............................................................. 64 2.34 Trakassering................................................................. 65 2.35 Langvarig sykefravær...................................................... 67 2.36 Verneombud................................................................ 68 2.37 Permisjon.................................................................... 69 2.38 Svangerskapspermisjon................................................... 69 2.39 Utdanningspermisjon..................................................... 70 2.40 Kontrollspørsmål om ferie, arbeidsmiljø og permisjon............ 70 Oppsigelse og avskjed 2.41 Oppsigelse................................................................... 73 2.42 Oppsigelsesgrunn.......................................................... 74 2.43 Jobb og privatliv............................................................ 75 2.44 Oppsigelsesfrist............................................................. 76 2.45 Instruksbrudd. . ............................................................. 76 2.46 Prøvetid...................................................................... 77 2.47 Inndragelse av stilling..................................................... 79 2.48 Kommunesammenslåing................................................. 80 2.49 Avskjed....................................................................... 81 2.50 Kontrollspørsmål om oppsigelse og avskjed.......................... 82
6
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 6
21.04.15 08:17
Innhold
Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektive arbeidstvister 2.51 Virksomhetsoverdragelse – virkeområde.............................. 84 2.52 Rt. 2000 s. 2047 – «Lovisenbergsaken»............................... 85 2.53 Rt. 2000 s. 2058 – «Miljøtransportsaken». . .......................... 85 2.54 Tariffavtale. . ................................................................. 85 2.55 Uorganisert.................................................................. 86 2.56 Ulovlig streik................................................................ 87 2.57 Kontrollspørsmål om virksomhetsoverdragelse, tariffavtaler og kollektive arbeidstvister. . .............................. 87 3. Eksamensoppgaver................................................................ 90 3.1 Eksamensoppgaver og hjelpemidler.................................... 90 3.2 Eksamensoppgave videreutdanning i Personalledelse 2013....... 90 3.3 Eksamensoppgave videreutdanning i Personalledelse 2012....... 92 3.4 Eksamensoppgave videreutdanning i Personalledelse 2011....... 94 3.5 Eksamensoppgave videreutdanning i Personalledelse 2010....... 95 3.6 Eksamensoppgave videreutdanning i Personalledelse 2004....... 96 3.7 Eksamensoppgave videreutdanning i Personalledelse 2003....... 98 3.8 Eksamensoppgave videreutdanning i Personalledelse 2002....... 99 3.9 Eksamensoppgave videreutdanning i Personalledelse 2001....... 100 3.10 Eksamensoppgave bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse 2013............................................................. 101 3.11 Eksamensoppgave bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse 2012............................................................. 103 3.12 Eksamensoppgave bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse 2010............................................................. 105 3.13 Eksamensoppgave bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse 2009............................................................. 107 3.14 Eksamensoppgave bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse 2008............................................................. 110 3.15 Eksamensoppgave bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse 2007............................................................. 112 3.16 Eksamensoppgave bachelorstudiet i Offentlig styring (senere Administrasjon og ledelse) 2006.............................. 113 3.17 Løsningsforslag til eksamensoppgave for bachelorstudiet i Offentlig styring (senere Administrasjon og ledelse) 2006........ 115
7
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 7
21.04.15 08:17
Forord
Dette oppgaveheftet er ment som et hjelpemiddel for å lære arbeidsrett. Som jeg skriver om i kapittel 1, er oppgaveløsning et viktig pedagogisk hjelpemiddel, men ulike læringsformer må gå hånd i hånd: Det å lese juss er helt nødvendig for å tilegne seg nødvendig kunnskap. Boka er inndelt etter de samme temaene som boka «Styring og vern – Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner», men kan selvfølgelig brukes i tilknytning til andre teoretiske framstillinger av arbeidsrett. I del 1 gir jeg noen generelle råd om det å skrive oppgaver, og jeg kommenterer en konkret høyesterettsdom for å illustrere hvordan et juridisk resonnement skal bygges opp. Del 2 inneholder praktiske oppgaver knyttet til ulike deltemaer som ansettelse, diskriminering etc. Hvert deltema avsluttes med kontrollspørsmål. Dette er korte kunnskapsspørsmål som ikke øver opp den metodiske framgangsmåten. Del 3 inneholder eksamensoppgaver. De er dels hentet fra bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse (tidligere Offentlig styring), og dels hentet fra videreutdanningsstudier i ledelse og arbeidsrett. Eksamensoppgavene består gjerne av praktiske oppgaver med problemstillinger fra flere deltemaer, og flere inneholder også teorioppgaver. Til slutt i del 3 er et eksempel på en god besvarelse av en eksamensoppgave som inneholder både praktisk oppgave og teorioppgave. Jeg løfter fram sentrale elementer i besvarelsen ved hjelp av margkommentarer. Løsningsforslag til oppgavene ligger på bokas hjemmesider, se under www. cappelenakademisk.no. Takk til mine mangeårige og nære kolleger Gunnar Jahren og Ingun Sletnes for konstruktive innspill. 10. juni 2010 Gerd Engelsrud 9
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 9
21.04.15 08:17
kapit tel 1
Besvarelse av juridiske oppgaver
1.1 Oppgaveløsning som pedagogisk hjelpemiddel Målet for mange med å studere arbeidsrett er å tilegne seg kunnskaper om arbeidsrettslige regler og evne til å anvende disse reglene. Oppgaveskriving er i denne sammenhengen et nyttig verktøy. I arbeidet med juridiske fag er det viktig å få en forståelse av metoden/tenkemåten som ligger til grunn for dette fagområdet. Det handler om å bygge opp juridiske resonnementer. Via oppgaveskriving får du innsikt og trening i juridisk metode.
Gir innsikt i juridisk metode/tenkemåte
Kunnskaper om innholdet av reglene kan du få ved å lese lovtekster og arbeidsrettslig litteratur, følge undervisning etc. Men for å oppnå fortrolighet med stoffet må du delta aktivt selv. Når du skriver en oppgave, vil du som oftest fort merke om du har forstått temaet du skriver om.
Gir forståelse/ fortrolighet med innholdet av arbeidsrettslige regler
Oppgaveskriving er også nødvendig for å bli i stand til å bruke den innsikten og de kunnskapene du har tilegnet deg, på en oversiktlig og klar måte. Det er liten hjelp i å «kunne arbeidsrett» dersom du ikke har evne til anvende dette. Ferdighet i å skrive juridiske oppgaver krever trening. Ofte vil det å skrive samme oppgave en gang til etter at du har mottatt tilbakemelding, være en effektiv trening.
Gir trening i å formulere en juridisk tekst
Det å skrive en god besvarelse handler altså om både innhold og form. Dette er et spørsmål om faglig modenhet og en viss «teknikk» i å skrive oppgaver. Det er denne «teknikken» i å skrive oppgaver jeg i det følgende sier noe om. «Teknikken» har som mål å få fram det juridiske resonnementet.
Innhold og form
13
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 13
21.04.15 08:17
kapit tel 1
1.2 Kjennetegn ved et juridisk resonnement Rød tråd
Det viktigste med en besvarelse er å få fram resonnementet – tankegangen i det du presenterer. Leseren skal få ta del i den logiske oppbyggingen av besvarelsen. Leseren må gis anledning til å følge din tanke – skritt for skritt – og føle at det finnes en gjennomgående rød tråd. På dette punktet skiller for så vidt ikke juridisk oppgaveløsning seg nevneverdig fra oppgaveløsning i andre fag. Det spesielle med juridisk oppgaveløsning er de rammene du hele tiden må operere innenfor.
Rettslig metode
Ved løsning av rettsspørsmål er det bestemte normer for hva du kan bygge på, og hvordan du skal resonnere. Denne framgangsmåten – metoden – skiller seg fra dagliglivets overveielser ved at rettsavgjørelser bygger på et mer systematisk/metodisk grunnlag. Sentralt i det juridiske resonnementet står rettskildefaktorene. Disse faktorene er råstoffet du bygger på når du skal løse et rettsspørsmål. Typiske rettskildefaktorer som du henter momenter/ argumenter fra ved arbeidsrettslige problemstillinger, er: 1. lovtekst 2. lovforarbeider 3. forskrifter 4. rettspraksis 5. tariffavtaler 6. arbeidsavtalen 7. reglement 8. praksis og rettsoppfatninger 9. internasjonale konvensjoner og EØS-avtalen 10. reelle hensyn/vurderinger
Lovfestet og ulovfestet rett
Når du skal søke etter momenter/argumenter, begynner du øverst på listen over rettskildefaktorer. Er en problemstilling lovregulert, er dette et sentralt utgangspunkt. Er problemstillingen ikke lovregulert, vil typisk rettspraksis, tariffavtale, reelle hensyn etc. være framtredende faktorer i det vi benevner som ulovfestet rett. 14
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 14
21.04.15 08:17
Besvarelse av juridiske oppgaver
Når du skal bygge et juridisk resonnement, må du identifisere rettsspørsmålet, deretter finne fram til de aktuelle rettskildefaktorene og tolke disse (finne meningsinnholdet) i forhold til spørsmålet, og så veie dem i forhold til hverandre. Ut fra en slik metodisk framgangsmåte skal konklusjonen trekkes.
Finne de relevante rettskildefaktorene Tolke Vekte
Selv om et juridisk resonnement er preget av normer/retningslinjer, må du likevel foreta valg og avgjørelser hele tiden når du skal løse juridiske spørsmål. Dette innebærer at det snarere er snakk om å bygge opp en «løsning» ut fra vurderinger enn det er å finne en «riktig» fasitløsning.
15
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 15
21.04.15 08:17
kapit tel 1
Nærmere innføring i rettskildelære er et for omfattende tema å ta opp i denne sammenhengen. Jeg viser til undervisning og aktuell litteratur i juridiske fag.1
1.3 Oppgavetyper En juridisk oppgave kan gis både som praktisk oppgave (praktikum/case) og som teoretisk oppgave. Praktisk oppgave (praktikum/case)
Faktum Rettsregel
Teoretisk oppgave Rettsregel Virkefelt
De lege lata
I en praktisk oppgave skal du løse en konkret rettstvist / et rettsspørsmål hvor faktum er gitt. En tvist vil si at to parter er uenige om et spørsmål. Problemstillingen er eksempelvis: «Er oppsigelsen av Eva Holm gyldig?» Dette spørsmålet skal da besvares konkret, ut fra reglene om oppsigelse i arbeidsmiljøloven brukt på de faktiske opplysningene i oppgaveteksten. Dette er snakk om praktisk anvendelse av reglene – rettsreglene skal brukes på det «faktiske» tilfellet/problemet som oppgaveteksten beskriver. I en teoretisk oppgave skal rettsreglenes innhold presenteres i generell form. En teorioppgave går vanligvis ut på å framstille rettsreglene på et bestemt område, for eksempel: «Gjør rede for reglene om oppsigelse i arbeidsmiljøloven». Reglene om oppsigelse skal her systematiseres, presenteres og forklares – du skal framstille gjeldende rett. En framstilling av gjeldende rett betegnes gjerne «de lege lata». Dersom du i stedet skriver om hvordan du synes reglene burde være på et bestemt område, har du gjort en «de lege ferenda»betraktning. I praktiske oppgaver skal du alltid bare anvende gjeldende rett. I teorioppgaver er det også som regel «de lege lata»
1
Se Engelsrud, Gerd: Styring og vern kapittel 1, Cappelen Damm Akademisk 2013. Grundigere framstillinger er blant annet Boe, Erik: Innføring i juss. Tano Aschehoug 1996; Eckhoff, Torstein, Helgesen, Jan E.: Rettskildelære. Universitetsforlaget 2001; Fleischer, Carl August: Rettskilder og juridisk metode. Ad Notam Gyldendal 1998; Nygaard, Nils: Rettsgrunnlag og standpunkt. Universitetsforlaget 2004; Arnesen, Finn, Stenvik, Are: Internasjonalisering og juridisk metode. Universitetsforlaget 2009.
16
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 16
21.04.15 08:17
Besvarelse av juridiske oppgaver
det spørres om i oppgaveteksten, men den kan ha i seg at du også skal vurdere regelen du blir bedt om å framstille. Uansett oppgavetype er det viktig med en besvarelse som er oversiktlig, systematisk og logisk bygget opp. Det oppnår du vanligvis lettest ved hjelp av en gjennomarbeidet disposisjon. For mange kan det være et fint hjelpemiddel å starte med et «assosiasjonsark». Du noterer ned stikkord som oppgaveteksten gir foranledning til, hulter til bulter etter hvert som du kommer på dem. Deretter starter du selve disponeringen av stoffet. Du rydder og systematiserer tankene dine, samler stoff/argumenter som står i nær sammenheng, og krysser av på assosiasjonsarket etter hvert som stikkordene blir bearbeidet.
Disposisjon
I arbeidet med å løse en oppgave vil du av og til få nye assosiasjoner underveis i skrivingen. Før du eventuelt skriver disse «frie» assosiasjonene inn i besvarelsen, bør du trekke tråden til spørsmålsstillingen og til disposisjonen du skriver ut fra. Det er viktig å «sensurere» slike frie assosiasjoner som kan dukke opp underveis, og få dem plassert inn i helheten på riktig sted. I mange besvarelser savnes det nettopp at det har blitt «ryddet i stoffet». Mange har de fleste aktuelle tanker og argumenter med, men de blir presentert på en uoversiktlig og tilfeldig måte. Ofte vil en noe svak besvarelse kunne bli en god besvarelse bare ved hjelp av intern omredigering av besvarelsen. Rådet er med andre ord at du bruker krefter og tid på å disponere stoffet før du utformer den endelige besvarelsen. Når det gjelder måten å disponere på, vil det være behov for å skille mellom praktiske oppgaver og teorioppgaver.
Rydde i stoffet
1.4 Praktiske oppgaver Stikkordsmessig skal en praktisk oppgave bestå av – angivelse av problemstilling (rettsspørsmål) – drøftelse av problemstilling – konklusjon
17
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 17
21.04.15 08:17
kapit tel 1 Problemstilling
Tvist/uenighet
Rettsspørsmål
Det første du må klargjøre i en besvarelse av en praktisk oppgave, er problemstillingen. Ofte vil oppgaveteksten eksplisitt trekke ut flere problemstillinger i form av konkrete spørsmål, se eksempel på en slik oppgave nedenfor i del 3 punkt 3.7, oppgave 2. Andre ganger må du selv finne fram til konkrete problemstillinger ut fra oppgaveteksten, se eksempler på en slik oppgave nedenfor i del 3 punkt 3.13, oppgave 2. Du må lese oppgaveteksten med det for øye å finne ut hvilke spørsmål de involverte (partene) er uenige om. Holm hevder for eksempel at oppsigelsen som hun har mottatt av arbeidsgiver, ikke er lovlig. Det er konflikten mellom partene – det de er uenige om – som du skal finne den juridiske løsningen på. Av og til kan oppgaveteksten angi konflikten mellom partene eller hva de krever, på en lite juridisk måte. Din jobb blir da å «oversette» kravene til juridiske problemstillinger – det vil si å rettsliggjøre kravene. Det kan for eksempel stå i en oppgave at arbeidstaker blir bedt om å «gå på dagen», og at arbeidstaker angriper dette. I juridisk språkdrakt er da det rettslige spørsmålet: «Er avskjeden lovlig?» Du må skille klart mellom hva som er faktiske opplysninger, og hva som er rettsspørsmål – et skille som sjelden byr på særlige problemer. En opplysning om at «Lene Holm har fortrinnsrett til stillingen», er en faktisk opplysning som skal tas for gitt og ikke drøftes. Hvis derimot oppgaveteksten lyder «Lene Holm mener (hevder/påstår) at hun hadde fortrinnsrett til stillingen», skal nettopp dette tas opp til drøftelse, og du må ta stilling til hvorvidt fortrinnsrett er til stede.
Drøftelse
Når spørsmålsstilling/problemstilling er klargjort, starter selve drøftelsen. Drøftelsen er hoveddelen av en besvarelse. I drøftelsen skal det framgå hva du bygger din besvarelse på (hvilke rettskildefaktorer), og hvorledes du resonnerer og argumenterer. Drøftelsen skal med andre ord presentere begrunnelsen for den konklusjonen du til slutt vil trekke. Morten Walløe Tvedt sier at «drøftelsen er der jussen møter faktum».2 2 Tvedt, Morten Walløe: Å skrive jus til eksamen. Cappelen Akademisk Forlag, 3. utgave 2009 s. 91.
18
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 18
21.04.15 08:17
Besvarelse av juridiske oppgaver
Faktum i en oppgavetekst skal brukes, men det er helt unødvendig å gjengi faktum (referere hendelsesforløpet) i selve besvarelsen – leseren har hele tiden oppgaveteksten foran seg.
Ikke gjengi faktum
Innledningsvis i drøftelsen bør den eller de aktuelle rettskildefaktorene angis helt kort. Dette betegnes ofte som det rettslige grunnlaget eller hjemmelsgrunnlaget. Ofte vil problemstillingen du skal behandle, være regulert i en lovtekst eller en forskrift, noe som bør presenteres helt fra starten av. Hvis spørsmålet for eksempel er om en arbeidsgiver lovlig kan ansette en person for bare seks måneder, må aml. § 14-9 om midlertidig ansettelse inn i bildet. Drøftelsen bør starte nettopp med en henvisning til aml. § 14-9. Drøftelsen består da i å undersøke om vilkårene som aml. § 14-9 medfører, er oppfylt (basert på oppgavetekstens opplysninger).
Angi hjemmelsgrunnlag
I andre tilfeller vil problemstillingen/spørsmålet ikke direkte være regulert i verken lov eller forskrift. Da bør besvarelsen opplyse at hjemmelsgrunnlaget er ulovfestet rett (rettspraksis, tariffavtale, teori, reelle hensyn etc.) Forskjellen fra det foregående er bare at en lovtekst eller forskrift ikke er inne i bildet.
Ulovfestet rett
§-henvisning
Undertiden vil hjemmelsgrunnlaget være mer sammensatt. Flere lovtekster og/eller forskrifter kan være aktuelle, dessuten må disse ofte kombineres med andre rettskildefaktorer som tariffavtale etc. At drøftelsen bygger på ulike kilder, skal framgå av besvarelsen. I drøftelsen av en gitt problemstilling/spørsmålsstilling vil du ofte oppleve at det som det spørres om, består av flere delproblemer/ delspørsmål. Hvert delproblem må du drøfte for seg.
Delproblemer/ delspørsmål
Hvis oppgavetekstens spørsmålsstilling eksempelvis går ut på å ta stilling til hvorvidt Stine Holm kan sies opp, kan dette reise en rekke delspørsmål. Du må for eksempel undersøke hvorvidt arbeidsgiver har saklig grunn, om arbeidsgiver har overholdt drøftelsesplikten, og om formkravene til en oppsigelse er overholdt. Hvilke delspørsmål som skal drøftes, må forstås ut fra oppgaveteksten. Igjen er rettesnoren at problemstillingen knytter seg til det partene er uenige om. 19
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 19
21.04.15 08:17
kapit tel 1
Hvert delproblem må behandles og avgjøres for seg
Momenter/ argumenter
Fokusere det problematiske
Kumulative og alternative vilkår
Slike delproblemer du må ta stilling til underveis, må presenteres. Du må passe på å forklare leseren hvilket delproblem du tar opp. Delproblemet må deretter drøftes; hvor inngående er avhengig av oppgaveteksten og hvor problemfylt/ sentralt delproblemet er. Du må konkludere på delproblemet før du går over til eventuelt neste delproblem. Det er viktig at du gjør deg ferdig med ett spørsmål før du går over til neste. Underveis i en drøftelse vil du altså kanskje flere ganger bruke dette systemet med å angi/forklare problemstilling, drøfte denne og til slutt treffe en avgjørelse. En viktig del av drøftelsen vil være å presentere momenter/ argumenter som kan tale for og imot en bestemt løsning. Argumentene/momentene må være relevante – du må knytte argumentene til rettskildefaktorene. I en besvarelse er det ikke et juridisk argument dersom du skriver at du synes at Anne skal ansettes. Men det er et juridisk argument dersom du skriver at siden Anne er den av søkerne som er best kvalifisert, så skal hun ansettes ut fra Hovedtariffavtalen (KS) § 2 punkt 2.2. Argumentene må altså kunne tilbakeføres til lovtekst, rettspraksis, tariffavtale etc. eller ha karakter av synspunkter, vurderinger og lignende ut fra reelle hensyn. I noen tilfeller vil ordlyden i en lovtekst alene gi holdepunkter for hva som er relevante momenter. Et eksempel er aml. § 15-4 som angir formkrav til en oppsigelse. Drøftelsen vil da bestå i å undersøke om vilkårene som er angitt i lovteksten, er oppfylt i det konkrete tilfellet som oppgaveteksten beskriver. En viktig del av denne drøftelsen vil være å kunne skille ut problematiske vilkår fra dem som åpenbart er oppfylt. Det er det vanskelige eller tvilsomme som skal vies mest oppmerksomhet. Du må også kunne skille mellom vilkår som er kumulative, og vilkår som er alternative. Kumulative vilkår vil si at flere vilkår må være oppfylt samtidig, som for eksempel når det gjelder formkravene til en oppsigelse, slik de er beskrevet i aml. § 15-4. Alternative vilkår vil si at bare ett av flere vilkår må være oppfylt. Eksempel på en slik lovtekst er aml. § 14-9 om midlertidig ansettelse. Her angir bokstav a)–e) alternative vilkår. Midlertidig ansettelse 20
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 20
21.04.15 08:17
Besvarelse av juridiske oppgaver
er tillatt dersom ett av disse alternativene er oppfylt. Kumulative vilkår kan i mange lovtekster sees ved at lovgiver bruker ordet «og», mens ved alternative vilkår brukes ordet «eller». I andre tilfeller vil lovteksten være mer skjønnsmessig og vurderingsbestemt. Et eksempel er aml. § 15-7, som sier at en oppsigelse må være «saklig begrunnet». En drøftelse vil da måtte bestå i å argumentere pro og contra ut fra synspunkter og vurderinger som bygger på «strenghet» i lovtekstens ordlyd, tidligere dommer og avgjørelser, juridisk teori, reelle hensyn etc.
Pro/contra
Det er viktig å trekke fram både argumenter som kan tale for, og argumenter som kan tale mot, slik at du med andre ord ser spørsmålet/problemet fra flere sider. Et slikt «pro og contra»-system er typisk for det juridiske resonnementet. Formuleringer som «på den annen side» eller «imidlertid» er ofte benyttet i dommer.
[[fig s
Ofte vil du ved å lese oppgaveteksten nøye finne en del aktuelle momenter. Du skal trekke inn momenter fra faktum som kan ha
21
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 21
21.04.15 08:17
kapit tel 1
Ikke spekuler i faktum
betydning for det rettslige poenget.3 Hvis det i oppgaveteksten er framsatt argumenter for bestemte løsninger, må disse alltid tas opp og drøftes. Også andre argumenter som du i det konkrete tilfellet mener er relevante, kan tas med. Men du må ikke spekulere i faktum. Med det menes at du skal løse problemstillingen på basis av de opplysningene oppgaveteksten gir, uten å supplere, utbrodere eller diskutere faktum. Hvis for eksempel oppgaveteksten beskriver at en person ofte kommer for sent, uten ytterligere opplysninger, er det spekulering i faktum å skrive at dette trolig skyldes graviditet eller sykdom, og å la det få betydning for bedømmelsen av tilfellet. Dersom vesentlige opplysninger i oppgaveteksten savnes, kan du nevne det – men ikke på egen hånd supplere oppgaveteksten. Dette med å klargjøre faktum må ikke overdrives, for som regel er oppgaveteksten god nok i seg selv.
Sette forutsetning
Din oppgave er å løse tvisten (uenigheten) slik den blir presentert. Dersom løsningen er avhengig av en opplysning du ikke finner i oppgaveteksten, må du kort klargjøre hvilken forutsetning du legger til grunn. Problemstillingen er for eksempel hvor lang oppsigelsestid Anne har. Arbeidsgiver mener at hun er ansatt med prøvetid som gir 14 dagers frist, mens Anne mener hun etter tariffavtalen har 3 måneders oppsigelsesfrist. Din drøftelse av aktuelle rettskildefaktorer vil for eksempel synliggjøre at konklusjon er avhengig av om det er avtalt skriftlig prøvetid eller ikke. Hvis oppgaveteksten ikke inneholder den type opplysning, må du forutsette en av delene.
Veie argumenter
Til drøftelsen hører også å vurdere tyngden av de ulike argumentene som trekkes fram. Du må også si hvorfor enkelte argumenter får stor eller eventuelt utslagsgivende vekt. En forklaring kan jo ligge i hvilken rettskildefaktor du henter argumentet fra. Hvis for eksempel en høyesterettsdom «avgjør» spørsmålet, vil ikke motargumenter basert på dine vurderinger veie så mye.
3 Morten Walløe Tvedt kaller dette å flette juss og faktum – en veksling mellom det rettslige og det faktiske. Se Å skrive jus til eksamen. Cappelen Akademisk Forlag, 3. utgave 2009 s. 94.
22
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 22
21.04.15 08:17
Besvarelse av juridiske oppgaver
Hvor omfattende drøftelsen bør være, er det vanskelig å si noe generelt om. Her vil variasjonene være mange. Noen spørsmål kan besvares relativt kort og uten særlig pro–contra-argumentasjon, mens andre spørsmål krever en mye bredere drøftelse. Hvis løsningen på problemstillingen du tar opp, er meget klar, kreves det normalt kortere drøftelse enn om løsningen er mer usikker. En problemstilling som er av mer skjønnsmessig karakter, vil kreve bredere drøftelse enn et spørsmål som mer direkte er løst i lovtekst. Dette vil du lettere være i stand til å vurdere dess mer trening du har i å skrive oppgaver og dess mer kunnskap i faget du har ervervet deg.
Omfanget av drøftelsen
Når drøftelsen er unnagjort, gjenstår å formulere konklusjonen – med andre ord å svare på spørsmålet som oppgaveteksten har reist. Konklusjonen inngår alltid som en nødvendig del av en praktikumsoppgave. Du tvinges altså til å ta standpunkt uansett om du skulle være i tvil eller ikke. For så vidt kan du gjerne i besvarelsen gi uttrykk for din eventuelle tvil, men du må likevel skjære igjennom og komme med et entydig svar.
Konklusjon
Konklusjonen bør formuleres helt klart og kortfattet, gjerne i én setning. Den skal ikke inneholde argumentasjon. Hvis problemstillingen går ut på hvorvidt Stine Holm kan ansettes midlertidig, kan en konklusjon for eksempel formuleres slik: «Ut fra fore gående drøftelse vil jeg konkludere med at Stine Holm ikke kan ansettes midlertidig.» En konklusjon skal aldri overraske leseren – den foranstående drøftelsen skal jo nettopp vise og begrunne resonnementet.
Kort og entydig
Konklusjonen skal altså bare sammenfatte det resultatet du etter drøftelsen er kommet fram til. En konklusjon skal komme til slutt, etter drøftelsen. I mange besvarelser presenteres konklusjoner/svar/resultat helt innledningsvis, og deretter følger en begrunnelse. Dette er en svært uheldig oppgaveteknikk og bør unngås. Som regel fører det til at bare argumenter som taler for den konklusjonen/svaret/løsningen du kommer fram til, tas med. Hele det typiske pro–contrasystemet kan med dette falle bort.
23
105407 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 150202.indd 23
21.04.15 08:17