Universell utforming og samfunnsdeltakelse
Inger Marie Lid
Universell utforming og samfunnsdeltakelse
Et menneskerettsperspektiv
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-90435-7
2. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Omslagsfoto: Shutterstock/maloff
Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, 2026
Boken er fagfellevurdert.
Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser.
Les mer om vårt miljøarbeid ved å skanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innhold
Kapittel 7
Kapittel 8
Kapittel 9 Skole
Kapittel 10
Forord til andre utgave
I denne boken presenterer og drøfer jeg aspekter ved universell utforming i lys av likestilling, like verdig tilgjengelighet til samfunnsarenaer og medborgersk ap. Jeg bygger på egen og andres forskning. I re v isjonen som ligger til grunn for denne andre utgaven knytter jeg enda tettere an til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funk sjonsev ne (CRPD), som ble inkor porert i menneskerettsloven i 2026. Jeg har gjennom boken vektlagt samfunnsperspektivet også som retningsgivende for fagpersoner, profesjonsutøvere og tjeneste ytere, som alle har en viktig rolle for å realisere rettigheter for enkeltmennesker. Eksempelvis har både vernepleiere, ergoterapeuter, lærere og planleggere nøkkelroller når det gjelder å ut vikle og for valte et samf unn med rom for alle.
Samfunnsdeltakelse og medborgerskap er komplek se temaer, forstått slik at de er fenomener som omfatter flere nivåer. På et individuelt nivå handler det om å kunne leve som en likestilt borger i et samf unn som er tilrettelagt for en selv, som person og borger. På samf unnsnivå handler det om å tilrettelegge for mangfold og muligheter for deltakelse for ulike mennesker. Universell utforming er et virkemiddel for å fremme deltakelse og likestilling.
Den første boken jeg skrev om denne tematikken, Universell utfor ming: Verdigrunnlag, kunnskap og prak sis, ble publisert i 2013, da Norge nettopp hadde ratifisert CRPD. Denne andreutgaven av boken Universell utforming og samfunnsdeltakelse fra 2020 er gitt en ny under tittel, «Et menneskerettsperspektiv», for å gi en tydelig retning på hvordan jeg i denne boken for tolker samfunnsdeltakelse. Inkor poreringen av CRPD styrker for plik-
telsen til å gjennomføre konvensjonen. Samfunnet har endret seg i løpet av de 13 år som er gått siden første bok kom ut. Nå er universell utforming mer kjent og praktisert som en nødvendig del av arbeidet for like verdig tilgjengelighet og likestilling.
Jeg har gjort noen språklige endringer, den kansk je viktigste er å ta i bruk begrepet funk sjonshindret i stedet for funk sjonshemmet. Begrepet funk sjonshindret peker utover enkeltmennesket og mot det strukturelle nivået. Dermed er det bedre egnet til å mot virke diskriminering og fremme positive forståelser av funk sjonsnedsettelse som del av menneskelig mangfold. Begrepet peker på at mange av oss hindres i vanlig livsutfoldelse på grunn av diskriminerende barrierer, både strukturelle, materielle, sosiale og kulturelle.
Formålet med boken er å gi et faglig og tverrfaglig bidrag til å styrke implementering av universell utforming for å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse på alle samfunnsområder. Universell utforming er ikke tilstrekkelig for å oppnå like verdige muligheter til samfunnsdeltakelse og likestilling. Individuell tilrettelegging og tilpasning vil derfor som regel supplere universelle løsninger i konkrete situasjoner for å oppnå like verdig tilgjengelighet.
Min bak grunn for å skrive denne boken er flere års forskning på, og under visning om, universell utforming, medborgerskap og like verdig tilgjengelighet. Jeg vil takke alle de studentene på bachelor- og masterutdanninger som jeg har fått anledning til å under vise, veilede, samtale og reflektere sammen med. Under visningsrommet gir mulighet for å tenke gjennom temaene på nytt i samtale med studentene.
Jeg har gjennom årene diskutert tematikken med Halvor Hanisch, Rebecca Sole våg, Oddgeir Synnes, Anna Chalachanová, Anita Gjermestad, Sadeta Demic og Cecilie Midttun. Fakultet for helse vitenskap ved VID vitensk apelige høgskole skal ha takk for å ha lagt forholdene til rette for re v isjonsarbeidet. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse takkes for støtte til arbeidet med revideringen.
Jeg vil også takke den anonyme fagfellen som har lest og kommentert manuskriptet, og forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdahl.
Takk til Link Arkitektur, Statens veg vesen og Henning Larsen arkitekter for sjenerøst utlån av bilder og Kin museum för samtidskonst for bruk av fotografi av skulpturen «Slow Motion». Bildene er ikke alltid nærmere beskre vet i teksten, men tematiserer på ulike måter samfunnsdeltakelse.
Jeg takker Askild Aavitsland Lid, planlegger i Stavanger kommune, for samtaler om kommunal planlegging og bokens pedagogiske innretning.
Jeg håper boken vil finne lesere blant studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, forskere, rådsrepresentanter og fagpersoner samt funksjonshemmedes organisasjoner og interesser te samfunnsborgere i alminnelighet.
Oslo, 5. juli 2026
Inger Marie Lid
Innledning
Strategien universell utforming er uttrykk for en humanistisk dreining i forståelsen av hvordan menneskenes omgivelser utformes. Vekten legges på at bygg, uteområder, produkter, programmer og tjenester skal kunne brukes av mennesker som er ulike i alder, kjønn, kroppsstørrelse og funksjonsev ne. Innen arkitektur- og planleggingsfaget er Leonardo da Vincis Den vitruviske mann, som ble bearbeidet videre av Le Corbusier, brukt som en generell referanse til et «normalt» menneske. Figuren brukes ofe som målestokk og mal for planlagte og byggede omgivelser (Hamraie, 2017; Rasmussen, 1989). Nettopp denne abstrakte mannskroppen har fått normativ vekt og har definert forestillingen om et generelt menneske som bruker av det som utformes, planlegges og designes.
Men de fleste mennesker ser ikke ut som denne figuren. En av de tidlige illustrasjonene av målgrupper for universell utforming som ble brukt av myndighetene i Norge, var derfor det som kanskje kan kalles en reformulering av denne ikoniske arkitektur- og designfiguren. Husbanken finansier te i perioden 1997–2002 et prosjekt som skulle styrke innføringen av universell utforming innenfor utdanningene i Norge. Logoen for prosjektet viste grafisk forenklede illustrasjoner av enkeltpersoner som alle var forskjellige fra den standardiser te mannsfiguren, nemlig en mann med stokk, to personer med barn og hund, en grav id kvinne, samt en lang person og en ganske kort person (Rønne vig, 2002). Reformuleringen for tolker universell utforming som normkritisk. Strategien universell utforming utfordrer vante forestillinger om hvordan et menneske skal forstås, og hva et menneske skal kunne gjøre og være.
FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funk sjonsev ne (CRPD) ble vedtatt inkor porert i menneskerettsloven fra januar 2026. Gjennom konvensjonen er universell utforming et menneskerettsbegrep og en strategi. Menneskerettsdimensjonen er viktig fordi den betyr at samf unnet skal ta utgangspunkt i at mennesket er ulike, mangfoldige og har forskjellige behov for tilrettelegging og støttende omgivelser bredt forstått. Som strategi representerer universell utforming en sterkere vektlegging av den konkrete personen som skal bruke det som utformes. Samtidig representerer strategien også erkjennelsen at mennesker er innvevd i sosiale og materielle omgivelser. Dette er en realitet. Selv om mange i dag kan bruke mye tid på digitale flater, le ver alle på konkrete steder og i sosiale og materielle rom.
Den sosiale og materielle verden vi deler, er felles, men har aldri egentlig vært felles i betydningen tilgjengelig for alle. Segregering og ulik tilgang til for ek sempel utdanning, jobb og bolig har preget Norge, i likhet med mange andre land. Kvinner har vært segregert fra menn, syke fra friske, gamle fra unge og fattige fra rike. Utformingen av den sosiale verdenen har derfor tatt som utgangspunkt at noen skal bruke det utformede og andre skal ikke. Dette gjelder for utformingen av kollektiv transportsystem, utdanningssystem, digitale velferdstjenester, bolig bare for å nev ne noen få konkrete ek sempler. Personer med funk sjonsnedsettelse har vært, og er ofe fremdeles, forhindret fra å kunne bruke kollektiv transport, ta utdanning og velge bolig etter pris og preferanse.
Målet med å implementere strategien universell utforming på alle samfunnsområder er å mot virke diskriminering på grunnlag av funk sjonsev ne og fremme like verdige muligheter for samfunnsdeltakelse. Medborgerskap, som handler om å kunne ta del i samf unnet, har både politiske, sosiale og materielle dimensjoner. Utformingen av samfunnet, både det helt konkrete på mikronivå, for ek sempel en for tauskant, og det mer overordnede, som utforming av et utdanningssystem, tar utgangspunkt i en forståelse av hvem som skal bruke det som utformes, og til hvilke formål . Det er derfor viktig at variasjoner i funk sjonsev ne er inkludert i det begrepet mennesket som preger samfunnets demokratiske institusjoner.
Hensikten med denne boken er å utdy pe og utforske universell utforming som et tverrfaglig fagfelt. I vår tid er menneskerettigheter og like muligheter viktig både for et velfungerende demokrati og for den enkeltes livsmuligheter og handlingsrom. Imidler tid er hensynet til funk sjonshind-
rede fortsatt relativt nytt historisk sett, og er det siste diskrimineringsgrunnlaget som er tatt inn i norsk lovgiv ning og i FNs konvensjoner. Det er derfor behov for tverrfaglig kunnskap om hva dette hensynet innebærer, og hvordan det kan implementeres i prak sis. Å mot virke diskriminering på grunnlag av funk sjonsev ne kre ver tverrfaglig kunnskap og medvirkning fra borgere med ulik erfaringsbak grunn.
Første gang universell utforming ble beskre vet i en norsk offentlig publik asjon var i hefet Universell utfor ming: planleg ging og design for alle, som ble utgitt i 1997 av Statens råd for funk sjonshemmede (Aslak sen et al., 1997). Strategien for universell utforming bygger på tidligere strategier for barrierefri design (Bednar, 1977; Mace, 1985; Steinfeld & Maisel, 2012).
I dag er universell utforming en politisk og juridisk strategi nasjonalt og internasjonalt og er inkludert i både norsk lovgiv ning, CRPD, og i EUs politiske, juridiske og tekniske dokumenter.
Vi har i norsk offentlighet to for tolkninger av universell utforming. Den første er brukt i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funk sjonsev ne, ar tikkel 2:
Med «universell utforming» menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funk sjonse vne når det er behov for det. (De forente nasjoner, 2006).
FN-konvensjonen gir en faglig utdy ping av universell utforming. Konvensjonen gjelder som norsk lov og har forrang foran norsk lov ved motstrid. Jeg bruker i denne boken universell utforming i samsvar med FN-konvensjonens definisjon. I diskusjoner om konkrete saker som handler om oppfølgingen av likestillings- og diskrimineringsloven, ble den norske definisjonen brukt av nemnda fram til 2026, da CRPD ble inkor porert i menneskerettsloven. Likestillings- og diskrimineringsloven fra 2017 gir i § 17 også en definisjon på universell utforming:
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virk somhetens alminnelige funk sjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funk sjonsnedsettelse. (Likestillings- og diskrimineringsloven, 2017).
Denne definisjonen avgrenser universell utforming som en utforming av fysiske forhold og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). I FN-konvensjonens ar tikkel 2 er, som vi så, objektet for universell utforming både produkter, omgivelser, programmer og tjenester. Ordet universell forstås som allmenn og for tolkes i lys av allmenne, universelle rettigheter, altså som et menneskerettighetsbegrep. Begge definisjonene vektlegger brukbarhet. Det som utformes, skal være allment brukbart i så stor utstrekning som mulig. Så enkelt; det som utformes, skal kunne brukes på like verdige måter av ulike personer.
Sentrale begreper
Internasjonalt brukes begre pene inkluderende design (inclusive design) og design for alle (design for all), i tillegg til universell utfor ming (universal design). I Norge har det vært vanlig å bruke begre pene tilgjengelighet og brukbarhet. I denne boken blir universell utforming for tolket som en strategi og et verdibasert menneskerettsbegrep som omhandler menneskers muligheter til å leve som like verdige borgere i et demokratisk samfunn. Inkluderende design og design for alle brukes ofere innen produkt- og designfag. I boken blir disse begre pene brukt litt om hverandre, men med størst vekt på universell utforming. Begr unnelsen er både at det er dette begre pet som brukes i CRPD og i norsk lovgiv ning, men også at universell utforming i norsk kontekst rommer inkluderende utforming og utforming for alle. Språkrådet anbefalte i 1997 å benytte «utforming» som norsk oversettelse av «design». Produkt- og designfagene foretrekker ofe designbegre pet og særlig «inkluderende design» vektlegger designprosessen som en inkluderende prosess. Dette gir et viktig perspektiv på og et korrektiv til en ren teknisk forståelse av universell utforming. Denne boken vektlegger universell utforming som prosess og legger seg dermed nær opptil inkluderende design, selv om begre pet universell utforming er mest brukt.
Tilgjengelighet bet yr å ha tilgang til noe. I denne sammenhengen dreier det seg om å ha tilgang til arenaer, ressurser og tjenester, for ek sempel å ha tilgang til utdanning, kultur tilbud, helse- og velferdstjenester og kollek tiv transport. En mulighet til å kunne benytte seg av noe må byg ge på respekt for at mennesker er like verdige. Der for er det vik tig at tilgjengelighet forstås som like verdig tilgjengelighet. Tilgjengelighet kan
forstås som en bro mellom det å ha rettigheter og kunne benytte seg av sine rettigheter.
Medborgerskap omhandler sivile og politiske plikter og rettigheter og forutsetter mulighet for deltakelse, og er dermed noe mer enn politisk statsborgersk ap. Å være en medborger i et samf unn handler om å kunne leve som likestilt og kunne påvirke sine omgivelser. Utforming av politiske, sosiale, kulturelle og materielle omgivelser er en forutsetning for medborgerskap i prak sis. Å kunne påvirke sine omgivelser innebærer en mulighet til, enten direkte eller ved bistand fra andre, å kunne prege politikk og omgivelser. Medborgerskap omfatter politiske, sosiale, religiøse og kulturelle forhold.
Deltakelse omfatter både samfunnsdeltakelse og sosial deltakelse og rommer både individuelle, sosiale og arkitektoniske dimensjoner fordi deltakelse skjer ved at et menneske tar del i en sosial sammenheng på et sted. Universell utforming handler både om å styrke individers mulighet for deltakelse og å arbeide for at omgivelsene skal fremme deltakelse for alle borgerne. Dette gjelder både for områder i sentrale og rurale strøk.
Medvirkning brukes både innenfor helse- og omsorgslovgiv ningen og plan- og bygningslovgiv ningen. Demokratisk handler medvirkning om at den som er berørt av for ek sempel utforming av tjenester eller av bygg og uteområder, skal ha anledning til å medvirke i de politiske og faglige prosessene som ligger til grunn for planlegging og utforming. I noen situasjoner vil venner, familie, støttepersoner og tjeneste ytere være viktige for å støtte og muliggjøre borger- og brukermedvirkning.
Omgivelser er materielle, sosiale, digitale og kulturelle og omfatter det som omgir mennesket både i nære sammenhenger og i storsamfunnet. Interak sjonen mellom mennesker og omgivelser er dynamisk og kontekstuell, den foregår på ett sted og i én tid.
Rehabilitering og habilitering er sosial- og helsefaglige prosesser som omfatter terapi, behandling og tilrettelegging av omgivelsene, og er uttrykk for en verdsetting av variasjoner i funk sjonse v ne som en del av et rikt menneskelig mangfold. Hensikten er å oppnå muligheter for deltakelse og kunne leve gode og meningsfulle liv med funk sjonsnedsettelse. Rehabilitering og habilitering omfatter også individuelle tjenester, digitale tjenester, botilbud og tjenester som ytes av NAV og helse vesenet.
Funk sjonshindret kan brukes synonymt med funk sjonshemmet, men understreker tydeligere den strukturelle dimensjonen. Personer blir hind-
ret i å fungere fullt ut og på egne premisser av materielle og psykososiale barrierer som begrenser like verdige muligheter til deltakelse. Begrepet ble lansert i NOU 2023:13 Realisering av funk sjonshindredes rettigheter. I denne boken bruker jeg dette begrepet for å framhe ve de strukturelle aspektene ved hindre for deltakelse på like vilkår. Funk sjonshindret omfatter alle individuelle forhold, kognitive, fysiske, psykiske, sensoriske og nevrodivergens.
Begrepet ut viklingshemmet, som dekker kognitiv funk sjonsnedsettelse, er omstridt. Jeg bruker begrepet i noen sammenhenger, og bruker også personer med kog nitivt støttebehov, som er foreslått som et bedre begrep (Tveitenes & Berge, 2026).
Funksjonshemming forstås hovedsakelig som kontekstuelt og relasjonelt, som resultat av et samspill mellom person og omgivelse i konkrete kontekster.
Et funksjonshemmingsperspektiv handler om å ta utgangspunkt i at funksjonshemming er rele vant, og så forsøke å finne ut hva dette bet yr konkret. Hvis man for ek sempel skal etablere en frivillighetssentral, skal man ta for gitt at det blant både framtidige ansatte, brukere og friv illige er personer med ulike former for funk sjonsnedsettelse som det er viktig å ta hensyn til i planlegging og utforming av frivillighetssentralen. På samme måte vil en skole alltid ha ele ver, lærere og foresatte som har ulike funksjonsev ner, inkludert funk sjonsnedsettelser.
Nærmere om bokens kapitler
Boken er todelt. Den første delen omfatter kapittel 1 til 6 og gir et teoretisk og me todisk grunnlag for bokens tema og perspek tiv. I bokens andre del, fra kapittel 7 til 12, går jeg nærmere inn på konkrete temaer og fagområder som er vik tige for implementeringen av universell utforming. Alle kapitler byg ger på FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funk sjonsev ne (CRPD). Implementeringen av konvensjonen byg ger på en relasjonell forståelse av funksjonshemming, og det er behov for oppdatert kunnskap om implementeringen innenfor alle tema- og fagområder.
Bokens første kapittel gir et kort historisk bakteppe og presenterer teoretiske forståelser av funksjonshemming. Jeg argumenterer for å forankre universell utforming i en relasjonell forståelse av funksjonshemming.
I kapittel 2 redegjør jeg for de juridiske og politiske dokumentene som for plikter samfunnet til å ivareta like muligheter til samfunnsdeltakelse på sentrale samfunnsarenaer. Her presenterer jeg CRPD, likestillings- og diskrimineringsloven og plan- og bygningsloven, som alle er sentrale for denne boken. I kapittel 3 drøfer jeg etiske perspektiver, lov for tolkning og ut viklingen av et etisk og faglig skjønn. Kapittelet presenterer de viktigste etiske tradisjonene og drøfer etiske dilemmaer som kan oppstå i et faglig og praktisk arbeid med universell utforming.
I kapittel 4 setter jeg universell utforming inn i et menneskerettsperspek tiv. Her drøfer jeg også en menneskerettslig ramme for variasjoner i funk sjonsev ne, funk sjonshindring, deltakelse og universell utforming. I tillegg forankres universell utforming på et demokratisk nivå og for tolkes som en vik tig strategi for å fremme demokratiske verdier som medborgerskap og ytringsfrihet. Kapittel 5 omhandler forskning og kunnskapsut v ikling. Her vil jeg komme inn på medforskning som metode, og drøfe forskning og kunnskapsut vikling som tilnærming og tverr faglig innsats. Det siste kapittelet i denne første delen, kapittel 6, utdy per menneskelig mangfold som referanse for universell utforming. Her utforsker jeg også formuleringen «alle, i så stor utstrekning som mulig», som målgruppene for det som utformes universelt, og vurderer strategiens demokratiske potensial.
I kapittel 7 utdy per jeg deretter konkret et tverrfaglig samarbeid som inkluderer bidrag fra funk sjonshindredes rettighetsorganisasjoner. Kapittel 8 omhandler arbeidet med universell utforming innenfor samfunnsplanlegging. Kapittel 9 omhandler utdanning, inkludert høyere utdanning, og kapittel 10 drøfer universell utforming i arbeidslivet. Her vil jeg også komme inn på betydningen av en aktiv og be visst rekrutteringsstrategi for å motvirke diskriminering i rekrutteringsprosesser.
Kapittel 11 diskuterer tilgjengelighet til og organisering av individuelle tjenester og helse- og velferdstjenester. I det avsluttende kapittel 12 drøfer jeg tilgjengelighet til lokalsamfunn og kulturarv.
Gjennom boken utdy per jeg universell utforming i lys av et normativt medborgerskapsperspektiv som omfatter politisk, sosial og kulturell deltakelse og sosial rettferdighet. Lokalsamfunnet er viktig for realisering av alle dimensjoner ved medborgerskapet. Boken avsluttes derfor med en tilbake vending til lokalsamfunnet og en reflek sjon over likestilling og medborgerskap.
FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funk sjonsev ne brukes aktivt i alle kapitlene. Jeg bruker egen forskning, offentlig tilgjengelig statistikk, offentlige publikasjoner og andre åpent tilgjengelige kilder for å forankre drøfingene i konkrete ek sempler. I forbindelse med arbeidet med boken har jeg også hatt samtaler med fagpersoner, personer som har erfaring med barrierer, tilgjengelighet og universell utforming i konkrete kontekster.
Teoretiske perspektiver på funksjonshemming
FN-konvensjonen har en bred forståelse av funk sjonsnedsettelse og funksjonshemming. I ar tikkel 1, som er formålsar tikkelen, inkluderes fysiske, mentale, intellektuelle og sensoriske funk sjonsnedsettelser. Her beskrives også den relasjonelle modellen for funksjonshemming som ligger til grunn for konvensjonen. De gruppene som kanskje er mindre tydelige, er personer med autisme og nevrodivergens samt demens. Hensynet til personer som tilhører alle disse gruppene, er viktig for implementeringen av universell utforming som strategi for likestilling og inkludering allment sett.
Vi skal her se nærmere på de viktigste teoretiske forståelsesmodellene for funksjonshemming, men først gir jeg en kortfattet beskrivelse av det historiske bakteppet for dagens politikk for inkludering og likestilling.
Historisk bakteppe
Segregering mellom mennesker og grupper har både sosiale og materielle aspekter. I den vestlige verden og i Norge har kvinner, barn og personer med funk sjonsnedsettelse vært forhindret fra å delta på like vilk år i offentlige rom og på fellesarenaer. Det var derfor slik at da kvinner fikk tilgang til høyere utdanning og arbeidsliv i Norge på linje med menn, måtte det bygges institusjoner og rom for å ivareta de omsorgsoppgavene som kvinner tidligere hadde tatt ansvar for, blant annet barnehager og sykehjem. I tillegg måtte det bygges toaletter for kvinner på universiteter,
høyskoler og i offentlige bygg. Det er altså ikke noe nytt i at politiske og sosiale endringer får konsekvenser for det fysisk planlagte og utformede miljøet. Bygninger, offentlige rom og institusjoner i det norske samfunnet ble etablert i en tid da mange personer med funk sjonsnedsettelse gikk på spesialskole og de færreste fikk høyere utdanning og lønnet arbeid. De personene man så for seg at skulle bruke bygningene, rommene og de offentlige tilbudene, som kollektiv transport og utdanning, var personer som ikke brukte hjelpemidler.
Konsekvensen er blitt at en person som bruker et hjelpemiddel, for ek sempel en rullestol, i dag møter en rekke barrierer. Det samme gjelder for synshemmede, hørselshemmede og personer med kognitiv funksjonsnedsettelse. Også personer som er fremmede i en kultur, som turister og internasjonale studenter, migranter og andre minoritetsgrupper, kan opple ve samfunnsskapte barrierer uten at det nødvendig vis handler om diskriminering. Fram til 1. januar 2009 var diskriminering på grunnlag av funk sjonse v ne ikke lov regulert i Norge. Få for ventet at en person med funk sjonsnedsettelse skulle kunne leve et godt og meningsfullt liv. I første tiår av 2000-tallet ble det kjempet fram politiske endringer, både i form av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funk sjonsev ne (CRPD) og innføringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som i dag er innlemmet i likestillings- og diskrimineringsloven. Både FN-konvensjonen og likestillings- og diskrimineringsloven framhe ver universell utforming som en strategi for å oppnå like verdig tilgjengelighet til ressurser og samfunnsgoder (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepar tementet, 2017; De forente nasjoner, 2006). Mennesker hører til i sosiale sammenhenger og i konkrete omgivelser. Det er en del av vår måte å være i verden på at vi på ulike måter og i ulik grad søker tilhørighet med andre. Som kroppslige vesener trenger vi fysiske steder og rom. Utdanning, arbeidsliv, kulturliv og fritidssysler foregår på steder, enten i fri og vill natur eller i bebodde omgivelser, formgitt av mennesker.
Når steder og rom gis en form, er det med et formål . Hva skal foregå her? Hva slags sted er dette? Er det en skole, en butikk, en bygate, et hjem, en kino, en kaffebar? Hvem skal kunne oppholde seg på disse stedene? Svarene er påv irket av hvordan vi forstår mennesker, som et mangfold av konkrete enkeltmennesker.
Alle mennesker har funk sjonse v ne, altså ev ner til å fungere. Det kan være evne til å be vege seg, evne til å oppfatte omgivelsene og evne til å forstå. Det er derfor bedre å snakke om grader av funk sjonse v ne enn
å kontrastere funk sjonsnedsettelse med en tenkt person uten funk sjonsnedsettelse. Funk sjonsev nene avhenger av situasjonen og forandrer seg også gjennom livet. Funk sjonsev ne og -nedsettelse er derfor kontekstuelle og historiske begreper.
Det viktige nye poenget med universell utforming er at det som utformes, skal kunne brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger og bruk av hjelpemidler. Det ideologiske grunnlaget for universell utforming er derfor likestilling. Målet er at ingen skal møte barrierer som hindrer deltakelse. Samfunnet skal være universelt inkluderende i møte med alle mennesker. Alle mennesker er like mye verdt og skal derfor også være likestilte i samf unnet. For å nå dette målet kre ves det systematisk arbeid både når det gjelder kunnskapsformidling, holdningsarbeid og prak sis. Slik kan vi si at universell utforming er et uttrykk for at samfunnet politisk, sosialt og materielt skal tilby alle mennesker gode le vekår og mulighet til å leve som likestilte borgere sammen med andre gjennom hele livet.
Forankring i en demokratiforståelse
Det er en grunnleggende demokratisk verdi at alle skal bli respektert som like verdige borgere i samfunnet. Et rettferdig samfunn kjennetegnes av at borgerne har like rettigheter og mulighet for å delta. En viktig politisk målsetting i Norge er derfor deltakelse og likestilling for alle (Likestillings- og diskrimineringsloven, 2017). Hvordan kan dette ambisiøse målet realiseres? Av de personene og gruppene som er blitt holdt utenfor fellesarenaer, er blant annet personer med kognitiv, sensorisk, psyko-sosial, psykisk og fysisk funk sjonsnedsettelse. Også andre minoritetsgrupper, for ek sempel innen kjønnsmangfold og kulturelt mangfold, erfarer barrierer som hindrer deltakelse. Barrierene kan skyldes holdninger, materielle forhold og manglende språklig tilgjengelighet.
Strategier for inkludering er ofe motivert av erfaringer med ekskludering (Young, 2000, s. 6). Dette gjelder også for strategien universell utforming. Et bidrag til å forstå ekskludering av personer med funk sjonsnedsettelse kom i 2001 i den offentlige utredningen Fra bruker til borger (NOU 2001: 22).
Utredningen viste at diskriminering av personer med nedsatt funk sjonsevne var omfattende, gjaldt for alle samfunnsområder og skyldes både holdninger og arkitektoniske barrierer i de fysiske omgivelsene. Dessverre er det lite oppdatert statistikk som kan illustrere dagens situasjon på dette området.