Til tingsrettens teori, Baldersheim: Utdrag

Forord

Denne boka er for det aller meste identisk med avhandlinga «Til tingrettens ontologi», som vart levert ved Universitetet i Bergen til vurdering for graden philosophiae doctor. Avhandlinga vart skriven i hovudsak i ein periode som stipendiat ved Det juridiske fakultet (2009–2013), men ein vesentleg del vart til medan eg var dommarfullmektig i Bergen tingrett (2013–2016). Avhandlinga vart vurdert på ein positiv måte av professor Hilde Hauge (Universitetet i Bergen), dosent Claes Martinson (Göteborgs universitet) og professor Jens Evald (Aarhus Universitet). Disputasen fann stad i ein god tone 2. desember 2016. I ettertid er det berre gjort få endringar, og kjeldetilfang etter mai 2016 har eg i liten grad kunna innarbeida.

Fleire i fagkrinsen får takk, og nokre må nemnast. Undervegs har eg fått rettleiing frå professorane Ernst Nordtveit, Eivind Kolflaath, Bjarte Askeland og Hans Fredrik Marthinussen. Dei to sistnemnde var med heilt fram til målstreken. Professor Henry E. Smith tok imot meg under eit forskingsopphald ved Harvard Law School. Professor Asbjørn Strandbakken, seinare dekanus ved Det juridiske fakultet, var den første som leidde meg i retning forsking. Stipendiat Espen Dragstmo gav viktige tilbakemeldingar særleg i sluttfasen.Til den utvida fagkrinsen reknar eg dessutan dei gode kollegaene i Bergen tingrett, og eg ønskjer å nemna tingrettsdommar Ove Kjell Hole særskilt.

Det er vondt at faren min, Holger (1953–2014), ikkje fekk sjå dette arbeidet fullendt. Boka tileignar eg hans minne.

Oslo, mars 2017 Erlend Baldersheim

5

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 5

07.04.17 13.44

NB dy Må

Innhaldsliste

Forord. . ..................................................................................... 5 Innleiande del. . ........................................................................... 15 1. Emne og tilnærming............................................................... 17 1.1 Introduksjon................................................................. 17 1.2 Sedvanlege synsmåtar...................................................... 18 (a) «Koplingsord».......................................................... 18 (b) «Tingleg» og «obligatorisk».......................................... 19 (c) «Funksjonell» og «substansiell»..................................... 21 (d) Samanhengen mellom emna........................................ 24 1.3 Omtale av første til fjerde del. . ........................................... 25 (a) Samandrag av argumentet........................................... 25 (b) Innfallsvinkel og metode............................................. 28 (c) Utdjuping............................................................... 36 1.4 Omtale av femte del........................................................ 40 1.5 Nokre presiseringar......................................................... 43 (a) Kort innleiing.......................................................... 43 (b) Upolitisk. . ............................................................... 44 (c) Den horisontale relasjonen.......................................... 45 (d) Presisjon som fordring. . .............................................. 48 (e) Logisk positivisme?. . .................................................. 51 (f ) Avgrensing mot EMK................................................ 53 1.6 Tolv varierande poeng.. .................................................... 58 Første del. Om koplingsord...................................................... 63 2. Emne og problem.. ................................................................. 65 2.1 Arbeidsoppgåve. . ............................................................ 65 2.2 Framstillingsomgrep. . ...................................................... 66 2.3 Den dogmatiske premissen............................................... 69

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 7

07.04.17 13.44

Innhaldsliste

3. Drøfting.............................................................................. 72 3.1 Problem og argument...................................................... 72 3.2 Ein falsifikasjon. . ............................................................ 74 (a) Må rettsvilkåret spesifiserast?........................................ 74 (b) Fleire rettsvilkår oppfylte?.. .......................................... 77 (c) Fleire sett med rettsfølgjer?.......................................... 80 (d) Tidspunkt for rettsvilkår?............................................ 80 3.3 Nokre konklusjonar........................................................ 85 (a) Premissen falsifisert. . .................................................. 85 (b) Avsluttande utdjuping................................................ 87 Andre del. Logikk og «tû-tû». . ................................................... 91 4. Eit logisk argument................................................................ 93 4.1 Introduksjon til argumentet.............................................. 93 4.2 Argumentet neppe gyldig................................................. 97 4.3 Argumentet neppe haldbart.............................................. 99 4.4 Argumentet ein illusjon.. .................................................. 103 Tredje del. Omgrepet ‘tingleg rett’.............................................. 105 5. Introduksjon......................................................................... 107 5.1 Emne og arbeidsoppgåve.................................................. 107 5.2 Den tradisjonelle teorien.................................................. 108 5.3 Frå ting til interpersonalitet. . ............................................. 110 6. Interpersonell teori. . ............................................................... 113 6.1 Introduksjon om Hohfeld.. ............................................... 113 6.2 Definisjonen av tingleg rett............................................... 114 6.3 Kritikk på overflatenivået.. ................................................ 116 6.4 Kritikk på Hohfelds premissar........................................... 117 6.5 Eit mogleg motargument. . ................................................ 119 7. Subjekt, ting, rådvelde. . ........................................................... 122 7.1 Eigaren den primære....................................................... 122 7.2 Strömbergs teori. . ........................................................... 123 (a) Deskriptiv gjennomgang. . ........................................... 123 (b) Den normative situasjonen.......................................... 125 (c) Interaksjon mellom partar........................................... 126 7.3 Konklusjonar.. ............................................................... 128 (a) Til den tradisjonelle teorien......................................... 128 (b) Robinson Crusoe ikkje avgjerande. . ............................... 130 8

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 8

07.04.17 13.44

Innhaldsliste

Fjerde del. «Beføyelser overflyttes»............................................. 133 8. Ei funksjonell blindgate. . ......................................................... 135 8.1 Emne og tilnærming....................................................... 135 8.2 Problemstillinga formulert................................................ 138 8.3 Udefinert tal beføyelsar.................................................... 139 8.4 Eit tilleggsargument........................................................ 143 8.5 Konklusjon og utfordring................................................. 145

Femte del. Subjektskifte........................................................... 147 9. Subjektskifte......................................................................... 149 9.1 Innleiande oversikt.. ........................................................ 149 9.2 Utgangsposisjonen.......................................................... 151 (a) Den statiske rettssituasjonen........................................ 151 (b) Kontrast til vanleg tilnærming...................................... 153 9.3 Subjektskifte som omgrep. . ............................................... 156 9.4 Vilkår for subjektskifte. . ................................................... 158 (a) To nødvendige vilkår.. ................................................ 158 (b) Vilkåra tilstrekkelege. . ................................................ 162 9.5 Om innhald i samtykke.. .................................................. 164 (a) Ei subsumsjonsoppgåve.............................................. 164 (b) Mangel på disposisjon................................................ 165 (c) Særleg om «proforma»................................................ 168 (d) Mindre enn eigedomsrett............................................ 169 9.6 Subjektskifte og ‘krav’. . .................................................... 171 (a) ‘Krav’ ingen ingrediens............................................... 171 (b) Subjektskifte som føremål for krav.. ............................... 173 9.7 Utdjuping om lausøyre.................................................... 174 9.8 Utdjuping om fast eigedom. . ............................................. 177 (a) Vanleg tilnærming..................................................... 177 (b) Første rekonstruksjon. . ............................................... 179 (c) Andre rekonstruksjon. . ............................................... 181 (d) Avtale om tinglysingsforbod?....................................... 185 10. Subjektskifte som føremål for krav............................................. 190 10.1 Status og utgangspunkt.................................................... 190 10.2 Kompetanse: etablering. . .................................................. 191 10.3 Kompetanse: utøving.. ..................................................... 193 10.4 Utdjuping og kontrastering. . ............................................. 196 (a) Kompetansetildelinga og plikta. . ................................... 196 (b) Overføringsrettshandel?.............................................. 198 9

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 9

07.04.17 13.44

Innhaldsliste

(c) Vidare utdjuping.. ..................................................... 199 (d) Ussings innleiande teori.............................................. 200 10.5 «Betinget overdragelse».................................................... 203 (a) Innleiing og oppgåve. . ................................................ 203 (b) Deskriptiv presentasjon.............................................. 203 (c) Drøfting: læra er misvisande........................................ 205 11. «Først i tid, best i rett».. ........................................................... 209 11.1 Presisering av problemet. . ................................................. 209 11.2 Scheels løysing............................................................... 212 (a) Den yngre vert avhendar............................................. 212 (b) Reflektert i tinglysingslova. . ......................................... 214 (c) Tingleg og obligatorisk............................................... 215 (d) Eit «intrikat» problem?............................................... 216 11.3 Ei alternativ løysing.. ....................................................... 217 (a) Presentasjon av løysinga.............................................. 217 (b) Kort vurdering av løysinga. . ......................................... 219 11.4 Vilkåra for ‘konflikt’. . ...................................................... 220 11.5 Oppsummering............................................................. 223 (a) Status for drøftinga. . .................................................. 223 (b) Utdjuping: Hagerups løysing....................................... 224 11.6 Ekskurs: nemo plus......................................................... 226 12. Kjøp og sal........................................................................... 231 12.1 Emne og problemstilling.................................................. 231 12.2 Utgangspunkt: bytehandel................................................ 233 12.3 Omgrepet om kjøpekontrakt............................................. 236 (a) Arbeidsoppgåva........................................................ 236 (b) Nøyaktig framstilling................................................. 237 12.4 Oppfylling av kontrakten................................................. 241 (a) Teoretisk synspunkt................................................... 241 (b) Forankring i norsk rett............................................... 246 12.5 Kredittsalet................................................................... 247 (a) Allmenne merknader................................................. 247 (b) Uoppfylt kontant eller oppfylt kreditt?........................... 249 (c) Døme på uoppfylt kontantkjøp.................................... 250 (d) Døme på oppfylt kredittsal.......................................... 253 (e) Kva med faktisk bruk?................................................ 255 12.6 Prenumerasjonskjøpet.. .................................................... 257 (a) Allmenne merknader................................................. 257 (b) Heimel for vindikasjon?.............................................. 259 (c) Oppfylt prenumerasjon eller kontant?............................ 260

10

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 10

07.04.17 13.44

Innhaldsliste

13. Samandrag og utdjuping. . ........................................................ 263 13.1 Samandrag av femte del................................................... 263 13.2 Subsumsjon under type. . .................................................. 266 13.3 Utdjuping om «forbehold». . .............................................. 268 (a) Emne for utdjupinga.. ................................................ 268 (b) Kontantkjøp: eigedomsforbehold.................................. 269 (c) Lassens omgrep som kontrast....................................... 271 (d) Heimels- eller suksesjonskonflikt?................................. 272 (e) Kredittsal: hevingsforbehold........................................ 274 (f ) Sondringa. Hesslers kritikk.......................................... 275 (g) Hevingsforbehold «sakrättslig effekt»?............................ 277 13.4 Særleg om «stansingsrett»................................................. 279 Bibliografi.. ................................................................................ 285 Domsregister. . ............................................................................ 317 Saksregister................................................................................ 319

11

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 11

07.04.17 13.44

Abstract

This book concerns the law of property (tingsrett, sakrätt, Sachenrecht). The book starts with an identification of some common ideas and views which are held in the current Scandinavian legal doctrine, and goes on, through an analytical approach, to evaluate and criticise those ideas and views. Three topics are discussed. These are (1) the notion stemming from Alf Ross’ famous essay «Tû-Tû» that «ownership» is a mere intermediary concept in lack of semantic reference; (2) the notion that no meaningful distinction can be drawn between the category of real rights in rem and contractual rights in personam; (3) the notion that the Scandinavian approach to the question of transfer of ownership is a «functional» approach, and that this approach is both meaningful and helpful.

With regard to Alf Ross’ essay, the book makes two claims: Firstly, it is shown that Ross’ description of how lawyers use the term «ownership» in ordinary, legal reasoning, is descriptively flawed. To this end the book makes use of Norwegian legal literature and legal practice as its sources. Secondly, it is shown that Alf Ross’ argument – using the word «ownership» in a logical syllogism – is both unvalid and unsound. To this end the book makes use of ordinary tools from the field of logic, also including some tools from the more specialized field of ‘temporal logic’.

In the discussion of the distinction between rights in rem and in personam, the book shows how the legal doctrine builds upon an idea that it lacks meaning to speak of a person’s right towards some physical object, since rights are perceived as being towards a person who is under a duty. This view is more closely analyzed, using theories from the legal analyst Wesley Newcomb Hohfeld and the Swedish lawyer Tore Strömberg as examples. The book argues that theories like Hohfeld’s and Strömberg’s are not able to make the in rem-rights unavoidable. As a conclusion, it is claimed that rights in rem are situated at a level logically prior to the rights in personam.

In the next part the Scandinavian «functional» approach to the transfer of ownership is analysed. The book asks how many «sticks» («beføyelse», «befo13

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 13

07.04.17 13.44

Abstract

genhet», «Befügnisse») there are, ordinarily, in the «bundle» which constitutes ownership. The answer seems to be that no one is able to specify how many sticks the vendor has originally. The logical consequence is, that since the vendor does not know how many sticks he has in his «bundle», he will be unable to make a contract concerning each and every one of the «sticks». Since the contract between the parties would not be able to specify all the «sticks» which are up for transfer, it becomes impossible to transfer ownership. But this consequence, though logical, seems absurd. The book thereafter finds that the legal writers who speak of the transfer on a «stick by stick»-basis, also tell another story, which sees the transfer of ownership as the transfer of a package.

This, in turn, makes the «functional approach» look like a cliché.

In its final part, the book makes a foundational, though limited, contribution to a theory of the transfer of ownership. The book stresses the need to make as one’s analytical starting point the situation where no claims are made towards the property and the owner. The book then goes on to identify the concept of ‘the changing of subject in the position of owner’. It is further proposed that such a changing can be made to be the content or purpose of a claim, i.e. that a person (the claimant) has a claim towards the owner that he substitutes himself with the claimant in the position of owner. These two ideas are used as the reference point when the concept of ‘a sale’ is elucidated. Three types of sale are distinguished. These are cash purchase, credit sale and prepayment. Each of these types rest upon a distinct combination of arguments.

However, it is held that the basic structure of the sale is identical between the three types, namely on the form of ‘A in exchange of B’. It is further held that the basic question of when and how ownership is transferred, basically has to be answered with reference to what type of sale the parties in the particular case are involved in from the beginning.

14

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 14

07.04.17 13.44

kapit tel 1

Emne og tilnærming

1.1 Introduksjon Denne boka ønskjer å tilby ein teoretisk refleksjon over eit utval grunnleggjande utgangspunkt, omgrep og teoriar i den sivilrettslege disiplinen tingsrett («tingsret», «sakrätt»). Som si første av to arbeidsoppgåver vil bokas første til fjerde del identifisera, underbyggja og hevda at det er problematiske aspekt ved ein del sedvanlege oppfatningar i den skandinaviske rettsvitskaplege litteraturen. Gjennom påvising av problematiske aspekt kan arbeidet i neste omgang opna eit rom for vidare tingsrettsleg teoretisering, omgrepsutvikling og systematisering. I eit slikt rom vil nokre oppfatningar vera tona ned eller lagde vekk, og andre oppfatningar kan finna grobotn. Som si andre av to arbeidsoppgåver skal bokas femte del søkja å utnytta rommet som vert skapt, gjennom å yta eit visst bidrag til vidare teoretisering, omgrepsutvikling og systematisering i feltet; kall det gjerne eit konstruktivt bidrag. Innhaldet i bidraget er at me vil fastleggja, presentera og hevda nokre punkt til ein teori om eigedomsrettens overgang ved kjøp og sal. Som kjent er dette eit av dei vanskelege emna for den skandinaviske tingsrettsdiskursen,1 og visstnok høyrer problemet om eigedomsrettens overgang heime blant «de mest gådefulde problemer i retslivet».2 Straks nedanfor vil avsnitt 1.2 gi eit innleiande og deskriptivt bilde av tre grunnleggjande oppfatningar som er eller bør vera kjende for den skandinaviske tingsrettsjuristen av i dag. Stikkord er (1) idéen om eigedomsrett som koplingsord, (2) eit abandonert skilje mellom tinglege og obligatoriske rettar, og (3) eit skilje mellom ei substansiell og ei funksjonell tilnærming til spørsmålet om eigedomsrettens overgang. I bildet vil me også identifisera 1 Jf. Krokeide, «Foreldelse» 3 (problemstillinga «så vanskelig at man helst prøver å unngå den»).

2 Vinding Kruse 796, jf. 787 (spørsmålet om eigedomsrettens overgang skjuler «nogle af retslivets mest forviklede problemer»). Sml. elles t.d. Torp, «Hvilke grundsætninger» 3 («hører … til tingsrettens mest omstridte problemer»); Arnholm, Obligasjonsrett 7 («det ulykksalige spørsmål om eiendomsrettens overgang»); Ramberg, «Europeisk civillagsstiftning» 472 (det «mytomspunna» emnet); Marthinussen, «Bokmelding» 318 (spørsmålet om eigedomsrettens overgang omtala som høgst kontroversielt, mystisk og «tabubelagt»).

17

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 17

07.04.17 13.44

kapit tel 1

(4) ein samanheng mellom dei tre nemnde oppfatningane. Det deskriptive bildet er meint som påminning om eit sett sentrale oppfatningar me, altså produsentar av og avtakarar til rettsvitskapleg diskurs på tingsrettens område, anten direkte eller meir indirekte pleier å byggja på og støtta oss til. Bokas første arbeidsoppgåve er å drøfta desse oppfatningane. I avsnitt 1.3 følgjer eit samandrag av drøftinga og dessutan ein omtale av vår metodiske innfallsvinkel. Bokas andre arbeidsoppgåve får ein nærare omtale først i avsnitt 1.4.

1.2 Sedvanlege synsmåtar (a) «Koplingsord» Den som i dei skandinaviske rettssystema arbeider på tingsrettens område, vil ganske sikkert møta ein teori om såkalla «koplingsord».3 Teorien kan hevdast å vera ein viktig del av våre implisitte, juridiske grunnpostulat.4 Teorien vert særleg forankra hos den danske juristen og filosofen Alf Ross (1899–1979), med den vidkjende artikkelen «Tû-tû» frå 1951 som primærkjelde.5 Det nærare innhaldet i teorien om koplingsord kan seiast å vera tredelt. For det første vert det fastlagd eit omgrep om koplingsord. For det andre vert det hevda at ordet «eigedomsrett», slik det førekjem i sedvanleg juridisk diskurs, er døme på eit slikt koplingsord.6 For det tredje vert det hevda at omgrepet om koplingsord uttømande gjer greie for vår forståing og bruk av ordet «eigedomsrett» i sedvanleg juridisk diskurs.7 Formulert litt annleis går teorien ut på at termen «eigedomsrett» åleine har ei systematiserande rolle i møte med rettsreglane.8

3

Sjå t.d. Lilleholt, «Bokmelding» 368 (kritikk av ein forfattar som søkjer å tematisera eigedomsrettsomgrepet utan å nemna eller falla tilbake på teorien om koplingsord).

4 Slik Sandstedt 284. Sml. Samuelsson 383 (teorien om koplingsord «en glosa i allmänt förmögenhetsrättsvetenskapligt språkbruk»).

5 Sml. t.d. Stenseth 62 («Ross’ oppfatning er gjengs lære i Norge»).

6 Symptomatisk t.d. Falkanger & Falkanger 40 («nå oppfattes … eiendomsrett helst som koblingsord»); Lilleholt 69 («eigedomsrett strengt teke berre … koplingsord»); Stenseth 60 («i moderne norsk rettsteori er begrepet eiendomsrett redusert til å bli plassert i en kategori kalt koblingsbegreper»).

7 Sml. Eng 154 («en absoluttering av koblingsordanalysen»); Stenseth 61 («fraskrive begrepet … enhver funksjon ut over den rent fremstillingstekniske»). Illustrerande t.d. Lilleholt, «Bokmelding» 367 («uttrykket eigedomsrett er ei kopling mellom rettslege vilkår og verknader, … men ikkje meir», u.h.). Sml. Eckhoff & Sundby 146 (deltakarane i det skandinaviske rettigheitsordskiftet «konsentrert[e] seg om rettighetstermenes funksjon som koblingsord»).

8 Sjå typisk Ross, «Status» 534 («et begreb, der blot indføres af fremstillingstekniske grunde for at lette en systematisk fremstilling af retsreglerne», v.k.).

18

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 18

07.04.17 13.44

Emne og tilnærming

Bak det som er sagt, ligg ein føresetnad om at reglane, med sine rettsvilkår og rettsfølgjer, visstnok kan formulerast utan termen «eigedomsrett».9 Og dersom termen «eigedomsrett» trass alt skulle dukka opp, så vert ikkje rettsreglane innhaldsmessig påverka av den grunn. Den finske forfattaren Simo Zitting gav i 1957 ein karakteristikk som framleis råkar godt: «The conception of ownership as a homogeneous entity, an indivisible substance from which various rights emanate, has been abandoned. Ownership is now understood to be a certain kind of legal position, based on positive law and consisting of legal facts and legal effects.»10

(b) «Tingleg» og «obligatorisk» Den som i dei skandinaviske rettssystema arbeider på tingsrettens område, vil ganske sikkert møta eit emne med overskrifta «sondringa mellom tinglege og obligatoriske rettar». Skjønt, det er berre ei overskrift ein møter, fordi sjølve grunnlaget for sondringa mellom tinglege og obligatoriske rettar er «for længst … bortfaldet».11 Det er mannsaldrar sidan Frederik Vinding Kruse erklærte sondringa som «en konstruktion, der bør fjærnes, fordi den har bragt en betydelig uklarhed og forvirring i teori og praksis».12

9

10 11

12

Sjå t.d. Håstad, «Inför en europeisk sakrätt» 754 («ordet äganderätt helt kunna undvaras i en lagstiftning»; i staden kan «ord som överlåter, säljer eller skänker användas jämte rättsföljden», v.k.). Jf. også Lilja, «National Report» 22 («to state that someone is the owner has no exact legal implications: one may very well do without this word»); Göranson, Traditionsprincipen 21 («äganderättsbegreppet är sedan länge förkastat och nedbrutet i sina atomer; varje rättsfaktum och dess rättsföljd skall i stället studeras för sig»). Sml. grunnleggjande Ekelöf, «Bokmelding» 366 (skriv om «hur ödesdigert det varit att rättighetsbegreppet utgjort den rättsvetenskapliga grundkategorien par préférence», og vurderer at «övergången till att istället utnyttja rättsfaktum och rättsföljd som sådana kategorier har inneburit något av en befrielse»).

Zitting 229.

Evald, Retsmisbrug 6. Sml. Mortensen 25 («den forladte og uanvendelige sondring»); Elmer & Skovby 12 («forladt sondring»); Forssell 19 («alldeles övergivit»); von Eyben, «Bokmelding» 106 (ytterlegare kritikk av sondringa «kan … virke som noget i retning af at slå en død kat ihjel»). Jf. også t.d. Lilleholt, Personskifte 326 (ordparet grundig avliva); Fleischer, «Obligatoriske kravs rettsvern» 451 («sondring i utpreget miskreditt»); Lid, «Ny bok» 120 («berre så vidt [ein] vågar å bruke nemningane ‘obligatorisk’ og ‘tingleg’»); Tørum 319 («nærmest … blitt tabu å tale om den tradisjonsrike sondringen»).

Vinding Kruse 819 (v.k.), jf. 988 (sondringa har «brakt ulykker», det er ein «lærd homunculus», noko som «aldrig burde være kommet ud over tankefostrets stadium»); Vinding Kruse, «Centrale retsproblemer» 429 («sondringen unægtelig miserabel»).

19

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 19

07.04.17 13.44

kapit tel 1

I tilknyting til emnet vert det fremja påstandar av ulikt innhald og på ulike nivå.13 Går me litt djupare enn det positivrettslege overflatenivået,14 lokaliserer me den påstanden som verkar teoretisk mest bastant, og difor moglegvis mest interessant. Innhaldet i påstanden på dette djupare nivået er at eit skilje mellom tinglege og obligatoriske rettar skal strida mot visse prinsipp for haldbar omgrepsstruktur. Eit døme på påstanden finst hos forfattarar som skriv at sondringa er «irrasjonell», at den byggjer på ein «fiksjon».15 Spør me kvifor det skal vera irrasjonelt og fiktivt å skilja mellom tinglege og obligatoriske rettar, viser det seg at den tinglege retten er det eigentlege problemet.16 Det er nemleg mot ein spesifikk definisjon av den tinglege retten at kritikken har vorte retta,17 nærare bestemt ein definisjon som held den tinglege retten for å vera ein persons rådvelde over eit objekt.18 Ingen synest å ha teoretiske vanskar med den obligatoriske retten som ein relasjon av krav og plikt mellom identifiserte rettssubjekt, men mange har teoretiske vanskar med den tinglege retten som ein relasjon av rådvelde for eit rettssubjekt over eit rettsobjekt.

Typisk nok er det den tinglege retten som litt nedsetjande vert karakterisert 13 Jf. Høgberg, «Tinglige og obligatoriske rettigheter» 100 (døme på sedvanlege påstandar). Sml. vidare t.d. Mortensen 29 (sondringa kan «ikke … udformes skarpt»); Austenå 194 («ikke mulig å finne fram til et enkelt kriterium som skal være avgjørende for hvor grensen skal gå»); Lindskog, Preskription 67 («indelningen … oklar»).

14 Jf. allment Scheel 15 (noterer som allment metodisk poeng at lovstader som inneheld termar som «rett i tingen», må tolkast ganske uavhengig av kva ein meiner om den heldigaste avgrensinga av tinglege rettar, og «ligesaalidt kan lovens anvendelse av benævnelsen tinglig ret eller fordringsret binde videnskaben til at holde sig til den betydning, hvori loven har anvendt disse benævnelser»).

15 Sjå Brækhus & Hærem 614, jf. 390. Jf. også Brækhus 16 («selve sondringen avvises som irrasjonell»); Falkanger & Falkanger 30 («umulig å gjennomføre sondringen mellom obligasjonsog tingsrett etter noe logisk prinsipp»), jf. 31 («logiske problemer»); Arnholm, Obligasjonsrett 5 (sondringa «ikke ubetinget rasjonell»); Mortensen 26 (sondringa «begrebsjurisprudens, uden materielretligt indhold»); Vinding Kruse I 168 («irgang for tanken»), jf. 189 (sondringa «et af de ejendommeligste kapitler i de menneskelige vildfarelsers historie»); Vinding Kruse 826–27 (omgrepa er «ureelle, og kan kun forvirre vore afgørelser i livet»); Vinding Kruse, «Systematik» 664 (finst «overhovedet ikke … to selvstændige arter af væsensforskellige rettigheder»); Ussing, «Løsøres Overdragelse» 191 («ikke … en kvalitetsforskjel»). Jf. refererande Kinander, «Sondringen» 675 (ein byggjer på at det «ikke eksisterer noen meningsfull forskjell»).

16 Jf. t.d. Torp 9 (den tinglege retten «ikke nogen plads i en inddeling»). Sml. Marthinussen, «Foreldelse» 334 («det … nærmest tabubelagte begrepet tinglig»).

17 Jf. Ulfbeck 122 (den vanlege kritikken av sondringa «rettede sig mod den opfattelse, at der kan haves rettigheder over ting»); Kinander, «Sondringen» 675 («en ‘ren’ tinglig rett … en umulighet»).

18 Sjå t.d. Mortensen 26 («kun giver mening at have en rådighetsrett over en ting, hvis denne ret giver den berettigede beføjelser overfor en … person»); Stuer Lauridsen 179 («thi hvem andre en personer kan krænke en rådighedsret?»). Sml. elles t.d. Torp 9 («ikke kan bestå et retsforhold mellem en person og en ting»); Hagerup 51 («retsforhold efter sit væsen … mellem personer»).

20

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 20

07.04.17 13.44

Emne og tilnærming

som «såkalt».19 Gjerne vert den også skubba innanfor rammene av eit distanserande hermeteikn.20

(c) «Funksjonell» og «substansiell» Den som i dei skandinaviske rettssystema arbeider på tingsrettens område, vil vera kjent med at det er to modellar eller tilnærmingar i spørsmålet om eigedomsrettens overgang.21 Den eine tilnærminga er substansiell, den andre funksjonell.22 Det vert også ofte sagt at kontinentaleuropeiske juristar følgjer den førstnemnde tilnærminga, skandinaviske juristar den sistnemnde.23 Den substansielle tilnærminga kan seiast å ha to kjenneteikn. For det første ser den eigedomsrett som eit omgrepsmessig fenomen som skiftar tilordning frå avhendar til ervervar.24 For det andre ser den, i det minste i nokon grad, rettsstillinga til tredjepersonar som avleidd derfrå.25 Den funksjonelle tilnærminga har på si side ikkje eigedomsrett som omgrepsmessig ingrediens i nokon relasjon.26 I dette siste ligg innbakt to meir spesifikke poeng. For det første har 19

Illustrerande t.d. Hagerup 52 («de saakaldte tinglige retsforhold»); Ussing, Dansk obligationsret 530 («de saakaldte tinglige»); Marthinussen, «Foreldelse» 325 («en såkalt tinglig rettighet»).

20 Sjå t.d. Skag, Foreldelsesfrister 11 («såkalte ‘tinglige’»); Ørjasæter 119 («såkalte ‘tinglige’»), jf.

127 («‘tinglige’ eiendomsrettigheter»); Lilleholt 37 («‘tinglege’ rettar»).

21 Sjå t.d. Håstad, «Äganderättens övergång» 328 («när det gäller synen på äganderättens övergång finns två modeller»).

22 Sjå t.d. Falkanger & Falkanger 71 («det substansielle og det funksjonelle»); Sandstedt 20 («funksjonalisme», «substansialisme»). Jf. elles Martinson, «Ejendomsrettens overgang» 2 («unitär», «funktionell»); Håstad, «Äganderättens övergång» 328 («enhetlig», «relativ»).

23 Jf. van Vliet, «Acquisition and Loss» 294 (the divide between the ‘functional approach’ of the Nordic countries and the ‘unitary approach’ of the rest of the European systems); Hagstrøm, «Betraktninger» 233 («den nordiske realistiske lære om eiendomsrettens overgang» som kontrast til «kontinentaleuropeisk rett»).

24 Jf. Ross, Ejendomsret 18 («en umiddelbart i forholdet mellem parterne stedfindende foreteelse»).

25 Sjå t.d. Undén 145 (ein metode kor ein først stiller opp ein allmenn regel om eigedomsrettens overgang, og dreg frå regelen slutningar «rörande säljares och köpares befogenheter»); Ross 219 («hvoraf parternes stilling i relation til trediemand udledes som konsekvenser»); Rodhe 175 («draga konsekvenserna därav»); Hessler 18 («eftersom ägaderätten övergår …, följer derav»), jf. 179 («konsekvenser av att … äganderätten gått över»); Brækhus & Hærem 376 (relasjonen mellom partane «også avgjørende for tredjemanns rettsstilling»); Lindebrække 16 (omtalar bruk av eigedomsrettens overgang som grunngiving).

26 Jf. t.d. Elmer & Skovby 14 («selvfølge, at man ikke kan tale om at ejendomsretten ‘går over’ på et bestemt tidspunkt»); Lilja, «National Report» 16 («the question of when ‘ownership’ is transferred is considered irrelevant … and is simply not posed»); Andreasson, «Inlösen» 525 («äganderättsbegreppet … överhuvudtaget ingen självständig betydelse vad gäller lösningen av sakrättsliga frågor»); Andreasson, «En funktionell syn» 445 («i den mån äganderättsbegreppet uppretthålls i den praktiska juridiska problemlösningen kommer det enbart att handla om en läpparnas bekännelse, en fiktion»); Færstad, «National Report» 215 («little or no point in asking on a general level when ownership is transfered»); Martinson, «How Swedish Lawyers

21

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 21

07.04.17 13.44

kapit tel 1

eigedomsrett som omgrep ingen plass i transaksjonen mellom partane.27 Her held ein avtalen mellom avhendar og ervervar for å vera det heile.28 For det andre har eigedomsrett som omgrep ingen plass i relasjonen mellom avtalepartane og omverda.29 Her vil ein heller diskutera relasjonen mellom kjøpar og seljars kreditorar, mellom seljar og kjøpars kreditorar, mellom dobbeltsuksessorar, mellom heimelsperson og vindikant mv. Som følgje av si tilslutning til den funksjonelle tilnærminga manglar den skandinaviske juristen av i dag eit omgrepsapparat som gjer det mogleg å stilla og å forstå eit spørsmål om eigedomsrettens overgang. Visstnok blir me «svar skyldig når vi blir spurde om når eigedomsretten går over etter vårt system; spørsmålet gjev ikkje meining frå vår synsstad utan presisering».30 I staden vil ein nøya seg med å seia at eigedomsrettens overgang «innebærer at beføyelser overflyttes fra A til B».31

27

28

29 30

31

Think» (gjennomgåande avvisning); Sandstedt t.d. 481 («ett analytisk icke-tema för sakrättsliga lösningar»).

Sjå t.d. Torp, Tingsret 334 («ingen reel interesse, om den stiftede ret maa betegnes som ejendomsret eller som fordringsret»); Ross, Ejendomsret 19 (uforståeleg kva spørsmålet om sjølve eigedomsrettens overgang «skal betyde realt i forholdet mellem partene»); Iversen, Dansk erhvervsret 231 («i virkeligheden uden mening at tale om, at ejendomsretten er overgået til køberen»); Schmidt 86 («köpeavtalets rättsverkningar i förhållandet mellan parterna reglerats utan att ställas i samband med äganderättsfrågan», v.k.); Hessler 18 («finns … uppenbarligen ingenting som alldeles för sig själv ‘går över’ från säljare till köpare»), jf. 179 og 360 (liknande); Håstad, «Vem är den verkliga ägaren?» 129 («inte meningsfullt att säga att ena parten i ett köpeförhållande är ägare»); Håstad 209 («äganderätten … inte någon fristående storhet, som går över mellan säljare och köpare»); Lilleholt 49 («treng … ikkje finne eit bestemt tidspunkt der eigedomsretten går over mellom partane»); Marthinussen 51–52 («verken … nødvendig eller ønskelig å finne et eksakt skjæringstidspunkt for når eiendomsretten går over fra avhenderen til erververen»).

Sjå t.d. Ross, Ejendomsret 19 (relasjonen mellom partane «udtømmende bestemt efter kontrakten som et obligatorisk mellemværende»); Vinding Kruse 817 (kontrakten karakterisert som «den første og sidste, den, der regulerer hele parternes senere mellemværende, grundloven for deres opførsel overfor hinanden»); Lindvik, «Bokmelding» 604 («stemmer daarlig med det virkelige liv at opfatte kjøpeavtalen som en blott forberedende kontrakt og overdragelsen som det endelige og avgjørende»; «kjøpeavtalen er uten tvil hovedsaken»).

Jf. refererande Fleischer, «Eigedomsretten» 81–82 («rettsvernet i dei ulike relasjonane er knytt til dei serlege reglane som gjeld om den einskilde relasjonen, ikkje til at ‘eigedomsretten’ generelt er gått over i ein viss augneblink»).

Lilleholt 50. Jf. også Agell 146 («dessa frågor är fel ställda»); Göranson, Traditionsprincipen 21 («att ‘förvärva … äganderätt’ är ett uttryckssätt, som förmodligen ingen student i dag känner igjen»); Andreasson, «Inlösen» 538 («äganderättens övergång … ur en svensk sakrättslig synsvinkel numera främmande företelser»), jf. 522 («äganderättens övergång är, inom svensk sakrätt, ett för länge sedan utmönstrat begrepp»).

Falkanger 33 (v.k.). Jf. også t.d. Brækhus & Hærem 374 («rettens overgang er en overgang av en rekke aktive og passive beføyelser fra A til B»), jf. 377 («overgangen av beføyelsene er det eneste reelle; det er dette som betegnes som overgang av eiendomsretten»); Vahlén, Fastighetsköp 98 («övergång av … befogenheter från säljaren till köparen»).

22

106950 GRMAT Til tingrettens teori 170101.indd 22

07.04.17 13.44