Tidlig oppdagelse av forverret
somatisk helsetilstand
Dag-Gunnar Stubberud
Tidlig oppdagelse av forverret somatisk
helsetilstand
Helsefagarbeiderens funksjon og ansvar
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-85353-2
1. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Anna Salander
Design og sats: Bøk Oslo AS
Illustrasjoner: figur 2.1 © Laerdal Medical, figur 2.4 © Roy Søbstad, figur 2.5 © skynesher / E+ / Getty Images Plus, figur 3.1 © Roy Søbstad Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Dette læreverket beskriver helsefagarbeiderens funksjon og ansvar for tidlig å oppdage forverret somatisk helsetilstand hos pasienten. Helsefagarbeideren arbeider både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helseog omsorgstjenesten. Som annet helsepersonell er helsefagarbeiderens funksjon og ansvar å yte helsehjelp til pasienten, som i omsorgstjenesten også beskrives som bruker. Helsefagarbeideren skal som annet helsepersonell bidra til at helse- og omsorgstjenesten har ønsket kvalitet. At helsefagarbeideren har kompetanse i tidlig å oppdage forverret somatisk helsetilstand, er avgjørende for kvaliteten i helsehjelpen pasienten tilbys, og dermed for pasientsikkerheten.
Å kartlegge pasientens helsetilstand er en viktig del av helsefagarbeiderens forebyggende funksjon og ansvar. For sen eller manglende oppdagelse av forverret somatisk helsetilstand er en viktig årsak til unødige dødsfall. Læreverket beskriver hvordan helsefagarbeideren kan kartlegge pasientens helsetilstand på en systematisk måte, ved bruk av metoder som ABCDEprinsippene og ulike vurderingsverktøy som blant annet NEWS 2. Tidlig oppdagelse og rask respons av forverret somatisk helsetilstand er et av innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsarbeidet I trygge hender 24-7 (www.itryggehender24-7.no).
Dag-Gunnar Stubberud Oslo 04.02.26
Kapittel 2 Å
1
helsefagarbeiderens
funksjon
og ansvar for å oppdage forverret somatisk helsetilstand
Introduksjon
Dette kapittelet beskriver helsefagarbeiderens funksjon og ansvar for å oppdage forverret somatisk helsetilstand hos pasienten. Med helsetilstand menes forhold som vedrører helse og sykdom hos en person, en befolkningsgruppe eller en hel befolkning. Med somatisk helsetilstand menes helsetilstanden som har med kroppen å gjøre. Det vil si det motsatte av den psykiske eller psykogene helsetilstanden. Somatisk betyr «kroppslig» (Braut, 2024; Kåss, 2025). Tidlig oppdagelse og rask respons av forverret somatisk helsetilstand er et av innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsarbeidet I trygge hender 24-7 (www. itryggehender24-7.no).
Grunnleggende kunnskaper
Som annet helsepersonell styres helsefagarbeiderens funksjon og ansvar av nasjonalt lovverk. Det forventes at leseren har grunnleggende kunnskaper om
• lov om helsepersonell (1999)
• lov pasient- og brukerrettigheter (1999)
• lov om spesialisthelsetjenesten (1999)
• lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011)
Helsefagarbeiderens forebyggende funksjon og
ansvar
En helsefagarbeider kan beskrives som «en yrkesutøver som utfører praktisk pleie, omsorg og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenesten. Yrket erstatter de tidligere yrkene hjelpepleier og omsorgsarbeider» (Kirkevold, 2025). Helsefagarbeideren arbeider både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som annet helsepersonell er helsefagarbeiderens funksjon og ansvar å yte helsehjelp til pasienten, som i omsorgstjenesten også beskrives som bruker (se ramme) (lov om helsepersonell, 1999; lov om pasient- og brukerrettigheter, 1999).
Helsetjeneste
Med helsetjeneste menes «tjenester som individer/samfunn mottar for å fremme, vedlikeholde, overvåke eller gjenopprette helse» (Kunnskapssenteret, 2010, s. 24).
Helsehjelp
Med helsehjelp menes «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell» (lov om helsepersonell, 1999, kapittel 1, § 3).
Pasient
Med pasient menes «en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helseog omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle» (lov om pasient- og brukerrettigheter, 1999, § 1-3).
Bruker
Med bruker menes «en person som anmoder om eller mottar tjenester som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven» (lov om pasient- og brukerrettigheter, 1999, § 1-3).
Tidlig oppdagelse av og rask respons ved forverret somatisk helsetilstand hos pasienten er en viktig del av helsefagarbeiderens forebyggende funksjon og ansvar. For sen eller manglende oppdagelse av forverret somatisk helsetilstand
er en viktig årsak til unødige dødsfall (Helsedirektoratet, 2020a). Generelt kan helsepersonells forebyggende funksjon deles inn i primær-, sekundær- og tertiærforebyggende tiltak, der det å oppdage symptomer og tegn til helsesvikt kan komme under sekundærforebyggende tiltak (se tabell 1.1).
Tabell 1.1 Helsepersonells forebyggende funksjon og ansvar
Primærforebyggende tiltak
Sekundærforebyggende tiltak
Tertiærforebyggende tiltak
Dreier seg om å forebygge sykdom og skade generelt i samfunnet.
Dreier seg om tidlig å oppdage symptomer og tegn til helsesvikt, og deretter å sette inn tiltak for å hindre videreutvikling av helsesvikten.
Dreier seg om å hindre at det oppstår komplikasjoner i forbindelse med helsehjelpen pasienten får.
Kartlegge pasientens helsetilstand
Tidlig oppdagelse av forverret somatisk helsetilstand krever at helsefagarbeideren kartlegger pasientens helsetilstand. Kartlegging kan beskrives som målbevisst og pågående innsamling, tolkning og sammenfatning av pasientdata til bruk i kliniske beslutninger for helsehjelpen pasienten trenger (Henneman et al., 2012; International Classification for Nursing Practice, 2019). Det vil blant annet være
• å oppdage og dokumentere viktige endringer i pasientens helsetilstand
• å være tidlig oppmerksom på symptomer og tegn som forutsier forverring og kollaps i pasientens vitale funksjoner
• å forutse problemer – tenke framover
• å forutse pasientens behov for helsehjelp
• å vurdere pasientens ressurser for behandlingstiltak og hvilken effekt tiltakene har for pasienten
I sykehus blir dette også beskrevet som overvåking. En sier at helsepersonellet overvåker pasientens helsetilstand.
Helsepersonellets omhyggelige kartlegging og raske identifisering av forandringer i pasientens tilstand er pasientens første forsvarslinje (Helsedirektoratet, 2020a). Målbevisst og pågående innsamling, tolkning og sammenfatning av pasientdata krever at helsefagarbeideren gjør systematiske observasjoner og kliniske undersøkelser av pasienten. Det innebærer
også at helsefagarbeideren vurderer og identifiserer pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer. Han eller hun må kartlegge både pasientens symptomer og tegn. Dette er viktige data i helsepersonellets vurderinger av pasientens problemer og behov.
Begrepet symptom brukes om pasientens egen sykdomsytring, det vil si vedkommendes egen opplevelse av at noe er unormalt med ham eller henne selv. Det kan for eksempel være en opplevelse av tungpustenhet, smerte, kvalme og angst. Kartlegging av pasientens symptomer krever kommunikasjon og samarbeid med pasienten og eventuelt hans eller hennes pårørende (se s. 18).
Begrepet tegn brukes om objektive, målbare ytringer av en sykdomsprosess, blant annet respirasjonsfrekvens, pulsfrekvens, blodtrykk, kapillær fyllingstid, diurese, arteriell oksygenmetning og kroppstemperatur (se kapittel 2). I mangfoldet av fysiske tegn som monitoreres, er det noen som er blitt vurdert som viktigere enn andre, og disse betegnes som vitale tegn. Dette omfatter respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, pulsfrekvens, blodtrykk og pasientens kroppstemperatur (Helsedirektoratet, 2020a; Lockwood et al., 2004).
Kartleggingen kan skje periodevis eller kontinuerlig, avhengig av pasientens helsetilstand og sykdommens eller skadens alvorlighetsgrad. Kritisk syke pasienter innlagt i sykehus har behov for kontinuerlig kartlegging gjennom hele døgnet. Ved kontinuerlig kartlegging er det vanlig å bruke begrepet overvåking.
Sykepleieprosessen
Å kartlegge pasientens helsetilstand er en viktig del av det som kan beskrives som sykepleieprosessen, eller sykepleiens vurderings- og beslutningsprosess. Dette er beskrevet som en arbeidsmetode innen sykepleiepraksis, som også kan brukes av annet pleiepersonell, og det er en internasjonal metode for å administrere helsehjelpen pasienten trenger (Fossum & Laukvik, 2022).
Prosessen har både en mellommenneskelig (samhandlende) dimensjon og en problemløsende dimensjon (se tabell 1.2). Den problemløsende dimensjonen omfatter tiltakene helsefagarbeideren utfører overfor pasienten, mens den mellommenneskelige eller samhandlende dimensjonen er måten disse tiltakene utføres på. I praksis vil det ikke kunne skilles mellom disse dimensjonene, og de er til sammen avgjørende for helsehjelpens kvalitet. Den problemløsende dimensjonen omfatter målrettede aktiviteter for å forebygge
utvikling av sykdom og funksjonssvikt, behandle sykdom, skade og funksjonssvikt, og lindre pasientens lidelse. Den mellommenneskelige dimensjonen omfatter blant annet helsefagarbeiderens holdning og væremåte i utøvelsen av helsehjelpen. Målet er å skape et miljø rundt pasienten preget av nærhet og medmenneskelighet. Vektleggingen av den mellommenneskelige dimensjonen innebærer blant annet å ivareta pasientens integritet som det selvstendige, tenkende, handlende og følende mennesket vedkommende er, og ikke bare som en syk, skadet eller hjelpetrengende pasient.
Tabell 1.2 Sykepleieprosessens problemløsende dimensjon
Kartlegge og vurdere pasientens fysiske og psykososiale problemer, behov og ressurser
Datasamling og kliniske vurderinger
Utarbeide mål og pleie-/behandlingsplan Planlegge tiltak
Utøve helsehjelpen pasienten trenger Iverksette tiltak for å nå målet
Fastsette fysiske og psykososiale resultater Evaluere og eventuelt justere tiltakene
Bruke ABCdE-prinsippene
ABCDE-prinsippene, eller ABCDE-algoritmen, er et tradisjonelt verktøy for systematisk kartlegging av vitale funksjoner (se tabell 1.3). Det vil si funksjoner som er avgjørende for at kroppen skal fungere, som respirasjon, sirkulasjon og bevissthet. Prinsippene kan også brukes for å opprettholde og gjenopprette funksjonene der de er truet, og anbefales for bruk i både spesialisthelsetjenesten og i helse- og omsorgstjenestene i kommunene (Helsedirektoratet, 2020a).
Tabell 1.3 ABCDE-prinsippene
Airway Å kartlegge om pasienten har frie luftveier Å opprettholde frie luftveier
Breathing Å kartlegge pasientens respirasjon, å sikre adekvat oksygenering og ventilering og eventuelt administrere forordnet oksygenbehandling og/eller annen respirasjonsfremmende behandling
Circulation Å kartlegge pasientens blodsirkulasjon, å sikre adekvat blodsirkulasjon til vitale organer, eventuelt etablere venøs tilgang og administrere forordnet væskebehandling og/eller annen sirkulasjonsfremmende behandling
Disability Å kartlegge pasientens bevissthet, nevrologiske status og smerteopplevelse
Expose Å gjøre en ytre vurdering av pasienten og måle kroppstemperaturen