The Norwegian Way av Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen (utdrag)

INNHOLD

KAPIT TEL 1. En ny tilværelse i Norge [A new existence in Norway] 13 Vokabular [Vocabulary] 19 Hilsefraser [Greetings] 19 Innledende fraser [Opening phrases] 19 Studentliv [Being a student] 19 Presentasjon [Introduction] 20 Konjunksjoner [Conjunctions] 20 Spørsmål [Questions] 20 Uttrykk med preposisjon [Phrases with preposition] 20

Uttale [Pronunciation] 20 Alfabetet [The alphabet] 20 Norsk er et trykkspråk [Norwegian is a stress accent language] 21 Stumme bokstaver [Letters we do not pronounce] 21

Grammatikk [Grammar] 22 Personlige pronomen i subjektsform [Personal pronouns in subject form] 22 Spørreord [Question words] 22 Verb i presens [Verbs in present tense] 22 Substantiv [Nouns] 22 Setninger [Sentences] 23

KAPIT TEL 2. Hverdagsaktiviteter i studentbyen [Everyday activities in a student housing community] 31 Vokabular [Vocabulary] 43 Høflighetsfraser [Phrases expressing courtesy] 43 Uttrykk med preposisjon [Phrases with preposition] 43 Avskjedsfraser [Phrases for saying goodbye] 43 Samtykkefraser [Phrases for consent] 43 Uttrykk for følelser [Phrases expressing emotions] 43 Hva er klokka? [What time is it?] 44

Uttale [Pronunciation] 44 Vokaler [Vowels] 44

Grammatikk [Grammar] 46 Substantiv [Nouns] 46 Setninger [Sentences] 46 Det-setninger [Detsentences] 47 Interjeksjoner [Interjections] 47

INNHOLD

5

KAPIT TEL 3. Ved studiestart [At the beginning of the term] 55 Vokabular [Vocabulary] 64 Uttrykk om morgenen [Phrases in the morning] 64 Tidsuttrykk [Phrases expressing time] 64 Uttrykk med preposisjon [Phrases with preposition] 64 Høflighetsfraser [Phrases expressing courtesy] 64 Uttrykk for følelser [Phrases expressing emotions] 64

Uttale [Pronunciation] 64 Forskjellen på skrift og uttale av lange, bakre vokaler [The difference between writing and pronunciation of long, posterior vowels] 64

Grammatikk [Grammar] 65 Personlige pronomen [Personal pronouns] 65 Refleksive verb [Reflexive verbs] 65 Infinitiv [Infinitive] 65 Imperativ [Imperative] 66 Framtid med presens [Future with present tense] 66

KAPIT TEL 4. En vennefest [Partying with friends] 73 Vokabular 81 Akademiske uttrykk 81 Uttrykk med preposisjon 81 Høflighetsfraser 81 Tidsuttrykk 81 Setningsadverb 81 Sosiale uttrykk 81 Retningsuttrykk 81 Stedsuttrykk 81

Uttale 81 Lange vokaler 81 Korte vokaler 82

Grammatikk 82 Modale verb 82 Framtid 83 S-verb 83 Adverb 83 Konjunksjoner 84 Preposisjoner 84 Eiendomsord (possessiver) 85

KAPIT TEL 5. En fjelltur [A mountain trip] 91 Vokabular 98 Turuttrykk 98 Uttrykk med preposisjon 98 Tidsuttrykk 98 Akademiske uttrykk 98 Høflighetsfraser 98

6

INNHOLD

Uttale 98 Kort, trykklett og urundet vokal i slutten av ord (schwa) 98 Hvordan uttale bokstaven g 99

Grammatikk 100 Bøying av familieord 100 Adjektiv ubestemt form 100 Adverb 101 Hvilken – hvilket – hvilke 101 Noen – noe 101 Preposisjoner 101

KAPIT TEL 6. Ei reise i norsk natur og kultur [A journey in Norwegian nature and culture] 107 Vokabular 117 Uttrykk med preposisjon 117 Tidsuttrykk 117 Høflighetsfraser 117

Uttale 118 sj, skj, ski 118 r foran s 118 Bokstavene o og u 118

Grammatikk 119 Pekeord/demonstrativ 119 Verb preteritum 120 Svake verb 120 Sterke verb 121 Synes og tror 121 Preposisjoner 121 Adverb 121

KAPIT TEL 7. Med leiebil til Stavanger [To Stavanger in a rental car] 127 Vokabular 136 Uttrykk for vei 136 Uttrykk som modererer/ nyanserer 136 Uttrykk med preposisjon 136

Uttale 136 Uttale av ki, kj og ky 136 Uttale av tj 136 Diftonger 136

Grammatikk 136 Leddsetninger med at og om 136 Ikke – et adverb for å uttrykke negasjon 137 Adjektiv og adverb ved sammenlikning 137

KAPIT TEL 8. Offentlige tilbud og muligheter [Public offers and availabilities] 143 Vokabular 149 Uttrykk brukt i diskusjon 149 Uttrykk knytta til helse 149

Uttale 150 Bokstavene l og r 150

Grammatikk 150 Refleksive eiendomsord (possessiver) 150 Ordenstall 150

KAPIT TEL 9. Å bo i Norge og snakke norsk – hva mestrer jeg? [Living in Norway and speaking Norwegian – what do I master?] 157 Vokabular 163

Uttale 163

Grammatikk 163

INNHOLD

7

KAPIT TEL 10. En oversikt over studieåret med eksamener og fridager 169 Vokabular 177 Tidsuttrykk 177 Høflighetsfraser 177 Uttrykk med preposisjon 177

Uttale 178 De fremre, rundete vokalene ø, y og u 178 Stavelser i norsk 178 Lange konsonantforbindelser 178

Grammatikk 179 Verb: presens perfektum 179 S-genitiv 180

KAPITTEL 11. Nord for polarsirkelen 185 Vokabular 196 Uttrykk for poengtering 196 Tidsuttrykk 196 Uttrykk for påkledning 196 Uttrykk for aktivitet 196 Uttrykk med preposisjon 196 Uttrykk for forflytning eller stillstand 196 Å utfordre 196 Uttrykk for utfordringer 196

Uttale 196 Trykkveksling 196

Grammatikk 197 Adjektiv: bestemt form 197 Mer om adjektiv 198

KAPITTEL 12. Norge og omverdenen 203 Vokabular 210 Uttrykk for familierelasjoner 210 Uttrykk med preposisjon 210 Tidsuttrykk 210 Uttrykk for mengde 210

Uttale 210 Retroflekse språklyder 210 Bokstaven l 211

Grammatikk 211 Leddsetninger med når, da, hvis, fordi 211 Determinativa (pekeorda) slik/sånn, annen 212

KAPITTEL 13. Folk i Norge – hva lever de av? 219 Vokabular 227 Allmenne uttrykk 227 Uttrykk om naturfenomen 227 Tidsuttrykk 228 Norsk næringsliv 228

8

INNHOLD

Uttale 228 Typiske trekk ved norsk talerytme 228

Grammatikk 228 Ubestemt pronomen: man, en 228 Resiprokt pronomen: hverandre 229 Mengdeord/kvantorer 229 Determinativer i kombinasjon med av 231

KAPITTEL 14. Språk i Norge 237 Vokabular 246 Uttrykk for å snakke om språk 246 Uttrykk med preposisjon 246 Som brukt i sammenlikninger 246

Uttale 246 Å poengtere det sentrale 246 Setningsmelodi 247

Grammatikk 247 Setninger med som (relativ subjunksjon) 247 Som i sammenlikninger 247

KAPITTEL 15. Språk er makt, kultur … og humor 253 Vokabular 261 Ordtak 261 Uttrykk med preposisjon 261 Metaforer 261

Uttale 261 Tonelag/tonem 261

Grammatikk 262 Gradbøying av adjektiv 262

KAPITTEL 16. Der nordmenn samles 269 Vokabular 276 Uttrykk med preposisjon 276 Allmenne uttrykk 276 Tidsuttrykk 276

Uttale 277 Bortfall av vokaler i trykklette stavelser 277

Grammatikk 277 Leddsetninger med alltid og aldri 277

KAPITTEL 17. En følelse av frihet 283 Vokabular 291 Uttrykk om lover og rettigheter 291 Uttrykk med preposisjon 291 Allmenne uttrykk 292 Tidsuttrykk 292 Uttrykk som modererer/ nyanserer 292

Uttale 292 Trykk i sammensatte ord 292

Grammatikk 293 Fra verb til substantiv (verbalsubstantiv) 293 Sammensatte substantiv 293 Adverbet nok 293

KAPITTEL 18. Kjente nordmenn 299 Vokabular 307 Uttrykk med preposisjon 307

Uttale 307 Talerytme 307

Grammatikk 308 Sammensatte substantiv 308 Substantivering 309

INNHOLD

9

FORORD The Norwegian Way er ei lærebok i norsk for internasjonale studenter og vitenskapelig ansatte ved universitet og høgskoler i Norge. Den er tilpassa et begynnernivå, og krava som det felles europeiske rammeverket for språk har satt for nivå A1 og A2, har vært styrende for språklig innhold og progresjon.

Boka legger stor vekt på muntlig norsk. For å bli innlemma i studie- og arbeidsmiljøet og for å kunne manøvrere seg fram i samfunnet utenfor akademia er ferdigheter i muntlig norsk vesentlig. Selv om det skriftlige arbeidsspråket for mange internasjonalt ansatte vil være engelsk, har de også behov for å snakke og forstå muntlig norsk. Det samme gjelder internasjonale studenter. Aktiv, muntlig bruk av språket er viktig i språklæring og avgjørende for å utvikle et funksjonelt språk. Tekstene i denne boka består derfor av mange dialoger, og det er knytta lytte- og taleøvelser til dem. Lytteoppgavene har qr-koder med lenker til lydfiler, og det er lydsymboler i margen som markerer hvor i lesetekstene noe blir lest opp.

Studenter og vitenskapelig ansatte i høyere utdanning er gjerne flerspråklige, erfarne innlærere. Boka har derfor et mer avansert vokabular og en raskere progresjon enn mange andre lærebøker. Leserne vil møte både et basisvokabular som kjennetegner nivå A1 og A2, og et grunnleggende akademisk vokabular.

Vanskelighetsgraden øker gradvis med tanke på ordforråd, setningsstruktur og uttale, og det språklige nivået i siste del av boka kan oppleves som noe høyt. Til gjengjeld er det brukt en del låneord som leserne vil kjenne igjen fra engelsk.

Temaene, situasjonene og dialogene er relevante for akademikere som skal fungere både i og utenfor universitetet/høgskolen, i sosiale og faglige situasjoner.

I tillegg gir innholdet et generelt innblikk i norsk språk, kultur og natur.

Boka inneholder mange bilder. Vi håper at bilda inspirerer til samtaler mellom leserne og at de også kan være et utgangspunkt for læreren til å lage egne oppgaver tilpassa målgruppa.

Oppbygningen av boka Boka har 18 kapitler. Kapittel 9 og 18 er repetisjonskapitler for henholdsvis nivå A1 og nivå A2. Overskrifter, introduksjoner og oppgaver er oversatt til engelsk fram til kapittel 4. Fra kapittel 4 til 9 er bare overskriftene og reisemåla oversatt til engelsk, og fra kapittel 10 til 18 er all tekst på norsk.

Alle kapitla er strukturert etter samme mønster: en oversikt over kapittelets innhold, lesetekster å arbeide med, deler om vokabular, uttale og grammatikk, en samling oppgaver, en tekst om reisemål og til slutt en oppsummering – «Hva har du lært?»

Lesetekster Bokas innhold er bevisst valgt ut fra målgruppas uttalte behov. Målet er at innlærerne skal tilegne seg et grunnleggende vokabular i norsk, som er relevant for dem både i en studie- og en arbeidssammenheng og i hverdagen utenfor studier og arbeid. Vi har vektlagt å presentere situasjoner og karakterer som vil være gjenkjennelige, og legge vekt på temaer som inspirerer til refleksjon og muntlig aktivitet blant deltakerne i klasserommet. De ulike kapitla i boka tar derfor opp temaer som kan være aktuelle samtaleemner blant studievenner og kollegaer. Hvert kapittel inneholder lesetekster med et sosialt, et samfunnsmessig og et akademisk perspektiv. I tillegg tar boka opp temaer som gir kunnskap om Norge, norsk språk og norsk kultur. Etter hver tekst er det oppgaver med både spørsmål til teksten og spørsmål retta mot innlærerne. Slik blir temaene mer personlige, og innlærerne kan bruke det nye vokabularet om sine egne erfaringer.

Boka inneholder mange lesetekster. Antallet per kapittel varierer noe – alt fra tre til åtte. Læreren som bruker dette læreverket, kan velge å bruke alle tekstene eller velge ut dem vedkommende mener er mest relevante for deltakergruppa.

I siste del av boka ligger noen av tekstene og oppgavene litt over nivå A2. Dette er et bevisst valg ut fra et ønske om at innlærerne skal ha noe å strekke seg mot, og for at de skal bli kjent med setningsstrukturer og ordvalg som de vil møte i den studie-/arbeidssammenhengen de er en del av.

Vokabular Etter lesetekstene kommer delkapitler med vekt på sentrale uttrykk i de foregående tekstene. Uttrykka som tas opp, er relevante for målgruppa. Mange av uttrykka er det hensiktsmessig å lære i sin helhet og i den sammenhengen de står i.

Uttale I disse delkapitla blir sentrale trekk ved norsk uttale belyst. I transkriberingen av lyd til skrift bruker vi det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA).

Grammatikk De grammatiske delkapitla dekker det mest grunnleggende av norsk morfologi og syntaks. Progresjonen er rask, men overkommelig for målgruppa. De grammatiske temaene blir presentert på en måte som krever metaspråklig kompetanse. Imidlertid er bokas målgruppe akademikere som har tilegnet seg andre fremmedspråk og som generelt har ei høy abstraksjonsevne. Norsklæreren vil ha en sentral rolle i gjennomgangen av grammatikken.

Boka tar utgangspunkt i norske dialekter og et autentisk språk. Når det gjelder substantiv, har vi har derfor valgt å bruke a-endelse i intetkjønn bestemt form flertall (husa) og hunkjønnsforma i stedet for fellesforma der dette er valgfritt (ei veske – veska). Dette er en morfologi som er mye brukt i muntlig norsk, også i urban østnorsk, og som innlærerne vil møte. Vi har også valgt å bruke a-verb (kasta). Innlærerne må imidlertid gjøres oppmerksom på valgfrihetene i språket.

Det gjelder også for bruken av det upersonlige pronomenet en eller man. Noen få steder er det en liten forskjell mellom tekst og lydfil. Disse forskjellene kan brukes til å tematisere variasjon i norsk språk.

FORORD

11

Oppgaver Disse delkapitla inneholder varierte skriftlige og muntlige oppgaver knytta til de fenomena som tas opp i kapittelet som helhet. Hensikten med oppgavene er utvikling av ulike ferdigheter knytta til vokabular, uttale og grammatikk.

Reisemål Mange i målgruppa, særlig studenter som er i Norge for ett eller to semestre og ansatte i korte engasjement, ønsker å se mest mulig av landet mens de er her. Vi har derfor valgt å runde av kapitla med å kombinere språklæring og presentasjoner av et utvalg av steder å besøke og ting å gjøre i Norge.

Hva har du lært?

Helt til slutt i hvert kapittel kommer et lite knippe oppgaver som repeterer de grammatiske, semantiske og pragmatiske temaene som vektlegges i kapittelet.

Fordi metarefleksjon er sentralt i språklæringa, er flere av oppgavene gitt med tanke på å utvikle metaspråklig bevissthet hos innlærerne. Vi ønsker dessuten at deltakerne skal ta stilling til det de lærer, og reflektere over hva de mener de har spesielt bruk for eller synes er spesielt interessant.

12

FORORD

1

EN NY TILVÆRELSE I NORGE [A NEW EXISTENCE IN NORWAY] INNHOLD

s.

CONTENTS

p.

Tekster Hvem er du?

Hvor bor du?

Hva studerer du?

14 14 16 17

Texts Who are you?

Where do you live?

What do you study?

14 14 16 17

Vokabular Hilsefraser Innledende fraser Studentliv Presentasjon Konjunksjoner Spørsmål Uttrykk med preposisjon

19 19 19 19 20 20 20 20

Vocabulary Greetings Opening phrases Being a student Introduction Conjunctions Questions Phrases with preposition

19 19 19 19 20 20 20 20

Uttale Alfabetet Norsk er et trykkspråk Stumme bokstaver

20 20 21 21

Pronunciation The alphabet Norwegian is a stress accent language Letters we do not pronounce

20 20 21 21

Grammatikk Personlige pronomen Spørreord Verb i presens Substantiv Setninger: deklarative setninger, spørresetninger, spørresetninger uten spørreord, negasjon med ikke

22 22 22 22 22 23 24

Grammar Personal pronouns Question words Verbs in present tense Nouns Sentences: declarative sentences, interrogative sentences, interrogative sentences without question words, ikke used to express negation

22 22 22 22 22 23 24

Oppgaver

25 Exercises

25

Reisemål: Universitet i Norge

28 Destination: Universities in Norway

28

Hva har du lært?

30 What did you learn?

30

13

Hvem er du? [Who are you?]

Kristian kommer fra Norge. Han er norsk. Han snakker norsk og engelsk.

Kristian snakker ikke fransk.

Kristian:

God morgen! Jeg heter Kristian. Jeg kommer fra Norge. Jeg er norsk. Jeg snakker norsk og engelsk.

Philippa kommer fra Spania. Hun er spansk. Hun snakker spansk, fransk og engelsk.

Philippa:

Hei, jeg heter Philippa. Jeg kommer fra Spania. Jeg er spansk. Jeg snakker spansk, fransk og engelsk. Jeg snakker ikke tysk.

Samira kommer fra Nederland. Hun er nederlandsk. Hun snakker nederlandsk, tysk og engelsk.

Samira: Kristian: Philippa: Kristian: Samira: Kristian: Philippa: Samira: fra Lillesand i Norge, fra Nijmegen i Nederland

Kristian:

Morn! Jeg heter Samira. Jeg kommer fra Nederland. Jeg snakker nederlandsk, tysk og engelsk. Jeg snakker ikke fransk.

Jeg kommer fra Lillesand i Norge. Hvor i Spania kommer du fra?

Jeg kommer fra Valencia.

Hvor kommer du fra, Samira?

Jeg kommer fra Nijmegen i Nederland.

Snakker dere norsk?

Ja, litt, men vi snakker også engelsk.

Jeg er fra Nederland og snakker nederlandsk og tysk. Philippa er fra Spania. Hun snakker spansk og fransk. Snakker du tysk, spansk eller fransk, Kristian?

Nei, jeg snakker engelsk og norsk.

Oppgaver [Exercises] 1. Fyll inn. [Fill in.]

Philippa _________________ fra __________________. [country] Philippa _____________spansk. [nationality] Hun ____________ spansk, fransk og engelsk. [language] Kristian ____________________ Norge. [country] Han ____________________norsk. [nationality] Han ____________________ norsk og engelsk. [language] 14

KAPIT TEL 1

Samira _________________ Nederland. [country] Hun ____________________ nederlandsk. [nationality] Samira ____________________ nederlandsk, tysk og engelsk. [language] Jeg heter ___________________________. [name] Jeg er ___________________________. [nationality] Jeg kommer fra __________________ i _____________. [place and country] Jeg snakker ____________________________. [language] 2. Lytt til første avsnitt i teksten «Hvem er du?». Gjenta det du hører. [Listen to the first paragraph in the text “Hvem er du?”. Repeat what you hear.]

3. Lytt til presentasjonen i andre avsnitt. [Listen to the presentation in the second paragraph.]

4. Snakk med medstudenter. Presenter deg slik: [Talk with your fellow students.

Introduce yourself like this:] Hei! Jeg heter _________________________________. [first name and surname] Jeg er __________________________________________. [nationality] Jeg kommer fra __________________ i _____________. [place and country] Jeg snakker ______________________________________. [language] 5. Presenter en medstudent slik: [Introduce a fellow student like this:] _______ heter ___________________. [pronoun … first name and surname] _______ er____________________________. [pronoun … nationality] _______ kommer fra ________ i ________. [pronoun … place and country] _______ snakker ___________________________. [pronoun … language] Land Afghanistan Argentina Bulgaria Estland Frankrike Hellas India Irland Italia Latvia Nederland Nepal Pakistan Polen Russland Spania Storbritannia

Språk pashto, dari, balutsji spansk bulgarsk estisk, russisk fransk gresk hindi, engelsk irsk, engelsk Italiensk latvisk nederlandsk, flamsk, frisisk nepali urdu, engelsk polsk russisk spansk, katalansk, baskisk engelsk, skotsk, walisisk, irsk

Tyskland USA

tysk amerikansk

Nasjonalitet afghansk, en afghaner argentinsk, en argentiner bulgarsk, en bulgarer estisk, en ester, en estlender fransk, en franskmann gresk, en greker indisk, en inder irsk, en ire italiensk, en italiener latvisk, en latvier nederlandsk, en nederlender nepalsk, en nepaler pakistansk, en pakistaner polsk, en polakk russisk, en russer spansk, en spanjol britisk, skotsk, walisisk, irsk, en brite, en skotte, en waliser, en ire tysk, en tysker amerikansk, en amerikaner KAPITTEL 1

15

Hvor bor du? [Where do you live?]

Alle universitet og høgskoler har studentboliger.

Studentboligene er forskjellige: studenthybler, små leiligheter og familieleiligheter. Studentsamskipnadene ved universiteta har ansvar for studentboligene.

All universities and college universities have student accommodations, called “studentboliger”. There are various student accommodations: bed-sits, small apartments and family apartments. The student organizations at the universities are responsible for the student accommodations.

Philippa, Kristian og Samira bor i Oslo. De bor på Kringsjå. Philippa bor på et rom. Det gjør Samira også. De deler kjøkken og bad. Kristian har ei leilighet.

Han har kjøkken og bad i leiligheta.

Philippa og Samira sitter på kjøkkenet. De spiser lunsj.

Philippa: Samira: Philippa: Samira: Samira: Philippa:

Har du ost, Samira?

Ja, vær så god.

Takk!

Liker du rommet?

Ja, gjør du?

Mm. Jeg liker å dele kjøkken.

Kristian kommer.

Samira: Kristian: Philippa: Kristian: Philippa: Samira: Kristian: Samira: Philippa: Kristian: Samira:

16

KAPIT TEL 1

Hei, Kristian. Hvordan står det til?

Fint! Spiser dere lunsj?

Hallo! Ja, vi spiser brød og ost.

Hei, Philippa! Jeg har boller. Vi tar en kopp kaffe, dere!

Ja, god idé! Så hyggelig! Åh, takk skal du ha!

Liker dere å dele kjøkken og bad?

Det er OK. Jeg liker studenthybelen, og jeg liker Kringsjå. Hvordan bor du, Kristian?

Jeg bor i leilighet. Jeg har kjøkken og bad i leiligheta.

Du er heldig.

Oppgaver [Exercises] 1. Svar på spørsmåla. Skriv svaret med hele setninger. [Answer the questions with complete sentences.]

Hvor bor Kristian, Philippa og Samira?

Hva deler Philippa og Samira?

Hvor er Philippa og Samira?

Hva gjør Philippa og Samira?

Hva spiser Philippa og Samira?

Hvem kommer fra Lillesand?

Hvor kommer Samira fra?

Hvor kommer Philippa fra?

Hvor er du fra?

Hvor bor du nå?

2. Les svara høyt for en medstudent. [Read the answers aloud to a fellow student.]

Hva studerer du? [What do you study?]

Noen universitet og høgskoler i Norge [Some universities and university colleges in Norway] Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Handelshøyskolen BI Høgskolen i Østfold (HiØ) Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) Nord universitet Norges arktiske universitet (UiT) Norges handelshøyskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

KAPITTEL 1

17

Philippa og Samira snakker sammen.

Samira: Philippa: Samira: Philippa: Samira: Philippa: Samira: Philippa: Samira: Philippa: Samira: Philippa:

Hvor studerer du, Philippa?

Jeg studerer ved OsloMet. Hvor ligger OsloMet? OsloMet ligger i Oslo sentrum.

Hva studerer du?

Jeg studerer informasjonsteknologi. Hvor studerer du, Samira?

Jeg studerer ved Universitetet i Oslo, UiO. Hvordan staver du navnet ditt, med F eller med PH? Med PH: P-H-I-L-I-P-P-A. Hva studerer du, Samira?

Jeg tar en master i europeisk kultur.

Jeg tar også en master og håper å ta en doktorgrad.

En doktorgrad, hva er det?

En ph.d.

Kristian kommer.

Kristian: Philippa: Kristian: Philippa: Kristian: Samira: Kristian: Samira: Kristian: Samira:

God kveld, Philippa og Samira! Åssen går det?

Det går fint.

Hva snakker dere om?

Vi snakker om studier og studiesteder.

Jeg forstår. Jeg studerer klesdesign og kostymedesign ved KHiO. KHiO? Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg tar en bachelor og ikke en master eller ph.d. Jeg vil jobbe!

Interessant! Hvordan staver du Kristian? C-H-R-I-S-T-I-A-N? Nei, K-R-I-S-T-I-A-N. Med K!

Øyvind kommer. Øyvind: Kristian: Øyvind: Samira: Øyvind: Philippa: Øyvind: Samira:

Hei! Hallo! Hvem er du?

Jeg heter Øyvind Ærø. Jeg er fra Å i Norge. Jeg tar en bachelor i friluftsliv ved NIH. NIH er Norges idrettshøgskole.

Ligger Norges idrettshøgskole i Oslo?

Ja, Norges idrettshøgskole ligger på Kringsjå.

OK. Hvordan staver du Øyvind Ærø? Ø-Y-V-I-N-D Æ-R-Ø Aha, du er norsk! Du har vokalene Y, Æ, Ø i navnet og er fra Å.

å ta en bachelor, å ta en master, å ta en doktorgrad, å ta en p.hd. (philosophiae doctor)

18

KAPIT TEL 1

Oppgaver [Exercises] 1. Svar på spørsmåla. Skriv svaret med hele setninger. [Answer the questions with complete sentences.]

Hva studerer Philippa?

Hvem studerer klesdesign og kostymedesign?

Hvor studerer Samira?

Hva studerer Øyvind?

Hva studerer du?

Hvor studerer du?

Tar du en bachelor?

2. Svar på spørsmåla. Skriv svaret med hele setninger. [Answer the questions with complete sentences.]

Hvor ligger OsloMet? Hva er NIH? Hvor ligger NIH? Hva er KHiO? Hvor ligger KHiO? 3. Lytt til spørsmåla under og gjenta. [Listen to the questions below, and repeat.]

Hvordan staver du Philippa?

Hvordan staver du Theresa?

Hvordan staver du Gonzalez?

Hvordan staver du Olsen?

Hvordan staver du Samira?

Hvordan staver du Emma?

Hvordan staver du Jansen?

4. Still medstudenter spørsmåla over. [Ask your fellow students the questions above.]

Vokabular [Vocabulary] Hilsefraser [Greetings] Morn God morgen God dag God kveld Hei Hallo

Innledende fraser [Opening phrases] Hvordan står det til? Åssen går det?

Studentliv [Being a student] en høgskole et universitet en studentbolig

Frasen «Åssen går det?» er en muntlig frase for «Hvordan går det?».

KAPITTEL 1

19

en studenthybel en studentsamskipnad å ta en bachelor å ta en master å ta en ph.d. å ta en doktorgrad Presentasjon [Introduction] Jeg heter …

Jeg kommer fra …

Jeg kommer fra [sted] i [land] Jeg er …

Jeg snakker …

Jeg studerer … ved …

Jeg tar en bachelor i …

Konjunksjoner [Conjunctions] og men eller

Spørsmål [Questions] Hvor studerer du?

Hva studerer du?

Hvordan staver du navnet ditt?

Hva snakker dere om?

Uttrykk med preposisjon [Phrases with preposition] å komme fra et land: Jeg kommer fra Norge. å komme fra et sted: Jeg kommer fra Oslo. en by i et land: Jeg kommer fra Nijmegen i Nederland. på kjøkkenet: Jeg sitter på kjøkkenet. ved universitetet: Jeg studerer ved Universitetet i Oslo.

Uttale [Pronunciation] Alfabetet [The alphabet] Bokstavene med lydskrift [The letters in phonetics] A [ɑ:] F [ɛf] K [ko:] P [pʰe:] U [ʉ:] B [be:] G [ge:] L [ɛl] Q [kʰʉ:] V [ve:] C [se:] H [ho:] M [ɛm] R [ær] W [dɔbeltve:] D [de:] I [i:] N [ɛn] S [ɛs:] X [ɛks] E [e:] J [je:] O [u:] T [tʰe:] Y [y:]

Z [sɛt] Æ [æ:] Ø [ø:] Å [o:]

Lytt til uttalen av bokstavene i alfabetet. [Listen to the pronounciation of the letters in the alphabet.]

20

KAPIT TEL 1

Norsk er et trykkspråk [Norwegian is a stress accent language] Norge har ingen offisiell talenorm. Det er ulike dialekter, og folk snakker ulikt avhengig av hvor de kommer fra. Norsk er et trykkspråk, det vil si at trykket skaper rytmen i språket. Det er ingen faste regler for hvor det er trykktunge (X) og trykklette (x) stavelser, så her må du lytte. Dette kapittelet starter med setninga «Kristian kommer fra Norge». Lytt til setninga. I setninga er det ord med en, to og tre stavelser.

[The Norwegian spoken language has no official standard. There are different dialects, and how Norwegian is spoken depends on where you come from.

Spoken Norwegian is a stress accent language. There are no fixed rules as to which syllables are accented (X), and which are unaccented (x), so you must listen carefully.This chapter starts with the sentence «Kristian kommer fra Norge». Listen to the sentence.The sentence consists of words with one, two, and three syllables.]

Kris-ti-an (tre stavelser) kom-mer (to stavelser) fra (en stavelse) Nor-ge (to stavelser) X-x-x

X-x

x

stavelser og trykk i orda [stressed and unstressed syllables] Kristian kommer fra stavelser Kris-ti-an kom-mer fra trykk X-x-x X-x x

X-x

Norge Nor-ge X-x

Stumme bokstaver [Letters we do not pronounce] Vi uttaler ikke h foran v og j [We do not pronounce h in front of a v and j] hva [vɑ:], hvem [vɛm], hvor [vʊr], hvordan [vu:rdɑn], hjem [jɛm], hjelpe [jɛlpʰə] Lytt til uttalen av orda over. [Listen to the pronounciation of the words above.]

Vi uttaler ikke d og t i slutten av noen ord i kombinasjonene ld, nd og rd: [We do not pronounce d and t in final position in the combinations ld, nd and rd:] kald [kal], hånd [hɔn], land [lan], hard [ha:r] Lytt til uttalen av orda over. [Listen to the pronounciation of the words above.]

Vi uttaler ofte ikke d og t etter en vokal i slutten av stavelser: [We often do not pronounce d and t in final position after a vowel:] med [me:], god [gu:], det [de:] Lytt til uttalen av orda over. [Listen to the pronounciation of the words above.]

I bestemt form entall har intetkjønnsord stum t i slutten av ordet: [The letter t is not pronounced at the end of the word in definite form, neuter:] landet [lanə], alfabetet [alfabe:tə] Lytt til uttalen av orda over. [Listen to the pronounciation of the words above.]

KAPITTEL 1

21

Grammatikk [Grammar] Personlige pronomen i subjektsform [Personal pronouns in subject form] entall [singular] jeg [I] du [you] han [he] hun [she] den [it] det [it] Spørreord [Question words] Hvem [Who] Hva [What]

flertall [plural] vi [we] dere [you] de [they]

Hvor [Where] Hvordan [How]

Verb i presens [Verbs in present tense] I presens ender de fleste verba på -r [In present tense, most verbs end with a -r.]

Eksempel: Philippa kommer fra Spania.

Jeg heter Kristian.

Jeg snakker engelsk.

Han sier: …

Hun er nederlandsk.

Alle universitet og høgskoler har studentboliger.

Philippa, Kristian og Samira bor i Oslo.

Philippa og Samira har en studenthybel.

Philippa og Samira sitter på kjøkkenet.

Substantiv [Nouns] På norsk har substantiv tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Vi bøyer substantivet i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form. [In Norwegian, the noun has three genders: masculine, feminine, neuter. We inflect nouns in singular and plural, indefinite and definite form.]

Ubestemt artikkel entall [indefinite article singular]: en, ei, et.

Ubestemt artikkel flertall [indefinite article plural]: -er, -er, -er.

22

KAPIT TEL 1

kjønn [gender] hankjønn [masculine] hunkjønn [feminine] intetkjønn [neuter]

ubestemt form entall [indefinite singular] en student en studenthybel ei oppgave et land et kjøkken

ubestemt form flertall [indefinite plural] studenter studenthybler oppgaver land kjøkkener/kjøkken

Intetkjønnsord med én stavelse får vanligvis ingen ending i flertall ubestemt form, for eksempel et land – mange land. [One syllable words in neuter usually have no ending in the plural indefinite form, for example et land – mange land.]

Noen substantiv har uregelmessig form, for eksempel studenthybel. [Some nouns have irregular form in plural, for example studenthybel.]

Setninger [Sentences] Verbet kommer på plass nummer to i deklarative setninger og spørresetninger.

[The verb is located as number two in declarative and interrogative sentences.]

Deklarative setninger [Declarative sentences] Deklarative setninger forteller oss noe eller gir oss fakta. plass nr. 1 subjekt

plass nr. 2 verbal

Jeg Jeg Jeg Jeg

heter kommer studerer er

plass nr. 3 objekt/ adverbial/ predikativ Samira. fra Nederland. ved UiO. Kristian.

nr. = nummer

Spørresetninger [Interrogative sentences] plass nr. 1 adverbial Hva Hvor Hvor Hvem

plass nr. 2 verbal heter kommer studerer er

plass nr. 3 subjekt du? du du? du?

plass nr. 4 adverbial fra?

KAPITTEL 1

23

Spørresetninger uten spørreord [Interrogative sentences without question words] Spørresetninger uten spørreord starter med et verb. Etter verbet kommer subjektet. Vi bruker spørsmål uten spørreord ved ja-/nei-spørsmål. [Interrogative sentences without question words are used when only a yes or no is expected.

Such questions start with a verb, followed by the subject.] plass nr. 1 verbal

plass nr. 2 subjekt

Heter Kommer Er Snakker

du du du du

Studerer

du

plass nr. 3 objekt/ adverbial/ predikativ Philippa? fra Spania spansk? spansk? informasjonsteknologi?

Negasjon med ikke [Ikke used to express negation] I helsetninger setter vi ikke etter det finitte verbet. [Ikke is located after the finit verb in main clauses.]

24

KAPIT TEL 1

plass nr. 1 subjekt

plass nr. 2 verbal

plass nr. 3 adverbial

Jeg Kristian Jeg

snakker snakker snakker

ikke ikke ikke

plass nr. 4 objekt/ adverbial/ predikativ tysk. fransk. fransk.

Oppgaver [Exercises] Vokabular [Vocabulary]

1. Hva sier de? [What do they say?]

Samarbeid med en medstudent og finn de orda du trenger for å uttrykke det du ser. [Collaborate with a fellow student and find the words you need to express what you see.]

Uttale [Pronunciation] 1. Lytt og øv på det norske alfabetet (se side 20). [Listen and practice the Norwegian alphabet (see page 20).]

2. Stav navnet ditt høyt. [Spell your name out loud.]

3. Stav navnet til andre familiemedlemmer høyt. [Spell the names of other family members out loud.]

4. Lytt til tredje avsnitt i teksten «Hvem er du?» på side 14. Hvor mange stavelser hører du i orda om Philippa? Hører du de trykktunge og de trykksvake stavelsene? [Listen to the third paragraph in the text “Hvem er du?” (see page 14). How many syllables do you hear in the words about Philippa? Du you hear the accented and unaccented syllables?]

5. Lytt til uttalen av navnet Samira. Hvor mange stavelser har navnet? [Listen to the pronunciation of the name Samira. How many syllables does the name have?]

6. Lytt til uttalen av disse orda: god, med, kveld, ord, hvordan, nord, Lillesand, Øyvind. Gjenta etter oppleseren og øv på uttalen. [Listen to the pronunciation of these words: god, med, kveld, ord, hvordan, nord, Lillesand, Øyvind.

Repeat after the speaker and practice the pronunciation.]

KAPITTEL 1

25

7. Spør en medstudent: [Ask a fellow student:] Hvordan staver du fornavnet ditt?

Hvordan staver du etternavnet ditt?

Hvordan staver du ordet kanskje?

Hvor mange stavelser har ordet kanskje?

Hvordan staver du navnet Øyvind Ærø?

Hvor mange stavelser har hvert navn?

Hvordan staver du navnet Kringsjå?

8. Spør en medstudent: Hvor bor du? Skriv svaret. [Ask a fellow student: Where do you live? Write down the answer.]

Setninger [Sentences] 1. Fyll inn! [Fill in!]

Philippa kommer fra _________. ________ snakker __________.

Kristian kommer fra _________. ________ snakker __________.

Dette er Philippa og Samira. _________ kommer fra ________ og ________.

Samira spør Kristian: _______ _______ _______ ______?

Kristian svarer: ______ ________ fra Norge.

Du snakker ___________.

Kristian snakker ___________ og _________.

Samira snakker ____________, ______________ og ______________.

Philippa ___________________________________________________.

Jeg studerer ____________________ (fag) ved ___________________________ (institusjon/sted) i Norge.

Philippa studerer _____________________ (fag) ved ___________________________ (institusjon/sted) i Norge.

Kristian studerer _____________________ (fag) ved ___________________________ (institusjon/sted) i Norge.

2. Hils på medstudentene og presenter deg. [Say hello to your fellow students, and introduce yourself.]

3. Hva sier du? Skriv svaret. Svar med hele setninger. [What do you usually say?

Write it down, using complete sentences.]

4. Skriv en dialog med en medstudent. I dialogen presenterer tre personer seg.

Bruk hele setninger. [Write a dialogue with a fellow student. In the dialogue, three people introduce themselves. Use complete sentences.]

Verb, pronomen og substantiv [Verbs, pronouns and nouns] 1. Let og finn i kapittel 1. [Search and find in chapter one.]

• Finn verba i kapittelet.

• Finn pronomena i kapittelet.

• Finn substantiva i kapittelet.

2. Del svara muntlig med en medstudent. [Share your answers orally with a fellow student.]

26

KAPIT TEL 1

Substantiv [Nouns] 1. Bøy substantiv fra kapittel 1. [Inflect nouns from chapter 1.]

hankjønn [masculine]

hunkjønn [feminine] intetkjønn [neuter]

ubestemt form entall [indefinite singular form] en en en en ei ei et et et

ubestemt form flertall [indefinite plural form]

Personlige pronomen [Personal pronouns] 1. Fyll inn. [Fill in.]

Philippa og Samira studerer i Oslo. ____ kommer fra Spania og Nederland.

Philippa spør Samira: «Hva heter ______?»

Samira svarer: «______ heter Samira. Hvor kommer ______ fra, Philippa?»

Philippa svarer: «______ kommer fra Spania. Hvor kommer _____ fra, Samira?

Samira svarer: «______ kommer fra Nederland».

Hvor kommer Kristian fra? _______ kommer fra Norge.

KAPITTEL 1

27

Nord

Vest

Øst

Sør

Universitet i Norge

Reisemål [Destination] Norge har universitet i alle landsdeler, i nord, sør, øst og vest. Noen ganger forteller navnet hvor universitetet ligger, for eksempel Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen. Men det er ikke alltid slik.

Navnet forteller ikke at Norges Handelshøyskole (NHH) ligger i Bergen, at Nord universitet (UiN) ligger i Bodø, at Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) ligger i Trondheim, eller at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ligger i Ås.

Mange universitet har dessuten flere campuser på ulike steder.

Alle universiteta i Norge er statlige og følger Lov om universitet og høyskoler.

28

There are one or more universities in all the Norwegian regions, in the north, the south, the west and the east. Sometimes the name tells you where the university is located, for instance The University of Oslo, The University of Stavanger and The University of Bergen.

However, this is not always the case. The name The Norwegian School of Economics gives no indication that this university is in Bergen.

Neither does Nord University tell us that it is located in Bodø, NTNU that it is located in Trondheim, or The Norwegian University of Life Sciences that you will find this university in Ås. In addition, some of the universities have campuses in several locations.

All the Norwegian universities are governmental and are obliged to follow the Act relating to universities and university colleges.

Trømsø

Trondheim

Bergen

Hamar

n Stava ger

Kristiansand

Oslo

1

Hva har du lært? [What did you learn?]

Vokabular [Vocabulary] 1. Skriv ord du liker fra kapittel 1. [Write words you like from chapter 1.]

2. Skriv nyttige ord og uttrykk fra kapittel 1. [Write useful words and expressions from chapter 1.]

3. Lag setninger med disse orda: [Write sentences using these words:] heter, snakker, bor, studerer, universitet.

Uttale [Pronunciation] 1. Lytt til spørsmåla under. Gjenta. [Listen to the questions below. Repeat.]

Hva heter du?

Hvem er du?

Hvor bor du?

Hvordan bor de? Åssen går det?

2. Samarbeid med en medstudent og les spørsmåla høyt for hverandre. Svar på spørsmåla. [Collaborate with a fellow student. Read the questions aloud to each other. Answer the questions.]

3. Stav disse orda høyt for en medstudent og øv på uttalen av lydene i orda: [Spell these words out loud to a fellow student an practice the pronunciation of the sounds in the words:] leilighet, student, jeg, hus, ost, brød, universitet.

Setninger [Sentences]

1. Lag et kart over medstudentene. [Map your fellow students.]

Spør en medstudent om: [Obtain information about:] Fornavn, etternavn, nasjonalitet, fødested, bosted, språk og studier [First name, surname, nationality, place of birth, place of residence, language and studies] 30

KAPIT TEL 1