Tekstanalyse for samfunnsvitere av Øivind Bratberg, 2. utg.: Utdrag

Innhold 1 Tekstanalyse: hvorfor og hvordan............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Tekstanalyse og vitenskapsteori................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Et knippe av tekstanalytiske teknikker............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Hvordan denne boken bør leses. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Spørsmål til egen refleksjon........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2 Diskursanalyse....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Hva er diskurs, og hva er diskursanalyse?.. ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Et fortolkende utgangspunkt........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Faghistorisk bakteppe................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Empirisk anvendelse: «vi trenger et oppskriftshefte!».. . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Kan diskurs forklare?................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Validitetsutfordringen: gyldige funn – og på hvilke premisser?. . . . . . . 61 Sammendrag........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Spørsmål til egen refleksjon........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 3 Idéanalyse. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Ideer og vitenskapsteori............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Normative og deskriptive ideer. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Idéanalysens mål: kartlegging eller forklaring?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Ideer og politisk endring............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Den empiriske analysen. . ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Validitetsutfordringen: gyldige funn – og på hvilke premisser?. . . . . . . 90 Ideer … eller ideologi, tradisjon og diskurs?.. ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Sammendrag........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Spørsmål til egen refleksjon........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98

7

innhold

4 Kvantitativ innholdsanalyse............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Hva er innholdsanalyse?.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Den empiriske analysen. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Hva mener partiene egentlig? Analysen av partiprogrammer.. . . . . . . 106 Aviser og nyhetsdekning. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Å telle i taler................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Innholdsanalyse vs. andre tekstanalytiske teknikker.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Reliabilitet på bekostning av validitet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Sammendrag.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Spørsmål til egen refleksjon................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 5 Retorikk og argumentasjon............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Hva er retorikk?.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Etos, patos, logos............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Det som sømmer seg. . ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Den retoriske situasjonen.. ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 «Don’t think of an elephant!»............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Argumentasjonsanalyse.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Kan retorikk forklare?. . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Sammendrag.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Spørsmål til egen refleksjon................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 6 Tekstanalyse og historie................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Hva er historie?............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Historiefaglig analyse av tekst. . ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Kildegranskning. . ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Historiefaget og årsaksforklaringer. . ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Sammendrag.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Spørsmål til egen refleksjon................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 7 Tekstanalyse på tvers.. .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Ideer utenfor tekst.. ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Diskurs: fra virkelighetsoppfatning via tekst til handling?.. . . . . . . . . . . . 188 Retorisk politisk analyse.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

8

innhold

Kan retorikkens klangbunn analyseres som diskurs?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Tekstanalyse som analytisk kompetanse. . ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Spørsmül til egen refleksjon........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Etterord til 2. utgave................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Etterord. . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Litteratur.. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Register. . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215

9

1 Tekstanalyse: hvorfor og hvordan Kunnskap innhentes på mange forskjellige måter gjennom tekst.

Ved å tolke og filtrere informasjon fra tekster får vi tak på det som er bortenfor de nærmeste omgivelsene og vårt eget sanseapparat.

Boken du holder i hånden tar dette hverdagslige poenget et steg videre ved å betrakte tekster som datamateriale. Da studeres tekstene systematisk for å trekke slutninger enten om omkringliggende forhold eller om forfatternes ideer og intensjoner. Hvordan gjøres den typen analyse, hvilke premisser bygger den på og hvilke strategiske valg står forskeren overfor? Det er utgangspunktet for denne boken, og vi skal ta for oss et knippe ulike teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag.

Tekster kan gi kunnskap om faktiske, konkrete forhold. La oss starte med et eksempel. Høsten 2016 markerte en fredsavtale det som kan bli slutten på mer enn femti års borgerkrig i Colombia, med den venstreorienterte geriljaen FARC som den viktigste opprørsbevegelsen mot myndigheter og landeiere. Samme høst ble en av partene – president Juan Manuel Santos – tildelt Nobels fredspris. Mye var ennå ikke oppnådd i fredsprosessen, og i halvåret som fulgte ble avtalen møtt med umiddelbare utfordringer. Men håpet om fred var likevel sådd.

En forsker på jakt etter kunnskap om fredsslutningen kan analysere tekst for å avdekke hvilke aktører som har stått sentralt i konflikten, hva slags mål de har hatt, hvilken forankring de har hatt i

11

Kapittel 1

befolkningen og hva som er og har vært styrkeforholdet dem imellom. Slik kan hun komme noen steg nærmere et svar på hvorfor man har lykkes i å skape fred og om freden kan antas å vare. Men tekst som empiri kan også gi tilgang til andre typer innsikt. Studerer forskeren politiske dokumenter, kan hensikten være å få kunnskap om bestemte aktørers ideer, som når forskeren spør hva som er det ideologiske grunnlaget på ulike sider av konflikten. I et bredere perspektiv kan hensikten være å avdekke hva slags diskurser – i form av kollektive virkelighetsoppfatninger – konflikten preges av. En slik analyse kan avdekke hva slags konkurrerende perspektiver på rettferdighet som går igjen og om hvordan disse reproduseres gjennom språk. Hva slags fremstilling av det gode samfunn næres de ulike sidene i konflikten av, og hvordan reproduseres disse oppfatningene?

Har FARCs perspektiv på sosial rettferdighet endret karakter underveis i konflikten? På hvilke måter har den grunnleggende fortellingen om konflikten på begge sider bidratt til å legitimere vold? Er det utsikter til at virkelighetsoppfatninger er i endring nå?

Kanskje er forskeren særlig opptatt av å kartlegge argumentasjon og retoriske virkemidler i konflikten, og da rettes oppmerksomheten mot de konkrete argumentene som brukes for å vinne oppslutning om konkurrerende politiske budskap. Gjennom hvilke argumenter fikk president Santos’ budskap om fred til slutt gjennomslag hos et publikum? Presidenten måtte gå veien om en mislykket folkeavstemning i oktober dette året, få dager før tildelingen av Nobelprisen ble offentliggjort. Hva slags argumentasjon var motstanden mot avtalen tuftet på? I hvilken grad kunne de to sidene ved folkeavstemningen appellere gjennom følelsesmessig engasjement og innlevelse (patos)?

Legemliggjorde presidentens egne innlegg et forsøk på overtalelse gjennom moralsk og politisk integritet (etos), eller var det logisk beviskraft (logos) som var mest fremtredende?

Folkeavstemningen var bare siste akt i en lang og omfattende fredsprosess med en rekke fremganger og tilbakeslag, enten tidslinjen

12

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

strekkes tiår tilbake eller fokuserer på de siste års hendelser. Forskeren kan kartlegge de seks årene fra Santos ble valgt som president i 2010, og frem til den reviderte fredsavtalen ble ratifisert av underhuset i Colombias nasjonalforsamling 30. november 2016. Underveis vil hun finne møter mellom partene i Havanna så vel som på Hurdalssjøen Hotell, og en lang rekke strategiske overveielse, forhandlingsutspill og interne dragkamper. Har forskeren tilgang på et betydelig antall tekster – gjerne av intern karakter – fra denne prosessen, kan de benyttes som brikker i et puslespill for å gi en samlet fremstilling av hvordan freden til slutt lot seg skape. Da dreies perspektivet mot å lese tekstene som et sett historiske kilder, der hver tekst vurderes ut fra opphavspersonens posisjon og intensjon og tekstens autentisitet. I så fall har tekstanalysen som hensikt å avdekke ulike aktørers bidrag og forklare hvorfor utfallet har blitt hva det har blitt.

Synet på hva som bør vurderes som datamateriale, vil variere mellom de ulike teknikkene. Er tekst kun skriftlige dokumenter, eller skal også muntlig kommunikasjon analyseres som tekst? Er det politiske utspill som er fundamentet, eller vedtatte politiske programmer?

Partenes kommunikasjon eller offentlige dokumenter? Redigerte tekster eller spontane utvekslinger? Ofte vil også premissene som legges til grunn variere etter hvilken tekstanalytisk teknikk man bruker. Mener forskeren å kunne avdekke de konkrete ideene som ligger til grunn hos partene, eller snarere bredere oppfatninger og antagelser i folkedypet som har styrt hva som er mulig og umulig å ytre?

I hvor stor grad er politiske utspill styrt av kollektive virkelighetsoppfatninger og publikums etablerte forforståelse(r) av konflikten?

I denne boken skal vi forsøke å få taket på de ulike tekstanalytiske teknikkene og premissene de bygger på. Jeg bør legge til her at en tekstanalyse i samfunnsvitenskapelig forstand må gjøres mot et bredere bakteppe, der andre objekter enn de faktiske tekstene er nødvendige for et fullverdig bilde av den politiske eller sosiale situasjonen vi analyserer. Analyse av tekst kan gi oss innsikt i idé-

13

Kapittel 1

grunnlag og motiver, men kan også gi oss et falskt inntrykk av å ha full oversikt over forskningsobjektet. For eksempel har partene i Colombia uttrykt ønske om å inngå fred gjentatte ganger tidligere, men har ganske enkelt forlatt løftene om nødvendige kompromisser når andre alternativer har vist seg mer attraktive. Kanskje kan historisk kontekstualisering og sammenligning være til hjelp for å fastslå om situasjonen faktisk er annerledes nå. Og andre datainnsamlingsmetoder enn tekster – feltarbeid og intervjuer, for eksempel – kan kaste et bredere lys på aktørene og deres intensjoner.

Det er også åpenbart at konkrete hendelser i den colombianske borgerkrigen er en del av landskapet omkring tekstene vi er opptatt av over. Kanskje er forskeren særlig opptatt av klasseforhold, økonomisk endring eller andre sider ved konteksten omkring fredsprosessens tekster. Ved noen tilfeller vil dessuten annen empiri enn tekst analyseres med tekstanalytiske verktøy. Enkelte perspektiver innenfor tekstanalyse vil holde fast ved at også handlinger er meningsbærende, slik tekst er det. I så fall kan mening fanges av forskeren gjennom observasjon, vel så gjerne som av tekstanalyse i streng forstand. Analysen kan tøyes til å omfatte også innredningen av et klasserom, utformingen av et nytt krigsminnesmerke eller påkledningen til en vestlig misjonær i fremmede land. Når noen stiller spørsmål ved samfunnsklimaet i Colombia og allmenn forståelse av borgerkrigen, er det mye som taler for en utvidet tilnærming av denne typen. Uttrykte ideer hos politiske eliter kan slik kombineres med et bredere ordskifte og kulturuttrykk for å tegne et mer helhetlig bilde av konflikten og dens utsikter. Forskning i andre konfliktområder, som Nord-Irland og i det tidligere Jugoslavia, har vist med ettertrykk hvor vesentlig det er å kartlegge transition societies på vei fra krig til fred på ulike nivåer og fra ulike perspektiver.

Mangfoldet av tekstanalytiske teknikker kan virke forvirrende, spesielt fordi både kriteriene for å velge og implikasjonene som følger av valgene gjerne er lite diskutert. Samfunnsvitenskapelig metodelitteratur

14

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

gir sjelden mer enn et spinkelt reisverk for hvordan tekst kan analyseres og hva det innebærer å trekke slutninger til noe utenfor teksten.1 Hva denne boken skal forsøke å bidra til, er derfor en metodelære for samfunnsvitere som bruker tekster som en del av sitt datamateriale. Grunnlaget for vitenskapelighet handler i stor grad om et sett metodiske retningslinjer. Uten en avklart metode er det lite som skiller forskning fra hverdagskunnskap. Det blir også vanskelig å drive effektiv fagfellekritikk dersom det ikke er mulig å gå de enkelte analyser nærmere etter i sømmene. Har man tolket seg frem til et funn, må tolkningen belegges slik at konklusjonen kan diskuteres på kvalifisert grunnlag.

Nå er det jo slik at tolking er iboende i alle slutninger om menneskelig adferd, uansett om analysen er tuftet på kvalitativt eller kvantitativt materiale. Men å tolke meningsbærende innhold i tekst byr på noen spesielle utfordringer. Gir tekster en fullverdig tilgang til mening? Har ideer først og fremst individuell eller kollektiv karakter? Bør forskeren forutsette at tolkningene hun gjør – for eksempel av meningsinnhold eller bruk av bestemte retoriske virkemidler – deles av aktørene selv? Eller spiller det mindre rolle, ettersom tolkningen er forskerens egen? Det første vil innebære at intervjuer eller andre innganger til aktørene kan bekrefte om det var dette de faktisk mente. Det andre vil snarere bety at det ikke er noen forunt å definere faktisk meningsinnhold. I tolkningen av mening i lys av mottager og kontekst ligger nettopp forskerens viktigste oppgave.

Samfunnsvitenskapelig metodelære gir få retningslinjer for denne typen tolkningsarbeid, noe som også betyr at vi er dårlig utstyrt med

1

Dette er en kritikk som er relevant for generelle lærebøker i samfunnsvitenskapelig metode. Unntak som kretser rundt en sterkere kvalitativ orientering med islett av tekstanalyse omfatter blant annet Pål Repstad (2007) Mellom nærhet og distanse.

Kvalitative metoder i samfunnsfag. 4. utgave (Oslo: Universitetsforlaget) og Katrine Fangen (2010) Deltagende observasjon. 2. utgave (Bergen: Fagbokforlaget). Som en enslig svale blant samfunnsvitenskapelige innføringer i tekstanalyse på norsk står Iver B. Neumann (2001) Mening, materialitet, makt. En innføring i diskursanalyse (Bergen: Fagbokforlaget).

15

Kapittel 1

kriterier for å vurdere gyldigheten av ulike tolkninger. Sosialantropologi gir noen treffende teoretiske premisser, men er sjelden begrenset til tekst som sådan i forsøkene på å uteske mening av adferd. Følger vi veien til humaniora og fag som litteraturvitenskap og idéhistorie, blir spørsmålene om tekst og tolkingen av dem både ufarlige og håndgripelige. I en fortolkende fagtradisjon er det ikke uvitenskapelig å spore ideer i et forfatterskap, i en intellektuell bevegelse eller bestemt tidsalder. Tvert om er tolking av mening blant disse fagenes fremste oppgaver. Å analysere bærende ideer i Dag Solstads forfatterskap er et fruktbart analytisk foretagende, og ideene kan forstås ut fra sin kontekst og sitt publikum. Forskningens mål er ikke nødvendigvis å fange meningsinnhold i «hjertets og hjernens hvælv» hos forfatteren selv. Hvorvidt man retter søkelyset mot kontekst og publikum eller mot forfatteren selv er først og fremst et spørsmål om forskningsstrategi og hva man egentlig søker svar på.

Etterprøvbarhet er imidlertid et vanlig vitenskapelig kriterium som samfunnsvitere og filologer deler, selv om metode og slutningslogikk ofte er forskjellig de to familiene imellom. Som jeg skal komme tilbake til gjennom denne boken, er det fortolkende aspektet ved tekstanalyse en mulighet vel så mye som en begrensning. Tolking er en forutsetning for å gripe mening, og mening ligger nedfelt i språklig kommunikasjon. Gjennomføringen av analysen både kan og bør følge klare metodiske retningslinjer slik at slutningene kan etterprøves av leseren.

Forutsetningene er at forskeren definerer så klart som råd er både hva som er datamateriale og hvordan materialet analyseres; at analysen stiller seg åpent til skue for leseren. Slik blir det også enklere å følge i forskerens fotefar og vurdere holdbarheten til funnene.

Tekstanalyse og vitenskapsteori Ved siden av det konkrete «hvordan går vi frem» -argumentet er det også en overordnet grunn til å gjøre en systematisk gjennomgang

16

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

av tekstanalytiske teknikker. Det handler rett og slett om at tekstanalysen rommer så mye av den vitenskapsteoretiske debatten om hva samfunnsvitenskapene skal være. Helt siden disse fagdisiplinene vokste frem i Norge i etterkrigstiden har de vært preget av indre brytninger rundt egen identitet. Er de først og fremst lovdannende vitenskaper på jakt etter allmenne årsakssammenhenger eller fortolkende vitenskaper på jakt etter mening?2 I det evige spenningsfeltet som samfunnsvitenskapelige fag befinner seg i, mellom naturvitenskap på den ene siden og humanistiske fag på den andre, utfolder tekstanalysens ulike teknikker seg også. Noen – de aller fleste – av disse teknikkene er forankret i de humanistiske fagenes fortolkende tradisjon, men noen er også orientert mot den kvantitative, forklaringsorienterte delen av samfunnsvitenskapen.3 Det betyr at det er viktig å kjenne grunnposisjonene for å forstå tekstanalytiske metoder, og ikke minst kriteriene de bygger på. Men det er også svært nyttig å bruke disse metodene for å gi kjøtt på beinet til de vitenskapsteoretiske posisjonene og se hvordan de spilles ut i praksis.

Gjennom de siste tiårene har debatten om vitenskapsteori fått ny aktualitet gjennom det som har vært kalt den språklige vendingen i samfunnsvitenskapene. Da denne gjorde sitt inntog tidlig på 1990-tallet, dreide det seg om en vending bort fra jakten på allmenne årsakssammenhenger og standardisert datamateriale som man kjenner fra naturvitenskapelig inspirert samfunnsvitenskap.

Den språklige vendingen har i stedet rettet oppmerksomheten mot 2

3

Se f.eks. Lars Mjøset (1998) «Samfunnsvitenskapens natur», i Tor A. Benjaminsen og Hanne Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling (Oslo: Tano Aschehoug), s. 59–84. Se også Fredrik Engelstad et al. (1998) «Menneskemodeller», kap. 7 i Engelstad et al. Samfunn og vitenskap (Oslo: Ad Notam Gyldendal) og Fredrik W. Thue (1997) «Statsvitenskapen 50 år – et kapittel av norsk samfunnsvitenskaps historie», Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 13, 3: 187–214. For et sammenlignende perspektiv på norsk samfunnsvitenskap, se f.eks. Iver B. Neumann (2011) Tilbake til Durkheim (Oslo: Universitetsforlaget).

Se Göran Bergström og Kristina Boréus (2005) Textens mening och makt (Lund: Studentlitteratur), kap. 1.

17

Kapittel 1

og ofte knyttet til hva aktørene selv har ytret om mål og strategier og verdier underveis. Historikerens analytiske oppgave er å veie de ulike delene opp mot hverandre, og komme ut med en tolkning av den antatte ideologiske bevegelsen. Fremgangsmåten vil være mindre strukturert enn idéanalysen. Gyldighetskriteriene har ved første øyekast mye felles med diskursanalysen – det som legges frem er den beste tolkningen inntil en annen er bedre. Men kriteriene for den mest presise tolkningen (gitt det foreliggende materialet) er tydeligere definert. Historiefagets tolkning av tekst skal vi lese mer om i kapittel 6.

Hvordan denne boken bør leses Gjennomgangen over oppsummerer de forskjellige teknikkene for tekstanalyse som boken omhandler. Boken tar dem for seg enkeltvis, med grovt sett den samme strukturen i hvert kapittel. Noe av det viktigste vi skal prøve å få et grep på, er hvordan tekstanalyse som metode knytter an til teoretisk grunnposisjon. Hva er vi egentlig på jakt etter i analysen av tekst, og hvilke antagelser ligger til grunn?

Gir tekstanalysen bare en enkel tilgang til å avlese aktørers ideer og synspunkter – for eksempel ved å vise at Høyre er mer sentrumsorientert enn det var i perioden før? Hva er i så fall forholdet mellom ideer og materielle interesser? Følger det noen teori med om at (a) Høyre har endret identitet og selvforståelse i en prosess hvor språket spiller en selvstendig rolle? Eller har partiet (b) endret politisk kurs, kort og godt? Eller dreier det seg snarere om (c) en justering i retorisk strategi, med det mål å vinne politisk makt?

Under disse ulike vurderingene av hva forskeren har avdekket, ligger det også ulike antagelser om hva tekstanalyse er egnet til å fortelle oss. Dypere sett speiler disse avveiningene også ulike syn på hva som ligger til grunn for individuelle og kollektive målsettinger, og, indirekte, hva som kan forklare sosial handling. Linjen fra

28

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

vitenskapsteori – et bestemt syn på språkets betydning og i hvilken grad den kan gripes – via problemstilling til konkret metode, tekstmateriale og funn, skal vi holde oss til i hele boken.

I faglitteraturen om tekstanalyse har det vært et nokså allment problem at kløften mellom makro- og mikronivå har vært uoverstigelig. Samfunnsvitere har ofte sluttet seg til en fortolkende tilnærming i form av konstruktivistisk teori. Mye av fagdebatten har beveget seg på makronivå, som i spørsmålet om hva som er drivkrefter bak staters utenrikspolitikk. For dem som ønsket et korrektiv til antagelsen om stater som enhetlige, rasjonelle aktører, burde det på et tidlig tidspunkt også bli rettet et fokus mot intense nærstudier av egnede tekster som belyser utenrikspolitikkens ryggrad. Men i praksis har analysene slett ikke alltid tatt i bruk en slik empirisk forankring. Det har også bidratt til å holde oppe et ganske skarpt skille mellom fagdebatt på makronivå i samfunnsvitenskapen og analysene på mikronivå, som blant annet litteraturvitenskap har hatt med som en vesentlig del av sin fagtradisjon.14 En lærebok i tekstanalyse burde derfor ha som et av sine mål å illustrere så godt som råd er hvordan trygge broer kan bygges mellom makro- og mikronivå. På denne måten kan også analyser «oversettes» på best mulig måte mellom ulike fagdisipliner. Underveis gjør jeg bruk av en god del eksempler med slik oversettelse som formål – mellom fagdisipliner så vel som mellom analytiske nivåer.

I de tilfellene denne boken ikke gjør dette fullt ut, oppfordres leseren til å tenke kritisk rundt hvordan slike koblinger kan gjøres.

Boken er skrevet for samfunnsvitere som trenger en bred innføring i tekstanalyse. Utvalget som er gjort favner ikke om hele bredden av tekstanalyse som metode. Enkelte lesere vil for eksempel savne en gjennomgang av lingvistisk analyse så vel som ulike former 14

For en skarp gjennomgang av dette problemet, se Jennifer Milliken (1999) «The study of discourse in International Relations: a critique of research and methods», European Journal of International Relations 5, 2: 225–254.

29

Kapittel 1

for narrativ analyse og begrepshistorie. Lingvistisk analyse har blitt vurdert som så marginal innenfor samfunnsvitenskapelig forskning at den ikke er viet noen plass her. De to sistnevnte kan på sin side ses som fosterbarn av diskursanalyse, som vi diskuterer ganske utførlig i kapittel 2. Er man opptatt av begrepshistorie, for eksempel av skiftende fremstillinger av Europa i norsk historie, handler det åpenbart om kollektive virkelighetsoppfatninger vedlikeholdt gjennom språk, noe som er diskursanalysens anliggende. Samtidig ser jeg i boken bort fra viktige tilnærminger til tekstanalyse fra andre fagdisipliner enn samfunnsvitenskap og humaniora. Juristers tolking av lovkilder er et godt eksempel som boken av hensyn til omfang (og faglig nedslagsfelt) må vandre stille forbi.

Tekstanalyse for samfunnsvitere er skrevet som en helhetlig lærebok. Den kan imidlertid også leses gjennom enkeltkapitler, for den som er opptatt av en konsis innføring i en eller flere av teknikkene som tas opp. Boken legger stor vekt på å være operativ gjennom bruk av eksempler fra faktisk forskning med alle de avveininger og dilemmaer man da står overfor. De aller fleste eksemplene er statsvitenskapelige, men sosiologer og antropologer er også representert. Samtidig er det satt av mye plass til å diskutere premissene ulike typer tekstanalyse bygger på, og hvilke føringer dette legger for hvordan konklusjonene blir trukket. Leseren vil forhåpentligvis sitte igjen med en grundigere forståelse av teksters betydning, i to betydninger av ordet: hvorfor tekster er viktige, og hvordan de kan tolkes og forstås. I møte med en virkelighet hvor tekster leses og tolkes fra et vell av ulike perspektiver, er ønsket å skape orden i et tilsynelatende kaos, samt å bidra til bevisst refleksjon rundt metoder som er hyppig benyttet, men ikke tilstrekkelig diskutert – og i alle fall ikke i sammenheng. Blant de mange samfunnsvitere som bruker tekst som datamateriale bør det være mer rom for diskusjon på tvers.

Da er det desto viktigere å bli enige om premissene for høytlesning fagfeller imellom.

30

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

Spørsmål til egen refleksjon 1) Hva innebærer det å analysere tekst som datamateriale, til forskjell fra ganske enkelt å innhente informasjon gjennom tekst?

2) Tekstanalyse betyr at lesningen er vitenskapelig, vil noen hevde.

Hva slags kriterier for vitenskapelig arbeid viser man til da?

3) Hva slags forskningsspørsmål er de ulike teknikkene egnet til å besvare? Kan kvantitativ innholdsanalyse klassifisere innhold mer presist enn de andre teknikkene? Er diskursanalyse best egnet til å analysere bakenforliggende oppfatninger som legger premissene for tekst og debatt?

4) Hvor mye bør vitenskapsteori bety for valg av teknikk innen tekstanalyse – og for vurdering av funnene fra analysen?

5) Forutsetter tekstanalytisk arbeid en tydelig tverrfaglighet – samfunnsvitenskapene imellom, men også vis-à-vis humanistiske fag – eller bør vi nøye oss med å si at «her er en meny av ulike teknikker: bruk etter ønske»?

31