Stein på stein Arbeidsbok (2021) utdrag

Elisabeth Ellingsen Kirsti Mac Donald

Stein på stein Arbeidsbok

© CAPPELEN DAMM AS, 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Design: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Bøk Oslo AS Omslagsfoto: Artush/iStock/Getty Images Plus Forlagsredaktører og bilderedaktører: Liv Veum Seljevold, Kjartan Berntsen Boka er satt med Minion Pro 13/17 pt.

Illustrasjoner: Leger uten grenser 14, Lunch © B. Lund, distr. strandcomics.no 223.

Kari Sortland/Basta 8, 49, 74, 78, 122, 132, 146, 160, 165, 185, 200, 203, 221, 248, 261.

Fotograf: Aleksander Andersen: 9, 13.

Andre foto: Antoine Giret/Unsplash.com: s. 176v, Freepik.com: 176h, Vegard Grøtt/NTB 194øh, Heiko Junge/NTB 194nv, Roger Hardy/Samfoto 224nh. iStock/GettyImages Plus/E+: Cecilie_Arcurs 11, 213, scyther5 12, Jag_cz 18, Kosamtu 22, Maravic 23, RoterPanther 26v, FGorgun 26h, Circle Creative Studio 28, vgajic 42ø, skynesher 42nh, SDI Productions 42nv, 48, simon2579 46, VioletaStoimenova 62øv, FatCamera 62øh, Kerkez 62nv, Georgijevic 62nh, Liderina 64, ljubaphoto 65v, Marco VDM 65h, Muenz 69, Ja'Crispy 80, taweesak11 81, Eoneren 83ø, Bulgac 83, LeoPatrizi 95øv, Geber86 95, Drazen_ 95nv, mikkelwilliam 95nh, georgeclerk 101, Pascale Gueret 102, filadendron 105, Photo Beto 110–111, Imgorthand 112øv, FangXiaNuo 112øh, LanaStock 112nv, shapecharge 112nh, MarioGuti 117, Litvalifa 118, bergamont 120, damircudic 123, CasarsaGuru 129øv, MattStansfield 129øh, monkeybusinessimages 129nh, 194mh, 206mh, fesoj 129nv, alvarez 140, adamkaz 144øv, onebluelight 144øh, recep-bg 144nv, tatyana_tomsickova 144nh, Sjo 186, Tempura 194øv, FG Trade 194nh, alvarez 205ø, JohnnyGreig 205m, 205n, Ridofranz 206ø, alvarez 206øh, Morsa Images 206mv, South_agency 206mv, PeopleImages 206mh, dusanpetkovic 206nv, joshuaraineyphotography 206nh, DGLimages 209øv, Morsa Images 209øh, CREATISTA 208nv, South_agency 209nh, Eva-Katalin 214, piola666 224øv, zoranm 224øm, hobo_018 224øh, valentinrussanov nv, HildaWeges 227øv, BOB PRENN 227øh, Sorbyphoto 227nv, dmathies 227nh, NataGolubnycha 234, SolStock 239ø, Oleh_Slobodeniuk 239n, bymuratdeniz 240v, bo1982 240h, ArtistGNDphotography 243, HildaWeges 246–247, supersizer 256.

Sats og førtrykk: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2021 ISBN 978-82-02-65528-0 5. utgave 1. opplag Informasjon om Cappelen Damms utgivelser: cdu.no cappelendammundervisning.no cappelendamm.no Nettsted: steinpastein.cdu.no

INNHOLD FORORD 1 DRØMMER OG PLANER

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 1

2 EN NY START

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 2

3 SKOLE OG UTDANNING

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 3

4 FAMILIELIV

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig

5 8 8 14 15 21 22 23 23 24 26 26 31 31 37 37 38 39 40 42 42 52 52 56 56 57 59 60 62 62 68 68 73 74

F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 4

74 75 76

5 BOLIG OG ØKONOMI

78 78 85 86 90 90 91 92 93

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 5

6 INFORMASJON OG ­KOMMUNIKASJON

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 6

95 95 102 102 105 105 106 106 108

SPILL 1 Ord og begreper

110

7 BARN OG UNGE

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 7

112 112 117 118 124 124 125 126 127

3

8 Å SØKE JOBB

129 129 134 135 140 140 141 141 142

12 EN VEL­F ERDS­S TAT

194 194 199 200 203 203 205 205 207

9 KULTUR OG TRADISJONER

144 144 153 153 155 155 156 157 158

13 FRA ARBEIDSLIVET

209 209 217 218 220 221 223 224 225

10 MAT OG HELSE

160 160 166 167 171 171 172 173 174

14 NÆRINGER I NORGE

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 14

227 227 234 235 239 239 241 242 244

11 MILJØ OG KLIMA

176 176 183 184 189 189 190 190 192

SPILL 2 Grammatikk

246

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 8

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 9

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 10

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 11

4

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 12

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriftlig G Lytteoppgaver Test etter kapittel 13

15 MENNESKERETTIGHETER

A Ord og uttrykk B Les og forstå C Grammatikk D Uttale E Muntlig F Skriv G Lytteoppgaver Test etter kapittel 15

248 248 255 256 260 260 261 262 263

FORORD Stein på stein er et læreverk for voksne som vil videreutvikle ferdighetene sine i norsk. Det er tilrettelagt for opplæring etter Læreplan i norsk for voksne innvandrere fra 2021 og er tilpasset undervisningen fram mot et B1-nivå.

Læreverket består av ▶ Stein på stein Tekstbok ▶ Stein på stein Arbeidsbok ▶ Stein på stein Digital (inkluderer lydfiler) ▶ Stein på stein ordlister på mange språk ▶ Stein på stein CD-er Tekstboka Temaene i Stein på stein er i samsvar med læreplanens mål for nivå B1. Vi blir kjent med et lite utvalg personer, og historiene er med på å gi et bilde av det norske samfunnet, av familierelasjoner, jobbsituasjon, skole og fritid.

Det er stor variasjon i tekstsjangre og innhold, som dialoger, fortellende tekster, avisartikler, litterære tekster, sakprosa, informasjonstekster, formelle brev, innlegg og diskusjoner på internett. Muntlig bruk av språket står sentralt, og varierte samtaleoppgaver inspirerer til å fortelle, beskrive og begrunne egne meninger.

Alle kapitler inneholder sentrale grammatiske emner, relevante ord og uttrykk og en ordliste. Bak en klaff i tekstboka står samlingen Hva kan du si?. Dette er vanlige fraser og uttrykk som vil være til hjelp når man skal snakke sammen. Hva kan du gjøre? på side 6 gir forslag til måter å jobbe med tekstene på for å få et så godt læringsutbytte som mulig.

Bak i tekstboka er det en minigrammatikk og en alfabetisk ordliste. Separate ordlister på mange språk følger tekstboka.

Arbeidsboka Arbeidsboka følger tekstboka. Alle kapitlene er bygd opp på samme måte og inneholder disse delene: A Ord og uttrykk Dette er oppgaver for mer arbeid med vokabularet i tekstboka. Oppgavene kan løses både skriftlig og muntlig. Vi oppford­ rer til at man i stor grad lar deltakerne arbeide sammen om å løse oppgavene.

Det gir god anledning til å trene både på å forklare og på å spørre om forklaringer.

B Les og forstå Her er det ulike typer tekster, annonser, reklame og informative tekster, som deltakerne skal arbeide med å forstå innholdet i. Tekstene er ofte noe vanskeligere enn tekstene i tekstboka. På den måten får deltakerne trening i å oppfatte hovedtrekk uten at de nødvendigvis har full kontroll på alle ord og former.

C Grammatikk I tekstboka er det en ramme der ett eller to grammatiske temaer blir tatt opp.

I arbeidsboka kan deltakerne trene på å bruke de grammatiske strukturene.

Det er en progresjon i de ulike grammatiske temaene fra det enkle til det mer komplekse. Oversikter og rammer gir utdypende forklaringer foran mange av Forord

5

oppgavene. Dette gir flere valgmuligheter: Man kan arbeide med oppgavene samlet eller dele dem opp i bolker underveis.

D Uttale I arbeidsboka kan deltakerne trene på uttalen av et sentralt vokabular i tekstboka.

Lydfiler ligger på nettstedet, men læreren kan også bruke sin egen stemme som forbilde for uttalen. På den måten kan man velge å ta hensyn til lokal uttale. På nettstedet er det flere uttaleøvelser.

E Muntlig Både i tekstboka og i arbeidsboka legges det mye vekt på muntlige aktiviteter. Ulike temaer blir tatt opp til debatt. Både bilder, påstander og rollespill legger til rette for samhandling der deltakerne kan komme med ulike synspunkter, spørsmål og forklaringer. I mange tilfeller blir deltakerne oppmuntret til å finne informasjon på internett.

Det gir trening i å formidle innhold til de andre i gruppa eller til hele klassen. Alle kapitlene inneholder oppgaven Presenter i klassen, som gir forslag til emner for enkle presentasjoner. Læreren kan gjerne dele ut disse oppgavene god tid i forveien, slik at deltakerne får tid til å forberede seg.

F Skriftlig Alle kapitler inneholder tre forslag til skriftlige oppgaver som lærer og/eller deltakere kan velge mellom. De er gjerne knyttet til temaer som har vært diskutert muntlig tidligere, slik at deltakerne har et visst vokabular før de begynner å skrive. Oppgavene kan gis som skriveoppgaver hjemme eller som gruppearbeid i klassen.

G Lytteoppgaver Lytteoppgavene er for det meste dialoger der deltakerne skal krysse av for riktige svar, og likner på dem som blir gitt til norskprøven. Lyden til lytteoppgavene

6

Forord

ligger på nettstedet, og tekstene finner lærerne i lærerressursen.

Test etter kapittelet Testen på slutten av kapittelet viser om deltakerne har fått med seg et grunnleggende vokabular fra kapittelet, og om hovedtrekkene ved den nye grammatikken er på plass.

Samtalespill Det er to samtalespill i arbeidsboka.

Spill 1 tar for seg vokabularet i de første seks kapitlene. Spill 2 kommer etter kapittel 14 og tester grammatikk.

Stein på stein Digital

Alle emnene i arbeidsboka tas opp igjen i Stein på stein Digital, der det er et stort utvalg av ekstra oppgaver på to nivåer.

Nettstedet er kraftig utvidet i denne utgaven. Det gir mulighet for automatisering av ordforråd og strukturer som er behandlet i tekstboka og arbeidsboka. Her kan deltakerne jobbe på egen hånd med varierte oppgaver, eller læreren kan bruke øvelsene i klassen. Adressen er den samme som før: steinpastein.cdu.no.

Mange av oppgavene er av samme type som deltakerne vil møte på norskprøvene.

Nettstedet inneholder andre typer oppgaver enn arbeidsboka og er et supplement.

Oppgavene i elevressursen er delt inn i temaer på samme måte som arbeidsboka.

Egne bolker tar for seg ord og uttrykk, grammatikk, uttale, muntlige og skriftlige oppgaver. Mange av oppgavene har lyd.

Tydelig merking gjør det lett å se hva oppgavene øver inn.

Lett å finne fram og å kommunisere Det er lagt stor vekt på at det skal være lett å finne fram på nettstedet, både for elever og lærere. De som er vant til å bruke På vei Digital, vil kjenne igjen struktur og funksjoner.

Nettstedet har individuell innlogging, og deltakernes aktivitet på nettstedet lagres. Eleven ser enkelt hva han eller hun har jobbet med, hvor lenge arbeidet pågikk, og hva som gjenstår. Læreren får lett oversikt over arbeidet til elevene og kan følge opp resultatene til den enkelte eller klassen som helhet.

Informasjon og beskjeder om lekser kan formidles, og læreren kan gi personlig veiledning. Elever kan levere besvarelser og tekster muntlig eller skriftlig, og læreren kan kommentere og rette.

Lyd til tekstbok og arbeidsbok Nettstedet inneholder alle lydspor til tekstbok og arbeidsbok. Stein på stein CD til tekstbok og CD til arbeidsbok er også tilgjengelige, lyden er den samme som på nettstedet.

Kahoot og grammatikkpresentasjoner På nettstedet ligger det også kahooter som tar opp ett eller flere tema i kapittelet, og korte grammatikkpresentasjoner. Dette kan brukes på flere måter, for eksempel som forberedelse til undervisning, som meningsmålinger eller som utgangspunkt for samtaler.

Stein på stein Digital for lærere

Lærere har tilgang til det samme stoffet som deltakerne, men også mye mer. Lærerlisensen åpner nye ressurser: Veiledning til undervisning og grammatikk: Læreren finner veiledning til innholdet og grammatikken i alle kapitlene i boka og får forslag til hvordan læreverket kan brukes. Læreverket er ikke bundet til spesielle undervisningsmetoder. ▶ Differensierte tilleggsoppgaver: Til hvert kapittel er det mange tilleggsoppgaver som læreren kan gi til deltakerne ▶

▶

▶

▶ ▶ ▶ ▶

▶

etter behov. Noen av oppgavene er enkle og kan hjelpe elever som trenger mer trening. Andre oppgaver passer for elever som vil ha mer utfordring.

Nye lytteoppgaver: I arbeidsboka er det lytteoppgaver til hvert kapittel. Dette er oppgaver som krever korte svar, ofte i form av avkryssing. Lyden til oppgavene ligger i elevressursen, slik at deltakerne kan forberede seg og øve flere ganger. I lærerressursen er det ekstra lytteoppgaver som bare læreren har tilgang til. Da kan læreren i større grad finne ut hvor mye deltakerne spontant forstår, og hva man må øve mer på.

Prøver: Etter hvert tredje kapittel er det utarbeidet en prøve som tar for seg emner fra de tre foregående kapitlene.

Prøvene inkluderer også lytteprøver.

Bildesamlinger: Bildene i tekstboka og arbeidsboka kan vises på tavle.

Fasiter: Fasit til oppgavene i arbeidsboka er tilgjengelig for læreren.

Tekster og fasit til alle lytteoppgaver er tilgjengelig for læreren.

Tavlebøker: Både tekstbok og arbeidsbok finnes som tavlebok, og lyd er lagt inn. Læreren kan vise bøkene på tavle, til bruk i grupper og klassen.

Brukerveiledning: En enkel og oversiktlig brukerveiledning ligger på nettstedet.

Enkelt å bruke Både bøker og nettsted har samme enkle struktur, slik at de skal være lette å bruke både for kursdeltakere og lærere.

Denne utgaven er en grundig revisjon. Ønsker og kommentarer fra lærere over hele landet har bidratt til endringene, og vi takker fagkonsulentene som har bidratt med nyttige kommentarer underveis.

Elisabeth Ellingsen Kirsti Mac Donald

Forord

7

1

KAPITTEL

A

DRØMMER OG PLANER

Ord og uttrykk

1 Hva ser dere? ▶

Hva ser dere på bildet? Hva gjør personene? ▶ Hva sier de til hverandre? Lag gjerne en samtale mellom to av dem.

8

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

GUNNAR JOBBER FOR SEG SELV

2 Spørreord

hva – hvor – hvem – hvorfor – hvilke – hvordan – når

går det?

Bra.

skal du gjøre i dag?

Jobbe, som vanlig.

jobber du?

På Holdeplassen.

er Holdeplassen?

Det er en kiosk.

ligger den?

I sentrum.

åpner kiosken?

Klokka ni.

jobber du sammen med?

Jeg jobber alene.

lenge har du jobbet der?

I fire år.

går du på kurs?

Jeg må lære de nye skattereglene.

planer har du?

Jeg vil lage en kafé.

vil du gjøre det?

Jeg vil utvide kiosken.

3 Spør og fortell Sett sammen ordene til setninger og spør hverandre. alltid – her – Har – bodd – du

A: B:

Nei – mange – steder – forskjellige – i landet – har – jeg – bodd

,

A: B: A:

?

.

med – nå – Hva – du – jobber

i sentrum – Steinvik – Jeg – av – en – driver – kiosk

det – å starte – for – selv – vanskelig – seg – Er

? . ?

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

9

B:

,

Ja – nytt – som – mye – er – jeg – det – kunne – må

for – du – framtida – Har – planer – noen

A: B:

. ?

å utvide – lage – kafé – kiosken – en – Jeg – til – lyst – har – og

.

4 Vokabular Finn ord og uttrykk i teksten om Gunnar som betyr omtrent det samme som uttrykkene til venstre. kelner

Hun har fått jobb som

er leder for

Er det du som

stoppested

Jeg skal av på neste

like ved

Hun bor

kommer

Jeg

gøy

Synes du dette er

med glede

Jeg vil

gjøre større

Er det mulig å

. denne restauranten? . skolen.

innom i morgen, hvis du er hjemme. ? møte deg i morgen, hvis du kan. dette rommet litt?

5 Finn på nettet Avisteksten på side 15 i tekstboka gir råd til folk som vil starte for seg selv.

Kan dere finne flere råd på nettet?

Hvor fant dere de beste rådene? Fortell.

SARA ER STUDENT JA – JO Vi svarer med jo i stedet for ja når vi lager spørsmål med ikke og aldri.

10

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

6 Ja – jo a) Muntlig. Svar med: Ja, det gjør jeg. Eller: Jo, det gjør jeg.

Kommer du?

Studerer du ikke?

Drar du ofte hit?

Drømmer du aldri?

Bor du hjemme fremdeles?

Drikker du ikke kaffe?

b) Sett inn: Ja, Jo eller Nei Er du sliten?

, det er jeg.

Vil du ikke ha litt mat?

, gjerne.

Vil du ikke ha litt mat?

takk, nå er jeg mett.

Slapper du aldri av?

, noen ganger.

Fryser du?

, det gjør jeg.

Jakka er ikke særlig varm.

, det er den ikke.

Kan du ikke komme i kveld?

, det kan jeg.

Kan du ikke komme i kveld?

, det er ikke mulig.

Denne leiligheten er ikke så dyr.

, det er den ikke.

7 Vokabular Sett inn ordene som mangler. Prøv først uten å se i tekstboka.

Sara kom som til Norge da hun var liten.

Nå er hun 23 år, og hun ­farmasi.

Det er mye å gjøre, og snart har hun .

Sara bor hjemme, og foreldrene godt på henne.

Faren vil at hun skal bo hjemme til hun seg.

Når hun er ferdig med studiene, har hun til å reise. hennes er å jobbe i en internasjonal .

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

11

8 Hvilke verb passer her? bo – drømmer – flytte – gleder – husker – hører – liker – minner – tenker

Kjære Markus Jeg er så glad i deg!

Det er ingen jeg så godt som deg.

Jeg hvert øyeblikk vi hadde sammen.

Jeg på deg hver dag, og jeg om deg om natta.

Nå jeg på musikk, og musikken meg om deg.

Skal vi ikke sammen?

Jeg vil ikke alene mer.

Jeg meg til å treffe deg igjen.

Kyss og klem fra Katinka

9 Uttrykk Sara vil «stå på egne bein», sier hun. Hva mener hun med det?

Vi har mange uttrykk som viser til kroppen. Hva betyr uttrykkene under?

Du kan velge blant svarene i rammen under. a) Hun tråkker dem på tærne. b) Hun får kalde føtter. c) Hun har spisse albuer. d) Hun henger med hodet.

Hun er redd.

Hun er lei seg.

Hun fornærmer noen.

Hun ser eller observerer alt.

12

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

e) Hun holder hodet kaldt. f) Hun har øyne i nakken. g) Hun har hjertet i halsen.

Hun angrer eller blir redd for konsekvensene.

Hun tenker klart og blir ikke nervøs.

Hun gjør karriere uten å ta hensyn til andre.

Har du hørt flere uttrykk som viser til kroppen?

VERDENS BESTE BONUSMOR

10 Småord

Sett inn ordene på riktig plass.

for – hos – i – innom – på – til – til

Tove er vei hjem, men stikker Gunnar i kiosken.

Hun har ikke hatt tid å spise lunsj.

Tove er bonusmor en tenåringsdatter.

Dattera kommer kveld.

Hun bor Tove og samboeren annenhver uke.

Det er hun og samboeren glad .

11 Hva betyr det?

Hva er en samboer?

Hva er en tenåring?

Hva er ei bonusmor?

Hva er en ambisiøs plan?

Lag setninger med to av ordene.

WASIM ER BUSSJÅFØR

12 Parsetninger

Sett inn ord fra teksten, slik at setningene betyr omtrent det samme.

Liker du deg her? du her?

Når fikk du lyst til å begynne for deg selv?

Når fikk du lyst til å for deg selv?

Den første tida syntes jeg alt var vanskelig. syntes jeg alt var vanskelig.

Jeg hadde hjemmekontor og passet to barn på samme tid.

Jeg hadde hjemmekontor som jeg passet to barn.

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

13

Den økonomiske situasjonen forandret seg heldigvis ikke.

Den økonomiske situasjonen var heldigvis .

Har du gjort alt papirarbeidet nå?

Er du med alt papirarbeidet nå?

13 Ord i setninger Velg ut 10 ord eller uttrykk i kapittel 1 og bruk dem i nye setninger.

B

Les og forstå

Vi er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon. Vi gir gratis hjelp til dem som trenger det mest – uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. Vi er en global organisasjon med over 40 000 ansatte, og vi har prosjekter i over 70 land.

Vi er økonomisk uavhengige. Det betyr at vi ikke tar imot statlige midler, verken fra Norge eller andre land. 95 % av inntektene våre kommer fra private givere.

Det gir oss mulighet til å handle raskt for å redde liv. Vi kan dra dit behovene er størst. Vi er ikke avhengig av hva forskjellige stater ønsker å prioritere.

(Fra: legerutengrenser.no)

14 Leger uten grenser a) Les og svar på spørsmålene.

Hvor arbeider Leger uten grenser?

Hvem kan få hjelp av organisasjonen?

Hvor mye må folk betale for hjelpen?

Hvordan er organisasjonen finansiert?

Hvilke fordeler har en slik finansiering?

b) Hva betyr uttrykkene? å være nøytral en global organisasjon

14

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

statlige midler en privat giver

C

Grammatikk VERB: UTTRYKK FOR NÅTID OG FORTID Presens uttrykker vanligvis nåtid: Gunnar bor i Steinvik nå. Her driver han en stor kiosk.

Preteritum bruker vi om noe som skjedde på et bestemt tidspunkt eller i en bestemt periode i fortida: De dro hjem for fem minutter siden. Hun bodde i Iran da hun var liten.

Det kan være kort tid siden (for fem minutter siden) eller lang tid siden (da hun var liten).

Presens perfektum bruker vi • om en handling som skjedde på et ubestemt tidspunkt i fortida, men som har betydning nå: Jeg har spist. (= Jeg er mett nå.)

• om noe som begynte i fortida og fremdeles varer: Gunnar har bodd i Steinvik i tre år. (= og han bor der fremdeles).

Når presens perfektum forteller om noe som fremdeles varer, bruker vi vanligvis et adverb som forteller om ei tid som går helt fram til nåtida: Denne uka har det vært mye å gjøre. (= helt fram til nå) Jeg har jobbet her i noen dager nå.

15 Presens eller presens perfektum? bor – har bodd

Sara i Steinvik.

Hun der siden hun var åtte år.

er – har vært

Tove samboer med Lasse.

De samboere i flere år.

jobber – har jobbet

Jeg i denne bedriften lenge.

Nå jeg med økonomi.

studerer – har studert

Hva du?

Nå jeg farmasi i tre år.

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

15

16 Preteritum eller presens perfektum? bodde – har bodd

Jeg i mange land.

For to år siden jeg i Hellas.

var – har vært

Hun både sjåfør og vaskehjelp.

I Eritrea hun lærer.

jobbet – har jobbet

Han som ingeniør da han bodde i Syria.

De i fem timer nå, men de er ennå ikke ferdige.

studerte – har studert

Jeg mange språk.

Da jeg bodde i Italia, jeg italiensk.

17 Sett inn verbet i riktig form være – er – var – har vært

Erik arbeidsledig i to år nå.

Tidligere han ansatt i en skobutikk.

Han synes det er leit å arbeidsledig.

Han interessert i å få en jobb.

lære – lærer – lærte – har lært

For to år siden bodde jeg i Brasil. Da jeg portugisisk.

Nå går jeg på norskkurs. Der jeg å skrive og snakke norsk.

Jeg mye de siste ukene.

Jeg liker å nye språk.

16

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

vaske – vasker – vasket – har vasket

Mia:

Ta av deg skoene! Ser du ikke at jeg gulvet?

Erik:

Unnskyld, det så jeg ikke. Når du det?

Mia:

Jeg det i dag tidlig, før jeg gikk på jobb.

Erik:

Du er virkelig glad i å !

Mia:

Egentlig ikke, men du jo aldri.

Erik:

Det er feil. Jeg kjøkkenet forrige lørdag.

UTTRYKK FOR FRAMTID Skal + infinitiv kan vi bruke når noe er bestemt eller planlagt: Hun skal begynne å jobbe om ei uke. Jeg skal flytte til Tyskland snart.

Kommer til å kan vi bruke når vi forteller om noe som vi tror eller regner med vil skje: Det kommer til å gå bra.

De kommer til å like seg der.

Vi kan også bruke vil om handlinger vi tror vil skje, men uten at de er bestemt eller planlagt av noen: Det vil bli varmere i framtida.

Presens kan vi bruke ved verb som forteller om forandring eller bevegelse: Bussen kommer om en time.

Det blir varmere i morgen.

18 Framtid a) Sett inn riktig form av verbet til venstre. Noen steder er det flere muligheter. flytte

A: Til sommeren jeg til byen.

savne

B: Jeg deg.

få

A: Du sikkert nye venner.

bli, dra

B: Nei, det stille her når du .

komme A: Jeg på besøk til deg i jula. bli

B: Flott! Da jeg glad.

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

17

b) Fyll ut med verb som uttrykker framtid.

Jeg førerprøven til høsten.

Det vanskelig, men jeg teori i hele sommer.

Jeg skuffet hvis jeg ikke klarer det.

Jeg håper det bra.

HVORDAN SIER VI DET? Slik kan vi uttrykke planer og ønsker for framtida: Hva har du tenkt å gjøre?

Jeg har tenkt å lære norsk først.

Jeg kommer til å reise litt.

Jeg skal begynne å studere.

Jeg har lyst til å jobbe med data.

Jeg vil gjerne arbeide i en barnehage.

Jeg vil helst jobbe deltid.

Jeg ønsker å jobbe for meg selv.

Jeg håper å bli ferdig til neste år.

Jeg drømmer om å bli advokat.

19 Uttrykk for planer Fyll ut med:

18

(til)

(å)

besøke dem neste sommer

Jeg har tenkt

.

Jeg kommer

.

Jeg har lyst

.

Jeg vil gjerne

.

Jeg håper

.

Jeg skal

.

Jeg vil helst

.

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

HELSETNINGER En helsetning er en selvstendig setning. Den begynner med stor bokstav og avsluttes med punktum (.), spørsmålstegn (?) eller utropstegn (!): Jeg kommer snart. Kommer du snart? Kom! En fortellende helsetning begynner ofte med et subjekt (setning A), et adverbial (setning B) eller en leddsetning (setning C).

Verbalet kommer på plass 2.

Fortellende helsetning 1

2 Verbal

A Jeg

bor

B Til neste år

skal

jeg

C Da jeg var ung,

bodde

jeg

i Bergen. flytte

til Oslo. i Tromsø.

20 Pararbeid Gjenta setningene, men begynn med ordene i kursiv.

Hun begynte på jobben på mandag.

På mandag begynte hun på jobben.

De flyttet til Stavanger i 2010.

I 2010 flyttet de til Stavanger.

Jeg skal bare sove og lese i helga.

I helga skal jeg bare sove og lese.

Folk sto og ventet på holdeplassen.

På holdeplassen sto folk og ventet.

Hun bodde helt alene i det gamle huset. I det gamle huset bodde hun helt alene.

Vi skal besøke dem når vi får tid.

Når vi får tid, skal vi besøke dem.

De kommer hvis det blir pent vær.

Hvis det blir pent vær, kommer de.

21 Fortsett setningene For fire år siden

.

I går

.

Når jeg kommer hjem,

.

Om to måneder

.

I nærområdet mitt

.

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

19

SETNINGSADVERB Setningsadverb som ikke, alltid, aldri kommer etter første del av verbalet: Fortellende helsetning I dag

skal

Vi De

de

ikke

kjøpe

har

alltid

bodd

kommer

aldri

mat. her. hit.

22 Sett inn aldri Sett inn aldri på riktig plass og les setningene for hverandre.

Spør du om lov?

Dette må du fortelle dem.

Blir de sint på deg?

Derfor vil jeg snakke med deg.

Hvorfor blir du med dem ut?

Det er for sent å angre.

Hvorfor sier du det du mener?

I fritida snakker de med hverandre.

23 Ordstilling Sett inn ordene i riktig rekkefølge. a) de – vil – ikke – flytte De liker seg her, og derfor .

Hvorfor ?

Så lenge barna er små, . sammen med deg?

Nei, dessverre sammen med meg. b) han – har – aldri – besøkt søstera si?

Nei, henne.

Hvorfor henne?

De er uvenner, og derfor henne.

20

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

24 Ordstilling Sett inn verb og subjekt på riktig plass. Husk riktig form av verbet.

Wasim – komme

til Norge fra Syria for seks år siden.

det – være

I begynnelsen vanskelig å få jobb,

han – være

men i dag bussjåfør.

han – jobbe

I Syria som kjøkkenmontør.

han – ha

Der et eget firma.

Da han kom til Norge,

han – ta

et kurs for å ta førerkort for buss.

Wasim – være

glad i jobben sin i Norge.

han – ha

Nå fast jobb og stabil inntekt,

han – være

og det takknemlig for.

25 Finn feilen I hver av setningene under er det én grammatisk feil. Finn feilen.

Forklar hverandre hvorfor det er feil. Hvordan er den riktige setningen? *Han bor her i to år. *Du skal bli syk hvis du ikke tar på deg lue.

D

*Da jeg gikk ut, det begynte å snø. *I dag hun kom for sent.

Uttale

26 Gjenta ordene og setningene _ betyr at stavelsen har trykk, og at vokalen er lang. . betyr at stavelsen har trykk, og at vokalen er kort. farmasøyt servitør apotek

Hun skal bli farmasøyt.

Han har jobbet som servitør.

Hun vil jobbe på et apotek.

ambisiøs profesjonẹll engasjemẹnt

Det er en ambisiøs plan.

Hun vil bli profesjonell.

Engasjementet er stort.

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

21

E

Muntlig

27 Drømmer og planer Hva snakker personene på bildet om? Hvilke drømmer og planer har de?

Hvilke drømmer og planer har dere for framtida? Dere kan hente uttrykk i rammen Hvordan sier vi det? på side 18 her i arbeidsboka.

28 En samtale Hvilke ønsker og planer har Gunnar, Sara og Tove? Les om dem i kapittel 1 i tekstboka og fordel roller. Én av dere er Gunnar, én er Sara og én er Tove.

29 Ord fra teksten Skriv ned 5 ord eller uttrykk fra kapittel 1 som du synes det er viktig å huske.

Fortell hverandre hva ordene betyr, og hvordan de brukes.

30 Presenter i klassen Fortell om hjemlandet ditt eller et land du kjenner godt. Velg ut ett eller noen få momenter som du har lyst til å formidle til resten av klassen.

Her er noen forslag: beliggenhet natur klima språk og folk kjente steder Du kan skrive ned stikkord, men fortell uten å lese høyt fra et manus. Snakk rolig og hold øyekontakt med de andre i gruppa. Da blir formidlingen din mer personlig og lettere for andre å følge med på. Bruk gjerne PowerPoint eller andre hjelpemidler. Se også rådene på side 6 i tekstboka.

22

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

F

Skriftlig

31 Skriv om bildet Hva ser du på bildet i oppgave 1 på side 8? Hva gjør personene?

32 En jobb Fortell om én eller flere jobber du har hatt eller gjerne vil ha.

33 Mine planer Skriv og fortell om hva du har lyst til å gjøre i framtida.

G

Lytteoppgaver

34 Hvilket yrke har de?

Lytt og plasser bokstavene (A, B, C, D, E, F, G, H) sammen med riktig yrke.

Elektriker

Farmasøyt

Forfatter

Fotballspiller

Frisør

Pilot

Taxisjåfør Tannlege

35 Hva sier de?

Hør på dialogene og sett kryss for riktig svar.

Person A:

Hun er arbeidsledig.

Hun har fått ny jobb.

Person B:

Han jobber om ettermiddagen. Han jobber om natta.

Person C:

Hun vil jobbe på kontor.

Hun vil jobbe i barnehage.

Person D: Han jobber på en skole.

Han jobber på et bibliotek.

Person E:

Er han født i Norge?

Ja

Nei

Person F:

Vil hun utdanne seg til ingeniør?

Ja

Nei

Person G: Vil han jobbe i utlandet?

Ja

Nei

Person H: Han har jobbet i

fire uker to uker

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

23

Test etter kapittel 1

1 Sett inn spørreord

skal du gjøre i sommer?

Jeg skal på ferie i Tyrkia.

skal du dra?

I juni.

skal du bo?

I Istanbul.

skal du bo der?

Fordi jeg har mange venner der.

2 Sett inn riktig verb trives – driver – liker – ligger – stikker – har – tar

Gunnar en kiosk i Steinvik.

Kiosken like ved bussholdeplassen.

Mange naboer innom.

Noen sitter ned og en kopp kaffe.

Gunnar på jobben.

Han å jobbe for seg selv.

Nå han planer om å utvide.

3 Sett inn riktig form av verbet jobbe – jobber Nå jeg på et hotell.

Jeg skal her i et år til.

Senere har jeg lyst til å for meg selv. bli – blir

Pablo ferdig med skolen til sommeren.

Da skal han student.

Det kommer til å morsomt, tror han.

går – gikk

Når du på norskkurs? I 2019.

Når du på norskkurs?

Hver mandag og onsdag. Tirsdag jobber jeg.

De andre dagene jeg på engelskkurs.

24

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

jobbe – jobber – ­jobbet

– I sommer skal jeg på en kafé.

– Har du noen erfaring?

– Ja, jeg har som servitør på en restaurant. Jeg på den samme restauranten fram til i fjor.

Akkurat nå jeg ikke.

4 Helsetninger Sett sammen ordene til setninger. har – fri – I – sommer – vi

. ikke – jobbe – Vi – skal

. planer – om – å – Vi – har – dra – til – USA – i – ferien

. aldri – i – USA – Jeg – har – vært

. dere – skal – Hvor – bo

? dere – i – USA – lenge – Skal – være

?

KAPITTEL 1 | Drømmer og planer

25

2

KAPITTEL

A

EN NY START

Ord og uttrykk Å BLI KJENT MED FOLK

1 Hva skjer?

• Snakk sammen om bildene. Hva ser du?

• På hvilke måter forteller bildene om en ny start?

26

KAPITTEL 2 | En ny start

2 Hva gjør du? a) Hva gjør du når du ikke forstår ord i en tekst? b) Hva sier du når du ikke forstår hva en person sier til deg? Diskuter med andre i klassen. slår opp i ordboka

bruker Internett

Kan du snakke langsomt?

later som du forstår

ingenting

Kan du gjenta?

spør læreren

blir irritert

Hva sier du? leser videre

3 Ord fra teksten Sett inn ord fra side 26–27 i tekstboka, slik at det blir god mening.

A: Bor du fremdeles med Siri?

B: Nei, jeg bor alene. Jeg er for tida.

A: Var du ikke veldig i henne?

B: Jo, men det ble , dessverre.

A: Er det vanskelig å bli med andre her på stedet?

B: Tvert imot. Jeg har mange her og et stort .

4 Finn på nettet • • • •

Hvilke fritidstilbud er det i den kommunen du bor i?

Må du søke for å bli medlem? Hvem kan søke? Koster det noe?

Hvor kan dere finne informasjon?

Velg et tilbud og fortell om det til andre i gruppa.

KAPITTEL 2 | En ny start

27

LIVET I NORGE

5 Spørsmål til Pari Lag spørsmål og spør hverandre.

?

Fra Iran.

?

Hamid.

?

Sara og Darian.

?

Jeg var journalist.

?

Politiet arresterte oss.

?

I begynnelsen var det vanskelig.

?

Jeg skriver artikler om Skandinavia.

?

Han går på videregående skole.

?

Hun studerer farmasi.

?

Familien min og vennene våre.

6 Parsetninger Sett inn ord fra teksten «Livet i Norge» slik at setning a og b betyr omtrent det samme. a) Vi var opptatt av politikk.

a) De satte oss i fengsel.

b) Vi aktive.

b) De oss.

a) Dette programmet ga meg praksisplass. b) Jeg praksisplass dette programmet.

28

a) Jeg er min egen sjef.

a) Synes du dette er vanskelig å lære?

b) Jeg jobber selv.

b) du med å lære dette?

a) Jeg er glad for hjelpen din.

a) Jeg finner ikke papirene mine.

b) Jeg på hjelpen din.

b) Jeg har papirene mine.

KAPITTEL 2 | En ny start

ET FLERKULTURELT SAMFUNN / UTVANDRINGEN FRA NORGE

7 Synonymer

a) Sett inn riktig ord og uttrykk. befolkning – bli borte – finne – innvandring grunn – slå seg ned – ta vare på – dra

immigrasjon

reise

få tak i

bevare

bosette seg

årsak

innbyggere

forsvinne

b) Lag setninger med fire av uttrykkene.

8 Sett inn riktig ord i riktig form a) å flykte – en flyktning – en flukt For to år siden de fra vold og krig i hjemlandet.

De var på i over et halvt år, og i denne perioden ble de kjent med mange andre .

Alle håpet at snart skulle være over.

Noen var syke og trengte behandling. b) å innvandre – en innvandrer – en innvandring Mange kommer for å finne arbeid.

De har fra ulike land.

På 2000-tallet har fra Polen vært stor.

Også fra land utenfor Europa har mange for å finne arbeid.

Før 1975 var det stor fra Pakistan.

Mange kom fra samme region i Pakistan.

KAPITTEL 2 | En ny start

29

TRIKS FOR NYE NORDMENN

9 Parsetninger

Sett inn ord fra teksten slik at setning a og b betyr omtrent det samme. a) Jeg snakket med ham her om dagen. b) Jeg snakket med ham. a) De funderte litt før de bestemte seg. b) De seg litt før de bestemte seg. a) Kjenner du alle som bor rundt deg? b) Kjenner du alle i ditt? a) De har begynt på et nytt prosjekt. b) De er med et nytt prosjekt. a) Hun har begynt på ei ny bok. b) Hun er med ei ny bok. a) De begynte å prate med en eldre mann. b) De kom med en eldre mann. a) Han er simpelthen lei av å høre på dem. b) Han er lei av å høre på dem.

10 Hva betyr disse setningene?

Mocca er en sosial magnet. Jeg sa «Hei» til toppen åtte naboer.

Jeg møtte ham forleden.

Det er ikke bare bare å komme til Norge.

11 Ord i setninger Velg ut 10 ord eller uttrykk i kapittel 2 og bruk dem i nye setninger.

30

KAPITTEL 2 | En ny start

B

Les og forstå

12 Språkkafé

Hva er en språkkafé?

En språkkafé er et tilbud til deg som kan litt norsk og ønsker å bli bedre. Dette er en annerledes måte å lære norsk på, og ikke minst møte nye mennesker på. Her kan du praktisere språkferdighetene dine sammen med norsktalende frivillige. På språkkafeen har du mulighet til å lære deg nye ord og uttrykk og øve på norsk dagligtale.

Tilbudet er gratis, og arrangørene er stort sett bibliotek, Røde Kors, ­organisasjoner og menigheter.

(Kilde: Det flerspråklige bibliotek)

a) Finn ord og uttrykk i teksten over som betyr omtrent det samme som: treffe – øve – for det meste – anledning b) Snakk sammen.

C

• Hvem arrangerer språkkafeer?

• Hva koster det å delta?

• Hva gjør man der?

• Er det et slikt tilbud der dere bor? Finn ut!

Grammatikk KONJUNKSJONER Vi kan binde sammen helsetninger ved hjelp av konjunksjonene og, men, så, for, eller.

Konjunksjonene står mellom setningene og forandrer ikke på ordstillingen.

Helsetning Konjunksjoner

Subjekt/ adverbial

Verbal

Hun er syk,

og

hun

vil

Hun er syk,

men

likevel

vil

Hun er syk,

så

hun

vil

Hun vil ikke reise,

for

hun

er

Er hun syk,

eller

vil

Subjekt

Adverbial

ikke hun

reise. reise.

ikke

reise. syk.

hun

KAPITTEL 2 | En ny start

reise?

31

13 Konjunksjoner Bind sammen setningene med: og – men – eller De måtte lære et nytt språk. De måtte lære en ny måte å leve på.

Kommer de i dag? Vil de heller komme i morgen?

Hun er glad for friheten. Hun er ikke helt fornøyd.

Jeg forstår ikke alt. Jeg prøver å lære.

Jeg har mange venner på Facebook. Jeg diskuterer ofte med dem.

Trives du her? Lengter du hjem noen ganger?

KONJUNKSJONENE FOR OG SÅ Årsak: Konsekvens:

Han forsto ikke alt, for de snakket veldig fort.

De snakket veldig fort, så han forsto ikke alt.

14 Bind sammen setningene med for og så: Hun har det travelt. Hun kommer ikke i morgen. for:

så:

Han følte seg ensom. Han kjente ingen der.

32

for:

så:

KAPITTEL 2 | En ny start

Mange dro til USA. Det var vanskelig å få arbeid i Norge. for:

så:

15 Ordstilling Sett inn ordene i riktig rekkefølge. han – liker – ikke – sjefen sin

Han har fine kollegaer, men . ?

Nei, dessverre .

Men hvorfor ?

Jeg vet ikke, men han vil slutte, for

.

LEDDSETNINGER En leddsetning er ledd i eller del av en helsetning.

Helsetning Leddsetning Han snakker med dem.

Han sier at han snakker med dem.

Jeg spør om han snakker med dem.

Snakker han med dem?

16 Hva sier hun?

De var politisk aktive.

Hun sier .

De måtte flykte fra hjemlandet.

Hun sier .

De reiste sammen med barna sine. Hun forteller .

De savner vennene sine.

Hun forteller .

KAPITTEL 2 | En ny start

33

17 Hva spør han om?

Var de politisk aktive?

Han spør

.

Måtte de flykte fra hjemlandet?

Han spør

.

Reiste de sammen med barna sine? Han lurer på

.

Savner de vennene sine?

.

Han lurer på

IKKE – ALDRI – ALLTID – OFTE Setningsadverb som ikke, aldri, alltid og ofte kommer foran verbet i leddsetningen: Han snakker ofte med dem. Han sier at han ofte snakker med dem.

Snakker han ikke med dem? Jeg spør om han ikke snakker med dem.

18 Leddsetninger a) Hva sier de?

Hun har fått jobb.

De sier at hun har fått jobb.

Hun liker jobben.

De sier at hun liker jobben.

Hun jobber ofte i helga.

De sier at hun ofte jobber i helga.

Hun jobber aldri om kvelden.

De sier at hun aldri jobber om kvelden.

Hun skal ha ferie i mai.

De sier at hun skal ha ferie i mai.

Hun skal ikke reise bort.

De sier at hun ikke skal reise bort.

Hun er alltid hjemme i ferien.

De sier at hun alltid er hjemme i ferien.

b) Hva lurer de på?

34

Trives han her?

De lurer på om han trives her.

Kommer han i morgen?

De lurer på om han kommer i morgen.

Går han ofte på tur?

De lurer på om han ofte går på tur.

Jobber han alltid alene?

De lurer på om han alltid jobber alene.

Blir han aldri sliten?

De lurer på om han aldri blir sliten.

Er han alltid så glad?

De lurer på om han alltid er så glad.

Skal han ikke ha pause?

De lurer på om han ikke skal ha pause.

KAPITTEL 2 | En ny start

SUBJUNKSJONER En leddsetning begynner som regel med en subjunksjon.

Noen vanlige subjunksjoner er at, om, hvis, fordi, når, da: Da jeg kom hit, var det kaldt. (fortid) Jeg kommer når jeg får tid. (framtid) Han ler av meg fordi jeg ikke kan språket. (grunn) Hvis du har tid, kan vi ta en kopp kaffe. (betingelse eller vilkår) Eksemplene over viser at leddsetningen kan stå først eller sist i helsetningen.

Når leddsetningen står først, skal det stå et komma etter den.

Etter leddsetningen kommer det alltid et verb: Da jeg kom hit, var det kaldt.

19 Fortsett setningen Hun flyttet.

Da hun var 15 år, flyttet hun.

De dro hjem.

Da det ble mørkt, .

Du må komme på besøk. Når du får tid, .

Du må spørre.

Hvis du lurer på noe, .

De ba om hjelp.

Fordi de ikke forsto oppgaven, .

20 Da eller når?

Sett inn riktig subjunksjon.

Hun bodde i Iran hun var liten.

Hun skal bli farmasøyt hun er ferdig med studiene.

Ring meg du får tid! snøen kommer, skal jeg gå på ski.

De likte å spille fotball de var unge. han var 27 år, giftet han seg.

KAPITTEL 2 | En ny start

35

HVIS ELLER OM?

Vilkårssetning:

Jeg drar hvis du blir med meg.

(Her kan vi bruke om: Jeg drar om du blir med meg.)

Spørresetning:

Jeg spør om / Jeg vet ikke om / Jeg lurer på om du blir med meg.

(Her må vi bruke om.)

21 Hvis eller om?

Sett inn riktig subjunksjon. Bruk hvis der du kan.

Jeg vet ikke jeg har tid.

De reiser det blir nødvendig.

Jeg måtte spørre det var sant.

Du kan bli med oss du har lyst.

Kom tidlig, du kan. det regner der, kommer jeg ikke.

Jeg spør det regner der.

22 Gjør om til leddsetninger

36

Jeg er trøtt.

Jeg drar hjem nå fordi jeg er trøtt

.

Krigen kom.

De flyktet da

.

Sola skinner.

Han liker seg ute når

.

Hun har råd.

Hun skal reise hvis .

De trives ikke her.

De vil flytte fordi .

Han er ikke på jobb.

Han slapper av når .

Du forstår ikke.

Du må spørre hvis .

KAPITTEL 2 | En ny start

23 Finn feilen I hver av setningene under er det én grammatisk feil. Finn feilen.

Forklar hverandre hvorfor det er feil. Hvordan er den riktige setningen? *Når det blir varmere, jeg skal invitere deg på middag på balkongen min. *Jeg lurer på hvis det blir regn i morgen. *Hun gråt hele natta fordi hun klarte ikke testen.

D

Uttale

24 Lytt og gjenta _ betyr at stavelsen har trykk, og at vokalen er lang. . betyr at stavelsen har trykk, og at vokalen er kort. ịnnvandrer utvandring nẹttverk respẹkt dialẹkt journalịst

E

Det kommer innvandrere fra mange land.

Utvandringen til Amerika var stor.

Det er viktig å skaffe seg et nettverk.

Alle har krav på respekt.

I Norge er det mange dialekter.

Hun var journalist i hjemlandet.

Muntlig

25 Å flytte

Hvordan har det vært å flytte til et nytt land?

Hva har vært fint, og hva har vært vanskelig?

26 Å lære norsk Hvordan lærer du deg norsk? Har du noen gode råd? Fortell hverandre.

27 Hva betyr det?

• Skriv ned noen ord og uttrykk som du gjerne vil snakke om. Du kan hente dem fra tekstboka eller andre steder.

• Les dem høyt for de andre.

• De som hører på, sier at de ikke forstår hva ordet/uttrykket betyr. Bruk uttrykk fra rammen på neste side for å få mer informasjon.

• Forklar ordene for hverandre.

KAPITTEL 2 | En ny start

37

HVORDAN SIER VI DET? Slik kan vi uttrykke at vi ikke forstår: ✓ Unnskyld? ✓ Unnskyld, men jeg forstår ikke. ✓ Jeg beklager, men jeg forstår ikke helt hva du mener. ✓ Unnskyld? Kan du gjenta? ✓ Kan du si det en gang til? ✓ Hva betyr det? ✓ Hva sa du? ✓ Er ... det samme som ...? ✓ Kan du skrive ordet, er du snill? ✓ Hvordan staver du det?

28 Presenter i klassen Fortell om en begivenhet, stor eller liten, som har vært med på å skape en forandring for deg eller andre du kjenner. Det kan for eksempel være: nytt vennskap bli forelder forandre vaner

forelskelse flytte til et nytt sted få et kjæledyr

begivenhet i familien melde seg inn i en forening

Du kan skrive ned stikkord, men fortell uten å lese høyt fra et manus. Se også rådene på side 6 i tekstboka.

F

Skriftlig

29 En historie

Velg ett eller begge av bildene i oppgave 1 på side 26 og skriv en historie.

Hvem er personene? Hva gjør de? Hva vil de gjøre?

30 Gode minner Skriv en tekst om noe positivt du har opplevd. Du kan for eksempel skrive om et sted eller en person du tenker på med glede.

31 Å starte på nytt Hva kan være positivt ved å flytte til et nytt sted eller et nytt land?

Hva kan være vanskelig?

38

KAPITTEL 2 | En ny start

G

Lytteoppgaver

32 Hvordan lærer de seg norsk?

Lytt og sett kryss.

Person 1: Person 2: Person 3:

 Hun synger.  Han har lært det selv.  Hun snakker mye i timen.

 Hun hører på sanger.  Han har deltatt på norskkurs.  Hun snakker på bussen.

Person 4:

 Kona har gått på kurs.  Han har gått på kurs.  Kona leser aviser.  Han leser aviser.

 Kona har ikke gått på kurs.  Han har ikke gått på kurs.  Kona ser på tv.  Han ser på tv.

33 Utvandringen fra Norge Lytt og sett kryss.

Riktig

Galt

Det utvandret flere fra Norge enn fra Irland.





De første som reiste, var bosatt i byene.





Etter midten av 1800-tallet reiste mange enslige av sted.





Marte var gift med Ole Hansen.





De dro til Amerika i 1873.





De kjente ingen i det nye landet.





Båtreisen tok tre uker.





137 passasjerer gikk i land i USA.





Marte ble frisør i Amerika.





Ole var arbeidsledig.





Han likte seg ikke så godt i det nye landet.





Han dro til Norge sammen med Marte.





KAPITTEL 2 | En ny start

39

Test etter kapittel 2 1 Uttrykk Sett inn et ord i uttrykkene. Elena kom hit for to år Hun kom hit å studere norsk. Etter en stund ble hun kjent Marius. De ble forelsket hverandre.

Foreldrene til Marius setter stor pris Elena.

2 Sett inn verb tok – gikk – ble – var – flyttet – flyktet – forsto – gjorde – kom – bodde

For mange år siden jeg fra Iran av politiske grunner. Etter noen år på flukt jeg til Norge. Først jeg på Vestlandet. Etterpå jeg til Troms i Nord-Norge.

Folk veldig hyggelige, og jeg kjent med en norsk familie. De mye for å hjelpe meg. I begynnelsen jeg ikke så mye av språket, men snart det bedre. Det ikke så lang tid før jeg klarte å snakke med folk.

3 Sett inn for eller så Han var veldig interessert i mayakulturen, han dro til Mexico.

Han dro til Mexico, han var veldig interessert i mayakulturen.

Han likte maten i Mexico, han lager meksikansk mat hjemme.

Han lager meksikansk mat hjemme, han likte maten i Mexico.

4 Lag setninger lære – norsk – hun – må

Hun vil gjerne jobbe, men først .

40

KAPITTEL 2 | En ny start

vil – lære – norsk – mer – hun

Hun ser på norsk tv, for . ikke – forstår – hun – så – mye

De snakker veldig fort, så . hun – ikke – spørre – hjelp – om – vil

Hun er litt flau, og derfor .

5 Sett inn riktig subjunksjon hvis – da – at – om – når – fordi

Jeg vet ikke jeg kan komme i helga.

I dag må jeg være hjemme jeg er syk. jeg sto opp i dag morges, hadde jeg feber. jeg er syk i morgen også, må jeg ringe til legen.

Jeg ringer deg jeg har snakket med henne.

Kanskje sier hun jeg må holde senga.

6 Lag leddsetninger var – liten – jeg

Jeg bodde i Marokko da . kom – hit – jeg

Da , var jeg femten år gammel. ikke – norsk – snakket – jeg

Det var litt vanskelig i begynnelsen fordi . forstår – ikke – jeg

I dag spør jeg om hjelp når .

KAPITTEL 2 | En ny start

41

14 KAPITTEL

A

NÆRINGER I NORGE

Ord og uttrykk

1 Utbygging eller natur?

• Fortell om bildene.

• Ofte kan det være konflikter mellom ulike næringer som jordbruk og industri, eller mellom urørt natur og utbygging.

Hva skal man legge vekt på?

Her er noen ord dere kanskje kan ha bruk for: arbeidsplasser – transport – landbruk – sunne dyr – økonomi produksjon av varer – lokal mat – ren luft – naturopplevelser friluftsliv – turisme – forurensing – boliger

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

227

IKKE BARE OLJE

2 Antonymer

Sett inn ord fra teksten som betyr det motsatte av ordene til venstre. utgifter

Norge har store fra olje og gass.

fortida

I må vi finne nye inntektskilder.

mer

Vi må satse på næringer som gir utslipp av klimagasser.

mye

Mange er bekymret fordi det er urørt natur igjen.

verken – eller

Utbyggingen kan skade natur miljø.

forurenset

Det er viktig å ta vare på natur.

få

Det er

lite

Naturen betyr for meg.

som ønsker å oppleve fin natur.

3 Fyll ut Fyll ut slik at meningen blir omtrent som i teksten «Ikke bare olje?»

Jeg lurer på hvordan det økonomien i Norge i framtida.

Før vi fant olje, fikk vi gode inntekter av .

Oljeindustrien har kompetanse.

Denne kompetansen må vi bruke

.

Det er mange som ikke liker

vindturbiner i naturen.

Noen mener at det går bra med vindturbiner .

Men også vindkraft til havs .

Mange turister kommer hit for å

Både for oss selv og for turistnæringen må vi .

228

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

.

FISKERE, BØNDER OG SJØMENN

4 Sett inn ordene på riktig sted

De fleste nordmenn bodde på . De eide en der de dyrket og hadde

husdyr skogbruk fisk landet gård jorda

noen . I tillegg drev de ofte med fiske eller . Både og tømmer var viktige eksportvarer.

5 Fyll ut Fortsett setningen slik at betydningen blir omtrent som i teksten «Fiskere, bønder og sjømenn».

Mennene drev ofte med fiske eller arbeidet i skogen, mens kvinnene .

For minst tusen år siden

.

Fremdeles er fisk

.

En annen viktig ressurs var

.

Man trengte skip for å

.

6 Gjør om til passiv De eksporterte fisken.

Fisken ble eksportert.

De fraktet tømmeret på elvene.

Tømmeret

.

De sendte tømmeret til utlandet.

.

De bygde opp skipsflåten.

.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

229

INDUSTRIALISERING

7 Parsetninger

Bruk ord fra teksten til å uttrykke det samme. a) Det ble mange flere mennesker i landet. b)

.

a) Nesten en femtedel av arbeidstakerne jobbet i industrien. b)

.

a) I byene trengte de folk i mange ulike yrker. b) Det folk i mange ulike yrker i byene.

8 Århundrer Hva er riktig?

1865

 attenhundretallet  nittenhundretallet  åttehundretallet

1915

 nihundretallet  totusentallet  nittenhundretallet

2020

 tyvehundretallet  totusentallet  tjuetusentallet

1537

 femtenhundretallet  sekshundretallet  sekstenhundretallet

FORHOLDENE FOR ARBEIDERNE

9 Sett inn riktig ord i uttrykkene Lønna var dårlig, og det kunne være vanskelig å klare .

Arbeidet var hardt, og det kunne ut over helsa.

De var avhengige å jobbe.

Alle hadde interesse av arbeidslivet fungerte. løpet av nittenhundretallet ble det innført mange lover og regler som gjorde forholdene bedre vanlige folk.

230

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

10 Fyll ut slik at innholdet blir omtrent som i tekstboka På 1800-tallet var det mange

.

Arbeidet på fabrikkene var både

.

Både kvinner, menn og barn

.

Da arbeiderne begynte å organisere seg i fagforeninger, .

Barn under 12 år

.

Åtte timers arbeidsdag

.

Norge ble en velferdsstat

.

EN OLJENASJON

11 Parsetninger

Bruk ord og uttrykk fra teksten slik at setning b betyr omtrent det samme som setning a. a) Norge manglet både penger og teknologi. b) Norge hadde

teknologi.

a) Nordmenn eier oljen. b) Oljen

.

a) Vi vet at oljeindustrien anses som et problem. b)

.

a) Kanskje bør vi heller investere i mer ren energi. b) Kanskje bør

.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

231

12 Svar på spørsmålene 1 Hvorfor var det utenlandske selskaper som lette etter olje i norske områder?

2 Hvorfor trakk selskapene seg ut etter hvert?

3 Hvorfor ville ikke norske myndigheter selge oljerettighetene til de utenlandske selskapene?

4 På hvilken måte har Norge fått inntekter fra oljefunnene?

5 Hva er grunnen til at mange mener at Norge nå må trappe ned på oljeletingen?

6 Hvorfor mener andre at vi bør fortsette å hente opp olje?

FRAMTIDAS YRKER

13 Vokabular

a) Lag setninger med ordene og uttrykkene til venstre. Du kan bøye ordene. overta

behov for

innenfor

gjennomføre

regne med

automatisere

gjelde

nødvendig

b) Fortsett setningene.

232

I framtida

.

Roboter

.

Men

.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

14 Aktiv og passiv Gjør om til setninger med samme verb i aktiv form. a) Pengene kan ikke brukes nå. b) De kan ikke bruke pengene nå. a) Inntektene blir plassert i et fond. b) De

i et fond.

a) Unntak kan gjøres. b) Man

.

a) Mange oppgaver kan bli automatisert. b) Man kan

.

a) Det trengs varme hender i eldreomsorgen. b) Vi

i eldreomsorgen.

a) Noen jobber kan overtas av roboter. b) Robotene

.

a) Hva må gjøres? b)

.

a) Hvordan kan «det grønne skiftet» gjennomføres? b)

.

15 Vokabular Velg ut 10 ord eller uttrykk i kapittel 14 og bruk dem i nye setninger.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

233

B

Les og forstå

16 Les teksten og svar på spørsmålene Hva levde de av?

Havet og skogen har vært viktige inntektskilder for Norge i mange hundre år.

På 1500-tallet var behovet for tømmer stort i europeiske land som Nederland og England. Landene trengte trelast både til husbygging og til bygging av krigsskip.

I Nederland hadde de brukt opp det meste av sin egen skog, og heller ikke England hadde nok skog til å dekke det store behovet. Derfor måtte landene importere tømmer, og mye av den norske tømmereksporten gikk til disse landene.

I Norge ble elvene brukt til å transportere tømmeret ut til kysten. Elvene ga også kraft til å drive små og store sager der tømmeret ble kuttet til planker og bord. Kundene ønsket seg oppsaget tømmer, og det var mer lønnsomt å eksportere ferdig oppkuttet trelast enn å eksportere hele tømmerstokker.

Det var også en fordel at Norge lå ganske nærme markedene. Over havet var det ikke så lang vei fra Norge til eksportmarkedene. På slutten av 1500-tallet var Norge Europas største eksportør av trelast, og landet fortsatte å ha den posisjonen i noen hundre år.

1 På hvilken måte ga skogen Norge viktig inntekt?

2 Hvorfor hadde England og Nederland behov for tømmer?

3 Hvilke fordeler hadde Norge av elvene?

4 Hvorfor ble tømmeret ofte saget opp før eksport?

5 Hvordan foregikk transporten fra Norge til kjøperlandene?

234

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

C

Grammatikk SUBSTANTIV PÅ -HET OG -DOM Ofte kan man se på endelsen av ordet hvilken ordklasse det er.

Noen substantiv er laget av adjektiv ved hjelp av en endelse (et suffiks), for eksempel -het og -dom: Adjektiv

Substantiv

Adjektiv

Substantiv

ny

nyhet

rik

rikdom

fri

frihet

ung

ungdom

17 Adjektiv eller substantiv?

Sett inn tilsvarende adjektiv eller substantiv i riktig form. trygg

selvstendig

Det er viktig å ha

på jobben.

Det er viktig at alle føler seg

.

Når ble Norge

?

Landet fikk sin mulig

i 1905.

Ungdommen har mange

.

Er det rettferdig

fattig

å få jobb her?

Systemet er ikke

.

Vi ønsker

.

Det er mange

familier i landet.

syk

i byene er stor.

Noen

er utryddet.

Det er influensatid, og det er mange som er

.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

235

SUBSTANTIV PÅ -SJON OG -ELSE Verb

Substantiv

Verb

Substantiv

å invitere

en invitasjon

å tillate

en tillatelse

å redusere

en reduksjon

å føle

en følelse

18 Ordlaging a) Lag substantiv.

Verb

Substantiv

Verb

Substantiv

å operere

en operasjon

å oppleve

en opplevelse

å organisere

en

å ansette

en

å permittere

en

å bestemme

en

å reagere

en

å lede

en

å produsere

en

å oversette

en

b) Hva heter verbet?

Substantiv

Verb

Substantiv

Verb

en diskusjon

å

en reaksjon

å

en repetisjon

å

en demonstrasjon å

en funksjon

å

en informasjon

å

c) Bruk seks av ordene over i setninger.

ADJEKTIV PÅ -ISK Substantiv

Adjektiv

Substantiv

Adjektiv

politikk

politisk

økonomi

økonomisk

fysikk

fysisk

psykologi

psykologisk

19 Sett inn riktig ord i riktig form a) politikk – politisk – politiker Hun er veldig interessert i , og jeg tror hun vil bli .

236

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

Hun vil alltid snakke om saker.

«Det er et spørsmål,» sier hun alltid når vi diskuterer. b) matematikk – matematisk – matematiker De fleste bøkene hans handler om teoretisk .

Han leser også om kjente og ukjente som har gjort noe interessant. Han liker problemer. c) økonomi – økonomisk – økonom min er ikke så god for tida.

Jeg trenger noen råd.

Tror du det nytter å snakke med en ?

Vet noe om vanlige folks , tror du?

NASJONALITETSADJEKTIV Adjektiv som beskriver nasjonalitet, ender på -isk eller -sk: Somalia → somalisk

Kina → kinesisk

Litauen → litauisk Polen → polsk

Storbritannia → britisk Japan → japansk Sverige → svensk

England → engelsk

20 Sett inn riktig ord i riktig form a) en brite – britisk Jeg er glad i å snakke engelsk, og jeg liker godt å snakke med .

Jeg har en nabo, og vi prater ofte om den kulturen. b) en kineser – kinesisk Det bor mange i byen. En av har åpnet en restaurant. Den maten er veldig god.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

237

c) en tysker – tysk Det kommer mange turister hit. Mange av liker å fiske. Jeg prøvde å snakke med en som jeg traff på fisketur. d) en danske – dansk Jeg har vært i Danmark i sommer. Jeg snakket med noen , men det var ikke så lett for meg å forstå .

Men den maten var deilig.

ADJEKTIV SOM ENDER PÅ -LIG Substantiv

Adjektiv

Substantiv

Adjektiv

venn

vennlig

år

årlig

stat

statlig

ro

rolig

21 Sett inn tilsvarende adjektiv natur

Det er en reaksjon.

hygge

Vi har det her.

stat

Dette er en oppgave.

person

Det er et spørsmål.

vane

Vi fikk norsk mat.

22 Finn feilen I hver av setningene er det én grammatisk feil. Finn feilen.

Forklar hverandre hvorfor det er feil. Hvordan er den riktige setningen? *Når fikk landet selvstendig? *Hun skal studere fysisk.

238

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

*Indiske lager mange filmer. *Økonomiske i landet er dårlig.

D

Uttale

23 Gjenta ordene og setningene Legg vekt på riktig trykk. _ betyr at stavelsen har trykk, og at vokalen er lang. . betyr at stavelsen har trykk, og at vokalen er kort. politịkk politisk økonomi økonomisk teori teoretisk

Jeg liker ikke politikk.

Jeg er ikke medlem av noe politisk parti.

De har dårlig økonomi.

De har økonomiske problemer.

Hun er ikke så glad i teori.

Hun vil ikke ha en teoretisk utdanning.

24 Gjenta ordene og setningene Legg vekt på lang o i -sjon. tradisjon organisasjon produksjon inflasjon

E

De har mange fine tradisjoner.

Arbeiderne hadde sine egne organisasjoner.

De vil øke produksjonen.

De er redd for inflasjon.

Muntlig

25 Snakk om bildene Hva er det beste med ferie, og hva er det beste med arbeid?

Hva savner du mest hvis du ikke har arbeid?

Hvor lang ferie vil du helst ha?

26 Presenter i klassen Velg et land og finn ut hvilke næringer som er viktigst der.

Legg fram i klassen.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

239

27 Rollespill Velg roller og lag en diskusjon mellom Jens og Susanna.

Jens synes Norge bør redusere oljeog gassutvinningen og heller arbeide for å finne alternative energikilder.

Susanna synes landet skal hente opp den oljen og gassen vi har.

Jens har blant annet disse argumentene: • Bruk av olje og gass fører til store utslipp av CO2. Det gir global oppvarming og klimaendringer.

• Rike land bør kutte mest. Det er de som har skapt dagens situasjon.

• Vi må bruke penger og arbeidskraft på alternative energikilder.

• Dessuten er fisk viktig for Norge, og fisken, særlig torsken, trenger store, rene havområder.

• Ren natur er viktig både for mennesker, planter og dyr.

• Derfor må vi ikke ødelegge havet med mer oljeleting.

Susanna argumenterer for å fortsette med olje- og gassutvinning: • Det er stort behov for energi i verden.

• Norsk gass er mye renere enn kull, og gassen kan erstatte kull i mange land.

• Hvis Norge slutter å ta opp olje og gass, er det noen andre som produserer mer.

Det blir ikke slutt på bruk av fossilt brensel.

• Oljevirksomheten gir mange arbeidsplasser til deler av landet som har lite industri.

• Eksport av olje og gass gir store inntekter til landet.

• Hvis vi skal fortsette å ha en velferdsstat, må vi ikke ødelegge vår beste næring.

• Vi trenger også mange penger for å kunne bygge opp ny teknologi som er mindre forurensende.

240

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

28 Ord fra teksten • Skriv ned 5 ord eller uttrykk fra kapittel 14 som du synes det er viktig å huske.

• Sitt sammen i par eller små grupper og diskuter hva ordene betyr, og hvordan de brukes.

F

Skriftlig

29 Mine tanker om arbeid og fritid Hvor viktig er ferie for deg? Hva liker du å gjøre i ferien?

Bruk gjerne bildene på side 239 som utgangspunkt.

30 Fortell om viktige næringer i et land du kjenner Er jordbruk viktig? Hva dyrker de? Hva slags industri har de?

Hva med turisme?

31 Norge og oljen Norge har tjent godt på olje- og gassproduksjon.

Nå diskuteres det om landet bør fortsette å ta opp olje.

Skriv de viktigste argumentene for og mot at Norge skal fortsette å ta opp olje.

Du kan gjerne binde sammen teksten med uttrykk som: på den ene siden

på den andre siden

vi må tenke på ...

vi må ta hensyn til ...

derfor ...

dessuten ...

det er viktig å ...

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

241

G

Lytteoppgaver

32 Sett kryss for riktig svar Lytt og sett kryss. a) Oldefaren min ble født

 før 1800  før 1900  etter 1900

b) Bestemor er

 eldre enn bestefar  yngre enn bestefar  like gammel som bestefar

c) Oldemor ble født på

 attenhundretallet  nittenhundretallet  tjuetallet

Oldemor døde på

 attenhundretallet  nittenhundretallet  tjuetallet

d) Hvor lenge har Norge eksportert fisk?

 i tusen år  fra år 2000  i fem hundre år

e) I gamle dager ble fisken eksportert som

 fersk fisk  dypfryst fisk  tørrfisk

f) Hvor lang tid tar det å få tørrfisken ferdig til eksport?

 3 uker  2–3 måneder  mange år

242

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

33 Sett kryss mens du hører på opplesingen Tyskland innførte velferdsreformer

 for 80 år siden  på slutten av 1800-tallet  på slutten av 1700-tallet

8 timers arbeidsdag ble innført

 i 1915  i 1919  for 54 år siden

Når ble rett til ni dagers ferie med lønn innført?

 1936  1947  1965

De fleste arbeidstakere har rett til fem ukers ferie.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

243

Test etter kapittel 14

1 Skriv inn ordene på riktig plass inntekter – havet – derfor – mindre – viktig – sjømat – kyst – utslipp – tallet

Norge har en lang , og havet har alltid vært for landet. Fisk og har betydd mye for befolkningen. Fra slutten av 1900- har olje og gass som hentes opp fra , blitt viktige eksport­varer.

Eksport av petroleumsprodukter har gitt store til ­landet. Men forbrenning av gass og olje gir av skadelige klimagasser, og er det et mål for de fleste land å bruke olje.

2 Hva heter ubestemt form entall? byene

en by

sjømennene

elvene

bønder

yrker

innbyggere

mennesker

oljefunnene

regler

3 Hva betyr det?

244

Det er viktig å ta vare på naturen.

 Vi må få inntekter fra naturen.  Vi må beskytte naturen.  Vi må bruke naturen.

Det er vanskelig å klare seg.

 De har problemer med å få nok inntekter.  Jobben er for vanskelig.  Det er vanskelig å forklare.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

Arbeidet gikk ut over helsa.

 Arbeidet ga god trening.  Arbeidet ødela helsa.  Arbeidet krevde helseattest.

Det så ikke lyst ut.

 De hadde ikke lyst på jobben.  Det ble bedre etter hvert.  Det var lite håp om gode resultater.

4 Sett kryss ved riktig alternativ Perioden 1800–1899 er

 nittenhundretallet  åttehundretallet  attenhundretallet

Perioden 1500–1599 er

 femhundretallet  femtenhundretallet  sekstenhundretallet

5 Ordlaging a) Sett inn tilsvarende substantiv. diskutere

Jeg liker en god diskusjon.

informere

Jeg har fått mye .

ny

Det er mange på nettet.

fattig

Jeg har lest at det er stor i noen byer.

mulig

Folk må få bedre til utdanning.

b) Sett inn tilsvarende adjektiv. venn

Alle er vennlige.

kos

Det er å være her.

dag

Vi har kontakt på telefon.

politikk

Vi har ofte diskusjoner.

Polen

Jeg leser aviser.

Kina

De lager mat.

KAPITTEL 14 | Næringer i Norge

245

SPILL 2

Grammatikk Dere trenger en terning og noen brikker/knapper.)

1 En spiller kaster terningen og flytter brikken riktig antall plasser.

2 Forklar ordet i sirkelen for de andre.

3 Ikke godtatt svar: Rykk fire plasser tilbake.

4 Neste spiller kaster terningen.

Hvilken ordklasse? krav

Hvilken ordklasse? gråte flertall av mor flertall av far

flertall av land

flertall av språk

START 246

bestemt form entall av problem

Hvilken ordklasse? språk

bestemt form entall av språk

bestemt form flertall av barn

Rykk 2 plasser fram

bestemt form entall av barn

Rykk 4 plasser tilbake

bestemt form flertall av fag

Hvilken ordklasse? inne

Hvilken ordklasse? til

Hvilken ordklasse? kjærlighet

Hvilken ordklasse? økonomisk

Hvilken ordklasse? hun Hvilken verbform? studerte

Hvilken verbform? skal reise

Hvilken verbform? fikk

Hvilken verbform? vaske

Hvilken verbform? bodde

Rykk 4 plasser tilbake Hvilken verbform? har kjørt

Hva heter presens perfektum? sove

Hva heter presens perfektum? ta

Hva heter preteritum? sove

Hva heter presens perfektum? vinne

Hva heter preteritum? gå

Hva heter preteritum? ta

MÅL

Gratulerer!

247

15 KAPITTEL

A

MENNESKERETTIGHETER

Ord og uttrykk

1 Hvem skal bestemme?

• Hvilke krav syns dere det er riktig å stille til en som skal stemme ved politiske valg?

• Skal man stille krav om for eksempel alder, statsborgerskap, nasjonalitet, kjønn, helse, utdanning, språkkunnskaper eller andre kunnskaper?

248

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

DEMOKRATI OG MEDBORGERSKAP

2 Sett inn

velge – stemmerett – stemme – partier – representanter – valg

Når det er , kan innbyggerne på et politisk parti.

I Norge kan man mellom mange ulike partier.

Alle som har er med på å bestemme hvilke som får plass på Stortinget, og hvor mange hvert parti får.

3 Sett inn riktig ord i riktig form en politiker – politikk – politisk Jeg er medlem av et parti.

Det er ikke så lett å velge mellom de partiene.

Det er viktig at partiet har en miljøvennlig .

Mange gjør en god jobb. et demokrati – demokratisk Det er ikke alle land som er .

De vil gjerne bo i et .

Hvor mange finnes det i verden?

Hvor mange land finnes det? (en) stemme – (å) stemme – Skal du ved neste valg?

– Jeg vet ikke, jeg har aldri før.

Jeg tror ikke at min betyr noe.

– Tull! Alle teller.

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

249

4 Spørsmål til teksten «Demokrati og medborgerskap» 1 2 3 4 5 6 7 8

Hvor ofte er det valg til Stortinget?

Hvem kan stemme ved stortingsvalg?

Hvordan stemmer man?

Hvor mange representanter sitter det på Stortinget?

Hva er Stortingets oppgave?

Hvem bestemmer hvem som skal danne regjering?

Hvordan kan folk påvirke politikerne?

Hvordan er domstolenes forhold til Storting og regjering?

YTRINGSFRIHET

5 Parsetninger

Fyll ut med uttrykk fra teksten slik at setning b betyr omtrent det samme som a. a) Vi må beskytte demokratiet og ytringsfriheten. b) Vi på demokratiet og ytringsfriheten. a) Vi kan uttale oss om det vi er interessert i. b) Vi kan uttale oss om . a) Noen slutter med politikk fordi de mottar trusler og hets. b) Noen velger å trusler og hets. a) De får trusler fra folk som ikke mener det samme som dem. b) De får trusler fra folk . a) Det er forbudt å true. b) Det er ikke . a) Man kan straffe slike ytringer med bot eller fengsel. b) med bot eller fengsel. a) Ytringsfriheten er også for dem som er uenige med deg. b) Ytringsfriheten er ikke bare med deg.

250

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

6 Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten «Netthets» liker

Jeg er å diskutere miljøvern.

alltid når

jeg er med i en debatt, får jeg ros.

hvordan man ser ut

Noen kommenterer mitt, men

fornærmende, sårende

det er sjelden noen sier noe .

handler om

De fleste kommentarene om meningene mine.

kaster opp

Heldigvis er det ingen som av dem!

7 Sett inn preteritum av verbene skrive – true – våge – velge – delta – orke

En venn av meg et innlegg om rasisme og diskriminering. Noen skrev svar der de henne.

Etterpå hun ikke å skrive mer. Hun å slutte å skrive innlegg. Tidligere hun ofte i diskusjoner, men etterpå hun ikke mer.

8 Antonymer Hva er det motsatte? Finn ord i teksten «Ytringsfrihet». privat

Hun deltok i en debatt.

positive

Hun fikk kommentarer.

kjærlige

Det kom noen ytringer på nettet.

bli stengt ute

Hvem skal i debatten?

riktige

Er nettet et sted for dem med meninger?

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

251

RELIGIONSFRIHET ADJEKTIV Vi bruker også adjektivet «kristen» som betegnelse på person på samme måte som et substantiv. Det bøyes slik: en kristen (person) – den kristne – mange kristne – de kristne (Se også side 179.)

9 Skriv inn riktig ord i riktig form kristen – kristendom/men ble offisiell religion her i landet for omtrent tusen år siden. Nå er det en stor del av innbyggerne i Norge som tilhører en menighet. Men omtrent halvparten av dem sier at de ikke tror på Gud, og ikke regner seg som personlig . katolikk – katolsk – katolisisme/n Norge var et land til den protestantiske reformasjonen i 1537. Da ble den kirken forbudt. På 1800-tallet ble igjen tillatt. Siden har den kirken i Norge vokst. Nå kommer det mange innvandrere hit fra Polen og Filippinene, og mange av dem er . muslim – muslimsk – moské – islam er den største religionen i Norge etter kristendommen. Det er omtrent 200 000 i Norge. Mange av dem er medlemmer av et trossamfunn eller en .

252

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

10 Fyll ut Skriv inn ordene som mangler.

Religion

Person

Adjektiv

buddhisme

Bygning et tempel

en hindu en kristen islam jødedom/men

LIKESTILLING OG LIKEVERD

11 Skriv ordene inn på riktig plass undersøkelser – hets – minoriteter – styrket – forholdet – diskriminering

Kravet om likestilling gjelder ikke bare mellom kvinner og menn. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal også kjempe mot av andre grupper, som etniske og seksuelle .

Minoritetenes rettigheter er , men viser likevel at minoriteter blir mer utsatt for enn befolkningen ellers.

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

253

12 -ismer a) Fyll ut med tilsvarende ord.

Ideologi/idé

Person

Adjektiv

sosialisme kapitalist kommunistisk nasjonalisme feminist rasistisk b) Lag setninger med fem av ordene.

13 Skriv inn ordene på riktig sted vold – angrep – konfliktene – utsettes – minoriteter

FNs generalsekretær påpeker at menneskerettighetene er utsatt for i store deler av verden. Vi ser at øker i mange land.

Sivilbefolkningen for bombeangrep i krigsområder.

Religiøse, etniske og seksuelle undertrykkes, og kvinner blir utsatt for og overgrep.

14 Vokabular Velg ut 10 ord eller uttrykk i kapittel 15 og bruk dem i nye setninger.

254

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

B

Les og forstå

15 Tekst

Rettigheter «Alle har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser», står det i artikkel 25 i FNs erklæring om menneskerettigheter.

Her i landet har slike sikkerhetsordninger utviklet seg over tid, og særlig i løpet av de siste hundre årene. I tidligere tider var det for det meste familien som hadde ansvar for dem som ikke klarte seg selv. I noen tilfeller kunne også kirken hjelpe dem som ikke hadde andre muligheter.

Fra 1200-tallet fantes det en ordning der gårdene på et sted hadde plikt til å hjelpe de fattige på dette stedet. En som ikke kunne klare seg selv eller ikke hadde familie som kunne hjelpe, kunne gå til en gård og få mat og et sted å sove der. Etter en viss tid på en gård måtte den fattige gå videre til neste gård og være der en stund. Slik delte gårdene på ansvaret. På 1700- og 1800-tallet fikk man etter hvert mer offentlig hjelp mot fattigdom og nød. Men hjelpen var ikke god, og mange var skamfulle over å ta imot hjelp fra «fattigkassa».

På slutten av 1800-tallet begynte en utvikling der innbyggernes rettigheter gradvis ble forbedret.

Finn ord og uttrykk i teksten som betyr omtrent det samme som ordene til venstre. Sett ordene inn i setningene. god nok

Alle bør få hjelp når de trenger det.

vokst fram

Trygdeordningene har i løpet av de siste hundre årene.

stort sett

Før var det familien som hjalp dem som trengte hjelp.

et system

På landet hadde man der gårdene delte på ansvaret for stedets fattigste.

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

255

statlig

For et par hundre år siden kunne de fattige få noe støtte.

veldig flaue

Men ordningene var dårlige, og mange følte seg når de måtte søke hjelp.

litt etter litt

C

Heldigvis ble mulighetene for å få hjelp bedre.

Grammatikk PUNKTUM To helsetninger kan knyttes sammen ved hjelp av adverb. Da kan det være punktum mellom setningene: De spiste en god middag. Etterpå la de seg til å sove.

Hun var sliten. Likevel gikk hun på trening.

KOMMA Vi kan knytte sammen to helsetninger med og eller men. Da bruker vi komma: De spiste en god middag, og etterpå la de seg til å sove.

Hun var sliten, men hun gikk på trening.

Hun var sliten, men likevel gikk hun på trening.

Når vi har en leddsetning først i en helsetning, skal vi ha komma: Selv om hun var sliten, gikk hun på trening.

Etter at de hadde spist, la de seg til å sove.

Når leddsetningen står sist, skal vi ikke ha komma: Hun gikk på trening selv om hun var sliten.

256

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

16 Knytt setningene sammen med ordene til venstre a) De savner familien. De vil bli her. men

.

selv om

.

likevel

.

b) Han er flink på skolen. Han vil ikke studere. men

.

selv om

.

likevel

.

c) Hun har ikke god råd. Hun vil kjøpe bil. men

.

selv om

.

likevel

.

d) De savner familien. De vil flytte hjem igjen. derfor

.

fordi

.

e) Han er ikke så flink på skolen. Han vil ikke studere. derfor

.

så

.

for

.

f) Hun har ikke god råd. Hun vil ikke kjøpe bil. derfor

.

fordi

.

så

.

for

.

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

257

g) Lag setninger med selv om, likevel, derfor og fordi.

17 Sett inn fordi – på grunn av – av den grunn

De ville flytte nærmere familien de savnet dem.

De ville flytte hjemlengsel.

De lengtet hjem, og ville de flytte.

18 Knytt setningene sammen med ordene til venstre VERBET I LEDDSETNINGEN I leddsetninger som begynner med når og etter at, og som forteller om framtid, bruker vi ofte presens perfektum: Når vi har trent, kan vi ta en øl.

Etter at du har klart prøven, kan vi dra på ferie.

Jeg skal ta førerkort. Vi kan dra på biltur. så

Først .

når

.

etterpå . etter at .

Jeg skal gjøre oppgavene. Jeg skal lage middag. så

.

etterpå . når

.

etter at .

258

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

VERBET I LEDDSETNINGEN Når leddsetninger forteller om noe som skjedde før noe annet i fortida, bruker vi ofte hadde + perfektum partisipp: Da vi hadde trent, gikk vi hjem.

Hun fikk jobb etter at hun hadde prøvd lenge.

19 Knytt setningene sammen med ordene til venstre a) Jeg tok førerkort. Vi dro på biltur. så

.

da

.

etterpå

.

De spiste. De gikk på kino. etter at

.

etterpå

.

så

.

b) Lag setninger med så, etter at og etterpå. så

.

etter at

.

etterpå

.

20 Finn feilen I hver av setningene er det én grammatisk feil. Finn feilen.

Forklar hverandre hvorfor det er feil. Hvordan er den riktige setningen? *Likevel hun ikke følte seg frisk, ville hun gå på jobben *Derfor hun hadde dårlig tid, måtte hun ta taxi. *Han er syk. Fordi kan han ikke reise i dag. *Etterpå hun hadde tatt norskprøven, begynte hun å søke på jobber.

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

259

D

Uttale

_ betyr at stavelsen har trykk, og at vokalen er lang. . betyr at stavelsen har trykk, og at vokalen er kort.

21 Lytt og gjenta Trykk på første stavelse: ịnnlegg rẹttighet ọf fentlig ọppfordre negativ positiv

Han skriver mange innlegg.

Han kjemper for sine rettigheter.

Han vil ha en offentlig debatt.

Han oppfordrer folk til å delta.

Han får noen negative svar.

Han får mange positive svar.

22 Lytt og gjenta Trykk på siste stavelse: debạtt demonstrasjon demokrati politịkk økonomi argumẹnt

E

Det var en interessant debatt.

De startet en demonstrasjon.

De slåss for demokrati.

De vil drive med politikk.

De kjemper for bedre økonomi.

Det er et godt argument.

Muntlig

23 Debatten

Diskuter påstanden: «I Norge bestemmer kvinner mer enn menn.»

24 Menneskerettighetene • Hvordan står det til med menneskerettighetene i land dere kjenner?

• Er det noen grupper, for eksempel funksjonshemmede eller religiøse, seksuelle eller etniske minoriteter, som er spesielt utsatt for hets og diskriminering?

260

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

25 Snakk om bildet

26 Presenter i klassen Velg en av menneskerrettighetene som du mener er viktig.

Forklar hvorfor den er viktig og beskriv hvordan situasjonen er i dag.

27 Ord fra teksten Skriv ned 5 ord eller uttrykk fra kapittel 15 som du synes det er viktig å huske. Sitt sammen i par eller små grupper og diskuter hva ordene betyr, og hvordan de brukes.

F

Skriv

28 Likestilling Min mening om likestilling mellom kvinner og menn.

29 Menneskerettighetene Fortell om menneskerettighetene i et land du kjenner.

30 Skriv en rapport Fortell hva dere har gjort og lært i undervisningen i dag.

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

261

G

Lytteoppgaver

31 Sett kryss

Lytt og sett kryss. a) Når fikk Norge den første kvinnelige statsministeren?  i 1945

 i 1981

 i 1980

b) Når kunne kvinner for første gang delta i et valg?  i 1901

 i 1907

 i 1913

c) Demonstrasjonen skal være  08.05

 18.05

 08.03

Demonstrasjonen starter klokka  08.30

 07.30

 19.30

d) Han skal ha permisjon  til høsten  i sommerferien  fra desember Når ble barnet født?  i august  i november  i desember.

Hvem har lengst permisjon?  hun  han e) Konserten er ferdig  klokka fire Foredraget er  20.30–21.30

 klokka seks  08.30–09.30

 klokka halv ni  20.30–22.30

32 Sentrale begreper Les begrepene under. Lytt på definisjonene.

Hvilken definisjon passer til begrepene? Sett inn riktig tall.

Medborgerskap Definisjon nr:

262

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

Ytringsfrihet

Religionsfrihet

Rettssikkerhet

Test etter kapittel 15

1 Tekst

Sett inn ord som mangler. politikken – hvis – om – om – deler – hver – på – seg – politiske

Emma Hellesby er interessert i spørsmål. Hun liker å debattere med andre som hennes interesse. Men nå vet hun ikke hun kommer til å fortsette å være med i debatter, for gang hun skriver debattinnlegg, får hun ubehagelige meldinger. Noen kommentarer dreier om politikk, men ofte går innsenderne til angrep henne som person. Noen av meldingene er så ekle at hun ikke vil fortelle dem. det fortsetter slik, tar hun kanskje en pause fra .

2 Sett inn tilsvarende adjektiv demokrati Ytringsfriheten er viktig i et samfunn. politikk

Hun vil ikke være med i diskusjoner.

rasist

Hun er lei av kommentarer.

religion

Hun er opptatt av tanker.

kritikk

Det er viktig å være når man er på internett.

3 Hva betyr det?

Hvilken forklaring passer best? Skriv riktig bokstav.

En rettighet: d

a: er å behandle folk ulikt.

Diskriminering:

b: er troen på en eller flere guder eller noe hellig.

Demokrati:

c: betyr at alle skal ha like rettigheter og muligheter.

En ytring:

d: er noe man har krav på.

Likestilling:

e: betyr at folket har mye makt.

En religion:

f: er en uttalelse.

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter

263

4 Fyll ut med ordene under streken Sofie er i tvil om hun vil fortsette å være med i debatter fordi . kommentarer – så – mange – negative – får – hun

Sofie får mange negative kommentarer på nettet.

Derfor

.

i tvil – er – hun – om – vil – hun – fortsette – å – skrive

Hun er interessert i politikk.

Likevel

.

hun – kanskje – vil – slutte – å – skrive – om – det

Selv om , vil hun kanskje slutte å skrive om det. er – interessert – i – politikk – hun

5 Knytt sammen setningene med ordene til venstre Jeg bruker mobilen mye. Det er viktig å ha kontakt med familien. derfor

.

for

.

så

.

Hun leser kommentarene på nettet. Hun liker dem ikke. men

.

likevel

.

selv om

.

Vi må gjøre denne oppgaven ferdig. Vi fortjener en pause.

264

etterpå

.

etter at

.

KAPITTEL 15 | Menneskerettigheter