Smuglergodset som ble buddhismens dødehavsruller
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-77513-1
1. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Gisle Vagstein / Deturia Design
Omslagsfoto: picassos / iStock / Getty Images Plus Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond, Fritt Ord og Universitetet i Agder
Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser.
Les mer om vårt miljøarbeid ved å skanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord
Mange har bidratt til at dette ble en bok. Takk til Josephine Munch Rasmussen, min kollega gjennom tre år, som lærte meg mer om dette materialet enn jeg egentlig ønsket å vite. Takk til Christopher Prescott. Svært mye av materialet som ligger til grunn for boken, ble samlet av ham og Atle Omland allerede mellom 2000 og 2005. I årene jeg har jobbet med dette manuskriptet, har Prescott delt sjenerøst fra sitt arkiv og svart på utallige spørsmål. Takk til Thor Eivind Forberg og Charlotte Ekroll, som jeg først ble kjent med via UiA-emnet Humanister i praksis. Deres faglige, praktiske og ikke minst moralske støtte har vært uvurderlig. Jeg vil også takke de sjenerøse kollegene mine ved biblioteket på UiA. Jeg skjønner ikke hvordan de gjør det de gjør, men er takknemlig for alt de har hjulpet meg med gjennom dette og andre prosjekter. Takk til fagdirektør Ernst Hugo Ahlberg Pedersen Bjerke for tilgang til Martin Schøyens internarkiv og for gode samtaler i hjertet av Oslo katedralskole – i vakre Christiania Kathedralskoles Bibliothek. Sist, men ikke minst: Takk til Lars Aase ved Cappelen Damm Akademisk, som igjen og igjen møtte forsinkelser og brutte løfer med forståelse, sjenerøsitet og ny tillit. Måtte alle mennesker ha en Lars i livet sitt.
Årstein Justnes 20. januar 2026
Innledning
Boken består av to hoveddeler, som kan leses etter hverandre eller hver for seg:
Del I: Historien om buddhismens dødehavsruller
Her forteller jeg historien om buddhismens dødehavsruller og skrønene om dem. Jeg begynner med de første innkjøpene i London i 1994, gjort av British Library, og fortsetter med den norske skrifsamleren Martin Schøyen, som gjennom flere år kjøpte tusenvis av fragmenter. Jeg skriver også om forskerne som i årenes løp har flokket seg rundt disse samlingene. Historien ender med dagens situasjon og en oversikt over hvilke samlinger som er i besittelse av denne typen ruller og fragmenter.
Del II: Tematisk del
I denne delen drøfer jeg en rekke sentrale problemstillinger på bakgrunn av del 1: Hvor kom disse manuskriptene og fragmentene egentlig fra? Og, ikke minst: Hvem kom de fra? Hva ligger i begrepet «buddhismens dødehavsruller», og hvorfor ble betegnelsen så viktig? Hvilke etiske problemstillinger reiser dette materialet? Hvordan har buddhismens dødehavsruller kunnet gå under radaren i så mange år?
Kildene
Jeg har sitert fra en del dokumenter som aldri var ment for et bokmanus. De inneholder derfor en del skrivefeil og annet rufs. Når jeg gjengir disse tekstene, har jeg tillat meg å rette åpenbare skrive- eller tegnsettingsfeil. Dette går selvsagt aldri på bekostning av meningen. Jeg har oversatt alle engelske og franske sitater som forekommer i hovedteksten, ofe med bistand fra Thor Eivind Forberg. I sluttnotene, som inneholder spesielt interessante ting for spesielt interesserte, forekommer imidlertid alle sitatene på sitt opprinnelige språk.
I en sen fase av prosjektet fikk jeg tilgang til Schøyens internarkiv, som nylig ble donert til Stifelsen Oslo katedralskole. Selv om dette materialet er enormt rikt, er det ikke på noen måte komplett – særlig ikke for det materialet som denne boken handler om.1
Buddhismens dødehavsruller
I 1947 ble syv eldgamle ruller av lær funnet av gjetere i Judea-ørkenen, nær den nordvestlige bredden av Dødehavet. Denne oppdagelsen utløste en rekke manuskript-funn som er uten sidestykke i moderne arkeologis historie.
Frank Moore Cross (1995, 19)
De første Dødehavsrullene ble funnet i 1946 eller 1947. Disse eldgamle jødiske manuskriptene omtales ofe som det viktigste arkeologiske funnet i det forrige århundre. Dødehavsrullene revolusjonerte forskningen på bibelsk litteratur, jødedom og tidlig kristendom – men de gjorde også noe med forestillingene våre. Det vil du skjønne når du leser historien jeg nå skal fortelle deg.
I september 1994 kjøper British Library en rekke gamle buddhistiske skrifruller og krukker – uten at noen merker så mye til det.2 Knappe to år senere, 26. juni 1996, sender de ut denne pressemeldingen.3
British Library har anskaffet skrifruller av bjørkebark, som antas å være de tidligste kjente buddhistiske manuskriptene. Biblioteket var i stand til å foreta kjøpet med hjelp fra en anonym giver.
Rullene inneholder 60 fragmenter av rundt 25 tekster fra ulike deler av den buddhistiske kanon. De er skrevet på gandhari, språket i den gamle regionen Gandhara (dagens Afghanistan/Pakistan), et
viktig senter for tidlig buddhisme, med forbindelser til Øst-Asia langs Silkeveien.
Bjørkebark er ett av de mest skjøre materialene å skrive på, og arbeidet med å rulle ut rullene var både omstendelig og komplisert.
Konser veringsekspertene ved British Librarys avdeling for orientalske og indiske samlinger har nå fullført dette arbeidet.
Rullene er skrevet med et eldgammelt skrifsystem kjent som «kharosthi», og professor Richard Salomon, en av verdens fremste kharosthi-eksperter, leder et prosjekt for å studere rullene, som han har beskrevet som potensielt å være «buddhismens dødehavsruller».
De sentrale stikkordene i pressemeldingen var imponerende: de tidligste kjente buddhistiske manuskriptene; et eldgammelt skrifsystem; mulig vis buddhismens svar på Dødehavsrullene; konser vatorer fra velrenommerte British Library og en verdensledende amerikansk forsker. Samtidig var det var det flere ting pressemeldingen ikke sa noe om: Hvor kom disse manuskriptene fra? Hvem var den anonyme giveren, og hvorfor var han egentlig anonym?
Fjærene – og et økende antall høns
En rekke store aviser fanger umiddelbart opp pressemeldingen og blander innholdet med nye detaljer. Først ute er The London Times, allerede samme dagen. I artikkelen «The Buddhist scrolls: Buddhist ‘Dead Sea Scrolls’ found by British Library» trekker Dalya Alberge særlig frem to elementer – British Librarys sentrale rolle og sammenligningen med Dødehavsrullene. Alberge forteller at British Library kjøpte rullene fra en britisk dealer4 for en femsifret sum. Ifølge Graham Shaw, visedirektør for bib-
liotekets Oriental and India Ofce Collection, var deres egentlige verdi imidlertid høyere: Den er ikke mulig å beregne — for, hvordan skulle man kunne sette en verdi på Dødehavsrullene?
Alberge sier videre at skrifene er fra slutten av det første århundret eller begynnelsen av det andre. En liten merknad om rullenes usikre opphav – eller proveniens som det heter på fint –avløses umiddelbart av en trygg forsikring om at de er autentiske: «Selv om praktisk talt ingenting er kjent om proveniensen deres, er attribueringen deres bekrefet av professor Richard Salomon ved University of Washington i Seattle.»
To dager senere er The Japan Times på banen med mer: Kjøpet fant angivelig sted for 18 måneder siden. Avisen siterer også Shaw, som gir et vagt signal om rullenes opphav: De ble sannsynlig vis funnet i leirkrukker i Afghanistan. Da New York Times tar i saken 7. juli, snakkes det ikke lenger om 60 fragmenter og 25 tekster, men om ruller. Darnton forteller om «13 bjørkebarkruller som ble funnet sammenrullet inne i leirkrukker».5 I en annen formulering snakker han om «fragmenter av kanskje 20 forskjellige tekster». Disse ble kjøpt av en anonym giver, som, gjennom en anonym dealer, presenterte dem som en gave til British Library. Også New York Times finner plass til professor Salomons sammenligning med Dødehavsrullene, i en lengre variant enn i pressemeldingen: «Viktigheten av disse nye manuskriptene for studiet av buddhismen er potensielt sammenlignbar med Dødehavsrullenes betydning for jødedommen og tidlig kristendom».
I CNN Asiaweek blir ordene større – det fremgår allerede av tittelen: «A Major Find for Buddhism: Ancient scrolls may provide a missing link». Manuskriptene omtales nå som «mysteriøse», ekspertene som detektiver og rullenes uklare opphav som et mysterium:
Akkurat hvordan manuskriptene ble oppdaget, er noe av et mysterium – med et snev av Indiana Jones over seg. De ble funnet inne i tre leirkrukker, som antas å ha blitt gravd frem et sted i det østlige Afghanistan. Hvem som oppdaget dem, og under hvilke omstendigheter, har aldri blitt forklart. Det man vet, er at skrifrullene først havnet hos en anonym kjøper for det som er beskrevet som en «femsifret sum». Derfra ble de stille og rolig overført til en ukjent antikvitetshandler, og deretter, som en gave, videre til British Library.6
For CNN var dette en gladsak, harmonisk i alle ledd. Journalistene Ajay Singh og Bruce Ramsey skrur også antallet fragmenter opp til 80. De skriver inngående om selve materialet og om det omfattende publiseringsarbeidet som vil følge 47 år gamle Salomon karrieren ut.
I denne første mediedekningen er det noen elementer som tydelig kjøres frem: Dette var de eldste buddhistiske manuskriptene under solen, ja, ifølge Salomon, buddhismens dødehavsruller. Andre ting nevnes mer i forbifarten – eller ikke i det hele tatt: Rullene kom ut av intet; de hadde et ukjent opphav. Hvem som fant dem, var ukjent. Hvem som fraktet dem til London, var ukjent. Opphavslandet? Ukjent. Antikvitetshandleren? Også ukjent. Hva med pengene? De kom fra en anonym giver.
Men før vi går videre: Hvordan ser egentlig bjørkebarkruller ut? Her kommer Salomon våre forestillinger til unnsetning: Han forteller at da British Library mottok rullene, så de ut som en svært gammel sigar som en elefant hadde sittet på. Materialet var ikke bare skjørt og nedtrykt, men «ondskapsfullt sprøtt» ifølge staben ved British Library.7 Rullene besto i sin tid av sammenlimte stykker av bark, innskrevet med gamle ord.
Norsk skriftsamler lurer
Taliban – igjen og igjen
De buddhistiske manuskriptene er den eneste delen av samlingen som ble spesifikt anskaffet for å forhindre ødeleggelse, etter forespørsler fra buddhister og forskere om å gjøre dette. Schøyen Collection (2019)
Den 23. oktober 2000 skriver Afenposten om bussmillionæren Martin Schøyens sensasjonelle manuskriptsamling, ofe omtalt som verdens største private samling av gamle håndskrifer. Artikkelen har tittelen «Nordmann eier unik historisk skatt: – Vil du prøve Tut-ankh-Amons ring?». Om faraoens ring funkler i overskrifen, er det Schøyens buddhistiske håndskrifer og deres begivenhetsrike fortid som får den fyldigste omtalen i selve stykket:
Den norske samleren bidro til at unike og tidligere ukjente buddhistiske tekster på dramatisk vis ble fraktet ut av Afghanistan på eselrygg gjennom pass i 5000 meters høyde i Hindukush-fjellkjeden. – Håndskrifene er fra 2. til 7. århundre og inneholder de eldste av de viktigste tekstene til Mahayana-buddhismen, sutraer, eller prekenene til Buddha, sier Schøyen, som forteller at flyktninger som søkte tilflukt i huler, fant manuskriptene under jord i hulegulvet.