2. utgave
små mennesker – stort mangfold
Små mennesker – stort mangfold gir økt kompetanse i møte med barn fra trostradisjoner som er livssynsminoriteter i Norge: humanetikere, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, jøder og Jehovas vitner. Boken gir en oversiktlig innføring i de enkelte trostradisjonene. Samtidig
linger fra de ulike trostradisjonene og praktisk informasjon som er spesielt nyttig for ansatte i barnehagen. Målgruppen for boken er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som er interessert i barn, religion og livssyn. Levi Geir Eidhamar er førstelektor ved Universitetet i Agder. Han har publisert flere vitenskaplige artikler og vært medforfatter i flere lærebøker, blant annet Nesten som deg selv (2014), Den Andre – Etikk og filosofi i skolen (2007) og Religioner og livssyn (2004).
levi geir eidhamar
retter den hovedfokus mot spørsmål knyttet til barn og barneoppdragelse. Den inneholder intervjuer med småbarnsforeldre, barnefortel-
små mennesker – stort mangfold
levi geir eidhamar
religioner og livssyn i barnehagen 2. utgave
ISBN 978-82-02-45585-9
I S B N 978-82-02-45585-9
9
788202 455859 www.cda.no
978-82-02-45585-9Små mennesker.indd 1
08.10.14 14.36
Forord Små mennesker – stort mangfold er skrevet for alle som er interessert i skjæringsfeltet mellom barn, religioner og livssyn. Den vil være spesielt nyttig for barnehagelærere og barnehagelærerstudenter. Boken søker å gi innsikt i og forståelse for de trostradisjonene som fremstår som livssynsminoriteter i det norske samfunnet og i barnehagen. Denne 2. utgaven av Små mennesker – stort mangfold er skreddersydd til religions- og livssynskomponenten i kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk i henhold til Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning fra 2012. Den er tilpasset Kristen tro og tradisjon i barnehagen av Helje Kringlebotn Sødal og Nesten som deg selv av Paul Leer-Salvesen og Levi Geir Eidhamar på en slik måte at de tre bøkene skal kunne dekke delområdene religion, livssyn og etikk i sin helhet. Boken inneholder en rekke praktiske eksempler, bl.a. fra barnehagen. I de aller fleste tilfellene bygger dette på faktiske hendelser. Noen ganger ligger flere hendelser til grunn for ett og samme eksempel. Boken gjengir også flere direkte sitater. I de tilfellene et intervjuobjekt ønsker anonymitet, er kilden ikke oppgitt. Jeg vil takke de mange som har gitt sine konstruktive bidrag til boken. Førsteamanuensis Mette Ramstad, Høgskolen i Østfold, har gjennomgått hele manuset. Professor Knut A. Jacobsen, Universitetet i Bergen, har lest kapitlene om hinduisme, buddhisme og sikhisme. Representanter fra ulike religioner og livssyn har gjennomgått kapitlene om sin egen trostradisjon: Kjartan Selnes (humanetikk), Aima Malik (islam), Anne-Stine Mizrachi (jødedom), Egil Lothe (buddhisme) og Tom Frisvoll (Jehovas vitner). En stor takk til alle familiene som har sagt seg villige til å bli intervjuet i boken. Siden flere av intervjuene ble foretatt til 1. utgave, kan personlige forhold som alder og yrkesangivelse
5
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 5
06/10/14 11:49
Kapittel 1
Innledning 1.1 Hvorfor bør barnehagelærere kjenne til ulike religioner og livssyn? Det er to hovedgrunner til at barnehagelærere bør ha kjennskap til ulike religioner og livssyn. For det første skal barnehagen arbeide i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Dette presiseres allerede i barnehagelovens § 1 og forutsetter at barnehagelærerne har kunnskap om barnets trosmessige hjemmebakgrunn. Den samme paragrafen nevner ulike religioner og livssyn som kilde for de verdier barnehagen bygger på. Dette kommenterer rammeplanen slik: Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, der religiøst mangfold blir stadig mer tydelig. Ved å synliggjøre religioner og livssyn i formålet, anerkjennes både at religioner og livssyn har en plass i det offentlige rom og at det er plass for en åndelig dimensjon i barnehagen. En slik plass må brukes som utgangspunkt for dialog, åndsfrihet og respekt for mangfold, ikke for å uttrykke et religiøst eller verdimessig hegemoni (Kunnskapsdepartementet 2011: 11).
Om lag 7 % av Norges befolkning identifiserer seg med andre religioner og livssyn enn kristendommen. I praksis vil derfor alle barnehagelærere møte barn med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn i løpet av sitt yrkesaktive liv. Mange foreldre innen livssynsminoritetene gir uttrykk for at de har mest tillit til barnehagelærere som har gode kunnskaper om deres livssyn. Dette er en viktig forutsetning for å kunne svare barna på deres spørsmål om religion og livssyn, liv og død. Når personalet skal møte det enkelte barn, er det derfor viktig at de forstår barnets bakgrunn best mulig: Den etiske veiledning barnehagen gir, må ta hensyn til barnas alder og det enkelte hjems kulturelle, religiøse og verdimessige tilknytning. (…) Barnehagen må påse at
13
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 13
06/10/14 11:49
kapittel 1
barna ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen. Det enkelte barns og de enkelte foreldres integritet skal respekteres (Kunnskapsdepartementet 2001: 12).
Den andre grunnen til at kunnskap om religioner og livssyn er viktig, er at denne kunnskapen skal formidles videre til barna. Rammeplanen legger opp til at andre trostradisjoner enn den kristne skal ha en plass i barnehagen når det er barn med slik bakgrunn i barnegruppen. Der heter det at barnehagen skal bidra til at barna «blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn» (Kunnskapsdepartementet 2011: 47). Nå er selvfølgelig ikke barnehagen stedet for å gi en systematisk innføring i religioner og livssyn. Men hvis det er et barn med hindubakgrunn i barnehagen, kan det for eksempel være naturlig å markere divali-høytiden – og i tilknytning til det fortelle en fortelling fra barnets religiøse tradisjon. Da kreves det selvfølgelig at barnehagelæreren har kjennskap til denne trostradisjonen.
1.2 Hva er et livssyn? Ordet «livssyn» er ganske nytt i norsk språk. På engelsk og tysk finnes det ikke noe helt tilsvarende begrep. Slik ordet blir brukt, dreier det seg om menneskets grunnleggende livsspørsmål. For å konkretisere kan vi si at et livssyn i det minste inneholder tre viktige elementer: 1 Virkelighetsoppfatning Dette dreier seg om vår erkjennelse av verden og virkeligheten. Hvordan kan vi forstå og forklare at det finnes et univers, en jord og mennesker med tanker og bevissthet? Finnes det en guddommelig virkelighet som overstiger den materielle? Har menneskene (og dyrene) et liv før fødselen, eller et liv etter døden? 2 Menneskesyn Er mennesket prinsipielt forskjellig fra annen natur? Har mennesket en fri vilje? Bør mennesket selv stå i sentrum for livssynet? 3 Etikk Dette handler om hvordan menneskene skal leve sammen med hverandre, og hvordan de skal forholde seg til naturen. Finnes det noe som er ondt og godt, rett og galt? Hva er i tilfelle godt og ondt, rett og galt? Hvordan kan man eventuelt begrunne hva som er godt og ondt, rett og galt? 14
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 14
06/10/14 11:49
innledning
Et livssyn er noe personlig og er knyttet til det enkelte individ. Hver enkelt har sin egen variasjon når det gjelder innholdet i livssynet, emosjonelt engasjement og personlig refleksjon. Alle har et livssyn som er helt unikt og personlig for dem. Men samtidig kan vi snakke om livssyn som et kollektivt begrep. Det er en generalisering som dekker over de individuelle variasjonene. Slik sett kan vi snakke om et humanetisk livssyn, et kristent livssyn eller et muslimsk livssyn. Man kan dele livssynene i to hovedgrupper, de religiøse og de verdslige. De religiøse livssynene regner med en åndelig virkelighet som overstiger den materielle. Det gjør ikke de verdslige livssynene. Ut fra dette kan man si at alle religioner også er livssyn, men ikke alle livssyn er religioner. Karakteristisk for religionene er at de har flere dimensjoner enn de rent livssynsmessige. Dette kommer vi tilbake til i kapitlet om religionenes ulike dimensjoner. Ut fra denne forståelsen av livssyn kan vi hevde at alle mennesker på et visst modenhetsnivå har et livssyn – eller i det minste fragmenter av et. Nyfødte barn har selvfølgelig ikke noe eget livssyn. Men allerede i treårsalderen kan barna reflektere over de grunnleggende livsspørsmålene. Kanskje har de allerede fått sine første oppfatninger om hvorvidt det finnes en gud eller et liv etter døden. Selv om vi alle har et livssyn, vil graden av refleksjon være svært forskjellig. For barnehagelæreren er det viktig å bli bevisst sitt eget livssyn. Et mål for arbeidet med religions- og etikkfaget er at man skal bli reflektert angående sitt eget ståsted. Dette kan igjen bidra til at man kan møte barn fra ulike livssynstradisjoner på en trygg og forståelsesfull måte. Her vil jeg oppfordre til en liten øvelse. Ta frem et ark og skriv ned tankene dine om følgende spørsmål: Hva er de grunnleggende elementene i livssynet mitt? Hvilke faktorer i livet frem til nå har bidratt til å forme det livssynet jeg har i dag? I hvilken grad er jeg sikker på og overbevist om at det livssynet jeg har i dag, er riktig? For å bli en god barnehagelærer er det ikke nødvendig å ha en sterk livssynsmessig overbevisning. Det viktigste er at man har et reflektert og gjennomtenkt forhold til de grunnleggende livsspørsmålene. Her kan nettopp kampen med egen tvil og usikkerhet bidra til refleksjon og menneskelig modenhet.
1.3 Hva er en religion? Ordet «religion» har latinsk opphav og kommer trolig fra verbet relegere, som betyr å være bundet til noe. Opprinnelig ble ordet bare brukt om kristendom15
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 15
06/10/14 11:49
kapittel 1
men. I høymiddelalderen begynte man så å omtale islam som en religion – men da som en falsk sådan. I dag er religion et nøytralt begrep som dekker ulike former for tro på en oversanselig virkelighet. Det finnes flere hundre vitenskapelige forsøk på å definere begrepet religion. Mange er svært kompliserte. I vår sammenheng skal vi nøye oss med en enkel definisjon: «Religion er tro på, og et aktivt forhold til, makter og ordninger som overstiger den materielle og sansbare virkeligheten. De kan være personlige eller upersonlige. Mennesket har et forhold til dem, oppfatter dem som vesentlige og forsøker å innrette livet sitt etter dem.» Historisk sett har religionene alltid fremstått i en organisert form. Religion som privatsak er i stor grad et moderne fenomen. Personlig religiøsitet er derimot ikke noe nytt. Det er ingen motsetning mellom organisert religion og en personlig tilegnelse og opplevelse av religionen. I vår tid har mange mistet kontakten med religion i organisert form. Likevel kan de ha sin egen form for privatisert religiøsitet.
1.4 Trostradisjoner som behandles i denne boken I denne boken bruker vi begrepet trostradisjon som en samlebetegnelse på religioner, bevegelser innenfor religionene og verdslige livssyn. Vi skal til sammen presentere åtte trostradisjoner. Fem av dem er selvstendige religioner: jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme. Én bevegelse er knyttet til islam: ahmadija. En trostradisjon bygger på den kristne Bibelen: Jehovas vitner. Humanetikken er et viktig verdslig livssyn og blir presentert i et eget kapittel. Felles for alle disse trostradisjonene er at de i barnehagen lett kan komme i en minoritetsstilling. Det er flere måter å beregne hvor mange tilhengere de forskjellige trostradisjonene har. Her skal vi presentere to tall for hver trostradisjon. Det ene er antallet medlemmer som er innrapportert til fylkesmannsembetene og registrert av Statistisk sentralbyrå. Dette inkluderer også barn. Det andre tallet er et anslag for hvor mange som faktisk identifiserer seg med en trostradisjon. Dette omfatter også dem som ikke har organisert seg som medlemmer i det aktuelle trossamfunnet:1 1
Anslaget baserer seg på ulike statistikker og forhold som behandles i kapitlene om den enkelte trostradisjon. Det kan dreie seg om størrelse på nasjonale grupper (gjelder bl.a. muslimer, hinduer og buddhister) eller tall fra trostradisjonen selv.
16
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 16
06/10/14 11:49
innledning
Registrerte medlemmer per 1. januar 2014 Muslimer
Anslag over antallet som identifiserer seg med en trostradisjon
120 882
200 000
Humanetikere
86 061
Usikkert anslag
Buddhister
16 001
35 000
Jehovas vitner
12 049
13 000
Hinduer
6 797
15 000
Sikher
3 325
5 000
788
1 000
Jøder
Tabellen viser at mange hinduer og buddhister ikke har organisert seg, mens tilfellet er det motsatte for Jehovas vitner. Denne boken er ment å skulle være til praktisk nytte for barnehagelærere. Derfor er utvalget og vektleggingen før’st og fremst styrt av hvor stor oppslutning de ulike trostradisjonene har i Norge. Det er stor sjanse for å møte barn med bakgrunn i islam og sekulære livssyn. Derfor blir disse trostradisjonene grundig behandlet i boken. Jehovas vitner har også relativt stor oppslutning i Norge – med medlemstall som er større enn for eksempel hinduismen. Derfor får denne trostradisjonen større plass enn det som ofte er vanlig.
1.5 Forholdet mellom religionene De religiøse trostradisjonene som behandles i denne boken, kan inndeles i to hovedgrupper ut fra historisk tilblivelse og enkelte fellestrekk. Her velger jeg å kalle disse to gruppene «den vestlige religionsfamilien» og «den østlige religionsfamilien». Den vestlige religionsfamilien har sine røtter i Midtøsten, mens den østlige har sine røtter i India.
1.5.1 Den vestlige religionsfamilien 1.5.1.1 Jødedommen
Av de store religionene fra Midtøsten er jødedommen eldst. Monoteismen ble tidlig et kjennetegn for jødene. De hadde en klar tro på at det bare finnes én Gud.
17
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 17
06/10/14 11:49
kapittel 1
1.5.1.2 Kristendommen Jesus (ca. 7 fvt.–30 evt.) og hans disipler var alle jøder. I begynnelsen utgjorde Jesu tilhengere en bevegelse innenfor jødedommen. Tidlig ble det åpnet for at også ikke-jøder kunne bli kristne. Dette fikk dramatiske konsekvenser. Kristendommen ble en egen religion atskilt fra jødedommen. Fra å være en liten jødisk gruppe har kristendommen i dag vokst til å bli verdens største religion. Jehovas vitner regner seg som den eneste sanne representanten for kristendommen. De tradisjonelle kirkesamfunnene vil imidlertid ikke anerkjenne dem som kristne.
1.5.1.3 Islam I sin ungdom møtte Muhammad (570–632 evt.) både jøder og kristne. Han ble overbevist om at det bare eksisterer én Gud, og at han selv var den siste profeten i en profetrekke som blant andre inkluderte Abraham, Moses og Jesus. Men Muhammad brøt med jødene og de kristne, og islam fremsto som en selvstendig religion. Religionshistorisk har islam sine røtter både i jødedommen og kristendommen. Ahmadija regner seg selv som den sanne representanten for islam. De tradisjonelle muslimske retningene vil likevel ikke anerkjenne dem som muslimer.
1.5.2 Den østlige religionsfamilien 1.5.2.1 Hinduismen
Hinduismen er den største religionen i India. Betegnelsen «hinduisme» er mindre enn 200 år gammel. Likevel kan hinduismens røtter spores tilbake flere tusen år fvt. Hinduismen kan derfor regnes som den eldste og grunnleggende religiøse tradisjonen innenfor den østlige religionsfamilien.
1.5.2.2 Buddhismen Siddhartha Gautama– med tittelen Buddha – holdt til i det nordlige India (trolig på 400-tallet fvt.). Han forkynte et budskap som var nyskapende i forhold til samtidens religiøsitet. Dette ga opphav til buddhismen som en egen religion. I århundrene som fulgte, skjedde det en gjensidig påvirkning mellom buddhismen og det vi nå kaller hinduismen. Slik sett er kanskje hinduismen like påvirket av buddhismen som motsatt. Likevel kan man forenklet si at buddhismen har sine røtter i hinduismen. 18
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 18
06/10/14 11:49
innledning
1.5.2.3 Sikhismen Guru Nanak (1469–1539 evt.) bodde i det nordlige India, som på den tiden både var preget av hinduisme og islam. Han grunnla sikhismen, en religion som primært har sine røtter i hinduismen. Samtidig er sikhenes klare monoteistiske tro på én Gud preget av islam. Slik sett har sikhismen fellestrekk både med trostradisjoner i den østlige og den vestlige religionsfamilien. Typiske fellestrekk innen den vestlige religionsfamilien er troen på én Gud, til dels felles religiøse fortellinger og en lineær tidsoppfatning. Fellestrekk for den østlige religionsfamilien er en variert gudsforståelse, troen på gjenfødelse og troen på at tiden går i sirkel. Slektskapet i de to religionsfamiliene kan illustreres gjennom to «religions trær»: Den vestlige religionsfamilien: 2000 evt.
Jødedom
Islam
Kristendom
Figur 0
Den østlige religionsfamilien: Sikhisme
Hinduisme
Buddhisme
1500 evt. 1000 evt. 500 evt. 1 evt. 500 fvt. 1000 fvt.
1.6 Religionenes forskjellige dimensjoner Religionene handler ikke bare om tro. De har også betydning for andre livsområder – de har flere ulike dimensjoner. Disse dimensjonene er beskrevet av flere forskere. Religionsforskeren Ninian Smart har utviklet en modell som har fått stor anerkjennelse. Han beskriver sju forskjellige dimensjoner ved religionene (Smart 1977). 19
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 19
06/10/14 11:49
kapittel 1
1 Den praktiske og rituelle dimensjonen Dette dreier seg om religiøse handlinger og ritualer. Eksempler her er den jødiske og kristne gudstjenesten, det muslimske bønneritualet og den hinduistiske gudetilbedelsen. Men det kan også være enkle handlinger, slik som å lukke øynene når man ber. Noen barn får tidlig et forhold til denne dimensjonen. Før de er to år gamle, kan kristne barn ha lært å folde hendene, og muslimske barn kan bøye seg i retning av Mekka. 2 Den opplevelsesmessige og emosjonelle dimensjonen En som utfører religiøse handlinger, vil ofte oppleve religiøse følelser. Kanskje dreier det seg om en følelse av hengivelse, glede, fred eller ærefrykt. Men det kan også være en opplevelse av redsel for det guddommelige. Musikk har ofte en viktig funksjon i religionene. Den knytter an til og nærer de religiøse følelsene. Også små barn kan ha religiøse opplevelser og følelser. Det er viktig at man som voksen også på dette området møter barnet på en respektfull måte. 3 Den narrative dimensjonen Fortellinger spiller en viktig rolle i de fleste religioner. Noen handler om den guddommelige verden, slik som gudefortellingene i hinduismen. Andre handler om profeter og religionsstiftere, for eksempel fortellingen om Jesu fødsel, om Muhammads første åpenbaring eller om Buddhas opplysning. Men fortellingene kan også handle om religiøse forbilder fra vår egen tid. Fortellinger spiller gjerne en viktig rolle i den religiøse formidlingen til barn. Bibelfortellinger og hinduistiske gudefortellinger er gode eksempler på det. 4 Den dogmatiske og filosofiske dimensjonen Dette er religionens lære om det livssynsmessige grunnlaget, for eksempel virkelighetsoppfatning, gudsoppfatning og menneskesyn. Ofte er det snakk om et helhetlig og intellektuelt system som forklarer viktige spørsmål: Hvordan ble verden til? Hva skjer etter døden? Hvordan kan mennesket få et godt forhold til det guddommelige? Denne dimensjonen har ofte et abstraksjonsnivå som førskolebarn ikke har mulighet til å forstå. Likevel vil også små barn kunne gjøre seg tanker om disse grunnleggende spørsmålene i livet. I den religiøse oppdragelsen er det gjerne en krevende utfordring å skulle tilpasse det dogmatiske stoffet til barna. 20
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 20
06/10/14 11:49
innledning
5 Den etiske og juridiske dimensjonen Religionene har også en lære om hva som er rett eller galt, godt eller ondt. Ofte får etikken en religiøs begrunnelse. Det er galt å drepe, stjele eller lyve fordi det strider mot Guds bud. Men religionene kan også gi allmennmenneskelige begrunnelser for sine livsregler. Når barn får en religiøs oppdragelse, vil religionen også få betydning for hvilke etiske verdier de internaliserer. 6 Den sosiale og institusjonelle dimensjonen Religionen handler ikke bare om forhold til det oversanselige, men også om forhold mellom mennesker. En religiøs menighet kan tilby et fellesskap av mennesker som har sentrale verdier felles. Denne dimensjonen dreier seg også om hvordan religionen er organisert og institusjonalisert. 7 Den materielle dimensjonen Her tenkes det på religionens fysiske uttrykk. Eksempler på dette kan være bygninger (synagoger, kirker, moskéer og templer), bildende kunst, religiøse klesdrakter og hellige steder. Disse sju dimensjonene gjenfinnes stort sett innenfor alle religioner. Men vektleggingen og uttrykksformene er forskjellige. Muslimer legger stor vekt på faste ritualer. Barna lærer tidlig nøyaktig hvordan bønnestillingene skal utføres. Karismatiske kristne er mer opptatte av religiøse følelser og opplevelser. Samtidig har karismatiske møter sine ritualer – selv om de er uskrevne. Jehovas vitner legger stor vekt på den dogmatiske dimensjonen. De ønsker å formidle den rette læren så nøyaktig og korrekt som mulig. Utformingen av forsamlingslokalet (Rikets sal) er derimot ganske nøytral og har liten religiøs betydning. Mange hinduer legger mindre vekt på det dogmatiske. De mener gjerne at det finnes grunnleggende sannheter i alle religioner. Templer, gudestatuer og hellige steder spiller derimot en svært sentral rolle. Slike forskjeller gjenspeiler seg i den religiøse formidlingen til barna. Jehovas vitner lærer barna den riktige måten å tolke Bibelen på, mens hinduene lar barna oppleve møtet med det hellige gjennom gudestatuer og ritualer i templet. Ulikhetene i vektlegging av de enkelte dimensjonene vil også prege fremstillingen i denne boken. Den praktiske og rituelle dimensjonen får større plass i presentasjonen av jødedommen og islam enn i omtalen av Jehovas vitner. Humanetikk er ingen religion, og noen av dimensjonene er lite relevante for dette livssynet. Det viktigste der er den dogmatiske og filosofiske dimensjonen. Istedenfor å beskrive høytider og ritualer vil presentasjonen av humanetikken 21
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 21
06/10/14 11:49
kapittel 1
for en stor del inneholde filosofiske problemstillinger. Kapitlene om de religiøse trostradisjonene er mindre preget av dette. Det betyr ikke at disse trostradisjonene nødvendigvis mangler filosofiske tenkere. Men det betyr at andre dimensjoner spiller en viktigere rolle i måten å leve ut troen på.
1.7 Religion, etnisitet og bosetningsmønster Religionene er ikke jevnt fordelt over kloden. Hvis man treffer en pakistaner, er det stor sjanse for at han er muslim. På samme måte er det mest sannsynlig at en israeler er jøde, og at en tamil er hindu. Dette viser at det finnes en viss sammenheng mellom religion og etnisitet. «Etnisitet» kommer fra det greske ordet «etnos», som betyr «folkeslag». Noen religioner har en mer etnisk forankring enn andre. Sikhismen blir gjerne kalt en etnisk religion fordi den entydig finnes i et avgrenset område i Nord-India. Et eksempel på det motsatte er Jehovas vitner. De finnes spredt praktisk talt over hele verden. På tross av disse forskjellene retter de fleste religioner sitt budskap til hele menneskeheten – på tvers av rase, språk og nasjonalitet. Dette gjelder også for en religion som sikhismen. Islam, hinduisme og sikhisme forbindes gjerne med noe utenlandsk. Det er naturlig fordi de fleste muslimer, hinduer og sikher i Norge har utenlandsk bakgrunn. Men selv om religionene kan ha en etnisk tilknytning, bør man aldri oppfatte religion og etnisitet som identiske størrelser. Dette virker selvfølgelig, men man kan lett komme til å gjøre det i praksis. En barnehagelærer uttalte at «språkproblemer er den største utfordring for muslimske barn i barnehagen». Denne uttalelsen kan tjene som eksempel på en uheldig sammenblanding av religion og etnisitet. Det finnes overhodet ikke noe i religionen islam som tilsier at en muslim skal snakke dårlig norsk. Mange muslimer, hinduer og sikher som vokser opp i Norge, opplever imidlertid selv at etnisk og religiøs identitet er knyttet nært sammen: Suleiman er født og oppvokst i Norge, men foreldrene hans kommer fra Tyrkia. Helt fra han var ganske liten, har han gått i den tyrkiske moskéen. Der snakker alle tyrkisk, og der treffer han de tyrkiske vennene sine. Suleiman har også mange norske venner, men ingen av dem er muslimer. Han opplever at det å være tyrkisk og det å være muslim nesten er ett og det samme. Suleiman er ikke bare tyrkisk. Han har to etniske identiteter – en tyrkisk og en norsk. Problemet melder seg hvis han opplever at den norske og den muslimske identiteten kommer i motsetningsforhold til hverandre. Barnehagelæreren må 22
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 22
06/10/14 11:49
innledning
ha en klar bevissthet om dette problemet når hun møter barn med forskjellig religiøs bakgrunn. Hun bør bidra til at barna kan få integrere den religiøse og den norske identiteten på en harmonisk og naturlig måte. Denne problemstillingen finnes i alle religioner som har et etnisk tyngdepunkt utenfor Norge, og kan blant annet gjelde for muslimer, hinduer, buddhister og sikher. Religiøse samlingssteder har her en dobbelt funksjon ved både å ivareta den religiøse og etniske identiteten. Moskéen kan for eksempel ivareta en muslimsk og tyrkisk identitet, mens templet kan ivareta en hinduistisk og tamilsk identitet. Etter hvert som nye generasjoner vokser til, blir den etniske identiteten mindre viktig. Et tegn på dette er en diskusjon som går i enkelte moskéer. Der ser de unge det som et mål at man i fremtiden skal tale og undervise på norsk. Mange eldre ønsker derimot å beholde morsmålet fra hjemlandet. De unge vil gjerne utvikle en norsk muslimsk identitet, mens noen av de eldre ønsker å bevare etniske særtrekk ved religionen slik den ble praktisert hjemme. De fleste som tilhører ikke-kristne religioner i Norge, er enten etterkommere av innvandrere eller har selv innvandret til landet. Forskjellige former for innvandring fra land utenfor EØS-området har medført et ulikt bosetningsmønster rundt om i landet. De som kom gjennom arbeidsinnvandringen på 1970-tallet, bosatte seg der de selv ønsket. I stor grad var dette Oslo- og Drammens-området. Dette gjelder for eksempel muslimer med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia, samt hinduer og sikher med indiske røtter. Asylsøkere og flyktninger har derimot blitt tildelt bosetning i spesifikke kommuner. Dette er bakgrunnen for at det bor relativt mange tamilske hinduer i Møre og Romsdal og i Finnmark, mens det bor buddhister med bakgrunn fra Vietnam i Agder-fylkene. Buddhister med bakgrunn fra Thailand har i stor grad ankommet på grunn av familieforening. De bor spredt over hele landet. Tidlig på 1980-tallet bodde de aller fleste som tilhørte ikke-kristne religioner, i østlandsområdet. Nå er det store muligheter for å møte barn med tilhørighet i en ikke-kristen religion i en hvilken som helst barnehage i landet.
1.8 Ulike former for livssynsidentitet Selv om barn i barnehagen har røtter i én spesifikk trostradisjon, kan grad av tilslutning og aktivitet variere sterkt. Noen kommer fra en bakgrunn der tilknytningen stort sett er rent formell – uten at det betyr mye i praksis. Andre har foreldre eller foresatte med sterk livssynsidentitet og høyt aktivitetsnivå. I noen 23
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 23
06/10/14 11:49
kapittel 1
tilfeller kan dette ha sammenheng med opprinnelig nasjonal bakgrunn. De fleste norske muslimer med bakgrunn fra Iran har flyktet fra et konservativt muslimsk regime. Det betyr at flere av dem tar avstand fra konservative former for islam. Muslimer med bakgrunn fra Kosovo eller Bosnia er ofte mer sekulariserte enn for eksempel muslimer med somaliske røtter. Tidligere har vi pekt på at mange i vår tid kan ha en privatisert religiøsitet, selv om de har liten kontakt med organisert religion. Et annet kjennetegn på vår tid er at mange har en plural livssynsidentitet. Det vil si at de henter inspirasjon til livssynet sitt fra flere kilder. En og samme person kan lese astrologi i ukeblader, gå i kirken på julaften og praktisere buddhistisk-inspirert meditasjon. Man henter det man synes er bra fra ulike religioner og livssyn, og setter det sammen på sin personlige måte. For noen skjer dette bevisst og reflektert. For andre skjer det ganske ubevisst og uten at livssynsspørsmålene spiller noen sentral rolle i livet. Mange av barna i barnehagen har en bakgrunn som ikke kan settes i klare livssynsmessige båser – for eksempel som kristen, humanetiker eller muslim. I denne boken presenterer vi intervjuer med mennesker som stort sett har en klar og bevisst forankring i en bestemt trostradisjon. Mange foreldre har en slik forankring, men ikke alle. En mor sier det slik: Moren min er sikh, faren min er hindu, og jeg lærte om kristendom på skolen. Jeg vil at barna mine skal føle seg hjemme i alle de tre religionene. Derfor ber jeg tre bønner med dem hver kveld: en sikhbønn, en hindubønn og Fader Vår.
Dette understreker noe som vil bli gjentatt flere ganger i denne boken – at foreldresamtalen er helt nødvendig for å møte det enkelte barnet på en måte som ivaretar deres livssynsmessige identitet.
1.9 Ulike måter å beskrive en trostradisjon på Å beskrive en trostradisjon kan sammenlignes med å fotografere et hus. Man kan ta bilde av en moské sett utenfra med kuppel og minaret. Eller man kan gå inn og fotografere mennene som bøyer seg i bønn. Da må vel ett av bildene være feil? Nei! Begge bildene er like «sanne». Trostradisjoner har – på samme måte som bygninger – en «innside» og en «utside». Den som bare får tak i én av de to sidene, får et ufullstendig bilde. Dessuten kan utsiden beskrives fra ulike vinkler. Og går vi inn, blir det enda mer komplisert. En trostradisjon har flere «rom» – på samme måten som et 24
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 24
06/10/14 11:49
innledning
hus. For eksempel inneholder islam svært mange rom. Ei sunnimuslimsk barnehagejente fra Haugesund har et helt annet perspektiv enn en sjiamuslimsk ayatolla fra Teheran. I denne boken kombineres til en viss grad de to perspektivene. Utenfraperspektivet forsøker å gi en faglig fundert beskrivelse sett utenfra, slik det ofte er tilfellet innen religionshistorisk forskning. Der søker man å avdekke de historiske hendelsene mest mulig korrekt, uten å ta hensyn til hva trostradisjonen lærer om de samme hendelsene. For å ta et eksempel: Ifølge islam er Koranen en åpenbaring som ble gitt direkte til Muhammad. Mange forskere mener derimot at Koranen gjenspeiler impulser Muhammad mottok fra omgivelsene sine. I den gjengir han blant annet stoff han har hørt fra Bibelen og fra jødiske legender. Forskere som mener dette, har et typisk utenfraperspektiv som bryter med islams egen lære. I vår sammenheng er kanskje et faglig fundert innenfraperspektiv vel så viktig. Med et slikt perspektiv spør vi: Hvordan fremstiller trostradisjonen seg selv? Hvordan oppleves det for den enkelte å tilhøre en bestemt trostradisjon? Angående den siste spørsmålsstillingen er det naturlig å bruke metoder fra sosialantropologien. Dette er en tilnærming som krever empati. Man går inn i «det buddhistiske huset», «det hinduistiske huset» eller «det humanetiske huset» og forsøker å beskrive det så korrekt som mulig, sett innenfra. For å oppnå dette er bokens innhold i stor grad basert på skriftlige kilder som trostradisjonene har gitt ut selv. Dessuten belyses mye av stoffet gjennom intervjuer. Noen av intervjuobjektene står frem med navn og bilde. Andre blir gjengitt anonymt. Representanter for trostradisjonene har gått igjennom manuset til slutt og gitt sine kommentarer. Hensikten med å legge hovedvekten på innenfraperspektivet er at barnehagelæreren skal kunne leve seg inn i situasjonen for det enkelte barnet. Når man forholder seg til et barn fra et muslimsk hjem, er ikke det viktigste å kjenne forskningens synspunkter på hvordan Koranen ble til. Det helt avgjørende er å kunne forstå hvordan barnet opplever det å være muslim og å tilhøre en muslimsk familie. Denne innsikten kan vi opparbeide gjennom et faglig fundert innenfraperspektiv.
1.10 Høytidsmarkeringer Ifølge rammeplanen skal personalet «la den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer og markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen» 25
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 25
06/10/14 11:49
kapittel 1
(Kunnskapsdepartementet 2011: 47). Det vil si at i tillegg til kristne høytider som jul og påske, skal viktige høytider for alle barn som er representert i barnehagen, markeres – uansett hvilken trostradisjon de tilhører. På den måten kan det enkelte barn oppleve bekreftelse, og hele barnegruppen får mulighet til å lære om hverandres forskjellige bakgrunner. Rammeplanen legger opp til at høytidene skal markeres, men ikke feires. Feiring vil gjerne innebære lytting til forkynnelse og aktiv deltakelse i religiøse ritualer. Det vil si en religiøs involvering som er forbeholdt de som selv tilhører den aktuelle religionen. Markering er derimot en rent pedagogisk virksomhet. Det kan skje ved at barnehagelæreren forteller om den aktuelle høytiden, eventuelt supplert med at det aktuelle barnet selv kan fortelle hvordan de har feiret hjemme. Grensene mellom feiring og markering er ikke alltid krystallklare. Det gjelder særlig deltakelse i aktiviteter som kan oppfattes som nøytrale i seg selv. Så lenge ingen opplever aktiviteten som en spesifikk religiøs praksis, kan det falle innenfor grensen av det man kaller markering. Et eksempel på dette er spising av risgrøt i tilknytning til den hinduistiske thaipungal-høytiden. Planer for hvordan høytidene markeres, bør gjøres kjent for barnegruppens foreldre og foresatte. Hvis noen av dem opplever en slik markering problematisk, bør man enes om et opplegg alle foresatte føler seg komfortable med. Jehovas Vitner vil generelt oppleve høytidsmarkeringer og bursdagsfeiringer som problematiske. Da må barnehagelærere og foresatte i felleskap kommer frem til de beste måtene å takle dette på – både for det aktuelle barnet og barnegruppen som helhet. Ofte vil barnet det gjelder, ta fri for å delta i høytidsfeiringen hjemme. Markeringen i barnehagen kan skje både i forkant og i etterkant av dette. Normalt vil det være naturlig å gi en kort orientering på forhånd for å forklare hvorfor vedkommende barn skal ha fri fra barnehagen. Hovedmarkeringen vil normalt skje i etterkant. Da har barnet feiringen friskt i minne og kan eventuelt selv bidra med å fortelle. Hvis man sikrer seg mot forkynnelse, kan det også være aktuelt at en av foreldrene eller en av de foresatte bidrar med å fortelle om tradisjoner og skikker knyttet til egen feiring. I etterkant av presentasjonen bør barna få mulighet til å komme med spørsmål. I visse tilfeller kan man også legge inn en aktivitet som ikke er religiøst involverende. Spisingen av risgrøt under pongal som vi nevnte over, er et eksempel på dette. De fleste høytidene er knyttet til månefasene. Det vil si at de ikke kommer på fastsatte datoer. De viktigste unntakene her er jul og den allerede nevnte 26
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 26
06/10/14 11:49
innledning
pongal-høytiden. Når man informerer de aktuelle foresatte om muligheten for å markere høytider i barnehagen, kan man samtidig spørre hvilke datoer som er aktuelle. Dessuten har ulike lærebokforlag – for eksempel Cappelen Damm – høytidskalendere liggende på nettet (Thoresen & Winje 2013: 114–126). Markering av høytider bør alltid drøftes på forhånd med de foresatte til det aktuelle barnet. Her kan variasjonene være store. Noen vil entusiastisk støtte opp og gi informasjon. Andre kan være lite religiøst aktive eller ønsker av ulike grunner å holde en lav profil. Noen av dem ønsker kanskje ikke at en høytid skal markeres i det hele tatt. Da bør det selvsagt respekteres.
1.11 Barnehagelærerens egen integritet Barnehagelæreren er forpliktet på rammeplanen når det gjelder formidling av religions- og livssynsstoff i barnehagen. Og her er barnas egen livssynsbakgrunn viktig. Barnehagelærerens eget livssyn skal ikke være styrende. Samtidig forventes det ikke at en barnehagelærer skal si eller gjøre noe som bryter med egen livssynsmessig integritet: Frode er humanetiker og barnehagelærer i en barnehage med flere muslimske barn. En dag han er alene med Muhammad (5) i garderoben, spør den muslimske gutten: «Ikke sant at alle som er fryktelig – fryktelig – forferdelig slemme kommer i helvete?» Etter å ha tenkt seg om, svarer Frode: «Ja, de fryktelig slemme kommer kanskje dit. Men Allah er glad i menneskene, og vil helst at de skal komme til paradiset. Er du redd for at noen skal komme til helvete?»
I dette eksemplet har Frode valgt ensidig å ta hensyn til Muhammads religiøse identitet. Men et slikt svar vil han trolig ikke kunne stå inne for selv. Det vil støte an mot hans egen livssynsmessige integritet. Helt annerledes hadde det vært om barnehagelæreren selv var muslim. Kanskje mener Frode at helvetestro er svært usunt og skadelig for barn. Ut fra det kunne han forsøkt å svekke Muhammads tro på helvete. Det ville kunne bryte med foreldrenes ønsker. Og det kan skape en indre konflikt hos Muhammad mellom det han lærer hjemme, og det han lærer i barnehagen. I dette tilfellet må Frode forsøke å svare på en måte som både tar hensyn til hans egen og Muhammads livssynsmessige integritet. En mulig fortsettelse på samtalen kunne da ha vært slik: 27
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 27
06/10/14 11:49
kapittel 1
Frode: «Menneskene tenker forskjellig om hva som skjer når noen dør. Du er muslim, og foreldrene dine er muslimer. Dere tror at mange mennesker kommer til paradiset når de dør. Men dere tror også at de fryktelig slemme kan komme til helvete. Det samme tror mange millioner muslimer over hele verden.» «Hva tror du da?» undres Muhammad. «Jeg tror at når et menneske dør, er det helt slutt. Derfor tror jeg verken på helvete eller paradiset.» «Men hva synes du jeg skal tro?» spør Muhammad videre. «Det synes jeg du må bestemme selv,» svarer Frode. Muhammad er fortsatt ikke fornøyd med svaret: «Synes du jeg skal tro det samme som deg – eller det samme som mamma og pappa?» Etter at Frode har tenkt seg om, sier han: «Jeg synes du skal tro det samme som mamma og pappa.»
Litteratur Andreassen, Bengt-Ove & Olsen, Torjer A. (2014): Religion, etikk og filosofi i barnehagen. Universitetsforlaget, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2011): Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver. Kunnskapsdepartementet, Oslo. Thoresen, Ingeborg Tveter & Winje, Geir (2013): Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.
28
104756 GRMAT Små mennesker - stort mangfold 140201.indd 28
06/10/14 11:49