Issuu

SamfunnsĂ¸konomi SamfunnsĂ¸konomi11 VG2 VG2 Steinar SteinarHolden Holden

© CAPPELEN DAMM AS, 2018 ISBN 978-82-02-56315-8 3. utgave, 1. opplag 2018 Pareto 1 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget Samfunnsøkonomi 1 og er laget til bruk på videregående skole. Omslagsdesign: Uventa Kreativitet Andreas Reutz Omslagsfoto: Walter Stoneman/Stringer/Gettyimages Design, ombrekking og figurutarbeidelse: RenessanseMedia AS, Lierskogen Bilderedaktør: Aleksander Tysseng Reutz Repro: RenessanseMedia AS, Lierskogen Trykk og innbinding: UAB BALTO print, Litauen 2018 Forlagets redaktør: Aleksander Tysseng Reutz Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no pareto.cdu.no

Til leseren Du er nå i ferd med å ta fatt på et nytt og spennende fag! Selv om de fleste av teoriene i denne boka er nye for deg, kjenner du nok igjen mange av temaene. Samfunnsøkonomiske problemstillinger er nemlig stadig oppe til debatt og er en viktig del av det daglige nyhetsbildet. Vi håper derfor at denne boka gir deg kunnskap du kan ha glede av i mange år fremover. Som fag er samfunnsøkonomi preget av at mange av teoriene bygger på hverandre og er knyttet sammen på ulike vis. Temaer som renter, inflasjon og valuta henger for eksempel nøye sammen. Boka er derfor skrevet på en slik måte at du ved å følge kapittel-strukturen bygger lag på lag med kunnskap. Du vil også oppleve at du etter hvert blir i stand til å se stadig flere emner i sammenheng. Innledningen til hvert kapittel forteller hvilke kompetansemål som dekkes i kapitlet. Noen kompetansemål dekkes i flere kapitler. I innledningene er det også en liten smakebit på hva du skal lære om i kapitlet. Underveis i boka er det flere bokser med eksempler som viser hvordan teoriene du lærer om fungerer i praksis. Du vil også finne repetisjonsbokser og kontrollspørsmål underveis. Ta deg tid til å stoppe opp litt mens du leser for å tenke litt på det du har lest. Hvis du klarer å svare på kontrollspørsmålene er du godt rustet for å lese videre. Arbeidsoppgavene bak i hvert kapittel er mer omfattende, og krever at du bruker det du har lært i kapitlet aktivt. Bokas nettsted inneholder mye stoff du kan bruke til å lære teori og øve på å anvende fagstoffet. Du finner nettstedet her: pareto.cdu.no Anne Chatrine Aarhus og Marius Solem Johansen har revidert oppgavene i denne utgaven av Pareto 1, og Sara Midtgaard har hjulpet til med figurer. De fortjener en takk for innsatsen. Mange lesere sender spørsmål og kommentarer til forlaget, og det har jeg hatt stor nytte av i arbeidet med denne utgaven av boka. Fortsett derfor gjerne med det. E-postadresse: pareto@cappelendamm.no Til den første utgaven av boka hadde jeg særlig nytte av kommentarer og bidrag fra Nina Caspari, Finn Holden, Mari Brekke Holden og ikke minst Magnus Bøckmann. Oslo, mai 2018 Steinar Holden

Innhold KAPITTEL 1

Hva er samfunnsøkonomi? 6 Marked og økonomi 8 Samfunnsøkonomi som fag 9 Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig? 11 Samfunnsøkonomiske teorier 13 Når økonomer er uenige 15

KAPITTEL 2

Tilbud og etterspørsel 18 Etterspørsel 20 Skifte i etterspørselskurven 23 Tilbud 27 Tilbud og etterspørsel 31 Tilbake til boligmarkedet 35

KAPITTEL 3

Mer om tilbud og etterspørsel 42 Mer om tilbud og etterspørsel 44 Fullkommen konkurranse 49 Markeder uten fullkommen konkurranse 50

KAPITTEL 4

Markedets muligheter og begrensninger 56 Økonomiske systemer 58 Fullkommen konkurranse og effektivitet 59 Effektivitet og fordeling 62 Markedssvikt 66 Marked og stat 71 Markedet – godt eller dårlig? 71

KAPITTEL 5

Innledning til makroøkonomi 76 Mikroøkonomi og makroøkonomi 78 Konjunkturer og vekst 80 Stabiliseringspolitikk 84

KAPITTEL 6

Nasjonalregnskapet og norsk økonomi 88 Nasjonalregnskapet 90 Produksjonsfaktorene 90 Bruttonasjonalproduktet 91 Hva produserer vi i Norge? 93 Konsum og investering 95 Inntekt og sparing 98 Nasjonalformue 101

KAPITTEL 7

Økonomisk vekst i Norge og andre industriland 106 Økonomisk vekst i industrilandene 108 Økonomisk vekst i Norge 113 Næringsutvikling 116 Hva forteller egentlig tallet BNP per innbygger? 119

KAPITTEL 8

Offentlig sektor 126 Hva driver det offentlige med? 128 Offentlig ansvar for viktige fellesoppgaver 129 Offentlig eller privat produksjon? 132 Regulering av privat/økonomisk aktivitet 135 Skatter, velferd og omfordeling 137 Hvordan bestemmes offentlig pengebruk? 140

KAPITTEL 9

Penger og inflasjon 148 Hva er penger? 150 Hva er inflasjon? 153 Konsumprisindeksen (KPI) 153 Årsaker til inflasjon 157 Arbeidsledighet og inflasjon – Phillips-kurven 161 Kostnader ved inflasjon 164

5 KAPITTEL 10

Valuta og valutakurser 172 Valuta og valutakurs 174 Fast og flytende valutakurs 175 Etterspørsel etter og tilbud av valuta 177 Virkninger av en endring i valutakursen 178 Valutasikring 181

KAPITTEL 15

Inntektsfordeling og fattigdom 268 Inntektsforskjeller 270 Fattigdom 275 Hvordan kan myndighetene påvirke inntektsfordelingen? 278 Trygd og økonomiske insentiver 280

KAPITTEL 11

Pengepolitikk 186 Inflasjonsmål 188 Hvordan virker Norges Banks styringsrente? 188 Hvorfor har vi et inflasjonsmål? 191 Kan Norges Bank styre inflasjonen? 195 Pengepolitikk etter finanskrisen 195

KAPITTEL 16

Miljø 286 Miljøproblemer 288 Et samfunnsøkonomisk effektivt nivå på forurensningen 290 Tiltak mot miljøproblemer og forurensning 295 Noen viktige miljøpolitiske prinsipper 300

KAPITTEL 12

Finansmarkedene 200 Finansmarkedene 202 Ulike spareformer 203 Ulike finansieringsformer 204 Internasjonale kapitalbevegelser 210 Finanskrisen 2008–2009 213

KAPITTEL 13

Lønn og lønnsforskjeller 222 Lønn 224 Kompenserende lønnsforskjeller 229 Markedsmakt og lønnsforhandlinger 230 Effektivitetslønn 232 Hvordan fastsettes lønningene i Norge? 233 Er lønnsforskjellene for store? 236

KAPITTEL 14

Sysselsetting og arbeidsledighet 242 Lønnsdannelse og likevektsledighet 248 Konjunkturledighet og likevektsledighet 255 Sysselsetting og uførhet 258 Offentlige tiltak mot arbeidsledighet 259

KAPITTEL 17

Rike og fattige land 306 Enorme forskjeller 308 Økonomisk utvikling utenom industrilandene 312 En oppskrift på økonomisk vekst? 321

KAPITTEL 18

Internasjonal handel 328 Internasjonal handel og komparative fortrinn 330 Virkninger av internasjonal handel 333 Frihandel eller proteksjonisme? 336 Taper de fattige landene på handelen? 338 Handel og konkurranseevne 339

Et blikk på fagets historie 349 Begreper 353 Kilder 359 Stikkordregister 360 Bildeliste 363

Hva er samfunnsĂ¸konomi?

I dette kapitlet skal du

lære:

• hva samfunnsøkonom i er • om forskjellen mello m mikroøkonomi og makroøkonomi • hvorfor det er viktig å kunne noe om samfunnsøkonomi • hvorfor økonomer ka n være uenige

Dyktige og heldige

Fordelaktig utvikling

Norge er et av verdens rikeste land. Målt per innbygger og i sammenlignbare priser var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge i 2016 40 prosent høyere enn gjennomsnittet blant industrilandene, dvs. medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Det har ikke alltid vært slik. I 1970 lå Norge 6 prosent under gjennomsnittet for OECD-landene. Men fra da av har veksten i BNP vært svært høy. I 1995 lå vi 20 prosent over OECD-gjennomsnittet.

Vår omfattende handel med utlandet gjør at vi er fullstendig avhengig av hvordan det går i verdensøkonomien. Men her har utviklingen vært til fordel for oss. Mens høy vekst i Kina og andre asiatiske land har skapt store utfordringer for mange av industrilandene, som har mistet mange arbeidsplasser i konkurransen mot billigere produkter fra lavkostland, er Norge i liten grad blitt rammet. Tvert om har vi fordel av at de produktene vi uansett ville importere, blir billigere. Fram til 2014 førte også den økende etterspørselen etter olje i vekstlandene i Asia til svært høye oljepriser, slik at BNP per innbygger var mer enn 70 prosent høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.

Olje og velfungerende økonomier Hvorfor er vi så rike? En viktig faktor er oljen, som i 2017 sto for 16 prosent av vårt BNP. Men selv uten olje er vi helt i toppen. I likhet med våre naboland har vi en velfungerende markedsøkonomi, høyt utdanningsnivå, høy yrkesdeltakelse og en effektiv offentlig sektor sammenlignet med mange andre land. Vi har også vært svært dyktige i å utnytte fordelene av internasjonalt varebytte. Vi kjøper mye fra andre land, og dermed får vi gode produkter til lavere priser enn om vi skulle laget dem selv. På områdene der vi greier å selge til andre land, på tross av at vi har et høyt kostnadsnivå, er vi svært effektive.

Oljeprisfall og omstilling I 2014 falt oljeprisen kraftig, fordi den høye oljeprisen førte til økende tilbud av olje fra USA og andre land. Lavere oljepris førte til en kraftig nedgang i våre oljeinntekter, og sysselsettingen i petroleums næringen falt med en fjerdedel. Nedgangen i økonomien ble dempet av svakere kronekurs og lavere renter samtidig som gode statsfinanser innebar at vi kunne øke offentlig pengebruk. Men skal vi sikre en god velstandsutvikling framover, må vi sørge for vekst i andre sektorer når oljesektoren ikke lenger kan være drivkraften.

Hva er samfunnsøkonomi?

Vi etterspør varer og tjenester fra hele verden. Etterspørselen avhenger av både pris og kvalitet.

Marked og økonomi Se for deg en typisk lørdag formiddag på et handlesenter. I butikkene vrim ler det av mennesker som handler. Utvalget er stort, og mye av det som selges er produsert i utlandet. Selv om mange av varene har blitt fraktet langt, er ikke prisene høyere enn at de fleste av oss kan kjøpe mange ting vi ønsker oss. I faget samfunnsøkonomi studerer vi hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet.

Kjøperne og selgerne på handlesenteret er en viktig del av den norske øko nomien. I faget samfunnsøkonomi studerer vi hvordan økonomien funge rer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet. Sammenligner vi situasjonen i dag med situasjonen i Norge for hundre år siden, ser vi at de fleste har det mye bedre nå, rent økonomisk. Økono mien som helhet har vokst enormt. Men hvem står bak denne utviklingen? Hvem er «sjefen» for økonomien? I Norge er det ingen enkeltindivider som styrer hele økonomien. I en markedsøkonomi er det bedriftene som bestemmer hvilke varer og tjenester som skal produseres for salg til husholdninger, til andre bedrifter eller til det offentlige. Hva som produseres, avhenger av prisene på markedet. Dersom prisen på sykler stiger, blir det mer lønnsomt å selge, og sykkelfa brikantene vil produsere flere sykler. Som forbruker er også du med på å påvirke økonomien. Hele tiden gjør

Hva er samfunnsøkonomi?

du valg og vurderinger når det gjelder hva du ønsker å bruke pengene dine på. De aller fleste av oss har begrenset med penger, og vi må derfor velge hva vi ønsker å kjøpe. Den delen av samfunnsøkonomifaget hvor vi ser på beslutningene enkeltindivider og bedrifter tar, og hvilke konsekvenser disse beslutningene har, kaller vi mikroøkonomi. Selv om Norge som land stadig blir rikere, er ikke den økonomiske veks ten jevn. Økonomien utvikler seg i bølger. I noen perioder øker landets produksjon og inntekter sterkt, og stadig flere personer kommer i jobb. I andre perioder er veksten lavere, og mange arbeidstakere mister jobben. I en slik situasjon vil myndighetene gripe inn for å få mer fart på økonomien. Det kan de gjøre ved å senke renten eller bruke mer penger på de offentlige budsjettene. Den delen av samfunnsøkonomifaget som tar for seg de store sammenhengene i økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon, kaller vi makroøkonomi.

I mikroøkonomien ser vi på hvilke beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien. I makroøkonomien ser vi på de forholdene som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon.

I vår moderne økonomi er handel med andre land viktigere enn noen gang. Ved å selge varer som olje og fisk til utlandet (eksport) skaffer vi oss penger til å kjøpe en rekke varer fra utlandet (import). Tenk bare på klærne dine eller de elektroniske apparatene du bruker, som mobiltelefon, iPad eller PC. Hvor mye av dette er produsert i Norge? Som fag tar samfunnsøkonomien opp spørsmål som er svært aktuelle og viktige for det samfunnet vi lever i, og mange av spørsmålene er stadig framme i mediene. Her er noen eksempler: • Hva skjer med etterspørselen etter boliger når renten stiger? • Hva kan vi gjøre med arbeidsledigheten? • Bør vi kutte i bruken av oljepenger? • Hvorfor er prisene så høye i Norge? • Hvorfor tjener leger mer enn prester? Kan du svare på disse spørsmålene? Hvis ikke har du noe å lære i denne boka!

Samfunnsøkonomi som fag Samfunnsøkonomi som fag studerer de beslutningene og valgene som økonomiske aktører – individer, bedrifter, staten og andre – tar, og forsøker å forklare hvorfor aktørene gjør som de gjør. Ved å studere aktørenes

Kontrollspørsmål 1. Har Norge fordeler av den høye økonomiske veksten i Asia? Hvis ja, hvilke? 2. Hva er mikroøkonomi? 3. Hva er makroøkonomi?

10 01

Hva er samfunnsøkonomi?

beslutninger og valg kan en også si mer om hvordan disse beslutningene og valgene endres dersom omgivelsene endres. Det er mange årsaker til at økonomiske aktører gjør som de gjør. Der som du kjøper dyre moteklær, skyldes det kanskje reklame og at kamera tene dine gjør det. Hvis familien din reiser til Thailand neste sommer, er de kanskje blitt påvirket av andre som har vært der, eller av en flott brosjyre fra et reisebyrå. Eller kanskje dere synes at det regnet for mye i Norge i sommer og vil være sikre på å få det varmt? I samfunnsøkonomiske forklaringer bygger en på at økonomiske aktø rer vanligvis tar beslutninger som de har fordeler av. De fordelene du har ved å velge et alternativ, kaller vi insentivet ved å velge dette alternativet. Dersom prisen på reiser til Thailand faller, slik at familien din ikke behøver å betale så mye for å dra dit, øker deres insentiv til å reise dit. Når økt olje pris fører til høyere pris på bensin, får bilistene insentiv til å redusere bil kjøringen. Kanskje vil noen bilister isteden velge å ta toget til jobben for å spare utgifter til bensin? Insentiver er de fordelene du får ved å velge et alternativ. Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet.

Knappe ressurser Samfunnsøkonomi blir av og til definert som «læren om hvordan samfun net skal forvalte knappe ressurser». En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. Ressursene i økonomien er naturen (råvarer som olje, areal til tomter osv.), realkapital (maskiner, fabrikker, bygninger osv.) og arbeidskraft. Av og til skjelner en mellom arbeidskraft, målt i timer, og humankapital, som er kunnskapene og ferdighetene til arbeidskraften. For å produsere en bil trengs alle disse tre ressursene: råvarer og areal, fabrik ker og maskiner, og arbeidskraft i timer med kunnskap om hvordan pro duksjonen skal gjøres. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formålene der en kunne trenge den. For deg er nok din arbeidskraft eller tid en knapp ressurs. Kanskje ville du gjerne ha mer tid til skolearbeid, venner, fritids sysler og jobbing. Dersom skolen vil at du skal bruke mer tid på skolear beid, bør skolen øke ditt insentiv for å gjøre dette. Bruk av karakterer er en måte å gjøre det på. Dersom du jobber godt med skolearbeidet ditt, vil du kunne få bedre karakterer enn du ellers ville fått. Natur er også blitt en knapp ressurs. Dersom grønne områder bebyg ges, kan de ikke lenger brukes til lekeplass og rekreasjon. Forsøpling redu serer også vår glede av naturen. I Norge er det pant på tomflasker for å gi folk et insentiv til å levere flaskene tilbake til butikken, slik at de ikke blir liggende i naturen.

Hva er samfunnsøkonomi?

En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formålene der en kunne trenge den. Samfunnsøkonomi er læren om hvordan samfunnet skal forvalte knappe ressurser.

Hvorfor er faget samfunnsøkonomi viktig? Det er mange gode grunner til å kunne noe samfunnsøkonomi: • Et formål er å kunne beskrive hva som skjer i samfunnet. For eksem pel forteller bruttonasjonalproduktet (BNP) hvor mye som totalt blir produsert i et land i løpet av et år. Produserer vi mer enn svenskene dersom vi ser BNP i forhold til folketallet? • Et annet formål er å kunne forstå hva som skjer i samfunnet. Hvorfor er prisene så høye i Norge i forhold til andre land? Hvorfor har olje prisen steget? • Et tredje formål er å finne ut om vi bør påvirke hva som skjer. Bør Norges Bank sette opp renten for å dempe farten i norsk økonomi? Bør skattene senkes for at flere skal komme i jobb, eller bør vi tvert om heve skattene for å dempe presset i økonomien? • Et fjerde formål er å kunne gjette bedre om hva som vil skje i øko nomien. Kommer oljeprisen til å synke neste år? Kommer skatteinn tektene til å øke neste år, slik at kommunen kanskje kan få råd til å bygge ny idrettshall?

11 Kontrollspørsmål 1. Hva er et insentiv? Hva er ditt insentiv for å gjøre lekser i samfunnsøkonomi? 2. Hva mener vi med ressurs? Hvilke ulike ressurser har vi, og hva mener vi med knappe ressurser?

Hva er samfunnsøkonomi?

Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er viktig for alle som tar beslutninger i samfunnet. Når politikerne på Stortinget bestemmer hva skattesatsene skal være neste år, er det bra om de kan noe om hvordan skat tene virker inn på samfunnet. Når en bedriftsledelse bestemmer seg for om bedriften skal bygge en ny fabrikk eller ikke, er det viktig at den har realis tiske forestillinger om hvordan økonomien vil utvikle seg neste år. Når du bestemmer deg for hvilken utdanning du vil ta videre, eller kanskje for at du vil jobbe isteden, bør du også tenke på hvordan dette valget vil påvirke din inntekt i årene framover. Kunnskap og forståelse er ikke bare viktig for de beslutningene som tas. Det er også et mål i seg selv, blant annet fordi det gir en glede å kunne noe om samfunnet. Kunnskap om og forståelse av samfunnsøkonomi er også viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet. I mange viktige politiske debatter spiller økonomien en stor rolle. De politiske partiene har forskjellig syn på hvordan økonomien virker. Når du skal velge hvilket parti du vil stemme på, bør du ha tenkt igjennom om du tror at politikken et parti ønsker å føre, faktisk vil gi det resultatet partiet sier. Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien. Samfunnsøkonomien forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som vil skje. Kunnskap om og forståelsen av samfunnsøkonomi er viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet.

Hva er samfunnsøkonomi?

Samfunnsøkonomiske teorier Samfunnsøkonomi er en samfunnsvitenskap. For å forstå hvordan økono miske aktører handler og konsekvensene av handlingene, lager økonomene teorier. En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten. En enkel teori om etterspørsel sier at dersom prisen på en vare stiger, vil etterspørse len etter varen synke. Det følger derfor av teorien at dersom prisen på olje stiger, vil husholdninger og bedrifter kjøpe mindre olje. Slike teorier kan brukes til å forstå hva som har skjedd, til å forutse hva som vil skje, eller til å gjøre endringer for å oppnå et bestemt formål. La oss se på et enkelt, men likevel viktig eksempel. For å redusere utslipp av klimagasser ønsker myndighetene å få flere til å bruke kollektiv transport til jobben. Som nyutdannet økonom kan du anbefale dem å sub sidiere kollektivtransporten, slik at billettprisene kan settes ned. Ifølge din teori vil lavere billettpriser føre til at flere velger å reise kollektivt. Din teori sier altså at etterspørselen går opp når prisen går ned. Men ofte går det helt annerledes enn teorien sier. Kanskje går passasjer tallet ned selv om billettprisene synker. En årsak til det kan være at andre forhold også er endret. Kanskje har antall parkeringsplasser i byen økt, slik at flere bruker bil av den grunn. I så fall er ikke teorien om at lavere billett priser gir økt kollektivtransport, feil – den er bare ufullstendig. Det skjedde noe annet som var viktigere. For å kunne forklare hva som skjer, må du utvide teorien. Den må også ta hensyn til at bedre parkeringsmuligheter i byen øker insentivene til å kjøre bil, slik at færre vil velge kollektivtransport.

13 01

Hva er samfunnsøkonomi?

Hvis du var politiker og ønsket mindre bilkjøring inn til storbyene, hva mener du ville være det beste virkemidlet?

Verre er det for din teori dersom prisendringen i seg selv har motsatt virkning av det teorien sier. Dette virker lite sannsynlig når det gjelder bil lettpriser for kollektivtransport. Men det kan godt tenkes at en klesdesigner kan få folk til å synes at et klesplagg er særlig fint og eksklusivt ved å kreve høy pris for det, slik at etterspørselen etter plagget øker. Men særlig ofte kan ikke dette skje – i så fall ville nok enda flere klesselgere ha forsøkt å øke prisene for dermed å få både økt salg og bedre inntjening. Siden samfunnsøkonomiske teorier gir et forenklet bilde av hvordan verden fungerer, vil teoriene aldri kunne være helt riktige. I nesten alle sammenhenger kan andre forhold også ha betydning, som teorien ikke tok hensyn til. Likevel kan teorien være nyttig når vi prøver å forklare hva som skjer i den virkelige økonomien. Dette betyr igjen at faget stadig er i utvik ling, på jakt etter nye teorier som bedre kan forklare hvordan økonomien i Norge og andre land fungerer. En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

Hva er samfunnsøkonomi?

Når økonomer er uenige Økonomer blir ofte spurt om å komme med vurderinger av økonomiske sammenhenger og om råd om økonomisk politikk. Bør bensinavgiftene settes opp? Bør renten heves? Mange ganger er økonomene uenige og gir forskjellige råd. Slik uenighet kan skyldes uenighet om virkningene av endringene og uenighet om hvordan en vurderer virkningene. Hvis bensinavgiften settes opp, vil nok de fleste økonomer være enige i at det fører til at folk kjører mindre bil. Derimot vil det være uenighet om hvor stor virkningen er, dvs. hvor mye bilkjøringen reduseres. Det vil også være uenighet om hva som er viktigst. Noen økonomer vil mene at det er lurt å heve bensinavgiftene, fordi dette fører til mindre bilkjøring og der med mindre forurensning og mindre køproblemer. Andre økonomer vil mene at bensinavgiften ikke bør økes, fordi de synes at folk allerede betaler nok for å kjøre bil. Spørsmålet om bensinavgiften skal økes for å redusere bilkjøringen, er et politisk spørsmål som samfunnsøkonomien ikke kan gi et klart svar på. Likevel kan samfunnsøkonomien være et nyttig verktøy for å vurdere de ulike alternativene. Samfunnsøkonomiske undersøkelser kan hjelpe til å finne ut av hvor mye bilkjøringen vil bli redusert hvis bensinavgiften blir økt med én krone. Slike undersøkelser kan også si noe om virkningene av andre virkemidler for å redusere bilkjøringen, som å forbedre busstilbudet. Er alle samfunnsøkonomer enige i det som står i denne boka? På mange områder finnes det flere alternative teorier, og samfunnsøkonomer er uenige om hvilken teori som passer best. Denne boka gir en innføring i mange av de mest kjente og aksepterte teoriene i faget. Målet er at du skal få nok kunnskap til å kunne ha egne meninger om eller synspunkter på viktige samfunnsøkonomiske spørsmål. Når du jobber med faget, kan det også være lurt å følge med i mediene. Da vil du se hvor mye av samfunnsøkonomien som kan brukes på aktuelle samfunnsspørsmål. Uenighet blant økonomer kan skyldes uenighet om hva virkningene i økonomien er, eller uenighet om hvordan en vurderer virkningene.

Kontrollspørsmål 1. Forklar kort hva faget samfunnsøkonomi går ut på. 2. Hva er en teori? 3. Hva kan uenighet blant økonomer dreie seg om?

15 01

16 01

Hva er samfunnsøkonomi?

Oppsummering • Faget samfunnsøkonomi studerer hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan og for samfunnet som helhet. • Mikroøkonomien tar opp hvilke beslutninger enkeltindivider og bedrifter tar, og hvordan disse påvirker deler av økonomien. • Makroøkonomien omhandler de forhold som gjelder hele økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon. • Insentiv er fordelene du får ved å velge et alternativ. Et insentiv vil derfor motivere deg til å velge dette alternativet.

• En ressurs er noe som kan brukes til å produsere noe annet. Naturen, realkapital og arbeidskraft er de viktigste ressursene. En ressurs er knapp dersom det ikke er nok av den til alle de formål der en kunne trenge den. • Samfunnsøkonomien tar sikte på å beskrive og forklare hva som skjer i økonomien. Faget forsøker også å finne ut hvordan en kan påvirke hva som skjer, og om en bør påvirke hva som skjer. I noen grad kan faget også brukes til å forutsi hva som skjer. • En teori er gjerne en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

Arbeidsoppgaver 1 Handel med andre land er blitt stadig viktigere for vår økonomi. a Hva tror du dette skyldes? b Sjekk klærne du har på deg. Hvor er de laget? c Hvorfor tror du så få av klærne vi kjøper, er laget i Norge? d Kan du nevne tre ulike typer varer som produseres i Norge og selges i utlandet? 2 Hvordan går det med ditt insentiv til å gjøre lekser i samfunnsøkonomi dersom a karakterene på videregående skole ikke har betydning for opptak til høyere utdanning? b prøvene i samfunnsøkonomi i stor grad bygger på det du har hatt i lekser?

c karakteren i samfunnsøkonomi bestemmes utelukkende gjennom en prosjektoppgave som gjøres på slutten av året? 3 Dersom læreren i samfunnsøkonomi vil at du skal gjøre lekser, hvordan kan hun eller han styrke ditt insentiv til å gjøre dette? 4 Staten jobber for å redusere forurensningen i Norge. Hvordan kan myndighetene gjøre noe med ditt og din families insentiv til a å kjøre mindre bil b å reise mindre med fly c å bruke mer kollektivtransport d å kildesortere e å pante flasker f å bruke mindre strøm

Hva er samfunnsøkonomi?

5 Hva menes med at tiden kan være en knapp ressurs? Er tiden din en knapp ressurs? Blir det større knapphet på din tid hvis a læreren din krever at du gjør mer lekser? b du blir skadet i kneet og derfor må slutte med den idretten du drev med tre kvelder i uka? c sykkelen din blir ødelagt slik at du må gå til skolen? d det kommer et nytt mobilspill som du bare MÅ gjøre ferdig? 6 Når du nå har hatt dine første timer i samfunnsøkonomi, hvordan vil du forklare hva faget samfunnsøkonomi dreier seg om, til

dine skolekamerater som ikke tar faget? Forklar hvorfor samfunnsøkonomi er et viktig fag. Lag en kort presentasjon. 7 Se i en avis eller gå inn på en av nettavisene. Finn en sak som har med samfunnsøkonomi å gjøre. Tips: Ved å se på innholdsfortegnelsen i denne boka vil du få en oversikt over hvilke emner og saker som kan være aktuelle. a Lag en kort oppsummering av hva saken dreier seg om, og hvorfor den er relevant i faget samfunnsøkonomi. b Dreier saken seg om mikroøkonomiske eller makroøkonomiske problemstillinger?

Diskusjon 1 Hvorfor er Norge et rikt land?

3 Hvilket ansvar har Norge i forhold til resten av verden på grunn av sin rikdom?

2 Betaler vi for mye skatt i Norge? 4 Bør bensinavgiften settes opp eller ned?

2 Noen tjener godt på at boligprisene øker kraftig. Men for vanlig ungdom blir det enda vanskeligere å etablere seg i boligmarkedet.

Tilbud og etterspørsel

I dette kapitlet skal du

lære:

• å gjøre rede for forh old som forklarer etterspørselen etter fo rbruksvarer og forbrukstjenester • å gjøre rede for hva som påvirker tilbudet av en vare eller tjenest e • å gjøre rede for prisd annelsen for en vare eller tjeneste som selge s i et marked med fullkommen konkurrans e

Økte boligpriser I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig. Boligprisen er derfor viktig for privatøkonomien til folk. Fra 1992 til 2017 ble boligprisene mellom tre og fire ganger så høye, målt i dagens pengeverdi. Kvadratmeterprisen på leilig heter steg fra under 10 000 til om lag 50 000 kroner, det vil si mer enn fem ganger så høy. Særlig i de store byene var prisveksten kraftig. En familie som kjøpte en leilighet på 100 kvadratmeter i 1992 til 1 million kroner i dagens pengeverdi, vil dermed ha fått en verdistigning på mer enn 4 millioner fram til 2017. Hvorfor har prisen på boliger steget så kraftig? Hvordan bestemmes prisen i boligmarkedet? Du har kanskje hørt økonomer si at prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Slik er det også i boligmarkedet. I dette kapitlet skal du lære mer om hva som påvirker tilbudet på og etterspørselen etter et produkt, og dermed bestemmer prisen på produktet. Vi starter med et enkelt marked for å få fram de viktigste sammenhengene og kommer tilbake til boligmarkedet på slutten av kapitlet.

Tilbud og etterspørsel

Ville du kjøpt boller hvis prisen for én bolle var tjuefem kroner?

Etterspørsel Hvor sterkt du selv etterspør et produkt, dvs. hvor mye du vil kjøpe av pro duktet, avhenger av en rekke forhold. Har du behov for det, eller liker du det bare? Hvor mye koster det? Har du nok penger? I dette avsnittet skal vi først se på hvordan etterspørselen endrer seg når prisen går opp eller ned. For å gjøre forklaringen oversiktlig og enkel tar vi utgangspunkt i etter spørselen etter et bestemt produkt, nemlig boller.

Etterspørsel etter boller Kari er glad i ferske boller og kjøper det gjerne flere ganger i uka. Kari har imidlertid mange andre ting hun også ønsker å bruke penger på. Hvor mange boller hun kjøper, avhenger derfor av prisen på boller. Dersom én bolle koster mer enn tolv kroner, vil hun aldri kjøpe boller. Dersom én bolle koster ti kroner, vil hun kjøpe én bolle i uka, og hun vil kjøpe to boller i uka hvis prisen er åtte kroner. Jo lavere prisen er, desto flere boller vil Kari kjøpe. Dette er en sammenheng som gjelder for mange varer. Jo lavere pris desto høyere er etterspørselen etter varen. For å vise hvor mange boller Kari ønsker å kjøpe, avhengig av prisen, kan vi tegne en etterspørsels kurve, se figur 2.1. Vi ser at betalingsviljen for å kjøpe én bolle til blir sta dig lavere jo flere boller Kari kjøper. Vi ser at jo lavere prisen er, dvs. jo lenger ned i diagrammet vi er, desto høyere er etterspørselen, dvs. desto lenger til høyre i diagrammet kommer vi. Dette virker umiddelbart riktig: Dersom en vare er billig, vil vi kjøpe mer av den enn dersom varen er dyr.

Tilbud og etterspørsel

Pris på boller

Figur 2.1 Karis etterspørselskurve etter boller 02 12 kr 10 kr 8 kr 6 kr 4 kr 2 kr 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Etterspurt antall boller per uke Etterspørselskurven viser hvor mange boller Kari vil kjøpe hver uke, avhengig av prisen på boller. Lavere pris gir økning i etterspørselen etter boller, slik at etterspørselskurven går nedover i diagrammet. Vi sier at etterspørselskurven er fallende, den faller fra venstre mot høyre. I figuren har vi tegnet en heltrukket kurve gjennom punktene som viser Karis etterspørsel. Dermed kan vi for hver pris finne hvor mange boller Kari vil kjøpe per uke.

Markedets etterspørsel Per er også glad i boller. Og fordi Per har litt mer penger enn Kari, vil han kjøpe én bolle i uka selv om den koster tolv kroner. Både Per og Kari handler bollene sine hos Baker’n. I vårt enkle eksempel er Per og Kari de eneste kun dene i bollemarkedet, og Baker’n er den eneste som selger boller. For å finne markedets etterspørsel etter boller må vi legge sammen etterspørselen til Kari og Per. Gjør vi det, finner vi markedets etterspør selskurve, se figur 2.2. Baker’n har altså bare to kunder, Per og Kari. Dette gjør eksempelet oversiktlig. Men prinsippene bak er de samme også i mer realistiske marke der. Etterspørselskurven for ferske boller på Gjøvik vil være summen av etterspørselskurvene til alle som oppholder seg på Gjøvik. Dersom ferske boller kostet åtte kroner stykket, ville den totale etterspørselen være lik sum men av det alle som er på Gjøvik, kjøper til denne prisen. Markedets etterspørselskurve for en vare viser altså hvor stort salget av produktet vil bli, avhengig av hva prisen er. Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende fordi lavere pris fører til at salget øker. Økningen i salget skyldes to forhold: • De som kjøper produktet, vil vanligvis kjøpe mer dersom prisen redu seres. • Lavere pris gjør at flere mennesker velger å kjøpe produktet.

Tilbud og etterspørsel

Etterspørselen etter et produkt er det kvantum (mengde eller antall) en velger å kjøpe av produktet til en bestemt pris. Etterspørselskurven viser hvor stort kvantum som blir etterspurt, avhengig av hva prisen er. Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende.

Markedets etterspørsel finner vi ved å summere etterspørselen til alle individene i markedet.

Karis etterspørselskurve 14 12

Pers etterspørselskurve 14 12

0 2 4 6 8 10 12 Antall boller per uke

Pers etterspørsel

Markedets etterspørsel

0 1 2 3 4 5 6 Antall boller per uke

Karis etterspørsel

Markedets etterspørselskurve

Pris på boller i kroner

Pris på boller

Figur 2.2 Markedets etterspørselskurve

14 12 10

4 2 0

0 2 4 6 8 10 12 14 16 Antall boller per uke

Markedets etterspørselskurve finner vi ved å legge sammen Kari og Pers etterspørsel for hver pris. For eksempel ser vi at ved en pris på åtte kroner vil Kari etterspørre to boller og Per tre, slik at den totale etterspørselen i markedet blir fem boller. Legger vi sammen etterspørselen ved ulike prisnivåer, finner vi til slutt markedets etterspørselskurve.

Tilbud og etterspørsel

Skifte i etterspørselskurven Etterspørselskurven viser bare hvordan etterspørselen avhenger av prisen, ikke hvordan andre forhold virker inn. På figurene ovenfor måles pris langs den vertikale aksen og kvantum (antall boller) langs den horisontale aksen. Med andre ord viser figurene forholdet mellom pris og kvantum. Hvor mye en ønsker å kjøpe, avhenger ikke bare av prisen, men også av en rekke andre faktorer. Hvor høy inntekt en har, og hva en må betale for alternative produkter, er òg viktig. Vi kan imidlertid ikke se av etterspørsels kurven hva som skjer dersom slike forhold endres. Dersom andre forhold enn prisen endres, må vi tegne en ny etterspørselskurve. Vi får det vi kaller et skifte i etterspørselskurven.

Endret inntekt Dersom Kari tar seg en jobb ved siden av skolen, vil hun få mer penger, og hun kommer trolig til å bruke mer penger på boller. Da må vi lage en ny kurve for Karis etterspørsel etter boller som viser at hun kommer til å kjøpe mer boller. Den nye etterspørselskurven vil ligge til høyre for den gamle, for uansett hva prisen er, vil Kari nå kjøpe mer boller enn før. Vi sier at etterspørselskurven skifter mot høyre, eller at det er et positivt skifte i etter spørselskurven. Økt inntekt fører som regel til at etterspørselskurven skifter mot høyre, slik at etterspørselen blir høyere enn før, uansett hva prisen er. Forskjellen mellom en bevegelse langs kurven og et skifte i kurven er illustrert i figur 2.3.

Endring i prisen på andre produkter Endring i prisen på andre produkter, særlig på produkter som dekker det samme behovet, vil også påvirke etterspørselen etter et produkt. Dersom pri sen på skolebrød faller, velger kanskje Kari og Per å kjøpe færre boller og flere skolebrød enn de gjorde før. I så fall skifter etterspørselskurven deres etter boller til venstre. Det skjer et negativt skifte i etterspørselskurven. Tilsvarende kan økt pris på skolebrød føre til at Kari og Per kjøper flere boller. I så fall vil etterspørselskurven få et positivt skifte. Vi sier at to produkter er alternative dersom økt pris på det ene produktet fører til mer salg av det andre. Skolebrød og boller er dermed alternative varer. Årsaken er at de i stor grad dekker det samme behovet hos kjøperne – begge deler er jo god, enkel mat som smaker nokså likt. Det finnes også produkter der økt pris på produktet fører til redusert salg av andre produkter. Et eksempel er ski og skibindinger. Dersom skiene blir dyrere, vil færre kjøpe nye ski, og trolig vil også færre kjøpe nye skibindinger. Slike produkter, der økt pris på det ene gir redusert salg av det andre, kaller vi komplementære. Går prisen på ski opp, fører det altså til at etterspørsels kurven for skibindinger skifter mot venstre.

Tilbud og etterspørsel

Pris per bolle i kroner

Figur 2.3 Skifte i etterspørselskurven og bevegelse langs kurven

0 2

Antall boller per uke Økt inntekt fører til at Kari kjøper flere boller. Etterspørselskurven skifter mot høyre, og vi må tegne en ny etterspørselskurve til høyre for den gamle. Dersom prisen er seks kroner, øker Karis etterspørsel fra fire til seks boller, dvs. fra punkt A til punkt B på figuren.

Antall boller per uke Kari ville også ha kjøpt flere boller uten at inntekten hennes hadde økt dersom prisen på boller hadde falt. Uten inntektsøkningen må vi se på den gamle etterspørselskurven. Dersom prisen faller til fire kroner, vil Karis etterspørsel øke til seks boller. I dette tilfellet skjer det en bevegelse langs etterspørselskurven fra punkt A til punkt C.

To produkter er alternative dersom økt pris på det ene produktet fører til økt salg av det andre produktet. Etterspørselskurven for et produkt skifter mot høyre dersom prisen på et alternativt produkt øker. Produkter der økt pris på det ene gir redusert etterspørsel etter det andre, kaller vi komplementære produkter.

Andre forhold som påvirker etterspørselen Etterspørselen etter produkter avhenger også av andre forhold. Dersom det kommer nye produkter som kundene mener er bedre enn de som alt er i salg, vil etterspørselen etter de gamle produktene bli redusert, dvs. at etterspørselskurven skifter mot venstre. Nye smarttelefoner har redusert etterspørselen etter tradisjonelle mobiltelefoner. For mange produkter er været viktig – sol og varme fører til økt etterspørsel etter is, mineralvann og badetøy, mens snøvær fører til økt etterspørsel etter skiutstyr. Befolknings strukturen har også betydning – flere barnefødsler fører gjerne til økt etter spørsel etter barnevogner og babyutstyr. Noen endringer i etterspørselen skjer kanskje uten slike lett påviselige

Tilbud og etterspørsel

årsaker. Det kan skyldes at smaken endrer seg. Et eksempel er klær og moter. Men endringene kan også skyldes økt kunnskap – for eksempel kan økt informasjon om kosthold og helse føre til økt etterspørsel etter visse typer sunn mat.

La oss oppsummere de faktorene utenom prisen som fører til at etterspør selen endres, slik at etterspørselskurven skifter: • inntektsendring • prisendring på alternative eller komplementære goder • andre forhold som påvirker etterspørselen, for eksempel endring i etterspørrernes behov og preferanser

Etterspørselselastisitet Ovenfor har vi sett at økt pris på et produkt vanligvis fører til at etterspør selen avtar. Denne virkningen er imidlertid ikke like kraftig for alle produk ter. For noen varer og tjenester kan en begrenset økning i prisen føre til en kraftig nedgang i etterspørselen. Kanskje synes mange kunder at et annet produkt er et godt alternativ, og kanskje er dette produktet nå billigere enn det produktet som har økt i pris. Eller kanskje finner kundene ut at de kan greie seg uten produktet som er blitt dyrere. Vi kan illustrere dette ved å tegne en slak etterspørselskurve, slik at en pris økning fører til en kraftig reduksjon i etterspørselen, se figur 2.4. Vi sier at etterspørselen etter produktet er elastisk fordi vi får en stor endring i etterspørselen selv om prisen endrer seg lite.

Klimatiske forhold kan styre etterspørselen. Godt skiføre fører ofte til at sportsforretningene øker omsetningen av skiutstyr.

Tilbud og etterspørsel

Pris p1

Kvantum Ved elastisk etterspørsel er etterspørselskurven slak. Da vil en liten prisreduksjon fra p1 til p2 føre til en stor økning i etterspørselen fra x1 til x2.

Kvantum Ved uelastisk etterspørsel er etterspørselskurven bratt. Da vil en stor prisreduksjon fra p1 til p2 føre til bare en liten økning i etterspørselen fra x1 til x2.

Figur 2.5 Baker’ns tilbudskurve Pris per bolle

Pris

Figur 2.4 Elastisk og uelastisk etterspørsel

12 kr 10 kr 8 kr 6 kr 4 kr 2 kr 0 0 100 200 300 400 500 Antall boller Dersom prisen er 4 kroner per bolle, produserer Baker’n 40 boller i uka. Er prisen 6 kroner, lønner det seg for Baker’n å ansette en assistent. De klarer da å bake 200 boller i uka. Økes prisen ytterligere, kan Baker’n øke produksjonen enda mer. Tilbudskurven vil dermed være stigende.

Tilbud og etterspørsel

I andre tilfeller har selv en betydelig økning i prisen lite å si for etterspør selen. Kundene kjøper nesten like mye som før selv om prisen øker. Kun dene kan ha et sterkt behov for produktet, samtidig som det ikke finnes andre produkter de kan kjøpe isteden. Dersom prisen på bensin stiger, vil nok de fleste kjøre nesten like mye som før. Dermed faller ikke etterspørse len etter bensin så mye. På figuren tegner vi en bratt etterspørselskurve, slik at en prisøkning bare fører til en liten reduksjon i etterspørselen, se figur 2.4. Vi sier at etterspørselen etter dette produktet er uelastisk eller lite elastisk.

Hvorfor har noen produkter elastisk etterspørsel? Hvorfor har noen produkter elastisk etterspørsel og andre uelastisk? Ovenfor har vi nevnt to faktorer. Et produkt vil gjerne ha uelastisk etterspørsel dersom • det ikke finnes nære alternativer til produktet • produktet dekker et behov som er viktig for etterspørrerne En tredje faktor er også viktig: Etterspørrerne må ha råd til produktet selv når prisen stiger. Mange mennesker i verden får for lite mat selv om mat åpenbart dekker et livsviktig behov og det ikke finnes alternativer til mat. Dette skyldes at mat er for dyrt for dem. Produkter som folk bruker en stor del av inntekten sin på, kan ofte ha elastisk etterspørsel. Det skyldes at kun dene ikke har råd til å kjøpe like mye som før dersom prisen øker. Derimot vil produkter som vi bruker en relativt liten del av inntekten på – bordsalt er et typisk eksempel – gjerne ha uelastisk etterspørsel fordi en prisøkning her har minimal betydning for husholdningsbudsjettet. Elastisk etterspørsel vil si at en liten endring i prisen fører til stor endring i etterspørselen. Uelastisk etterspørsel vil si at selv en stor endring i prisen bare fører til liten endring i etterspørselen.

Tilbud Hittil har vi sett på hvordan etterspørselen i et marked bestemmes. Nå skal vi se hvordan tilbudet bestemmes. Igjen er vi først og fremst opptatt av hvordan tilbudet avhenger av prisen på produktet. La oss se på Baker’ns tilbud av boller. Dersom prisen på boller er lav, 4 kroner per bolle, vil Baker’n bare lage en mindre porsjon boller, 40 stykker i uka, og han vil gjøre det selv. Hvis prisen blir høyere, 6 kroner per bolle, vil det lønne seg for ham å ha en assistent som kan hjelpe ham om morge nen. Dermed kan han øke produksjonen til 200 boller i uka. Hvis prisen blir enda høyere, kan Baker’n ta seg råd til å la assistenten komme enda tidligere, slik at produksjonen kan økes ytterligere.

Kontrollspørsmål 1. Tegn etterspørselskurven og forklar hvorfor den er fallende. 2. Gi eksempler på forhold som kan påvirke etterspørselen. 3. Hva er forskjellen på alternative og komplementære produkter. 4. Hva menes med elastisk og uelastisk etterspørsel? Bruk et diagram for å illustrere. 5. Nevn tre grunner til at et produkt kan ha uelastisk etterspørsel.

Tilbud og etterspørsel

Generelt kan vi si at jo høyere prisen på et produkt er, desto mer vil tilbyderne ønske å selge av produktet. Dette fører til en stigende tilbuds kurve. Endringer i prisen vil føre til en bevegelse langs tilbudskurven. Baker’n er imidlertid ikke alene i bransjen. En dame fra Namsos har flyt tet til byen og startet en bedrift, Bollefabrikken. Hun er ivrig etter å komme i gang, og selv til 4 kroner per bolle vil hun selge 70 boller i uka. Hvis prisen blir lavere enn 4 kroner, vil hun ikke ønske å selge noe. Men dersom prisen blir høyere, vil også hun ønske å selge flere boller. På samme måte som vi fant markedets etterspørselskurve, finner vi markedets tilbudskurve ved å legge sammen tilbudet til alle tilbyderne i markedet. I vårt eksempel legger vi sammen tilbudet til Baker’n og Bollefabrikken, se figur 2.6. Tilbudet av et produkt er det kvantum som en person eller en bedrift ønsker å selge av produktet til en gitt pris. Tilbudskurven er stigende. Jo høyere prisen er, desto mer ønsker tilbyderne å selge. Markedets tilbud finner vi ved å summere tilbudet fra tilbyderne i markedet.

Skifte i tilbudskurven Når prisen endres, fører det til en bevegelse langs tilbudskurven. Men på samme måte som med etterspørselskurven kan det skje ting som fører til et skifte i tilbudskurven. Tilbudet av boller fra Baker’n og Bollefabrikken avhenger ikke bare av prisen på boller. Dersom kostnadene øker, for eksempel ved at prisen på mel eller strøm stiger eller husleien for butikklo kalene eller lønnen til de ansatte øker, blir det dyrere å bake boller. Dersom assistenten til Baker’n krever høyere lønn, er det kanskje ikke lenger lønn somt for Baker’n å bruke assistenten hvis prisen er 6 kroner. Dermed vil Baker’n tilby færre boller enn før. Dette betyr altså at bakerne vil selge færre boller enn før, enda prisen er den samme. Vi sier at tilbudskurven skifter mot venstre, se figur 2.7. Tilbudskurven kan også skifte fordi tilbyderne tar i bruk ny teknologi. Dersom Baker’n får en ny maskin som gjør det mye enklere å bake boller enn før, kan han selge flere boller til samme pris. Tilbudskurven skifter da mot høyre, se figur 2.7. Vi kan oppsummere de faktorene utenom prisen som fører til at tilbudet endres, slik at tilbudskurven skifter: • kostnadsendringer, som endring i lønninger og prisen på andre inn satsfaktorer • endringer i teknologi og produktivitet, slik at produksjonskostnadene reduseres

Tilbud og etterspørsel

Baker’ns tilbudskurve

Pris på boller

Figur 2.6 Markedets tilbudskurve

14 12

Bollefabrikkens tilbudskurve

0 0 100 200 300 400 500

0 100 200 300 400 500 Antall boller

Antall boller

8 6 4 2

Markedets tilbud

Bollefabrikkens tilbud

Baker’ns tilbud

Pris per bolle

Pris på boller

Markedets tilbudskurve

110

200

140

340

300

200

500

400

300

700

500

400

900

0 0 100 200 300 400 500 600 700 Antall boller Baker’n og Bollefabrikken er de eneste som selger ferske boller i området, og markedets tilbudskurve er derfor summen av disse to selgernes tilbud.

Tilbudselastisitet Vi har sett at økt pris vanligvis fører til at tilbudt mengde øker. Det er imidlertid stor forskjell på hvor mye tilbudet øker for ulike produkter. For noen produkter vil en prisøkning gi en kraftig økning i tilbudt mengde. Tilbudskurven er slak, og vi sier at tilbudet er elastisk. For andre produkter øker tilbudet mye mindre når prisen øker. Tilbudskur ven er da bratt, og vi sier at tilbudet er uelastisk, se figur 2.8.

Tilbud og etterspørsel

Figur 2.7 Skifte i tilbudskurven

Pris

02 T2

Kvantum I figuren til venstre skifter tilbudskurven mot venstre, et negativt skifte. Et slikt skifte i tilbudskurven kan komme av at kostnadene økes. For hvert prisnivå ønsker tilbyderen nå å tilby færre enheter av varen.

Kvantum I figuren til høyre ser vi at tilbudskurven skifter mot høyre. Dette kalles et positivt skifte i tilbudskurven. Det kan komme av at kostnadene ved produksjonen har gått ned. Dermed ønsker tilbyderen å tilby flere enheter av varen enn før, uansett hva prisen er.

Pris

Figur 2.8 Elastisk og uelastisk tilbud

p2 p1

Kvantum

Ved elastisk tilbud er tilbudskurven slak. Da vil en liten prisøkning fra p1 til p2 føre til en stor økning i tilbudet fra x1 til x2.

Kvantum

Ved uelastisk tilbud er tilbudskurven bratt. Da vil selv en stor prisøkning fra p1 til p2 bare føre til en liten økning i tilbudet fra x1 til x2.

Tilbud og etterspørsel

For mange produkter er det lett å øke tilbudet dersom prisen øker. Hvis prisen på joggesko i Oslo øker, kan butikkene importere flere sko og dermed øke tilbudet. Slike produkter har et elastisk tilbud. For andre produkter kan det være vanskeligere å øke tilbudet. Høyere pris på multer gjør det mer lønn somt å plukke dem, men tilbudet vil trolig ikke øke så mye fordi det er van skelig å finne nok multer. Dermed blir tilbudet uelastisk.

Tilbud og etterspørsel Vi kan nå se på hvordan hele markedet fungerer, og hvordan etterspørsel og tilbud til sammen bestemmer prisen og kvantumet som omsettes i mar kedet. Ved ordet «marked» vil en ofte tenke på et marked i en by, for eksem pel et fiskemarked, der mange som selger fisk, er samlet og kundene kan komme og kjøpe. Men i samfunnsøkonomien bruker vi marked i en videre betydning, som en betegnelse på etterspørselen, tilbudet og samspillet mel lom de to. Vi kan for eksempel snakke om markedet for bruktbiler i et område eller markedet for fotballspillere i Norge. Markedet for en vare består av dem som etterspør varen, og dem som tilbyr varen.

La oss gå tilbake til bollemarkedet vårt. Tilbudskurven består av summen av tilbudet fra alle bakeriene i markedet. Vi antar at det er mange bakerier tilsvarende Baker’n og Bollefabrikken, slik at tilbudet i markedet er 10 gan ger større enn det Baker’n og Bollefabrikken til sammen kan tilby. Denne tilbudskurven er vist som kurven T i figur 2.9. Etterspørselen til bakeriene består av mange kunder som Kari og Per. I figur 2.9 har vi latt etterspørse len være 1000 ganger så stor som det Kari og Per til sammen ville kjøpe, og dette er vist som kurven E. Vi ser på figur 2.9 at dersom prisen er 8 kroner per bolle, er tilbudet av boller lik etterspørselen, siden begge deler er lik 5000 boller. Til denne pri sen får alle bakeriene solgt alle bollene de ønsker å selge. Samtidig får alle kunder som vil kjøpe bolle til 8 kroner, gjort det. Vi sier at det er likevekt mellom tilbud og etterspørsel fordi tilbudet og etterspørselen er like store til denne prisen. Men hva hvis prisen på boller ikke er lik 8 kroner? I figur 2.10 har vi tegnet inn en mye lavere pris, 4 kroner, og vi ser at til denne prisen er etter spørselen etter boller mye større enn tilbudet. Da kan ikke alle kunder som ønsker å kjøpe ferske boller, få tak i det. Tilsvarende ser vi at dersom prisen på boller er høy – 10 kroner – blir tilbudet av boller mye større enn etter spørselen. Bakeriene vil til sammen ønske å selge 700 boller til denne pri sen, mens etterspørselen bare vil være 300 boller. Til denne prisen blir 400 boller ikke solgt.

31 Kontrollspørsmål 1. Tegn tilbudskurven i et diagram og forklar hvorfor denne er stigende. 2. Gi eksempler på forhold som kan påvirke tilbudet. 3. Hvilke forhold bestemmer om tilbudskurven er elastisk eller uelastisk?

Tilbud og etterspørsel

Pris

Figur 2.9 Markedslikevekten

14 T 12

0 0

2000

4000

6000

8000

10 000

12 000 Antall boller

Kurvene viser samlet tilbud av og etterspørsel etter boller i vårt lille bollemarked. Vi sier at det er likevekt i markedet når tilbud og etterspørsel er like store. I dette tilfellet er det når prisen er 8 kroner per bolle. Det vil da bli solgt 5000 boller. Likevekten er der hvor kurvene krysser hverandre.

Vi ser altså at det er bare når prisen er lik 8 kroner, at det er likevekt i markedet, slik at tilbudet er lik etterspørselen. Kan vi være sikre på at bolleprisen blir lik 8 kroner, slik at det er likevekt i markedet? Hvis prisen er lavere enn likevektsprisen, slik at det er etterspør selsoverskudd, får noen av kundene ikke tak i boller. De kan dermed være villige til å betale mer for å få boller, og de vil by opp prisen. Da beveger prisen seg mot likevektsprisen. Økonomer kaller denne prosessen, der et etterspørselsoverskudd fører til at prisen øker, for markedsmekanismen. Hvis det er et etterspørselsoverskudd i markedet, sikrer markedsmekanismen at etterspørrerne byr opp prisen, slik at tilbudet øker og etterspørselen går ned. Dermed blir det likevekt i markedet ved at tilbudet er lik etterspørselen. Det tilsvarende vil skje hvis prisen er høyere enn likevektsprisen. Da er det tilbudsoverskudd, slik at noen av tilbyderne ikke får solgt så mye som de ønsker. De vil være villige til å selge for en lavere pris, og de vil derfor by ned prisen. Igjen fører markedsmekanismen til at prisen beveger seg mot like vektsprisen. Når prisen synker, reduseres tilbudet, og etterspørselen øker. Dermed blir det likevekt i markedet ved at tilbudet er lik etterspørselen.

Tilbud og etterspørsel

Figur 2.10 Etterspørselsoverskudd og tilbudsoverskudd TILBUDSOVERSKUDD

Pris

ETTERSPØRSELSOVERSKUDD 14

14 T

2 0

4000

6000

8000

etterspørselsoverskudd

0 1100 2000

tilbudsoverskudd

10 000 11 000 12 000

0 1100 2000

4000

6000

Antall boller Dersom prisen er 4 kroner, dvs. lavere enn likevektsprisen på 8 kroner, blir det etterspurt 11 000 boller, mens det bare blir tilbudt 1100 boller. Da er det ikke likevekt i markedet.

8000

10 000 11 000 12 000

Antall boller Dersom prisen er 10 kroner, dvs. høyere enn likevekts prisen, blir tilbudet av boller større enn etterspørselen. Heller ikke da er det likevekt i markedet.

Det er likevekt i markedet dersom prisen er slik at tilbudet og etterspørselen er like store. Dersom etterspørselen er større enn tilbudet, vil etterspørrerne som ikke får kjøpt produktet, by opp prisen. Høyere pris fører til at tilbudet øker og etterspørselen reduseres, og det blir likevekt i markedet. Denne prosessen kalles markedsmekanismen. Dersom tilbudet er større enn etterspørselen, vil tilbyderne som ikke får solgt produktene sine, by ned prisen. Dermed øker etterspørselen, tilbudet reduseres, og det blir likevekt i markedet.

Hva skjer hvis tilbudskurven skifter? La oss nå se på hva som skjer i bollemarkedet dersom bakeriene tar i bruk ny teknologi, slik at kostnadene ved å bake boller blir lavere enn før. Der som prisen er den samme, vil bakeriene nå tilby flere boller enn tidligere. Tilbudskurven skifter mot høyre. I den nye likevekten har både etterspørselen og tilbudet økt fra 500 til 800 boller. Tilbudet har økt fordi bakerienes kostnader er blitt lavere, slik at tilbudskurven har skiftet mot høyre. Etterspørselen har økt fordi prisen på boller har gått ned. Etterspørselskurven har altså ikke flyttet på seg. Vi

Tilbud og etterspørsel

Kontrollspørsmål

Figur 2.11 Skifte i tilbudskurven Pris

1. Hva mener vi med begrepet marked i samfunnsøkonomien? 2. Hva menes med begrepet markedsmekanismen? 3. Tegn markedslikevekten i et diagram og vis hvordan et positivt skifte i etterspørselskurven påvirker likevekten (pris og mengde). 4. Tegn markedslikevekten i et diagram og vis hva som skjer med likevekten når tilbudskurven skifter mot venstre.

sier at det har vært bevegelse nedover langs den opprinnelige etterspørsels kurven. Hvordan når bollemarkedet fram til den nye likevekten? Igjen er det markedsmekanismen som virker. Dersom bakeriene skulle holdt på den opprinnelige prisen på 8 kroner, ville de ikke få solgt alle bollene de ønsket å selge. Før solgte bakeriene til sammen 5000 boller per uke, mens de nå ønsker å selge 5000 til. For å få solgt flere boller må bakeriene sette ned prisen på boller. Dersom bare noen av bakeriene senker prisen, vil flere kjøpe boller av dem, slik at de andre bakeriene ikke får solgt så mye som de ønsker. De må derfor svare med å sette ned prisen, de også. Så lenge prisen er høyere enn den nye likevektsprisen på 6 kroner, vil bakeriene til sammen få solgt færre boller enn de ønsker å selge, og de vil sette ned prisen for å selge mer. Dette vil fortsette helt til prisen er nede i 6 kroner, den nye like vektsprisen.

14 T1

6 E 4

0 0

2000

4000

6000

8000

10 000

12 000 Antall boller

Den nye markedslikevekten ligger i punktet der den nye tilbudskurven, T2, skjærer etterspørselskurven E. Den nye likevektsprisen blir 6 kroner. Salget av boller øker til 8000 per uke.

Tilbud og etterspørsel

Tilbake til boligmarkedet I innledningen til kapitlet leste du at boligprisene steg til nesten det fire dobbelte fra 1992 til 2017. Kan vi nå svare på hvorfor? Da må vi se på hvilke faktorer som påvirker etterspørselen etter og tilbudet av boliger, og hvordan de har endret seg gjennom disse 25 årene.

Etterspørselen etter boliger Etterspørselen etter boliger avhenger av hvor mange personer som ønsker å kjøpe bolig. Men den avhenger i tillegg av mange økonomiske forhold. Etterspørselen øker dersom inntektene til husholdningene øker, fordi hus holdningene da får mer penger som de kan bruke til boligkjøp. Lavere ren tenivå gir også økt boligetterspørsel fordi det blir billigere å låne penger i banken. Dessuten blir etterspørselen etter bolig påvirket av hva hushold ningene tror om framtiden. Dersom de regner med god inntektsvekst og lav rente i årene framover, vil etterspørselen etter boliger øke. Og endelig avhenger boligetterspørselen av hva husholdningene tror om den framti dige prisutviklingen på boliger. Hvis de tror at boliger vil stige i pris, vil det lønne seg å låne mer til boligkjøp for å tjene på prisstigningen ved et fram tidig salg. Fra 1987 til 1992 hadde vi en langvarig nedgangskonjunktur med dår lig inntektsvekst, økende arbeidsledighet og høye lånekostnader. Dette førte til at boligprisene falt. Men tiårene etter 1992 har i all hovedsak vært gode for norsk økonomi, slik at husholdningenes inntekter har steget kraftig. Rentenivået har også falt betydelig siden begynnelsen av 1990-årene, noe som har gjort det billig å låne. I de større byene har etterspørselen etter bolig også steget på grunn av økt befolkning, både gjennom innvandring og sentralisering.

Tilbudet av boliger Tilbudet av boliger har ikke økt i takt med veksten i etterspørselen. Det ble bygd forholdsvis få nye boliger i 1990-årene og begynnelsen av 2000årene, 15 000–20 000 boliger i året. Den begrensede boligbyggingen hang delvis sammen med at det ikke var lønnsomt å bygge nye boliger fordi det var billigere å kjøpe en eksisterende bolig. I tillegg var det begrenset tilgang på gode tomter i noen områder. De økte boligprisene førte til sterk vekst i nybyggingen, til nesten 30 000 boliger i året i perioden 2005–2008. Finans krisen i 2008–09 satte imidlertid en brå stopp for dette, og boligbyggingen falt til rundt 20 000 boliger i året. I årene etterpå steg boligbyggingen igjen, og i 2017 ble det bygget om lag 30 000 i året. Men samlet har bolig byggingen de fleste årene likevel ligget under befolkningsveksten, særlig i Oslo-området.

Tilbud og etterspørsel

Boligprisene avhenger blant annet av «utlånsrenta», dvs. renta bankene tar på boliglån.

Hva med framtiden? I flere andre land, som Irland, Danmark og USA, falt boligprisene kraftig i flere år etter finanskrisen i 2008. I Norge falt boligprisene noe i løpet av 2017, men utviklingen framover er uviss. Ei lærebok er et dårlig sted for spådommer fordi en gal spådom vil se uheldig ut i årene etterpå. La oss derfor nøye oss med å peke på noen viktige momenter. Boligprisfallet i andre land har vært knyttet til at etterspørselen har falt betydelig, blant annet fordi arbeidsledigheten har steget i disse landene. Tilsvarende økning i arbeidsledigheten er lite sannsynlig i Norge fordi norsk økonomi er rela tivt robust, og fordi staten har nok penger til å kunne sette i gang effektive mottiltak (se kapittel 5). Utsiktene til fortsatt inntektsvekst kan også tale for at prisene vil stige. På den andre siden har boligprisene nå blitt svært høye, og økt boligbygging vil bidra til lavere priser. Arbeidsinnvandringen har falt siden 2011, og det demper økningen i boligetterspørselen. Og hvis utviklingen i norsk økonomi blir svakere enn vi nå ser for oss, vil økt arbeids ledighet kunne føre til fortsatt boligprisfall også her. Vi ser altså at boligpri sene bestemmes både av tilbudet og etterspørselen i boligmarkedet.

Tilbud og etterspørsel

Figur 2.12 Boligprisene 1985–2017 Pris per m2 for ulike boligtyper, i tusen 2017-kroner

Pris

02 60

40 Leilighet 30

Delt Enebolig

0 1985

1990

1995

2000

2005

2010 2017

År Figuren ovenfor viser utviklingen i boligprisene for ulike typer boliger. Tallene viser gjennomsnittet for hele landet. Boligprisene falt kraftig fra 1987 til 1992, men har deretter steget nesten uavbrutt. (2017-kroner innebærer at vi har korrigert for endring i det generelle prisnivået, målt ved konsumprisindeksen.) Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, SSB.

Kontrollspørsmål 1. Hvilke forhold kan påvirke etterspørselen etter boliger? 2. Hvilke forhold har vært med å påvirke tilbudet av boliger de siste tiårene? 3. Ta utgangspunkt i figur 2.12 og forklar hvordan boligprisene har utviklet seg i perioden grafen viser.

Tilbud og etterspørsel

Oppsummering 02 • Etterspørselen etter et produkt, dvs. hvor stort kvantum (antall eller mengde) en vil kjøpe av produktet, avhenger av en rekke forhold, blant annet inntekt og prisen på produktet. Etterspørselskurven viser hvordan det etterspurte kvantumet avhenger av prisen. Lavere pris fører vanligvis til økt etterspørsel, slik at etterspørselskurven er fallende. • Vi finner markedets etterspørsel ved å summere etterspørselen til alle individene i markedet. Markedets etterspørselskurve er vanligvis fallende fordi lavere pris vanligvis fører til at kundene kjøper mer av produktet, og fordi lavere pris normalt fører til at flere enn før velger å kjøpe produktet. • Dersom det skjer endringer i andre faktorer som påvirker etterspørselen, enn prisen, vil etterspørselskurven skifte. Økt inntekt fører normalt til at etterspørselen blir høyere enn før, uansett hva prisen er, slik at etterspørselskurven skifter mot høyre. • Alternative goder (også kalt substitutter) er goder som dekker samme behov, slik at økt pris på det ene godet fører til mer salg av det andre godet. Etterspørselskurven skifter mot høyre dersom prisen på et substitutt øker. • Komplementære goder konsumeres gjerne sammen, som ski og skibindinger. Økt pris på det ene godet gir redusert etterspørsel etter det andre. Etterspørselskurven skifter mot venstre dersom prisen på et komplementært gode øker.

• Etterspørselselastisiteten forteller hvor mye etterspørselen endres hvis prisen endres. Ved elastisk etterspørsel vil en liten endring i prisen føre til stor endring i etterspørselen. Ved uelastisk etterspørsel fører en stor endring i prisen bare til en liten endring i etterspørselen. • Tilbudet av et produkt, dvs. det kvantumet en person eller en bedrift (tilbyderen) ønsker å selge av produktet, avhenger av flere forhold, blant annet prisen på produktet og hvor mye det koster å framstille det. Tilbudskurven viser hvor stort kvantum tilbyderen vil selge, avhengig av prisen på produktet. Høyere pris fører vanligvis til økt tilbud, slik at tilbudskurven er stigende. • En økning i kostnadene, for eksempel høyere lønn eller høyere priser på materialer, fører vanligvis til at tilbyderne vil selge færre produkter enn før dersom prisen er den samme. Da skifter tilbudskurven mot venstre. • Det er likevekt i markedet dersom prisen er slik at tilbudet og etterspørselen er like store. • Hvis etterspørselen er større enn tilbudet (etterspørselsoverskudd), vil etterspørrerne som ikke får kjøpt produktet, by opp prisen. Høyere pris fører til at tilbudet øker og etterspørselen går ned, slik at det blir likevekt i markedet. Denne prosessen kalles markedsmekanismen. • Dersom tilbudet er større enn etterspørselen, vil de tilbyderne som ikke får solgt produktene sine, by prisen ned. Dermed øker etterspørselen, tilbudet reduseres, og det blir likevekt i markedet.

Tilbud og etterspørsel

Arbeidsoppgaver 02 1 Ulike markeder. Gi fem eksempler på ulike markeder. Hvem er det som selger, og hvem er det som kjøper varer på disse markedene? Gi tre eksempler på markeder du deltar på i det daglige. 2 a Vi ser på markedet for poteter. Hva blir virkningen på pris og antall solgte poteter hvis tilbudet av poteter øker? Tegn i et diagram. b Har det noe å si for virkningen på pris og antall solgte produkter av økt tilbud om etterspørselen etter poteter er elastisk eller uelastisk? Vis begge tilfeller i et diagram. Hvilket tilfelle tror du er mest realistisk? 3 a Hvis prisen på et produkt øker, hvordan vil dette vanligvis påvirke etterspørselen etter produktet? b Kan du komme på eksempler på produkter hvor etterspørselen synker når prisen går ned? 4 I denne oppgaven ser vi på hvordan Stines etterspørsel etter brus varierer med prisen. Hvis prisen på en flaske brus er 5 kr, ønsker Stine å kjøpe 7 flasker i uka. Hvis prisen er 20 kr, ønsker hun å kjøpe 1 flaske i uka. a Tegn Stines etterspørselskurve etter brus som en rett linje mellom punktene. b Hvor mange flasker vil Stine kjøpe hvis prisen er 10 kr? c Myndighetene mener dagens unge drikker altfor mye brus. Sukkeret i brusen gjør

dem fete og gir hull i tennene. Myndighetene ønsker derfor at brus skal bli dyrere og innfører en avgift slik at prisen stiger med 3 kr per flaske. Hvordan vil dette påvirke Stines etterspørsel etter brus? Vis endringen i diagrammet. 5 Gruppeoppgave. Sett dere i grupper à 3-4 elever og ta for dere et marked, for eksempel for bagetter i kantinen eller hamburgere på nærmeste gatekjøkken. Alle lager hver sin etterspørselskurve og tegner den i et diagram. Summer etterspørselskurvene i gruppen, og tegn gruppens totale etterspørselskurve. Er den fallende? Forklar i så fall hvorfor. 6 Forklar forskjellen mellom et skifte i etterspørselskurven og en bevegelse langs kurven. 7 a Hva mener vi når vi sier at etterspørselen etter et produkt er elastisk? Hva med uelastisk? Nevn tre produkter med elastisk etterspørsel og tre produkter med uelastisk etterspørsel. b Vis forskjellen mellom en elastisk og en uelastisk etterspørselskurve ved å tegne to diagrammer. c Hvilke av disse produktene tror du har uelastisk etterspørsel: tannkrem, sigaretter, hamburgere og sydenturer? Begrunn svarene dine. d Hvilke faktorer er særlige viktige for om etterspørselen etter en vare er elastisk?

Tilbud og etterspørsel

8 Hva betyr det at to varer er komplementære i etterspørselen? Hvilke av varene nedenfor vil du si er alternative, komplementære eller ingen av delene? a PC-er og skrivere b Bagetter og rundstykker c Tortillalefser og tacokrydder d Kulepenner og blyanter e Tennisballer og truser f PC-er og Mac-er

a Markedet for bagetter: Myndighetene publiserer en ny studie som viser at bagetter er ekstremt fetende. b Markedet for papiraviser: Det etableres stadig flere og bedre nettaviser. c Markedet for PC-er: Ny teknologi gjør det mulig å produsere billigere PC-er. d Markedet for dieselbiler: Avgiftsøkninger gjør at prisen på dieselbiler øker.

9 Gi eksempler på varer du kjøper som er alternative varer. Hva er det som avgjør hvilke av disse varene du velger?

13 Tilbudet og etterspørselen etter fersk makrell i Oslo er vist i følgende tabeller:

10 I denne oppgaven skal vi se på markedet for hamburgere i Trondheim. Tegn et markedsdiagram og se på hva som skjer med prisen og antall solgte hamburgere hvis følgende skjer: a Inntektsnivået i Trondheim stiger. b Prisen på kjøttdeig synker. c Prisen på kebab reduseres. d De som selger hamburgere i Trondheim, krever økt lønn. 11 Ta utgangspunkt i et tilbuds- og etterspørselsdiagram og tegn inn skifte i tilbuds- eller etterspørselskurven for pizza hvis a Prisen på mozzarella stiger b VG publiserer en artikkel som sier at pizza er veldig sunt c Prisen på tomatsaus faller d Forbrukerne venter et prisfall på pizzaer om ei uke 12 Ved hjelp av tilbuds- og etterspørselskurver viser du hva som skjer med pris og kvantum i følgende situasjoner:

Tilbudet av makrell i Oslo Pris per kilo makrell

Antall kilo tilbudt

800

700

600

500

Etterspørselen etter makrell i Oslo Pris per kilo makrell

Antall kilo etterspurt

200

400

600

800

a Tegn tilbudskurven og etterspørselskurven etter makrell i Oslo. b Hva er likevektsprisen i dette markedet? Hvor mange kilo fisk selges til likevektsprisen? c Ta utgangspunkt i dette markedet og tegn diagrammer for følgende situasjoner (se på én om gangen):

Tilbud og etterspørsel

• På Sørlandet har makrellfisket også vært svært godt. Fiskerne der har der for ekstra fisk å selge og tar med 300 kg til fiskemarkedet i Oslo. • Myndighetene kjører en kampanje i mediene som viser hvor sunt det er å spise fisk. Dette fører til at etter spørselen etter makrell blir 300 kg større enn vist i tabellen, uansett hva prisen er. 15 a Hvordan var utviklingen i boligprisen fra 1992 til 2017? b Hvorfor tror du de største prisøkningene har kommet i de store byene? c Hvorfor er folk i Norge så opptatt av bolig prisene? Hvem har interesse av at bolig prisene øker? Hvem har interesse av at prisene går ned? d Lag en liste over faktorer som påvirker til budet og etterspørselen etter boliger. e Bruk Internett eller aviser og finn ut hva som har skjedd med boligprisene det siste året. (Tips: Du kan finne boligprisstatistikk på Norges Eiendomsmeglerforbunds nett sider.) 16 I USA flytter folk oftere enn i Norge og andre europeiske land. Dersom det er vanskelig å

finne jobb i én stat, flytter mange til en annen del av landet for å finne jobb. Dette har betydning for hvor mye boligprisene svin ger. Hvis oljeprisen faller, slik at oljeselska pene vil ansette færre folk, blir det mindre etterspørsel etter arbeidskraft i et oljeom råde som Texas. Det samme vil skje i Stavan ger, som er et typisk oljeområde i Norge. Hvordan vil dette påvirke boligprisene i Stavanger og Texas? Hvor tror du virkningen blir størst? Vis i et diagram.

Oppgaver med høy vanskelighetsgrad: 17 Forklar hvorfor vi kan observere følgende: a Prisen på sydenturer faller etter at skole ferien er over om sommeren, selv om rei seoperatørene reduserer tilbudet også. b Prisen på jordbær er lavest om sommeren, selv om folk etterspør mer jordbær da enn om høsten. 18 a Forklar hvordan markedets tilbudskurve skifter når lønningene øker. b Hva blir virkningen på pris og omsatt kvantum hvis det skjer en generell lønns økning i samfunnet? 19 Tenk deg at et varemarked er i likevekt. Hva kan gjøre at prisen på varen reduseres?

Diskusjon 1 Finn ut om boligprisene der du bor, ligger over eller under gjennomsnittet for resten av landet. Diskuter hva som kan være forklarin gene på dette. Tror dere prisene vil synke eller stige i tiden framover? Begrunn deres syn.

2 Høye boligpriser gjør det vanskelig for mange unge å etablere seg på boligmarkedet. Disku ter om myndighetene kan gjøre det lettere for unge å etablere seg. Nevn tiltak på både tilbudssiden og etterspørselssiden, og forklar hva virkningene på boligmarkedet blir.