Selvregulert læring
Åge Diseth
Selvregulert læring
Effektiv bruk av
læringsstrategier
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-89158-9
1. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Omslagsillustrasjon: Pixabay
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser. Les mer om vårt miljøarbeid ved å skanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Selvregulert læring er å bruke metakognitive ferdigheter, effektive læringsstrategier, motivasjon og emosjoner til å planlegge, gjennomføre og vurdere egne læringsaktiviteter. Et ut videt kompetansebegrep, dybdelæring og tverrfaglige tema i skolens læreplaner stiller krav til selv regulert læring gjennom hele grunnskolen og i videregående opplæring. Denne boken beskriver hvordan lærere kan fremme ele vers selv reguler te læring og styrke sin egen kompetanse i dette arbeidet, som følger:
• Del 1 introduserer selv regulert læring og viser sammenhenger med metakognisjon, kognisjon, motivasjon og emosjoner. Betydningen av selv regulert læring i norsk skole, sentrale teoretiske modeller og hvordan læring kan forstås ut fra kognitive og biologiske perspektiver blir også diskutert.
• Del 2 presenterer kognitive og metakognitive læringsstrategier, inkludert strategier for overflatelæring , dybdelæring og overføring av kunnskap. Digital læringsteknologi og kunstig intelligens (KI), affektive og sosiale strategier, læringsmiljø og innsatsregulering er også inkludert i denne delen av boken.
• Del 3 viser hvordan læring kan tilrettelegges i ulike faser av den selv reguler te læreprosessen, og hvordan ele vers strategibruk ut vikles gjennom skolegangen og i ulike fag. Til slutt beskrives hvordan lærere kan styrke sin kompetanse gjennom forskning på egen prak sis, reflek sjon, elevstøtte og vurderingsarbeid.
Boken henvender seg til alle som arbeider med opplæring og under visning, og som ønsker en forskningsbasert og praktisk introduk sjon til selv regulert læring. Målgruppen er lærerstudenter, lærere, skoleledere og studenter innen pedagogikk, psykologi og utdanningsvitenskap.
Bergen, juni 2026, Åge Diseth
Kapittel 9
DEL 1
læring og selvregulering
Selvregulert læring (SRl) beskriver hvordan elever aktivt bruker egne tanker, følelser og handlinger for å nå ulike læringsmål, enten selvstendig eller i samarbeid med andre. SRl forutseter bruk av selvregulering, metakognisjon, kognisjon, motivasjon og emosjoner for å planlegge, overvåke og vurdere egen læring.
det finnes flere teoretiske modeller som beskriver SRl. Metakognitive modeller vektlegger elevers evne til å overvåke og justere egen læring, mens motivasjonsmodeller fremhever betydningen av mestringstro, målseting og utholdenhet. det finnes også SRlmodeller som beskriver samarbeid mellom elever. Felles for modellene er at de betrakter læringsprosessen som aktiv og bevisst regulering av tanker, følelser og atferd. Modellene inkluderer kognitive og afektive faktorer som motivasjon, selvoppfatning og emosjoner.
SRl har også et nevrovitenskapelig grunnlag som viser hvordan ulike netverk i hjernen bidrar til motivasjon og kunnskapstilegnelse. I tillegg er forståelse av kunnskapsformer og hukommelse viktig for å forstå hvordan elever engasjerer seg i SRl.
denne delen av boken presenterer SRl som tema i norsk skole, samt ulike teoretiske modeller og sentrale forutsetninger for selvregulert læring.
1 hva er selvregulert læring?
Selv regulert læring er en prosess der ele ver planlegger, over våker og vurderer sine egne læringsaktiviteter. Det er å bruke hensiktsmessige læringsstrategier og motivere seg selv til innsats for å nå ulike mål med egen læring.
Selv regulert læring innebærer å ha god innsikt i egne styrker og utfordringer, og å vite hvilke strategier som fungerer best. Det er å velge utfordrende oppgaver, holde ut når oppgavene blir kre vende, og ha tro på at innsats og gode strategier gir resultater.
Selv regulert læring foregår både som selvstendig arbeid og i samarbeid med medele ver og lærere gjennom hele skoleløpet fra grunnskole til videregående opplæring. Læringen foregår i og utenfor klasserommet og på digitale plattformer. Kunnskap om SRL beskriver læring både som ulike aktiviteter hvordan læring foregår over tid, som følger:
• Læringsprosessen som ulike aktiviteter. Ele ver bruker læringsstrategier, strategier for over våking av egen læring og strategier for selvregulering av motivasjon og emosjoner.
• Læringsprosessen over tid. Ele ver forbereder læringsaktiviteter ved å sette seg mål med læringen. De utfører aktivitetene ved å bruke ulike strategier for læring, og de reflekterer over sin egen læringsprosess ved å vurdere over hvordan forberedelse og utførelse har fungert for å oppnå læringsmål.
Kort sagt er selv regulert læring å styre egne læringsstrategier, motivasjon, følelser og atferd selvstendig eller sammen med andre (Winne & Perry, 2000; Zimmerman, 2008). Det er en aktiv prosess der ele ver styrer egne kognitive, emosjonelle og atferdsmessige læringsaktiviteter (Zimmerman & Schunk, 2011). Selv regulert læring innebærer at ele ver aktiverer og opprettholder egen tenkning og atferd for å nå sine læringsmål (Schunk, 2008).
Metakognisjon, motivasjon og emosjoner
Til tross for at selv regulert læring er enkelt å definere, finnes ulike forståelser av dette begrepet (Dinsmore et al., 2008). En utfordring er å beskrive hvordan selv regulert læring har sammenheng med lignende begreper som selv regulering og metakognisjon. Mens selv regulering er over våking og kontroll av egne følelser og atferd, er metakog nisjon over våking og kontroll av egne tankeprosesser. Selv regulert læring innebærer bruk av både selv regulering og metakognisjon for å styre og over våke læreprosessen.
For ek sempel kan en elev som øver på 7-gangen bli frustrert og begynne å dagdrømme. For å opprettholde skolearbeidet tar eleven noen dype pust og flytter seg bort fra distrak sjoner (selvregulering). Samtidig tenker eleven at «Pugging fungerer ikke, jeg skjønner ingenting» (metakognisjon). Eleven velger i stedet å bruke strategien «5-gangen + 2-gangen», lager huskeregler og sjekker etterpå om han husker bedre. Dermed engasjerer eleven seg i selvregulert læring ved å styre både følelser, atferd, tanker og læringsstrategier.
En annen utfordring er å finne ut hvordan kognisjon, motivasjon og emosjoner har sammenheng med selvregulert læring. Kognisjon er bearbeiding av informasjon med bruk av oppmerk somhet og hukommelse. Motivasjon er en tilstand som gir atferd energi og retning. Emosjoner er personlige opplevelser av eksempelvis interesse, glede eller frykt, som spiller en viktig rolle for motivasjon. Kognisjon er viktig for evnen til å engasjere seg i selvregulering, mens motivasjon og emosjoner er drivkrefer som gjør at elevene tar i bruk sine kognitive evner. Eleven som øver på 7-gangen (se ovenfor) retter oppmerk somheten mot gangetabellen og tenker på huskeregelen «5-gangen + 2-gangen»1 (kognisjon). Eleven opplever stolthet og interesse når det begynner å gå bra (emosjoner), og en vilje til å fortsette (motivasjon).
1 Eleven kan for eksempel løse regnestykket 7 x 8 ved å regne 5 x 8 = 40 og deretter 2 x 8 = 16, som til slutt blir 40 + 16 = 56.
For å forstå de ulike elementene av selv regulert læring er det nyttig å foreta en sammenligning med hvordan en bil fungerer:
• Rattet gir retning til læringen. Selv regulering og metakognisjon er «rattet» på bilen som hjelper ele ven å finne retning på egen læring for å nå målet.
• Motoren driver læringen fremover. Kognitive prosesser i form av læringsstrategier fungerer som ele vens «motor» for læring.
• Drivstofet gir utholdenhet. Motivasjon og emosjoner er «drivstoffet» til motoren som sørger for lang varig innsats.
Selv regulert læring er ele vens ferdigheter til å bruke «rattet», «drivstoffet» og «motoren» til å nå et bestemt mål med sin egen læring. Dermed kan selv regulert læring deles inn i fem hovedkategorier: selv regulering, metakognisjon, kognisjon, motivasjon og emosjoner (Education Endow ment Foundation [EEF], 2025), som vist i tabell 1.1.
Selv regulering er å styre egne følelser og atferd, mens metakognisjon er å over våke og kontrollere egne tankeprosesser. Kognisjon er bearbeiding av informasjon og tilegnelse av kunnskap, og motivasjon driver læringsaktivitet fremover. Emosjoner som interesse og glede støtter engasjement, og er dermed en viktig motivasjonsfaktor.
Tabell 1.1 Oversikt over innholdet i selvregulert læring
Selvregulert læring
Styre og overvåke læring
Selvregulering
Overvåking og kontroll av egne følelser og atferd
Metakognisjon
Overvåking og kontroll av egne tankeprosesser
«Jeg konsentrerer meg om oppgaven.»
«Jeg må løse oppgaven på en annen måte.»
Bilens ratt brukes for å finne god retning på kjøringen
Evne og vilje til læring
Kognisjon
Mentale prosesser: kunnskap, forståelse og læring
Eksempel
«Jeg øver på å bruke en huskeregel.»
Analogi: bilkjøring
Bilens motor gir kraft
Motivasjon
Faktorer som gir atferd retning og energi
Emosjoner
Personlige opplevelser som motiverer
«Jeg får lyst til å fortsette med strategier som virker.»
«Jeg føler interesse og glede over å løse oppgaver.»
Bilens drivstoff gir utholdenhet
Selvregulert læring: Elevens ferdighet til å bruke bilens ratt, motor og drivstoff
Selv regulert læring er viktig fordi det gir ele ver økt motivasjon og kontroll over egen læring (Zimmerman, 2000). Det hjelper ele vene å sette mål, planlegge, følge med på egen progresjon og justere strategier, noe som fører til bedre prestasjoner, sterkere mestringstro og legger grunnlaget for livslang læring, særlig i komplek se og skifende læringsmiljøer (Schunk & Zimmerman, 2007).
Selvregulering, selvkontroll og utøvende funksjoner
En viktig del av SRL er selv regulering. Selv regulering er ev nen til å styre atferd, emosjoner (følelser) og oppmerk somhet for å iverk sette og opprettholde innsats (Baumeister & Vohs, 2007). Selv regulering innebærer å organisere egne ressurser og regulerer atferd. Effektiv selv regulering fører til bedre prestasjoner, god psykisk helse og gode sosiale relasjoner, mens svikt i selv regulering fører til svake skoleprestasjoner og dårligere psykisk helse (Baumeister et al., 2003).
Mens selv regulering er ev nen til å sty re atferd og emosjoner, er selvkontroll en spesifikk ferdighet innen selv regulering som beskriver ev nen til å motstå fristelser for å oppnå langsiktige mål (Baumeister et al., 1994).
Selvkontroll er derfor en nødvendig, men ikke tilstrekkelig egenskap for å oppnå selv regulering. Tabell 1.2 gir en oversikt over forholdet mellom selv regulering og selvkontroll.
Selvkontroll og selv regulering brukes ofe om hverandre, men det er viktige forskjeller. Mens selvkontroll beskriver regulering av atferd, er selvregulering en helhetlig prosess som også inkluderer emosjonsregulering , planlegging og tilpasning til skifende situasjoner (Car ver & Scheier, 1998).
Tabell 1.2 Forholdet mellom selvregulering og selvkontroll
Aspekt
Definisjon
Selvregulering
Regulering av atferd, emosjoner og oppmerksomhet
Selvkontroll
Evne til å motstå fristelser
Mål Å ta valg, forfølge og oppnå mål Å unngå kortsiktige fristelser
Konsekvenser av svakhet
Eksempel
Fører til dårlige skoleprestasjoner og psykiske vansker
«Det er tilfredsstillende å velge de aktivitetene som fører frem til gode resultater.»
Fører til vansker med å oppnå langsiktige mål
«Det hadde vært gøy å sjekke sosiale medier akkurat nå, men jeg motstår fristelsen.»