Forord

Boken som nå har fanget din interesse, inngår i bokserien «Inkluderende skolemiljø». Dette er en serie vitenskapelige antologier som bidrar til ny, forskningsbasert kunnskap innenfor skole og utdanning. At skolen skal være inkluderende, har, sammen med prinsippene om likeverd og tilpasset opplæring, stått sentralt i norsk skolepolitikk. Skolen skal organiseres og driftes slik at det er rom for et mangfold av elever. Elevene skal dessuten oppleve å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer både deres helse og deres læringsprosesser, og som gir dem lyst til å gå på skolen. Dette fordrer at de ansatte i skolen har kunnskap om hva som fremmer et inkluderende skolemiljø.

Seriens ulike bøker går i dybden på sentrale begreper knyttet til hovedtemaet. I denne boken legges det vekt på samtaler i skolen. Det foregår mange ulike samtaler innenfor skolens vegger, på ulike plan –både samtaler i forbindelse med undervisningen, kollegasamtaler og samtaler knyttet til den enkelte elevs utvikling. Mange av disse samtalene krever en kompetanse utover den genuine interessen for samtalen i seg selv og menneskene som deltar i den.

Gjennom syv kapitler belyses ulike aspekter ved samtalene i skolen. Per Arneberg og Bjørn Overland har skrevet det første kapitlet som plasserer begrepet dialog og diskuterer dialogens forutsetninger. Dette danner et teoretisk bakteppe for de øvrige kapitlene som i større grad utdyper enkeltelementer ved samtalen. Anne Rose Røsbak Feragen diskuterer i neste kapittel ulike etiske aspekter ved samtalen i klasserommet, der hun har et særlig fokus på å oppdage og anerkjenne elevenes bidrag. I kapittel tre diskuterer Beate Goldschmidt-

Gjerløw og Emil Sætra hvordan noen klasseromssamtaler kan dreie seg om kontroversielle temaer, og hvordan disse kan håndteres av lærer. Så følger Kirsten Foshaug Vennebo og Marit Aas’ kapittel om kollegasamtalen og hvordan den kan legge et grunnlag for god undervisningspraksis. Emilie Kinge bringer oss tilbake til klasserommet og skriver i sitt kapittel om hvordan samtalen spiller inn på klassens psykososiale læringsmiljø. De to siste kapitlene tar for seg samtaler med eksterne parter. Først skriver Sidsel Germeten om den vanskelige samtalen, den som må tas når lærere mistenker at barn eller unge ikke har det bra i livet. Samtaler med foresatte og samtaler med barnevern kan være aktuelt i tillegg til samtalene med barnet eller ungdommen selv. Inger Ulleberg og Heidi Mjelve skriver om samtaler knyttet til at læreren søker råd og hjelp hos andre. Dette kan være samtaler mellom lærere og/eller samtaler med interne eller eksterne veiledere.

Bokserien «Inkluderende skolemiljø» tar sikte på å bidra til å fornye og utvikle forskningsfeltet. Denne boken er derfor svært aktuell for studenter innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger. Videre er den aktuell for forskere med interesse for spørsmål knyttet til skolemiljø, for lærere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer, og for lærerutdannere. Kapitlene er fagfellevurdert, og fem av dem er vurdert å ha en vitenskapelig kvalitet. Takk til dem som har bidratt med sin tid og sin kompetanse.

Å være hovedredaktør for en serie av antologier har vært som å danse på flere liner samtidig. I en slik situasjon er det godt å ha noen som bidrar til at man holder balansen. Gjesteredaktør for denne boken, Samtaler i skolen, Per Arneberg, har bidratt med sin interesse for og kunnskap om temaet. Takk for ditt bidrag i prosessen.

Videre rettes en takk til Inger Johanne Holth og Cappelen Damm

Akademisk som har troen på prosjektet, og som har bidratt med sine ressurser og sin kompetanse for å få manuset mellom to permer.

Tromsø, april 2023

Mirjam Harkestad Olsen