Brukere med sammensatte behov

livsløpsteori kan studeres empirisk ved å ta utgangspunkt i begrepene «overganger» versus «løpebaner». Avslutningsvis demonstrerer forfatterne, med et empirisk eksempel basert på analyse av norske registerdata, hvordan to analysemetoder – transisjonsanalyse og sekvensanalyse – gir to ulike bilder av senkarrieren til eldre arbeidstagere.

Del 2 setter brukerne i sentrum. Begrepet sårbare livssituasjoner brukes i boken i den hensikt å unngå enkle merkelapper og stigmatisering (Virokannas et al., 2020) og for å unngå forenklede fremstillinger av enkeltindivider og grupper som «ute av stand» eller med «manglende vilje eller evne» til å skaffe eller beholde arbeid. Samtidig anerkjenner begrepet den enkeltes handlingskompetanse («agency»), og at det er strukturelle faktorer og prosesser som er medvirkende til å skape de sårbare livssituasjonene. Sårbare livssituasjoner ses på som noe som er avhengig av tid og situasjon4, og som er relasjonelt betinget (Virokannas et al., 2020, s. 336). Søkelyset på sårbare livssituasjoner henleder oppmerksomheten mot de sosiale prosessene som frembringer sårbarhet, inkludert forhold i samfunnet og samfunnsinstitusjonene. Her er det en utfordring at institusjonene like gjerne kan bidra til å produsere sårbarheter som å redusere dem.

Forskningen er opptatt av forskjellige aspekter eller «sårbarheter». I en internasjonal litteraturstudie om samordnede tjenester og økt arbeidslivsdeltagelse for ungdommer, gjennomført av forskere i INTEGRATE (Saltkjel et al., 2021), skiller forskerne mellom fire (overlappende) kjennetegn på sårbare livssituasjoner:

1) Ungdommer med alvorlig sykdommer eller lidelser eller funksjonsnedsettelser. 2) Ungdommer som forlater barnevernet. 3) «NEETs», en benevnelse som i viser til ungdommer som er i en situasjon der de ikke er i jobb, utdanning eller tiltak. 4) En mer heterogen kategori omtalt som utsatte ungdommer («at-risk youth»), det vil si ungdommer som med utgangpunkt i ulike sosiale eller helsemessige omstendigheter regnes som utsatt eller sårbare med tanke på deltagelse både i arbeidslivet og på andre livsområder.

4 For eksempel økonomi, levekår og helse i motsetning til iboende egenskaper (Virokannas et al., 2020, s. 330).

29

Eksempler i den siste kategorien inkluderer ungdommer som mangler utdanning og muligheter i arbeidsmarkedet, ungdommer med dobbeltdiagnoser, som psykisk sykdom og rusavhengighet, eller hjemløse ungdommer med psykiske helseproblemer. Mange av disse ungdommene vil teoretisk kunne tilhøre flere av kategoriene. Hovedpoenget er at måten forskningen nærmer seg de ulike sårbarhetene på, signaliserer forskningens oppmerksomhetsområder (Saltkjel et al., 2021). Dette tematiseres nærmere i kapittel 2.

Kapitlene i del 2 er særlig rettet mot målgruppene for arbeidsinkludering: enkeltindivider og grupper med sammensatte utfordringer, deres forløp, kontekstens betydning og samhandlingsrelasjoner med hjelpeapparatet. Del 2 starter med en utforsking av hvordan sammensatte behov kan se ut, og av hvilke forløp slike grupper har i det norske arbeids- og velferdssystemet. Basert på registerdata studerer Åsmund Hermansen og Espen Dahl (kapittel 4) unge voksne med nedsatt arbeidsevne som mottar arbeidsavklaringspenger. Studien tydeliggjør hvor sammensatte utfordringer denne gruppen har, noe som underbygger behovet for samordnede tjenester. Gjennom bruk av sekvensanalyse viser forfatterne de sammensatte forløpene – eller utsnitt av livsløpene – til unge voksne mottagere av arbeidsavklaringspenger i velferdssystemet og i arbeidsmarkedet. Langt ifra de fleste unge voksne i studien inkluderes i arbeid etter en periode på arbeidsavklaringsstønad, og mange blir uføre.

Brita Aasprang (kapittel 5) anvender registerdata for empirisk å studere betydningen av både lokale og regionale forhold for arbeidsinkludering og brukernes individuelle «ansettbarhet». Særlig er hun interessert i unge som har mottatt arbeidsmarkedstiltaket «arbeidstrening» i Nav. De deskriptive analysene viser i likhet med kapittel 4 at disse ungdommene har lav utdanning, de fleste på grunnskolenivå, og at en høy andel av ungdommene har nedsatt arbeidsevne, noe som indikerer helseproblemer. Resultatene av en flernivåanalyse viser at det er de individuelle kjennetegnene som har størst betydning for denne gruppen ungdommer sin arbeidstilknytning etter tiltaket.

Arbeidsinkludering handler ikke bare om tjenestene og om samhandling mellom tjenestene og involverte aktører, men forutsetter også samhandling med brukerne, det vil si at brukerne er aktivt involvert i prosessen. Brukernes aktive involvering dreier seg imidlertid ikke bare om deres indre motivasjon og holdninger, men skapes sammen med ansatte i førstelinjen (Danneris & Caswell, 2019, s. 623). Det er flere barrierer eller hindringer for å kunne realisere idealet om aktiv brukerinvolvering. I en kvalitativ studie, basert på data

30