Issuu

Tarjei Helland

Det nye hovedområdet «Utforskeren», kompetansemål og de grunnleggende ferdighetene i faget blir ivaretatt gjennom:

Tarjei Helland

• • Narrative tekster og fagtekster • Mange bilder og illustrasjoner som levendegjør Oppgavestoff som krever en utforsker

og forklarer årsakssammenhenger

• Ordforklaringer i marg • Grafikk som støtter forståelsen • Oppsummeringer

Elevbøker: Historie, Geografi og Samfunnskunnskap Gratis fagnettsted for elevene Digitale lærerrettledninger med tavlebok

Nye Makt og menneske er skrevet etter revidert læreplan av 2013.

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-45397-8

nyemaktogmenneske.cdu.no 9 788202 453978

www.cdu.no

BOKMÅL

Tarjei Helland BOKMÃ…L

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 1

23.06.16 13.49

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 2

23.06.16 13.49

Innhold Kjære elev! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Levedyktige samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1

Kritisk lesing av kilder .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk flere kilder .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spredning av hiv og aids – økning eller reduksjon?.. . Ulike kilder gir mer fullstendig informasjon . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 8 9 15 16 17

Kapittel 2

Styre folket – eller folkestyre? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . Politikk, demokrati og betydningen for hverdagen . Det finnes ikke to like demokratier .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demokratiske kjennetegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva slags demokrati ønsker vi? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Direkte og indirekte demokrati .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forholdstallsvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flertallsvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Små partier i land med flertallsvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hver stemme teller! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sperregrense og utjevningsmandater . . . . . . . . . . . . . . . . Diktaturer .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teokrati .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En demokratisk verden? – Formelle og reelle demokratier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike demokratianalyser .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demokratier i endring, og demokratisering som utviklingsmål .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 3

19 21 23 23 26 27 28 30 32 33 34 35 37 38 38 41 42 44

Kjennetegn på levedyktige samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elleve forhold som er viktige for å utvikle trygge, stabile og livskraftige samfunn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alt eller ingenting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnets evne og vilje til omstilling . . . . . . . . . . . . . . . Levedyktig verdenssamfunn – fra FNs tusenårsmål til bærekraftmål . . . . . . . . . . . . . . Tusenårsmålene – hva har vi oppnådd? .. . . . . . . . . . . . . Fra tusenårsmål til bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tusenårsmålenes og bærekraftsmålenes rolle og betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47 49 49 56 57 59 59 60 61 62 64

Kapittel 4

«Likegyldigheten er vår verste fiende» .. . . . . Det handler om å bry seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De forente nasjoner – FN .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veien fram mot menneskerettighetene . . . . . . . . . . . . . . Menneskerettighetenes historie .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Menneskerettigheter, men for hvem? . . . . . . . . . . . . . . . . Universelle og individuelle rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . Erklæringer og konvensjoner, menneskerettighetenes juridiske posisjon . . . . . . . . . . Når menneskerettighetene brytes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når krigen gjør barn til soldater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demokrati og menneskerettigheter eller «krig mot terror»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dødsstraff – et brudd på menneskerettighetene? . . .

67 69 70 71 72 74 75 79 80 83 85 88

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 3

23.06.16 13.49

Regler i krig – internasjonal humanitær rett .. . . . . . . . Genèvekonvensjonene og Røde Kors . . . . . . . . . . . . . . . . . Regler i krig – noen eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det nytter! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

90 92 93 94 96 98

Kapittel 5

Forbruk og forbrukerrettigheter . . . . . . . . . . . . . . . 101 Tredoblet forbruk på femti år .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Hva betyr «2012-kroner»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Hva går pengene til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Store forandringer over tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Økt inntekt og større forskjeller .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Forbrukernes rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Bruk vett når du handler på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Forbrukermakt – politikk i handlekurven . . . . . . . . . . . . . 111 Boikott og «buycott» i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Varemerking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Konsekvenser av forbruksveksten .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Klimatrusselen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Klimatiltak nytter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Spørsmål og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

Kapittel 6

«There is no such thing as a free lunch» . . . . . 125 Økonomi og leveforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Fra fattig til rik på 200 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Økonomisk politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Kvalitet kan være dyrt .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Hvordan lages statsbudsjettet? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Hvorfor må vi betale skatt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 «There is no such thing as a free lunch» . . . . . . . . . . . . . 136 «Oljefondet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Ideologi og økonomi .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Økonomiske systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Den globale økonomien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Våre viktigste handelspartnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 EU og EØS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 WTO (World Trade Organization) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Konkurranseutsatt næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Rente og kronekurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Rentenivå og personlig økonomi .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Spørsmål og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 4

23.06.16 13.49

Kjære elev! «Å vite hva man ikke vet, er dog en slags allvitenhet,» skrev den danske dikteren og vitenskapsmannen Piet Hein. Slik kan vi tenke at det er å jobbe med samfunnskunnskap. Det finnes så uendelig mye informasjon, og de fleste spørsmål og temaer er sammensatte og kompliserte. Det er viktig å se saker fra ulike ståsteder og perspektiver for å forstå dem. Og ved å bli klar over hva vi ikke vet om en sak, er det mye enklere å lete etter nyttig informasjon. På 8. og 9. trinn jobbet du med mange ulike temaer i samfunns kunnskap. Du har også lært om hvor viktig kildekritikk og kritisk tenking er. I år skal du lære mer om å granske kilder nøye. Du skal øve deg i å sammenlikne ulike kilder, og å vurdere informasjonen grundig for å få riktigst mulig informasjon om ulike temaer. I dagens samfunn er det kanskje for mye informasjon. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi blir flinke til å vurdere om informasjonen vi har, er til å stole på. Du må øve deg opp til å ha et filter mot feil og usannheter. Og før du sprer en sak videre, bør du tenke: «Hvorfor skal jeg tro at dette stemmer?» I år jobber vi med mange av de virkelig store spørsmålene i samfunnskunnskap: Hvordan styres landet vårt, og hvordan styres andre land? Hva skal til for at et samfunn er demokratisk? Hvorfor er menneskerettigheter så viktig, og hvorfor brytes de så ofte? Hva skal til for at samfunn skal overleve, og hva kan føre til at et samfunn går under? Hva må vi egentlig kunne om samfunnsøkonomi for å skjønne hvordan vårt land, og verden, fungerer? Og hvordan henger vår rolle som forbruker sammen med miljøspørsmål og fordeling av ressurser lokalt og globalt? Som forfatter av denne boka håper jeg den kan hjelpe deg til å bli mer nysgjerrig og engasjert i store og små samfunnsforhold. Og jeg håper du hver dag vil stille deg selv spørsmålene: «Hvorfor er det slik?» - og «hva synes jeg om det?» Lykke til med siste år i ungdomsskolen! Hilsen forfatteren 5

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 5

23.06.16 13.49

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 6

23.06.16 13.49

Opps M passe vi by N hove fleste R

Kritisk lesing av kilder Hvor pleier du å lete etter svar på samfunnsfaglige spørsmål? Hva slags kilder oppfatter du som troverdige? Hvordan bruker du de kildene du finner?

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 7

23.06.16 13.49

I dette kapitlet skal du lære

• hvorfor og hvordan vi kan vurdere kildenes troverdighet, relevans, tendens og hensikt • at det er viktig å bruke flere forskjellige kilder for å få god kunnskap og forståelse for et tema • at kilder ofte må leses nøye og granskes for at vi skal forstå dem godt • at kilder som ved første øyekast virker motstridende, kan være like pålitelige, men de vektlegger kanskje litt ulike forhold

Bruk flere kilder Hvis vi bare leser litt informasjon om et tema, kan vi ofte få et ufullstendig eller til og med feil inntrykk av situasjonen. Derfor er det ofte nødvendig å hente informasjon fra flere kilder, sammenlikne informasjonen og granske informasjonen nøye før vi kan trekke gode

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 8

23.06.16 13.49

konklusjoner. I eksempelet nedenfor brukes informasjon om FNs mål om å bekjempe spredningen av hiv/aids for å forklare dette. Les kapitlet «Levedyktige samfunn» i denne boka og kapittel 3 i Geografi 10 for å lese mer om FNs arbeid med tusenårsmålene og bærekraftmålene.

Foto

Spredning av hiv og aids – økning eller reduksjon? Jeg som skriver denne boka, opplevde hvor vanskelig det kan være å forstå informasjon da jeg skulle skrive om hvor langt verden har kommet med å «bekjempe hiv/aids og andre dødelige sykdommer». Dette er et viktig mål for FNs arbeid, så jeg brukte informasjon som FNs barnefond (UNICEF) og FN-sambandet har publisert. Dette er to kilder som jeg i stor grad stoler på, og jeg vet at mange dyktige mennesker jobber for at denne informasjonen skal være så korrekt som mulig. Likevel fant jeg informasjon som virket nesten motstridende: FN-sambandet hadde mye «positiv» informasjon om framgang og vektla at antall aidsdødsfall har gått kraftig ned, samtidig som antall mennesker som får behandling for hiv, har gått kraftig opp. Samtidig kom det ut en ny rapport fra UNICEF som viste at antall ungdommer som døde av aids, var tre ganger så høyt i 2015 som det var i 2000. Rapporten viste også at bare en tredel av barn og unge under 25 år som har hiv, får medisinsk behandling. Hvordan kan dette henge sammen?

Hiv/aids Hiv er en forkortelse for immunsviktvirus hos mennesker. Viruset bryter ned deler av kroppens forsvar mot bakterier, virus og sopp. Uten behandling kan viruset føre til aids. Sykdommen ble første gang registrert i USA i 1981.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 9

23.06.16 13.49

Informasjon hentet fra FN-sambandet

Informasjon hentet fra FNs barnefond (UNICEF)

• Antallet nye tilfeller av hivsmittede personer sank med rundt 40 prosent mellom år 2000 og 2013. • Medisinsk behandling av hiv/ aids har økt kraftig, fra 800 000 i 2003 til 13,6 millioner i 2014. Slik behandling har forhindret 7,6 millioner aidsdødsfall i perioden 1995–2013. • Den aller største nedgangen i antall hivsmittede har funnet sted blant barn. Fra 2001 til 2014 ble hele 58 prosent færre barn smittet. Dette er hovedsakelig fordi økt tilgang til medisiner gjør at man kan hindre smitte fra mor til barn ved fødsel.

• I 2015 ble 230 000 unge mellom 15 og 19 år smittet av hiv hver time. • Antall ungdommer som dør av aids, er tredoblet fra år 2000 til 2015. • Aids er den viktigste dødsårsaken blant unge i Afrika og den nest viktigste verden over. • 26 millioner barn under 15 år lever med hiv, og bare en tredel av disse får medisiner. • De fleste unge som dør av aids, ble smittet av sine mødre og fikk sykdommen som spedbarn.

Kilde: Informasjon publisert på FNsambandets nettsider, 2015

Kilde: UNICEFs rapport Statistical Update on Children, Adolescents and AIDS, 2015

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 10

23.06.16 13.49

Virker ikke dette nesten som motstridende informasjon? I slike tilfeller må vi være kildekritiske når vi leser, tolker og bruker informasjonen. I denne situasjonen kan en kildekritisk prosess være omtrent slik: 1 Vurder om kildene er troverdige og pålitelige. 2 Vurder om kildene er relevante og nyttige for det du skal finne svar på. 3 Vurder om kildene har en klar tendens. Det vil si om informasjonen er presentert med en bestemt vinkling, eller om den virker balansert og flersidig. 4 Vurder kildenes hensikt eller formål. Det vil si hvorfor kilden er laget. Hva ønsker den som har laget kilden, å oppnå?

Foto (besk eller her.

Troverdig Pålitelig, sann, til å stole på.

Foto

Som hjelp til å gjøre en slik kildekritisk vurdering kan det være nyttig å stille mange spørsmål om kildene som du noterer ned svarene på. Vi kaller det å gjøre et kildeforhør, og spørsmålene kan være for eksempel disse: • • • • • • • •

Hva forteller kilden? Hvem har laget, skrevet eller fotografert kilden? Når ble kilden til? Hvordan ble kilden til? Er dette en primærkilde eller en sekundærkilde? Hvorfor ble kilden til? Virker informasjonen troverdig? Hvorfor / hvorfor ikke? Er informasjonen balansert og flersidig, eller virker den tendensiøs og ensidig?

For informasjon på nettet kan vi i tillegg stille for eksempel disse spørsmålene: • Hva finnes av opplysninger på siden om dem som har lagt ut informasjonen? • Er informasjonen lagt ut av en privatperson, en bedrift, en organisasjon, en offentlig etat osv.? • Er dette informasjon eller reklame? Prøver noen å selge noe? • Er det mulig å kontakte dem som har lagt ut informasjonen? Adresse, e-post, telefon? • Har de som har lagt ut informasjonen, lenker til profiler i sosiale medier som du kan bruke til å lære mer om dem som står bak siden? • Er det sannsynlig at informasjonen er lagt ut gratis, eller tror du noen har betalt for å legge den ut? Er det i så fall informasjon om hvem som betaler for siden? Er det mye reklame på siden? • Når ble siden og kilden sist oppdatert? • Finnes det lenker til andre steder på siden? Hva kan eventuelt disse lenkene fortelle oss om dem som står bak informasjonen?

Balansert Saklig, nøktern. Tendensiøs Farget, vridd, som er preget av å bevisst bare vise noen typer informasjon, mens annen informasjon bevisst ikke tas med. Tendensiøse kilder prøver ofte å påvirke til en bestemt mening om en sak. Ensidig Partisk, som bare legger vekt på én side ved en sak.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 11

23.06.16 13.49

Min vurdering av kildene i eksempelet om hiv/aids kan kort oppsummeres med at jeg vurderte informasjonen i begge kildene som troverdig. Informasjonene er også svært relevante for det jeg undersøker. Men hvis begge kildene er til å stole på, hvorfor viser de da så ulike resultater? Her viste det seg at det var nødvendig å granske informasjonen i kildene svært nøye for å forstå hva de forteller. Det er nemlig slik at denne informasjonen ikke er motstridende, selv om det kan se slik ut ved første gjennomlesing. Dette kan forklares med noen eksempler på gransking av informasjonen:

Hvorfor tror du aidsepidemien går mest ut over mennesker i fattige land?

Relevant Viktig for saken, betydningsfull.

Eksempel 1: Antallet nye tilfeller av hivsmittede personer sank med rundt 40 prosent mellom år 2000 og 2013 (FN-sambandet). I 2015 ble 230 000 unge mellom 15 og 19 år smittet av hiv hver time (UNESCO). Forklaring: FN-sambandet snakker om antall nye tilfeller av hivsmitte totalt blant hele verdens befolkning, mens UNESCO bare konsentrerer seg om nye smittetilfeller blant ungdommer. I tillegg sier ikke UNESCO-rapporten noe om dette er en økning eller nedgang, de forteller bare hva tallet på nye smittede er. Derfor kan begge informasjonene være riktige. En mulig konklusjon kan være: Vi ser positive trekk med nedgang i alle nye tilfeller av hivsmitte i

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 12

23.06.16 13.49

verdensbefolkningen totalt. Samtidig er det et problem at mange ungdommer i alderen 15–19 år blir smittet. Dette er en periode hvor mange begynner å være seksuelt aktive, og kan derfor bety at økt bruk av kondom er et viktig tiltak for denne gruppa. Eksempel 2: Medisinsk behandling av hiv/aids har økt kraftig – fra 800 000 i 2003 til 13,6 millioner i 2014. Slik behandling har forhindret 7,6 millioner aidsdødsfall i perioden 1995–2013 (FN-sambandet). Antall ungdommer som dør av aids, er tredoblet fra år 2000 til 2015. Aids er den viktigste dødsårsaken blant unge i Afrika og den nest viktigste verden over (UNESCO).

Foto bilde

Forklaring: Igjen gjelder informasjonen fra FN-sambandet hele befolkningen, mens UNESCO konsentrerer seg om ungdommer. Det betyr at også begge disse to informasjonene kan være riktige samtidig. En mulig konklusjon kan være: Verden som helhet ser en positiv utvikling med økt medisinsk behandling som har forhindret over 7 millioner aidsdødsfall. Samtidig har vi et alvorlig problem med stadig flere ungdommer som dør av aids. Det kan bety at den medisinske behandlingen av barn og unge ikke er god nok, og at vi må jobbe spesielt for å nå fram til denne gruppa med medisiner.

Indiske artister deltar i en kampanje mot hiv/aids i Hyderabad i India. FN beregner at ca. 2,4 millioner mennesker lever med hiv i landet (2015). Det betyr at India er et av de landene i verden hvor flest mennesker er berørt av hiv/aidsepidemien, og problemet er stadig økende.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 13

23.06.16 13.49

marg

Eksempel 3: Den aller største nedgangen i antall hivsmittede har funnet sted blant barn. Fra 2001 til 2014 ble hele 58 prosent færre barn smittet. Dette er hovedsakelig fordi økt tilgang til medisiner gjør at man kan hindre smitte fra mor til barn (FN-sambandet). 26 millioner barn under 15 år lever med hiv, og bare en tredel av disse får medisiner. De fleste unge som dør av aids, ble smittet av sine mødre og fikk sykdommen som spedbarn (UNESCO). Forklaring: Det kan virke rart at UNESCO sier at de fleste ungdommer som dør av aids, ble smittet av sine mødre og fikk sykdommen som spedbarn, samtidig som FN-sambandet legger vekt på at nesten 60 % færre barn ble smittet av sine mødre i 2014 sammenliknet med 2001. Men hvis vi grubler litt over dette, ser vi at de som dør av aids, er unge – de har levd noen år. De fleste i denne gruppa ble altså smittet da de ble født i perioden fra slutten av 1990-tallet til begynnelsen av 2000-tallet. Og dette var før økningen i medisinering av hivpositive gravide kom i gang. Begge informasjonene kan altså være riktige samtidig. En mulig konklusjon kan være: Vi ser en positiv utvikling i medisinsk hjelp til gravide kvinner slik at antallet barn som smittes av sine mødre, reduseres kraftig. Samtidig må vi bli mye flinkere til å nå fram med medisiner til barn og unge som allerede har blitt smittet.

Medisiner til gravide med hiv/aids har reddet millioner av barneliv. Hvorfor tror du det likevel er økning av aidsdødsfall blant ungdom?

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 14

23.06.16 13.49

Hivpositive i en ulovlig demonstrasjon i Surakarta på Java i Indonesia på verdens aidsdag 1. desember. Hvorfor tror du at denne demonstrasjonen var ulovlig?

Ulike kilder gir mer fullstendig informasjon

Foto bilde

Dette eksempelet har vist hvordan kilder med ulikt innhold kan være riktige samtidig. Det å bruke flere kilder kan derfor være svært viktig for å få et mer nyansert eller fullstendig bilde av situasjonen. Vi kan oppsummere med at vi ser en positiv utvikling i verden når det gjelder kampen mot hiv og aids generelt. Mye av den positive utviklingen kan knyttes til arbeid for å medisinere gravide som har hiv. Samtidig har vi store problemer knyttet til gruppa barn og unge. I denne gruppa er det en økning i dødsfall, noe som betyr at vi må bli flinkere til å oppdage hivsmitte blant unge og nå ut med medisiner til dem. Det er også mange nye smittetilfeller blant tenåringer, noe som kan tyde på at denne gruppen trenger tiltak for økt bruk av kondom for å hindre smitte. Dette eksempelet om informasjon om hiv/aids kan også vise hvor viktig det er å vurdere kildenes tendens og hensikt eller formål. FN-sambandets informasjon har en tendens der de vektlegger den positive utviklingen vi ser når det gjelder verden som helhet. Dette kan være forståelig ettersom FN-sambandet er en organisasjon med formål om å spre kunnskap om FNs arbeid i verden. UNESCOs informasjon har en tendens til å vektlegge situasjonen for barn og unge spesielt. Dette er også forståelig ettersom UNESCO er en undergruppe i FN som har som formål å arbeide spesielt for å bedre barns situasjon.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 15

23.06.16 13.49

Oppsummering

Kritisk lesing av kilder

Gjør et «kildeforhør» og vurder:

Troverdighet/pålitelighet

Bruk gjerne flere forskjellige kilder

Relevans/nytte

Les informasjonen nøye

Tendens

Hensikt/formål

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 16

23.06.16 13.50

Spørsmål 1 Forklar med dine egne ord hva det vil si å lese kilder kritisk. 2 Hvilke fire forhold er det viktig å vurdere når vi leser kilder kritisk? 3 Hvorfor kan det være lurt å bruke ulike kilder når vi undersøker et tema? 4 Hvorfor kan det være viktig å vite hvem som har laget kilden? 5 Finn argumenter som støtter dette utsagnet: «Jeg vil aldri bruke informasjon som jeg ikke vet hvem som har laget.»

Oppgaver 1 Bla gjennom denne boka og velg ut minst tre grafiske kilder (tabeller, figurer, statistikker osv.). Bruk «kildeforhøret» i dette kapitlet til å vurdere informasjonen kildekritisk. 2 Velg et tema som du vil finne mer informasjon om. Finn fram til minst tre kilder fra internett om temaet. Minst to kilder skal være kilder du finner troverdige og relevante. Minst en kilde skal være en kilde du mener ikke er troverdig eller relevant. Forklar hvorfor du vurderer kildene slik. 3 Velg et tema som du vil finne mer informasjon om. Finn fram til minst to ulike kilder om temaet. Lag en liste over viktig informasjon som a) er lik og finnes i begge kildene b) er ulik og bare finnes i en av kildene

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 17

23.06.16 13.50

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 18

23.06.16 13.50

Styre folket – eller folkestyre? Hvorfor påstår mange land at de er demokratiske når de i virkeligheten har et totalitært styre? Hva skiller et demokrati fra et flertallstyranni?

For at et demokrati skal fungere, må innbyggerne ta demokratisk ansvar. Demokratisk ansvar kan defineres som ansvar for å holde seg informert, og ansvar for deltakelse i samfunnet. En måte å delta i samfunnet på er å bruke stemmeretten sin. Betyr det at alle innbyggerne i et demokrati må stemme? Hva skjer hvis ingen, eller nesten ingen, i et demokrati bruker stemmeretten?

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 19

23.06.16 13.50

slik ses.

an,

I dette kapitlet skal du lære om

• begreper som er viktige for å vite hvordan land • • • •

styres, blant annet demokrati, monarki, republikk, diktatur og teokrati hvordan det norske demokratiet er organisert og fungerer likheter og ulikheter mellom forskjellige typer demokratier styreformer som ikke er demokratiske. Slike land kaller vi ofte for diktaturer, eller vi sier at de har en totalitær styreform forskjellen mellom et formelt demokrati og et reelt demokrati

Utdrag fra Kofi Annans nobelpristale, 2001: Folk med ulike religioner og kulturer lever side om side i så godt som alle deler av verden. Vi kan være glade i det vi selv er, og glade i dem som ikke er som oss. Dette forutsetter imidlertid religions-, ytrings- og foreningsfrihet, samt grunnleggende likhet for loven. […] Hindringene for demokrati har lite med kultur eller religion å gjøre. Folk i alle kulturer setter pris på valgfrihet, og alle har behov for å bli hørt i beslutninger som berører deres liv.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 20

Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN.

23.06.16 13.50

Politikk, demokrati og betydningen for hverdagen Det sentrale innholdet i dette kapitlet er hva et demokrati er, hvordan demokratier er forskjellige fra hverandre og hvilke andre styreformer som finnes. Disse temaene bygger videre på emner du leste om i bøkene for 8. og 9. årstrinn. Før du leser videre, er det derfor viktig å ta et kort tilbakeblikk på noen av de viktigste punktene: På 8. trinn lærte du dette: • Demokrati betyr «folkestyre». Det norske demokratiet bygger blant annet på folkesuverenitetsprinsippet. Vi velger politikere til å styre for oss. • Norge fikk allmenn stemmerett for menn i 1898 og for kvinner i 1913. Mennesker som lever i et demokrati, må vise demokratisk ansvar for at systemet skal fungere. Demokratisk ansvar kan vi forstå som ansvar for å stemme, være informert og delta aktivt i samfunnet. • Det er mange måter å påvirke samfunnet på, blant annet gjennom valgdeltakelse og arbeid i organisasjoner og politiske partier. Vi kan også bruke mediene og sosiale medier til å spre informasjon og prøve å påvirke dem som sitter i maktposisjoner, eller vi kan delta i demonstrasjoner og andre markeringer. • Alle norske kommuner styres av et by- eller kommunestyre, som blir ledet av en ordfører. Kommunen har mange forskjellige ansvars områder – alt fra skoler, barnehager, helsetilbud og eldreomsorg til idrettsanlegg, kultur- og musikkskoler, parkanlegg og kinoer. På 9. trinn lærte du dette: • Politikk kan vi definere som konflikter, samarbeid og beslutninger om – fordeling av goder og byrder i samfunnet – hvordan vi skal styre samfunnet – hva slags samfunn vi vil leve i, og hvordan vi kan utvikle samfunnet på lengre sikt • Politiske beslutninger berører deg direkte i hverdagen. Det aller meste har en politisk side. For eksempel er det politikk knyttet til skole, fritidstilbud, matproduksjon, matpriser, drikkevann, kollektivtransport, helsetjenester, studietilbud, eldreomsorg, klimaendringer og mye mer. Politikerne påvirker slike saker gjennom blant annet økonomiske bevilgninger, lover og regler og ulike handlingsplaner og programmer.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 21

23.06.16 13.50

I et demokrati har innbyggerne stemmerett, men også rett til å drive politisk arbeid mellom valgene som arrangeres. I tillegg er rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet sentralt. Det er også viktig for politikerne som er satt til å styre, at de får vite hva ulike grupper i folket og forskjellige organisasjoner mener. Demokratiet gir innbyggerne rett til å ytre seg – det gir dem en mikrofon. Innbyggerne selv må ta ansvar for å bruke mikrofonen.

• Vi deler ofte politikken inn i tre nivåer: lokalpolitikk, nasjonal politikk og internasjonal politikk. • I Norge velger vi politikere til tre forskjellige institusjoner: Stortinget (nasjonalt nivå) og fylkesting og kommunestyrer (lokale nivåer). • De som er registrert i det samiske manntallet, velger i tillegg politikere til Sametinget. • De politiske partiene i Norge deles ofte inn i tre grupper: venstresiden, sentrum og høyresiden. På venstresiden finner vi partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap). I sentrum finner vi Senterpartiet (Sp), Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V). På høyresiden finner vi Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker ikke å plassere seg på høyre- eller venstresiden. Forfatteren av denne boka oppfatter MDG som et parti som i de fleste saker minner om sentrum-venstre. • Nasjonalforsamlingen er det øverste styringsorganet i et land. I Norge heter nasjonalforsamlingen Stortinget, I Sverige heter den Riksdagen, i Danmark Folketinget, i Storbritannia Parlamentet, i Russland Dumaen og i USA Kongressen. • Det norske demokratiet er et parlamentarisk system. Det betyr at resultatet av stortingsvalget avgjør hvilket, eller hvilke, partier som danner regjering.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 22

23.06.16 13.50

Det finnes ikke to like demokratier Når vi i Norge hører ordet demokrati, tenker vi ofte på den styreformen vi har her i landet. Og det er riktig at den norske styreformen er demokratisk. Men det er veldig viktig å være klar over at det finnes mange forskjellige måter å organisere et demokratisk samfunn på. Noen land likner mer på hverandre enn andre, men det finnes faktisk ikke to land i hele verden som har helt lik styreform. Demokratier kan med andre ord variere i måten de fungerer på. I tillegg er noen land rett og slett mer demokratiske enn andre. Det er ikke slik at et samfunn enten er helt demokratisk eller ikke demokratisk i det hele tatt. Noen land er ikke demokratiske, noen er litt demokratiske, noen er ganske demokratiske, og noen er svært demokratiske.

Demokratiske kjennetegn Selv om demokratier kan være svært ulike, er det noen kjennetegn eller forutsetninger som må være til stede for at vi skal kunne si at et land er demokratisk. Vi kan kalle disse forutsetningene demokratiske kjennetegn. Her er noen av de viktigste:

Foto bilde

President Barack Obama holder tale, februar 2015. Hvem er president i USA nå?

Frie og hemmelige valg Et demokratisk samfunn styres av politikere som er valgt av folket. Valgene må være frie og hemmelige. Det vil si at du må kunne stemme

To kvinner driver valgkamp for regjeringspartiet Frelimo i Mosambik i 2014. I 1990 fikk landet en demokratisk grunnlov. Første demokratiske valg var i 1994. Å arrangere frie og hemmelige valg med allmenn stemmerett er noen av de helt sentrale demokratiske kjennetegnene. Men det er ikke nok i seg selv for at demokratier skal fungere godt. Hvilke flere kjennetegn må være på plass?

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 23

23.06.16 13.50

Innbyggerne i et demokrati spiller viktige roller både som enkeltindivider og som medlemmer av ulike grupper. At flertallet skal bestemme, er et viktig demokratisk kjennetegn. Men like viktig er det at mindretallets rettigheter og interesser ivaretas, og at ingen enkeltpersoners grunnleggende menneskerettigheter krenkes. Hvorfor er mindretallets rettigheter viktig i et demokrati?

på det partiet eller den politikeren du selv ønsker, og du trenger ikke fortelle til noen hva du har stemt. Allmenn stemmerett I et demokrati har alle voksne kvinner og menn rett til å stemme ved valg. Stemmerettsalderen kan variere noe fra land til land. I Norge har stemmerettsalderen blitt endret fra 25 år til 18 år i løpet av de siste hundre årene, og ved valgene i 2011 og 2013 var det forsøk med stemmerett for 16-åringer i noen kommuner. I noen land kan man bli fradømt stemmeretten hvis man for eksempel har begått visse typer lovbrudd. Flertallsstyre Samfunnet skal styres etter flertallets ønske. Garanti for mindretallets rettigheter I et demokrati har alle mennesker de samme politiske sivile og sosiale rettighetene. Derfor kan ikke et flertall bestemme hva som helst. De må alltid ta hensyn til mindretallets rettigheter. For eksempel kan ikke et flertall i en demokratisk stat bestemme at bare én religion skal være tillatt, og at alle må slutte seg til denne religionen. Det ville ha liknet et såkalt flertallstyranni, ikke et demokrati.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 24

23.06.16 13.50

Figuren Justitia er et mye brukt symbol for lov og rett. Det er en kvinneskikkelse med sverd i den ene hånden, vekt i den andre og med bind for øynene. Vekten er et symbol for å dømme, det vil si å veie ulike sider av saken opp mot hverandre. Sverdet symboliserer muligheten til å straffe. Bindet for øynene symboliserer at alle er like for loven – det er lovbruddet som skal vurderes, helt uavhengig av hvem det er som har brutt loven.

Garanti for grunnleggende rettigheter og friheter At det avholdes valg, er ikke nok til å kalle et samfunn demokratisk. Også en del ikke-demokratiske land gjennomfører valg. I et godt fungerende demokrati må innbyggerne ha mulighet til å engasjere seg i det politiske livet også mellom valgene. De må kunne være med på å diskutere politikk offentlig, de må kunne organisere seg, og de må kunne kjempe for sine synspunkter. Blant annet kjennetegnes demokratier ved ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet og at myndighetene ikke er korrupte. Rettssikkerhet I et demokrati finnes det lover og regler som skal beskytte innbyggerne mot overgrep og undertrykking, også fra myndighetenes side. Vi sier at innbyggernes rettssikkerhet må være sikret. Blant annet må ingen straffes uten å være dømt av en domstol. Domstolen må dømme ut fra demokratisk vedtatte lover. Alle er like for loven, og alle har rett til å forsvare seg.

Foto bilde

Velferdssamfunn I løpet av de siste tiårene er velferd blitt en viktig del av demokratiet i vår del av verden. Det vil si at i et godt fungerende demokrati skal innbyggerne blant annet være sikret en akseptabel levestandard, helsetjenester, utdanning og andre viktige velferdsordninger. Hvordan velferdstilbudene er organisert, varierer imidlertid mye.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 25

23.06.16 13.50

med

Hva slags demokrati ønsker vi? Det er viktig å huske på at vi velger hvordan et demokrati skal fungere. Det finnes ingen «fasit» på demokrati. Tvert imot er dette i seg selv et viktig politisk tema, som enkeltmennesker, partier og politikere kan ha ulike meninger om. Ønsker vi for eksempel monarki med en konge som statsoverhode, eller vil vi ha republikk med en president? Hvor høy skal stemmerettsalderen være? Hvor mange år skal det gå mellom hvert stortingsvalg? Hvor mange representanter skal velges til Stortinget? Skal det være like mange representanter fra hvert fylke, eller skal det for eksempel være avhengig av hvor mange innbyggere fylket har? Disse spørsmålene kan virke tekniske, og noen synes kanskje de kan være vanskelige å mene noe om. Men slike spørsmål er

Hver høst, i oktober, åpnes Stortinget med en høytidelig seremoni. Flaggene heises til topps, og Regjeringen presenterer sine planer for det kommende året. Presentasjonen av regjeringens planer, kalles for trontalen, og leses opp av Kongen. Men det er Statsministeren og de andre regjeringsmedlemmene som bestemmer hva som står i talen. Etter trontalen diskuterer stortingsrepresentantene planene for det kommende året. Den diskusjonen kalles for trontaledebatten.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 26

23.06.16 13.50

helt avgjørende for hvordan samfunnet vårt styres, og i hvilken grad samfunnet er «demokratisk». Tenk bare på hva som hadde skjedd dersom vi vedtok en lov i Norge som sa at et parti må ha minst 15 % av stemmene for å bli representert på Stortinget? Da ville bare Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ha fått stortingsrepresentanter etter valgene i 2013 og 2009, og etter valget i 2005 ville Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vært de to eneste partiene på Stortinget. Du synes kanskje det høres urealistisk ut. Men det amerikanske demokratiet er i realiteten et topartisystem, der «det demokratiske partiet» og «det republikanske partiet» er de eneste som kjemper om makten. Og i Storbritannia er nesten alle plassene i Parlamentet fordelt mellom tre partier: «Arbeiderpartiet», «De konservative» og «Liberaldemokratene». Den viktigste årsaken til at det er slik, er at valgordningen i disse landene bare lar de største partiene bli representert.

Monarki Styreform hvor statsoverhodet er en monark, f. eks. en konge, dronning, tsar, tsarina, fyrste osv. I et monarki går tittelen som statsoverhode i arv. Monarkier kan være svært forskjellige. Både demokratier og diktaturer kan være monarkier. Republikk Styreform hvor statsoverhodet er en president. Presidentrollen går ikke i arv i demokratiske republikker. De fleste land i verden er republikker. Republikker kan være svært forskjellige. Både demokratier og diktaturer kan være republikker.

Direkte og indirekte demokrati Norge er et indirekte demokrati. Det vil si at vi velger politikere til å styre for oss. I et direkte demokrati ville alle borgere i et land ha møtt opp for å diskutere, vedta lover, lage budsjetter osv. Et slikt system ville vært vanskelig å administrere, kanskje umulig, i vår moderne verden. Selv små stater har så mange innbyggere at de ikke ville fått plass i et lokale eller på et torg. Og selv med digitale møteplasser og kommunikasjonsteknologi er de fleste beslutninger som skal

For å drive sitt daglige politiske arbeid, trenger de folkevalgte politikerne forsamlingssteder, møterom og kontorplasser. Rikspolitiene bruker Stortinget og regjeringsbygningene. I lokalpolitikken brukes ofte rådhus og kommunehus. Dette bildet viser rådhuset i Drammen.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 27

23.06.16 13.50

tas så kompliserte og sammensatte at det kan være vanskelig å avgjøre dem ved for eksempel en folkeavstemning. Derfor har demokratiske land i stedet et system der folket velger representanter til å styre samfunnet. Alle moderne demokratier har en eller annen form for indirekte demokrati. I Norge velger vi representanter til kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget. I noen helt spesielle saker kan Stortinget eller et kommunestyre be om folkets råd. Det gjøres gjennom folkeavstemninger, der alle som har stemmerett, kan si sin mening om saken. De mest kjente folkeavstemningene vi har hatt i Norge i nyere tid, er avstemningene om medlemskap i EF i 1972 og EU i 1994. Folkeavstemninger er et eksempel på hvordan enkelte saker kan avgjøres ved direkte demokrati. Med stadig utvikling av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi har det vokst fram en debatt om flere saker burde vært avgjort med direkte demokrati, f.eks. gjennom nettbaserte avstemninger som vil kunne være mye enklere å administrere enn fysisk frammøte eller tradisjonelle folkeavstemninger.

Forholdstallsvalg Hva slags valgordning vi har, avgjør i stor grad hvordan samfunnet blir styrt. I Norge har vi såkalte forholdstallsvalg. Det er et system der antallet representanter et parti får, skal stå i forhold til det

I Norge har vi en valgordning som kalles forholdstallsvalg. Det betyr at hvert parti skal få cirka like mange prosent av representantene på Stortinget som de fikk prosent av stemmene ved valget.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 28

23.06.16 13.50

antallet stemmer partiet fikk ved valget. Hvis et parti får ca. 15 % av stemmene ved et stortingsvalg, skal de altså ha ca. 15 % av representantene på Stortinget. Til sammen velges det 169 representanter til Stortinget. Hvert av de 19 fylkene i Norge (2016) er en valgkrets. Det vil si at hvert fylke har et bestemt antall representanter (mandater) som partiene kjemper om. Hvor mange representanter fylket har, er avhengig av størrelsen på fylket og hvor mange som bor der. Denne fordelingen av mandater justeres hver åttende år for å ta hensyn til forandringer i innbyggertallene. (se tabellen under og på neste side). Når et fylke skal fordele for eksempel fem stortingsrepresentanter på 8‒9 partier, vil aldri representasjonen bli helt riktig i forhold til hvor mange prosent av stemmene hvert parti fikk. Men tanken med forholdstallsvalg er at representasjonen på landsbasis skal bli mest mulig rettferdig fordelt.

Antall mandater med dagens ordning (arealfaktor 1,77)

Antall mandater dersom det ikke ble tatt hensyn til areal

Akershus

Aust-Agder

Buskerud

Finnmark

Hedmark

Hordaland

Møre og Romsdal

Nordland

Nord-Trøndelag

Oppland

Oslo

Rogaland

Telemark

Troms

Vest-Agder

Vestfold

Østfold

Fylke

Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag

Mandat Her betyr bruken av ordet mandat verv som representant til Stortinget.

*Figu

*Figu A bak h ulike S Antall stortingsmandater fordelt på fylker. Rød skrift = fylker som mister mandater hvis man tar hensyn til areal. Blå skrift = fylker som vinner mandater hvis man tar hensyn til areal. Svart skrift = fylker som ville fått like mange mandater med begge ordningene.

Kilde: Valgforsker Bernt Aardal, www.aardal.info

Arealfaktor I Norge har vi et system der spredtbygde fylker er forholdsvis sterkere representert på Stortinget, enn sentrale fylker med store byer og tett bebyggelse. Dette er et system som er valgt for å sikre at områder med få innbyggere ikke skal «overkjøres» av storbyinteressene. Måten det gjøres på, er å regne ut antall representanter ved å bruke en kombinasjon av innbyggertall og areal. En innbygger gir 1 «poeng», mens en kvadratkilometer areal gir 1,77 «poeng». Vi sier da at arealfaktoren er 1,77.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 29

23.06.16 13.50

ed _11 t:

Vestfold Oslo Akershus Rogaland Hordaland Østfold Telemark Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Oppland Aust-Agder Nordland Hedmark Troms Sogn- og Fjordane Nord-Trøndelag Finnmark

31354 30699 30539 29911 29671 28519 27687 27174 27027 26926 26688 26241 25844 23706 23541 21804 21444 21329 14642

5000

10000 15000 20000 25000 30000 35000

Antall innbyggere som står bak hvert stortingsmandat i de ulike fylkene. Kilde: Valgforsker Bernt Aardal (2010) Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

Kilde: Kilde: Valgforsker Bernt Aardal (2010) Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

En fordel med forholdstallsvalg er at også små partier kan bli representert og få politisk innflytelse. For eksempel fikk både Kristelig folkeparti og Venstre ca. 5 % av stemmene ved valget i 2013. Likevel fikk begge partiene politisk innflytelse gjennom et formelt samarbeid med regjeringen til Høyre og Fremskrittspartiet. Og ved valget i 2009 fikk både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti litt over 6 % av stemmene. Men begge partiene ble med i regjering sammen med Arbeiderpartiet, og fikk på den måten stor politisk innflytelse. En ulempe med denne valgordningen er at vi kan få svært mange små partier. Det kan igjen føre til et komplisert politisk landskap, der mange partier må samarbeide og inngå kompromisser. Kritikerne av forholdstallsvalg hevder at en slik valgordning kan skape regjeringer som er svake og lite styringsdyktige, og som ofte skiftes ut.

Flertallsvalg Flertallsvalg er en valgordning som brukes i blant annet USA, Storbritannia, India og Pakistan. Her er prinsippet at landet er delt inn i mange ulike valgkretser, og det velges f.eks. bare én representant fra hver valgkrets. Det partiet som får flest stemmer i en valgkrets, vinner representanten derfra. Slike valgordninger kan også kalle «the winner takes it all» eller «vinn eller forsvinn». Flertallsvalg favoriserer i praksis de store partiene, og ofte kan et parti som har fått om lag 40 % av

Flertallsvalg Valgordning hvor den som får flest stemmer i en valgkrets, får mandatet eller mandatene derfra. Andre partier får ingen mandater i den valgkretsen.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 30

23.06.16 13.50

Den amerikanske valgordningen kalles flertallsvalg. Det vil si at landet er delt inn i mange forskjellige valgkretser. Den kandidaten som får flest stemmer i en valgkrets, får en plass i Kongressen. De andre blir ikke representert i det hele tatt fra den valgkretsen. Bildet viser den amerikanske kongressbygningen i hovedstaden, Washington, D.C.

stemmene på landsbasis, få mer enn halvparten av representantene i nasjonalforsamlingen. Dette partiet kan da styre landet alene. En fordel med flertallsvalg er at en slik valgordning ofte gir sterke, handlekraftige regjeringer som har et solid flertall bak seg i nasjonalforsamlingen. Erfaring viser også at land som har flertallsvalg, sjeldnere skifter regjering. På den måten kan man styre et land mer langsiktig. En ulempe med flertallsvalg er at mindre partier har svært liten mulighet til å få innflytelse. Denne valgordningen fører derfor ofte til et toparti- eller trepartisystem. Valgordningen i India er også flertallsvalg. Med flere enn 1,2 milliarder innbyggere, kalles India ofte verdens største demokrati. Bildet viser velgere i kø for å avgi stemme i Guwahati, en av de største byene i østre del av landet.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 31

23.06.16 13.50

I systemer med flertallsvalg blir det ofte større forskjell mellom hvor mange prosent av stemmene et parti får, og hvor mange prosent av representantene de oppnår. Bildet viser parlamentsbygningen i London, Storbritannia, hvor partiet Liberaldemokratene fikk 1,2 % av representantene i 2015 selv om de fikk 7,9 % av stemmene.

Små partier i land med flertallsvalg. Det britiske systemet er et godt eksempel på hvordan flertallsvalg kan slå ut for små partier. Britisk politikk domineres av partiene «Labour» (Arbeiderpartiet) og «The Conservatives» (De konservative). Det er disse to partiene som i realiteten har kjempet om makten i Storbritannia de siste tiårene. Men det finnes også et tredje parti, «The Liberal Democrates» (Liberaldemokratene) som lenge har vært representert i Parlamentet. Liberaldemokratene har aldri blitt store nok til å vinne særlig innflytelse, til tross for at de har hatt en oppslutning på mellom 17 og 25 % av stemmene. Ved valget i 1983 fikk Liberaldemokratene 25,4 % av stemmene på landsbasis. Men fordi de vant få valgkretser, fikk de bare 3,6 % av

Prosent av stemmene

Plasser i parlamentet (totalt 646)

Prosent av plassene i Parlamentet

1983

25,4 %

3,6 %

1987

22,6 %

3,4 %

1992

17,8 %

3,1 %

1997

16,8 %

7,1 %

2001

18,3 %

2005

22,1 %

9,6 %

2010

23,0 %

8,8 %

2015

7,9 %

1,2 %

Valgår

Oversikt over Liberaldemokratenes oppslutning i prosent og i antall representanter i Parlamentet. Kilde: Wikipedia

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 32

23.06.16 13.50

Figu Liber Foto opps bilde repre K

representantene i Parlamentet. Ved valget i 2005 var oppslutningen til partiet 22 %, altså litt lavere. Men de vant likevel flere valgkretser og fikk 9,6 % av representantene (se side 32).

Hver stemme teller! Også i systemer med forholdstallsvalg kan vi noen ganger få uheldige utslag når representantene skal fordeles, som for eksempel resultatet av kommunevalget i Skodje i 2007. Her fikk Høyre og FrP til sammen 51,5 % av stemmene i kommunen, men fikk likevel færre enn halvparten av representantene. Dette skyldes noe så enkelt som at man ikke kan vinne for eksempel tre og en halv representant. Enten må man få tre eller så må man få fire. Derfor vil det alltid bli en litt skjev fordeling av representanter i et kommunestyre. Vi sier at partiene blir litt underrepresentert eller overrepresentert i forhold til stemmetallet. Når det er snakk om små kommuner med få representanter, kan skjevhetene bli relativt store. Det som var ekstra uheldig for Høyre og FrP i Skodje, var at stemmene fordelte seg slik at begge partiene ble litt underrepresentert. Disse to partiene hadde inngått avtale om å styre kommunen sammen dersom de fikk flertall. Derfor ble det store konsekvenser av denne underrepresentasjonen. Valgforskeren Bernt Aardal gjorde en analyse av valgresultatet i Skodje. Han fant ut at hvis Høyre hadde fått seks flere stemmer, ville de fått en representant mer i kommunestyret. Dette ville gitt de to partiene flertall. Et slikt resultat viser tydelig at ved valg teller hver eneste stemme!

Underrepresentert Fordi de fleste valgkretser bare har ganske få mandater, er det ofte umulig at et parti får nøyaktig like mange prosent av mandatene som de fikk prosent av stemmene. Hvis et parti får færre mandater enn stemmeprosenten skulle tilsi, sier vi at de er underrepresentert.

Foto bilde

Overrepresentert Fordi de fleste valgkretser bare har ganske få mandater, er det ofte umulig at et parti får nøyaktig like mange prosent av mandatene som de fikk prosent av stemmene. Hvis et parti får flere mandater enn stemmeprosenten skulle tilsi, sier vi at de er overrepresentert.

I små kommuner er det gjerne færre representanter i kommunestyrene enn i større kommuner. Da er det ekstra stor sjanse for at partier kan bli underrepresentert eller overrepresentert, sammenliknet med hvor mange prosent av stemmene de fikk.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 33

23.06.16 13.50

goer

Sperregrense og utjevningsmandater I systemer med forholdstallsvalg har vi ofte en sperregrense for å hindre at de minste partiene får urimelig stor innflytelse. I Norge er sperregrensen på 4 %. Det betyr at et parti må få minimum 4 % av stemmene på landsbasis for å være med og kjempe om de såkalte utjevningsmandatene til Stortinget. Utjevningsmandater er et antall plasser i Stortinget som fordeles til de partiene som er mest underrepresentert når alle stemmene er telt opp og de ordinære mandatene er fordelt. Det er 19 utjevningsmandater – ett i hvert fylke. På grunn av systemet med sperregrense og utjevningsmandater, er det veldig viktig for de små partiene å få mer enn 4 % av stemmene. Da Venstre i 2009 fikk 3,9 % av stemmene, var de akkurat under sperregrensen og fikk derfor ingen utjevningsmandater. De ble da bare representert med de to ordinære mandatene de hadde vunnet i to fylker (valgkretser). Med 0,1 % høyere oppslutning, ville partiet høyst sannsynlig fått ett eller

Parti-logoer.

Prosent av stemmene Prosent av mandatene

60 50

40 0

1973

1977 1985 1993 2001 2009 1981 1989 1997 2005 2013

20 10 0

1885 1891 1897 1903 1909 1915 1921 1927 1933 1945 1953 1961 1969 1977 1985 1993 2001 2009 1888 1894 1900 1906 1912 1918 1924 1930 1936 1949 1957 1965 1973 1981 1989 1997 2005 2013

Legg spesielt merke til to forhold: • I Norge hadde vi flertallsvalg fram til 1920 og forholdstallsvalg fra og med valget i 1921. Hvilken valgordning gir størst avvik mellom prosent av stemmene og prosent av representantene? • Se nøye på perioden 1973–2013. Venstres valgresultat i denne perioden viser tydelig hvor viktig det er for små partier å komme over sperregrensen på 4 %. Kilde: SSB, Store norske leksikon og Wikipedia

Forholdstallsvalg Valgordning hvor mandatene fra en valgkrets fordeles i forhold til hvor mange prosent av stemmen hvert parti fikk. Får et parti f.eks. 30 % av stemmene, skal de ha så nær 30 % av mandatene som mulig.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 34

23.06.16 13.50

flere utjevningsmandater. Til sammenlikning fikk Venstre 5,2 % av stemmene i valget i 2013, og da fikk partiet ni representanter på Stortinget (se også figur side 34).

Foto bilde 0 bilde

Diktaturer Hva er det egentlig som skiller et demokrati fra et diktatur?

Diktatur er en stat der nesten all politisk makt er samlet hos en person, en liten gruppe mennesker eller ett parti. De strengeste diktaturene kan kalles totalitære styreformer. De litt mindre strenge kan kalles autoritære. Både monarkier og republikker kan være diktaturer. Kina, Nord-Korea, Cuba, Vietnam, Laos og Syria eksempler på republikker som har diktatur, og hvor det kun finnes ett politisk parti. Saudi-Arabia, Oman og Qatar er eksempler på autoritære monarkier der monarken utøver nesten all makt alene eller sammen med sin familie og sine nærmeste medarbeidere. Den øverste maktpersonen i et diktatur kalles gjerne diktator. Noen kjente diktatorer er: • • • •

Qatar er et autoritært monarki som ledes av en emir som i stor grad er eneveldig. Emiren heter Tamim ibn Hamad Al Thani (2016). Bildet viser det islamske kultursenteret i hovedstaden Doha.

Foto

Adolf Hitler (Tyskland 1933 – 1945) Benito Mussolini (Italia 1922 – 1943) Josef Stalin (Sovjetunionen 1924 – 1953) Mao Zedong (Kina 1935 – 1976) Nord-Korea er en republikk som styres som et autoritært diktatur. Det koreanske arbeiderpartiet som ledes av et medlem av Kim-familien, har all makt og er eneste lovlige parti. Nåværende statsleder i Nord-Korea heter Kim Jong-un (2016).

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 35

23.06.16 13.50

Saudi-Arabia er et autoritært monarki med en eneveldig konge som styrer landet sammen med sin familie. Politiske partier og fagforeninger er forbudt, og det holdes ikke valg. Religiøse ledere har stor innflytelse, og lovgivningen i landet bygger på en streng tolkning av islamsk rett (sharia). Saudi-Arabia er kjent for flere grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter, blant annet grov kvinneundertykking og fengsling og grusom straff av politiske motstandere av kongefamilien. Samtidig har landet tett samarbeid med USA, Norge og andre vestlige land. Saudi-Arabia er verdens viktigste oljeprodusent og eksportør av olje. Dette gir dem mye makt i internasjonal politikk. Mange land, blant annet Norge og USA, har blitt kritisert for å ikke protestere tydelig nok mot Saudi-Arabias brudd på menneskerettighetene. Bildene viser USAs president sammen med SaudiArabias konge (høyre bilde) og Norges olje- og energiminister i 2000, Marit Arnstad, sammen med representanter for det saudiske oljeselskapet Saudi Aramco (venstre bilde).

• • • • •

Augusto Pinochet (Chile 1973–1990) Saddam Hussein (Irak 1979–2003) Fidel Castro (Cuba 1959–2008) Robert Mugabe (Zimbabwe 1980‒) Bashar al-Assad (Syria 2000‒)

Når et diktatur er ledet av en eller flere militære generaler, kalles det gjerne et militærdiktatur. Diktaturer hvor det bare finnes ett tillatt politisk parti, kalles ettpartidiktatur.

Robert Mugabe.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 36

23.06.16 13.50

En jente bærer en plakat med bildet av Irans øverste leder, Ayatollah Seyyed Ali Khamenei, under feiringen av revolusjonsdagen i 2016. Etter revolusjonen i 1979 har Iran hatt et svært anspent forhold til mange andre land, spesielt USA. USA stengte sin ambassade i Iran i 1980. Norge har heller ikke mye samarbeid med Iran. Norge er tydeligere i sin kritikk av menneskerettighetsbrudd i Iran enn for eksempel i Saudi-Arabia. Hva tror du kan være grunnen til det?

Teokrati Teokrati er et gresk ord. Det er satt sammen av theos som betyr gud, og krati, som betyr styre. Teokrati betyr altså guds styre. Det er en styreform der «den eneste rette» religion eller tro skal styre samfunnet, og hvor det er prester eller andre religiøse ledere som har makten i politikken. Et annet ord som brukes for å beskrive en slik styreform, er prestevelde. I dag er det særlig to land som kan beskrives som teokratier. Det ene er Iran hvor statslederen er en ayatolla. Ayatollaen har vide fullmakter til å prege

Ayatolla Arabisk ord som betyr «Guds tegn». Det er en tittel på en religiøs leder innenfor sjia-islam.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 37

23.06.16 13.50

samfunnsutviklingen. Det andre teokratiet i vår tid er Vatikanstaten hvor statsoverhodet er paven. Men Vatikanstaten er i stor grad regulert av italienske lover.

En demokratisk verden? – Formelle og reelle demokratier Ideen om demokrati som styreform har vunnet fram internasjonalt i løpet av de siste tiårene. I dag har de fleste land i verden en form for demokratisk styresett, eller de påstår at de har det (se kart side 39). Vi kan si det slik at de fleste land i verden har en type formelt demokrati. Med formelt demokrati mener vi at landet kaller seg demokratisk og har en grunnlovstekst hvor dette framkommer. Det er stor forskjell på antall formelle demokratier og antall reelle demokratier. For at et land skal være et reelt demokrati, må det i virkeligheten styres etter viktige demokratiske prinsipper. Det vil si at det må være frie, hemmelige valg hvor flere politiske partier er representert. Det må være allmenn stemmerett for voksne kvinner og menn. Valgene må gjennomføres regelmessig, uten korrupsjon, og det må ikke utøves press om at velgerne skal stemme på et bestemt parti. I tillegg må samfunnet ivareta innbyggernes politiske rettigheter, og befolkningen må kunne drive fritt politisk arbeid mellom valgene. Hvis vi vurderer den politiske situasjonen i alle verdens land ut fra slike kriterier, ser vi at mange av de formelle demokratiene, ikke er reelle demokratier. (se kartene side 39 og 40).

Vatikanstatens flagg.

Korrupsjon Det å bestikke eller ta imot bestikkelser.

Ulike demokratianalyser De tre kartene på sidene 39 og 40 viser alle land i verden delt inn etter hva slags styreform de har. Slike kart kan være veldig gode samfunnsfaglige kilder, men det er svært viktig å granske dem nøye for å få god nok og presis informasjon fra kildene. Kartene har noen fellestrekk, men er samtidig ulike på noen måter som gir oss helt sentral informasjon. Les denne teksten, og studer samtidig kartene. På denne måten øver du deg på å vurdere likheter og ulikheter i kilder. Ved å bruke flere kilder samtidig, kan vi da få mer sammensatt og bedre informasjon om et tema. Kartet øverst på side 39 skiller seg fra de to neste kartene ved at det første kartet viser formell styreform mens de to siste viser reell

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 38

23.06.16 13.50

Republikk med demokratisk styreform. Monarki med demokratisk styreform.

Monarki hvor monarken utĂ¸ver makt i samarbeid med en svak nasjonalforsamling. AutoritĂŚre monarkier hvor monarken har all makt. AutoritĂŚre republikker med ettparstisystem. Land som ikke passer til noen av beskrivelsene over. Kilde: Organisasjonen Freedom House og Wikipedia, 2016

Verdens land delt inn etter formell styreform.

Demokratiske land. Delvis demokratiske land. Ikke demokratiske land. De minst demokratiske av alle. Kilde: Organisasjonen Freedom House 2015

Hvordan Freedom House vurderer hvor demokratiske verdens land er.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 39

23.06.16 13.50

Jo mørkere farge, jo mer demokrati. Kilde: The Economist 2014, Wikipedia

Hvordan The Economist vurderer hvor demokratiske verdens land er.

styreform. Dette er en viktig forskjell i mange land. Den formelle styreformen er slik landet offisielt presenterer seg selv, og slik styreformen for eksempel er beskrevet i en grunnlov. Men selv om de fleste land i verden påstår at de er demokratier, er ikke det alltid riktig. Derfor er det mange som gjør vurderinger av alle verdens land for å undersøke hvor demokratiske de faktisk er. To slike eksempler ser vi på kartet nederst på side 39 og øverst på denne siden. Disse to verdenskartene minner mye om hverandre, men de er likevel litt forskjellige. Begge kartene har en inndeling av verdens land etter hvor demokratisk landet er. Det ene er laget av organisasjonen Freedom House, det andre er laget av tidsskriftet The Economist. Den viktigste forskjellen er at kartet til Freedom House er delt inn i bare fire ulike kategorier – demokratiske land, delvis demokratiske land, ikke demokratiske land og minst demokratisk av alle. Kartet til The Economist har derimot med hele ni forskjellige kategorier – jo mørkere farge et land har, jo mer demokratisk mener The Economist at landet er. Studer de to kartene nøye. Hvilke likheter og forskjeller finner du? Er det noen land du ble overrasket over å finne i den gruppa de er plassert?

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 40

23.06.16 13.50

Demokratier i endring, og demokratisering som utviklingsmål De fleste land i verden påstår at de er demokratiske selv om mange av dem i virkeligheten er diktaturer. Mange land har også en blanding av demokrati og diktatur. Arbeid for å demokratisere land er i seg selv et mål for blant annet mange utviklingsprosjekter som støttes av Norge og FN. Det er fordi de fleste er enige om at demokratisering ofte vil bidra til å sikre befolkningen blant annet frihet, innflytelse og like muligheter. Men hva vi legger i begrepene demokrati og demokratisering, kan variere. Noen vil hevde at demokrati først og fremst handler om styreform og valgordning, mens andre mener temaer som menneskerettigheter, velferdsordninger og frihet til å bestemme over egen hverdag er like viktige. Mange interesseorganisasjoner jobber for å gjøre land «mer demokratiske». Også i Norge er dette et viktig tema. For de demokratiske idealene henger høyt og er vanskelige å imøtekomme på en fullgod måte. I alle land kan demokratiet bli bedre. Som deltakere i det norske samfunnet har vi alle et felles ansvar for å utvikle og modernisere demokratiet. Noen viktige spørsmål i denne sammenhengen er:

Foto bilde

Et demokrati blir aldri «ferdig». Alle demokratier er i evig forandring og utvikling. Denne utviklingen skjer ikke av seg selv. I et demokrati er det deltakerne i samfunnet som bestemmer hvordan landet skal utvikles videre.

• • • •

Hvor høy skal stemmerettsalderen være? Skal Norge være monarki eller republikk? Skal bare norske statsborgere kunne stemme ved stortingsvalg? Skal elever ha større innflytelse på undervisning, arbeidsformer og pensum i skolen? • Hvem skal ha ansvar for å ivareta viktige fellesoppgaver i samfunnet, som for eksempel skole, utdanning, helsetilbud og velferdsordninger? • Hvordan kan vi få flere til å delta i politiske valg og aktiviteter? • Hvordan skal vi sørge for at menneskerettighetene blir respektert? Disse og mange andre spørsmål vil være sentrale for utviklingen av det norske demokratiet. Og det er du og jeg og alle andre innbyggere i Norge som bestemmer hva svarene vil bli. Vår oppfordring til deg som leser denne boka, er klar: Bruk mulighetene du har til å påvirke det demokratiet du lever i!

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 41

23.06.16 13.50

Oppsummering Kan være svært forskjellige Teokrati Monarki

Republikk

Diktatur

Ulik grad av demokrati • Ikke demokratisk • Delvis demokratisk • Demokratisk

Ulike typer demokrati

Styreformer

Ingen demokratier er like

De fleste land i verden er formelle demokratier, men ikke alle er reelle demokratier

Demokrati

Monarki

Republikk

Kan være svært forskjellige, f.eks.: • Flerpartisystem • Toparti- eller trepartisystem Flertallsvalg • • Forholdstallsvalg

Demokratier er alltid i endring og utvikling

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 42

23.06.16 13.50

Allmenn stemmerett

Frie og hemmelige valg

Demokratiske kjennetegn

Flertallsstyre

Garanti for grunnleggende rettigheter og friheter

Garanti for mindretallets rettigheter

Velferdssamfunn

Rettssikkerhet

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 43

23.06.16 13.50

Spørsmål 1 Nevn minst fem kjennetegn på et demokratisk samfunn. 2 Politikk kan vi definere som «konflikter, samarbeid og beslutninger om tre hovedområder». Hvilke? 3 Hvem bestemmer hvordan et demokrati skal organiseres? 4 Hvorfor må flertallet ta hensyn til mindretallets rettigheter i et demokrati? 5 Hvilke grunnleggende friheter og rettigheter mener du er de viktigste i et demokrati? Begrunn svaret ditt. 6 Hva er forskjellen på et direkte og et indirekte demokrati? 7 Hvorfor styres ingen land i verden med direkte demokrati? 8 Forklar med dine egne ord hva som menes med forholdstallsvalg? 9 Forklar med dine egne ord hva som menes med flertallsvalg? 10 Hvorfor står det rundt dobbelt så mange innbyggere bak en stortingsrepresentant fra Vestfold sammenliknet med Finnmark? Og hvorfor har vi en slik ordning? 11 Forklar hva som menes med sperregrense og utjevningsmandater? 12 Mener du Norge burde ha flertallsvalg eller forholdstallsvalg? Begrunn svaret ditt. 13 Hva er forskjellen på et monarki og en republikk? 14 Hva vil det si at kongen i Norge har mest seremonielle og representative oppgaver? 15 Forklar begrepene diktatur, diktator og teokrati. 16 Hva er forskjellen på et formelt og et reelt demokrati? 17 Hvorfor tror du mange land i verden påstår at de er demokratiske, selv om de i virkeligheten har et autoritært styre?

Fra kysten av Finnmark.

Åsgårdstrand i Vestfold.

Oppgaver 1 Beskriv et demokratisk samfunn a) Lag en liste med fem ord som du mener er de viktigste for å beskrive et demokratisk samfunn. Du får ikke lov til å ta med flere enn fem ord i lista di. Derfor må du tenke nøye igjennom hva du mener er det aller viktigste i et demokrati.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 44

23.06.16 13.50

b) Gå sammen i grupper på fire og sammenlikn listene deres. Lag en ny, felles liste for gruppa. Nå er det også bare lov å ta med fem ord. Dere må finne en demokratisk måte å komme fram til en felles liste på. c) Presenter de fem ordene gruppa kom fram til, for medelevene deres. Gi en begrunnelse for hvorfor dere valgte nettopp de ordene dere har på lista. 2 Formelt og reelt demokrati Velg deg et land som formelt er et demokrati (se side 39), men som ifølge organisasjonen Freedom House ikke er demokratisk, eller er delvis demokratisk (se side 39). Samarbeid med læreren din om å finne ulike kilder for å lære mer om forholdene i landet. Er du enig eller uenig med vurderingen til Freedom House? Begrunn svaret ditt og presenter funnene dine for medelever. 3 Videreutvikling av demokratiet a) Som du ser av kartet laget av The Economist på side 40, er Sverige, Island, Nederland, Norge og Danmark vurdert til å være verdens aller mest demokratiske land. Det betyr likevel ikke at alle er fornøyde med alt i det norske samfunnet. Del et ark inn i to kolonner. Lag så to lister med overskriftene «dette setter jeg pris på i det norske samfunnet» og «dette ønsker jeg å endre i det norske samfunnet». b) Gå sammen i grupper på ca. fire. Sammenlikn listene deres, og lag en felles oversikt over ting dere setter pris på og ting dere ønsker å endre i det norske samfunnet. c) Jobb sammen i gruppa for å løse denne oppgaven. Dere skal nå lage en oversikt der dere skriver ned hva dere kan gjøre for å bidra til å beholde de tingene dere setter pris på i samfunnet, og hva dere kan gjøre for å bidra til å forandre det dere mener bør endres. Presenter resultatene deres for medelevene. 4 Noen mener at monarkiet ikke passer i et moderne demokrati. Andre mener det norske monarkiet er viktig og samlende for nasjonen, og at monarkiet uansett bare vil overleve dersom kongefamilien har støtte blant folket. Skriv en tekst der du belyser ulike sider av saken og viktige argumenter for forskjellige syn. Argumenter også for ditt eget standpunkt.

Hvorfor tror du landene i Norden er monarkier?

Kronprinsesse Mary og kronprins Frederik av Danmark.

106361 GRMAT Samfunnskunnskap 10 BM 160101.indb 45

23.06.16 13.50