Samfunnsfag 8 fra Cappelen Damm Grunnbok

INNHOLD KAPITTEL 1 Hva er kildekritikk? . . . . .

00 Jakten på informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Kritisk tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Hvem sier dette – og hvorfor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Vær kildebevisst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Fem tips til kildebevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Propaganda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Er kilden pålitelig – og relevant? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Tourist Guy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Primærkilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Sekundærkilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Hvem var egentlig Tourist Guy? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Er det sant, det som står i nyhetene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Vær varsom-plakaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Nyhetsredaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Desinformasjon og falske nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Personlige meninger og påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Reklame og influensere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Når maskinene bestemmer for deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Styrt av algoritmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Filterbobler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Hvorfor trenger vi regler og normer i et samfunn? . . . . . . . . . . . 00 På hvilken måte er vi gjensidig avhengig av hverandre? . . . . . . . 00 Korona-pandemien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Nedstenging av samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Hele verden stoppet opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Hva gjør sånne tiltak med et samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Samfunnets fellesoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Norges statsbudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Hvorfor er tillit så viktig for et samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . 00 Medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 De Forente Nasjoner - FN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Budbringeren fra helvete v/Kristina Quintano . . . . . . . . . . . . . . . 00 En 17 år gammel flyktning forteller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Det kunne vært deg v/Simon Stranger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 De tidligste samfunnene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Jeger- og samlersamfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Overgangen til jordbrukssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Menneskenes måte å leve på endret seg voldsomt . . . . . . . . . . . 00

O F

KAPITTEL 2 Hvem er jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 Finn deg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Behov for å høre til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Kjønnsinndeling og kjønnsidentitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Selvbilde, selvtillit og selvfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Hva vi mener om oss selv, og hva andre mener om oss . . 00 Roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Rollene påvirker oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Vi bestemmer selv også . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Rollekonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Overgangsperiode og rolleforvirring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Våre verdier styrer våre handlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Sentrale verdier i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Frihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Likhet, likeverd og toleranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Andre verdier som mange deler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Noen utfordringer for ungdom i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Regn med problemer og motstand, og stå opp for deg selv og andre! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Velg hvem du vil være! v/Helsesista . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Vær snill med deg! v/Kathrine Aspaas . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

KAPITTEL 3 Hva er samfunn? . . . . . . . . . . .

00 Alene eller sammen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Samfunnets spilleregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Hvem bestemmer egentlig hvordan vi skal oppføre oss? . . . . . . 00 Hvorfor overholder og verdsetter vi samfunnets lover? . . 00

L E R

På vei mot det moderne samfunn – den industrielle revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Menneskene utviklet maskiner, og industrien utvikler seg raskt . 00 Industrien forandrer livene til folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Farlige og vanskelige arbeidsforhold for arbeiderne . . . . . . . . . . 00 Kampen for flere rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Hvordan ser det norske samfunnet ut i 2020? . . . . . . . . . . 00 Norges inntektskilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Informasjonssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Samfunnet er viktig for mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Noen utfordringer framover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Utfordringer i befolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Utfordringer i klima og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Utenforskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Norges geografi og befolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Hvor bosetter mennesker seg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

KAPITTEL 4 Hva er mangfold? . . . . . . . . . . 000 Enfold og mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hva er kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Sub-kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 «Det kulturelle isfjellet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Kultur forandres over tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Kultur og geografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Sosialt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Utenforskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Majoritet og minoritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Flertallet bestemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Andre typer minoriteter i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Samene – Norges urbefolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Det samiske språket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Fornorsking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Følelsen av å være mindre verdt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 En folkeaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Sametinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Kan mangfold forhindre utenforskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000

Skaper mangfold utvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Mangfold og kommunikasjonsproblemer . . . . . . . . . . . . . . . 000 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000

G I P Ø

KAPITTEL 5 Hva er demokrati? . . . . . . . . 000 Hvem bestemmer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Ideen om folkestyre blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Fornuft og påvirkningsmuligheter blir viktig . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Tanker fra Opplysningstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Den amerikanske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Den franske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Demokratiet kommer til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Rettferdig fordeling av makten i landet – maktfordelingsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Maktfordeling – et klasseeksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hvorfor virker demokratiet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Alt er politikk – og politikken angår alle . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Lokalpolitikk – det handler om nærområdet ditt . . . . . . . . . . . . . 000 Borgere i et demokrati har goder – og byrder . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hvordan kan du påvirke politikken? Om valg, partier og organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Si din mening høyt! Demonstrer! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Bli med i en interesseorganisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Snakk med en politiker! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Si din mening i mediene! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Bli medlem av et parti! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Ta vare på demokratiet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Jens Stoltenbergs tale til folket om kvelden 22. Juli 2011 . . . . . 000 Finnes det andre styreformer enn demokrati? . . . . . . . . . 000 Diktatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Oligarki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Tyranni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000

L

Mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Mennesket og naturen – historisk utvikling . . . . . . . . . . . . . 000 Menneskenes langsomme vandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Jordbrukssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Urbanisering og industrialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Koronaviruset og dets konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Bærekraftens tre deler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Levedyktighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Varighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 = Bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hvordan ble bærekraft et viktig tema? . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 FNs bærekraftmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Bærekraftig mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Matproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Matforbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Miljøproblemer som berører hele verden . . . . . . . . . . . . . . 000 Ozonlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Naturmangfoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Klimaendringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hva er viktigst – mennesket eller naturen? . . . . . . . . . . . . . 000 Menneskene – en naturkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Bærekraftige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hva kan vi gjøre for miljøet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000

KAPITTEL 6 Hva er økonomi? . . . . . . . . . . . 000 Et samfunn uten penger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Avgifter og skatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Sedler, mynter, Vipps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hvorfor er (nesten) ingenting gratis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Nye tider, nye jobber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Tre typer økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Føre var-prinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Personlig økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Forbruk, sparing og lån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Unngå unødvendige lån! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Privat og offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Samfunnets økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 «Oljefondet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Koronaviruset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Fordeling av verdens kakestykker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 KAPITTEL 7 Hva er bærekraft? . . . . . . . . . 000 Kraft nok til å bære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 En natur i balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Alt henger sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000

KAPITTEL 8 Den digitale verden . . . . . . 000 Alene, men sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Informasjonssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Ekte og falsk informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 På godt og vondt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hva er teknologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Fra industriell til digital revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hva er algoritmer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Sikkerhet og hacking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Jeg-et i den digitale verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Høydepunkter på rekke og rad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Digitale fotspor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Ingenting forsvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Fortell de voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Nettvett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Kampen om oppmerksomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Fart og spenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hvorfor så mange påminnelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Hekta på skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Medier som spill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Digital dømmekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Gamle medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Nye medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Internettet er ikke likt for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Å snakke om det samme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Virale saker og virale plattformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Pålitelig – eller ikke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Forpliktelser til kunder og myndigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 000

KAPITTEL 3 Av Liv Bredahl

Hva er identitet

kildekritikk

samfunn bærekraft

mangfold

økonomi demokrati digital verden

?

HER KAN DU LESE OM: • hvorfor det er like viktig med regler i samfunnet som i fotball • hvordan verden blir mindre og mindre – betyr det at den krymper? • hvordan en spinnemaskin satte i gang en hel revolusjon • hvorfor Norge er et av verdens beste land å bo i • hvordan du kan være med og forme morgendagens samfunn

Alene eller sammen? Tenk deg at du befinner deg på en øde øy helt alene. I begynnelsen er det kanskje spennende og gøy. Øya ligger på et varmt og eksotisk sted så du kan bade og sole deg, slappe av eller gå på oppdagelsesferd og stadig utforske noe nytt. Men etter en stund glir kanskje spenningen over i kjedsomhet. For hvor moro er det i lengden å gå rundt og se seg om helt alene? Ingen å snakke med om alt du opplever, ingen som kan berolige deg hvis du synes noe virker skummelt. Kanskje ville det bli vanskelig å finne mat på egen hånd, og hvor god trening har du egentlig i å lage bål eller bygge hytte? Dette behovet for trygghet og fellesskap er årsa­ ken til at menneskene, fra de aller tidligste tider, har søkt sammen og dannet det vi kaller samfunn.

?

102

Vi trenger alle å samarbeide med andre mennes­ ker, for å kunne beskytte oss for farer og for å skaffe mat, klær, skolegang, helsetjenester og alt det andre vi trenger. Vi kan derfor definere et samfunn som en gruppe mennesker som velger å leve sammen over lengre tid, på et avgrenset geografisk område. I tillegg kjennetegnes et samfunn av at mennes­ kene deler en felles kultur, felles tradisjoner og felles interesser.

Hva tenker du på når du hører ordet samfunn?

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Et samfunn er der hvor alle har rettigheter og kan bestemme.

Jeg tenker på fred og uroligheter og aller mest på oss mennesker og hva vi har gjort, og hvordan vi har endret samfunnet.

Når jeg hører ordet samfunn tenker jeg på at alle har samme lover, alle feirer liksom helligdager og sånn.

Når jeg tenker på ordet samfunn, tenker jeg på styret i Norge, Stortinget, politiske partier og hvordan man har det i samfunnet. KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

103

Samfunnets spilleregler For cirka 13 år siden ble du født inn i en familie der du ble et naturlig midtpunkt. Det meste dreide seg om deg. Familien din kan betegnes som et lite samfunn – der du som individ spiller en veldig viktig rolle.

↑ Akkurat som for eksempel i fotball, har man i et samfunn regler – eller normer – som vi alle må forholde oss til. Hva skjer dersom du bryter regler under en fotballkamp? Hva skjer om du bryter regler i hverdagen?

individ = en enkelt person

Etter hvert som du ble større, tok du del i flere og flere små samfunn. Verdenen din utvidet seg sakte, men sikkert. Hvis du gikk i barne­ hage måtte du lære deg å samhandle med voksne du ikke kjente fra før, og med mange nye barn. Da du var seks år begynte du på skolen. Der ble du faktisk del av to samfunn, både skolesamfunnet som en helhet og den klassen du startet i, klassesamfunnet. Hvis du omtrent samtidig begynte med en idrett, inngikk du i et tredje samfunn, klubben du ble en del av.

Hvem bestemmer egentlig hvordan vi skal oppføre oss? I alle samfunnene i livet ditt finnes det regler som du må følge. I motsetning til i familien din, der du er en av de viktigste, har du måttet lære deg å dele oppmerksomheten med andre barn, vente på tur, akseptere at det ikke bare er dine meninger som blir lyttet til og tatt hensyn til, og skjønne forskjellen på hva som er greit og ugreit. Du har sikkert opplevd at hva som blir tolerert – eller ikke tolerert – kan variere etter hvor du er. Hjemme forventes det kanskje at du blir

104

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

tolerere = tåle, finne seg i

↑ Finnes det normer i en vennegjeng

sittende til bords til alle er ferdige med å spise, mens det hos venner er greit å forlate bordet så snart du er ferdig. Hos bestemor og bestefar får du kanskje lov til å drikke brus på en tirsdag, mens det hjemme bare er tillatt i helgen.

norm = regel som alle bør følge og som sier noe om hvordan vi bør oppføre oss

Reglene for hvordan det er forventet at vi oppfører oss, kaller vi normer. Noen av disse normene, kan være skrevet med ord, andre kan være uskrevne. Hvis vi ikke følger reglene, får vi gjerne en reak­ sjon fra dem rundt oss. Denne reaksjonen kan kalles en sanksjon. En sanksjon kan for eksempel være at noen snakker med deg og retter på deg, eller du blir behandlet annerledes og kanskje til og med holdt utenfor. Sanksjoner kan også være positive, for eksempel ved at du blir rost eller får en high five. Alle reaksjonene du får på det du gjør, hjelper deg til å forstå hvordan du skal oppføre deg i ulike sammenhenger.

også?

sanksjon = reaksjon på en oppførsel

I tillegg til uformelle normer som at vi skal holde gaffelen i venstre hånd, eller at vi sitter på stoler istedenfor på gulvet når vi spiser, eller at raping ved bordet ikke er lov, har vi en del formelle normer, det vil si alle de lovene som er bestemt av storsamfunnet. De aller fleste som bor i et samfunn, forsøker å overholde og verdsette disse lovene.

?

Hvorfor følger mennesker stort sett samfunnets lover og regler?

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

105

Hvorfor bør vi overholde samfunnets lover? Hvis vi skal ha det bra i et samfunn, må folk klare å bli enige om noen grunnleggende regler, og ikke minst ta hensyn til disse reglene. Dersom alle gjorde akkurat som de ville, kunne samfunnet vårt fort bli kaotisk og utrygt. Ulike samfunn har ulike normer og ulikt verdigrunnlag. Når to samfunn møtes, og verken forstår eller verdsetter de samme reglene, kan det lett bli konflikt. I noen kulturer er det høflig å stå tett inntil andre når man snakker sammen, i andre kulturer bør man unngå å se noen direkte inn i øynene, der anses det nemlig som uhøflig og kan oppleves som ubehagelig eller rart.

Verdigrunnlag = et sett av uskrevne normer og regler samt rolleforvent­ ninger som forteller hvordan vi tenker og gjør ting i livet

?

Har du opplevd at ulike normer har kollidert noen gang? Hva ble konsekvensene av det?

Hvorfor trenger vi regler og normer i et samfunn? Det er naturlig at det oppstår konflikter i et samfunn og at samfunnet endrer seg i takt med menneskene i det. Befolkningen i Norge kommer fra alle verdenshjørner, vi tror på forskjellige ting, vi ser forskjellig ut, og vi har ulike verdier. Noe som skiller et velfungerende samfunn fra et som fungerer mindre godt, er hvordan vi håndterer ulikhetene våre og de kon­ fliktene som av og til oppstår. Hvis alle lærer seg hvilke normer som verdsettes i forskjellige samfunn, og skaffer seg kunnskap om andre kulturers verdier, blir det lettere å finne løsninger på uenigheter og konflikter som dukker opp. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det» sa den kjente opplysningsfilosofen Voltaire, som levde på 1700-tallet i Frankrike. Å ha rett til å ytre seg er en av grunn­ steinene i et demokratisk samfunn, men vi må øve oss på å vise hverandre respekt når vi er uenige, og vi må øve på å diskutere. Å møte andre mennesker med respekt og toleranse er ikke alltid så lett, særlig hvis vi er veldig uenige i hva de mener. Likevel er det svært viktig i et inkluderende samfunn.

?

Hvordan oppfører du deg når du møter mennesker du er uenig med?

106

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Les om opplysningstiden og Voltaire i kapitlet «Hva er demokrati?», s. 000.

Demokratisk samfunn = samfunn der folket bestemmer og har rett til å si hva de mener og tro på det de ønsker. Det er samfunn der man kan leve i frihet, uten frykt for forfølgelse.

På hvilken måte er vi gjensidig avhengig av hverandre? Du har kanskje hørt uttrykket «verden blir mindre og mindre»? Når vi sier at verden har blitt mindre så mener vi ikke at jorda har krympet, men at det er lettere for oss i dag å reise over store avstander og snakke med mennesker på den andre siden av jorda. Om du hadde levd i 1920 – for 100 år siden – hadde du ikke reist med fly, men med båt. Når du kommuniserer med vennene dine bruker du kanskje snap, men for 100 år siden hadde du sendt dem et brev. På kjøkkenet ditt hadde du hatt epler, pærer, poteter og gulrøtter, men du hadde ikke hatt druer eller bananer, søtpoteter eller avokado. I dag har du kanskje venner som kommer fra mange ulike steder i verden, men for 100 år siden var det veldig sjelden man møtte mennesker fra land langt unna Norge. Globalisering = betegnelse på en sammenvevd verden der alle er for­ bundet og avhengige av hverandre. Forfølgelse = når en mindre gruppe mennesker blir forfulgt og forskjells­ behandlet av en større gruppe mennesker

Når vi snakker om verdenssamfunnet og at jorda har blitt mindre, er det globaliseringen vi tenker på. Varer, tjenester, mennesker og penger forflytter seg raskt og enkelt over landegrenser. Med internett kan vi også dele bilder og tanker med mennesker fra hele verden på noen få sekunder. I tillegg flytter vi på oss mer. Årsakene til at folk flytter på seg, er mange. Noen flykter fra krig og forfølgelse, mens andre velger å flytte til steder hvor de lettere kan få jobb. All flyttin­ gen har forandret det norske samfunnet. Både i byene og på lands­ bygda har menneskene mer variert kulturell bakgrunn enn før. Det er mye som er positivt med å ha kontakt med hele verden. Vi møter mennesker med andre skikker og tradisjoner enn oss selv. Vi ser at det finnes mange ulike måter å leve på, kle seg på, og vi tror på ulike ting. Dette kan føre til en økt forståelse og aksept for ulikhet. Likevel ser vi også at disse ulikhetene kan føre til konflikt mellom mennesker i et samfunn. Vi kan ha vansker med å akseptere hver­ andres regler, skikker og tradisjoner. Vi blir også mer og mer avhengig av hverandre ettersom verden blir «mindre og mindre». Det som skjer i verden rundt oss enten det er politisk, økonomisk eller kulturelt må vi forholde oss til enten vi liker det eller ikke.

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

107

AKTU

ELT

Korona-pandemien Ett eksempel på hvor liten verden er så vi i begynnelsen av 2020. I desember 2019 ble det registrert en opphopning av sykdomstilfeller med lungebetennelse i den kinesiske byen Wuhan, og i begynnelsen av januar 2020 ble det klart at det dreide seg om en ny type virus­ sykdom – kalt covid-19 – forårsaket av koronaviruset. Et par måneder etter de første utbruddene i Wuhan, var det mange hundretusener syke mennesker over hele verden. Norge ble også rammet av dette viruset. Et sånt sykdomsutbrudd som raskt sprer seg over hele verden, kaller vi en pandemi.

Nedstenging av samfunnet Våren 2020 ble derfor ikke som forventet. Gleden over lengre, lysere og varmere dager, ble erstattet av en frykt for å bli alvorlig syk. Menneskene i samfunnet ble bedt om å holde seg unna hver­ andre for å hindre smitte. Myndighetenes største frykt var at det ville bli så mange syke sam­ tidig at sykehusene ikke ville klare å behandle alle sammen. I Italia var det nettopp det som skjedde, og mange mennesker døde fordi det ikke var nok utstyr eller helsepersonell til å hjelpe dem.

Hele verden stoppet opp Det var vanskelig å forstå hvilke konsekvenser dette skulle komme til å få på samfunnet vårt, ikke bare her i Norge, men i hele verden. I begynnelsen av mars 2020, sa statsminister Erna Solberg: «Verden må ikke stoppe opp». Bare 12 dager senere måtte regjeringen sette i verk tiltak som nesten stoppet hele Norge. De samme tiltakene så vi også i mange andre land i hele verden. Disse tiltakene mot koronaviruset, innebar mange stengte dører i tiden som skulle komme, og var de mest omfattende tiltakene satt i verk siden andre verdenskrig. Skoler og barnehager stengte. Det samme gjorde idrettshaller og treningssentre. Flere flyplasser rundt om i landet stengte, og det ble vanskelig å reise ut av landet. Kom du til Norge måtte du i 14 dagers karantene. Matbutikker og kjøpe­ sentre holdt fremdeles åpent, men med reduserte åpningstider. Det ble forbudt å reise på hytta, og det var ikke lov å samle seg i større grupper enn fem av gangen. Alle ble oppfordret til å holde seg så mye hjemme som mulig, holde minst to meters avstand fra hverandre og unngå sosial kontakt.

108

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

AKTU

ELT

Hva gjør sånne tiltak med et samfunn? Både for samfunnet som helhet og for enkeltmenneskene hadde disse strenge reglene store konsekvenser, både økonomisk og sosialt. Mange fikk økonomiske problemer fordi de mistet jobben sin. Andre opplevde å bli enda mer ensomme og isolerte enn de var før disse strenge tiltakene ble satt i verk. Å føle seg stengt inne og ikke få leve et normalt liv med venner, familie og jobb, kan føre til en ekstra psykisk belastning for innbyggerne i et samfunn. Mange barn og ungdom som først jublet over «fri fra skolen», savnet sin vanlige skolehverdag etter noen uker med digital hjemme­­ undervisning. I land med dårligere velferdsordninger enn i Norge kan koronautbruddet føre til store menneskelige lidelser, fattigdom og nød. Norge er et rikt, demokratisk land og vi står bedre rustet til å klare å komme oss gjennom denne krisen enn mange andre land. De fleste i Norge sier at de stoler på andre, og på myndighetene. Dette er veldig viktig, og spesielt når man står i en krisesituasjon, fordi sikkerheten i et samfunn avhenger av at menneskene og myndighetene vil det beste for hverandre. Hvis vi ikke stoler på at myndighetene gir oss de beste rådene, og vi ikke stoler på at andre følger dem, så er det heller ingen vits for oss å følge reglene. Stoler man derimot på rådene, og at de fleste følger dem, blir det også et poeng for oss å gjøre det samme. Hva som vil skje framover er det ingen som vet sikkert, men pandemien som rammet verden våren 2020 vil bli husket i mange år framover.

? ?

Hvordan tror du dette viruset kunne spre seg så raskt over hele verden? Kan du tenke deg noen måter vi har blitt mer avhengig av hverandre på?

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

109

110

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Samfunnets fellesoppgaver

Velferdsordninger = en samlebeteg­ nelse på alle tjenester som staten har ansvar for, som for eksempel skole, politi, veier og sykehus. Begrepet omfatter også alle ytelser, dvs. utbe­ talinger i form av trygd, permisjons­ penger og dagpenger.

Hvis du blir syk, eller brekker armen eller beinet, drar du på syke­ huset og får hjelp til å bli frisk igjen. Hvis du er voksen og har en jobb, men ikke kan jobbe siden du er syk, vil du motta penger fra samfunnet så du kan fortsette å betale regningene dine, handle mat og passe på at barna dine har det de trenger. Dette kalles sykepenger. Den dagen du blir for gammel til å jobbe, mottar du en pensjon du kan leve av. Mister du jobben, får du dagpenger. Dersom du får barn, mottar du permisjonspenger, slik at du kan være sammen med babyen din det første året. Alt dette kaller vi for velferdsordninger. Ulike land velger ulike løsninger for hvor mange velferdsordninger de tilbyr innbyggerne sine. Her i Norge har vi mange velferds­ ord­ninger som skal sikre at vi får gode liv. Andre land har færre velferds­­ordninger, og noen land har ingen. Dette henger gjerne sammen med hvor rikt landet er – og om de som styrer landet mener det er statens ansvar å tilby slike goder, eller at menneskene må ta ansvar for seg selv. I Norge er vi ganske enige om at det er viktig å passe på at alle mennesker, enten de har mye penger eller lite penger, er unge eller gamle, friske eller syke, har familie eller er alene, skal ha den samme retten til et godt liv. Sånn tenkte man ikke før, i de tidligste samfunnene. Da var det familien og kanskje kirken som hadde ansvaret for de menneskene som ble syke eller manglet mat eller et sted å bo. Hvis man verken hadde en familie eller kirken til å hjelpe seg, var ikke livet lett å leve.

Velferdsstaten

Stigmatiserende = stemple noen som mindreverdig og gi denne negative egenskaper

← Å ha et godt helsevesen for alle er

en av de mange fellesoppgavene som samfunnet må løse.

Tanken om at det er statens oppgave å hjelpe ekstremt fattige mennesker, begynte derfor å utvikle seg på 1700- og 1800-tallet. Men det var fortsatt veldig få som fikk hjelp, og de fikk lite. De personene som mottok denne hjelpen, opplevde det kanskje som flaut og kjente på en skam over å ikke klare seg selv. For noen kan det fortsatt føles sosialt stigmatiserende å måtte motta trygd eller sosialhjelp fordi man ikke er i stand til å jobbe. Det å kjenne seg stigmatisert, betyr å ha en følelse av å bli sett ned på av andre. Utviklingen av det vi kaller velferdsstaten i Norge, begynte ikke for alvor før etter andre verdenskrig, altså fra 1945 og utover. Denne utviklingen skjedde ikke av seg selv, men har blitt kjempet fram

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

111

av folket, i samarbeid med lederne i samfunnet. Fra 1945 til 1961 hadde Arbeiderpartiet rent flertall i Stortinget. Landet skulle gjenoppbygges etter andre verdenskrig. Det som ble vektlagt var at folk måtte ha skolegang, arbeid, mat og et sted å bo for å kunne bidra i samfunnet. Du har kanskje en bestemor eller bestefar som kan fortelle deg litt om hvordan det var da, sammenlignet med hvordan det er nå?

Arbeiderpartiet = sosialdemokratisk parti. Se side 000.

Vi sier at menneskene som bor i en velferdsstat har visse rettigheter, visse ting de har krav på å få, for eksempel retten til sykepenger, pensjon eller dagpenger. En velferdsordning som nok er mer aktuell for deg, er retten til å gå på skole. Men kanskje har du vært syk og fått hjelp av fastlegen din, eller på legevakten eller du har til og med vært innlagt på sykehus, uten å måtte betale for det? Når du blir gammel, kan du få hjelp til å klare å bli boende hjemme. Og, om du ikke klarer å bo hjemme lenger, kan du ha rett til å flytte inn på et sykehjem. I Norge er det ikke lenger sånn at man er avhengig av familien sin når man trenger hjelp. Vet du om noen som har blitt hentet av taxi for å komme seg på skolen fordi de hadde skadet seg og ikke kunne gå? Kjenner du noen som bor så langt unna skolen at de får gratis månedskort på buss eller trikk? Også dette er blant de mange fine velferdsordningene vi har her i Norge. Kanskje du selv har hatt glede av dem?

Norges statsbudsjett Nå tenker du kanskje: Dette må da koste utrolig mye penger, tross alt bor det nesten 5,4 millioner mennesker i Norge. Det har du helt rett i at det gjør. I 2019 er statens utgifter på 1377 milliarder kroner. Nesten 1/3 av alle disse pengene går til å dekke trygdeordninger som sykepenger, dagpenger og pensjon. På toppen av dette kommer alle andre tjenester, som skole, helse, høyere utdanning og transport. Staten får inn penger til alle disse utgiftene fra skatter, avgifter og investeringer. En slik investering er det såkalte oljefondet. Oljefondet heter egentlig Statens Pensjonsfond Utland. Dette fondet kan vi sammenligne med en gigantisk sparebøsse som skal være med på å sikre at Norge kan opprettholde alle velferdsordningene i framtiden. Hvert år, i oktober, legger regjeringen fram sitt forslag til det vi kaller statsbudsjettet. Det er en oversikt over hva staten skal bruke pengene sine på, for eksempel hvor mange millioner vi skal bruke på utdanning, helse, forsvar, transport og velferdsordninger.

112

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Skatt = det som privatpersoner og bedrifter betaler til staten. Den beregnes ut ifra deres inntekter Avgift = det man betaler til staten når man kjøper en vare eller en tjeneste, for eksempel moms på nesten alle varer du kjøper i butikken

Budsjett = oversikt over inntekter og utgifter Les mer om skatter og avgifter i kapitlet «Hva er økonomi?», side 000.

Til kommuner og fylkeskommuner: 172 Regionale helseforetak: 159

Andre utgifter: 369 Statsbudsjettet 2019:

1377

Samferdsel: 73

MILLIARDER KRONER

Forsvar: 59 Høyere utdanning, forskning og fagskoler: 40 Petroleumsutgifter: 27

Folketrygden: 478

Statsbudsjettet viser også en oversikt over inntektene til staten. For hvor skal vi hente alle de pengene som trengs for å kunne betale? Det er alltid mye uenighet om disse store og viktige spørsmålene. Å øke avgifter og skatter har for eksempel aldri vært veldig populært. Det som noen er fornøyd med, vil andre igjen være misfornøyd med. Ulike politiske partier mener forskjellig om hvordan staten skal få inn penger og hva de skal bruke penger på, men det er alltid Stortinget som må godkjenne statsbudsjettet før man kan begynne å følge det. Denne måten å organisere samfunnet på, kaller vi en sosialdemo­kratisk modell, og landene i Norden (som er Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island) har valgt denne modellen. Andre land i Europa har valgt andre modeller, og USA har valgt en annen modell enn landene i Europa igjen. Norge er altså et demokrati. Det finnes flere kjennetegn på et demo­ krati, men noen av de viktigste er at befolkningen i landet har rett til å tro på det de vil, gi uttrykk for meningene sine og være med på å bestemme hvem som skal styre i landet. Dette kaller vi religionsfrihet, ytringsfrihet og stemmerett. Dette er tre viktige kjennetegn på det norske samfunnet.

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

113

Hvorfor er tillit så viktig for et samfunn? «Det norske samfunnet er bygget på tillit,» sa Kong Harald i sin årlige nyttårstale i 2019. Bare et par måneder senere, 15. mars 2020, talte kongen nok en gang til den norske befolkningen, i forbindelse med koronaviruset: «Norge er kjent som et tillitssamfunn. Nå er det et særskilt behov for å vise hverandre tillit. Både til at hver og en tar ansvar for å hindre spredning av smitte. Og til at landets myndig­ heter tar gode og kloke beslutninger.» Norge –og verden – sto i en situasjon vi aldri hadde vært i før. Den var umulig å løse på en god måte om ikke menneskene kunne samarbeide og vise hverandre gjensidig tillit. Vi måtte ha tillit til at alle gjorde det de kunne for å hindre smittespredning. Hvorfor er det så viktig at menneskene i et samfunn kan stole på hverandre, og på myndighetene? Tillit er limet i et samfunn, og i Norge har vi stor grad av tillit. Vi vet at dersom vi kommer i en vanskelig livssituasjon, får vi hjelp. Vi stoler på at myndighetene

114

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Å ha tillit til noen = å stole på noen

Korrupt = en person som mottar bestikkelser, for eksempel penger, gaver eller tjenester, for å gi giveren fordeler utenom reglene

↑ Å vise hverandre tillit – og hjelpe hverandre – er helt avgjørende i et samfunn.

i landet vårt ikke er korrupte. Vi stoler på at mediene forteller oss sannheten om det som skjer, både i Norge og i verden ellers. Vi stoler på politiet, og vi stoler på at domstolene er objektive og nøytrale. I land med lav grad av tillit i befolkningen, kan menneskene aldri vite sikkert om de blir behandlet rettferdig – verken av myndighetene, domstolene, politiet, skolen eller sykehusene. Hvis vi ikke kan stole på disse viktige institusjonene, kan vi heller ikke stole på hverandre.

Bestikkelse = gave som blir gitt mot at mottakeren gir noe tilbake som er imot reglene

Tenk deg at du ble syk og måtte ha en viktig operasjon. Om du ikke kunne vite om legene ville behandle deg like bra som en som var styrtrik, ville du ha følt deg veldig utrygg om du havnet på sykehus. Og om du visste at politiet kom til å behandle deg strengere enn andre, ville det bli vanskelig å be dem om hjelp når du trengte det. Prøv også å tenke deg en skole med lærere som ga visse elever gode karakterer fordi de tok imot bestikkelser fra foreldrene? Den skolen hadde ikke vært et godt sted for elevene å være.

?

Hva tenker du om viktigheten av tillit i et samfunn? Vet du om noen samfunn der folk ikke stoler på myndighetene, og hverandre?

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

115

Medborgerskap Medborgerskap handler om at alle i befolkningen blir behandlet som likeverdige medlemmer i samfunnet. I tillegg handler med­ borgerskap om at borgerne er aktive i samfunnet gjennom å delta i valg, engasjere seg, lytte til hverandre og prøve å løse oppgaver sammen. I tillegg til det samfunnet vi beveger oss i hver dag, er vi en del av verdenssamfunnet. Også her er det viktig at vi er aktive medborgere. Vi må være bevisst på at våre lokale handlinger påvirker verden som helhet. Vi må derfor også utvikle et ansvar for dette globale fellesskapet. Et slikt globalt ansvar som vi har, er å hjelpe mennesker i nød. I verden i dag er det 70,8 millioner mennesker på flukt, 41,3 millioner er på flukt i sitt eget land (internt fordrevne), 29,4 millioner har flyktet til et annet land. Av disse 70,8 millionene mennesker er halvparten barn. Årsakene til at folk flykter er mange: kriger, borger­kriger, religiøs og politisk forfølgelse og ikke minst fattig­dom og nød.

116

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

↑ En flyktning skuer ut over flyktning­

leiren Moria på den greske øya Lesvos hvor 20 000 mennesker bor. Leiren er egentlig beregnet for 3000 mennesker.

FN

De Forente Nasjoner - FN

FN står for De Forente Nasjoner

Norge har, sammen med mange andre land, forpliktet seg til å hjelpe flyktninger. Det er en menneskerett å søke beskyttelse i et annet land. Likevel ser vi at denne retten skaper store diskusjoner: Hvor mange kan vi ta imot? Hvem er reelle flyktninger og hvem er det ikke? Skal vi hjelpe i nærområdet eller skal vi ta menneskene inn til landet vårt? Ettersom flere og flere mennesker i verden blir tvunget til å flykte, blir motsetningene i de rike landene i Europa større og større, og mens vi diskuterer dør flere og flere. Svært mange flyktninger mister livet på flukt over Middelhavet, og i 2018 døde seks personer hver eneste dag. Samtidig kuttes midler til søk- og redningsoperasjoner.

og er en verdensomspennende organisasjon som ble grunnlagt etter andre verdenskrig, i 1945. Hovedkontoret til FN ligger i New York i USA. Nesten alle uavhengige land i verden er medlemmer. Det overordnete målet til FN er å forhindre krig i verden.

?

Angår flyktningkrisen deg på noen måte?

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

117

118

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

AKTU

ELT

Budbringeren fra helvete Jeg kunne godt begynt med et litterært grep. Jeg kunne plassert en ikke navngitt syrisk kvinne i en båt, skrevet om hvordan de vold­ somme bølgene kastet seg over ripa og om hvordan hun som var på flukt klamret seg til barnet sitt. Jeg kunne skrevet om hvordan menneskene satt trykket sammen i en liten båt og om hvordan båten fyltes med lukten av angst og saltvann. Jeg kunne skrevet om hvordan det føltes å forlate det eneste man kjen­ ner, alt man elsker, for å sette ut på en ferd med en fremtid i uvisshet. Men sannheten er at det kan jeg ikke. Jeg kan ikke begynne å forestille meg hvordan det føles å være på flukt, hvordan det er for en gravid kvinne å løpe gjennom skoger i Tyrkia med politiet i hælene. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det føles å stå på en strand i Tyrkia, etter å ha betalt over 4000 euro for at smuglere skal få deg og barnet ditt trygt over til en øy i Middelhavet.

Mange av menneskene som flykter

Men jeg vet hva det vil si å stå på den andre siden. Å sitte i timevis i kulden på julaften, på den andre siden av Middelhavet og speide etter kvinnen og barnet.

fra krig, sult eller forfølgelse, velger å ta sjansen på å sette seg i en skrø­ pelig båt og reise over Middelhavet i håp om å finne et bedre og tryggere liv. Mange har druknet i forsøket. Kristina Quintano er halvt maltesisk og halvt norsk og har vokst opp både i Norge, som ligger langt nord og i Malta, som er EUs sydligste og minste land. Malta er en liten øy plassert midt i Middelhavet. Da det kom mange flyktninger til Malta bestemte Kristina seg for å fortelle oss her hjemme i Norge om det som skjedde i Middelhavet. Hun opprettet en egen Facebook-side, Budbringeren fra Helvete hvor hun daglig skriver om det som skjer i

Jeg vet hva det vil si å være så trøtt etter å ha jobbet døgnet rundt i uke­vis på iskalde vinterstrender, med vann opp til livet og uten annet enn åpne armer og masse kjærlighet å tilby, å være livredd for å sovne med en kikkert i favnen, å risikere at en båt går under fordi du ikke har klart å holde deg våken. Jeg vet hva det vil si å være mennesker på flukts aller første møte med Europa. Jeg vet det fordi jeg var der. Jeg var en av tusenvis av frivillige fra hele verden som forlot det trygge hjemmet for å stå på strendene på Middelhavets øyer for å være et med­ menneske, fordi jeg ikke lenger klarte å sitte hjemme og ikke gjøre noe. Tusenvis av mennesker har de siste årene bistått som frivillige hjelpe­ arbeidere under en av tidenes størst flyktningkriser. Vi er tidsvitner til en fluktrute som har fraktet hundretusener av mennesker fra land som Syria, Irak og Afghanistan gjennom Europa.

Middelhavet. Her er et av innlegge­ ne hun har skrevet.

Kristina Quintano

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

119

AKTU

ELT

En 17 år gammel afghansk jente på flukt forteller: Hei, jeg er en jente på 17 år. Jeg er på flukt. For andre gang. Familien min og jeg bor for tiden i en flyktningleir i Hellas. Vi vil hjem, vi vil hjem til Norge. I 2009 måtte vi flykte fra Afghanistan. Vi havnet i Norge, på Lillehammer. Der begynte jeg på skole, og broren min i barnehage. Men etter nesten fem år ble vi sendt tilbake til Afghanistan av norske myndigheter. Vi hadde fått avslag på asylsøknaden vår. Brått mistet vi alt vi eide – vennene våre, skolen, drømmene våre, framtiden vår. Et fryktelig år i Afghanistan drev oss på ny på flukt, først til Iran, så til Tyrkia og nå i Hellas. Alle årene i Norge hadde fått oss til å føle oss norske. Og Norge er blitt vårt hjemland. Derfor er vi nå på flukt hjem til Norge igjen, for det er altfor farlig for oss å være i Afghanistan. Det er kjempeslitsomt å måtte vente så lenge her i flyktningleiren. Vi prøver å holde motet oppe. Og vi prøver å være ungdommer, med alle drømmene som alle har i min alder. Men vi er utslitt. Det er tungt, vondt og føles endeløst. Den ene broren min skulle ha begynt på ungdomsskolen, og jeg skulle ha begynt på videregående. Men vi har ikke gått på skole på flere år. Vi fortsetter å drømme om at vi en dag skal få lov til å komme tilbake til Norge og begynne på skolen igjen. Og være helt normale ungdommer.

← Hva slags drømmer tror du at flyktningene som bor her har?

120

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

AKTU

ELT

Det kunne vært deg Jeg vet ikke hvordan du ser ut, hva du heter, hvor du bor, jeg vet ikke hvor du er, om du sitter lent over datamaskinen i et klasserom, om du står med en mobil i hendene på bussen, eller om du er hjemme. Jeg vet ikke hvor du er, men jeg er ganske sikker på at du ikke er på flukt over fjellene ved Afghanistan, eller at du sitter på lasteplanet av en Toyota, på vei gjennom Sahara. Jeg er ganske sikker på at du ikke sitter i en overfylt båt i Middelhavet, med knærne opp mot brystet, mens båten driver med strømmen. Det samme gjelder for meg selv og for det privilegerte livet som er mitt i Oslo, Norge. Med to friske barn, et hus med en hage og bøker jeg kan skrive, en jobb jeg kan sykle til. Det er bare tilfeldigheter som gjør at det ikke er du som gjemmer deg for politiet, at det ikke er du som klatrer over et gjerde ved en grense akkurat nå, i ly av mørket. Det er bare tilfeldigheter som gjør at det ikke er du som står der, på en strand akkurat nå, og ser ut over havet mens bølgene drar seg rundt anklene dine og lurer på hvordan i all verden du skal komme deg til Europa. Det kunne ha vært deg. Det kunne ha vært meg. Det er det ikke. Hvilket ansvar legger det på våre skuldre? Det er vanskelig å svare på. For det er ikke din skyld at folk lider, det er ikke min skyld at folk dør på flukt. Likevel har vi et ansvar for å bry oss og ikke snu oss vekk. Det ligger et ansvar hos alle som kan være med å gjøre en forskjell. Det kan vi alle sammen gjøre. Simon Stranger, forfatter

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

121

For 100 000 år siden

For 10 000 år siden

Jeger- og samlersamfunnet

rundt elvene Nilen (Egypt), Eurat og Tigris (Irak)

N O M A D E L I V ET

For 4000 år siden Overgang til jordbrukssamfunnet i Nord-Europa

J O R D B R U K S S A M F U N N ET

BY E N E VO K S E R F R A M

1700-tallet

Urbanisering – begynner på 1700-tallet og fortsetter å øke helt fram til i dag

Midten av 1700-tallet

Den industrielle revolusjonen starter på midten av 1700-tallet. Byene vokser fram. Overgangen til det moderne samfunn har begynt

SAM ET M O D E R N E

FUNN

1846–1930

Utvandring til USA på søken etter lykken

1800–1900

Generell bedring av leve­kårene, rettig­heter for fabrikk- og kullgruve­arbeidere kjempet fram av fagforeninger – stadig flere får stemmerett, utvikling av stadig flere medisiner

U T VA N D R I N G

1960-tallet

I dag

Fremveksten av den norske velferdsstaten

OP

PB

122

YG G

Informasjons­samfunnet

1971

Oljealderen i Norge

I NG

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

DEN DIGITALE TIDS ALD ER

HISTO

RIE

De tidligste samfunnene Når du skal skaffe mat går du på butikken og kjøper det du trenger. Du kjøper melk, brød, pålegg, kjøtt, fisk og grønnsaker. Dette tar du med deg hjem og putter i kjøleskapet, ganske praktisk, ikke sant?

Jeger- og samlersamfunn Det å gå i butikken er en ganske så ny måte å få tak i mat på. Den har eksistert i noen få hundre år. Opp gjennom menneskenes historie her på jorda har vi levd av å være jegere og sankere. Det betyr at folk verken hadde husdyr eller dyrket mat på en åker. For 100 000 år siden levde menneskene av dyr de kunne jakte på, og det de ellers kunne finne av mat i naturen. For å kunne hjelpe hverandre med denne jobben, ble det veldig viktig for dem å leve sammen. Disse samfunnene kaller vi jeger- og samlersamfunn. Forskerne har gitt oss mye kunnskap om hvordan folk levde i disse samfunnene. Vi regner med at de bodde i grupper på opptil 30 personer. Stort sett var alle i familie med hverandre.

Nomader = folk og dyr som ikke har et fast bosted og som flytter fra sted til sted

Siden menneskene var avhengige av naturen og dyrene deres, måtte de bo der det fantes nok mat, og folk forflyttet seg etter mat­ ressursene. Det var vanlig at de fulgte etter store flokker med dyr etter hvert som disse flokkene flyttet på seg. Fordi menneskene i disse samfunnene ikke bodde fast på ett sted kaller vi dem nomader. I nomadiske samfunn var det upraktisk å eie mange ting fordi de måtte bære alt de eide med seg. Det de helst var opptatt av å eie, var våpen laget av stein, tre og dyrebein og klær av skinn. Fordi disse menneskene hadde få eiendeler, kan det ikke ha vært så stor forskjell på dem, tror historikerne. Likevel hadde de trolig en leder.

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

123

↑ Jordbrukssamfunnet varte fra cirka 3000 f.Kr. til 1700–1800 e.Kr. Menneskene begynte å arbeide med jorda på en stadig mer effektiv måte.

Dette er et maleri av en ukjent engelsk kunstner, datert 1725.

124

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

HISTO

RIE

Overgangen til jordbrukssamfunnet I over 100 000 år levde menneskene slik i små samfunn, og de spiste bare det de kunne jakte på og samle fra naturen. Men for cirka 10 000 år siden oppsto en av de viktigste endringene i menneskenes historie, nemlig overgangen til jordbrukssamfunnet. I stedet for å leve av det de kunne finne, begynte noen å utforske hvordan de kunne få naturen til å gi dem det de ville ha, når de trengte det. På denne tiden begynte også menneskene å ta kontroll over dyrene. Nå slapp de å flytte rundt så mye, og jorda og dyrene ga dem lettere grønnsaker, frukt, kjøtt og melk. De fikk også lettere skinn til klær og annet utstyr. Når du leser dette, sitter du i Norge. Da er det viktig å vite at denne endringen skjedde 6000 år senere her i Nord-Europa enn lengre sør – i den delen av verden vi kaller Midtøsten, altså Israel, Syria, Jordan, Irak og inn i den delen av Tyrkia som ligger i Asia. Dette landområdet blir ofte kalt «den fruktbare halvmåne». Selv om klimaet er veldig varmt og tørt, er dette området faktisk blant de mest fruktbare i verden. Det skyldes elvene Nilen i Egypt og Eufrat og Tigris i Irak som hvert år flommer over og tilfører jorda masse vann. I tillegg legger oversvømmelsene igjen slam som fungerer som næring til jorda.

Menneskenes måte å leve på endret seg voldsomt Endringen fra jeger- og -samlersamfunn til jordbrukssamfunn, hadde stor betydning for hvordan folk levde. I stedet for å flytte rundt etter mat ble folk boende på ett sted, og de ble knyttet til det stedet der de bodde. De kunne samarbeide med hverandre om gårdsdrift, forsvar mot fiender og hvordan reglene i samfunnet skulle være. I tillegg kunne de begynne å samle på eiendeler. På denne måten økte forskjellene mellom folk som eide mye og de som eide lite. Den ujevne fordelingen av rikdom førte derfor til at noen fikk mer makt enn andre. På samfunnsfaglig språk kaller vi dette endringer i samfunnsstrukturen, det betyr at samfunnet ble organisert annerledes fordi menneskene gjorde ting annerledes.

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

125

HISTO

RIE

126

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

HISTO

RIE

På vei mot det moderne samfunn – den industrielle revolusjonen Nå skal vi spole flere tusen år fram i tid. Vi skal bevege oss fra Midtøsten, over Øst- og Vest-Europa, over Nordsjøen og til Storbritannia. Vi er på midten av 1700-tallet. Etter at alle i årevis har levd av jordbruk, skjer det noe nytt og spennende som skal få like stor betydning for utviklingen av samfunnet som jordbruks­ revolusjonen hadde 10 000 år tidligere. Vi kaller denne nye perioden den industrielle revolusjonen.

↑ Damplokomotivene var de første togene og ble satt i drift på begynnel­ sen av 1800-tallet i England. De første damp­lokomotivene i Norge kom i 1851 og gjorde det langt raskere å forflytte seg fra ett sted til et annet.

En revolusjon er en stor forandring som skjer over en kort periode. Nå kan det kanskje diskuteres om 100 år er en kort periode, for det var omtrent 100 år det tok fra samfunnet var et rent jordbruks­ samfunn og til å bli et moderne samfunn med industri. Men om vi sammenligner 100 år med 10 000 år kan vi sikkert være enige i at denne overgangsperioden var kort. Alt det som skjedde nå endret samfunnet voldsomt. Det moderne samfunnet vi har i dag hadde ikke vært mulig uten den industrielle revolusjonen. Husker du hvor viktig menneskenes muskelkraft var i jordbruks­ samfunnet? Skulle de pløye åkeren sin, hadde de ingen annen mulighet enn å gjøre det selv, enten med redskaper laget av tre, eller ved hjelp av hest og plog. Materialene som redskapene deres var laget av var ikke veldig sterke, og arbeidet var tungt. De aller fleste i samfunnet var også bønder, selv om det også fantes kjøpmenn, handelsfolk, håndverkere og prester.

Menneskene utviklet maskiner, og industrien utvikler seg raskt ← Den første spinnemaskinen --

Spinning Jenny – ble utviklet rundt 1765 i England. Maskinen gjorde det langt raskere å produsere tekstiler, og er blitt nærmest et symbol for den industrielle revolusjonen ved at den banet vei for utvikling av andre maskiner som gjorde produksjonen lettere og raskere.

På 1700-tallet økte befolkningen raskt. Færre unge menn døde i kriger, de kunne derfor gifte seg og få barn. Kunnskap om hygiene økte og flere medisiner førte til at færre døde av sykdommer. Dette førte også til at flere barn vokste opp. Det oppsto et sterkt behov for mat og klær som mer enn noe annet bidro til at industrien utviklet seg så raskt. Mange nye oppfinnelser kom i denne perioden, og blant disse oppfinnelsene var fabrikkmaskiner som gjorde det langt raskere å produsere klær. Siden redskapene ble bedre, fikk folk også mulighet til å dyrke mer mat. I tillegg ble dampmaskinen

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

127

HISTO

RIE

oppfunnet, så man raskere kunne frakte varer over lengre avstander ved hjelp av tog og båt. Dampmaskinen ble også brukt til å drive maskiner som kunne utføre det menneskene hadde gjort tidligere for hånd. En dampmaskin ble drevet med kull, og det var mange kullgruver i Storbritannia på denne tiden. I Norge fikk vi det meste av kraften vår fra vann, og ikke kull som i England. Fabrikkene ble lagt langs elver så man kunne benytte vannkraften til å drive maskinene. En av de første nye oppfinnelsene som ble tatt i bruk var en spin­ nemaskin kalt «spinning Jenny». Denne maskinen kunne lage garn 20 ganger raskere enn det man klarte for hånd med en rokk. I tillegg gjorde oppfinnelsen av dampmaskinen det mulig å plassere fabrikkene hvor som helst, ikke lenger bare i nærheten av elver og hav. Både skip og jernbane drevet av dampkraft gjorde det lettere å frakte mennesker og varer over større avstander både raskere og mer effektivt, men det var kjempedyrt. Å kjøre toget mellom Kristiania og Eidsvoll kostet mer enn en dagslønn for en arbeider. Dampskip fra Kristiania (datidens navn på Oslo) til Kristiansand kostet en hel årslønn.

Industrien forandrer livene til folk Du har sannsynligvis lagt merke til at flere og flere butikker i Norge får kasser som er selvbetjente. I stedet for at det sitter en person og tar imot penger, ordner du alt selv og betaler med kort. Hva tenker du skjer med behovet for ansatte i en butikk der kundene kan ordne betalingen selv? De som jobbet i kassa, må enten jobbe med noe annet i butikken, eller kanskje slutte? Akkurat det samme skjedde under den industrielle revolusjonen. Alle de kvinnene som før hadde livnært seg på å spinne garn eller arbeide på gården, og alle de mennene som før hadde drevet med jordbruk, klarte ikke å konkurrere med maskinene som gjorde alt raskere og mer effektivt. Dette førte til at folk begynte å flytte fra landsbygda og inn til byene i håp om å finne seg jobb i en fabrikk eller i en kullgruve.

128

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

→ Her er arbeiderne ved Halden

Bomuldspinneri & Væveri i Tistedalen ved Halden. Bildet er tatt på slutten av 1800-tallet.

↓ På begynnelsen av 1900-tallet var

det vanlig å sette barn i arbeid på fabrikkene.

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

129

HISTO

RIE

↑ Det var ikke uvanlig at barna i arbeider­

Farlige og vanskelige arbeidsforhold for arbeiderne Å arbeide i fabrikkene var både tungt og farlig. I begynnelsen fantes det få lover og regler som beskyttet arbeiderne. Maskinene var utrygge, og farlige deler var ikke beskyttet. Hvis du skadet deg på en maskin, sto det andre i kø for å overta jobben din. Små barn, så unge som seks år, kunne jobbe i kullgruvene eller på fabrikkene. Ofte måtte de utføre farlig arbeid som å smyge seg bak maskinene eller inn i trange gruveganger der de voksne ikke kom til. Arbeids­ dagene var lange, gjerne på 12–14 timer, og det var dårlige arbeids­ forhold. De hadde heller ikke lørdagsfri, sånn som vi har i dag. På fagspråket kaller vi denne flyttingen fra land til by urbanisering. Flere og flere mennesker samlet seg i byene, og måten de handlet med hverandre på, endret seg. Penger hadde allerede eksistert en stund, men nå ble pengene det middelet man brukte for å skaffe seg varer. Vi sier at man gikk fra naturalhusholdning til pengehus­ holdning i denne perioden. I stedet for at menneskene byttet varer med hverandre eller laget dem selv, kjøpte de heller varer i butikker og betalte med penger.

130

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

familiene måtte jobbe i fabrikkene og i kullgruvene på 1800-tallet. Hva hadde du valgt om du fikk velge mellom å jobbe i en kullgruve eller å gå på skole?

Urbanisering = en trend hvor folk flytter fra landsbygda til byer

Naturalhusholdning = bytteøkonomi, les mer om dette i kapitlet «Hva er økonomi?», s. 000

HISTO

RIE

Urbaniseringen førte også til større og større forskjeller mellom fattige og rike. Arbeiderne i kullgruvene og i fabrikkene var fattige, mens kjøpmennene og de som eide fabrikkene ble de rikeste. De som skaffet seg mest penger, fikk også mest makt. Boforholdene i byene var dårlige. Folk bodde veldig trangt, gjerne i falleferdige, trekkfulle leiegårder. Under slike forhold ble mange syke og døde. Tuberkulose var en utbredt og farlig sykdom på denne tiden.

Fagforeninger

Kampen for flere rettigheter

Fagforeninger er grupper av lønns­

Folk reagerte på fattigdommen og nøden. Arbeiderne krevde høyere lønn, tryggere arbeidsplasser og kortere arbeidsdager. For å klare å tvinge fabrikk- og gruveeierne til å gi dem det de krevde, var de nødt til å kjempe sammen. Dette førte til at arbeiderforeninger, også kalt fagforeninger, vokste fram. Disse fagforeningene hjalp til med å kjempe for bedre forhold og flere rettigheter for menneskene i fabrikkene og i kullgruvene.

mottagere som slår seg sammen for å arbeide for rettighetene og inter­ essene sine over for arbeidsgiveren sin. Eksempler på slike fagfore­ ninger i dag er LO og Parat. Det vik­ tigste arbeidet til fagforeninger opp gjennom tidene har vært kampen om lønn og arbeidstid. Den første fagforeningen vi fikk i landet vårt er Norges Farmaceutiske forening som ble dannet i 1858.

Kvinners rettigheter Gina Krogh (1847—1916) hadde en sentral rolle i den norske kvinnebe­ vegelsen, og hun var særlig opptatt av at kvinner skulle få stemmerett. I 1884 startet hun Norsk kvinnesaks­ forening som kjempet for at alle kvinner skulle få like rettigheter

Gjennom både 1800- og 1900-tallet endret samfunnet seg svært raskt, og stort sett til det bedre for menneskene. Det var færre kriger som tok unge menns liv, folk fikk bedre boforhold og bedre mat. Medisiner og vaksiner sørget for at færre mennesker døde av sykdommer. I tillegg ble hygienen mye bedre fordi folk fikk mer kunnskap om hvordan sykdommer kan smitte. Kvinnene kjempet fram retten til å få stemme. I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913, og arbeidere skaffet seg bedre arbeidsforhold og flere rettigheter. Alt dette førte til at befolkningen økte enda raskere. I 1769 bodde det 723 600 mennesker i Norge, mens befolkningstal­ let cirka 150 år senere var 2 391 782. Dette er en voldsom økning. Likevel ble det ikke overbefolkning siden hver familie fikk færre barn enn før. Dette skyldes at det var større sjanse for at hvert barn ville overleve på grunn av den økte velstanden.

som menn, både hjemme og i arbeidslivet. De lyktes i kampen om å gi stemmeretten, i 1913 fikk alle kvinner stemmerett ved de politis­ ke valgene.

En annen årsak til at vi unngikk overbefolkning, er at så mange utvandret til USA, over 850 000 nordmenn i årene 1846–1930. Dette er et stort tall i forhold til antallet mennesker som bodde i Norge på den tiden. Mange, særlig på landsbygda, søkte lykken i USA fordi de hadde vanskeligheter med å skaffe seg arbeid i Norge. Forholdene var likevel ikke verre i Norge enn i mange andre land. Det var dampskipene som gjorde det mulig å reise til USA.

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

131

Norges geografi og befolkning Norge er et langt og smalt land som grenser mot Sverige, Finland og Russland i øst. I nord, i vest og i sør er Norge omgitt av hav. Øygruppene Svalbard og Jan Mayen, som ligger i det nordlige Atlanter­havet, hører til Norge.

Visste du at vi også har tre bi-land? Bouvetøya, som ligger i det sørlige Atlanterhavet, Peter 1 Øy og Dronning Mauds land i Antarktis.

Norge er et langt land med mye variert natur. Vi har høye fjell, dype innsjøer, lange fjorder og daler – og mye hav. Befolkningen er spredt over hele landet, likevel er det bare 1,7 prosent av Norge som er be­bygd og halvparten av dette arealet er det vi kaller tettsteder. De aller fleste i Norge bor sammen i større byer. Nesten 80 prosent av menneskene i Norge bor i tettsteder som Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen og Fredrikstad. Alle disse seks tettstedene, eller byene, har over 100 000 innbyggere hver – og hovedstaden Oslo er den største byen med nærmere 694 000 innbyggere (pr. 1.1.2020). Norges fastland deles vanligvis inn i fem landsdeler: Østlandet, Sør­ landet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. I tillegg er Norge delt inn i 11 fylker, som igjen er delt opp i 356 kommuner. Dette tallet er i endring fordi flere kommuner slår seg sammen, det betyr at det i framtiden kan bli færre kommuner enn 356 som det er i 2020. Mer enn halvparten av Norge består av fjell, våtmark, ferskvann og vidde. I tillegg er det mye skog her i landet. I Sør-Norge strekker høyfjellet seg som et bredt belte fra Agder i sør til Trøndelag i nord, og i dette beltet finner vi både alpine fjell som Jotunheimen, og vide platåer som Hardangervidda og Dovrefjell. Av alle land i verden er det bare Canada som har en lengre kystlinje enn Norge, og kyst­ linjen vår består av mange øyer og holmer og mange fjorder. Den lengste heter Sognefjorden. Selv om vi bor i et land som ligger veldig langt nord, har vi det vi kaller et temperert klima. Det er faktisk bare Norge som har et så varmt klima på den breddegraden vi ligger, og det kan vi takke Golf­ strømmen fra Floridastredet for. Den gir oss fire svært forskjellige årstider, med varme somre og kalde vintre. Dette tempererte klimaet gir oss mulighet til å dyrke en god del av maten selv. Langs kysten har vi kystklima, som kjennetegnes av milde vintre og svale somre. I innlandet har vi innlandsklima. Innlandsklima kjennetegnes av varmere somre og kalde vintre.

132

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Alpine fjell = fjell som er høye og spisse og som har bratte sider

Temperert klima = variert klima med flere årstider

Hammerfest

Tromsø

Vadsø

Alta

Harstad

Bodø Mo i Rana

Hvor bosetter mennesker seg?

Trondheim

Mennesker har alltid bosatt seg der det er best forhold for å overleve, nær dyrkbar jord, ferskvann og andre livsviktige naturressurser. Tilgang på mat og vann har alltid vært helt

Ålesund

avgjørende for hvor samfunn har oppstått. Klimaet måtte være mildt nok til at man kunne dyrke mat, tilgang på ferskvann og fisk fikk man gjennom nærhet til elver og hav.

Bergen

Lillehammer Hamar Oslo

Haugesund Stavanger Sandnes

Drammen Skien Sarpsborg Porsgrunn Fredrikstad Arendal

Norge er et tynt befolket land, vi er altså få mennesker som bor her i forhold til den plas­ sen vi har. Det er tettest befolket i Oslo og områdene rundt Oslofjorden. De fleste større tettstedene finner vi langs kysten som Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristi­ ansand og Oslo, men vi har også større tett­ steder inne i landet som for eksempel Hamar. Kan du tenke deg hvorfor menneskene plasserte sine største byer i disse områdene?

Kristiansand KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

133

134

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Hvordan ser det norske samfunnet ut i 2020? Norge i 2020 kjennetegnes av at vi har gode velferdsordninger, likestilling mellom kjønnene og en stabil økonomi. Dette er store og fine ord, og det betyr rett og slett at menneskene som bor i Norge i dag har det veldig bra. Det betyr også at rettigheter og velferds­ordninger er blitt kjempet fram opp gjennom historien, og at politikerne har tatt kloke valg for fellesskapet.

Levestandard = alt som har betydning for et menneskes velferd

Norge har flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i, blant annet av FN som bruker flere ulike kjennetegn til å måle levestandard. FN kaller det Human Development Index, eller indeks for mennes­ kelig utvikling. Den måler forventet levealder, utdanning og inntekt. Det betyr at et langt liv, kunnskap og en anstendig levestandard er viktig for menneskelig utvikling. FN måler ikke bare levestandard, organisasjonen måler også lykke. Omtrent 3000 mennesker ble spurt om å vurdere sitt liv på en skala fra 0 til 10 hvor 0 er det verst tenkelige livet og 10 er det best mulige livet. I 2019 kom Norge som nummer tre i verden på denne listen, med 7,55 poeng. Sør-Sudan kom nederst med 2,85 poeng. Har du noen gang tenkt over hva det vil si å være lykkelig? Dette vil jo variere fra menneske til menneske selvsagt, men det er kanskje ikke så overraskende at de lykkeligste holder til i de samme landene som scorer høyt på indeksen for menneskelig utvikling.

?

Hva betyr lykke for deg?

Norges inntektskilder

← For mange nordmenn består

Norge er rikt på naturressurser som vann, fisk, mineraler, jordbruk, skogbruk, gass og olje. Inntektene våre fra olje og gassen vi henter opp plasseres i et fond som kalles for Statens Pensjonsfond Utland, også kalt Oljefondet. I 2020 er dette fondet på over 10 000 milliarder kroner. Dette er penger som skal brukes til å sikre dine barn og barne­barns framtid, slik at de skal kunne ha det like godt som vi har nå.

lykke blant annet i å oppsøke naturen. Hva gjør deg lykkelig?

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

135

Informasjonssamfunnet I dag er Norge verken et rent jordbrukssamfunn eller et rent industri­samfunn. Vi har fortsatt både jordbruk og industri. Så hva kaller vi det samfunnet vi har i dag? Noen bruker begrepet informasjonssamfunn – fordi kunnskap er en viktig del av samfunnet.

Informasjon = formidling av kunnskap

Teknologi er svært viktig for et samfunn, tenk bare på dampmaskinen på 1800-tallet og hvordan den hjalp menneskene til å få bedre mat og klær. I dag trenger vi teknologi som løser de utfordringene vi har nå, som for eksempel forurensing. Teknologi kan også skape etiske dilemmaer som er vanskelig å løse. Forskere kan manipulere for eksempel været, i svært tørre perioder kan man ved hjelp av teknologi lage regn, men det som ikke er sikkert er om det kan ha negative konsekvenser for andre deler av verden?

Teknologi = læren om teknikker eller fremstillingsmåter og gjenstan­ dene man bruker for å oppnå noe. Uttrykket det teknologiske sam­ funnet karakteriserer det moderne industrisamfunnet som bygger på og er avhengig av avanserte frem­ stillingsmetoder.

Informasjonssamfunn = kunnskaps­ samfunn hvor teknologien står sterkt

Ett spørsmål som åpenbarer seg er hvem skal bestemme om en sånn type teknologi skal brukes, og hvem skal ha tilgang til en slik tekno­ logi – de rike, velutviklede landene eller de fattige og underutviklede?

?

Hva slags teknologi mener du er viktig for deg og for samfunnet vårt?

Samfunnet er viktig for mennesker Menneskene har bodd sammen i samfunn i tusenvis av år, så det må jo bety at det er viktig for mennesker å bo sammen. På disse årene har samfunnet endret seg fra å være et enkelt jeger- og samlersamfunn til et avansert informasjonssamfunn som kjennetegnes av en rask utvikling av kunnskap. Det er dette samfunnet du bor i, og som du er en veldig viktig del av. Du er viktig for de små samfunnene du tar del i som familie, skole og idrettslag, men du er også en veldig viktig del av storsamfunnet. Uten deg og din kunnskap kan ikke samfunnet utvikle seg. Har du noen gang tenkt på hvorfor samfunnet er så opptatt av at du skal gå på skole? Også her er svaret: For at et samfunn skal være et godt sted å leve, trenger det samfunnsborgere som har mye kunnskap. Ikke minst er samfunnet avhengig av aktive samfunnsborgere. Et samfunn er summen av alle menneskene som bor i det. Hvis alle i et samfunn tenkte at de ikke var så viktige eller kunne bidra med noe, ville det ikke skjedd noen endringer. Hvem vet, kanskje sitter det en i klasserommet ditt som finner løsningen på klimautfordringene? Eller kanskje blir det deg?

136

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

→ Tokyo har hele 13,5 millioner inn­

byggere. Sammen med de nabobyene Kawasaki og Yokohama danner Tokyo verdens største byområde med over 38 millioner innbyggere.

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

137

Noen utfordringer framover Det er ingen tvil om at Norge er et godt sted å bo for de aller fleste. Likevel skal vi ikke glemme at det finnes mennesker som strever, og at vi har utfordringer som vi må løse hvis vi skal fortsette å være et av «verdens beste land å bo i».

Utfordringer i befolkningen Befolkningen vår blir stadig eldre, og det fødes færre og færre barn. De siste 20 årene har norske kvinner født godt under to barn i gjennomsnitt. Det betyr at fødselsraten synker. Utfordringene knyttet til dette er at vi får mange tærende og få nærende. Dette betyr rett og slett at det blir færre mennesker som kan jobbe og tjene penger, og flere som ikke jobber fordi de er blitt pensjonister. Pensjon er en stor utgiftspost for staten. I tillegg lever vi lenger enn tidligere. Sykdommer vi før døde av, kan vi nå få behandling for. Dette er veldig bra sett fra et menneskelig ståsted – men om vi ser på det rent økonomisk, blir det veldig kost­bart. Vi trenger derfor flere mennesker som kan være med på å arbeide og slik sikre inntekter til samfunnet. Dersom ikke fødselstallene øker og reproduksjonsnivået holdes stabilt, vil det bli færre mennesker i samfunnet som kan sikre velferdsstaten. Innvandring kan være med på å løse problemet med synkende fødselstall, men da er det viktig at innvandrere blir godt integrert i det norske samfunnet. Det blir viktig at de behersker norsk, og at de får de samme mulighetene som alle andre til å bidra til fellesskapet. Dessverre er det mange som opplever å bli diskriminert. Dessuten finnes det noen innvandrere som ikke vil – eller er i stand til å – tilpasse seg det norske samfunnet.

Reproduksjonsnivå = nivå som viser det gjennomsnittlige antall barn hver kvinne må få for at befolkningstallet holder seg konstant

6 millioner 5 millioner 4 millioner 3 millioner

Befolkningsvekst i Norge →

2 millioner 1 million 0 1737 1776 1815 1854 1893 1932 1971 2010 År

138

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

← Utviklingen i Norges befolkning Kilde: Statistisk sentralbyrå

Utfordringer i klima og miljø Ikke-fornybar energi = energi fra kilder eller ressurser som ikke kan fornyes og som en dag vil ta slutt, også kalt fossil energi, eksempler er olje og gass. Fornybar ressurs = energi fra kilder som fylles til stadighet av ny energi og som ikke vil tømmes

Norge har store olje- og gassressurser som gir oss enorme inntekter. Dette er ikke-fornybar energi. Det betyr at det en dag ikke vil være mer olje og gass å hente opp. Derfor er det viktig at samfunnet utvikler høy kompetanse på alternative energikilder – som vind-, vann- og solkraft. Vi kaller dette fornybare ressurser. Det er også viktig at vi utvikler ny teknologi som kan bidra til å løse klimakrisen vi står overfor. Her må alle land i verden jobbe mot ett felles mål – å redusere den globale oppvarmingen.

Utenforskap

Les mer om utenforskap i kapittel 4, «Hva er mangfold?», side 000.

Å høre til i et samfunn er viktig for oss enkeltmennesker. Begrepet utenforskap brukes om manglende sosial tilknytning til samfunnet. Enkelte mennesker opplever at de ikke hører til i fellesskapet, og at de kan bidra til samfunnet – kanskje fordi de ikke får seg arbeid eller utdanning. Årsakene kan være mange, for eksempel at de strever med sykdom eller mangler språklige ferdigheter. Vi må passe på det gode samfunnet vårt. Det kan vi gjøre ved å diskutere oss fram til gode løsninger, og ved å delta i politiske valg. Det er viktig at vi engasjerer oss. Slik kan vi være med og påvirke hvordan samfunnet skal utvikle seg videre.

?

Hva tenker du er de største utfordringene framover, og hvordan kan du være med på å bidra til å løse disse utfordringene?

KAPITTEL 3 Hva er samfunn? KORT ALT FORT

Menneskene har bodd sammen i samfunn i tusenvis av år. På disse årene har samfunnet endret seg fra å være et enkelt jeger- og samlersamfunn til et avansert informasjonssamfunn som kjennetegnes av en rask utvikling av kunnskap. Det er dette samfunnet du bor i, og som du er en veldig viktig del av. Du er viktig for de små samfunnene du tar del i som familie, skole og idrettslag, men du er også en veldig viktig del av storsamfunnet. Uten deg og din kunnskap kan ikke samfunnet utvikle seg. Har du noen gang tenkt på hvorfor samfunnet er så opptatt av at du skal gå på skole? Også her er svaret: For at et samfunn skal være et godt sted å leve, trenger det samfunnsborgere som har mye kunnskap. Hvem vet, kanskje sitter det en i klasse­rommet ditt som finner løsningen på klimautfordringene? Eller kanskje blir det deg?

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

139

KAPITTEL 3 OPPGAVE 1

Normer og regler 1 Lag en oversikt over de samfunnene du er en del av, feks skolesamfunnet.

2 Skriv enten ett blogginnlegg eller ett Si;D innlegg i Aftenposten der du sier noe om hvilke normer og regler som finnes i hverdagen din, og hva du tenker om de ulike forventningene du møter.

OPPGAVE 2

Velferdsstaten 1 Hvilke velferdsordninger vi har i Norge mener du er de viktigste? Se på listen under, diskuter med læringspartneren din og ranger. Husk å begrunne valgene dere tar. Blir dere ikke enige, lager dere hver deres liste. • Alders – og uførepensjon • Arbeidsledighetstrygd • Sosial støtte • Sykepenger • Gratis skole • Gratis sykehus • Barnetrygd • Foreldrepermisjon • Kontantstøtte • Billige barnehager

2 Beskriv utviklingen av velferdsstaten i Norge som startet for fullt etter andre verdenskrig.

3 Norge har valgt det som kalles en sosial-demo­

kratisk modell. USA har valgt det som kalles en liberal velferdsmodell, men land i Europa som Tyskland og Frankrike har valgt det som kalles en kontinental eller konservativ velferdsmodell. a Finn ut av hva som skiller de tre modellene b Velg Norge, USA og Frankrike og se på hva befolkningen I disse tre landene har av rettig­ heter og plikter knyttet til velferdsordninger. c Hvilke fordeler og ulemper ser dere i disse modellene?

4 Lag en presentasjon for dine medelever der du

benytter deg av et digitalt hjelpemiddel. Bruk tekst, tale og bilder. Pass på å anvende fagbegreper aktivt. La informasjonen du har funnet gjennom arbeidet med oppgave 1, 2 og 3 danne bakgrunnen for presentasjonen.

140

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

OPPGAVE 3

Medborgerskap 1 Gå inn på FN-sambandet - https://www.fn.no/Tema/Flyktninger a Finn ut av hvor mange mennesker som er på flukt i dag? b Finn ut av hva som ligger i begrepet flyktning c Finn ut av hvilke rettigheter man har som flyktning og hva gjør FN for å hjelpe dem. d Hvilke land har de fleste flyktninger flyktet fra? e Hvilke land har de fleste flyktninger flyktet til? f Hva er en internt fordrevet flyktning? g Hva betyr det å være statsløs?

2 Les tekstene av Kristina Quintano, Fatemas tekst og

Simon Stranger. Hva forteller disse tekstene deg om hvordan det er å være flyktning?

3 Lag en presentasjon for dine medelever der du benytter deg av et digitalt hjelpemiddel. Bruk tekst, tale og bilder. Pass på å anvende fagbegreper aktivt. Belys flyktningkrisen og de utfordringene menneskene som flykter, og samfunnet de kommer til, står overfor. Få også med på hvilken måte dette angår deg og ditt liv.

OPPGAVE 4

Samfunn gjennom tidene 1 Finn ut av hvordan samfunnet var bygget opp, hvordan menneskene levde og hva som kjennetegnet: • Jeger- og samlersamfunnet • Jordbrukssamfunnet • Industrisamfunnet • Informasjonssamfunnet

2 Sammenligne de ulike samfunnene – hva er likt, og

hva er ulikt? Stikkord: mennesker, samfunnsstruktur, redskap, teknologi, utfordringer, fordeler.

3 Lag en presentasjon for dine medelever der du benytter deg av et digitalt hjelpemiddel. Bruk tekst, tale og bilder. Pass på å anvende fagbegreper aktivt. Benytt den informasjonen du har funnet i oppgave 1 og 2.

OPPGAVE 5

Hva skal ut (industriell revolusjon)? • Spyd/dampmaskin/plog/datamaskin • Urbanisering/fagforeninger/dårlige arbeidsforhold/ velferdsordninger

OPPGAVER OPPGAVE 6

Den industrielle revolusjon Jobb sammen i par eller i små grupper. Lag en presentasjon for dine medelever der du bruker et digitalt hjelpemiddel. Bruk tekst, tale og bilder. Pass på å bruke fagbegreper aktivt. Dette skal være med i presentasjonen: • Hva som ligger i begrepet «den industrielle revolusjon»? • En tidslinje som viser utviklingen av industrien i denne perioden, når den startet, hvor den startet, hvordan og når den spredte seg til andre land i Europa og Norge. • En oversikt over de viktigste årsakene til den industrielle revolusjonen. • Konsekvensene den industrielle revolusjonen hadde for menneskene i samfunnet. Både positive og negative konsekvenser. • En forklaring med begrunnelser og eksempler på hvordan den industrielle revolusjonen har påvirket dagens samfunn her i Norge.

OPPGAVE 7

I små grupper på fire lager dere ett rollespill som enten fremføres «live» eller, spilles inn på video. Velg en rolle hver: • en rik fabrikkarbeider, • en bonde som bor på landsbygda, • en gutt/jente på deres alder som arbeider i enn tekstilfabrikk, • en gruvearbeider. La personen du er fortelle om livet sitt under den industrielle revolusjonen: • Hvilke endringer har den industrielle revolusjonen ført med seg for “deg”? • Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for “deg”? • Hva har blitt bedre med den industrielle revolusjonen? • Hva har blitt verre med den industrielle revolusjonen?

OPPGAVE 8

Individets plass i fellesskapet

1 Tegn et omriss av hånden din. På hver finger

setter du minst ett punkt på hvorfor du er viktig for samfunnet.

2 Finn ut av hva begrepene statsborgerskap, medbor-

gerskap og utenforskap innebærer. Forklar hvordan disse tre begrepene passer inn i det å høre til i et samfunn. Jobb sammen med læringspartneren din.

3 Presenter det dere har kommet fram til, i oppgave 2, for klassen. Bruk et tankekart (gjerne digitalt) for å illustrere svaret deres.

OPPGAVE 9

Norge er et land der det bor få mennesker pr km2.

1 Hvor bor menneskene i Norge? 2 Hvorfor bosetter folk seg der de gjør? 3 Hva er fordelene og ulempene for et samfunn med å ha en spredt bosetting, dvs at det bor mennesker over hele landet?

4 Hva er fordelene og ulempene med å ha en

sentralisert bosetting, dvs å samle folk i større byer og tettsteder?

OPPGAVE 10

Norge på kryss og tvers Tenk deg at du skal på rundreise gjennom alle fylkene i Norge. Lag en presentasjon for dine medelever. Bruk et digitalt hjelpemiddel som inneholder tekst, tale og bilder. Legg vekt på aktiv bruk av fagbegreper.

1 Lag en reiserute – hvor skal du stoppe, hvilke byer/ tettsteder skal du innom.

2 Hvordan skal du reise? Fly, tog, båt, bil eller en kombinasjon?

3 Hva skal du se og gjøre på de stedene du besøker – husk å velge noe som representerer fylket/stedet.

4 Beskriv fylket du reiser til – landskap, klima,

demografi (antall mennesker i fylket) og hvilken landsdel fylket ligger i.

5 Velg ut ett fylke fra hver landsdel og sammenligne størrelse, antall mennesker, landskap og klima. Bruk gjerne ett Venn-diagram for å illustrere likheter og forskjeller.

6 Drøft funnene dine fra sammenligningen – hva har du funnet ut av? Var det noe som overrasket deg? Hvorfor/hvorfor ikke?

KAPITTEL 3 HVA ER SAMFUNN?

141