Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm Grunnbok

SAMFUNNSFAG 5 fra CAPPELEN DAMM

Grunnbok

Frøya Elisabeth Astrup

Tina Tofte

Bokmål

Vurderingseksemplar

© Cappelen Damm AS, Oslo 2025

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget samfunnsfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Illustrasjoner: Marthe Strand Mourier

Fotografier: Se egen liste.

Design og sats: Bøk Oslo AS

Omslagsillustrasjon: Marthe Strand Mourier

Omslagsdesign: Tank Design AS / Cappelen Damm AS

Forlagsredaktører: Frøya Elisabeth Astrup og Tina Tofte

Bilderedaktører: Frøya Elisabeth Astrup

Repro: Narayana Press

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2025

ISBN 978-82-02-87356-1

Utgave 1

Opplag 1

www.cdu.no

www.laerer.cdu.no

www.skolen.cdu.no

Innhold

Vurderingseksemplar

1 Hva er samfunnsfag? 4 Undring og utforsking

2 Før oss .................................................................... 28 Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

3 Folket bestemmer ................................................. 60 Demokratiforståelse og deltakelse

4 En stor utfordring ................................................. 84 Bærekraftige samfunn

5 Jeg, meg, vi og oss ................................................ 1 10

Identitetsutvikling og fellesskap

1 Hva er samfunnsfag?

Vurderingseksemplar

Samfunnsfag handler om samfunn som har vært, samfunn som er nå, og hvordan vi tror ulike samfunn blir i framtiden. I samfunnsfag får du lære om hvordan geografi og historie henger sammen og påvirker det som skjer i samfunnet nå og i framtiden.

Hvordan samfunnet vårt er nå, henger sammen med hendelser i fortiden. Og det som skjer i samfunnet i dag, vil påvirke det som skjer i framtiden.

Å finne ut noe om fortiden er nesten som å være en etterforsker som samler spor. Sporene kan vi bruke til å pusle sammen et bilde av det som har skjedd før vår tid. Sporene fra fortiden kaller vi kunnskap om ulike samfunn og om hvordan samfunnene har forandret seg gjennom tusenvis av år.

Snakk sammen

1 Hva er fortid?

2 Hva er framtid?

3 Hvilken tid lever vi i?

Vurderingseksemplar

Hva er et samfunn?

Et samfunn er en gruppe mennesker som lever sammen over lengre tid. Menneskene i et samfunn deler ofte kultur, tradisjoner og interesser. Vi mennesker trenger hverandre for å overleve og for å ha det bra. Derfor har mennesker levd sammen i ulike samfunn i tusenvis av år.

Det er vi mennesker som endrer samfunnet. Noen ganger skjer endringene sakte og over lang tid. Andre ganger skjer endringene veldig raskt.

Det norske samfunnet har endret seg fra å være et jeger- og sankersamfunn til å bli et avansert industri- og teknologisamfunn.

Vurderingseksemplar

kultur – måten vi er, tenker og snakker sammen på

Skriv

1 Hva er et samfunn?

2 Hva er kultur?

3 Hvorfor danner mennesker samfunn?

Samfunn før oss

Jeger- og sankersamfunnet

Vurderingseksemplar

Industrisamfunnet

I steinalderen var menneskene jegere og sankere. For å skaffe seg mat måtte de fiske, jakte på dyr og sanke planter, sopp og bær i naturen. Menneskene levde sammen i små samfunn og flyttet fra sted til sted, alt etter hvor de fant mat.

Jordbrukssamfunnet

Da menneskene begynte å dyrke jorda, bygge gårder og holde husdyr, ble samfunnet et jordbrukssamfunn. På gårdene hadde menneskene husdyr. De som bodde i nærheten av hverandre, dannet små samfunn.

Etter hvert overtok maskiner og teknologi det meste av arbeidet som tidligere ble gjort for hånd. Traktoren erstattet for eksempel kraft fra både mennesker og dyr. Da endret samfunnet seg til å bli et industrisamfunn.

En del av samfunnet

Alle mennesker er en del av flere samfunn. Slik har det alltid vært.

Du er en del av små og store samfunn. Familien din, klassen din og skolen din er eksempler på små samfunn som du er en del av. Kanskje er du en del av et idrettslag, et korps, et kor eller noe helt annet også. Storsamfunnene du er en del av, kan være bydelen, kommunen, fylket eller landet du bor i. Det aller største samfunnet du er en del av, er verdenssamfunnet.

Det er mange fordeler ved å være en del av et samfunn. Det er trygt og godt å være flere hvis noe skummelt eller farlig skjer. Og det er både lurt og fint å ha noen å samarbeide med.

Vi trenger ikke gjøre alt arbeidet selv når vi er en del av et samfunn. Viktige oppgaver kan fordeles slik at alle har ansvar for noe, men ingen har ansvar for alt.

Hva slags samfunn kan disse barna være en del av?

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Hvilke samfunn er du en del av?

2 Hvorfor er det viktig å være en del av et samfunn?

Regler

Alle samfunn trenger regler for å fungere og for at de som er med i samfunnet, skal ha det bra. Reglene forteller hva som forventes av medlemmene i samfunnet.

Noen regler er skrevet ned, slik som Norges lover. Det er en samling regler som gjelder for alle i det norske samfunnet. I et samfunn finnes det også regler som ikke er skrevet ned noe sted, men som de fleste i samfunnet likevel kjenner til og er enige om. Slike uskrevne regler kaller vi for normer. Det å si «takk for hjelpen» eller holde døra åpen for noen er eksempler på normer.

Vurderingseksemplar

Norges lover er samlet i en stor, rød bok.

Snakk sammen

1 Hvilke regler har dere i klassen?

2 Hvilke regler har dere der du bor?

Skriv

1 Hva er forskjellen på en norm og en lov?

2 Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr.

bygd by sted samfunn klubb lag skole

Samisk og norsk, samtidig

Samer er et urfolk som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samer som bor i Norge, er både nordmenn og samer. De er en del av både det norske og det samiske samfunnet.

De som hører til i det samiske samfunnet, har den samiske kulturen til felles. Men det samiske samfunnet er like mangfoldig og variert som det norske samfunnet ellers. Samer i Norge snakker ulike språk og bor spredt i hele landet vårt.

Både samer og andre trenger å være en del av ulike samfunn. I samfunnene vi er en del av, kan vi lære av hverandre, og vi kan samarbeide.

Snakk sammen

Hva er sant og usant?

• Det bor samer i Norge, Sverige og Tyskland.

• Samer er et urfolk.

• Samer i Norge er norske.

• Samisk er egentlig flere ulike språk.

• Det bor samer i hele Norge.

• Bare samer trenger å være en del av et samfunn.

Vurderingseksemplar

urfolk – folkegruppe som bosatte seg i et område før landegrenser ble fastlagt

Samene som bor i Norge, er både samiske og norske.

Noen ganger kan det være vanskelig å høre til i flere samfunn fordi forventningene i de ulike samfunnene ikke passer med hverandre.

Å flytte mellom steder eller land kan være vanskelig for både barn og voksne. Da må man bli kjent med normer og regler som gjelder i det nye samfunnet man kommer til. For noen er det enkelt å tilpasse seg et nytt samfunn. Andre kan oppleve det som trøblete fordi det tar tid å forstå og bli kjent med kulturen og tradisjonene i det nye samfunnet.

Men det å ha en fot i flere samfunn er en superkraft! Det er en styrke å kjenne til forskjellige språk, kulturer og tradisjoner.

En fot i flere samfunn Vurderingseksemplar

Skriv

Likevel kan det å høre til flere steder gi en følelse av å ikke høre ordentlig til noen steder. Hvorfor kan det være sånn, tror du?

1 Hvilke språk kan du?

2 Hvilke språk kan du tenke deg å lære?

Norge før oss

Siste istid

For 25 000 år siden var hele Norge dekket av en diger isbre. Først da isen smeltet for omtrent 11 500 år siden, kunne de første menneskene bosette seg her.

Moderne tid

1814 til 2000

Steinalder

9200f.Kr. til 1750f.Kr.

Menneskene i steinalderen lagde redskaper av stein, bein og tre. Menneskene bodde ikke noe fast sted, men levde som nomader. De gikk på jakt, fisket og sanket mat i naturen.

Tidlig modernetid

1536 til 1814

Tidlig moderne tid blir også kalt dansketiden fordi Norge ble styrt av Danmark. Norge solgte mye tømmer til utlandet, men utvinning av metall var fortsatt en viktig inntekt for mange. Kongsberg ble en av de største og rikeste byene i Norge da det ble funnet sølv i fjellet der.

Vurderingseksemplar

Norge ble en egen stat som delte konge med Sverige. Først i 1905 ble Norge et helt eget land, med en egen konge. Da jordbruket ble modernisert med maskiner som hjalp bøndene, flyttet mange mennesker til byene. Der arbeidet en del av dem på fabrikker.

Nåtid

2000 til?

Vi som lever nå, lever i nåtiden. De fleste som bor i Norge i dag, bor i byer eller på tettsteder. Noen er fortsatt bønder, men de aller fleste har andre yrker. Hva tror du mennesker som lever om 50 eller 500 år, vil kalle perioden vi lever i?

Bronsealder

1750f.Kr. til 500f.Kr.

I bronsealderen lærte menneskene å lage metallet bronse. Bronse ble brukt til å lage redskaper, våpen og smykker. Menneskene begynte å dyrke jorda. Mange ble bofaste bønder, men de fleste samene levde fortsatt som nomader.

Middelalder

1050 til 1536

I middelalderen ble Norge et kristent land. De fleste menneskene var fortsatt bønder og bodde på bygda. De første byene vokste fram der hvor folk møttes for å kjøpe og selge varer. Svartedauden tok livet av omtrent halvparten av dem som bodde i landet vårt.

Jernalder

500f.Kr. til 1050e.Kr.

I jernalderen lærte menneskene seg å utvinne metallet jern fra jorda. Smeden lagde redskaper, verktøy og våpen av jern. Jern tålte mer enn bronse, og det var lettere å få tak i. Gårdene ble større og jordbruket mer avansert.

Vurderingseksemplar

Finn ut

1 Skriv minst tre faktasetninger om en av periodene før oss.

2 Hva er svartedauden?

Vikingtid

800 til 1050

I vikingtiden bodde ofte flere familier sammen på store gårder. Selv om de fleste var bønder, var noen vikinger. Vikingene seilte med store skip til andre land. De handlet, røvet og plyndret. Med seg hjem hadde de både skatter og slaver.

f.Kr. – før Kristus. Det betyr før år 0.

e.Kr. – etter Kristus. Det betyr etter år 0.

Hvordan kan vi vite?

Fortiden finnes ikke lenger. Men ting og tekster fra fortiden er kilder som kan fortelle oss hvordan det var før i tiden.

Vurderingseksemplar

Arkeologiske kilder

Redskaper, verktøy, våpen og smykker fra steinalderen, bronsealderen eller jernalderen kan fortelle oss om hvordan menneskene arbeidet, hvordan de skaffet og lagde mat, eller hvordan de gikk kledd. Tingene er arkeologiske kilder som kan gi oss kunnskap om fortiden. Mynter, matrester og skjelettrester er også arkeologiske kilder. Arkeologiske funn fra tiden før menneskene kunne lese og skrive, er spesielt viktige. Dette sverdet ble funnet i Luster på Vestlandet. Sverdet er fra jernalderen.

Skriftlige kilder

En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned. En skriftlig kilde kan for eksempel være en bok, et brev eller en avis.

Runer er de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge. Men runene egnet seg ikke for å skrive lange tekster. Derfor har vi få skriftlige kilder fra før middelalderen her i landet. Først da lærte folk å lese og skrive med de bokstavene som vi bruker i dag.

En av de viktigste skriftlige kildene fra middelalderen er boka Heimskringla. Den handler om kongene i Norge i vikingtiden og middelalderen.

Snorre Sturlason samlet fortellinger om norske konger i boka Heimskringla Denne utgaven er fra 1871. arkeolog – en som leter etter gamle ting og spor som kan fortelle oss noe om fortiden

Vurderingseksemplar

Muntlige kilder

En muntlig kilde blir til ved en samtale mellom to eller flere mennesker. Hvis du for eksempel snakker med en som har levd lenger enn deg, kan vedkommende fortelle deg om en fortid som du ikke kjenner til. Da blir det mennesket du har snakket med, en kilde.

Mange skriftlige kilder bygger på muntlige overleveringer gjennom generasjoner. Snorre brukte for eksempel mange muntlige kilder da han skrev boka Heimskringla.

Snakk sammen

Hva er sant og usant?

• Heimskringla er en matrett fra bronsealderen.

• Fortiden ligger foran oss.

• En gammel mynt kan være en kilde.

• Kilder kan fortelle om fortiden.

• Runer er de yngste skrifttegnene vi kjenner til i Norge.

• Et menneske kan være en kilde.

Tenk at det du sier og mener, kan være en kilde for mennesker som lever lenge etter deg.

Kildene forteller

Når du lærer noe om fortiden, kan du sammenlikne med hvordan det er i dag. Du kan si noe om hva som er likt, og hva som er ulikt. Slik kan du se at samfunnet har endret seg. Kilder til kunnskap om fortiden kan være spor i naturen, ting, bøker, brev, malerier, fotografier, tegninger, film- og lydopptak, kart og aviser.

Siste istid

Isen som dekket landet vårt, lagde spor i fjellet da den smeltet. Denne jettegryten på Hvaler ble til da store steiner snurret rundt i smeltevannet under isen og slipte seg ned i fjellet. Ordet jette betyr troll. Noen mente kanskje at sporene i fjellet liknet trollgryter?

Steinalder

Pilspisser, økser og kniver av stein forteller oss at menneskene jaktet på dyr i steinalderen. Disse pilspissene ble funnet ved Farsund sør i Norge. Arkeologer tror pilspissene ble lagd i steinalderen. Hvor kan det ha blitt av skaftene, tror du?

Vurderingseksemplar

Moderne tid

De første norske avisene kom på 1700-tallet. Avisene kan fortelle oss hva folk som levde da, var opptatt av, og hva som hendte i verden. Både fotoapparatet, radioen og tv-en ble funnet opp i moderne tid. Norges første radio ble lagd i 1920. De første ordene som ble sagt i radioen, var: Hallo, hallo!

Tidlig moderne tid

Norge fikk sitt første trykkeri på 1600-tallet. Samtidig lærte flere nordmenn seg å lese og skrive. Derfor har vi mange skriftlige kilder fra og med denne perioden. I denne boka står Norges lover. Boka ble trykket i 1687.

Bronsealder

Smykker av bronse kan fortelle oss at menneskene likte å pynte seg i bronsealderen. Kanskje forteller våpenfunnene fra perioden at menneskene kriget med hverandre også? Denne armringen av bronse ble funnet i Niløse i Danmark. Arkeologer mener den ble lagd i bronsealderen.

Middelalder

Både arkeologiske funn og skriftlige kilder kan fortelle oss om middelalderen i Norge. Dette møllespillet ble funnet i Oslo. Arkeologer mener det ble lagd i middelalderen. Spillebrettet er mindre enn andre liknende funn. Kanskje akkurat dette spillebrettet var lagd for å ta med seg på reise?

Jernalder

Menneskene lærte seg å utvinne jern fra jorda. Av jern kunne smeden lage redskaper, verktøy og våpen. Jern tålte mer enn bronse, og det var lettere å få tak i. I løpet av jernalderen ble runene, de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge, tatt i bruk. Disse runene er funnet i en kirke i Istanbul. Arkeologer tror noen reiste helt fra Norge og risset inn teksten: Halvdan risset disse runer.

Vikingtid

Vurderingseksemplar

Vikingene var sjøfarere og handelsmenn, men også krigere og oppdagelsesreisende. Vikingene blir ofte avbildet med rustning, sverd og hjelm med horn. Men hva i all verden skulle de bruke hornene til? Arkeologer har funnet rester etter tre hjelmer fra vikingtiden i hele Skandinavia. Ingen av dem har horn. Dette er verdens best bevarte vikinghjelm. Den ble funnet ved Hønefoss.

Nåtid

Internett kan gi oss informasjon om omtrent alt mulig. Vi som bruker internett, etterlater spor som folk i framtiden kanskje vil utforske. Men vi bruker fortsatt redskaper, verktøy, smykker og våpen også, akkurat som de første menneskene i Norge gjorde. Derfor kan arkeologer om tusen år finne rester av redskaper eller smykker og datere dem til vår tid.

Svingerudsteinen

I 2021 gravde noen arkeologer i jorda på Svingerud i Norge. De fant seks gamle graver. I en av gravene lå det en stein med runeskrift. Steinen har fått navnet Svingerudsteinen.

Arkeologer tror at Svingerudsteinen er fra mellom år 1 og år 250. Det betyr at steinen er verdens eldste runestein! Kristel Zilmer er ekspert på runer. Hun arbeider med å finne ut så mye som mulig om steinen.

– Ingen har klart å lese alt som er risset inn på Svingerudsteinen, forteller Zilmer.

– Kanskje er det noen som har øvd seg litt på å skrive runer på akkurat denne steinen, for det er mange kruseduller og rune-liknende tegn der også. Men ett ord er vi helt sikre på: idiberug. Kanskje det er et navn, sier Zilmer.

Kristel Zilmer forteller en annen ting som er spesielt med runeinskripsjonene på Svingerudsteinen:

– De er både tynne og grunne. Det viser at runene er lagd med en kniv eller en nål. Arkeologer tror at runene på Svingerudsteinen ble risset for omtrent 2000 år siden.

Skriv

Vurderingseksemplar

1 Hva er spesielt med Svingerudsteinen?

2 Hvilken tidsperiode er Svingerudsteinen fra?

3 Hvis runene på Svingerudsteinen ble risset i år 250, hvor lenge er det siden nå?

Vurderingseksemplar

Kan du lese noen av runene som er risset på Svingerudsteinen?

runealfabetet

Mange sannheter?

Én kilde kan ikke fortelle hele sannheten om fortiden. Jobben til en arkeolog eller historiker er å samle informasjon fra ulike kilder. Det blir som å sette sammen små deler som blir til en stor fortelling om fortiden.

På internett er det uendelig med bilder, filmer og tekster om alle slags temaer. Men selv om internett er en lett tilgjengelig kilde, betyr det ikke at all informasjonen der er sann eller til å stole på.

Sånn er det med alle andre kilder også. Derfor bør vi alltid undersøke og sammenlikne informasjon fra flere steder for å sikre at det kilden forteller, stemmer. Når vi samler samme informasjon fra flere kilder, er det mer sannsynlig at informasjonen stemmer.

Snakk sammen

Hva er en mening, og hva er fakta?

• Skilpadder er søte.

• Norge er et land i Europa.

• Arkeolog er et yrke.

• Svingerudsteinen er verdens fineste runestein.

Vurderingseksemplar

• En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned.

• Heimskringla er den beste kilden for å lære om norske konger.

• Alle mennesker er en del av verdenssamfunnet.

Hvorfor

skriver

Kildekritikk

Presenterer

kilden bevis

Er kilden til å stole på?

er kilden til å stole på?

Hvorfor sier eller skriver de det?

Hvem sier det?

Vurderingseksemplar

Skriv

Hvem sier

Kommer kilden med meningene sine, eller presenterer kilden fakta?

Presenterer kilden bevis?

Hvorfor sier eller skriver de det?

1 Hva betyr det å være kildekritisk?

2 Hvordan kan spørsmålene over hjelpe deg med å finne ut av om noe er sant eller ikke? presenterer kilden bevis?

Hvem har skrevet det? Hvem har skrevet

Da én fjær ble til fem høns

Vurderingseksemplar

Hva er sant, egentlig?

Tegneserien om da én fjær ble til fem høns, er basert på fortellingen «Det er ganske vist», skrevet av den danske forfatteren Hans Christian Andersen i 1852.

Fortellingen handler om hvordan historier kan bli tolket og misforstått, og hvordan rykter kan spre seg. Historien om høna som mistet en fjær, endrer seg nemlig flere ganger.

«Å gjøre én fjær til fem høns» er et uttrykk som handler om å overdrive eller å gjøre en liten ting til en stor sak.

Hans Christian Andersen (1805–1875)

Vurderingseksemplar

Skriv

Skriv svar på minst tre av oppgavene under.

1 Hva kan være grunner til at historien om høna endret seg?

2 Gjenfortell historien om da én fjær ble til fem høns.

3 Hva er et rykte?

4 Hva betyr det å overdrive?

5 Hvor gammel var Hans Christian Andersen da han skrev fortellingen «Det er ganske vist»?

Finn ut

1 Skriv tre faktasetninger om Hans Christian Andersen.

2 Skriv tittelen på tre andre fortellinger som Hans Christian Andersen har skrevet.

Samfunnet i framtiden

For hundre år siden var det norske samfunnet ganske annerledes enn det er i dag. Om hundre år fra nå er samfunnet ganske sikkert veldig annerledes igjen.

Kanskje har folk i framtiden helt andre typer yrker enn det menneskene har i dag. Kanskje lever, spiser og bor de på helt andre måter enn oss også.

Ingen vet helt sikkert hva som vil skje i framtiden. Men mest sannsynlig vil noen gjøre flere og nye oppfinnelser. Det som er nytt, kan virke både spennende og skummelt på én gang. Kanskje vil ny teknologi som kunstig intelligens og avanserte roboter overta mye av det som vi mennesker gjør i dag?

Noen mener at ny teknologi gjør hverdagen vår bedre. Andre mener det motsatte. Hva mener du?

Vurderingseksemplar

Skriv

Hva kan dette være?

Skriv svar på minst tre av oppgavene under.

1 Hvilket år var det for hundre år siden?

2 Hvilke yrker tror du fantes før, som ikke finnes nå?

3 Hvilke yrker tror du finnes nå, som ikke fantes før?

4 Skriv minst tre ting du tror kommer til å skje i samfunnet i framtiden.

5 Skriv minst tre ting du håper kommer til å skje deg i framtiden.

Framtidsspill

Én eller flere spillere.

Du eller dere trenger:

to terninger og noe å skrive på og med.

Spillet i korte trekk

Målet med spillet er å få ett svar i hver kolonne.

Spilleregler

Trill terningene etter tur hvis dere er flere spillere.

Hvis du får 3 og 5 på terningene, kan du velge mellom alternativene i ruta 3, 5 eller i ruta 5, 3 på spillebrettet.

Skriv ned alternativene du velger.

Hvis du får samme tallkombinasjon neste gang du triller terningene, må du velge ruta du ikke valgte i forrige runde. Dersom du får de samme tallene en tredje gang, må du melde pass og vente til det blir din tur igjen.

Vurderingseksemplar

1

2

3

Du bor på en annen planet.

Du spiser gress.

Du bor i en hule.

Du spiser insekter.

Du bor på en øde øy.

Du spiser bare bananer.

Klærne dine er lagd av bjørnepels.

Du er alltid kledd i rustning.

Det er så varmt. Ingen bruker klær.

Du jobber som insektbonde.

Du driver humleoppdrett.

Du jobber på en ubåt.

Du reiser på ferie til jordas indre.

Du reiser på ferie til månen.

Du reiser aldri på ferie.

Du tar svevebussen.

Teleportering er noe alle gjør.

Alle går eller løper dit de skal.

4

Du bor i en campingvogn.

Du spiser alt du ser.

Klærne dine er lagd av blader og bark.

5

Du bor i et telt i en ørken.

Du spiser bare saltstenger.

Du er kledd i klær lagd av plast.

6

Du bor i et svevende hus. Mat er blitt unødvendig.

Snakk sammen

Klærne dine er lagd av månestøv.

1 Hva forteller framtidsspillet deg?

Du er kokk på et romskip.

Du jobber på skipet mellom jorda og månen.

Du jobber i flyskobutikk.

Du reiser på badeferie til Nordpolen.

Du drar på ubåtferie.

Du drar dit pepper’n grodde.

Du svømmer alltid dit du skal.

Du bruker flysko for å komme deg fram.

Du har kunstige vinger.

2 Hva er drømmekombinasjonen av alternativer?

Hva? Hvor?

Skriv

Bruk kartet på neste side til å svare på spørsmålene.

1 Finn (5, 7) på kartet. Her er det funnet helleristninger som kanskje er 7000 år gamle. I hvilken periode ble disse lagd?

2 I 2017 ble det gjort et stort bronsefunn i Hegra ved Trondheim. Det ble blant annet funnet over 30 økser. Hvilke kartkoordinater har funnet?

3 Koordinatene (1, 3) lander omtrent i en by som lenge var viktig for eksport av klippfisk. Hva heter byen?

4 Ved Halden, som har kartkoordinatene (2, 1), ble det funnet rester av et vikingskip. Hva kalles skipet?

5 Finn (2, 2) på kartet. Her ble det funnet mange små gullfigurer. Noen av figurene viser de norrøne gudene. Hvilken periode er figurene fra?

6 Koordinatene (3, 6) viser en avisside fra mai 1945. I hvilken by ble denne avisen gitt ut?

7 Koordinatene (1, 2) viser en bygning det bare er 28 igjen av i Norge. Hva slags bygning er det?

8 Visste du at redskaper kan lages av bein? Skriv koordinatene til funnet som er lagd av bein fra reinsdyr.

9 Finn (2, 4) på kartet. Hva ble funnet her?

Denne skien ble funnet i Reinheimen i Møre og Romsdal i 2014.

Vurderingseksemplar

Finn ut

1 Hva er klippfisk?

2 Hvor i Norge er Gol stavkirke?

3 Hvordan kan du reise til Hasvik fra der du bor? brukt på 700-tallet.

Visste du at ...

Norge eksporterer mye klippfisk til andre land, spesielt til Portugal og Brasil.

Brønnøysund: spillebrikker fra jernalderen

Kristiansund: klippfiskboks fra moderne tid

Alta: helleristninger fra steinalderen

Vurderingseksemplar

Hasvik: skjeer av bein fra middelalderen

Narvik: avis fra moderne tid

Hegra: økser fra bronsealderen

Borgund: stavkirke fra middelalderen

Hov: gullfigurer fra jernalderen

Halden: Gjellestadskipet fra vikingtiden

Tromsø

2 Før oss

Vurderingseksemplar

Vi som lever nå, kan lære av og om menneskene som levde før oss. Hvem var de? Hvor bodde de? Hva levde de av?

Det har bodd mennesker i landet som vi i dag kaller Norge, i omtrent 11 500 år. De første menneskene levde i små samfunn og flyttet på seg etter hvor de kunne finne mat. Etter en tid bodde flere mennesker fast samme sted.

De lagde større samfunn, som ble til kongeriker.

På slutten av 800-tallet ble mange små kongeriker samlet til landet Norge. Ingen vet helt sikkert hvordan det gikk til. Tekstene av forfatteren Snorre Sturlason er noen av få skriftlige kilder fra perioden vi kaller middelalder. Sturlason forteller i en av bøkene sine at det var kongen Harald Hårfagre som samlet Norge, del for del.

Men det gikk mange hundre år før landet Norge ble slik vi kjenner det i dag.

LÆR OM

G hvordan mennesker i Norge levde før oss

G middelalderen i Norge

G hvordan mennesker skaper samfunn

Vurderingseksemplar

Finn ut

1 Omtrent når startet middelalderen i Norge?

2 Omtrent når sluttet middelalderen i Norge?

3 Omtrent hvor lenge varte middelalderen i Norge?

Samlingen av Norge

På 800-tallet var det vikingtid i Norge. Folk bodde på gårder og levde stort sett som bønder. Mange småkonger bestemte over hver sin del av landet vårt.

Vurderingseksemplar

Harald Hårfagre var en småkonge som ville samle hele Norge til ett land. Han bestemte seg for at han ikke skulle klippe håret eller skjegget sitt før han fikk bestemme over hele landet.

Men Harald måtte ut i mange kriger for å få det til. I Hafrsfjord like ved Stavanger møtte han kanskje størst motstand. I år 872 samlet småkongene fra Vestlandet mange menn som kjempet mot Harald. Harald Hårfagre vant til slutt, og samlet deler av Norge til ett kongerike. Da klippet han visstnok endelig både håret og skjegget sitt.

Harald Hårfagre regnes som Norges første ordentlige konge.

Disse sverdskulpturene ved Hafrsfjord minner om slaget hvor Harald Hårfagre seiret og samlet Norge.

Snakk sammen

I hvilken landsdel ligger Hafrsfjord?

• Østlandet

• Vestlandet

• Sørlandet

Skriv

Hva ville Harald Hårfagre?

• samle Norge

• splitte Norge

• krige mest mulig

1 Hvorfor fikk Harald tilnavnet Hårfagre, tror du?

2 Hår vokser omtrent én centimeter i måneden. Hvor langt kan håret til Harald Hårfagre ha vært etter ti år uten en eneste klipp?

Håkon den gode

Harald Hårfagre hadde mange sønner. De kranglet om hvem som skulle bli konge etter Harald. Først ble sønnen Eirik konge. Han fikk tilnavnet «Blodøks» fordi han tok livet av flere av brødrene sine.

En annen sønn het Håkon. Han vokste opp i England hos kong Adalstein. Derfor fikk han navnet Håkon Adalsteinsfostre.

Da Håkon ble konge i Norge, var han bare 15 år gammel.

Snakk sammen

Hva stemmer?

Vurderingseksemplar

Håkon ble oppdratt som kristen. Han forsøkte å innføre kristendommen i Norge, men ga opp fordi han møtte så mye motstand. Folk flest i Norge trodde at det fantes mange guder, og ikke bare én Gud, slik kristendommen sa.

Håkon Adalsteinsfostre var godt likt selv om han hadde en annen religion enn folk flest. Dessuten var han ganske annerledes enn den brutale broren Eirik. Håkon fikk tilnavnet «den gode».

• Harald Hårfagre hadde mange sønner.

• Døtrene til Harald kranglet om hvem som skulle overta makten.

• Håkon Adalsteinsfostre var en av sønnene til Harald Hårfagre.

• Håkon vokste opp sammen med foreldrene sine.

• Håkon vokste opp i England.

• Håkon var tenåring da han ble konge i Norge.

• Håkon var kristen.

• Håkon fikk tilnavnet «den onde».

• Kristendommen ble innført i Norge av Håkon den gode.

Håkon

Eirik

Slaget på Stiklestad

Omtrent femti år etter at Håkon den gode var konge, ble Olav Haraldsson konge i Norge. Da Olav var konge, trodde de fleste i Norge fortsatt på de norrøne gudene, som Tor, Odin og Frøya. Menneskene trodde at gudene kunne hjelpe dem eller straffe dem.

Olav Haraldsson ble døpt på en reise til Frankrike. Han mente at alle burde være kristne, som ham selv, og tro på Jesus. I år 1020 bestemte Olav at alle i Norge måtte tro på kristendommen.

Vurderingseksemplar

Ti år senere var det et stort slag på Stiklestad like ved Trondheim. Folket der var uenige med kongen i at Norge skulle være et kristent land. Olav Haraldsson ble drept i slaget på Stiklestad i 1030.

Etter Olavs død skjedde det noe rart. Mange mente at den døde kongen hadde superkrefter. Syke folk som besøkte stedet der han var gravlagt, sa at de ble friske etterpå. Noen begynte å be til ham. «Kanskje det ikke var så dumt å bli kristen likevel», var det mange som mente.

Snakk sammen

Hva hører sammen?

Stiklestad en norsk konge slag

å henvende seg til noen for å oppnå noe

Olav Haraldsson sted i Norge kristen en væpnet kamp

å be en som tror på kristendommen

Skriv

1 Hvem var Olav Haraldsson?

2 Hvilken tro var vanlig i Norge før middelalderen?

3 Hvilken religion ble vanlig i Norge fra og med middelalderen?

Olavsfrontalet

Olavsfrontalet er et stort maleri som står utstilt i Trondheim. Olavsfrontalet er en tegneserie med sju bilder som forteller om Olav Haraldsson.

På ett av bildene ligger Olav og sover. Han drømmer om en stige til himmelen. I drømmen går Olav opp på det øverste trinnet. På maleriet titter Jesus ned fra himmelen og gir en beskjed til Olav. Olav og hans menn har kors på skjoldene sine. Det er fordi de er kristne.

Et annet bilde i Olavsfrontalet viser Olav som blir drept i slaget på Stiklestad i 1030. En som heter Torstein, hugger kongen i låret med en øks. En som heter Tore, stikker kongen med et spyd. En som heter Kalv, stikker kongen i halsen med et sverd.

Vurderingseksemplar

Olavsfrontalet er en maleri-tegneserie om Olav Haraldsson.

Slutten på vikingtiden

Vikingene var sjøfarere som reiste med store skip ut i Europa. Noen reiste enda lenger også. Vikinger på reise var handelsmenn og krigere. De både byttet og røvet til seg varer som de ikke kunne lage eller få tak i selv, som gull, sølv og perler. Vikingene byttet eller røvet til seg treller som kunne arbeide for dem, også.

Vikingene lærte nok mye om andre kulturer på reisene sine. De ble kjent med ulike språk, tradisjoner, matvarer, redskaper og nye måter å utnytte materialer på.

Vurderingseksemplar

Vikingene besøkte mange land som var blitt kristne. Noen vikinger ble døpt da de var ute på reise, og tok med seg prester tilbake til Norge. Derfor er det mange som mener at vikingene tok med seg kristendommen til landet vårt.

Olav Haraldsson var kanskje den siste vikingkongen i Norge.

Skriv

1 Omtrent når startet og sluttet vikingtiden i Norge?

2 Hvilken periode kom etter vikingtiden?

3 Hvem var den siste vikingkongen i Norge?

4 Skriv minst tre verb som forteller hva vikingene gjorde.

Finn ut

1 Hvor lå vikingbyen Birka?

2 Hvor lå vikingbyen Kaupang?

3 Hva er vikingbyen Ribe spesielt kjent for?

Pilene på kartet viser hvor vikingene reiste.

Vurderingseksemplar

Birka

Hedeby

Kaupang

Ribe

Olav den hellige

Etter slaget på Stiklestad gikk det rykter om at kong Olav Haraldsson var helt spesiell. Ett år etter begravelsen ble liket gravd opp igjen. De som var til stede, fortalte at liket var like pent som om kongen nettopp var død. Håret, skjegget og neglene hadde vokst. Det luktet godt av den døde kroppen.

Olav Haraldsson ble erklært som helgen. Liket av ham ble lagt i en fin kiste og satt i en kirke i Trondheim. Kongen fikk tilnavnet Olav den hellige.

Selv om mange begynte å tro på kristendommen etter Olavs død, tok det lang tid før nordmenn flest ble kristne og Norge ble et kristent land. Mange holdt fast på den norrøne gudetroen, men etter hvert tok folk til seg kristne tradisjoner og blandet dem med gamle norrøne tradisjoner som de var vant til. For eksempel ble det bygd kirker på gamle offerplasser. Da kunne folk fortsatt møtes på de samme stedene som før.

De kristne helgenene ble menneskenes beskyttere og hjelpere i stedet for de norrøne gudene.

Vurderingseksemplar

helgen – en person kirken sier er hellig offerplass – et sted hvor folk gir gaver til gudene

Vi kan fortatt se spor etter de norrøne gudene i landet vårt. Over tretti gater i Norge er oppkalt etter gudinnen Frøya, blant annet denne gata i Larvik.

Skriv

Skriv svar på minst tre av spørsmålene under.

Vurderingseksemplar

1 Hvor døde Olav Haraldsson?

2 Når døde Olav Haraldsson?

3 I hvilken by ble kisten til Olav Haraldsson plassert?

4 Hva var spesielt med Olav Haraldsson?

5 Hvorfor fikk Olav Haraldsson tilnavnet «den hellige»?

Middelalder i Norge

Ordet middelalder betyr «tiden mellom to tider». Middelalderen i Norge begynte da vikingtiden sluttet rundt år 1050, og varte i omtrent fem hundre år. I resten av Europa begynte middelalderen mange år tidligere.

Perioden fra 1050 til 1130 kaller vi tidlig middelalder. I løpet av denne perioden gikk Norge fra å være et samfunn styrt av småkonger til å bli samlet til ett rike med én konge. Samtidig med samlingen av Norge samarbeidet kongene og kirken om å kristne landet vårt.

Vurderingseksemplar

Perioden fra 1130 til 1350 kaller vi høymiddelalder. Denne perioden startet med mye uro. Krangler om hvem som skulle overta kongemakten, førte til flere småkriger. Midtveis i perioden ble det bedre. Det ble skrevet en lov som skulle gjelde for hele landet. Handelen med utlandet økte, og de første store byene ble til.

Perioden fra 1350 til 1536 kaller vi senmiddelalder. Pestsykdommen svartedauden tok livet av mange mennesker. Både kongen og kirken fikk færre inntekter og mindre makt. Men vanlige folk fikk det litt bedre etter svartedauden, fordi det ikke var like stor kamp om de beste gårdene lenger.

Skriv

1 Hva betyr ordet middelalder?

2 Omtrent når startet og sluttet middelalderen i Norge?

3 Hvilken tid var før middelalderen?

Snakk sammen

Middelalderen varte fra …

• 1066 til 1349

• 1050 til 1536

• 1030 til 1319

Middelalderen varte omtrent …

• 1000 år

• 5000 år

• 500 år

oderne tid nåtid bronsealde steinalder istid

9200–1750f.Kr. 1750–500f.K .

Vurderingseksemplar

1814–2000 2000–? vikingtid

Snakk sammen

Hva stemmer?

• Bronsealderen kom etter jernalderen.

• Vikingtiden var en del av jernalderen.

• Middelalderen var mellom steinalderen og bronsealderen.

• Bronsealderen kom etter steinalderen.

• Vikingtiden var før middelalderen.

• Middelalderen var mellom vikingtiden og tidlig moderne tid.

• Bronsealderen var før vanlig tidsregning begynner.

• Moderne tid er et navn på perioden etter middelalderen.

Dansk styre

Etter slaget på Stiklestad tok danskene makten i Norge. Men danskene ble raskt upopulære. Vintrene var lange og kalde. Somrene var våte. Kornet frøs, og folk sultet.

Vurderingseksemplar

De norske bøndene ga den danske kongen skylden for det dårlige været.

Folket i Norge fikk viljen sin til slutt:

De fikk en norsk konge. Sønnen til Olav den hellige, den elleve år gamle Magnus Olavsson, ble konge i Norge bare fem år etter at faren hans ble drept.

Blodhevn var vanlig i middelalderen.

Blodhevn betyr å «drepe tilbake». Mange var bekymret for at Magnus ville hevne drapet på sin egen far, men Magnus lovet faktisk folket å ikke hevne drapet. Derfor fikk Magnus tilnavnet «den gode».

Skriv

1 Når ble Magnus konge i Norge?

2 Hvor gammel var Magnus da faren hans døde?

3 Hvorfor fikk Magnus tilnavnet «den gode»?

4 Magnus var bare konge i tolv år før han døde. Når døde han, og hvor gammel ble han?

5 Olav Haraldsson, Magnus Olavsson og Ragnhild Magnusdatter var alle i familie med hverandre. Hvordan kan vi vite hvem som var forelder til hvem?

Konge bok om konger!

Snorre Sturlason (1179–1241)

Kjent for: bestselgeren Den yngre Edda

Heimskringla er en samling med spennende historier om norske konger som levde i vikingtiden og i middelalderen. I Heimskringla kan du blant annet lese om Olav den hellige, kongen som hadde hår og negler som fortsatte å gro etter at han var død, om Magnus Berrføtt, kongen som alltid red barbeint, og om Sigurd Jorsalfare, han som flere ganger reiste helt til Jorsal, dagens Jerusalem.

Minuser med boka: Litt kjedelig forside. Vanskelig å lese norrønt. Ingen bilder. Kanskje litt vel mange overdrivelser? Alt det Heimskringla forteller om, kan umulig stemme? En blanding av fakta og diktning gjør det vanskelig å vite hva som er sant og ikke. Snorre skal ha sagt at alt han har skrevet, er sant, men han skrev jo boka lenge etter at alt dette egentlig skjedde.

Terningkast

Plusser med boka: Mange skikkelig spennende fortellinger! Kan lære om kongene i Norge fra 800-tallet og helt fram til 1200-tallet. Kan lære litt norrønt også, som var språket i Norge i middelalderen. Fordi det ikke er bilder i boka, kan vi lage våre egne bilder i hodet. Selv om boka forteller om noen litt skumle og ekle ting, er det også mye gøy og litt tullete.

Passer for: Dem som kan lese norrønt og er minst 10 år. Passer spesielt bra for dem som liker spenning, historie og fantasy.

Vurderingseksemplar

1 Hva er tittelen på boka som blir anbefalt?

2 Hvem er forfatteren av Heimskringla?

3 Hvem er illustratøren av Heimskringla?

4 Hvem handler Heimskringla om?

Skriv

Bygda i middelalderen

I middelalderen økte folketallet i Norge, og det vokste fram større og flere byer her i landet. Likevel bodde de fleste menneskene på bygda og var bønder. Mange bønder drev med jakt og fiske i tillegg til gårdsbruk.

Vurderingseksemplar

Samene i Norge levde som nomader lenge etter at de fleste andre nordmenn var blitt bofaste. Samene flyttet rundt etter hvor de kunne sanke og fange mat.

Mens folk i vikingtiden bodde i langhus sammen med dyrene sine, bygde menneskene i middelalderen gårdstun med flere hus som hadde ulike funksjoner. Mange bodde i årestuer. Årestuene hadde ingen vinduer. Ildstedet, åren, lå midt på gulvet. Røyken slapp ut gjennom en åpning i taket.

Bondefamiliene hadde mange dyr. Ku, okse, sau og geit var de vanligste og viktigste husdyrene. Noen hadde også gris, hest og høns. Husdyrene ga menneskene mat, skinn og ull. Dessuten var hestene gode hjelpere for bøndene. De ble brukt både som trekkdyr og til transport.

Snakk sammen

Folketallet i Norge i middelalderen

• økte

• minket

• var stabilt

I middelalderen bodde de fleste i Norge

• i byene

• i båter

• på bygda

Skriv

1 Hva eller hvor er «bygda»?

2 Hva er forskjellen på ville dyr og husdyr?

En nomade er en som

• bor fast ett sted

• flytter rundt

• levde i middelalderen

En årestue er

• det samme som et langhus

• et hus uten ildsted

• et hus med ildstedet midt på gulvet

Snakk sammen

Hva stemmer med bildet?

• Tegningen viser hvordan en gård fra middelalderen kan ha sett ut.

Vurderingseksemplar

• Tegningen viser hvordan en by i middelalderen kan ha sett ut.

• Det er flere dyr på tegningen.

• Det er sju mennesker på tegningen.

• Det ser ut som husene er lagd av betong.

• Det ser ut som husene er lagd av tømmer.

Middelaldermat

De bondefamiliene som hadde mulighet til det, dyrket korn. Bygg og havre var de vanligste kornsortene. Helt fra vikingtiden ble det også dyrket kål, løk, erter og bønner. Grøt, flatbrød, lefser og fisk var hverdagskost for vanlige folk. Mange spiste litt oksekjøtt av og til.

Vurderingseksemplar

Selv om vi har bevart noen kokebøker fra middelalderen i Norge, var nok ikke oppskriftene i dem for folk flest. Mange kunne ikke lese og hadde heller ikke råd til de dyre ingrediensene.

Når rike var samlet til fest i middelalderen, sparte de ikke på noe. Noen serverte over ti retter til ett måltid! De enkleste og billigste rettene ble servert først, slik at det ikke ble spist like mye av de dyrere rettene som kom lenger ut i måltidet. Det ble alltid servert mye brød til.

I Norge var lefse og flatbrød vanligst.

Det er fortsatt mange bønder som dyrker havre i Norge.

Den eldste bevarte samlingen med matoppskrifter skrevet på norrønt er fra omkring år 1300. I kokeboka er det oppskrifter på ulike matretter. Men middelalderoppskriftene svarer bare på hva, og ikke på hvordan. For eksempel står det hvilke ingredienser du trenger, men ikke hvor mye det skal være av hver. Det står også lite om hvordan rettene skal lages. Historikere tror det er fordi oppskriftene var lagd for erfarne kokker, som trolig visste en del om hvordan de skulle tilberede maten.

På denne boksiden fra middelalderen står oppskriften på valnøttolje.

Vurderingseksemplar

Finn ut

1 Hva kan vi bruke valnøttolje til?

2 Finn oppskriften på flatbrød. Skriv ned ingrediensene.

3 Hva er kling?

Folkehelse i middelalderen

Forventet levealder i middelalderen var mye lavere enn det den er i Norge i dag. I dag er det vanlig å bli over 80 år. I middelalderen levde folk i gjennomsnitt til de var 30 år.

Vurderingseksemplar

Det betyr ikke at alle i middelalderen døde akkurat da de var 30 år, men det var større risiko for å dø tidlig av en skade eller sykdom enn det er i dag. Leger og medisiner fantes nesten ikke. Menneskene hadde heller ikke den samme kunnskapen om hygiene som vi har i dag.

En annen årsak til den lave levealderen i middelalderen var at folk i Norge spiste den samme maten nesten hver eneste dag. Mange fikk ikke i seg alle næringsstoffene de trengte.

Fordi mange døde mens de var barn, var den gjennomsnittlige levealderen lav. Av barna som vokste opp, var det få som hadde besteforeldre som levde. Mange opplevde dessuten at den ene av eller begge foreldrene døde tidlig.

Hvorfor vasket ikke folk i middelalderen hendene like ofte som vi gjør, tror du?

Skriv

1 Hvor gammel er du?

2 Hvor gammel er den eldste du kjenner?

3 Hvor mange års forskjell er det mellom deg og den eldste du kjenner?

4 Hvor mange års forskjell er det mellom den gjennomsnittlige levealderen i middelalderen og den gjennomsnittlige levealderen i dag?

5 Hvorfor lever mennesker i Norge lenger i dag enn i middelalderen, tror du?

Barna i middelalderen

Å være barn i middelalderen var veldig annerledes enn å være barn i dag. Barna i middelalderen gikk ikke på skole, og det var nesten ingen som lærte å lese og skrive.

Barn ble behandlet som voksne. De måtte hjelpe til med arbeidet på gården. Derfor lærte barna tidlig å melke kuene, lage mat, sy klær og stelle barn og syke. De var med å hugge trær og frakte tømmer.

Barna som bodde på gårder langs kysten, var med på fiske.

De lærte å lage fiskegarn og bruke kniv og øks. Alle på gården måtte dessuten være med når kornet skulle skjæres og høyet skulle inn før vinteren.

Mange barn var gjetere fra de var helt små. Gjeterne passet på husdyrene på beite utenfor gårdene. Det kunne være skummelt å være gjeter, spesielt om kvelden og natten. Det lusket både bjørn og ulv i de norske skogene.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

Hva kan du?

• sy

• strikke

• passe småbarn

• melke dyr

• lage fiskegarn

• bruke øks

• lage mat

• passe gamle

• leke

• lese

• skrive

• fiske

Lek og moro

Men barna i middelalderen hadde litt tid til lek og moro også. Arkeologer har funnet spillebrikker, terninger, baller lagd av skinn, lekesverd, snurrebasser, dukker, dyrefigurer i keramikk og små båter lagd av tre som de mener kommer fra middelalderen.

Vurderingseksemplar

Denne lekedukken er funnet i Bergen. Arkeologer mener den ble lagd i middelalderen.

Vet du hva dette er?

Brettspill

Mølle er et brettspill som har blitt spilt av voksne og barn helt siden middelalderen. Mange brukte steiner eller perler til brikker. Noen hadde spillebrikker av glass eller keramikk.

Spillebrikkene kan legges alle steder der to linjer møtes.

Mølle

To spillere.

Dere trenger: 9 spillebrikker til hver spiller.

Spillet i korte trekk

Målet med spillet er å få tre brikker på rad. Det heter å få en mølle. Når en spiller har fått en mølle, kan spilleren fjerne én av motstanderens brikker. Spillebrikken er da ute av spillet.

Spilleregler

Vurderingseksemplar

• Spillerne legger én brikke på brettet annenhver gang. Brikkene kan legges alle steder der to linjer møtes.

• Når alle brikkene er lagt på brettet, kan dere flytte én brikke annenhver gang. Brikkene kan flyttes rett fram og tilbake langs linjene. Målet er å få en mølle.

• Det er bare lov å fjerne en av motstanderens brikker som ligger i en mølle, dersom det er den eneste muligheten for å fjerne en brikke.

• En spiller som bare har tre brikker igjen, kan hoppe fritt.

• Den som bare har to brikker igjen, eller ikke lenger kan flytte sine brikker, har tapt spillet.

Bygdesamfunnet

Bygda var et eget samfunn. Mange mennesker levde hele livet i bygda si. Noen familier bodde på små gårder. Andre bodde på store gårder sammen med flere familier. I vikingtiden eide de fleste bøndene sin egen gård. I middelalderen var det vanlig at bøndene var leilendinger. Leilendinger leide jord og måtte betale litt av avlingen sin i jordleie.

Folketallet økte i Norge i middelalderen. Derfor ble det behov for flere gårder og for å rydde mer jord. De som skaffet seg en ny gård der det ikke bodde noen fra før, leide jorda av kongen.

Bøndene som eide de største gårdene, ble kalt stormenn. Stormennene hadde mest makt i bygda. Stormenn og bønder møtte hverandre i kirken og på bygdetinget.

Vurderingseksemplar

Tinget var et sted hvor frie menn møttes og diskuterte saker flere var interessert i eller hadde en mening om. Det kunne handle om ekteskap, arv eller eiendom. På tingt drøftet mennene også spørsmål om hva som var rett og galt.

Stormennene var ledere på tinget, og alle lyttet til det de sa.

På tinget møttes frie menn for å løse konflikter, drøfte lovene og bestemme i saker som gjaldt lokalsamfunnet.

Skriv

1 Hva var en leilending?

2 Hvem var stormennene?

3 Hva var tinget?

Visste du at …

Å tinge betyr «å forhandle». Ordet ting ble hentet fram igjen da den norske nasjonalforsamlingen fikk navnet Stortinget i Grunnloven av 1814.

Gulating

Frostating

Skriv

Hålogaland

Vurderingseksemplar

Eidsivating

Tinget

Noen ganger var det vanskelig å finne en løsning på en konflikt lokalt i bygda. Saker som ikke kunne løses på bygdetinget, kunne bli løst på lagtingene. I middelalderen var det fire store lagting i Norge: Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Kanskje var det også et lagting for Hålogaland, Norges daværende nordligste fylke.

På lagtinget møttes stormenn og bønder fra ulike bygder for å lage lover som gjaldt for et større område. Der diskuterte de problemer og konflikter som gjaldt hele området. På lagtinget kunne bøndene dømme dem som hadde brutt loven.

Borgarting

Kvinner kunne bare møte på tingene hvis de var enker og eide eiendom. Derfor var det flest menn både på de lokale bygdetingene og på lagtingene.

1 Skriv navnet på lagtingene i alfabetisk rekkefølge.

2 Hvilket lagting lå på Vestlandet?

3 Hvilket lagting var stedet der du bor, en del av?

Vurderingseksemplar

i Bergen

Byene i middelalderen

Bøndene møttes faste steder i landet for å handle og bytte varer. Noen handelsmenn og håndverkere bygde hus og bosatte seg på slike handelssteder. På denne måten vokste de første byene fram.

Bergen, Trondheim, Oslo og Tønsberg var de største byene i Norge i middelalderen. Bergen var et viktig handelssted. Skip fra inn- og utland reiste til Bergen for å kjøpe og selge varer. Kjøpmenn fra utlandet hadde med seg korn som de solgte eller byttet mot tørrfisk, tran, ull og jern. Noen kjøpmenn fra Tyskland ble kalt hanseater. Hanseatene bygde kontor på Bryggen i Bergen. De smale trebygningene der de holdt til, står der fortsatt i dag.

Finn ut

1 Hva het hovedstaden i Norge i middelalderen?

2 Hva het byene Bergen og Trondheim i middelalderen?

Arkeologer har funnet mange biter av mynter fra middelalderen. Myntene ble klippet opp, veid og brukt som betaling.

Bryggen

Byliv i middelalderen

I byene stod trehusene tett i tett. Geiter og sauer beitet på torvtakene. Husene var små og trange, og det bodde mange i hvert hus. Om natten lå folk lå tett sammen under skinnfeller og tepper for å holde varmen.

Vurderingseksemplar

Ingen hadde toalett eller innlagt vann. Derfor måtte folk gå på do ute. Fordi de ikke hadde dopapir, brukte folk mose, gress eller trepinner til å tørke seg med. Det var ikke vanlig å vaske seg på hendene etter et dobesøk.

I de trange bygatene fløt det med søppel og møkk fra dyr og mennesker. Det fantes ikke noe system for å fjerne alt griseriet. Folk visste ikke at urenslighet og dårlig hygiene kunne føre til sykdommer og i verste fall død.

Men det var nok spennende å bo i middelalderbyene også. Store skip fra fremmede land la til kai ved byene langs kysten. De reisende hadde med seg varer vi ikke hadde i Norge. Trolig var det et myldrende liv i byene med ulike språk, lukter, lyder og mennesker.

Strenge lover

Norge var delt i ulike landsdeler i middelalderen, akkurat sånn som det er i dag. Men noe var annerledes: Hver landsdel hadde sine egne lover og regler.

Vurderingseksemplar

Lovene i middelalderen handlet mye om straff. Og det var mye folk kunne bli straffet for. Det gikk hardest ut over dem som hadde det vanskelig fra før – nemlig fattige, syke og gamle. De hadde ingen rettigheter.

I begynnelsen av middelalderen var det vanlig at både stormenn og bønder hadde treller som jobbet for dem.

Først på 1100-tallet ble de fleste trellene satt fri fordi eierne ikke hadde råd til å gi dem mat, og fordi det gikk imot kristen tro å eie andre mennesker.

Treller som ble sluppet fri, ble kalt løysinger. Å være løysing var ikke enkelt. Ofte måtte løysingene stjele mat for ikke å sulte i hjel.

Men straffen for å stjele var hard. I én lov stod det: Hvis du stjeler et eple, skal du kles av og torves.

Da ble tyven bundet fast til en stolpe. Alle som ville, kunne kaste torv på stakkaren. Det var bare flaks hvis tyven overlevde torvingen.

Snakk sammen

Hva stemmer?

• I middelalderen var det like lover i hele Norge.

• Lovene i middelalderen handlet mye om straff.

• Fattige hadde alle rettigheter.

• Stormenn hadde ofte treller i begynnelsen av middelalderen.

• Trellene var mennesker som jobbet frivillig på gårdene.

• Mange treller ble sluppet fri i løpet av middelalderen.

• Treller som ble sluppet fri, ble kalt løysinger.

• Torving er en vanlig straffemetode i dag.

torv – jord

Magnus Lagabøte

Navn: Magnus Håkonsson

Kallenavn: Magnus Lagabøte

Vurderingseksemplar

Født: 1238 i Tunsberg

Yrke: konge av Norge

Gift med: dronning Ingeborg

Barn: Erik og Håkon

Kjent for: Landsloven

Opptatt av: å endre samfunnet til det bedre

Kong Magnus har de siste årene ledet et vanskelig og viktig arbeid: Den nye

Landsloven som skal gjelde for hele landet fra år 1274.

Du har lagd en lov som tar vare på fattige, syke og gamle. Er du så snill og rettferdig som folk skal ha det til?

– Jeg er nok ganske streng også. Det trengs når jeg er konge for et helt land.

Hvorfor ville du lage en landslov?

– Vel ... Jeg har sett at det er mye som ikke fungerer så bra i samfunnet. Mange er fattige. Fattigdom fører til konflikter, og det er ikke bra for et land.

Hva har vært det viktigste i arbeidet med Landsloven?

– Det har vært å lage loven på en slik måte at den ikke bare handler om straff. Loven skal bidra til at folk i landet får det bedre. Loven om almisseplikt er viktig.

Almisse? Det må du forklare litt nærmere.

– Almisse betyr å gi noe til dem som lider nød. Loven sier at den som har mye, har plikt til å hjelpe dem som ikke har noe. Gamle, syke og barn som ikke kan jobbe, må få hjelp til å overleve. Alle har rett til et bedre liv.

Et siste spørsmål, kong Magnus. Hva synes du om tilnavnet «Lagabøte»?

Det betyr jo «en som forbedrer loven». Synes du det passer bra til deg?

– Ja, målet mitt var jo å gjøre loven bedre. Og det har jeg gjort!

Vurderingseksemplar

Svartedauden

I 1349 kom det et handelsskip fra England til Bergen. Mennene om bord hadde store, svarte byller på kroppen. De hadde sterke smerter og spyttet blod. Hele mannskapet døde mens de holdt på med å laste varene av skipet.

Skipet fra England ble senket, men det var for sent! Mange mennesker i byen var allerede smittet. Pestsykdommen svartedauden spredte seg raskt til store deler av landet.

Det var umulig å beskytte seg mot svartedauden. De som ble smittet, fikk høy feber. Mange fikk byller på kroppen. Tunga ble svart, og de fleste ble forferdelig tørste. Noen døde etter å ha vært syke i bare et par timer. Andre levde med sykdommen i noen dager.

I middelalderen ble svartedauden kalt «Pesta». Folk mente Pesta var en gammel kjerring med kost og rive. Brukte hun kosten der hun kom, overlevde ingen. Brukte hun riva, slapp noen få unna den grusomme døden.

Svartedauden drepte millioner av mennesker i Europa. Over halvparten av menneskene som bodde i landet vårt, døde av sykdommen.

Skriv

Skriv svar på minst tre av spørsmålene under.

1 Hva er svartedauden?

2 Hvor mange år er det siden svartedauden kom til Norge?

3 Omtrent hvor stor del av befolkningen i Norge døde av svartedauden?

4 Hva betyr mannskap?

5 Hva kan være grunnen til at sykdommen fikk navnet svartedauden?

Tiden etter Pesta

Svartedauden var en grusom sykdom som tok mange menneskeliv. Både gårder og hele bygdesamfunn ble nesten tømt for folk der svartedauden hadde herjet.

Men noen bondefamilier fikk det bedre da det ble færre folk. Før svartedauden var det ikke nok jord til alle som ville ha gård. De som overlevde svartedauden, kunne flytte inn og overta gårdene som lå øde. Det var jord nok til alle. Det var også større plass til å ha dyr på beite.

Men kongen og hans menn fikk det verre. Før svartedauden fikk de store inntekter av å leie ut jord til bøndene. Slik var det ikke etter svartedauden.

Kirken hadde også tjent på å leie ut jord. Etter svartedauden måtte kirken finne andre måter å få inntekter på. Løsningen ble gaver.

Både kongen, stormenn og vanlige bønder ga bort jord og gaver til kirken som betaling for at prestene skulle be til Gud for dem. Folk hadde blitt skremt av svartedauden og fryktet hva som ventet når de døde. De trodde at gaver til kirken ville gjøre det lettere for dem å komme til himmelen etter døden. Gavene førte til at kirken eide nesten halvparten av all jord i Norge ved slutten av middelalderen.

Vurderingseksemplar

Kunstneren Theodor Kittelsen har kalt denne tegningen av Pesta for «Mor der kommer en kjerring». Kjerringa = Pesta.

Snakk sammen

Nedenfor står noen ord fra teksten, men bokstavene er stokket om. Hvilke ord skal det være?

• dråg

• asfmnnu

• dstaduavreen

• rkiek

• orjd

• astpe

Kalmarunionen

I senmiddelalderen ble Norge en del av en union. Hvordan gikk det til?

Vurderingseksemplar

Margrete var en dansk prinsesse. I 1363 giftet hun seg med kong Håkon av Norge.

Margrete og Håkon fikk sønnen Olav. Da Olav var 11 år, arvet han kongetronen i både Norge og Danmark.

Olav døde da han var bare 17 år. Da tok dronning Margrete over.

Erik av Pommern ble konge av unionen. Fordi kroningen var på Kalmar slott, fikk unionen navnet Kalmarunionen

Margrete lagde en avtale om at Danmark, Sverige og Norge skulle samles i én union med én felles konge.

Egentlig hadde dronning Margrete makten. Hun fortalte Erik hvordan han skulle oppføre seg, og hva han skulle si.

Kalmarunionen ble oppløst på 1500-tallet. Norge gikk tilbake til å være et kongerike med Danmark.

Reformasjonen

Kristendommen ble viktig for mange mennesker i Norge og i resten av Europa i løpet av middelalderen. De aller fleste nordmenn gikk til gudstjeneste i kirken hver eneste uke. Men et par ting ved kristendommen var det mange som ikke likte: De måtte stå i kirken mens presten snakket. Og presten snakket på latin, et språk omtrent ingen forsto!

I Tyskland var det en prest som het Martin Luther. Han mente at prestene burde snakke samme språk som folket, og at Bibelen burde oversettes til alle verdens språk slik at folk kunne lese i den selv. Dessuten mente Luther at folket skulle få sitte på benker inne i kirkene. Martin Luther startet en reformasjon av den katolske kirken. Reformasjon betyr forandring.

Kongeriket Danmark-Norge støttet Martin Luther og ble reformert i 1536. Da ble det benker til å sitte på i kirkene her i Norge, og Bibelen ble oversatt til dansk. Gudstjenestene ble også holdt på dansk. Reformasjonen var slutten på middelalderen.

Vurderingseksemplar

I 1834 ble den første Bibelen trykket i Norge.

Skriv

Skriv svar på minst tre av spørsmålene under.

1 Hvor ofte gikk folk flest i kirken i middelalderen?

2 Hva er latin?

3 Hvem var Martin Luther?

4 Hva betyr reformasjon?

5 Hvilke endringer førte reformasjonen med seg for folk i Norge?

3 Folket bestemmer

Vurderingseksemplar

Norge ble styrt av Danmark i over 400 år. Mange i Norge var misfornøyde med at et annet land skulle bestemme over dem som bodde her. Nordmenn følte seg ikke som en del av Danmark. De hadde jo sin egen historie og egen kultur, mente de. Derfor burde Norge være et eget land med egne lover og en egen konge.

I 1814 reiste over hundre menn fra forskjellige steder i landet til Eidsvoll for å bli enige om en grunnlov for Norge. Tanken var at ulike folk, fra alle landsdelene, skulle få være med på å bestemme hvordan Norge skulle styres i framtiden.

I Grunnloven står det at Norge skal være et selvstendig og demokratisk land. Det betyr at vi som bor her, bestemmer over oss selv, og at folket skal bestemme hvem som skal styre landet.

LÆR OM

G hvordan Norge ble selvstendig

G hva et demokrati er

G demokratiet i Norge

Snakk sammen

Norge ble styrt av Danmark i

• over 100 år

• over 1814 år

• over 400 år

Menn fra ulike steder reiste til

• Eidsvoll

• Enebakk

• Danmark

Vurderingseksemplar

I Grunnloven står det at

• kongen bestemmer

• Sverige bestemmer

• folket bestemmer

Mange mente at Norge burde

• være styrt av Danmark

• bli et selvstendig land

• bestemme over Sverige

Norge blir selvstendig

1300-tallet

På 1300-tallet ble Norge styrt av Danmark. Norge var et fattig land. Det bodde ikke så mange folk her fordi svartedauden hadde tatt livet av omtrent halvparten av alle innbyggerne i landet.

Vurderingseksemplar

1600-tallet

På 1600-tallet ble det bedre å bo i Norge. Folketallet økte. Landet tjente penger på tømmer, jordbruk og fiske. Pengene Norge tjente, gikk rett til Danmark. Det likte nordmenn dårlig. For at Norge skulle få pengene de tjente selv, måtte vi løsrive oss fra Danmark og bli et selvstendig land.

1814

I 1814 måtte den danske kongen gi Norge til Sverige fordi danskene tapte en stor krig. Nordmennene ble ikke spurt om hva de ønsket. 112 menn samlet seg på Eidsvoll for å diskutere hva de kunne gjøre. Etter seks uker ble de enige om en ny grunnlov for Norge.

17. mai 1814

Grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814. Representantene på Eidsvoll signerte med navnet sitt og et rødt lakksegl. Norge ble et selvstendig land. Den danske prinsen Christian Frederik ble konge i Norge. Før eidsvollsmennene reiste hjem, samlet de seg i møtesalen på Eidsvoll. Der ropte de: «Enige og tro til Dovre faller!»

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Hvorfor ønsket mange nordmenn å løsrive seg fra Danmark?

2 Hvorfor holdt 112 menn et møte på Eidsvoll i 1814?

3 Når ble Norges grunnlov undertegnet?

4 Hva ropte representantene før de reiste fra Eidsvoll?

Finn ut

1 Hvor i Norge er Eidsvoll?

2 Hvor er Dovre?

Dovre – fjellområde midt i Norge selvstendig – fri til å bestemme selv

Eidsvolls menn

112 menn deltok på grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Noen kom fra de store byene. Andre kom fra små bygder. Mennene hadde ulike yrker. Tanken var at ulike folk, fra alle landsdelene, skulle få være med og bestemme hvordan Norge skulle styres i framtiden.

Egentlig skulle det vært flere enn 112 menn på Eidsvoll, men representantene fra Nord-Norge rakk aldri fram. Det tok nemlig en hel måned før det viktige brevet som fortalte om møtet på Eidsvoll, nådde fram til Nord-Norge. Da brevet fra Christiania endelig kom fram, var det egentlig for sent. Mange menn i nord var ute på lofotfiske, og hadde ikke mulighet til å komme seg til Eidsvoll i tide.

Dette bildet viser noen av dem som reiste til Eidsvoll i 1814.

Vurderingseksemplar

Visste du at … Christiania er et gammelt navn på Oslo.

Snakk sammen

Vurderingseksemplar

1 Hvor lang tid bruker et brev fra Oslo til Lofoten i dag, tror du?

2 Hvordan kan vi som lever i dag, sende hverandre beskjeder?

3 Hvorfor var det bare menn på Eidsvoll, tror du?

Skriv

1 Les teksten under. Skriv tre spørsmål til teksten.

14 menn kom fra området rundt Bergen. Fra Sørlandet kom det 23 menn. Det kom ingen fra Nord-Norge fordi de aldri rakk fram. Derfor var de nordligste representantene 15 menn fra området rundt Trondheim. Fra området rundt Ålesund kom det 5 menn. Flest menn kom fra Østlandet. Herfra reiste hele 55 menn til Eidsvoll.

Finn ut

1 Hvor mange av eidsvollsmennene var bønder?

2 Hvor gammel var den yngste representanten på Eidsvoll i 1814?

Reisen til Eidsvoll

Å legge ut på en reise i Norge i 1814 var krevende. Det fantes verken bil, buss, fly eller tog. Mennene som skulle være med i grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll, måtte reise til fots, med båt eller med hest og kjerre eller slede.

Sygnefest

Vinteren 1814 hadde vært veldig lang, med uvanlig mye snø og kulde. Da representantene skulle til Eidsvoll, var kjerreveiene sølete av all snøen som holdt på å smelte. Derfor var det en både vanskelig og slitsom reise.

De fleste representantene måtte trampe gjennom snø og slaps det siste stykket fordi det var umulig å kjøre hestekjerra helt fram.

Bergen

Skriv

Hvilke ord betyr omtrent det samme?

kjerre sjelden gå kulde uvanlig vogn slaps trampe lav temperatur sørpe

Vurderingseksemplar

Lærdal

Fra Bergen til Eidsvoll

En av representantene som kom fra Vestlandet, het Fredrik Meltzer. I dagboka si skrev han om den lange reisen fra Bergen til Eidsvoll: 25. mars 1814. Opp klokka 5! Vi reiste i en stor båt med to tjenere, ti roere og én styrmann, i tillegg til oss fem reisende. Det var to bagasjebåter sammen med oss også.

Fredrik skrev i dagboka si at de rodde i fire lange dager fra Bergen til Lærdal, innerst i Sognefjorden. Derfra reiste de med hest over fjellet til Christiania før de reiste videre til Eidsvoll. De fem representantene fra Bergen kom fram akkurat i tide til forsamlingen, som startet 11. april.

Snakk sammen

Hva stemmer?

• De fleste representantene reiste med bil, fly eller tog.

• Grunnlovsforsamlingen startet 25. mars.

• Fredrik Meltzer skrev om reisen til Eidsvoll.

• Det var til sammen 13 mennesker om bord i båten fra Bergen til Lærdal.

Randsfjorden

Fredrik Meltzer (1779–1855)

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Hva er en dagbok?

2 Hvordan kan vi vite om det som står i en dagbok, er sant?

Eidsvoll

Christiania

Først til Eidsvoll!

To eller flere spillere.

Dere trenger:

terning, spillebrikker, papir og blyant.

Spillet i korte trekk

Målet med spillet er å være den første spilleren med minst 100 poeng som kommer fram til Eidsvollsbygningen.

Før spillet

Alle har 1000 poeng når dere starter. Kast terningen én gang hver. Den som får høyest tall, begynner.

Spilleregler

Kast terningen etter tur. Du kan velge å flytte spillebrikken din fram eller tilbake, men du kan ikke gå både fram og tilbake på samme kast. Det betyr at hvis du står på felt 12 og triller tallet 3, kan du velge om du flytter framover til 15 eller bakover til 9. Den første runden må du gå framover. Hvis du senere flytter bakover og går forbi start, blir du stående i startfeltet.

Spillet er slutt når en spiller med 100 poeng eller mer lander på eller forbi det siste feltet.

Alternativ slutt: Vent til alle spillerne har kommet i mål. Den spilleren som har flest poeng, vinner.

Vurderingseksemplar

På noen felt får eller mister du poeng.

4 Du har glemt å pakke sokker! Du må snu.

6 Sola skinner, og ting går både fortere og bedre enn planlagt.

11 Det er tomt for drikke på båten. Du må stoppe for å skaffe drikkevann.

17 Du finner to skilling på bakken, dette må være din lykkedag!

20 Snøen smelter. Elva renner over sine bredder, og du må ta av deg skotøyet for å vasse over.

22 Du synger en sang for resten av reisefølget. De klapper, og det blir lystig stemning.

36 Du synger altfor mange sanger for reisefølget, enda de har bedt deg stanse for lenge siden. Noen ber om en pause, og dere blir forsinket hele gjengen.

40 Du har bakt hveteboller til reisefølget og deler med alle som er sammen med deg. Akkurat nå er du den mest populære av dem alle.

44 Ops! Du som var bråsikker på at dere skulle ta til venstre ved krysset på Heia, må ha tatt feil. Dette ble en omvei.

Du mister 220 poeng.

Du får 250 poeng.

Du mister 510 poeng.

Du får 770 poeng.

Du mister 810 poeng.

Du får 490 poeng.

Du mister 480 poeng.

Du får 530 poeng.

Du mister 180 poeng.

Vurderingseksemplar

Grunnloven

17. mai 1814 var Grunnloven ferdig og ble underskrevet. Den danske prinsen Christian Frederik ble valgt til konge i Norge. De 112 mennene som hadde samarbeidet i seks uker på Eidsvoll, reiste hjem.

Da innholdet i Grunnloven var bestemt, var det viktig at flest mulig fikk vite om den. Derfor ble Grunnloven trykket opp og solgt for en billig penge slik at mange hadde råd til å kjøpe den. Der kunne folk lese om hvordan landet skulle styres, og hvilke rettigheter de hadde. En viktig rettighet var at innbyggerne fikk ytringsfrihet. Nå kunne nordmenn si meningen sin uten å være redd for å bli straffet av danskekongen.

Et land med en egen grunnlov måtte ha en forsamling med mennesker som kunne sikre at det som sto i Grunnloven, ble gjennomført. Derfor ble Stortinget opprettet.

Disse mennene leser Grunnloven for første gang. Hva tenker eller sier de, tror du?

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr.

2 Velg tre andre ord fra ruta under, og bruk dem i en setning.

Grunnlov demokrati konge Eidsvoll enige land folk

Den viktigste loven i Norge

Selv om Grunnloven er over 200 år gammel, er den fortsatt den viktigste loven i Norge. Det er fordi den inneholder grunnreglene som forteller hvordan Norge skal styres. Grunnloven kan ikke endres uten at veldig mange er enige om det.

Men fordi samfunnet endrer seg, må Grunnloven også endres iblant. Noe av det viktigste som har blitt endret, er hvem som har stemmerett. Se for deg at Grunnloven var endret siden 1814. Da ville dette vært loven i dag:

• Ingen kvinner får stemme når det er valg.

• Ingen menn under 25 år får stemme når det er valg.

• Samer får ikke stemme når det er valg.

Samiske menn fikk stemmerett i 1821. Norske og samiske kvinner fikk stemmerett 92 år senere.

I 1978 ble stemmerettsalderen 18 år. Så sent som i 1990 ble det gjort en annen viktig endring i Grunnloven: Norge kan styres av en dronning.

Vurderingseksemplar

Visste du at ...

Norges grunnlov er den nest eldste grunnloven i verden som fortsatt er i bruk. Bare den amerikanske grunnloven er eldre.

Skriv

1 Hvor gammel er Grunnloven i år?

2 Hvilken grunnlov er verdens eldste?

3 I hvilket år fikk kvinner stemmerett i Norge?

4 Hvorfor hadde ikke kvinner stemmerett før, tror du?

Det norske flagget

Danmark og Norge hadde felles konge i over 400 år. I 1814 var det slutt. Nordmenn verken kunne eller trengte å bruke det danske flagget lenger. Et fritt land måtte ha et eget flagg! Men hvilket flagg skulle Norge velge?

Stortinget fikk flere ulike forslag til hvordan det norske flagget kunne se ut. Mange av forslagene hadde et kors. Noen av forslagene hadde en løve.

Løven hadde lenge vært et slags symbol for landet Norge. Flere av flaggforslagene hadde fargene rød, hvit og blå. Fargene blir kalt for frihetens farger.

Flaggforslagene ble vist fram og diskutert i Stortinget. Alle på Stortinget fikk si sin mening om dem. I 1821 stemte de folkevalgte på Stortinget på forslaget de mente var best. De stemte på vegne av folket i Norge.

Det var stortingsrepresentanten Fredrik Meltzer sitt flagg som fikk flest stemmer. Hans forslag fikk 40 av 59 stemmer. Fredrik Meltzer hadde tegnet et flagg som hadde et blått kors med hvite kanter på en rød bakgrunn. Noen kilder forteller at det var Gerhard, den ti år gamle sønnen til Fredrik Meltzer, som egentlig tegnet flagget. Kanskje ser du at det likner litt på det danske?

Vurderingseksemplar

Snakk sammen Hva stemmer?

• Norge hadde et eget flagg i 1814.

• Det kom mange ulike forslag til et nytt norsk flagg.

• Det var Fredrik Meltzer som bestemte hvilket flagg Norge skulle ha.

• Det mest populære flagget fikk 40 stemmer.

• I 1821 ble det bestemt hvordan flagget skulle se ut.

• Det var 12 som ikke stemte på flaggforslaget til Fredrik Meltzer.

• Fargene i flagget står for ild, snø og vann.

Valgets kval

Stortinget fikk 18 forskjellige flaggforslag i 1821. Fire av dem ser du nedenfor.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

1 Hva er likt med de fire flaggene?

2 Hva er ulikt med de fire flaggene?

3 Hvilket av flaggforslagene likte du best? Hvorfor?

Tegn og skriv

1 Tegn ditt eget forslag til et nytt flagg.

2 Beskriv flagget ditt. Forklar hva du har tegnet, og hvorfor.

Finn ut

1 Hva er «riksløven»?

2 Hvorfor har riksløven en øks mellom potene?

Union med Sverige

Norge var under dansk styre fra 1380 til 1814. Da var Danmark på tapersiden i en stor krig i Europa, og måtte gi Norge bort til Sverige.

Den svenske kongen ble ganske sur da han fikk vite at Norge hadde lagd sin egen grunnlov. Han ville heller ikke ha noe av at Christian Frederik av Danmark var blitt konge i Norge. Danmark hadde jo gitt fra seg landet Norge til Sverige. Norge var hans!

Den svenske kongen startet en krig mot Norge sommeren 1814. Men det gikk bare to uker før Sverige vant, og krigen var over. Christian Frederik fikk bare være konge i tre måneder, og måtte reise tilbake til Danmark.

Kong Carl 13. av Sverige ble konge for både Norge og Sverige. Han godtok at Norge var et fritt land med egen grunnlov, men krevde at landet måtte gå i union med Sverige. Når to land er i union med hverandre, skal landene samarbeide. Norge var i union med Sverige helt til 1905.

Vurderingseksemplar

Finn ut

Kong Carl 13. fikk lagd sin egen norske mynt i 1816. Vet du hva XIII betyr?

Kong Carl 13. var konge av både Sverige og Norge.

1 Hva eller hvem er det bilde av på de norske myntene nå?

2 Hva eller hvem er det bilde av på de svenske myntene nå?

Folket har talt!

Mot slutten av 1800-tallet var mange i Norge misfornøyde med å være i union med Sverige. De mente at Sverige fikk bestemme for mye. Mange nordmenn ville at Norge skulle bli selvstendig.

Etter hvert gikk den svenske kongen med på at folket selv skulle få bestemme om de fortsatt ville være i union med Sverige.

Resultatet av folkeavstemningen var entydig: Det norske folket ville løsrive seg fra Sverige! 7. juni 1905 bestemte Stortinget at Norge var et selvstendig land. Den svenske kongen ble ganske lei seg. Han var blitt glad i Norge og i det norske folket.

Norge fikk sin egen konge, den danske prinsen

Carl. Da Carl kom til Norge, byttet han navn til Haakon. Haakon 7. var konge i Norge fram til han døde i 1957.

Haakon 7. var konge i Norge i over femti år.

Vurderingseksemplar

Skriv

Skriv svar på minst tre av oppgavene under.

1 Hvor mange år var Norge styrt av Danmark?

2 Hvor mange år var Norge i union med Sverige?

3 Hva er en folkeavstemning?

4 Hvor lenge har Norge vært et helt eget land?

5 Hva heter kongen i Norge nå?

6 Lag en tidslinje som viser når og hvor lenge Norge var i union med Danmark og Sverige, og når Norge ble et eget land.

Demokratiet i Norge

I Grunnloven står det at en konge eller dronning er øverste leder i Norge. Men kongen eller dronningen har ikke all makten alene. Representantene på Eidsvoll i 1814 mente det var viktig at makten i Norge skulle være fordelt på flere. De bestemte at Norge skulle styres som et demokrati

Ordet demokrati betyr «folkestyre». I et demokrati har folket makt til å bestemme hvem som skal styre i landet, og hvordan landet skal styres. I land med demokrati er det flertallet som bestemmer, men det er også viktig at mindretallets meninger blir hørt.

Hvis alle folk i Norge skulle være med og bestemme like mye, ville det blitt kaos. Derfor velger folket representanter som skal bestemme på vegne av alle innbyggerne i Norge.

Alle som er over 18 år, kan stemme når det er valg i Norge. Da stemmer de på det politiske partiet de tror kommer til å styre landet på den beste måten.

Et politisk parti er en gruppe mennesker som har meninger om hva som er viktig å bestemme og forandre i et land. De politiske partiene i Norge har forskjellige meninger om hvordan de vil styre landet vårt. Alle partiene mener de kan styre landet på den beste måten. Vurderingseksemplar

Skriv

1 Hvor mange år er det til du kan stemme ved valg?

2 Hvilke politiske partier kjenner du til?

3 Hva tror du kan skje hvis én person har all makten i et land?

Demokrati overalt

Når alle skal være med og bestemme, må alle få si hva de mener. Hvis ikke alle blir enige, er det flertallet som bestemmer. Slik er demokratiet.

Det betyr at vi må tåle å ikke alltid få det slik vi vil. Vi bestemmer sammen. Og vi må bøye oss for flertallet. Kanskje du må bruke demokratiske spilleregler allerede i neste friminutt?

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

Hvem kan være med på å bestemme ...

• hva du skal gjøre i timene på skolen?

• hva du skal spise til middag?

• hva du skal bruke fritiden din til?

• hva du skal gjøre i friminuttene?

• hva du skal ha på deg på skolen?

Skriv

1 Når kan det være rettferdig at flertallet i en klasse bestemmer?

2 Når kan det være urettferdig at flertallet i en klasse bestemmer?

Grunnlov 3: estemmeB

Løs rebusene

Flertallet bestemmer!

Hvert fjerde år er det stortingsvalg. Da velger folk i Norge representanter fra hele landet som skal sitte på Stortinget. Representantene kommer fra ulike politiske partier.

Vurderingseksemplar

Valg i Norge er hemmelige. Det betyr at ingen trenger å fortelle hvilket parti de stemmer på.

Før valget driver de politiske partiene valgkamp for å få folk til å stemme på dem. Partiene har forskjellige meninger om hvordan de vil styre landet vårt.

Partiet som får flest stemmer, får flest plasser på Stortinget. Noen partier samarbeider om å danne regjering. Statsministeren er sjef for regjeringen.

Regjeringen må ha flertall hos representantene på Stortinget for å avgjøre saker.

Hver fredag møter regjeringen Kongen på Slottet. Da forteller regjeringen hva Stortinget og regjeringen har bestemt sammen. Kongen godkjenner forslagene.

Vurderingseksemplar

1 Hvor ofte er det stortingsvalg?

2 Hva gjør politikere før valget?

3 Hvem får flest plasser på Stortinget?

4 Hvem er sjef for regjeringen?

5 Hvorfor er stortingsvalg hemmelig, tror du?

Skriv

Når regjeringen skal bestemme noe viktig, presenterer de saken for Kongen på Slottet i Oslo.

Hvem bestemmer mest?

I Norge er makten fordelt på flere:

• Stortinget bestemmer lovene og hva Norge skal bruke penger på.

• Regjeringen styrer etter lovene og kan foreslå nye lover.

• Domstolene dømmer etter lovene.

Regjeringen foreslår lover og andre saker for Stortinget. Stortinget diskuterer sakene og stemmer over dem. Hvis et forslag får nok stemmer i Stortinget, blir det godtatt, og saken blir sendt tilbake til regjeringen. Flertallet bestemmer!

Hvis folk i Norge ikke er fornøyde med det Stortinget og regjeringen bestemmer, kan de stemme på et annet parti neste gang det er valg. Derfor er det viktig at alle som har stemmerett, bruker den.

Vurderingseksemplar

Folkevalgte samer

Norske samer følger lover og regler bestemt av Stortinget, som andre nordmenn. Samtidig har samene egne rettigheter fordi de er et urfolk.

Samme år som det er stortingsvalg, er det også sametingsvalg.

På Sametinget sitter det representanter som er valgt av samene.

Politikerne på Sametinget arbeider for samenes rettigheter.

Sametinget gir også råd til Stortinget og regjeringen i saker som er viktige for dem.

Vurderingseksemplar

Ole Henrik Magga var den første sametingspresidenten. Hvem er sametingspresident nå?

Finn ut

1 Hvor i Norge ligger Stortinget?

2 Hvor i Norge ligger Sametinget?

3 Hva er Sámediggi?

Skriv

Sett sammen setningsdelene og skriv setningene.

Stortinget kan foreslå nye lover.

Sametinget dømmer etter lovene.

Regjeringen bestemmer lovene.

Domstolene arbeider for samenes rettigheter.

Elevdemokrati

Alle elever på en skole har mulighet til å si sin mening når noe skal bestemmes der. Derfor er det elevråd ved alle skoler i Norge. Alle skolebarn i Norge har rett til å ha et elevråd som representerer dem. Det står i opplæringsloven.

Klassene på en skole kan fungere nesten på samme måte som Stortinget. Elevrådet fungerer nesten på samme måte som regjeringen. Klassene kan ta opp saker og sende dem videre til elevrådet. I elevrådet stemmer representantene over hva de skal gjøre med de ulike sakene. Noen ganger har rektor siste ord, litt sånn som Kongen kan ha i regjeringen.

Skriv

1 Hva er en representant?

2 Skriv minst to argumenter for hvorfor det bør være hemmelig valg når dere velger elevrådsrepresentanter på skolen din.

Vurderingseksemplar

Finn ut

1 Fra hvilket klassetrinn er det elevråd på din skole?

2 Fra hvilket klassetrinn må alle skoler ha elevråd, ifølge loven?

En sak for elevrådet

Alle elever på en skole kan levere inn saker som de mener elevrådet bør ta opp. Sakene kan være som disse:

Svømming hver dag.

Kan vi få nye nett til b asketkurvene?

Mer uteskole.

Vurderingseksemplar

Lengre friminutt.

Vennskapsbenk i skolegården.

Varmere vann i dusjene.

Det er dårlig luft i klasserommet vårt. Mange får vondt i hodet av det.

Doene på skolen er ekle.

Kosetime hver fredag.

Snakk sammen

1 Hvilke av sakene på de gule lappene mener du er viktigst? Hvorfor?

2 Hvilke fire saker ville du ha kjempet for på din skole?

Du har kanskje hørt at verden er i en klimakrise?

Temperaturen på jorda stiger. Naturen er i ubalanse. Å stanse temperaturøkningen er en av verdens største utfordringer!

Når temperaturen på jorda øker, blir det hetebølger og ekstrem tørke noen steder. Andre steder blir det mer regn, storm og flom. Alle land vil merke endringene i klimaet, men fattige land blir hardest rammet. Det er fordi fattige ikke har de samme mulighetene som rike til å beskytte seg mot naturkatastrofer. Endringer i klimaet gjør at mange mennesker må flykte. Etter hvert kan det bli flere steder det blir umulig å leve – både for mennesker, dyr og planter. Derfor er det viktig å gjøre alt vi kan for å hindre at temperaturen stiger. Jorda skal være en god plass å leve – både for oss som lever her nå, og for dem som kommer etter oss.

LÆR OM

G klimaendringer

G naturressurser

G bærekraftige valg

En stor utfordring Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

1 Hva betyr utfordring?

2 Hva er en hetebølge?

3 Hva er dumt med at det blir varmere?

Vurderingseksemplar

atmosfære

Hvorfor stiger temperaturen?

Temperaturen på jorda har endret seg naturlig gjennom historien, men de siste hundre årene har temperaturen økt raskere enn det jorda kan tåle. Temperaturen på jorda har økt med litt over én grad siden 1850, og den fortsetter å øke. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er nok til å skape ubalanse i naturen.

På 1800-tallet gjorde menneskene mange nye oppdagelser og oppfinnelser. Da vi oppdaget hvordan olje, gass og kull kan gi oss energi og kraft, kunne vi produsere flere varer enn noen gang før.

Nye maskiner gjorde arbeidet lettere for mange mennesker.

Men alle oppdagelsene og den raske utviklingen var ikke så bra for naturen. Når vi bruker olje, gass og kull for å skape energi, blir det sluppet ut CO2-gass som havner i atmosfæren rundt jorda. For mye CO2 i atmosfæren gjør at temperaturen på jorda øker. Da endrer klimaet seg. Klimaendringene skaper problemer for mennesker, dyr og planter – både på landjorda og i havet.

Vurderingseksemplar

CO2 – forkortelse for gassen karbondioksid atmosfære – et naturlig luftlag rundt jorda

Skriv

1 Hva er atmosfære?

2 Hva er CO2 en forkortelse for?

3 Hva er klimaendringer?

4 Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr.

klima endring øke temperatur natur jord olje

Klimaet endrer seg – også

i Norge

Klima er været over tid. Klimaet på et sted sier ikke noe om hvordan været blir på en spesiell dag, men klimaet kan fortelle noe om hva slags vær som er typisk for dette stedet.

Når temperaturen på jorda stiger, endrer klimaet seg. Været blir mer ekstremt enn før. Områder på jorda som er tørre, blir enda tørrere. Våte områder blir enda våtere. Mange steder vil det bli vanskelig å leve og dyrke mat.

Her i Norge merker vi også klimaendringene. Når det blir varmere i været, snør det mindre om vinteren. De flere tusen år gamle isbreene smelter. Det regner mer enn før, og regnet kommer oftere som styrtregn. Det kan føre til oversvømmelser og flom som ødelegger områder hvor folk bor eller dyrker jord. Styrtregnet kan også utløse skred som kan ødelegge både veier, broer og bygninger.

Selv om vintrene blir våtere, kan somrene i Norge bli tørre og varme med lite regn. Det kan gi tørke, noe som igjen kan gjøre det vanskelig å dyrke maten slik vi har vært vant til. Når det er tørre somre, blir det også lettere skogbranner. Det kan ødelegge leveområdene til dyr og planter.

Vurderingseksemplar

ekstrem – voldsom

Skriv

1 Hva er klima?

2 Hva kan skje når det blir tørke?

3 Skriv minst tre ting som kan skje når klimaet endrer seg.

Dette huset ble ødelagt i en flom i Aurland på Vestlandet.

Vurderingseksemplar

Naturressurser

Alt kommer fra naturen! Vi mennesker klarer oss ikke uten den. Det vi henter og bruker direkte fra naturen, kaller vi naturressurser. Vann, luft, trær og planter er naturressurser. Mat som hentes ut fra naturen, er også naturressurser.

Men vi må passe på! Hvis vi tar for mye fra naturen, klarer ikke naturen å fylle på igjen.

Da vil det ikke være nok naturressurser igjen til generasjonene som kommer etter oss.

Naturressursene finnes i naturen uten at vi mennesker har skapt dem. En del naturressurser dannes på nytt igjen i naturen selv om vi bruker av dem. Slike ressurser kaller vi fornybare ressurser.

Vurderingseksemplar

Trær er en ressurs som kommer fra naturen. Vet du hva vi bruker trær til?

Skriv

1 Skriv minst tre ting trær kan brukes til.

2 Hva er en fornybar ressurs?

3 Velg tre av ressursene fra ruta under, og forklar om ressursen kan bli brukt opp eller ikke.

sol fisk trær vann olje vind gass

Vind er en fornybar ressurs. En vindturbin er en maskin som lager strøm av vind.

Jordas bærekraft

Naturen på jorda er litt som helsa di. Hvis du bare spiser godteri, drikker brus og sitter i sofaen, vil kroppen din få dårlig helse. Til slutt vil ikke kroppen din kunne bære deg. Slik er det med jorda også.

Jorda har fått dårlig helse. Den har snart ikke kraft igjen til å bære måten vi mennesker bruker naturressursene på. Vi bruker mye mer enn det vi trenger, og mer enn det jorda tåler. Det er ikke bærekraftig.

En bærekraftig utvikling handler om å bruke ressursene på riktig måte. Naturen skal tåle oss. Det betyr at vi må leve på en måte som gjør verden til et godt sted for alle mennesker som lever nå, uten at vi ødelegger for dem som skal leve på jorda senere.

Hvordan kan vi mennesker både bruke og ta vare på jorda samtidig?

Vurderingseksemplar

Skriv

Sett sammen setningsdelene og skriv setningene.

Bærekraftig utvikling handler om blir det ikke noe igjen til dem etter oss.

Det vi henter og bruker fra naturen, helt uten at vi mennesker har lagd dem.

Bruker vi for mye av naturressursene, å bruke mer enn det vi trenger.

Naturressurser finnes i naturen kaller vi naturressurser.

Det er ikke bærekraftig å bruke ressursene på riktig måte.

Det finnes en plan!

Forente nasjoner (FN) er en organisasjon som jobber for fred og samarbeid mellom verdens land. FN følger også nøye med på hvordan klimaet på jorda utvikler seg.

FN har varslet alle land i verden om at jorda ikke tåler måten vi lever på. Det er så alvorlig at alle mennesker i alle land i verden må samarbeide om å løse problemet. Og det haster, mener FN.

FN har lagd en plan: FNs bærekraftsmål. FNs plan har 17 mål som forteller hvordan vi kan gjøre jorda til et godt sted å leve, både for oss som bor her nå, og for generasjonene som kommer etter oss. For å nå målene må alle land samarbeide. Landene i FN har blitt enige om å forsøke å nå målene innen 2030. Derfor har mange land lagd nye lover for å nå målene. De nye lovene er viktige for å endre levemåten vår.

Det er de rike landene i verden som bruker mest ressurser og forurenser mest. Derfor har rike land som Norge et stort ansvar for å nå FN sine mål. Selv om de fattigste landene ikke bruker så mye ressurser som de rike landene, er det disse landene som er hardest rammet av klimaendringene.

2 Når ble Norge medlem av FN? Vurderingseksemplar

Snakk sammen

Hva stemmer?

• FN mener at det haster å løse klimakrisen.

• FNs bærekraftsmål gjelder bare for Norge.

• Alle mennesker i verden har det de trenger.

• Fattige land merker ikke klimaendringene.

• Forente nasjoner er det samme som FN.

• Nye lover kan endre måten vi lever på.

Finn ut

1 Hvor mange land i verden er med i FN?

En mer rettferdig verden

Den urettferdige fordelingen mellom oss mennesker på jorda er et stort problem. En mer rettferdig fordeling av ressursene er et av de viktigste bærekraftsmålene til FN.

Det bor åtte milliarder mennesker på jorda, og vi blir stadig flere. Alle trenger å bruke av jordas ressurser for å leve. Veldig mange mennesker i verden har langt fra nok, mens noen få har mye mer enn det de har bruk for. Den skjeve fordelingen skaper krig, konflikter og fattigdom i verden.

Mange konflikter oppstår fordi noen er uenige om hvem som skal få bruke naturressursene et sted. Krig og konflikter er også ofte en årsak til at naturen blir ødelagt. Hvis vi fordeler ressursene mer rettferdig, vil flere få det de trenger for å leve et godt liv. Da vil fattigdommen gå ned, og det vil bli færre konflikter som ødelegger naturen og klimaet.

For å skape bærekraftige samfunn er tre ting viktige.

Vurderingseksemplar

Sosiale forhold

For å bekjempe fattigdom er det viktig at alle får utdanning og god helsehjelp. 1

Ressursene må fordeles mer rettferdig. Alle mennesker må få det de trenger for å leve et godt liv. 2

Økonomiske forhold

Bærekraftig utvikling

Vi må lage energi av fornybare ressurser. Det tåler naturen bedre. 3

Klima og miljø

Forbruk og overforbruk

Norge er et veldig rikt land. Alle som bor her, får gratis skolegang og helsehjelp. Vi har frihet til å mene og tro hva vi vil. Dette er ting som er viktige i et samfunn for at folk skal kunne leve et godt liv.

De fleste i Norge har råd til å kjøpe det de har behov for. Mange kjøper også ting de egentlig ikke trenger. Ting vi kjøper og bruker, kaller vi forbruk.

I Norge er forbruket veldig høyt sammenliknet med andre land. Det betyr at mange av oss kjøper altfor mye. Når vi kjøper og bruker mer enn det vi egentlig trenger, kaller vi det overforbruk.

Vurderingseksemplar

behov – det å ha bruk for noe

Hvor mange leker trenger et barn?

For å lage alle tingene vi i Norge og resten av verden kjøper og bruker, trenger vi ulike naturressurser. Men hvert eneste år bruker vi mennesker mer naturressurser enn det jorda klarer å produsere.

Hvis alle i verden hadde like høyt forbruk som oss i Norge, ville vi trengt ressurser fra nesten fire jordkloder. Derfor er Norge et av landene i verden som må redusere forbruket betraktelig.

Skriv

1 Hva er forbruk?

2 Hva er overforbruk?

3 Hvorfor kjøper folk flere ting enn det de har bruk for, tror du?

Finn ut

1 Hva er jordas overforbruksdag?

2 Når var jordas overforbruksdag forrige gang?

Vurderingseksemplar

Hvor mye godteri trenger vi, sånn egentlig?

I Norge har vi en nasjonal merkeordning for kildesortering.

Høyt forbruk = mye søppel

Vi som bor i Norge, kaster mer søppel per innbygger enn mange andre land i verden. Hvert år kaster hver eneste av oss omtrent 430 kilo søppel. Det blir nesten 2,5 millioner tonn søppel til sammen hvert år!

Selv om vi kaster mye søppel, har vi gode løsninger for å sortere det.

Søppel som blir sortert, kan gjenvinnes. Plastflasker kan bli til nye flasker. Matavfall kan bli til matjord.

Søppel som ikke blir sortert, havner i restavfallet. Det blir brent opp og kan gi farlige klimagasser. Derfor er det viktig at mest mulig søppel blir sortert slik at det kan komme til nytte.

Vurderingseksemplar

Finn ut Hva betyr sorteringsmerkene?

Hva kaster vi?

Vurderingseksemplar

Dette diagrammet viser hvor mye hver person i Norge kaster av ulike ting hvert år.

146 kilo annet sortert avfall

34 kilo glass og metall

40 kilo papp og papir

170 kilo restavfall

40 kilo matavfall

Skriv

Skriv svar på minst tre av spørsmålene under.

1 Hvor mange kilo matavfall kaster hver person i året?

2 Hvor mange kilo søppel kaster hver person i Norge hvert år?

3 Hvor mange kilo søppel kaster familien du bor med, på ett år?

4 Hva slags søppel kaster vi minst av?

5 Hva slags søppel kaster vi mest av?

6 Hva skjer med restavfallet?

Visste du at …

Et annet ord for å gjenvinne er å resirkulere.

Fra matsvinn til matvinn

Hver person i Norge kaster omtrent 40 kilo spiselig mat i året. Det er det samme som å kaste hver åttende handlepose rett i søpla. Mat som blir kastet selv om den kunne vært spist, kaller vi matsvinn.

Når vi kaster spiselig mat, kaster vi bort ressursene som ble brukt til å produsere maten, slik som jord, vann og arbeidskraft. Er det ikke helt feil å kaste så mye mat når vi vet at veldig mange mennesker lever i sult?

En viktig årsak til matsvinn er at vi kjøper mer mat enn vi trenger. Vi rekker ikke å bruke opp maten før den blir dårlig eller går ut på dato. Dessuten kaster butikker mye mat som ikke trenger å bli kastet. Epler som er skrukkete, eller bananer som er brune, kan fortsatt brukes i matlaging.

En matvare som er merket med «best før», er ikke dårlig eller uspiselig etter datoen som står på. Lukt, se og smak på matvaren for å finne ut om du fortsatt kan bruke den.

Visste du at ...

Matsvinn er ikke det samme som matavfall. Matavfall er for eksempel beinrester.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen Hva stemmer?

• Matsvinn er mat vi ikke kan spise.

• Vi kaster 40 kilo mat hver eneste uke.

• Mat som er gått ut på dato, er farlig.

• Matavfall og matsvinn er det samme.

Redd en banan!

Bananer du kjøper i butikken i Norge, er fraktet hit fra varme land i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. Av alle bananene Norge kjøper fra utlandet, havner omtrent 140 000 bananer rett i søpla hver eneste dag!

Neste gang du er i butikken, kan du legge merke til bananene som ikke er i en klase. Det er få som velger å kjøpe bananer som ligger alene. Derfor blir de brune, og ofte kastet av butikken. Hva med å kjøpe en ensom banan neste gang du er i butikken?

Har du brune bananer hjemme? Det er ofte bare skallet som er brunt. Inni er det stort sett en fullt spiselig banan!

Vurderingseksemplar

Finn ut

1 Finn minst tre oppskrifter der du kan bruke overmodne bananer.

2 Skriv ned en av oppskriftene.

Er bærekraftig alltid bra?

Et av FNs bærekraftsmål er å stoppe utslipp av farlige klimagasser. Derfor har Norge satt opp mange vindturbiner. Vindturbinene kan gi oss strøm på en bærekraftig måte fordi vind er en fornybar ressurs.

Noen steder er vindturbinene satt opp der reinsdyr er på beite. Da får dyrene mindre plass å beite på.

Vindturbiner er spesielt farlige for dyr om vinteren fordi det dannes is på turbinene. Isen kan falle ned eller bli kastet av og skade dyr i nærheten.

På Fosen i Trøndelag ble det satt opp over hundre vindturbiner midt i et beiteområde for reinsdyr. Reinsdyrene til seks sørsamiske familier fant ikke lenger mat.

I et demokrati kan du demonstrere hvis du mener noe er urettferdig. I 2023 var det mange som protesterte mot vindturbinene på Fosen. Vindturbinene var ulovlige, mente demonstrantene. Saken ble tatt opp i Høyesterett. Norges øverste domstol konkluderte med at vindturbinene var ulovlige.

Byggingen var et brudd på samers rettigheter og skulle aldri vært tillatt.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

1 Hva betyr å beite?

2 Hva er en vindturbin?

Finn ut

1 Hvor i Norge er Fosen?

2 Hva er en vindpark?

demme – stenge eller regulere vann

Disse ungdommene demonstrerte mot vindturbinene på Fosen.

Vannkraft

Vi kan bruke rennende vann til å lage strøm også. I Norge kommer over 90 prosent av all kraftproduksjon fra vannkraft.

Vannkraft kan være bærekraftig fordi det ikke forurenser lufta, og fordi vann er en fornybar ressurs.

Men å bygge vannkraftverk krever store inngrep i naturen.

Når vann i elver og innsjøer blir demmet opp eller ned, kan det skade fisken som bor der. I verste fall kan fisken dø ut.

Er det flere fordeler med vindmøller i havet enn på land, tror du?

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Hva er fordelene med vind- og vannkraft?

2 Hva er ulempene med vind- og vannkraft?

Alle kan gjøre litt

Politikerne i et land har ansvar for å lage lover som gjør samfunnet bærekraftig uten at det går utover rettighetene til innbyggerne i landet. Samtidig har alle mennesker ansvar for å leve på en bærekraftig måte. I et demokrati kan alle være med på å skape endringer. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt for at vi ikke bruker for mye av jordas ressurser. Små endringer kan ha stor effekt når mange mennesker gjør dem sammen.

Vurderingseksemplar

Å reparere klær eller ting som er ødelagt, er bærekraftig.

Snakk sammen

1 Hvilke bærekraftige valg gjør gutten på bildet under?

2 Hvordan kan det hjelpe jorda å kjøpe færre ting?

Skriv

1 Skriv tre ting fra lista som du gjør eller kan gjøre.

2 Skriv tre ting fra lista som klassen din gjør eller kan gjøre.

• være med i en miljøklubb

Vurderingseksemplar

• bruke klær flere ganger før de blir vasket

• kjøpe færre ting

• sykle eller gå i stedet for å bli kjørt

• spise mindre kjøtt

• l age noe godt av restemat

• g i bort eller selge ting du ikke bruker

• a rve eller kjøpe brukt

• d usje kortere

• slå av lys i rom ingen er i

• i kke bruke plastposer

• sortere søppel

• reparere i stedet for å kjøpe nytt

Om og om igjen

Ombruk betyr å bruke noe om igjen eller bruke noe på en ny måte i stedet for å kaste det.

Det finnes mange måter å bruke klær, møbler eller andre ting om igjen på. Du kan for eksempel gi ting videre til andre som kan ha bruk for dem, selge dem eller reparere dem slik at de varer lenger. Når du arver ting eller kjøper noe brukt, er du med på å øke bærekraften i samfunnet.

Når vi bruker ting om igjen, sørger vi for at tingene varer lenger før de blir levert til gjenvinning eller til slutt blir til søppel. Dessuten bruker vi mindre ressurser på å produsere nye ting når vi bruker det vi har, om igjen. Da sparer vi miljøet for klimagassutslipp.

Med litt maling kan en gammel stol bli nesten som ny!

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

1 Hva er ombruk?

2 Hva er et loppemarked?

Skriv

1 Hva kan være fordeler med ombruk?

2 Hva betyr det å arve noe?

Vi bytter – det nytter!

Før i tiden var det vanlig at folk byttet til seg varer de trengte. I dag er det mange som bruker mye penger på å kjøpe seg helt nye ting, men er det alltid nødvendig?

Det går an å skaffe seg ting ved å bytte bort noe du ikke trenger lenger. Peder skaffet seg en elbil uten å bruke en eneste krone! Han startet en byttereise med en helt vanlig binders. Her ser du hva Peder byttet til seg underveis før han til slutt endte opp med en splitter ny elbil.

prosjektor

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Hva kan skje hvis flere bytter ting med hverandre, tror du?

2 Har du noen gang byttet noe med noen? Hva har du byttet?

Peder Haugfos

Er du en klimahelt?

Vurderingseksemplar

1 Du har hull i sokken. Hva gjør du?

A Syr igjen hullet og bruker sokken videre. aster sokkene og kjøper nye. genting. Hull er gull.

u ser en plastpose i skogen. Hva gjør du?

verser den. Ikke ditt problem. ar den med og kaster den i nærmeste søppelkasse. aver den ned. Den blir sikkert til jord.

u har mange leker du ikke bruker. Hva gjør du?

aster dem.

dem til nabogutten. genting. Du samler på alle lekene.

u trenger ski til vinteren. Hva gjør du? jøper brukte ski. er ski av noen du kjenner. jøper de nyeste og kuleste skiene.

u vil spytte ut tyggegummien din, men ser ingen søppelbøtte. Hva gjør du?

listrer den på veggen. pytter den på bakken. akker den inn i en papirbit og kaster den senere.

6 Du søler tannkrem på genseren din. Hva gjør du?

A Legger genseren i skittentøykurven.

B Ingenting.

C Tørker det bort med en våt klut.

7 Klærne dine er blitt for små. Hva gjør du?

A Leverer dem til en bruktbutikk.

B Kaster dem i søpla.

C Ingenting.

8 Du fryser. Hva gjør du?

A Dusjer kokvarmt i 10 minutter.

B Tar på mer eller varmere klær.

C Skrur varmeovnen på fullt.

Hvor bærekraftig er du?

0–9 poeng:

9 Du ser noen kaste søppel på gata. Hva gjør du?

A Forteller at de mistet noe ...

B Lar det ligge. Ikke ditt søppel!

C Plukker det opp og kaster det for dem.

10 Bananene i fruktskålen er brune.

Hva gjør du med dem?

A Kaster dem med én gang.

B Lar dem ligge til de er svarte og ubrukelige.

C Bruker dem i en smoothie.

Du har en jobb å gjøre for å leve mer bærekraftig. Hvis du skal være med og redde kloden og sørge for at barna og barnebarna dine kan leve et godt liv, må du begynne å leve mer bærekraftig.

10–16 poeng: Ikke verst. Du er på god vei til å leve bærekraftig, men kan fortsatt gjøre litt til. Husk: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

17–20 poeng:

Du er en ekte klimahelt! Du tenker gjennom hva du gjør, og forstår at selv små endringer kan ha stor effekt når mange mennesker gjør dem sammen.

En viktig huskeregel

Vurderingseksemplar

Skriv

Les spørsmålene nedenfor. Finn svarene på neste side.

Til venstre for svarene står det en bokstav. Skriv bokstavene i den rekkefølgen du finner dem.

Til sammen blir bokstavene en setning. Setningen er en huskeregel som gjelder for alle mennesker på jorda.

1 Hva er CO2 en forkortelse for?

2 Hva kaller vi ting i naturen som brukes til noe nyttig?

3 Kan du et annet ord for resirkulering?

4 Hva kalles FN sin plan for framtiden?

5 Hva er et annet ord for å minske eller få ned?

6 Hva er et annet ord for å ha bruk for noe?

7 Hva kaller vi det når vi kjøper eller eier mer enn vi trenger?

8 Hva kaller vi det når vi bruker ressursene på riktig måte?

9 Hva heter det når en gjenstand blir brukt om og om igjen?

10 Hvor mange bananer kastes det hver eneste dag i Norge?

11 Hva er flom, oversvømmelser, tørke, hetebølger, styrtregn og orkaner?

12 Hva er klima?

13 Hva heter organisasjonen som arbeider for fred og samarbeid i verden?

14 Omtrent hvor mange mennesker lever i verden i dag?

15 Hvor mange kilo søppel kaster hver innbygger i Norge i året?

16 Hva kaller vi naturressurser som dannes på nytt selv om vi bruker av dem?

gjenvinning

Vurderingseksemplar

140 000

redusere

overforbruk

endringer i været over tid

ekstremvær

Forente nasjoner

naturressurs

åtte milliarder

bærekraftig utvikling

FNs bærekraftsmål

430 kilo

behov

karbondioksid

ombruk

fornybar ressurs

Jeg, meg, vi og oss

Vurderingseksemplar

Når et barn blir født, pleier fødselsdatoen å bli skrevet ned, og barnet får et navn. Datoen og navnet følger barnet gjennom hele livet, og blir en del av barnets identitet. Men en dato og noen bokstaver forteller bare bitte litt om hvem du er. Hva mer kan fortelle noe om deg?

I fellesskapene du er en del av, lærer du av og om andre. Hvordan andre påvirker deg, og hvordan du påvirker andre, er med på å forme den du er.

Hvem eller hvilke fellesskap som påvirker oss mest, varierer fra person til person. Vi endrer oss hele livet fordi vi møter nye mennesker og ulike typer fellesskap. Alt til sammen former deg og din identitet. Alt til sammen gjør deg til nettopp deg.

LÆR OM

G identitet og tilhørighet

G mangfold og fellesskap

G minoriteter

Snakk sammen

Les tekstene nedenfor. Hvem sier hva, tror du?

Vurderingseksemplar

1 Jeg heter Lise. Jeg spiller fiolin. Jeg er skikkelig mørkredd.

2 Jeg heter Ahmed. Jeg liker å lage mat. Jeg snakker tre ulike språk.

3 Mitt navn er Kim. Jeg kom til Norge da jeg var fem år. Jeg danser ballett.

4 Hani heter jeg. Jeg elsker å tegne og lage ting. Pappa kommer fra Iran.

5 Jeg er Ailo! Jeg bor i Oslo. Alle sier jeg er skikkelig morsom å være med.

6 Jeg heter Sverre. Jeg bor på en gård. Jeg er god i fotball.

7 Jeg heter Dilan. Jeg er både norsk og tyrkisk. Jeg går på svømming.

8 Jeg heter Christel, men alle kaller meg Chris. Jeg gamer på fritiden.

9 Mitt navn er Chike. Jeg bruker tegnspråk. Ingen løper raskere enn meg på 100-meter’n.

Én blant mange

På jorda vår bor det åtte milliarder mennesker. Åtte milliarder unike mennesker med ulike identiteter. Du er én av åtte milliarder.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

8 milliarder er det samme som

• 8000 millioner

• 80 000 millioner

• 0,8 trillioner

Finn ut

Et annet navn på jorda er

• Taurus

• Tellus

• T-rex

1 Hvor mange mennesker bor det der du bor?

2 Hvor mange mennesker bor det i Norge?

3 Hvor mange mennesker bor det i verdensdelen vår?

Bare du er deg

Skriv

Lag et tankekart som forteller noe om hvem du er. Det kan for eksempel handle om

• noe du vet

• noe du kan

• noe du liker

• hvor du bor

• hvilke språk du kan

Vurderingseksemplar

• hvem du er i familien din

• hvor gammel du er

• hvor du føler at du hører hjemme

• hvilke interesser du har

• hvilke aktiviteter du liker

Hva er identitet?

Identitet forteller noe om hvem du er. Hva du kan og vet, hva du liker, og hva du mener, er alt sammen en del av identiteten din.

Ingen ser ut akkurat som deg. Ingen vet nøyaktig det samme som deg. Ingen mener akkurat det samme som deg om absolutt alt. Ingen har opplevd akkurat det samme som deg. Identitet handler om hvem du er både utenpå og inni. Identiteten din er det som gjør deg unik og skiller deg fra andre mennesker. Bare du er deg.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

Finn de to figurene som er helt identiske.

Identitet handler også om den du er i de forskjellige fellesskapene du er en del av. Hvor du bor, hvilke interesser du har, eller hvilke aktiviteter du liker, er med på å forme hvem du er. Men kanskje er du ikke akkurat den samme i de ulike fellesskapene heller? Mange har for eksempel litt ulike roller hjemme og på skolen.

Vi mennesker er en blanding av egenskapene vi er født med, og egenskapene vi utvikler i løpet av livet med andre. Derfor endrer identiteten din seg gjennom hele livet.

Fingeravtrykk

Ingen mennesker har helt like fingeravtrykk. Linjemønsteret på fingrene våre dannes allerede før vi blir født, og holder seg uforandret hele livet. Det finnes tre hovedmønstre på fingeravtrykk. Hva slags fingeravtrykk har du?

Vurderingseksemplar

Visste du at …

Ordet identisk betyr noe som er helt likt. Men ingen mennesker er identiske. Ikke engang eneggede tvillinger er helt like!

slynger

Å høre til

Vi mennesker er en del av ulike fellesskap. Å føle at vi hører til i et fellesskap, er viktig for å ha det bra. Det å være en del av fellesskapet gir oss trygghet – enten det er i en familie, blant venner, på skolen, i skolekorpset eller på idrettslaget.

Det motsatte av fellesskap er utenforskap. Det å være utenfor fellesskapet, eller føle seg utenfor, er vondt for den som opplever det. De aller fleste av oss har kjent følelsen av å ikke få være med eller å ikke høre til.

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Hva har alle i klassen din til felles?

2 Skriv minst to tips til hva du kan gjøre for en som føler seg utenfor fellesskapet i klassen din.

Innenfor eller utenfor?

Maiken, Jenny og Leon går i samme klasse. De er alltid sammen i friminuttene.

En dag hvisker Leon noe til Maiken. Samtidig titter de bort på Jenny. Jenny kjenner at hun får klump i magen. Hva hvisker de om?

Leon og Maiken ler og tuller på veien hjem. Mer enn vanlig, synes Jenny. Jenny spør om de skal gjøre lekser sammen. Begge svarer at de ikke kan.

Jenny klarer nesten ikke å si ha det. Hun skynder seg videre. Leon og Maiken blir stående.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

1 Hva tror du Jenny, Leon og Maiken sier?

2 Hva tror du Jenny, Leon og Maiken tenker?

Skriv

Velg én av oppgavene under.

1 Skriv tegneserien som en fortelling. Hva skjer videre?

2 Tegn to nye ruter til tegneserien.

Se og bli sett!

For at vi skal ha det bra sammen i et fellesskap, må vi godta hverandre slik vi er. Noen vil ha bestemte sko eller klær fordi «alle andre» har akkurat de samme. Andre vil ha helt andre sko eller klær nettopp for å skille seg ut. Å bli respektert for den du er, og valgene du tar for deg selv, er viktig for at du skal ha det bra. Å føle seg sett og verdifull er et behov alle mennesker har.

Tenk deg det motsatte: Du kommer inn i skolegården og noen smiler til deg eller hilser på deg. Noen sier navnet ditt eller vinker til deg. Noen gir deg kanskje en klem.

Det er enkelt å vite hva som kjennes best, er det ikke? Likevel er det mange barn i Norge som føler at de er helt usynlige. Hva kan du gjøre for at en som kjenner seg usynlig, blir synlig, tror du?

Tenk deg at du kommer inn i skolegården en dag, og så er det ingen som ser på deg. Ingen som hilser på deg eller smiler til deg. Du er som luft.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

Hva tror du personen til venstre på tegningene tenker?

Hva kan være grunnen til at denne jenta sitter helt alene?

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Ivan har fått ny skolesekk, helt lik som din. Hva kan du si eller gjøre?

2 Ismael holder en presentasjon for klassen. Det går ikke så bra, og du kan se at han er nervøs. Hva kan du si eller gjøre?

3 Susanne sitter på en benk alene i friminuttet for tredje dagen på rad. Hva kan du si eller gjøre?

Disse barna går på en skole hvor alle elevene bruker skoleuniform.

Uniform

I noen land bruker både barn og ungdom skoleuniform. Noen mener skoleuniform er bra for å viske ut forskjellene mellom oss. Med skoleuniform

vil alle se ganske like ut. Uniformen kan skape samhold og fellesskap. Andre mener at ingen bør tvinges til å gå med uniform. Et annet argument mot skoleuniform er at uniformen ikke lar folk vise hvem de er. Hva mener du?

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

Enig eller uenig?

• Hver skole bør bestemme om de skal ha uniform eller ikke.

• Skoleuniform kan gjøre at vi kjøper mindre klær.

• Med skoleuniform kan vi bruke våre egne klær lenger.

• Det vil uansett alltid være synlig hvem som har og ikke har mye penger.

Skriv

1 Skriv tre argumenter for skoleuniform.

2 Skriv tre argumenter mot skoleuniform.

Mangfold

Uansett hvor likt vi kler oss, er vi alle ulike. Forskjellene utenpå er synlige, men tanker og følelser er forskjeller som vi ikke kan se. Du og alle andre er unike.

I Norge bor det over fem millioner unike mennesker. Alle har vi ulike tanker, følelser og meninger. Det skaper et samfunn med mange forskjeller og variasjoner. Vi sier at samfunnet er mangfoldig.

Mangfold betyr variasjon. I et mangfoldig samfunn må vi respektere ulikhetene hos hverandre. Det vil alltid være noen som tenker, føler og gjør ting annerledes enn det du gjør. Men det betyr ikke at din måte er riktig og andres måte er feil.

Alle samfunn endrer seg hele tiden. Når mennesker fra andre steder eller land flytter til Norge, har de med seg språket, kulturen og tradisjonene fra stedet eller landet de forlot. Dette er med på å skape endring og mangfold i samfunnet. Tenk for eksempel på alle matrettene som kommer fra ulike land i verden!

Visste du at …

I Norge skriver og leser vi fra venstre mot høyre. I mange andre land skriver og leser menneskene der fra høyre mot venstre. Det betyr ikke at den ene måten er riktig og den andre feil, det er bare to ulike måter å lese og skrive på.

Snakk sammen

Hvilket tall ser du? Forklar.

6 Vurderingseksemplar

Mange mener at vafler er typisk norsk. Men de første vaflene ble lagd i Hellas.

Følelser

Vi er ulike i måten vi oppfører oss på. Noen har liksom følelsene utenpå.

Vurderingseksemplar

Da er det enkelt å forstå om personen er glad, trist eller sint. Andre holder følelsene mer inni seg. Da er det ikke alltid like enkelt å skjønne hva de føler eller tenker.

Følelsene våre forteller oss og verden hvordan vi har det, og hva vi trenger for å ha det bra. Følelsene våre blir styrt fra hjernen, men vi kan kjenne dem i hele kroppen. For de aller fleste av oss er det lettere å vise positive følelser enn negative. Det kan være enklere å vise at du er ivrig, glad, engasjert eller stolt, enn å vise at du er lei deg, er trist, ikke føler deg god nok eller er redd.

Det er ikke noe som heter riktige eller gale følelser. Men hvis du er en som holder følelsene mest inni deg, kan det være lurt å fortelle noen hvordan du har det. Ofte er du ikke alene om å føle det du føler.

Hvorfor kan det være enklere å vise positive enn negative følelser, tror du?

Ingen er tankelesere

Ingen kan vite hva du tenker. Derfor kan det være bra å si høyt hva du tenker og føler innimellom. Da er det lettere å hjelpe deg og å forstå følelsene dine. Noen ganger kan det også gjøre det lettere for andre å dele sine vonde følelser med deg. Det kan gjøre at den vonde følelsen lettere går over eller blir til en god følelse i stedet.

Kanskje du kan øve på å si ifra til deg selv først?

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

1 Hva kan hjelpe når du er redd?

2 Hva kan hjelpe når du er lei deg?

3 Hvordan kan glede smitte?

Hva føler og mener denne gutten, tror du?

Ord og kroppsspråk

Vurderingseksemplar

Det vi sier, og måten vi sier det på, påvirker menneskene rundt oss. Ord kan gjøre andre glade, stolte, triste, leie, sinte, redde eller frustrerte. Noen ganger kan det være vanskelig å si de riktige ordene eller gjøre det riktige. Da er det lurt å ha tenkt gjennom hvilke ord eller handlinger som gjør deg glad, stolt, trist, sint eller redd. Da vil du også lettere forstå hva som gjør andre glade og stolte.

Kroppsspråk er ansiktsuttrykk, blikk, håndbevegelser og andre kroppsbevegelser.

Kroppsspråk kan forsterke ordene våre. For eksempel kan øyekontakt og håndbevegelser gjøre at vi tror mer på det som blir sagt.

Men kroppsspråk kan gjøre det motsatte også. Hvis noen trekker på skuldrene eller himler med øynene samtidig som de sier noe, tenker vi kanskje at de ikke snakker helt sant.

Noen ganger bruker vi kroppsspråk bevisst for å understreke det vi sier eller forteller. Andre ganger er kroppsspråket vårt helt ubevisst. For eksempel senker vi gjerne blikket, fikler med noe i hendene eller lager grimaser når vi blir redde eller nervøse. Når vi er entusiastiske eller glade, oppfører vi oss annerledes. Hva slags kroppsspråk bruker vi da?

Visste du at ...

Folk i hele verden viser følelser på omtrent samme måte. Derfor kan vi gjenkjenne andres følelser selv om vi ikke snakker samme språk.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

1 Hvilket kroppsspråk kan en som er sint, ha?

2 Hvordan kan du kjenne igjen en som er trist?

3 Hvordan kan du kjenne igjen en som er glad?

Finn ut

1 Hva betyr det å gestikulere?

2 Hvordan kan du vise med kroppsspråk at det en annen forteller, er spennende og interessant?

Når følelsene bestemmer

Følelser er til for å hjelpe oss. Glede kan få deg til å smile og le. Frykt kan få deg til å prøve å komme deg vekk. Men innimellom kan følelsene ta helt overhånd og bestemme hvordan du oppfører deg.

Vurderingseksemplar

Matthias kikker opp på måltavla igjen. 18–17. Bare ni sekunder igjen av kampen. Et høyt støt i fløyta. Mulighet for å utlikne. Straffe!

«Matthias tar den», roper Bård fra benken.

Matthias kjenner pulsen stige. Kjenner hjertet slå utenpå drakten. Er nesten sikker på at han hører hjerteslagene sine også.

Han stiller seg i posisjon. Passer på at venstrefoten ikke rører den korte, gule stripa. Setter høyrebeinet bak og venter de ulidelig lange sekundene.

Dommeren til venstre for ham løfter en arm og signaliserer til sekretariatet at hun skal blåse. Matthias spenner kroppen. Prøver å puste rolig. Men han vet at mye står på ham nå. Alt står på ham. Matthias vet også at Kheri i målet er god. Vet at Kheri har studert Matthias sine straffekast. Vet at Kheri vet det samme som Matthias, at nede til venstre er favoritthjørnet.

«Oppe høyre», sier Matthias lydløst til seg selv, samtidig som han passer på at han absolutt ikke ser mot målet. Blikket skal ikke avsløre hvor han planlegger å sette skuddet. Da kommer Kheri til å stå der lenge før ballen treffer.

«Piip», lyder fløyta.

Matthias løfter armen og skal til å stramme grepet om ballen da den bare glipper ut av den svette håndflaten. Triller mot målet.

Kheri setter seg på huk og må nesten vente på at ballen skal ende opp mellom hendene hans. Samtidig lyder sluttsignalet fra sekretariatet.

Matthias ser verken Kheri eller ballen. Ser ikke motstanderne som jubler. Ser ikke Bård eller benken heller. Matthias bare river av seg drakten. Kaster den i bakken. Løper i full fart mot døra. Da den ikke går opp, sparker han så hardt han kan. Ser at det blir merker på døra, men sparker igjen. Prøver neste dør. Også denne låst!

«Aaaaah!», roper Matthias og tar opp en vannflaske som ligger på gulvet. Kaster flaska så hardt han kan. Hører og ser at den treffer noe. Treffer noen. Men orker ikke se hva eller hvem.

Den tredje døra han prøver, er åpen. Matthias løper inn i en garderobe. Ut av garderoben. Ut av hallen.

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Hva følte Matthias før straffekastet, tror du?

2 Hvilke følelser kan Matthias ha hatt da kampen var slutt?

3 Hvilken idrett tror du Matthias driver med?

Å skuffe andre, og seg selv

Har du noen gang følt at du ikke er god nok? Det å føle at en ikke er god nok, er vondt. Når vi har det vondt inne i oss, prøver vi ofte å beskytte oss selv. Noen kan vise sinne, mens andre kan bli veldig triste. Vi reagerer ulikt.

Hvis vi føler at vi har skuffet noen, kan vi kjenne at vi er flaue over oss selv. Vi kan rødme eller kjenne at det blir varmt i brystet. Det føles som om innsiden vår synker litt sammen, og vi får bare lyst til å gjemme oss, sånn at ingen andre kan se hvor vondt vi har det. Denne rare følelsen kaller vi for skam.

Også i situasjoner hvor vi føler oss utenfor, kan vi kjenne skam. Når vi kjenner denne følelsen, trenger vi at noen gir oss en følelse av at vi hører til. Det kan hjelpe at noen forstår hvordan vi har det. Det gjør at den vonde følelsen lettere går over.

Hva kan denne jenta tenke på, tror du?

Vurderingseksemplar

Finn en som …

Snakk med de andre elevene i klassen din. Forsøk å finne en elev som passer inn i hver rute.

Vurderingseksemplar

har bursdag i en annen måned enn deg har kjæledyr har kortere hår enn deg har søsken

har mer enn to vokaler i navnet sitt

har mer enn to konsonanter i navnet sitt

har en annen favorittbrus enn deg bruker samme skostørrelse som deg

har vært i Danmark kan snakke to språk kjenner en som bruker briller har gått i barnehage

bor nærmere skolen enn deg har familie en annen plass kan spille et instrument er yngst i familien sin

Skriv

1 Hva liker du å gjøre alene?

2 Hva liker du å gjøre sammen med andre?

Vurderingseksemplar

Minoritet eller majoritet?

Når vi er en del av et lag eller en gruppe, kan vi kjenne at vi hører til et sted, eller føle oss hjemme. Noen fellesskap er store og utgjør et flertall i samfunnet. Andre fellesskap er små og utgjør et fåtall i samfunnet.

Majoritet betyr flertall, altså de det er flest av. Det motsatte er minoritet. Det betyr mindretall, altså de det er færrest av.

Grupper som er minoriteter i Norge, kan være majoriteter i andre land.

Snakk sammen

Minoritet eller majoritet? Hva stemmer med elevene i klassen din?

• har krøllete hår

• har brune øyne

• har grønne øyne

• har på seg sko

• har på seg øredobber

• bruker klokke på armen

• er like gamle som deg

Ett land, flere folk

Vi har fem folkegrupper i Norge som blir kalt nasjonale minoriteter. De nasjonale minoritetene er folkegrupper som har bodd i Norge i mer enn hundre år. De nasjonale minoritetene har egne språk, en egen kultur og egne tradisjoner.

Jøder kom til Norge fra Midtøsten. Mange jøder drev med kjøp og salg av varer. I dag bor det jøder i hele Norge og i hele verden.

Romanifolket kom til Europa fra Asia. De blir også kalt «de reisende».

Romanifolket reiste fra sted til sted og jobbet, drev med håndverk og solgte varene sine.

Romer kom også til Europa fra Asia. Mange romer var slaver i Romania.

Da de ble frie, reiste mange av dem nordover, blant annet til Norge.

Kvener flyttet fra Finland og Sverige til nord i Norge. De kom for å fiske og drive jordbruk.

Skogfinner flyttet også fra Finland til Norge. De bosatte seg i skogene på Østlandet og drev med jordbruk.

Vurderingseksemplar

Finn ut

Vet du hvilket folk dette flagget tilhører?

1 Hvordan ser skogfinnenes flagg ut, og når ble det lagd?

2 Skriv tre faktasetninger om en av de fem nasjonale minoritetene.

Flagget tilhører folkegruppa kvener.

Minoritet og identitet

Samene er et urfolk og en minoritet i Norge. Samer er et urfolk fordi de har bodd i landet vårt lenge før Norge ble Norge, og fordi de har en egen kultur. Samer er en minoritet fordi de er i mindretall sammenliknet med resten av befolkningen. Men samene som bor i landet vårt, er både norske og samiske.

Samer er en mangfoldig folkegruppe. Det betyr at det er mange måter å være samisk på, og at ingen samer er helt like. Men noen sider ved den samiske kulturen er det mange som er opptatt av og viser fram. For eksempel bruker mange kofte når de skal feire noe. Kofte er samenes tradisjonelle klesdrakt. Det finnes flere ulike kofter, men alle har fine farger og mønstre. De fleste koftene er lagd av ull og skinn.

Samene har også et eget flagg som viser at de er et folk. Mange flagger på samenes nasjonaldag den 6. februar. Noen samer flagger med det samiske flagget på 17. mai også.

Vurderingseksemplar

Snakk sammen

Hva stemmer?

• Samene har et eget flagg.

• Det samiske flagget er likt som det norske.

• En kofte er noe man kan ha på seg.

• Samer bruker kofte hver dag.

• Alle samer har kofte.

• Ingen samer har kofte.

• Samene er et urfolk.

• Samenes nasjonaldag er 6. september.

Vurderingseksemplar

Skriv

1 Skriv minst fem ord som kan fortelle noe om identiteten til denne jenta.

2 Skriv minst fem ord som kan fortelle noe om identiteten din.

3 Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr.

kofte hjelm sølje sjal skaller drakt hanske

Språk

Språk er en viktig del av identiteten vår. Språkene du snakker eller skriver, kan fortelle noe om hvem du er eller ønsker å være. Norsk er det språket som flest i Norge bruker. Det norske språket likner på språkene svensk, dansk, islandsk og færøysk.

Norsk muntlig språk har mange dialekter. Det betyr at når du møter noen som snakker norsk, kan det høres veldig ulikt ut. Visste du for eksempel at ordene i, e, æ, jæ, eg og jeg kan bety akkurat det samme?

Norsk har to ulike skriftspråk: bokmål og nynorsk. Norske skoleelever får velge om de vil ha bokmål eller nynorsk som sitt skriftspråk.

Norge har flere språk som brukes av ulike minoriteter også. Samisk, tegnspråk og kvensk er noen av dem.

Vurderingseksemplar

Visste du at tegnspråk er et av flere minoritetsspråk i Norge?

Snakk sammen

I snakkeboblene står det «god sommer». Kan du gjette på hvilke språk?

Gott sumar.

God sommar. Buorre geassi.

Samisk

Samisk er egentlig flere forskjellige språk. I dag finnes det ni ulike samiske språk. Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk er de samiske språkene som er mest brukt i Norge i dag.

Vurderingseksemplar

norsk nordsamisk sørsamisk lulesamisk

en okta akte akta to guokte göökte guokta

tre golbma golme gålmmå

fire njeallje njieljie niellja

fem vihtta vïjhte vihtta

seks guhtta govhte guhtta

sju čieža tjïjhtje gietjav

åtte gávcci gaektsie gáktsa

ni ovcci uktsie aktse

ti logi luhkie lågev

Skriv

Skriv svar på minst tre av spørsmålene under.

1 Hvilket tallord er gietjav?

2 Hvilket tallord er golbma?

3 Hvilket tallord er luhkie?

4 Hvilket tallord er uktsie?

5 Hvilket tallord er niellja?

6 Hvilket tallord er guhtta?

Å snakke sammen

Å kommunisere er noe av det viktigste vi mennesker gjør i et samfunn. Bare når vi snakker sammen og forstår hverandre, kan vi finne løsninger som er gode for alle. Både kroppsspråk, skriftspråk og talespråk kan være like viktig.

Vi tilpasser måten vi snakker på, avhengig av hvem vi snakker med, og hva vi snakker om.

Noen bruker ett språk blant venner eller på skolen, og et annet språk hjemme. De som kan flere språk, kaller vi flerspråklige. Hvis du kan snakke flere språk, kan du delta i flere ulike fellesskap, snakke med flere mennesker og gjøre deg forstått i flere deler av verden.

Når mennesker som kan ulike språk, er i kontakt med hverandre, blir det ofte sånn at de låner ord av hverandre. På den måten endrer språk seg. Slik har det alltid vært.

Kan du forstå noen av disse ordene?

Vurderingseksemplar

Du har kanskje hørt eldre mennesker bruke ord som er vanlige for dem, men som du ikke helt forstår? Eldre mennesker kan også streve med å forstå språket unge mennesker bruker.

Spå

Har du brettet spå noen gang? En spå kan du bruke til å stille spørsmål til noen, eller få andre til å si eller gjøre noe. En spå lagd av papir er brettet på en spesiell måte. Når en spå er ferdig brettet, kan du åpne og lukke den på ulike måter. På utsiden har spåen gjerne fine farger. Inni er det ofte tall og korte tekster. Alt du trenger for å lage en spå, er et ark som er kvadratisk.

Vurderingseksemplar

Lag en spå

1 Følg instruksjonene og brett en spå.

2 Fargelegg og skriv tall på spåen.

3 Les setningene nedenfor. Velg åtte av dem og skriv dem inn i spåen du har brettet.

• Fortell om noe som gjør deg glad.

• Si en ting som er bra med meg.

• Si en ting du er stolt av.

• Si en ting som er bra med deg.

• Si et annet ord for mangfold.

• Ville du likt å ha skoleuniform?

• Hva kan du si for å gjøre noen glad?

• Lag det tristeste ansiktsuttrykket du klarer.

• Forklar hva ordet majoritet betyr.

• Forklar hva ordet minoritet betyr.

• Smil så bredt du kan, i ti sekunder.

• Hvilken type fingeravtrykk har du?

4 Spå noen i klassen din, eller noen hjemme.

Takk til

Nadia Ansar, psykologspesialist og ph.d.

Anders Amlo, rådgiver, Riksantikvaren

Sara Berge, arkeolog, Norsk institutt for kulturminneforskning

Vurderingseksemplar

Grethe Bjørkan Bukkemoen, professor i arkeologi, Kulturhistorisk museum

Erika Gubrium, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

Trond Heum, lektor og fagutvikler i historie, Sandefjord videregående skole

Reidar Hvalvik, professor og dr.theol.

Egil Lindhart Bauer, arkeolog og forsker, Norsk institutt for kulturminneforskning

Birger Lindstad, fotograf

Sigrid Samset Mygland, førstekonservator i middelalderarkeologi, Universitetet i Bergen

Hans Jacob Orning, historiker, Universitetet i Oslo

Marianne Vedeler, professor i arkeologi, Kulturhistorisk museum

Kristel Zilmer, runolog og professor ved Arkeologisk seksjon, Universitetet i Oslo

Martin Øystese, historiker og universitetslektor, NTNU

Illustrasjoner

Alle illustrasjoner er tegnet av Marthe Strand Mourier.

Fotografier

Vurderingseksemplar

Anno Domkirkeodden s. 52s

Arkeologisk museum / Universitetet i Stavanger s. 14s

Astrup, Frøya Elisabeth s. 36

Berge, Sara / NIKU s. 17sv Danielsen, Willy s. 101

Eidsvoll 1814 s. 67

Fremover via Nasjonalbiblioteket s. 27 (avis)

Getty Images: davidf s. 6, Highwaystarz-Photography s. 8, SanyaSM s. 15, Rudi Kurnia Putra s. 17s, Andrii Medvediuk s. 44s, Nadasaki s. 46, Firmafotografen s. 74, pixdeluxe s. 82, Sakurra s. 88, SergeyIT s. 90, Oleg Opryshko s. 91, Maarten Wouters s. 94, Luda311 s. 99, Natalia Khimich s. 102, Imgorthand s. 103, Kristina Ratobilska s. 104, borchee s. 111, HRAUN s. 115, cagkansayin s. 116, Irina Velichkina s. 119, Digital Vision. s. 120, KariHoglund s. 121, FatCamera s. 122, FG Trade s. 124, AzmanL s. 128, Butsaya s. 134, dashu83 s. 136, Dziggyfoto s. 137

Havgar, Margrethe K. H. / Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo s. 27 (Gjellestadskipet)

Helgeland, Kirsten / Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo s. 27 (spillebrikker)

Hojem, Åge / NTNU s. 27 (bronseøkser)

Joachimsen, Bjørn / Norske Samers Riksforbund s. 81

Johaug, Erlend / Anno Musea i Nord-Østerdalen s. 59

KSU-arkivet s. 27 (klippfiskboks)

Kulturhistorisk museum / Universitetet i Oslo s. 16nø

Larsen, Lennart / Nationalmuseet s. 17nv

Lindstad, Birger s. 33

Nasjonalmuseet / Børre Høstland s. 57

Norsk Folkemuseum s. 16sø

Norsk Teknisk Museum s. 16sv

NTB: Samfoto / Espen Bratlie s. 10, Svein Grønvold s. 16nv, Javad Parsa s. 18, Bård Løken s. 27n, Samfoto / Svein Grønvold s. 30, Samfoto / Willy Haraldsen s. 52, VG / Helge Mikalsen s. 89, TT Sport / Timo Jaakonaho s. 92, Alf Simensen s. 100, Heiko Junge s. 132

NTNU / Vitenskapsmuseet s. 17sø

Nyvoll, Jørn Berger / Universitetet i Tromsø s. 131

Olsen, Ann-Mari / Universitetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen s. 14n

Oslo Museum s. 64

Osmundsen, Liv / Det kongelige hoff s. 80

Pantos, George Alexis / Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo s. 19 og s. 26s

Røros produkter AS s. 96n

Samlerhuset s. 74

Schildt, Ulla / Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo s. 27 (skjeer av reinsdyrbein)

Skare, Svein / Universitetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen s. 27 (gullgubbe)

Stortinget s. 9

Storvestre, Håvard s. 105

Universitetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen s. 48

Vecteezy s. 41 og 55

Vike, Vegard / Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo s. 26n

Wikimedia Commons: Hermann Junghans s. 17nø, Thora Hallager s. 23, Micha L. Rieser s. 27 (Borgund stavkirke), Royal Library, Copenhagen s. 45n, Gustav Borgen s. 75

Vurderingseksemplar