
2 minute read
Prøvekapittel Kildene forteller
Når du lærer noe om fortiden, kan du sammenligne med hvordan det er i dag. Du kan si noe om hva som er likt og hva som er ulikt. Slik kan du se at samfunnet har endret seg. Kilder til kunnskap om fortiden kan være spor i naturen, ting, bøker, brev, malerier, fotografier, tegninger, film- og lydopptak, kart og aviser.
Steinalderen
Pilspisser, økser og kniver av stein forteller oss at menneskene jaktet på dyr i steinalderen.
Disse pilspissene ble funnet ved Farsund sør i Norge. Arkeologer tror pilspissene ble lagd i steinalderen. Hvor kan det ha blitt av pilene, tror du?
Siste istid
Isen som dekket landet vårt, lagde spor i fjellet da den smeltet. Jettegrytene ble til da store steiner snurret rundt i smeltevannet under isen og slipte seg ned i fjellet. Ordet jette betyr troll. Noen mente kanskje at sporene i fjellet liknet trollgryter?

Himmelen speiler seg i vannet i denne jettegryten på Hvaler.
Tidlig moderne tid
Norge fikk sitt første trykkeri på 1600-tallet. Samtidig lærte flere nordmenn seg å lese og skrive. Derfor har vi mange skriftlige kilder fra og med denne perioden.
I denne boka står Norges lover. Boka ble trykket i 1687.

Moderne tid
De første norske avisene kom på 1700-tallet. Derfor kan vi faktisk lese i gamle aviser for å finne ut av hva folk var opptatt av og hva som hendte i verden. Det finnes mange ulike kilder fra denne perioden. Både fotoapparatet, radioen og tv-en funnet opp i moderne tid.
Norges første radio ble lagd i 1920. De første ordene som ble sagt i radioen var: Hallo, hallo!
Nåtid Internett kan gi oss informasjon om omtrent alt mulig. Vi som bruker internett, etterlater spor som folk i framtiden kanskje vil utforske. Men vi bruker fortsatt redskaper, verktøy, smykker og våpen også, akkurat som de første menneskene i Norge gjorde. Derfor kan arkeologer om tusen år finne rester av redskaper eller smykker og datere dem til vår tid også.

Bronsealderen
Smykker av bronse kan fortelle oss at menneskene likte å pynte seg i bronsealderen. Kanskje forteller våpenfunnene fra perioden at menneskene kriget med hverandre også?
Denne armringen av bronse ble funnet i Niløse i Danmark. Arkeologer mener det ble lagd i bronsealderen.
Jernalderen
Etter en tid lærte menneskene seg å utvinne jern fra jorda. Av jern kunne smeden lage redskaper, verktøy og våpen. Jern tålte mer enn bronse og det var lettere å få tak i. I løpet av jernalderen ble runene, de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge, tatt i bruk.
Disse runene er risset inn i en kirke i Istanbul. Arkeologer tror noen reiste helt fra Norge og risset inn teksten: Halvdan risset disse runer.

Middelalderen
Både arkeologiske funn og skriftlige kilder kan fortelle oss om middelalderen i Norge.
Dette møllespillet ble funnet i Oslo. Arkeologer mener det ble lagd i middelalderen. Spillebrettet er mindre enn andre liknende funn. Kanskje akkurat dette spillebrettet var ment for å ta med seg på reise?
Vikingtiden
Vikingene var sjøfarere og handelsmenn, men også krigere og oppdagelsesreisende. Vikingene blir ofte avbildet med rustninger, sverd og hjelmer med horn. Men hva i all verden skulle de bruke hornene til? Arkeologer har funnet rester etter tre hjelmer fra vikingtiden i hele Skandinavia. Ingen av dem har horn.



Dette er verdens best bevarte vikinghjelm. Den ble funnet ved Hønefoss.
Sett strek spor i naturen
Heimskringla skriftlig kilde runer mølle sted i Danmark
Niløse kilde vi kan lese i kilde vi kan lytte til jettegryte viking spill tidligste skrifttegn radio avis sjøfarer