Issuu

SAMFUNNSFAG 4 fra CAPPELEN DAMM Lærerveiledning

Anne Synnøve Steinset Frøya Elisabeth Astrup

Bokmål/Nynorsk

© Cappelen Damm AS, Oslo 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Samfunnsfag 4 Lærerveiledning fra Cappelen Damm er lagd til fagfornyelsen og er til bruk på grunnskolens småskoletrinn. Forfatter Anne Synnøve Steinset har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Illustratør: Leonard Furuberg Graﬁsk design: Cappelen Damm AS Omslagsillustrasjon: Leonard Furuberg Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Frøya Elisabeth Astrup Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia ISBN 978-82-02-68636-9 Utgave 1 Opplag 1 www.cdu.no www.laerer.cdu.no www.skolen.cdu.no

Innhold Generell del Velkommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Komponenter i Samfunnsfag 1–4 . . . . . . . .

Samfunnsfag 4 og LK20 . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Elevmedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Å undervise i samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . xiii Forslag til årsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . xvi Metodisk del 1 Vi velger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Rett og urett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 3 Jeg velger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 4 Urgammelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 5 Jorda vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128

INNHOLD

iii

Generell del Velkommen til Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm! Denne lærerveiledningen gir forslag til en helhetlig og strukturert undervisning i samfunnsfag på 4. trinn. Innholdet tar utgangspunkt i kjerneelementer og kompetansemål etter 4. trinn i læreplanen i samfunnsfag. Lærerveiledningen legger til rette for å arbeide med overordnede prinsipper, verdier og mål i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. De tre tverrfaglige temaene og de fem grunnleggende ferdighetene er godt integrert i temavalg og tekster, oppgaver og arbeidsmåter. Innholdet dekker også kompetansemål i flere andre fag. Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm kan motivere og bidra til engasjerende, tilpasset undervisning som vil gi helhetlig og tverrfaglig dybdelæring. I arbeid med grunnboka får elevene blant annet undre seg og tenke, fortelle og lytte, lese og skrive, undersøke og regne, samarbeide og skape. Vi ønsker at arbeid med Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm skal kunne gi elevene gode mestringsopplevelser og hjelpe dem til å • oppleve tilhørighet og trygghet • sette ord på følelser og erfaringer • erfare og oppleve at alle mennesker er likeverdige og har like rettigheter • akseptere og verdsette forskjeller • utvikle selvstendige meninger og kritisk dømmekraft • kjempe mot diskriminering og urettferdighet • forstå og respektere egne og andres grenser • utforske og bli kjent med samfunn og ulike levemåter før og nå • se og forstå sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid • reflektere over løsninger på hvordan vi kan ta vare på og bruke naturen i en bærekraftig utvikling Vår intensjon er at denne veiledningen stimulerer til at elevene får være nysgjerrige og aktive, og at de gjennom undervisningen i samfunnsfag kan utvikle kreativitet, dømmekraft, kommunikasjonsferdigheter og relasjonskompetanse. Vi håper at denne lærerveiledningen kan være til hjelp, nytte og inspirasjon i arbeidet med et viktig fag i tiden og verden vi lever i!

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Komponenter i Samfunnsfag 1–4 Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm består av grunnbok, lærerveiledning, tavlebok og digital lærerressurs. I tillegg kan den digitale tjenesten Skolen fra Cappelen Damm være nyttig å bruke i kombinasjon med de trykte læremidlene.

Samfunnsfag 4 Grunnbok Innholdet i Samfunnsfag 4 Grunnbok er strukturert på en måte som tilrettelegger for tverrfaglighet og dybdelæring. Både tekster og oppgaver gir rom for elevmedvirkning, interaksjon og samarbeid. Grunnboka inneholder varierte elevtilpassede tekster og et rikt utvalg av oppgaver der elevene får ta i bruk alle de fem grunnleggende ferdighetene.

Samfunnsfag 4 Tavlebok Innholdet i Samfunnsfag 4 Tavlebok er identisk som i den trykte grunnboka. Du kan ha god nytte av å bruke tavleboka som et supplement i undervisningen. Når du bruker tavleboka, får du alle oppslagene opp på din digitale tavle og muligheten til å samle alle elevene dine om en side eller et oppslag. Med tavleboka får dere sammen mulighet til å undre dere over, utforske og studere tekst, foto eller illustrasjoner. Tavleboka er beriket med innlest lyd med ulike stemmer. Den innleste teksten kan fungere som lesestøtte for både deg og elevene.

Digital lærerressurs til boka Alt digitalt innhold til lærerne er samlet i Samfunnsfag 1–4 Digital lærerressurs. Den digitale lærerressursen finner du på laerer.cdu.no. I den digitale lærerressursen ligger tavleboka, forslag til årsplaner og arbeidsark tilgjengelig for kopiering på begge målformer. Alle arbeidsarkene som er vist fram i denne lærerveiledningen, ligger tilgjengelig for nedlasting som pdf i den digitale lærerressursen.

Skolen fra Cappelen Damm Cappelen Damms digitale plattform, Skolen, skolen.cdu.no, har ressurser i alle fag. Den digitale plattformen utfyller og utdyper emnene i samfunnsfag som behandles i grunnboka.

Samfunnsfag 4 og LK20 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) legger vekt på tverrfaglig læring og sammenhenger mellom fagområder, dybdeforståelse og elevens aktive og kritiske ferdigheter. Temaene demokrati og medborgerskap, livsmestring og folkehelse og bærekraftig utvikling skal innlemmes i arbeid med fagene på ulike måter. Alle temaene er svært relevante i samfunnsfaget – og i kapitlene i Samfunnsfag 4. LK20 har et sosialkonstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn, som også er synliggjort i Samfunnsfag 4. Læring og kunnskap konstrueres gradvis i hver enkelt elev i samspill med andre i sosiale, faglige og pedagogiske sammenhenger. Det betyr at læring, innsikt og forståelse må knyttes til elevenes erfaringer og forkunnskaper, spørsmål, antakelser og meninger. Samfunnsfag 4 legger til rette for at intensjonene i læreplanen kan oppfylles, nettopp ved at elevenes virkelighet, opplevelser, følelser, kunnskaper og utforskende aktivitet får stor plass. Valgene av arbeidsmåter og oppgaver i Samfunnsfag 4 bygger på teoretisk, forskningsbasert fagkunnskap og forfatternes praktiske erfaring og kompetanse som lærere og formidlere.

Sentrale verdier og prinsipper Opplæringsloven sier at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre livet sitt og kunne delta i samfunnet. Opplæringen i skolen skal åpne dører mot verden og framtiden, men samtidig gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. Disse prinsippene er godt ivaretatt i Samfunnsfag 4. Opplæringen skal gi innsikt i kulturelt mangfold og fremme demokrati og likestilling. Elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Opplæringsloven sier også at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning. Samfunnsfag 4 legger til rette for denne opplæringen. Menneskerettigheter og demokrati er sentrale verdier i samfunnsfaget. Læreplanen i samfunnsfag sier at faget skal bidra til å «bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt». Samfunnsfag 4 bygger på verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.

Samfunnsfaget skal bidra til at elevene blir engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Samfunnsfaglige tenkemåter og metoder handler om hvordan vi skaper forståelse av sammenhenger, strukturer og mekanismer i et samfunn gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter. Å finne informasjon i ulike kilder, lese fagtekster og tolke enkle tabeller er eksempler på metoder i faget. Å formulere spørsmål, ta stilling til påstander og begrunne meninger er ikke bare midler for å lære, men også måter å anvende kunnskap på. I Samfunnsfag 4 får elevene trening i å finne informasjon fra kart, bilder og tabeller og å sammenlikne informasjon fra tilrettelagte kilder. De kan lese intervjuer, studere foto og illustrasjoner og arbeide med oppgaver som gir øvelse i å begrunne valg og meninger. Identitetsutvikling, kreativitet og demokrati settes ut i praksis gjennom varierte tekster, samarbeids- og refleksjonsoppgaver og aktiviteter der elevene får utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vil være relevante både for dem selv og for samfunnet. Som lærer har du valgfrihet til å bruke metoder som gir variasjon, elevaktivitet, engasjement og kreativitet. I arbeid med Samfunnsfag 4 får elevene undre seg, samtale, utforske og samarbeide. Dette kan bidra til dialog, skaperglede og aktiv deltakelse, noe som gir demokratiforståelse og evne til å møte andre med åpenhet, toleranse og respekt. Slik blir de overordnede prinsippene og verdiene i LK20 integrert og realisert direkte og indirekte i elevenes arbeid med boka. Læreplanen i samfunnsfag poengterer at elevene skal forstå hvordan de lærer og utvikler seg. Derfor må elevene få innsikt i målene for læringen. Og like viktig er det at de forstår hvordan og hvorfor de skal nå disse målene. Når arbeidsmetodene innebærer både utforsking, samarbeid, dialog og refleksjon, inkluderes både læringens hva, hvordan og hvorfor.

GENERELL DEL

Kjerneelementene i samfunnsfag De fem kjerneelementene er prioriterte områder som sier noe om det viktigste innholdet i samfunnsfaget. Både i kjerneelementene og i kompetansemålene er å utforske, samtale og reflektere sentrale verb. Dette gjenspeiles i tekster og oppgaver i Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm.

Undring og utforsking

Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene skal undre seg, reflektere og vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til. Med utgangspunkt i eget liv skal de få uttrykke nysgjerrighet og være aktive i egen og andres læring på ulike arenaer. Elevene skal bruke ulike kilder og metoder som kan gi informasjon og belyse forhold i samfunnet.

LK20 sier at elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold er grunnlaget for samarbeid, organisering og beslutninger. De skal også forstå hvorfor konflikter oppstår, og hvordan de kan håndteres.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger Elevene skal forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn. Elevene skal forstå sammenhenger i samfunnet, og de skal kunne vurdere kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver. Digital dømmekraft er sentralt i arbeid med samfunnsfaget og er relevant og viktig i elevenes daglige liv, både på skolen og fritiden. I Samfunnsfag 4 er dette integrert i tekster og oppgaver der det er naturlig.

Praktisk erfaring med demokrati er en forutsetning for å kunne påvirke og å delta i samfunnet. Samfunnsfag 4 har både tekster og oppgaver som bidrar til å utvikle elevenes kompetanse i demokratiforståelse og deltakelse.

Bærekraftig samfunn Elevene skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensene av og handlingsalternativene for bærekraftig utvikling på et individuelt, nasjonalt og globalt nivå.

Identitetsutvikling og fellesskap Elevene skal forstå seg selv i lys av fortid, nåtid og framtid, ifølge læreplanen. De skal forstå hva et samfunn er, og hvorfor mennesker søker sammen. Elevene skal også få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og samhandler med andre. Disse spørsmålene blir belyst på ulike måter i alle kapitlene i Samfunnsfag 4.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Tverrfaglige temaer De tre tverrfaglige temaene står sentralt i samfunnsfaget generelt og i Samfunnsfag 4 spesielt. Temaene er på ulike vis integrert i alle kapitlene i grunnboka. Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm trekker inn begreper, fagstoff og kompetansemål fra flere fag for å gjøre undervisningen og læringen helhetlig.

Å arbeide tverrfaglig kan være både motiverende og tidsbesparende. Å inkludere flere fagområder er dessuten avgjørende for å hjelpe elevene med å forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold.

Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I samfunnsfag handler folkehelse og livsmestring om at elevene skal utvikle bevissthet om egen identitet og identitetsutvikling og å få innsikt i hva som fremmer god helse, på både individ- og samfunnsnivå. Elevene skal erfare at alle er del av et fellesskap. Et godt liv med gode relasjoner og tilhørighet er avhengig av samhandling med andre, også digitalt. Derfor er det viktig med arbeidsformer som bidrar til at elevene får sosial og relasjonell kompetanse og utvikler ferdigheter som hjelpsomhet, empati, samarbeid og toleranse. I Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm gjenspeiles denne intensjonen i temavalg, samarbeidsaktiviteter og oppgaver.

Demokrati og medborgerskap Samfunnsfaget skal gi elevene en grunnleggende demokratiforståelse. Elevene skal lære om demokrati, men de skal også erfare demokratiske prosesser ved at alle får lik mulighet til å delta aktivt, bli lyttet til og tatt på alvor, være seg selv og ha tilhørighet i et trygt fellesskap. Samfunnsfag 4 inviterer til – og har som intensjon – at elevene skal lære om og erfare demokratiske verdier gjennom samarbeid, refleksjon og samtale. Et utgangspunkt og en forutsetning for å utvikle demokratiske holdninger og ferdigheter er et inkluderende miljø. Det er viktig å oppleve aksept for og akseptere at vi har ulike meninger, væremåter, kompetanser og syn på hva et godt liv kan være.

Bærekraftig utvikling Bærekraft er et sentralt begrep i samfunnsfaget. Elevene skal tilegne seg kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn og om hvordan mennesker påvirker klima og miljø. Elevene skal få reflektere over hvordan handlinger på individ- og samfunnsnivå har betydning for en bærekraftig utvikling. I arbeid med Samfunnsfag 4 kan elevene se at respekt og omtanke for mennesker og natur formidles gjennom oppfinnsomhet, fysisk samvær, aktivitet, utforsking og skapende utfoldelse.

GENERELL DEL

vii

Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene har en naturlig plass i samfunnsfaget og i Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm. Oppgavene i grunnboka er spesielt utformet for at elevene får bruke de grunnleggende ferdighetene både hver for seg og i kombinasjon. Elevene skal samtale, samarbeide, lytte, lese, skrive, regne og bruke digitale hjelpemidler.

Muntlige ferdigheter

Skriving

I samfunnsfag innebærer muntlige ferdigheter å uttrykke sine egne meninger, ta ordet etter tur, lytte, stille spørsmål og gi respons til andre. Dette er ivaretatt i de mange samtaleoppgavene i Samfunnsfag 4. Oppgavene gir elevene trening i å ta ulike perspektiver, tolke, formulere oppklarende og utdypende spørsmål samt argumentere, diskutere og fortelle om sammenhenger.

Elevene skal gradvis kunne formidle, dokumentere og presentere kunnskap, informasjon og undersøkelser skriftlig. De skal bruke samfunnsfaglige begreper, problemstillinger og argumentasjon i skriftlig tekst.

Etter hvert skal elevene kunne drøfte og håndtere mer kompleks informasjon og forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskap og mottaker. I den metodiske delen finner du mange forslag til påstander, åpne spørsmål og samtaleoppgaver.

Lesing Leseferdigheter i samfunnsfag handler om å bruke noen få tilrettelagte kilder til selv å finne og sammenlikne informasjon i et større og mer komplekst kildemangfold. Elever på 4. trinn trenger fortsatt hjelp til å tilegne seg informasjon, også fra tilrettelagte kilder. I Samfunnsfag 4 anbefaler vi mye felles og lærerstyrt lesing av tekstene. Da kan du modellere lesestrategier, slik at elevene lærer å utforske og finne informasjon i kilder, tolke og reflektere kritisk over innhold. For å sikre at alle elever tilegner seg god forståelse av innholdet i samfunnsfaglige tekster, er det viktig å arbeide med meningsinnhold i ord og begreper. I tillegg til fagbegreper er det også viktig å arbeide med generelle, abstrakte ord og akademiske eller metaforiske uttrykk.

viii

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Læreplanen vektlegger skriving i alle fag som viktig for dyp og varig læring. Skriving kan brukes i læringsarbeidet som refleksjon og vurdering av egen læring og ha formål som for eksempel å informere og påvirke eller å organisere, bearbeide, utforske og utvikle kunnskap. Skrivingen kan være rettet innover mot egen læringsprosess eller utover mot en eller flere mottakere. Det er viktig å gjøre elevene bevisst på formålet med skrivingen. Skriveoppgavene i Samfunnsfag 4 legger opp til at elevene skal reflektere, formulere spørsmål, skrive lister eller argumenter, gjøre intervjuer eller skrive skjønnlitterære tekster. Elevene skal også presentere undersøkelser eller faglige fordypninger. Det siste oppslaget i hvert kapittel er et rent oppgaveoppslag. Der får elevene skriveoppgaver hvor de må gå inn i fagstoffet på en utforskende og selvstendig måte gjennom refleksjon, analyse, tolkninger og sammenlikning, men også oppgaver der de skal beskrive, formulere spørsmål til et gitt svar, fantasere eller forestille seg noe.

Digitale ferdigheter

Regning

Samfunnsfaget har fått et spesielt ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap. Det forutsetter blant annet digital kompetanse, sosial og emosjonell kompetanse samt lese- og skriveferdigheter. Elevene skal bruke digitale verktøy og ressurser når det er hensiktsmessig for læringen.

Regneferdigheter i samfunnsfag er alt fra å tolke enkle tabeller og grafiske framstillinger til å kombinere og analysere data og å se endringer over tid.

I Samfunnsfag 4 møter elevene ulike problemstillinger og oppgaver der digital kompetanse og dømmekraft er knyttet direkte til de ulike temaene. Digital dømmekraft utvikles over tid og i ujevnt tempo hos elevene. Det innebærer modenhet og evne til konsekvenstenkning og er en grunnleggende forutsetning for at elevene skal kunne skille mellom fiksjon og fakta og være kildekritiske. Dette læres blant annet i grunnleggende arbeid med lesing, skriving og samtale om og med tekster generelt, for å utvikle begrepsforståelse og kritisk holdning til budskap og kommunikasjonsformer. Elevene skal følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett, og de skal samarbeide om å skape digitale produkter. Å kunne ivareta informasjons- og datasikkerhet er en del av elevenes digitale ferdigheter.

Læreplanen sier at elevene skal kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere tallmateriale i lys av konteksten og for å ta stilling til samfunnsspørsmål. Både tidslinje og målestokk er viktige redskaper for å kunne forstå, utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger. Å arbeide med problemstillinger knyttet til økonomi, befolkningsvekst og forbruk og å se sammenhengen mellom disse er også sentralt i samfunnsfaget. Flere oppgaver i Samfunnsfag 4 har som hensikt å utvikle elevenes regneferdigheter. I den metodiske delen i lærerveiledningen vil du dessuten finne ulike forslag til regneoppgaver relatert til temaene i de ulike kapitlene. De kan dreie seg om tallverdier og tallforståelse, årstall og tallinje, statistikk og tabeller.

Å bruke tastatur, søke og navigere på nettsteder og læringsplattformer er grunnleggende ferdigheter for læring og arbeid i skolen. Det kan sees i nær sammenheng med lese- og skriveopplæringen. I Samfunnsfag 4 er det flere oppgaver der elevene kan trene på å bruke søkeverktøy og søke etter informasjon og kilder. Dette kan danne grunnlag for felles refleksjon og samtale omkring kildebruk og kommunikasjon på nett.

GENERELL DEL

Dybdelæring Dybdelæring er et nøkkelbegrep i læreplanverket. LK20 definerer dybdelæring som «å kunne anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre». Dybdelæring innebærer at elevene reflekterer over sin egen læring, og at de kan bruke det de har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner. For å kunne sette kunnskap i en sammenheng må elevene få mulighet til å skape sammenheng mellom ny kunnskap og tidligere erfaringer og læring. Da kan kunnskap tilegnes gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder blir mer varig. Samfunnsfag 4 gir rom for spill, lek, tegning, sang, musikk og dramatisering. I lærerveiledningen vil du finne forslag til ulike læringsaktiviteter og varierende innfallsvinkler for å bidra til en bred og dyp læring. Forslagene knytter flere fag og fagområder til et tema der det er naturlig. I Samfunnsfag stilles det flere spørsmål både direkte i lesetekstene og i oppgavene som kan aktivere elevenes forkunnskaper og invitere til refleksjon, utdyping og forståelse av begreper. Gjennomgangsfiguren Bom kommer med kommentarer og undrende spørsmål fra «sidelinjen» og gir ulike innfallsvinkler til refleksjon og begrepslæring. Illustrasjoner, bildetekster og de ulike oppgavetypene kan bidra til dybdelæring ved at elevene får reflektere og ta stilling til hva de ser, tenker, tror og mener. Elevene får mulighet til å bygge videre på det de allerede vet, og kan også utforske mer for å finne ny kunnskap og svar på det de lurer på. Finn-ut-oppgavene i Samfunnsfag 4 gir elevene trening i å finne relevant faktastoff i ulike kilder og anvende dette. Både gjør-sammen- og snakk-sammen-oppgavene kan hjelpe elevene til å formulere tanker, å lytte til og lære av hverandre og å uttrykke og vise kompetanse. Alle kapitlene i boka avslutter med et oppslag med overskriften «Vis at du vet». Oppslagene inneholder ulike oppgaver som kan brukes til oppsummering, og som kan gi elevene mulighet til å vise kompetanse og måloppnåelse og å reflektere over egen forståelse og læring.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

En grunnleggende forutsetning for læring er troen på at vi kan lære, og at det er trygt og også nødvendig å gjøre feil i læringsprosessen. Ved å være bevisst på metakognitive læringsprosesser og læringsstrategier får vi grunnlag for dypere læring. Kompleks, dypere læring handler i stor grad om å lære av andre og i samspill med andre. Når følelser som interesse, glede og spenning er knyttet til det vi skal huske og lære, styrkes oppmerksomheten. Det vi leser, hører og opplever, blir da lettere lagret til varig lærdom. Dypere læring forutsetter repetisjon og øving. Både som repetisjonsarbeid, utdypelse og progresjon blir flere av kjerneelementene og kompetansemålene i samfunnsfag behandlet fra ulike innfallsvinkler i de forskjellige kapitlene i Samfunnsfag 4. Innholdet er tilpasset og vektlagt ulikt etter kapittelets hovedtema. Læring i dybden innebærer også å kunne se bakenforliggende årsaker og framtidige konsekvenser av ulike forhold. Dette stiller krav til abstrakt tenkning. Det er viktig å ta hensyn til elevenes alder, kognitive utvikling og ulike begrensninger når det gjelder abstrakt forståelse. Du kan fremme dypere læring ved å legge til rette for at elevene deltar aktivt og får kommunisere og samarbeide i lek, spill og ulike aktiviteter knyttet til et tema. Ved å knytte ny kunnskap til elevenes forkunnskaper og erfaringer og ved å sørge for et trygt læringsmiljø som tar hensyn til elevenes motivasjon, følelser og relasjoner, bidrar du til dybdelæring. I arbeid med Samfunnsfag 4 kan du legge grunnlag for en helhetlig forståelse av sammenhenger, gjennom felles lesing av tekst, modellering av lesestrategier og arbeid med grunnleggende, sentrale begreper. Ved å ta utgangspunkt i åpne spørsmål som bidrar til refleksjon, kan du sikre at alle elever får mulighet til å være aktive og bidra, uansett forkunnskaper. Som lærer er det ditt ansvar å sikre kvaliteten ved å følge opp og gi tilbakemeldinger, vise sammenhenger og stille oppklarende spørsmål for å justere og sikre en felles forståelse og måloppnåelse.

Elevmedvirkning, motivasjon og vurdering LK20 poengterer at bevissthet om egen læringsprosess utvikles «litt etter litt» når elevene får mulighet til å reflektere over egen og andres læring. Når elevene får formulere spørsmål, lete etter svar og uttrykke forståelse på ulike måter, bidrar det til at de gradvis tar en aktiv rolle i egen og andres læring og utvikling. Variert undervisning og aktive arbeidsformer med reelt samarbeid fremmer elevmedvirkning og gjør elevene motivert og bevisst på egen kompetanseutvikling. Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag på 3. og 4. trinn når de alene og sammen med andre utforsker, undrer seg og reflekterer over ulike samfunnsfaglige temaer og ser sammenhenger mellom disse. Elevene viser og utvikler kompetanse også når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og informasjon og kunnskap fra ulike kilder. Elevene må få anledning til å prøve seg fram og sette ord på hva de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Du som lærer skal gi elevene veiledning om hvordan de kan lære mer gjennom å være nysgjerrige og søke kunnskap på ulike måter. Dette gir dem motivasjon og grunnlag for mestring.

Tilpasset undervisning Elevene i en stor elevgruppe på omtrent samme alder har svært ulike forutsetninger, ferdigheter, personlighet, holdninger, evner og interesser. De har ulike forventninger, erfaringer og begrensninger. Sosiale ferdigheter spiller en viktig rolle i all læring. I samfunnsfag, som i andre fag og situasjoner, vil samspillkompetanse og evne til empati og selvregulering være grunnleggende for å kunne ta andres perspektiv og å tåle konflikter, meningsforskjeller og det som kan være vanskelig eller vondt. Samtidig er faget viktig for å oppøve disse ferdighets- og holdningskompetansene. Samfunnsfag 4 har som intensjon å kunne engasjere og bidra til nysgjerrighet og dypere læring og forståelse for alle elever, uansett hva slags forkunnskaper, bakgrunn og erfaringer de har.

Samfunnsfag 4 legger til rette for tilpasset undervisning og bevisstgjøring av læring på ulike måter. Variasjon i arbeidsmåter og læringsarenaer er viktig i planlegging og gjennomføring av tilpasset undervisning og for å bevisstgjøre elevene om egen læring. Den metodiske delen i læreveiledningen gir gode tips til hvordan elevene kan arbeide med sidene i grunnboka på ulike måter, tilpasset forskjellige elevers behov og forutsetninger. Veiledningen legger til rette for elevaktiv undervisning der elevene kan arbeide både individuelt og sammen, og både ute og inne. I flere oppgaver kan elevene være i fysisk aktivitet mens de tilegner seg fagkunnskap og sosial kompetanse.

Vurdering Vurdering på barnetrinnet skal fremme videre læring og utvikling, gi elevene bevissthet om egen mestring og kunnskap og veilede elevene om hva de kan gjøre for å lære mer. Tilbakemeldingene må være konkret knyttet til hva elevene kan og mestrer, hva de skal kunne senere, og hvordan de kan lære mer. Elevene må selv være involvert i vurderingen ved å få mulighet til å vurdere sitt eget arbeid og sin egen utvikling. Vis-at-du-vet-oppslaget i slutten av hvert kapittel kan være en hjelp i vurderingen av ulik kompetanse, både i et kortere og lengre tidsspenn. LK20 definerer elevenes kompetanse i samfunnsfag på 3. og 4. trinn når de • utforsker og undrer seg over samfunnsfaglige spørsmål • reflekterer over sammenhenger • presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og informasjon ulike kilder kan gi om spørsmålene • kan ta ulike perspektiver • ser hvordan de selv og andre kan bli påvirket av og påvirker hverandre, samfunnet og naturen • samhandler digitalt • bruker regler og normer for personvern og digital samhandling Samfunnsfag 4 gir god anledning til at elevene får utvikle og vise kompetanse på alle disse områdene. Tekster og oppgaver gir rikelige muligheter til å reflektere over sammenhenger, uttrykke tanker og meninger og bruke og samtale om ulike kilder. Gjennom lesing av tekster og muntlig og skriftlig arbeid med oppgaver får elevene trening i å ta ulike perspektiver og å se og erfare hvordan alle kan bli påvirket på ulike måter.

GENERELL DEL

Nysgjerrighet, kreativitet og lek i samfunnsfag Skaperglede, engasjement og utforskertrang er en del av opplæringens verdigrunnlag. Nysgjerrighet kan fungere både som drivkraft og som mål for læring og utvikling. LK20 sier at «elevene skal få rike muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.» I et læringsperspektiv kan begrepet nysgjerrighet defineres som kognitiv nysgjerrighet som næres av trangen til å forstå, finne svar, vite og kunne noe. Da må også skolen vektlegge nysgjerrighet som undring, eksperimentering og åpenhet for at mange spørsmål ikke har entydige, bestemte svar, og at kunnskap og «sannhet» kan endres over tid. Samfunnsfag 4 legger til rette for å stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og refleksjon gjennom temavalg og varierte tekster, innfallsvinkler og oppgaver som vil bidra til at elevene kan se sammenhenger og forstå seg selv, medmennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Kreativitet og skapende evner beriker samfunnet vårt. For mange elever er utforsking og skapertrang selve motoren for læring. Det er skolens ansvar å respektere og styrke ulike måter å utforske, lære og skape på.

Kreativitet handler om å bruke kunnskap og ferdigheter på nye og ulike måter. Som lærer kan du bidra til å bevare og utvikle utforskertrang og skaperglede hos elevene. Det er da viktig å variere arbeidsmåtene og legge til rette for både individuell refleksjon og strukturelle samtaler med åpne spørsmål. Du kan sørge for å gi samarbeidsoppgaver som er praktiske, meningsfulle og inkluderende, og der alle kan delta ut fra sine forutsetninger. Sett av tid til spill, rollelek og frilek. Da kan elevene improvisere og overføre kunnskap, ferdigheter og erfaringer til en ny kontekst. Samfunnsfag 4 er skrevet med en intensjon om at det er mulig å skape engasjement og å gjennomføre utforskende og kreative prosesser innenfor trange tidsrammer. Tverrfaglige tekster og oppgaver gir mulighet til å arbeide med emner og kompetansemål fra flere fag. Både grunnboka og lærerveiledningen foreslår oppgaver og aktiviteter som ivaretar ulike kreative uttrykk og skapende aktivitet. Nysgjerrighet, lek og kreativitet hører sammen. Retten til å leke er en vedtatt verdi i overordnet del av læreplanen. Gjennom lek kan både overordnede mål og mer spesifikke kompetansemål arbeides med og realiseres. De yngste barna i skolen har et særskilt behov for omsorg og læring gjennom lek. Gjennom lek kan elevene bli aktive lærende, slik lovverk og læreplaner forventer. Du som lærer kan tilrettelegge for, observere og vurdere sosial kompetanse, språk, motorikk, grunnleggende ferdigheter og mer fagspesifikke ferdigheter i lek og lekpreget aktivitet. Spill, rollelek, turer og uteskole, både styrt og mer fritt organisert, gir variert læring og erfaring.

xii

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Å undervise i samfunnsfag God klasseledelse i et demokratisk og trygt læringsmiljø Mye av opplæringen i samfunnsfag bør foregå muntlig og i fellesskap. Undersøkende og elevaktive undervisningsog læringsformer, gode relasjoner og støttende samspill mellom lærere og elever er grunnleggende for at elevene skal trives og utvikle seg faglig. Gjennom å tilhøre et anerkjennende læringsmiljø med mulighet til å utvikle gode relasjons- og kommunikasjonsferdigheter vil elevene bevare nysgjerrigheten og motivasjonen i læringen. Samtaleoppgaver og aktiviteter må være preget av reell elevmedvirkning, samhandling og likeverdig deltakelse. Det krever tydelig, trygg og bevisst klasseledelse i alle sosiale og faglige læringsprosesser.

Læring gjennom samtale og samarbeid LK20 legger stor vekt på muntlige ferdigheter. Det handler om å bruke, lytte til og forstå talespråket. Samfunnsfag 4 har mange åpne spørsmål for felles samtale. I den metodiske delen gir vi konkrete forslag til ytterligere samtalespørsmål. Samtale som undervisningsform må ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, erfaringer, tanker og ideer. Gjennom språk og samtale uttrykker og utvikler elevene forståelse og evne til å reflektere, tenke kritisk og gå dypere inn i lærestoffet. Den strukturerte, pedagogiske samtalen har like stor betydning for kognitiv utvikling og læring som den har en sosial hensikt.

Hvis elevene skal snakke for å lære, må samtalene være planlagte og preget av undersøkelse og konsentrasjon, og samtaleferdigheter må vektlegges. Konkret betyr det at elevene skal lære å se på hverandre, vise positivt kroppsspråk, gjengi informasjon, stille oppklarende spørsmål og gi respons. Lytteferdigheter handler også om trivsel, inkludering og grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og retten til å bli behandlet med respekt. For å skape nysgjerrighet for ulike temaer og oppgaver må du stille åpne spørsmål som kan besvares på ulike måter. Slik kan du invitere til refleksjon og oppmuntre elevene til å svare mer utdypende, gjerne med fullstendige setninger. Ved å spørre om noen er enige eller uenige, mener noe annet eller har spørsmål til det som ble sagt, hjelper du elevene med å lære å lytte, gi respons og å ta stilling til det som sies. I motsetning til lukkede spørsmål med ett rett svar har åpne spørsmål mer rom for tenkning, refleksjon, begrunnelser og argumentasjon som krever anstrengelse og innsats fra både lærer og elever. Samtidig åpner disse spørsmålene for engasjement og mestringsfølelse på elevenes nivå. Alle kan komme med innspill ut fra sine forutsetninger. Dette styrker en tilpasset opplæring og et inkluderende og trygt læringsmiljø.

GENERELL DEL

xiii

Inkluderende undervisning Skolen skal være et trygt sted der barn kan utvikle identitet og tilhørighet. Likevel vet vi at elever opplever krenkelse og diskriminering, ofte som følge av gruppebaserte og fastgrodde fordommer og holdninger i samfunnet. Elever som skiller seg ut gjennom etnisk opphav, religiøs tilhørighet, nedsatt funksjonsevne eller kjønnsidentitet, kan være spesielt utsatt for dette. For å hjelpe elevene med å finne sin plass og for å forebygge og bekjempe utenforskap og mobbing må skolen ha en bevisst inkluderende undervisningspraksis. I Samfunnsfag 4 er det lagt til rette for inkluderende arbeidsmetoder der alle elever skal bli sett, hørt og verdsatt for den de er. Vi anbefaler at elevene ofte får samarbeide i læringspar med tid og mulighet til å tenke, kommunisere og hjelpe hverandre i reelle samarbeidssituasjoner. Elevene må få oppgaver der de opplever at ulike erfaringer, egenskaper og kompetanser blir verdsatt og spiller en rolle, uansett forutsetninger og bakgrunn. Lek, spill og aktiviteter som innebærer en individuell konkurranse om å bli først ferdig, vinne, prestere eller svare «riktig», bør tones ned når målet er læring. Å samarbeide om åpne spørsmål og oppgaver med flere løsninger som handler om å lage og følge felles regler, samtale, ta standpunkt, begrunne egne meninger og lytte til hverandres meninger, fremmer en likeverdig, inkluderende undervisning som er i tråd med læreplanens verdigrunnlag. Elevene bidrar til og erfarer at alle er viktige både for og i hverandres læring.

xiv

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Bevisst arbeid med språk og begrepsforståelse er sentralt i inkluderende undervisning. En del flerspråklige elever kan for eksempel ha utfordringer med å forstå og bruke norske akademiske ord og fagbegreper, selv om de behersker det norske språket godt i andre kontekster, som i hverdagssituasjoner. Som lærer må du vurdere om ord og metaforiske uttrykk i læremidlene er kjent for elevene. Hvis uttrykkene er ukjente, bør du arbeide eksplisitt med disse i undervisningen. Å rette oppmerksomheten mot hva vi har felles når det gjelder historie, verdier, erfaringer, språk og måter å leve sammen på, er viktigere enn å se på hva som skiller oss. Hvordan vi påvirkes og berikes av hverandres ulike egenskaper, tanker og følelser, erfaringer og bakgrunn, er en rød tråd i hele Samfunnsfag 4.

Bom

En antihelt?

Gjennomgangsfiguren Bom har en tydelig plass i Samfunnsfag 1–4 fra Cappelen Damm.

Boms rolle kan, om en vil, sees i lys av en form for helteidentitet, slik som i eventyr og barnelitteratur der ulike heltefigurer kan hjelpe barn med å få orden i og en forståelse av egne følelser, opplevelser og relasjoner og store spørsmål i livet. I likhet med disse heltefigurene kan også Bom vise usikkerhet i møte med utfordringer han må løse ved hjelp av egen innsats og andres hjelp.

Bom er spørrende og undrende overfor seg selv, verden og mennesker rundt seg. I Samfunnsfag 4 fyller han rollen som en lærende, filosofisk og utforskende kommentator. Bom kan også være en motivasjons- og identifikasjonssfigur for læring, identitetsforståelse og sosialt samspill.

Inspirasjon og identiﬁkasjon Å bruke rammefigurer i undervisningen er et kjent pedagogisk virkemiddel. Ulike figurer har blitt brukt til å inspirere og motivere, forløse gode kommunikasjonssituasjoner og binde undervisningen sammen. Bom stiller store og små, nødvendige og kanskje unødvendige spørsmål om livet og verden. Han er nysgjerrig og lærelysten, filosofisk og undrende. Bom viser at alle spørsmål er viktige, noe elevene også bør erfare. Bom kommenterer innhold i tekst og illustrasjoner for å bidra til refleksjon og samtale hos elevene. Tidvis ytrer Bom seg med den hensikt at elevene skal kunne kjenne seg igjen i ulike situasjoner og tanker. Noen ganger kan Bom slå fast noe viktig han har lært, stille spørsmål til dette eller gi råd for å understreke noe.

Bom er ikke så enkel å sette i bås. Han er ikke en tradisjonell, endimensjonal helt som bare er sterk, modig og av hankjønn. Bom er også en «antihelt» som kan streve med å finne ut av sine følelser og sin identitet, og som kan gjøre feil og bommerter. Bom kan på denne måten være en viktig metafor og rollemodell for utvikling og læring. Kanskje kan Bom – på sin måte – bidra til mer empati, fantasi, kreativitet og framtidstro i et inkluderende fellesskap på skolen. For læreren kan Bom være en påminnelse om å se den enkelte elev uavhengig av kjønn, bakgrunn eller gruppetilhørighet. Boms plass i boka er ment å minne om overordnede verdier og pedagogiske prinsipper som mangfold, nysgjerrighet, elevmedvirkning og bevisstgjøring av hva og hvordan vi lærer. Følelser, fantasi og humor kan gi dypere og bedre læring. På den digitale plattformen Skolen er Bom en «levende» hånddukke som elevene møter i filmer, intervjuer, sanger og oppgaver i flere fag.

GENERELL DEL

xvi

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Ca. 7 uker / 7 timer

Oktober og november

Elevene kan lese og lære om hvordan og hvorfor menneskerettighetene og barnekonvensjonen ble til. De får lære om rettigheter knyttet til det å gå på skole og hvordan barn gradvis får ﬂere rettigheter fram til de blir myndige.

Kapittelet handler om menneskerettigheter, FN og hvorfor barn trenger spesiell beskyttelse.

❷ Rett og urett Side 34–63

Elevene kan få kunnskap om politiske partier og politikere, om Stortinget, regjeringen, Sametinget og domstolene.

Elevene møter tekster og oppgaver om å kunne ha og forholde seg til ulike meninger, argumenter, konﬂikter og dilemmaer.

Kapittelet handler om demokrati som styreform, demokratiske verdier, holdninger og prinsipper som likeverd, ytringsfrihet, stemmerett og ﬂertall/mindretall.

❶ Vi velger Side 4–33

August og september

Ca. 6 uker / 6 timer

Tema

Periode

Identitetsutvikling og fellesskap Elevene skal forstå seg selv og samfunnet de lever i, i lys av en fortid og med håp og mål om en lysere framtid.

Bærekraftige samfunn Kapittelet viser hvordan geograﬁsk mangfold og variasjon danner rammer for livsgrunnlag og levevilkår.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger Kapittelet viser sammenhengen mellom historiske og nåtidige forhold, for eksempel om hvordan Redd Barna ble til, og hvordan Redd Barna arbeider i dag.

Undring og utforsking Kapittelet handler om mennesker, levemåter og samfunn. Elevene får være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende og -skapende.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger Kapittelet legger opp til at elevene får reﬂektere over hvorfor mennesker gjør og har gjort ulike valg.

Bærekraftige samfunn Kapittelet handler om valg og prioriteringer som har betydning for vern av natur og miljø.

Identitetsutvikling og fellesskap Kapittelet handler om hvordan enkeltindividet er en del av ulike grupper, og hvordan ulike valg har konsekvenser for den enkelte, for ulike fellesskap og for hele samfunnet.

Undring og utforsking Tekstene og oppgavene i dette kapittelet legger opp til at elevene får reﬂektere og samtale. Lytting og argumentasjon er viktig.

Demokratiforståelse og deltakelse Kapittelet gir kunnskap om demokratiske verdier og ferdigheter og holdninger for demokrati; maktfordeling, valg, politisk arbeid og politiske institusjoner.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 4

Demokrati og medborgerskap Kapittelet gir ferdigheter for å kunne skape og delta i demokratiske prosesser. Elevene får innblikk i FNs arbeid og hvordan enkeltmennesker og organisasjoner er viktige for å påvirke til utvikling.

Folkehelse og livsmestring Kapittelet presenterer hvilke rettigheter mennesker har, og viser hvordan og hvorfor menneskets grunnleggende behov skal og bør ivaretas.

Bærekraftig utvikling Kapittelet presenterer tekster og oppgaver hvor barn har en viktig rolle i valg, påvirkning og demokratiske prosesser for et bærekraftig samfunn.

Demokrati og medborgerskap I dette kapittelet får elevene lese tekster og løse oppgaver som gir erfaring med demokrati og medbestemmelse i praksis.

Tverrfaglige temaer

LÆR OM • FN – De forente nasjoner • menneskerettigheter • barns rettigheter

Kompetansemål • presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet • samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep • samtale om nokre viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla

LÆR OM • valg og politikk • hvem som bestemmer i Norge • barn og demokrati

Kompetansemål • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påvirke avgjerder • samtale om nokre viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar

Mål

GENERELL DEL

xvii

Ca. 9 uker / 9 timer

Februar, mars og april

Ca. 7 uker / 7 timer

Periode Desember og januar

Kapittelet forteller også om samenes historie både som et urfolk og som en minoritet.

Kapittelet formidler både kulturog naturhistorie og viser blant annet hvordan naturen kan og bør brukes av oss som lever nå.

Kulturminner, også samiske, står sentralt i kapittelet og blir belyst gjennom ulike eksempler.

Kapittelet handler om menneskene før oss. Kapittelet trekker de lange linjene helt tilbake til steinalder, bronsealder, jernalder og vikingtid.

❹ Urgammelt Side 94–127

Elevene vil via ulike innfallsvinkler også lære om grenser, vold og seksuelle overgrep. De lærer at vold og overgrep alltid er farlig og alltid er forbudt.

Kapittelet handler også om digital dømmekraft og samhandling på nett.

Elevene kan lese og lære om forelskelse, pride, kulturelt mangfold og fordommer.

Kapittelet tar opp temaer omkring identitet, mangfold og fellesskap.

❸ Jeg velger Side 64-93

Tema

Identitetsutvikling og fellesskap Kapittelet viser ulike perspektiv på hva et godt liv kan være. Kapittelet er et bidrag til å utvikle bevissthet og handlingskompetanse ved å forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid.

Bærekraftige samfunn I dette kapittelet presenteres kjerneelementet gjennom menneskers utnyttelse og ressursbruk før og nå.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger Elevene får se sammenhenger mellom historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene har påvirket menneskene og samfunnet.

Undring og utforsking Kapittelet legger opp til at elevene får undre seg og reﬂektere rundt mennesker, levemåter og samfunn i fortid, nåtid og framtid.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger I løpet av kapittelet får elevene vurdere ulike hendelser og være med på å reﬂektere over hvorfor mennesker tar ulike valg.

Undring og utforsking I dette kapittelet får elevene være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende med andre både i og utenfor klasserommet.

Identitetsutvikling og fellesskap Kapittelet handler om identitet, tilhørighet og samhandling. Elevene får innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 4

Bærekraftig utvikling Kapittelet illustrerer sammenhenger mellom natur og samfunn, både før og nå.

Folkehelse og livsmestring Kapittelet handler om hvordan samfunnet har påvirket oss mennesker, og om hvordan mennesker påvirker samfunnet.

Elevene skal bli bevisst på sin egen identitet og sin egen identitetsutvikling som en del av ulike fellesskap.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet arbeider elevene med fellesskap, relasjoner og tilhørighet – også digitalt.

Tverrfaglige temaer

LÆR OM • menneskene før oss • kulturminner og kulturlandskap • urfolk

Kompetansemål • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla • utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag • beskrive kulturog naturlandskap i Noreg og samtale om korleis historiske og geograﬁske kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap • presentere årsaker til at samane har urfolksstatus i Noreg, og beskrive forskjellige former for samisk kulturog samfunnsliv før og no • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling

LÆR OM • identitet og mangfold • grenser • nettvett

Kompetansemål • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet • samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep • samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling

Mål

xviii

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Tekstene og oppgavene gir mulighet til identiﬁkasjon og engasjement og gir grunnlag for kunnskap, forståelse og arbeid for en god, bærekraftig utvikling for jorda vår.

Kapittelet handler om de geograﬁske, historiske og nåtidige forholdene som danner grunnlaget for hvordan mennesker dekker behov og bruker og fordeler naturressurser, og hva vi kan gjøre for å sikre en bærekraftig utvikling for framtiden.

❺ Jorda vår Side 128–155

Mai og juni

Ca. 8 uker / 8 timer

Tema

Periode

Identitetsutvikling og fellesskap Kapittelet belyser hvordan mennesker må samarbeide for å sikre gode levekår for alle.

Bærekraftige samfunn Elevene får reﬂektere rundt hvordan vi kan både utnytte og ta vare på naturen i framtiden.

Demokratiforståelse og deltaking Kapittelet handler om deltakelse i samfunnet og om at også barn har mulighet til å delta, påvirke og velge i demokratiske prosesser.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger Kapittelet handler om sammenhengen mellom geograﬁ, natur og industri. Elevene får innsikt i næringsbehov, levemåte og utnyttelse av naturen før og nå.

Undring og utforsking Elevene får innsikt i forholdet mellom natur og samfunn og mellom individuelle valg og kollektive konsekvenser.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 4

Demokrati og medborgerskap Kapittelet viserhandlinger på individ- og samfunnsnivå som er viktig for et demokratisk og bærekraftig samfunn.

Folkehelse og livsmestring Kapittelet tar opp menneskers behov og hvordan natur, naturressurser og klima er viktig for helse og levekår.

Bærekraftig utvikling Kapittelet viser hvordan mennesker kan påvirke klima og miljø på ulike måter.

Tverrfaglige temaer

LÆR OM • hva vi trenger for å leve • bærekraftig utvikling • hvordan vi kan ta vare på jorda

Kompetansemål • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar • reflektere over samanhengen mellom personleg økonomi og forbruk hos den enkelte

Mål

Metodisk del Hva og hvorfor – og hvordan I den metodiske delen av lærerveiledningen er innholdet strukturert med didaktikkens tre spørsmål: hva, hvorfor og hvordan. Lærerveiledningen beskriver innholdet i hvert oppslag i grunnboka og oppgaver til dem, og den knytter oppslagene til læreplanens verdier, prinsipper og mål. Den metodiske delen gir ulike forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres og tilrettelegges praktisk og konkret. Som lærer i samfunnsfag på barnetrinnet vil du trolig oppleve at tiden ikke alltid strekker til. Flere av oppgavene som er foreslått i denne veiledningen, kan være tidkrevende. Derfor har vi pekt på hvordan du kan arbeide tematisk og tverrfaglig med kompetansemål fra andre fag samtidig som du arbeider med målene i samfunnsfag. I tillegg har vi lagt til rette for at elevene får mye trening i alle de grunnleggende ferdighetene når de arbeider med Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm.

Målet med lærerveiledningen er ikke at alle forslag til oppgaver og undervisningsopplegg skal gjennomføres, men at du som lærer skal ha tilgang på en nærmest utømmelig bank der du kan hente råd, tips og ideer til undervisning. Lærerveiledningen skal også gi deg bakgrunnskunnskap som utdyper og forklarer alle emnene som behandles i grunnboka. Lærerveiledningen tar hensyn til at elevenes kognitive læring og funksjon skal stimuleres og aktiveres i det kroppslige og sanselige. Når elevene får ta i bruk ulike sanser og det legges til rette for praktiske, kreative og fellesskapende måter å lære og vise kompetanse på, skapes det også innlevelse og empati gjennom følelser, undring og nysgjerrighet. Vi håper at den metodiske veiledningen kan gi deg nye ideer og kanskje minne deg på hvordan du kan legge til rette for en helhetlig og meningsfull undervisning i et viktig og virkelighetsnært fag.

GENERELL DEL

xix

Introduksjon til arbeidet Opplæringslovens formålsparagraf sier at opplæringen skal åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. I læreplanverket LK20 kan vi lese: «Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid.» Verdiene i formålsparagrafen er grunnmuren i skolens virksomhet. De er forankret i menneskerettighetene, bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon og kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Innholdet i Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm har som intensjon at disse verdiene kan gjøres levende og få betydning for hver enkelt elev med utgangspunkt i samfunnsfagets kjerneelementer og de tre store, tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Trygg identitet Læreplanen sier at elevene skal utvikle en trygg identitet i et mangfoldig fellesskap. Skolen skal hjelpe elevene til å ta aktive valg på grunnlag av mulighetene de har i historiske, kulturelle og psykososiale sammenhenger de er en del av. Elevene skal vokse og utvikle seg i en kropp og i en familie, på skolen og i lokalsamfunnet. Skolen skal gi trygge rammer som i praksis verdsetter et mangfold av språk og kulturuttrykk, både i fortid og samtid. Det kan gi håp og evne til å se nye muligheter for framtiden. Innhold i Samfunnsfag 4 Temaene i Samfunnsfag 4 beveger seg fra fortiden til det nære i nåtid og til hvordan en framtid på jorda kan se ut. Første kapittel handler om fellesskapet, samfunnet og valg som gjøres på vegne av alle. Demokratiske verdier står sentralt. I det andre kapittelet handler det om menneskets verdi og rettigheter. Det tredje kapitelet handler om mennesket som individ. I det fjerde kapittelet handler det om menneskene før oss, med paralleller til menneskene nå. I det femte kapittelet handler det om jorda vår og om bærekraftige valg for framtiden.

Introduksjonsaktiviteter Hva er samfunnsfag? Før dere begynner å bruke Samfunnsfag 4, kan dere ha en felles idémyldring i klassen. Hva er egentlig samfunnsfag? Elevenes forslag kan samles på et felles tankekart dersom du ønsker å skriftlig konkretisere elevenes innspill. Hva er en bok? Sørg for å bruke god tid på å introdusere alle nye lærebøker for elevene. Snakk om bokas formaliteter, som omslag, rygg, tittel og baksidetekst. Hvem er forfatterne? Hva gjør en illustratør?

DƸ>ƹBƮ 1

Vi velger

Rett og urett

Jeg velger

............................................. .......................................

...........................................

..........................................

............................................

128

4 Urgammelt 5

Jorda vår

Innholdsfortegnelsen La elevene lese innholdsfortegnelsen og bla opp på sidene til de ulike kapittelstartene. Deretter kan de bla fritt og bli litt kjent med innholdet i boka. Det kan stimulere til nysgjerrighet, forventning og motivasjon. Du kan også la elevene velge enten en side, en illustrasjon, en overskrift eller en tekst som de legger merke til eller liker, og som de kan fortelle om i plenum. Da må de andre elevene bla til denne siden før eleven får fortelle og begrunne hvorfor nettopp denne siden gjorde inntrykk.

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 3

Arbeid med omslag og innholdsfortegnelse Omslaget Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm Grunnbok er gjennomillustrert av Leonard Furuberg. Furubergs strek preger også forsiden av læreboka. På omslaget ser vi tre glade barn ved en klomaskin. En av dem virker rimelig fornøyd med å ha fått et hjerte. En annen uttrykker glede over et smilefjes. En tredje styrer spaken som flytter kloen for å fange – eller befri? – Bom, som ligger inne i «glassburet». Om Bom vil, eller ikke vil, bli fanget, er opp til den som tolker bildet. Kanskje vil Bom være med på leken, eller rett og slett være selve leken. Bildet av Bom kan være et bilde på et innenfor/ utenfor-perspektiv. Illustrasjonen kan også handle om å bli valgt eller velge, eller å ikke bli valgt eller å bli valgt bort.

09/03/2022 16:44

Illustrasjonen på omslaget illustrerer noe av bokas innhold. Det handler om valg, fellesskap og om vennskap, om å være innenfor eller utenfor. Det handler også om mangfold og identitet, og det handler om større og mindre samfunn. Realismen i illustrasjonen – eller fraværet av denne – kan diskuteres og være grunnlag for en samtale om kildekritikk og plausibilitet.

Samtalespørsmål • Hva betyr innhold? • Hvorfor er en innholdsfortegnelse lurt? • Hvor mange kapitler er det i boka? • Hvilket kapittel er det første? • Hva handler det fjerde kapittelet om, tror du? • I hvilket kapittel tror du at du kan lære om menneskerettigheter? • I hvilket kapittel tror du at du kan lære om demokrati? • Hvem er det som titter fram bak innholdsfortegnelsen?

Samfunnsfag er viktig for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Et omslag som inviterer til glede, samarbeid og engasjement, speiler forhåpentligvis lekenheten vi har forsøkt å innlemme i Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm.

1 ? ǀ;ƶ=ƯH LÆR OM w valg og politikk w w

hvem som bestemmer i Norge barn og demokrati

Vi velger side 4–33

LÆR OM • valg og politikk • hvem som bestemmer i Norge • barn og demokrati

Læreplanverket LK20 Hovedintensjonen i dette kapittelet er å ivareta overordnede mål og prinsipper knyttet til skolens oppdrag om å fremme demokratiske verdier og gi kunnskap om demokrati som styreform. Læreplanen LK20 sier at demokratiet må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet. Det betyr at alle elever på alle trinn skal bli lyttet til, ha reell innvirkning og kunne påvirke det som angår dem i daglig arbeid, både faglig og sosialt. For at elevene skal forstå demokratiske spilleregler, må de utvikle holdninger og praktiske ferdigheter.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Sentrale verdier i samfunnsfaget handler om at elevene skal forstå seg selv, samfunnet de lever i, og hvordan de kan påvirke sitt eget liv og framtiden. LK20 framhever kritisk tenkning, skaperglede og utforskertrang, både som generelle, overordnede prinsipper og som noe samfunnsfaget skal bidra til. Kapittelet gir ulike innfallsvinkler til dette arbeidet og formidler holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt som grunnlag for å styrke bevisstheten om demokrati. Kjerneelementer Demokratiforståelse og deltakelse handler i dette kapittelet om demokrati som styreform, maktfordelingsprinsippet, valg og politisk arbeid i det norske demokratiet. Geografiske forhold, forståelse av hvorfor konflikter kan oppstå, og hvordan vi kan håndtere konflikter, er også aktualisert. Vern av mindretallet som demokratisk prinsipp blir tematisert med eksempler fra barns hverdag. Samene som urfolk og minoritet, og sametingets funksjon i demokratiet, blir også presentert.

Undring og utforsking gir mulighet til refleksjon og diskusjon. Tekster og oppgaver legger opp til samtale med lytting og argumentasjon samt bruk av ulike kilder. Identitetsutvikling og fellesskap handler i dette kapittelet om hvordan enkeltindividet er en del av ulike grupper og hvordan ulike valg har konsekvenser både for den enkelte og for hele samfunnet. Bærekraftige samfunn handler om individuelle og politiske valg og prioriteringer som har betydning for vern av miljø og natur. Samfunnskritisk tenking og sammenhenger handler om å reflektere over hvorfor mennesker gjør og har gjort ulike valg. Elevene får innblikk i hvordan makt og maktrelasjoner kan virke inn på forhold i samfunnet. Tverrfaglige temaer Demokrati og medborgerskap er et hovedtema i kapittelet som kan gi grunnleggende kunnskap om demokrati som styreform og forståelse av demokratiske verdier og prinsipper i skole, hjem og samfunn.

Tekster og samarbeidsoppgaver legger til rette for det overordnede målet om å utvikle elevenes demokratiforståelse gjennom praktisk erfaring. Bærekraftig utvikling forutsetter demokratiske holdninger, valg og handlinger på individ- og samfunnsnivå nå og i framtiden. Kapittelet synliggjør dette gjennom eksempler på engasjement som omfatter vern av natur og miljø. Folkehelse og livsmestring handler om å forstå seg selv og andre som viktige aktører i ulike fellesskap vi kan delta i og påvirke for å leve et godt liv sammen med hverandre. Kompetansemål i samfunnsfag etter 4. trinn • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påvirke avgjerder • samtale om nokre viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar Kompetansemål i andre fag Norsk • beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter • følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål • samtale om forskjeller mellom meninger og fakta • reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner KRLE • samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen • sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer • beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn

Introduksjon til arbeidet med kapittelet Bare om lag 6 prosent av verdens befolkning lever i helt demokratiske land, mens omtrent halvparten bor i land med tilnærmet demokrati (tall fra 2022). Begrenset ytringsfrihet og lav valgdeltakelse betyr mangelfullt demokrati i mange land. Norge lå på førsteplass i rangeringen av verdens mest demokratiske land i 2021. Den posisjonen har landet hatt i flere år, ifølge The Economist Intelligence Unit. Men selv om Norge blir definert som et helt demokratisk land, er det ikke en selvfølge. Mange har arbeidet og arbeider for demokratiske verdier i landet vårt. Økt polarisering, utenforskap og økonomisk ulikhet kan true demokratiet. Alvorlige rasistisk motiverte og ikke-demokratiske terrorangrep de siste årene, som 22. juli 2011, er et eksempel på at dette arbeidet må fortsette. Menneskeverd, likestilling, ytringsfrihet, toleranse og likeverd som grunnleggende verdier og forutsetninger for demokrati må læres gjennom holdningsarbeid, reelle samarbeidssituasjoner og personlig erfaring. Dette er vektlagt i kapittelet.

Introduksjonsaktiviteter Enig eller uenig? Velg tre områder i rommet, eller ute, og legg ark med ordene enig/ja, uenig/ nei og usikker/kanskje lett synlig på området som skal representere hvert standpunkt. Si en påstand elevene skal ta stilling til. Gi elevene tenketid. Når du gir signal, skal de gå til stedet som representerer et standpunkt. Understrek at det er lov å endre standpunkt og flytte seg, men ikke før en har hørt argumenter fra andre. Slik kan elevene forstå betydningen av å lytte til og lære av andre. I et demokrati er det både lov og viktig å kunne endre mening. Presiser at det er meningen og argumentet, ikke personen som sier det, som skal være grunn til å endre standpunkt.

Tilpass aktuelle påstander til dine elever, eller velg fra lista nedenfor: • På skolen bør de voksne bestemme alle reglene. • I friminuttene bør elevene bestemme uten at voksne blander seg inn. • Vi trenger ikke mange lover og regler i Norge. • På nett kan alle si og skrive hva de vil.

Arbeid med sidene 4 og 5 Hva og hvorfor Illustrasjonen kan aktivere elevenes forkunnskaper om kapittelets innhold knyttet til valg. Kapittelet handler om konkrete individuelle valg i hverdagen, men også om større kollektive valg i et demokratisk, politisk samfunn.

Hvordan Les og snakk om læringsmålene for kapittelet. Hvorfor er dette viktig å lære noe om? Forklar begrepene politikk og demokrati. Begrepene gjennomsyrer kapittelet. Se på illustrasjonen sammen. • • • • •

Hvilke valg ser du på illustrasjonen? Hvilke valg ville du ha tatt? Må vi alltid velge det samme? Hva tror du barna sier til hverandre? Hva tror du gutten nederst i trappa tenker?

Av og til må vi balansere mellom to valg. Er det det Bom gjør her, tro? Samtale om kapittelets tittel, «Vi velger». Konkretiser ulike typer valg for å bevisstgjøre elevene på sammenhenger mellom frihet, forpliktelse, ansvar, individ og fellesskap. Samtalespørsmål • Hvilke valg har du tatt i dag? Hvorfor tok du akkurat dette valget? • Hva har andre mennesker valgt for deg i dag? • Når kan det være bra å velge selv? • Når kan det være bra at andre tar et valg for deg? • Hvorfor kan vi ikke velge helt fritt når vi lever sammen med andre? VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Et overordnet mål i hele læreplanen er å synliggjøre den viktige rollen barn har i utviklingen av et demokratisk og bærekraftig samfunn. Samfunnsfaget har et spesielt ansvar og mange muligheter til å arbeide med kunnskap og ferdigheter gjennom arbeidsmåter som gir praktisk erfaring.

J ƬHƫ LƫBƱ <ƹH ƯD ǀ?ƵJƳ= ƽ7Ƶ Hvorfor har du valgt å være miljøagent? Da jeg hørte om Miljøagentene, ﬁkk jeg lyst til å være med, fordi jeg er opptatt av miljøet. Hvordan kan en miljøagent påvirke andre? Jeg har fått med klassen på å samle inn brukte batterier, og på å gå eller sykle til skolen istedenfor å kjøre bil.

Barn kan ha mulighet til medbestemmelse gjennom verdivalg og engasjement. Intervjuene på denne siden konkretiserer at barn har mulighet til å påvirke og delta i samfunnet. Overskriften viser at valg er knyttet til personlige, individuelle verdier, men også kollektive samfunnsverdier som er viktige for fellesskapet og for utvikling av samfunnet i framtiden. Miljøagentene Miljøagentene er en partipolitisk uavhengig og livsnøytral organisasjon for barn. Miljøagentene ønsker at barn skal oppdage og utforske sammenhengene mellom mennesker og natur, og at de skal få troen på seg selv og framtiden. Miljøagenter får trening og erfaring med retten til å si ifra og bruke påvirkningsmuligheten som ligger i det å organisere seg – og dermed ha større mulighet til å ha innvirkning på bestemmelser og valg som er viktige for en selv og andre i nåtid og framtid.

Arbeid med side 6 Hva og hvorfor Å organisere seg og være del av et fellesskap gir større mulighet til å påvirke og utøve makt for å oppnå noe. Organisasjonsarbeid er en viktig forutsetning for demokrati og kan gi barn og ungdom lærerik og nyttig demokratisk praksis. Intervjuet med miljøagentene Hallvard og Casper viser en mulighet til demokratisk deltakelse: Barna har tatt et valg som gjør at de er med på å påvirke og kanskje bestemme noe, selv om de «bare» er 10 år. De forteller om hvordan de kan påvirke som forbilder og inspirere andre til deltakelse og gode valg. 6

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Hva er det viktig å gjøre for å ta vare på jorda? Plukke søppel, spise mindre kjøtt og ikke ﬂy så mye. Kjøpe brukt istedenfor nytt. Slutte å lete etter olje, ikke hogge ned regnskog og ikke teste sminke på dyr.

Casper, 10 år

Hallvard, 10 år

Hvorfor har du valgt å være miljøagent? Jeg vil hjelpe miljøet, og så vil jeg være med og påvirke verden. Hvordan kan en miljøagent påvirke andre? Miljøagenter kan være gode forbilder, for eksempel ved å plukke søppel og være med på klimastreik. Hva er det viktig å gjøre for å ta vare på jorda? Ikke kaste søppel på bakken. Oppfordre folk til å sykle istedenfor å kjøre bil. Voksne og barn må samarbeide for klimaet!

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 6

Hvordan La elevene lese overskriften og se på bildene. Spør elevene om de kan tenke seg hva intervjuene handler om. La to og to lese intervjuet sammen, der den ene leser spørsmålene og den andre svarene. Still spørsmål og snakk om innholdet for å aktivere og utdype forståelsen av begrepene valg, organisasjon, påvirkning og makt. Samtalespørsmål • Kunne du tenke deg å være medlem i Miljøagentene? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Er du enig i at disse barna har gjort gode valg? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Hva betyr å være medlem i en organisasjon? • Hva gjør disse barna som kan påvirke andre til å ta gode valg?

09/03/2022 16:44

• Vet du om andre organisasjoner som barn kan være med i? • Hva er likt, og hva er ulikt med guttenes svar på spørsmålene? • Hvordan kan en miljøagent være med på å bestemme noe i samfunnet vårt?

Forslag til etterarbeid Mer om miljøagenter Gå inn på Miljøagentenes nettsider og les mer om hva Miljøagentene mener og gjør. Kanskje kan klassen få tips og ideer til noe de vil gjøre for å påvirke og gjøre noe for miljøet? Hvis noen av elevene er med i denne organisasjonen, kan de fortelle hva de gjør, og hvorfor de er med. Flere spørsmål La elevene alene eller sammen med læringspartner skrive flere spørsmål til et intervju med en miljøagent.

Hvordan Les teksten. Finn eksempler på regler og avtaler i elevenes hverdag som kan hjelpe dem å velge, for eksempel i klassens eller skolens regler.

Lƫ ;Ƽ ;ƾ =ƹ:ƾ LƫBƱ(( Lover, regler og avtaler er til hjelp når vi skal ta gode valg i familien, på skolen og i samfunnet. Likevel er det ikke alltid lett å vite hvordan vi skal velge.

Finn også eksempler sammen med elevene på valg i hverdagen som ikke styres av bestemte og skrevne regler, men mer indirekte gjennom uskrevne regler og forventninger. Det kan knyttes til kjønnsroller, klesvalg og valg av fritidsaktiviteter.

Når du skal ta et viktig valg, kan det være lurt å snakke med andre mennesker og lytte til hva de mener. Du må ikke velge det samme me som dem, men du kan få hjelp til å ﬁnne ut hva som er et godt valg for deg.

Teksten inviterer til at elevene kan fortelle hverandre om situasjoner der de har opplevd et vanskelig valg. Bruk et eksempel fra elevenes hverdag eller Boms eksempel for å sette elevene på sporet. Et eksempel på et vanskelig valg kan være hvis to venner inviterer deg hjem samtidig.

Når du opplever at det er vanskelig å velge, og valget blir både litt godt og litt dårlig, har du et dilemma. Har du opplevd det noen gang? Hva skjedde? Bør jeg velge papir eller plast? Hvorfor?

Samtalespørsmål • Fortell om en regel du har fulgt, som hjalp deg til å ta et bra valg. • Hvilke valg kan gjøre at vi må bryte en regel eller avtale? • Hva kan være en uskreven regel på skolen, sammen med venner eller hjemme?

Snakk sammen 1 Hvorfor er det lurt å høre ulike meninger om en sak før noe viktig blir bestemt? 2 Hva velger du – alternativ A eller B? Begrunn valget ditt. • • • •

A: ﬁskepinner A: gå A: kjøpe nytt A: kjøre tog

B: burger B: sykle B: kjøpe brukt B: kjøre bil

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 7

Introduksjon til arbeidet Å ta gode valg kan være komplisert. Demokratiske valg og sosiale situasjoner innebærer ofte mange kompromisser og dilemmaer. Noen ganger må vi velge mellom ulike alternativer uten å vite hva som er det beste valget. Motstridende syn kan berike demokratiet, men også vanskeliggjøre demokratiske prosesser og avgjørelser. Regler, lover og avtaler kan også bli tolket ulikt eller brytes.

Arbeid med side 7 Hva og hvorfor Teksten nevner at lover, regler og avtaler skal bidra til å ta gode valg. Men også i et demokrati kan vi tolke og forstå regler ulikt. Uskrevne regler og normer kan styre valgene våre.

09/03/2022 16:44

Å lytte til andre og rådføre seg før en tar et valg, er en viktig kompetanse. Et demokratisk premiss er retten til å uttrykke seg for å påvirke valg. Dialog og debatt, som også betyr å lytte og lære av andre, er en viktig forutsetning for demokrati. Dette er sentralt i elevenes utvikling og læring av demokratiske holdninger og ferdigheter. Både oppgavene og Boms kommentar konkretiserer at valg kan være vanskelige og ha flere sider. Det er viktig å forsøke å finne gode begrunnelser for valg vi tar.

Snakk-sammen-oppgavene gir mulighet til å reflektere om og øve på å ta et standpunkt, begrunne og lytte til meninger og argumenter fra andre. Oppgave 2 kan gjøres ved at de som velger alternativ A, reiser seg opp, mens de som velger B, blir sittende. Gi elevene tenkepause. Når du gir signal, skal de vise hva de velger. La noen elever få argumentere for og begrunne valget sitt.

Forslag til etterarbeid Hva ville du valgt? • å ta hundre valg hver dag eller å la andre velge alt for deg • å gå på en skole med 80 elever eller 800 elever • å bare kunne lese eller bare kunne skrive • å bo på samme sted og i samme hus hele livet eller å flytte hvert år • å spise bare søt mat eller bare salt mat

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Ordet demokrati er satt sammen av de to greske ordene demos, som betyr folk, og kratia, som betyr styre. Antonymet til demokrati blir ofte kalt diktatur, der noen få styrer og bestemmer over alle.

I et demokrati skal alle bli behandlet rettferdig, ha like rettigheter og få mulighet til å si hva de mener. Dette er fordi alle mennesker er likeverdige og like verdifulle.

Moderne demokrati blir definert og forstått som et system der folk stemmer inn representanter i en riksforsamling og politiske institusjoner som utøver og deler makt. Denne styreformen bygger på sentrale prinsipper, forutsetninger og grunnleggende rettigheter som likeverd, likestilling, ytringsfrihet, eiendomsrett, politisk frihet og likhet for loven.

Alle kan hjelpe til med å få et mer rettferdig og demokratisk samfunn. Du kan være med på å lage demokrati når du sier hva du mener, og sier ifra hvis noen blir diskriminert eller behandlet urettferdig.

Hva er rett?

Arbeid med side 8 Hva og hvorfor

Alle er likeverdige og skal ha like rettigheter.

Flertallet skal bestemme mest.

En menneskerett Alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter. Både likestilling og ytringsfrihet er menneskerettigheter. Likevel opplever mange mennesker at demokratiske verdier ikke gjelder dem. De blir forskjellsbehandlet, diskriminert og undertrykt, også i Norge. I elevenes hverdag kan det være mange mer eller mindre synlige, konkrete eksempler på diskriminering. Demokrati er derfor mye mer enn en politisk styreform. Det handler om hvordan vi møter hverandre, og hvordan vi skal leve sammen i hverdagen, med ulike motsetninger, ansvar, rettigheter og plikter.

Demokrati betyr folkestyre. Men hva betyr y egentlig det?

;ƷEƵHƫJƳ

Alle har rett til å si hva de mener.

Gjør sammen 1 Bli enige om hvilken påstand i snakkeboblene som ikke stemmer i et demokrati. 2 Skriv de andre setningene under overskriften «Dette er sant om demokrati».

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 8

Påstandene i snakkeboblene nevner menneskets likeverd, flertallsprinsippet og retten til ytringsfrihet. Fjerde påstand om å være enig med statsministeren er påstanden som ikke stemmer med demokratiske prinsipper.

Hvordan

Teksten på denne siden begrunner demokrati med likeverd. Alle har ideelt sett de samme rettighetene.

Les overskriften og Boms kommentar om definisjonen av ordet demokrati. Utvid Boms undring med åpne, utforskende spørsmål som:

Teksten poengterer at alle mennesker er med på å skape grunnlag for og virkeliggjøre de demokratiske grunnverdiene i hverdagen.

• • • •

Bom kommenterer begrepet demokrati, definert som folkestyre. Spørsmålet hans peker mot selve betydningen av ordet, men også at demokrati er noe mer enn politiske systemer og styring av et land. 8

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Du må alltid være enig med statsministeren.

Hva vil det si å styre noe? Hvem er folk? Er barn folk? Hvis barn er folk, betyr det at barn kan styre og bestemme på samme måte som voksne? • Hvordan kan mange folk (eller mennesker) styre og bestemme noe samtidig?

09/03/2022 16:44

Les teksten på siden sammen. Konkretiser begrepene rettighet, likeverd, rettferdighet og diskriminering. De er alle samfunnsfaglige nøkkelbegreper. Be elevene samtale om begrepene i par. Gjennomgå begrepene i fellesskap etterpå. Begrepet rettferdighet utdypes videre på neste side. Den første gjør-sammen-oppgaven kan gjennomføres ved at to og to leser og snakker sammen om påstandene og kommer fram til et svar som de deler i plenum. Oppgave 2 kan løses ved å skrive påstandene som er sanne om demokrati, på tavla eller på en plakat. Oppgave 2 kan også gjøres som individuell skrivetrening for elevene.

Hvordan Be elevene om å se på illustrasjonen øverst på siden og fortelle hverandre to og to om hva de ser og hva som skjer.

H Ʈ;ƷEƵHƫJƳ HƯJƾ<ƯHƮ?Ʊ(

Les bildeteksten. Nevn at selv om flertallet skal bestemme i et demokrati, har vi regler om at mindretallet også må bli tatt hensyn til. Studer den andre illustrasjonen sammen, og les bildeteksten som hører til. Spørsmålet om når flertallsavgjørelser kan være urettferdig, inviterer elevene til å reflektere over rettferdighet og demokrati. Urettferdighet kan handle om mer udefinerbare sosiale strukturer, regler og hierarkier.

Demokrati vil si at ﬂertallet ofte bestemmer. Men er det demokrati at de voksne i denne familien alltid bestemmer hva de skal spise til middag?

Den nederste illustrasjonen kan vise at noen blir holdt utenfor, eller av ulike grunner ikke blir hørt. Bruk illustrasjonen som utgangspunkt for å samtale om hva som kan føre til utestenging og mobbing. Det dreier seg da om demokrati i praksis, men i et større perspektiv enn det som bare handler om flertall og mindretall.

Denne jenta får aldri bestemme leken. Det er alltid ﬂertall for noe annet enn det hun vil. Kan ﬂertall være urettferdig?

Snakk sammen 1 Hvorfor kan ikke barn og voksne bestemme like mye når det er demokrati? 2 Når kan regelen om at ﬂertallet bestemmer, bli feil?

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 9

09/03/2022 16:44

Introduksjon til arbeidet

Hva og hvorfor

Mange barn har et sterkt forhold til begrepet rettferdighet, men ofte kan det være lettere for dem å definere hva som er urettferdig, enn hva som er rettferdig. Med økende alder og modenhet, og med hjelp til å reflektere og utforske begrepet, vil de fleste få et mer nyansert forhold til hva som er rettferdig, og at det ofte ikke betyr lik behandling, eller at alle skal gjøre eller ha det samme.

Denne siden viser to kjente og hverdagslige problemstillinger som aktualiserer rettferdighet relatert til flertallsprinsippet. Siden gir mulighet til å arbeide grundigere med begrepet rettferdighet.

Arbeid med side 9

Teksten på denne siden reiser spørsmål om rettferdigheten i at bare de voksne skal bestemme noe i en familie, selv om de er i mindretall, og om flertallet skal bestemme når konsekvensen er at noen aldri får bestemme, eller at de blir holdt utenfor fellesskapet.

Elevene vil ha ulike erfaringer med hvordan demokrati utøves i familien, med tanke på hvem som tar avgjørelser, får uttale seg og bestemme. Flertallsprinsippet er noe elevene ofte møter i lek og avgjørelser på skolen, men som av ulike grunner ikke praktiseres like mye hjemme.

Vern av mindretallet er et demokratisk prinsipp som nevnes i læreplanens overordnede del. Det er viktig for mangfold og for å ta hensyn til ulike grupper som kan bli oversett eller diskriminert.

Samtalespørsmål • Hvorfor kan det være bra at voksne bestemmer hva familien skal spise? • Hvorfor kan det være bra at barn får bestemme hva familien skal spise? • Hvordan kan barna i familien være med på å bestemme hva de skal spise? • Hvorfor er det ofte de samme som bestemmer når barn leker sammen? • Hva er bra med at noen liker å bestemme? • Kan livet bli rettferdig for alle samtidig i en familie, på en skole eller et i land? • Må vi tåle at noe er litt urettferdig? Når?

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Når elevene arbeider med et tema gjennom et manus til et leseteater, kan de tilegne seg kunnskap og forstå begreper på en måte som er morsom og motiverende.. Samtidig kan et leseteater være med på å styrke elevenes lesekompetanse og kognitive evner. Når elevene øver på rollen sin ved å lese en eller flere replikker flere ganger, får de repetert lesing av ord og dermed øve opp ortografisk automatisering og leseflyt.

?Ƽ; Ʒ;Ƹ?Ƹ=ƯH E EƷ <ƯHƳ;

Å lese i rolle gir konkrete erfaringer med en problemstilling. Hvis elevene har ulike roller mens de leser, får de erfaring med hvordan tekst kan gi ulikt uttrykk avhengig av hvordan en replikk blir lest og rollen spilles ut gjennom stemmebruk og kroppsspråk.

Roller

Introduksjonsaktiviteter Del elevgruppa i par. Den eldste i hvert par skal være for, og den yngste i hvert par skal være imot kortere sommerferie for barn i Norge. Vurder å snakke på forhånd om argumenter elevene kan bruke. Be elevene debattere innad i paret. Etter en tid som du bestemmer, skal elevene bytte rolle. Den som først var for kortere sommerferie, skal nå være imot. Klarer elevene å finne flere argumenter enn det makkeren hadde i første runde? Oppsummer etterpå: • Hvordan var det å debattere med en læringspartner? • Hvordan var det å argumentere for en sak du kanskje er uenig i? • Var det lettest å argumentere for eller imot kortere feire? • Hva skiller en debatt fra en krangel? • Kan to som er uenige, bli enige? 10

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Endelig skolestart. Sommerferien er for lang! Enig – norske barn lærer for lite. I mange andre land er ferien kortere.

Solveig:

Lang ferie er ﬁnt. Da kan barna være sammen med familie og venner, leke og være ute i naturen. De lærer mye av det.

Amil:

Enig med deg. Det er så mye gøy å gjøre om sommeren, så ferien er for kort.

Iben:

Jeg kjeder meg i ferien. Mamma og pappa jobber alltid.

Iben 10 år Finn 39 år Solveig 59 år Amil 9 år

Leseteater kan styrke relasjoner og bidra til konstruktiv sosial samhandling og reelt samarbeid i elevgruppa. Leseteateret kan framføres som et skuespill. Da får elevene trening i å opptre foran et publikum. Replikkene bør øves inn. Slik blir også elevene bevisst på tydelig kommunikasjon og kroppspråk.

Iben: Finn:

Solveig: Finn:

Norske barn må lære mer. Derfor er sommerskole og kortere ferie bra.

Amil:

Når jeg ﬁsker, sover i telt og går i fjellet med mamma, lærer jeg masse om å leve i naturen.

Iben:

Jeg vil skrive til politikere og si at de må bestemme kortere sommerferie.

Solveig: Iben: Solveig:

Barn blir mer kreative og oppﬁnnsomme av å kjede seg.

Gjør det, men ﬁnn et argument som er bedre enn at du kjeder deg. Hva er argument? Det er en begrunnelse for hvorfor du mener noe.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 10

• Hva var det beste argumentet for kortere sommerferie, synes du? • Hva var det beste argumentet imot kortere sommerferie, synes du?

Arbeid med sidene 10 og 11 Hva og hvorfor Dette leseteateret handler om et aktuelt debattema i norsk skole. Det handler også om å ha argumenter for og imot noe. Teksten reiser et nærliggende spørsmål for elevene om hvor lang sommerferien bør være. Debatten om lekser blir også nevnt mot slutten, som en del av argumentasjonen. Leseteateret på dette oppslaget viser argumentasjon i praksis, samtidig som begrepet argument defineres i selve teksten.

09/03/2022 16:44

Indirekte forteller teksten at barn kan si meningene sine og bli lyttet til, og at det er viktig å engasjere seg i saker og bestemmelser som angår dem. Snakk-sammen-oppgavene på side 11 stiller spørsmål som er til hjelp med å gå inn i de ulike argumentene i teksten. Skriveoppgaven inviterer elevene til å argumentere for hva de selv mener om lengden på sommerferien.

Hvordan Hvis dere ikke har arbeidet med leseteater som metode og teksttype tidligere, kan det være hensiktsmessig at du først forklarer eller har en samtale om begrepene teater, rolle, replikk og kanskje scene og sceneteppe, som illustrasjonen av Bom viser til.

seg innimellom. Still eventuelt spørsmål som kan få elevene til underbygge eller motbevise påstanden. Samtalespørsmål • Hvorfor kan barn kjede seg? • Når kan barn kjede seg? • Hva finner du på når du kjeder deg? • Hva kan du gjøre som er kreativt?

Forslag til etterarbeid

Da er mitt argument at vi lærer mer hvis vi har kortere ferie. Vi kan ha mindre lekser i stedet.

Amil:

Jeg er enig i at vi ikke trenger lekser, men uenig i argumentet ditt.

Finn:

Hmm … Gi meg et godt argument for mindre lekser. Lekser er bra for å lære.

Iben:

Du må gi meg ﬂere argumenter hvis jeg skal bli enig i at lekser er bra.

Amil:

Nå er jeg enig med deg, Iben.

Kan det være bra å kjede seg innimellom, eller er det alltid kjedelig å kjede seg?

Kjør debatt i full klasse, i grupper eller i par. Dere kan også debattere på samme måte som det er skissert i introduksjonsaktiviteten til dette oppslaget.

Snakk sammen

Skriv

1 Hvem i teksten er for, og hvem er imot kortere sommerferie? 2 Hva er argumentene til dem som er imot kortere sommerferie? 3 Hva er argumentene til dem som mener at sommerferien er for lang?

4 Synes du sommerferien er for lang, for kort eller passe lang? Skriv hva du mener, og begrunn meningen din.

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 11

Ha gjerne en fast time i måneden der dere kan diskutere aktuelle temaer og kjøre debatt.

09/03/2022 16:44

Kanskje har dere nettopp startet opp etter sommerferien når dere arbeider med dette kapittelet? Da bør de fleste elevene ha grunnlag for å tenke og mene noe om temaet. Spør først elevene om de synes sommerferien er for lang eller for kort.

Snakk om, og demonstrer med eksempler, hvordan vi kan bruke stemmen og kroppen til å underbygge det vi sier. Oppfordre elevene til å prøve å leve seg inn i egen rolle. Oppfordre også elevene til å hjelpe hverandre med tips og råd underveis.

Les overskriften og rollelista til venstre. Legg merke til alderen til de ulike rollefigurene. Alderen kan være viktig for hva personen vil komme til å si og mene om ferie, noe overskriften antyder.

Dersom dere velger å bruke mer tid på dette, kan elevene øve på å lære replikkene utenat og framføre stykket for resten av gruppa. Da kan gruppene gi hverandre vurdering etter noen bestemte kriterier, som for eksempel evne til å leve seg inn i rollen og stemmebruk som passer til rollen og innholdet i replikken.

Før elevene leser leseteateret selv, kan du spille av leseteateret slik det er innlest i tavleboka. Fordel elevene i grupper, slik at alle får spille minst én rolle. Vurder om du som lærer skal tildele rollene etter ulike hensyn som leseferdighet og sosialt samspill, eller om gruppene skal få velge og komme fram til rollefordelingen selv.

Bildet og bildeteksten på side 11 viser og poengterer noe en av de voksne rollefigurene nevner, nemlig at det kan være bra at barn kjeder seg. Rollefiguren argumenter for meningen sin med at barn blir mer kreative og oppfinnsomme av å kjede

Tips til den som kjeder seg! Lag en liste med aktiviteter det går an å gjøre hvis du kjeder deg. Hvor mange ulike aktiviteter kan dere komme på som ikke koster penger? Planlegg drømmeferien! Tegn og skriv hvordan din drømmeferie skal være hvis du kunne velge helt selv. Hva vil du gjøre, se, oppleve og spise?

Samfunnsfag 4

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Hvor lang bør sommerferien være? Still spørsmålet ovenfor. Skriv tellestreker.

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Iben:

Kjør debatt! Lag en liste med temaer som angår elevene, og som de kan være uenige om og diskutere. Finn ut om det er noe i nærmiljøet eller på skolen som kan være et diskusjonstema.

Samfunnsfag 4 Arbeidsark til kapittel 1

En uke kortere. Like lang som nå. En uke lengre. Vet ikke. Navn

Å argumentereLag et søylediagram. 20 19 Argumenter for kortere sommerferie: 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 Argumenter imot kortere sommerferie: 1 kortere

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

som nå

lengre

vet ikke

arbeidsark © Cappelen Cap Damm AS

arbeidsark © Cappelen Damm AS

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Allmenn stemmerett, hemmelig valg og mulighet til å stemme på flere partier eller personer er viktig i et demokrati. Andre viktige forutsetninger for et demokrati er ytringsfrihet, en valgordning der velgerne får uttrykke viljen sin, og et flertallsprinsipp som også ivaretar mindretallet.

? ǀ;ƶ=ƯH ƺEƶ?ƾ?Ƶ;Ƽ; G I hvilket år får du stemmerett og kan stemme ved politiske valg i Norge? Alle kan ikke bestemme alt, selv om det er demokrati. De som har stemmerett, kan stemme på et politisk parti og velge politikere som skal bestemme. Alle som bruker stemmeretten sin og velger, må først ﬁnne ut hvilket parti de er mest enige med.

Det er viktig for et fungerende demokrati at flest mulig bruker stemmeretten sin, og at valgte representanter holder det de har lovet.

Når det er stortingsvalg, velger vi politikere som skal bestemme for hele Norge. Når det er kommunevalg, velger vi politikere som skal bestemme der vi bor.

En politiker er en person som er med i et politisk parti, og som kan være med på å bestemme i kommunen eller landet de bor i.

Introduksjonsaktiviteter Hvor mange ord som begynner på pol, kan vi? La elevene arbeide i par, eller gjør aktiviteten felles i klassen. Kanskje finner dere ord som politi, politibil, politikk, politiker, polarrev, polarbrød – og sikkert mange flere. En annen variant kan være å lage så mange sammensatte ord som mulig med politi eller politiker.

Arbeid med side 12 Hva og hvorfor De to første ordene i overskriften gjentar kapittelets tittel og understreker en forutsetning for demokrati. Videre i teksten presenteres begrepene politisk parti, stemmerett og stortingsog kommunevalg, som alle har nær tilknytning til politikerbegrepet. 12

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Finn ut 1 Når ﬁkk kvinner stemmerett i Norge? 2 Hva er det motsatte av demokrati?

politisk parti – en gruppe mennesker som har like meninger om hva som er viktig å bestemme og forandre i et land

Visste du at … I Norge ﬁkk kvinner stemmerett femten år etter at alle menn hadde fått det.

I Norge får du stemmerett ved politiske valg det året du fyller 18 år. Du kan selv regne ut hvilket år du får stemmerett.

Stemmerett i Norge 1896: for menn over 25 år med skattbar inntekt ved kommunevalg 1898: for alle menn ved stortingsvalg 1901: for alle menn ved kommunevalg 1913: for alle kvinner 1920: reduserte aldersgrensen for å stemme til 23 år 1946: reduserte aldersgrensen for å stemme til 21 år 1967: reduserte aldersgrensen for å stemme til 20 år 1978: reduserte aldersgrensen for å stemme til 18 år

Politikere må forklare hva de vil forandre eller bestemme. De må også lytte til hva folk mener og ønsker. Hvorfor er dette viktig?

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 12

Spørsmålet under tittelen gir elevene mulighet til å arbeide med regning som grunnleggende ferdighet. Svaret som er skrevet opp ned nederst på siden, gir hjelp til å finne løsningen, men elevene må selv regne ut årstallet. Bildet på side 12 viser Arbeiderpartipolitiker Jonas Gahr Støre, et konkret eksempel på en politiker mange kjenner til. Støre har vært både utenriksminister og statsminister i Norge. Bildeteksten poengterer politikeres ansvar når det gjelder å kommunisere med velgerne gjennom å lytte og forklare. Teksten inviterer elevene til å reflektere over hvorfor dette er viktig. Den andre finn-ut-oppgaven stiller spørsmål om hva som er demokratiets motsetning (diktatur). Å arbeide med antonymer kan gi elevene dypere forståelse av et begrep.

09/03/2022 16:44

Hvordan La elevene snakke sammen om hva de forbinder med ordene stemmerett og politisk valg. La noen dele tanker i plenum. Utdyp og korriger, hvis nødvendig. Les overskriften og innledningsspørsmålet. Be elevene vise og forklare ulike strategier for å komme fram til svaret om stemmerett. Se sammen på bildet og les og diskuter bildeteksten. Les visste-duat-teksten om kvinners stemmerett og forklaringen av politisk parti for å klargjøre disse begrepene før dere leser brødteksten. Elevene kan enklere forstå andre avsnitt om valg til stortingsog kommunevalg hvis du først repeterer hva en kommune er, hvilken kommune dere bor i, og hva Stortinget er. Bla eventuelt til side 16 for å se bilde av og lese mer om Stortinget.

Dagbokteksten handler om hvorfor noen blir valgt, og om de «passer» til vervet. Teksten kan være utgangspunkt for å snakke om følelser. Jenta som skriver, uttrykker en offensiv innstilling og vil legge en plan for neste valg. Snakk-sammen-spørsmålene nederst på siden gir konkrete muligheter til å reflektere over elevrådets rolle på skolen, hva som bør være kriterier for å stille til valg, og ansvaret en tar på seg ved å være elevrådsrepresentant.

Æsj, jeg ﬁkk bare én stemme! Amil og Em ma vant. Emma er populæ r, men tør ikke snakke høyt. Hvordan kan hun diskutere og fortelle hva vi i klassen mener ? Mange stemte på Am il bare fordi han sa at han sku lle ﬁkse sjokoladefonten e i skolegården hvis han ble valgt.

7ƶ= ƾ?ƶ ;ƶ;ǀH :ƯJ

I arbeidet med siden kan dere også ta opp hva hemmelig valg betyr, og hvorfor dette er viktig. Hvis dere skal ha valg i elevgruppa, kan denne siden være fin å arbeide med i forkant.

Neste år vil jeg bli val gt. Jeg må legge en plan!

Alle skoler skal ha et elevråd. På elevrådsmøter kan representantene komme med forslag til noe de vil gjøre eller forandre på skolen.

rĖōƇ

Hvordan Les teksten på side 13 for eller med elevene. Spør om elevene tror at dette har hendt i virkeligheten eller kan skje «på ordentlig».

Har du stemt på noen til elevrådet? Kanskje ble du valgt selv, eller har du opplevd det samme som Sira skriver om?

Snakk sammen 1 Hva synes du elevrådet skal gjøre og være med og bestemme på skolen din? 2 Hva tror du er viktige egenskaper for å gjøre en god jobb i elevrådet?

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 13

09/03/2022 16:44

Introduksjon til arbeidet

Arbeid med side 13

Elevrådet skal representere alle elevene på en skole. Fra 5. trinn skal elever velge representanter til å være med i elevrådet. På mange skoler er også yngre elever representert.

Hva og hvorfor

En elevrådsrepresentant og elevrådet kan være med på å • diskutere og bestemme regler på skolen • arrangere ting som skaper godt miljø på skolen • fortelle medelever at de kan si ifra om ting de mener må gjøres eller forandres på skolen • fortelle lærerne om hva elevene synes om undervisningsmetoder • snakke med rektor om hvordan elevene har det, og hva som kan bli bedre på skolen • gi informasjon fra rektor om regler, planer og bestemmelser

Denne siden handler om å øve på demokrati i form av valg til elevrådet. Siden er en mulighet til læring om, i og for demokrati gjennom holdninger, ferdigheter og konkret erfaring. Teksten trekker paralleller mellom valg av representanter til elevråd og valg av politiske representanter til politiske verv. Derfor er begrepet representant sentralt. Siden tar opp relevante problemstillinger omkring det å velge representanter. Hvem som blir valgt til elevrådet, kan styres av sosiale relasjoner, status og hierarki i noen elevgrupper. Derfor kan det være viktig å ta opp og snakke om dette i forkant av et eventuelt valg.

Samtalespørsmål • Hvorfor er det viktig å ha et elevråd? • Finnes det andre måter å finne en representant til elevrådet enn å stemme? • Hva kunne være en bedre eller mer rettferdig måte å velge representanter på? • Hva betyr det å ha hemmelig valg? • Hvorfor kan det være bra at valg er hemmelig? • Hvem passer til å være med i et elevråd? • Bør det være lov å stemme på seg selv når det er valg til elevråd? Hvorfor eller hvorfor ikke? Bildet kan være utgangspunkt for regneoppgaver: • Hvor mange stemmer er det til sammen? • Hvor mange stemmer fikk Amil og Emma til sammen? • Hvor mange stemmer fikk Agnes, Magdi og Jens til sammen? • Hvor mange flere stemmer måtte Sira ha fått for å få to stemmer mer enn Amil? • Hvis alle elevene i denne klassen kunne gi to stemmer hver, hvor mange elever er det i klassen?

Å stille til valg kan være sårbart for en som ikke er forberedt på å «tape». VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Utøvelse av makt skjer overalt i samfunnet og hele tiden i relasjoner mellom mennesker. Makt og ansvar er kanskje «voksne» begreper, men likevel noe barn har mye erfaring med i sin hverdag.

7ƵJ ƹ= ƫDƽLƫH G Hvem har makt til å bestemme over deg? I et demokrati deler mange på makten til å bestemme. Politikere har fått makt av folket som har valgt dem til å bestemme for seg. Derfor har en politiker mye ansvar. Men er det bare politikerne som bestemmer?

Makt Begrepet makt kan gi negative assosiasjoner hvis det forbindes med maktmisbruk. De sosiale posisjonene og egenskapene barn har, kan avgjøre i hvilken grad de opplever at de selv eller andre bestemmer, påvirker og tar ansvar blant vennegrupper og i skolesammenheng – altså har makt. Hvem som skal bestemme, og hvem som tar ansvar, eller ikke, kan ofte være grunner til konflikt.

Mange mennesker er med i ulike grupper og organisasjoner for å påvirke politikerne og dem som bestemmer mest i samfunnet vårt. Barn kan si meningen sin og være med og bestemme noe, for eksempel når de er med i elevrådet eller i en organisasjon som Miljøagentene. Voksne skal lytte til hva barn mener. Voksne bestemmer mer enn barn, men voksne har også mest ansvar. De må tenke på hva som er best for alle, og passe på at barn har det bra.

Statsviter Robert Dahl (1915–2014) definerte makt slik: «A har makt over B i den grad A får B til å gjøre noe han/hun ellers ikke ville gjort.» A og B kan være personer, grupper, organisasjoner eller stater. Sosiologen Max Weber (1864–1920) definerte makt på denne måten: «Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på.»

Snakk sammen 1 Hvorfor er det viktig at mange har makt og kan bestemme i et demokrati? 2 Hva betyr det å påvirke noen?

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 14

Introduksjonsaktiviteter Ansvar Ansvar er et begrep med nær tilknytning til maktbegrepet. Ansvar kan imidlertid være komplisert å definere entydig. Jens Stoltenberg vant i 2013 konkurransen «Årets gullkorn» i avisen Dagbladet med denne uttalelsen om ansvar i et radioprogram på NRK: «Mitt ansvar er å ta ansvar for det jeg har ansvar for.» I moralsk betydning handler ansvar om plikt til å handle eller til å ta utfordringer i ulike situasjoner. Å ta ansvar vil også si å velge å bidra og gjøre noe istedenfor å la andre gjøre det eller gå unna. Ansvar innebærer også å ta på seg en oppgave. I juridisk sammenheng betyr det å bli dømt til en bot eller andre former for straff. En kan ha ansvar for noe en har gjort, men også for noe en ikke har gjort. 14

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

«Kongen befaler», «hermegåsa» eller en aktivitet hvor elevene parvis speiler hverandre, er eksempler på hermeleker som kan demonstrere utøvelse av makt og makt gjennom påvirkning, samtidig som de gir en morsom innfallsvinkel til arbeid med maktbegrepet.

Arbeid med sidene 14 og 15 Hva og hvorfor To av kompetansemålene til grunn for dette kapittelet sier at elevene skal «reflektere over kven som har makt» og «samtale om nokre viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska».

09/03/2022 16:44

Dette oppslaget og de neste sidene vil kunne motivere og skape grunnlag for refleksjon og samtale om makt, maktfordeling og ansvar blant mennesker og i samfunnsinstitusjoner. Innledningsspørsmålet på side 14 definerer makt som «å bestemme over». Definisjonen inviterer elevene til å tenke over hvem som har makt til å bestemme over dem. Ansvarsbegrepet er nevnt i forbindelse med politikeres plikt og ansvar når de skal ta bestemmelser for– og på vegne av – folket. Ansvar er også tatt opp som noe en person har som følge av å være voksen og en begrunnelse for at voksne bestemmer mer (har mer makt) enn barn. Dette kan synliggjøre at det å ha mye makt også innebærer mye ansvar.

Samtalespørsmål • Hvordan ville det være om bare noen fikk bestemme alt hele tiden? • Skulle du ønske at du kunne bestemme mer enn du gjør? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Hvordan er det å oppleve at noen bestemmer at du skal gjøre noe du ikke vil? • Hva kan barn gjøre for å påvirke og bestemme noe? • Hvordan kan barn bli påvirket når de ser på filmer eller er på internett? • Kan voksne også bli påvirket når de ser på filmer eller er på internett, tror du? • Hvordan kan noe en annen skriver på nett, gjøre at de har makt og bestemmer over deg? Se på illustrasjonene på side 15. Hva viser de forskjellige tegningene? La elevene sette ord på hva de ser, og om og eventuelt hvordan de opplever å bli påvirket av disse mediene.

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 15

Flere forutsetninger for demokrati nevnes på sidene: påvirkning gjennom organisasjonsliv, barns ytringsfrihet og medienes påvirkning. Begrepet «den fjerde statsmakt» er uttrykt i illustrasjonene på side 15. De gir eksempler på hva som kan påvirke oss.

Hvordan Konkretiser innledningsspørsmålet på side 14 om hvem som har makt til å bestemme over den enkelte elev, ved å la elevene lage tre kolonner på et ark eller side i skriveboka med henholdsvis hjemme, på skolen og andre steder som overskrift i hver kolonne. Be elevene notere inn i skjemaet. Dette kan også gjøres felles, ved at du lager tilsvarende skjema på tavla der innspill fra elevene samles.

09/03/2022 16:44

Tenk over at elever kan ha opplevd ulike former for maktmisbruk, overgrep eller mobbing, noe som kan komme opp, eller oppleves ugreit om det settes fokus på der og da. I forkant av oppgaven kan du eventuelt poengtere at noen mennesker bruker makt på negative og ulovlige måter. Siste setning på siden understreker at voksne har ansvar for at barn har det bra. Setningen kan være en inngang til å snakke mer om dette. Les teksten sammen med elevene og ta opp eventuelle vanskelige begreper. Utdyp og gi mulighet til videre refleksjon og samtale gjennom å stille spørsmål elevene kan snakke om parvis og eventuelt i små grupper.

Forslag til etterarbeid Ansvarsdeling Lag en liste over hva barn kan ta ansvar for, og en annen liste over hva voksne kan ta ansvar for.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Alt du leser og ser på internett, ﬁlm, tv og i bøker og blader, kan få deg til å tenke eller mene noe. Mange ønsker å påvirke oss til å mene eller gjøre det samme som dem. På den måten kan de ha makt og bestemme mye.

Mange elever har kanskje ikke et forhold til radio og papiraviser, men disse mediene har vært og er en styrende påvirkning for mange voksne – også i dag. Kanskje kan mediene også være en inngang til å trekke historiske linjer og snakke om hvordan medienes rolle har endret seg og gitt større eller andre muligheter til påvirkning enn tidligere.

Samfunnsfag 4

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Hvem kan bestemme over deg? hjemme

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

på skolen

andre steder

arbeidsark © Cappelen Damm AS

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Både makt og ansvar må fordeles i et demokrati.

JƹHƾ?Ƹ=ƯJ ƹ= Ƽ;Ʊ@ƯHƳDƱ;Ƹ

Maktfordelingsprinsippet er nedfelt i Grunnloven og betyr at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner:

De politiske partiene som får ﬂest stemmer ved stortingsvalget, lager regjering. Statsministeren leder regjeringen. Politikere i regjeringen lager forslag til hvordan lover og regler i Norge skal være. De passer også på at det Stortinget bestemmer, blir gjort.

1. den lovgivende myndighet: en folkevalgt forsamling: Stortinget 2. den utøvende myndighet: regjeringen 3. den dømmende myndighet: domstolene

I Stortinget jobber politikere fra ulike politiske partier. Når regjeringen har et nytt forslag og vil lage eller forandre en lov, må Stortinget stemme over forslaget. Det må være ﬂertall for at en ny lov eller noe nytt skal bli bestemt.

Regjeringsledere Einar Gerhardsen (1897–1987) var arbeiderpartipolitiker. Han var statsminister i Norge fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. Til nå har ingen andre vært statsminister i Norge like lenge. Gerhardsen blir omtalt som «landsfader» for en hel generasjon nordmenn. Han var blant annet svært delaktig i etableringen av den norske velferdsstaten, som vokste fram etter andre verdenskrig. Gro Harlem Brundtland (1939–) er også arbeiderpartipolitiker. Hun var statsminister i Norge først i åtte måneder i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister, første kvinnelige leder av Arbeiderpartiet og leder av det som ble kalt verdens første kvinneregjering. Mer enn noen før henne hadde gjort, satte Brundtland miljøproblemer på dagsordenen, både nasjonalt og internasjonalt.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 16

Hvorfor har vi ikke president i Norge? stiller mange spørsmål og gir dertil mange svar om grunnleggende og mindre grunnleggende sider av politikken, både nasjonalt og internasjonalt.

Arbeid med sidene 16 og 17

Introduksjonsaktiviteter

Hva og hvorfor

Boka Hvorfor har vi ikke president i Norge? av Susanne Kaluza kan brukes som introduksjon til dette oppslaget. Boka kan være nyttig under hele arbeidet med dette kapittelet. Lån gjerne et par eksemplarer på biblioteket, slik at elevene selv kan bla og lese i boka på egen hånd. I tillegg er det fint om du leser enkeltemner høyt og viser fram noen av illustrasjonene. Kanskje dere kjenner igjen streken til illustratøren også?

Innholdet i teksten på dette oppslaget går nærmere inn på to av statsmaktenes roller og oppgaver. Teksten nevner også begrepet minister.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Mange elever kjenner sikkert til hva en statsminister er, men de andre ministerpostene er trolig mer ukjente for de fleste.

09/03/2022 16:44

Teksten kan også synliggjøre at mange mennesker samarbeider om å styre og bestemme i Norge. Bildene på side 17 viser to kjente og viktige tidligere statsministre i Norge. Sammen med bildeteksten kan de være en innfallsvinkel til historisk og eventuell geografisk utforskning, for eksempel om hvor mange statsministre vi har hatt i Norge, og hvor vanlig det har vært eller er å ha kvinnelige statsministre i ulike land.

Hvordan La elevene se på bildene og lese bildetekster individuelt før dere leser teksten på oppslaget sammen. Teksten har mye informasjon og bør derfor leses i fellesskap, slik at dere kan stoppe opp, utdype og ta opp spørsmål underveis.

Dramatisere og tegne demokrati Del elevene i grupper. På gitt signal kommer én fra hver gruppe opp til deg og får et ord eller en situasjon som den eleven skal tegne eller mime for de andre i gruppa uten å snakke.

Regjeringen er delt i grupper som blir ledet av hver sin minister. Finansministeren er for eksempel leder for gruppa som arbeider med hvordan Norge skal tjene og bruke penger. Hvilke saker tror du en barne- og familieminister arbeider med?

Når en på gruppa gjetter riktig, skal vedkommende hente en ny oppgave og tegne eller mime for gruppa. Den gruppa som først blir ferdig med alle oppgavene, vinner. Oppgavene kan foreksempel være: • Stortinget • uenighet • statsminister • finansminister • politikere som diskuterer • å stemme over en sak

Einar Gerhardsen er den som har vært statsminister lengst i Norge.

Mange ministre Finn ut mer om regjeringen og hvem som jobber der. Hvilke ministre har vi? Hva jobber de med? Hvilke politiske partier representerer de?

Gro Harlem Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister.

Stortinget.no På nettsidene til Stortinget er det undervisningsopplegg tilpasset ulike klassetrinn. Du kan blant annet finne et opplegg der elevene får besøke Stortinget i Minecraft.

Finn ut 1 Hvor i Norge ligger Stortinget? 2 Hva heter statsministeren i Norge nå? 3 Hvilket politisk parti kommer statsministeren fra?

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 17

Les gjerne ett og ett avsnitt. Stopp opp etter hvert avsnitt og spør: Hva lærte du nå? La elevene svare ved å fortelle hverandre parvis noe de husker, før dere leser videre. Finn-ut-oppgavene på side 17 kan gjøres i par eller individuelt. Noen elever vil sikkert kunne svarene på oppgavene uten å bruke andre kilder en egen kunnskap.

Forslag til etterarbeid Norske statsministre Finn fram til en oversikt over hvem som har vært statsminister i Norge, eller skriv ut og bruke hele eller deler av lista med norske statsministre som ligger i den digitale lærerressursen. Gi ulike oppgaver. • Lag en liste hvor du skriver navnene i alfabetisk rekkefølge etter fornavn. • Lag en liste hvor du skriver navnene i alfabetisk rekkefølge etter etternavn.

09/03/2022 16:44

På lista med norske statsministre som ligger i den digitale lærerressursen, står både navn på statsministeren og regjeringsperiode. Klipp opp arbeidsarket slik at det står for eksempel «Jens Stoltenberg, 2005– 2013» på én del og «Erna Solberg 2013–2021» på en annen. Gi elevene oppgaver i par eller grupper. • Sorter statsministrene etter når de var statsminister. • Tell antall menn og antall kvinner. • Sorter statsministrene i alfabetisk rekkefølge etter for- eller etternavn. • Regn ut hvor lenge (eller hvor mange år) de ulike statsministrene har vært statsminister. • Hvem var statsminister i 1915? • Hvem var statsminister i 1991? • Hvem var statsminister før Einar Gerhardsen var det for første gang? • Hvem var den første statsministeren i Norge?

Statsminister Fahr & Sønn I bøkene om Finn og Teddy Fahr er Teddy en taxisjåfør som blir Norges nye statsminister. Bøkene er både sprø og spennende, og de egner seg godt som høytlesingsbøker for 4. trinn. Bøkene er skrevet av Lars Joachim Grimstad.

Samfunnsfag 4

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Norges statsministre side 2 av 4

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

KAPITTEL 1 VI VELGER

Samfunnsfag 4 Arbeidsark til kapittel 1

1902–1903 1902 1903

Otto Blehr

1903–1905

Francis Hagerup

Navn 1905–1907

Christian Michelsen

1907–1908 Jørgen Norges statsministre side 1 av 4 Løvland 1814–1822

1908–1910 Peder Anker

1822–1827

1910–1912 Wollert Konow (S.B.) Mathias Sommerhielm

Gunnar Knudsen

1828–1814

1912–1913 Severin LøvenskioldJens Bratlie

1841–1858

1913–1920 Frederik Due

Gunnar Knudsen

1858–1871

1920–1921 Georg Sibbern

Otto B. Halvorsen

1871–1873

1921–1923 Otto Blehr Otto Richard Kierulf

1873–1880

1923–1923 Fredrik Stang

Otto B. Halvorsen

1880–1884

1923–1924 Christian Selmer

Abraham Berge

1884–1884

1924–1926 Johan Ludwig Mowinckel Christian Schweigaard

1884–1889

1926–1928 Johan Sverdrup

Ivar Lykke

1889–1891

1928–1928 Emil Stang

Christopher Hornsrud

1891–1893

Johannes Steen

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

1893–1895

arbeidsark © Cappelen Cap Damm AS

Emil Stang

1895–1898

Francis Hagerup

1898–1902

Johannes Steen

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Norske samer følger lover og regler bestemt av Stortinget, som andre nordmenn. Samtidig har samene særrettigheter fordi de er et urfolk. Sametinget Sametinget er norske samers folkevalgte organ. Sametinget ble opprettet i 1987 og åpnet i 1989. Sametinget arbeider for at samene skal få sikre og utvikle sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Beiteområder for rein er en viktig sak for mange norske samer og for Sametinget. Mange av representantene i Sametinget ønsker at det meste av ansvaret for dette og liknende spørsmål, som er særlig viktige for den samiske befolkningen, skal behandles av Sametinget.

Sametinget ligger i Karasjok.

7Ʒ;ƾ?Ƹ=ƯJ 7Ʒ

Sametingsvalg Sametinget fungerer på samme måte som Stortinget, men bare samer som er registrert i valgmantallet, kan stemme ved sametingsvalg. Sametinget har representanter fra hele landet. Sametingsvalg gjennomføres samtidig som Stortingsvalg hvert fjerde år. Sametinget består av representanter for ulike partier og organisasjoner og fra hele landet. Sametinget ledes av en president og består også av et sametingsråd. Forholdet mellom Sametinget og sametingsrådet er som mellom Stortinget og regjeringen. Sametinget har myndighet til å sørge for at politiske vedtak blir virkeliggjort, og de uttaler seg gjennom høringer om forslag som berører samiske særinteresser. Fornorskningspolitikk I omtrent 100 år, fra ca. 1850 til 1950, førte norske myndigheter en politikk som hadde som mål å assimilere samene i det norske samfunnet. Denne fornorskningspolitikken ble begrunnet i holdninger om at samene og samenes kultur var mindreverdig, uheldig eller uønsket.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Sametinget arbeider for samenes rettigheter. Politikerne på Sametinget kan tilhøre ulike politiske partier. Mennesker som tilhører et urfolk, har rett til å lære språket sitt og leve etter sin kultur og religion. Samiske barn har rett til å få opplæring på samisk og bruke språket sitt når de snakker og skriver.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 18

09/03/2022 16:44

Den offisielle holdningen nå er at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn. Begge har lik rett til å utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv.

Bygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer. I enden av halvsirkelen ligger Sametingets plenumssal som et lavvoformet amfi for møtene i samenes folkevalgte forsamling.

Arbeid med sidene 18 og 19

På side 19 er det bilde og en kommentar fra den samiske politikeren Silje Karine Muotka fra partiet Norske Samers Riksforbund (NSR). Muotka ble valgt til sametingspresident i 2021.

Hva og hvorfor Teksten på dette oppslaget gir informasjon om hva Sametinget er, og om saker de er opptatt av. Oppslaget handler om urfolks og samiske barns rettigheter. Teksten nevner fornorskningspolitikken som samene ble utsatt for. Bildet på side 18 viser sametingsbygningen i Karasjok. Bygningen sto ferdig i år 2000. Sametingsbygningens arkitektur er ment å gjenspeile lokale naturforhold.

Begrepene urfolk og diskriminering er sentrale i teksten på dette oppslaget. Teksten handler om diskriminering av samene som urfolk. For elevene kan du definere urfolk som folkegrupper som har bodd et sted i tusenvis av år, lenge før et land fikk grenser. Dere kan lese og lære mer om urfolk generelt og samer spesielt i kapittel 4.

Samtalespørsmål • Hvorfor tror du Sametingsbygningen er bygd på denne måten? Kan den likne på noe? • Hvilke materialer er Sametinget bygd av? (For den spesielt interesserte er bygningen kledd i behandlet lerk, som med tiden blir grå.) • Hvilken årstid tror du bildet av Sametinget ble tatt? • Hvor i Norge ligger Karasjok? • Hvilke treslag vokser rundt Sametinget?

Mange har blitt diskriminert og behandlet urettferdig bare fordi de er samer. Før 1950 ﬁkk ikke samiske barn snakke sitt eget språk på skolen. Heldigvis er det ikke sånn nå! Sametinget arbeider for at urettferdighet og diskriminering ikke skal skje. En annen viktig sak er å ta vare på naturen.

Silje Karine Muotka er samisk politiker. Hun vil at alle barn i Norge skal lære mer om samisk kultur og historie.

Forslag til etterarbeid Karasjok Finn Karasjok på kartet, og finn fakta om kommunen. Ved å søke på Karasjok på Google Earth er det lett å finne ut både hvor i verden og hvor i Norge Karasjok ligger.

Finn ut 1 Når skal det være valg til Stortinget og Sametinget i Norge neste gang? 2 Hva heter sametingspresidenten? 3 Hvordan har samiske barn opplevd urettferdig behandling i Norge?

KAPITTEL 1 VI VELGER

Hvordan Les teksten på sidene for elevene, eller la elever lese høyt for resten av gruppa. Studer bildene sammen. Suppler med informasjon om sametingsbygningen. Unngå gjerne å fortelle at Silje Karine Muotka er sametingspresident, hvis det fortsatt stemmer – da dette er spørsmål i oppgave 2.

09/03/2022 16:45

Elevene kan arbeide i par eller alene med finn-ut-oppgavene. Den tredje oppgaven krever utforskning utenfor læreboka. Diskuter gjerne hvilke kilder dere kan bruke, før elevene får arbeide på egen hånd, eller løs oppgaven sammen i klassen. Emnet ble behandlet også i Samfunnsfag 3, så det bør ikke være helt ukjent for elevene dine.

Å arbeide arkitektonisk og tegneteknisk med bygningene kan være en del av kompetansemålet om å tegne form og dybde ved bruk av virkemidler som overlapping og forminskning, som er kompetansemål i kunst ogg håndverk. Samfunnsfag 4

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Kanskje kan elevene oppsøke og snakke med eldre mennesker dere vet om, som kan ha opplevd denne behandlingen selv? Det finnes mye informasjon på nett. Dere kan for eksempel besøke skuvla.info, et bokog internettprosjekt som har samlet stoff om samisk skolehistorie og samiske barns opplevelser.

Hvis jeg var arkitekten ... så skulle Stortinget sett slik ut:

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 19

Teksten på dette oppslaget forteller om noe av det Sametinget arbeider med. Den nevner samenes rettigheter når det gjelder språk og naturvern. Oppslaget gir muligheter til å arbeide tverrfaglig og trekke inn mål fra for eksempel norsk, naturfag og KRLE. I kapittel 5 nevnes et konkret eksempel på hvordan bærekraftig produksjon av strøm ved hjelp av vindmøller ikke alltid er like bærekraftig og heldig for natur og beitemark for rein. Det er et viktig politisk spørsmål for mange reindriftssamer.

Tegn Stortinget og Sametinget La elevene tegne Stortinget og Sametinget. Ta inspirasjon og utgangspunkt i bildene på side 16 og 18. Dere kan også finne supplerende bilder som det er mulig å tegne etter. Hvis dere googler ‹Sametinget sett fra lufta›, vil dere tydelig se bygningens halvsirkelform. Hvis dere holder til i eller i nærheten av Oslo eller Karasjok, kan dere kanskje besøke bygningene?

Samfunnsfag 4

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Stortinget eller Sametinget? Les setningene. Kryss av på hva som stemmer hvor. Kan noen av setningene stemme for både Stortinget og Sametinget? Stortinget Sametinget Bygningen ligger i Oslo. ... så skulle Sametinget sett slik ut: Bygningen ligger i Karasjok. Politikere arbeider her. Sametingspresidenten arbeider her. Bygningen har mange vinduer. Bygningen har vinduer med rektangelform. Noe av bygningen likner på en lavvo. Bygningen er ikke så gammel. Bygningen er over 150 år gammel. Politikere møtes for å diskutere politikk her. Viktige valg og bestemmelser blir tatt her. SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Cap Damm AS

arbeidsark © Cappelen Damm AS

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Norges domstoler utgjør den dømmende makt i kongeriket Norge. I Norge har vi tre statsmakter: • Stortinget • Regjeringen • domstolene

BƯHƯ 8ƯIƾ;ƷCƯH ƽ7ƷCƯD Politikk er å lage rettferdige regler og ﬁnne løsninger på problemer i samfunnet. I et demokratisk samfunn skal mange mennesker bestemme sammen. De kan være uenige om hva som er rettferdige og gode valg.

Domstolene dømmer på bakgrunn av lovene som Stortinget har vedtatt, og er de eneste som kan dømme til straff, ifølge Grunnloven § 96. Domstolene dømmer både i sivile saker og i straffesaker.

Gjør politikere og politiet det samme? Ordene er jo nesten like! Politiet passer på at vi følger lover og regler. Politiet har makt til å arrestere og etterforske hvis noen gjør noe ulovlig. Men politiet kan ikke bestemme straff. Hvem gjør det, tror du?

Høyesterett Høyesterett er den øverste domstolen og ankeinstans for dommer i de andre domstolene. Sammen med Stortinget og Regjeringen er Høyesterett landets øverste statsorganer. Lagmannsretten Lagmannsrettene i Norge dekker hvert sitt geografiske område. Lagmannsrettene tar stilling til anker over avgjørelser i tingrettene og jordskifterettene. Tingretten Alle straffesaker starter i tingretten. En sivilsak starter som regel i forliksrådet, men tas videre til tingretten hvis partene ikke blir enige.

I domstolene jobber dommere som kan mye om reglene og lovene i landet vårt. Dommerne bestemmer straffen når noen bryter lover, og de ﬁnner løsninger hvis noen ikke blir enige i alvorlige konﬂikter.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 20

Introduksjonsaktiviteter Hva gjør en dommer? En dommer jobber i domstolene i det norske rettssystemet. Dommere til tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett utnevnes i statsråd. Dommere arbeider med å • behandle straffesaker og sivile saker • forberede saker som skal opp i domstolene • lede møter i retten der sakene behandles • avgjøre utfallet i saken ved dom • behandle saker om dødsbo, skilsmissebo eller konkursbo Fast ansatte dommere i Norge utnevnes av Kongen i statsråd etter innstilling fra Innstillingsrådet for dommere. I Norge kan dommere kun avsettes ved dom.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

For å aktivere elevenes førforståelse og få dem til å reflektere over maktfordeling kan du stille noen spørsmål til elevgruppa. Velg ett eller flere spørsmål fra punktlista nedenfor. La elevene svare muntlig eller skriftlig, individuelt eller parvis. Oppsummer i plenum. • Fortell om en regel du synes er unødvendig. Hvem har bestemt regelen tror du? • Hvem har bestemt at barn skal ha ulike fag og lære bestemte ting på skolen? (Politikere.) • Hvis noen stjeler et bankkort, får tak i koden og bruker opp alle pengene på kortet, hvem bestemmer hva straffen skal være? (Domstolene.) • Hva kan være en politisk sak? (For eksempel: hvor mye penger skolen får til bøker og utstyr.)

09/03/2022 16:45

• Når kan folk være så uenige at de begynner å krangle? • Hva gjør en dommer? (Leser og tolker lover og regler og finner ut hva folk skal få i straff når de bryter lover og gjør noe som er straffbart.)

Arbeid med sidene 20 og 21 Hva og hvorfor Dette oppslaget utdyper maktfordelingsprinsippet og definerer rollen til den tredje statsmakten, domstolene. Illustrasjonene på side 21 er en visuell repetisjon av hovedoppgavene de ulike statsmaktene har. Skriveoppgave 1 gir mulighet til skriftlig repetisjon om de tre statsmaktene.

Forslag til etterarbeid Enig eller uenig? Denne øvelsen kan gi trening i å kommunisere og gjøre seg opp nye meninger. Aktiviteten er fin å gjøre på uteskole. Understrek at dette ikke er en konkurranse om å være mest enige, men noe dere gjør for å bli bedre kjent, øve på å ta standpunkt og uttrykke meninger. Aktiviteten synliggjør at selv om vi kan være uenige om én ting, kan vi være enige om en annen ting.

Politikerne i regjeringen foreslår lover og regler for Stortinget.

Del elevene inn i par. Sett gjerne to sammen som ikke kjenner hverandre så godt eller er så mye sammen. Lag en linje der alle parene stiller opp ved siden av hverandre. Les eller si ulike påstander. Elevparene skal snakke sammen og finne ut om de mener det samme eller ikke. Hvis de er enige, skal de gå ett skritt fram. Hvis de er uenige, skal de gå ett skritt tilbake

Stortinget diskuterer og stemmer over forslag fra regjeringen.

Domstolene bestemmer straff og ﬁnner løsninger i vanskelige saker.

Skriv 1 Hva gjør Stortinget, regjeringen og domstolene? 2 Hvordan kan du forklare forskjellen på hva politikere og politiet gjør?

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 21

Rettferdighetsbegrepet er brukt på dette oppslaget. Her er hensikten å få fram at i et demokrati kan det være uenighet om hva som er rettferdig. Domstolene har derfor en viktig rolle i mange konfliktspørsmål. Senere i kapittelet skal elevene arbeide mer med uenighet og konflikter mellom mennesker.

Hvordan Begynn med å stille elevene spørsmålet: Hva kan en dommer være? Du kan gjerne sammenlikne det å være dommer i rettssystemet med det å være dommer på en håndball- eller fotballkamp. Sistnevnte har elevene kanskje et forhold til. Begge dommertypene leser og tolker lover og regler og bestemmer hvilke konsekvenser ulovlige overtramp skal få.

09/03/2022 16:45

Fortell om at uløselige konflikter kan føre til rettssak mellom to parter. Gi gjerne enkle eksempler. Les teksten på side 20 sammen.

Forslag til påstander: • Grønn er den fineste fargen. • Sommerferien bør være kortere. • Lekser må være frivillig. • Lekser er viktig for å lære ordentlig. • Barn bør få stemmerett og stemme på politiske partier når de er 12 år. • Alle barn som ønsker seg et kjæledyr, må få det. • Det er bedre å ha katt enn å ha hund. • Ingen trenger mer enn fem bukser. • Det er greit å lyve av og til. • Barn må få bestemme hvilke fag de vil jobbe med på skolen.

Illustrasjonen av Bom, bildeteksten og Boms kommentar tar tak i et forhold som kan være uklart for en del barn, da de kan tro at politiet også bestemmer selve straffen. Det er jo politiet som har ansvar for å håndheve regler og lover. Siste avsnitt gir informasjon om dommeres oppgave i domstolene. Bruk illustrasjonene og bildetekstene på side 21 til å understreke og klargjøre at det er tre institusjoner som samarbeider om å bestemme i landet vårt, og at dette er viktig i et demokrati.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen Navn

Samfunnsfag 4 Arbeidsark til kapittel 1

Hva stemmer om demokrati? Kryss av for ja eller nei. ja

nei

Demokrati er bare for voksne. Å gå i demonstrasjonstog er lovlig i et demokrati. Den norske kongen liker ikke demokrati. I et demokrati er det ulike politikere som bestemmer for folket. Hvis du er uenig med læreren, kan du ikke bo i et land med demokrati. I et demokratisk land er alle enige. I et demokrati er det bra å ha ulike meninger. Demokrati er gammeldags og passer ikke på internett. På internett kan alle skrive og si hva som helst fordi det er demokrati. På skolen er det bare elevrådet som kan jobbe for demokrati. Rettferdighet er viktig i et demokrati.

SAMFUNNSFAG FRA CAPPELEN DAMM

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Læreplanen i samfunnsfag skiller ikke mellom hovedområdene geografi, historie og samfunnskunnskap, slik tidligere læreplaner har gjort. Dette uttrykker en intensjon om å arbeide helhetlig og i «lange linjer» med disse fagområdene for at elevene skal forstå «korleis geografiske, historiske og notidige forhold legg føresetnader for korleis menneske dekkjer behova sine, og for korleis makt og ressursar blir fordelte og bli bevisste på korleis vi er historieskapte, men òg historieskapande».

Eƶ?ƾ?Ƶ;Ƽ; ưHƫ >ƯBƯ BƫDƮ;ƾ På Stortinget jobber politikere fra alle fylker i Norge. Politikere fra samme parti mener ofte det samme, men fordi de kommer fra ulike steder i Norge, er de gjerne opptatt av ulike saker. Hvorfor er det sånn, tror du?

Å gi elevene hjelp til å se sammenhenger er en forutsetning for dybdelæring. Derfor handler denne siden om politisk arbeid og fordeling av ressurser og makt knyttet til geografiske forhold. Finn ut 1 Hva heter de ti største partiene i Norge?

Arbeid med side 22

Gjør sammen

Denne siden viser et kart over Norge og logoene til ni av de største politiske partiene her i landet.

Bli enige om et navn på partiet deres, og ﬁnn ut hvordan partilogoen skal se ut. Velg noen saker dere mener er viktige. Lag et partiprogram med en tegning av logoen deres og en liste med saker partiet deres vil jobbe for.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 22

Hva og hvorfor Politiske interesser kan handle om hvor den enkelte politiker bor eller kommer fra. Dette bør konkretiseres på elevenes nivå og med utgangspunkt i lokale forhold. Et annet viktig politisk spørsmål er om vi skal prioritere å starte og bevare kulturog næringsvirksomhet i hele landet eller å sentralisere, effektivisere og urbanisere. Denne siden gir også anledning til å gå inn på hva de ulike partiene i Norge heter, og hvilke saker partiene er opptatt av, for eksempel gjennom å undersøke lokalpolitisk virksomhet. Begrepet partiprogram nevnes i oppgaveteksten på side 22. Dere kan gjerne studere og arbeide videre med ulike partiers partiprogram for inneværende år. 22

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

09/03/2022 16:45

Se på norgeskartet og spør elevene om hva inndelingene viser. Forklar begrepet fylke som en geografisk inndeling av landet. Fortell at mange er uenige om fylkesgrensene og antall fylker.

Finn-ut-oppgaven på side 22 kan gjøres samlet ved å høre hvor mange ulike partier elevene kan navnet på, og deretter knytte dem til logoene på siden. Spør hvordan elevene vil gå fram for å finne ut hvilke partier som er størst. Og hvordan skal dere finne fram til «det tiende» partiet?

For å kunne reflektere over spørsmålet som stilles til slutt i teksten, er det viktig at elevene har fått tak i innholdet.

Gjør-sammen-oppgaven legger til rette for et større eller mindre samarbeidsprosjekt i grupper.

Hvordan

Samtalespørsmål • Hva kan være forskjellig med å bo helt sør og helt nord i Norge? • Hvor i Norge bor det flest mennesker? • Hva er forskjellen på å bo på fjellet og ved kysten? • Hva er en by?

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Å bo forskjellige steder i det langstrakte landet vårt har ulike geografiske og klimatiske utfordringer med tanke på kommunikasjon og ferdsel.

2 Jobb i grupper som skal være ulike politiske partier.

Samfunnsfag 4

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Partiquiz Hvilket politisk parti har et rødt eple i logoen sin?

Hvem er leder for Arbeiderpartiet?

Hva står forkortelsen MDG for?

Hvilket parti har en logo som er formet som en rød rose?

Hvilket politisk parti har en stor V i logoen sin?

Hva står forkortelsen KrF for?

Hvilket politisk parti har en rød stjerne i logoen sin?

Hvilket politisk parti har en ﬁrkløver i logoen sin?

Hvilket politisk parti har en helt blå logo?

Hva står forkortelsen SV for?

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Innholdet i intervjuene kan brukes som grunnlag for å snakke om partiforskjeller og følge opp temaet på forrige side om at det er viktig for demokratiet at politikere er representanter for ulike grupper, for at alles interesser skal bli tatt hensyn til i politisk arbeid.

JƹHƾ?Ƹ=ƽFƹBƳJƳAƵ Hvorfor vil du være politiker? Eg vil vere med og arbeide for eit meir rettferdig samfunn og ei meir rettferdig verd. Hva har du makt til å bestemme eller forandre, tror du? På Stortinget bestemmer vi blant anna over lover og reglar, og korleis pengane til Noreg skal fordelast i samfunnet.

Åse Kristin Bakke er stortingspolitiker for Arbeiderpartiet.

Intervjuet kan også brukes som trening i å bruke og vurdere ulike kilder, gjennom for eksempel å se på likheter og forskjeller i svarene.

Hvilke politiske saker er viktige for deg? At barn og unge skal få ein god oppvekst, og at skulen får ﬂeire lærarar. Vi må òg bli meir miljøvenlege, slik at dei som skal leve i framtida, også har ein klode å leve på.

Hvordan Les intervjuene sammen, eller la to og to lese sammen der den ene leser spørsmålene og den andre svarene. Intervjuet ligger også lydsatt i tavleboka.

Hvorfor vil du være politiker? Jeg ønsker å bidra til å skape et samfunn med muligheter for alle, uansett hvem man er, eller hvor man kommer fra.

Samtalespørsmål • Hva får vi vite om Åse Kristin og Mudassar? • Hva får vi ikke vite om dem? • Hvem er eldst, og hvem er yngst, tror du? • Kan vi ut fra hva de sier, forstå hvor de bor, eller hvor gamle de er? • Hva er disse politikerne opptatt av?

Hva har du makt til å bestemme eller forandre, tror du? Som politiker kan jeg komme med forslag, bestemme lover eller gi penger til ting jeg tror er bra for samfunnet. Hvilke politiske saker er viktige for deg? Jeg er opptatt av at barn og unge får gode oppvekstsvilkår, og at de svakeste blant oss aldri blir stående alene.

Mudassar Kapur er stortingspolitiker for Høyre.

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 23

09/03/2022 16:45

Introduksjon til arbeidet

Arbeid med side 23

Politikere rekrutteres fra ulike steder, samfunnslag, yrker og aldersgrupper i Norge. Et godt fungerende demokrati krever at politikerne kan representere og arbeide for hele folkets interesser.

Hva og hvorfor

Åse Kristin Ask Bakke (1996–) bor i Møre og Romsdal. Hun ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i 2021, da som den yngste representanten med fast plass. Mudassar Hussain Kapur (1976–) bor i Oslo. Han ble valgt inn på Stortinget for Høyre i 2013 og gjenvalgt i 2017. I 2021 ble Kapur leder for finanskomiteen på Stortinget.

Overskriften på denne siden viser til at personene som er intervjuet, er politikere og arbeider med politikk på Stortinget. De kommer fra ulike partier og steder i landet og har forskjellig alder, kjønn og utdanning. Mudassar Kapur har et navn som tilsier at han kan ha minoritetsbakgrunn og også har røtter fra et annet land enn Norge. Politikerne har fått de samme spørsmålene. Den ene svarer på nynorsk og den andre på bokmål. Svarene har noen likhetstrekk, men er også ulike.

Gi elevene i oppgave å skrive flere spørsmål som de kan stille en politiker. Som motivasjon kan du gi eksempler. Elevene kan også lage flere spørsmål til politikerne som i intervjuet i boka. Kanskje dere også kan ta kontakt med en eller flere politikere som elevene kan få intervjue enten via telefon, e-post eller i levende live?

Forslag til etterarbeid Lokalpolitikere Finn navn på partier og politikere i kommunene dere bor. Besøk av politiker Undersøk om det er mulig å få besøk av en politiker eller en ungdomspolitiker i klasserommet. Forbered i så fall spørsmål til vedkommende på forhånd.

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Et hovedtema i samfunnsfaget er hvordan – og hvor – vi kan leve sammen og fordele ressurser for å sikre alle mennesker et godt liv.

OƶAƯH Ƴ EƼ=Ư Politikerne er uenige om hvor mange fylker vi skal ha i Norge. I 1971 var det 20 fylkerr i Norge. I 2018 var landet delt inn i 18 fylker.

Samfunnsfaget inkluderer flere geografiske temaer, som bruk av kart, landskap og landformer, naturressurser og geologi, samt problemstillinger om befolkning, fraflytting og vilkår for liv og arbeid i by og bygd.

I 2020 ble Norge inndelt i 11 fylker. Stemmer dette kartet med hvor mange fylker landet er inndelt i akkurat nå?

Tromsø

Elevene trenger kunnskap og referanser for å finne, vurdere og bruke ulike former for informasjon. Kart som informasjonskilde er aktualisert på disse sidene.

Bodø

Ordet fylke kommer av norrønt fylki, avledet fra folk. Et fylke er en geografisk inndeling av landet for å ivareta offentlige oppgaver som er større enn hva kommunene kan administrere, men samtidig lite nok til å kunne sikre at folks interesser og behov blir ivaretatt på lokalt nivå.

Trondheim Ålesund

Hamar

Bergen

Oslo Stavanger

Fylkeshistorie Norge var delt i fylker allerede i vikingtiden. Da hadde fylkene navn etter kongen som grunnla smårikene, etter landskapet eller etter folk som bodde der. I 1308 ble Norge inndelt i len. I 1662 ble len byttet ut med amt og amtene økte fra 15 til 20. Amt ble endret til fylke i 1918. Nye fylker ble opprettet i 1919. Inntil 1972 var det 20 fylker i Norge. Samme år ble Bergen fylke en del av Hordaland, og antallet fylker ble 19. I 2018 ble trøndelagsfylkene slått sammen, og det ble 18 fylker i landet vårt. I nyere tid har Stortinget vedtatt å slå sammen flere norske kommuner og fylker. I 2021 ble antallet fylker redusert til 11. Sammenslåingen ble kalt en regionreform og har skapt mye uenighet og debatt. Et tungtveiende argument for å slå sammen fylker var at driften blir mer effektiv når kommuner og fylker er større. Et hovedargument mot reformen var at avstandene til offentlige tjenestetilbud blir for stor.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Skien Fredrikstad Kristiansand

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 24

I 2022 ble det gjennomført folkeavstemninger i noen av fylkene, som følge av misnøye med reformen og ny regjering. Da denne lærerveiledningen ble skrevet, var eventuelle endringer ikke avklart.

Arbeid med sidene 24 og 25 Hva og hvorfor Kartet på side 24 viser fylkesinndelingen fra 2020. En større by i hvert fylke er markert. De fleste elever på 4. trinn kan ikke så mange navn på byer og fylker. Kanskje kan denne siden være med på å styrke allmennkunnskapen om navn og steder, fylker og byer på kartet?

09/03/2022 16:45

Mange elever motiveres av å jobbe med kart og finne steder de har vært, kjenner noen som bor, eller har hørt om. Det sentrale her er likevel at elevene skal kjenne til fylke som begrep, vite at vi deler landet i fylker, og at fordeling av makt og bruk av ressurser er mye av det politikken handler om. Teksten på side 24 inneholder tall som sier noe om hvordan antallet fylker har endret seg i bestemte år, og kan være et eksempel på en kildetekst i samfunnsfag. Noe å ta opp når det gjelder kildebruk, er at oppgitte årstall ikke alltid stemmer overens i forskjellige kilder. Oppgavene på side 25 gir mulighet til å arbeide lokalt med fylket og kommunen dere bor i. En av skriveoppgavene gir rom for kreativ skriving og kan kombineres med norskfaget.

Forslag til etterarbeid Byer i Norge Del elevene i små grupper. Gi hver gruppe en by i Norge. Du kan for eksempel bruke de 11 byene på kartet på side 24. Gi elevene i oppgave å lage en liten bok eller en presentasjon om byen de har fått tildelt. Sett opp noen kriterier for sluttproduktet, for eksempel:

Skriv 1 Skriv fylkene i Norge i alfabetisk rekkefølge. 2 Skriv ti faktasetninger om fylket du bor i. 3 Skriv en tekst om kommunen du bor i. Det kan være en faktatekst, en sang, et dikt eller en reklame for å få turister til å komme på besøk.

• Hvor i Norge ligger byen? • I hvilket fylke og i hvilken kommune ligger byen? • Hvor mange mennesker bor det i byen? • Hvor stor er byen i areal? • Hva er byen kjent for? • Hva kan en finne på i byen? • Hvordan kan en reise til byen fra der dere bor?

Finn ut Hvorfor bor folk der de bor?

Gjør sammen 6 Lag et intervju med ordføreren eller andre politikere der dere bor. Lag spørsmål selv, eller bruk disse spørsmålene: • Hva er de viktigste sakene i vår kommune? • Hvilke saker er viktige for barn? • Hvordan ﬁnner dere ut hva folk ønsker at dere skal gjøre?

Alfabetisk rekkefølge Skriv byene på kartet i riktig alfabetisk rekkefølge.

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 25

Den andre finn-ut-oppgave går ut på å plassere fylkesnavn på kartet. Kanskje vil inndeling av fylkene være litt annerledes enn det som er tegnet her, hvis det har vært endringer etter at grunnboka og denne lærerveiledningen ble trykt. Gjør-sammen-oppgaven gir mulighet til å invitere eller besøke en lokalpolitiker og lage et intervju. Det støtter kompetansemålet om å «utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla.»

Hvordan Les teksten på side 24 sammen. Studer kartet. Elevene kan fortelle hverandre i par om steder de har vært, og om fylker de kan navnet på.

09/03/2022 16:45

Samtalespørsmål • Hvilken av byene på kartet et Norges hovedstad? • Hvilken av byene på kartet ligger lengst nord? • Hvilken av byene på kartet ligger lengst sør? • I hvilke av byene på kartet har du vært? Elevene kan selv finne og bruke kartsider på nett for å finne svar på spørsmålet til slutt i teksten. Her kan det være aktuelt å minne om og å vise viktigheten av å bruke flere kilder eller kartsteder for å se hva som «gjelder nå», da kart kan endre seg og kilder ikke alltid oppdateres umiddelbart. Elevene kan også arbeide med å finne flere navn og steder på kartet.

Bygd og by Hva kan folk være opptatt av i en by som ikke er så viktig i ei bygd? Hva kan folk være opptatt av i ei bygd som ikke er så viktig i en by? Hva slags saker kan være viktige i både byer og bygder? Bruk et venndiagram, et læringsverktøy som kan brukes til å analysere, skille ut informasjon, se sammenhenger og forskjeller.

Navn

Samfunnsfag 4 Arbeidsark til kapittel 2

Venndiagram Hva kan folk være opptatt av i en by som ikke er så viktig i ei bygd? Hva kan folk være opptatt av i ei bygd som ikke er så viktig i en by?

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

4 Finn ut hvem som er ordfører i kommunen din, og hvilket politisk parti ordføreren tilhører. 5 Hva heter fylkene som byene på kartet ligger i?

Samfunnsfag 4 Arbeidsark til kapittel 1

bygd

Navn felles

Fylker i Norge Skriv navn på fylkene. Skriv inn minst én by i hvert fylke.

SAMFUNNSFAG 4 FRA RA CAPPELEN DAMM

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Meningsutveksling, kommunikasjon og konflikthåndtering er eksempler på temaer og mål i læreplanen som lærere må tenke på og arbeide med hver eneste dag, direkte eller indirekte.

;ƸDƯIƵ;Ƽ EƱ CƯDƳDƱ;Ƽ Da du var liten, smilte du når du ﬁkk noe du likte, og kanskje gråt du når du ikke ﬁkk lov til noe du hadde veldig lyst til å gjøre. Hvordan viser du hva du vil og mener nå?

I elevenes faglige og sosiale liv og utvikling er det viktig å kunne lytte til andres meninger og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger. Dette nevnes som overordnede mål i læreplanene og som kompetansemål i både samfunnsfag og andre fag. Emnet er også sentralt innenfor det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Læringsmetoder som krever høy grad av samarbeid, kommunikasjon og sosiale ferdigheter, kan være viktige for læring, men er også krevende for mange elever. Elever med språklige, sosiale eller fysiske utfordringer og belastninger har ekstra krav på å bli ivaretatt gjennom tilrettelagt, tilpasset undervisning. Flerspråklige elever kan ha behov for mye praktisk trening med å uttrykke seg og kommunisere med medelever og læreren. Da er det viktig at forholdene er lagt til rette, og at læringsmiljøet er trygt.

de Det er urettferdig at bare si noe. som rekker opp hånda, får på dem. Da hører jo læreren mest norsk Vennen min kan ikke så mye skal si han dan hvor ikke vet og alltid det han mener. Jeg tør ikke bedre å si meningen min. Det er en å skrive eller å snakke med utere annen først hvis vi skal disk litt er det og øvd, vi får noe. Da tryggere. Ingeborg 10 år

Denne siden reiser spørsmålet om hvordan vi mennesker kan vise meninger. Siden viser to eksempler på hvordan barn kan ytre seg. Teksten til Ingeborg handler om noe som i seg selv kan være udemokratisk; spørsmål–svar-undervisning der læreren stiller spørsmål, og den som er raskest oppe med hånda, får svare. Det er en praksis som ikke støtter en god, inkluderende og demokratisk undervisning. I snakk-sammen-oppgavene skal elevene finne ut hva barna i leserinnlegget og e-posten uttrykker, og hvilke begrunnelser de har. Elevene skal også ta stilling til hva de selv mener om synspunktet i den ene teksten, og begrunne det.

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Barn må få ste mmerett! Barn vet også hva som er bra. Noen sie r at barn vil stemm e det samme som foreldrene, eller at vi ikke vet hva po litikk er. Det er urettferdig. Je g mener at barn kan få stemmere tt når de er 12 år. Kan du bestemm e det? Hilsen Fahres 9 år

Snakk sammen 1 Hva mener Ingeborg, og hvordan begrunner hun det hun mener? 2 Hva mener Fahres? Er du enig eller uenig med han? Begrunn svaret ditt. 3 Hvorfor kan det noen ganger være vanskelig å si hva vi mener?

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 26

Hva og hvorfor

statsministeren @norge.no fahres@ilaskole .no

Den siste snakk-sammen-oppgaven handler om hvorfor det kan være vanskelig å si hva en mener. Her er det flere forhold som kan – og bør – komme opp. Et trygt og inkluderende klassemiljø er viktig, både som svar og som forutsetning for å ta opp temaet på en konstruktiv måte.

Hvordan La to elever som ønsker det, lese hver sin tekst høyt. Be elevene tenke over de uttrykte meningene og eventuelt notere egne tanker og meninger. Deretter kan elevene arbeide i par eller grupper med snakk-sammenoppgavene. Oppsummer i plenum. IGP-metoden er en samtalemetode som kan sikre at alle blir involvert og får delta aktivt i en samtale. Den kan brukes i ulike grupper og på ulike nivåer.

09/03/2022 16:45

Først skal hver enkelt reflektere og eventuelt notere tanker og meninger individuelt (I). Deretter skal elevene dele og diskutere gruppevis (G), der alle får en tilmålt tid til å presentere sine tanker og meninger. I gruppene får elevene ulike roller. Roller i IGP-metoden kan være • møteleder: lærerens rolle • ordstyrer: leder og styrer ordet i gruppa • tidtaker: passer på tiden • sekretær: noterer underveis • «viddevakt»: sørger for at alle holder seg til saken og ikke snakker seg vekk Til slutt kan hver gruppe presentere noe av det de har snakket om og kommet fram til. Vurder om det er én eller flere elever fra hver gruppe som skal presentere. «Framviser» kan eventuelt være en egen rolle.

Hvordan Les teksten på siden for eller med elevene, eller lytt til den innleste teksten i tavleboka. Elevene kan også lese for seg selv. Begrepet argument er tatt opp tidligere i kapittelet, men kan repeteres. Begrepet konflikt er også sentralt. Gi gjerne noen eksempler.

;Ƹ?Ƹ=ƯH ƹ= AƹDưBƳAƾ;Ƽ I et demokrati er det greit å være uenige med hverandre, men det er viktig å begrunne meningene du har. Kanskje noen som først var uenig med deg, blir enig hvis du begrunner meningen din godt. Når du lytter til andres argumenter, kan du lære noe nytt. Noen ganger endrer kanskje du mening også. Av og til oppstår det konﬂikt eller krangel når vi er uenige. Det kan skje hvis vi opplever at noe er urettferdig, eller hvis noen sier noe slemt.

Samtalespørsmål • Hvorfor kan vi komme i konflikter? • Hvorfor kan noe som er rettferdig for én person, oppleves urettferdig for en annen? • Hvorfor kan vi bli sinte og lei oss av konflikter? Hva forteller følelsene oss? • Hvorfor kan vi ha ulike løsninger på en konflikt? • Hvorfor kan det være lurt å roe seg ned og ta en pause hvis du blir sint i en konflikt?

Ta en pause hvis du er sint.

Gode råd i konﬂikter q Fortell hvordan du opplever situasjonen.

Forslag til etterarbeid

q Lytt til hvordan andre opplever situasjonen, uten å avbryte.

Kommunikasjon om konﬂikter Birte Svartuns bøker Rett eller galt og Hva er følelser? kan brukes som utgangspunkt for å arbeide videre med følelser, kommunikasjon og konflikter.

q Si meningen din om hva som er en god løsning på konflikten. q Snakk med noen voksne hvis dere trenger hjelp til å løse en konflikt. q Hvis dere ikke finner en løsning med en gang, ta tiden til hjelp. q Av og til er konflikter og uenighet noe vi må leve med.

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 27

09/03/2022 16:45

Introduksjon til arbeidet

Arbeid med side 27

God konflikthåndtering er en forutsetning for demokrati. Å lære seg å lytte, uttrykke behov og meninger og sette seg inn andres følelser og opplevelser berører alle de tverrfaglige temaene demokrati, livsmestring og bærekraftig utvikling.

Hva og hvorfor

I media har polarisering, lite konstruktive debatter og kommentarer med usaklige argumenter og personangrep blitt vanligere. Samtidig kan personer som uttrykker meninger som er innenfor ytringsfrihetens grenser, men ikke er «populære» eller «politisk korrekte», bli ekskludert og sanksjonert mot. Det kan gi grobunn for konflikter og unødvendige motsetninger i samfunnet. Skolens arbeid med demokratiske verdier er og bør være en motvekt til dette.

Teksten på side 27 er utgangspunkt for refleksjon og samtale. Den understreker at det er viktig å kunne begrunne egne meninger og lytte til hva andre har å si. Uenighet og rom for ulike meninger er nødvendig for et demokrati. Å håndtere konflikter er en del av det å mestre livet. Elevene må få mulighet til å ordne opp i mindre konflikter på egen hånd. Rådene nederst på siden er generelle huskeregler og minner elevene på noe de sikkert kan kjenne til fra før. Bildeteksten om å ta en pause når du er sint, kan utdypes med å gå inn på følelsenes rolle og betydning i konflikter. Følelsene forteller oss noe, men det kan være vanskelig å tenke klart når vi er sinte. VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Ytringsfrihet er en menneskerett og en forutsetning for demokrati. Det er likevel ting vi ikke kan eller bør si, selv om vi har frihet til å ytre oss. Normer for hva som er akseptabelt å si og mene, endrer seg stadig. Stygg ordbruk legitimeres i større grad nå enn før, kanskje spesielt i digitale medier. Både i kommentarfelt og i dagligtale møter vi ofte på krasse, stygge og nedlatende ord og beskrivelser. Når sterke stemmer i samfunnet omtaler andre mennesker på krenkende og nedverdigende måter, er det en trussel mot demokratiet.

D ǀ?ƵJƳ= ƽJƯCƷ; Selv om du ikke har stemmerett ennå, har du viktige tanker og meninger. Derfor har du en viktig stemme. Hvordan kan du bruke den?

Digitale og sosiale ferdigheter og kompetanser handler i stor grad om å bevisstgjøre og motarbeide denne økende tendensen i samfunnet.

Alle skal ha ytringsfrihet i et demokrati. Å ytre seg betyr å uttrykke tanker og meninger. Du kan for eksempel ytre deg med å skrive, tegne, snakke eller synge. Kan du ytre deg på andre måter også?

Introduksjonsaktiviteter Finn eksempler på barn som har ytret seg på ulike måter i media. Det finnes for eksempel mange eksempler i Aftenposten junior.

Arbeid med side 28 Hva og hvorfor Denne siden definerer ytringsfrihet og hvordan ytringsfriheten kan brukes. Teksten sier at barns stemme er viktig i samfunnet, illustrert med et bilde av barn som har engasjert seg i klimadebatten. Skriveoppgaven gir mulighet til å ytre seg om en selvvalgt sak. Den kan kombineres med kompetansemål i norsk, for eksempel om å kunne skille mellom meninger og fakta.

Hvordan Første avsnitt avslutter med et spørsmål om hvordan en kan bruke stemmen. Selv om dette ikke er ment bokstavelig, kan du understreke at alle har en stemme, med en felles leseaktivitet der alle leser ett ord av teksten hver etter tur. Be elevene om å lytte og legge merke til at alle har stemmer som er litt ulike. Dere kan også lese teksten med tilgjort ulike

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Skriv 1 Skriv en mening du har, og hvorfor du mener det. Kanskje kan du skrive et leserinnlegg i en avis?

Forslag til noe du kan skrive om: • når barn skal legge seg om kvelden • hvordan vi kan redusere søppelet i havet, og om hvorfor det er viktig • hvorfor vi må være hyggelige mot andre når vi skriver og spiller på nett

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 28

stemmer, for eksempel mørk stemme eller lys stemme. Deretter kan elevene lese teksten for hverandre to og to, som repetert lesing. Legg vekt på begrepet ytringsfrihet. Snakk om hva en ytring betyr, og om hvordan vi ytrer oss på ulike måter. Her kan bruk av negativt eller positivt kroppsspråk trekkes inn og demonstreres.

Forslag til etterarbeid Syng! Finn sanger elevene liker eller kan, og syng dem med ulike stemmer. Kanskje kan dere også synge flerstemt eller i kanon?

09/03/2022 16:45

Min mening Still elevene ett eller flere av spørsmålene fra punktlista nedenfor. • Hvis du skal demonstrere for en sak, hva kan det være? • Hvis du skal skrive til en avis om en mening du har, hva kan du skrive om? • På hvilke andre måter kan barn la stemmen sin bli hørt? Hva har elevene en mening om eller lyst til å si ifra om? Gi elevene i oppgave å skrive et leserinnlegg eller en e-post til en lokalpolitiker eller lage en demonstrasjonsplakat. Be elevene begrunne meningen sin. En kreativ tegneoppgave kan være å skrive og tegne eller male plakater til en tenkt demonstrasjon om en sak elevene blir enige om er viktig.

Bom stiller et spørsmål som besvares i bildeteksten på siden: Demokrati blir der definert som inkludering og en reell mulighet for alle til å bidra på sin måte i fellesskapet de tilhører.

LƹHƮ7Ƹ BòHƯH ǀ? :ƯCƹAƼ7ƾ?(

Hvordan

Demokrati handler ikke bare om politiske valg, politikk og å diskutere meninger. Hver dag kan vi gjøre noe som er demokratisk. Det kan blant annet være å • bli kjent med noen som lever annerledes enn deg • samarbeide og leke med mange på skolen • lytte til hva andre mennesker tenker og mener • snakke sammen for å ﬁnne løsninger på konﬂikter • snakke og skrive på en hyggelig måte til andre • tåle at noen mener noe annet enn deg • si ifra hvis noen blir plaget eller mobbet

La flere elever lese hvert sitt kulepunkt, eller les teksten i kor for å understreke at dette er ekstra viktig å repetere og huske.

Hvorfor er alt dette demokratisk?

Ta en pause etter hvert punkt. Gi eksempler til punktene. Samtalespørsmål • Hva kan det bety å leve annerledes? • Lever ikke alle litt annerledes enn andre? • Hva vil det si å lytte til andre? • Hva betyr det å tåle at andre velger og mener noe annet enn deg? • Hva kan du gjøre hvis du opplever at andre plager eller mobber noen?

Demokrati handler om at alle får være med og kan samarbeide om å ﬁnne gode løsninger i samfunnet vi tilhører.

Forslag til etterarbeid

KAPITTEL 1 VI VELGER

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 29

Introduksjon til arbeidet Demokratisk deltakelse er viktig for bærekraftig utvikling. Barn og voksne må utvikle strategier for livsmestring som gir overskudd til å engasjere seg i samfunnet. Elev- og læringssynet i læreplanens overordnede verdier og prinsipper tydeliggjør og presiserer en aktiv elevrolle. Læreplanen setter elevens medbestemmelse og barnets beste i fokus og verdsetter dette i formuleringene. Små konflikter er daglige utfordringer for mange elever. Dette kan være utviklende og en del av læringen. I noen elevgrupper og familier er også større konflikter hverdagskost. Det kan være belastende og problematisk.

Fleip eller fakta Formuler noen setninger med meninger og fakta om elevgruppa, om skolen, om stedet dere bor, eller om temaet demokrati. Be elevene om å vise med et avtalt tegn om de tenker at setningene er en mening eller fakta.

09/03/2022 16:45

Positiv selvhevdelse, kombinert med empati og aksept for hvordan andre lever, tenker og føler, er viktig for personlig livsmestring og for å utvikle et demokratisk samfunn. Å kunne akseptere at noe ikke blir helt som en ønsker eller vil, er viktig.

Arbeid med side 29 Hva og hvorfor Teksten på denne siden er en presisering og repetisjon av at å lære demokrati handler om mye mer enn å lære om demokrati som et politisk styresett eller om ulike ordninger, institusjoner og begreper knyttet til dette.

Forslag til fakta og meninger: • Det er 24 elever i rommet. (Fakta?) • Elevene på denne skolen er Norges kuleste elever! (Mening.) • Demokrati betyr folkestyre. (Fakta.) • Noen barn mobber andre. (Fakta.) • De som mobber noen, bør flytte til en annen skole. (Mening.) • Alle kan gjøre noe som er demokratisk. (Fakta.) • Å la alle få si hva de mener, er demokratisk. (Fakta.)

Å lære demokrati handler like mye om holdninger og sosiale ferdigheter som skal utøves og læres i hverdagen.

VI VELGER

;ƷEƵHƫJƳ p EƸ JƹF+ Kjære dagbok! I dag ﬁkk vi Non Stop av læreren vår, Thor. Han hadde også med noen drops som heter Kongen av Danmark. Da Norge ble styrt av Danmark for 300 år siden, bestemte kongen at noen måtte lage sånne drops, bare fordi han likte dem. Kongen bestemte nesten alt den gangen, fortalte Thor. Sånn er det jo ikke nå. Vi lærer om demokrati på skolen. Thor sier at for å forstå demokrati må vi gjøre noe demokratisk også. Thor holdt opp et glass og sa: «Jeg har et forslag. Hver gang jeg ser at dere gjør noe demokratisk, skal jeg legge en Non Stop i dette glasset. Når glasset blir fullt, skal vi ha demokratifest. Da skal dere få bestemme hva vi skal gjøre en hel dag, og dere kan spise alle Non Stop-ene. Men hvis dere gjør noe udemokratisk, legger jeg et kongedrops i et annet glass. Hvis det glasset blir fullt, bestemmer jeg noe skikkelig kjedelig dere må gjøre en hel dag.»

Introduksjon til arbeidet Å skrive ned tanker og følelser om hverdagens små og store begivenheter kan hjelpe oss med å bearbeide og klargjøre opplevelser og erfaringer.

Thor sa at vi skulle stemme over forslaget ved å skrive ja eller nei på en lapp. Det ble heldigvis ﬂertall for Thors forslag. Noen av dem som mente at forslaget var teit, sa at de ikke skjønte det med å gjøre demokratiske ting. Thor forklarte at å respektere at vi er forskjellige, og tåle at vi har ulike tanker og meninger, er demokratisk. Det er også demokratisk å inkludere andre og samarbeide om å ﬁnne gode løsninger. Å mobbe, si slemme kommentarer eller vise negativt kroppsspråk er faktisk udemokratisk. Det visste ikke jeg, men jeg har skjønt det nå.

Noen barn skriver dagbok. Å skrive dagbok kan hjelpe med å sortere tanker og følelser i tillegg til at en får lese- og skrivetrening. Kanskje kan dagbokskriving være noe å anbefale for din elevgruppe? Du kan også sette av tid på skolen til at elevene kan skrive ned tanker og opplevelser i en egen bok som bare du som lærer kan lese og eventuelt skrive svar i. Dette er et sosialpedagogisk tiltak som gir elevene mulighet til å dele tanker og kommunisere individuelt med deg som lærer. Terskelen for å meddele noe kan også være lavere når det kan gjøres skriftlig.

Arbeid med sidene 30 og 31 Dette oppslaget viser et eksempel på arbeid med demokrati i praksis fra en annen synsvinkel og et annet utgangspunkt enn tidligere i kapittelet. Teksten forteller om noe en lærer og elevene hans blir enige om å gjøre for å trene på demokrati. Teksten understreker at demokrati handler om holdninger og personlige valg alle må ta i hverdagen for å fremme, nettopp, demokratiet. Læreren i teksten trekker inn historiske aspekter med referanser til kongemakt og manglende demokrati under eneveldstiden. 30

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

Tror forresten at ei jente i femte blir mobbet. Hun er ofte alene. Noen ler av henne og sender henne stygge blikk. Kan jeg gjøre noe demokratisk med det, tro?

rĖōƇ 30

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 30

Christian V var eneveldig konge av Danmark og Norge i tiden1 670–1699. «Kongen av Danmark» er drops som først skal ha blitt lagd som medisin mot hoste og brystsmerter av legen til kong Christian V på slutten av 1600-tallet. Hovedingrediensen var anisolje, angivelig noe kongen likte godt. Kongens halspastiller var lenge i bruk som «medisin» mot hals- og brystsmerter. Dropsene produseres fortsatt etter gamle oppskrifter og i tradisjonell form.

Hva og hvorfor Teksten på side 30 er en dagboktekst skrevet av Sira, som også skrev om valg til elevrådet tidligere i kapittelet. Sira skriver om at læreren har et forslag om å belønne demokratisk væremåte og samspill i klassen. Det er mulig å vurdere dette som en lite hensiktsmessig måte å fremme

09/03/2022 16:45

demokrati på, men er likevel en realitet i denne teksten. Til slutt tar teksten opp utestenging og mobbing. Dette temaet er viktig og videreføres i oppgavene på side 31.

Hvordan Les teksten for elevene. Da gjør du innholdet lettere tilgjengelig med leseflyt, tempo og stemmebruk tilpasset tekstens innhold. Dere kan også lytte til innlest tekst i tavleboka. Klargjør ord og begreper som for eksempel inkludering. Hvis du har mulighet til å konkretisere innholdet i teksten ved å ha med og vise Non Stop og Kongen av Danmark-drops, samt putte dem i to glass mens du leser, vil det kunne gi ekstra motivasjon og vekke engasjement.

Smakstilsetninger i Non Stop: Rød: bringebær Grønn: ananas Gul: sitron Oransje: appelsin Brun: vanilje Svart: vanilje

Skriv 1 Skriv et svar på spørsmålet Sira stiller helt til slutt. 2 Gi råd til noen som opplever mobbing, om hva de kan gjøre.

Aktiv lytting Å kunne lytte aktivt til andres meninger er en sentral ferdighet i et demokrati. Lytting er også viktig som del av grunnleggende muntlig ferdighet. Denne aktiviteten kan gi aktiv lyttetrening.

Gjør sammen 3 Fortell hverandre hva dere vil svare Sira om hva hun kan gjøre. 4 Bli enige om tre demokratiske ting dere kan gjøre for at alle skal oppleve at de er viktige og verdifulle på skolen og i samfunnet.

KAPITTEL 1 VI VELGER

01 Samfunnsfag 4.indd 31

Gi elevene mulighet til å vurdere innholdet i teksten ved å drøfte om dette er en god eller dårlig måte å jobbe med demokrati på. Hva kan eventuelt være bra med denne måten? Hva kan være dumt? I skriveoppgavene på side 31 skal elevene komme med forslag til hva Sira og de selv kan gjøre hvis de opplever at noen blir holdt utenfor og mobbet. Dette er et tema som stadig må tas opp i holdningsskapende arbeid i skolen.

10/03/2022 08:19

Forslag til etterarbeid Blindtest av Non Stop Denne aktiviteten er en utforskende oppgave der elevene skal smake og kjenne igjen, eller gjette, hvilken smak de ulike fargene på Non Stop har. 1 Sett elevene sammen i par. 2 Del ut omtrent like mange Non Stop til hvert elevpar. 3 Be elevene dele rettferdig seg imellom. 4 La elevene smake på de ulike fargene. Sammen skal de komme med forslag til hva de mener og tror de ulike fargene smaker. 5 Diskuter smaksforslagene i plenum. 6 Finn ut hvilke smakstilsetninger produsenten har gjort. 7 La én i hvert elevpar smake på Non Stop med bind for øynene. Er det mulig å gjenkjenne smaken? La elevparene bytte rolle underveis.

Still dere i en sirkel. Nevn et «enkelt» tema som alle skal prøve å si noe om, for eksempel «min favorittfarge er ...» eller «jeg drømmer om å reise til ...». Gi tenketid. Begynn med å si noe selv, før eleven til venstre for deg skal gjenta det du sa, og deretter legge til sitt eget utsagn om temaet. Velg et tema du tror flest mulig av dine elever kan si noe om. Forslag til andre temaer kan være – Mitt favorittgodteri er ... – Dette liker jeg med skolen vår ... – I går spiste jeg ... – Jeg gleder meg til ...

VI VELGER

Introduksjon til arbeidet Vis-at-du-vet-oppslaget er ment som en felles oppsummering av kapittelet. På dette oppslaget får du som lærer en viss formening om hvilken kompetanse elevene har tilegnet seg i arbeidet med kapittelet.

?ƽ 7ƾ :ƿ LƯJ G hva valg og politikk er G hvem som bestemmer i Norge G noe om barn og demokrati

Kompetansemålene fra læreplanen LK20 er overfor elevene presentert i form av «LÆR OM» på introduksjonssidene til hvert kapittel. På vis-at-du-vet-oppslaget er målene for kapittelet skrevet ut, utvidet og omformulert til «Vis at du vet».

Gjør sammen 1 Del en side i to kolonner. Skriv Demokrati som overskrift i første kolonne og Ikke demokrati i den andre. Les setningene under, og skriv dem i kolonnen som passer.

Underveisvurdering Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og utvikle kompetanse i faget.

• Alle kan si meningene sine. • Det er ok å være uenig med statsministeren. • En diktator bestemmer nesten alt. • Bare rike mennesker kan bestemme. • Den som har stemmerett, kan velge mellom ulike politiske partier. • Det ﬁnnes bare ett politisk parti i Norge. • Mange skal dele på å ha makt og bestemme. • Den som er uenig med lederen, kan komme i fengsel.

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag på 4. trinn når de alene og sammen med andre utforsker og undrer seg over samfunnsfaglige temaer og sammenhengen mellom disse. Elevene viser og utvikler kompetanse når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og reflekterer over hva slags informasjon og kunnskap ulike kilder kan gi om spørsmålene. Elevene viser og utvikler også kompetanse når de tar ulike perspektiver og ser hvordan de selv og andre kan bli påvirket av og påvirke hverandre, samfunnet og naturen. Videre viser og utvikler de kompetanse når de samhandler digitalt og bruker noen regler og normer for personvern og digital samhandling. Underveisvurderingen skal være konkret knyttet til hva elevene vet, kan og mestrer, hva de skal kunne senere, og hvordan de kan lære mer. I samfunnsfag handler kompetanse i stor grad om å kunne reflektere over sammenhenger, dele tanker og meninger, begrunne, argumentere og stille spørsmål og undre seg. Elevene viser og utvikler kompetanse når de kan ta ulike perspektiver og ser hvordan de og andre kan bli påvirket på ulike måter. De vil gradvis nå ulike læringsmål og tilegne seg kompetanse i faget. 32

SAMFUNNSFAG 4 FRA CAPPELEN DAMM

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 32

Arbeid med sidene 32 og 33 Hva og hvorfor På dette oppslaget kan elevene boltre seg i ulike typer oppgaver som krever fagspesifikk kompetanse, men som også krever refleksjon og forståelse. Oppslaget er ment å vekke engasjement og glede. Oppgavetypene på vis-at-du-vetoppslaget er med hensikt svært varierte. Elevene får oppgaver som gir øvelse i å bruke kunnskap og vise kompetanse på ulike måter. Det er kun sant-eller-usant-oppgaven som går igjen i nesten alle kapitlene. I dette kapittelet er sant eller usant om påstander byttet ut med oppgaven hvor elevene skal ordne noen påstander i kategoriene demokrati eller ikke demokrati.

09/03/2022 16:45

Elevene får vise at de forstår hva som er demokrati eller demokratisk, og hva som ikke er det. Å bekrefte, repetere og styrke forståelsen av begreper som makt, politisk parti, stemmerett og diktator er også en hensikt med oppgaven. Det er opp til deg som lærer om elevene skal gjøre oppgavene kronologisk, om de skal gjøre bestemte oppgaver, eller om de får velge fritt fra oppslaget. Oppgavene passer både som individuelt arbeid og som arbeid i par eller grupper. Oppgave 5 gir mulighet til å utforske og hente inn data om andres meninger om et tema som ble tatt opp i intervjuet med miljøagentene i dette kapittelet. Oppgaven peker samtidig mot innholdet i siste kapittel som tar opp det aktuelle og tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling.

I arbeid med oppgave 4 skal elevene bruke kunnskap om eget hjemsted til å skrive tre setninger om noe som er sant, og tre setninger om noe som ikke er sant. Benytt anledningen til å minne om hvordan nyhetsmediene av ulike grunner kan gjengi fakta feilaktig, og at vi derfor må være kritiske til det vi leser, og ikke tro på alt. Å sjekke flere kilder er lurt.

Skriv 2 Finn meningen og argumentet som hører sammen.

Barn må få stemmerett når de blir 15 år.

Vi lever i et demokrati og må forstå hva som er demokratisk.

Barn trenger ikke høstferie.

Da kan de lære å ta vare på dyr og ta ansvar.

Det er viktig å lære om demokrati på skolen.

Barn er like smarte som voksne.

Alle som vil, må få katt eller hund når de blir 10 år.

De har så lang sommerferie og må være mer på skolen for å lære.

Oppgave 5 legger opp til at elevene skal intervjue hverandre. Å planlegge og legge til rette for at elevene kan intervjue andre elever på skolen, kan være et alternativ og en fin mulighet til sosial kontakt og læring på tvers av trinn, klasser eller elevgrupper. Kanskje kan dere filme intervjuene? Og kanskje kan dere lage en felles framstilling i form av et diagram eller en plakat av svarene elevene samler inn.

3 Les setningene under. Er du enig eller uenig? Skriv setningene. Begrunn hvorfor du er enig eller uenig. • Barn kan ikke bestemme noe, for de vet for lite om livet. • Voksne må høre mer på barns meninger. • Politikere som ikke gjør noe for barn som har det vondt, bør slutte som politikere. • Vi trenger bare ett politisk parti i Norge. 4 Falsk eller ekte? Lag tre falske fakta og tre sanne fakta om stedet du bor på.

Forslag til etterarbeid

5 Spør ti barn om hva de mener barn kan gjøre for å ta vare på naturen. Skriv ned tre av svarene du får.

KAPITTEL 1 VI VELGER

Samtalespørsmål • Hva kan et valg være? • Hva er en politiker? • Hva er forskjellen på kommunevalg og stortingsvalg? • Hva skjer på Stortinget? • Hvordan kan noen bli med i regjeringen eller bli statsminister? • Hva gjør en statsminister? • Hvem kan bestemme noe i land med demokrati? • Hva er det motsatte av demokrati? • Hva er viktig for at noe skal være demokratisk? • Hvordan kan barn være med på å bestemme noe på skolen?

Før elevene gjør oppgave 2, kan du repetere begrepet argument. Forklar at i den venstre kolonnen står det fire meninger. Setningene til høyre er argumenter for disse meningene. Elevene skal finne ut hvilket argument som passer til hver av meningene, og skrive disse i sammenheng. Oppgaven kan gjøres muntlig. Oppgave 3 kan være utfordrende for noen elever. Vurder hvordan det er hensiktsmessig å arbeide med din gruppe. Velg gjerne en av meningene som dere diskuterer felles.

Tegn eller lim inn et bilde

Les punktene øverst på siden og samtal muntlig. Bruk gjerne dine egne spørsmål, eller la elevene få myldre fritt ut fra de gitte punktene, eller velg spørsmål fra forslagslista.

09/03/2022 16:45

Gjør-sammen-oppgaven kan gjøres i par eller grupper, men hver elev bør kategorisere og skrive påstandene i sin egen skrivebok. Dere kan også løse oppgaven felles på tavla etter at elevene har lest, snakket om og tatt stilling til påstandene.

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

200462 GRMAT Samfunnsfag 4 210101.indb 33

Hvordan

Tur–retur kapittelstart La elevene bla seg bakover i kapittelet og skrive ned noe de husker godt, har lært eller har lyst til å lære mer om. Dette vil fungere som en logg eller et refleksjonsnotat og kan bidra til at elevene får sette ord på opplevelser, kunnskap og læring.

Lagd av

VI VELGER