Issuu

SAMFUNNSFAG 3 fra CAPPELEN DAMM Lærerveiledning

Anne Synnøve Steinset Frøya Elisabeth Astrup

Bokmål/Nynorsk

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 1

10.11.2021 13:49:16

© Cappelen Damm AS, Oslo 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Samfunnsfag 3 Lærerveiledning fra Cappelen Damm er lagd til fagfornyelsen og er til bruk på grunnskolens småskoletrinn. Forfatter Anne Synnøve Steinset har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Illustratør: Leonard Furuberg Graﬁsk design: Cappelen Damm AS Omslagsillustrasjon: Leonard Furuberg Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Frøya Elisabeth Astrup Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia ISBN 978-82-02-68635-2 Utgave 1 Opplag 1 www.cdu.no www.laerer.cdu.no www.skolen.cdu.no

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 2

10.11.2021 13:49:16

Innhold Generell del Velkommen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Komponenter i Samfunnsfag 1–4. . . . . . . . .

Samfunnsfag 3 og LK20 . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Elevmedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Å undervise i samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . xiii Forslag til årsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . xvi Metodisk del 1 Hvem er vi? ................................................. 4 2 Hvem var vi? ................................................... 34 3 Oss sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 4 Pengene våre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 5 Landet vårt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

INNHOLD

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 3

iii

10.11.2021 13:49:17

Generell del Velkommen til Samfunnsfag 3 fra Cappelen Damm! Denne lærerveiledningen gir forslag til en helhetlig og strukturert undervisning i samfunnsfag på 3. trinn. Innholdet tar utgangspunkt i kjerneelementer og kompetansemål etter 4. trinn i fagplanen i samfunnsfag. Lærerveiledningen legger til rette for å arbeide med overordnede prinsipper, verdier og mål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. De tre tverrfaglige temaene og de fem grunnleggende ferdighetene er godt integrert i temavalg og tekster, oppgaver og arbeidsmåter. Innholdet dekker også kompetansemål i flere andre fag. Samfunnsfag 3 fra Cappelen Damm Grunnbok kan derfor motivere og bidra til engasjerende, tilpasset undervisning som vil gi helhetlig og tverrfaglig dybdelæring. Elevene får undre seg og tenke, fortelle og lytte, lese og skrive, undersøke og regne, samarbeide og skape. Vi ønsker at arbeid med Samfunnsfag 3 fra Cappelen Damm skal kunne gi elevene gode mestringsopplevelser og hjelpe dem til å • • • •

kunne være seg selv sammen med andre oppleve tilhørighet og trygghet forstå mer av egne og andres følelser erfare og oppleve at alle mennesker er likeverdige og har like rettigheter • akseptere og verdsette forskjeller • utvikle selvstendige meninger og kritisk dømmekraft • stå opp mot diskriminering og urettferdighet • forstå og respektere egne og andres grenser • øke sin forståelse av penger, personlig økonomi og forbruk • utforske og bli kjent med steder vi lever og bor • se og forstå sammenhenger mellom menneskers liv i fortid, nåtid og framtid • samtale om og se løsninger på hvordan vi kan ta vare på og bruke naturen Vi håper forslagene i veiledningen kan stimulere til at elevene får være nysgjerrige og aktive, og at de gjennom undervisningen vil utvikle kreativitet, dømmekraft, kommunikasjonsferdigheter og relasjonskompetanse. For deg som er lærer, håper vi boka kan være til hjelp, nytte og inspirasjon i arbeidet med et viktig fag i tiden og verden vi lever i!

Komponenter i Samfunnsfag 1–4 Samfunnsfag 3 fra Cappelen Damm består av grunnbok, lærerveiledning, tavlebok og digital lærerressurs. I tillegg kan den digitale tjenesten Skolen fra Cappelen Damm være nyttig å bruke i kombinasjon med de trykte læremidlene.

Samfunnsfag 3 Grunnbok Samfunnsfag 3 Grunnbok har et strukturert innhold som er tilrettelagt for tverrfaglighet og dybdelæring. Både tekster og oppgaver gir rom for elevmedvirkning, interaksjon og samarbeid. Grunnboka inneholder varierte elevtilpassede tekster og et rikt utvalg av oppgaver der elevene får ta i bruk alle de fem grunnleggende ferdighetene.

Samfunnsfag 3 Tavlebok Samfunnsfag 3 Tavlebok har identisk innhold som den trykte grunnboka. Du kan ha god nytte av å bruke tavleboka som et supplement i undervisningen. Når du bruker tavleboka, får du alle oppslagene opp på din digitale tavle og muligheten til å samle alle elevene dine om en side eller et oppslag. Med tavleboka får dere sammen mulighet til å undre dere over, utforske og studere tekst, foto eller illustrasjoner. Tavleboka er beriket med innlest lyd med ulike stemmer. Den innleste teksten kan fungere som lesestøtte for både deg og elevene.

Digital lærerressurs til boka Til læreboka følger det med digitale ressurser. Alt innholdet til lærerne er samlet i Samfunnsfag 1–4 Digital lærerressurs. Den digitale lærerressursen finner du på laerer.cdu.no. I den digitale lærerressursen ligger tavleboka, forslag til årsplaner og arbeidsark til kopiering på begge målformer. Alle arbeidsarkene som er vist fram i denne lærerveiledningen, ligger tilgjengelige for nedlasting som pdf i den digitale lærerressursen.

Skolen fra Cappelen Damm Cappelen Damms digitale plattform, Skolen, skolen.cdu.no, har ressurser i alle fag. Den digitale plattformen utfyller og utdyper emnene i samfunnsfag som behandles i grunnboka.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 4

10.11.2021 13:49:18

Samfunnsfag 3 og LK20 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) er en fornyelse av Kunnskapsløftet fra 2006. LK20 legger stor vekt på tverrfaglig læring og sammenhenger mellom fagområder, dybdeforståelse og elevens aktive og kritiske ferdigheter. Temaene demokrati og medborgerskap, livsmestring og folkehelse og bærekraftig utvikling skal innlemmes i arbeid med fagene på ulike måter. Alle de tre temaene er svært relevante i samfunnsfaget. Som en konsekvens av at undervisningen skal legge mer vekt på sammen henger mellom fag og fagområder, er den tradisjonelle inndelingen i geografi, historie og samfunnskunnskap opphevet i LK20. LK20 har et bredt sosialkonstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn, som er synliggjort i Samfunnsfag 3. Læring og kunnskap konstrueres gradvis i hver enkelt elev i samspill med andre i sosiale, faglige og pedagogiske sammenhenger. Det betyr at læring, innsikt og forståelse må knyttes til det elevene kan eller vet, tror, forstår, mener og «lurer på». Samfunnsfag 3 legger til rette for at intensjonene i læreplanen kan oppfylles, nettopp ved at elevenes erfaringer, følelser, forkunnskaper og utforskende aktiviteter får stor plass.

Samfunnsfaget skal bidra til at elevene blir engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Samfunnsfaglige tenkemåter og metoder handler om hvordan vi skaper forståelse av sammenhenger, strukturer og mekanismer i et samfunn, gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter. Å finne informasjon i ulike kilder, å lese fagtekster og å tolke enkle tabeller er eksempler på metoder i faget. Å formulere spørsmål, å ta stilling til påstander og å begrunne meninger er ikke bare midler for å lære, men også måter å anvende kunnskap på.

Valget av arbeidsmåter og oppgaver i Samfunnsfag 3 bygger på teoretisk, forskningsbasert fagkunnskap og forfatternes praktiske erfaring og kompetanse som lærere og formidlere.

I Samfunnsfag 3 får elevene trening i å finne informasjon fra kart, bilder og tabeller og å sammenlikne informasjon fra tilrettelagte kilder. De kan lese intervjuer, studere foto og arbeide med oppgaver som gir øvelse i å begrunne valg og meninger.

Sentrale verdier og prinsipper

Begreper som identitetsutvikling, kreativitet og demokrati settes ut i praksis gjennom varierte tekster, samarbeidsog refleksjonsoppgaver og aktiviteter der elevene får utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vil være relevante både for dem selv og for samfunnet.

Opplæringsloven sier at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre livet sitt og kunne delta i samfunnet. Opplæringen skal gi innsikt i kulturelt mangfold og fremme demokrati og likestilling. Elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De skal også lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Loven slår også fast at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning. Samfunnsfag 3 er skrevet for å hjelpe deg som er lærer, til å legge til rette for denne opplæringen. Demokrati og menneskerettigheter er sentrale verdier og begreper i samfunnsfaget. Fagplanen sier at faget skal bidra til å «byggje opp under haldningar og verdiar som toleranse, likeverd og respekt». I læreplanens overordnede del og i kjerneelementene i samfunnsfag er det mange samsvarende holdningsmål som ivaretar bærekraftig utvikling, flerkulturell forståelse og likestilling knyttet til minoritetsgrupper, kjønn og inkludering.

Som lærer har du valgfrihet til å bruke metoder som gir variasjon, elevaktivitet, engasjement og kreativitet. I arbeid med Samfunnsfag 3 får elevene undre seg, samtale, utforske og samarbeide. Dette kan bidra til dialog, skaperglede og aktiv deltakelse, noe som gir demokratiforståelse og evne til å møte andre med åpenhet, toleranse og respekt. Overordnede prinsipper og verdier i LK20 blir på denne måten integrert og realisert direkte og indirekte i arbeid med boka. Læreplanen poengterer at elevene skal forstå hvordan de lærer og utvikler seg. Elevene må derfor få innsikt i målene for læringen og like viktig: hvordan og hvorfor de skal nå disse målene. Arbeidsmetoder som innebærer utforsking, samarbeid, dialog og refleksjon inkluderer både læringens hva, hvordan og hvorfor.

GENERELL DEL

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 5

10.11.2021 13:49:19

Kjerneelementene i samfunnsfag De fem kjerneelementene er prioriterte områder og viser det viktigste innholdet i samfunnsfag. Både i kjerneelementene og i kompetansemålene er utforsking, samtale og refleksjon sentrale verb.

Undring og utforsking Elevene skal undre seg, reflektere og vurdere hvordan kunnskap om samfunnet blir til. Med utgangspunkt i eget liv skal de få uttrykke nysgjerrighet og være aktivt med i egen og hverandres læring på ulike læringsarenaer. De skal bruke ulike kilder og metoder som kan gi informasjon og belyse forhold i samfunnet. Kapittel 2, Hvem var vi?, gir for eksempel innblikk i hvordan vi kan utforske og finne kunnskap om samfunn og mennesker i et historisk perspektiv. I Samfunnsfag 3 vil elevene møte kildemateriale i form av intervjuer med ulike personer. Flere oppgaver oppfordrer elevene til å undersøke og utforske nærmiljøet.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Bærekraftig samfunn

Dette kjerneelementet er spesielt viktig for prinsippet om dybdelæring. Elevene skal forstå sammenhenger i samfunnet, og de skal kunne vurdere kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver. Å utvikle digital dømmekraft er et sentralt aspekt i samfunnsfaget og noe elevene må arbeide med i forbindelse med de fleste spørsmål. I Samfunnsfag 3 har vi integrert digital dømmekraft i mange av oppgavene. Kapittel 3, Oss sammen, handler for eksempel om å sette grenser og å være på nett og ulike problemer og utfordringer i forbindelse med barns digitale hverdag. Kapittel 2, Hvem var vi?, viser sammenhenger og utvikling i det norske samfunnet før og nå.

Dette kjerneelementet handler om at elevene skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensene av og handlingsalternativene for bærekraftig utvikling på individnivå, nasjonalt nivå og globalt nivå. Kjerneelementet blir særlig belyst i kapittel 4, Pengene våre, og kapittel 5, Landet vårt, der det aktualiseres i forbindelse med personlig forbruk, økonomi og bruk av naturressurser.

Demokratiforståelse og deltakelse Elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold er grunnlaget for samarbeid, organisering og beslutninger. De skal også forstå hvorfor konflikter oppstår og hvordan de håndteres. Videre skal de få erfaring med demokrati i praksis, noe som er viktig for å kunne påvirke og delta i samfunnet. Alle kapitlene har oppgaver som bidrar til å utvikle elevenes kompetanse innenfor demokratiforståelse og deltakelse. Særlig tekster og oppgaver i kapittel 1, Hvem er vi?, og kapittel 5, Landet vårt, belyser dette kjerneelementet helt konkret.

Identitetsutvikling og fellesskap Elevene skal forstå hva et samfunn er, hvorfor mennesker søker sammen, og hvordan mennesker utvikler identitet og samhandler med andre. Disse spørsmålene er særlig sentrale i kapittel 1, Hvem er vi? Videre skal elevene forstå seg selv i lys av en fortid, nåtid og framtid. Samfunnsfag 3 hjelper dem med dette i alle kapitlene gjennom innfallsvinkler og oppgaver som belyser og viser aksept for ulikhet, og som vektlegger felles verdier og inkludering. Kapittel 3, Oss sammen, og kapittel 5, Landet vårt, inkluderer kjerneelementet identitetsutvikling og fellesskap gjennom ulike temaer om samhandling og samarbeid mellom mennesker og samfunnsinstitusjoner.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 6

10.11.2021 13:49:20

Tverrfaglige temaer De tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring står sentralt i samfunnsfaget generelt, og i Samfunnsfag 3 spesielt.

LK20 sier at elevene skal utvikle helhetlig kompetanse gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag, og at de skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor de tverrfaglige temaene. Elevene skal forstå hvordan kunnskap og samarbeid gjør at vi kan finne løsninger. De skal også lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser. Samfunnsfag 3 kan bidra til dette fordi boka trekker inn begreper og fagstoff fra flere fag for å gi en helhetlig undervisning og læring. I lærerveiledningen finner du oppslag med kapittelstart, og der viser vi til kompetansemål fra andre fag som det kan være hensiktsmessig å arbeide med samtidig som kompetansemålene i samfunnsfaget.

Demokrati og medborgerskap Samfunnsfaget har en sentral oppgave med å gi elevene en grunnleggende demokratiforståelse. Elevene skal ikke bare lære om demokrati; de skal også erfare demokratiske prosesser gjennom å delta i demokratisk praksis. Den demokratiske praksisen handler i første omgang om at alle får lik mulighet til å delta aktivt, være seg selv og ha til hørighet i et trygt fellesskap. Samfunnsfag 3 inviterer elevene til å lære om demokratiske verdier gjennom samarbeidsoppgaver, spill, refleksjon og samtale. Et viktig utgangspunkt for at elevene skal utvikle demokratiske holdninger og ferdigheter, er et inkluderende arbeidsmiljø der elevene oppmuntres til å prøve og feile, slik at tålmodighet og utholdenhet er en del av læringen. I tillegg må det være aksept for ulike meninger og væremåter i arbeidsmiljøet.

Bærekraftig utvikling Bærekraft har en viktig plass i samfunnsfaget. Det er sentralt med kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom natur og samfunn, hvordan mennesker påvirker klimaet og miljøet, og hvordan handlinger på individ- og samfunnsnivå har betydning. I Samfunnsfag 3 får elevene se at respekt og omtanke for mennesker og natur formidles gjennom oppfinnsomhet, fysisk samvær, aktivitet, utforsking og skapende utfoldelse.

Folkehelse og livsmestring I samfunnsfaget handler folkehelse og livsmestring om at elevene skal utvikle bevissthet om sin egen identitet og identitetsutvikling. Videre skal de forstå og erfare at alle er en del av et fellesskap. Et godt liv med gode relasjoner og tilhørighet i et fellesskap blir påvirket av samhandling med andre – også digital samhandling. Det er derfor viktig med arbeidsformer som bidrar til at elevene får sosial og relasjonell kompetanse og ferdigheter som hjelpsomhet, empati, samarbeid og toleranse. I Samfunnsfag 3 gjenspeiles dette i temavalg, samarbeidsaktiviteter og oppgaver.

GENERELL DEL

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 7

vii

10.11.2021 13:49:20

Grunnleggende ferdigheter Alle de fem grunnleggende ferdighetene har en naturlig plass i samfunnsfaget. Begynneropplæring i lesing, skriving og regning er fremdeles viktig på 3. trinn. Samfunnsfag 3 gir muligheter til å arbeide bevisst med disse ferdighetene, blant annet gjennom oppgaver der elevene skal samtale og samarbeide. Alle kapitlene har samtaleoppgaver, og i lærerveiledningen gir vi mange ulike forslag til åpne spørsmål for refleksjon og samtale. Samfunnsfaget har fått et spesielt ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap. Det forutsetter blant annet digital kompetanse, sosial og emosjonell kompetanse og gode lese- og skriveferdigheter. Elevene skal bli vant til å bruke digitale verktøy og ressurser når det er hensiktsmessig for læringen. Slik kan de gradvis forstå sammenhenger som gir grunnlag for god digital dømmekraft. I Samfunnsfag 3 møter elevene mange ulike problemstillinger og oppgaver der digital kompetanse og dømmekraft knyttes direkte til de ulike temaene.

Muntlige ferdigheter I samfunnsfag innebærer muntlige ferdigheter å uttrykke sine egne meninger, ta ordet etter tur, lytte, stille spørsmål og gi respons til andre. Dette er ivaretatt i de mange samtaleoppgavene i Samfunnsfag 3. Oppgavene gir elevene trening i å ta ulike perspektiver, tolke, formulere oppklarende og utdypende spørsmål, argumentere, diskutere og fortelle om sammenhenger. Etter hvert skal elevene kunne drøfte og håndtere mer kompleks informasjon og forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskap og mottaker, noe som er forutsetninger for digital kompetanse. I lærerveiledningens metodiske del finner du forslag til påstander, åpne spørsmål og samtaleoppgaver til hvert kapittel i grunnboka.

Lesing Utvikling av leseferdigheter i samfunnsfag handler om å bruke noen få tilrettelagte kilder til selv å finne og sammenlikne informasjon i et større og mer komplekst kildemangfold. Men inntil leseferdighetene er automatisert, trenger elevene hjelp til å tilegne seg informasjon, også fra tilrettelagte kilder. I Samfunnsfag 3 anbefaler vi mye felles og lærerstyrt lesing av tekstene. Du kan modellere lesestrategier, slik at elevene lærer å utforske og finne informasjon i kilder tolke og reflektere kritisk over bruk av ulike kilder, velge kilder bevisst og skille mellom meninger, fakta og påstander. I arbeid med lesing i samfunnsfag bør du legge vekt på at elevene skal forstå ord og begreper, både fagbegreper og mer generelle, abstrakte begreper. Elevenes begrepsforståelse er viktig for at de skal kunne øke ordforrådet sitt og dermed leseforståelsen av samfunnsfaglige tekster. I lærerveiledningen har vi foreslått ord og begreper til alle kapitlene som elevene kan arbeide eksplisitt med. Ord og begreper som er avgjørende for elevenes forståelse av innholdet i grunnboka,er dessuten forklart direkte i grunnboka.. Alle elever kan ha god nytte av at de får arbeide bevisst og strukturert med ord og begreper i alle fag.

Skriving Utvikling av skriveferdigheter i samfunnsfaget går fra å formulere enkle faktasetninger og spørsmål og å vise til konkrete kilder til å skrive fagtekster, drøfte problemstillinger og å vise til mer komplekse kilder. Elevene skal gradvis kunne formidle, dokumentere og presentere kunnskap, informasjon og undersøkelser skriftlig, og de skal bruke samfunnsfaglige begreper, problemstillinger og argumentasjon. Flere oppgaver i Samfunnsfag 3 legger opp til at elevene skal formulere setninger, lage lister, formulere spørsmål og lage et intervju. I noen oppgaver skal de også presentere undersøkelser eller faglige fordypninger. Tegning kan også brukes som en skriftlig ferdighet, enten for å aktivere elevenes førforståelse eller som etterarbeid og bearbeiding av fagstoff som elevene har lært.

viii

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 8

10.11.2021 13:49:21

Digitale ferdigheter Utvikling av digitale ferdigheter går fra å bruke digitale ressurser for å finne digitale kilder og utøve digital kildekritikk. Etter hvert skal elevene selv søke etter og velge informasjon. Å vise god digital dømmekraft ved bruk av digitale ressurser og digital kommunikasjon bør elever på alle trinn arbeide med. Det er imidlertid en holdningskompetanse som krever modenhet og evne til konsekvenstenkning, noe elevene utvikler over tid. Elevene skal følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett, og de skal samarbeide om å skape digitale produkter. Å kunne ivareta informasjons- og datasikkerhet er en del av elevenes digitale ferdigheter. I kapittel 3 har vi blant annet belyst problemstillinger rundt deling av bilder på nett. Bruk av tastatur og nettbrett og navigering på nettsteder og læringsplattformer er sentrale ferdigheter for videre arbeid og kan sees i nær sammenheng med lese- og skriveopplæringen. I Samfunnsfag 3 foreslår vi oppgaver der elevene kan trene seg i å bruke søkeverktøy og gjøre enkle søk etter informasjon og kilder. Søkeresultatene bør danne grunnlag for felles refleksjon og samtale omkring kildebruk og kommunikasjon på nett. Digitale aktiviteter bør i stor grad være lærer- eller foreldrestyrt de første skoleårene. Elevene trenger voksne med digital dømmekraft og kompetanse som kan modellere og veilede. Digitalt medborgerskap utvikles over tid og er en grunnleggende forutsetning for at elevene kan skille mellom fiksjon og fakta. Dette læres blant annet gjennom lesing og bevisst arbeid med ulike tekster for å utvikle en god begrepsforståelse og kritisk holdning til forskjellige budskap og kommunikasjonsformer.

Regning Utvikling av regneferdigheter i samfunnsfag går fra å tolke konkrete og enkle tabeller og grafiske framstillinger til å kombinere og analysere større datamengder og å se endringer over tid. Læreplanen sier at elevene skal kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere tallmateriale og data i lys av konteksten og for å ta stilling til samfunnsspørsmål. Det kan innebære å bruke tidslinjer og målestokk til å utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger. Det handler også om å kunne arbeide med problemstillinger som handler om økonomi og forbruk, og å se sammenhengen mellom disse. Samfunnsfag 3 har flere oppgaver som har til hensikt å utvikle elevenes regneferdigheter. I den metodiske delen i lærer veiledningen vil du dessuten finne en rekke forslag til regneoppgaver som er relatert til arbeid med de ulike kapitlene. Det kan dreie seg om regning med penger, tallverdier og tallforståelse, årstall og tallinje, kalender og dato eller statistikk og tabeller. Flere av arbeidsarkene, som ligger til fri kopiering i den digitale lærerressursen, har også ulike regneoppgaver.

GENERELL DEL

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 9

10.11.2021 13:49:22

Dybdelæring Begrepet dybdelæring er et nøkkelbegrep i læreplanverket. I LK20 defineres dybdelæring som «å kunne anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre». For å kunne sette kunnskap i en sammenheng må elevene få mulighet til å relatere ny kunnskap til tidligere erfaringer og læring. Da kan kunnskap tilegnes gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder blir mer varig. I Samfunnsfag 3 stilles det flere spørsmål både i lesetekstene og i snakk-sammen-oppgavene som kan aktivere elevenes forkunnskaper og invitere til refleksjon, utdyping og forståelse av begreper. På mange sider er det tekstbokser med overskriften Visste du at som utdyper temaet med faktaopplysninger. Gjennomgangsfiguren Bom sine kommentarer og undrende spørsmål fra «sidelinjen» gir i tillegg ulike innfallsvinkler til refleksjon og begrepslæring. Illustrasjoner, bildetekster og de ulike oppgavetypene kan bidra til dybdelæring ved at elevene får reflektere og ta stilling til hva de ser, tenker, tror og mener. Elevene får mulighet til å bygge videre på det de allerede vet, og kan også utforske mer for å finne ny kunnskap og svar på det de lurer på. Gjennom finn-ut-oppgavene får elevene trening i å finne relevant faktastoff i ulike kilder og anvende dette. Både gjør-sammen- og snakk-sammenoppgavene kan hjelpe elevene til å formulere tanker, lytte til og lære av hverandre og å uttrykke og vise kompetanse. I lærerveiledningens metodiske del er det mange forslag til ulike læringsaktiviteter og innfallsvinkler til både bred og dyp læring, og flere fag og fagområder knyttes til samfunnsfaget. Samfunnsfag 3 gir rom for spill, rollelek, tegning, sang, musikk og dramatisering. Dybdelæring innebærer at elevene reflekterer over sin egen læring, og at de kan bruke det de har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner. Alle kapitlene i boka avslutter med et oppslag med overskriften Vis at du vet. Oppslagene inneholder ulike oppgaver som kan brukes til oppsummering, og som kan gi elevene mulighet til å vise og reflektere over hva de har arbeidet med og lært.

En viktig forutsetning for læring er troen på at vi kan lære, og at det er greit å gjøre feil. Bevissthet omkring metakognitive læringsprosesser og læringsstrategier gir grunnlag for dypere læring. Kompleks, dypere læring handler i stor grad om å lære av andre og i samspill med andre. Når følelser som interesse, glede og spenning er knyttet til det vi skal huske og lære, øker også oppmerksomheten, og det vi leser, hører og opplever, blir lettere lagret til varig lærdom. Dypere læring forutsetter repetisjon og øving. Både som repetisjon og videre progresjon blir flere av kjerneelementene og kompetansemålene i samfunnsfag behandlet fra ulike innfallsvinkler i de forskjellige kapitlene i Samfunnsfag 3. Innholdet tilpasses og vektlegges ulikt etter kapittelets hovedtema. Læring i dybden innebærer også å kunne se bakenforliggende årsaker og framtidige konsekvenser. Dette stiller krav til abstrakt tenkning. Du som lærer må ta hensyn til elevenes alder, kognitive utvikling og ulike begrensninger når det gjelder abstrakt forståelse. Likevel kan du fremme dypere læring ved å legge til rette for at elevene deltar aktivt og får kommunisere og samarbeide i lek, spill og ulike aktiviteter knyttet til et tema. Ved å knytte læringen til elevenes forkunnskaper og erfaringer og ved å sørge for et læringsmiljø som tar hensyn til elevenes motivasjon, følelser og relasjoner, bidrar du til dybdelæring. I arbeid med Samfunnsfag 3 kan du legge grunnlaget for en helhetlig forståelse av sammenhenger, gjennom felles lesing av tekst, modellering av lesestrategier og arbeid med grunnleggende, sentrale begreper. Ved å ta utgangspunkt i åpne spørsmål som bidrar til refleksjon, kan du sikre at alle elever får mulighet til å være aktiv og bidra, uansett forkunnskaper. Som lærer er det ditt ansvar å sikre kvaliteten ved å følge opp og gi tilbakemeldinger, vise sammenhenger og stille oppklarende spørsmål for å justere og sikre en felles forståelse og måloppnåelse. Elevene trenger hjelp til å se sammenhenger mellom fag og fagområder. Kompetansemål fra andre fag er innlemmet i grunnboka der det er naturlig. Når for eksempel geografisk og historisk stoff belyser og konkretiserer sosiologiske, sosialpsykologiske og samfunnsvitenskapelige temaer, kan det gi elevene en større helhetsforståelse.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 10

10.11.2021 13:49:22

Elevmedvirkning, motivasjon og vurdering LK20 poengterer at bevissthet om egen læringsprosess utvikles «litt etter litt» når elevene får mulighet til å reflektere over egen og andres læring. Når elevene får formulere spørsmål, lete etter svar og uttrykke forståelse på ulike måter, bidrar det til at de gradvis tar en aktiv rolle i egen og andres læring og utvikling. Variert undervisning og aktive arbeidsformer med reelt samarbeid fremmer motivasjon, elevmedvirkning og bevissthet om egen kompetanseutvikling hos elevene. Læreplanen sier at elever viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag på 3. og 4. trinn når de alene og sammen med andre utforsker, undrer seg og reflekterer over ulike samfunnsfaglige temaer og ser sammenhenger mellom disse. Elevene viser og utvikler kompetanse når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og informasjon og kunnskap ulike kilder gir. Dette må sees i lys av prinsippene om elevmedvirkning, tilpasset undervisning, vurdering og veiledning for videre læring. Elevene skal få anledning til å prøve seg fram, sette ord på hva de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Du som lærer skal gi veiledning om hvordan de kan lære mer gjennom å være nysgjerrige og søke kunnskap på ulike måter. Dette gir dem motivasjon og et grunnlag for mestring og motivasjon.

Tilpasset undervisning Det er stor variasjon i elevenes forutsetninger og ferdigheter, personlighet og holdninger, evner og interesser. De har ulike forventninger, erfaringer og begrensninger som gir varierende åpenhet for læring. Sosiale ferdigheter spiller en viktig rolle i all læring. I samfunnsfag, som i andre fag og situasjoner, vil barnets samspillkompetanse og evne til empati og selvregulering være grunnleggende for å kunne ta andres perspektiv og å tåle konflikter, meningsforskjeller og det som kan være vanskelig eller vondt. Samtidig vil faget være en viktig faktor for å oppøve disse ferdighets- og holdningskompetansene. Samfunnsfag 3 vil kunne engasjere og bidra til nysgjerrighet og dypere læring og forståelse for alle elever, uansett hvilke forkunnskaper, bakgrunn og erfaringer de har.

Variasjon i arbeidsmåter og læringsarenaer er viktig i arbeidet med å forberede og gjennomføre tilpasset undervisning og å bevisstgjøre elevene i deres egen læringsprosess. Samfunnsfag 3 legger til rette for tilpasset undervisning og bevisstgjøring av læring. Den metodiske delen er spekket med gode tips til hvordan klassen kan arbeide med sidene i grunnboka på ulike måter, tilpasset forskjellige elever. Målet er en elevaktiv undervisning der elevene arbeider både alene og sammen med andre, og der de lærer både ute og inne. I flere oppgaver får elevene bruke sansene og være i fysisk aktivitet mens de tilegner seg fagkunnskapen.

Vurdering På barnetrinnet skal vurderingen fremme videre læring og utvikling og hjelpe elevene til å oppleve mestring og til å vite hva de kan gjøre for å lære mer. Tilbakemeldingene må være konkret knyttet til hva elevene kan og mestrer, hva de skal kunne senere, og hvordan de kan lære noe bedre. Elevene må selv være involvert i vurderingen ved å få mulighet til å vurdere sitt eget arbeid og sin egen utvikling. Å skille mellom vurdering i korte, mellomlange og lange tidsløp kan si noe om elevenes utvikling av dybdelæring. Det korte løpet handler om daglig, konkret vurdering av mindre oppgaver. I tilknytning til kapittel 3 kan for eksempel det å fortelle om ulike følelser og hva en kan gjøre for å trøste en venn som er lei seg, være utgangspunktet for vurdering. Elevens kunnskap, ferdighet og holdning knyttet til dette, akkurat der og da, kan vurderes. Egenvurdering eller kamerat vurdering, som en del av undervisningen og med konkrete kriterier, kan brukes i forbindelse med sosiale ferdighetsmål, for eksempel å lytte til en venn som er lei seg. Kriteriene her kan være å kunne nevne navnet på fem ulike følelser. Kriteriene for å lytte kan være å se på den som snakker, stille et oppfølgingsspørsmål og å gi en oppmuntring. Her kan elevene bidra med å legge til flere kriterier. I arbeidet med kapittel 3 kan du vurdere elevenes oppnåelse av ferdighetsmålene ut fra hvordan elevene faktisk kommuniserer og samhandler. Holdningsmålene kan dreie seg om hvordan kroppsspråk og ord viser toleranse og aksept for medelevers meninger, væremåte og valg. Både kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål kan vurderes i de ulike tidsløpene, men holdningsmål er det mest naturlig å vurdere over tid. Vis av du vet-oppslaget som avslutter hvert kapittel, kan også brukes i vurderingen, både i kortere og lengre tidsløp.

GENERELL DEL

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 11

10.11.2021 13:49:22

LK20 definerer elevenes kompetanse i samfunnsfag på 3. og 4. trinn når de • utforsker og undrer seg over samfunnsfaglige spørsmål • reflekterer over sammenhenger • presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og informasjon ulike kilder kan gi om spørsmålene • kan ta ulike perspektiver • ser hvordan de selv og andre kan bli påvirket av og påvirker hverandre, samfunnet og naturen • samhandler digitalt • bruker regler og normer for personvern og digital samhandling Både hver for seg og i sammenheng gir innholdet i kapitlene i Samfunnsfag 3 Grunnbok god anledning til at elevene får utvikle og vise kompetanse på alle disse områdene. Tekster og oppgaver gir rikelige muligheter til å reflektere over sammenhenger, uttrykke tanker og meninger, og åbruke og samtale om ulike kilder. Gjennom lesing av tekster og arbeid med oppgaver får elevene trening i å ta ulike perspektiver og å se hvordan alle kan bli påvirket på ulike måter. Digital samhandling og regler og normer i den forbindelse er også tematisert. Kompetansemålene i samfunnsfag er ikke like konkrete og målbare som de kan være i andre fag. Derfor er det viktig å synliggjøre kriterier for læring og å poengtere hvordan elevene lærer gjennom for eksempel å tenke og dele tanker og å begrunne og argumentere. På den måten når elevene gradvis ulike læringsmål, og de tilegner seg helhetlig kompetanse.

Nysgjerrighet, kreativitet og lek i samfunnsfag Nysgjerrighet framheves ofte som en medfødt egenskap for personlig utvikling, men også som en samfunnsverdi og forutsetning for utvikling av samfunnet. Mange læreplaner har derfor framhevet nysgjerrighet som både drivkraft og mål for læring og utvikling. LK20 sier dette: «Barn og unge er nyfikne og ønskjer å oppdage og skape. I opplæringa skal elevane få rike høve til å utvikle engasjement og utforskartrong. Evna til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for djupnelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram ulike måtar å utforske og skape på. Elevane skal lære og utvikle seg gjennom sansing og tenking, estetiske uttrykksformer og praktiske aktivitetar. For dei yngste barna i skolen er leik nødvendig for trivsel og utvikling, men òg i opplæringa som heilskap gir leik moglegheiter til kreativ og meiningsfylt læring.»

xii

I forbindelse med læring kan begrepet nysgjerrighet defineres som kognitiv nysgjerrighet som næres av trangen til å forstå, finne svar, vite og kunne noe. Nysgjerrighet som undring, eksperimentering og åpenhet for at mange spørsmål ikke har entydige, bestemte svar, og at kunnskap og «sannhet» kan endres over tid, må også vektlegges i arbeid med de fleste fag, blant annet i samfunnsfaget. Samfunnsfag 3 legger til rette for å stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og refleksjon gjennom temavalg og varierte tekster, innfallsvinkler og oppgaver som vil bidra til at elevene kan se sammenhenger og forstå seg selv, medmennesker og samfunn i «fortid, nåtid og framtid», slik kjerneelementene har som intensjon. Kreativitet og skapende evner beriker samfunnet vårt. For mange elever er utforsking og skapertrang selve motoren for læring. Det er skolens ansvar å respektere og styrke ulike måter å utforske, lære og skape på. Læreplanen sier at evnen til å stille spørsmål og eksperimentere er viktig for dypere læring. Samfunnsfag 3 gir elevene mange åpne spørsmål med rom for ulike svar og meninger, noe som også skal stimulere elevene til å stille nye spørsmål. Kreativitet handler om å bruke kunnskap og ferdigheter på nye og ulike måter. Som lærer kan du bidra til å bevare og utvikle utforsker trang og skaperglede hos elevene. Variasjon i arbeidsmåter, fra individuell refleksjon og strukturerte samtaler der alle får komme til orde med sine tanker og meninger, til praktiske samarbeidsoppgaver der hver enkelt elevs innsats er avgjørende for både læringsprosess og produkt, er viktig. Sett av tid til spill, rollelek og frilek. Da kan elevene improvisere og overføre kunnskap, ferdigheter og erfaringer til en ny kontekst. Samfunnsfag 3 er skrevet med en intensjon om at det er mulig å skape engasjement ogå gjennomføre utforskende og kreative prosesser innenfor trange tidsrammer. Tekster og oppgaver er tverrfaglige og gir mulighet til å arbeide med grunnleggende ferdigheter, tverrfaglige emner og kompetansemål fra flere fag. Det kan bidra til nysgjerrighet og kreativitet hos elevene når faglige kunnskapsmål kombineres med praktiskeog estetiske ferdigheter og ulike former for presentasjoner og metoder. Den såkalte storylinemetoden er for eksempel en tverrfaglig og lærerstyrt, men likevel elevaktiv metode som egner seg svært godt til flere temaer med utgangspunkt i samfunnsfaget.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 12

10.11.2021 13:49:22

Både grunnboka og lærerveiledningen som hører til Samfunnsfag 3, har mange oppgaver som ivaretar ulike kreative uttrykk og skapende aktivitet. Veiledningen gir rikelig med forslag til aktiviteter knyttet hvert oppslag i grunnboka. Nysgjerrighet, lek og kreativitet hører sammen. Retten til å leke er en vedtatt verdi i overordnet del av læreplanen. Gjennom lek kan både overordnede mål og mer spesifikke kompetansemål arbeides med og realiseres. De yngste barna i skolen har et særskilt behov for omsorg og læring gjennom lek. Gjennom lek kan elevene bli aktive lærende, slik lovverk og læreplaner forventer. Du som lærer kan tilrettelegge for, observere og vurdere sosial kompetanse, språk, motorikk, grunnleggende ferdigheter og mer fagspesifikke ferdigheter gjennom lek og lekpreget aktivitet. Spill, ulike former for rollelek, turer og uteskole, både styrt og mer fritt organisert, gir variert læring og erfaring.

Å undervise i samfunnsfag God klasseledelse i et demokratisk og trygt læringsmiljø Undersøkende og elevaktive undervisnings- og læringsformer, gode relasjoner og støttende samspill mellom lærere og elever er grunnleggende for at elevene skal trives og utvikle seg faglig. Mye av opplæringen i samfunnsfag bør foregå muntlig og i fellesskap. Gjennom å tilhøre et anerkjennende læringsmiljø og å få mulighet til å utvikle gode relasjons- og kommunikasjonsferdigheter vil elevene bevare nysgjerrigheten og motivasjonen i læringen. Samtaleoppgaver og aktiviteter må være preget av reell elevmedvirkning, samhandling og likeverdig deltakelse. Lærerrollen innebærer er stort ansvar for at alle skal få delta i trygge læringsrammer med engasjerte og likeverdige stemmer. Dette er en grunnleggende forutsetning for både de overordnede målene og kompetansemålene i samfunnsfaget. Det krever tydelig, trygg og bevisst klasseledelse i alle sosiale og faglige læringsprosesser. Den «tradisjonelle» klasseromsamtalen, der læreren stiller lukkede spørsmål hvor førstemann som rekker opp hånda, får svare, støtter i liten grad opp om en demokratisk og likeverdig opplæring. I Samfunnsfag 3 er det derfor lagt opp til at samtalene skal aktivisere alle elevene. I lærerveiledningen til oppgavene anbefaler vi utstrakt bruk av læringspartner og smågrupper.

Læring gjennom samtale og samarbeid LK20 legger stor vekt på muntlige ferdigheter, som handler om å bruke, lytte til og forstå talespråket. Samfunnsfag 3 har mange åpne spørsmål for felles samtale. I den metodiske delen gir vi konkrete forslag til ytterligere samtalespørsmål. Gjennom språk og samtale uttrykker og utvikler elevene forståelse og evne til å reflektere, tenke kritisk og gå dypere inn i lærestoffet. Den strukturerte, pedagogiske samtalen har like stor betydning for kognitiv utvikling og læring som den har en sosial hensikt. Hvis elevene skal snakke for å lære, må samtalene være planlagte og preget av undersøkelse og konsentrasjon, og samtaleferdigheter må vektlegges. Konkret betyr det at elevene skal lære å se på hverandre, vise positivt kroppsspråk, gjengi, stille oppklarende spørsmål og gi respons. Lytteferdigheter handler også om trivsel, inkludering og grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og retten til å bli behandlet med respekt. Elevene må få tid til å tenke. Håndsopprekning bør derfor unngås, slik at alle får en reell mulighet til å delta aktivt i samtalen. Noen elever tar raskt rollen som den som kan svare kjapt og «riktig». Å gi tenketid er også bra for elever som trenger tid til å formulere seg. For å skape nysgjerrighet for ulike temaer og oppgaver må du stille åpne spørsmål som kan besvares på ulike måter. Slik kan du invitere til refleksjon og oppmuntre elevene til å svare mer utdypende –og gjerne med en fullstendig setning eller flere. Ved å spørre om noen er enige eller uenige, mener noe annet eller har spørsmål til det som ble sagt, hjelper du elevene med å lære å lytte, gi respons og å ta stilling til det som sies. Samtale som undervisningsform må ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, erfaringer, tanker og ideer. Læreren kan bidra ved å stille åpne spørsmål, få elevene til å stille spørsmål, begrunne og forklare og passe på at alle får svare. I motsetning til lukkede spørsmål med ett rett svar har åpne spørsmål mer rom for tenkning, refleksjon, begrunnelser og argumentasjon som krever anstrengelse og innsats fra både lærer og elever. Samtidig åpner disse spørsmålene for engasjement og mestringsfølelse på elevenes nivå. Alle kan komme med innspill ut fra sine forutsetninger. Dette styrker en tilpasset opplæring og et inkluderende og trygt læringsmiljø.

GENERELL DEL

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 13

xiii

10.11.2021 13:49:22

Inkluderende undervisning Skolen skal være et trygt sted der barn kan utvikle identitet og tilhørighet. Likevel vet vi at elever opplever krenkelse og diskriminering, ofte som følge av gruppebaserte og fastgrodde fordommer og holdninger i samfunnet. Elever som skiller seg ut gjennom etnisk opphav, religiøs tilhørighet, nedsatt funksjonsevne eller kjønnsidentitet, kan være spesielt utsatt for dette. For å hjelpe elevene med å finne sin plass og for å forebygge og bekjempe utenforskap og mobbing må skolen ha en bevisst inkluderende undervisningspraksis. I Samfunnsfag 3 er det lagt til rette for inkluderende arbeidsmetoder der alle elever skal bli sett, hørt og verdsatt som seg selv. Vi anbefaler at elevene ofte får samarbeide i læringspar med tid og mulighet til å tenke, kommunisere og hjelpe hverandre i reelle samarbeidssituasjoner. Elevene må få oppgaver der de opplever at ulike erfaringer, egenskaper og kompetanser blir verdsatt og spiller en rolle, uansett forutsetninger og bakgrunn. Lek, spill og aktiviteter som innebærer en individuell konkurranse om å bli først ferdig, vinne, prestere eller svare «riktig», bør tones ned. Oppgaver som handler om å lage og følge felles regler, samtale, ta standpunkt, begrunne egne meninger, lytte til hverandres meninger og å samarbeide om åpne oppgaver og spørsmål med flere løsninger, fremmer en mer likeverdig, inkluderende undervisning som er i tråd med læreplanens verdigrunnlag. Elevene bidrar til og erfarer at alle er viktige for og i hverandres læring.

xiv

Bevisst arbeid med språk og begrepsforståelse er sentralt i inkluderende undervisning. En del flerspråklige elever kan for eksempel ha utfordringer med å forstå og bruke norske akademiske ord og fagbegreper, selv om de behersker det norske språket godt i kontekstavhengige hverdagssituasjoner. Som lærer må du vurdere om ord og metaforiske uttrykk i læremidlene er kjente for elevene. Hvis uttrykkene er ukjente, bør du arbeide eksplisitt med disse i undervisningen. Norsk språk har mange metaforer og sammensatte ord. I veiledningen til hvert kapittel og til mange av sidene i Samfunnsfag 3 har vi foreslått ord og begreper dere kan arbeide med, både akademiske ord som brukes i flere sammen henger, og mer fagspesifikke begreper. Å finne synonymer og antonymer og å la elevene formulere egne definisjoner og setninger med ordene kan være en del av det eksplisitte arbeidet med begrepene. Flere oppgaver i boka vil også bidra til å øke elevenes begrepsforståelse. Å rette oppmerksomheten mot hva vi har felles når det gjelder historie, verdier, erfaringer, språk og måter å leve sammen på, er viktigere enn å se på hva som skiller oss. Hvordan vi påvirkes og berikes av hverandres ulike egenskaper, tanker og følelser, erfaringer og bakgrunn, er en rød tråd i hele Samfunnsfag 3. I kapittel 1 får elevene erfare verdien av – og utfordringen med – at vi kommer fra forskjellige familier, steder og folkegrupper og derfor har ulik bakgrunn og ulike levemåter som gjør at vi er ulike, men som også gjør at vi kan lære av hverandre. Også på den måten kan elevene bli bevisste at de lærer, både av og om hverandre.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 14

10.11.2021 13:49:23

Bom

Spørrende og undrende

Gjennomgangsfiguren Bom har en tydelig plass i Samfunnsfag 1–4 fra Cappelen Damm. I Samfunnsfag 1+2 kom Bom susende inn fra verdensrommet i en koffert og landet på de første sidene i boka.

Bom opptrer tidvis som spørrende og undrende journalist. I Samfunnsfag 3 er Bom blant annet fotografert sammen med arkeologen Margrethe for å illudere at det er han som stiller spørsmålene.

Bom er spørrende og undrende overfor seg selv og sin egen identitet, verden og mennesker rundt seg. I Samfunnsfag 3 fyller han rollen som en lærende og utforskende samfunnskommentator og som en motivasjons- og identifikasjonssfigur.

På den digitale plattformen Skolen fra Cappelen Damm er Bom en «levende» hånddukke som elevene møter i filmer, intervjuer, sanger og oppgaver – i flere fag. Bom intervjuer både barn og voksne om ulike temaer.

Inspirasjon og identiﬁkasjon

Boms rolle kan, om en vil, sees i lys av en form for helteidentitet, slik som i eventyr og barnelitteratur der ulike heltefigurer kan hjelpe barn med å få orden i og en forståelse av egne følelser, opplevelser og relasjoner og store spørsmål i livet. I likhet med disse heltefigurene kan også Bom vise usikkerhet i møte med utfordringer han må løse ved hjelp av egen innsats og andres hjelp.

Å bruke rammefigurer i undervisningen er et kjent pedagogisk virkemiddel. Ulike figurer har blitt brukt til å inspirere og motivere, forløse gode kommunikasjonssituasjoner og binde undervisningen sammen. Bom er ment som en identifikasjonsfigur og en mottaker av empati, hjelpsomhet og forståelse. Han kan være den som får svar og råd fra elevene når han stiller både store og små, nødvendige og kanskje unødvendige spørsmål om livet og verden. I Samfunnsfag 3 møter vi Bom både som intervjuer og intervjuobjekt. Elevene kan lese og lære at Bom har som hobby å tulle og tøyse, og at han er foreldreløs og bor sammen med en sur sokk. Fotografiet der Bom blir intervjuet, viser Bom sammen med Maxmillian (Harald Maxmilllian Stoltenberg), som er Boms viktigste støtte, skaper – og stemme. Bom er nysgjerrig. Han stiller filosofiske og tidvis kompliserte refleksjonsspørsmål, men kan også framstå som både naiv og uvitende. På den måten viser han at alle spørsmål er tillatt. Bom kan kommentere en tekst eller et bilde for å skape en videre refleksjon eller samtale hos elevene. Tidvis ytrer Bom seg med den hensikt at elevene skal kunne kjenne seg igjen i ulike situasjoner.

En antihelt?

Bom er ikke så enkel å sette i bås. Han er ikke en tradisjonell, endimensjonal helt som bare er sterk, modig og av hankjønn. Bom er også en «antihelt» som kan streve med å finne ut av sine følelser og sin identitet, og som kan gjøre feil og bommerter. Bom kan på denne måten være en viktig metafor for utvikling og læring. Kanskje kan Bom bidra til – på sin måte – mer empati, fantasi, kreativitet og framtidstro i et inkluderende fellesskap på skolen. For læreren kan Bom være en påminnelse om å se den enkelte elev «som seg selv», og ikke i lys av kjønn eller bakgrunn eller som del av en gruppe. Vi håper Boms nærvær i boka kan bidra til at overordnede verdier og pedagogiske prinsipper som mangfold, nysgjerrighet, elevmedvirkning og bevisstgjøring av hva og hvordan vi lærer, blir virkelighetsnært og aktiverer følelser, fantasi og humor – noe som kan gi bedre, dypere og bedre læring.

Av og til kan Bom bomme litt og stille mer eller mindre «dumme» spørsmål eller gjøre noe som ikke passer seg helt. Han kan også fortelle en vits eller en gåte relatert til et tema– og på den måten bringe humor inn i ellers teksttungt stoff. Noen ganger kan Bom slå fast noe viktig han har lært, eller gi et godt råd for å understreke innholdet på en side eller i et oppslag.

GENERELL DEL

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 15

10.11.2021 13:49:24

xvi

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 16

10.11.2021 13:49:24

Ca. 9 uker / 9 timer

Oktober, november og desember

Kapittelet presenterer også ulike kulturminner.

I kapittelet blir elevene kjent med de historiske periodene steinalder, bronsealder, jernalder og vikingtid. De får også fortløpende sammenlikne hvordan menneskene levde før, med hvordan vi lever nå.

Kapittelet handler om menneskene som levde i Norge før oss, fra de helt første menneskene som vandret inn i landet vårt etter istiden.

❷ Hvem var vi? Side 34–69

I kapittelet vil elevene lære om hva et samfunn er, og om hvorfor alle mennesker er like mye verdt.

Kapittelet handler om identitet, mangfold og fellesskap. Det handler også om familier og ulike måter å leve sammen på.

❶ Hvem er vi? Side 4–33

August og september

Ca. 7 uker / 7 timer

Tema

Periode

Identitetsutvikling og fellesskap Kapittelet presenterer ulike historiske forhold, og arbeidet med dette er med på å utvikle elevenes historiske empati. Identitet og tilhørighet blir også en naturlig del av historieforståelsen.

Bærekraftige samfunn Kapittelet handler om ressursutnyttelse før og nå.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger Kapittelet tar for seg historiske forhold og hvordan samtiden har påvirket menneskene og samfunnet.

Undring og utforsking Kapittelet handler om mennesker og samfunn i forhistorisk tid og hvordan ulike historiske hendelser har påvirket tiden vi nå lever i. Kapittelet legger opp til undring og reﬂeksjon rundt mennesker, levemåter og samfunn. Elevene får være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende, og de får innhente og bruke informasjon fra ulike historiske og geograﬁske kilder.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger Kapittelet forklarer hva et samfunn er, og forteller om hvordan samfunnet har endret seg.

Identitetsutvikling og fellesskap Kapittelet åpner opp for samtaler, diskusjon og refleksjon om identitet og tilhørighet.

Undring og utforsking Kapittelet handler om samfunnet som helhet og om ulike kulturer som er en del av samfunnet. Elevene får undersøke, undre seg og reﬂektere.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 3

Bærekraftig utvikling I dette kapittelet arbeider elevene med sammenhenger mellom natur og samfunn.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet arbeider elevene med hvordan samfunnet påvirker oss mennesker, og hvordan vi mennesker kan bidra til å endre samfunnet.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet får elevene bli bedre kjent med sin egen identitet, og de får forstå seg selv som en del av et fellesskap.

Tverrfaglige temaer

LÆR OM • mennesker i Norge før og nå • noen historiske perioder • kulturminner

Kompetansemål • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla • utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag • beskrive kulturog naturlandskap i Noreg og samtale om korleis historiske og geograﬁske kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap • presentere årsaker til at samane har urfolksstatus i Noreg, og beskrive forskjellige former for samisk kulturog samfunnsliv før og no

LÆR OM • familier og ulike måter å leve på • hvorfor alle er like mye verdt • hvordan mennesker fra ulike kulturer kan lære av hverandre

Kompetansemål • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet • samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling

Mål

GENERELL DEL

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 17

xvii

10.11.2021 13:49:24

Ca. 5 uker / 5 timer

Mars og april

I kapittelet får elevene ta stilling til ulike påstander og hendelser, og de får reﬂektere over sitt eget og andres forbruk.

Elevene lærer om å spare og bruke og om hvorfor det ofte lønner seg å bruke brukt.

Kapittelet handler om forbruk og personlig økonomi. Det gir også en kort historisk innføring i hva penger er.

❹ Pengene mine Side 100–121

Kapittelet handler videre om hvordan vi er sammen på nett. Elevene vil via ulike innfallsvinkler også lære om vold og overgrep. De lærer at vold og overgrep alltid er farlig og forbudt.

I kapittelet blir elevene kjent med følelser og hva vi egentlig skal med følelser.

Kapittelet handler om fellesskap og vennskap. Det tar for seg konﬂikter og hvordan vennskap av og til kan være vanskelig.

❸ Oss sammen Side 70–99

Januar og februar

Ca. 7 uker / 7 timer

Tema

Periode

Identitetsutvikling og fellesskap Kapittelet viser ulike perspektiver på hva et godt liv kan være. Fordelene med gjenbruk er en rød tråd gjennom kapittelet.

Bærekraftige samfunn Menneskers ressursbruk, både før og nå, er sentralt i dette kapittelet. Elevene får vurdere handlingsalternativer for bærekraftig utvikling.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger I løpet av kapittelet får elevene undre seg, lage undersøkelser og diskutere spørsmål rundt pengebruk. Det kan gi dem innsikt i sammenhenger knyttet til forbruk før og nå.

Undring og utforsking Kapittelet legger opp til at elevene får innhente og bruke informasjon fra ulike kilder.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger I løpet av kapittelet får elevene vurdere ulike hendelser, og de får være med på å reﬂektere over hvorfor mennesker tar ulike valg.

Undring og utforsking Hvordan kan vi utforske følelser? Gjennom lek og reﬂeksjon får elevene øve på empati og kroppsspråk og på å sette egne grenser.

Identitetsutvikling og fellesskap Kapittelet handler om identitet, tilhørighet og samhandling. Hva er et fellesskap, og hvordan er det å være en del av eller å stå utenfor et fellesskap?

Kjerneelementer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 3

Bærekraftig utvikling Kapittelet handler om bruk av ressurser før og nå og hvordan høyt forbruk kan skade naturen.

Folkehelse og livsmestring Kapittelet handler om individet som del av et fellesskap, på godt og vondt. Elevene blir presentert for livsvalg og utfordringer knyttet til personlig økonomi.

Kapittelet tar opp både gode og vonde følelser. Det handler også om grenser.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet arbeider elevene med fellesskap, relasjoner og tilhørighet – også digitalt.

Tverrfaglige temaer

LÆR OM • hva penger er • å bruke penger smart • sparing

Kompetansemål • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling • reflektere over samanhengen mellom personleg økonomi og forbruk hos den enkelte

LÆR OM • vennskap og følelser • å sette grenser • å være trygg på nett • hva vold og overgrep er, og hvor vi kan få hjelp

Kompetansemål • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet • samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep

Mål

xviii

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 18

10.11.2021 13:49:25

Kapittelet presenterer ulike festdager i Norge.

Kapittelet viser hvordan Norge er et demokrati, men presenterer også demokrati som en måte å leve sammen på i en familie, i en klasse og på en skole.

I løpet av kapittelet får elevene reﬂektere rundt hvor viktig samarbeid og ulike yrker er for at samfunnet vårt skal være godt å leve i.

Kapittelet handler om kulturog naturlandskap i Norge. Det handler om menneskene som bor her, og om hvordan det norske samfunnet fungerer.

❺ Landet vårt Side 122–155

April, mai og juni

Ca. 8 uker / 8 timer

Tema

Periode

Identitetsutvikling og fellesskap Kapittelet handler om tilhørighet, fellesskap og samarbeid.

Bærekraftige samfunn Kapittelet presenterer bruk av norske naturressurser før og nå. Elevene reﬂekterer rundt hvordan vi både kan utnytte og ta vare på naturen i framtiden.

Demokratiforståelse og deltaking Kapittelet handler om deltakelse i samfunnet og om at også barn har mulighet til å delta, påvirke og velge i demokratiske prosesser.

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger Kapittelet handler om sammenhengen mellom geograﬁ, natur og industri og gir elevene innsikt i næringsbehov, levemåter og utnyttelse av naturen før og nå.

Undring og utforsking Elevene får bruke kart som en kilde til begrepsforståelse og historisk og geograﬁsk kunnskap om Norge.

Kjerneelementer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 3

Bærekraftig utvikling Kapittelet presenterer sammenhenger mellom natur og samfunn, og hvordan mennesker påvirker klima og miljø.

Demokrati og medborgerskap Kapittelet gir kunnskap om og innsikt i demokratiske verdier og prinsipper.

Folkehelse og livsmestring I dette kapittelet arbeider elevene med fellesskap og tilhørighet.

Tverrfaglige temaer

LÆR OM • kart, naturlandskap og kulturlandskap • demokrati • ulike arbeidsplasser som samfunnet trenger

Kompetansemål • utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag • beskrive kulturog naturlandskap i Noreg og samtale om korleis historiske og geografiske kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap • presentere årsaker til at samane har urfolksstatus i Noreg, og beskrive forskjellige former for samisk kulturog samfunnsliv før og no • samtale om nokre viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling

Mål

Metodisk del Hva og hvorfor – og hvordan I den metodiske delen av lærerveiledningen er innholdet strukturert med didaktikkens tre spørsmål: hva, hvorfor og hvordan. Lærerveiledningen beskriver innholdet i og oppgaver til hvert oppslag i grunnboka og knytter oppslagene til læreplanens verdier, prinsipper og mål. Den metodiske delen gir ulike forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres og tilrettelegges praktisk og konkret. Som lærer i samfunnsfag på barnetrinnet vil du trolig oppleve at tiden ikke alltid strekker til. Flere av oppgavene som er foreslått i denne veiledningen, kan være tidkrevende. Derfor har vi pekt på hvordan du kan arbeide tematisk og tverrfaglig med kompetansemål fra andre fag samtidig som du arbeider med målene i samfunnsfag. I tillegg er det lagt til rette for at elevene får mye trening i alle de grunnleggende ferdighetene når de arbeider med Samfunnsfag 3 fra Cappelen Damm.

Målet med lærerveiledningen er ikke at alle forslag til oppgaver og undervisningsopplegg skal gjennomføres, men at du som lærer skal ha tilgang på en nærmest utømmelig bank der du kan hente råd, tips, ideer til undervisning og bakgrunnskunnskap som utdyper og forklarer alle emnene som behandles i grunnboka. Lærerveiledningen tar hensyn til at elevens kognitive læring og funksjon skal stimuleres og aktiveres i det kroppslige og sanselige. Når elevene får ta i bruk ulike sanser og det legges til rette for praktiske, kreative og fellesskapende måter å lære og vise kompetanse på, skapes det også innlevelse og empati gjennom følelser, undring og nysgjerrighet. Vi håper at den metodiske veiledningen kan gi deg nye ideer og kanskje minne deg på hvordan du kan legge til rette for en helhetlig og meningsfull undervisning i et viktig og virkelighetsnært fag.

GENERELL DEL

TRYKK SF3 LV, del 1, generell del.indd 19

xix

10.11.2021 13:49:25

Introduksjon til arbeidet Opplæringslovens formålsparagraf sier at opplæringen skal åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. I læreplanverket LK20 kan vi lese: «Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid.» Verdiene i formålsparagrafen er grunnmuren i skolens virksomhet. De er forankret i menneskerettighetene, bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon og kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Innholdet i Samfunnsfag 3 fra Cappelen Damm har som intensjon at disse verdiene kan gjøres levende og få betydning for hver enkelt elev med utgangspunkt i samfunnsfagets kjerneelementer og de tre store, tverrfaglige temaene demokrati, livsmestring og bærekraftig utvikling.

Trygg identitet Læreplanen sier at elevene skal utvikle en trygg identitet i et mangfoldig fellesskap. Skolen skal hjelpe elevene til å ta aktive valg på grunnlag av mulighetene de har i historiske, kulturelle og psykososiale sammenhenger de er en del av. De skal vokse og utvikle seg i en kropp og i en familie, på skolen og i lokalsamfunnet. Skolen skal gi trygge rammer som i praksis verdsetter etmangfold av språk og kulturuttrykk, både i fortid og samtid. Det kan gi håp og evne til å se nye muligheter for framtiden. Innhold i Samfunnsfag 3 Temaene i Samfunnsfag 3 beveger seg fra det nære i nåtid, første kapittel handler om identitet, mangfold og tilhørighet i en familie og et lokalmiljø, til førhistoriske perioder og livet i landet vårt fra den første bosettingen til den såkalte jernalderen i andre kapittel. I tredje kapittel handler om følelser og vennskap, det å leve på og med internett, grensesetting og vold og overgrep. Penger og forbruk er temaet i fjerde kapittel, før femte kapittel viser landet vårt i et geografisk perspektiv og konkretiserer arbeidsliv og institusjoner i Norge og demokratiet som styreform.

Introduksjonsaktiviteter Hva er samfunnsfag? Før dere begynner å bruke Samfunnsfag 3, kan dere ha en felles idémyldring i klassen. Hva er egentlig samfunnsfag? Elevenes forslag kan samles på et felles tankekart dersom du ønsker å skriftlig konkretisere elevenes innspill. Hva er en bok? Sørg for å bruke god tid på å intog,rodusere alle nye lærebøker for elevene. Snakk om bokas formaliteter, som omslag, rygg, tittel og baksidetekst. Hvem er forfattere? Hva gjør en illustratør?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 2

10.11.2021 14:00:59

DƸ>ƹBƮ 4

Hvem er vi?

Hvem var vi?

.......................................

Oss sammen

.......................................

......................................

100

.........................................

122

.........................................

4 Pengene våre 5

Landet vårt

Illustrasjonen skal avspeile mangfold. Vi har en han, en hun og en Bom. De tre situasjonene på omslaget representerer på sett og vis de fem kjerneelementene i læreplanen. Bom representerer identitetsutvikling og fellesskap. Jenta viser til bærekraftige samfunn. Gutten kan representere både undring og utforsking, demokratiforståelse og deltakelse og samfunnskritisk tenkning og sammenhenger.

Innholdsfortegnelsen La elevene lese innholdsfortegnelsen og bla opp på de ulike kapittelstartene.

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 3

Arbeid med omslag og innholdsfortegnelse Omslaget Samfunnsfag 3 fra Cappelen Damm Grunnbok er gjennomillustrert av Leonard Furuberg. Furubergs penn preger også forsiden av læreboka. På omslaget ser vi tre ulike situasjoner som utspiller seg. Omslaget setter oss mennesker i perspektiv. Fortid og framtid harmonerer. Hvem er vi i dag kontra hvem vi var før? LK20 understreker at elevene skal utvikle både historiebevissthet og handlingskompetanse ved å forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. De skal lære, utforske og oppdage. Kanskje finner de noen skatter også?

29/06/2021 08:49

Illustrasjonen på omslaget kombinerer gammelt og nytt. Vi ser en utgraving i nåtid som viser tilbake til fortiden. I skattekista finner gutten mynter og et smykke med inngraverte runer (det står BOM med runer fra den eldre futharken), en slags kongekrone og en vikinghjelm. Ostehøvelen er ment som et humoristisk innslag som skal speile noe som er «typisk norsk». Jenta i bakgrunnen er omringet av plastsøppel. Kanskje er det nettopp plast og søppel i havet som blir liggende igjen etter oss til våre etterkommere? Illustrasjonen er et frampek til temaet bærekraft og miljø. Livsnyteren Bom koser seg på en badering i bakgrunnen. Bom viser samtidig til identitet og hva et godt liv kan være.

La gjerne også elevene bla fritt i boka for å stimulere nysgjerrigheten deres. Det kan skape engasjement, forventning og glede. Du kan også la elevene velge enten en side, en illustrasjon, en overskrift eller en tekst som de la merke til eller likte, og som de kan fortelle om i plenum. Da må de andre elevene i gruppa bla til denne siden før eleven får fortelle og begrunne hvorfor nettopp denne siden gjorde inntrykk. Samtalespørsmål • Hva betyr innhold? • Hvorfor er en innholdsfortegnelse lurt? • Hvor mange kapitler er det i boka? • Hvilket kapittel er det første? • Hva handler det fjerde kapittelet om, tror du? • I hvilket kapittel tror du at du kan lære om bronsealderen? • I hvilket kapittel tror du at du kan lære om vennskap? • Hvem er han som titter fram bak innholdsfortegnelsen? HER ER JEG!

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 3

10.11.2021 14:00:59

1 LƯC ƯH ǀ?( LÆR OM w familier og ulike måter å leve på w w

hvorfor alle er like mye verdt hvordan mennesker fra ulike kulturer kan lære av hverandre

kultur – måten vi er, tenker og snakker sammen på

SAMFUNNSFAG SAM SAMFUN SA A NSFAG FAG 3 FRA A CA C CAPPELEN PPELEN PELEN DAMM

Hvem er vi? side 4–33

LÆR OM • familier og ulike måter å leve på • hvorfor alle er like mye verdt • hvordan mennesker fra ulike kulturer kan lære av hverandre

Læreplanverket LK20 Samfunnsfag er et sentralt fag for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. «I samfunnsfag skal elevane få høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i, og nasjonale og globale problemstillingar», heter det i LK20. Videre står det: «Faget skal bidra til identitetsutviklinga til den enkelte og forståing av dei forskjellige fellesskapa vi menneske inngår i. Det inneber òg å inkludere majoritets- og minoritetsperspektiv, og særleg samisk kultur og samfunnsliv. Slik bidreg samfunnsfaget til å styrkje elevane si forståing av seg sjølve, av 4

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

samfunnet dei lever i, og av korleis dei kan påverke sitt eige liv og framtida.» Kjerneelementer Kjerneelementene identitetsutvikling og fellesskap, demokratiforståelse og deltakelse og undring og utforsking blir konkretisert i dette kapittelet. Elevene får snakke om hvem de er, hvor de hører til, og hva de liker og kan. Gjennom arbeidet med kapittelet får elevene erfare tilhørighet i et fellesskap. Erfaring med demokrati i praksis ved å fortelle noe om seg selv og bli lyttet til, å lytte til andre og være nysgjerrig og å lære om og av hverandre er konkretiseringer av viktige mål i disse kjerneelementene. Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring er et sentralt tema i kapittelet. Elevene skal bli bevisste på sin egen identitet og forstå at de er en del av ulike fellesskap. I LK20 står det: «I barne- og ungdomsåra er utvikling av eit positivt sjølvbilete og ein trygg identitet særleg avgjerande.» Demokrati og medborgerskap er viktig med tanke på at alle elevene skal oppleve og erfare at de har noe å bidra

med i et fellesskap, gjennom å få uttrykke meninger og tanker – og å bli lyttet til. Kompetansemål i samfunnsfag etter 4. trinn • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet • samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling Kompetansemål i andre fag Norsk • lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 4

10.11.2021 14:01:02

• utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk • beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter KRLE • beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn • samarbeide med andre i samtale om samiske tradisjonelle kunnskaper og praksiser Naturfag • undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar • samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse

Introduksjon til arbeidet med kapittelet Dette kapittelet handler om hvordan vi mennesker lever sammen. Det handler om ulike familiestrukturer og ulike kulturer og om hvordan samfunn og individer lærer og låner av hverandre. Det handler også om hvorfor alle mennesker er like mye verdt. I løpet av kapittelet skal elevene få forståelse av hva et samfunn er, og bli kjent med begreper som lokalsamfunn, identitet og kultur. Elevene skal dessuten få en innføring i barns rettigheter. En viktig rettighet i FNs barnekonvensjon er retten til å si sin mening. Dette kapittelet rommer aktiviteter der elevene blir gjort bevisste på hvordan de kan si sin mening og dermed medvirke i et demokrati. Kanskje blir de inspirert til også å uttrykke seg overfor politikere og andre på hjemstedet sitt? Mange av emnene i kapittelet kan egne seg for grundigere og lengre arbeid. Det foreslås fortløpende læringsaktiviteter som kan brukes til for- og etterarbeid til tekstene i grunnboka.

Introduksjonsaktiviteter Del ut post-it-lapper. La elevene skrive ned alt som finnes i nærmiljøet rundt skolen eller i lokalsamfunnet der dere bor. La én og én elev gå fram og presentere lappen sin, for eksempel «butikken», «lekeplassen» eller «sykkelstien». Etterpå kan eleven få klistre sin lapp på veggen eller tavla. Les alle lappene høyt til slutt. Kommer dere på noe dere har glemt? Oppgaven kan også løses i grupper eller par. Om du ikke har post-itlapper, kan elevene skrive ned stikkordene på ark eller i skriveboka si. Oppfordre elevene til å diskutere, reflektere og begrunne hvorfor det som står på lappen deres, er en viktig del av lokalmiljøet.

Arbeid med sidene 4 og 5 Hva og hvorfor På dette oppslaget ser vi barn og voksne som hygger seg i en park, på en lekeplass eller i en skolegård. Flere av menneskene på illustrasjonen har en god relasjon med hverandre. Oppslaget har til hensikt å aktivere elevenes førforståelse og illustrere noen av kapittelets læringsmål, som er formulert på side 4. Illustrasjonen på disse sidene gir innblikk i et fellesskap som vi kan oppleve mange steder, der barn og voksne holder på med sitt og er en del av et nærmiljø. To barn og Bom står på en skaterampe. Ei jente står på en sparkesykkel. Jenta som spiller basket, sitter i rullestol, uten at det hindrer henne i å delta. På en benk sitter to menn og prater mens de holder rundt hverandre. Kanskje er de kjærester? Menneskene har ulik hudfarge, men ser ut til å være del av samme fellesskap i nærmiljøet.

Hvordan Se på bildet sammen. La elevene få fortelle hva de ser.

Samtalespørsmål • Hvor er menneskene på bildet? • Hva gjør menneskene? • Hvordan har menneskene det sammen? • Hvordan er stemningen? • Hva kan vi lære om andre bare ved å se på dem? • Hva gjør Bom? • Hva kan være fint og hva kan være vanskelig med å sitte i rullestol? Bruk klassesamtalen til å snakke om begrepene lokalmiljø, fellesskap og kultur. Sistnevnte er et viktig begrep gjennom arbeidet med kapittelet og er definert i grunnboka. Forklar gjerne at et lokalmiljø er de nærmeste omgivelsene våre. Lokalmiljø kan også forklares med begrepene nabolag eller «området vårt». Begrepene lokalmiljø, nærmiljø og lokalsamfunn brukes om hverandre. Lokalmiljøet er miljøet i et lokalsamfunn, altså nærmiljøet. Nærmiljø er en samlebetegnelse for de ulike fysiske og sosiale forholdene i et lokalmiljø. Nærmiljøet omfatter blant annet trafikkforhold, offentlige og private tjenester, barns lekemuligheter og mulighetene for friluftsliv. Et lokalsamfunn kan defineres som et mindre, ensartet samfunn – altså et nabolag, en grend eller en bydel. I elevenes grunnbok bruker vi gjennomgående begrepet lokalmiljø. Spør gjerne elevene hva de legger i begrepet fellesskap. Sørg for å understreke hvor viktig det er å få være en del av fellesskapet, og hvordan det kan kjennes når vi ikke får være med.

Forslag til etterarbeid Å tegne på hukommelse Er det en park eller lekeplass i nærheten av der dere bor? Hvordan ser det ut der? La elevene tegne eller skriftlig beskrive lekeparken etter hukommelsen. Ta med dere tegningene og beskrivelsene neste gang dere besøker parken. Likner tegningene og beskrivelsene? Var det noe elevene hadde glemt å illustrere? HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 5

10.11.2021 14:01:02

Introduksjon til arbeidet For virkelig lenge siden levde det dinosaurer på jorda. Det er hele 66 millioner år siden dinosaurene døde ut.

EƷE ƽ7ƺ?ƯDƽ p :ƯJ ƯH ƹIƽ+

Selv om vi vet at det fantes flere menneskeliknende arter lenge før arten homo sapiens var et faktum, levde det ingen mennesker samtidig som dinosaurene.

66 millioner ner år siden: osaurene os Dinosaurene de ut. t døde

Det eldste fossilet som er funnet av et førmenneske, er datert til å være tre millioner år gammelt. Levningene fikk tilnavnet Lucy, etter sigende fordi arkeologene som gravde opp beinrestene, spilte Beatles-sangen «Lucy in the Sky with Diamonds» om og om igjen under arbeidet. Lucy er en enkeltfossil av arten australopithecus afarensis.

Introduksjonsaktiviteter Forsøk å visualisere tidslinjen sammen med elevene dine. 300 000 år kan kanskje virke som lang tid, men er overraskende kort når vi ser hvor lenge det er siden dinosaurene døde ut. Gjør klar et garnnøste. Knytt en lekedinosaur i garnenden. Du kan selvsagt også bruke et bilde av en dinosaur eller simpelthen skrive «dinosaurene døde ut» på en lapp som du knyter i tråden. For å komme «66 millioner år» videre kan du la en alen, altså lengden fra albue til hånd, representere 1 million. Da må du med andre ord nøste garnet 66 ganger rundt underarmen din. 6

De første menneskene på jorda oppstod i Afrika.

00 år 70 000 n: siden: 11 500 år siden:

k d Noen av menneskene vandret ut til resten av verden.

De første e menneskene kom til il N No Norge.

Omtrent 8 år siden:

I 2017 ble det gjort oppsiktsvekkende funn av levninger etter menneskearten homo sapiens i Marokko. Deler av en hodeskalle ble datert til å være mellom 300 000 og 350 000 år gammel. Selv om det er omtrent 70 000 år siden mennesker begynte å bevege seg til nye landområder, tok det enda lengre tid før de første menneskene bosatte seg i Norge. Isen som lå tykk over store deler av Nord-Europa, satte en naturlig stopper for bosetting. Først da isen begynte å smelte langs kysten av Norge, for om lag 11 500 år siden, kunne mennesker bosette seg her.

300 000 år siden:

t! Du ble født!

homo sapiens – menneskearten vi stammer fra. Homo betyr «menneske» på latin.

Finn ut 1 Hvilket år ble du født? 2 Hvilket år blir du 50 år? 3 Hvilket år ble læreren din født?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 6

300 000 år siden blir i underkant av den siste halve omdreiningen. Da kan du feste et lite menneske, en dukke, en leke eller en lapp med «de første menneskene» til tråden. Deretter blir det tettere avstander. Forsøk å feste et nytt menneske eller en lapp der det står «de første menneskene i Norge», omtrent der vi kan regne ut at 11 500 år er. Til sist er det elevene sin tur– åtte år siden er jo omtrent akkurat nå. Nøstetidslinjen kan du gjøre i stand på forhånd og trekke fram fra en sekk eller en boks. Da får elevene bli med på undringen og spenningen underveis i trådtrekkingen. Du kan også lage nøstet samtidig som du forteller elevene dine hva du gjør. Da kan de bli med på å telle og regne.

29/06/2021 08:49

Arbeid med side 6 Hva og hvorfor For å plassere dagens samfunn i sammenheng er det viktig å kjenne til menneskets historiske utvikling. Illustrasjonen kan gi innsikt i hvor lang tid det har tatt for mennesker å utvikle det samfunnet vi har i dag.

Hvordan Se på tidslinjen og les teksten til illustrasjonene. Sørg for at elevene forstår rekkefølgen på tidslinjen, som her slanger seg nedover framfor å være lineær – som elevene trolig kjenner best til fra før. La elevene undre seg sammen og diskutere både illustrasjoner og tekst med en læringspartner. Se for eksempel på jordkloden. Kan dere finne Norge? Hvorfor er noe grønt? Blått? Gult?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 6

10.11.2021 14:01:03

Hvordan Les teksten for eller med elevene, eller la elevene lese sammen i par. Introduser Bom hvis du ikke alt har gjort det.

Hvorfor trenger vi hverandre?

Etter at dere har lest teksten på siden, kan dere samtale om Boms spørsmål. La elevene komme med forslag til hvorfor vi trenger hverandre. Skriv elevenes forslag på tavla. Samtalespørsmål • Hvilke samfunn er du en del av? • Hvis du ikke kunne bo i Norge, hvor kunne du tenke deg å bo?

Lƫ ;Ƽ ;ƾ IƫCưKƸD( Vi mennesker trenger hverandre for å overleve og ha det bra. Helt fra vi er babyer og avhengige ge av at andre tar vare på oss, trenger vi hverandre. re.

Forslag til etterarbeid

Derfor søker mennesker sammen. Vi skaper samfunn.

Hvorfor skaper mennesker samfunn? La elevene sitte sammen i læringspar og diskutere. Ta en felles gjennomgang etterpå. La hvert læringspar komme med eksempler der det er fordeler for mennesker å være sammen. Kanskje kan de komme på noen ulemper også?

Et samfunn er en gruppe mennesker som lever sammen over lengre tid. Familien er et lite samfunn. Skolen er et litt større samfunn. Bygda, tettstedet eller byen du bor i, er også et samfunn. Og Norge, landet vi bor i, er et stort samfunn. Du har kanskje hørt om Norges land eller det norske folk? Det er oss!

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 7

Introduksjon til arbeidet Kjerneelementet identitetsutvikling og fellesskap sier at elevene skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre. «Dei skal forstå kvifor menneske søkjer saman i samfunn, og korleis identitetsutvikling og fellesskap blir påverka av geografiske, historiske og notidige forhold. Det inneber ulike perspektiv på kva eit godt liv kan vere, og at elevane utviklar både historiemedvit og

29/06/2021 08:49

handlingskompetanse ved å forstå seg sjølve med ei fortid, notid og framtid.» Samfunn er måter mennesker lever sammen på. Som bakgrunn for alle samfunn er fellesskapet og vår gjensidige avhengighet av hverandre. Vi trenger hverandre for å overleve som art og for å trives.

Elevene skal samarbeide om å holde ballonger på en fallskjermduk, et stort teppe eller i lufta. Start med én ballong og øk antallet etter hvert. Grupper med elever kan også få i oppgave å samarbeide om å holde et gitt antall ballonger i lufta uten at de holdes fast eller faller på gulvet.

Arbeid med side 7 Denne siden lar elevene bli mer bevisst over at de tilhører det globale samfunnet, men også mindre fellesskap, for eksempel landet og stedet der de bor, skolen de går på, og familien de tilhører.

Hva og hvorfor Samfunnet skapes av alle som lever i det. Her blir elevene bedre kjent med de ulike samfunnene de er en del av.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Samtalespørsmål • Hva er tid? • Hva kan gjøre at tiden går sakte? • Hva kan gjøre at tiden går fort? • Er åtte år lang eller kort tid? • Hvorfor begynte menneskene å vandre ut til resten av verden, tror du?

Ballonglek Denne aktiviteten kan være morsom å gjennomføre, samtidig som den er et tydelig bilde på fellesskap og hvordan vi samarbeider i et samfunn:

Samfunnsfag 3

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Samfunn Hva er et samfunn?

Hva er bra med å skape samfunn? Samfunn er bra fordi ...

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 7

10.11.2021 14:01:03

Introduksjon til arbeidet Vi blir alle formet av omgivelsene våre. Erfaringene vi gjør, og menneskene vi omgås, preger oss.

LƹHƮ7Ƹ 8ƶ; ƮK Ʈ;Ʊ( Du ble født! De voksne som passet på deg, ga deg mat og skiftet bleiene dine. Men like viktig: De koste, lekte, pratet og sang med deg. Og kanskje de kjeftet på deg av og til?

Det siste avsnittet på siden forteller om hvor usannsynlig liten sjanse det er for å bli født. Vi har alle trukket et vinnerlodd ved bare å være til.

Gikk du i barnehagen og ﬁkk leke med andre barn? Du måtte lære å vente på tur og å samarbeide med andre.

Introduksjonsaktiviteter

Alt du opplever mens du vokser opp, gjør at du blir slik du er.

La elevene lage en «meg»-tidslinje. Del ut et tegneark til hver elev. På arket skal elevene lage en tidslinje som presenterer og representerer dem. De kan både tegne og skrive.

Hurra, JEG vant kappløpet! Akkurat som DEG!

Hvor mange punkter det blir på tidslinja, kan være opp til dem eller deg. De aller fleste vet hvilken dato de ble født, og mange vet sikkert også hvor. La elevene fylle ut andre begivenheter og milepæler som de kjenner til. Husk at korrekt dato ikke har så mye å si. Oppmuntre dem til å finne hendelser som kan ha formet dem. Spørsmålene under kan hjelpe både deg og elever som står fast. • Når ble du født? • Hvor ble du født? • Hvor har du bodd? • Hvilken barnehage gikk du i? • Har du en hobby? Når startet du med den? • Når begynte du på skolen? • Har du flyttet noen gang? Vet du hvor og når? • Har du fått noen søsken? • Har du fått noen dyr? Det kan være lurt at du som lærer modeller aktiviteten først, eller samtidig med elevene, på tavla. Der kan du skrive «din» tidslinje. Vær oppmerksom på at noen barn kan ha vanskelige forhistorier. Du kjenner elevene best. Vurder om oppgaven bør justeres.

Arbeid med side 8 Hjernen vår utvikler seg hele livet, fra vi blir født til vi dør. Aller størst utvikling har den i barneårene. Hjernen utvikles hver eneste gang vi lærer noe nytt eller øver på noe vi kan.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

Tenk at du ble deg Vet du at du er et underverk? Vet du at du vant det store kappløpet til egget som gjemte seg inni magen til mammaen din? Vet du at du kom aller først fram av millioner av frø som pappaen din sendte ut? Hvert eneste menneske som lever på jorda, vant førsteplassen i sitt kappløp. Tenk at du vant.

Visste du at … Hjernen din utvikler seg hele livet.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 8

29/06/2021 08:49

Hva og hvorfor

Hvordan

Utviklingen av hjernen og erfaringene vi gjør oss i livet, påvirker hvordan vi blir som mennesker. Å «bli seg selv» er en pågående prosess, og vi endrer oss gjennom hele livet.

Les teksten for eller med elevene. De mange spørsmålene i teksten kan bidra til undring og samtale og skape nye spørsmål. Vurder i hvilken grad du vil åpne opp for at elevene skal svare høyt og samtale om spørsmålene, eller om spørsmålene først og fremst skal fungere som indre refleksjon hos elevene.

På denne siden arbeider vi med identitetsbegrepet. Hvem er jeg? Hva er typisk for meg? Hvordan ble jeg slik jeg er? Hvordan er vi like? Hvordan skiller jeg meg ut? Underliggende for utforskingen av hvem vi er, og hvordan vi blir slik vi er, er at vi er utrolig heldige, vi som faktisk blir født. Sammenlikn gjerne med planter og blomster, der svært mange frø ikke spirer, men der noen få får akkurat riktig temperatur, vann og lys og blir til en blomst eller plante.

Se på bildet av Bom. Illustrasjonen speiler teksten om sædcellens kappløp til egget. Samtalespørsmål • Husker du hvordan det var å lære å sykle? • Hva tror du skjedde i hjernen din da? • Hvilke andre ting måtte du øve på før du fikk det til?

Arbeid med side 9 Å presentere seg selv overfor andre styrker selvfølelsen og identiteten og gir elevene muligheten til å få positiv oppmerksomhet rettet mot hvem de er, og hva som bor i dem.

Spill sammen Trill to terninger. Finn summen og svar på spørsmålet som hører til tallet. Hvis du får et spørsmål du har fått før, skal den du spiller med, gjenta hva du svarte.

Hva og hvorfor 2

Hva er de tre beste tingene du vet å spise?

Hvis du skulle vært et dyr, hvilket ville du valgt?

Hva liker du å gjøre når du er ute?

Kast på nytt.

Hva er du redd for?

Hva er yndlingsfargen din?

Hvilket dyr synes du er det beste kjæledyret?

Kast på nytt.

Hensikten med spillet på denne siden er at elevene skal bli bedre kjent med hverandre. Og kanskje også med seg selv?

Hvordan

Hva er din favorittsport?

Hva gjør deg glad?

Kast på nytt.

Bli-kjent-spillet går ut på å slå to terninger på omgang og å svare på spørsmålet som tilhører summen. Dersom en elev får den samme summen flere ganger, har dere tre alternativer: å svare det samme en gang til, å forsøke å finne et annet svar eller at medspilleren skal svare det den andre svarte forrige gang. Det siste alternativet krever mer aktiv lytting. 9

KAPITTEL 1 HVEM VE ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 9

29/06/2021 08:49

Introduksjon til arbeidet

Introduksjonsaktiviteter

Hvert eneste menneske er noe for seg selv. Heldigvis!

Dersom elevgruppa di ikke er vant med å spille terningspill, kan det være lurt å trene på å trille og summere terninger først. Del elevene i par. Gi hvert elevpar to terninger. La elevene veksle på å trille terning og å regne ut summen.

Aktiviteten på denne siden kan være med på å synliggjøre at vi er både like og ulike, og at det har en verdi. For ingen mennesker er jo helt like! Uansett hvor vi ferdes, møter vi et mangfold av livsstiler, verdier og oppfatninger. Mangfold er menneskets livsvilkår. Spillet på denne siden kan gjenbrukes ved flere anledninger. Det kan for eksempel være en aktivitet dere kan gjenta når elevene bytter plasser og læringspartnere.

Dette er en glimrende anledning til å snakke om hoderegningsstrategier, om dobling og om overslag.

Spillet kan avsluttes når som helst. Du kan også gjøre rokade i elevparene, slik at elevene får spilt med ulike medspillere etter en gitt tid. Det kan skape både forventninger og glede.

Forslag til etterarbeid Presenter medspilleren La elevene presentere sin medspiller for resten av klassen med tre setninger de lager på bakgrunn av kunnskap de fikk om den andre mens de spilte.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

For å spille dette spillet trenger dere to terninger per spillebrett. Spillet kan spilles med to eller flere spillere.

Samfunnsfag 3

Navn

Arbeidsark til kapittel 1 Omtrent sånn ser læringspartneren min ut.

Læringspartneren min heter

Læringspartneren min Tre ting jeg har lært om læringspartneren min.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

HVEM ER VI?

Introduksjon til arbeidet Slår vi opp ordet familie i norske ordbøker, ser vi at ordet har mange betydninger. Familie kan bety «husstand», altså dem vi lever og bor sammen med. Familie kan også bety «slekt», og da bruker vi gjerne formuleringen «i familie med». I overført betydning kan familie også bety noe som hører sammen.

7Ʒ?ƶ?ƯH Det ﬁnnes både små og store familier. Noen barn har mange brødre eller søstre. Andre barn har ingen søsken. Hvor mange er dere i familien din? Noen barn bor sammen med to pappaer, to mammaer eller en av hver. Noen ﬂytter mellom foreldrene sine og har én familie hvert sted. Og noen barn bor ikke sammen med foreldrene sine i det hele tatt.

Familie er et kulturelt begrep. Hvordan vi definerer begrepet familie i Norge, har variert gjennom historien. Når samfunnet har endret seg, har også samlivsformene gjort det.

Hvis du blir adoptert, gjelder det for resten av livet. Voksne som ønsker å adoptere et barn, blir nøye utvalgt for at barna skal ha det bra.

Noen barn bor hos en fosterfamilie. Andre barn har en besøksfamilie som de bor hos innimellom.

Vi kan si at en familie består av to eller flere mennesker som ser på seg selv som slektninger, enten på grunn av blod, samboerskap, partnerskap, ekteskap eller adopsjon.

Det aller viktigste er at alle barn har noen som passer godt på dem og støtter dem, og som gir dem kjærlighet, mat og omsorg.

Introduksjonsaktiviteter La elevene tegne enten • familien sin • en drømmedag med familien

Snakk sammen å adoptere – å ta til seg et barn som sitt eget

Arbeid med side 10 Det finnes familier i alle samfunn. Uansett hvordan familien ser ut, er den viktig i barns liv. Familien er den første sosiale gruppa og det første fellesskapet barn blir et medlem av.

Hva og hvorfor Barn velger ikke sin egen familie. Hensikten med denne siden er å bidra til identitetsutvikling og forståelse av at familier er ulike. Dette igjen munner i verdier som toleranse, likeverdighet, mangfold og respekt.

Hvordan Teksten på denne siden egner seg godt for at du som lærer leser høyt. Dere kan også i fellesskap lytte til innlest tekst i tavleboka. Stopp opp ved og forklar begrepene fosterfamilie, besøksfamilie og adopsjon. Se på illustrasjonen av Bom. Hvorfor holder han et hjerteskilt, mon tro?

1 Hva er en familie? 2 Hvordan ﬁkk du akkurat din familie? 3 Hva liker du å gjøre med familien din?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 10

Samtalespørsmål • Er familien de som har lagd deg, eller de som passer på deg? • Er familien de som bor sammen med deg? • Går det an å være med i flere familier? Hvordan? • Finnes det andre måter å leve sammen på?

Forslag til etterarbeid Familieord Hvilke ord for slektninger kan dere? La elevene snakke sammen i par, før dere oppsummerer i et tankekart på tavla. Familieord kan være mor, far, mamma, pappa, søster, bror, sønn, søskenbarn, kusine, fetter, onkel, tante, mormor, bestemor, farmor, farfar, morfar, bestefar, oldefar, tippoldefar, grandonkel, filleonkel, stemor, fostermor, bonusmor – og sikkert mange flere!

29/06/2021 08:49

Undersøkelser La elevene arbeide sammen i par om å lage undersøkelser som handler om familier. Elevene kan for eksempel finne ut av hvor mange søsken eller onkler de andre i klassen har. La elevene gå fritt rundt i klasserommet og intervjue hverandre. Svarene kan hvert elevpar presentere i en tabell eller i et søylediagram. Bistå elevpar som trenger hjelp for å finne ut av hva de kan undersøke. Lese Bøkene Hun som kalles søster og Pappaer overalt, som er skrevet av Kaia Dahle Nyhus, kan brukes både i høytlesing og individuell lesing om emnet.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 10

10.11.2021 14:01:05

Arbeid med side 11 Hva og hvorfor Denne siden handler om at barn har rett til å ha det bra hjemme. Teksten på siden er todelt. På den ene siden forsøker teksten å normalisere uenigheter og mindre konflikter – som er til stede i de fleste familier. På den andre siden understreker teksten at barn skal føle seg trygge. Dersom det er barn som opplever mye krangling og utrygghet hjemme, trenger de hjelp.

Hvordan Se på bildet øverst på siden. Hvem ser vi på bildet? Hva gjør de? Hvilke følelser viser de?

Foreldrene dine skal ta vare på deg og hjelpe deg.

Å ha det bra hjemme

Les bildeteksten. Hvordan viser bildet det bildeteksten forteller?

Alle mennesker krangler innimellom. Det er heldigvis helt normalt! Men krangling kan gjøre deg sliten, redd og bekymret. At voksne krangler, er aldri barns feil. Alle barn fortjener å ha det bra. Om dere ikke har det bra hjemme hos deg, ﬁnnes det hjelp å få. Si ifra til en trygg voksen.

Les teksten for elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. Hvem er sønnen til foreldrene mine, men likevel ikke broren min ?

Samtalespørsmål • Hva er forskjellen mellom en liten og en stor krangel? • Har du kranglet med noen i familien din noen gang? • Hvorfor kan krangling gjøre deg redd og sliten?

Finn ut Meg selv

1 Hva heter helsesykepleieren på skolen din? 2 Hva er Alarmtelefonen for barn og unge?

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 11

Introduksjon til arbeidet Selv om det verken er uvanlig eller farlig med foreldre som krangler innimellom, er det mange barn som blir bekymret når det skjer. Barn som opplever at foreldrene krangler mye, er mer utsatt for å utvikle angst og depresjon. Konflikter mellom foreldrene kan bidra til psykiske vansker, søvnvansker, kroppslige helseproblemer, endrede fysiologiske reaksjoner og utagerende atferd hos barn. Mange barn tenker raskt at det er deres skyld at foreldrene krangler. Men at voksne krangler, er aldri barns feil.

29/06/2021 08:49

Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og i den videregående skolen. Formålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring og å øke deres helsekompetanse. De som jobber i skolehelsetjenesten, har taushetsplikt. Alarmtelefonen for barn og unge Alarmtelefonen er en gratis telefon for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Alarmtelefonen er døgnåpen hele året og besvarer også henvendelser via chat, e-post og SMS. Voksne som er bekymret for barn, kan også ringe.

Les gåten i den grønne sirkelen. Forklar logikken slik at alle forstår poenget. Hvilke to ord kan «sønnen» og «broren» byttes ut med? La elevene diskutere i par og si eller skrive ned vitsen, som nå lyder: Hvem er datteren til foreldrene mine, men likevel ikke søsteren min? Finn ut-oppgaven kan dere gjerne gjøre i fellesskap. Dersom dere ikke har hilst på helsesykepleieren allerede, er det en fin anledning å gjøre det nå. Kanskje kan dere gå sammen til kontoret der helsesykepleieren holder til, slik at elevene har mulighet for å finne veien dit på egen hånd ved behov? Inviter gjerne helsesykepleieren på besøk til klasserommet for å fortelle om hva en helsesykepleier kan hjelpe elevene på skolen med. Besøk alarmtelefonen for barn og unge på nett: 116111.no. Vis elevene den anonyme chatte-funksjonen.

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 11

10.11.2021 14:01:06

@ƯCƷ; ƲEƽ CƯ= Daniel, 8 år

Anna, 9 år

Favorittmat: Pizza.

Hobby: Fotball, innebandy og å leke med venner. Men min favoritthobby er å game!

Hobby: Spille kornett, gå på taekwondo og være sammen med venner.

Hvem bor du med? Jeg bor sammen med mamma og pappa, annenhver uke hos hver.

Hvem bor du med? Familien min er mamma, munni, Mia og meg. Mia er katten.

Hvordan er det å bo to steder? Det er litt dumt at vi ikke kan bo i samme hus. Men det er bra å få dobbelt av alt!

Hva kaller du foreldrene dine? Jeg kaller mammaene mine for mamma og munni. Munni er en forkortelse for mamma Unni.

Favorittmat: Pølse, pizza og taco, men jeg liker pølse best.

Hva kaller du foreldrene dine? Mami og pappa. Før jeg ﬂyttet fra Spania, kalte jeg pappa for Papi, men her i Norge kaller jeg pappa for pappa.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 12

Introduksjon til arbeidet På dette oppslaget møter elevene for første gang i denne læreboka intervju som sjanger og metode. Intervju er både et arbeidsredskap for å innhente informasjon og en journalistisk sjanger. Formålet med et intervju er å få fram informasjon om en person eller en sak og å underholde eller å informere.

Arbeid med sidene 12 og 13 På dette oppslaget møter vi tre barn som bor i Norge i dag. De forteller noe om seg selv og om hvem de bor sammen med.

Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Selv om det ikke står eksplisitt i teksten, representerer disse tre barna tre ulikheter som noen elever kanskje kan kjenne seg igjen i.

Å bli kjent med ulike måter å leve sammen på – og på den måten ulike perspektiver på hva et godt liv kan være – styrker elevenes kompetanse på mangfoldige fellesskap.

Anna bor sammen med to mammaer. Daniel har skilte foreldre. Han har dessuten vokst opp i et annet land.

Hvordan

Zamin bor sammen med mange søsken. Han har også en bestefar som er innom hver eneste dag. Bom bor ikke sammen med noen, egentlig. Men han har Maxmillian, som kanskje kan sammenliknes med en slags foster- eller adoptivfar.

29/06/2021 08:49

Hva og hvorfor

Les intervjuene høyt for elevene, eller lytt til de innleste intervjuene i tavleboka. Del elevene i par som kan lese intervjuene sammen etterpå. Veksle på hvem som er intervjuer, og hvem som er intervjuobjekt.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 12

10.11.2021 14:01:07

Bom og Maxmillian

Zamin, 9 år

Favorittmat: Sushi og mango achar med paratha er det beste jeg vet. Hobby: Å fly drone og drive med judo. Hvem bor du med? Jeg bor med fire storesøstre og foreldrene og fiskene mine. Og så kommer bestefar på besøk hver dag. Hva kaller du foreldrene dine? Mamma og Baba.

Favorittmat: Alt som begynner med B! Brødskive med banan, brunost og blåbær. Hobby: Tulle og tøyse så mye jeg kan, hi hi. Hvem bor du med? Jeg bor sammen med en sur sokk. Jeg vasker den når den blir veldig sur. Og da blir den blid igjen. Hva kaller du foreldrene dine? Jeg har ikke foreldre. Men jeg har Maxmillian!

Skriv 1 Hvem av barna har kjæledyr? 2 Hva tror du Daniel mener med at han får dobbelt av alt? 3 Still læringspartneren din de samme spørsmålene som i intervjuene her. Skriv ned svarene du får.

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 13

De to første skriveoppgavene på side 13 egner seg for individuelt arbeid. Sett som kriterium at elevene skal svare i hele setninger og ikke bare med enkeltord. Oppgave 3 på side 13 må gjøres i par eller i små grupper. Her kan du gjerne utvide oppgaven ved at elever som blir fort ferdige, kan stille læringspartneren sin flere spørsmål.

29/06/2021 08:49

Forslag til etterarbeid Fortsett intervjuet Tenk deg at du får intervjue en av dem som er blitt intervjuet i boka. Hvem vil du intervjue? Skriv ned fire spørsmål som du kunne tenke deg å stille til vedkommende. Favoritt ... Lag en spørreundersøkelse i klassen om hva som er elevenes favorittmat, favorittdrikke, favoritthobby eller noe helt annet. Undersøkelsen kan dere enten gjøre i fellesskap eller elevene kan lage egne tabeller og intervjue elevgruppa. Det ligger malark i den digitale lærerressursen.

Samfunnsfag 3

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Favoritt ... Spør de andre i klassen din om hva de liker best av ﬁre ting du velger. Skriv tellestreker i tabellen. Fargelegg søylediagrammet etterpå.

Arbeidsark i den digitale g lærerressursen

Samtalespørsmål • Hva slags type tekst er dette? Hvordan vet vi det? • Hvor mange barn er med her? • Er Bom et barn? • Hvem på oppslaget er eldst? • Hvem på oppslaget er yngst? • Hvem bor Anna sammen med? • Hvem liker pølse best? • Hva kaller Zamin pappaen sin for? • Hva liker Bom å spise? • Hva kaller du foreldrene dine?

Hva?

Samfunnsfag 3

Antall

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Navn:

Alder:

25 24 23 22 21 20 19

Hjemme hos meg

Favorittmat:

Hobby:

17 16 15 13 12 11 9 8 7

Hvem bor du med?

6 5 4 3 2 1

Hva kaller du foreldrene dine? SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Cap Damm AS

arbeidsark © Cappelen Damm AS

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 13

10.11.2021 14:01:07

;ƼBƳ= ư7Ƽ=ƯCƳAƽ G Hvilken innpakning har du? Vi mennesker kommer i alle fargenyanser, fra nesten hvit til nesten sort. Hudfargen din bestemmer du ikke selv. Den er et resultat av hvor mye brune fargestoffer du har i huden din, og hvor mye sola skinner på deg. Fargestoffene er din innebygde solkrem, og de beskytter deg mot den sterke sola.

– Søsteren din er veldig liten i forhold til deg. – Ja, men så er hun bare halvsøsteren min.

Hvor kommer du fra? Er du fra Alta, Oslo eller Nes? Kanskje du er født i Paris eller Lahore? Nå går du på skolen i Norge. Kanskje foreldrene dine og besteforeldrene dine også gjorde det. Men går du mange tusen år tilbake, gikk forfedrene dine slett ikke på skole i Norge! De bodde nemlig på en slette, i Afrika.

Introduksjon til arbeidet Dette oppslaget handler om hvordan vi mennesker ser ut utenpå. Hudfargen vår er innpakningen vår. Som det står i Samfunnsfag 3: «Vi mennesker kommer i alle fargenyanser, fra nesten hvit til nesten sort». Melanin Det er våre biologiske foreldre som bestemmer hudfargen vår. Hudfarge er med andre ord arvelig bestemt. Men at vi er født med ulike hudfarger, er egentlig bare et eksempel på hvordan vi, gjennom generasjoner, er blitt tilpasset de omgivelsene vi er en del av. Melanin er hudens brune pigmentstoff. Melaninrike mennesker er mørkere i huden enn melaninfattige. Våre forfedre De eldste restene etter et menneske av vår art, våre direkte forfedre, er funnet i Marokko, i det nordlige Afrika. For omtrent 70 000 år siden begynte det som mange steder omtales som «den store utfarten». Menneskene vandret ut fra Afrika og befolket stadig større områder av jorda. Derfor kan vi si at alle forfedrene våre var afrikanere. 14

Visste du at alle forfedrene dine var afrikanere?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 14

Introduksjonsaktiviteter Vi kjenner ikke til navnet på forfatteren som har skrevet diktet under. Diktet blir ofte underskrevet med «afrikansk gutt». Og du kaller meg farget? Da jeg ble født, var jeg svart. Når jeg fryser, er jeg svart. Når jeg er varm, er jeg svart. Når jeg er syk, er jeg svart. Når jeg er redd, er jeg svart. Når jeg dør, er jeg svart. Men du, Da du ble født, var du rosa. Når du fryser, er du blå. Når du er varm, er du rød. Når du er syk, er du grønn. Når du er redd, er du hvit. Når du dør, er du lilla.

29/06/2021 08:49

• • • • •

Hvem kan ha skrevet diktet? Hvem kan diktet være skrevet til? Hva handler diktet om? Hvilke ord går igjen i diktet? Hva betyr det «å være farget»?

Kanskje dere kan forsøke å oversette diktet til engelsk etterpå?

Arbeid med sidene 14 og 15 Hva og hvorfor Ett av målene for opplæringen i samfunnsfag er at elevene skal utvikle bevissthet om verdien av mangfold. En positiv innfallsvinkel tilog presentasjon av menneskers mangfoldige hudfarger kan være en del av denne læringen.

Les diktet høyt for elevene. Sørg for at du leser i et rolig tempo. Samtal om diktet etterpå.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 14

10.11.2021 14:01:08

Mange eksperter har undersøkt hvor på jorda menneskene bodde aller først. Svaret er: Vi er egentlig fra Afrika, alle sammen. Noen vandret nordover, noen vandret østover og noen vandret vestover. Over lang, lang tid utviklet vi nye skikker, ny kunnskap og også et nytt utseende. I Norge, som ligger langt nord, er det ikke like mye sol som i Afrika. Vi trengte ikke lenger like mørk hud for å beskytte oss, og vi ble gradvis blekere i huden.

Snakk sammen 1 Ligger Norge nord, sør, øst eller vest for Afrika? 2 Ligger Afrika nord, sør, øst eller vest for Norge? 3 Vet du hvor du ble født?

forfedre – slekten din, som levde for lenge siden skikker – vaner

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 15

Hvordan Les først vitsen i den grønne sirkelen på side 14 for elevene dine, og forklar poenget med at søsteren bare er «halv». Halvsøsken er søsken som enten har samme mor eller far. Det er kanskje noen i klassen som har halvsøsken, men det er ikke sikkert de bruker prefikset halv- i omtalen av disse. Se på illustrasjonen av jordkloden. Dette er den samme jordkloden som elevene møtte på tidslinjen på side 6. På jordkloden er Afrika markert med gul farge. Husker dere at de første menneskene på jorda oppsto i Afrika? Se sammen på det store bildet på side 15. • • • •

Hva ser vi på bildet? Hvor er barna på bildet? Kan vi vite hvor barna bor? Kan vi vite hvor barna er født?

29/06/2021 08:49

Les teksten på side 14 og 15 for eller med elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. Finn Alta, Oslo, Nes, Paris og Lahore på et verdenskart. I hvilke land og verdensdeler ligger disse stedene? Snakk-sammen-oppgavene kan være fine å gjøre i elevpar. Noen vil kanskje trenge et kart eller en globus for å svare på oppgave 1 og 2. Oppsummer gjerne i plenum etterpå. Oppgave 3 kan besvares med et ja eller et nei, eller du kan oppfordre til et mer fortellende svar. Vær likevel obs på at barn som er adoptert, eller som lever i foster-, familie- eller beredskapshjem, kanskje ikke vet eller ikke vil snakke om hvor de ble født. Det samme kan gjelde barn av flyktninger eller barn fra familier som har flyttet mellom flere ulike steder.

Forslag til etterarbeid Afrika Studer et kart over Afrika i fellesskap. Til hvilke av dagens land kan de første menneskene ha vandret dersom vi tar utgangspunkt i at de forlot Marokko? Fødested Noen elever vet akkurat hvor de ble født, på hvilket sykehus og til hvilket klokkeslett. Andre vet ikke eller vil kanskje ikke fortelle det. Du som lærer må ta selvsagt ta hensyn til elevenes bagasje. Men er det mange elever i klassen som vet hvor de ble født, kan det være morsomt i fellesskap å finne ut av hvem som ble født lengst nord, sør, øst eller vest for stedet der dere bor nå. Skriv ned stedene hvor elever forteller at de er født, som en liste på tavla. Bruk et kart på tavla, eller be elevene utforske et atlas eller et nettkart i læringspar. HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 15

10.11.2021 14:01:09

Introduksjon til arbeidet Rosa Parks (1913–2005) tildeles noe av æren for starten på protestene mot raseskillet i USA i 1950- og 1960årene.

H ƸEƯD Ƭ;ƮHƯ ;ƸD ƫDƮHƯ( Alle mennesker tilhører samme menneskerase. Likevel mener noen at noen hudfarger er ﬁnere eller mer verdt enn andre. Det heter diskriminering.

Det var den 1. desember 1955 i Montgomery i Alabama at Rosa Parks nektet å gi fra seg bussetet hun satt på, til en hvit mann, stikk i strid med gjeldende kommunale regler.

I USA for over 60 år siden var det ikke lov for mennesker med mørk hudfarge å sitte sammen med mennesker med lys hudfarge på bussen. Rosa Parks syntes det var en urettferdig regel. Hun satte seg der hun ville, på første seterad. Rosa ble arrestert og måtte betale en bot.

Rosa Parks var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger på grunn av hudfargen sin. Parks ble arrestert, dømt og fengslet for upassende oppførsel og brudd på kommunale regler.

At Rosa Parks turte å si ifra om at noe var urettferdig, forandret manges liv. USA forandret lovene. I dag er det heldigvis ikke lov å bestemme hvor noen skal sitte i bussen, uansett hvilken hudfarge de har. Alle bestemmer selv hvor de vil sitte.

Protestene mot behandlingen av Rosa Parks lot heldigvis ikke vente på seg. Martin Luther King jr., som på den tiden var nokså ukjent, ledet en aksjon mot de rasistiske lovene.

Rosa Parks ble arrestert fordi hun satte seg på første rad på bussen.

En over ett år lang boikott av bussene i Montgomery førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler, ble opphevet. USAs høyesterett kom i 1956 fram til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig. Rosa Parks ble et ikon i kampen mot raseskillet i USA.

diskriminering – å mene eller vise at noen er mindre verdt enn andre

Snakk sammen 1 Hvorfor fulgte ikke Rosa Parks reglene om hvor hun ﬁkk lov til å sitte på bussen? 2 Hvordan tror du det kjennes å bli diskriminert?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 16

Arbeid med side 16 Hva og hvorfor

Introduksjonsaktiviteter Boka Rosas buss, skrevet av Fabrizio Silei, kan brukes som en introduksjon til arbeidet eller som etterarbeid. Boka egner seg best for høytlesing for denne aldersgruppa. Bildene er viktige i boka og er med på å styrke fortellingen. Søker du på «Rosa Parks» på nynorsksenteret.no, vil du få gode forslag til hvordan boka kan brukes i undervisningen. Også boka Rosa Parks av Lisbeth Kaiser kan være fin å bruke som innledning eller avslutning til arbeid med siden. Boka inngår i en serie bildebøker om kjente historiske kvinner. Boka finnes også på lettlest engelsk.

På denne siden møter elevene Rosa Parks, kvinnen som protesterte mot å bli behandlet urettferdig bare fordi hun hadde mørk hudfarge. Siden forteller om en viktig hendelse i kampen mot raseskillet, men den forteller også om – og oppmuntrer til – å si ifra når menneskerettigheter brytes. Rosas aksjon kan kanskje inspirere elevene til å protestere mot rasisme og diskriminering.

29/06/2021 08:49

Samtalespørsmål • Hvem handler teksten om? • Hva hendte i teksten? • Hvor er fortellingen fra? • Omtrent når skjedde dette? • Hva var Rosa Parks uenig i? • Hva er diskriminering? • Hvorfor gjorde ikke alle som Rosa, tror du? • Hvem bestemmer hvor du skal sitte på bussen? • Hvem bør du reise deg for på bussen og gi plassen til? • Er denne fortellingen sann?

Hvordan Tittelen på siden stiller et spørsmål du bør stille til elevene dine. La elevene lese teksten på siden i par.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 16

10.11.2021 14:01:09

Hva og hvorfor Selv om Norge langt på vei er et «likestilt» land, ser vi at både rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet rammer mange ulike grupper i det norske samfunnet. Rasisme og diskriminering skaper frykt og er ødeleggende for den tilliten som må til for å ivareta og utvikle gode, inkluderende fellesskap.

ýJ ƲKƮBƯ=ƯD 7ƼEƶ?Ƹ; Hvorfor har vi forskjellige hudfarger? – Hudfargen er opprinnelig tilpasset stedet der du bor. I land med sterk sol er det ﬁnt å ha mørk hud for å beskytte seg mot solstrålene. Det gir beskyttelse mot hudkreft og hjelper til med å kjøle ned kroppen. Lys hud får lettere solskader og hudkreft enn mørk hud. Hvorfor har vi forskjellige hårfarger? – Hårfargen henger også sammen med sola. Mørk hårfarge beskytter hodebunnen mot varme solstråler og kjøler den ned.

Hvordan Se på siden sammen. Hvem er det bilde av? Hva slags yrke har Caroline? Hva gjør en hudlege, tror du? Les intervjuet for elevene, eller la elevene parvis lese intervjuet sammen. Da kan de gjerne veksle på å stille spørsmål og svare. Dere kan også lytte til innlest tekst i tavleboka.

Caroline Strandhagen er hudlege.

Hvorfor har noen krøller og andre rett hår? – Hvordan håret ditt ser ut, arver du av foreldrene dine. Hårstråene kommer ut av hårsekker som sitter dypt i huden. Når hårsekkene er ﬂate, blir håret krøllete. Når hårsekkene er runde, får du rettere hår.

Visste du at …

Finn ut

Hårene på hodet ditt vokser rundt 1,25 centimeter i måneden. Til sammen blir det 15 centimeter i året!

1 Hvis du ikke klipper håret på tre år, omtrent hvor mye har det vokst da? 2 Hvis du vil at håret ditt skal vokse 30 centimeter, hvor lenge må du spare? 3 Hvorfor er det likevel veldig få som klarer å spare til de har hår til gulvet, tror du?

Tallene i visste du at-ruta kan være vanskelige å forstå, spesielt dersom dere ikke har arbeidet med å legge sammen desimaltall. Forklar at 0,25 er en firedel, eller halvparten av en halv. Du kan gjerne også demonstrere 0,25 som prosent eller brøk. Sikre elevenes forståelse ved for eksempel å stille følgende spørsmål: 17

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 17

29/06/2021 08:49

Introduksjon til arbeidet

Introduksjonsaktiviteter

Huden er vårt største organ. Den er bygd opp av tre lag: overhud, lærhud og underhud. I de ulike lagene finner vi forskjellige typer celler.

Del ut to lapper til hvert elevpar. Still elevene spørsmålene nedenfor, og be parene diskutere seg fram til et felles svarforslag. Svarene kan de skrive på de to lappene. Etterpå krøller de lappene sine, og så samler du alle lappene. Gå gjennom spørsmålene etterpå, og trekk minst tre vilkårlige lapper. Diskuter forslagene som står på lappene. Elevparene trenger ikke å avsløre sine egne forslag.

I løpet av en periode på 35 dager har de fleste hudceller i kroppen blitt fornyet. Det betyr at en 20-åring statistisk sett har fått fornyet huden sin omtrent 200 ganger. Hudens funksjon er å beskytte oss mot påvirkning fra omgivelsene. Huden hjelper oss med å unngå infeksjoner og hindrer væsketap. Huden medvirker også til å regulere kroppstemperaturen vår. Dessuten er huden et sanseorgan.

• Hvor tror du vi har tykkest hud? (under føttene) • Hvor tror du vi har tynnest hud? (på øyelokkene)

Arbeid med side 17 På denne siden møter elevene Caroline Strandhagen, som er hudlege. Intervjuet belyser spørsmål om hudfarger og hårtyper.

• Omtrent hvor langt vokser håret på to måneder? • Omtrent hvor langt vokser håret på et halvt år? Finn-ut-oppgavene fungerer godt som samarbeidsoppgaver. Den siste oppgaven er av mer filosofisk karakter. Det faglige svaret her er at hår vokser i faser, og at vekstfasen avløses av hvilefaser. Hårtypen er også avgjørende. Tynt og skjørt hår tåler lite belastning før det knekker. Hvem som kan få ekstremt langt hår, er trolig også arvelig.

Forslag til etterarbeid Intervjue en fagperson La elevene i grupper velge seg en fagperson de skal intervjue, enten fiktivt eller reelt. Utfordre dem på å forberede spørsmål som svarer på noe de lurer på om kroppens funksjoner. De kan for eksempel tenke seg at de skal intervjue en lege, en tannlege, en frisør eller en fysioterapeut.

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 17

10.11.2021 14:01:09

Introduksjon til arbeidet Å diskriminere er å mene eller vise at noen er mindre verdt enn andre. Å diskriminere er å behandle andre mennesker dårlig uten at det er noen grunn til det. Rasisme er holdninger og tanker om at mennesker skal deles i grupper, og at noen grupper er bedre enn andre. Rasisme er ulovlig i Norge. Straffeloven forbyr hatefulle og diskriminerende ytringer rettet mot noens etnisitet, hudfarge, religion, seksuelle legning, livssyn eller funksjonshemming.

?ƽAƼ?Ʒ?Ƹ;Ƽ?Ƹ= Det er ulovlig å si og gjøre noe som diskriminerer andre. Likevel opplever noen mennesker å bli diskriminert. Noen synes for eksempel at gutter skal få lov til å gjøre ﬂere ting enn jenter. Andre mener at en ikke skal få elske den en vil. Noen tror fortsatt at enkelte hudfarger er bedre enn andre.

Introduksjonsaktiviteter Boka Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson er en bok skrevet for barn og ungdom. Boka egner seg både for høytlesing og individuell lesing. Underveis i boka er det spørsmål og oppgaver som kan være fine å diskutere i elevpar, i grupper eller i full klasse. Boka kan med fordel brukes tverrfaglig i arbeid med disse temaene: hvor rasisme kommer fra, strukturell rasisme, hvite privilegier, fordommer og hva det vil si å være en alliert. I boka skisseres det et enkelt og praktisk eksperiment som handler om hvordan vi er ulike utenpå, men like inni. Oppgaven går ut på å sammenlikne et hvitt og et brunt egg. Oppgaven kan være fin og bevisstgjørende å gjøre i klasserommet. Hvis du kakker de to eggene, vil dere raskt oppdage at de er helt like inni. Et alternativ er at du på forhånd også koker eggene. Da kan elevene smake på dem. Smaker de ulikt?

Arbeid med side 18

Heldigvis er det mange som protesterer og sier ifra når de ser eller opplever rasisme og diskriminering. I USA har tusenvis av mennesker protestert i gatene og på internett og krevd rettferdighet. De sier: Black Lives Matter! Det betyr at alle liv er like viktige, uansett hvilken hudfarge en er født med.

rasisme – at mennesker blir diskriminert på grunn av hudfargen sin, folkegruppa si eller landet de er fra

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 18

Den amerikanske bevegelsen Black Lives Matter blir nevnt som et eksempel på mennesker som demonstrerer og sier ifra at alle hudfarger er like mye verdt. Black Lives Matter en aktivistbevegelse som oppsto i USA i 2013 etter at den afroamerikanske tenåringen Trayvon Martin ble skutt og drept av en hvit mann . Black Lives Matter ble et verdenskjent utsagn spesielt etter George Floyds død under politiets pågripelse av ham i USA i 2020.

Hva og hvorfor Denne siden utdyper temaet diskriminering og forklarer samtidig begrepet rasisme. Protester blir trukket fram som en aksjon mot diskriminering og rasisme.

Tenk at bare jeg er jeg!

Hvordan Bla tilbake til side 16 for å repetere historien om Rosa Parks. Hva var det Rosa Parks protesterte mot? På side 16 står det også en enkel definisjon av hva diskriminering er.

29/06/2021 08:49

Les teksten på side 18 for eller med elevene. Stopp opp ved og forklar begrepet rasisme. Utdyp og forklar Black Lives Matter, og understrek hvordan det har nyttet å protestere mot urettferdighet. Se på illustrasjonen av Bom. Hva sier han? Hva mener han med det? Samtalespørsmål • Finnes det to som er helt like? • Hva er fint med å være ulike?

Forslag til etterarbeid Høytlesing I tilknytning til rasisme, diskriminering og annerledeshet kan det være fint å bruke skjønnlitteratur som omhandler temaet indirekte. Både En fisk til Luna av Lisa Aisato eller Samira og skjelettene av Camilla Kuhn kan brukes til høytlesing for elevgruppa.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 18

10.11.2021 14:01:10

Samtalespørsmål • Hvem liker ishockey? • Hvem liker godt å spise pizza? • Hvem liker å spille fotball? • Hva er forskjellen mellom å gå på ski og å stå på ski?

LƹHƮ7Ƹ IƯH ƯD ºDƹHƽA» Kƾ( Kezian, 9 år

Finn Vøyenenga, Mandal og Hadeland på et kart. Hvilket sted ligger lengst sør? I hvilke fylker ligger de tre stedene?

Oscar, 9 år

Hva er det beste du vet å spise? Kjøttdeig og spagetti. Hva er det beste du vet å gjøre? Jeg elsker å spille ishockey. Hvor norsk er du? Jeg føler meg norsk, fordi jeg liker brunost og langrenn.

Hvor er du fra? Jeg bor i Mandal, men jeg ble født i Kristiansand. Hva er det beste du vet å spise? Pizza. Hva er det beste du vet å gjøre? Spille fotball og stå på slalåm. Hvor norsk er du? Jeg føler meg ganske norsk. Men jeg er brun i huden. Foreldrene mine er fra Madagaskar og Somalia.

Hvor er du fra? Gran på Hadeland. Hva er det beste du vet å spise? Pizza, taco og ugali.

Forslag til etterarbeid

Hva er det beste du vet å gjøre? Å hoppe på trampoline og spille dataspill. Jeg liker å gå på ski også!

Ugali Ugali, som også kalles fufu, er en tradisjonell og populær matrett med opprinnelse i det østlige Afrika. På YouTube finnes det korte instruksjonsvideoer, også på norsk, om hvordan matretten lages. Søk for eksempel opp «how to make a perfect ugali».

Hvor norsk er du? Jeg er mest norsk, fordi jeg har bodd i Norge hele livet mitt. Men jeg er litt fra Kongo, fordi foreldrene mine kommer derfra.

Snakk sammen 1 Hvordan ser en norsk person ut? 2 Kan du se på andre hvor de er fra?

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 19

Introduksjon til arbeidet Hvordan vi ser ut utenpå, sier ingenting om hvor vi kommer fra, hvor vi bor, eller hva vi liker å gjøre.

Introduksjonsaktiviteter Av og til blir begrepet «hudfarge» brukt som benevnelse på en viss type fargeblyant. Men den fargeblyanten dekker ikke alle nyansene som hudfarger kan ha! La elevene finne fram til ulike blyanter som kan representere hudfarger. Hvilke navn kan dere gi disse fargene?

Arbeid med side 17 Hva og hvorfor Hensikten med dette oppslaget er å presentere ulike norske barn som selv har ulike syn på hva det vil si å være norsk. Oscar mener at han er norsk fordi han liker brunost og langrenn,

Snakk-sammen-oppgavene kan dere gjerne gjøre sammen i klassen. «Fasiten» på oppgave 1 er selvsagt at en som er norsk, kan ha et hvilket som helst utseende.

29/06/2021 08:49

Kezian mener at han er «ganske norsk», og Marie-Ange ser på seg selv som «mest norsk», fordi det er foreldrene hennes som har røtter i et annet land.

Intervju La elevene stille hverandre de samme spørsmålene som barna på side 19 har fått. Du kan gjerne trekke hvem som skal intervjue hvem, slik at elevene får flyttet litt på seg i rommet. Skriv ned svarene.

Hvordan Les intervjuene på siden høyt for elevene dine, eller la elevene lese intervjuene i par. Velg gjerne ut elevpar etterpå som kan lese ett av intervjuene høyt for resten av gruppa. Ugali er maismel kokt til en slags grøt eller deig. Ugali brukes som middagstilbehør.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Hvor er du fra? Jeg bor på Vøyenenga i Bærum.

Marie-Ange, 8 år

Samfunnsfag 3

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Tegn deg selv.

Hvordan ser en «norsk» ut? Hvor er du fra?

Hva er det beste du vet å spise?

Hva er det beste du vet å gjøre?

Hvor norsk er du?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 19

10.11.2021 14:01:11

Introduksjon til arbeidet Mat er et eksempel på hvordan vi låner og lærer av hverandre på tvers av kulturer og landegrenser.

?Ʈ:ƫ= Ʒ;Ʈ EƷ

Introduksjonsaktiviteter

En potet fra Peru, tre druer og ris, før marsvinsalat som han topper med is. Kokt kenguru, eple, en skive kamel er snacks før middag, Bom orker en del.

Spør elevene: Hva er det beste du vet å spise til middag? Noter svarene elevene gir, i en tabell på tavla. Hvor mange ulike retter blir presentert? Hva er flertallets favoritt?

Fritert krokodille, søt sopp med sitron er snadder, synes Bom, mens han slurper melon. Samosa, spagetti og kebab, pommes frites,, Bom spiser det hele – ja, til og med kritt!

Undersøk etterpå om elevene vet hvor de ulike matrettene kommer fra. Gjør gjerne nettsøk på tavla, slik at elevene sammen med deg kan finne og innhente informasjon fra ulike kilder.

Arbeid med side 18

Litt blekksprut med ketsjup tar Bom til dessert, med blå limonade av v egg, ost og bær. Til slutt en ragu med d kanin på toppen, DER ble Bom mett! Du ser det på kroppen. en.

Hva og hvorfor

RAAAAAAAAAAAAP! P!

På denne siden møter elevene et lekent dikt hvor Bom smaker seg gjennom mat fra ulike deler av verden. Hensikten med siden er å illustrere gleden med matmangfold. Visste du at …

Hvordan

Marsvin er helt vanlig å spise til middag i Peru. Det smaker visst omtrent som kylling.

Les teksten for eller sammen med elevene, eller lytt til etnydelig innlest vers i tavleboka. 20

ragu – kjøttsaus

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

Samtal om innholdet etterpå.

Marsvin er, som nevnt i visste du at-ruta, en relativt vanlig matrett i mange land – blant annet Peru. I Norge er marsvin stort sett kjæledyr, og det virker trolig utenkelig for mange elever å spise. Både kenguru og krokodille er dyr som spises i deler av verden, spesielt i Australia. Blekksprut er det kanskje noen elever som har spist, eller i alle fall calamares, som er friterte blekksprutringer. Men kritt, derimot, er verken vanlig eller særlig lurt å spise. Selv om kritt stort sett er ufarlig, kan store inntak gi mageproblemer. Inntak av kritt kan i tillegg føre til betennelse i lungene.

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 20

Forslag til etterarbeid Favorittretter på lapper? La elevene skrive for eksempel sin favorittrett, favorittdessert eller favorittiskrem på post-it-lapper. Samle sammen lappene etterpå. La elevene komme fram én og én for å trekke en lapp og lese retten høyt. Deretter kan lappen klistres på tavla som et søylediagram. Hvilke retter går igjen? Hvilke retter er unike? Oppskrifter Et av kompetansemålene i mat og helse etter 4. trinn er å «samtale om måltidsskikker fra norsk og samisk kultur og fra andre kulturer, og om verdien av å spise sammen med andre». Be elevene spørre hjemme om oppskrifter til middagsretter de lager i familien. Vet de hvor oppskriften kommer fra?

29/06/2021 08:49

Kanskje kan elevene ta med seg oppskriften eller en kopi av denne på skolen? Da kan dere sammenlikne ingredienser, snakke om matkultur og kanskje snakke om inspirasjon fra andre land. De elevene som eventuelt måtte ønske det, kan gjerne presentere «sin» rett for resten av gruppa. Kanskje blir noen fristet til å smake på noe helt nytt?

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Hva i verset er mat noen i gruppa har spist? Hva har ingen spist?

Samfunnsfag 3

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Favorittretten min Retten ser omtrent sånn ut.

Noe av det beste jeg vet å spise, er ...

Det er fordi ...

Favorittretten min smaker ...

Det passer bra å spise denne retten ...

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

arbeidsark © Cappelen Damm AS

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 20

10.11.2021 14:01:12

Arbeid med side 21 Hva og hvorfor

?ƸDƯI ƸEƼIƵ CƫJ(

Mye mat er forbundet med tradisjon og kultur, men mat er samtidig et bilde på den utvekslingen vår verden bedriver. På samme måte som musikk, mote, litteratur, filmer og tv-serier henter inspirasjon fra andre land, gjør mat det.

Det er lett å tro at maten vi spiser i Norge er norsk. Poteter, for eksempel. Typisk norsk! Men poteter kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Der dyrket de poteter i mange tusen år før vi lærte å dyrke dem i Norge. Kanskje du spiser vårruller, hamburgere eller softis? Det er mat fra Kina, Vietnam og USA. Kanskje du hører på sanger fra England og Pakistan eller digger hiphop? Det er heller ikke særlig norsk.

Hvordan Se først på tittelen på siden sammen. Kjenner elevene til mat eller matretter de mener er «norske»? Se på de to bildene på siden. Hva er det bilde av?

Visste du at mye mango kommer fra India?

Vi låner og lærer Gjennom bilder, blader, internett, tv, musikk, fortellinger, aviser, reiser og venner og familie fra andre land blir vi kjent med resten av verden.

Poteter har vært dyrket i Sør-Amerika i mange tusen år. I Norge har poteter vært en mye brukt råvare siden midten av 1700-tallet. Det finnes en lang rekke ulike typer potet, med forskjellig form, farge, størrelse og bruksegenskaper. I dag dyrkes det poteter over hele verden, også i Norge.

Alle landene i verden låner og lærer av hverandre. Andre lærer av oss også.

Gjør sammen 1 Hvor mange i klassen har bodd i et annet land eller har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som har bodd i et annet land? Lag en oversikt. 2 I hvilke land er klærne deres lagd? Skriv en liste.

Finn ut 3 Hva er favorittretten din? Finn ut hvilket land den kommer fra.

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 21

Introduksjon til arbeidet Finnes det egentlig norsk mat? Gjennom alle tider har det norske samfunnet blitt påvirket av ulike strømninger og kulturtradisjoner. Innvandring, utvandring, reisevirksomhet, forflytning, tv og internett presenterer matretter og mattradisjoner fra alle verdenshjørner. Mange familier i Norge spiser sushi, taco og tikka masala som den største selvfølgelighet. Men da elevenes foreldre, eller i alle fall besteforeldre, var barn, var disse matrettene slett ikke vanlige. Import I Norge importerer vi over halvparten av maten vi spiser. Vi er helt avhengige av import for å forsyne befolkningen med nok mat.

29/06/2021 08:49

En stor del av maten vi importerer til Norge, er varer som ikke produseres her. Ifølge tall fra SSB importerte Norge i 2020 matvarer til en verdi av 54 milliarder kroner.

Introduksjonsaktiviteter Hva er en matoppskrift? Samtale med elevene om hvor vi kan finne inspirasjon og oppskrifter til noe vi kan lage og spise. Spør om elevene har forslag til hvor de kan lete dersom de skal lage middag hjemme. Boka Verdens beste mat av Neha Naveen og Håkon Forfod Sønneland har enkle oppskrifter og spennende fakta om mat fra ti forskjellige land.

Mango er en av de mest spiste fruktene i verden etter banan. Det finnes over 1000 ulike typer mango, og størrelsen varierer fra 100 gram til et par kilo. Mango vokser på trær i tropiske og subtropiske områder.

Forslag til etterarbeid Lage mat Å lage mat sammen bidrar til felles erfaringer og opplevelser. Et slikt samarbeidsprosjekt kan dessuten bidra til styrket samhold og glede. Undersøk om det er mulighet for å låne skolekjøkkenet for å lage mat, og forbered i så fallet måltid som det er overkommelig for elevene å tilberede på tilmålt tid. Kanskje kan elevene selv være med på å bestemme hva dere skal lage? Dere kan også lage mat sammen over bål på uteskole. I klasserommet kan dere lage fruktsalat eller grønnsaker med dipp. På skolekjøkkenet kan dere for eksempel lage scones, grove vafler eller omelett. På uteskole kan dere lage grønnsakssuppe, pinnebrød eller bannock-brød – for å nevne noe.

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 21

10.11.2021 14:01:13

Introduksjon til arbeidet «Eit godt samfunn er tufta på ein inkluderande og mangfaldig fellesskap», heter det i verdigrunnlaget for opplæringen i LK20. Skolen skal gi bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

LƹH ƵEƷCƯH ƮK ưHƫ( Mange som bor i Norge, føler seg norske. Men ikke alle! Noen føler seg norske og noe mer. Noen har ﬂere kulturer. Kanskje du eller foreldrene dine er født i et annet land?

Mange barn som bor i Norge, har røtter i flere land. Mens noen barn er født i andre land enn Norge, har andre igjen foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som kan være født i andre land.

Hvordan du ser ut utenpå, sier ingenting om hvor du kommer fra lenger, fordi vi mennesker ﬂytter på oss over hele verden. Hvis du føler deg norsk, er du norsk!

Flerspråklige elever Flerspråklighet er verdifullt, både på individuell basis og for samfunnet. Som lærer har du en unik mulighet til å skape interesse for og øke forståelsen av språk dersom flerspråklighet blir utnyttet i klasserommet.

Flerspråklige superkrefter! En stor fordel med å ha flere røtter i ulike land er at du ofte kan flere språk. Da kan du snakke med mange mennesker, og du har det lettere når du reiser til andre land. Det er også en fordel å kunne flere språk når du blir voksen og skal søke jobber.

God læring av flere språk er gunstig for barns utvikling. Forskning viser blant annet at tospråklige reagerer raskere på stimuli enn enspråklige, og at hjernen holdes bedre i aktivitet.

Arbeid med side 22 Norge blir stadig mer sammensatt og mangfoldig. På denne siden handler det om å styrke elevenes identitet og samtidig forstå individet som en del av et fellesskap. Ved å dyrke og utvikle det språklige mangfoldet i norsk skole kan det bli enklere å ta del i det internasjonale språksamfunnet. Det er positivt å få innflytelse fra flere språk på grunn av det økende mangfoldet i samfunnet.

Hva og hvorfor Intensjonen med oppslaget er at elevene skal oppleve positive sider ved det å kjenne til, eller komme fra, flere ulike kulturer. Flaggene representerer landbakgrunnen for en del innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som bor i Norge i dag. Intensjonen er at mange barn i norske klasserom skal finne ett eller flere flagg de identifiserer seg med. 22

Skriv 1 Kan du ord på andre språk enn norsk? Skriv ned noen ord du kan. 2 Sett deg sammen med læringspartneren din. Vis lista di med ord og forklar hva de betyr.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 22

Hvordan Se først på den lange flaggrekken som strekker seg over side 22 og 23. Hvilke flagg kjenner dere til? Representerer flaggene noen nasjonaliteter eller kulturer i elevgruppa? Flaggrekken fra venstre viser • Norge • Sverige • Danmark • Sameflagget • Regnbueflagg (også kalt prideflagg) • Polen • Somalia • Litauen • Syria • Tyskland • Pakistan Gå gjennom alle flaggene med elevene. Finn gjerne landene som flaggene hører til, på et kart. Finn og vis Sápmi – som flere steder blir oversatt med Sameland.

29/06/2021 08:49

Etter at dere har snakket sammen om regnbueflagget, som symboliserer mangfold, samhold og like rettigheter for alle, kan dere kanskje bli enige om at akkurat dét flagget er internasjonalt? Les teksten på siden for eller med elevene dine. Framhev flerspråklighet som en ressurs. Skriveoppgaven nederst på side 22 kan være kjapt unnagjort for elever med «bare» norsk språk. Forsøk for eksempel å oppmuntre dem til å skrive ord på engelsk eller på et av de nordiske språkene.

Forslag til etterarbeid Ordbøker Å bla i ordbøker kan være både spennende og lærerikt. Lån med deg ordbøker på ulike språk, og la elevene boltre seg i bøkene.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 22

10.11.2021 14:01:13

H ƵEƸ= 7Ƽ7ƶ: ƸEƼIƵ( Pappaen til kong Harald var både dansk og engelsk. Mammaen til kong Harald var svensk. Da Harald var liten, var det krig i Norge, og familien hans måtte flykte. Først flyktet de til Sverige. Så flyktet de videre til USA. Etter fem år var krigen over, og Harald kunne flytte tilbake til Norge. Da var han åtte år gammel. Kong Harald vet litt om det å komme fra flere kulturer. I en tale han holdt, sa han: «Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrensene.»

Her er Harald var ni år. Var han konge allerede da, tror du?

Snakk sammen 1 Kan vi si at kong Harald er norsk? Hvorfor eller hvorfor ikke? 2 Hvordan tror du det var for kong Harald å måtte ﬂykte fra landet sitt da han var liten?

Gjør sammen 3 En kropp full av kulturer. Tegn deg selv på et stort ark. Tegn fem ting som forteller noe om hvem du er. Skriv språkene du kan eller forstår litt av, på det samme arket. Tegn ett eller ﬂere ﬂagg du mener er dine.

landegrense – der et land slutter og et nytt begynner

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 23

29/06/2021 08:49

Introduksjon til arbeidet

Hvordan

I læreplanverket LK20 har «identitet og kulturelt mangfold» et eget kapittel under verdigrunnlaget i opplæringen. «I ei tid der befolkninga er meir samansett enn nokon gong, og der verda blir knytt tettare saman, blir språkkunnskapar og kulturforståing stadig viktigare. Skolen skal støtte utviklinga av identiteten hos den enkelte, gjere elevane trygge på eigen ståstad, samtidig som han skal formidle felles verdiar som trengst for å møte og delta i mangfaldet, og opne dører mot verda og framtida.»

Les teksten på siden for eller med elevene.

Arbeid med side 23 Hva og hvorfor På denne siden er identitet og kulturelt mangfold eksemplifisert gjennom kong Harald.

Samtalespørsmål • Hvem handler teksten om? • Hvorfor måtte kongefamilien reise fra Norge? • Når måtte familien reise? (indirekte: når var andre verdenskrig?) • Hva er forskjellen mellom å flykte og å flytte? • Hvor gammel var Harald da familien reiste? Snakk-sammen-oppgavene egner seg godt for klassesamtale. La gjerne elevene diskutere oppgavene i par først. Da sikrer du at flere elever blir «koplet på» samtalen.

Gjør sammen-oppgaven trenger både tid og plass. Oppgaven kan løses i elevenes skrivebøker, eller du kan la elevene arbeide på store ark. Sørg for å ha verdensflaggene tilgjengelige, på skjerm eller papir.

Forslag til etterarbeid Det digitale kongehuset Det norske kongehuset har gode og informative nettsider – også for barn. Kongehusetsbarnesider.no har en god presentasjon av kongefamilien og av slottet. Siden har også en fin side som svarer på barns spørsmål, for eksempel om kongen har et etternavn, og om hvor mange rom det er i slottet.

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 23

10.11.2021 14:01:14

Introduksjon til arbeidet Hva er et urfolk? Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk. Vanlige kjennetegn for urfolk er at de har bodd i områdene fra langt tilbake, før statens grenser ble fastlagt.

7Ʒ;Ƽ Sápmi

d lan ss Ru Finland Norge

Urfolk har som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og språklig fra den dominerende befolkningen.

Sverige

Hvorfor er samer et urfolk?

Urfolk er ofte en minoritet i landet, men det gjelder ikke alltid. I Norge fyller samene vilkårene i definisjonen over.

Da Norge ble et eget land, ﬁkk ikke samene være med på å bestemme hvordan landet skulle være. I mange år ble samene dårlig behandlet av de som bestemte i Norge. Det var ulovlig å snakke samisk, og det var ulovlig med samiske tradisjoner. Mange samiske barn måtte bo på skoler, selv om de ikke hadde lyst. Planen var at barna skulle bli mindre samiske og mer norske. De ble straffet om de snakket andre språk enn norsk.

Assimilering Et fellestrekk i mange urfolks historie er at sentrale myndigheter har forsøkt å undertrykke kulturen deres. Mange urfolk har vært utsatt for langvarig assimilasjonspolitikk. Dette har også vært situasjonen overfor samene i Norge, som fra 1850 og drøyt hundre år fram i tid ble utsatt for en grusom assimilasjonspolitikksom bunnet i rasistiske holdninger. Samene ble sett på som usiviliserte, ville nomader som burde og skulle «fornorskes». I løpet av de siste tiårene har urfolks rettigheter i økende grad blitt satt på dagsordenen både internasjonalt og i Norge, og det har kommet en rekke lovbestemmelser og internasjonale konvensjoner av betydning for samenes rettigheter. Den prinsipielle likeverdigheten mellom nordmenn og samer er slått fast i Grunnlovens § 108, hvor det står: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» Lovbestemmelser som skal sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv, finnes også blant annet i sameloven, menneskerettsloven, opplæringsloven og reindriftsloven.

Akkurat som kong Harald er både norsk og litt mer, kjenner mange samer seg som både norske og samiske. Samene bosatte seg nord i Norge lenge før Norge var et eget land. Samenes landområde, Sápmi, ligger i både Norge, Sverige, Finland og Russland.

Samene måtte kjempe for å beholde språket sitt og måten de levde på. Til slutt ble de godtatt som Norges urfolk. Da ﬁkk de spesielle rettigheter. Urfolk skal få leve på den måten de vil, og ha muligheten til å lage et samfunn som er godt å bo i.

urfolk – folkegruppe som først bosatte seg i et område

Finn ut 1 Hva er en internatskole? 2 Finnes det andre urfolk enn samer?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 24

Arbeid med side 24 Hva og hvorfor Læreplanen i samfunnsfag har som mål at elevene skal kunne «presentere årsaker til at samane har urfolksstatus i Noreg, og beskrive forskjellige former for samisk kulturog samfunnsliv før og no». Teksten på denne siden gir informasjon om samenes landområde og bakgrunnen for samenes urfolksstatus. Den beskriver også noe av den diskrimineringen samene har vært utsatt for.

Hvordan Se først på kartet på side 24. Brukte dere Samfunnsfag 1+2 fra Cappelen Damm i undervisningen på 1. og 2. trinn, kjenner dere kanskje igjen illustrasjonen. Kartet viser fire av de skandinaviske landene og Sápmi, samenes landområde, som brer seg over deler av disse.

29/06/2021 08:49

Samtalespørsmål • I hvilke land ligger Sápmi? • Har du vært i Sápmi? • Hvilket språk snakker de i Sápmi? • Hvem bor i Sápmi? Sørg for at du poengterer for elevene at ikke alle som bor i Sápmi, er samer. Det bor dessuten også samer andre steder enn i Sápmi. Les teksten på side 24 for elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. Utvid muntlig definisjonen av hva et urfolk er.

Forslag til etterarbeid Nord-Europa På kartet øverst på side 24 kan vi se flere land enn de som er navngitt. Bruk et Europa-kart og finn ut hvilke land som er med på tegningen.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 24

10.11.2021 14:01:14

varm lue kofte

reinsdyr

bellinger skaller

lasso

Hvordan La elevene studere bildet på side 25 sammen to og to før du utdyper hva bildet forestiller.

Samer før og nå Før levde mange samer i Norge av reindrift. De hadde store flokker med reinsdyr og solgte kjøtt og skinn. Andre samer drev med fiske. Nå bor det samer i hele Norge, og de fleste har andre jobber.

Snakk sammen

• Det ﬁnnes ﬂere samiske språk. • Ingen språk i verden har like mange ord for snø som de samiske.

1 Hva hadde skjedd med samisk kultur og språk om ikke samene hadde kjempet for sine egne rettigheter?

Les teksten på siden for elevene, eller la elevene lese teksten individuelt. 25

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 25

29/06/2021 08:49

Introduksjon til arbeidet

Arbeid med side 25

De første samene var et fangst- og jegerfolk som flyttet etter maten og årstidene. De jaktet på rein, bjørn, oter, sel og hvalross.

Hva og hvorfor

Etter en tid temmet noen samer reinsdyrene og samlet den i store flokker som vandret mellom kysten og innlandet. Tamreinen ga melk, kjøtt og skinn, og de kunne brukes som trekkdyr. Reindrift var lenge hovednæringen for mange samer og er fortsatt nært knyttet til den samiske kulturen. I dag utøves samisk reindrift, der reinen beiter på utmarksbeite hele året, i store deler av Sápmi, men også så langt sør i landet som Hedmark. Selv om det drives reindrift på store arealer, er det bare et fåtall samer som arbeider direkte med reindrift i dag.

Denne siden forteller kort om samisk kulturog samfunnsliv før og nå. Det store bildet på side 25 innbyr til samtale og utforsking. Selv om de fleste samer har andre yrker enn å drive med rein i dag, sier fotografiet noe viktig om samisk kultur og næringsliv i et historisk perspektiv. På bildet kan elevene lese ord for klær, sko og utstyr, som kofte, bellinger, skaller og lasso. Bildet viser også mange reinsdyr – som for noen elever er svært eksotisk.

Diskuter opplysningene som står i visste du at-boksen. Hvorfor trenger samene så mange ulike ord for snø, mon tro? Snakk sammen-oppgaven egner seg godt for diskusjon i par. Oppsummer gjerne i plenum etterpå.

Forslag til etterarbeid Reinsdyr Finn ut mer om reinsdyr.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

Visste du at …

Samtalespørsmål • Hva ser vi på bildet? • Hvor kan bildet være tatt? • Hva brukes en lasso til? • Hva er skaller lagd av? • Hvorfor er det lurt med en varm lue?

Samfunnsfag 3

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Skriv til bildet

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 25

10.11.2021 14:01:16

Introduksjon til arbeidet På denne siden får elevene kartkunnskap og erfaring med å lese og bruke kart som informasjonskilde.

;Ƽ 8ƹH ǀ?

Norgeskartet på denne siden er delt inn i fylkene som var gjeldende høsten 2021. Stemmer denne inndelingen med hvordan fylkene ser ut nå?

Norge er et lite land, men veldig langt. Hvis du står i Lindesnes, helt sør i Norge, er det nesten like langt til Nordkapp, helt nord i Norge, som til Italia!

Nordkapp, helt nord i Norge, og Lindesnes, helt sør i Norge, er de eneste stedene som er markert på norgeskartet.

Hele landet er delt opp i områder som heter fylker. Hvert fylke er delt i enda mindre biter: kommunene. Vi har over 300 kommuner i Norge. Noen kommuner er store, andre er små.

Nordkapp kommune ligger i Troms og Finnmark fylke. Den største byen i kommunen er Honningsvåg. Honningsvåg ligger på 71 grader nord. Skjæret ved nordspissen av Knivskjelodden på Magerøy i Nordkapp kommune er det nordligste punktet i Fastlands-Norge. På punktet er det bygd en firkantet varde av altaskifer, lagd i regi av Den Norske Turistforening.

Selv om Svalbard er en del av Norge, har det verken status som fylke, kommune eller eget valgdistrikt. Rossøya på Svalbard er det nordligste punktet i kongeriket Norge.

Introduksjonsaktiviteter Finn fram ulike gjenstander som viser Norge på kartet. Det kan være atlas, papirkart, digitale kart, globuser eller noe helt annet som du måtte ha tilgang på. La elevene arbeide sammen i grupper som etter en gitt tid, eller etter signal fra deg, forflytter seg mellom de ulike gjenstandene. Oppdraget kan være det samme på hver stasjon. • Finn Norge. • Hvor ligger Norge? • Ser Norge stort eller lite ut?

Nordkapp

Øygruppa Svalbard er en del av Norge.

Skriv 1 Hvilket fylke bor du i? 2 Hva heter kommunen du bor i? 3 Hva er postnummeret ditt?

Skjæret Pysen i Lindesnes kommune er det sørligste punktet i Norge. Lindesnes fyr i Lindesnes kommune er Fastlands-Norges sørligste punkt. Svalbard På kartet på side 26 er også Svalbard tatt med. Svalbard er et fellesnavn på ishavsøyene som ble norsk territorium i 1920.

Svalbard

Visste du at … Lindesnes

Du ofte kan høre hvor folk er fra, når de snakker.

SAMFUNNSFAG FAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 26

Arbeid med side 26 Hensikten med denne siden er at elevene skal få arbeide med kart over Norge. Begrepet kommune blir nevnt for første gang i boka, som biter av et fylke. En kommune er et mindre område i landet der folk som bor der kan bestemme mye over hvordan skoler, barnehager, sykehjem og annet skal drives og være.

Hva og hvorfor På denne siden får elevene bruke kart som geografiske kilde. De får også lese og lære noen fakta om landet vårt. Siden repeterer begrepet fylke og presenterer begrepet kommune.

Hvordan Se på illustrasjonen sammen med elevene.

29/06/2021 08:50

Samtalespørsmål • Hva slags kart er dette? • Hvilke steder er markert på kartet? Hvorfor? • Hvilket fylke ligger lengst nord? • Hvilket fylke ligger lengst sør? • Hva er Svalbard? • Hvorfor er kartet over Svalbard satt inn i en sirkel? • Hvor bor du på kartet? Les teksten for elevene, eller la dem lese sammen i par.

Forslag til etterarbeid Korlesing Les én og én tekstlinje, som elevene gjentar etter deg i plenum – som et kor. Ordlesing La elevene lese ett ord hver, i den rekkefølgen som er naturlig i klasserommet. Klarer dere hele teksten uten din inngripen?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 26

10.11.2021 14:01:16

EƵ7ƶCƳBƴý;ƾ :ƳJƾ G Hvordan ser det ut der du bor? Hva kan være viktig i et lokalmiljø? Det kan for eksempel være at • • • • •

Hvordan

de som bor der føler seg trygge det er hyggelig der folk er snille med hverandre det er morsomme ting å gjøre der det ﬁnnes steder å leke og være sammen

Les overskriften for elevene, og be dem være med på å definere hva et lokalmiljø kan være. Hva heter lokalmiljøet der dere bor? Lokalmiljøet kan ha ulike navn og kallenavn. Les punktene på siden sammen, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. Snakk sammen-oppgaven er en direkte oppfølging av punktlista. Kommer dere på noe mer som er viktig i et lokalmiljø? Skriv punkter på tavla.

Snakk sammen 1 Hva mer kan være viktig i et lokalmiljø?

Finn ut 2 Hvordan fikk stedet du bor på, navnet sitt? 3 Velg et sted i lokalmiljøet ditt, og finn ut hvordan det fikk navnet sitt.

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 27

Introduksjon til arbeidet Å utforske lokalsamfunnet geografisk og historisk er et viktig premiss for identitetsutvikling og tilhørighet i samfunnet. Inkludering, aksept og sosial tilhørighet på hjemsteder er grunnleggende for trygghet i all utvikling og læring.

Introduksjonsaktiviteter Del ut to lapper til hver elev. Be dem skrive to ulike navn som viser til stedet der de bor på lappene. Det kan være adressen de har, grenda de bor i, området, bydelen, kallenavnet, skolekretsen, bydelen, byen, landet, verdensdelen eller noe helt annet. Ikke gi dem føringer, og be dem holde for seg selv hva de skriver. Samle sammen lappene etterpå.

29/06/2021 08:50

Trekk én og én lapp, og les hva som står på lappen. Plasser lappene på en tenkt linje på gulvet i klasserommet, som går fra det spesifikt lokale til det nasjonale, eventuelt globale. «Palmeveien 22» eller «det gule huset» vil for eksempel stå til venstre på graderingslinja, mens «Tønsberg» eller «Norge» plasseres langt mot høyre. «Europa» eller «jordkloden» vil også kunne komme opp som alternativer. Disse bør i så fall legges lengst mot høyre.

Arbeid med side 27 Hva og hvorfor På denne siden handler det om lokalmiljø, om å bo og høre til. Å trives i et lokalmiljø handler om opplevelse av sosial tilhørighet. Hva er viktig for et godt lokalmiljø?

Studer bildene på siden sammen. • Hva viser det største bildet? • Har dere noe som likner der dere bor? • Hvordan kan det lille bildet fortelle noe om lokalmiljø? Finn-ut-oppgavene handler om lokale stedsnavn. Elevene kan arbeide både individuelt og i grupper med disse oppgavene. Oppgave 2 kan dere eventuelt løse i fellesskap. Da vil du samtidig kunne modellere for elevene hvor og hvordan de kan innhente kunnskap og informasjon. Forsøk å sørge for at elevene velger å undersøke ulike stedsnavn i lokalmiljøet. Oppgaven kan gjerne utvides slik at elevene skal skrive en kort tekst om hvordan stedet fikk navnet sitt, eller lage en digital presentasjon som forteller om et sted der dere bor. Da kan dere bruke både bilder og informasjon fra ulike kilder.

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 27

10.11.2021 14:01:17

BƳFƺ Iƶ;ƾJƫ <Ƽ? I bygda hvor Olivia bor, er det en stor slette der mange barn spiller fotball. Om vinteren er det isbane der, så alle kan gå på skøyter. På 17. mai er det potetløp, leker og salg av mat på sletta. En dag får Olivia vite at noen har kjøpt sletta. De skal bygge hus på hele sletta. Olivia blir først lei seg. Så blir hun kjempesint!

Roller Forteller

En lærer og mange elever sitter i et klasserom. Lærer:

Lærer

Introduksjon til arbeidet

Olivia

Leseteater kan være med på å øke elevenes lesekompetanse. Leseteater gir både kognitive og faglige fordeler – i tillegg til at det forhåpentligvis er både morsomt og fengende.

Liam

Ranim Jens

Leseteater utfordrer elevene når det gjelder stemmebruk og evne til å leve seg inn i teksten. Leseteater kan også styrke relasjoner og bidra til en konstruktiv samhandling i elevgruppa. Dere kan velge at leseteateret skal framføres som et slags rollespill. Da får elevene i tillegg trening i å «opptre» foran et publikum. Replikkene bør da øves inn. Gjennom repetert lesing får elevene utviklet leseflyt, og kanskje lærer de seg replikkene utenat slik at de slipper å orientere seg i manuset underveis i opptredenen. Tydelig kommunikasjon og kroppsspråk blir også gjeldende.

Olivia rekker opp hånden. Olivia:

Det er noe som er veldig dumt her også. Nesten ingen barn vet om det, selv om det kommer til å gå mest utover oss!

Ranim:

Hva da?

Selma Luna Liam: Olivia:

Å lese i rolle gir elevene konkrete erfaringer med en problemstilling. Når elevene får gå inn i ulike roller mens de leser, får de erfare hvordan tekst kan gi et ulikt uttrykk (og inntrykk!) avhengig av hvordan en rolle leses og løses.

God morgen! I dag skal vi snakke om hvordan vi har det her vi bor. Vi er heldige, ikke sant? Vi har god plass, frisk luft og masse skog. Hva synes dere er ﬁnt her?

Si det, da! Hvor mange her spiller fotball på sletta? Nesten alle elevene rekker opp hånda.

Jens: Olivia:

Fotball gidder jeg ikke! Og hvor mange liker å gå på skøyter der? Alle elevene rekker opp hånda, Jens også.

Olivia:

Og hvor mange elsker 17. mai-lekene?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 28

Arbeid med sidene 28 og 29 Hva og hvorfor Dette leseteateret handler om hvordan barn kan medvirke i et demokrati, og om hvordan de kan bli lyttet til av politikere og andre på hjemstedet sitt. Leseteateret forteller om barn som sier sin mening, og som engasjerer seg i hendelser og utviklingen i lokalmiljøet. I leseteateret samarbeider barn i en klasse om å «redde» bygdas fotballslette. De har gode argumenter for å la sletta forbli et samlingspunkt og friområde både for lek og organiserte aktiviteter.

Hvordan Se først på illustrasjonen av Bom.

29/06/2021 08:50

Samtalespørsmål • Hva gjør Bom? • Hvorfor står han slik? • Hva har Bom på hodet? • Hva er det Bom titter fram fra? • Hva er et teater? • Hva kan et leseteater være? Forklar begrepene scene og sceneteppe. Begrepene er ikke nevnt i teksten, men er viktige for leseteaterets form og funksjon. Det er åtte roller i leseteateret, inkludert fortellerrollen. En sterk leser kan ha fortellerrollen og også lese opptakten til leseteateret, som er de to første avsnittene på side 28. Det kan også være du som lærer som leser denne introduksjonen, eller dere kan lese innledningen i fellesskap før dere fordeler roller og leser replikkene i leseteateret.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 28

10.11.2021 14:01:18

Alle:

JEG!

Olivia:

I går ble sletta solgt av kommunen vår. Det er de som eier kjøpesenteret, som har kjøpt den. De skal bygge hus der!

Lærer:

Oi!

Selma:

Solgt? Kan de bare selge sletta uten å spørre oss?

Olivia:

Nei!

Luna: Ranim: Alle: Luna: Selma: Jens: Lærer: Liam: Forteller:

Vi må protestere. Sletta er det beste stedet i byen vår! Vi demonstrerer! JA! Vi må lage plakater! Også kan vi legge lapper i alle postkassene, sånn at folk forstår hva som holder på å skje med sletta vår. Lurt! Vi gir oss aldri. OK, OK! Sett sammen alle pultene … Jeg henter papp. Kom igjen! Og sånn gikk det til at barna protesterte og demonstrerte. Hvordan det gikk med sletta? Du får komme innom bygda vår og ta en titt selv, da!

Snakk sammen 1 Hva er et demonstrasjonstog? 2 Hva tror du kommer til å skje når barna protesterer? 3 Hva mer kan barna gjøre?

Gjør sammen 4 Bli med og lag plakater til demonstrasjonen. Hva skal det stå på dem?

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 29

Før elevene leser selv, kan du spille av leseteateret slik det er innlest i tavleboka. Fordel elevene i grupper som best mulig, slik at alle i alle fall får spille én rolle. Vurder om det er du som lærer som bør tildele roller, eller om gruppene skal få velge og komme fram til rollefordelingen i fellesskap. Oppmuntre og utfordre elevene til å «leve seg inn i» egen rolle. Framfør leseteateret for resten av gruppa dersom det lar seg gjøre.

29/06/2021 08:50

Forslag til etterarbeid Hva skjer nå? La elevene arbeide individuelt eller i par med å skrive fortsettelsen av leseteateret. Teksten videre kan skrives som et teater med replikker, eller du kan la elevene skrive fortsettelsen som ren fortellende tekst. Spørsmålene under kan hjelpe elever som trenger støtte for å komme i gang: • Hva skal stå på plakatene? • Blir det en demonstrasjon i bygda, eller skjer det noe helt annet? • Kommer de voksne til å høre på barnas mening? • Tror du at sletta er der, om du reiser på besøk til bygda til Olivia?

Min mening • Hvis du skal demonstrere for en sak, hva kan det være? • Hvis du skal skrive til en avis om en mening du har, hva kan du skrive om? • På hvilke andre måter kan vi la stemmen vår bli hørt mens vi er barn? Still elevene ett eller flere av spørsmålene fra punktlista over. Hva har elevene en mening om eller lyst til å si ifra om? Skriv et leserinnlegg, en e-post til en lokalpolitiker eller en demonstrasjonsplakat. Be elevene begrunne meningen sin.

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 29

10.11.2021 14:01:18

Introduksjon til arbeidet Menneskerettighetene forteller hvilke rettigheter alle mennesker på jorda har. Disse rettighetene gjelder også for barn.

7ƼDƽ HƯJƾ?Ʊ>ƯJƯH

Den 20. november 1989 vedtok FNs generalforsamling den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en særlig juridisk status: FNs konvensjon om barnets rettigheter, også kalt barnekonvensjonen.

Alle barn, helt fra de er nyfødt, har rett til beskyttelse og til å føle seg trygge. De har også rett til å utvikle seg og bli møtt med kjærlighet og forståelse. Du har rett til å ha et godt liv.

Barn har rett til å si sin mening, akkurat som Olivia og klassekameratene hennes gjorde. Og voksne har plikt til å høre på barn. Hvem tror du har bestemt dette?

Visste du at 20. november er FNs internasjonale barnedag?

Barnekonvensjonen er barnas lov. Der står alle barns rettigheter samlet. Barns rettigheter beskriver hva alle mennesker under 18 år har rett til. FNs barnedag 20. november er FNs barnedag. Den skal bevisstgjøre barn over hele verden om deres rettigheter. Formålet med markeringen er å bedre velferden til verdens barn.

Arbeid med side 30 Norge har forpliktet seg til å følge barnekonvensjonen og har gjort den til en del av norsk lov. Det betyr at den norske staten må jobbe for at alle barn i Norge skal få oppfylt de rettighetene som står i barnekonvensjonen. Det er statens ansvar å sørge for at barn får oppfylt sine rettigheter.

Hva og hvorfor Siden tar opp verdien av å ha rettigheter. Å si sin mening og å bli hørt er en av rettighetene barn har. Men barn har også mange andre rettigheter.

Hvordan Før dere åpner boka på denne siden, kan du skrive tittelen på side 30 på tavla. Lag et tankekart der du noterer elevenes bidrag og innspill.

FN – De forente nasjoner, 193 land som samarbeider

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 30

Samtalespørsmål • Hva er en rettighet? • Hva betyr det å ha rett til noe? • Hva er det motsatte av å ha rett til noe? • Har barn egne rettigheter? • Hvorfor trenger barn egne rettigheter? • Vet du om noen rettigheter? • Hva synes du bør være en rettighet? Åpne deretter boka, eller åpne tavleboka på side 30. Les teksten på siden for eller med elevene. Fortell kort om FNs internasjonale barnedag. Forklar at begrepet internasjonal betyr at det barnedagen gjelder over hele verden. Kanskje dere kan planlegge en markering av barnedagen i klassen eller på skolen?

29/06/2021 08:50

Forslag til etterarbeid Et godt liv Alle barn har rett til et godt liv. Men hva betyr det? Gi elevene tittelen «Et godt liv for meg», og gi dem deretter i oppgave å skrive en punktliste eller en tekst om hva de mener et godt liv kan være. Du kan også vurdere om elevene selv kan få velge sjanger, eller om du for eksempel vil gi dem i å oppgave å skrive et dikt eller tegne en tegning med den samme overskriften. Kanskje dere kan samle resultatene i en utstilling eller mappevisning etterpå?

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 30

10.11.2021 14:01:19

Finn-ut-oppgavene er drøftingsoppgaver som kan ha mange ulike svar. For noen elever kan slike oppgaver være krevende. Her handler det både om å kunne finne informasjon, enten direkte i selve boka eller ved hjelp av andre kilder, og å prosessere og reflektere over informasjonen.

Hva har du rett til når du er åtte år? Alle mennesker har rettigheter. Vi kaller dem for menneskerettighetene. De skal beskytte oss. Barn og ungdom har egne rettigheter.

q Du har rett til å føle deg trygg.

Finn-ut-oppgavene kan løses som gruppeoppgaver. Hver gruppe kan få utdelt for eksempel tre, seks eller ni post-it-lapper hvor de skal skrive forslag til svar på de ulike oppgavene. Deler du ut ni lapper, skal hver gruppe skrive tre stikkord til hver av oppgavene.

q Du har rett til å gå på skolen og få undervisning. q Du har rett til ikke å bli mobbet. q Du har rett til å gå på kino med 11-årsgrense

hvis du går sammen med en voksen. q Du har rett til å si «nei!». Du kan for eksempel si nei

til å bli tatt bilde av, nei til å gi tanta di en klem og nei til å fortelle pappaen din hva det står i dagboka di. q Du har rett til å si «ja!». Du kan for eksempel si

ja til å feire jul hos pappa selv om det er mammas ferie, ja til å bli med på skitur og ja til å være med på klasseturen.

Du har rett til å ha det bra. Om du ikke har det bra, har du rett til hjelp til å få det bra.

Gjør klar plakater av A2- eller A3-ark som lappene etterpå skal klistres på. Skriv gjerne de tre spørsmålene på side 31 på de ulike plakatene.

Å ha mobil, å være på nettet, å se masse på tv eller få et dyr, er dessverre ikke en rettighet. Men du har rett til å si meningen din, og voksne skal høre på deg.

Når elevene har skrevet på lappene, kan de fordele lappene mellom seg på gruppa slik at det blir omtrent like mange til hver.

Finn ut

Løft fram en plakat om gangen, og be én og én elev fra de ulike gruppene om å komme opp og klistre på sin gruppes lapper. Hva har gruppa skrevet på lappene? Hvorfor?

1 Hvorfor trenger barn ekstra god beskyttelse? 2 Hvorfor tror du det er viktig at barn møtes med kjærlighet og forståelse? 3 Hvilken rettighet skulle du gjerne hatt i tillegg til de som allerede ﬁnnes?

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

Forslag til etterarbeid 29/06/2021 08:50

Introduksjon til arbeidet

Hva og hvorfor

Læreplanens verdigrunnlag sier at undervisningen skal være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som den skal gi kunnskap om rettighetene.

Denne siden konkretiserer barnekonvensjonen og forteller om hva barn på elevenes alder har rett til.

Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene. Barnekonvensjonen gir barn et særlig vern.

Les teksten på side 31 sammen, eller lytt til barna som har lest inn teksten i tavleboka. Dersom dere leser høyt i klasserommet, kan du gjerne la ulike elever lese ett punkt i ruta hver.

Arbeid med side 31

Les Boms kommentar. Hva betyr det å ha det bra? Hva trenger barn for å ha det bra?

I læreplanens overordnede del er menneskeverdet et eget kapittel: «Elevene skal selv bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes.»

Hvordan

Barnekonvensjonen i kortversjon Redd Barna har lagd en oversiktlig og lettfattelig utgave av barnekonvensjonen. Versjonen ligger lett tilgjengelig på reddbarna.no. La elevene utforske barnekonvensjonen på egen hånd, eller vis kortversjonen av barnekonvensjonen på tavla. Samtal om utvalgte punkter.

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 31

Samfunnsfag 3

Navn

Arbeidsark til kapittel 1

Letekryss Les ordene i lista nederst på arket og ﬁnn dem igjen i letekrysset. Det kan være lurt å krysse ut ordene etter hvert som du ﬁnner dem. Ordene kan stå forlengs, baklengs og på skrå.

BARNEDAG

LYTTE

SKOLE

KJÆRLIGHET

UNG

VENN

TRYGG

UNGDOM

KAMERAT

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

Fant du ﬂere ord? Skriv dem her.

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 31

10.11.2021 14:01:19

Introduksjon til arbeidet Vis-at-du-vet-oppslaget er ment som en felles oppsummering av kapittelet. På dette oppslaget får du som lærer en viss formening om hvilken kompetanse elevene har tilegnet seg i arbeidet med kapittelet.

?ƽ 7ƾ :ƿ LƯJ G noe om familier G hvorfor alle er like mye verdt G hvordan mennesker fra ulike kulturer kan lære av hverandre

Kompetansemålene fra læreplanen LK20 er overfor elevene presentert i form av «LÆR OM» på introduksjonssidene til hvert kapittel. På vis-at-du-vet-oppslaget er målene for kapittelet skrevet ut, utvidet og omformulert til «Vis at du vet».

Sant eller usant? Les setningene. Skriv ned påstandene du mener er fakta. Sammenlikn med læringspartneren din og ﬁnn ut om dere er enige. Har dere ulike meninger om noe? Snakk om hvorfor dere er uenige.

Fleip eller fakta?

Underveisvurdering Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag på 3. trinn når de alene og sammen med andre utforsker og undrer seg over samfunnsfaglige temaer og sammenhengen mellom disse. Elevene viser og utvikler kompetanse når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og reflekterer over hva slags informasjon og kunnskap ulike kilder kan gi om spørsmålene. Elevene viser og utvikler også kompetanse når de tar ulike perspektiver og ser hvordan de selv og andre kan bli påvirket av og påvirke hverandre, samfunnet og naturen. Videre viser og utvikler de kompetanse når de samhandler digitalt og bruker noen regler og normer for personvern og digital samhandling. Underveisvurderingen skal være konkret knyttet til hva elevene vet, kan og mestrer, hva de skal kunne senere, og hvordan de kan lære mer. I samfunnsfag handler kompetanse i stor grad om å kunne reflektere over sammenhenger, dele tanker og meninger, begrunne og argumentere og å stille spørsmål og undre seg. Elevene viser og utvikler kompetanse når de kan ta ulike perspektiver og ser hvordan de og andre kan bli påvirket på ulike måter. De vil gradvis nå ulike læringsmål og tilegne seg kompetanse i faget. 32

Da menneskene ble til, fantes det ﬂere menneskearter.

For over 300 000 år siden hadde mennesker bitte små dinosaurer som kjæledyr.

Klassen din er et samfunn.

I Norge har barn rett til å få kjærlighet.

Poteter er typisk norsk!

Barn har rett til å skifte navn når de er 10 år.

Kong Harald var på ﬂukt fra krig da han var liten.

Norge har to ofﬁsielle språk, norsk og samisk.

Barn har bare lov å si sin mening dersom de er enige med de voksne.

I Norge er det over 300 fylker.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 32

Arbeid med sidene 32 og 33 Hva og hvorfor På dette oppslaget kan elevene boltre seg i ulike typer oppgaver som krever fagspesifikk kompetanse, men som også krever refleksjon og forståelse. Oppslaget er ment å vekke engasjement og glede.

29/06/2021 08:50

Det er opp til deg som lærer om elevene skal gjøre oppgavene kronologisk, om de skal gjøre bestemte oppgaver, eller om de får velge fritt fra oppslaget. Oppgavene passer både som individuelt arbeid og som arbeid i par eller grupper.

Oppgavetypene på vis-at-du-vetoppslaget er med hensikt svært varierte. Det er kun sant eller usantoppgaven som går igjen i alle kapitlene. Her er det verdt å merke seg at noen av utsagnene kan ha flere svar. Åpne opp for dette ved å be elevene argumentere for sin mening.

SAMFUNNSFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 32

10.11.2021 14:01:20

Skriv 1 Forklar ordene familie, rasisme, diskriminering og urfolk. 2 Skriv fem faktasetninger til bildet på side 25. 3 Hva kan vi lære av mennesker fra ulike kulturer? Lag et tankekart.

Gjør sammen 4 Skriv og tegn plakater til et protesttog mot diskriminering. 5 Bli enige om noen rettigheter dere skal ha i klassen, og skriv dem på en plakat. Skriv forslag til hvordan dere kan passe på at rettighetene blir fulgt. Kanskje dere kan tegne til eller pynte plakaten også?

Skriv 6 Reis i tankene. Lat som om du er fra et annet land. Hvilket land velger du? Tegn deg selv i det nye landet ditt. Skriv svar på disse spørsmålene: • Hva har du på deg? • Hvilket språk snakker du? • Hva slags mat spiser du? • Hva liker du å gjøre i det nye landet?

Gjør sammen 7 Lag en kollasj av lokalmiljøet! Tegn, mal eller klipp ut bilde av skolen, gater, skog, vann, hus, kjøpesenteret, idrettsbanen, motorveien, stallen eller andre ting som ﬁnnes i nærmiljøet deres. Lim det på et stort papir. Dere kan bruke alt dere vil av materialer. Kanskje dere kan gjenbruke noe som ellers hadde blitt kastet?

kollasj – bilde som er satt sammen av mange utklipp eller materialbiter

KAPITTEL 1 HVEM ER VI?

200233 Samfunnsfag 3 210101.indb 33

Hvordan Les punktene øverst på siden og samtal muntlig. Bruk gjerne dine egne spørsmål, eller la elevene få myldre fritt ut fra de gitte punktene, eller velg spørsmål fra forslagslista under.

29/06/2021 08:50

Samtalespørsmål • Hva er et samfunn? • Hvilke samfunn er du en del av? • Hva er en familie? • Hvem kan være med i en familie? • Hva betyr det at alle er like mye verdt? • Hva kan kultur være? • Hvordan kan vi som bor i Norge, lære av andre land? • Hva har du lært av noen som bor i et annet land?

Forslag til etterarbeid Tur-retur kapittelstart La elevene bla seg bakover i kapittelet og skrive ned noe de husker godt, har lært eller har lyst til å lære mer om. Dette vil fungere som en logg eller et refleksjonsnotat og kan bidra til at elevene får sette ord på opplevelser, kunnskap og læring.

Den siste gjør sammen-oppgaven egner seg best for samarbeid i grupper eller i full klasse. Finn fram ark, magasiner, aviser, saks, fargeblyanter og lim. Dere trenger også en papirrull eller store plakater. Dere kan gjerne gjenbruke melkekartonger, korker, stoff, boksider fra gamle bøker eller noe annet du måtte ha tilgang på.

HVEM ER VI?

TRYKK SF3 LV, del 2, metodisk del.indd 33

10.11.2021 14:01:20