Ruth Jensen
Profesjonelt arbeid i grensesoner – skoleforbedring pü tvers av virksomheter
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 3
17/04/2018 07:37
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN: 978-82-02-48248-0 1. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Dette er en fagfellevurdert, vitenskapelig monografi. Redaktør: Inger Johanne Holth Copyright: Illustrasjon s. 57: Roth, W.-M. (2001) Journal of the Learning Sciences, 10 (1-2):27-61. Reprinted by permission of the publisher Taylor & Francis Ltd. Omslagsdesign: Eirek Engmark, Framnes Tekst og Bilde Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2018 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 4
17/04/2018 07:37
Forord De siste tiårene har nasjonale utdanningsmyndigheter tatt initiativ til en rekke satsinger som har skoleforbedring som overordnet hensikt. Mange av satsingene legger opp til at aktører fra ulike virksomheter skal samarbeide om tiltakene som iverksettes. Denne boka omhandler profesjonelt arbeid i team der deltakere fra ulike virksomheter har kommet sammen for å arbeide med skoleforbedring. Selv om profesjonelt arbeid på tvers av virksomheter har fått økende oppmerksomhet i forskningslitteraturen innenfor arbeidsplasslæring og innenfor utdanning, er det få studier av arbeid i slike settinger som har skoleforbedring som overordnet hensikt i en norsk kontekst. Denne boka imøtekommer et slikt behov. Boka belyser ulike aspekter som det kan være viktig å være oppmerksom på i pågående arbeid og ved danning av nye samarbeidskonstellasjoner. Samarbeidskonstellasjoner på tvers av virksomheter representerer et potensial for læring, men kan også generere spesifikke utfordringer. Boka belyser ulike aspekter ved samarbeid på tvers av virksomheter. Jeg håper at du som leser kan kjenne deg igjen i eksemplene som diskuteres, og at boka kan framstå som en referanseramme i pågående arbeid, samt ved danning av nye konstellasjoner for profesjonelt arbeid på tvers av virksomheter. En stor takk rettes til førsteamanuensis Kirsten Foshaug Vennebo som har skrevet to av kapitlene i boka. Takk for verdifulle diskusjoner om bokas innhold og utforming, samt for forskningsbidrag og tekstbidrag. Jeg takker også kolleger ved eget universitet og ved andre universiteter og høyskoler for deres interesse for bokprosjektet. Videre takker jeg anonym fagfelle for kritiske og konstruktive innspill, samt masterstudent for viktige tilbakemeldinger. Takk også til familie og venner for støtte og tålmodighet med bokprosjektet, og takk til redaktør Inger Johanne Holth for tro på prosjektet og god oppfølging! Oslo, april 2018 Ruth Jensen 5
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 5
17/04/2018 07:37
Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Del 1 RAMMEN FOR ANALYSER AV GRENSEARBEID ............................................ 11 Kapittel 1 Innledning ................................................................................................................. 13 Relevans og aktualitet ............................................................................................. 14 Bokas formål og målgruppe ................................................................................... 15 Om aspektene ved grensearbeid som boka undersøker .................................. 16 Forskningen bak boka og bokas empiriske grunnlag ......................................... 17 Teoriramme og metodisk tilnærming ................................................................... 20 Bokas oppbygning ................................................................................................... 20 Kapittel 2 Teoretisk rammeverk ............................................................................................. 22 Teoriens røtter og dens utvikling .......................................................................... 22 Prinsipper som ligger til grunn for tredje generasjons CHAT .......................... 29 Grenseobjekter og grensesoner ............................................................................ 30 Ekspansiv læring ...................................................................................................... 32 Konseptualisering av ulike typer redskaper i grensearbeid ............................. 36 Oppsummering ........................................................................................................ 37 Kapittel 3 Relevant forskning ................................................................................................. 39 Skoleforbedring som forskningsfelt i en reformkontekst ................................. 39 Innramminger av innovasjon i empirisk forskning på skoleforbedring .......... 41 Innovasjon som adopsjon ............................................................................... 41 Innovasjon som implementering og gjensidig tilpasning ......................... 42 Innovasjon som samkonstruksjon ................................................................. 42 Tilnærminger til ledelse i empirisk forskning på skoleforbedring ................... 43
7
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 7
17/04/2018 07:37
innhold
Ledelse som individuelle handlinger ............................................................. 43 Ledelse som handling gjennom roller ........................................................... 44 Ledelse som praksis – roller og funksjoner .................................................. 45 Sentrale begreper i forskning på grensearbeid .................................................. 46 Relevante eksempelstudier .................................................................................... 49 Forhandling om formål og fokus .................................................................... 49 Arbeidsdeling .................................................................................................... 52 Studier av bruk og utvikling av redskaper .................................................... 53 Studier av interaksjonsmønstre i grensesoner ............................................ 54 Hvordan tid og rom kan influere på grensearbeidet .................................. 55 Oppsummering ........................................................................................................ 58 Kapittel 4 Forskningsdesign og metodevalg ....................................................................... 60 Forskningsdesign ..................................................................................................... 60 Datainnsamling og analysearbeid ........................................................................ 62 Forskningens troverdighet ...................................................................................... 65 Forskerrollene ........................................................................................................... 66 Etiske overveielser ................................................................................................... 68 Oppsummering ........................................................................................................ 68 Del 2 EMPIRISKE ANALYSER AV GRENSEARBEID .................................................. 71 Kapittel 5 Forhandling om formål og fokus ......................................................................... 77 Introduksjon .............................................................................................................. 78 Analyser og funn ...................................................................................................... 78 Hvordan teamet strever med dårlig definerte formål og fokus ............... 79 Hvordan fokus for arbeidet her og nå gradvis kommer til syne ............... 80 Hvordan teamet forhandler om hva som skal være overordnede formål og fokus ....................................................... 83 Oppsummering ........................................................................................................ 84 Kapittel 6 Aktualisering og realisering av innovativt arbeid .......................................... 86 Kirsten Foshaug Vennebo Introduksjon .............................................................................................................. 87 Analyser og funn ...................................................................................................... 89
8
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 8
17/04/2018 07:37
innhold
Arbeid rettet mot læringsutfordringer – spenninger kommer opp ......... 93 Arbeid rettet mot utvidelse av objektet – individuell og kollektiv handlekraft ............................................................ 95 Oppsummering ........................................................................................................ 97 Kapittel 7 Avtrykk av grensearbeid i skolers praksis ........................................................ 99 Introduksjon .............................................................................................................. 100 Analyser og funn ...................................................................................................... 101 Hva som karakteriserer utviklingen i løpet av teamets toårige eksistens . 101 Hva karakteriserer utviklingen innenfor episoder? .................................... 102 Hva karakteriserer utviklingen på tvers av episoder i arbeidet med evaluering? ....................................................... 104 Oppsummering ........................................................................................................ 107 Kapittel 8 Bruk av redskaper ................................................................................................... 108 Introduksjon .............................................................................................................. 108 Analyser og funn ...................................................................................................... 110 Hvordan videoklipp medierer engasjement i et sentralt begrep i det lokale prosjektet ......................................................................... 110 Hvordan videoklipp bidrar til engasjement utover situasjonen som vises i videoklippet .................................................................................. 112 Hvordan videoklipp medierer analyser av elevers læring ......................... 113 Hvordan en teoretisk analyse medierer diskusjon om profesjonelle begreper ........................................................... 116 Oppsummering ........................................................................................................ 117 Kapittel 9 Fordeling av arbeid ................................................................................................. 119 Introduksjon .............................................................................................................. 120 Analyser og funn ...................................................................................................... 121 Hvordan talehandlinger fordeles i samhandling mellom virksomhetene i grensearbeidet .................................................................... 121 Hvordan arbeidsfordeling tar form i grensearbeidet ................................. 123 Oppsummering ........................................................................................................ 126
9
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 9
17/04/2018 07:37
innhold
Kapittel 10 Utøvelse av ledelse ................................................................................................ 128 Kirsten Foshaug Vennebo Introduksjon .............................................................................................................. 128 Analyser og funn ...................................................................................................... 132 Ledelse i forhandling om et styringsverktøy for ledelse av praksisutvikling ................................................................................................. 132 Ledelse i forhandlinger om utveksling av ekspertise og nettverksbygging ................................................................ 137 Oppsummering ........................................................................................................ 140 Del 3 DISKUSJON OG OPPSUMMERING AV FUNN ................................................ 143 Kapittel 11 Diskusjon .................................................................................................................. 145 «Befolkning» av nye grensesoner ......................................................................... 145 Arbeid med komplekse objekter ........................................................................... 148 Hvordan redskaper introduseres og brukes for ulike formål ........................... 151 Arbeidsdeling og ledelse ........................................................................................ 154 Ekspansiv læring ...................................................................................................... 160 Kapittel 12 Oppsummering ....................................................................................................... 164 Referanser ................................................................................................................ 167
10
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 10
17/04/2018 07:37
[start del]
DEL 1 RAMMEN FOR ANALYSER AV GRENSEARBEID I denne delen presenteres kulturhistorisk aktivitetsteori ( CHAT) som en ramme for senere teoretiske analyser. Kapitlet presenterer også relevant teori og det redegjøres for metodologiske tilnærminger som er valgt.
Kapittel 1
Kapittel 2
Kapittel 3
Kapittel 4
• Innledning
• Teoretisk rammeverk
• Relevant forskning
• Forskningsdesign og metodevalg
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 11
17/04/2018 07:37
Kapittel 1
Innledning Det er formiddag på Symra videregående skole og tid for møte om tiltak som retter seg mot elever med høyt frafall. Skolen har opplevd et økende frafall de siste par årene. Personalet ved skolen har bestemt seg for at frafall skal være et av temaene for skolens forbedringsarbeid de neste tre årene. De har kalt prosjektet «Sammen om utsatt ungdom». Ledere fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Ny arbeids-og velferdsforvaltning (NAV), oppfølgingstjenesten (OT), barnevernet og politiet er invitert til å bidra i arbeidet. Rektor har også valgt ut tre av skolens lærere, samt en fra skolens lederteam til å delta i prosjektgruppen. Etter en kort introduksjonsrunde i prosjektgruppens første møte diskuterer teamet formålet med utviklingsarbeidet, organisering og arbeidsmåter. Det viser seg å ta lengre tid enn forventet. Mens skolens ansatte snakker om utfordringer knyttet til læringsutbytte, er barnevernet mest opptatt av elevenes fritid og mulig omsorgssvikt. Oppfølgingstjenesten er opptatt av kompetansefremmende tiltak, mens NAV er opptatt av sosial eksklusjon, PPT av ulike lærevansker og politiet av forebygging. I samtaler i teamet viser det seg at den enkelte virksomhet har ulike regelverk og føringer å forholde seg til. De fleste i teamet er selv ledere i sine virksomheter. Prosjektgruppen klarer verken å enes om formål eller fokus, arbeidsmåter, organisering eller ledelse i det første møtet, men gruppen blir enig om å møtes igjen til videre drøftinger om to uker.
Om du selv ikke har deltatt i liknende møter som det som omtales over, har du kanskje i flere sammenhenger blitt utfordret til å delta i forbedringsarbeid som involverer flere arbeidskontekster. Denne boka omhandler profesjonelt arbeid i grensesoner – skoleforbedring på tvers av virksom heter. Begrepet profesjonelt arbeid reflekterer at arbeidet er av profesjonell karakter, og at deltakerne er profesjonsutøvere med spesialisert utdanning 13
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 13
17/04/2018 07:37
kapittel 1
og tilhørende kunnskapsbase. Termen grensesoner reflekterer at arbeidet foregår i situasjoner der personer fra forskjellige arbeidskontekster deltar. Undertittelen – skoleforbedring på tvers av virksomheter – reflekterer at boka retter søkelys mot profesjonelt arbeid som dreier seg om skoleforbedring, og der ulike virksomheter er involvert. Begrepet skoleforbedring er bredt definert i denne boka. Det henviser til arbeid som har elevers faglige og sosiale utvikling i fokus, og som skal føre til en bedre skole for elever og lærere (se f.eks. Aas, 2009; Hovdenak, 2009). Videre i dette kapitlet begrunnes hvorfor boka har relevans og aktualitet i dagens skolekontekster. Bokas formål og dens målgruppe presenteres, dernest ulike aspekter ved profesjonelt grensearbeid som undersøkes, samt forskningen og det empiriske grunnlaget. De teoretiske og metodologiske tilnærmingene som anvendes i analysene, presenteres kort, før jeg redegjør for bokas oppbygning.
Relevans og aktualitet Det er flere grunner til å sette profesjonelt arbeid i grensesoner på dagsordenen. Økende grad av spesialisering er et trekk ved kunnskapssamfunnet. Dette er også tilfellet innen utdanning. Eksempelvis spesialiserer studenter i lærerutdanningen seg til å arbeide med enten 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn i grunnskolen. Masterprogram i utdanningsledelse gjør det mulig å spesialisere seg for ledelse i ulike utdanningsinstitusjoner. Studenter kan eksempelvis spesialisere seg for ledelse i barnevernstjeneste eller pedagogisk-psykologisk tjeneste, eller de kan spesialisere seg for ledelse i grunnskolen og videregående opplæring. Samtidig med økende grad av spesialisering i samfunnet søker også skolens aktører sammen med aktører fra andre virksomheter for å utforske, skape og finne løsninger på komplekse utfordringer som antydet i vignetten foran. Komplekse utfordringer krever gjerne noe mer enn den profesjonelle ekspertisen som finnes i en enkelt virksomhet. Eksempelvis møtes ansatte i skoler ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste for å utvikle gode læringsvilkår og -modeller for barn og unge med spesielle behov. Ansatte i videregående skoler og i bedrifter møtes for å samarbeide om yrkesspesialisering, ansatte i skoler og næringsliv møtes for å samarbeide 14
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 14
17/04/2018 07:37
innledning
om teknologi- og innovasjonsprosjekter, mens ansatte ved høyskoler og universiteter møtes for å samarbeide med skoler om skoleforbedringsprogrammer. Innen skolesektoren har myndighetene det siste tiåret satt i gang en rekke nasjonale satsinger. Satsingene krever på ulike måter at aktører fra forskjellige virksomheter arbeider sammen om profesjonalisering av barnehager, grunnskoler og videregående opplæring. Denne boka omhandler profesjonelt arbeid der profesjonelle fra ulike virksomheter arbeider sammen i team om skoleforbedring. Slikt arbeid kan representere et potensial som kommer samarbeidende virksomheter til gode, men arbeidet kan også generere spesifikke utfordringer. Ved å undersøke ulike aspekter ved grensearbeid belyser boka både muligheter og utfordringer som denne type arbeid kan medføre.
Bokas formål og målgruppe Bokas formål er todelt. For det første er formålet å bidra med økt kunnskap om spesifikke aspekter ved profesjonelt grensearbeid som har skoleforbedring som overordnet hensikt. For det andre er formålet å demonstrere hvordan kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) utgjør et fruktbart teoretisk rammeverk for analyse av profesjonelt arbeid i grensesoner. Boka henvender seg til lærere og skoleledere på skolenivå, til skoleeiere på kommunenivå, til studenter, faglærere og forskere ved universiteter og høyskoler (UH-sektoren). Eksempelvis er boka relevant i skolelederprogrammer og programmer med fokus på ledelse, endring og organisasjonsutvikling innen utdanning. Siden internasjonal forskning indikerer at arbeid på tvers av virksomhetsgrenser er en trend i vår tid, antar jeg at boka også kan være relevant for andre arbeidslivskontekster, selv om den henter empiri fra skolekontekster. Det er mitt håp at bokas lesere sitter igjen med økt kunnskap om grensearbeid, og at lesingen stimulerer til egen refleksjon og diskusjoner sammen med andre om erfaringer fra denne typen arbeid og de problemstillingene som boka reiser. I det følgende redegjør jeg nærmere for de seks aspektene ved grensearbeid som boka undersøker, og som jeg håper vil være gjenkjennbare og av relevans for deg som leser. 15
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 15
17/04/2018 07:37
kapittel 1
Om aspektene ved grensearbeid som boka undersøker Å finne felles formål og fokus for grensearbeid kan være en betydelig utfordring, ikke minst på grunn av at deltakere som representerer forskjellige virksomheter, kan ha ulike motiver for å delta i arbeidet og ulike formål for sitt daglige arbeid i ulike arbeidskontekster. Formålet med kapittel 5 er å vise og gi innsikt i hvordan det forhandles om formål og fokus i profesjonelt grensearbeid. Som jeg har pekt på tidligere i dette kapitlet, er utfordringer som skal finne sin løsning gjennom grensearbeid, gjerne sammensatte og komplekse. Denne typen utfordringer fordrer ofte nyorientering og nyvinning i form av innovasjon. I kapittel 6 undersøkes hvordan profesjonelt grensearbeid blir innovativt. Profesjonelt arbeid på tvers av virksomhetsgrenser foregår som regel basert på forventninger om at samarbeidet skal komme involverte virksomheter til gode. Med andre ord: Virksomhetene vil gjerne ha noe igjen for grensearbeid. Formålet med kapittel 7 er å vise og gi innsikt i hvordan profesjonelt grensearbeid utvikles, og hvordan det kan gi avtrykk i skolers praksis i form av ekspansiv læring. I arbeid med skoleutvikling brukes en rekke redskaper. Bruk av ulike former for skoledata som utgangspunkt for skoleforbedring har blitt en trend både nasjonalt og internasjonalt. Det kan imidlertid ikke tas for gitt at redskaper som introduseres og tas i bruk, får betydninger som samsvarer med intensjonene. Formålet med kapittel 8 er å vise og gi innsikt i hvordan redskaper tas i bruk i profesjonelt grensearbeid. På lik linje med at autoritetsposisjoner ikke trenger å være etablert, trenger heller ikke arbeidsdelingen i profesjonelt grensearbeid å være tydeliggjort slik det vanligvis er i etablerte virksomheter (f.eks. skoler), gjennom mandat, organisasjonskart, stillingsbeskrivelser med mer. Arbeidsfordeling blir gjerne gjenstand for forhandlinger gjennom konkret arbeid. Formålet med kapittel 9 er å vise og gi innsikt i hvordan arbeidsfordeling tar form i profesjonelt grensearbeid. Ledelse er vesentlig i alt forbedringsarbeid, også i profesjonelt grensearbeid der felles hensikt om å skape forbedringer skal realiseres. Siden 16
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 16
17/04/2018 07:37
innledning
oppdraget i denne typen samarbeidskonstellasjoner langt fra er entydig, og at arbeidet ofte utføres av deltakere som i utgangspunktet ikke har etablerte autoritetsposisjoner i disse settingene, får handlinger og interaksjoner mellom involverte deltakere stor betydning. I kapittel 10 undersøkes hvordan ledelse konstitueres og utøves i profesjonelt grensearbeid. Jeg retter fokus mot aspektene i grensearbeid som har skoleforbedring som hensikt, fordi de i liten grad har blitt behandlet i norsk utdanningsforskning, selv om aspektene løftes fram som sentrale for hvordan denne typen forbedringsarbeid utvikler seg og tar retning.
Forskningen bak boka og bokas empiriske grunnlag Boka er et direkte resultat av to fireårige doktorgradsprosjekter (Jensen, 2014; Vennebo, 2015). Empirien som presenteres i boka, er fra disse to prosjektene. Mens fenomenet som ble studert i Jensens (2014) forskningsprosjekt, var skolelederopplæring som grensearbeid, var temaet i Vennebos (2015) forskningsprosjekt skoleledelse i innovativt arbeid. I denne boka trekkes det veksler på de to studiene, samt på internasjonale publikasjoner med tilknytning til forskningsarbeidet (Jensen & Møller, 2013; Jensen & Lund, 2014; Jensen & Vennebo, 2016; Vennebo, 2017; Vennebo & Ottesen, 2012, 2015). Empirigrunnlaget har delvis vært gjenstand for reanalyse ved at det er et nytt felles fenomen som belyses i denne boka. Det empiriske grunnlaget blir brukt som inngang til å studere aspektene som er redegjort for. I begge studiene er det hentet empiriske data fra norske skoleforbedringsprosjekter, primært fra møter i prosjektteam (heretter kalt team). Teamene var sammensatt av deltakere fra ulike virksomheter med ansvar for prosjektenes framdrift og resultater. I rammen under presenterer jeg kort de tre skoleforbedringsprosjektene (heretter kalt prosjekter). Hvert prosjekt er anonymisert ved at jeg har gitt dem fiktive navn.
17
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 17
17/04/2018 07:37
kapittel 1
Læring og ledelse var et skoleforbedringsprosjekt i en landlig kommune på Østlandet som i utgangspunktet inkluderte tre pilotskoler, kommuneadministrasjonen og flere eksterne bidragsytere. Etter hvert deltok alle kommunens syv skoler. Prosjektet hadde spesielt til hensikt å bedre elevenes kompetanse i å lese faglige tekster i alle fag og bidra til profesjons-og organisasjonsutvikling i skolene. Teamet som ble dannet for å støtte skolelederne i de tre pilotskolene i det lokale prosjektet, besto av én til to ledere fra kommuneadministrasjonen, skoleledere fra hver pilotskole, én ungdomsskole og to barneskoler, og to forskere fra et universitet. Tilpasset opplæring for alle var et skoleforbedringsprosjekt som fant sted i en landlig kommune på Østlandet. Prosjektet inkluderte tre skoler, kommunen som lokal utdanningsmyndighet og ett universitet. Prosjektet hadde spesielt til hensikt å utvikle IKT-praksiser for å styrke tilpasset opplæring. Det var forankret i antakelsen om at styrket bruk av digitale verktøy kunne bidra til å realisere ambisjonen om tilpasset opplæring for alle elevene, og at slike verktøy kunne øke elevenes tilgjengelighet til læringsressurser, muliggjøre kommunikasjon relatert til elevenes arbeid mellom hjemmene og skolen og fasilitere differensiert undervisning. Teamet som ledet prosjektet, besto av rektor for hver av de tre deltakende skolene, to barneskoler og én ungdomsskole, en forsker fra et universitet og en prosjektkoordinator fra kommunen, som var prosjektets leder. Prosjektet Bedre eksamensresultater inkluderte tre videregående skoler (representerte tre ulike fylker sentralt på Østlandet) og Brinnerton. Brinnerton er en velkjent og hyppig brukt partner i skolebaserte IKT-prosjekter som tilbyr programvare, internetteknologier og servicetjenester. Teamet som ledet prosjektet, besto av en leder med ansvar for skoleforbedring fra hver av skolene, i tillegg til en leder fra Brinnerton. Prosjektet hadde sitt utspring i ideen om at elever kunne oppnå bedre eksamensresultater gjennom å integrere og ta i bruk en spesiell programvare i daglig undervisning og læring.
18
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 18
17/04/2018 07:37
innledning
Nasjonal utdanningsreform (Kunnskapsløftet) Nasjonalt skoleutviklingsprogram/ satsingsområder til fylkeskommunen Lokale skoleforbedringsprosjekter Arbeid i team
Figur 1.1 Kontekster som arbeidet i team er innvevd i
Prosjektet Bedre eksamensresultater var delvis finansiert av Brinnerton og var strategisk relatert til fylkeskommunenes satsingsområder. Prosjektene Læring og ledelse og Tilpasset opplæring for alle var finansiert gjennom «Kunnskapsløftet – fra ord til handling», som var en supplerende strategi og et programinitiativ for skoleforbedring lansert av sentrale utdanningsmyndigheter i forbindelse med den nasjonale reformen Kunnskapsløftet (K06). K06, som ble lansert i 2006, hadde som overordnet formål å øke elevers og ansattes læring. Ved å delta i programmet var det forventet at lokale utdanningsmyndigheter ville styrke sine evner til å gjennomføre skoleforbedringsarbeid som var designet for å forbedre elevers læringsutbytte og læringsmiljø (Blossing mfl., 2010). Skoleforbedringsprosjekter som ble finansiert gjennom dette programinitiativet, var pålagt å samarbeide med eksterne partnere (konsulenter eller høyere utdanningsinstitusjoner) ut fra antakelsen om at det ville være et krevende arbeid å gjennomføre lokalt. Figur 1.1 illustrerer hvordan teamenes arbeid er innvevd i en videre reformkontekst.
Figur innve
19
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 19
17/04/2018 07:37
kapittel 1
Teoriramme og metodisk tilnærming Aspektene ved grensearbeid som undersøkes i boka, er teoretisk informert av og analysert ved hjelp av tredje generasjons kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) (Engeström, 1987) fordi denne teorien har et spesifikt fokus på grensesoner. En spesiell styrke med CHAT er teoriens grundige forklaringer av hvordan arbeidsaktiviteter som involverer mer enn én virksomhet, utvikler seg, og hvordan organisatoriske fenomener, slik som aspektene som studeres i denne boka, utfolder seg som integrerte deler av arbeidsaktiviteters utvikling. Fra et CHAT-perspektiv legges det til grunn at aspekter som å forme felles hensikter for arbeid, ledelse med mer er sosiale i sin opprinnelse. Det betyr at de vokser fram i et samspill mellom menneskers problemorienterte handlinger og interaksjoner, deres bruk av tilgjengelige redskaper og den kulturhistoriske konteksten samspillet foregår i. Når det i denne boka, for å undersøke aspekter ved grensearbeid, hentes empiri fra skoleforbedringsprosjekter og teamarbeid, betyr det at det er handlinger og interaksjoner mellom deltakerne i teamene, redskaper som anvendes, og problemområder de jobber med, som danner utgangspunkt for analysene. Analysene er basert på lyddata fra teamenes møter som foregår over tid. Slike data gir en unik mulighet til å flytte fokus fra individuelle handlinger til det profesjonelle arbeidet som utøves. Både bruk av CHAT og longitudinelle interaksjonsdata gjør boka til et viktig bidrag i en nordisk kontekst. En slik prosessorientert innramming og tilnærming har i liten grad vært brukt til å studere aspekter ved profesjonelt grensearbeid som har skoleforbedring som overordnet hensikt. Teoretisk rammeverk og analytisk forskningsperspektiv utdypes mer grundig i kapittel 2 og 3.
Bokas oppbygning Boka består av tre deler. I del 1, kapittel 2–4, beredes grunnen for å forstå analysene som presenteres i bokas del 2. Kapittel 2 redegjør for CHAT, for dens røtter og grunnleggende antakelser og prinsipper, samt for sentrale begreper og modeller som anvendes i analysene. Kapittel 3 redegjør for internasjonal forskning om grensearbeid som er relevant for å kunne 20
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 20
17/04/2018 07:37
innledning
forstå og diskutere funn fra analysene. Kapittel 4 viser leserne hvordan profesjonelt arbeid i grensesoner kan studeres empirisk. Kapitlet redegjør blant annet for forskningsdesign og hvilke metoder som er brukt i innsamlingen av dataene som ligger til grunn for de empiriske analysene som presenteres i bokas del 2. I del 2, kapittel 5–10, analyseres ulike aspekter ved profesjonelt arbeid i grensesoner med empiriske eksempler fra Jensen (2014) og Vennebo (2015). I del 3, som består av kapittel 11 og 12, drøftes funn fra analysene i kapittel 11, mens jeg til slutt i kapittel 12 oppsummerer sentrale funn, samt peker på mulige begrensinger og mulige implikasjoner. Alle kapitlene avsluttes med noen refleksjonsspørsmål som har som formål å bidra til at forskningen som er presentert, relateres til egen praksis og danner utgangspunkt for diskusjoner for videre arbeid. I neste kapittel (kapittel 2) presenteres teori som vurderes som relevant for analyser av ulike aspekter ved profesjonelt arbeid i grensesoner.
21
100302 GRMAT Profesjonelt arbeid i grensesoner 180101.indd 21
17/04/2018 07:37