lars andrĂŠ olsen
Praktisk medikamentregning Dose, styrke, mengde
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 3
17.12.13 11:05
© cappelen damm as, 2014 ISBN 978-82-02-44161-6 4. utgave, 1. opplag 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Laboremus Oslo AS Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, 2014 Skrift: Tiempos Text 9,5/12 pt www.cda.no akademisk@cappelendamm.no Bildene er gjengitt med tillatelse: Nycomed Pharma AS: s. 20, 22, 32, 34, 42, 44, 47, 48, 50, 78, 79, 101, 103, 105, 112, 116, 118, 127 Felleskatalogen AS: s. 20, 29, 42, 45, 92, 102, 103 Astra Zeneca AS: s. 29, 31, 36, 38, 57, 107, 157, 161, 164 Cappelen Damm AS: s. 165 Pfizer AS: s. 33, 141 Jan F. Andersen AS: s. 35, 141 Øvrige foto: Lars André Olsen
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 4
17.12.13 11:05
Innhold
Forord.............................................................................................
9
Endringer i 4. utgave. . ................................................................. 10 En situasjon fra hverdagen:......................................................... 12
Innledning.....................................................................................
13
1
Dose, styrke og mengde..................................................
19
1.1
Virkestoffet i legemidler. . .......................................................... 21 1.1.1 Virkestoffet som masseenheter – gram, milligram, mikrogram og nanogram. . ............................................... 21
1.1.2 Virkestoffet som partikkelmengde – mol og mmol. . .......... 1.1.3 Virkestoffet som biologisk effekt – Internasjonale enheter. 1.2 Dose.. ........................................................................................ 1.2.1 Viktige begrep som sier noe om dosen............................. 1.3 Styrke og Mengde..................................................................... 1.3.1 Perorale legemidler i fast form......................................... 1.3.2 Stikkpiller og vagitorier. . .................................................. 1.3.3 Legemidler i flytende form til peroral bruk........................ 1.3.4 Legemidler i flytende form til parenteral bruk................... 1.3.5 Depotplaster (Medisinske plaster).................................... 1.3.6 Legemidler til inhalasjon.................................................. 1.3.7 Salver/kremer/linimenter/geler. . ...................................... 1.3.8 Styrke angitt som prosent.. ..............................................
22 24 25 26 28 29 30 30 31 35 36 37 37
5
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 5
17.12.13 11:05
Innhold
1.4 1.5 1.6 1.7
Forholdet mellom dose, styrke og mengde. . .............................. Utregning av dose..................................................................... Utregning av mengde.. .............................................................. Utregning av styrke..................................................................
39 41 44 46
2
Grunnleggende regneferdigheter.. ...............................
48
Omgjøringer innen gramsystemet og litersystemet. . ................ 2.1.1 Gramsystemet................................................................ 2.1.2 Litersystemet.................................................................. 2.2 Regning med prosent. . .............................................................. 2.2.1 Prosentfaktor. . ................................................................ 2.2.2 Prosentregning............................................................... 2.2.3 Regning med masseprosent og volumprosent.................. 2.2.4 Prosentvis fordeling av dosen. . ......................................... 2.2.5 Økning og reduksjon av dosen eller mengden................... 2.2.6 Regning med masse‑/volumprosent................................ 2.3 Omgjøring mellom milliliter og dråper...................................... 2.4 Kroppsvekt og kroppsoverflate................................................. 2.4.1 Kroppsvekt..................................................................... 2.4.2 Kroppsoverflate.............................................................. 2.5 Fortynning av flytende legemidler............................................ 2.5.1 Hva skjer ved en fortynning?............................................ 2.5.2 Aktuelle utregninger....................................................... 2.6 Regning med tid. . ...................................................................... 2.6.1 Omgjøring mellom timer og minutter.............................. 2.6.2 Utregning av tidsrom...................................................... 2.7 Litt om regning, og særlig desimaltall.. ...................................... 2.7.2 Å multiplisere eller dividere et tall med 10, 100 og 1000.... 2.7.3 Desimaltall..................................................................... 2.7.4 Regning med desimaltall................................................. 2.8 Avrundingsregler...................................................................... 2.8.1 Grunnleggende avrundingsregler..................................... 2.8.2 Generelle avrundingsregler for medikamentregningen...... 2.9 Egenkontroll ............................................................................ 2.9.1 Noen tips om egenkontroll.............................................. 2.9.2 Trekanten som kvalitetssikring og egenkontroll................ 2.1
48 48 51 54 54 55 55 60 61 64 66 70 70 71 73 74 77 81 82 84 86 86 87 88 90 90 92 95 95 97
6
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 6
17.12.13 11:05
Innhold
3
Utregninger ved ulike legemiddelformer. . ................. 100
Faste legemidler.. ...................................................................... 100 3.1.1 Utregning av dose........................................................... 101 3.1.2 Utregning av mengden. . .................................................. 102 3.2 Miksturer.................................................................................. 104 3.2.1 Utregning av dose........................................................... 105 3.2.2 Utregning av mengde. . .................................................... 106 3.3 Perorale dråper......................................................................... 108 3.3.1 Utregning av dose........................................................... 108 3.3.2 Utregning av mengde. . .................................................... 110 3.4 Legemidler til injeksjon............................................................. 111 3.4.1 Utregning av dose ved bruk av injeksjonsvæske................ 112 3.4.2 Utregning av mengde ved bruk av injeksjonsvæske........... 113 3.4.3 Fortynning av injeksjonsvæsker.. ...................................... 114 3.5 Pulver til injeksjonsvæsker og infusjonsvæsker......................... 117 3.5.1 Utregning av mengde i tillaget oppløsning.. ...................... 117 3.5.2 Utregning av styrke i tillaget oppløsning. . ......................... 119 3.6 Tilsetting av flytende legemidler i infusjoner. . ........................... 122 3.6.1 Utregninger av tilsettingsdose......................................... 123 3.6.2 Utregning av tilsettingsmengde....................................... 124 3.6.3 Utregning av styrken på legemiddelinfusjonen etter tilsetting av legemiddel.. .................................................. 128 3.6.4 Utregning av mengden av infusjonen............................... 129 3.6.5 Sammensatte utregninger ved bruk av stamoppløsninger. 130 3.6.6 Utregninger med energiinnhold i infusjoner...................... 133 3.7 Injeksjons‑ og infusjonshastighet. . ............................................ 135 3.7.1 Utregning av injeksjonshastighet i ml/min........................ 136 3.7.2 Utregning av infusjonshastighet i dråper/min................... 138 3.7.3 Utregning av infusjonshastighet i ml/t. . ............................ 140 3.7.4 Omregning fra ml/t til dråper/min................................... 142 3.7.5 Utregning av hastighet med utgangspunkt i rekvirert dose............................................................................... 143 3.7.6 Utregning av mengde og dose pasienten har fått i et gitt tidsrom.. ......................................................................... 146 3.7.7 Utregning av forventet infusjonstid.................................. 148 3.7.8 Utregning av injeksjonshastighet i mm/t eller mm/24 t..... 150 3.1
7
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 7
17.12.13 11:05
Innhold Depotplaster (medisinske plaster).. ........................................... 3.8.1 Utregning av dose........................................................... 3.8.2 Utregning av hvilket plaster vi skal bruke – utregning av styrke............................................................................. 3.9 Legemidler til inhalasjon........................................................... 3.9.1 Utregning av dose og mengde ved bruk av aerosoler. . ....... 3.9.2 Utregninger av dose og mengde ved bruk av pulver til inhalasjon....................................................................... 3.9.3 Utregninger av dose og mengde ved bruk av inhalasjonsvæske............................................................ 3.10 Utregninger ved behandling med oksygen................................ 3.10.1 Beregning av mengde oksygen i gassflasken..................... 3.10.2 Beregning av oksygenbehov............................................ 3.10.3 Beregning av forholdet mellom oksygenbehov og tilgjengelig mengde oksygen. . .......................................... 3.10.4 Beregning av gassflaskens kapasitet. . ............................... 3.8
152 152 154 155 156 158 162 164 165 167 168 169
Repetisjons‑ og øvingsoppgaver........................................... 171 Fasit................................................................................................. 185 Kildeliste........................................................................................ 211
8
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 8
17.12.13 11:05
Forord
Legemiddelhåndtering krever kunnskaper, presisjon og nøyaktig het. Medikamentregning er en del av fagområdet legemiddelhåndte ring, og kunnskaper og ferdigheter i medikamentregning skal sikre at utregninger og kontrollrutiner som den enkelte foretar, utføres med den nøyaktighet som kreves. Medikamentregning dreier seg ikke bare om regneferdigheter. Medikamentregning er et fagspråk som i like stor grad som å håndtere tall tar for seg forståelsen av hva som skjer i den praktiske hverdagen med administrasjon av legemidler. Likevel er det viktig med god tallforståelse og grunnleggende ferdig heter i matematikk. Å bruke fagspråket «Medikamentregning» forut setter at vi evner å omsette praktiske situasjoner og tekstoppgaver til håndterbare regnestykker. Jeg håper at denne grunnboka vil være et praktisk treningsverk tøy og en nyttig oppslagsbok for studenter i grunnutdanningen for sykepleiere, vernepleiere og radiografer – som alle har medikament regning og legemiddelhåndtering som fagområde. Aktuelle regne operasjoner fra praksis forklares i boka ved hjelp av grunnfigurer, regneeksempler og oppsett av utregningene. Bokas første del er en introduksjon til medikamentregning, der angivelsen av dose, styrke og mengde vektlegges. For å forstå medi kamentregning er forholdet mellom dose, styrke og mengde sen tralt. Dette trekantforholdet er gjennomgående i hele boka og danner grunnlaget for forklaringer og utregninger. Kapittel 2 tar for seg noen grunnleggende ferdigheter innen medikamentregningen, og egen kontroll er vektlagt som et eget delkapittel. Tredje kapittel omhandler utregninger knyttet til ulike legemiddelformer. I denne delen av boka
9
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 9
17.12.13 11:05
Forord
kan du slå direkte opp på utregningene og få dem forklart ved hjelp av regneeksempler og forklaringer. De fleste utregninger er basert på forholdet mellom dose, styrke og mengde, slik det er forklart tidlig i boka. I kapittel 4 er repetisjons‑ og øvingsoppgaver knyttet til de for skjellige kapitlene i boka, og de består av både enkle og mer sammen satte oppgaver. Alle oppgavene har fasit og forklaringer. Noen tips til deg som er student og møter faget for første gang: Det er viktig å lese de første kapitlene i boka og ha en forståelse for lege middelformer før du begynner å regne oppgaver. Sentralt for å forstå utregningene i boka er forholdet mellom dose, styrke og mengde. Du bør arbeide med trekanten og regneeksemplene før du forsøker deg på øvingsoppgavene. Samtidig kan ikke trekanten erstatte kunnskap om hva du håndterer av legemidler og grunnleggende regneferdig heter du må ha. Boka er bygget på praktisk erfaring og undervisning av sykepleier studenter i legemiddelhåndtering og medikamentregning gjennom 20 år. Jeg håper at den vil være et nyttig hjelpemiddel for studenter som skal trene ferdighetene sine i medikamentregning, og et praktisk redskap for sykepleiere som ønsker en gjenoppfriskning av ferdig heter og kunnskap i medikamentregning.
Endringer i 4. utgave Den viktigste endringen i 4. utgave av boka er en vektlegging av egen kontroll i arbeidet med utregningen. Tekst og regneeksempler knyttes til den virkelighet studentene møter, gjennom bilder, regneeksempler og tekst fra Felleskatalogen. I kapittel 2 har jeg fornyet «regning med prosent» i forhold til hvordan dette undervises i videregående skole. Omtalen av legemiddelformene er justert i forhold til legemiddel verkets standarder for legemiddelformer fra 2013. I kapittel 3 be handles alle faste legemiddelformer i samme underkapittel, mens utregninger knyttet til tilsetning av legemidler er delt inn i to atskilte underkapitler. I tillegg har jeg satt inn et nytt kapittel med utregnin ger ved bruk av oksygen i gassflasker. Oppgavesamlingen i kapittel 4 er revidert siden forrige utgave og inneholder flere nye oppgaver. Boka poengterer som tidligere viktigheten av å sette opp regne stykkene på en oversiktlig måte for å styrke egenkontrollen av ut
10
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 10
17.12.13 11:05
Forord
regningene. I boka er dette vist gjennom å sette opp «tabeller» med størrelsene som inngår i regnestykket. Oppsettet i tabeller gir en oversikt over de forskjellige legemidlene eller regneoperasjonene, og kan tjene til oversikt, egenkontroll og dokumentasjon – noe som utheves i kapitlet om egenkontroll. Jeg vil takke studenter og brukere av tidligere utgaver for nyttige innspill og kommentarer, ikke minst alle sykepleierstudentene ved Høgskolen i Ålesund. Jeg blir imponert over det arbeidet dere legger ned for å mestre faget. Min viktigste motivasjon i arbeidet er å skape trygghet i møte med legemidler i hverdagen slik at dere kan ivareta pasientens sikkerhet. Takk til Maria Hälleberg-Nyman og Annika Hickisch ved Univer sitetet i Örebro for innspill og tilbakemeldinger til kapitlet om oksy genbehandling. Takk til Svanhild som år etter år holder ut med å bare se ryggen min her på kontoret. Volda 11.12.2013 Lars André Olsen
11
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 11
17.12.13 11:05
Forord
En situasjon fra hverdagen: Ofte ser jeg for meg denne situasjonen som minner meg på det alvo ret en eksamen i Medikamentregning representerer og det at Medi kamentregning er så mye mer enn matematikk:
Ved eksamen i medikamentregning lød en oppgave: «En pasient skal ha Fragmin injeksjonsvæske 12 500 IE/ml som subkutan injeksjon. Hvor stor dose tilsvarer en engangssprøyte à 0,2 ml med Fragmin injeksjonsvæske?» En av studentene mine regnet ut at pasienten skulle ha 2500 … ja, hva da? Hun var usikker og tenkte noe sånt som at siden det var en injeksjon spurte jeg sikkert etter ml, og svarte derfor 2500 ml uten å tenke seg mer om. Hva kunne hun gjort? For det første kunne hun brukt benevningene i regne stykket og sjekket seg selv i forhold til de benevningene hun hadde brukt. 12 500 IE/ml multiplisert med 0,2 ml gir ikke svar i ml. For det andre kunne hun lest spørsmålet en gang til. Dose kan ikke regnes ut som ml – som alltid er mengde. For det tredje kunne hun sjekket i forhold til hva spørs målet dreide seg om; det er ikke et rimelig svar at vi gir pasienten 2500 ml (eller 2,5 liter) som subkutan injeksjon. Det hører med til historien at dette var den eneste feilen hun gjorde på eksamen og at hun klarte neste forsøk med glans. Og kanskje lærte hun viktigheten av å sjekke sitt eget svar og tenke seg om en gang til.
12
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 12
17.12.13 11:05
Innledning
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjo nen for øvrig (Helsepersonelloven 2000). Helsepersonelloven § 4 gir rammer for hvilke oppgaver vi som helse personell kan bli pålagt eller ta på oss. Legemiddelhåndtering er en slik oppgave. Ved siden av helsepersonelloven reguleres legemid delhåndteringen av blant annet Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp (forskrift om legemiddelhåndtering) som trådte i kraft 1. mai 2008. Etter forskrif ten er det virksomhetseier som har ansvar for å delegere oppgaver innen legemiddelhåndteringen til helsepersonell som har den nød vendige kompetansen til å utføre oppgavene faglig forsvarlig (Helse direktoratet, 2008). Studenter kan som hovedregel administrere legemidler når an svarlig sykepleier/vernepleier/radiograf er til stede og kontrollerer. Sykepleierstudenter er ifølge Helsedirektoratet (2008b) å regne som sykepleierens medhjelper. Helsepersonell som benytter seg av med hjelpere har et oppfølgingsansvar etter Helsepersonelloven § 5. Kom petansen til medhjelperen må vurderes ut fra hvilke oppgaver som delegeres, og en må forvisse seg om medhjelperens reelle kvalifika sjoner og føre nødvendig tilsyn med vedkommende, selv om det ikke fratar medhjelperen (studenten) hans/hennes individuelle ansvar for en forsvarlig yrkesutøvelse.
13
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 13
17.12.13 11:05
Innledning
All administrasjon av legemidler bygger på legens rekvisisjon av medikamentell behandling og virksomhetens bestemmelser og pro sedyrer. Rekvisisjonen skal som hovedregel være datert og signert av legen. Sosial‑ og helsedepartementet (2001) sier i en kommentar til Helsepersonelloven at begrepet rekvirering av legemidler erstat ter begrepene forskrivning og ordinasjon av legemidler til pasienten. I forskrift om legemiddelhåndtering som trådte i kraft 1. mai 2008 definerer Helsedirektoratet begrepet ordinering som: «Når rekvirent bestemmer individuell bruk av legemiddel, samt dosering og dette journalføres». Dette er nok mer i tråd med praksis, da rekvirering ofte knyttes til det å bestille legemidler fra apotek. I boka brukes like vel begrepet rekvisisjon om legens ordinasjon av legemidler til den enkelte pasient, slik helsepersonelloven legger opp til.
Kompetansekrav innen legemiddelhåndteringen Helsedirektoratet (2008) viser til ulike kompetansekrav innen legemid delhåndteringen. Et hovedskille går mellom 1) istandgjøring av lege midler, og 2) utdeling av ferdig istandgjort legemiddel til pasienten. Istandgjøring og utdeling av legemiddel til pasient skal skje på grunnlag av ordinering gjort av lege eller annet helsepersonell med rekvireringsrett til pasient og i samsvar med virksomhetens skrift lige prosedyrer. Helsepersonell skal sørge for at riktig legemiddel gis til riktig pasient, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte (For skrift om legemiddelhåndtering § 7). I «istandgjøring» ligger det å lese og forstå legens rekvisisjon, klargjø ring og utregning av legemiddeldoser, samt kontroll og dokumenta sjon av den medikamentelle behandlingen. For å få delegert denne typen oppgaver forventes det at helsepersonellet har tilstrekkelig fag lig kompetanse og erfaring innen legemiddelhåndtering, blant annet kunnskap i medikamentregning. Forskrift om legemiddelhåndtering definerer utdeling av legemidler til pasient slik: Utdeling av legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåking av legemid delinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel.
14
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 14
17.12.13 11:05
Innledning
Definisjonen innebærer at den som deler ut et legemiddel må kunne identifisere pasienten, kontrollere og dokumentere at pasienten har inntatt legemiddelet på rett måte, og må ha kompetanse til å identifi sere og observere umiddelbare reaksjoner hos pasienten på legemid delinntaket. Dette fordrer kunnskaper om legemiddelet, og oversikt over forhold ved pasienten som kan påvirke dette.
Medikamentregning som en del av legemiddelhåndteringen Medikamentregning er en viktig del av istandgjøringen av legemid deldosene. Den vanligste regneoperasjonen er å regne ut mengden legemiddelenheter pasienten skal ha, fordi normal prosedyre er at legen rekvirerer en dose av et legemiddel med en kjent styrke. Mange av de kompliserte utregningene helsepersonell utfører i praksis er standardiserte i retningslinjer og skjemaer, noe som vil være til god hjelp for å sikre rett dose til pasienten. Når vi skal administrere lege midlene på denne måten må vi likevel ha kunnskaper om rett utreg ning for å kontrollere eget arbeid. En bør om mulig være to når man foretar utregninger hvor muligheten for å gjøre feil er stor og/eller konsekvensene kan bli alvorlige for pasienten, og begge gjør da utreg ning hver for seg før man sammenligner. I mange situasjoner står en imidlertid alene når en skal gjøre i stand legemiddeldoser til pasien ten. Gode rutiner for egenkontroll er derfor viktig.
##DO
Kontroll Forskriften presiserer kravene til kontroll, blant annet i form av å ha skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering. Dette inkluderer pro sedyrer for hvordan utregninger og istandgjøring av legemiddeldoser skal kontrolleres. Som helsepersonell er du ansvarlig for dine egne utregninger, og du bør sørge for å ha en sikker måte å kontrollere deg selv på.
Klassifisering av legemidler Når vi skal finne fram i legemiddellageret/medisinrommet eller i Felleskatalogen møter vi på ATC-klassifiseringen, som er et inter nasjonalt system. Alle legemidler har et kodenummer (ATC-nr.), og ATC står for Anatomisk Terapeutisk Kjemisk (Chemical). Legemid lene blir delt inn etter virkested, virkestoff og terapiområde, og får sitt eget ATC-nummer som angir hva slags type legemiddel det er
15
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 15
17.12.13 11:05
Innledning
snakk om. For å håndtere legemidler må vi kunne forholde oss til Felleskatalogen og ATC-kodene.
Legemiddelformer og administrasjonsmåter For at legemidlene skal ha den effekten behandlende lege er ute etter, er det en forutsetning at virkestoffet i legemidlene kommer fram til virkestedet i en stor nok dose, og at det finnes i tilstrekkelig konsen trasjon på virkestedet over en viss tid. For å framskaffe den ønskede effekten er legemiddelform og administrasjonsmåte nøye tilpasset hverandre, og det er vanlig å kategorisere legemiddelformer etter hvordan de administreres: 1 Faste legemiddelformer for peroral bruk (gis via munnen): Alle typer tabletter (som f.eks. tyggetabletter, brusetabletter, entero tabletter, depottabletter), kapsler (og depotkapsler) og perorale former hvor virkestoffet tas opp via slimhinnen i munnen (som resoribletter, sublingvaltabletter). 2 Flytende legemiddelformer for peroral bruk: Miksturer og perorale dråper. 3 Rektale legemiddelformer: Stikkpiller og rektaloppløsninger (klyster). 4 Legemiddelformer til inhalasjon: Aerosoler (legemiddelspray), inhalasjonsvæsker og pulver til inhalasjon. 5 Legemiddelformer for injeksjon og infusjon: Injeksjonsvæsker, infusjonsvæsker, pulver til injeksjons- og infusjonsvæsker og injeksjons- og infusjonskonsentrater. 6 Legemiddelformer til transkutan absorpsjon: Medisinske plaster (depotplaster). 7 Legemidler til lokal applikasjon: Salver, kremer, linimenter, geler, pudder, vagitorier og legemidler til nese, øye og øre. 8 Oksygen står ikke direkte som legemiddel i legemiddellisten, men er omtalt som farmakologisk preparat i den europeiske legemid deloversikten. I norsk legemiddelstandard omtales oksygen som medisinsk gass (Legemiddelverket 2013). I Felleskatalogen og i ATC-klassifiseringen finner vi oksygen under hovedgruppen V.
16
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 16
17.12.13 11:05
Innledning
Størrelser, enheter og benevninger Flere av benevningene og forstavelsene som brukes i medikament regningen har sitt opphav i internasjonale standarder og enhets systemer. Det største er SI-systemet, som er et internasjonalt enhetssystem. I tillegg har vi andre enheter som enten er avledet fra SI-systemet eller som kan brukes sammen med SI-enhetene: Aktuelle enheter i SI-systemet: Størrelse
Enhet
Symbol
Lengde
meter
m
Masse
kilogram
kg
Tid
sekund
s
Stoffmengde
mol
mol
Størrelse
Enhet
Symbol
Energi
Joule
J*
Volum
liter
l **
Trykk
bar
bar ***
Andre enheter:
Forstavelser: Forstavelse
Symbol
mega
M
= million
kilo
k
= tusen
desi
d
= tidel
centi
c
= hundredel
milli
m
= tusendel
mikro
µ
= milliondel
nano
n
= milliarddel
* Joule en avledet enhet av newton og meter i SI-systemet. ** Liter = dm3. L (stor L) er alternativt symbol til l (liten L), for å unngå forveksling med tallet 1 (Holtebekk 2009). *** Bar brukes som måleenhet for trykk i gassflaske med oksygen.
17
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 17
17.12.13 11:05
K APIT TEL 1
Dose, styrke og mengde
Det er viktig å ha et innhold i begrepene dose, styrke og mengde for å forstå hva som skjer i praksis og for å regne ut ulike oppgaver. Uansett om vi skal håndtere to tabletter eller vi skal regne ut mer kompliserte regnestykker, er sammenhengen mellom dose, styrke og mengde den samme. Boka bygger i høy grad på sammenhengen mellom disse begrepene, og vi skal derfor se litt nærmere på de tre begrepene:
! Dose
= det virksomme stoffet i legemidlene
Styrke
= hvor mye virksomt stoff det er i hver legemiddelenhet
Mengde = hvor mange legemiddelenheter vi skal måle eller telle opp
Dose: Ifølge bokmåls-/nynorskordboka viser «dose» til den meng den som skal brukes av et legemiddel. I medikamentregningen viser det til innholdet av virkestoff i angitt mengde legemiddelenheter. Vi har et behov for å skille mengde og dose som begrep. Dose kommer fra den farmakologiske bruken av begreper som f.eks. biologisk til gjengelig dose eller det internasjonale begrepet DDD (defined daily dose) som viser til legemiddelets innhold av det virksomme stoffet. Ved medikamentell behandling er det virkestoffet som er det sentrale, ikke hvor mange legemiddelenheter pasienten får.
19
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 19
17.12.13 11:05
Kapittel 1
Vi kan se for oss dose som en viss masse med virkestoff. For å finne ut hvor mye virkestoff vi har, kan det veies, vi kan telle antallet partik ler det består av, eller vi kan måle effekten det har (se kap. 1.1 og 1.2). Vi vil finne dose i legens rekvisisjon av medikamentell behandling. Legen vil rekvirere så mye virkestoff han/hun mener gir den ønskede effekt. Styrke: Virkestoff er vanskelig å måle opp i praksis. Legemiddelfir maene gjør dette ved å angi styrken i hver legemiddelenhet. Styrke er et mål på konsentrasjonen – hvor mye virksomt stoff det er i hver legemiddelenhet. Styrken angir for eksempel hvor mye virkestoff det er i en tablett, eller hvor mye virkestoff det er per ml i flytende legemidler. Styrken avgjør forholdet mellom dose og mengde – hvor mange legemiddelenheter vi skal telle opp for at pasienten skal få den rette dosen. For å gjøre virkestoffet tilgjengelig lager legemiddelprodusenten ulike legemiddelformer (f.eks. tabletter) som hver for seg inneholder en viss dose virkestoff – dette blir legemiddelets styrke. Etiketten på bildet viser at tablettene har styrken 25 mikrogram. Det betyr at det er 25 mikrogram virkestoff i hver tablett (se kap. 1.3). Mengde: Mengde er et ord som brukes i hverdagen om et visst kvan tum eller antall. I medikamentregningen viser begrepet til antallet legemiddelenheter vi måler opp dosen i. En mengde legemiddel enheter tilsvarer alltid en viss dose virkestoff og omvendt, og for holdet mellom dem reguleres av styrken. Vi kan for eksempel telle opp et antall tabletter, og når vi kjenner styrken vet vi samtidig hvor stor dose pasienten får. For å gi pasienten rett dose tar vi utgangspunkt i styrken på lege middelet og regner ut hvor mange tabletter dosen tilsvarer. Vi teller opp rett antall tabletter og gir til pasienten. Antallet vi skal telle opp (mengden) avhenger av hvor stor dose pasienten skal ha og styrken på legemiddelet.
20
0000 103888 GRMAT Praktisk medikamentregning 130401.indb 20
17.12.13 11:05